NO173869B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive 1,7-kondenserte 1h-indol-2-carboxylsyre-n-(1,4-benzodiazepin-3-yl)-amider - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av nye amider av 3-amino-l,4-benzodiazepinderivater med 1,7-anellerte lH-indol-2-carboxylsyrederivater og deres salter.

Fra europeisk patentsøknad med publikasjonsnummer

167 919 er det kjent 1,4-benzodiazepinderivater som er substituert i 3-stilling, med CCK-antagonistisk virkning.

Cholecystokinin (=CCK) er et peptid som forekommer i det gastrointestinale vev og i det sentrale nervesystem, med et vidt forgrenet virkningsspektrum, som blant annet utøver sti-mulerende virkninger på colonmotiliteten, galleblærekontrak-sjonen og den eksokrine pankreas-sekresjon og hemmende virkninger på mavetømmingen og også har en innvirkning på apetitt-reguleringen. CCK-antagonister er farmakologisk virksomme bestanddeler som har en bindingsevne på CCK-reseptorer og således kan hemme CCK-induserte prosesser.

Det er en oppgave for den foreliggende oppfinnelse å utvikle nye CCK-antagonistisk virksomme forbindelser med en forbedret virkningsprofil.

Videre ligger den oppgave til grunn for oppfinnelsen

å fremstille nye derivater av 1,7-anellerte lH-indol-2-carbosylsyrer med verdifulle, farmakologiske egenskaper.

Det ble nu funnet at 1,7-anellerte lH-indol-2-carboxylsyre-N-(1,4-benzodiazepin-3-yl)-amidene ifølge oppfinnelsen har CCK-antagonistiske egenskaper og utmerker seg ved en ny farmakologisk virkningsprofil med utpregede virknings-komponenter som fordrer mavetømmingen ved god terapeutisk bredde og liten toksisitet.

Foreliggende oppfinnelse angår således en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med den generelle formel I

hvori

R<1> betyr hydrogen, C-L-Cg-alkyl eller cyklopropylmethyl, R<2> betyr hydrogen, halogen, ^-^-alkyl eller C-^- C^

alkoxy og

R<4> står for cykloalkyl med 5-6 carbonatomer, thiofen

eller en eventuelt substituert fenylgruppe a,

hvori

R<7> betyr hydrogen, halogen, C-x-C^-alkyl eller C1-C4-alkoxy, og

R<8> betyr hydrogen eller halogen,

R<5> betyr hydrogen eller halogen,

R<6> betyr hydrogen, halogen eller C^-C^-alkoxy, og

Z står for en alkylenkjede med 2-4 carbonatomer, som eventuelt kan være substituert med C^-C^-alkyl, eller betegner fen-l-yl-ethylengruppen, eller står for en

-X-CH2-CH2-kjede, hvor X er bundet til fenylringen i

indolskjelettet og betyr oxygen eller svovel,

såvel som deres syreaddisjonssalter.

Forbindelsene med formel I inneholder et chiralt carbonatom i 3-stilling i benzodiazepinskjelettet og kan fore-ligge i D- og L-formen eller som racemat. Foreliggende oppfinnelse omfatter såvel fremstilling av de racemiske blandinger som også de rene, optiske isomerer av forbindelsene med formel I.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at amino-forbindelser med den generelle formel II

hvor R<1>, R2 og R<4> har den ovenstående betydning, acyleres med syrer eller reaksjonsdyktige syrederivater med den generelle formel III hvor R<5>, R<6> og Z har den ovenstående betydning og Y betyr hydroxy eller en reaktiv gruppe, og eventuelt frie forbindelser med formel I overføres til deres syreaddisjonssalter eller syreaddisjonssaltene overføres til de frie forbindelser av formel I, og/eller at racemiske blandinger separeres i optiske isomerer. Acyleringen av amino-forbindelsene ifølge formel II kan utføres på i og for seg kjent måte ved aminoacylering for dannelse av amidgrupperinger. Som acyleringsmidler kan det anvendes syrer med formel Illa

hvor R fi , R 7 og Z har den ovenstående betydning eller deres reaksjonsdyktige derivater. Som reaksjonsdyktige derivater kommer spesielt blandede syreanhydrider, estere og syrehalogenider på tale. Således kan reaktive grupper Y eksempelvis være lavere alkoxy, halogener som klor eller brom eller fortrinnsvis organiske sulfonsyrerester, eksempelvis rester av lavere alkan-sulfonsyrer som f.eks. methansulfonsyre eller av aromatiske sulfonsyrer som benzensulfonsyrer eller benzensulfonsyrer som er substituert med alkyl eller halogen, f.eks. toluensulfonsyrer eller bromsulfonsyrer. Acyleringen kan foregå i et organisk

løsningsmiddel som er inert ved reaksjonsbetingelsene, fortrinnsvis ved temperaturer mellom 20° C og romtemperatur. Som løs-ningsmidler egner seg spesielt halogenerte hydrocarboner som diklormethan eller aromatiske hydrocarboner som benzen eller toluen eller cykliske ethere som tetrahydrofuran eller dioxan eller blandinger av disse løsningsmidler.

Acyleringen kan hensiktsmessig utføres i nærvær av

et syrebindende reagens, spesielt når det som acyleringsmiddel anvendes et blandet anhydrid av syrene med formel Illa med en sulfonsyre. So>m syrebindende midler egner seg baser som er løselige i reaksjonsblandingen, spesielt organiske baser som tert. lavere alkylaminer og pyridiner som f.eks. triethylamin, tripropylamin, pyridin, 4-dimethylaminopyridin, 4-diethylamino-pyridin eller 4-pyrrolidinopyridin. Organiske baser som anvendes i overskudd, kan samtidig også tjene som løsningsmidler.

Fordelaktig kan det oppnås blandede syreanhydrider

av syrene med formel Illa med organiske sulfonsyrer in situ ved omsetning av syrene Illa med et syrehalogenid, spesielt syrekloridet av den organiske sulfonsyre som uten isolering kan omsettes direkte videre med aminoforbindelsen med formel II.

Dersom syren selv eller også en ester anvendes som acyleringsmiddel, kan omsetningen av aminoforbindelsen ifølge formel II med syren med formel Illa eller dens ester hensiktsmessig også gjennomføres ved hjelp av et koblingsmdidel som er kjent fra peptidkjemien som egnet for amiddannelse. Som eksempel på koblingsreagenser som fremmer amiddannelsen med de frie syrer derved at de reagerer med syren in situ under dannelse av et reaksjonsdyktig syrederivat, skal spesielt nevnes alkylcarbodiimid, f.eks. cykloalkylcarbodiimid som dicyklo-hexylcarbodiimid, eller l-ethyl-3-[3-(dimethylamino)-propyl]-carbodiimid, carbonyldiimidazol og N-lavere-alkyl-2-halogen-pyridiniumsalter, spesielt halogenider eller tosylater, fortrinnsvis N-methyl-2-klorpyridiniumjodid (se f.eks. Mukaiyama i Angew. Chemie 91 789-812). Omsetningen i nærvær av et kob-lingsreagens kan hensiktsmessig gjennomføres ved temperaturer fra -30° C til +50° C under benyttelse av løsningsmidler som halogenerte hydrocarboner og/eller aromatiske løsningsmidler, eventuelt i nærvær av et syrebindende amin.

Forbindelsene med formel I kan isoleres fra reaksjonsblandingen og renses på i og for seg kjent måte. Syre-addisjonssaltet kan på vanlig måte overføres til de frie baser og disse om ønsket på kjent måte overføres til farmakologisk godtagbare syreaddisjonssalter. Som farmakologisk godtagbare syreaddisjonssalter av forbindelsene med formel I egner seg eksempelvis deres salter med uorganiske syrer, f.eks. halogenhydrogensyrer, spesielt saltsyre, svovelsyre eller fosforsyrer eller med organiske syrer, eksempelvis lavere alifatiske mono- eller dicarboxylsyrer som melkesyre, malein-syre, fumarsyre, vinsyre eller eddiksyre eller sulfonsyrer, eksempelvis lavere alkylsulfonsyrer som methansulfonsyre eller eventuelt benzensulfonsyrer som eventuelt er substituert i benzenringen med halogen eller lavere alkyl, som p-toluen-sulfonsyre eller cyklohexylaminosulfonsyre.

Dersom det ved syntesen anvendes racemater av forbindelsene ifølge formel II, oppnås forbindelsene med formel I i form av racemater. Utgående fra optisk aktive former av forbindelsene med formel II kan det oppnås optisk aktive forbindelser med formel I. De optisk aktive forbindelser med formel I kan oppnås fra de racemiske blandinger på i og for seg kjent måte, f.eks. ved kromatografisk adskillelse og chirale skillematerialer eller ved omsetning av egnede, optisk aktive syrer, eksempelvis vinsyre eller 10-kamfersulfonsyre og etterfølgende oppdeling i deres optisk aktive antipoder med fraksjonert krystallisasjon av de oppnådde salter.

Aminforbindelsene med formel II er kjente midler som fremstilles ved hjelp av i og for seg kjente fremgangsmåter eller analogt med i og for seg kjente fremgangsmåter. Således kan aminforbindelsene med formel II for eksempel oppnås på i og for seg kjent måte ved reduksjon av en oxim-forbindelse med formel IV hvor R 1, R 2 og R 4har den ovenstående betydning. Reduksjonen av oximene med formel IV til aminene med formel II kan foregå ved hjelp av vanlige metoder, eksempelvis katalyttisk hydrering fortrinnsvis i nærvær av en Raney-nikkel-katalysator eller med sink/iseddik som reduksjonsmiddel. Ved reduksjonen med sink/iseddik kan det vise seg som fordelaktig å tilsette en halogenert, organisk carboxylsyre for aktivering av sinken.

Forbindelsene med formel II inneholder et chiralt carbonatom i 3-stilling i benzodiazepinskjelettet. De oppnås ved syntesen i form av racemater. De optisk aktive forbindelser kan oppnås fra de racemiske blandinger på i og for seg kjent måte, for eksempel ved kromatografisk adskillelse på chirale skillematerialer eller ved omsetning med egnede,

optisk aktive syrer, eksempelvis vinsyre eller 10-kamfersulfonsyre og etterfølgende oppdeling i deres optisk aktive antipoder ved fraksjonert krystallisasjon av de oppnådde salter. Racemiske blandinger av aminet med formel II kan for oppdeling også først omsettes med en optisk aktiv aminosyre, f.eks. fenylalanin, ifølge vanlige metoder i peptidkjemien til de tilsvarende aminer av den optisk aktive aminosyre. Således kan de racemiske forbindelser med formel II eksempelvis omsettes med en aminosyre, hvis NH2-gruppe er beskyttet med en beskyttelsesgruppe som er kjent fra peptidkjemien, f.eks. tert. butoxycarbonyl (= BOC-gruppe), og beskyttelsesgruppen deretter avspaltes på i og for kjent måte. Det derved oppnådde diastereomere amidpar kan oppdeles på i og for seg kjent måte, f.eks. ved fraksjonert krystallisasjon eller kromatografi; og deretter frigjøres aminoforbindelsen med formel II fra aminene på i og for seg kjent måte.

Oximforbindelsene med formel IV kan fremstilles på i og for seg kjent måte ved nitrosering av forbindelser med formel V

12 4 o hvor R , R og R har den ovenstående betydning. Hensiktsmessig behandles forbindelsene med formel V som er usubstituert i 3-stillingen, først i et organisk løsningsmiddel som er inert under reaksjonsbetingelsen, eksempelvis et aromatisk hydrocar-bon som benzen eller toluen eller en cyklisk ether som tetrahydrofuran med en sterk base, eksempelvis et alkalimetallalko-holat som kalium-tert. butylat og omsettes deretter med et nitroseringsmiddel, eksempelvis et lavere alkylnitritt, som isoamylnitritt eller tert. butylnitritt. Forbindelser med den generelle formel Va 1' 1 hvor R har den betydning som er angitt for R med unntagelse 2 4 av hydrogen, og R og R har den ovenstående betydning, oppnås på i og for seg kjent måte, ved at 2-klormethyl-l,4-benzodiazepin-forbindelser med formel VI

hvor R 1', R 2 og R 4 har de ovenstående betydninger, oxyderes på i og for seg kjent måte. Oxydasjonen kan eksempelvis foregå ved behandling av forbindelsene med formel VI med egnede oxydasjonsmidler i nærvær av et løsningsmiddel som er inert under reaksjonsbetingelsene. Som oxydasjonsmiddel kan eksempelvis anvendes kaliumpermanganat, kromtrioxyd eller dikromatsalter. Som løsningsmidler som er inerte overfor disse oxydasjonsmidler, egner seg eksempelvis halogenerte

hydrocarboner som diklormethan, vann eller eddiksyre eller deres blandinger.

Utgangsforbindelsene med formel VI er kjent eller kan fremstilles ved hjelp av i og for seg kjente metoder eller analogt med i og for seg kjente metoder.

Forbindelsene kan for eksempel oppnås på kjent måte ved hjelp av de metoder som er beskrevet i DE off.skrifter nr.

22 21 558.eller 25 20 937-utgående fra 2-hydroxy-l,3-diaminopropan-forbindelser med den generelle formel VIII

hvor R<1>', R<2> og R<4> har den ovenstående betydning. Forbindelsene med formel VIII ringsluttes ved behandling med fosforoxydtriklorid. På hensiktsmessig måte behandles derved forbindelsene med formel VIII eller deres syreaddisjonssalter med fosforoxydtriklorid ved en temperatur mellom 100 og 150° C, fortrinnsvis ved reaksjonsblandingens koketemperatur. Derved oppnås en blanding av en 2-klormethyl-l,4-benzodiazepin-forbindelse med formel VI og den derved isomere 3-klor-l,5-benzodiazocin-forbindelse med formelen VII 11 2 4 hvor R , R og R har den ovenstående betydning. Benzo-diazocinforbindelsen med formel VII i blandingen kan på i og for seg kjent måte, f.eks. ved oppvarming av blandingen i et organisk løsningsmdidel som er inert under reaksjonsbetingelsene, eksempelvis et høyerekokende halogenhydrogen som tetraklorethan, omleires til den dermed isomere forbindelse med formel VI. For fremstilling av 2-hydroxy-l,3-diaminopropan-forbindelser med formel VIII kan det utgås fra aniliner med formel IX hvor R 2 har den ovenstående betydning. I disse aniliner monosubstitueres aminogruppen med en R 1'-gruppe på i og for seg kjent måte og omsettes deretter analogt med den metode som er beskrevet i DE-OS 28 10 349 med 1,2-epoxypropylfthalimid eller først med epiklorhydrin og deretter, med fthalimid. Deretter spaltes fthalimidgruppen på i og for seg kjent måte og de oppnådde forbindelser med formel X hvor R 11 og Rz 9 har den ovenstående betydning, acyleres med syrehalogenider med formel XI

4

hvor R har den ovenfor angitte betydning.

Forbindelser med formel V kan oppnås på i og for seg kjent måte ved å utgå fra ketoner med den generelle formel XII

hvor R<1>, R<2> og R<4> har den ovenstående betydning, ved at disse omsettes med et halogeneddiksyrehalogenid i forbindelse med formel XIII hvor R<1>, R<2> og R<4> har den ovenstående betydning og Hal betyr klor eller brom, og disse deretter kondenseres, med ammoniakk til forbindelser med formel V. Ketonet med formel XII er kjent eller kan fremstilles på i og for seg kjent måte eller analogt med i og for seg kjente fremgangsmåter, for eksempel ved omsetning av p-substituerte aniliner med formel IX med syrehalogenider med formel XI, eksempelvis i en Friedel-Kraftreaksjon med etterfølgende hydro-lyse, eller ved å utgå fra anthranilsyrer, idet disse først kondenseres med eddiksyreanhydrid, kondensasjonsproduktet omsettes i en Grignard-reaksjon med forbindelser med den generelle formel XIV hvor R<4> har den ovenstående betydning, til N-acetylderivatene av forbindelsene med formel XII og disse hydrolyseres. Forbindelser med formel V, hvor R"*" er hydrogen, kan alkyleres på i og for seg kjent måte til andre forbindelser med formel V, eksempelvis ved omsetning med forbindelser med den generelle formel XV

hvor R har den ovenstående betydning og Hal står for klor, brom eller jod.

Esteren med formel Illb

hvor R 6 og Z har den ovenstående betydning, og R 7 betyr lavere alkyl, kan oppnås på i og for seg kjent måte ved å utgå fra forbindelser med formel XVI hvor R^ og Z har den ovenstående betydning, ved at forbindelsene med formel XVI overføres ved behandling med natriumnitritt til de tilsvarende N-nitroso-forbindelser og disse reduseres til hydrazin-forbindelsene med den generelle formel XVII hvor R og Z har den ovenstående betydning, og hydrazin-forbindelsene med formel XVII omsettes videre med pyrodruesyre-lavere-alkylestere med den generelle formel XVIII hvor R 9 har den ovenstående betydning, på i og for seg kjent måte under betingelsene for Fischer's indolsyntese, hvorved det som mellomprodukt dannes hydrazonforbindelser med formel XIX

hvor R 6 , R 7 og Z har den ovenstående betydning, som videre kondenserer til estrene med formel Illb. For reduksjon av nitrosoforbindelsene kan det som reduksjonsmiddel eksempelvis anvendes lithiumaluminiumhydrid i tetrahydrofuran eller metal-lisk sinkpulver i nærvær av syre. Også en katalyttisk hydrering av nitrosoforbindelsene til hydrazinene med formel XVII

er mulig. Fordelaktig kan fremstillingen av estrene med formel Illb gjennomføres ved å utgå fra forbindelsene med formel XVI i en éntrinns-fremgangsmåte, uten å isolere de enkelte mellom-produktene. Herved avsyres den sinksaltholdige reaksjonsblanding som oppnås etter reduksjonen av N-nitrosoforbindelsen og som inneholder hydrazinforbindelsen med formel XVII, videre ved tilsetning av saltsyre, og så tilsettes pyrodruesyreesteren med formel XVIII til reaksjonsblandingen. Ved tilsetning av pyrodruesyreesteren med formel XVIII til reaksjonsblandingen oppstår hydrazonforbindelsen med formel XIX som mellomprodukt, som under reaksjonsbetingelsene kondenserer videre til esteren med formel Illb.

Esteren med formel Illb kan hydrolyseres på i og for seg kjent måte til de tilsvarende syrer og/eller overføres til et reaktivt syrederivat av disse syrer.

Ved overføringen til et syrehalogenid innføres samtidig også en halogensubstituent R i forbindelsene.

De 1,7-anellerte lH-indol-2-carbonsyre-N-(1,4-benzodiazepin-3-yl)amid-derivater og deres farmakologisk aksep-table syreaddisjonssalter har verdifulle farmakologiske egenskaper, spesielt CCK-antagonistiske virkninger og utmerker seg ved en ny, gunstig virkningsprofil. Således har de CCK-antagonistisk virksomme forbindelser med formel I ifølge oppfinnelsen en utpreget virkningskomponent for fremming av magetømming såvel som også hemmende virkninger på den CCK-induserte, exokrine pankreas-sekresjon. De har bare en liten grad av hemmende bivirkning på galleblæirekontraksjonen i det virksomme doseområde for å fremme magetømming og utmerker seg ved en liten toksisitet og stor terapeutisk bredde. På grunn av deres gunstige virkningsprofil er forbindelsene egnet for behandling av CCK-betingede forstyrrelser av magetømmingen.

CCK omfatter peptider med forskjellig kjedelengde og virker som hormon såvel som neuropeptid. Blant CCK-peptidene er octapeptidet CCK-8.den minste enhet med fullt CCK-virkningsspektrum. De etterfølgende, farmakologiske tester ble derfor gjennomført med CCK-8.

Beskrivelse av testmetodene

1. Bestemmelse av testsubstansenes bindingsevne til perifere CCK-reseptorer.

Affiniteten til forbindelsene med formel I til perifere CCK-reseptorer måles in vitro på rottepankreashomogenat. Hemmingen av bindingen av det fysiologisk relevante, octapeptid CCK-8 til perifere CCK-reseptorer bestemmes ved hjelp av test-substansene.

Reseptor-bindingsundersøkelsene gjennomføres ifølge en modifikasjon av metoden til Dijk et al (J. Neuroscience 4

(1984), 1021-1033), hvorved det som proteaseinhibitor anvendes soyabønnetrypsininhibitor (= SBTI). Sdm tritium-markert CCK-8 anvendes 3[H]-CCK-8, kode TRK 775 fra firma Amersham Int., spesifikk antivitet 60 - 90 Ci/mmol.

Hele pankreaskjertler fra Wistar-hannrotter med en kroppsvekt på 150 - 300 g som var drept ved halshugging, befries fra fettvev og homogeniseres i et 50 ganger så stort volum av en iskald testbufferløsning (10 mmol 2-[4-(2-hydroxy-ethyl)-piperazin-l-yl]ethansulfonsyre (= HEPES), 130 mmol natriumklorid, 5 mmol magnesiumklorid, 0,02 % Bacitracin, 0,01 % SBTI, pH 7,4) med en homogenisator av typen "Kinematica Polytron" i 15 sekunder. Deretter sentrifugeres homogenatet i 10 minutter ved 4 8 000 g. Denne vaskemetode gjentas. Etter den siste sentrifugering blir resten som er oppnådd i form av en pellet, suspendert i 500 ganger dens volum av testbuffer-løsningen og straks anvendt for målingen.

For bindings forsøket inkuberes 50 0 \ il av vevhomoge-natet med 50 ul testbufferløsning eller 50 \ xl av en løsning av den forbindelse som skal undersøkes og med 50 ul av en [H]-CCK-8-løsning (sluttkonsentrasjon 0,3 nM). Som ikke-spesifikk binding antas 0 ,1 \ xool CCK-8. Inkubas jos jonsvarigheten oppgikk til 90 minutter ved 25° C. Alle forbindelser måles hver tre

ganger i flere konsentrasjoner.

Som testsubstansløsninger anvendes vandige løsninger

-4

som er fremstilt ved egnet fortynning av 60 x 10 -molare, vandige stammeløsninger. Testsubstanser som er godt løselige i vann, oppløses først i 96 %-ig ethanol, og denne løsning for-tynnes med så mye vann at ethanolkonsentrasjonen i den løsning som skal testes, ikke overstiger 1,6 vol%.

Adskillelsen av bundet og fri <3>[H]-CCK-8 gjennomføres ved filtrering gjennom glassfiberfilter. Etter to gangers vasking med hver gang 3 ml HEPES-løsning legges filtrene over natten i mørke i scintillasjonsløsning (scintillasjonsløsning SAVE fra firma Packard) og tellet i en flytende scintillasjons-teller fra firma Packard (type tri-carb 1500 C). Det ble bestemt som IC5Q for den konsentrasjon av den aktuelle test-substans som bevirker en 50 %-ig hemming av den spesifikke binding av tritiert CCK-8 til reseptorene. Fra dette beregnes den tilsvarende pKi-verdi ved hjelp av Cheng-Prusoff-ligningen.

Den etterfølgende tabell A gjengir pKi-verdiene for testsubstansenes affinitet til perifere CCK-reseptorer ifølge den foran beskrevne testmetode. De eksempelnummere som er angitt for forbindelsene med formel I, henviser til de etter-følgende fremstillingseksempler.

2. Bestemmelse av den minimale toksiske dose.

Hannmus som veide 20 - 25 g; tilføres maksimaldoser på 300 mg/kg av testsubstansen pr. os. Dyrene observeres i 3 timer omsorgsfullt på toksisitetssymptomer. I løpet av et tidsrom på 24 timer etter applikasjonen registreres i tillegg alle symptomer og dødsfall. Følgesymptomer observeres og registreres likeledes. Når død eller sterkt toksiske symptomer oppdages, tilføres ytterligere mus tiltagende mindre dose.

Den laveste dose som forårsaker død eller sterke toksiske symptomer, angis som minimale toksiske doser i den etterfølgen-de tabell A. 3. Undersøkelse på testsubstansenes virkning på CCK-induserte magetømmingsforstyrrelser.

CCK-tilsetninger fører til åt den transpyloriske transport av spisegrøten fra magen til tolvfingertarmen i stor grad blir blokkert. Testsubstansenes evne til å oppheve denne CCK's blokkeringseffekt undersøkes.

Det anvendes hunnmus av NMRI-stammen med kroppsvekt fra 20 til 25 g i grupper på hver 10 dyr. Etter 24 timers forbortfall (drikkevann ad libitum) får dyrene pr. os en dose av testsubstansen suspendert i et volum på 10 ml/kg kroppsvekt av en 1 %-ig "Tylose"-løsning (= methylcellulose) eller i et volum av 10 ml/kg kroppsvekt av en løsningsformidlerløsning, som inneholder 5 % glycerol, 87 % polyethylenglykol 400 og 8 % vann. En kontrollgruppe ga bare 'Tylose"-løsningen eller den løsning som inneholder løsningsformidleren polyethylenglykol. 60 minutter senere får dyrene injisert 80 ug/kg CCK-8 subkutant. Etter ytterligere 5 minutter tilføres dyrene hver 0,3 ml kull-grøt (5 % kull i 2 %-ig tyloseløsning) pr. os. 5 minutter senere drepes dyrene og deretter oppdeles de. Det undersøkes om kullgrøt er trengt inn i tolvfingertarmen.

Mens det under kontrollbetingelser uten CCK-tilsetning finnes kullgrøt i tolvfingertarmen hos alle musene, er transporten av spisegrøten i tolvfingertarmen forhindret hos kontrolldyrgruppen med CCK-tilsetning og ved høyst 5 % av dyrene finnes det spor av kullgrøt i tolvfingertarmen. Det undersøkes hos hvor mange prosent av dyrene CCK-effekten er opphevet etter tilførsel av téstsubstansene og om kullgrøt finnes i tolvfingertarmen.

I den etterfølgende tabell B angis de resultater som er oppnådd ifølge den foranstående forsøksbeskrivelse for doseringer av téstsubstansene og som oppviste en hemning av CCK-effekten hos minst 40 % av dyrene. Som det fremgår av tabellen, kan substansenes virksomhet ved tilførsel i en løsning som inneholder PEG 400 som løsningsformidler, ofte forsterkes vesentlig.

CCK bevirker en sammentrekning av galleblæremusku-laturen og dermed en tømming av galleblæren. Dette fører til en vektminskning av galleblæren i forhold til kontrolldyr som ikke er behandlet med CCK. CCK-8-tilsetninger på 0,1 ug/kg intraperitonealt kan føre til vektminskninger opp til ca. 1/10 av galleblærens opprinnelige vekt.

Det anvendes hunnmus av NMRI-stammen med en kroppsvekt på 20 - 25 g i grupper på hver 10 dyr. Etter 2 4 timers forbortfall (drikkevann ad libitum) får dyrene pr. os en dose av testsubstansen suspendert i et volum på 10 ml/kg kroppsvekt av en 1 %-ig "Tylose"-løsning (= methylcellulose) eller i et volum på 10 ml/kg kroppsvekt av en løsningsfor-midlerløsning, som inneholder 5 % glycerol, 87 % polyethylenglykol 4 00 og 8 % vann. To kontrollgrupper får hver bare "Tylose"-løsningen eller løsningen som inneholder løsningsfor-midleren polyethylenglykol. En av kontrollgruppene og alle dyr som er behandlet med testsubstansen, får 60 minutter senere injisert 0,1 pg/kg CCK-8 i.p. 5 minutter etter CCK-8-applikasjonen drepes musene, galleblærene taes ut og veies.

I den etterfølgende tabell C angis den prosentuelle hemming av CCK-8-effekten på galleblærevekten som er bevirket av téstsubstansene.

En sammenligning av dataene i tabellens B og C viser

at substansenes CCK-antagonistiske virkninger på galleblæren observeres først ved doser, som ligger flere ganger over de virksomme doseområder mot CCK-induserte magetømningsforstyrrel-ser .

De doser som skal anvendes/kan være individuelt forskjel-lige og varierer naturligvis av arten av den tilstand som skal behandles, den anvendte substans og applikasjonsformen. For eksempel vil parenterale blandinger vanligvis inneholde mindre aktivt stoff enn orale preparater. Vanligvis egner legemiddel-former med et innhold av aktivt stoff på 5 - 50 mg pr. enkelt-dose seg effektivt for applikasjon hos større pattedyr, spesielt mennesker.

Som legemiddel kan forbindelser med formel I og deres fysiologisk forenlige syreaddisjonssalter inneholdes sammen med vanlige farmasøytiske hjelpestoffer i galeniske tilberedninger, som f.eks. tabletter, kapsler, suppositorier eller løsninger. Forbindelsene med formel I utmerker seg ved god løselighet i løsninger som inneholder farmasøytisk vanlige hjelpestoffer og ved en høy resorberbarhet. De galeniske preparater kan fremstilles ved hjelp av i og for seg kjente metoder under anvendelse av vanlige faste bærerstoffer, som f.eks. melkesukker, stivelse eller talkum eller flytende for-tynningsmidler, som f.eks. vann, fete oljer eller flytende parafiner og under anvendelse av farmasøytisk vanlige hjelpestoffer, eksempelvis tablettsprengmidler eller konserverings-midler .

De etterfølgende eksempler skal forklare oppfinnelsen nærmere, men ikke på noen måte begrense dens omfang.

Eksempel 1: 3-[(4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)—amino]-8-methoxy-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin A) 43 g N1-methyl-N1-(3-methoxyfenyl)-2-hydroxy-l,3-diaminopropan og 31 ml triethylamin ble oppløst i 280 ml diklormethan. Under isavkjøling ble det langsomt tildryppet en løs-ning av 24,4 ml benzoylklorid i 20 ml diklormethan til løsningen. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1,5 timer ved romtemperatur. Deretter ble reaksjonsløsningen opparbeidet med vann og vasket med natriumkloridløsning og løsningsmidlet fordampet. Som rest ble det igjen 70,0 g rått N^-methyl-N^-(3-methoxyfenyl)-N2-benzoyl-2-hydroxy-l,3-diaminopropan. Omkrystallisasjonen fra toluen/isopropanol ga et rent produkt med et smeltepunkt på 87 - 89° C.

B) 64 g av det foranstående, oppnådde produkt fikk reagere i 64 ml fosforoxydtriklorid i 1,5 timer i oljebad ved 130° C badtemperatur. Deretter ble det avkjølt, fortynnet med diklormethan og løsningen tilsatt isvann. Den organiske fase ble fraskilt, vasket flere ganger med vann, ble så behandlet med fortynnet natriumhydroxydløsning, igjen vasket med vann, tørket over natriumsulfat og inndampet. Som rest ble det oppnådd 56,7 g av et oljeaktig råprodukt, som inneholdt en blanding av ca. 60 % 2-klormethyl-l-methyl-8-methoxy-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-1,4-benzodiazepin og ca. 40 % 3-klor-l-methyl-9-methoxy-6-fenyl-1,2,3,4-tetrahydro-l,5-benzodiazocin. For isomerisering av benzodiazoesin-andelen ble den rå blanding

oppvarmet i 222 ml tetraklorethan i 30 minutter under tilbake-løp. Deretter ble tetraklorethanet fordampet og det gjenværende 2-klormethyl-l-methyl-8-methoxy-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin ble videre forarbeidet uten rensing i det neste reagenstrinn.

C) 56,7 g av det foranstående, oppnådde produkt ble oppløst i 285 ml diklormethan. Til løsningen ble det tilsatt

322 ml 32 %-ig, vandig saltsyre, 2481 ml vann og 255 ml diklormethan. Deretter ble en løsning av 32,4 g kaliumpermanganat i 660 ml vann tildryppet, hvorved den indre temperatur ble holdt på under 15° C ved isavkjøling. Så ble reaksjonsblandingen omrørt i enda en halv time ved romtemperatur. For opparbeidelse ble reaksjonsblandingen tilsatt fast natriumbicarbonat porsjonsvis til nøytralisering. Så ble løsningen avsuget fra det dannede bunnfall gjennom asbestslam (handelsprodukt "Theorit" ) , diklormethanfasen ble fraskilt og den vandige fase ekstrahert enda én gang med diklormethan. De forenede diklor-

methanekstrakter ble vasket med fortynnet natronlut og deretter med vann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Det ble oppnådd 55 g råprodukt. Fra råproduktet ble rent l-methyl-8-methoxy-2-oxo-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin isolert ved hjelp av søylekromatografi på silicagel ved svakt forhøyet trykk (flash-kromatografi) under anvendelse av cyklohexan/ eddiksyreethylester 4 : 6 som elueringsmiddel. Det ble oppnådd 15,5 g oljeaktig rent produkt. D) 15,5 g av det foranstående produkt ble suspendert i 293 ml toluen. Suspensjonen ble avkjølt til -20° C, og så ble det tilsatt 16,4 g kalium-tert.-butylat under omrøring og blandingen omrørt videre i 15 minutter. Så ble 9,4 ml isoamylnitritt tilsatt så langsomt under avkjøling at temperaturen i reaksjonsblandingen forble under 0° C. Deretter ble det omrørt i ytterligere 3 0 minutter ved 0° C. Så ble reaksjonsblandingen for opparbeidelse under omrøring tilsatt til en blanding av 586 ml iskaldt vann, 29 ml iseddik og 586 ml eddiksyreethylester. Blandingen ble kraftig gjennomblandet, og så ble den organiske fase fraskilt og den vandige fase igjen ekstrahert med eddiksyreethylester. De forenede, organiske faser ble vasket med vann og inndampet. Det ble oppnådd 21 g råprodukt. Dette ble krystallisert fra toluen/ethanol. Krystallisatet ble fraskilt og moderluten ble enda en gang renset ved flash-kromatografi gjennom 100 g silicagel under dannelse av cyklohexan/eddiksyreethylester 4 : 6 som elueringsmiddel og inndampet. Resten ble krystallisert fra ethanol og forenet med det ovenstående krystallisat. I alt ble det oppnådd 9,5 g 3-hydroxyimino-l-methyl-8-methoxy-2-oxo-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin med smeltepunkt på 206 - 207° C. E) 9,5 g av det produkt som ble oppnådd foran ble tilsatt til en blanding av 700 ml iseddik og 80 ml trifluoreddiksyre. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 40° C (indre temperatur) og det ble ialt tilsatt 6,9 g sinkstøv porsjonsvis under omrøring, blandingen ble omrørt i ytterligere 2 timer ved 40° C og så igjen tilsatt 1 g sinkstøv og ytterligere om-rørt i 1,5 timer ved 40° C. For opparbeidelse ble blandingen fortynnet med toluen, fikk avkjøles og ble inndampet. Den gjenværende rest ble opptatt i diklormethan, vasket med vandig natriumcarbonatløsning og vann. Faststoffer ble avsuget over Theorit<®>, løsningen tørket og inndampet. Det ble oppnådd 8,1 g rått 3-amino-l-methyl-8-methoxy-2-oxo-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-1,4-benzodiazepin, som ble videre.forarbeidet uten rensing i det etterfølgende reaksjonstrinn H.

F) 150 g 1,2,3,4-tetrahydrochinolin ble oppløst i 1,25

i liter iseddik. Til løsningen ble det under avkjøling i isbad til ca. 15° C innertemperatur tilsatt en løsning av 80 g natriumnitritt i 300 ml vann og reaksjonsblandingen ble rørt videre i 45 minutter. Til reaksjonsløsningen som inneholder det dannede N-nitroso-1,2,3,4-tetrahydrochinolin, ble det i

i løpet av 1,5 timer porsjonsvis tilsatt 300 g sinkstøv, hvorved reaksjonsblandingen ved avkjøling i isbad ble holdt på en indre temperatur på 15 - 20° C. Deretter ble 1,75 liter vann og 1,25 liter 32 .%-ig, vandig saltsyre tilsatt til blandingen og omrørt videre i 1,5 timer. Til den sure reaksjonsblanding ) som inneholdt det dannede N-amino-1,2,3,4-tetrahydrochinolin og sinksaltet, ble det tilsatt 130 g pyrodruesyreethylester og blandingen ble oppvarmet på tilbakeløp i 1,5 timer og fikk fikk deretter stå i ytterligere 16 timer. Derved ble det hydrazon som var dannet som mellomprodukt, in situ kondensert 5 til 4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carboxylsyre-ethylester. For opparbeidelse ble reaksjonen ekstrahert to ganger med ialt 5 liter diklormethan, diklormethanekstraktene forenet, vasket to ganger med ialt 1 liter vann, tørket over natriumsulfat og inndampet. Det ble oppnådd 280 g rå 4H-D pyrrolot 3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carboxylsyreethylester, som ble renset ved hjelp av kromatografi på silicagel under anvendelse av diklormethan som elueringsmiddel. Det ble oppnådd 151,8 g renset produkt med smeltepunkt på 70 - 72° C. 5 G) 39 g 4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carboxylsyreethylester ble oppløst i 40 ml ethanol og denne løsning ble ved romtemperatur tilsatt til en løsning av 11,3 g kaliumhydroxyd i en blanding av 2 0 ml vann og 145 ml ethanol.

Reaksjonsblandingen ble omrørt i 9 0 minutter ved romtemperatur og så avkjølt til 10° C. Det utfelte faststoff ble avsuget og vasket tre ganger hver gang med 30 ml ethanol. Moderluten ble inndampet til halvparten, og det faststoff som derved falt ut, ble likeledes fraskilt og vasket med ethanol.

Det totale faststoff ble så løst i 150 ml vann og derfra ble syren utfelt ved ansyring av løsningen med konsen-trert saltsyre til pH 1 - 2. Den utfelte syre fraskilles, vas-kes tre ganger med hver gang 40 ml vann og tørket ved 60° C. Det ble oppnådd 32,4 g 4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2- carboxylsyre med et smeltepunkt på 212 - 213° C (spaltet).

H) 5,4 g 4H-pyrrolot3,2,l-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carboxylsyre og 3,67 ml triethylamin ble løst i 119 ml diklormethan. Løsningen ble avkjølt til -20° C, og det ble langsomt under omrøring tildryppet 2,08 ml methansulfonsyreklorid og reaksjonsblandingen ble videre omrørt i 15 minutter ved -20° C. Til reaksjonsløsningen som inneholdt det blandede anhydrid av methansulfonsyre og 4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carboxylsyre, ble det under omrøring tildryppet en løsning av

8 g av det 3-amino-l-methyl-8-methoxy-2-oxo-5-fenyl-2,3-dihydro-1H-1,4-benzodiazepin som ble oppnådd i trinn E, og 3,67 ml triethylamin i 100 ml diklormethan ved en temperatur mellom -15 og

-20° C, reaksjonsblandingen ble omrørt videre i 30 minutter

ved -15° C og langsomt oppvarmet (i løpet av 1 time) til romtemperatur. Ved opparbeidelse ble reaksjonsblandingen fortynnet med vann, diklormethanfasen ble fraskilt, vasket med natrium-bicarbonatløsning og deretter med vann, tørket over natriumsulfat, filtrert og inndampet. Såm rest ble det oppnådd 14,3 g av den rå tdfebelforbindelse. Råproduktet ble renset ved hjelp av søylfekromatografi på 700 g silicagel under svakt forhøyet trykk (flash-kromatografi) under anvendelse av cyklohexan/ eddiksyreethylester 1:1 som elueringsmiddel. Det ble oppnådd 6,1 g renset produkt. Dette ble krystallisert fra 25 ml ethanol med en liten tilsetning av diklormethan og krystallene ble tørket i 2 dager ved 80° C. Det ble oppnådd 3,3 g racemisk 3- [(4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-aminoj-8-methoxy-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin med smeltepunkt på 175 - 178° C.

Eksempel 2

Fremstilling av de optiske isomerer av 3-[(4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-amino]-8-methoxy-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin.

2a: (-)-isomerer, optisk dreieverdi <=><-8>8,2°

(c = 0,5 i diklormethan).

A) 30,5 g racemisk 3-amino-l-methyl-8-methoxy^-2-oxo-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin (fremstilt analogt med eksempel 1E) ble oppløst i 190 ml dimethylformamid. Til løs-ningen ble det under fuktighetsutelukkelse etter hverandre tilsatt 28,8 g N-tert.butoxycarbonyl-D-fenylalanin (= BOC-D-fenylalanin), 15 g 1-hydroxybenzotriazol, 20,7 g l-ethyl-3-[3-(dimethylamino)-propyl]-carbodiimid-hydroklorid og 15 ml triethylamin. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur. For opparbeidelse ble dimethylfortnamidet avdestillert under forminsket trykk og resten oppløst i eddiksyreethylester. Løsningen ble rystet med 10 %-ig, vandig sitronsyreløsning, fasene skilt fra hverandre, den vandige fase ble ekstrahert enda en gang med eddiksyreethylester og deretter ble forenede organiske faser vasket med 10 %-ig,

vandig natronlut, vann og vandig koksaltløsning, tørket over natriumsulfat og filtrert. Etter avdestillering av løsnings-midlet ble det oppnådd 66 g råprodukt, som igjen ble renset ved flash-kromatografi over 700 g silicagel under anvendelse av cyklohexan/eddiksyreethylester 1:1 som elueringsmiddel.

Etter inndamping av løsningsmidlene ble 60 g 1,1-dimethylethyl-N-[(R)-2-[(2,3-dihydro-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-8-methoxy-lH-l,4-benzodiazepin-3-yl) -amino] -2-oxo-l-benzylethyl) -carbamat opp-r nådd som en 1:1 diastereomerblanding.

B) 60 g av den foranstående, oppnådde diastereomere amidblanding ble oppløst i 480 ml eddiksyreethylester. For avspaltning av BOC-beskyttelsesgruppen fra aminene ble løsnin-gen mettet med gassformig klorhydrogen og reaksjonsblandingen omrørt i 30 minutter. Herved falt det ut et krystallisat av hydroklorid av det frigjorté amin, i hvilket den (-)-dreiende diastereomere var anriket. Krystallisatet ble avsuget. Tre gangers omkrystallisering fra ethanol ga et diastereomerrent hydroklorid av 3-fenyl-2-amino-N-(2,3-dihydro-l-methyl-2-oxo-5-rfenyl-8-methoxy-lH-l, 4-benzodiazepin-3-yl) -propionsyre>.amidet som er (-)-dreiende i diklormethanløsning. For frigjøring av fasen .ble hydrokloridet tilsatt 10 %-ig natronlut og basen ekstrahert fra den vandige fase med eddiksyreethylester. Etter vasking, tørking og inndamping av den organiske fase ble 18,4 g diastereomerrent 3-fenyl-2-amino-N- (2 , 3-dihydro-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-8-methoxy-lH-l,4-benzodiazepin-3-yl)-propionsyreamid. Dreieverdi Ca]<20> fra -30,6° C (c = 0,5 i diklormethan). C) 18,4 g av det foranstående, oppnådde diastereomerrene amidet som er (-)-dreiende i diklormethanløsning, ble opp-løst i 100 ml diklormethan. Under fuktighetsutelukkelse ble det til løsningen tilsatt 5,4 ml fenylisothiocyanat, og reaksjonsblandingen ble rørt i 10 minutter ved romtemperatur. Så ble diklormethanet avdestillert under forminsket trykk, og den gjenværende rest ble renset ved flash-kromatografi over 500 g silicagel under anvendelse av cyklohexan/eddiksyreethylester 1:1 som elueringsmiddel. Etter inndamping av løsningsmidlene ble det oppnådd en skumharpiks,som ble krystallisert fra ethanol. Det ble oppnådd 20,1 g K^-fenyl-K^-(2-[(2,3-dihydro-1-methyl—2-oxo-5-fenyl-8-methoxy-lH-l,4-benzodiazepin-3-yl)-amino]-2-oxo-l-(benzyl)-ethyl)-thiourea med et smeltepunkt på 138 - 160° C. Optisk dreieverdi:

[cx]2<0> -11,2° (c = 0,5 i methanolX.

D) 20 g av det thioureaprodukt som ble oppnådd i det foregående, ble tilsatt 30,7 ml trifluoreddiksyre, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet i 20 minutter ved 50° C. Så ble trifluoreddiksyre avdestillert under forminsket trykk, den gjenværende rest avrøket to ganger med diklormethan, oppløst på nytt i diklormethan og flash-kromatografert for rensing på 500 g silicagel, hvorved det som elueringsmiddel først ble anvendt en blanding av cyklohexan/eddiksyreethylester 1:1 og så en blanding av diklormethan/methanol/eddiksyre/vann 90:10:1:1. Det oppnådde hydrotrifluoracetat av (-)-3-amino-2 , 3-dihydro-l-rmethyl-2-oxo-5-f enyl-8-methoxy-lH-l, 4-benzo-

diazepin i diklormethan, løsningen tilsatt vandig natriumcarbo-natløsning for frigjøring av amidet og reaksjonsblandingen ekstrahert med diklormethan. Diklormethanfasen ble fraskilt, tørket over natriumsulfat, filtrert, løsningsmidlet avdestillert under forminsket trykk og den gjenværende fase tørket. Det ble oppnådd 8,5 g skumformet (-)-3-amino-2,3-dihydro-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-8-methoxy-lH-l,4-benzodiazepin. Optisk dreieverdi [a]<20> = -171,2° (c = 0,5 i diklormethan). E). Analogt med den metode som er beskrevet i eksempel 1 H), ble 7,0 g av det i det foranstående oppnådde (-)-3-amino-l-methyl-8-methoxy-2-oxo-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin omsatt med en reaksjonsløsning som inneholdt det blandede anhydrid av 4,9 g 4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carboxylsyre og 1,85 ml methansulfonsyreklorid i diklormethan. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet som beskrevet i eksempel 1 H). Etter flash-kromatografisk rensing ble det oppnådd 9,0 g renset, krystallinsk produkt. Dette ble omkrystallisert ytterligere to ganger fra methanol og én gang fra ethanol for å fjerne eventuelle enantiomere forurensninger. Det ble oppnådd 6,7 g enantiomerrent (-)-3-[(4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydro- kinolin-2-carboxyl)-amino]-8-methoxy-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-lH-2 , 3-dihydro-l , 4-benzodiazepin med et smeltepunkt på 201 - 205° C og en optisk dreieverdi [ot]<20> av -88,2° C (c = 0,5 i diklormethan).

2b: 3-[(4-pyrrolo-[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-amino]-8-methoxy-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-1,4-benzodiazepin som er (+)-dreiende i diklormethan,

i

A) De moderluter som ble igjen ved fremstillingen av. det diastereomerrene hydroklorid under 2a B), ble inndampet

for gjenvinning av det andre diastereomere hydroklorid. Det utfelte hydroklorid ble omkrystallisert 4 ganger fra en blanding av acetonitril og isopropylacetat. Fra hydrokloridet ble det analogt med det i den foranstående, beskrevne metoden oppnådd 14,5 g diastereomerrent 3-fenyl-2-amino-N-(2,3-dihydro-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-8-methoxy-lH-l,4-benzodiazepin-3-yl)-

propipnsyreamid som er ( + )-dreiende i methanolisk løsning med en optisk dreieverdi av

[a]<20> = +162,6° (c = 0,5 i methanol).

B) 14,5 g av det amid som er oppnådd i det foranstående og som er (+)-dreiende i methanolisk løsning, ble analogt eksempel 2a C) omsatt med 4,3 ml fenylisothiocyanat i diklormethan. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet som beskrevet under eksempel 2a C) . Det ble oppnådd 18,6 g N^-fenyl-^-(2-[(2,3-dihydro-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-8-methoxy-lH-l,4-benzodiazepin-3-yl)-amino]-2-oxo-l-(benzyl)ethyl]-thiourea. Optisk dreieverdi

[a]<20> = +60,2° (c = 0,5 i methanol).

C) 18,5 g av det thiourea-produkt som er oppnådd i det foranstående, ble omsatt med 28,4 ml trifluoreddiksyre analogt eksempel 2a (D). Fra det oppnådde hydrotrifluoracetat av (+)-3-amino-2,3-dihydro-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-8-methoxy-lH-l,4-benzodiazepin ble aminet frigjort analogt eksempel 2a D). Det ble oppnådd 7,7 g ( + )-3-amino-2 , 3—i;dihydro-l-methyl-2-oxo-5- fenyl-8-methoxy-lH-l,4-benzodiazepin. Optisk dreieverdi [a]<20> = +143,8° (c = 0,5 i diklormethan). D) Analogt den metode som er beskrevet i eksempel 1 H), ble 5,0 g av det (+)-3-amino-l-methyl-8-methoxy-2-oxo-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin som er oppnådd i det foranstående, omsatt med en reaksjonsløsning som inneholdt et blandet anhydrid fra 3,49 g 4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydro-chinolin-2-carboxylsyre og 1,32 ml methansulfonsyreklorid i diklormethan. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet som beskrevet i eksempel 1 H). Det ble oppnådd 10 g råprodukt. Etter flash-kromatografisk rensing ble det for fjerning av eventuelle enantiomere forurensninger omkrystallisert tre ganger fra methanol. Det ble oppnådd 3,4 g av et enantiomerrent (+)-3-i [(4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-aminoj- 8-methoxy-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin med et smeltepunkt på 201 - 205° C. Optisk dreieverdi [a]<20> = +88,4° (c = 0,5 i diklormethan). Eksempel 3 3-[(4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-amino]-l-n-pentyl-2-oxo-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin A) 10 g 2-oxo-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin ble oppløst i 100 ml tetrahydrofuran under nitrogenatmosfære. Til løsningen ble det under nitrogenatmosfære porsjonsvis tilsatt 1,4 g natriumhydrid i form av en 80 %-ig, oljeaktig suspensjon og reaksjonsblandingen oppvarmet i 30 minutter på tilbakeløp. Det ble langsomt tildryppet 9,2 g (= 5,5 ml) jodpentan, blandingen oppvarmet videre i 1,5 timer på tilbakeløp og så igjen tilsatt 0,3 g natriumhydrid i form av oljeaktig suspensjon, og etter ytterligere 10 minutter tilsatt enda 5,5 ml jodpentan og blandingen oppvarmet ytterligere i 1 time på tilbakeløp. For opparbeidelse ble reaksjonsblandingen tilsatt isvann, fortynnet med diklormethan, den vandige fase ble fra skilt, den organiske fase vasket nøytral med vann, tørket over natriumsulfat, filtrert og inndampet. Det ble oppnådd 13,5 g råprodukt, som ble renset med flash-kromatografi over ca. 300 g silicagel under anvendelse av cyklohexan/eddiksyreethylester 1:1 som elueringsmiddel. Det rensede produkt ble krystallisert fra cyklohexan og tørket. Det ble oppnådd 6,2 g rent 2-oxo-l-n-pentyl-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin med et smeltepunkt på 93 - 95° C. B) 6,5 g av det foranstående produkt ble suspendert i 122 ml toluen. Suspensjonen ble avkjølt til -20° C, og så ble 5,88 g kalium-tert.-butylat tilsatt under omrøring og blandingen omsatt som beskrevet i eksempel ID med 2,84 ml tert.-butylnitritt. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet som i i eksempel ID. Herved ble det oppnådd 4,7 g 3-hydroxyimino-2- oxo-l-n-pentyl-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin med et smeltepunkt på 188 - 191° C. C) 4,6 g av det produkt som er oppnådd i det foranståen->de, ble oppløst i en blanding av 328 ml iseddik og 37,6 ml tri fluoreddiksyre og redusert som beskrevet i eksempel 1E, med ialt 3,1 g sinkstøv. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet som i eksempel 1E. Det ble oppnådd 4,2 g rått 3-amino-2-oxo-l-n-pentyl-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin som ble videre forarbeidet uten rensing.

D) Til en reaksjonsløsning som inneholdt det dannede anhydrid av methansulfonsyre og 2,6 g 4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carboxylsyre i 60 ml diklormethan, ble det ifølge den metode som er beskrevet i eksempel 1H) tildryppet en løsning av 4,2 g av det i det foranstående oppnådde produkt og 1,77 ml triethylamin i 50 ml diklormethan ved en temperatur mellom -15 -og -20° C. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet som beskrevet i eksempel 1 H). Det ble oppnådd 3,9 g

3-[(4-pyrrolo[3,2,l-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-amino]-2-oxo-l-n-pentyl-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin som hvit skumharpiks.

IR-spektrum: 1682 cm<-1>, 1662 cm"<1>, 1524 cm<-1>, 1499 cm<-1>.

Eksempel 4

3-[(4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-amino]-l-methyl-2-oxo-5-cyklohexyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin

A) : 75,6 g N-^-methyl-N^-fenyl-2-hydroxy-l, 3-diaminopropan og 65 ml triethylamin ble oppløst i 600 ml diklormethan. Under isavkjøling ble løsningen langsomt tildryppet en løsning av 61 ml cyklohexylcarboxylsyreklorid i 50 ml diklormethan. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1,5 timer ved romtemperatur. Deretter ble reaksjonsløsningen for opparbeidelse vasket med vann og med natriumkloridløsning og løsningsmidlet fordampet. Som rest ble det igjen 131 g rått N-j^-methyl-N-^-fenyl-N2-cyklo-hexylcarbonyl-2-hydroxy-l,3-diaminopropan. Råproduktet ble omkrystallisert fra toluen, vasket med ether og tørket. Det ble oppnådd 113,8 g rent produkt med et smeltepunkt på 86 -

88° C.

B) 87 g av det produkt som er oppnådd i det foranstående, reagerer med 174 ml fosforoxytriklorid i 2 timer i et oljebad ved 13 0° C badtemperatur. Deretter ble det avkjølt, fortynnet med diklormethan og løsningen tilsatt til isvann. Den organiske

fase ble fraskilt, vasket flere ganger med vann, så behandlet med fortynnet natriumhydroxydløsning, igjen vasket med vann, tørket over natriumsulfat og inndampet. SOm rest ble det oppnådd 76,1 g av et oljeaktig råprodukt,som inneholdt en blanding av ca. 40 % 2-klormethyl-l-methyl-5-cyklohexyl-2,3-dihydro-lH-1,4-benzodiazepin og ca. 60 % 3-klor-l-methyl-6-cyklohexyl-l,2,3,4-tetrahydro-l,5-benzodiazocin. For isomerisering av benzodiazocin-andelen ble den rå blanding oppvarmet i 300 ml tetraklorethan i 30 minutter under tilbakeløp. Deretter ble tetraklorethanet avdampet, og det gjenværende 2-klormethyl-l-methyl-5-cyklohexyl-2,3-dihydro-lH-benzodiazepin ble uten rensing videre forarbeidet i det neste reaksjonstrinn. C) 19,0 g av det produkt som er oppnådd i det ovenstående, ble oppløst i 103 ml diklormethan. Til løsningen ble det tilsatt 116 ml 32 %-ig, vandig saltsyre, 882 ml vann og 91 ml diklormethan. Deretter ble det tildryppet en løsning av 11,65 g kaliumpermanganat i 238 ml vann, hvorved det ble bibeholdt en innertemperatur på under 15° C ved isavkjøling. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1,5 timer ved romtemperatur, så ble det igjen tildryppet 2 g kaliumpermanganat løst i 50 ml vann og blandingen omrørt i ytterligere 1 time ved romtemperatur. For opparbeidelse ble reaksjonsblandingen tilsatt fast natriumbicarbonat porsjonsvis til nøytralisering. Så ble diklormethanfasen fraskilt og den vandige fasen ekstrahert enda en gang med diklormethan. De forenede diklormethanekstrakter ble vasket med fortynnet natronlut og deretter med vann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Det ble oppnådd 55 g råprodukt. Fra råproduktet ble det rene l-methyl-2-oxo-5-cyklohexyl-2,3-dihydro-lH-1,4-benzodiazepin isolert ved hjelp av søylekromato-grafi over 1 kg silicagel med svakt forhøyet trykk (flash-kromatograf i) under anvendelse av cyklohexan/eddiksyreethylester 1:1 som elueringsmiddel, krystallisert fra ether og tør-ket. Det ble oppnådd 2,3 g rent produkt med et smeltepunkt på i 98 - 100° C. D) 8,9 g av det produkt som ble oppnådd i det foranstående, ble suspendert i 201 ml toluen. Suspensjonen ble avkjølt til -20° C og så ble 9,63 g kalium-tert.-butylat tilsatt under omrøring og blandingen omrørt i ytterligere 15 minutter. Så ble 5,5 ml isoamylnitritt tilsatt så langsomt under avkjø-ling at temperaturen i reaksjonsblandingen forble under 0° C. Deretter ble det omrørt i enda 30 minutter ved 0° C. Så ble reaksjonsblandingen for opparbeidelse under omrøring tilsatt til en blanding av 347 ml iskoldt vann, 16,7 ml iseddik og 347 ml eddiksyreethylester. Det ble blandet kraftig, og så ble den organiske fase fraskilt og den vandige fase ekstrahert enda en gang med eddiksyreethylester. De forenede, organiske faser ble vasket med vann og inndampet. Resten ble opptatt i toluen og omkrystallisert fra toluen/ethanol. Det ble oppnådd 12,4 g råprodukt. Dette ble renset ved flash-kromatografi over 500 g silicagel, hvorved det som elueringsmiddel først ble anvendt cyklohexan/eddiksyreethylester i forholdet 1:1, og så i forholdet 4:6. Etter krystallisasjon av det oppnådde produkt fra ethanol ble det oppnådd 4,4 g 3-hydroxyimino-l-methyl-2-oxo-5-cyklohexyl-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin med et smeltepunkt på 205 - 210° C. E) 4,4 g av det produkt som er oppnådd i det foranstående, ble tilsatt til en blanding av 375 ml iseddik og 42,3 ml trifluoreddiksyre. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 40° C (indre temperatur), og det ble ialt tilsatt 2,36 g sink-støv porsjonsvis under omrøring, blandingen omrørt ytterligere i 2 timer ved 40° C og så tilsatt ytterligere 1,1 g sinkstøv og omrørt i 1,5 timer ved 40° C. For opparbeidelse ble blandingen fortynnet med toluen, fikk avkjøles og ble inndampet. Den gjenværende rest ble opptatt i diklormethan, vasket med vandig natriumcarbonatløsning og vann, tørket og inndampet. Det ble oppnådd 4,0 g rått 3-amino-l-methyl-2-oxo-5-cyklohexyl-2,3-dihydro-lH-1,4-benzodiazepin, som ble videreforarbeidet uten rensing i det etterfølgende reaksjonstrinn.

>F) 2,92 g 4H-pyrrolo[3,2,l-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carboxylsyre (oppnådd ifølge eksempel 1F til 1G) og 1,99 ml triethylamin ble oppløst i 64 ml diklormethan. Løsningen ble avkjølt til -20° C/ og den ble langsomt under omrøring tildryp-

pet 1,13 ml methansulfonsyreklorid, og reaksjonsblandingen ble omrørt videre i 15 minutter ved -20° C. Til. reaksjonsløsningen som inneholdt det blandede anhydrid av methansulfonsyren og 4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carboxylsyren, ble det under omrøring tildryppet en løsning av 4,0 g av det 3-amino-l-methyl-2-oxo-5-cyklohexyl-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin som..er..oppnådd i. trinn E og 1,99 ml triethylamin i 54 ml diklormethan ved en temperatur mellom -15 og -20° C, reaksjonsbiåndingen ble omrørt videre i 30 minutter ved -15° C og langsomt (i løpet av 1 time) oppvarmet til romtemperatur. For opparbeidelse ble reaksjonsblandingen fortynnet med vann, diklormethanfasen ble fraskilt, vasket med natriumbicarbonat-løsning og deretter med vann, tørket over natriumsulfat, filtrert og inndampet. Som rest ble det oppnådd 7,6 g av den rå tittelforbindelse. Råproduktet ble renset ved hjelp av søyle-kromatografi på 400 g silicagel under svakt forhøyet trykk (flash-kromatografi) under anvendelse av cyklohexan/eddiksyreethylester 1:1 som elueringsmiddel. Det rensede produkt ble krystallisert fra ethanol og tørket. Det ble oppnådd 1,5 g 3-[ (4H-pyrrolo[ 3 , 2 ,1-ij}-5 , 6-dihydrokinolin-2-carbonly ) -aminoj -1-methyl-2-oxo-5-cyklohexyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin med et smeltepunkt på 147 - 152° C.

Eksempel 5

3-[(8-fluor-4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbo-nyl)-amino]-2-oxo-l-methyl-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin

0,99 g 8-fluor-4H-pyrrolo[3,2,l-ij]-5,6-dihydrokino-lin-2-carboxylsyre, 1,4 g 2-klor-l-methylpyridiniumjodid, 1,1 ml triethylamin og 1,2 g 3-amino-2-oxo-l-methyl-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-1,4-benzodiazepin ble oppløst i 120 ml diklormethan, og reaksjonsblandingen ble kokt i 1 time under tilbakeløp.

For opparbeidelse lot man re_aks jonsblandingen. avkj.øles.,1 tilføyet 5 %-ig natriumbicarbonat, fraskilte den organiske fase og ekstraherte den vandige fase én gang med diklormethan. De forenede diklormethanekstrakter ble tørket over natriumsulfat, og løsningsmidlet ble avdestillert under forminsket trykk.

Den rå tittelforbindelse som ble igjen som rest, ble renset ved hjelp av søylekromatografi på silicagel under anvendelse av diklormethan/methanol 99:1. Det ble oppnådd 1,5 g 3-[(8-fluor-4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-aminoj-oxo-l-methyl-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin med et smeltepunkt på 181 - 182° C.

Eksempel 6

3-[(4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-aminoj - l-methyl-2-oxo-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin A) 98j6 g 2-aminobenzofenon ble oppløst i en blanding

av 650 ml diklormethan og 50 ml vann. Ved en temperatur på

-10° C ble en løsning av 116,1 g bromacetylbromid i 150 ml diklormethan tildryppet til denne blanding. Deretter ble reaksjonsblandingen omrørt i ytterligere 2 timer ved romtemperatur. For opparbeidelse ble reaksjonsblandingen tilsatt vann, den organiske fase fraskilt, igjen vasket med vann, tørket og inndampet under forminsket trykk. Det råprodukt som ble igjen som rest, ble krystallisert fra ether/petrolether. Det ble oppnådd 142 g 2-[(2-bromacetyl)-amino]-benzofenon med et smeltepunkt på 96 - 98° C. B) 71 g av det 2-[(2-bromacetyl)-amino]-benzofenon som ble oppnådd i det foranstående, ble oppløst i 500 ml methanol. Til denne løsning ble det ved en temperatur på 10° C tildryppet en løsning av 75 g ammoniakk i 1,2 liter methanol. Deretter ble reaksjonsblandingen først omrørt i 1,5 timer ved romtemperatur og så oppvarmet i 2 timer under tilbakeløp. For opparbeidelse ble methanolen avdestillert under forminsket trykk, resten opp-løst i diklormethan, løsningen vasket med 10 %-ig vandig natronlut og med vann, tørket og inndampet under forminsket trykk. Det råprodukt som ble igjen som rest, ble krystallisert fra methanol. Det ble oppnådd 20 g 2-oxo-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-.l,4-benzodiazepin med et smeltepunkt på 178 - 180° C. C) 60 g av det produkt som er oppnådd i det foranstående, ble oppløst i 1,2 liter tørket tetrahydrofuran. Under fuktighetsutelukkelse ble det til løsningen tilsatt 34,2 g kalium-tert.-butylat. Så ble en løsning av 20,6 ml methyljodid i 75 ml tetrahydrofuran tildryppet, og reaksjonsblandingen ble omrørt ytterligere 1 time ved romtemperatur. For opparbeidelse ble reaksjonsblandingen tilsatt iskald natriumkloridløsning, fortynnet med diklormethan, den vandige fase fraskilt, den organiske fase vasket nøytral med vann, tørket over natriumsulfat, filtrert og inndampet. Det råprodukt som ble oppnådd som rest, ble omkrystallisert fra ethanol. Det ble oppnådd 56 g 1-methyl-2-oxo-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin med et smeltepunkt på 154 - 155° C. D) 50,4 g av det produkt som er oppnådd i det foranstående, ble tilsatt 987 ml toluen, avkjølt til -20° C og omsatt med 56,4 g kalium-tert.-butylat og 32,3 ml isoamylnitritt ifølge den metode som er beskrevet i eksempel 1 D). Reaksjonsblandingen ble opparbeidet som beskrevet i eksempel 1 D) og det oppnådde råprodukt, ble krystallisert fra ethanol. Det ble oppnådd 47,2 g 3-hydroxyimino-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin med et smeltepunkt på 239 - 242° C. E) 6,8 g av det produkt som er oppnådd i det foranstående, ble oppløst i 500 ml methanol. Til løsningen ble det tilsatt 12 g Raney-nikkel, og så ble det hydrert i 12 timer med et hydrogentrykk på 6 bar ved romtemperatur. For opparbeidelse ble katalysatoren frafiltrert og løsningsmidlet avdestillert under forminsket trykk. Det ble oppnådd 6 g rått, racemisk 3-amino-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin. Dette ble for ytterligere rensing oppløst i 50 ml acetonitril. ved overføring til dets benzosulfonatsalt. Til løsningen ble tilsatt en løsning av 3,6 g benzensulfonsyre i 22 ml aceto-_ nitril og reaksjonsblandingen omrørt i 1 time ved romtemperatur. Det dannede, krystallinske bunnfall ble avsuget, vasket med acetonitril og deretter med hexan og så tørket under forminsket trykk. Det ble oppnådd 5,9 g benzensulfonat av 3-amino-forbin-delsen med et smeltepunkt på 224 - 227° C. For frigjøring av aminet ble 5 g av det benzensulfonatsalt som er oppnådd i det foranstående, oppløst i diklormethan og løsningen rystet med vandig natriumcarbonatløsning. Diklormethanfasen som inneholdt den frigjorte aminforbindelse, ble fraskilt, tørket og inndampet.

Det ble oppnådd 3,1 g 3-amino-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-2,3-dihydro-1H-1,4-benzodiazepin. F) 0,38 g 4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carboxylsyre, 0,50 g 3-aitiino-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-2,3-dihydro-1H-1,4-benzodiazepin og 0,46 g triethylamin ble oppløst i 50 ml diklormethan. Til løsningen ble det tilsatt 0,58 g 2-klor-l-methylpyridiniumjodid, og reaksjonsblandingen ble kokt i 1 time under tilbakeløp. Deretter ble reaksjonsblandingen opparbeidet som beskrevet i eksempel 5. Det ble oppnådd 0,69 g 3-[(4H-pyrrolot 3,2,1-ij]-5,6-dihydrochinolin-2-carbonyl)-amino]-1-methyl-2-oxo-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin som skumharpiks.

<13>C-NMR-spektrum: [angivelser i ppm, (signalmultiplisitet)]

167,88 Cs), 167,51 (s), 162,32 (s), 142,91 (s),

138,17 (s), 136,40 (s), 131,93 Cd), 130,72 (d),

130,68 (d), 130,23 (s), 129.,83 (d), 129,83 (d),

129,22 (s), 128,28 (d), 128,28 (d), 124,58 (d),

124,40 (s), 123,09 (s), 121,60 (d), 120,90 (d),

120,66 (d), '119,34 (d), 104,24 (d), 67,40 (d) ,

44,38 (t), 35,36 (q), 24,89 (t), 23,13 (t).

Eksempel 7

Fremstilling av de optiske isomerer av 3-[(4-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-amino]-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-1H-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin.

7a: (-)-(3S)-3-[(4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-amino]-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin.

A) Fra racemisk 3-amino-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-1,4-benzodiazepin (fremstilling se eksempel 6 E)

ble analogt eksempel 2a A-D (-)-(3S)-3-amino-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin med en optisk dreieverdi [a]20..på_-230,8° (c = 1 i acetonitril).

B) Analogt med den metode som er beskrevet i eksempel 1 H, ble 1,7 g av det (-)-(3S)-3-amino-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-1,4-benzodiazepin som ble oppnådd i det foranstående, omsatt med en reaksjonsløsning som inneholder det blandede anhydrid av 1,36 g 4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carboxylsyre og 0,52 ml methansulfonsyreklorid i diklormethan. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet som beskrevet i eksempel 1 H). Det ble oppnådd 2,6 g krystallinsk produkt som er renset ved hjelp av flash-kromatografi. Dette ble omkrystallisert fra methanol for å fjerne enantiomere forurensninger. Det ble oppnådd 1,4 g enantiomerrent (-)-(3S)-3-[(4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-amino]-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin med et smeltepunkt på 151 - 158° C og en optisk dreieverdi på [a]<20> på -61,6° (c = 0,5 i methanol) .

7b: (+)-(3R)-3-[(4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-amino]-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin.

A) Analogt med eksempel 2b A-C ble (+)-(3R)-3-amino-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin med en optisk dreieverdi

[a]20 på +259,1° C (c = 1 i acetonitril).

B) Analogt med den metode som er beskrevet i eksempel

1 H), ble 0,65 g av det ( + ) - (3R)-3-amino-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-2 , 3-dihydro-lH-l, 4-benzodiazepin som., er oppnådd .i det foranstående, omsatt med en reaksjonsløsning som inneholder det blandede anhydrid av 0,52 g 4Hrpyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carboxylsyre og 0,2 ml methansulfonsyreklorid i diklormethan. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet som beskrevet i eksempel . 1 H). Etter flash-kromatografi og krystallisasjon fra ethanol ble det oppnådd 596 mg enantiomerrent (+)-(3R)-3-[(4H-pyrrolo-[3,2,1-ij 1 -5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-amino]-l-methyl-2-oxo-5-fenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin med et smeltepunkt på 147 - 156° C. Optisk dreieverdi [a]<20> = +61,0° C (c = 0,5

i methanol).

Eksempel 8

3-[(4-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-aminoj - 1,7-dimethyl-2-oxo-5-(2-thienyl)-1H-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin.

A) 30 g I^-methyl-N^(4-methylfenyl)-2-hydroxy-l,3-diaminopropan og 24,2 ml triethylamin ble oppløst i 225 ml diklormethan. Under isavkjøling ble det til løsningen langsomt tildryppet en løsning av 16,5 ml thiofen-2-carboxylsyreklorid i 50 ml diklormethan. Reaksjonsblandingen fikk stå i 12 timer ved romtemperatur. For opparbeidelse ble reaksjonsløsningen deretter vasket med vann og med vandig koksaltløsning, den organiske fase ble fraskilt, tørket og løsningsmidlet avdestillert under forminsket trykk. Som rest ble det oppnådd 52,2 g rått, oljeaktig IS^-methyl-1^- (4-methylfenyl) -N2~ (2-thienoyl) -2-hydroxy-1,3-diaminopropan som uten ytterligere rensing ble anvendt i det neste reaksjonstrinn. B) 50,2 g av det produkt som er oppnådd i det foranstående, ble tilsatt til 150 ml fosforoxyklorid, og reaksjonsblandingen ble kokt i 9 0 minutter på tilbakeløp. Deretter ble det avkjølt og opparbeidet som beskrevet i eksempel 1 B). Det ble oppnådd 48,5 g av et oljeaktig råprodukt som inneholder en blanding av 2-klormethyl-l,7-dimethyl-5-(2-thienyl)-2,3-dihydro-1H-1,4-benzodiazepin og 3-klor-l,8-dimethyl-6-(2-thienyl)-1,2,3,4-tetrahydro-l,5-benzodiazocin. For isomerisering av benzodiazocin-andelen ble den rå blanding oppløst i 280 ml tetraklorethan og kokt 1 time under tilbakeløp. Deretter ble tetraklorethanet fordampet, resten oppløst i diklormethan, løsningen vasket med 10 %-ig natronlut og deretter med vann og med vandig koksaltløsning, tørket og inndampet under forminsket trykk. Den gjenværende rest ble oppløst i en blanding av methylenklorid og methanol, løsningen filtrert over magnesium-silikat (= 'Florisil") og inndampet. Det ble oppnådd 32,4 g 2-klormethyl-1,7-dimethyl-5-(2-thienyl)-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin som oljeaktig substans.som uten ytterligere rensing ble videreforarbeidet i det neste reaksjonstrinn. C) 13,6 g av den substans som er oppnådd i det foranstående, ble oxydert med 8,2 g kaliumpermanganat ifølge den metode som er beskrevet i eksempel 1 C. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet som beskrevet i eksempel 1 C). Det oppnådde råprodukt ble oppløst i diklormethan og renset ved hjelp av flash-kromatografi over silicagel under anvendelse av diklormethan/methanol 95:5 som elueringsmiddel. Det ble oppnådd 3,8 g oljeaktig 1,7-dimethyl-2-oxo-5-(2-thienyl)-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin. D) 7,7 g av det produkt som er oppnådd i det foranstående, ble oppløst i 210 ml toluen. Etter avkjøling til -20° C ble 8,1 g kalium-tert.-butylat tilsatt under ^-atmosfære og blandingen omrørt i ytterligere 15 minutter. Så ble 4,6 ml isoamylnitritt tilsatt -.under ..avkjøling;, sålangsomt at temperaturen i blandingen forble under 0° C. Deretter ble det omrørt i ytterligere 30 minutter ved 0° C. For opparbeidelse ble reaksjonsblandingen under omrøring tilsatt til en blanding av 300 ml iskaldt vann, 300 ml eddiksyreethylester og 15 ml iseddik. Den organiske fase ble fraskilt og den vandige fase ekstrahert enda en gang med eddiksyreethylester. De organiske faser ble forenet, vasket med vann og med vandig koksaltløsning, tørket over natriumsulfat og inndampet under forminsket trykk. Det ble oppnådd 6,5 g 3-hydroxyimino-l,7-dimethyl-2-oxo-5-(2-thienyl)-2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin som skumharpiks. E) 2,0 g av det produkt som er oppnådd i det foranstående, ble oppløst i 150 ml methanol. Det ble tilsatt 8 g Raney-nikkel, og deretter ble det hydrert i 7,5 timer med et hydrogentrykk på 4 bar. For opparbeidelse ble katalysatoren frafil-.... trert og løsningsmidlet avdestillert under forminsket trykk. Som rest ble det igjen 1,4 g råprodukt. Dette ble opptatt i diklormethan og ekstrahert med fortynnet, vandig saltsyreløs-ning. Den saltsure fase ble fraskilt, gjort alkalisk ved tilsetning av fortynnet, vandig natronlut og ekstrahert med diklormethan. Etter inndamping av diklormethanekstrakten ble det oppnådd 0,7 g 3-amino-l,7-dimethyl-2-oxo-5-(2-thienyl)-2,3-dihydro-lH-1,4-benzodiazepin som skumharpiks, som uten rensing

ble videreforarbeidet i det etterfølgende reaksjonstrinn.

F) Analogt med den metode som er beskrevet i eksempel

1 H), ble 1,15 g av det 3-amino-l, 7-dimethyl-2-oxo- (2-thienyl) - 2,3-dihydro-lH-l,4-benzodiazepin som ble oppnådd .i det foranstående, omsatt med en reaksjonsløsning som inneholder det blandede anhydrid av 0,81 g 4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydro-chinolin-2-carboxylsyre og 0,32 ml methansulfonsyreklorid i diklormethan. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet som beskrevet i eksempel 1 H). Det ble oppnådd 2,3 g råprodukt, som ble opp-løst i diklormethan og renset ved flash-kromatografi over silicagel under anvendelse av diklormethan/methanol 96:4 som elueringsmiddel. Etter avdestillering av løsningsmidlet ble det oppnådd 0,7 g rest, som ble krystallisert fra en blanding av cyklohexan .og eddiksyreethylester. Det ble oppnådd 0,4 g krystallinsk 3-[(4H-pyrrolo[3,2,1-ij]-5,6-dihydrokinolin-2-carbonyl)-amino]-1,7-dimethyl-2-oxo-5-(2-thienyl)-1H-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin med et smeltepunkt på 204 - 207° C.

Ved hjelp av de fremgangsmåter som er beskrevet i

de foranstående eksempler, ble også de forbindelser med formel 1 som er oppført i den følgende tabell, oppnådd ved acylering av de .tilsvarende 3-aminobenzodiazepinderivater med formel II.

Claims (2)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med den generelle formel I hvori R<1> betyr hydrogen, C^-Cg-alkyl eller cyklopropylmethyl, R<2> betyr hydrogen, halogen, C1-C4-alkyl eller Cx-C4- alkoxy og R<4> står for cykloalkyl med 5-6 carbonatomer, thiofen eller en eventuelt substituert fenylgruppe a, hvori R<7> betyr hydrogen, halogen, C^-C^-alkyl eller C^-C^- alkoxy, og R<8> betyr hydrogen eller halogen, R<5> betyr hydrogen eller halogen, R<6> betyr hydrogen, halogen eller C1-C4-alkoxy, og Z står for en alkylenkjede med 2-4 carbonatomer, som eventuelt kan være substituert med C^-C^-alkyl, eller betegner fen-l-yl-ethylengruppen, eller står for en -X-CH2-CH2-kjede, hvor X er bundet til fenylringen i indolskjelettet og betyr oxygen eller svovel, såvel som deres syreaddisjonssalter, karakterisert ved at amino-forbindelser med den generelle formel II hvor R<1>, R<2> og R<4> har den ovenstående betydning, acyleres med syrer eller reaksjonsdyktige syrederivater med den generelle formel III hvor R<5>, R<6> og Z har den ovenstående betydning og Y betyr hydroxy eller en reaktiv gruppe, og eventuelt frie forbindelser med formel I overføres til deres syreaddisjonssalter eller syreaddisjonssaltene overføres til de frie forbindelser av formel I, og/eller at racemiske blandinger separeres i optiske isomerer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 3-[(4H-pyrrolo-[3,2,1-ij]-5,6-dihydrochinolin-2-carbonyl)-amino]-8-methoxy-l-methyl-2-oxo-5-phenyl-lH-2,3-dihydro-l,4-benzodiazepin eller 3-[(4H-pyrrolo-[3,2,1-ij]-5,6-dihydro-chinolin-2-carbonyl)-amino]-l-methyl-2-oxo-5-phenyl-lH-2,3-dihydro-1,4-benzodiazpein og deres syreaddisjonssalter og optiske isomerer, karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.