NO175958B

NO175958B - Styringssystem for flere apparater

Info

Publication number: NO175958B
Application number: NO922444A
Authority: NO
Inventors: Walter Werner
Original assignee: Zumtobel Ag
Priority date: 1989-12-21
Filing date: 1992-06-19
Publication date: 1994-09-26
Also published as: FI922910A; FI115348B; FI922910A0; NO922444L; US5352957A; NO922444D0; WO1991010276A1; NO175958C

Description

Oppfinnelsen angår et styringssystem for flere fordelte apparater, spesielt lysarmaturer ifølge innledningen til krav 1. Den angår videre en fremgangsmåte for å sette i drift et styringssystem ifølge krav 1.

For hus eller store bygninger er det nødvendig at apparater som er anordnet i flere rom, spesielt lyskilder, kan svitsjes på og av eller ha lysstyrken regulert, ikke bare med svitsjer og/eller lysdempere i det relevante rom, men at disse funksjonene også kan fjernstyres via sentrale styringsanord-ninger. Fjernstyring utføres ved hjelp av såkalte styringssentre eller kommandogeneratorer som kan adressere og styres med kommandoer de apparater som er anordnet i de forskjellige rom og forbundet med et felles kraftforsyningssystem, vanligvis 220 V lysnett. På denne måten er det mulig med sentral overvåkning og styring, om nødvendig fra flere styringssentre, av alle desentraliserte apparater. Uttrykket "apparat" brukes her til å betegne hvilket som helst elektrisk drevet element, f.eks. glødelamper, gassutladningslamper, elektriske motorer eller oppvarmingssystemer. En elektrisk motor kan f.eks. være koplet til en mekanisme for å lukke eller åpne sjalusier eller dører.

Et styringssystem av den nevnte typen er kjent, f.eks. under betegnelsen Timac X-10. I styringssystem av denne type er kontrollpunkter for sending og apparatpunter for mottaking forbundet med det elektriske kraftnett. Operasjonsadresser er tilkjent de individuelle apparatpunkter med to innstillingshjul for sammenkopling anordnet hvert apparatpunkt, av hvilke det første innstillingshjul har 16 sifre og det andre innstillingshjul har bokstavene A til P. En huskode (A-P) for adressen innstilles av det andre innstillingshjulet, og apparatpunktnummeret (1-16) for adressen innstilles av det første innstillingshjulet. For hvert apparatpunkt innstilles de to innstillingshjulene ved brukeren til en spesiell kombinasjon, f.eks. B10 eller Pl. Denne kombinasjonen danner styringsadressen for vedkommende apparat. På denne måten kan man, etter innstallasjon eller tilkopling av et apparatpunkt, lokalt innstille en spesiell adresse for hvert apparat, som omfatter de to nevnte komponenter. For å styre et visst antall apparater, har hvert kontrollpunkt samme antall taster, hvor ved tast er innstilt til en operasjonsadresse som tilsvarer et apparatpunkt via to innstillingshjul eller innstil-lingstaster i kontrollpunktet. Ved å presse en kontrolltast, kan apparatpunktet (med tilkoplet apparat) hvor den innstilte operasjonsadresse tilsvarer adressen forbundet med en respek-tiv kontrolltast, bli fjernstyrt fra kontrollpunktet.

Toveis fjernstyringssvitsjer er også kjent fra samme system, som omfatter apparatpunktets mottaker som beskrevet ovenfor, og samtidig en sender for tilstandsinformasjon. De danner en kombinasjon av fjernstyrbarhet og lokal styring av apparatet ved hjelp av konvensjonelle svitsjer eller sensor-taster. Hvis man med en toveis fjernstyringssvitsj av denne typen, svitsjer en lampe av eller på lokalt, sender denne toveis fjernstyringsenhet statusinformasjon til det sentrale kontrollpunkt, som nå er informert om apparatets nye operasjonsstatus.

WO-A-86/06890 beskriver et styringssystem for flere fordelte apparater som er forbundet med hverandre via elektriske ledninger. For å styre apparatene er det en transpor-tabel styringsanordning som kommuniserer med spesielle sty-ringsmoduler i systemet, og som i sin tur, om nødvendig, leverer disse kommandoene til andre moduler. Kommandoene fra styringsanordningen inneholder adresser som moduler sammenlig-ner med sine egne lagrede adresser. Disse adressene forprogrammeres ved hjelp av styringsanordningen i modulen, i hukommelsen.

EP-A-0 267 528 beskriver et digitalt sendesystem for melding, med mellomliggende relépunkter som har adresser. Det digitale sendesystemet som er beskrevet der, har et flertall mellomliggende relépunkter mellom de to endestasjonene i systemet. Disse mellomliggende relépunktene tjener til å detektere feil, og kan bli selektivt styrt av en endestasjon. De mellomliggende relépunktene har adressehukommelser, i hver av hvilke er lagret en adresse som ikke kan endres. Denne adressen tilsvarer produksjonsnummer som er vanlig i apparat-

produksjon.

Formålet med denne oppfinnelsen er å frembringe et forbedret styringssystem for fordelte apparater, som kan bringes til operasjonstilstand på en spesielt enkel måte.

Dette mål er nådd ved et styringssystem av den typen som er beskrevet i innledningen, ved det karakteriserende trekk som er fremsatt i krav 1.

En fremgangsmåte for å bringe et styringssystem ifølge oppfinnelsen til operativ tilstand, med sin egen verdi ifølge oppfinnelsen, er fremsatt i trekkene a) til e) ifølge krav 17.

Et betydningsfullt formål med oppfinnelsen er å forenkle og samtidig forbedre valgbarheten for de individuelle, desentraliserte mottakere eller apparatene som er forbundet med dem, ved en sentral kommandogenerator. Utskifting av den mekaniske hukommenlse kjent fra teknikkens stand i form av innstillingshjul, med et elektrisk stillbart hukommelses-medium, tillater suksessiv tildeling av operasjonsadresser for hver mottaker, direkte gjennom den sentrale kommandogenerator. Effekten ved oppfinnelsen ligger i innstilling og klargjøring av apparatet, etter installasjon av systemet, uten at adresse-innstilling er nødvendig før installasjonen. Dette har den spesielle fordel at de individuelle apparater, som ikke lenger må innstilles ved hjul, kan monteres på sine desentraliserte steder ved hjelp av ufaglært arbeidskraft.

I henhold til fremgangsmåten ifølge krav 17 kan assosier-ingen av operasjonsadressen og den originale adresse ifølge oppfinnelsen anordnes på kort tid etter komplett installasjon, enten av brukeren selv eller av en kvalifisert person.

Et videre formål med oppfinnelsen er at man, om ønsket, kan endre operasjonsadressen for apparatene etter at de er montert, uten behov for lokal justering, dvs. manipulering direkte på apparatene. Tildeling av operasjonsadresser fra kommandogeneratoren muliggjør ifølge oppfinnelsen fritt valg og senere fri endring av de valgte operasjonsadresser for invididuelle mottakere eller deres tilhørende apparater. Justering av selve apparatene er unødvendig. Ifølge oppfinnelsen er det derfor unødvendig å klatre opp en stige og gjøre mekaniske justeringer på et apparat, spesielt på en lysarmatur montert i taket. All innstilling og operative funksjoner kan utføres fra kommandogeneratoren ifølge oppfinnelsen.

Et videre viktig formål ifølge oppfinnelsen er å frembringe et styresystem som lett kan tilpasses, eller som til-passer seg selv (autoadopsjon), til hvilken som helst kombinasjon av apparater. På denne måten, ifølge videre fordelaktig utvikling, blir individuelle apparater spesifisert, dvs. deres typer blir spesifisert ved deres karakteriserende adresser.

En kommandogenerator ifølge oppfinnelsen kan uten videre justering automatisk gjenkjenne tilkoplede apparater og fjern-styre disse. Det kan f.eks. automatisk bestemmes hvorvidt et apparat er en motor eller en lysanordning. En automatisk gjenkjenning av installerte dyseanordninger og typen av lys-kilde, f.eks. gassutladningslamper, halogenlamper, buelamper eller normale glødelamper, er også mulig ifølge oppfinnelsen. Forenklingen av installasjonen, ved siden av forenklingen og forbedringen av adresseringen, er en ytterligere betydnings-full faktor for styringssystemer i større bygninger, her er det et spesielt stort antall lysarmaturer og/eller apparater for hvilket forenklet installasjon er spesielt ønskelig. Med den foreliggende oppfinnelse er både tidsbehovet og de tekniske kvalifikasjoner for personer som utfører installasjonen redusert til et minimum. Arbeidet som er nødvendig for å kople til et fjernstyrbart apparat er redusert til tilkopling av en treledet kabel (høy, nøytral, jord), og (hvis en felles styrings- og tilførselslinje ikke er anordnet som ifølge krav 5), tilkopling av en ytterligere toledet styringsledning eller en infrarød mottaker. Systemet er nå klart for å settes i drift; ytterligere lokalt innstillingsarbeid er unødvendig.

Den umiddelbare gjenkjenning og identifisering av et apparat som nettopp er montert, hvilket er muliggjort ifølge oppfinnelsen ved hjelp av en original adresse, krever som regel en forholdsvis lang originaladresse. For operasjon av et spesielt stort antall apparater er fortsatt bruk av denne adresse en ulempe, og den kan derfor erstattes med en mer egnet operasjonsadresse, som ved siden av at den er kort, sikrer ytterligere forbedret operasjon av systemet. Denne forbedrede operasjon er mulig ved hjelp av kollektive kommandoer eller gruppekontroller; disse kommandoer blir da mottatt og utført, ikke bare av en individuell mottaker med tilhørende apparat, men samtidig av et flertall apparater. Dette forkor-ter reiasjonstiden og forenkler styringen og operasjonen av systemet.

Til slutt, oppfinnelsen gjør det mulig å utvide systemet på hvilken som helst måte på hvilken som helst tid ved at tilleggsapparater bare koples til et eksisterende system. De nylig tilkoplede apparatene kan, etter montering, identifiseres på den enkleste måte av kommandogeneratoren, og kan enten assosieres med en allerede eksisterende gruppe eller subgrup-pe, eller de kan tilkjennes nye grupper.

I mer økonomiske utførelser kan den elektrisk lesbare andre hukommelsen omfatte et mekanisk hukommelseselement, f.eks. en mekanisk ledning eller en DIL-svitsj. Dette danner et binært digitalt ord, f.eks. på 6, 8 eller 16 biter, ved hvilke det tilhørende apparat kan gjenkjennes. Gjenkjenning kan begrenses, ifølge krav 14, til et produksjonsnummer. Det kan imidlertid også omfatte en ytterligere apparatspesifisert karakteriserende adresse, på basis av hvilken typen av apparat kan identifiseres for kommandogeneratoren. En passende svitsj innstilling av miniatyrsvitsjen kan settes på forhånd, under fremstilling av mottaker eller apparatenhetene.

I videre fordelaktig utvikling er både operasjonsadressen og den mottakerspesifiserte originaladresse lagret i et felles lagerelement. Originaladressen blir dermed holdt på forhånd i det ikke-flyktige lagerelement, f.eks. en EEPROM, og operasjonsadressen blir tildelt i henhold til krav 17.

Ifølge oppfinnelsen er det en alternativ mulighet for felles lagring av originaladresser (ifølge fordelaktig videre utvikling, med karakteriserende komponent eller med separat karakteriserende adresse) og operasjonsadresser. Derfor kan én av disse adressene brukes for adressering og identifisering, avhengig av visse kommandoer fra kommandogeneratoren. Dette er spesielt fordelaktig når man endrer en valgt operasjonsadresse-konfigurasjon, eller når man setter systemet i operasjon på nytt. Hvis en karakteriserende komponent eller en separat karakteriserende adresse ifølge krav 5 forblir urørt i hver mottaker, kan operasjonsadressen direkte erstatte den opprinnelige adresse ifølge krav 20. I tillfellet med et felles lagringselement for disse to adresser, kan lagring oppnås ved å overskrive hukommelsescellen for den opprinnelige adresse med operasjonsadressen.

Videre fordelaktige utførelser av oppfinnelsen, f.eks. styring av systemet via separate optiske glassfibre eller inkludering av en dempebryter i hver desentralisert mottaker, er fremsatt i de underordnede krav.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere gjennom detaljer, og under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et styringssystem ifølge oppfinnelsen, med en kommandogenerator og fire desentraliserte mottakere tilhø-rende apparater anordnet i forskjellige rom. Fig. 2 viser et detaljert blokkdiagram av en mottaker med tilhørende apparat fra fig. 1. Fig. 3 viser gjennom et eksempel innholdet av hukommel-sesceller i en hukommelse for en mottaker, som vist på fig. 1 eller fig. 2. Fig. 4 viser et detaljert blokkdiagram av en kommandogenerator ifølge oppfinnelsen, som vist på fig. 1. Fig. 5 viser et detaljert blokkdiagram i likhet med fig. 2, men med en sensordel forbundet med mottakeren istedenfor et apparat. Fig. 6 viser, gjennom et eksempel, hukommelsescellen for en hukommelse i en mottaker ifølge oppfinnelsen som vist på fig. 2 eller fig. 5, før og etter operasjon av systemet som vist på fig. 1. Fig. 7 viser, gjennom et eksempel, og i en Pascal-lignende notasjon, fremgangsmåten for å sette i drift et styringssystem som vist på fig. 1. Fig. 1 viser et blokkdiamgram fra systemet, med en forsy-ningslinje 3 og en styringslinje 2. En kommandogenerator 1 er forbundet med både forsyningslinjen 3 og styringslinjen 2.

Flere elektriske apparater 40-1, 40-2, 40-3 og 40-4 anordnet i forskjellige rom i en bygning er tilkoplet via respektive mottakere 10-1, 10-2, 10-3 og 10-4, med både forsyningslinjen 3 og styringslinjen 2. Hvilke som helst elektriske apparater kan brukes som apparat. Fig. 1 viser f.eks. lysarmaturer 40-1, 40-2 og 40-3, som blant annet kan være glødelamper eller gassutladningslamper. En elektrisk motor 40-4 kan også brukes som et elektrisk apparat, som f.eks. styrer en sjalusi eller åpner dører. De viste apparatene er generelt betegnet med henvisningstallet 40; mottakerne er likeledes generelt betegnet med henvisningstallet 10.

I et videre eksempel på en utførelse av oppfinnelsen (ikke vist) er forsyningslinjen og styringslinjen identiske, og styringssignalene blir sendt ved en høy frekvens, f.eks. ved PCM- eller FM-teknikk over den lavfrekvente (50 Hz) forsy-ningslinje. Som en ytterligere modifikasjon ifølge oppfinnelsen, kan en optisk fiberkabel brukes istedenfor styringslinjen 2, som er ført enten fra en kommandogenerator 1 til en respek-tiv mottaker 10 eller lagt ut som en ring. I sistnevnte tilfelle blir alle mottakerne matet av og mottar signaler fra den samme styringslinjen. Mottakerne 10 eller apparatene 40 forbundet med dem kan styres uten ledninger via en sender, f.eks. en infrarød- eiler ultralyd-sender, i kommandogeneratoren 1. For dette formål kan flere uavhengige, spesielt transportable kommandogeneratorer, brukes. Mottakerne 10 har supplementerende mottakermoduler som kan tilkoples en relevant styringsdel 30. Hvis man ønsker toveis-operasjon, dvs. de relevante styringsdeler 3 0 er også ment til å sende adresser eller data til én eller flere kommandogeneratorer 1 som ikke er fast installert, må en supplementerende mottakermodul og en supplementerende sendermodul anordnes i kommandogeneratoren eller generatorene 1 og mottakeren eller mottakerne 10.

Begge alternativene kan også benyttes sammen; både opp-starting (adressetildeling) fra en kommandogenerator på et fast sted, og regulær drift (styring av mottakerne 10) av de ikke faste kommandogeneratorer 1. Den supplementerende mottakermodul for å oppfange de trådlåse radio- eller lyskon-trollsignaler kan også anordnes i en kommandogenerator 1 på et fast sted. Herfra blir de trådløse signalene omformet til styringssignaler som kan nå mottakerne 10 via styringslinjen 2 eller via forsyningslinjen 3.

Operasjon av et styringssystem som vist på fig. 1 er gjort mulig ved at en apparatspesifisert operasjonsadresse er tildelt hver mottaker, og således hvert apparat som er forbundet med denne. Kommandogeneratoren 1 kan dermed styre hvert individuelt apparat eller som skal beskrives nedenfor, samtidig styre individuelle grupper eller undergrupper av apparater. Mottakerne 10 kan både motta kommandoer fra kommandogeneratoren 1 og reagere på disse kommandoene ved å styre apparatene som blir adressert av kommandogeneratoren 1, eller som respons på spesielle kommandoer, sende informasjon tilbake til kommandogeneratoren 1 via styringslinjen 2.

Apparatet 40-1 som blir styrt av mottakeren 10-1, og som én eller flere adresser Al-1 (se fig. 3) er forbundet med, er plassert i en konvensjonell lysarmatur. Motoren 40-4 og tilhørende mottaker 10-4 er likeledes plassert i et hus med sjalusier. Man kan således se at individuelle apparatenheter før installasjonen kan leveres lokalt og klart for drift, og installeres direkte av delvis faglært arbeidskraft. Denne forenklede installasjon og forenklede adressering av de individuelle lamper, som skal beskrives nedenfor, er av stor viktighet, spesielt for taklys i åpne kontorlandskap.

Fig. 2 viser et detaljert blokkdiagram av en av mottakerne 10 vist på fig. l. Igjen kan forsyningslinjen 3 og styringslinjen 2, som allerede beskrevet under henvisning til fig. 1, kombineres i en felles forsynings- og styringslinje. Som et eksempel skal mottakeren 10-1 med tilhørende apparat 40-1 beskrives nedenfor. Mottakeren har en styringsdel 30-1 som kopler styringslinjen 2 og forsyningslinjen 3. Denne styringslinjen 30-1 (busskontroller) har tilgang til en hukommelse 20-1 som inneholder data og adresser som identifiserer denne mottakeren 10-1. Busskontrolleren 30-1 styrer det tilhørende apparat 40-1 gjennom en styringssvitsj 50-1 som kan være et relé, triak eller dempersvitsj. Modulene eller krets-delene, hukommelse, busskontroller, styringssvitsj og tilhø-rende apparat, som er spesielt indikert på fig. 2, er i det følgende betegnet generelt med henvisningstallene 23, 30, 50 og 40, siden de er anordnet i hver tilkoplet modul (se fig. 1). Spesielle betegnelser i form av en "-i" eller "-2" er tillatt for generalisering. 3 0-3 indikerer f.eks. busskontrolleren for mottakeren 10-3, og 40-4 indikerer det apparat som er forbundet med mottakeren 10-4. Disse elemetene er indikert generelt ved henvisningstallene 30, 40 og 10.

Lageret 23 er utformet av et felles lagerelement, dvs. et skrivbart, ikke-flyktig lager med en lagerkapasitet på f.eks. 2 kilobytes. Det har en forutbestemt databredde, f.eks. 8 biter. Både operasjonsadressen og originaladressen for vedkommende mottaker er lagret i lageret. Det er imidlertid også mulig å dele lageret i to separate lågere av hvilke ett delelager 21 lagrer originaladressen, og det andre delelager 20 lagrer operasjonsadressen. Originaladressen, som vanligvis består av et digitalt ord (8 biter eller 6 biter), kan også utformes ved hjelp av et mekanisk (økonomisk) lagerelement. I et slikt tilfelle ville innstilling ved hjelp av en spesiell svitsjkonfigurasjon, så vel som optisk sjekking av innstil-lingen, være mulig når som helst under fremstillingen. Innstilling av f.eks. en DIL-svitsj med 8 svitsjelementer kan utføres på basis av den typen av lampe som er montert i apparatenheten. Det innstilte digitalord kan nå leses av styringsanordningen 3 0 (busskontroller) så vel som operasjonsadressen som skal skrives i parallell med denne i det andre delelageret 20.

Fig. 3 viser, gjennom et eksempel, innholdet av lagercellene som de viser seg i et felles lager 23 i en mottaker 10. Et flertall av adresser A0, Al, A2, og lysstyrkedata Ll-L5 er anordnet med lågere. I det foreliggende tilfellet indikerer den karakteriserende adresse A0 typen av apparat, og originaladressen Al indikerer brukerens spesielle produksjonsnummer. Kombinasjonen av et romnummer R, et gruppenummer G og et individuelt apparatnummer V brukes som operasjonsadressen

A2. Et forutbestemt tall for faste lysnivåer, f.eks. 5, kan forutinnstilles, og om nødvendig aktiveres ved hjelp av en kort kommando fra kommandogeneratoren l. I tilfellet med digital styring blir disse faste lysnivåer valgt fra et gitt maksimumstall av lysnivåer (i tillfellet med 8 biter er disse 256, og i tilfellet med 6 biter er det 64 lysnivåer). LI kan f.eks. svitsje på nødlyset og L2 et prosjektørlys osv. De faste lysnivåene kan forprogrammeres under fremstilling av apparatenheten eller mottakeren i samsvar med originaladres-sene. Det frie valg av alle mulige lysnivåer (256, 64 osv.) er imidlertid også mulig i tillegg til valg ved en kort kommando. For å variere lysstyrken er det nødvendig med en dempersvitsj 50 på fig. 2. Et relé kan ikke utføre denne funksjonen.

Adressebetegnelsene A0, Al og A2 gjelder generelt alle mottakere 10, og finnes i deres respektive lågere 23. Den spesielle adresse for en mottaker, f.eks. mottakeren 10-3, er indikert ved A0-3, Al-3 og A2-3. Dette system for betegnelser er valgt i samsvar med fig. 2 og 1.

Før man installerer eller monterer den individuelle mottaker 10 med tilhørende apparat 40, er adressen A0 (type apparat, karakteriserende adresse) og adressen Al (produksjonsnummer, originaladresse) allerede lagret i det relevante lager 23. Som et lager brukes fortrinnsvis en EEPROM, men man kan også bruke andre typer lågere som gjør langtidslagring og modifiserbar lagring mulig (ikke-flyktige lågere). Dette er f.eks. en CMOS-RAM med batteri. Apparatypen A0 og produksjonsnummeret Al er betegnet som karakteriserende eller original adresse, og kombinasjonen av romnummer R, gruppenummer G og individuelt apparatnummer V er betegnet som en operasjonsadresse A2. Før sammenmontering er verdiene i lagercellene for operasjonsadressen fra begynnelsen 0, dvs. R = lik 0,

G = 0 og V = 0.

Belysningssystemet settes i drift ved at kommandogeneratoren 1 sender ut en kommando til alle mottakerne om å oppgi de relevante adresser. I tilfellet med et nylig installert system eller i tilfellet med en mottaker og tilhørende nytt apparat i tillegg til et eksisterende system, sender mottakerne sine respektive apparattyper og produksjonsnumre, dvs. adressene og/eller Al. Vedkommende busskontroller 30 gjen-kjenner dem ved 0-verdien for systemadressen A2. De apparatene som allerede er i drift sender sine systemadresser A2. Kommandogeneratoren 1, som først velger en adresse fra de adresser som er sendt av alle tilkoplede mottakere, grupperer eller klassifiserer nå mottakeren 10.

For mottakere som ennå ikke har en operasjonsadresse A2, blir den originale adresse Al (produksjonsnummer) erstattet med en tilsvarende operasjonsadresse A2 (kombinasjon av R, G og V). Dette skjer enten ved at verdiene 0 i lagercellene, som inneholder romnummeret R, gruppenummeret G og det individuelle apparatnummer V, blir erstattet med et nummer som er forskjellig fra 0 (binær- eller heksadesimal-dataord), eller ved at kombinasjonen R-G-V for romnummeret R, gruppenummeret G og det individuelle apparatnummeret V blir lagret i lager-cellen for produksjonsnummer (originaladresse). I det andre tilfellet vil operasjonsadressen A2 direkte erstatte originaladressen Al, mens i det første tilfellet blir begge adressene lagret ved siden av hverandre i lageret 23. Hvis det er en operasjonsadresse A2 tilgjengelig, vil busskontrolleren som regel velge den, og kan referere til produksjonsnummeret (originaladresse som også kan være lagret i et separat lager 21) bare for spesielle kommandoer. Den direkte erstatning av produksjonsnummeret ved R-G-V-adressen er vist på fig. 6, idet det tilsvarende lagerinnhold på fig. 3 er vist én gang før initiering av operasjoner og én gang etter initiering av operasjoner. Apparattypen (karakteriserende adresse A0) forblir uendret siden apparatet ikke er endret, og denne adressekomponenten er forholdsvis kort.

Fig. 4 viser et detaljert blokkdiagram av en kommandogenerator 1 som vist på fig. 1. Den har også en styringsdel 5 for å kople forsyningslinjen 3 og styringslinjen 2. Styringsdelen 5 kan være utført som en busskontroller på samme måte som busskontrolleren 3 0 i hver mottaker. Siden busskontrol-lere som regel virker i to retninger, er det således mulig for styringslinjene i begge busskontrollerne å brukes i begge retninger. Forbundet med busskontrolleren 5 er det et sen-tralt lager 4 som kan være satt opp på samme måten som lageret 23 i hver mottaker. Dette lageret 4 har imidlertid en større lagerkapasitt idet den inneholder informasjon, dvs. data og adresser for alle mottakerne 10 (apparater 40) forbundet med systemet. Kommandogeneratoren 1 har videre en operasjons- og inngangssvitsjdel 6 med hvilke ordrer og informasjon kan leveres til busskontrolleren 5 og således systemet. En skjermanordning 7 gjør det mulig å vise systemparametere så som adresser, tilkoplede apparatnummere, og lysstyrker eller totalt installert og operert effekt. Videre kan den bruker-spesifiserte tildeling av operasjonsadresser A2 bli utført i form av gruppenummer G, romnummer R og individuelt apparatnummer med visuell hjelp via skjermanordningen. Speilbildet av lagerinnholdet vist på fig. 3 av et lager 2 3 i mottakeren 10 finnes i lageret 4. Etter installasjon og initiering av operasjon blir kommandogeneratoren 1 informert om alle tilkoplede apparater, og kjenner deres relevante apparattyper, produksjonsnummer og operasjonsadresser (R-G-V-adresser) forbundet med kommandogeneratoren ved installasjon. Kommando-generatoren 1 er også informert om de faste lysstyrketrinn eller lysintensiteter L1-L5 som kan innstilles av mottakeren 10. En slik kopi av alle de karakteristiske verdier for det installerte system reduserer aksesstidene og unngår kontinuer-lig avsøking av bussen via styringslinjene 2 i tilfelle en operatør ønsker å vite systemets parametre fra kommandogeneratoren 1 via skjermen 7.

Fig. 5 viser, gjennom et eksempel, en mottaker 10-5 som brukes som en måleanordning. Den har tilkoplet en busskontroller 30-5 og et lager 23-5. Disse to modulene tilsvarer de på fig. 2. Her blir det brukt en sensor 50-5 istedenfor styringssvitsjen 50-1 (dempersvitsj) og apparatet 40-1 som vist på fig. 2, hvilket informerer busskontrolleren 30-5 om lokalt målte verdier. De målte verdier kan f.eks. være lys-styrke, temperatur eller annen viktig informasjon av betydning for kommandogeneratoren og systemet. Tilkoplingen av busskontrolleren 3 0-5 til styringssystemet skjer via den samme forsyningslinjen 3 og samme styringslinjen 2. De målte verdier som fanges opp av sensoren 50-5 blir således gjort tilgjengelig til kommandogeneratoren 1.

En fremgangsmåte for å bringe det beskrevne styringssystem til operativ tilstand skal beskrives under henvisning til fig. 7. Trinnene i fremgangsmåten kan grovt beskrives som følger: 1. Produksjon og fremstilling av mottakeren 10 med tilhør-ende apparat 40 og fremstilling av allerede integrerte kombinasjonsanordninger, som sammen med apparatet 40 har

en mottaker 10 bygd inn i et felles hus,

2. lokal mekanisk og elektrisk installasjon,

3. test,

4. tildeling av en operasjonsadresse (adresse R-G-V) for å erstatte originaladressen A0, Al (apparattype og produksjonsnummer, lagret under punkt 1, i lageret 23 eller 20 (i tilfelle separate dellagere) i mottakeren 10 ved

operasjonsadressen A2 (R-G-V-adresse),

5. operasjon av styringssystemet ifølge oppfinnelsen.

Fordelen med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ligger for det første i omformingen fra originaladressen til operasjonsadressen. For dette er, som allerede beskrevet, et første lesbart og skrivbart lager 23, eller en første hukommelse, installert i hver mottaker, som muliggjør denne omformingen. En videre betydelig fordel, når man bringer systemet i operasjon, er at tildeling og/eller utvikling av adresser blir utført ved en sentral kommandogenerator som kan tilkoples styringslinjen og forsyningslinjen på hvilket som helst ønsket sted. På denne måten unngår man komplisert installasjons-arbeid på apparater eller lysarmaturer når systemet settes i drift for første gang eller når systemet utvides, eller gruppering av apparater endres. Lyskilder 40-1, 40-2, 40-3 og apparater 4 0-4 som er montert på steder som ikke er lett tilgjengelig, trenger ikke å demonteres. De forblir på sine plasser, idet lokal tilgang til disse apparatene er overflødig når systemet ifølge oppfinnelsen settes i drift eller omjuste-res. Ved siden av fleksibilitet og redusert utlegg, vil igangsettingen av systemet ifølge oppfinnelsen som beskrevet ovenfor, sikre en reduksjon i faren for skade. Dette er på grunn av at ingen trenger å klatre opp en stige til apparatene eller lysarmaturene ved igangsetting eller senere endring av systemet. Dessuten trenger man ikke å åpne hus eller deksler, hvilket eliminerer faren for elektriske skader.

Under tallet 2 ble installasjon av systemet nevnt. Denne omfatter den første montering av apparatene 40, og omfatter både mekanisk og elektrisk installasjon. Deretter følger en testoperasjon. Alle apparatene blir adressert av kommando-generatoren l, og man finner straks ut hvorvidt individuelle apparater funksjonerer og er riktig tilkoplet. Etter test-fasen blir systemet satt i drift, hvilket er oppsummert under tallet 3 og forklart i en Pascal-lignende fremgangsmåte på fig. 7. Symbolene i trekantklammer betegner digitale binær-signaler som f.eks. 8 biter, som blir sendt og mottatt enten elektrisk eller optisk via styringslinjen 2 eller ved høyfre-kvens via forsyningslinjen 3 til og fra mottakerne 10 og kommandogeneratoren 1, når systemet er i operasjon eller er i ferd med å bringes i operasjon. <Identifiser> betegner således ett eller flere flersifrede binærord som klart kan differ-ensieres fra andre binærord, og som mottakerne således kan tolke korrekt som en kommando. Hermed er sikret at f.eks.

<produksjonsnummer> kan bli klart og direkte differensiert fra f.eks. kommandoen <svitsj på>. Først går kommandoen fra komandogeneratoren 1 til <alle> apparater om å <identifisere> seg ved å oppgi sine adresser. Apparatene, som allerede er tildelt en operasjonsadresse A2 i en tidligere prosess for

initiering av operasjonen, sender denne adressen. Apparatene, som er nye i systemet, sender sine produksjonsnummere og/eller identifikasjon som karakteriserer vedkommende apparat 40 eller dets apparattype. Vedkommende busskontroller 3 0 bestemmer

hvilken adresse som skal sendes. Kommandogeneratoren 1 mottar via en lignende busskontroller 5, de først ankommende <produk-sjonsnumre>, og ved hjelp av en passende kommando vil det nettopp mottatte <produksjonsnummer> svitsje den lampen til

<lys> eller apparatet <på>. Dette er vist på fig. 7 under punkt 3. Trinn 2 på fig. 7 viser bare ankomst av ett <produk-sjonsnummer> for én mottaker. De øvrige <produksjonsnumre> som ble sendt samtidig eller en kort tid etter, blir først ignorert. De blir behandlet suksessivt i trinnene 6, 7 osv. Dette betyr at et apparat med mottaker fortsetter å sende

<produksjonsnummeret> til det mottar svitsj-på-kommandoen som beskrevet under punkt 3. Vedkommende busskontroller 30 eller 5 synkroniserer og sjekker hvorvidt en kommando eller identifikasjon kan bli svitsjet til eller bli sendt på styringslinjen 2. Basert på en forutbestemt plan blir det nå valgt en operasjonsadresse A2 om hvilken det valgte apparat 4 0 blir informert av kommandogeneratoren 1. Denne operasjonsadresse omfatter en kombinasjon av grupper, undergrupper og individuelle apparater. En mulig gruppering ville f.eks. være en som blir inndelt i romnummer R, gruppenummer G og individuelt apparatnummer V, slik at man ved hjelp av en enkelt kommando samtidig kan adressere et flertall apparater i en felles gruppe. På denne måten kan en enkelt kommando svitsje på eller av alle apparater (lysarmaturer) i et rom. Gruppenummeret G betegner en undergruppe for rommet R, f.eks. belysning av individuelle bordgrupper eller skrivebord. Det individuelle apparatnummer V vil endelig tillate at hvert enkelt apparat adresseres individuelt. En annen mulig gruppering kunne

f.eks. være i henhold til etasje, rom, og individuelle apparater ved hvilke det ville være mulig å svitsje på og av belys-ningen i en hel etasje med én kommando og å bestyre belysning eller apparater i individuelle rom. Gruppering i henhold til etasjer eller rom eller grupper er ikke begrenset til rom eller bygninger. Individuelle gå- eller kjøreveier til bygninger, og belysning av bygninger, kan kombineres til å danne en gruppe og adresseres samtidig. Med dette systemet kan et valgt hierarki endres så mange ganger man ønsker. Ved siden av tildeling av en operasjonsadresse i form av den hierarkiske rom/gruppe/individuelt apparatadresse (R-G-V-adresse) som oppnådd under punkt 4 i fig. 7, kan forskjellige faste lysstyrker bli tildelt hvert apparat. Et maksimalt antall lys-

styrketrinn (8 biter tilsvarer 250 trinn) som forutbestemt ved bredden på det digitale ord, så vel som forskjellige rota-sjonshastigheter eller stillingsverdier for drivanordninger, kan settes i drift uavhengig av operasjonsadressen. De til-delte faste trinn på lysstyrken kan bli oppkalt senere ved korte kommandoer, og kan endres etter ønske. Hvis opprinnelige faste lysstyrkeverdier eller forutbestemte effektnivåer LI, L2-L5 også er lagret i systemet sammen med originaladressen, er ikke bare valg mellom av- og på-svitsjing mulig etter montering av apparatet i systemet med kontrollanordningen, men også forutinnstilling av flere lysstyrketrinn.

I trinnene 6 og 7 på fig. 7, er styringssignalene eller kommandosekvensene som er listet under punktene 2-5, admini-strert til alle mottakere er tildelt en operasjonsadresse, og om nødvendig nye, faste lysstyrker. I trinn 5 er.det bare vist en <lysstyrke V2>, men det er også mulig å tildele flere faste lysstyrker i rekkefølge, slik at om nødvendig flere forskjellige lysstyrketrinn kan innstilles ved kommando fra kommandogeneratoren på det aktuelle tidspunkt som er nødvendig for dette er plassert i vedkommende mottaker 10 eller i apparatet 40. Muligheten for å adressere individuelle grupper, rom eller etasjer ved hjelp av generelle kommandoer er allerede forklart. Dette er likeledes mulig ved anordning av tilsvarende lagerkapasitet i lageret 4 for kommandogeneratoren, selv om det ikke er gitt noen operasjonsadresse. Kommandogeneratoren 1 må etablere individuelle grupper i henhold til deres aktuelle produksjonsnummer (original adresse) , og kan med en gruppekommando eller generell kommando som er ment til å adressere én av disse gruppene som er etablert som en grupppe i lageret 4, styrer i rekkefølge hvert individuelt apparat ved hjelp av dets aktuelle originaladresse. Dette er faktisk mulig, men upraktisk og tidkrevende. Dette fører høye overføringstakter, som på én side gjør systemet mer kostbart, og på den annen side øker muligheten for feil. Valget av korte, hierarkiske operasjonsadresser er spesielt fordelaktig. Det skal bemerkes at representasjonen av fem faste lysstyrker, L1-L5, er bare ett eksempel, og at et antall faste lysstyrker eller faste apparatnivåer kan bli brukt og forutbestemt.

Claims

1. Et styringssystem for et flertall fordelte apparater, spesielt lysarmaturer, som har én eller flere kommandogeneratorer (1), en mottaker (10) forbundet med hvert apparat (40), en styringslinje (2) som forbinder kommandogeneratoren (1) med hver mottaker (10), et første lager (20) i hver mottaker (10), i hvilket en operasjonsadresse (A2) for tilhørende apparat (40) kan skrives med elektriske signaler, og en styringsdel (30, 50) anordnet i hver mottaker (10) ved hjelp av hvilket apparatet (40) forbundet dermed (10, 30, 50) kan styres av kommandogeneratoren (1) hvis de (10, 30, 50) tidligere er aktivert ved valg av operasjonsadressen (A2) for det tilhørende apparat (40), karakterisert ved at det i hver mottaker (10) er anordnet et elektrisk lesbart annet lager (21) som inneholder en mottaker-spesifisert originaladresse (Al), og ved at originaladressen (Al) omfatter et produksjonsnummer for apparatet.

2. Styringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at det første og andre lager (20, 21) for hver mottaker (10) er representert ved forskjellige lagerceller i et felles lagerelement (23).

3. Styringssystem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det første lager (20) eller lagerelement (23) i hver mottaker (10) kan slettes og omskrives ved elektriske signaler.

4. Styringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at operasjonsadressen (A2) og originaladressen (Al) kan fjernleses av kommandogeneratoren (1) via styringslinjen (2) fra det første og det andre lager (21, 22) for hver mottaker (10).

5. Styringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at typen av hvert apparat (40) kan gjenkjennes av kommandogeneratoren (1) ved hjelp av en videre apparat-spesifisert karakteriserende adresse (A0), og ved at operasjonsadressen (A2) omfatter en hierarkisk klassifisering (R, G, V) som gjør det mulig for kemmandogene-ratoren (1) å adressere i felles grupper (R) og undergrupper (G) av apparater (V, 40).

6. Styringssystem ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det første og/eller andre lager (20, 21) eller lagerelementet (23), er en EEPROM eller en opphakket RAM.

7. Styringssystem ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at styringslinjen (2) samtidig er tilførselslinje (3) for apparatet (40), og at styringssignalene blir sendt via tilførselslinjen (3).

8. Styringsystem ifølge et eller flere av kravene 1-7, karakterisert ved at styringsdelen (30, 50) for en mottaker (10) har en demperdel (50) som gjør det mulig å variere effektforbruket, spesielt lysstyrken, for tilhørende apparat (4 0), etter ordre fra kommandogeneratoren (1).

9. Styringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at kommandogeneratoren omfatter et lese/skrivelager (4) som lagrer data (L1-L5) og adresser (A0, Al, A2) for hver mottaker (1) forbundet med styringssystemet, en inngangs- og operasjonskretsanordning (6) for manuell styring og justering av styringssystemet og for tildeling av operasjonsadresser (A2) for de tilkoplede mottakere (10).

10. Styringssystem ifølge krav 9, karakterisert ved at en skjermanordning (7) er anordnet for kommandogeneratoren (1) for å vise systemets data, operasjonsstatus og operasjonsadresser (A2) for tilkoplede mottakere (10) eller tilhørende apparater (40).

11. Styringssystem ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at en sensordel (50-5) er forbundet med mottakeren (10-5) som måler en lokal måleverdi, og ved at den detekterte måleverdi blir kommunisert gjennom styringsdelen (30-5) anordnet i mottakeren (10-5) på kommando av kommandogeneratoren (1) til kommandogeneratoren via styringslinjen (2).

12. Styringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at for en apparatenhet bestående av en mottaker (10) og et apparat (40), spesielt for en lampeenhet, har originaladressen (Al) både produksjonsnummeret som en identifiserende komponent og en karakteriserende komponent, ved hvilken apparatenheten kan adresseres og opereres uten feil og i henhold til dens apparattype i styringssystemet.

13. Styringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at styringslinjen (2) omfatter optisk ledende materiale og at kommandogeneratoren (1) styrer de tilkoplede mottakere (10) ved hjelp av toveis optiske styringssignaler, eller ved at de tilkoplede mottakere (10) kan styres i to retninger eller i én retning via infra-røde signaler fra én eller flere kommandogeneratorer (1), spesielt transportable eller mobile kommandogeneratorer (1).

14. Styringssystem ifølge krav 1 eller krav 5, karakterisert ved at den mottaker-spesifiserte originaladresse (Al) og/eller den apparat-spesifiserte karakteriserende adresse (A0) er lagret i en mekanisk lageren-het, spesielt en flerbits DIL-krets.

15. Styringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at det i den andre lager-enheten (21) i hver mottaker (10) er lagret, ved siden av den mottaker-spesifiserte originaladresse (Al), en apparat-spesifisert karakteriserende adresse (A0) som indikerer typen av apparat (40) til kommandogeneratoren (1).

16. Styringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at den mottaker-spesifiserte originaladresse (Al) for en monteringsklar enhet omfatter en mottaker (10-1) og et apparat (40-1), inneholdende en apparat-karakteriserende komponent (A0) for samtidig identifisering og karakterisering.

17. Fremgangsmåte for å sette i drift et styringssystem ifølge et hvilket som helst av kravene 1-12, karakterisert ved de følgende trinn: a) før installasjon av systemet blir den mottaker-spesifiserte originaladresse (Al) lagret i det andre lageret (21) på hver mottaker (10), b) etter at systemet er installert blir mottakerne (10) i alle apparatene (40) instruert via styringslinjen (2), ved hjelp av kommandogeneratoren (1), om å sende sine mottaker-spesifiserte originaladresser (Al), c) kommandogeneratoren velger en (Al-1) av de sendte originaladresser (A-I), og instruerer apparatet (40-1) forbundet med denne adressen (Al-1) om å identifisere seg, d) en operasjonsadresse (A2-1) som etter installasjon av systemet tar vare på en spesiell gruppering (R, G, V) og/eller anordning av apparater (40) i forskjellige rom, blir lagret i den første hukommelsen (20-1) i mottakeren (10-1) forbundet med det identifiserte apparat (40-1) ved hjelp av kommandogeneratoren (1), e) trinnene b) til d) gjentas til alle operasjonsadresser (A2) er skrevet inn i de tilsvarende første lagre (20).

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at alle mottakere (10) med sine tilhørende apparater (40) er tilkoplet et første felles forsyningsnett (3), og ved at operasjonsadressene (A2) blir skrevet inn i kommandogeneratoren via en ytterligere felles styringslinje (2).

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at i henhold til trinn b) har mottakerne (10) som sender sine originaladresser (A2) ennå ikke en operasjonsadresse (A2), og ved at mottakerne (10) som allerede er tildelt en operasjonsadresse (A2) i tidligere initiering av operasjonene, sender denne operasjonsadresse (A2) istedenfor originaladressen (Al).

20. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at operasjonsadressen (A2) direkte erstatter originaladressen (Al), mens en karakteriserende adresse (A0) for å betegne typen av apparat, spesielt typer av lysarmatur, forblir uendret.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at, på basis av en kommando fra kommandogeneratoren (1), bestemmer hver styringsdel (30, 50) hvilken av de to adresser (Al, A2) som skal velges.