NO313057B1 - Drivsystem for et skyveveggsystem - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et drivsystem for et skilleveggsystem, som består av

enkeltelementer hvorav noen er forsynt med drivorgan for automatisk bevegelse, idet de enkelte elementene er horisontalt bevegelige via ruller eller andre organ ved eller i en til taket festet føringsskinne slik at de enkelte komponentene blir forskjøvet automatisk fra en etter hverandre oppstilt orden til en sammenstuet parkeringsposisjon. Her har i det minste en del av de enkelte elementene separate drivorgan, som kan føre de angjeldende elementene uavhengig av og/eller samtidig som de andre elementene langs føringsskinnen. For styring anvendes en sentral styreenhet med en mikroprosessor, hvis utgangssignal aktiverer data og adresser via minst en totrådsforbindelse (databuss) til alle drivorgan. Teknisk sett er det også mulig å anvende en ytterligere styreleder ved siden av totrådsforbindelsen. Derved er det mulig med en individuell styring og regulering av de enkelte elementene for både kjørehastigheten og også med ytterligere funksjoner. Videre kan det ved siden av anvendelsen av et likestrømsdrev også anvendes en styringsenhet, som foretar styringen og reguleringen av de enkelte elementene over de eksisterende lavspenningsledninger. Via en betjeningsterminal kan samtlige data til programmet leses ut og endres.

DE 44 24 660 Cl beskriver en innretning og fremgangsmåte for drift av et automatisk skilleveggsystem, hvor de enkelte elementene beveges horisontalt ved hjelp av en felles drivinnretning. Anlegget er her utført slik at et eksisterende bevegelig skilleveggsystem kan etterutrustes med en motordrivinnretning, som muliggjør bevegelse av de enkelte elementene ved hjelp av motorkraft. For et slikt eksisterende system, som var manuelt betjenbart, må ikke dette skiftes ut ved overgang til motordrift, noe som samtidig betyr at en videre manuell bevegelse av de enkelte elementene er mulig. For automatisering blir det foran en eksisterende føringsskinne, i hvilken de enkelte elementene kan beveges, anbrakt et ytterligere skinnesystem i takområdet. I dette skinnesystemet går en koblbar koblmgsinnretning, som er forsynt med et identifikasjonssystem, for å kunne finne de enkelte elementene, som er forsynt med indikatorer, og for å bringe elementene i en som regel dreiet parkeringposisjon. Hele innretningen drives av en elektrisk motor, som driver en endeløs rem over en omstyringsrulle. I forbindelse med en lagerprogrammerbar styring blir identiflkasjonsystemet styrt slik at det etter en lærekjøring gjenkjenner de enkelte elementene og bringer dem enkeltvis til sine ønskede parkeringsposisjoner hhv. i skilleveggens lukkestilling.

I en til nå ikke offentliggjort sveitsisk patentsøknad nr. 1160/96 med tittelen "Schiebewand" beskrives en skyvevegg med motordrift, hvor de enkelte skyveveggelementene har organer med hjelp av hvilke organer det angjeldende skyveveggelement kan føres langs føringsskinnen uavhengig av de øvrige skyveveggelementene. Her er som drivorgan for hvert skyveveggelement tilordnet en egen drivenhet med en elektrisk motor. Drivakselen til den elektriske motoren er forsynt med organer ved hjelp av hvilke virkeforbindelsen sammen med en langs føringsskinnen eller tilnærmet parallelt til denne anordnet angrepsflate eller angrepsprofil kan føre skyveelementet langs føringsskinnen. For å kunne bevege de enkelte skyveveggelementene langs føringsskinnen er det anordnet en strømuttaksinnretning, som står i virkeforbindelse med en strømskinneinnretning, og som føres langs den ved siden av føringsskinnen permanent anordnete strømskinneinnretning. Derved blir strømuttakinnretningen ved føring av skyveveggelementet koblet elektrisk ledende for å bevirke en styring av drivmotoren. For å kunne styre skilleveggsystemet i de enkelte delområdende er i det minste en av de to strømskinnene oppdelt i flere i forhold til hverandre isolerte avsnitt, dvs. uttak, for å kunne tilføre strøm fra en nettdel målrettet til de enkelte elementene. En slik innretning er svært komplisert og da især ved store anlegg hvor det er nødvendig å anordne en flerhet av strømskinner.

DE 31 50 581 Al viser en styringsmetode for fjernstyring på lavspenningsledninger. Her blir signaler overført fra en sentral stasjon til et antall understasjoner og da på lavspemiingsledninger, på hvilke lavspenninger er modulert HF-signaler. Da en signalgiver på grunn av regler bestemt av myndighetene kun er tillatt anvendt når en på forhånd bestemt sendeeffekt ikke overskrides, anvendes denne metoden for å oppnå maksimalt sendenivå, en modifikasjon av lengden og hyppigheten av signalet og derved begrensning av datamengden.

En innretning for kommunikasjonsteknikk for overføring av informasjon i følge ovennevnte metode er for eksempel beskrevet i DE 33 46 416 Al. Ved denne innretningen blir det mellom en sender og en mottaker ved den lavfrekvente nettspenningen overlagret et høyfrekvent signal. For dette formål er sender- og mottakerstasjonene hver tilsluttet forskjellige ytre ledninger. For å sikre en sikker informasjonsoverføring fra en ytre ledning til en annen er det her beskrevet elektroniske koblingselementer i form av LC-resonansledd. Disse elektroniske koblingselementene overfører i det vesentlige tapsfritt nyttesignalene og dessuten utgjør de en sperre for den lavfrekvente nettspenningen slik at sikkerhetskravene er tatt hensyn til.

DE 42 43 504 Al viser en annen metode og anordning for styring av kommunikasjonsapparater. Her er anordnet en eller flere inngangsenheter og en fremvisningenhet innenfor et rom. Ved tastetrykk blir det via en inngangsenhet overført data til en ytterligere lokal styreenhet. Ved valg av korresponderende funksjonstaster på inngangsenheten treffes et forvalg om hvilke av de tilsluttede

kommunikasjonsterminalene som til slutt skal aktiveres.

Dessuten er det innenfor installasjonsteknikken kjent såkalte fjernstyringer for det eksisterende strømnettet, som for eksempel har 256 apparatadresser og styres direkte over et tastatur. En oversiktlig LCD-fremviser kan samtidig vise de tilsvarende funksjonene. Ved siden av manuell innmating kan dette forløpet foregå automatisk ved hjelp av korresponderende programlagere. Således vil det kunne tenkes at styringen automatisk kobler inn hhv. ut for eksempel sjalusier, belysninger, osv. Dessuten kan det være anordnet en kontrollinnretning, som overvåker de vanlige forløpene. Ved fravær kan også lagret informasjon hentes ut og aktiveres ved hjelp av telefon via en korresponderende elektronisk enhet.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å forenkle teknikkens stilling ved at det tilveiebringes en enkel styringsart for automatiske skilleveggsystemer og at det dessuten tilveiebringes en billig fremstilling av slike anlegg med flere delelementer. Ovennevnte tilveiebringes ved hjelp av et system av den art som angitt i krav 1.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de øvrige uselvstendige kravene. Skilleveggsystemet består av flere enkelt elementer, som er forsynt med respektive drivorgan for drift av de enkelte elementene. Derved er elementene bevegelige slik at de kan beveges over ruller horisontalt innenfor eller ved et i taket eksisterende system av føringsskinner. Bevegeligheten er især nødvendig når de enkelte elementene skal beveges automatisk fra sin for eksempel inntil hverandre opplinjede orden, dvs. ut fra den lukkede fronten til en som regel sideliggende parkeringposisjon (stasjon). Det kan da i dette tilfellet være en delåpning eller også en fullstendig åpning av hele fronten. Ved en motsatt rettet bevegelse må de parkerte enkeltelementene beveges ut av parkeringposisjonen inn i den lukkede frontposisjonen. De enkelte elementene kan derved beveges uavhengig og/eller samtidig i føringsskinnen. For hvert separate element, som skal beveges enkeltvis, har dette elementet en korresponderende drivenhet med en elektrisk motor, fortrinnsvis en likestrømsmotor. Elementer som ikke skal beveges separat har ikke drivenheter. De enkelte elektriske motorene styres over en sentral styreenhet, som er utstyrt med en mikroprosessor og som styrer samtlige innenfor en vegg innbefattede enkeltelementer. Derved blir samtidig utgangssignalet til den sentrale styreenheten videreledet over en tolederanordning (databuss) til alle de enkelte drivorgan. Utgangssignalet inneholder, ved siden av data for hastighet og posisjon, især data som definerer en identifikasjon og adresse for de enkelte elementene. På denne måten er en styring og regulering av de enkelte elementene mulig, idet det samtidig kan realiseres ytterligere tilleggsfunksjoner, måtte dette for eksempel være i selve elementene eller også for eksempel for styring av sporvekselbevegelse av elementene inn i forskjellige stasjoner. En endring av data og adresser kan foretas ved anvendelse av betjeningsterminaler såvel trådløst som også via en kabelforbindelse.

Ved den foreliggende teknikkens stilling blir bevegelsen tilveiebrakt ved at kun ett element kan beveges via hver styreledning, mens det ved foreliggende oppfinnelse er ønskelig å styre flere elementer uavhengig av hverandre via en databuss. For en realistisk drift av et skilleveggsystem er det nødvendig og også en vesentlig forutsetning at de enkelte elementene kan styres uavhengig av hverandre for å kunne realisere en hurtig åpning hhv. en delåpning med små tiltak.

Sveitsisk patentsøknad nr. 1160/96 beskriver at hvert enkelt element, som skal styres uavhengig av hverandre, forsynes med en egen strømkrets. Det er imidlertid også mulig med relativ store tiltak å utføre de enkelte skinneavsnittene koblbare innenfor en stasjon.

Med den sentrale styreenheten ifølge oppfinnelsen, som ved siden av en mikroprosessor også har lager for lagring av de enkelte programmene og adressene, er det mulig å regulere og styre fullstendig uavhengig av hverandre en flerhet av delelementer via en totrådsforbindelse. Derved blir oppdelingen av anlegget i enkelte elektriske strømkretser ikke vesentlig. For å kunne identifisere de enkelte elementene får disse en såkalt adresse, som for eksempel består av nummer. Adressene mates inn ved hjelp av den anvendte håndterminal, hvorpå den sentrale styreenheten gjenkjenner tilsvarende de enkelte elementene, og styrer og regulerer i samsvar med det ønskede programmet. Dette er mulig uansett hvor de enkelte delelementene måtte befinne seg innenfor føringsskinnene. Det er naturligvis også mulig at i et slikt anlegg er det fortsatt anordnet konvensjonelle drevne skinneavsnitt for å realisere spesielle funksjoner som ikke skal påvirkes av betjeningsterminalen.

For programmering av et enkelt element velges over betjeningsterminalen elementets korresponderende adresse. Samtidig overprøver den sentrale styreenheten om den innmatede adresse er gyldig, dersom den ikke er gyldig blir en tilsvarende melding vist ved terminalen. Så kan korresponderende hastighet programmeres, med hvilken de enkelte elementene skal beveges, som kan være en jevn hastighet eller det kan være en reduksjon hhv. akselerasjon av hastigheten tilpasset kurver (føringsskinnen) og posisjonen til de enkelte elementene. Mikroprosessoren innenfor den sentrale styreenheten omformer informasjonen på den ene siden til korresponderende elements adresse og hastighet. Derved bli data serielt overført over databussen, samtidig blir det riktignok avgitt en tilbakemelding fra de enkelte elementene til den sentrale styreenheten for på den ene side å bestemme hvor elementet befinner seg innenfor totalsystemet av føringsskinner, og på den andre side å bestemme hastigheten som elementet beveges med og om samtlige på forhånd innstilte parametere blir utført av programvaren, især ytterligere funksjoner og dermed kommandoer.

For å danne databussen er det hensiktsmessig å realisere denne i form av et toledersystem, for eksempel i form av strømskinner, for å kunne motta korresponderende data og adresser ved hjelp av et slepeorgan til de enkelte elementene. For dette formål er det anordnet en dekoder innenfor de enkelte elementene i drivenheten, hvilken dekoder tilsvarende de-koder de av den sentrale styreenheten sendte data og adresser, og et lager, som er anordnet innenfor drivenheten, som lagrer og gjør denne informasjonen tilgjengelig.

Derved overprøver dekoderen om sendt adresse stemmer overens med dens innstilte adresse. Stemmer ikke adressene overens beveges ikke deleelementet og ignorerer i dette tilfellet de ankommende data, noe som betyr at tidligere lagrete verdier, f. eks. hastighet og tilleggsfunksjoner, opprettholdes. Kun når riktig adresse sendes fra den sentrale styreenheten vurderer dekoderen informasjonen og viderefører denne til drivenheten, som utfører den korresponderende hastighet hhv. realiserer korresponderende spesialfunksjoner.

Ved siden av bevegelsen av delelementene er det mulig å koble for eksempel sporveksler over den samme databussen, dvs. den samme forsyningsledningen. I slike tilfeller er sporvekslerene også forbundet elektrisk med databussen og likeledes forsynt med korresponderende adresse, noe som betyr at innenfor sporvekslerne befinner det seg et lager og en dekoder. Den sentrale styreenheten kan derved videreføre en korresponderende informasjon til ønsket sporveksler slik at sporveksleren inntar den korresponderende ønskete stilling.

Fra den sentrale styreenheten leveres den digital spenning hvis begge ekstremverdier (toppverdier) ligger i pluss- og minusområdet. Definisjonen er derved slik at styreenheten i tilfelle hvor ingen informasjon leveres på databussen overføres et hvilenivå i minusområdet av spenningen. Sendes informasjon veksler spenningen fra minusområdet til plussområdet. Således er det mulig å bestemme den korresponderende informasjon for ytterligere funksjoner av den negative andelen av digitalspenningen da denne overveier i forhold til den positive andelen. Herved er det mulig at også korresponderende koblingsforløp ikke må bli forbundet med bevegelsen av elementet. Spenningen i dette digitale systemet kan således sies å være uavhengig av bevegelsesspenningen til de enkelte elementene. Det foreligger så og si til et hvert tidspunkt en positiv middelverdi av spenningen, som anvendes for strømforsyning av drivmotoren, mens tilleggsfunksjonene forsynes fra den negative andelen av digitalspenningen, dvs. over en enveislikeretter.

Av ovennevnte går det tydelig frem at ved de elementene, som er utstyrt med en korresponderende elektrisk motor innenfor drivenheten kan det realiseres en kundeorientert forskyvning og dermed en bevegelse av de enkelte elementene på en enkel og billig måte uten endringer i den sentrale styreenheten. For dette formål er det nødvendig med en databuss med to forbindelsesledninger, idet komplisert trådlegging bortfaller. Videre er det mulig å realisere ytterligere funksjoner, som for eksempel åpning og lukking av sjalusier som befinner seg innenfor elementet; inn- og utkobling av en låsing av elementet mot utilsiktet åpning; for eksempel det å gjøre en gjennomsiktig rute ugjennomsiktig ved en tilsvarende påføring av spenning (Privalight); overta ytterligere styrefunksjoner; kobling av sporvekslerne for å bringe de enkelte elementene til forskjellige stasjoner slik at stasjonene ikke opptar for stor plass; og også bevegelse innenfor bestemte delstrekninger med forskjellig hastighet.

Ved siden av den foran beskrevne type styring av de enkelte elementer til et skilleveggsystem er det også mulig å realisere, og dermed å utføre, samtlige foran beskrevne funksjoner med en nettbuss, dvs. på en lavfrekvent spenningsledning (toleder) påmoduleres et korresponderende HF-signal. HF-signalet inneholder de korresponderende informasjonene for drivenhetene til de enkelte elementene, som utfører, etter dekodingen, den/de ønskete bevegelsene til elementet/elementene tilsvarende informasjonen inneholdt i dens/deres lager. Her kan også anvendes en terminal, som gjør det mulig for brukeren å programmere de korresponderende styre- og reguleringsfunksjoner og deretter la disse kjøres automatisk. Dette er spesielt hensiktsmessig med hensyn til forretningstider for foreta automatisk tidsstyrte forløp ved hjelp av programlagring, f. eks. åpning hhv. lukking av skillevegger eller også kun en delåpning hhv. dellukking.

Strømforsyningen til det totale skilleveggsystemet kan foregå enten ved hjelp av separate ved siden av føringsskinnene forløpende strømskinner eller hhv. at strømskinnene er integrert innenfor føringsskinnene. Ved et annen anvendelse ville det også være mulig ved en tilsvarende skille av føringsskinnene å anvende disse samtidig som strømskinner.

All data, som er nødvendige for å kunne styre et slikt skilleveggsystem uten problemer, kan for eksempel overføres via induksjon på systemet. I et slikt tilfelle kan også samtidig forsyningsenergien overføres. Det er dessuten mulig at kun data overføres på databussen over radio eller en tilsvarende infrarød overføring.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere ved hjelp av en mulig skjematisk fremstilt utførelse med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et blokkdiagram av en styring for flere elementer til et

skilleveggsystem.

Fig. 2 viser et blokkdiagram som fig. 1, men med den forskjell at

data her overføres over radio.

Fig. 3 viser utsnitt av et skilleveggsystem med parkeringsstasjon. Fig. 1 viser en styreenhet 1, til hvilken er koblet en betjeningsterminal 29 via en elektrisk forbindelse 30. Ved en modifikasjon kan forbindelsen 30 utelates og overføringen av data fra betjeningsterminalen for styring og endring av hele systemet kan foregå trådløst til styreenheten. Styreenheten 1 er forbundet med et system av strømskinner 4, idet det for enkelhetens skyld kun er vist én strømskinne 4 på fig. 1. Med strømskinnen 4 samvirker strømavtagere 5, 6 som er forbundet direkte med fløydrivenheter 14,23 over elektriske forbindelser 12, 13. Den av styreenheten 1 leverte forsyningsspenning leveres derved via strømskinnen 4, strømavtageren 5 og den elektriske forbindelsen 12 til for eksempel fløydrivenheten 14. Fløydrivenheten 14 har et drivorgan 15 i form av en elektrisk motor. Ved et skilleveggsystem er det ikke nødvendig at samtlige elementer har et separat drivorgan 15. Det er langt mer tenkelig at de enkelte elementene er forbundet mekanisk med hverandre. Drivorganet 15 forsynes over en elektrisk forbindelse 17 med den tilsvarende forsyningsspenningen fra fløydrivenheten 14. Innenfor elementet, ved hvilket befinner seg for eksempel fløydrivenheten 14, blir 19 en elementdekoder 16 for dekoding av de over strømskinnen 4, strømavtager 5 og den elektriske forbindelsen 12 inneholdte data, forbundet over en elektrisk forbindelse. Fra elementdekoderen 16 går en tilbakemelding over en elektrisk forbindelse 18 til fløydrivenheten 14. Disse dataene til dekoderen 16 sendes da i motsatt retning av de mottatte data til styreenheten 1 over strømskinnen 4. Til fløydrivenheten 14 er ved utførelseseksempelet tilsluttet en lås 22. Låsen 22 styres med korresponderende data, som likeledes ble videreført fra styreenheten 1 over strømskinnen 4, strømavtageren 5 og den elektriske forbindelsen 12 til låsen 22. På analog måte realiseres en tilbakemelding (svar) over den elektriske forbindelsen 21 til styreenheten 1.

Beveges det til fløydrivenhet 14 tilkoplede skilleveggelement, for eksempel i form av en forskyvbar fløy, og dette har fått en tilsvarende bevegelsekommando, så skal dette, som allerede beskrevet i irmledningen, forståes slik at skilleveggelementet på grunn av dens meddelte adresse beveges til en bestemt posisjon. Dette kan for eksempel også foregå over en sporveksel. Sporvekselen har et sporvekslerdrev 2, som over strømskinnen 4 og en der imellom eksisterende elektrisk forbindelse 7 meddeles de korresponderende styresignal fra styreenheten 1. Samtidig befinner en sporvekslerdekoder 3 seg i sporvekslerdrevet 2, hvilken sporvekslerdekoder 3 inneholder et lager og dermed kan lese de mottatte data fra databussen og bevirke en betjening av sporvekslerdrevet 2. Fra sporvekslerdekoderen 3 går det også en elektrisk forbindelse 8 tilbake igjen over strømskinnen 4 til styreenheten 1. På ovennevnte måte kan således en flerhet av delelementer til et skilleveggsystem reguleres og styres samtidig uavhengig av såvel hastighet som også med hensyn til deres posisjon. Ved det beskrevne utførelseseksempel er fløydrivenheten 14 utstyrt med låsen 22, som låser hele den lukkede veggen når denne er beveget til lukket posisjon. Et ytterligere fløydrivelement 23, som likeledes er tilsluttet strømskinnen 4 over den elektriske forbindelsen 13 med sin strømavtager 6, inneholder et drivorgan 25 som er forbundet ned fløydrivenheten 23 over en elektrisk forbindelse 24. Også dette drivorganet 25 har en elementdekoder 26 som kan tilføres data over en elektrisk forbindelse 28 og samtidig kan lese data fra elementdekoderen 26 over en forbindelse 27 og sende data tilbake til styreenheten 1.

Ved siden av styringen av sporvekslerdrevet 2 er det mulig med et ytterligere antall sporveksler 2 innenfor skilleveggsystemet, som for eksempel et ytterligere sporvekslerdrev 36, som er forbundet med strømskinnen 4 over en elektrisk forbindelse 9. Også dette sporvekslerdrevet 36 har en sporvekslerdekoder 10 med et lager. Tilbakemeldingen til styreenheten 1 fra sporvekslerdekoderen 10 foregår over en elektrisk forbindelse 11.

På fig. 2 er vist et utførelseseksempel med en betjeningsterminal 33, som inneholder en mottaker 34 og en sender 35. Via en antenne 38 sendes relevante signaler og data til en sende- og mottakerenhet 31 og mottas via en antenne 37. Sende- og mottakerenheten 31 kan enten være integrert i styreenheten 1 eller det er også mulig å koble disse adaptivt til styreenheten 1 og de kan således være fast forbundet over en elektrisk forbindelse 32 med styreenheten 1.

Ved siden av den skjematiske fremstillingen på fig. 1 og fig. 2 er på fig. 3 vist et

skilleveggsystem som er forsynt med føringsskinner 45 og 48. Disse føringsskinnene 45 og 48 er forbundet med hverandre ved hjelp av en forgrening 46. Til føringsskinnen 48 er dessuten koblet ytterligere forgreninger 47,49, 50, 51. Ved forgreningene 47,49, 50, 51 befinner seg respektive sporveksler med sine sporvekslerdrev 2, 36,42. Sporvekslerdrevene 2, 36,42 har respektive sporvekslerdekodere 3,10,39. Sporvekslerdekoderene 3,10, 39 er dessuten forbundet via elektriske forbindelser 54, 55,56 med ved siden av føringsskinnene 4,48 forløpende strømskinne 4. Dessuten er også for styring av siste fløy anordnet en ytterligere strømskinne 40, som ved hjelp av tilsvarende elektrisk forbindelse 41 er forbundet med strømskinnen 4.

Elementene til skilleveggsystemet kan nå beveges inn i tilsvarende parkeringposisjon, som i dette tilfellet er i veggnisjer 44, 45, 58. Elementene 52, 53 styres derved over sporvekslerdrev 2, 36,42 slik at de kan føres inn i parkeringsposisjonen, som ved utførelseseksemplet befinner seg innenfor veggen 43. Styringen av sporvekslerdrevene 2, 36, 42 foregår over strømskinnen 4, som også hastighetsstyringen og posisjonering av de enkelte elementene.

Claims (14)

1. Drivsystem for et skilleveggsystem, som består av flere enkelte elementer (52, 53), som er hengende lagret ved eller i en til taket i en bygning festet føringsskinner (45,48) og horisontalt bevegelige via ruller eller andre organ slik at de enkelte komponentene kan automatisk forskyves fra en opplinjet orden av de enkelte elementene (52, 53) til en parkeringposisjon (57) karakterisert ved at i det minste en del av de enkelte elementene (52, 53) har separate drivorgan i form av fløydrivenheter (14,23), ved hjelp av hvilke det/de angjeldende element/elementene (52, 53) kan føres uavhengig og/eller samtidig fra de andre elementene langs føringsskinnene (45,48), at det er anordnet en sentral styreenhet (1) med en mikroprosessor, forskjellige lager, kodere og dekodere, og at styreenhetens (1) utgangssignal overfører data og adresser via minst en totrådsforbindelse i form av en databuss til alle fløydrivenhetene (14,23) for samtidig å styre de enkelte elementene til fløydrivenhetene (14,23), hvilken styreenhet (1) tillater en individuell styring og regulering av de enkelte elementene (52, 53) og ytterligere tilleggsfunksjoner for det/de enkelte element/elementene (52, 53) og hvor inn- hhv. utlesing og endring av data og adresser blir foretatt ved hjelp av en betjeningsterminal.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at utgangssignalet til styreenheten (1) et likespenningsignal og fløydrivenhetene (14, 23) hver inneholder en likestrømsmotor.

3. System ifølge krav 1, karakterisert ved at utgangssignalet til styreenheten (1) er et vekselspenningsignal (lavspenningssignal) og fløydrivenhetene (14,23) hver inneholder en vekselstrømsmotor.

4. System ifølge krav 1, karakterisert ved at den sentrale styreenheten (1) bearbeider data og adresser digitalt og mater dem serielt via databussen.

5. System ifølge krav 1, karakterisert ved at de enkelte elementene (52, 53) er tilordnet en digital adresse.

6. System ifølge de foregående krav, karakterisert ved at fløydrivenheten (14, 23) inneholder minst en dekoder og minst et lager og returnerer mottatt data og adresser til den sentrale styreenheten (1).

7. System ifølge de foregående krav, karakterisert ved at de enkelte elementene (52,53) kan beveges i delområder med forskjellig hastighet.

8. System ifølge krav 1, karakterisert ved at tilleggsfunksjonen er en automatisk betjening av en låsing.

9. System ifølge de foregående krav, karakterisert ved at tilleggsfunksjonen realiserer styringen av et sporvekslerdrev (2, 36,42), som befinner seg innenfor føringsskinnene (45,48), idet sporvekslerdrevet (2, 36,42) inneholder et sporvekslerlager og en dekoder (3, 10) hhv. korresponderende koblings- og/eller låseledd.

10. System ifølge krav 1, 3, 6 til 9, karakterisert ved at forsyningsspenningen til fløydrivenhetene (14,23) realiseres av en lavfrekvent spenning, som er påmodulert et HF-signal.

11. System ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at i føringskinnene (45,48) er integrert i en strømskinne (4).

12. System ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at føringskinnene (45, 48) blir anvendt samtidig som strømskinnen (4).

13. System ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at overføringen av forsyningsenergi og data for databussen foregår ved hjelp av induksjon.

14. System ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at data på databussen blir overført over radio eller via infrarøde signaler.