NO178832B - Dobbeltvire-maskin - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en dobbeltvire-maskin for fremstilling av en fiberstoffbane, særlig en papirbane, av en fiberstoffsuspensjon. Oppfinnelsen tar utgangspunkt i den fra GB-PS 1.125.906 kjente dobbeltvire-maskin. Fra denne publikasjon er de i innledningen til patentkrav 1 angitte trekk kjent. Dette betyr med andre ord: dannelsen av f iberstof fbanen av den fra innløpskassen tilførte massesuspensjon skjer utelukkende mellom to virebaner. Det mangler al tå en såkalt en-vire-foravvanningsstrekning. I et første avsnitt i dobbeltviresonen dannes de to virebaner sammen en kileformet innløps-spalte; i denne leveres en massesuspensjonsstråle fra innløpskassen. Strålen treffer de to virer på et sted hvor disse løper over et krummet avvanningselement; i det nevnte GB-PS er dette en stasjonær, krummet formesko. Skoens krummede vireføringsflate dannes av tallrike lister med mellomliggende avvanningsspalter. Denne sko etterfølges (i et andre avsnitt av dobbeltviresonen) av en i den andre viresløyfe anordnet avvanningslist og av en bak denne, i den førstnevnte viresløyfe anordnede (og av en første sugekasse dannet) avvanningslist. Til slutt følger så i et tredje avsnitt av dobbeltviresonen flere som flatsugere utformede stasjonære avvanningse1ementer.

Med dobbeltvire-maskiner av den kjente type har man i flere tiår forsøkt å fremstille fiberstoffbaner (særlig papir-baner) med en mest mulig høy kvalitet og med relativ høy arbeidshastighet. Med banedannelsen mellom to virer oppnås særlig at den ferdige f iberstof fbane stort sett har de samme egenskaper på begge sider (lav "tosidighet"). Det byr imidlertid på vanskeligheter å oppnå en mest mulig Jevn fiberfordeling i den ferdige fiberstoffbane. Med andre ord: det byr på vanskeligheter å oppnå en god "formasjon". TJnder banedannelsen foreligger det nemlig stadig en fare for at fiberne skal balle seg sammen til flokker. Man prøver derfor å få frem en mest mulig flokkfri massesuspensjonsstråle i innløpskassen (eksempelvis ved hjelp av en turbulensfrem-bringer). Dessuten prøver man under banedannelsen å påvirke avvanningen av fiberstoffsuspensjonen slik at en "tilbakeflokking" unngås mest mulig eller at det etter en eventuell flokking igjen skjer en flokkingsoppløsning.

Det er kjent at et i dobbeltviresonens første avsnitt anordnet krummet avvanningselement, særlig en ifølge GB-PS 1.125.906 utformet stasjonær, krummet formesko, motvirker faren for tilbakeflokking. Dette gjelder også for de i den britiske publikasjon i dobbeltviresonens andre avsnitt anordnede avvanningslister. Allikevel har man i anordningen ifølge det britiske patentskrift ikke fullt ut kunnet eliminere faren for tilbakeflokking. Man har der nemlig et eget lite antall avvanningslister, og en stor del av banedannelsen vil derfor skje i området til etterfølgende flate sugekasser. Disse har riktignok en stor avvannings-kapasitet, slik at banedannelsen kan avsluttes i området ved den siste flatsuger (dvs. at i området ved flatsugeren slutter den såkalte hovedavvanningssone, hvor en del av fibermaterialet ennå foreligger i form av en suspensjon), men flatusgerne er ikke i stand til å hindre en tilbakeflokking eller på oppløse flokkdannelser.

For å kunne håndtere de sistnevnte vanskeligheter er det utviklet en under betegnelsen "Duoformer" kjent banedann-elsesinnretninger (TAPPI Proceedings 1988 annual meeting, sidene 75 til 80). Denne kjente banedannelsesinnretning utgjør en del av en dobbeltvire-maskin som innbefatter en en-vire-foravvanningssone. I dobbeltviresonen er det i den ene viresløyfen anordnet et antall faste, men innstillbart avstøttede lister, på undersiden av en sugekasse som avvanner på oversiden. Dessuten er det i den andre viresløyfen anordnet et antall ettergivende avstøttede lister. Med denne ettergiveligheten til de sistnevnte lister kan man oppnå følgende. Eksempelvis ved en øking av den mellom de to virer innstrømmende suspensjonsmengde kan de fleksibelt avstøttede lister unnvike noe. Derved fjerner man faren for at det i fibermassesuspensjonen skal stuve seg opp en masse foran listene, en fare som foreligger ved utelukkende anvendelse av fast avstøttede lister. En slik oppstuving vil kunne ødelegge de mot de to virer dannede fiberstoffsjikt. Med andre ord: ved denne kjente banedannelsesinnretning vil man takket de ettergivende avstøttede lister oppnå et en gang innstilt konstant avvanningstrykk, selv ved en endring av den tilførte suspensjonsmengde eller en endring av fiberstoffsuspensjons-avvanningsegenskap. Man får altså en automatisk tilpassing av banedannelsesinnretningen til de nevnte endrede forhold.

Med denne kjente banedannelsesinnretning kan man også fremstille fIberstoffbaner med relativt god formasjon. I denne forbindelse er imidlertid kravene steget betraktelig i den senere tid, slik at det er ønskelig med ytterligere forbedringer.

Hensikten med oppfinnelsen er å utforme en dobbeltvire-maskin av den innledningsvis nevnte type slik at kvaliteten til den fremstilte fiberstoffbane, særlig hva angår formasjonen (gjennonrsikten), kan bedres ytterligere, og slik at dobbeltvire-maskinen lett kan tilpasses forskjellige driftsforhold, (eksempelvis med hensyn på mengde og avvanningsegenskaper i fiberstoff-suspensjonen).

Dette oppnås med de kjennetegnede trekk som er angitt i patentkrav 1.

Oppfinneren har erkjent at en kombinasjon av kjente trekk, nemlig: A. En dobbeltvire-maskin uten en-vire-foravvanningssone B. en begynnelse av avanningen i dobbeltviresonen ved et krummet avvanningselement, eksempelvis ved en roterende formevalse, eller enda bedre ved en krummet stasjonær

formesko, og

C. en ytterligere avvanning i dobbeltviresonen mellom lister, som er anordnet langs "sikksakk-llnje" og av hvilke de mot den ene vire anliggende liste er ettergivende avstøttet, vil gi en meget høy kvalitetsøkning i den ferdige f iberstoff-bane, slik at denne således også vil tilfredsstille de høyeste krav. Dessuten er den nye dobbeltvire-maskin uømfintlig med hensyn til endringer i den tilførte suspensjonsmengde og endringer i fiberstoffsuspensjonens avvanningsegenskaper. Forsøk har vist at man med oppfinnelsen er i stand til å oppnå en høy kvalitetsstignlng med hensyn til formasjonen og også kan oppnå gode verdier for tilbakeholdingen av fyll- og finstoffer. Ved kjente dobbeltvire-maskiner har man til klar forskjell herfra alltid tidligere måttet fastslå at en bedring av formasjonen hadde klar sammenheng med sterk reduksjon av tilbakeholdingen eller retensjonen.

Ved forsøk har det dessuten vist seg at man i dobbeltviresonens andre avsnitt kan redusere antall lister i vesentlig grad, sammenlignet med antallet i en "Duoformer D". Dette antall er imidlertid vesentlig større enn ved det fra GB-PS 1.125.906 kjente dobbeltvire-anlegg. Det er også en fordel at avstanden mellom hosliggende lister kan økes (krav 2), sammenlignet med "Duoformer D".

Riktignok er det fra DE-OS 31 38 133, fig. 3, kjent en dobbeltvire-maskin, hvor en dobbeltviresone i et første avsnitt har et krummet stasjonært avvanningselement og i et andre avsnitt har langs en "sikksakk-linje" anordnede lister, som kan være ettergivende avstøttet og som har en relativ stor innbyrdes avstand. Imidlertid er der dobbeltviresonen anordnet etter en-vire-foravvanningssone, hvor banedannelsen først skjer bare i et nedre sjikt i den tilførte fibersuspensjon, mens det øvre sjikt forblir flytende og i sterk grad har en tendens til flokkdannelse. Det har vist seg at disse flokker ikke kan oppløses igjen i tilstrekkelig grad i den etterfølgende dobbeltviresone. En ytterligere ulempe er at dobbeltviresonen bak det andre avsnitt ombøyes ved hjelp av en ledevalse 14b. Dette bevirker (på grunn av den såkalte registervalse-effekt) en over banebredden ujevn ytterligere avvanning og således uønskede svingninger i banekvaliteten

(erkjennbar eksempelvis ved forekomsten av forstyrrende lengdestriper).

Ytterligere utførelser av oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av på tegningene viste utførelses-eksempeler. Hver enkelt figur 1-5 viser - i forenklet skjematisk form - et respektivt utførelseseksempel.

Den i fig. 1 viste dobbeltvire-maskin har en i hovedsaken horisontal forløpende dobbeltviresone; denne innbefatter tre etter hverandre anordnede avsnitt I, II og III. De bare delvist viste endeløse virer (undervire 11 og overvire 12) går i umiddelbar nærhet av en innløpskasse 10 over en respektiv brystvalse 13;14, slik at de to virer ved begynn-elsen av dobbeltviresonen sammen danner en kileformet innløpsspalte 15. Den fra innmløpskassen 10 avgitte masse-stråle får først kontakt med de to virer 11 og 12 der hvor underviren 1.1 i dobbeltviresonens første avsnitt I løper over en stasjonær, krummet formesko 16. Skoens krummede løpeflate dannes av noen lister 16' med mellomliggende avvanningsspalter. Avstanden mellom de to brystvalser 13 og 14 kan varieres. Formeskoen 16 kan drives med eller uten undertrykk.

I dobbeltviresonen andre avsnitt II går de to virer 11 og 12 (med den derimellom forhåndenværende, delvist ennå flytende fIberstoffsuspensjon) mellom en nedre avvannlngskasse 17 og en øvre avvannlngskasse 18). I den nedre avvannlngskasse 17 er det en rekke av minst to lister 27 (fortrinnsvis med omtrentlig rettvinklet tverrsnitt), som nedenfra trykkes ettergivende mot underviren 11. Det er for dette formål eksempelvis avstøttet mot en vanngjennomslippellg plate 20 ved hjelp av fjærer 24 (eller pneumatiske trykkputer). Fjærkraften (eller trykket i trykkputene) kan innstilles individuelt.

Den øvre avvannlngskasse 18 er, som vist skjematisk med dobbeltpiler, opphengt i vertikalt forskyvbare bæreelementer, både ved den fremre såvel som ved den bakre enden. På undersiden er det en rekke av minst tre lister 28 med fortrinnsvis paralleilogramformet tverrsnitt. Listene ligger an mot oversiden til overviren 12 og er fast forbundne med kassen 18. Over listene 28 er det i avvann ingskas sen 18 utformet et fremre undertrykk-kammer 21 og et bakre under-tryk-kammer 22. I området ved skoen 16 blir en del av vannet i fiberstoffsuspensjonen ført bort nedover. En annen del av vannet vil som følge av spenningen i overviren 12 gå oppover gjennom overviren og inn i det fremre undertrykk-kammer 21 via den fremste av listene 28. Det mellom de øvre lister 28 oppover strømmende vann går inn i det bakre undertrykkammer 22. Det vann som går igjennom de nedre lister 27, etter først å ha gått gjennom den nedre vire 11, føres bort nedover. Mellom hosliggende øvre avvanningslister 28 er det sørget for en minsteavstand X svarende til ca. tre ganger llsttykkelsen Y. Det samme gjelder for de nedre, ettergivende avstøttede lister 27. Det er vesentlig at hver list 27 og 28 ligger i området til et mellomrom mellom to motliggende lister, slik at man altså har en "sikksakk"-anordning. Fortrinnsvis går de to virene 11 og 12 i en rett bane gjennom avsnittet II. Det er imidlertid også mulig å ha en myk krumning av dette baneavsnitt, se fig. 2 og 5. Til avvik fra fig. 1 kan de ettergivende avstøttede lister også være anordnet 1 den øvre kasse 18, og de fast avstøttede lister kan være anordnet i den nedre kasse 17.

I dobbeltviresonens tredje avsnitt III går begge virer 12,13 over en ytterligere, krummet formesko 23. Denne er (som vist) fortrinnsvis anordnet i den nedre viresløyfe 11. Bak denne sko kan det i sløyfen til overviren 12 være anordnet en ekstra list 29 med undertrykk-kammer 30. Dessuten kan det være anordnet flatsugere 31 i undervirens sløyfe. Der kan (som vist med strekpunkterte linjer) overviren 12 være skilt fra underviren 11 og den dannede fiberstoffbane ved hjelp av en ledevalse 19. Undervlre og fiberstoffbane går deretter over en viresugevalse 20. Ledevalsen 19 kan imidlertid også ligge lengre bak, slik at overviren 12 først skilles fra underviren 11 på viresugevalsen 20.

Det er viktig at to avvann i ngskas ser 17 og 18 med de vekslende ettergivende og fast avstøttede lister 27 og 28 ligger i det midtre avsnitt II i dobbeltviresonen, og altså ikke i det fremre eller det bakre avsnitt. Det er bare i det midtre avsnitt at avvanningskassene kan komme til full virkning og altså bevirke intensiv avvanning av den tilførte fibersuspensjon, med bibehold av den fine, flokkingsfrie f iberfordeling. Dette oppnås ved at viren ved hver list underkastes en liten (knapt synbar) avbøying, slik at det stadig tilveiebringes turbulens i den fremdeles flytende del av fibermassen. For oppnåelse av et godt resultat er det Imidlertid også vesentlig at det på forhånd, i avsnitt 1, har funnet sted en i og for seg kjent foravvanning mot begge sider og at denne skjer med mest mulig bibehold av fiber-suspensjonens flokkingsfrie tilstand.

For denne tosidige foravvanning vil man i det første avsnitt I i dobbeltviresonen alltid (som vist i fig.l og 3 til 5) benytte en stasjonær krummet formesko når man ønsker å tilfredsstille de høyeste kvalitetskrav med hensyn til formasjonen). Denne virkningen til formeskoen beror på at i det minste den ene vire går polygonaktig fra list til list, hvorunder hver list ikke bare fører bort vann, men også gir turbulens i den ennå flytende masse. Med en slik formesko vil det imidlertid ofte være vanskelig å oppnå en stabil driftstilstand ved igangkjøring av papirmaskinen. Derfor kan det være fordelaktig, som vist i fig. 2, å ha en kjent formevalse 40 i avsnitt I isteden for den stasjonære formesko og den foran den liggende brystvalse. Denne mulighet benyttes når man i første rekke ønsker høyeste produktivitet i papirfremst111ingsmaskinen.

I det tredje avsnitt I kan den allerede nevnte list 29 enten benyttes bare for vannbortføring oppover eller I tillegg også for ytterligere turbulensfrembringelse (for å oppnå ytterligere kvalitetsbedring). Sistnevnte er mulig dersom det på dette sted fremdeles forefinnes en del av fibermassen i flytende tilstand.

I fig. 1 til 3 er avstanden mellom de to virene 11 og 12 inntegnet ganske overdrevet i dobbeltviresonen, for å tydeliggjøre at de to virer 11 og 12 konvergerer over en relativ lang strekning i dobbeltviresonen. Det betyr at banedannelsen begynner forholdsmessig langsomt ved den første formsko 16 (i avsnitt I) og først avsluttes i avsnitt III. Herunder kan avslutningen av hovedavvanningssonen, hvor de to virer konvergerer, (og således avslutningen av banedannelsen) eksempelvis ligge midt i omslyngingssonen til den andre formesko 23, slik det bare eksempelvis er antydet i fig. 1-3. Avslutningen av virekonvergeringen er det symbolisert med punktet E; der har papirbanens tørrstoffinnhold omtrent nådd verdien 8#. Dette punkt kan imidlertid også eksempelvis ligge på en av flatsugerne 31. Etter dette punkt forsøker man å øke tørrstoffinnholdet ytterligere, helst før de to virene går fra hverandre. Det er nemlig et mål at adskillelsen av virene skal skje ved et størst mulig banetørrstoffinnhold, slik at minst mulig fibre rives ut av banen når virene går fra hverandre. Type og antall nødvendige avvanningselementer 1 dobbeltviresonen kan variere kraftig og vil blant annet være avhengig av papirsorten, råstoffkomponentene og arbeids-hast igheten.

De i fig. 2 og 3 viste utførelseseksempler adskiller seg fra de øre i første rekke ved at dobbeltviresonen i virens løperetning stiger i hovedsaken vertikalt nedenfra og oppover. Derved forenkles bortføringen av vannet som trekkes ut fra fibersuspensjonen, fordi vannet i sterk grad kan føres bort jevnt mot begge sider. Særlig i dobbeltviresonens midtre avsnitt II blir undertrykkammeret unødvendig. Riktignok er formevalsen 40 i fig. 2 som regel utformet som sugevalse. Formeskoene 16,23, særlig de som er anordnet 1 det tredje avsnitt III, kan ved behov ha en sugelnnretning.

Ytterligere elementer 1 den i fig. 2 viste dobbeltvire-maskin er vannoppfanglngsbeholdere 41,42 og 43, ledeplater 44 som er tilordnet de faststående lister 28, og en vannbortføringslist 45. De øvrige elementer har samme henvisningstall som tilsvarende elementer i flg. 1. Det samme gjelder for fig. 3. En mulig modifikasjon av utførelsen i fig. 3 kan være at man istedenfor viresugevalsen 20 anordner en formevalse og Istedenfor ledevalsen 19 anordner en vlresugevalse. En lignende anordning er kjent fra DE-GM 88 06 036 (Voith-Akte: P 4539). Bortsett fra dette unntak og bortsett fra utfør-elseseksempelet 1 fig. 2 (med formevalsen 40) vil man benytte oppfinnelsen - så langt som mulig - til å konsipere dobbeltvlre-masklnen slik at man gi avkall på den (1 anskaffelse og drift) relativt dyre formevalse. Således vil man som regel som eneste sugevalse ha sugevalsen 20. For samtlige utfør-elseseksempler av oppfinnelsen gjelder at man kan sørge for at det Ikke forefinnes noen dobbeltviresone-avbøyings-ledevalse (med den foran nevnte skadelige registervalse-effekt).

Utførelseseksempelet i flg. 4 adskiller seg fra flg. 1 blant annet derved at det i dobbeltviresonens første avsnitt I i undervirens 11 sløyfe bak en første krummet, stasjonær formesko 16 er anordnet en andre krummet, stasjonær formesko 16a. Dessuten er det i overvirens 12 sløyfe i området mellom de to stasjonære formesko 16 og 16a anordnet en enkelt list 50, som på kjent måte utgjør en del av et undertrykkkammer 51. Dette under trykkammer er, på samme måte som den øvre avvannlngskasse 18 i fig. 1, hengt opp i vertikalt forskyvbare holdere ved den fremre og bakre ende. Derved kan såvel listens 50 lnntrengnlngsdybde 1 overvirens 12 løpebane såvel som listens 50 stillvinkel varieres. Ved en liten lnntrengnlngsdybde tjener listen 50 bare til vannfjerning. For en større lnntrengnlngsdybde tjener den i tillegg til turbulensfrembringelse i suspensjonen og således til en bedring av formasjonen. Tilstedeværelsen av to adskilte formesko 16 og 16a gir et midlertidig brudd i den tosidige foravvanning. Foravvanningen fortsetter først etter at listen 50 har fjernet det ved den første formesko oppover tvungede vann fra overviren 12. Dette muliggjør høyere arbeidshastlgheter.

Nok en forskjell relativt fig. 1 er at i dobbeltviresonens andre avsnitt II er de nedre, fleksibelt avstøttede lister 57 og de øvre, fast avstøttede lister 58 utformet som enkelt-llster. Dette betyr at hver list har sitt eget bærelegeme 55/56. De nedre list-bæreelegemer 50 er svingbart lagret, idet listen 57 under påvirkning av fjærer 54 trykkes ettergivende mot undervirens 11 underside. Bærelegemet 56 til hver av de øvre lister 58 er som for listene 50 utformet som undertrykkammer. Opphengingen av disse undertrykkammere 56 svarer til den for undertrykkammeret 51. Viktig er at hver av listene 57 og 58 ligger an mot sitt tilhørende virebånd 11;12 med en bestemt presskraft (i samsvar med suspensjonstrykket). Innstillingen av listene 57 og 58 foretas slik at det fortrinnsvis finner sted en liten vireavbøyning ved hver list. Takket være den fjærende avstøtting av de nedre lister 57 vil den foretatte innstilling være uømfintlig overfor endringer i massemengden eller- kvaliteten, slik at det ikke skjer noen oppstuving foran listene og man allikevel oppnår en effektiv innføring av turbulenskrefter i fibersuspensjonen. I motsetning til fig. 1 til 3 er det en mulighet for individuell innstilling av hver enkelt list 57/58 med hensyn til høydestilllng og skråstllllng 1 forhold til virens løpebane. Dette gir mulighet for enda større innflytelse på kvaliteten til det fremstilte papir både med hensyn til formasjonen såvel som med hensyn til overflatebeskaffenhet (betrykkbarhet). Avvikende fra fig. 4 kan de øvre lister 58 være ettergivende avstøttet, mens de nedre lister 57 er fast avstøttet. En annen mulighet kan være å ikke bare ha de øvre lister 58, men også de nedre lister 57 opphengt i vertikalt forskyvbare holdere (som vist ved undertrykkammeret 51).

I et slikt tilfelle kan man eventuelt utelate fjærene 54.

Nok en forskjell mellom fig. 1 og 4 er at i fig. 4 stiger dobbeltviresonen i virens løperetnlng nedenfra og oppover med en helling på gjennomsnittlig ca. 20<*> i forhold til horison-talen. Dette gjør det mulig å holde dobbeltvlre-maskinens totalhøyde innenfor rimelige grenser. I dobbeltviresonens tredje avsnitt III er det, til forskjell fra fig. 1, ikke anordnet en krummet, men en flat formesko 23<*>. Skillingen av overviren 12 fra underviren og fra den dannede fiberstoffbane, kan som i fig. 1 skje ved en av f lat sugerne 31. Istedenfor kan imidlertid overviren 12 også være ført frem til viresugevalsen 20. Der kan som vist en mindre del (eller alternativt en større del) av viresugevalsens omkrets være omslynget av viren, som så går tilbake via omstyringsvalsen 19.

I utførelsen 1 fig. 5 strekker dobbeltviresonen seg I hovedsaken horisontalt. De enkelte elementer er i hovedsaken de samme som i utførelsen 1 fig. 4. En forskjell er Imidlertid at de i dobbeltviresonens andre avsnitt II liggende avvanningslIster 57 og 58 er anordnet langs en nedover krummet strekning 1 dobbeltviresonen. Tilsvarende er det 1 dobbeltviresonens første avsnitt I og tredje avsnitt III anordnet en oppover krummet foremesko 16,23. Dette utfør-elseseksempel anbefales særlig ved en modernisering av forhåndenværende langvire-paplrmaskiner.

Felles for de viste utførelseseksempler er at I dobbeltviresonens andre avsnitt II er det fortrinnsvis et antall n fleksibelt avstøttede lister 27/57 og et antall n+1 fast avstøttede lister. Det er imidlertid også mulig å ha et antall fleksibelt avstøttede lister lik eller 1 større enn antall fast avstøttede lister. Istedenfor en fast avstøttet list kan det også forefinnes en påløps- eller avløpskant i en avvannlngskasse. Minsteantall n fleksibelt avstøttede lister er 2 (se fig. 4). Det foretrekkes imidlertid å benytte tre eller fire fleksibelt avstøttede lister.

Claims (12)

1. Dobbeltvire-maskin for fremstilling av en fiberstoffbane, særlig en papirbane, av en fIberstoffsuspensjon, med følgende trekk: a) to virebånd (endeløse vlresløyfer 11 og 12) som sammen danner en dobbeltviresone, b) i et første avsnitt (I) i dobbeltviresonen, hvor de to virer (11,12) løper over et krummet avvannlngselement (eksempelvis over en stasjonær formesko 16, en roterende formevalse 40 eller lignende), danner de to virer sammen en kileformet innløpsspalte (15), som direkte mottar fiberstoffsuspensjonen fra en innløpskasse (10), c) i et andre avsnitt (II) i dobbeltviresonen er det 1 hver av viresløyfene (11,12) anordnet minst en avvanningslist (eksempelvis øvre list 28 og nedre list 27), idet den ene list er forskjøvet relativt den andre 1 vireløperetningen, d) i et tredje avsnitt (III) i dobbeltviresonen løper begge virer (11,12) over minst et stasjonært avvannlngselement (eksempelvis formesko 23 og/eller flatsuger 31), e) karakterisert ved at i dobbeltvirens andre avsnitt (II) som 1 og for seg kjent, er det for hvert virebånd (11,12) anordnet minst to lister (27/28; 57/58), og ved at de mot et av de to virebånd anliggende lister (27) er ettergivende avstøttet.

2. Dobbeltvire-maskin ifølge krav 1, karakterisert ved at i dobbeltviresonens andre avsnitt (II) er det mellom hosliggende avvanningslister (28) en minste avstand (X) omtrent svarende til tre ganger listtykkelsen (Y).

3. Dobbeltvire-maskin ifølge krav 1 eller 2, hvor det i dobbeltviresonens andre avsnitt (II) overfor de ettergivende avstøttede lister (27,57) er anordnet fast avstøttede lister (28,58), hvis stilling relativt det tilordnede virebånd (12) kan innstilles (eksempelvis ved forskyvning eller svinging), karakterisert ved at baerelegemet (18,56) for den fast avstøttede list (28,58) hviler i to svingelagre, av hvilke hvert kan forskyves på tvers av vireløperetningen.

4. Dobbeltvire-maskin ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at i dobbeltviresonens første avsnitt (I) er det i en viresløyfe (11) etter en første krummet stasjonær formesko (16) og i avstand fra denne anordnet en andre krummet stasjonær formesko (16a), og ved at det I den andre viresløyfe (12), i området mellom de to stasjonære formesko (16,16a), er anordnet en list (50).

5. Dobbeltvire-maskin ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det i dobbeltviresonens tredje avsnitt (III) anordnede stasjonære avvannlngselement (23) er krummet, fortrinnsvis i samme retning som det i det første avsnitt (1) anordnede avvannlngselement (16), og ved at det etter dette krummede avvannlngselement i den motliggende viresløyfe er anordnet en list (29).

6. Dobbeltvire-maskin ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at i det minste det område i dobbeltviresonen (mellom 15 og E), hvor banedannelsen finner sted, er fritt for valser som gir dobbeltviresonen en krumming (fig. 1 og 3 til 5).

7. Dobbeltvire-maskin ifølge et av kravene 1-6, med en viresugevalse, karakterisert ved at en del av viresugevalsens (20) omkrets er omslynget av begge virer (11 og 12).

8. Dobbeltvire-maskin ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at dobbeltviresonen i vireløperetningen stiger i hovedsaken vertikalt nedenfra og oppover.

9. Dobbeltvire-maskin ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at dobbeltviresonen stiger i vireløperetningen nedenfra og oppover, med en helling relativt horisonten på ca. 10-30°.

10. Dobbeltvire-maskin ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at de i dobbeltviresonens andre avsnitt (II) liggende avvanningslIster (27/28;56/57) er anordnet langs en krummet linje, hvis krumning fortrinnsvis er motsatt krumningen til det i det første avsnitt (I) anordnede avvannlngselement (16).

11. Dobbeltvire-maskin ifølge krav 10, med en i hovedsaken horisontalt forløpende dobbeltviresone, karakterisert ved at dobbeltviresonens første avsnitt (I) er krummet oppover, det andre avsnitt (II) er krummet nedover og det tredje avsnitt (III) er krummet oppover (fig. 5).

12. Dobbeltvire-maskin ifølge innledningen til krav 1, karakterisert ved at det i dobbeltviresonens andre avsnitt er anordnet minst to lister ved hvert virebånd, og ved at baerelegemet til hver list hviler 1 to svingelagre, som samtlige kan forskyves på tvers av vireløpe-retningen.