NO331591B1 - Azaindoloksoeddikpiperazinderivater, farmasøytiske formuleringer omfattende slike samt anvendelse av slike for fremstilling av medikament for behandling av pattedyr - Google Patents

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer forbindelser som har medikament og bio-påvirkende egenskaper, deres farmasøytiske preparater og fremgangsmåter for anvendelse. Spesielt gjelder oppfinnelsen azaindolpiperazindiamidderivater som har unik antiviral aktivitet. Mer spesielt angår foreliggende oppfinnelse forbindelser anvendelige for behandling av HIV og AIDS.

Kjent teknikk

HIV-1 (human immunsvikt-virus -1) infeksjon forblir et vesentlig medisinsk problem, med anslagsvis 42 millioner infiserte mennesker over hele verden i slutten av 2002. Antall tilfeller av HIV og AIDS (ervervet immundefekt syndrom) har økt raskt. I 2002 ble~5,0 millioner nye infeksjoner rapportert og 3,1 millioner mennesker døde av AIDS. For tiden omfatter tilgjengelige medikamenter for behandling av HIV ni nukleosid revers transkriptase (RT) inhibitorer eller godkjent enkel pille kombinasjoner (zidovudine eller AZT (eller Retrovir<®>), didanosin (eller Videx<®>), stavudin (eller Zerit<®>), lamivudin (eller 3TC eller Epivir<®>), zalcitabin (eller DDC eller Hivid<®>), abacavirsuccinat (eller Ziagen<®>), Tenofovirdisoproxil fumaratsalt (eller Viread<®>), Combivir<®>(inneholder -3TC pluss AZT), Trizivir<®>(inneholder abacavir, lamivudin og zidovudin); tre ikke-nukleosid revers transkriptase inhibitorer: nevirapin (eller Viramune<®>), delavirdin (eller Rescriptor<®>) og efavirenz (eller Sustiva<®>) og åtte peptidomimetik proteaseinhibitorer eller godkjente preparater: sakinavir, indinavir, ritonavir, nelfinavir, amprenavir, lopinavir, Kaletra<®>(lopinavir og Ritonavir) og Atazanavir (Reyataz<®>). Hver av disse medikamenter kan bare forbigående hemme viral replikasjon hvis anvendt alene. Imidlertid, når anvendt i kombinasjon, har disse medikamenter en betydelig effekt på viremia og sykdomsprogresjon. Betydelige reduksjoner i dødsrater blant AIDS pasienter er nylig dokumentert som en konsekvens av utstrakt anvendelse av kombinasjonsterapi. Imidlertid, til tross for disse imponerende resultater, virker kombinsasjons-medikament terapier ikke hos 30 til 50% av pasientene. Utilstrekkelig medikament potens, ikke-egnethet, begrenset vevspenetrering og medikament-spesifikke begrensninger innen visse celletyper (f.eks. kan de fleste nukleosidanaloger ikke bli fosforylert i hvilende celler) kan stå for den ufullstendige undertrykkingen av sensitive virus. Videre, fører høy replikasjonsrate og rask omdanning av HIV-1 kombinert med hyppig innføring av mutasjoner, til fremkomst av medikament-resistente varianter og behandlingssvikt når sub-optimale medikamentkonsentrasjoner er tilstede (Larder og Kemp; Gulick; Kuritzkes; Morris-Jones et al; Schinazi et al; Vacca og Condra; Flexner; Berkhout og Ren et al; (Ref. 6-14)). Derfor er det behov for nye anti-HIV midler som har bestemte resistens mønstre og fordelaktig farmakokinetikk så vel som sikkerhetsprofiler for å tilveiebringe flere behandlingsvalg.

For tiden markedsførte HIV-1 medikamenter er dominert av enten nukleosid revers transkriptase inhibitorer eller peptidomimetik proteaseinhibitorer. Ikke-nukleosid revers transkriptase inhibitorer (NNRTIs) har nylig fått en økende viktig rolle i terapi av HIV infeksjoner (Pedersen & Pedersen, Ref 15). Minst 30 forskjellige klasser av NNRTI er beskrevet i litteraturen (De Clercq, Ref. 16) og mange NNRTI er evaluert i kliniske forsøk. Dipyridodiazepinone (nevirapin), benzoksazinone (efavirenz) og bis(heteroaryl) piperazine derivater (delavirdin) er godkjente for klinisk anvendelse. Imidlertid, omfatter hoved ulempen ved utviklingen og anvendelsen av NNRTI tilbøyeligheten av for rask fremkomst av medikament resistente stammer, både i vevscellekultur og i behandlete individer, spesielt de utsatt for monoterapi. Som en konsekvens, er det en betraktelig interesse for identifikasjon av NNRTI som er mindre utsatt for utviklingen av resistens (Pedersen & Pedersen, Ref 15).

Mange indolderivater omfattende indol-3-sulfoner, piperazinoindoler, pyrazinoindoler og 5H-indolo[3,2-b][l,5]benzotiazepinderivater er rapportert som HIV-1 revers transkriptase inhibitorer (Greenlee et al, Ref. 1; Williams et al, Ref. 2; Romero et al, Ref. 3; Font et al, Ref. 17; Romero et al, Ref. 18; Young et al, Ref. 19; Genin et al, Ref. 20; Silvestri et al, Ref. 21). Indol 2-karboksamider er også beskrevet som inhibitorer av celleadhesjon og HIV infeksjon (Boschelli et al, US 5,424,329, Ref. 4). Til slutt, ble 3-substituerte indol naturlige produkter (Semicochliodinol A og B, didemetylasterrikinon og isocochliodinol) beskrevet som inhibitorer av HIV-1 protease (Fredenhagen et al, Ref. 22). Andre indolderivater som har antiviral aktivitet anvendelige for behandling av HIV er beskrevet i PCT WO 00/76521 (Ref. 93). Også, indolderivater er beskrevet i PCT WO 00/71535 (Ref. 94).

Strukturelt relaterte aza-indolamidderivater er tidligere beskrevet (Kato et al, Ref. 23; Levacher et al, Ref. 24; Dompe Spa, WO-09504742, Ref. 5(en); SmithKline Beecham PLC, WO-09611929, Ref. 5(b); Schering Corp., US-05023265, Ref. 5(c)). Imidlertid, skiller disse strukturer seg fra de krevd her i det at de er aza-indol mono-amid istedenfor usymmetriske aza-indolpiperazindiamidderivater og det nevnes ikke anvendelse av disse forbindelser for behandling av virale infeksjoner, spesielt HIV. Andre azaindoler er også beskrevet av Wang et al, Ref. 95. Indol og azaindolpiperazin inneholdende derivater er beskrevet i fire forskjellig PCT og utstedte U.S. patentsøknader (Referanse 93-95, 106). Ingenting i disse referanser kan bli konstruert for å beskrive eller foreslå de nye forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse og anvendelse av dem til å hemme HIV infeksjon.

SITERETE MOTHOLD

Patentdokumenter

1. Greenlee, W.J.; Srinivasan, P.C. Indole reverse transcriptase inhibitors. U.S.

Patent 5,124,327. 2. Williams, T.M.; Ciccarone, T.M.; Saari, W. S.; Wai, J.S.; Greenlee, W.J.; Balani, S.K.; Goldman, M.E.; Theohrides, A.D. Indoles as inhibitors of HIV reverse transcriptase. Europisk Patent 530907. 3. Romero, D.L.; Thomas, R.C.; Preparation of substituted indoles as anti-AUDS pharmaceuticals. PCT WO 93 / 01181. 4. Boschelli, D.H.; Connor, D.T.; Unangst, P.C. Indole-2-carboxamides as inhibitors of cell adhesion. U.S. Patent 5,424,329. 5. (a) Mantovanini, M.; Melillo, G.; Daffonchio, L. Tropyl 7-azaindol-3-yl-carboxyamides as antitussive agents. PCT WO 95/04742 (Dompe Spa), (b) Cassidy, F.; Hughes, L; Rahman, S.; Hunter, D. J. Bisheteroaryl-carbonyl and carboxamide derivatives with 5HT 2C/2B antagonists activity. PCT WO 96/11929. (c) Scherlock, M. H.; Tom, W.

C. Substituted l/f-pyrrolopyridine-3-carboxamides. U. S. Patent 5,023,265.

Andre publikasjoner

6. Larder, B.A.; Kemp, S.D. Multiple mutations in the HIV-1 reverse transcriptase confer high-level resistance to zidovudine (AZT). Science, 1989, 246, 1155-1158. 7. Gulick, R.M. Current antiretroviral therapy: An overview. Quality of Life Research, 1997, 6, 471-474. 8. Kuritzkes, D.R. HIV resistance to current therapies. Antiviral Therapy, 1997, 2 (Supplement 3), 61-67. 9. Morris-Jones, S.; Moyle, G.; Easterbrook, P.J. Antiretroviral therapies in HIV-1 infection. Expert Opinion on Investigational Drugs, 1997, 5(8),1049-1061. 10. Schinazi, R.F.; Larder, B.A.; Mellors, J.W. Mutations in retroviral genes associated with drug resistance. International Antiviral News, 1997, 5,129-142. 11. Vacca, J.P.; Condra, J.H. Clinically effective HIV-1 protease inhibitors. Drug Discovery Today, 1997, 2, 261-272.

12. Flexner, D. HIV-protease inhibitors. Drug Therapy, 1998, 338, 1281-1292.

13. Berkhout, B. HIV-1 evolution under pressure of protease inhibitors: Climbing the stairs of viral fitness. J. Biomed. Sel, 1999, 6, 298-305. 14. Ren, S.; Lien, E. J. Development of HIV protease inhibitors: A survey. Prog. Drug Res., 1998, 51,1-31. 15. Pedersen, O.S.; Pedersen, E.B. Non-nucleoside reverse transcriptase inhibitors: the NNRTI boom. Antiviral Chem. Chemother. 1999,70,285-314. 16. (a) De Clercq, E. The role of non-nucleoside reverse transcriptase inhibitors (NNRTIs) in the therapy of HIV-1 infection. Antiviral Research, 1998, 38, 153-179. (b)

De Clercq, E. Perspectives of non-nucleoside reverse transcriptase inhibitors (NNRTIs) in the therapy of HIV infection. IL. Farmaco, 1999, 54,26-45. 17. Font, M.; Monge, A.; Cuartero, A.; Elorriaga, A.; Martinez-Irujo, J.J.; Alberdi, E.; Santiago, E.; Prieto, L; Lasarte, J.J.; Sarobe, P. and Borras, F. Indoles and pyrazino[4,5-6]indoles as nonnucleoside analog inhibitors of HIV-1 reverse transcriptase. Eur. J. Med. Chem., 1995, 30, 963-971. 18. Romero, D.L.; Morge, R.A.; Genin, M.J.; Biles, C; Busso, M,; Resnick, L.; Althaus, I.W.; Reusser, F.; Thomas, R.C and Tarpley, W.G. Bis(heteroaryl)piperazine (BHAP) reverse transcriptase inhibitors: structure-activity relationships of novel substituted indole analogues and the identification of l-[(5-methanesulfonamido-lH-indol-2-yl)-carbonyl]-4-[3-[ 1 -methylethyl)amino]-pyridinyl]piperazine momomethansulfonate (U-90152S), a second generation clinical candidate. J. Med. Chem., 1993, 36,1505-1508. 19. Young, S.D.; Amblard, M.C.; Britcher, S.F.; Grey, V.E.; Tran, L.O.; Lumma, W.C.; Huff, J.R.; Schleif, W.A.; Emini, E.E.; 0'Brien, J.A.; Pettibone, D.J. 2-Heterocyclic indole-3-sulfones as inhibitors of HIV-reverse transcriptase. Bioorg. Med. Chem. Lett., 1995, 5,491-496. 20. Genin, M.J.; Poel, T.J.; Yagi, Y.; Biles, C; Althaus, L; Keiser, B.J.; Kopta, L.A.; Friis, J.M.; Reusser, F.; Adams, W.J.; Olmsted, R.A.; Voorman, R.L.; Thomas, R.C. and Romero, D.L. Synthesis and bioactivity of novel bis(heteroaryl)piperazine (BHAP) reverse transcriptase inhibitors: structure-activity relationships and increased metabolic stability of novel substituted pyridine analogs. J. Med. Chem., 1996, 39, 5267-5275. 21. Silvestri, R.; Artico, M.; Bruno, B.; Massa, S.; Novellino, E.; Greco, G.; Marongiu, M.E.; Pani, A.; De Montis, A and La Colla, P. Synthesis and biological evaluation of 5H-indolo[3,2-6][l,5]benzothiazepine derivatives, designed as conformationally constrained analogues of the human immunodeficiency virus type 1 reverse transcriptase inhibitor L-737,126. Antiviral Chem. Chemother. 1998,9,139-148. 22. Fredenhagen, A.; Petersen, F.; Tintelnot-Blomley, M.; Rosel, J.; Mett, H and Hug, P. J. Semicochliodinol A and B: Inhibitors of HIV-1 protease and EGF-R protein Tyrosine

Kinase related to Asterriquinones produced by the fungus Chrysosporium nerdarium. Antibiotics, 1997, 50, 395-401. 23. Kato, M.; Ito, K.; Nishino, S.; Yamakuni, H.; Takasugi, H. New 5-HT3(Serotonin-3) receptor antagonists. IV. Synthesis and structure-activity relationships of azabicycloalkaneacetamide derivatives. Chem. Pharm. Bull., 1995, 43, 1351-1357. 24. Levacher, V.; Benoit, R.; Duflos, J; Dupas, G.; Bourguignon, J.; Queguiner, G. Broadening the scope of NADH models by using chiral and non chiral pyrrolo [2,3-6] pyridine derivatives. Tetrahedron, 1991, 47,429-440. 25. Shadrina, L.P.; Dormidontov, Yu.P.; Ponomarev, V,G.; Lapkin, LI. Reactions of organomagnesium derivatives of 7-aza- and benzoindoles with diethyl oxalate and the reactivity of ethoxalylindoles. Khim. Geterotsikl. Soedin., 1987, 1206-1209. 26. Sycheva, T.V.; Rubtsov, N.M.; Sheinker, Yu.N.; Yakhontov, L.N. Some reactions of 5-cyano-6-chloro-7-azaindoles and lactam-lactim tautomerism in 5-cyano-6-hydroxy-7-azaindolines. Khim. Geterotsikl. Soedin., 1987, 100-106. 27. (a) Desai, M.; Watthey, J.W.H.; Zuckerman, M. A convenient preparation of 1-aroylpiperazines. Org. Prep. Proced. Int., 1976, 8, 85-86. (b) Adamczyk, M.; Fino, J.R. Synthesis of procainamide metabolites. N-acetyl desethylprocainamide and desethylprocainamide. Org. Prep. Proced. Int. 1996, 28,470-474. (c) Rossen, K.; Weissman, S.A.; Sager, J.; Reamer, R.A.; Askin, D.; Volante, R.P.; Reider, P.J. Asymmetric Hydrogenation of tetrahydropyrazines: Synthesis of (.S^-piperazine 2-tert-butylcarboxamide, an intermediate in the preparation of the HIV protease inhibitor Indinavir. Tetrahedron Lett., 1995, 36, 6419-6422. (d) Wang, T.; Zhang, Z.; Meanwell, N.A. Benzoylation of Dianions: Preparation of mono-Benzoylated Symmetric Secondary Diamines. J. Org. Chem., 1999, 64, 7661-7662. 28. Li, H.; Jiang, X.; Ye, Y.-H.; Fan, C; Romoff, T.; Goodman, M. 3-(Diethoxyphosphoryloxy)-l,2,3-benzotriazin-4(3//)-one (DEPBT): A new coupling reagent with remarkable resistance to racemization. Organic Lett., 1999, 1, 91-93. 29. Harada, N.; Kawaguchi, T.; Inoue, L; Ohashi, M.; Oda, K.; Hashiyama, T.; Tsujihara, K. Synthesis and antitumor activity of quaternary salts of 2-(2'-oxoalkoxy)-9-hydroxyellipticines. Chem. Pharm. Bull, 1997, 45, 134-137. 30. Schneller, S. W.; Luo, J.-K. Synthesis of 4-amino-l//-pyrrolo[2,3-6]pyridine (1,7-Dideazaadenine) and l//-pyrrolo[2,3-6]pyridin-4-ol (1,7-Dideazahypoxanthine). J. Org. Chem., 1980, 45, 4045-4048. 31. Shiotani, S.; Tanigochi, K. Furopyridines. XXII [1]. Elaboration of the C-substitutents alpha to the heteronitrogen atom of furo[2,3-6]-, -[ 3. 2- b]-, -[2.3-c]- and -[3,2-c]pyridine. J. Het. Chem., 1997, 34, 901-907. 32. Minakata, S.; Komatsu, M.; Ohshiro, Y. Regioselective functionalization of \ H-pyrrolo[2,3-6]pyridine via its N-oxide. Synthesis, 1992, 661-663. 33. Klemm, L. H.; Hartling, R. Chemistry of thienopyridines. XXIV. Two transformations of thieno[2,3-6]pyridine 7-oxide (1). J. Het. Chem., 1976, 13,1197-1200. 34. Antonini, L; Claudi, F.; Cristalli, G.; Franchetti, P.; Crifantini, M.; Martelli, S. Synthesis of 4-amino-1 - -D-ribofuranosyl-l//-pyrrolo[2,3-6]pyridine (1 -Deazatubercidin) as apotential antitumor agent. J. Med. Chem., 1982, 25, 1258-1261. 35. (a) Regnouf De Vains, J.B.; Papet, A.L.; Marsura, A. New symmetric and unsymmetric polyfunctionalized 2,2'-bipyridines. J. Het. Chem., 1994, 31,1069-1077. (b) Miura, Y.; Yoshida, M.; Hamana, M. Synthesis of 2,3-fused quinolines from 3-substituted quinoline 1-oxides. Part II, Heterocycles, 1993, 36, 1005-1016. (c) Profft, V.E.; Rolle, W. Uber 4-merkaptoverbindungendes 2-methylpyridins. J. Prakt. Chem., 1960, 283 (11), 22-34. 36. Nesi, R.; Giomi, D.; Turchi, S.; Tedeschi, P., Ponticelli, F. A new one step synthetic approach to the isoxazolo[4,5-6]pyridine system. Synth. Comm., 1992, 22,2349-2355. 37. (a) Walser, A.; Zenchoff, G.; Fryer, R.I. Quinazolines and 1,4-benzodiazepines. 75. 7-Hydroxyaminobenzodiazepines and derivatives. J. Med. Chem., 1976, 19,1378-1381. (b) Barker, G.; Ellis, G.P. Benzopyrone. Parti. 6-Amino- and 6-hydroxy-2-subtituted chromones. J. Chem. Soc, 1970,2230-2233. 38. Ayyangar, N.R.; Lahoti, R J.; Daniel, T. An alternate synthesis of 3,4-diaminobenzophenone and mebendazole. Org. Prep. Proced. Int., 1991, 23, 627-631. 39. Mahadevan, L; Rasmussen, M. Ambident heterocyclic reactivity: The alkylation of pyrrolopyridines (azaindoles, diazaindenes). Tetrahedron, 1993, 49, 7337-7352. 40. Chen, B.K.; Saksela, K.; Andino, R.; Baltimore, D. Distinct modes of human immunodeficiency type 1 proviral latency revealed by superinfection of nonproductively infected cell lines with recombinant luciferase-encoding viruses. J. Virol, 1994, 68, 654-660. 41. Bodanszky, M.; Bodanszky, A. " The Practice of Peptide Synthesis " 2<nd>Ed.,

Springer-Verlag: Berlin Heidelberg, Germany, 1994.

42. Albericio, F. et al. J. Org. Chem. 1998, 63, 9678.

43. Knorr, R. et al. Tetrahedron Lett. 1989, 30,1927.

44. (a) Jaszay Z. M. et al. Synth. Commun., 1998 28,2761 and references cited therein;

(b) Bernasconi, S. et al. Synthesis, 1980, 385.

45. (a) Jaszay Z. M. et al. Synthesis, 1989, 745 and references cited therein; (b)

Nicolaou, K. C. et al. Angew. Chem. Int. Ed. 1999, 38, 1669.

46. Ooi, T. et al. Synlett. 1999, 729.

47. Ford, R. E. et al. J. Med. Chem. 1986, 29, 538.

48. (a) Yeung, K.-S. et al. Bristol-Myers Squibb Unpublished Results. (b) Wang, W. et al. Tetrahedron Lett. 1999, 40,2501.

49. Brook, M. A. et al. Synthesis, 1983, 201.

50. Yamazaki, N. et al. Tetrahedron Lett. 1972, 5047.

51. Barry A. Bunin "The Combinatorial Index" 1998 Academic Press, San Diego /

London sidene 78-82.

52. Richard C. Larock Comprehensive Organic Transormations 2nd Ed. 1999, John Wiley and Sons New York.

53. M.D. Mullican et.al. J. Med. Chem. 1991, 34,2186-2194.

54. Protective groups in organic synthesis 3rd ed. / Theodora W. Greene and Peter G.M. Wuts. New York : Wiley, 1999. 55. Katritzky, Alan R. Lagowski, Jeanne M. The principles of heterocyclic ChemistryNew York : Academic Press, 1968. 56. Paquette, Leo A. Principles of modern heterocyclic chemistry New York : Benjamin. 57. Katritzky, Alan R.; Rees, Charles W.; Comprehensive heterocyclic chemistry: the structure, reactions, synthesis, and uses of heterocyclic compounds Ist ed.Oxford (Oxfordshire); New York : Pergamon Press, 1984. 8 v. 58. Katritzky, Alan RHandbook of heterocyclic Ist edOxford (Oxfordshire);

New York: Pergamon Press, 1985.

59. Davies, David I Aromatic Heterocyclic Oxford; New York: Oxford University Press, 1991. 60. Ellis, G. P. Synthesis of fused Chichester [Sussex]; New York : Wiley, cl987-cl992. Chemistry of heterocyclic compounds ; v. 47. 61. Joule, J. A Mills, K. ,Smith, G. F. Heterocyclic Chemistry, 3rd ed London; New York Chapman & Hall, 1995. 62. Katritzky, Alan R., Rees, Charles W., Scriven, Eric F. V. Comprehensive heterocyclic chemistry II: a review of the literature 1982-1995. 63. The structure, reactions, synthesis, and uses of heterocyclic compounds Ist ed. Oxford; New York: Pergamon, 1996.11 v. in 12 : ill.; 28 cm. 64. Eicher, Theophil, Hauptmann, Siegfried. The chemistry of heterocycles: structure, reactions, syntheses, and applications Stuttgart; New York : G. Thieme, 1995. 65. Grimmett, M. R. Imidazole and benzimidazole Synthesis London ;

San Diego: Academic Press, 1997.

66. Advances in heterocyclic chemistry. Published in New York by Academic Press, starting in 1963-present. 67. Gilchrist, T. L. (Thomas Lonsdale) Heterocyclic chemistry 3rd ed. Harlow, Essex : Longman, 1997. 414 p.: ill.; 24 cm. 68. Farina, Vittorio; Roth, Gregory P. Recent advances in the Stille reaction; Adv. Met.- Org. Chem. 1996, 5, 1-53.

69. Farina, Vittorio; Krishnamurthy, Venkat; Scott, William J. The Stille

reaction; Org. React. (N. Y.) (1997), 50,1-652.

70. Stille, J. K. Angew. Chem. Int. Ed. Engl. 1986,25,508-524. 71. Norio Miyaura and Akiro Suzuki Chem Rev. 1995, 95, 2457.

72. Home, D.A. Heterocycles 1994, 39,139.

73. Kamitori, Y. etal. Heterocycles, 1994, 37( 1), 153.

74. Shawali, J. Heterocyclic Chem. 1976, 13, 989.

75. a) Kende, A.S.et al. Org. Photochem. Synth. 1972, 1, 92. b) Hankes, L.V.; Biochem. Prep. 1966, 11, 63. c) Synth. Meth. 22, 837.

76. Hulton et. al. Synth. Comm. 1979, 9, 789.

77. Pattanayak, B.K. et.al. Indian J. Chem. 1978, 16, 1030.

78. Chemische Berichte 1902, 35,1545.

79. Chemische Berichte Ibid 1911, 44, 493.

80. Moubarak, I., Vessiere, R. Synthesis 1980, Vol. 1, 52-53. 81. IndJ. Chem. 1973, 11,1260.

82. Roomi et.al. Can J. Chem. 1970, 48, 1689.

83. Sorrel, T.N. J. Org. Chem. 1994, 59,1589.

84. Nitz, T.J. et. al. J. Org. Chem. 1994, 59, 5828-5832.

85. Bowden, K. et.al. J. Chem. Soc. 1946, 953.

86. Nite, T.J. et. al. J. Org. Chem. 1994, 59, 5828-5832.

87. Scholkopf et. al. Angew. Int. Ed. Engl. 1971, 10( 5), 333.

88. (a) Behun, J. D.; Levine, R. J. Org. Chem. 1961, 26, 3379. (b) Rossen, K.; Weissman, S.A.; Sager, J.; Reamer, R.A.; Askin, D.; Volante, R.P.; Reider, P.J. Asymmetric Hydrogenation of tetrahydropyrazines: Synthesis of (.S^-piperazine 2-tert-butylcarboxamide, an intermediate in the preparation of the HIV protease inhibitor Indinavir. Tetrahedron Lett., 1995, 36, 6419-6422. (c) Jenneskens, L. W.; Mahy, J.; den Berg, E. M. M. de B.-v.; Van der Hoef, I.; Lugtenburg, J. Reel. Trav. Chim. Pays- Bas 1995, 114, 97. 89. Wang, T.; Zhang, Z.; Meanwell, N.A. Benzoylation of Dianions: Preparation of mono-Benzoylated Symmetric Secondary Diamines. J. Org. Chem., 1999, 64, 7661-7662. 90. (a) Adamczyk, M.; Fino, J.R. Synthesis of procainamide metabolites. N-acetyl desethylprocainamide and desethylprocainamide. Org. Prep. Proced. Int. 1996, 28, 470-474. (b) Wang, T.; Zhang, Z.; Meanwell, N.A. Regioselective mono-Benzoylation of Unsymmetrical Piperazines. J. Org. Chem. 2000, 65, 4740. 91. Masuzawa, K.; Kitagawa, M.; Uchida, H. Bull Chem. Soc. Jpn. 1967, 40, 244-245. 92. Furber, M.; Cooper, M. E.; Donald, D. K. Tetrahedron Lett. 1993, 34,1351-1354. 93. Blair, Wade S.; Deshpande, Milind; Fang, Haiquan; Lin, Pin-fang; Spicer, Timothy P.; Wallace, Owen B.; Wang, Hui; Wang, Tao; Zhang, Zhongxing; Yeung, Kap-sun. Preparation of antiviral indoleoxoacetyl piperazine derivatives US patent 6,469,006. Preparation of antiviral indoleoxoacetyl piperazine derivatives. PCT søknad (PCT/US00/14359), WO 0076521 Al, innlevert 24. mai 2000, publisert 21. desember 2000. 94. Wang, Tao; Wallace, Owen B.; Zhang, Zhongxing; Meanwell, Nicholas A.; Bender, John A. Antiviral azaindole derivatives. U.S. patent 6476034 and Wang, Tao;

Wallace, Owen B.; Zhang, Zhongxing; Meanwell, Nicholas A.; Bender, John A. Preparation of antiviral azaindole derivatives. PCT søknad. (PCT/USO1/02009), WO 0162255 Al, innlevert 19. januar 2001, publisert 30. august 2001. 95. Wallace, Owen B.; Wang, Tao; Yeung, Kap-Sun; Pearce, Bradley C; Meanwell, Nicholas A.; Qiu, Zhilei; Fang, Haiquan; Xue, Qiufen May; Yin, Zhiwei. Composition and antiviral activity of substituted indoleoxoacetic piperazine derivatives. U.S. patentsøknad Serial Number 10/027,612 innlevert 19. desember 2001, som er en CJP søknad av U.S. Serial Number 09/888,686 innlevert 25. juni 2001 (tilsvarende PCT søknad.

(PCT/US01/20300),

WO 0204440 Al, innlevert 26. juni 2001, publisert 17. januar 2002.

96. J. L. Marco, S. T. Ingate, og P. M. Chinchon Tetrahedron 1999, 55, 7625-7644.

97. C. Thomas, F. Orecher, og P.Gmeiner Synthesis 1998, 1491.

98. M. P. Pavia, S. J. Lobbestael, C. P. Taylor, F. M. Hershenson, og D. W. Miskell 99. Buckheit, Robert W., Jr. Expert Opinion on Investigational Drugs 2001, 10(8), 1423-1442.

100. Balzarini, J.; De Clercq, E.. Antiretroviral Therapy 2001,31-62.

101. E. De clercq Journal of Clinical Virology, 2001,22, 73-89.

102. Merour, Jean-Yves; Joseph, Benoit. Curr. Org. Chem. (2001), 5(5), 471-506.

103. T. W. von Geldern et al. J. Med. Chem 1996, 39, 968.

104. M. Abdaoui et al. Tetrahedron 2000, 56,2427.

105. W. J. Spillane et al. J. Chem. Soc, Perkin Trans. 1,1982, 3, 677

106. Wang, Tao; Wallace, Owen B.; Zhang, Zhongxing; Meanwell, Nicholas A.; Kadow, John F. Yin, Zhiwei. Composition and Antiviral Activity of Substituted Azaindoleoxoacetic Piperazine Derivatives. U.S. patentsøknad nr. 10/214,982 innlevert 7. august 2002, som er en CJP søknad av US søknad nr. 10/038,306 innlevert 2. januar 2002 (tilsvarende PCT søknad (PCT/US02/00455), WO 02/062423 Al, innlevert 2. januar 2002, publisert 15. august 2002.

OPPSUMMERENDE BESKRIVELSE AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE

Foreliggende opprinnelse omfatter forbindelser kjennetegnet ved at den har følgende formel, eller farmasøytisk akseptable salter derav,

Oppfinnelsen omfatter også farmasøytiske formulering kjennetegnet ved at den omfatter en antiviral effektiv mengde av en forbindelse eller farmasøytisk akseptable salter derav, som definert over og en farmasøytisk akseptabel bærer.

Videre omfatter oppfinnelsen anvendelse av en forbindelse eller farmasøytisk akseptable salter derav som definert over for fremstilling av et medikament for behandling av pattedyr infisert med et HIV virus.

Forbindelsene over kan anvendes i kombinasjon med en antiviral effektiv mengde av et AIDS behandlingsmiddel valgt fra gruppen bestående av: (a) et AIDS antiviralt middel; (b) et anti-infektivt middel; (c) en immunomodulator; og (d) HIV "entry" inhibitorer.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Ettersom forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, kan ha asymmetriske sentere og derfor kan forekomme som blandinger av diastereomerene og enantiomerer omfatter foreliggende oppfinnelse de individuelle diastereoisomere og enantiomere former av forbindelsene over i tillegg til blandingene derav. Fysiologisk akseptable salter av forbindelser beskrevet her er innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse. Betegnelsen "farmasøytisk akseptable salt" som anvendt her og i kravene omfatter ikke toksiske baseaddisjonssalter. Egnede salter omfatter de avledet fra organiske og uorganiske syrer så som saltsyre, bromhydrogensyre, fosforsyre, svovelsyre, metansulfonsyre, eddiksyre, vinsyre, melkesyre, sulfinsyre, sitronsyre, maleinsyre, fumarsyre, sorbinsyre, aconitinsyre, salicylsyre, ftalsyre og lignende. Betegnelsen "farmasøytisk akseptabelt salt" som anvendt her er også ment å omfatte salter av sure grupper, så som et karboksylate, med slik motioner som ammonium, alkalimetallsalter, spesielt natrium eller kalium, jordalkalimetallsalter, spesielt kalsium eller magnesium og salter med egnete organiske baser så som lavere alkylaminer (metylamine, etylamine, cykloheksylamine og lignende) eller med substituerte lavere alkylaminer (f.eks. hydroksyl-substituerte alkylaminer så som dietanolamine, trietanolamine eller tris(hydroksymetyl)- aminometan) eller med baser så som piperidin eller morfolin.

I metoden ifølge foreliggende oppfinnelse, betyr betegnelsen "antiviral effektiv mengde" den totale mengden av hver aktive komponent av metoden som er tilstrekkelig for å vise en meningsfull pasient fordel, dvs. leging av akutte lidelserkarakterisert vedhemning av HIV infeksjon. Når det gjelder på en individuell aktiv bestanddel, administrert alene, angir betegnelsen den bestanddelen alene. Når anvendt på en kombinasjon, angir betegnelsen kombinerte mengder av de aktive bestanddelene som resulterer i den terapeutiske effekten, hvorvidt administrert i kombinasjon, i serie eller samtidig. Betegnelsene "behandle, behandling av, behandling" som anvendt her og i kravene betyr forhindring eller lindring av sykdommer forbundet med HIV infeksjon.

Foreliggende forbindelser kan kombineres med ett eller flere midler anvendelige ved behandling av AIDS. For eksempel kan forbindelsene bli effektivt administrert, enten i perioder med pre-eksponering og/eller post-eksponering, i kombinasjon med effektive mengder av AIDS antivirale midler, immunomodulatorer, antiinfeksjonsmidler eller vaksiner, så som de i den følgende tabellen.

ANTIVIRALER

MMUNOMODULATORER

ANTI- INFEKSJONSMIDLER

I tillegg kan forbindelsene over anvendes i kombinasjon med en annen klasse av midler for behandling av AIDS som er betegnet HIV entry inhibitorer. Eksempler på slike HIV entry inhibitorer er beskrevet i DRUGS OF THE FUTURE 1999, 24(12), pp. 1355-1362; CELLE, Vol. 9, pp. 243-246, Okt. 29,1999; og DRUG DISCOVERY TODAY, Vol. 5, nr. 5, May 2000, pp. 183-194.

Kombinasjoner av forbindelsene over med AIDS antiviralER, immunomodulatorER, anti-infeksjonsmidler, HIV entry inhibitorer eller vaksiner er ikke begrenset til listen i Tabellen ovenfor, men omfatter i prinsippet hvilken som helst kombinasjon med hvilket som helst farmasøytisk preparat anvendelig for behandling av

AIDS.

Foretrukne kombinasjoner er samtidig eller alternerende behandlinger med en forbindelse over og en inhibitor for HIV protease og/eller en ikke-nukleosid inhibitor av HIV revers transkriptase. En eventuell fjerde komponent i kombinasjonen er en nukleosid inhibitor av HIV revers transkriptase, så som AZT, 3TC, ddC eller ddl. En foretrukket inhibitor av HIV protease er indinavir, som er sulfatsaltet av N-(2(R)-hydroksy-l-(S)-indanyl)-2(R)-fenylmetyl-4-(S)-hydroksy-5-(l-(4-(3-pyridyl-metyl)-2(S)-N'-(t-butylkarboksamido)-piperazinyl))-pentaneamidetanolat og blir syntetisert i henhold til U.S. 5,413,999. Indinavir blir generelt administrert i en dose på 800 mg tre ganger pr. dag. Andre foretrukne proteaseinhibitorer er nelfinavir og ritonavir. En annen foretrukket inhibitor av HIV protease er sakinavir som blir administrert i en dose på 600 eller 1200 mg tid. Foretrukne ikke-nukleosid inhibitorer av HIV revers transkriptase omfatter efavirenz. Fremstilling av ddC, ddl og AZT er også beskrevet i EPO 0,484,071. Disse kombinasjoner kan ha uventete effekter på begrensning av spredning og grad av infeksjon av HIV. Foretrukne kombinasjoner omfatter de med de følgende (1) indinavir med efavirenz og, eventuelt, AZT og/eller 3TC og/eller ddl og/eller ddC; (2) indinavir og hvilken som helst av AZT og/eller ddl og/eller ddC og/eller 3TC, spesielt, indinavir og AZT og 3TC; (3) stavudin og 3TC og/eller zidovudin; (4) zidovudin og lamivudin og 141W94 og 1592U89;

(5) zidovudin og lamivudin.

I slike kombinasjoner kan forbindelsen over og andre aktive midler administreres separat eller i samtidig. I tillegg kan administrering av ett element være før, samtidig med eller etter administrering av annet middel (midler).

Generelle preparative prosedyrer og anti-HIV-1 aktivitet til de nye azaindolpiperazindiamidanaloger med formlene over er oppsummert nedenfor i Skjemaene 1-2.

Forkortelser

De følgende forkortelser, hvor mesteparten er konvensjonelle forkortelser velkjent for fagfolk på området, blir anvendt gjennom hele beskrivelsen ifølge foreliggende oppfinnelse og eksemplene. Noen av forkortelsene anvendt er som følger:

t = time (er)

rt = romtemperatur

mol = mol

mmol = millimol

g = gram

mg milligram

ml = milliliter

TFA = Trifluoreddiksyre

DCE = 1,2-Dikloretan

CH2CI2= Diklormetan

TPAP = tetrapropylammoniumperruthenate

THF = Tetrahydofuran

DEPBT = 3-(dietoksyfosforyloksy)-l,2,3-benzotriazin-4(3H)-on DMAP = 4-dimetylaminopyridin

P-EDC = Polymer båret l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid EDC = l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid DMF = 7v",7V-dimetylformamid

Hunig's Base = 7V-Diisopropyletylamin

mCPBA = weto-Klorperbenzosyre azaindol = l//-pyrrolo-pyridin

4- azaindol = l//-pyrrolo[3,2-6]pyridin 5- azaindol = l//-pyrrolo[3,2-c]pyridin 6- azaindol = l//-pyrrolo[2,3-c]pyridin 7- azaindol = l//-pyrrolo[2,3-6]pyridin PMB = 4-Metoksybenzyl

DDQ = 2,3-Diklor-5,6-dicyano-l, 4-benzokinon

OTf = Trifluormetansulfonoksy NMM = 4-Metylmorfolin

PIP-COPh = 1-benzoylpiperazin NaHMDS = Natrium heksametyldisilazid ED AC = l-(3-Dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid TMS = Trimetylsilyl

DCM = Diklormetan

DCE = Dikloretan

MeOH = Metanol

THF = Tetrahrdrofuran

EtOAc = Etylacetat

LDA = Litiumdiisopropylamid

TMP-Li = 2,2,6,6-tetrametylpiperidinyllitium DME = Dimetoksyetan

DIBALH = Diisobutylaluminiumhydrid HOBT = 1-hydroksybenzotriazol

CBZ = Benzyloksykarbonyl

PCC = Pyridiniumklorkromat

Me = Metyl

Ph = Fenyl

Kjemi

Foreliggende oppfinnelse omfatter forbindelser med ifølge oppfinnelsen, deres farmasøytiske preparater og anvendelse av dem hos pasienter som lider av eller er mottagelig for HIV infeksjon. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen omfatter farmasøytisk akseptable salter derav.

Generelle prosedyrer for å konstruere substituerte azaindolpiperazindiamider ifølge oppfinnelsen og mellomprodukter anvendelige for deres syntese er beskrevet i skjema 1.

Skjema 1 er en foretrukket metode for fremstilling av forbindelsen i Eksempel 1. Syntesen av 2-hydroksy-3-nitro-5-fluorpyridine 5-80 som vist ble utført generelt via metodene til A. Marfat og R.P. Robinson U.S. Patent 5,811,432 (kolonne 25, eksempel 5) og Nesnow og Heidleberger { J. Heterocyklisk Chem. 1973,10, pg 779) bortsett fra at flere forbedringer i fremgangsmåte inkorporert som angitt i beskrivelsen i hvert trinn. 2-hydroksy 5-fluorpyridin 4-80 er også kommersielt tilgjengelig. Dannelsen av diazoniumtetrafluorborat salt 2-80 fra 5-amino-2-metoksypyridin 1-80 forløper i det vesentlige i kvantitativt utbytte og ble isolert via filtrering. Schiemannreaksjon ga dårlige utbytter av ønskede 2-metoksy-fluorpyridin ved anvendelse av litteraturbetingelser grunnet hovedsakelig betydelig forurensning med 3-fluor l-(N)-metyl pyridon og andre biprodukter. Imidlertid, adopsjon av en prosedyre lignende den beskrevet i Sanchez, J. P.; Rogowski, J. W.; J Heterocycl Chem 1987, 24, 215 for en relatert forbindelse ga meget høye utbytter av i det vesentlige rene men flyktige 2-metoksy-5-fluor pyridin 3-80 som en løsning i toluen. For påskynding, ble demetylering oppnådd i stor skala ved anvendelse av vandig HC1 i trykkflasker ved 140°C i 1 time. Før oppvarmning, ble toluenløsningen omrørt med vandig HC1 og deretter ble toluenet fjernet ved dekantering. Litteraturmetoden for å utføre dette trinnet ved anvendelse av HBr ved 100°C var også vellykket i liten skala og hadde fordelen av å unngå anvendelse av trykkflasker. Nitrering av 4-80 som beskrevet av Marfat ga lavere enn forventete utbytter slik at metoden ble noe modifisert ved anvendelse av rettledningen til A.G. Burton, P.J.Hallis og A.R. Katritzky { Tetrahedron Letters 1971, 24, 2211-2212) ved kontroll av regiokjemien til nitrering av pyridoner via modulering av surheten til mediet. De kjemiske utbyttene av 2-hydroksy-3-nitro-5-fluorpyridin 5-80 var betydelig forbedret ved anvendelse av metoden beskrevet i den eksperimentelle delen. Av og til presipiterte produktet ikke under opparbeidingen og da ble det nødvendig med betraktelige anstrengelser for å isolere denne meget vannoppløselige forbindelsen fra det vandige laget. Ved anvendelse av kun overskudd av POBr3, ble forbindelse 5-80 omdannet til 2-brom-3-nitro-5-fluorpyridin 6 som kan bli anvendt uten ytterligere rensning i den påfølgende azaindol dannende reaksjonen. Tilsetning av pyridin 6 til overskudd av vinylmagnesiumbromid i THF ved lav temperatur ga ønskede 4-fluor-7-brom-6-azaindol (forløper 2i) i utbytter på opptil 35% etter sur opparbeiding og isolering via krystallisering. En ulempe ved denne metoden er at opparbeiding er vanskelig på grunn av at store mengder salter blir dannet som co-produkter i reaksjonen og lav omdannelse til rent produkt. Reaksjonen er også eksoterm og vil således kreve forsiktighet i større skalaer. Til tross for moderate utbytter, som nevnt ovenfor, forløper reaksjonen rent og tilveiebringer rent produkt forløper 2i uten kromatografi, slik at det er antatt at mer detaljerte undersøkelser av denne kjemi kan resultere i økning av utbytte. En selektiv kobber/kaliumkarbonate mediert fortrengning av 7-brom gruppen av kommersielt tilgjengelig 1,2,3-triazol ga en omtrent 1:1 blanding av triazoler hvorifra ønskede 7-80 ble isolert via kromatografi i utbytter på 25-35%. Kobber-bronse istedenfor et kobberpulver kan også anvendes for å utføre lignende transformasjoner. Denne reaksjonen må ikke bli latt bli overvannet siden ledsagende fortrengning av fluor er mulig og er observert. Acylering skjedde mest effektivt under betingelser som anvendte overskudd av sur imidazolium kloraluminat ionisk væske for å gi meget aktiverte glyoksylerings reagens (K.S. Yeung et al. Tetrahedron Lett. 2002, 43, 5793). Acylering av 7-80 forløper vanligvis ikke fullstendig og resulterer typisk i ca. 75% omdannelse som målt ved LC/MS. Fordel til disse betingelser er ved typisk neste trinn, ester hydrolyse, proceeded in situ for å gi de ønskede syre 8-80 som ble isolert direkte ved utfelling under opparbeiding. Kobling av piperazinbenzamid ble funnet å være renere og produserte høyere utbytter av forbindelsen i eksempel 1 ved anvendelse av vist HATU basert kobling enn med andre standard koblingsreagenser så som EDC eller DEPBT. Forløper 2a

Typisk prosedyre for fremstilling av azaindol fra nitropyridin: Fremstilling av 7-klor-6-azaindol, Forløper 2a. 2-klor-3-nitropyridin (5,0 g, 31,5 mmoi) ble oppløst i tørr THF (200 ml). Etter at løsningen ble avkjølt til -78 °C, ble vinylmagnesiumbromid (1,0M i THF, 100 ml) tilsatt dråpe vis. Reaksjonstemperaturen ble holdt ved -78°C i 1 time og deretter ved -20 °C i ytterligere 12 timer før den ble quenched ved tilsetning av 20% NH4CI vandig løsning (150 ml). Den vandige fasen ble ekstrahert med EtOAc (3 x 150 ml). De samlede organiske lag ble tørket over MgSC*4, filtrert og filtratet ble konsentrert/våkum, hvilket gir en rest som ble renset ved silikagel kolonnekromatografi (EtOAc / Heksan, 1/10), hvilket gir 1,5 g (31%) av 7-klor-6-azaindol, Forløper 2a.<J>H NMR (500 MHz, CD3OD) 8 7,84 (d, 1H, J = 10,7 Hz), 7,55 (dd, 1H, J = 10,9, 5,45 Hz), 6,62 (d, 1H, J = 5,54 Hz), 4,89 (s, 1H). MS m/ z: (M+H)<+>beregnet for C7H6C1N2: 153,02; funnet 152,93. HPLC retensjonstid: 0,43 minutter (kolonne A).

Forløper 2d

Forløper 2d, 4-fluor-7-klor-6-azaindol (ovenfor), ble fremstilt i henhold til det følgende skjema:

Det skal bemerkes at 2-klor-5-fluor-3-nitropyridin, zz3', kan fremstilles ved metoden i eksempel 5B ved referansen Marfat, A.; og Robinson, R. P.; "Azaoxindol Derivatives" US. Patent 5,811,432 1998. Fremstillingen nedenfor tilveiebringer noen detaljer som øker utbyttene til denne veien.

I Trinn A, ble forbindelse zzl' (1,2 g, 0,01 mol) oppløst i svovelsyre (2,7 ml) ved romtemperatur. Forhåndsblandet rykende salpetersyre (1 ml) og svovelsyre ble tilsatt dråpevis ved 5-10 °C til løsningen av forbindelse zzl'. Reaksjonsblandingen ble deretter oppvarmet ved 85 °C i 1 time, og dette ble deretter avkjølt til romtemperatur og hellet i is (20 g). Det gule faste presipitatet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og lufttørket for å gi 1,01 g av forbindelse zz2'.

I Trinn B, ble forbindelsen zz2' (500 mg, 3,16 mmol) oppløst i fosforoksyklorid (1,7 ml, 18,9 mmol) og dimetoksyetan ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 110 °C i 5 timer. Overskudd av fosforoksyklorid ble deretter fjernet ved konsentrering av reaksjonsblandingen i vakuum. Residuet ble kromatografert på silikagel, eluert med kloroform (100%), hvilket gir 176 mg av produkt zz3'.

I Trinn C, ble forbindelsen zz3' (140 mg, 0,79 mmol) oppløst i THF (5 ml) og avkjølt til -78 °C under en nitrogen-atmosfære. Til denne løsningen ble det tilsatt dråpevis en løsning av vinylmagnesiumbromide (1,2 mmol, 1,0 M i dietyleter, 1,2 ml). Reaksjonsblandingen ble deretter holdt ved -20 °C i 15 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter behandlet med mettet ammoniumklorid og ekstrahert med etylacetate. De samlede organiske lag ble vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfate, filtrert og filtratet ble konsentrert i vakuum. Residuet ble kromatografert på silika for å gi 130 mg av forløper 2d<1>HNMR(500 MHz, CD3OD) 8 7,78 (s, 1H), 7,60 (d, 1H,.7=3,0 Hz), 6,71 (d, 1H,J=3,05 Hz). MS m/ z: (M+H)<+>beregnet for C7H5C1FN2: 171,10; funnet 171,00. HPLC retensjonstid: 1,22 minutter (kolonne A).

Forløper 2d, 4-fluor-7-klor-6-azaindol, ble fremstilt ved samme metode som Forløper 2a, ved å starte fra 2-Klor-3-nitro-5-fluor-pyridin som ble fremstilt i henhold til metoden ovenfor. Eksperimentelle detaljer for denne prepareringen er inneholdt i Wang et. al. PCT WO 01/62255.<J>H NMR (500 MHz, CD3OD) 8 7,78 (s, 1H), 7,60 (d, 1H, J = 3,0 Hz), 6,71 (d, 1H, J = 3,05 Hz). MS m/ z: (M+H)<+>beregnet for C7H5C1FN2: 171,10; funnet 171,00. HPLC retensjonstid: 1,22 minutter (kolonne A).

Forløper 2e

Forløper 2e ble fremstilt ved enten Metode A eller Metode B, nedenfor:

Metode A: En blanding av 4-brom-7-klor-6-azaindol (1 g), Cul (0,65 g) og NaOMe (4 ml, 25% i metanol) i MeOH (16 ml) ble oppvarmet ved 110 - 120 °C i 16 timer i et forseglet rør. Etter avkjøling til romtemperatur, ble reaksjonsblandingen nøytralisert med IN HC1 til pH 7. Den vandige løsningen ble ekstrahert med EtOAc (3 x 30 ml). Deretter ble de samlede organiske lag tørket over MgS04, filtrert og filtratet ble konsentrert i våkum, hvilket gir en rest, som ble renset ved anvendelse av silikagel kromatografi, hvilket gir 0,3 g 4-metoksy-7-klor-6-azaindol, Forløper 2e. MS m/ z: (M+H)<+>beregnet for C8H8C1N20: 183,03; funnet 183,09. HPLC retensjonstid: 1,02 minutter (kolonne B). Metode B :En blanding av 4-brom-7-klor-6-azaindol (6 g), CuBr (3,7 g) og NaOMe (30 ml, 5% i MeOH) ble oppvarmet ved 110°C i 24 timer i et forseglet rør. Etter avkjøling til romtemperatur, ble reaksjonsblandingen satt til mettet vandig NH4C1. Den resulterende vandige løsningen ble ekstrahert med EtOAc (3 x 30 ml). De samlede organiske lag ble tørket over MgS04, filtrert og filtratet ble konsentrert /' våkum, hvilket gir en rest, som ble renset ved anvendelse av silikagel kromatografi, hvilket gir 1,8 g 4-metoksy-7-klor-6-azaindol, Forløper 2e. Forløper 2i

Forløper 2i, 4-fluor-7-brom-6-azaindol, ble fremstilt ved samme metode som Forløper 2e, ved anvendelse av POBr3i trinn B istedenfor POCI3. MS m/ z: (M+H)<+>beregnet for C7H5BrFN2: 214,96; funnet 214,97. HPLC retensjonstid: 1,28 minutter (kolonne G).

Forløper 3a

Typisk prosedyre for acylering av azaindol: Fremstilling av Metyl (7-klor-6-azaindol-3-yl)-oksoacetate. 7-Klor-6-azaindol, Forløper 2a (0,5 g, 3,3 mmol) ble satt til en suspensjon av AICI3(2,2 g, 16,3 mmol) i CH2CI2(100 ml). Omrøringen ble fortsatt ved romtemperatur i 10 minutter før metylkloroksoacetat (2,0 g, 16,3 mmol) ble tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 8 timer. Reaksjonen ble stanset med iset vandig NH4OAc løsning (10%, 200 ml). Den vandige fasen ble ekstrahert med CH2CI2(3 x 100 ml). De samlede organiske lag ble tørket over MgS04, filtrert og filtratet ble konsentrert i våkum, hvilket gir en rest som ble ført til neste trinn uten ytterligere rensning. Forløper 3a, Metyl (7-klor-6-azaindol-3-yl)-oksoacetate: MS m/ z: (M+H)<+>beregnet for CioH8ClN203: 239,02; funnet 238,97. HPLC retensjonstid: 1,07 minutter (kolonne A).

Forløper 4a

Typisk prosedyre for hydrolyse av ester: Fremstilling av Kalium (7-klor-6-azaindol-3-yl)-oksoacetate, Forløper 4a. Rå metyl (7-klor-6-azaindol-3-yl)-oksoacetate, Forløper 3a og et overskudd av K2C03(2 g) ble oppløst i MeOH (20 ml) og H20 (20 ml). Etter 8 timer, ble løsningen konsentrert og residuet ble renset ved silikagel kolonnekromatografi for å gi 200 mg Kalium (7-klor-6-azaindol-3-yl)-oksoacetate. MS m/ z: (M+H)<+>av den tilsvarende syren ble observert. Beregnet for C9H6CIN2O3: 225,01; funnet 225,05. HPLC retensjonstid: 0,83 minutter (kolonne A).

Forløper 5a

Typisk prosedyre for kobling av piperazinderivat and azaindolsyre: Fremstilling av l-benzoyl-3-(R)-metyl-4-[(7-klor-6-azaindol-3-yl)-oksoacetyl]piperazin, Forløper 5.

Kalium 7-klor-6-azaindol 3-glyoksylat, Forløper 4a, (100 mg, 0,44 mmol), 3-^)-metyl-l-benzoylpiperazin (107 mg, 0,44 mol), 3-(dietoksyfosforyloksy)-l,2,3-benzotriazin-4(3//)-on (DEPBT) (101 mg, 0,44 mol) og Hunig's Base (diisopropyletylamin, 0,5 ml) ble samlet i 5 ml DMF. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 8 timer. DMF ble fjernet via inndampning ved redusert trykk og residuet ble renset ved anvendelse av et Shimadzu automatisert preparativt HPLC System, hvilket gir l-(benzoyl)-3-(R)-metyl-4-[(7-klor-6-azaindol-3-yl)-oksoacetyl]-piperazin (70 mg, 39%). MS m/ z: (M+H)<+>Beregnet for C21H20CIN4O3: 411,12; Funnet 411,06. HPLC retensjonstid: 1,32 minutter (kolonne A).

Forløper 5b

Forløper 5b, 1 -benzoyl-4-[(7-klor-4-metoksy-6-azaindol-3-yl)-oksoacetyl]piperazin ble fremstilt ved samme metode som Forløper 5 a ved å starte fra Kalium (7-klor-4-metoksy-6-azaindol-3-yl)-oksoacetat, Forløper 4d og 1-benzoylpiperazin. MS m/ z: (M+H)<+>beregnet for C21H20CIN4O4: 427,12; funnet 427,12. HPLC retensjonstid: 1,28 minutter (kolonne A).

Forløper 5i

Tilsetning av forløper 2d til en løsning av aluminiumtriklorid i diklormetan omrøring ved omgivelsestemperatur fulgt 30 minutter senere med klormetyl eller kloretyloksalate (i henhold til metoden beskrevet for forløper 3 a) tilveiebringer enten metyl- eller etylesteren, henholdsvis. Hydrolyse med KOH (som i standard hydrolyse prosedyren beskrevet for forløper 4a) ga kalium (7-klor-4-fluor-6-azaindol-3-yl)oksoacetat. Kalium (7-klor-4-fluor-6-azaindol-3-yl)oksoacetat ble deretter omsatt med 1-benzoylpiperazin i nærvær av DEPBT under standard betingelser (som beskrevet for forløper 5a) for å gi l-benzoyl-4-[(4-fluor-7-klor-6-azaindol-3-yl)-oksoacetyl]piperazin, forløper 5i.<1>H NMR (500 MHz, CD3OD) 8 8,40 (s, 1H), 8,04 (s, 1H), 7,46 (bs, 5H), 3,80-3,50 (m, 8H); LC/MS (ES<+>) m/z (M+H)<+>415 observert; retensjonstid 1,247 minutter; LC/MS metode: YMC ODS-A C18 S7 3,0 x 50 mm kolonne; Start %B = 0, Endelig %B = 100, Gradient tid = 2 minutter; Strømningshastighet = 5 ml/min; detektorbølgelengde = 220 nm.

EKSEMPEL 1

Eksempel 1 ble fremstilt fra forløper 5i og 1,2,3-triazol ved å følge metoden beskrevet ovenfor.<J>H NMR (500MHz, CDC13): 11,16 (bs, 1H); 8,75 (s, 1H); 8,37-8,37 (s, 1H); 8,15 (s, 1H); 7,92 (s, 1H); 7,43 (bs, 5H); 3,99-3,48 (m, 8H). LC/MS: (ES<+>) m/z (M+H)<+>= 448. Rt= l,28min.

Syntetiske Eksperimentelle Prosedyrer for best fremstilling av Eksempel 1 ( Skjema 1 )

5-amino 2 metoksypyridin (50 g, 0,4 mol) ble satt til en omrørende blanding av absolutt etanol (280 ml) og HBF4(48% i vann, 172 ml) og avkjølt til 0°C. Natriumnitritt (129 g) ble oppløst i vann (52 ml) og tilsatt porsjonsvis over 1 time). Omrøringen ble fortsatt ved 0°C i 2t. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med eter (IL). Det faste produktet ble oppsamlet ved filtrering og vasket med 500 ml 50:50 EtOH/eter og deretter mange ganger med eter inntil produktet ble litt rosa i farge. Det blek rosa fast stoffet 90 g (~100% utbytte) ble holdt i en dessikator over P2O5.

Samme prosedyre ble fulgt for å utføre reaksjonen i større skala:

( 1) ( 200 g, 1, 6 mol) ; HBF4( 688 ml) ; NaN02( 116 g) ; EtOH ( 1, 12 L) ; H20 ( 208 ml)

Reaksjonen ble kjørt 4 ganger (totalt 800 gram (1-80)). Produktet ble tørket over P2O5i 48 timer, (bare 24t for først batch).

Totalt 1,293 g (2-80) ble oppnådd, (91% utbytte).

Ref: J. Heterocyklisk Chem., 10, 779,1973 (for ovenfor angitte reaksjoner, omfattende analytiske data)

Dekomponeringen av diazoniumsaltet ble kjørt i 3 batcher av:

206 g, 219 g og 231 g ved anvendelse av henholdsvis 1,3L, 1,4L og 1,6L vannfri toluen.

Toluenet ble foroppvarmet under nitrogen til 100°C (indre temperatur) i en 2L 3-halset rundbunnet kolbe utstyrt med en mekanisk rører. Det faste stoffet ble tilsatt fast porsjonsvis via en "scoop" gjennom en pulvertrakt som ble bundet til en adapter med en viss utoverrettet positiv nitrogenstrøm. Under tilsetningen ble temperaturen holdt mellom 99-102°C (satt ved 100°C) og omrørt kraftig. Total tilsetningstid var 60 min. for de mindre to batcher og 70 min. for den siste. Etter at tilsetningen var avsluttet, ble hver omrørende reaksjon oppvarmet ved 110°C i 1 time. Oppvarmningsmantelen ble fjernet og omrøring ble stanset. Reaksjonene fikk stå i 2t (oppnådd omgivelsestemp). Sikkerhetsanmerkning: Reaksjonen inneholder BF3 slik at opparbeiding med reaksjonen varm eksponerer damp som hos noen mennesker forårsaker hud irritasjon. Ingen forekomster ble bemerket ved omgivelsestemperatur (6 forskjellige mennesker). Varm toluen fra reaksjonsblandingen ble hellet i en 4L Erlenmeyer (en mørke brun olje og residue forble i kolben). Residuet ble vasket med 50 ml toluen og hellet i de opprinnelige toluenekstraktene.

Tilsett 1,5L av IN NaOH til toluenlaget, ekstraher og vask med~100 ml met vandig NaCl.

Kombiner NaCl med NaOH laget, re-ekstraher med 150 ml toluen, vask med 50 ml met NaCl.

Kombiner toluenlag.

Tilsett IL IN NaOH til residuet i reaksjonskolben og sving for å oppløse som meget residue som mulig, tilsett deretter 500 ml Et20 og hell i en Erlenmeyer.

Tilsett ytterligere~500 ml av 1 N NaOH til reaksjonskolben og sving~500 ml Et20.

Kombiner mørke Et20 og NaOH vaskevæsker i erlenmyerkolbe.

Et20/NaOH blandingen ble hellet gjennom pulvertrakt inneholdende plugg av glassull for å oppsamle mørkt viskøst fast stoff. (Tilsett ytterligere~500 ml eter for vask) til 6L sep trakt.

Ekstraher. Vask eterlaget med~200 ml H20 og deretter 100 ml met NaCl.

Kombiner alle vaskevæsker med opprinnelig NaOH vandig lag og re-ekstraher med 500 ml eter. Vask med 100 ml H20 og 100 ml NaCl.

Kombiner eterekstraktene. Toluen og eterekstrakter ble kontrollert av LC/MS rent produkt.

Eteren ble konsentrert på en rotovap og residuet ble kombinert med toluenekstraktene for å danne en homogen løsning som blir tatt til neste trinn som det er.

De andre to rxns ble samlet og opparbeidet på samme måte.

Alle vandig lag ble kontrollert ved LC/MS = intet produkt.

Ref: J. Heterocyklisk Chem., 10,779,1973 (for ovenfor reaksjoner, omfattende analytiske data)

Totalt 4,6L av toluenløsning inneholdende 3-80 ble plassert i mange forseglete rør og behandlet med 900 ml 35% HC1 ved 145°C i 2t. LC/MS viste intet utgangsmateriale, bare 4. Toluenløsningen ble dekantert og kastet. Den vandige fasen ble vasket med EtOAc og konsentrert ned for å fjerne flyktige stoffer, hvilket gir et brunt, fast stoff inneholdende ønskede fluor-hydroksypyridin 4-80.

Totalt 244 g av dette faste stoffet ble oppsamlet og tatt til neste trinn som det er (den var ikke fullstendig tørr).

Anmerkning: Vi har deretter kjørt dette ved først dekantering av toluenlaget før oppvarmning for å redusere volumer. Same reaksjon ble utført ved anvendelse av HBr (48% i H20) ved 100°C i 6 timer med lignende resultat som prosedyren ifølge litteraturen, 49% utbytte.

Ref: J. Heterocyklisk Chem., 10,779,1973 (for ovenfor reaksjoner, omfattende analytiske data)

Det faste stoffet fra ovenfor inneholdende (4-80) ble delt i 4 batcher og behandlet med H2SO4og rykende HNO3som vist nedenfor. Mengdene anvendt var:

Forbindelse 4-80 ble oppløst i svovelsyre ( større mengder angitt ovenfor) ved romtemperatur og deretter oppvarmet til 65°C. En på forhånd dannet løsning av rykende salpetersyre og svovelsyre (mindre mengde angitt ovenfor) ble tilsatt dråpevis. Temperaturen ble holdt mellom 65°C og 80°C (rxn er eksoterm og selv om badet er ved 65°C, går temperaturen høyere, vanligvis 75, noen ganger 80°C). Etter at tilsetningen var fullstendig, ble reaksjonsblandingen oppvarmet ved 65°C i en ytterligere time. Reaksjonsblandingen ble deretter avkjølt til romtemperatur og hellet i en kolbe inneholdende is ) (20 g av is/g forbindelse, det skjedde utvikling av gass). Et fast stoff ble felt ut og det ble oppsamlet ved filtrering ('HNM" viste 4-80 og noe annet (kastet)).

Det vandige laget ble ekstrahert med AcOEt mange ganger (3-5) og konsentrert på en rotasjonsinndamper under vakuum, hvilket gir et fast stoff som ble utgnidd med eter, hvilket gir 5-80 som et klart gult fast stoff. Totalt 117 g av ønsket produkt ble oppsamlet i den første avlingen (27% utbytte fra diazoniumsalt). En porsjon krystalliserte ikke: denne oljen ble utgnidd med MeOH og Et20, hvilket gir 3,6 g av 5-80; en annen utfelling fra morvæsken ga ytterligere 6,23 g av det ønskede produkt 5-80

Totalt: 117,0+3,6+6,23 = 126,83. 30,4%). Utbytte i 3 trinn (dekomponering av diazoniumsalt; avbeskyttelse og nitrering).

Analytiske data fra Notatboken: 53877-115:<1>HNMR(5, MeOD): 8,56-8,27 (dd, J= 7,5, 3,3 Hz, 1H), 8,01 (d, J=3,3 Hz, 1H); LC/MS(M+l)<+=>158,9; rt = 0,15 min.

Merk: En porsjon av vandig sur løsning ble tatt og nøytralisert med Na2C03inntil brusingen stanset og deretter ble den ekstrahert med AcOEt => Et annet produkt ble oppnådd. Intet ønsket produkt i disse ekstrakter.

Totalt 117 g av 5-80 ble delt opp i 4 batcher på 30 g x 3 og 27 g x 1 og behandlet med POBr3(3 ekv.; 163gx3ogl55gxl)ogen katalytisk mengde av DMF (15 ml) ved romtemperatur (DMF ble tilsatt forsiktig => gass utvikling). Etter 5 min. ved romtemperatur, ble løsningene oppvarmet ved 110°C i 3t. LC/MS viste at utgangsmateriale var forbrukt. Reaksjonsblandingene fikk avkjøles til romtemperatur. Reaksjonskolbene ble plassert i et isbad; og deretter ble is tilsatt meget langsomt og forsiktig porsjonsvis til kolben, gassutvikling skyltes HBr dannelse; væsken og det sorte faste stoffet som ble dannet ble hellet i en beholder med is. EtOAc ble tilsatt og blandingen ble deretter ekstrahert mange ganger med EtOAc. Det organiske laget ble vasket med mettet vandig NaHC03; H2O og saltvann; tørket over Na2S04og filtrert. Produktet ble tørket i pumpen natten over for å gi 123 g av 6-80 som et brunt, fast stoff (77% utbytte).

Merk: Reaksjonen er fullført innen 1 time.

<1>HNMR(8, CDC13):8,52 (m, 1H), 7,93 (m, 1H).

800 ml vinylmagnesiumbromid (IM i THF, Aldrich) ble avkjølt nedenfor -60°C med kraftig omrøring under N2. 2-brom-5-fluor-3-nitropyridin (43,3 g, 0,196 mol) i 200 ml THF ble tilsatt dråpevis via tilsetningstrakt i en slik rate at temp ble holdt under -60°C. Dette tok~1,25t. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til -40 til -50°C og omrørt i 1 time til.

Deretter ble IL av mettet vandig NH4CI tilsatt langsomt og forsiktig. Først skjedde skumming og betraktelig fast stoff var til stede, men dette ble i det vesentlige oppløst når tilsetningen ble fullført og materialet oppvarmet til romtemperatur. Lagene ble separert og det vandige laget ekstrahert 3 ganger med etylacetat. De organiske ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert, hvilket gir~50 g av et sort gummi-aktig fast stoff. HPLC indikerte 57-58% produkt. Til dette ble det tilsatt CH2C12og det faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering og vasket med CH2CI2, hvilket gir 12,5 g av produktet som et brunt, fast stoff. Reaksjonen ble gjentatt i nøyaktig samme skala og opparbeidet på samme måte. Fra CH2CI2utgnidningen ble det oppnådd 12,4 g av Forløper 2i (HPLC~97% ra). Det rå ble gjenvunnet og fikk stå i diklormetan. Ved henstand separerte 3,6 g av ytterligere produkt og det ble gjenvunnet ved filtrering.

Totalt utbytte = 29,5 g (35%).

<1>HNMR(5, CDCI3): 8,69(bs, 1H), 7,92 (d, J= 1,8 Hz, 1H), 7,41 (m, 1H), 6,77 (m,lH); LC/MS(M+l)<+=>216.-217,9; rt = 1,43 min.

Reaksjonen ble ført til en 250 ml kolbe (skumming skjedde ved oppvarmning og en større kolbe er mer hensiktsmessig). En blanding av forløper 2i (3 g, 13,95 mmol), 1,2,3-triazol (15 g, 217,6 mmol, 15ekv), K2C03(1,9 g, 13,95 mmol, lekv) og Cu(0)(0,9 g, 13,9 mmol, lekv) ble oppvarmet ved 160°C i 7 timer (fra rt til 160°C totalt 7 timer) under N2(avhengig av Cu(0) mengden, kan reaksjonstiden variere fra 2t til 7 timer). Den resulterende blandingen ble fortynnet med MeOH, filtrert gjennom filterpapir (for å fjerne kobber). Vasket med MeOH (20 ml) og vann (30 ml).

Filtratet ble konsentrert (fjerne løsningsmiddel i rotovap) og fortynnet med etylacetat. Det vandige laget ble ekstrahert med etylacetat. De samlede organiske lag ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert. Residuet ble oppløst i MeOH (20 ml), 7-80 (750 mg) krystalliserte fra metanolen som et hvitt, fast stoff og ble oppsamlet ved filtrering.

(Langsomt gradient volum, silikagel heks /AcOEt (0-»18%) av morvæskene gir vanligvis 5-10% mer av 7-80.

'HNMR (8, CDC13): 10,47 (bs, 1H), 8,76 (s, 1H), 7,94 (s, 1H), 7,89 (s, 1H), 7,53 (m, 1 H), 6,78 (m, 1H); LCMS(M+l)<+=>204; rt = 1,29 min.

Etylmetylimidazoliumklorid (4,3 g, 29,6 mmol, 3ekv) ble plassert i en 250 ml kolbe. AICI3(11,8 g, 88,6 mmol, 9ekv) ble tilsatt til kolben i én porsjon. En væskesuspensjon ble dannet (noe av AICI3forble som fast stoff). Etter omrøring i 5-10 min. ble forbindelse (1) (2,0 g, 9,85 mmol) tilsatt i én porsjon fulgt av langsom tilsetning (via en sprøyte) av etylkloroksalacetat (3,3 ml, 29,6 mmol, 3ekv). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 20 timer. LCMS indikerte forbindelse 8-80:forbindelse 7-80 = 6:2. (Forbindelse I har sterk UV absorpsjon) Reaksjonen ble stanset ved forsiktig tilsetning av isvann (-75 ml) ved 0°C. Et gult, fast stoff ble utfelt på dette tidspunktet. Den resulterende suspensjonen ble filtrert og det faste stoffet ble vasket med vann. MeOH og etylacetat (for å fjerne uomsatt SM) og det faste stoffet ble tørket i luft. (LCMS renhet 70%~80%) 2 g av fast stoff inneholdende 8-80 ble oppnådd og tatt til neste trinn uten ytterligere rensning. LCMS(M+l)<+=>276; rt =0,97 min.

En blanding av forbindelse 8-80 (4,9 g, 17,8 mmol) & N-benzoylpiperazinhydroklorid 8a-80 (HC1 salt; 6,0 g, 26,7 mmol, l,5ekv) i DMF (30 ml) ble omrørt ved romtemperatur natten over (16 timer). En oppslemning ble dannet. Ytterligere 20 ml DMF ble tilsatt til oppslemningen. Deretter ble HATU (12,2 g, 26,7 mmol, l,5ekv) tilsatt fulgt av DMAP (4,3 g, 35,6 mmol, 2ekv). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 min. LCMS indikerte at utgangsmaterialet 8-80 var fullstendig omdannet til produkt (EKSEMPEL 216). Den resulterende blandingen ble filtrert og det faste stoffet vasket med vann. Filtratet ble konsentrert i vakuum. Vann ble satt til residuet og det faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering. De faste stoffene ble samlet og vasket med vann, MeOH og EtOAc. Deretter ble det faste stoffet tørket i luft. LCMS & HPLC viste BMS-585248, >99% ren. Det faste produktet ble ytterligere renset ved utfelling og krystallisering i 5~10% CH3OH/CHCI3.

Rensning av Eksempel 1

Den rå forbindelsen i Eksempel 1 oppnådd som ovenfor (15,3 g) ble oppløst i 10% MeOH/CHCi3(600 ml). En lysebrun suspensjon ble dannet, filtrert gjennom filterpapir og vasket med MeOH to ganger. Det brunaktige faste stoffet ble kastet (~1,2 g). Eksempel 216 ble krystallisert i filtratet, det faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering og det hvite, faste stoffet ble tørket i luft. Filtratet ble anvendt for å gjenta krystallisering mange ganger. Det oppnådde faste stoffet fra hver filtrering ble analysert ved HPLC. Alle de rene fraksjoner ble samlet. Ikke så rene fraksjoner ble på ny underkastet krystallisering med MeOH & CHCI3. Totalt 12,7 g av Eksempel 1 ble oppnådd fra omkrystalliseringen og utfellingen. Morvæsken ble konsentrert og renset på silikagel kolonne (EtOAc, deretter CHCl3/MeOH (0-2%)) for å gi 506 mg av produktet) som et hvitt, fast stoff.

<J>HNMR (d, DMSO) 13,1 (bs, 1H), 9,0 (s, 1H), 8,4 (s, 1H), 8,3 (s, 1H), 8,2 (s, 1H), 7,4 (bs, 5H), 3,7 (bs, 4H), 3,5 (bs, 4H); MS m/z 448 (MH). Anal: Calc for C22H18FN703; C 59,05, H 4,05, N 21,91, F 4,24. Funnet; C 57,28, H 4,14, N 21,22; F 4,07%.

Skjema 2 er en foretrukket metode for fremstilling av forbindelsen i Eksempel 2.

Fremstilling av 3- metyl- l, 2, 4- triazol ( 2- 81)

Prosedyre: En fast blanding av maursyrehydrazid (68 g, 1,13 mol) og tioacetamid (85 g, 1,13 mol) i en 500 ml-RBF ble oppvarmet med omrøring ved 150°C (oljebad temp.) i l,5t med en forsiktig strøm av nitrogen, fjerning av H2S og vann (omtrent 18 ml væske oppsamlet) dannet under reaksjonen. Reaksjonsblandingen ble destillert under redusert trykk, 60,3 g (0,726 mol, Y. 63,3%) av tittelforbindelsen ble oppsamlet ved 102°C / 0,35-1 mmHg som et hvitt fast stoff etter fjerning av en væske "forerun".: 'H NMR (CDCI3) 8ppm 2,51 (3H, s, 3-Me), 8,03 (1H, s, 5-H), 9,5 (1H, br, NH); TLC Rf (10% MeOH/CH2Cl2) = 0,3 (fosfomolybdat-"charring", hvit flekk).

Referanse: Vanek, T.; Velkova, V.; Tarm, Jiri Coll. Czech. Chem. Comm. 1985, 49, 2492.

FremstiUing av 3- 81

Prosedyre: En 500 ml rundbunnet kolbe ble tilført 4-metoksy-7-klor-6-azaindol forløper 2e (9,1 g, 50 mmol; tørket / våkum), kaliumkarbonat (13,8 g, 100 mmol, 2 ekv.), kobberpulver (6,35 g, 100 mmol, 2 ekv.) og 3-metyl-l,2,4-triazol (83 g, 1,0 mol, 20 ekv.). Den faste blandingen ble oppvarmet for å smelte ved 170-175°C (ytre oljebad temperatur) under en forsiktig strøm av vannfri nitrogen i 12t, hvorpå HPLC analyse indikerer at mengden av toppen for utgangsmaterialet er 5-30% og den ønskede produkttoppen er ca. 45% med isomerisk biprodukttopp på 15%. Når reaksjonsblandingen avkjøles, ble MeOH (150 ml) langsomt satt til den omrørte varme blandingen. Etter avkjøling ble det uoppløselige materialet (kobber pulver) filtrert gjennom et celit-sjikt og skyllet med metanol. Filtratet ble konsentrert/våkum til en tykk pasta som ble fortynnet med vann (1 L) og ekstrahert med EtOAc (3x150 ml). EtOAc-ekstraktene ble tørket (MgS04), filtrert og konsentrert for å oppnå ca. 8 g rå residue som ble krystallisert ved oppløsning i varm CH3CN (50 ml), fulgt av fortynning med vann (100 ml) og avkjøling ved 0°C for å oppsamle 1,45 g (12,7%) av tittelforbindelsen som hvitt fast stoff. Filtratet ble renset ved C-18 revers fase silikagel (YMC ODS-A 75 um) eluert med 15-30% CH3CN/H20. Passende fraksjoner ble samlet og den vandige løsningen etter fjerning av CH3CN ved rotasjonsinndamper ble lyofilisert, hvilket gir ytterligere 1,15 g av tittelforbindelsen 3-81. Det rå vandige laget ble videre ekstrahert med EtOAc mange ganger. Etylacetat-ekstraktene ble tørket (MgS04), filtrert, konsentrert og krystallisert fra MeOH, hvilket gir ytterligere 200 mg av tittelforbindelsen 3-81. Det totale utbytte: 2,8 g (12,2 mmol, Y. 24,5%); MS m/z 230 (MH), HRMS (ESI) m/z beregnet for CnHi2N50 (M+H), 230,1042, funnet 230,1038 (A -1,7 ppm);<J>H NMR (CDC13) 5ppm 2,54 (3H, s, CH3), 4,05 (3H, s, OCH3), 6,73 (1H, s, H-3), 7,40 (1H, s, H-2), 7,56 (1H, s, H-5), 9,15 (1H, s, triazol-H-5);<13>C NMR (CDCI3,125,7 MHz) 5 ppm 14,2 (triazol-Me), 56,3 (OMe), 100,5 (C-3), 116,9 (C-5), 123,5,127,2,127,5 (C-2), 129,5 (C-7), 141,2 (C-5'), 149,5 (C-4), 161,8 (C-3'); Anal. Beregnet for CnHnN50: C 57,63, H 4,83, N 30,55, funnet C 57,37, H 4,64, N 30,68.

Strukturen ble bekreftet ved en enkel røntgen krystallografisk analyse ved anvendelse av krystaller oppnådd fra C-18 kolonne fraksjoner. En porsjon av C-18 kolonnefraksjonene inneholdende en blanding av den ønskede 3-metyl-l,2,4-triazolyl analogen 3-81 og isomerisk 5-metyl-l,2,4-triazolyl analog 4-81 ble ytterligere renset ved C-18 revers fase kolonne under eluering med 8-10% CH3CN/H2O. Passende fraksjoner ble ekstrahert med CH2CI2og langsom avdampning av løsningsmidlet ga det krystallinske materialet av isomerisk 7-(5-metyl-l,2,4-triazolyl)-4-metoksy-6-azaindol (4-81): MS m/z 230 (MH),<*>H NMR (CDCI3) 5ppm 3,05 (3H, s, CH3), 4,07 (3H, s, OCH3), 6,74 (1H, q, J=2,4, H-2), 7,37 (1H, t, J=2,4, H-3), 7,65 (1H, s, H-5), 8,07 (1H, s, triazol-H-3). Strukturen ble bekreftet ved en enkel røntgen krystallografisk analyse.

FremstiUing av 5- 81

Prosedyre: AICI3(40 g, 0,3 mol, 15 ekv.) ble oppløst i en løsning av CH2CI2(100 ml) og nitrometan (20 ml) under tørr nitrogen. Til denne løsningen ble det tilsatt forbindelse 3-81 (4,58 g, 0,02 mol) under omrøring og under N2, fulgt av metylkloroksoacetat (9,8 g, 0,08 mol, 4 ekv.). Blandingen ble omrørt under N2ved romtemperatur i 1,5t. Blandingen ble tilsatt dråpevis til en kald og omrørt løsning av 20% vandig ammoniumacetat løsning (750 ml). Blandingen ble omrørt i 20 min og det resulterende, utfelte stoff ble filtrert, vasket grundig med vann og tørket /' våkum for å oppnå 4,7 g (0,015 mol, Y. 75%) av tittelforbindelsen 5-81 som hvitt fast stoff: MS m/z 316 (MH); HRMS (ESI) m/z beregnet for C14H14N5O4(M+H), 316,1046; funnet 316,1041 (A -1,6 ppm);<J>H NMR (CDC13, 500 MHz) 5ppm 2,58 (3H, s, CH3), 3,96 (3H, s, OCH3), 4,05 (3H, s, OCH3), 7,76 (1H, s, H-5), 8,34 (1H, d, J=3Hz, H-2), 9,15 (1H, s, triazol-H-5), 11,0 (1H, brs, NH). Mer tittelforbindelse 5-81 og hydrolysert syre 6-81 kan oppnås fra filtratet ved syre-base ekstraksjon med EtOAc.

Fremstilling av 6- 81

Prosedyre: Til en suspensjon av metylesteren 5-81 (2,2 g, 7,0 mmol) i MeOH (50 ml) ble det tilsatt 0,25M NaOH-løsning i vann (56 ml, 14 mmol, 2 ekv.) ved romtemperatur og blandingen ble omrørt i 15 min hvorpå HPLC indikerte at hydrolysen var fullstendig. Blandingen ble raskt konsentrert i våkum for å fjerne MeOH og til den gjenværende løsning ble det tilsatt vann (100 ml) og IN HC1 (14 ml) med omrøring for å nøytralisere blandingen. Det resulterende fine presipitatet ble filtrert, vasket med vann og tørket i våkum for å oppnå 1,98 g ( 6,58 mmol, Y. 94%) av tittelforbindelsen 6-81 som gråhvitt fast stoff: MS m/z 302 (MH);<!>H NMR (DMSO-a^, 500 MHz) 5 ppm 2,50 (3H, s, overlappet med DMSO topper), 3,98 (3H, s, CH30), 7,87 (1H, s, H-5), 8,29 (1H, d, J=3,5Hz, H-2), 9,25 (1H, s, triazol-H-5), 12,37 (1H, s, NH).

Alternativ prosedyre: Til en suspensjon av metylesteren 5-81 (10,7 g, 34 mmol) i MeOH (150 ml) ble det tilsatt 0,25M NaOH-løsning i vann (272 ml, 68 mmol, 2 ekv.) ved romtemperatur og blandingen omrørt i 20 min hvor på HPLC viste at hydrolysen var fullstendig. Blandingen ble raskt konsentrert/våkum for å fjerne MeOH og den gjenværende løsningen ble ekstrahert med EtOAc for å fjerne eventuelle nøytrale urenheter. Til den vandige fasen ble det tilsatt IN HC1 (68 ml, 68 mmol) for å nøytralisere produktet. Den resulterende blandingen ble frosset og lyofilisert for å oppnå 14,1 g ( 33,7 mmol, Y.

99, 2%) av tittelforbindelsen 6-81, inneholdende 2 mol ekvivalenter av NaCl som gråhvitt fast stoff. Dette materialet ble anvendt i den påfølgende reaksjonen uten ytterligere rensning. Natriumsaltet av tittelforbindelsen 6-81 ble oppnådd ved C-18 revers fase kolonnekromatografi etter natriumbikarbonat behandling: HPLC >97% (AP, uv ved 254nm); HRMS (Na salt, ESI") m/z beregnet for Ci3HioN504(M-H), 300,0733; funnet 300,0724 (A -3 ppm);<J>H NMR (Na salt, DMSO-c/6, 500 MHz) 8 ppm 2,37 (3H, s, Me), 3,83 (3H, s, CH30), 7,56 (1H, s, H-5), 8,03 (1H, s, H-2), 9,32 (1H, s, triazol-H-5);13C NMR (Na salt, DMSO-tfe, 125,7 MHz) 8 ppm 13,8 (triazol-Me), 57,2 (OMe), 114,8 (C-3), 120,0 (C-5), 125,1, 143,5 (C-5'), 149,8 (C-4), 160,0 (C-3'), 171,7, 191,3.

Fremstilling av Eksempel 2

Prosedyre: Til en løsning av syren 6-81 (3,01 g, 10 mmol) og benzoylpiperazinhydroklorid (3,39 g, 15 mmol) i DMF (50 ml) ble det tilsatt trietylamin (10,1 g, 100 mmol, 10 ekv.), fulgt av l-[3-(dimetylamino)propyl]-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (EDC; 5,75 g, 30 mmol) under N2og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 22 t etter ultralydbehandling og ved 40°C i 2t. Blandingen ble konsentrert /' våkum for å fjerne DMF og TEA og til den gjenværende løsning ble det tilsatt vann (200 ml) under omrøring og ultralydbehandling. Dannete fellinger ble oppsamlet, vasket med vann og tørket /' våkum for å oppnå 2,8 g (5,9 mmol, Y. 59%) av tittelforbindelsen Eksempel 2 som gråhvitt fast stoff. Filtratet ble ekstrahert med CH2C12(x2). CH2C12ekstrakter ble tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert til gummi som ble utgnidd med Et20 for å oppnå et fast stoff. Dette faste stoffet ble suspendert og utgnidd med MeOH for å oppnå 400 mg av tittelforbindelsen Eksempel 2 som gråhvitt fast stoff. Totalt utbytte: 3,2 g (6,8 mmol, Y. 68%): MS m/z 474 (MH); HRMS (ESI) m/z beregnet for C24t24N704(M+H) 474,1890, funnet 474,1884 (A -1,2 ppm);<J>H NMR (DMSO-cfø) 8 ppm 2,50 (3H, s, overlappet med DMSO topper), 3,43 (4H, br, CH2N), 3,68 (4H, br, CH2N), 3,99 (3H, s, CH30), 7,46 (5H, br. s, Ar-Hs), 7,88 (1H, s, indol-H-5), 8,25 (1H, s, indol-H-2), 9,25 (1H, s, triazol-H-5), 12,40 (1H, s, NH);<13>C-NMR (DMSO-cfø) 8ppm 13,78, 40,58, 45,11, 56,78, 114,11, 120,95, 122,71, 123,60, 126,98, 128,34,129,6,135,43,138,52,142,10,149,15,161,29,166,17,169,22,185,42; UV (MeOH) Xmaks 233,6 nm (e 3,43xl0<4>), 314,9 nm (e l,73xl0<4>); Anal: Beregnete for C24t24N704,l/5H20; C 60,42, H 4,94, N 20,55, Funnet; C 60,42, H 5,03, N 20,65; KF (H20) 0,75%.

Denne reaksjonen kan også utføres ved anvendelse av HATU og DMAP for å gi mer konsist utbytte av tittelforbindelsen: Til en suspensjon av syren 6-81 (15,6 mmol) og HATU [0-(7 -azabenzotriazol-1 -yl)-N,N,N' ,N' -tetrametyluroniumheksafluorfos fonat]

(8,90 g, 23,4 mmol; 1,5 ekv.) i DMF (60 ml) og CH2C12(60 ml) ble det tilsatt en blanding av DMAP (5,72 g, 46,8 mmol, 3 ekv.) og benzoylpiperazinhydroklorid (5,30 g, 23,4 mmol; 1,5 ekv.) i DMF (60 ml) ved romtemperatur og blandingen ble omrørt under nitrogen-atmosfære i 4t. Blandingen ble konsentrert i våkum for å fjerne CH2C12og mesteparten av DMF og til den gjenværende løsningen ble det tilsatt vann under omrøring og ultralydbehandling. Fellingene dannet ble oppsamlet, vasket med vann og tørket /' våkum for å oppnå 5,38 g (11,4 mmol, Y. 72,8%) av tittelforbindelsen Eksempel 2 som gråhvitt fast stoff: HPLC >95% (AP, uv ved 254nm).

Alternativ Fremstilling av Eksempel 2

En blanding av forbindelse forløper 5b (150 mg, 0,35 mmol), 3-metyl-l,2,4-triazol (581 mg, 7 mmol; 20 ekv.; fremstilt ved metoden beskrevet i Coll. Czech. Chem. Comm. 1985, 49,2492), kobber pulver (45 mg, 0,7 mmol; 2 ekv.), kaliumkarbonat (97 mg, 0,7 mmol; 2 ekv.) ble spylt med vannfri nitrogen og oppvarmet i et forseglet rør ved 160°C i 11 timer. Etter avkjøling ble blandingen tilsatt MeOH og det uoppløselige materialet ble filtrert. Filtratet ble konsentrert /' våkum og renset ved C-18 revers fase kolonne (Prep. System under eluering med MeOH-vann inneholdende 0,1% TF A) for å oppnå 19 mg (0,040 mmol, Y. 11%) av tittelforbindelsen Eksempel 2 som amorft pulver (TFA salt): MS m/e 474 (MH);<*>H NMR (DMSO-d6) 5 ppm 2,50 (3H, s, overlappet med DMSO topper), 3,44 (4H, br, CH2N), 3,68 (4H, br, CH2N), 4,00 (3H, s, CH30), 7,46 (5H, br. s, Ar-Hs), 7,89 (1H, s), 8,25 (1H, s), 9,24 (1H, s), 12,41 (1H, s, NH).

Biologi

• "uM" betyr mikromolar; • "ml" betyr milliliter; • "ul" betyr mikroliter; • "mg" betyr milligram;

Materialene og eksperimentelle prosedyrer anvendt for å oppnå resultatene angitt er beskrevet nedenfor.

Celler:

• Virus produksjon-Humane embryoniske Nyre cellelinje, 293, propagert i Dulbecco's Modifisert Eagle Medium (Life Technologies, Gaithersburg, MD) inneholdende 10%

føtalt bovint serum (FBS, Sigma, St. Louis , MO).

• Virusinfeksjon- Human epitelcellelinje, HeLa, som uttrykker HIV-1 reseptorene CD4 og CCR5 ble propagert i Dulbecco's Modifisert Eagle Medium (Life Technologies, Gaithersburg, MD) inneholdende 10% føtalt bovint serum (FBS, Sigma, St. Louis , MO) og supplert med 0,2 mg/ml Geneticin (Life Technologies, Gaithersburg, MD) og 0,4 mg/ml Zeocin (Invitrogen, Carlsbad, CA).

Virus-Singel-round infeksiøs reporter virus ble produsert av co-transfekterende humane embryoniske Nyre 293 celler med en HIV-1 envelope DNA ekspresjonsvektor og en proviral cDNA inneholdende en envelope delesjonsmutasjon og luciferase rapportørgen insatt istedenfor HIV-1 nef sekvenser (Chen et al, Ref. 41). Transfeksjoner ble utført ved anvendelse av lipofectAMIN PLUSS reagens som beskrevet av produsenten (Life Technologies, Gaithersburg, MD).

Forsøk

1. Forbindelse ble satt til HeLa CD4 CCR5 celler platet i 96 brønn plater ved en celletetthet på 5 X IO<4>celler pr. brønn i 100 ul Dulbecco's Modifisert Eagle Medium inneholdende 10 % føtalt bovint serum i en konsentrasjon på <20 uM. 2. 100 ul av single-round infeksiøs reporter virus i Dulbecco's Modifisert Eagle Medium ble deretter satt utplatede celler og forbindelse ved en omtrentlig infeksjonsmultiplisitet (MOI) på 0,01, hvilket resulterer i et endelig volum på 200 ul pr. brønn og en endelig forbindelseskonsentrasjon på <10 uM.

3. Prøver ble høstet 72 t etter infeksjon.

4. Viral infeksjon ble overvåket ved å måle luciferase ekspresjon fra viralt DNA i infiserte celler ved anvendelse av et luciferase reporter gen forsøk sett (Roche Molecular Biochemicals, Indianapolis, I). Infiserte cellesupernatanter ble fjernet og 50 ul av Dulbecco's Modifisert Eagle Medium (uten fenol rød) og 50 ul av luciferase forsøksreagens rekonstituert som beskrevet av produsenten (Roche Molecular Biochemicals, Indianapolis, I) ble tilsatt pr. brønn. Luciferase aktiviteten ble deretter kvantifisert ved å måle luminescens ved anvendelse av en Wallac mikrobeta scintillasjonsteller. 5. Prosent hemning for hver forbindelse ble beregnet ved kvantifisering av nivået av luciferase ekspresjonen i celler infisert i nærvær av hver forbindelse som en prosentdel av det observert for celler infisert i fravær av forbindelse og subtrahering av en slik bestemt verdi fra 100. 6. En EC50tilveiebringer en metode for sammenligning av antiviral potens av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse. Den effektive konsentrasjonen for femti prosent hemning (EC50) ble beregnet med Mikrosoft Excel Xlfit kurvetilpasning programvare. For hver forbindelse ble kurver dannet fra prosent hemning beregnet ved 10 forskjellige konsentrasjoner ved anvendelse av en fire paramenter logistikk modell

(modell 205). EC50data forbindelsene er vist i Tabellene 2-4. Tabell 1 er nøkkelen for dataene i Tabellene 2-4.

Cytoksisitetsforsøk ble utført med samme HeLa ved anvendelse av metodikk velkjent på området. Denne metoden er beskrevet i litteraturen (S Weislow, R Kiser, DL Fin, J Bader, RH Shoemaker og MR Boyd: New soluble-formazan assay for HIV-1 cytopathic effects: application to high-flux screening of synthetic and natural products for AJDS-antiviral activity. Journal of the National Cancer Institute. 81(8):577-586, 1989.

Celler ble inkubert i nærvær av medikament i seks dager, hvor etter cellelevedyktighet ble målt ved anvendelse av et "dye" reduksjonsforsøk (MTT) og bestemt som en CC50. Dette forsøket måler intracellulær reduksjon av aktiviteten tilstede i aktivt respirerende celler.

Resultater

Metabolske Stabilitetsundersøkelser av forbindelser i Lever Mikrosomer. Metabolsk stabilitet av forbindelser ble undersøkt i samlete lever mikrosomer fra mennesker. De humane lever mikrosomer ble oppnådd fra BD Gentest (Lot #16, Woburn, MA) med en protein konsentrasjon på 20 mg/ml og en total cytokrom P450 (CYP) konsentrasjon på 0,55 nmol/mg protein.

En lageriøsning av medikament ble fremstilt i acetonitril ved 1 mM. En aliquot av lagerløsningen ble satt til inkuberingsmediet, hvilket gir en endelig konsentrasjon på 3 uM av medikament og acetonitril konsentrasjon som ikke overstiger 1% i inkuberingen. Inkuberingsmediet besto av kaliumfosfatbuffer (0,1 M, pH 7,4), lever mikrosomer (endelig konsentrasjon 0,9 mg/ml), magnesiumklorid (0,033 mM) og et NADPH-regenereringssystem. Kofaktorene til NADPH-regenereringssystemet besto av NADPH (endelig konsentrasjon 0,425 mg/ml), glukose-6-fosfat (endelig konsentrasjon 0,512 mg/ml) og glukose-6-fosfat dehydrogenase (endelig konsentrasjon 0,6 enhet/ml). Testforbindelsen ble pre-inkubert i media i 2 min. Reaksjonen ble initiert ved tilsetning av kofaktorene. Inkuberingen ble utført ved 37°C i 10 min. Reaksjonen ble avsluttet ved å trekke en aliquot av 100 uL fra inkuberingen og tilsetning av 200 uL av acetonitril inneholdende en referanseforbindelse som en ytre analytisk standard. Etter vortex-blanding og sentrifugering, ble en aliquot av 10 uL av supernatanten analysert ved LC/MS.

RETNINGSLINJER kan anvendes for å kategorisere testsubstanser som lavt, middels eller meget "cleared" forbindelser.

Farmakokinetiske studier i rotter:

For IV og PO farmakokinetiske undersøkelser av forbindelser i rotter, ble forbindelsen oppløst i PEG-400/etanol (90/10) som en løsning.

Rotter. Sprague-Dawley hannrotter (300-350 g, Hilltop Lab Dyr, Inc., Scottdale, PA) med kanyler implantert i jugular venen ble anvendt. Rottene fastet natten over i PO farmakokinetiske undersøkelser. Blodprøver på 0,3 ml ble oppsamlet fra jugular venen i EDTA-inneholdende mikrotainer rør (Becton Dickinson, Franklin Lakes, NJ) og sentrifugert for å separere plasma.

I IV studien ble testforbindelsen levert med 1 mg/kg som en bolus over 0,5 min (n = 3). Serie blodprøver ble oppsamlet før dosering og 2,10,15, 30,45, 60,120,240, 360, 480 og 1440 min etter dosering.

I PO undersøkelsen av testforbindelsen, mottok rottene (n = 3) en oral dose på 5 mg/kg av BMS-585248. Serieblodprøver ble oppsamlet før dosering og 15, 30,45, 60, 120, 240, 360,480 og 1440 min etter dosering.

Kvantifisering av forbindelser i plasma. Aliquoter av plasma prøver fra rotte, undersøkelser ble fremstilt for analyse ved utfelling av plasma proteiner med to volum av acetonitril inneholdende en indre standard av en lignende forbindelse. De resulterende supernatanter ble separert fra utfelte proteiner ved sentrifugering i 10 minutter og overført til autosampler medisinglass. Prøver ble enten fremstilt manuelt eller med anvendelse av Tomtec automatisert væske håndterer. En aliquot av 5 uL ble injisert for analyse.

HPLC systemet besto av to Shimadzu LC10AD pumper (Columbia, MD), en Shimadzu SIL-HTC autosampler (Columbia, MD) og en Hewlett Packard Series 1100 kolonne kammer (Palo Alto, CA). Kolonnen var en YMC Pro Cl8 (2,0 x 50 mm, 3 um partikler, Waters Co., Milford, MA), holdt ved 60°C og en strømningshastighet på 0,3 ml/min. Den mobile fasen besto av 10 mM ammoniumformiat og 0,1% maursyre i vann

(A) og 100% 10 mM ammoniumformiat og 0,1% maursyre i metanol (B). Den innledende mobile fase preparatet var 95% A. Etter prøveinjeksjon ble den mobile fasen endret til

15% A/85% B over 2 minutter og holdt ved den sammensetninger i ytterligere 1 minutt. Den mobile fasen ble deretter returnert til innledende betingelser og kolonnen ble re-ekvilibrert i 1 minutt. Total analysetid var 4 minutter.

HPLC ble interfaset til en Mikromass Quattro LC. Nitrogen med ultra høy renhet ble anvendt som forstøvnings- og oppløsningsgass ved strømningshastigheter på 100 L/time forstøvning og 1100 L/time for oppløsning. Oppløsningstemperaturen var 300°C og kilden for temperaturen var 150°C. Datatilpasningen anvendte valgt reaksjonsovervåkning (SRM). Ioner som representerer (M+H)<+>arter for forbindelsen og den indre standard ble valgt i MSI og dissosierte kollisjonsmessig med argon ved et trykk på 2 x 10"<3>torr for å danne spesifikke produktioner som deretter ble overvåket ved MS2.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres oralt, parenteralt (omfattende subkutane injeksjoner, intravenøst, intramuskulært, intrasternal injeksjons- eller infusjons- teknikker), med inhaleringsspray eller rektalt, i doseenhetspreparater inneholdende konvensjonelle ikke-toksiske farmasøytisk akseptable bærere, adjuvants og konstituenter.

Det farmasøytiske preparatet kan bli i form av oralt-administrerbare suspensjoner eller tabletter; nasal spray, sterile injiserbare preparater, for eksempel som sterile injiserbare vandige eller oljeholdige suspensjoner eller suppositorier.

Når administrert oralt som en suspensjon, blir disse preparater fremstilt i henhold til teknikker velkjente på området for farmasøytisk preparat og kan inneholde mikrokrystallinsk cellulose for å gi masse, alginsyre eller natriumalginat som et suspenderingsmiddel, metylcellulose som et viskositets fremmende middel og søtningsstoffer/smaksgivende midler kjent på området. Som tabletter for umiddelbar frigjøring, kan disse preparater inneholde mikrokrystallinsk cellulose, dikalsiumfosfat, stivelse, magnesiumstearat og laktose og/eller andre tilsetningsmidler, bindemidler, fyllmidler, desintegreringsmidler, fortynningsmidler og smøremidler kjent på området.

De injiserbare løsningene eller suspensjonene kan formuleres i henhold til kjent teknikk, ved anvendelse av egnete ikke-toksiske, parenteralt-akseptable fortynningsmidler eller løsningsmidler, så som mannitol, 1,3-butandiol, vann, Ringer's løsning eller isotonisk natriumklorid-løsning eller egnete dispergerings- eller fukt- midler og suspenderingsmidler, så som sterile, "bland", fikserte oljer, omfattende syntetiske mono-eller diglycerider og fettsyrer, omfattende oleinsyre.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres oralt til mennesker i et doseområde på 1 til 100 mg/kg kroppsvekt i oppdelte doser. Et foretrukket doseområde er 1 til 10 mg/kg kroppsvekt oralt i oppdelte doser. Et annet foretrukket doseområde er 1 til 20 mg/kg kroppsvekt oralt i oppdelte doser. Det vil imidlertid forstås at det spesifikke dosenivå og frekvens av dose for en spesiell pasient kan varieres og vil avhenge av en rekke faktorer omfattende aktiviteten til den spesifikke forbindelsen som anvendes, metabolsk stabilitet og virkningsvarigheten til forbindelsen, alderen, kroppsvekt, generelle helse, kjønn, diett, modus og tid for administrering, utskillingshastighet, medikament kombinasjon, alvorlighetsgraden av den spesielle tilstanden og verten som gjennomgår terapi.

Oppfinnelsen skal omfatte isomerer, diasteroisomerer, stereoisomerer og enantiomerer av de viste formler når ett eller flere asymmetriske karbonatomer er til stede i molekylene. Et asymmetrisk karbonatom er ét hvor karbonatomet er bundet til fire forskjellig substitusjoner. Spesielt skal oppfinnelsen omfatte isomerer eller en enkel enantiomer spesielt når én enantiomer oppviser overlegne egenskaper. Enantiomerer skiller seg fra hverandre i at det rommlige arrangementet av substituentene rundt de chirale sentere av asymmetriske karbonatomer resulterer i at hvert molekyl er et ikke-overleggbart speilbilde av den andre. I denne søknaden er konfigurasjonen av substituentene rundt et asymmetrisk karbon definert som enten (R) som er en standard representasjon som står for Latin rectus, høyre eller (S) som er standard representasjon for Latin sinister, venstre i Cahn-Ingold-Prelog nomenklatur systemet som har vært anvendt siden 1960 årene. Standardregler som definerer konfigurasjonen av disse senterene finnes i en hvilken som helst grunnleggende organisk kjemi bok. Spesielt, for denne søknaden og basert på innledende eksempler, når W inneholder en enkel metylgruppe som vist nedenfor, når karbon som bærer metylgruppen er i (R) konfigurasjon kan den vise en potens fordel over (S) enantiomeren. Av og til kan (R)-metyl piperazin vise en potensfordel over usubstituert piperazin. Disse observasjonene har forbindelses spesifikk effekt og er ikke alltid til stede. Usubstituert piperazin og (S) enantiomerer er fortsatt kraftige antivirale forbindelser til tross for at de av og til er mindre kraftige enn (R) enantiomeren.

Når konfigurasjonen av en metylpiperazin vist som nedenfor er (R) kan metylgruppen forbedre den metabolske stabilitet til det nabostilte amidet sammenlignet med (S) metylpiperazin eller usubstituert piperazin. Imidlertid er den metabolske stabiliteten til amidbindingen forbindelses spesifikk og en metylsubstituent er ikke nødvendigvis nødvendig for optimale egenskaper.

Det er nå også blitt overraskende funnet at forbindelsene over er spesielt effektive for å hemme HIV. Dette er beskrevet mer fullstendig nedenfor.

Den effektive behandling av HIV og andre virus krever forbindelser som er kraftige inhibitorer av viruset, er selektive for viruset og har egenskapene som tillater dem til trygt å oppnå og opprettholde plasma nivå konsentrasjoner som er et maksimalt antall av multipler over konsentrasjonen som er nødvendig for minimalt å hemme viruset. Høyere eksponeringer undertrykker den virale replikasjonen og reduserer rater av replikasjon som stammer av virus med resistens mot medikamentbehandlingen vil utvikle ved en saktere rate. Kraftige medikamenter viser ekvivalent aktivitet fra en lavere konsentrasjon eller lavere dose enn det som er nødvendig for å oppnå samme effekt fra et mindre kraftig medikament. Medikamenter som intrinsisk produsere høyere eksponeringer fra en ekvivalent dose i dyremodeller eller pasienter (som bestemt ved farmakokinetiske målinger så som AUC (summen av konsentrasjonen av medikament over en bestemt tid), Cmaks eller Cmin vil også gi større fordeler for pasienten. Medikamenter som har høyere stabilitet i nærvær av metaboliserende reaksjonsveier og enzymer vil opprettholde deres konsentrasjoner lenger og således kreve mindre hyppig dosering eller dosering av mindre mengder. I dyr eller mennesker er rate av utskilling en ofte målt parameter for å bedømme denne egenskapen, men gjennomsnitlig retensjonstid blir også anvendt. For nøyaktighet, er det bestemte målet av viral hemning en EC50; men minimale plasmakonsentrasjoner som bør bli holdt i en pasient er generelt antatt å være minst fire eller fem ganger høyere. Således vil de antivirale eller anti HIV medikament candidatene som vil være mest sannsynlig å gi maksimum fordeler hos pasienter og de som prekliniske forskningsprogrammer prøver å identifisere vise 1) maksimum potens 2) ingen generell cytotoksisitet vs cellelinjen anvendt i forsøket 3) lave forutsagte rater av metabolisme i mennesker basert på irt vitro modeller 4) høy eksponering etter oral dosering. Mange andre egenskaper til potensielle medikamentkandidater blir evaluert for å bestemme hvilke

forbindelser som vil ha den beste sjansen for å vise optimal nytte i humane pasienter, men forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse ble evaluert initielt delvis ved å bestemme: 1) Potens vs HIV som bestemt ved en EC50 i et innledende pseudotypeforsøk som beskrevet i biologidelen. 2) Mangel på generell cytotoksisitet vs en Hela cellelinje. >1 OOuM ble anvendt som et vilkårlig cut-off for sikkerhet. 3) Måling av rate av metabolisme vs humane lever mikrosomale prepareringer og fra disse data projisering av human rat av utskilling. Lavere er bedre. 4) Estimering av potensiell eksponering hos mennesker ved å måle parametere så som AUC og utskillelserate ved oral og iv dosering i rotter. Høy eksponering og lav utskilling er ønsket.

Aazaindoloksoeddiksyre piperazinamider er beskrevet i to serier av patentsøknader. De første serier beskriver azaindolderivater som har lovende potensiale som antivirale midler (nedenfor betegnet, referanse 94) Wang, Tao et al, U.S. patent 6476034 og WO 0162255 Al, innlevert Januar 19,2001, publisert August 30,2001. Den andre serien (nedenfor betegnet, referanse 106) Wang, Tao, et al beskriver HIV Antiviral Aktivitet til Substituerte Azaindoloksoeddiksyre Piperazin-derivater i U.S. Patentsøknad Serial Nummer 10/214,982 innlevert August 7, 2002, som er en CIP søknad av U.S. Serial Nummer 10/038,306 innlevert Januar 2, 2002 (svarende til PCT Int. Appl.

(PCT/US02/00455), WO 02/062423 Al, innlevert Januar 2, 2002, publisert August 15, 2002. Alle referansene for disse to seriene er inntatt herved referanse. Referanse 106 beskriver delvis C-7 heteroaryl, aryl eller substituerte 4,5,6,eller 7-azaindoler som antivirale midler og er den mest relevante tidligere kjente teknikk.

Vi har evaluert egenskapene til mange forbindelser dekket innenfor omfanget av referansene 94 og 106 og har funnet at forbindelsene som har C-7, N-bundete triazolgrupper er overraskende og uventet overlegne.

Vi har initielt evaluert forbindelser for å bestemme hvilke som viste maksimum potens eller den laveste EC50 ved anvendelse av pseudotype forsøket beskrevet i biologidelen av denne søknaden. I vårt tilfelle ble forbindelser med EC50 mindre enn 0,20 nM betraktet med mest interesse siden dette dekket de kraftigste forbindelsene og sto for forsøksvariabilitet ved vår innledende screening. Stabiliteten av forbindelser ble også evaluert for å bestemme den metabolske stabiliteten når inkubert i in vitro prepareringer av humane lever mikrosomer (HLM). Dette er ét vanlig anvendt forutsigbarhetssystem for evaluering av potensialet for human metabolisme og projektering (projecting) av utskillingsrater i mennesker. Forbindelser med lave utskillingsrater var mest ønskelige. Forbindelser med intermediære og høye utskillinger vil være mer sannsynlig å ha vanskeligheter med å oppnå godtakbare doseringsregimer hos mennesker i forhold til lav forbindelser med lav utskillelse. Forbindelser hvor nøyaktige bestemmelser ikke kunne bli gjort ble heller ikke brakt videre.

Det er overraskende at når de mest lovende forbindelser fra styrke og metabolske stabilitetskriterier ble evaluert i rotter for å måle deres farmakokinetiske egenskaper, viste én klasse av C-7 substituenter, N bundete triazoler meget lav utskilling og meget høy AUC (eksponering) når sammenlignet med forbindelsene med referansene 94 og 106. C-7 N-bundete triazoler viste således overraskende egenskaper idet de var i det vesentlige ekvivalente i potens med de kraftigste forbindelser dekket av referansene 94 og 106 som vi har evaluert frem til nå. De viste metabolsk stabilitet i humane lever mikrosomer som var ekvivalente med de beste forbindelsene fra søknaden. De viste uventet utskillingsrater i rotter som var meget lavere, vanligvis 10 ganger lavere enn de beste forbindelsene fra de beskrevet i søknadene med referanse 94 og var de beste av hvilke som helst av forbindelsene evaluert i referanse 106. Enda mere overraskende er det at de var den eneste klassen av forbindelser som viste betydelig øket eksponering i rotter som vist ved deres AUC.

Det kan oppsummeres at disse N-bundete triazoler viste en overraskende kombinasjon av egenskaper som ikke ville være innlysende for fagfolk på området som baserer seg på beskrivelsen i referansene 94 og 106. Bare en enkel triazol er beskrevet i WO 02/06423. Denne forbindelsen har en R<4>substiuent som er en C-bundet triazol og ikke en N-bundet triazol og viste potens som ikke kunne sammenlignes med N-bundete triazoler. Ingen N-bundete triazoler ble beskrevet i eksemplene i publisert PCT søknad fra referanse 106.

De følgende datatabeller oppsummerer styrken, forutsagte human utskilling basert på humane lever mikrosomer, og AUC og utskilling bestemt ved farmakokinetiske undersøkelser i rotter for disse N-bundete triazoler ifølge foreliggende oppfinnelse her sammenlignet med representative forbindelser og nære analoger innbefattet i PCT søknad WO 02/062423 Al, innlevert Januar 2, 2002, publisert August 15, 2002 og publiserte søknader og patenter innbefattet i referanse 94. Som det fremgår i de følgende tabeller utviser N bundete triazoler her identifisert som mest foretrukne grupper overraskende overlegenhet spesielt når det gjelder å oppvise maksimum potens, metabolsk stabilitet ekvivalent med best i klassen og unikt en høy AUC (eksponering) og lav utskilling i rotter som blir bestemt ved oral og iv dosering ved henholdsvis 5 mg/kg og 1 mg/kg. Rottemodellen er en innledende modell anvendt for å bedømme potensiale for eksponering i mennesker.

Nytten av forbindelser i triazolklassen er overraskende meget avhengig av substitusjonsrnønstre som vist. For eksempel har 1,2,3 triazoler tilknyttet nitrogenatomet i 2-stillingen hittil vist betydelig redusert AUC (eksponering) i rotter sammenlignet med viste forbindelser. I tillegg flytting av E gruppen når E er metyl, i 1,2,4-N-bundet triazol fra stilling 3 til 5 tilveiebringer forbindelser med betydelig redusert potens. Som kan sees i Tabell A2, viste spesifiserte N-bundete triazoler høy potens i et innledende antiviralt forsøk.

Som vist i Tabellene A3-A5 av sammenlignings- (Comparator) forbindelser, er metabolsk stabilitet av N-bundete triazolforbindelser Ia ifølge foreliggende oppfinnelse overraskende ekvivalente med eller bedre enn noen av forbindelsene dekket i enten serien av publiserte azaindol applikasjoner (dvs. referansene 94 og 106).

Som dramatisk vist i tabellene, var den lave utskillingen og høye eksponeringen sett i rotter for forbindelsene i tabell A2 overraskende og uventet siden tidligere kjente forbindelser ikke viser disse egenskaper som én ville har forventet.

I tabellene som følger har disse betegnelsene de følgende betydninger:

"NT" betyr ikke testet.

"Vanskeligheter" betyr resultater kunne ikke bli tolket (dvs. i HLM testen).

Resultater

Strukturer av Referanseforbindelser som en Nøkkel for Tabell A7

Referanseforbindelse 1

Claims (3)

1. Forbindelsekarakterisert vedat den har følgende formel, eller farmasøytisk akseptable salter derav,

2. Farmasøytiske formuleringkarakterisert vedat den omfatter en antiviral effektiv mengde av en forbindelse eller farmasøytisk akseptable salter derav, ifølge krav 1 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

3. Anvendelse av en forbindelse eller farmasøytisk akseptable salter derav ifølge krav 1 for fremstilling av et medikament for behandling av pattedyr infisert med et HIV virus.