NO312900B1

NO312900B1 - 1-metylkarbapenemderivater, preparat inneholdende dette og anvendelse derav for fremstilling av et medikament

Info

Publication number: NO312900B1
Application number: NO19984948A
Authority: NO
Inventors: Isao Kawamoto; Katsuya Ishikawa; Katsuhiko Kojima; Yasuo Shimoji; Satoshi Ohya; Munetsugu Morimoto
Original assignee: Sankyo Co
Priority date: 1996-04-26
Filing date: 1998-10-23
Publication date: 2002-07-15
Also published as: AU710881B2; PT900797E; CN1093861C; ATE222588T1; CN1223655A; EP0900797A1; NZ332453A; NO984948D0; WO1997041123A1; HUP9902149A3; HUP9902149A2; DK0900797T3; US5977097A; ES2180977T3; KR20000064997A; EP0900797A4; NO984948L; CZ342098A3; DE69714841T2; AU2407697A

Description

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse angår en 1-metylkarbapenem-forbindelse med glimrende antibakteriell aktivitet, farmakologisk akseptable salter eller derivater derav; preparat for forhindring eller behandling av bakterielle infeksjoner, som omfatter angitte forbindelse, salter og derivater derav som effektiv bestanddel; og anvendelse av angitte forbindelse, salter eller derivater for fremstilling av et medikament egnet for forhindring eller behandling av bakterielle infeksjoner.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Tienamycinderivater som er karbapenemantibiotika, har glimrende antibakteriell aktivitet, men de har dårlig kjemisk stabilitet og er tilbøyelig til å tape deres aktivitet pga. dekomponering av dehydropeptidase I, som er et enzym som er til stede i det menneskelige legeme og utviser en lav gjenvinningsgrad i urin [i H. Kropp et al., Antimicrob. Agents Chemother., 22, 62 (1982); S. R. Norrby et al., ibid., 23, 300

(1983)]. I tillegg hender det at de utviser nefrotoksisitet i

enkelte typer av forsøksdyr. Blant tienamycinderivatene er imipenem blitt anvendt som en blanding med cilastatin, som er en dehydropeptidase-I-inhibitor, mens panipenem er blitt brakt på markedet som en blanding med betamipron som er en organisk aniontransportinhibitor. Etter dette er den kjemiske stabilitet og stabilitet mot dehydropeptidase I blitt funnet å bli forbedret ved innføring av en metylgruppe ved 1-stillingen av karbapenemskjelettet og et karbapenemderivat som er anvendbart som et preparat med en enkel aktiv bestanddel, slik som meropenem (US-patentskrift nr. 5 122 604) er blitt brakt på markedet. Ettersom 1-metylkarbapenemderivater, slik som meropenem, hyppig er blitt anvendt i kliniske situasjoner, er imidlertid resistente stammer, slik som Pseudomonas aeruginosa og lignende, begynt å bli oppdaget.

Det er følgelig et økende behov for midler som utviser sterkere og velbalansert antibakteriell aktivitet overfor et nytt område av bakterier, innbefattende stammer av Pseudomonas aeruginosa som utviser resistens overfor meropenem og som er fri for nefrotoksisitet. I Japansk patentsøknad Kokai nr. Hei 5-310740, Japansk patentsøknad Kokai nr. Hei 5-339269, Japansk patentsøknad Kokai nr. Hei 6-172356 og Japansk patentsøknad Kokai nr. Hei 6-199860, er 1-metylkarbapenemderivater, syntetisert for å tilfredsstille det ovenfor beskrevne behov, blitt beskrevet.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Med det mål å overvinne de ovenfor beskrevne mangler ved 1-metylkarbapenemderivater har foreliggende oppfinnere utført en større undersøkelse. Som et resultat er det blitt funnet at sammenlignet med de konvensjonelle 1-metylkarbapenemderivater har forbindelsen (I) ifølge foreliggende oppfinnelse, glimrende antibakteriell aktivitet, er mer stabil overfor dehydropeptidase I, har forbedret gjenvinningsgrad i urin og er glimrende i farmakokinetikk, slik som halveringstid i blod. Det er også blitt funnet at forbindelsen (I) ifølge foreliggende oppfinnelse, har lav nef rotoksisitet og er derfor effektiv som et antibakterielt middel anvendt for behandling eller forhindring (i særdeleshet behandling) av bakterielle infeksjoner.

I Japansk patentsøknad Kokai nr. Hei 5-310740, Japansk patentsøknad Kokai nr. Hei 5-339269 og Japansk patent-søknad Kokai nr. Hei 6-172356, er 3 -(aminometyl)pyrrolidin-holdige forbindelser [en forbindelse representert ved formel (I) , hvori R<1>, R<2> og R3 er hydrogenatomer samtidig, og lignende] beskrevet, men de inneholder ingen beskrivelse om fremstilling av forbindelsen som hører til foreliggende oppfinnelse .

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en forbindelse som er kjennetegnet ved at den er (IR,5S,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-2- [ (2S,4S)-2- [ (3R) -3-metylaminometyl-pyrrol idin-1 -ylkarbonyl ] pyrrol idin- 4 -yltio] -1- karbapen- 2 - em- 3 - karboksylsyre eller et farmakologisk akseptabelt salt eller derivat derav.

Oppfinnelsen angår også et preparat for forhindring eller behandling av bakterielle infeksjoner, som er kjennetegnet ved at det som aktiv bestanddel omfatter (IR,5S,6S)-6-

[ (IR) -1-hydroksyetyl] -l-metyl-2- [ (2S, 4S) -2- [ (3R) -3-metylamino-metylpyrrolidin-l-ylkarbonyl] pyrrolidin-4-yltio] -l-karbapen-2-em-3-karboksylsyre eller et farmakologisk akseptabelt salt eller derivat derav.

Sluttelig angår oppfinnelsen anvendelse av (IR,5S,6S)-6[(IR)-1-hydroksyetyl] -l-metyl-2-[(2S,4S)-2- [ (3R)-3-metylaminometylpyrrolidin-l-ylkarbonyl]pyrrolidin-4-yltio]-l-karbapen-2-em-3-karboksylsyre eller et farmakologisk akseptabelt salt eller derivat derav, for fremstilling av et medikament for forhindring eller behandling av bakterielle infeksjoner.

Forbindelsen (I) kan omdannes til dens "farmakologisk akseptable salter eller derivater" om nødvendig.

Eksempler på de "farmakologisk akseptable salter" innbefatter salter av en mineralsyre, slik som saltsyre, hydrobromsyre, hydrojodsyre, fosfat, sulfat og nitrat; sulfo-nater slik som metansulfonat, etansulfonat, benzensulfonat og p-toluensulfonat; organiske syresalter, slik som oksalat, tartrat, sitrat, maleat, succinat, acetat, benzoat, mandelat, askorbat, laktat, glukonat og malat; aminosyresalter, slik som glysinsalt, lysinsalt, argininsalt, ornitinsalt, glutamat og aspartat; uorganiske salter, slik som litiumsalt, natriumsalt, kaliumsalt, kalsiumsalt og magnesiumsalt, og salter med en organisk base, slik som ammoniumsalt, trietylaminsalt, diiso-propylaminsalt og sykloheksylaminsalt; blant hvilke et hydroklorid, hydrobromid, fosfat, sulfat, metansulfonat, p-toluen-sulf onat, oksalat, tartrat, sitrat, acetat, laktat, glutamat, aspartat, natriumsalt, kaliumsalt, ammoniumsalt eller trietylaminsalt er foretrukket, og hvor et hydroklorid, sulfat, metansulfonat, sitrat, acetat eller laktat er mer foretrukket og hvor et hydroklorid eller sulfat er mest foretrukket.

Forbindelsen (I) ifølge foreliggende oppfinnelse kan absorbere vann og danne et produkt med absorbert vann eller et hydrat når den får stå alene i luften, fremstilt ved lyofilisering av dens vandige løsning eller omkrystallisert. Slike salter er også innbefattet innen foreliggende oppfinnelse.

Det "farmakologisk akseptable derivat" er et derivat hvori enkelte av karboksyl-, hydroksyl- eller aminogruppene eller lignende av forbindelse (I) er beskyttet med en beskyttende gruppe (en såkalt prolegemiddel-dannende gruppe) som kan spaltes in vivo ved en kjemisk eller biologisk metode, slik som hydrolyse, for å gi den opprinnelige forbindelse (I) eller et salt derav. Hvorvidt et derivat er et slikt derivat eller ikke, kan bestemmes ved oral eller intravenøs administrering av derivatet til et dyr, slik som rotte eller mus, og ved å studere kroppsvæsken fra dyret. Hvis den opprinnelige forbindelse eller e farmakologisk akseptabelt salt derav kan påvises fra kroppsvæsken, er derivatet fastslått som et prolegemiddel av forbindelse (I). Eksempler på slik beskyttende gruppe for karboksyl-, hydroksyl-, aminogrupper eller lignende, innbefatter acyloksyalkyl, alkoksykarbonyloksyalkyl, ftalidyl, (2-okso-1,3-dioksolen-4-yl)alkyl som kan ha en alkyl- eller arylgruppe ved 5-sti11ingen, acyl-, alkoksykarbonyl- og aminoacyl-grupper.

Eksempler på acyloksyalkylgruppen innbefatter pivaloyloksymetyl-, isobutyryloksymetyl-, 1-(isobutyryloksy)etyl- , acetoksymetyl-, 1-(acetoksy)etyl-, 1-metylsykloheksylkarbonyloksymetyl-, 1-metylsyklopentylkarbonyloksymetyl-, 2-etyl-butyryloksymetyl- og heksanoyloksymetylgrupper; blant hvilke en pivaloyloksymetyl-, acetoksymetyl- eller 1-metylsyklo-heksylkarbonyloksymetylgruppe er foretrukket.

Eksempler på alkoksykarbonyloksyalkylgruppen innbefatter t-butoksykarbonyloksymetyl-, 1-(metoksykarbonyloksy)-etyl-, 1-(etoksykarbonyloksy)etyl-, 1-(isopropoksykarbonyl-oksy)etyl-, 1-(t-butoksykarbonyloksy)etyl-, 1-(sykloheksyl-karbonyloksy)etyl- og 1-(syklopentylkarbonyloksy)etylgrupper; blant hvilke en 1-(isopropoksykarbonyloksy)etyl- eller 1-(syklopentylkarbonyloksy)etylgruppe er foretrukket.

Eksempler på 1-(2-okso-l,3-dioksolen-4-yl)alkylgrupp-en som kan ha en alkyl- eller arylgruppe ved 5-stillingen, innbefatter 2-okso-l,3-dioksolen-4-ylmetyl-, 1-(2-okso-1, 3-di-oksolen-4-yl)etyl-, 5-metyl-2-okso-l,3-dioksolen-4-ylmetyl-,

1-(5-metyl-2-okso-l,3-dioksolen-4-yl)etyl-, 5-etyl-2-okso-1,3 - dioksolen-4-ylmetyl-, 5-propyl-2-okso-1,3-dioksolen-4-ylmetyl-og 5-fenyl-2-okso-1,3-dioksolen-4-ylmetylgrupper; blant hvilke

en 5-metyl-2-okso-1,3-dioksolen-4-ylmetylgruppe er foretrukket .

Blant de ovenfor eksemplifiserte, beskyttende grupper er en 5-metyl-2-okso-l,3-dioksolen-4-ylmetyl-, acetoksymetyl-, pivaloyloksymetyl-, 1-metylsykloheksylkarbonyloksymetyl - , 1-(isopropoksykarbonyloksy)etyl- eller 1-(sykloheksyloksy-karbonyloksy)etylgruppe mer foretrukket og de anvendes fortrinnsvis som en beskyttende gruppe av karboksylgruppen for å danne et esterderivat av forbindelse (I).

1-metylkarbapenemderivatet ifølge foreliggende oppfinnelse representert ved formel (I) , kan fremstilles ved omsetning av en karbapenemforbindelse av formel (II) :

(hvori R<L> betegner en forlatende gruppe og R<5> betegner en karboksybeskyttende gruppe) med et merkaptopyrrolidinderivat av formel (III) :

(hvori R<1>^ betegner Hp, dvs. en aminobeskyttende gruppe. R<2>p betegner Hp, dvs. en aminobeskyttende gruppe, R<3>p betegner CH3p, dvs. en aminobeskyttende gruppe. Enn videre kan den om nødvendig, omdannes til dens farmakologisk akseptable salter eller derivater.

Forbindelsen (I) ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved fremgangsmåtene (metode A eller metode B) illustrert nedenfor.

I de ovenfor angitte formler har R<1>, R<2>, R<3>, R^p, R<2>p og R<3>p de samme betydninger som beskrevet ovenfor, og R<5> betegner en karboksybeskyttende gruppe.

Den beskyttende gruppe av hydroksyl-, amino- eller iminogruppen inneholdt i R<x>p, R<2>p eller R<3>p, er en beskyttende gruppe som vanligvis anvendes innen organisk syntetisk kjemi (Greene & Wuts, Protective Groups in Organic Synthesis, 2. utgave, 1991, John Wiley & Sons, Inc.). Foretrukne eksempler innbefatter en benzylgruppe som kan ha en substituent, slik som benzyl og 4-nitrobenzyl; en benzyloksykarbonylgruppe som kan ha en substituent, slik som benzyloksykarbonyl og 4-nitrobenzyloksykarbonyl; eller en allyloksykarbonylgruppe som kan være substituert ved 2-stilling, slik som allyloksykarbonyl, 2-klorallyloksykarbonyl og 2-metylallyloksykarbonyl; blant hvilke en 4-nitrobenzyl eller 4-nitrobenzyloksykarbonylgruppe er mer foretrukket.

Den "karboksybeskyttende gruppe" som R<5>, er en beskyttende gruppe som vanligvis anvendes innen organisk syntese (Greene & Wuts, Protective Groups in Organic Synthesis, 2. utgave, 1991, John Wiley & Sons, Inc.). Eksempler innbefatter en Ci-4-alkylgruppe, slik som metyl, etyl eller t-butyl; en benzylgruppe som kan ha en substituent, slik som benzyl, 4-metoksybenzyl, 4-nitrobenzyl eller 2-nitrobenzyl; en benzhydrylgruppe; en allylgruppe som kan ha en substituent ved 2-stillingen, slik som allyl, 2-klorallyl eller 2-metylallyl; en halogenetylgruppe, slik som 2,2,2-trikloretyl, 2,2-dibrometyl eller 2,2,2-tribrometyl; eller 2-trimetylsilyletylgruppe; blant hvilke en 4-nitrobenzyl eller benzylgruppe er mer foretrukket .

R<6> betegner en Ci-4-alkansulfonylgruppe, slik som metansulfonyl, trifluormetansulfonyl, etansulfonyl, propan-sulfonyl, isopropansulfonyl eller butansulfonyl; en C6-io-aryl-sulfonylgruppe, slik som fenylsulfonyl, tolylsulfonyl eller naftylsulfonyl; en di-(Ci-6-alkyl)fosforylgruppe, slik som di-metylfosforyl, dietylfosforyl, dipropylfosforyl, diisopropyl-fosforyl, dibutylfosforyl, dipentylfosforyl eller diheksyl-fosforyl; eller en di (C6-io-aryl) f osf orylgruppe, slik som di-fenylfosforyl eller ditolylfosforyl; blant hvilke en difenyl-fosforylgruppe foretrekkes.

R<7> betegner en Ci-4-alkylgruppe, slik som metyl, etyl, propyl eller isopropyl; en halogen-(Ci-4-alkyl)gruppe, slik som fluormetyl, klormetyl, fluoretyl, kloretyl, fluorpropyl, di-fluormetyl, difluoretyl, dikloretyl, trifluormetyl eller tri-fluoretyl; en 2-acetylaminoetylgruppe; en 2-acetylaminovinyl-gruppe; en C6_i0-arylgruppe, slik som fenyl eller naftyl, som kan ha substituenter (angitte arylgruppe kan ha én til tre substituenter. De er like eller forskjellige fra hverandre og hver substituent er beskrevet nedenfor. Eksempler innbefatter et halogenatom, slik som fluor, klor og brom; en Ci_4-alkyl-gruppe, slik som metyl, etyl, propyl og isopropyl; en Ci-4-alkoksygruppe, slik som metoksy, etoksy, propoksy og isopro-poksy; en (CX-4-alkoksy)karbonylgruppe, slik som metoksy-karbonyl, etoksykarbonyl og t-butoksykarbonyl; en karbamoyl-gruppe, en mono- eller di(Ci-4-alkyl)karbamoylgruppe; en nitro-gruppe; en hydroksylgruppe; og en cyanogruppe) ; eller en heteroarylgruppe som har én eller to nitrogenatomer, slik som pyridyl eller pyrimidinyl og kan ha substituenter (angitte heteroarylgruppe kan ha én til tre substituenter. De er like eller forskjellige fra hverandre og hver innbefatter et halogenatom og en Ci-4-alkylgruppe som er blitt eksemplifisert ovenfor som substituenten av arylgruppen).

Leilighetsvis innbefatter eksempler på den "forlatende gruppe" av R<L> en gruppe representert ved formel -0R<S >eller -S(0)R<7>.

I metode A fremstilles en forbindelse (I) ved omsetning av forbindelsen av formel (IV) med et sulfonylerings-eller fosforyleringsmiddel i nærvær av en base for å gi en forbindelse av formel (V) (trinn Al); ved omsetning av forbindelse (V) med en forbindelse av formel (III) i nærvær av en base for å gi en forbindelse av formel (VI) (trinn A2); og sluttelig ved fjerning av enhver beskyttende gruppe fra forbindelsen av formel (VI) (trinn A3). Hvert trinn vil bli beskrevet nedenfor.

Trinn Al

I trinn Al fremstilles en forbindelse av formel (V) ved omsetning av en forbindelse av formel (IV) med et sulfo-nylerings- eller fosforyleringsmiddel i et inert løsnings-middel i nærvær av en base.

Eksempler på sulfonyleringsmidlet innbefatter Ci-4-alkansulfonsyreanhydrider, slik som metansulfonsyreanhydrid, trifluormetansulfonsyreanhydrid og etansulfonsyreanhydrid; og C6-io-aryl sul f onsyreanhydrider, slik som benzensul f onsyre-anhydrid og p-toluensulfonsyreanhydrid; blant hvilke p-toluensulfonsyreanhydrid foretrekkes.

Eksempler på f osf oryleringsmidlet innbefatter di (Ci-4-alkyl)fosforylhalogenider, slik som dimetylfosforylklorid og dietylfosforylklorid; og di (Cg-io-aryl) fosforylhalogenider, slik som difenylfosforylklorid og difenylfosforylbromid; blant hvilke difenylfosforylklorid foretrekkes.

Det er ingen bestemt begrensning på arten av det løsningsmiddel som skal anvendes, forutsatt at det ikke har noen ugunstig effekt på reaksjonen. Eksempler på egnede løsningsmidler innbefatter halogenerte hydrokarboner, slik som metylenklorid, 1,2-dikloretan og kloroform, nitriler, slik som acetonitril, amider, slik som N,N-dimetylformamid og N,N-di-metylacetamid, estere, slik som etylacetat og metylacetat, og etere slik som dietyleter, tetrahydrofuran og dioksan; blant hvilke acetonitril, N,N-dimetylformamid eller tetrahydrofuran er foretrukne, og hvor acetonitril er mest foretrukket.

Det er ingen bestemt begrensning på arten av den base som skal anvendes, forutsatt at den ikke påvirker den andre del av forbindelsen, i særdeleshet S-laktamringen. Foretrukne eksempler på basen innbefatter organiske baser, slik som trietylamin, diisopropyletylamin, pyridin og 4-dimetylaminopyridin; blant hvilke diisopropyletylamin er mer foretrukket.

Selv om ingen bestemt begrensning er pålagt reak-sjons temperaturen, er omsetning ved relativt lav temperatur ønskelig for å undertrykke bireaksjoner. Reaksjonen utføres vanligvis ved en temperatur på fra -20 °C til 40 °C (fortrinnsvis fra -10 °C til 20 °C) . Reaksjonstiden avhenger hovedsakelig av reaksjonstemperaturen eller arten av reagens-ene; men den varierer imidlertid fra 10 min til 5 t (fortrinnsvis fra 15 min til 1 t).

Etter fullførelse av reaksjonen erholdes den resulterende forbindelse (V) i følge foreliggende trinn fra reaksjonsblandingen på kjent måte. Til reaksjonsblandingen eller til residuet erholdt ved avdestillering av løsningsmidlet fra reaksjonsblandingen, tilsettes f.eks. et organisk løsnings-middel som ikke er blandbart med vann, etterfulgt av vasking med vann og avdestillering av det organiske løsningsmiddel. Om nødvendig kan den resulterende forbindelse ytterligere renses på kjent måte, f.eks. ved omkrystallisering, omutfelling eller kromatografi. Det er også mulig å underkaste den resulterende forbindelse (V) det etterfølgende reaksjonstrinn (trinn A2) uten isolering fra reaksjonsblandingen, om ønsket.

Trinn A2

I trinn A2 fremstilles en forbindelse av formel (VI) ved omsetning av en forbindelse av formel (V) med et merkaptopyrrolidinderivat av formel (III) i et inert løsningsmiddel i nærvær av en base.

Det er ingen bestemt begrensning på arten av det løsningsmiddel som skal anvendes, forutsatt at det ikke har noen ugunstig effekt på reaksjonen. Eksempler på egnede løsningsmidler innbefatter halogenerte hydrokarboner, slik som metylenklorid, 1,2-dikloretan og kloroform; nitriler, slik som acetonitril; amider, slik som N,N-dimetylformamid og N,N-di-metylacetamid; estere, slik som etylacetat og metylacetat; og etere, slik som dietyleter, tetrahydrofuran og dioksan; blant hvilke acetonitril, N,N-dimetylformamid eller tetrahydrofuran er foretrukne, og hvor acetonitril er mer foretrukket.

Selv om ingen bestemt begrensning er pålagt arten av den base som skal anvendes i foreliggende trinn, innbefatter foretrukne eksempler organiske aminer, slik som trietylamin og diisopropyletylamin, og uorganiske baser, slik som kaliumkarbonat og natriumkarbonat; blant hvilke diisopropyletylamin er mer foretrukne.

Selv om ingen bestemt begrensning er pålagt reaksjonstemperaturen, utføres reaksjonen vanligvis ved en tempe-råtur på fra -20 °C til 40 °C (fortrinnsvis fra -10 °C til 20 °C). Reaksjonstiden varierer fra 30 min til 108 t (fortrinnsvis fra 1 til 18 t).

Etter fullførelse av reaksjonen erholdes den resulterende forbindelse (VI) i følge foreliggende trinn fra reaksjonsblandingen på kjent måte. Til reaksjonsblandingen eller til residuet erholdt ved avdestillering av løsningsmidlet fra reaksjonsblandingen, tilsettes f.eks. et organisk løsnings-middel som ikke er blandbart med vann, etterfulgt av vasking med vann og avdestillering av det organiske løsningsmiddel. Om nødvendig kan den resulterende forbindelse ytterligere renses på kjent måte, f.eks. ved omkrystallisering, omutfelling eller kromatografi. Det er også mulig å underkaste den resulterende forbindelse (VI) det etterfølgende reaksjonstrinn (trinn A3) uten isolering fra reaksjonsblandingen, om ønsket.

Trinn A3

I trinn A3 omdannes en forbindelse (VI) til en forbindelse (I) ved fjerning av enhver beskyttende gruppe fra forbindelsen (VI).

Selv om metoden for fjerning av en beskyttende gruppe avhenger av arten av denne, fjernes den beskyttende gruppe vanligvis ved en metode som vanligvis anvendes innen organisk, syntetisk kjemi (Greene & Wuts, Protective Groups in Organic Synthesis, 2. utgave 1991, John Wiley & Sons, Inc.). (1) Når den beskyttende gruppe R<5> f. eks. er en benzylgruppe som kan ha en substituent, slik som benzyl eller 4-nitrobenzyl, eller en benzhydrylgruppe, og når den beskyttende gruppe av hydroksyl-, amino eller iminogruppen inneholdt i R^p, R<2>p eller R<3>p, er en benzylgruppe som kan ha en substituent, slik som benzyl eller 4-nitrobenzyl, eller en benzyloksykarbonylgruppe som kan ha en substituent, slik som benzyloksykarbonyl eller 4-nitrobenzyloksykarbonyl, kan den beskyttende gruppe fjernes ved omsetning med et reduksjonsmiddel, slik som kombinasjonen av hydrogen med en hydrogeneringskatalysator eller et alkalimetallsulfid.

Eksempler på reduksjonsmidlet innbefatter kombina-sjoner av hydrogen med en hydrogeneringskatalysator, slik som palladium-karbon og alkalimetallsulfider, slik som natrium-sulfid og kaliumsulfid; blant hvilke kombinasjonen av hydrogen med palladium-karbon er foretrukket.

Det er ingen bestemt begrensning på arten av det løsningsmiddel som skal anvendes, forutsatt at det ikke har noen ugunstig effekt på foreliggende reaksjon, men alkoholer, slik som metanol og etanol; etere, slik som tetrahydrofuran og dioksan, og en blanding av angitte organiske løsningsmidler og vann, er imidlertid foretrukne.

Reaksjonstemperaturen varierer vanligvis fra 0 °C til 50 °C (fortrinnsvis fra 10 °C til 40 °C) . Reaksjonstiden avhenger av arten av utgangsforbindelse og reduksjonsmidlet, men den varierer vanligvis fra 5 min til 12 t (fortrinnsvis fra 30 min til 4 t).

Etter fullførelse av reaksjonen erholdes en forbindelse (I) fra reaksjonsblandingen på kjent måte. Eksempelvis kan den resulterende forbindelse erholdes ved avfiltrering av et løselig materiale fra reaksjonsblandingen og deretter avdestillering av løsningsmidlet. (2) Når den beskyttende gruppe R<5> er en allylgruppe som kan være substituert ved 2-stillingen, slik som allyl, 2-klorallyl eller 2-metylallyl, og når den beskyttende gruppe av hydroksylgruppen, aminogruppen eller iminogruppen inneholdt i R-p, R<2>p eller R<3>p er en allyloksykarbonylgruppe som kan være substituert ved 2-stillingen, slik som allyloksykarbonyl, 2-klorallyloksykarbonyl eller 2-metylallyloksykarbonyl, kan de beskyttende grupper fjernes ved omsetning med et avbeskyt-telsesmiddel; f.eks. et palladium-trialkyltinnhydrid, slik som bis(trifenylfosfin)palladiumklorid-tributyltinnhydrid eller tetrakis(trifenylfosfin)palladium-tributyltinnhydrid eller et palladium-alkalimetallsalt av en organiske karboksylsyre, slik som tetrakis(trifenylfosfin)palladium-kalium-2-etylheksanoat eller -natrium-2-etylheksanoat.

Foretrukne eksempler på de avbeskyttende midler innbefatter bis(trifenylfosfin)palladiumklorid-tributyltinnhydrid og tetrakis(trifenylfosfin)palladium-kalium-2-etylheksanoat.

Det er ingen bestemt begrensning på arten av det løsningsmiddel som skal anvendes, forutsatt at det ikke har noen ugunstig effekt på foreliggende reaksjon. Eksempler innbefatter de halogenerte hydrokarboner, slik som metylenklorid, kloroform og 1,2-dikloretan; estere, slik som etylacetat; etere, slik som tetrahydrofuran, dioksan og 1,2-dimetoksyetan; nitriler, slik som acetonitril; alkoholer, slik som metanol, etanol og propanol og vann, og en blanding derav, blant hvilke metylenklorid, etylacetat og blandinger derav, er foretrukne.

Selv om ingen bestemt begrensning er pålagt reaksjonstemperaturen utføres reaksjonen vanligvis ved en temperatur på fra -20 °C til 100 °C (fortrinnsvis fra 0 °C til 60 °C) . Reaksjonstiden varierer vanligvis fra 30 min til 48 t (fortrinnsvis fra 30 min til 12 t).

Etter fullførelse av reaksjonen erholdes en forbindelse (I) fra reaksjonsblandingen på kjent måte. Eksempelvis filtreres det uløselige materialet utfelt ved reaksjonen, fra reaksjonsblandingen, etterfulgt av avdestillering av løsnings-midlet for å gi en forbindelse (I). (3) Når den beskyttende gruppe R<5> er en halogenetylgruppe, slik som 2,2-dibrometyl eller 2,2,2-trikloretyl, kan den beskyttende gruppe fjernes ved omsetning med et reduksjonsmiddel, slik som kombinasjonen av et metall, slik som sink med en syre, slik som eddiksyre eller saltsyre.

Foretrukne eksempler på reduksjonsmidlet innbefatter kombinasjonen av sink med eddiksyre.

Det er ingen bestemt begrensning på arten av det løsningsmiddel som skal anvendes, forutsatt at det ikke har noen ugunstig effekt på foreliggende reaksjon. Foretrukne eksempler innbefatter alkoholer, slik som metanol og etanol; etere, slik som tetrahydrofuran og dioksan, alifatiske syrer, slik som eddiksyre, og blandinger av angitte organiske løsningsmidler og vann.

Reaksjonstemperaturen varierer vanligvis fra 0 °C til 40 °C (fortrinnsvis fra 10 °C til 30 °C) . Reaksjonstiden avhenger av arten av utgangsforbindelsen og reduksjonsmidlet, men varierer vanligvis fra 5 min til 12 t (fortrinnsvis fra 30 min til 4 t).

Etter fullførelse av reaksjonen erholdes en forbindelse (I) fra reaksjonsblandingen på kjent måte. Eksempelvis filtreres det uløselige materialet fra reaksjonsblandingen, etterfulgt av avdestillering av løsningsmidlet, hvorved en forbindelse (I) kan erholdes.

Om nødvendig kan den resulterende forbindelse (I) renses på kjent måte, f.eks. ved omkrystallisering, preparativ tynnsjiktskromatografi eller kolonnekromatografi.

På den annen side er metoden B en annen fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse (I). Spesifikt angitt under-kastes en forbindelse av formel (VII) en reaksjon med en forbindelse av formel (III) i nærvær av en base, for å gi en forbindelse av formel (VI) (trinn Bl), hvorpå enhver beskyttende gruppe i forbindelsen (IV) fjernes for å gi en forbindelse (I)

(trinn B2). Utgangsforbindelsen av formel (VII) anvendt i denne synteseprosess, fremstilles ved metoden beskrevet i japansk patentsøknad Kokai nr. SHO 62-3 0781. En beskrivelse av hvert trinn angis nedenfor.

Trinn Bl

I trinn Bl fremstilles en forbindelse av formel (VI) ved omsetning av forbindelse (VII) med et merkaptopyrrolidinderivat (III) i et inert løsningsmiddel i nærvær av en base.

Det er ingen bestemt begrensning på arten av det løsningsmiddel som skal anvendes, forutsatt at det ikke har noen ugunstig effekt på foreliggende reaksjonen. Eksempler på egnede løsningsmidler innbefatter tetrahydrofuran, acetonitril, dimetylformamid, dimetylsulfoksid og vann, og en blanding derav, blant hvilke acetonitril foretrekkes.

Det er ingen bestemt begrensning på arten av den base som skal anvendes, forutsatt at den ikke påvirker den andre del av forbindelsen, i særdeleshet S-laktamringen. Eksempler på egnede baser innbefatter organiske baser, slik som diisopropyletylamin, trietylamin, N-metylpiperidin og 4-dimetylaminopyridin; og uorganiske baser, slik som kaliumkarbonat og natriumbikarbonat, blant hvilke diisopropyletylamin foretrekkes .

Selv om ingen bestemt begrensning er pålagt reaksjonstemperaturen, foretrekkes det å utføre reaksjonen ved en relativt lav temperatur for å undertrykke bireaksjoner. Reaksjonstemperaturen varierer vanligvis fra -20 °C til 40 °C (fortrinnsvis fra -10 °C til 20 °C).

Reaksjonstiden avhenger hovedsakelig av reaksjonstemperaturen eller arten av reaksjonsreagenset, men varierer vanligvis fra 15 min til 75 t (fortrinnsvis fra 30 min til 18 t) .

Etter fullførelse av reaksjonen erholdes den resulterende forbindelse (VI) fra dette trinn fra reaksjonsblandingen på kjent måte. Til reaksjonsblandingen eller et residuum tilgjengelig ved avdestillering av løsningsmidlet fra reaksjonsblandingen, tilsettes et organisk løsningsmiddel som ikke er blandbart med vann, etterfulgt av vasking med vann og avdestillering av det organiske løsningsmiddel. Om nødvendig kan den resulterende forbindelse ytterligere renses på kjent måte, f.eks. ved omkrystallisering, omutfelling eller kromatografi. Det er også mulig å underkaste den resulterende forbindelse (VI) den etterfølgende reaksjon (trinn B2) uten isolering fra reaksjonsblandingen, om nødvendig.

Trinn B2

I trinn B2 fremstilles en forbindelse (I) ved fjerning av enhver beskyttende gruppe fra forbindelsen (VI).

Dette trinn kan utføres ved en lignende metode som den som er beskrevet i trinn A3 i metode A.

1-metylkarbapenemforbindelsen av formel (I) som således erholdes ved metode A eller B, kan omdannes til dens farmakologisk akseptable salt eller derivat (fortrinnsvis et esterderivat) ved en metode som velkjent innen S-laktamanti-biotikafeltet.

Leilighetsvis kan merkaptopyrrolidinforbindelsen (IV) som skal anvendes som et utgangsmateriale i hver av metodene A og B, fremstilles ved en kjent metode, f.eks. metodene beskrevet i I. Kawamoto et al., Synlett, 575 (1995), japansk patentsøknad Kokai nr. Hei 2-28180, japansk patentsøknad Kokai nr. Hei 2-3687, japansk patentsøknad Kokai nr. Hei 4-211083 eller japansk patentsøknad Kokai nr. Hei 5-339269.

Forbindelsene av formel (I) og farmakologisk akseptable salter derav ifølge foreliggende oppfinnelse utviser en sterk og vel-balansert antibakteriell aktivitet overfor et vidt område av bakterier, innbefattende gram-positive bakterier, slik som Staphylococcus aureus og Bacillus subtilis, gram-negative bakterier, slik som Escherichia coli, Shigella- arter, Klebsiella pneumoniae, Proteus-arter, Serratia-arter, Entero-bacter-arter og Pseudomonas aeruginosa og anarober, slik som Bacteroides fragilis. De utviser også glimrende antibakteriell aktivitet overfor Pseudojnanas aeruginosa som har resistens overfor meropenem. I tillegg utviser forbindelsene (I) ifølge foreliggende oppfinnelse en høy stabilitet overfor S-lakta-maser og overfor dehydropeptidase-1 og høye gjenvinningsgrader i urin. Enn videre er forbindelsene (I) ifølge foreliggende oppfinnelse glimrende i in vivo-kinetikk, slik som halveringstid i blod, og er relativt fri fra nefrotoksisitet. Ut fra en bedømmelse av disse fordeler er de glimrende antibiotikaer.

Sammenlignet med aminometylforbindelser [forbindelser representert ved formel (I), hvori R<1>, R2 og R<3>betegner hydrogenatomer; forbindelse A og forbindelse B beskrevet i japansk patentsøknad Kokai nr. Hei 5-310740] utviste forbindelsene (I) med en substituent ved aminogruppen, en bedre aktivitet overfor Pseudomonas aeruginosa, bedre in vivo-kinetikk og lavere nefrotoksisitet.

Følgelig er forbindelsene av formel (I) og farmakologisk akseptable salter eller derivater derav ifølge foreliggende oppfinnelse, glimrende antibakterielle midler for behandling eller forhindring (fortrinnsvis behandling) av infeksjoner forårsaket av forskjellige bakterier.

Industriell anvendelighet

Når forbindelsen (I) eller farmakologisk akseptable salter derav anvendes som antibakterielle midler, kan de administreres oralt i form av tabletter, kapsler, granuler, pulvere eller siruper ved anvendelse av disse som sådanne, eller ved blanding med et nødvendig farmakologisk akseptabelt additiv, slik som eksipiens eller fortynningsmiddel, eller kan administreres parenteralt i form av injeksjoner.

De ovenfor angitte formuleringer kan fremstilles på kjent måte ved anvendelse av additiver. Eksempler på additiver innbefatter eksipienser (f.eks. sukkerderivater, slik som lak-tose, sukrose, dekstrose, mannitol eller sorbitol; stivelsesderivater, slik som maisstivelse, potetstivelse, a-stivelse, dekstrin eller karboksymetylstivelse; cellulosederivater, slik som krystallinsk cellulose, lavsubstituert hydroksypropyl-cellulose, hydroksypropylmetylcellulose, karboksymetylcellu-lose, karboksymetylcellulosekalsium eller indre tverrbundet karboksymetylcellulosenatrium; akasie; dekstran; pullulan; silikatderivater, slik som lett silisiumsyreanhydrid, syntetisk aluminiumsilikat eller magnesiumaluminometasilikat; fos-fatderivater, slik som kalsiumfosfat; karbonatderivater, slik som kaliumkarbonat; eller sulfatderivater, slik som kalsium-sulfat), bindemidler (f.eks. de ovenfor eksemplifiserte eksipienser, gelatin, polyvinylpyrrolidon eller Macrogol), opp-brytende midler, f.eks. de ovenfor eksemplifiserte eksipienser eller kjemisk modifiserte stivelses- eller cellulosederivater, slik som crosscarmelosenatrium, karboksymetylstivelsesnatrium eller tverrbundet polyvinylpyrrolidon), smøremidler (f.eks. talkum, stearinsyre, metallsalter av stearinsyre, slik som kalsiumstearat eller magnesiumstearat; kolloidalt silika; veegum; voks, slik som spermacett; borsyre; glykol; karboksyl-syrer, slik som fumarsyre eller adipinsyre; natriumkarboksy-later, slik som natriumbenzoat; sulfater, slik som natriumsulfat; leucin; laurylsulfater, slik som natriumlaurylsulfat eller magnesiumlaurylsulfat; silisiumsyrer, slik som silisiumsyreanhydrid eller silisiumhydrat; eller stivelsesderivater eksemplifisert ovenfor som eksipiens), stabilisatorer (f.eks. p-hydroksybenzoater, slik som metyl-p-hydroksybenzoat eller propyl-p-hydroksybenzoat; alkoholer, slik som klorbutanol, benzylalkohol eller fenyletylalkohol; benzalkoniumklorid; fenolderivater, slik som fenol eller kresol; timerosal; eddik-syreanhydrid; eller sorbinsyre), korrigeringsmidler (f.eks. vanlig anvendte søtningsmidler, syrningsmidler eller smaks-stoffer), suspenderingsmidler (f.eks. Polysorbat 80 eller karboksymetylcellulosenatrium), fortynningsmidler og løsnings-midler for formuleringen (f.eks. vann, etanol eller glyserol).

Dosen av forbindelsene (I) vil variere avhengig av tilstanden og alder på pasienten. Oralt administreres de i en mengde på 10 mg (fortrinnsvis 50 mg) i en enkel dose som en nedre grense og 2 000 mg (fortrinnsvis 1 000 mg) i en enkel dose som en øvre grense, mens de intravenøst administreres i en mengde på 10 mg (fortrinnsvis 100 mg) i en enkel dose som en nedre grense, og 3 000 mg (fortrinnsvis 2 000 mg) i en enkel dose som en øvre grense. Det er ønskelig å administrere til en voksen pasient i en enkel dose eller i oppdelte doser (seks) pr. dag, avhengig av pasientens tilstand.

Beste måte for utførelse av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse vil i det etterfølgende bli beskrevet mer i detalj ved hjelp av eksempler, referanse-eksempler, tester og formuleringseksempler. Foreliggende oppfinnelse er imidlertid ikke begrenset til eller av disse eksempler. I det kjernemagnetiske resonansspekter i eksemplene og referanseeksemplene, ble natriumtrimetylsilylpropionat-d4 anvendt som indre standard for måling i tungt vann, mens tetrametylsilan ble anvendt som indre standard i andre løs-ningsmidler, med mindre annet er angitt.

Eksempel

( IR, 5S, 6S)- 6-[( IR)- 1- hydroksyetyl]- l- metyl- 2-[( 2S, 4S)- 2-[( 3R)-3- metylaminometylpyrrolidin- l- ylkarbonyl] pyrrolidin- 4- yltio]-1- karbapen- 2- em- 3- karboksylsyre ( stereoisomer av eksemplifisert forbindelse nr. 1)

(1) Til en løsning av 1,76 g 4-nitrobenzyl-(IR, 5R, 6S)-6- [ (IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-2-(difenylfosforyl-oksy)-l-karbapen-2-em-3-karboksylat i 20 ml vannfri acetonitril, ble det tilsatt 0,51 ml N,N-diisopropyletylamin og en løsning av 1,92 g (2S,4S)-4-merkapto-2-[ (3S)-3-(N-metyl-N-4-nitrobenzyloksykarbonylaminometyl)pyrrolidin-1-ylkarbonyl] -1 -

(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin i 20 ml vannfri acetonitril under omrøring i et isbad. Den resulterende blanding ble omrørt over natten ved 0 °C. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt etylacetat. Den resulterende blanding ble vasket med vann og mettet saltvannsløsning, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble deretter konsentrert ved fordampning under redusert trykk. Residuet ble renset ved kromatografi gjennom en silikagelkolonne (etylacetat/metanol = 95/5-9/1), hvorved 2,52 g 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-6-[(IR)-1-hydroksy-etyl] -l-metyl-2-[(2S,4S)-2-[(3S)-3-(N-metyl-N-4-nitrobenzyl-oksykarbonylaminometyl) -1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-1-ylkarbonyl] pyrrolidin-4-ylt io] -l-karbapen-2-em-3-karboksylat ble erholdt.

Infrarødt absorpsjonsspektrum (KBr) v maks cm"<1>: 1774, 1707, 1652, 1607, 1522, 1441, 1404, 1346, 1295, 1210, 1143, 1110.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (4 00 MHz, CDC13) 5 ppm: 1,29 (3 H, d, J = 7,2 Hz), 1,37 (3 H, d, J = 6,1 Hz), 1,55-2,73 (5 H, m) , 2,93-4,58 (18 H, m), 5,02-5,52 (6 H, m) , 7,40-7,70 (6 H, m), 8,15-8,30 (6 H, m). (2) Til en løsning av 2,52 g av forbindelsen erholdt i (1) i 120 ml tetrahydrofuran og 84 ml vann, ble 5,07 g av en 10 % palladium-karbonkatalysator tilsatt. Den resulterende blanding fikk absorbere hydrogen i 1,5 t under omrøring ved en ytre temperatur på 3 0 °C. Katalysatoren ble deretter filtrert fra. Filtratet ble vasket med eter og etylacetat, etterfulgt av konsentrering ved fordampning under redusert trykk. Residuet ble renset ved reversfasekolonnekromatografi ["Cosmosil 75C18-PREP" (NACALAI TESQUE, INC.), acetonitril/- vann = 6/94-8/92], etterfulgt av konsentrering ved fordampning under redusert trykk og lyofilisering, hvorved 406 mg av tittelforbindelsen ble erholdt som et pulver.

Infrarødt absorpsjonsspektrum (KBr) v maks cm"<1>: 1757, 1634, 1598, 1456, 1386, 1311, 1284, 1257, 1225, 1180, 1148, 1099.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (400 MHz, D20) 5 ppm: 1,22 (3 H, d, J = 7,2 Hz), 1,30 (3 H, d, J = 6,4 Hz), 1,58-1,87 (2 H, m) , 2,16-2,31 (1 H, m) , 2,58-2,80 (2 H, m) , 2,76 (3 H, s), 3,03-4,07 (12 H, m), 4,18-4,29 (2 H, m).

Referanseeksempel 1

( 2S, 4S)- 4- merkapto- l- metyl- 2-[( 3R)- 3-( 4- nitrobenzyloksykarbo-nylaminometyl) pyrrolidin- 1- ylkarbonyl] pyrrolidin (1) Til 240 ml av en løsning av 11,5 g (3S)-3-hydroksymetyl-1-[(IR)-1-fenyletyl]pyrrolidin i etanol, ble det tilsatt 11,6 g palladiumhydroksid-karbonkatalysator. Den resulterende blanding fikk absorbere hydrogen i 3 t under om-røring ved en ytre temperatur på 4 0 °C. Katalysatoren ble deretter filtrert fra, etterfulgt av konsentrering ved fordampning under redusert trykk. Til 6,01 g av residuet ble det helt 60 ml acetonitril, hvorpå 14 ml di-tert.-butylkarbonat ble tilsatt til den resulterende blanding i et isbad. Etter at temperaturen på reaksjonsblandingen fikk stige til romtemperatur, ble blandingen omrørt ilt. Mettet saltvanns-løsning ble deretter helt over i reaksjonsblandingen for å avslutte reaksjonen, etterfulgt av ekstraksjon tre ganger med etylacetat. Det kombinerte, organiske lag ble vasket med mettet saltvannsløsning, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble deretter konsentrert under redusert trykk. Residuet ble renset ved kromatografi gjennom en silikagelkolonne (etylacetat) , hvorved 8,66 g (3S)-1-tert.-butoksykarbonyl-3 - hydroksymetylpyrrolidin ble erholdt.

Optisk rotasjon: [a] D25 = -16 , 5 <0> (C = 1,0, CHC13) .

Infrarødt absorpsjonsspektrum (væskefilm) v maks cm"<1>: 3432, 1698, 1675, 1479, 1454, 1418, 1367.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (270 MHz, CDC13) 5 ppm: 1,46 (9 H, s) , 1,61-1,80 (1 H, m) , 1,92-2,30 (2 H, m) , 2,37-2,47 (1 H, m), 3,07-3,17 (1 H, m), 3,30-3,69 (5 H, m).

(2) Til en løsning av 1,30 g av forbindelsen erholdt i referanseeksempel 1-(1) i 13 ml tetrahydrofuran ble det suksessivt tilsatt 0,99 ml trietylamin og 0,55 ml metan-sulf onylklorid i et isbad, etterfulgt av omrøring ilt. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt mettet saltvannsløsning for å avslutte reaksjonen, etterfulgt av ekstraksjon 3 ganger med etylacetat. De kombinerte, organiske lag ble vasket med mettet saltvannsløsning, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble deretter konsentrert ved fordampning under redusert trykk. Til 1,83 g av residuet ble det tilsatt 20 ml N,N-dimetylformamid, til hvilket 1,26 g natriumazid var tilsatt. Den resulterende blanding ble omrørt ved 80 °C i 1,5 t. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt mettet saltvannsløsning for å avslutte reaksjonen, etterfulgt av ekstraksjon tre ganger med dietyleter. De kombinerte, organiske lag ble vasket med mettet saltvannsløsning, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble deretter konsentrert ved fordampning under redusert trykk. Residuet ble renset ved kromatografi gjennom en silikagelkolonne (n-heksan/etylacetat = 7/3), hvorved 1,39 g (3S)-3-azidometyl-l-tert.-butoksykarbonylpyrrolidin ble erholdt . (3) Til en løsning av 1,23 g av forbindelsen erholdt i referanseeksempel 1-(2) i 3 ml acetonitril, ble det tilsatt 1,50 g trifenylfosfin og den resulterende blanding ble kokt under tilbakeløpskjøling ilt. Til reaksjonsblandingen ble det suksessivt tilsatt 1,52 g 4-nitrobenzylklorformiat og 7 ml av en 1 N vandig natriumhydroksidløsning. Etter at temperaturen fikk stige til romtemperatur, ble blandingen omrørt i 3 0 min. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann og ble

deretter ekstrahert tre ganger med metylenklorid. De kombinerte, organiske lag ble vasket med mettet saltvannsløsning, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble konsentrert ved fordampning under redusert trykk. Residuet ble renset ved kromatografi gjennom en silikagelkolonne (n-heksan/etylacetat = 4/6), hvorved 1,97 g (3R)-1-tert.-butoksykarbonyl-3-(4-nitro-benzyloksykarbonylaminometyl)pyrrolidin ble erholdt.

Optisk rotasjon: [a]D<25> = -14 , 3 <0> (C = 1,0, CHC13) . Infrarødt absorpsjonsspektrum (væskefilm) v maks

cm"<1>: 3326, 1727, 1683, 1524, 1413, 1348, 1250.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (270 MHz, CDC13) 5 ppm: 1,45 (9 H, s) , 1,55-1,66 (1 H, m), 1,92-2,03 (1 H, m) , 2,35-2,45 (1 H, m), 2,95-3,55 (6 H, m), 5,18 (1 H, br.s), 5,20

(2 H, s), 7,51 (2 H, d, J = 8,6 Hz), 8,22 (2 H, d, J =

8,6 Hz) .

(4) Til 20 ml av en løsning av 1,90 g av forbindelsen erholdt i referanseeksempel l-(3) i metylenklorid ble det tilsatt 3,9 ml trifluoreddiksyre i et isbad. Etter at temperaturen på reaksjonsblandingen fikk stige til romtemperatur ble blandingen omrørt i 2 t. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med metylenklorid, etterfulgt av ekstraksjon tre ganger med vann. Til de kombinerte vannlag ble tilsatt 60 ml av en 1 N vandig natriumhydroksidløsning for å gjøre løsningen alkalisk. Blandingen ble ekstrahert tre ganger med metylenklorid. De kombinerte, organiske lag ble vasket med mettet saltvannsløsning, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble konsentrert ved fordampning under redusert trykk, hvorved 1,38 g (3S)-3 -(4-nitrobenzyloksykarbonylaminometyl)pyrrolidin ble erholdt som urent produkt. (5) Til en løsning av 0,69 g (2S,4S)-4-(4-metoksy-benzyltio)-1-metyl-2-pyrrolidinkarboksylsyre i 7 ml tetrahydrofuran ble det tilsatt 0,43 ml N,N-diisopropyletylamin og 0,30 ml pivaloylklorid i et isbad. Den resulterende blanding ble omrørt ved 0 °C i 10 min. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt en løsning av en blanding av 0,68 g av forbindelsen erholdt i referanseeksempel 1-(4) og 0,43 ml N,N-diisopropyletylamin i 8 ml acetonitril og den resulterende blanding ble omrørt ved 0 °C i 30 min. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt en mettet saltvannsløsning for å avslutte reaksjonen, etterfulgt av ekstraksjon tre ganger med etylacetat. De kombinerte, organiske lag ble vasket med mettet saltvannsløsning, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble konsentrert ved fordampning under redusert trykk. Residuet ble renset ved kromatografi gjennom en silikagelkolonne (etylacetat/metanol = 7/3), hvorved 0,73 g (2S,4S)-4-(4-metoksybenzyltio)- l-metyl-2-[(3R)-3-(4-nitrobenzyloksykarbonylaminometyl)pyrrolidin-l-ylkarbonyl]pyrrolidin ble erholdt.

Infrarødt absorpsjonsspektrum (væskefilm) v maks cm"<1>: 1722, 1639, 1610, 1585, 1513, 1445, 1373, 1347, 1322, 1302, 1247, 1177, 1144, 1109.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (270 MHz, CDC13) 5 ppm: 1,50-2,62 (5 H, m), 2,29, 2,31 (3 H, s x 2), 3,02-3,83 (10 H, m), 3,69, 3,70 (2 H, s x 2), 3,79 (3 H, s), 4,98-5,18

(1 H, m) , 5,19 (2 H, s) , 6,83 (2 H, d, J = 6,6 Hz), 7,21 (2 H, d, J = 6,6 Hz), 7,50 (2 H, d, J = 8,6 Hz), 8,22 (2 H, d, J = 8,6 Hz). (6) Til en løsning av 0,65 g av forbindelsen erholdt i referanseeksempel 1-(5) i en blanding av 0,65 ml anisol og 6,5 ml trifluoreddiksyre, ble det tilsatt 0,27 ml tri-fluormetansulfonsyre under omrøring i et isbad. Etter at temperaturen på reaksjonsblandingen fikk stige til romtemperatur ble blandingen omrørt ilt. Trifluoreddiksyre ble destillert fra under redusert trykk og residuet ble vasket med n-heksan og dietyleter for å fjerne anisol. Etylacetat ble tilsatt til residuet. Den resulterende blanding ble vasket med en mettet, vandig løsning av bikarbonat og mettet saltvannsløsning, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble deretter konsentrert ved fordampning under redusert trykk, hvorved 0,54 g av tittelforbindelsen ble erholdt.

Annen metode for syntese av tittelforbindelsen

(7) I 10 0 ml vannfri pyridin ble det oppløst 10,0 g (3R)-1-tert.-butoksykarbonyl-3-pyrrolidinol. Til den resulterende løsning ble det tilsatt 652 mg dimetylaminopyridin og 15,3 g p-toluensulfonylklorid i et isbad, etterfulgt av om-røring i 48 t i et isbad. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i 20 ml metylenklorid, etterfulgt av vasking med vann. Etter at vannlaget var ekstrahert to ganger med metylenklorid, ble alle de organiske lag vasket med mettet saltvannsløsning. De organiske lag ble tørk-et over vannfritt magnesiumsulfat og underkastet konsentrering ved fordampning under redusert trykk, hvorved 24,2 g urent produkt ble erholdt. Det resulterende, urene produkt ble renset ved kromatografi gjennom en silikagelkolonne (elueringsmiddel: metylenklorid/acetonitril = 40/1), hvorved 16,8 g (3R)-1-tert.-butoksykarbonyl-3-p-toluensulfonyloksypyrrolidin ble erholdt.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (270 MHz, CDC13) 5 ppm: 1,43 (9 H, s), 2,25-1,90 (2 H, m), 2,46 (3 H, s), 3,60-3,30 (4 H, m) , 5,05 (1 H, m), 7,35 (2 H, d, J = 7,9 Hz), 7,79 (2 H, d, J = 7, 9 Hz) .

(8) 12,2 g av forbindelsen erholdt i (7) ble opp-løst i 122 ml vannfri acetonitril. Til løsningen ble det tilsatt 8,02 ml 1,8-diazabisyklo[5,4,0]-7-undecen og 6,53 ml acetoncyanhydrin, etterfulgt av oppvarming under tilbakeløps-kjøling i 10 t. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med 1 1

etylacetat og ble vasket fem ganger med 2 00 ml vann og én gang med 2 00 ml av en mettet, vandig løsning av ammoniumklorid. Det organiske lag ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og ble konsentrert ved fordampning under redusert trykk, hvorved

9,10 g urent produkt ble erholdt. Det resulterende urene produkt ble renset ved kolonnekromatografi (elueringsmiddel: benzen/etylacetat = 17/1), hvorved 4,41 g (3R)-1-tert.-butoksykarbonyl-3-cyanopyrrolidin ble erholdt.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (270 MHz, CDC13) 5 ppm: 1,47 (9 H, s), 2,35-2,15 (2 H, m), 3,15-3,00 (1 H, m), 3,75-3,35 (4 H, m). (9) I 21 ml vannfri tetrahydrofuran ble det oppløst 2,10 g av forbindelsen erholdt i (8). Til løsningen ble det tilsatt 2,03 g litiumaluminiumhydrid i et isbad, etterfulgt av omrøring i et isbad i 20 min og ved romtemperatur i 50 min. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt 40 ml tetrahydrofuran og 4,6 ml vann og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 10 min. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk. Til residuet ble det tilsatt 250 ml metylenklorid og 24 g vannfritt natriumsulfat og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur ilt. Etter filtrering ble løs-ningsmidlet destillert fra under redusert trykk. Residuet ble renset ved kromatografi gjennom en silikagelkolonne (elueringsmiddel: etylacetat/metanol = 1:1), hvorved 703 mg (3R)-3-aminometyl-1-tert.-butoksykarbonylpyrrolidin ble erholdt.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (2 7 0 MHz, CDC13) 5 ppm: 1,30-1,50 (2 H, br.s), 1,46 (9 H, s), 1,50-1,65 (1 H, m), 1,90-2,10 (1 H, m), 2,15-2,30 (1 H, m), 2,65-2,80 (2 H, m), 2,90-3,10 (1 H, m) , 3,20-3,60 (3 H, m) . (10) I 5,5 ml vannfri acetonitril ble det oppløst 550 mg av forbindel sen erholdt i (9). Til løsningen ble det tilsatt 0,575 ml diisopropyletylamin og 711 mg p-nitrobenzylklorformiat i et isbad, etterfulgt av omrøring i 5 min i et isbad. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i 50 ml metylenklorid og den resulterende løsning ble vasket med vann. Vannlaget ble ekstrahert to ganger med metylenklorid. Alle de organiske lag ble vasket med mettet saltvannsløsning. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmidlet ble destillert fra under redusert trykk. Residuet ble deretter renset ved kromatografi gjennom en silikagelkolonne (elueringsmiddel: benzen/- acetonitril = 8/1), hvorved 599 mg (3R)-1-tert.-butoksykarbonyl-3-(4-nitrobenzyloksykarbonylaminometyl) pyrrolidin ble erholdt. Det resulterende produkt stemte fullstendig overens med det som ble erholdt i (3) med hensyn til data for optisk rotasjon, infrarødt absorpsjonsspektrum og kjernemagnetisk res onans spekt rum. Referanseeksempel 2 ( 2S, 4S)- 4- merkapto- 2- [ ( 3S)- 3-( N- metyl- N-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl) aminometyl) pyrrolidin- 1- ylkarbonyl] - 1-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin (1) Til en løsning av 0,82 g av forbindelsen erholdt i referanseeksempel 1- (1) i 8 ml tetrahydrofuran ble det suksessivt tilsatt 0,62 ml trietylamin og 0,35 ml metan-sulf onylklor id . Den resulterende blanding ble omrørt ilt. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt mettet saltvanns-løsning for å avslutte reaksjonen, etterfulgt av ekstraksjon 3 ganger med etylacetat. De kombinerte, organiske lag ble vasket med mettet saltvannsløsning, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble deretter konsentrert ved fordampning under redusert trykk.

Til 1,16 g residuum ble det tilsatt 18 ml av en 40 % metylamin-metanolløsning, og blandingen ble oppvarmet i en trykkflaske til 100 °C i 4 t. Etter at temperaturen på reaksjonsblandingen fikk synke til romtemperatur, ble blandingen konsentrert ved fordampning under redusert trykk. Til en løs-ning av 1,32 g av residuet i 15 ml acetonitril, ble det tilsatt 1,4 ml N,N-diisopropyletylamin og 1,73 g 4-nitrobenzylklorformiat i et isbad, etterfulgt av omrøring ved 0 °C i 2 t. Mettet saltvannsløsning ble helt over i reaksjonsblandingen for å avslutte reaksjonen, og den resulterende blanding ble ekstrahert tre ganger med etylacetat. De kombinerte organiske lag ble vasket med mettet saltvannsløsning, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble konsentrert ved fordampning under redusert trykk. Residuet ble renset ved kromatografi gjennom en silikagelkolonne (n-heksan/etylacetat = 4/6-3/7), hvorved 1,42 g (3R)-1-tert.-butoksykarbonyl-3-[N-metyl-N-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)aminometyl]pyrrolidin ble erholdt.

Optisk rotasjon: [a] D25 = -6,9 ° (C = 1,0, CHC13) .

Infrarødt absorpsjonsspektrum (væskefilm) v maks cm"<1>: 1696, 1608, 1524, 1480, 1455, 1404, 1366, 1347, 1293, 1255, 1211, 1191, 1170, 1152, 1125.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (270 MHz, CDC13) 5 ppm: 1,45 (9 H, s), 1,56-1,68 (1 H, m), 1,89-2,01 (1 H, m), 2,45-2,55 (1 H, m), 2,98 (3 H, s), 2,98-3,10 (1 H, m), 3,27-3,57 (5 H, m), 5,23 (2 H, s), 7,51 (2 H, d, J = 8,6 Hz), 8,23 (2 H, d, J = 8, 6 Hz) . (2) Til en løsning av 1,96 g av forbindelsen erholdt i referanseeksempel 3-(l) i 25 ml metylenklorid ble det tilsatt 3,8 ml trifluoreddiksyre i et isbad, etterfulgt av omrøring ved romtemperatur i 2 t. Reaksjonsblandingen ble behandlet på en lignende måte som beskrevet i referanseeksempel l-(4), hvorved 1,55 g (3S)-3-[N-metyl-N-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)aminometyl]pyrrolidin ble erholdt.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (270 MHz, CDC13) o" ppm: 1,30-1,51 (1 H, m), 1,81-1,97 (1 H, m), 2,20-2,69 (3 H, m), 2,85-3,06 (6 H, m), 3,20-3,35 (2 H, m), 5,22 (2 H, s), 7,51 (2 H, d, J = 8,6 Hz), 8,22 (2 H, d, J = 8,6 Hz).

(3) Til en løsning av 1,52 g (2S, 4S)-4- (4-metoksy-benzyltio)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)-2-pyrrolidinkarbok-sylsyre i 15 ml tetrahydrofuran ble det tilsatt 0,59 ml N,N-diisopropyletylamin og 0,42 ml pivaloylklorid i et isbad. Den resulterende blanding ble omrørt ved 0 °C i 10 min. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt en løsning av en blanding av 1,00 g av forbindelsen erholdt i referanseeksempel 3-(2) og 0,59 ml N,N-diisopropyletylamin i 15 ml acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved 0 °C i 30 min. Reaksjonsblandingen ble behandlet på lignende måte som beskrevet i referanseeksempel 1-(5), hvorved 2,08 g (2S,4S)-4-(4-metoksy-benzyltio)-2-[(3S)-3-(N-metyl-N-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)-aminometyl)pyrrolidin-1-ylkarbonyl] -1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin ble erholdt.

Infrarødt absorpsjonsspektrum (KBr) v maks cm"<1>: 1706, 1654, 1608, 1585, 1520, 1439, 1403, 1346, 1299, 1249, 1210, 1194, 1175, 1149, 1110.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (270 MHz, CDC13) 5 ppm: 1,50-2,70 (5 H, m), 2,92-4,08 (12 H, m), 3,74 (2 H, s), 3,80, 3,81 (3 H, sx 2), 4,22-4,45 (1 H, m), 4,98-5,33 (4 H, m), 6,87 (2 H, d, J = 8,6 Hz), 7,22-7,56 (6 H, m), 8,20-8,30 (4 H, m) . (4) Til en løsning av 2,03 g av forbindelsen erholdt i referanseeksempel 3-(3) i en blanding av 2,0 ml anisol og 20 ml trifluoreddiksyre, ble det tilsatt 0,62 ml trifluor-metansulfonsyre under omrøring i et isbad. Den resulterende blanding ble deretter omrørt ved romtemperatur ilt. Reak-sj onsblandingen ble behandlet på lignende måte som beskrevet i referanseeksempel l-(6), hvorved 1,92 g av tittelforbindelsen ble erholdt.

Annen metode for syntese av tittelforbindelsen

(5) Til en løsning av 4,65 g (2S,4R)-4-hydroksy-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)prolin i 60 ml vannfri dimetylformamid, ble det tilsatt 4,95 g (3S)-3 -[N-metyl-N-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)aminometyl]pyrrolidin-hydroklorid, 5,23 ml diisopropyletylamin, 4,03 g l-etyl-3-(3-dimetylaminopropyl)-karbodiimid-hydroklorid og 2,23 g 1-hydroksybenzotriazol. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 10 t. Reaksjonsblandingen ble konsentrert ved fordampning under redusert trykk. Residuet ble oppløst i etylacetat. Den resulterende løsning ble vasket med vann og det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmidlet ble destillert fra og residuet ble underkastet kromatografi gjennom en silikagelkolonne. Fra fraksjonen eluert med etylacetat/- metanol = 9/1, ble 8,70 g (2S,4R)-4-hydroksy-2-[(3S)-3- [N-metyl-N- (4-nitrobenzyloksykarbonyl)aminometyl]pyrrolidin-1-ylkarbonyl]-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin erholdt som et pulver.

Infrarødt absorpsjonsspektrum (KBr) v maks cm"<1>: 3402, 1706, 1654, 1607, 1522, 1436, 1346.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (400 MHz, DMSO-d6) 5 ppm: 1,30-2,20 (3 H, m) , 2,30-2,60 (1 H, m) , 2,80-3,00 (3 H, m) , 3,00-3,80 (10 H, m) , 4,20-4,40 (1 H, m) , 4,40-4,60 (1 H, m) , 5,00-5,30 (4 H, m) , 7,50-7,70 (4 H, m) , 8,10-8,30 (4 H, m) . (6) 8,70 g av forbindelsen erholdt i (5) ble opp-løst i 87 ml vannfri acetonitril. Til løsningen ble det tilsatt 2,72 ml trietylamin og 1,34 ml metansulfonylklorid i et isbad, etterfulgt av omrøring ved samme temperatur i 5 min. Reaksjonsblandingen ble konsentrert ved fordampning under redusert trykk. Residuet ble oppløst i etylacetat. Den resulterende løsning ble vasket suksessivt med vann og mettet salt-vannsløsning og ble deretter tørket over vannfritt natrium-sulf at. Residuet ble underkastet kromatografi gjennom en silikagelkolonne. Fra fraksjonene eluert med etylacetat/- metanol = 18/1-14/1, ble 9,33 g (2S,4R)-4-metansulfonyloksy-2-[ (3S) -3- [N-metyl-N- (4-nitrobenzyloksykarbonyl) aminometyl] - pyrrolidin-1-ylkarbonyl] -1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin erholdt.

Infrarødt absorpsjonsspektrum (KBr) v maks cm"<1>: 1706, 1652, 1607, 1522, 1441, 1405, 1347.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (400 MHz, DMSO-de) 5 ppm: 1,50-2,20 (3 H, m), 2,30-2,80 (3 H, m), 2,90-3,05 (3 H, m), 3,08 (3 H, s), 3,10-3,70 (6 H, m), 3,80-4,10 (2 H, m), 4,50-4,70 (1 H, m), 5,20-5,40 (4 H, rn), 7,40-7,55 (4 H, m), 8,15-8,25 (4 H, m).

(7) 2,00 g av forbindelsen erholdt i (6) ble opp-løst i 25 ml vannfri dimetylformamid. Til løsningen ble det tilsatt 520 mg kaliumtioacetat og den resulterende blanding ble omrørt ved 75 °C i 1,5 t. Etter avkjøling til romtemperatur ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat, ble vasket med vann og mettet saltvannsløsning og ble deretter tørket over vannfritt natriumsulfat. Residuet ble underkastet kromatografi gjennom en silikagelkolonne. Fra fraksjoner eluert med etylacetat/metanol = 100/1 ble 1,60 g (2S,4S)-4-acetyltio-2-[(3S)-3- [N-metyl-N-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)-aminometyl] pyrrolidin-l-ylkarbonyl]-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin erholdt.

Infrarødt absorpsjonsspektrum (KBr) v maks cm"<1>: 1705, 1654, 1607, 1522, 1437, 1404, 1346.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (400 MHz, DMS0-d6) 5 ppm: 1,70-2,10 (3 H, m), 2,34 (3 H, s), 2,40-2,70 (2 H, m), 2,90-3,10 (3 H, m), 3,10-3,70 (6 H, m), 3,80-4,10 (2 H, m), 4,11 (1 H, t, J = 9,1 Hz), 4,40-4,60 (1 H, m), 5,00-5,40 (4 H, m) , 7,40-7,60 (4 H, m), 8,15-8,30 (4 H, m) . (8) 1,48 g av forbindelsen erholdt i (7) ble opp-løst i 30 ml metanol og 4,4 ml metylenklorid. Til den resulterende løsning ble det tilsatt 2,3 ml av en 1 N natrium-metoksidløsning i et isbad, etterfulgt av omrøring ved samme temperatur i 10 min. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt 2,4 ml IN saltsyre og den resulterende blanding ble konsentrert ved fordampning under redusert trykk. Residuet ble opp-løst i etylacetat. Den resulterende løsning ble vasket suksessivt med vann og mettet saltvannsløsning og ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmidlet ble destillert fra under redusert trykk, hvorved 1,34 g av tittelforbindelsen ble erholdt som et pulver. Den resulterende forbindelse stemte overens med den som ble erholdt i (4) i infrarødt absorpsjonsspektrum og kjernemagnetisk resonansspektrum.

Test 1

In vitro- antibakteriell aktivitet

Antibakteriell aktivitet ble målt ved agar-plate-fortynningsmetoden, hvorved den minimale vekstinhiberende konsentrasjon (MIC: ug/ml) overfor forskjellige patogene bakterier ble bestemt. Testresultatene av den antibakterielle aktivitet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen i eksemplet overfor Staphylococcus aureus 209P, Escherichia, coli NIHJ og Pseudomonas aeruginosa nr. 7, er vist i tabell 1.

Forbindelser A og B anvendt for sammenligningen, er forbindelser ifølge eksempel 3 i japansk patentsøknad, Kokai nr. Hei 5-310740. Forbindelse A har R-konfigurasjon ved bindingsstillingen for aminometylgruppen. Forbindelse B har S-konfigurasjon ved bindingsstillingen for aminometylgruppen.

Det anvendte medium for målingen var Mueller-Hinton II-agar (MHA, Becton Dikinson Microbiology Systems).

Test 2

In vi tro - antibakteriell aktivitet

De antibakterielle aktiviteter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen og ifølge eksemplet og meropenem overfor Staphylococcus aureus 209P, Escherichia coli NIHJ og Pseudomonas aeruginosa 3719 (stamme som er resistent overfor meropenem), er vist i tabell 2 .

Det anvendte medium for målingen var Nutrient Agar Eiken (Eiken Chemicals Co., Ltd.).

Test 3

In yivo- antibakteriell aktivitet ( behandling av infeksjoner)

Kulturen av den bakteriestamme som skulle testes ble inokulert intraperitonealt til grupper av mus (SPF, DDY, hann-mus), idet hver gruppe bestod av 7 dyr. En løsning av testforbindelsen ble administrert subkutant to ganger totalt til musen, én gang umiddelbart og én gang fire timer etter inoku-lering. Fra overlevelsesforholdet fem dager etter infeksjon ble den 50 % effektive dose (ED50: mg/kg) bestemt ved Probit-metoden og enkeltdosen av testforbindelsen ble indikert.

Testresultatene for forbindelsen ifølge eksemplet, forbindelse A og Meropenem overfor Pseudomonas aeruginosa 1008, er vist i tabell 3. Forbindelse A er som beskrevet ovenfor.

De ovenfor angitte resultater indikerer at forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse har sterk antibakteriell aktivitet i in vi tro-testen og også glimrende effekt ved behandling av infeksjoner i in vivo-testen. Sammenlignet med aminometylforbindelsene; forbindelser A og B beskrevet i japansk patentsøknad, Kokai Hei 5-310740, utviste spesifikt forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse glimrende aktivitet overfor Pseudomonas aeruginosa. I tillegg utviste forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse glimrende antibakteriell aktivitet overfor Pseudomonas aeruginosa 3719 som er resistent overfor Meropenem.

Enn videre utviste forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse glimrende farmakokinetiske egenskaper, slik som halveringstid i blod. Når forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse ble administrert til kaniner, er inkorporeringen i nyrebarken relativt lav. Når forbindelsen ble administrert intravenøst til kaniner i en dose på 200 mg/kg, utviste kanin-ene ikke nefrotoksisitet.

Formuleringseksempel 1

Inj eksj onspreparater

I 5 ml destillert vann for injeksjon ble det oppløst 500 mg av forbindelsen ifølge eksemplet. Løsningen fikk passere gjennom et filter for sterilisering av løsningen, etterfulgt av lyofilisering under dannelse av et lyofilisert preparat for injeksjon.

Formuleringseksempel 2

De ovenfor angitte bestanddeler, hver i pulverform, ble blandet, underkastet våtgranulering med maisstivelse, ble tørket og deretter tablettert med en tablettmaskin, hvorved

tabletter som hver veide 200 mg, ble fremstilt. De således erholdte tabletter kan belegges med sukker, om nødvendig.

Claims

1. Kjemisk forbindelse, karakterisert ved at den er (IR,5S,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-2- [ (2S,4S)-2-[(3R)-3-metylamino-metylpyrrolidin-1-ylkarbonyl]pyrrolidin-4-yltio]-l-karbapen-2-em-3-karboksylsyre eller et farmakologisk akseptabelt salt eller derivat derav.

2. Preparat for forhindring eller behandling av bakterielle infeksjoner, karakterisert ved at det som aktiv bestanddel omfatter (IR,5S,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-2-[(2S,4S)-2-[(3R)-3-metylaminometylpyrrolidin-1-ylkarbonyl]-pyrrolidin-4-yltio]-l-karbapen-2-em-3-karboksylsyre eller et farmakologisk akseptabelt salt eller derivat derav.

3. Anvendelse av (IR,5S,6S)-6[(IR)-1-hydroksyetyl]-1-metyl-2-[(2S,4S)-2- [ (3R)-3-metylaminometylpyrrolidin-1-ylkarbonyl ] pyrrolidin-4-yltio]-l-karbapen-2-em-3-karboksylsyre eller et farmakologisk akseptabelt salt eller derivat derav, for fremstilling av et medikament for forhindring eller behandling av bakterielle infeksjoner.