NO169534B - Fremgangsmaate og apparatur for fremstilling av glaserte, keramiske fliser - Google Patents

Description

For tiden fremstilles glaserte, keramiske fliser

ved hjelp av to generelle prosesser.

Den første av de kjente produksjonsprosesser går

ut på å forme det keramiske flislegeme på vanlig måte, tørke dette og deretter brenne dette for å oppnå den såkalte "biskuitt"-vare.

Med keramiske legemer er her ment hvilke som

helst legemer laget av satser av naturlige råmaterialer,

som leire, kaolin, feltspat, wollastonitt, talkum, kalsiumcarbonat eller dolomitt etc, eller syntetiske materialer,

som kalsinert kaolin (grog) eller rene oxyder (aluminium-oxyd, siliciumdioxyd, korund), med eller uten tilsetning av bindemidler for å øke den mekaniske styrke i rå tilstand.

Slike legemer utsettes for kjemiske og struktur-messige forandringer under en varmebehandling og får vesent-lig nye mekaniske egenskaper som går over fra lav seighet i den råe tilstand til en hård, seig og sprø tilstand etter varmebehandlingen.

Uttrykket " brenning av keramiske legemer" som her anvendt skal generelt angi den_varmebehandling som forårsaker de ovennevnte vesentlige forandringer av de keramiske lege-mers mekaniske egenskaper på grunn av kjemiske reaksjoner, krystallinske modifikasjoner og smelting av komponenter.

Biskuitten blir deretter glasert og ytterligere brent for å bevirke strukturforandring i glasuren idet denne er strengt avhengig av arten av komponentene i glasuren, men denne strukturforandring vil heretter for enkelhets skyld bli betegnet som forglassing. Denne betegnelse behøver ikke å være helt korrekt for samtlige glasurer som anvendes innen den keramiske flisfremstillende industri da disse under brenning kan smelte nesten fullstendig eller bare i liten grad. I det sistnevnte tilfelle ligger forløpet nærmere en sintring.

Da imidlertid brenningen av glasur på keramiske materialer er velkjent innen teknikken, kan en slik språklig forenkling ikke føre til misforståelser. Med glasert menes her hvilket som helst materiale som ved brenning er i stand til å utvikle en glassaktig, gjennomsiktig eller opak overflate som kan være glansfull eller matt, i fullstendig frit-tert tilstand, dvs. tidligere smeltet, eller rå eller i form av blandinger med forskjellige-sammensetninger.

Denne dobbeltbrenningsprosess, først for det keramiske legeme og deretter for glasuren,byr på fordeler, men også på ulemper. For det første representerer den første brenning, den påfølgende avkjøling og deretter den annen brenning for å forglasse glasuren en prosess som forbruker mye varmeener-gi og tar lang tid og krever apparaturvolum som er store i forhold til volumet av de fremstilte fliser.

Det kunne tros at ved dobbeltbrenningen kan den første brenning for å fremstille biskuitten, dersom den utføres på en fagmessig måte, gi en biskuitt med optimale karakteristika utelukkende som et resultat av arten av leireutgangsblandin-gen. Faktum er imidlertid at de krav som stilles ved den påfølgende glasering, i praksis er betingende for fremstil-lingen av biskuitten.

Glasurene blir i alminnelighet fremstilt ved våtmaling slik at de vil inneholde for eksempel 30 - 60 %. vann.

Dersom tørre glasurer- anvendes, er en våtbehandling da nødvendig for å garantere at glasurene vil henge fast på det keramiske legeme.

Når glasurene påføres på biskuitt som har porøs struktur, dvs. ikke forglassét, vil de tilstedeværende store mengder vann ikke by på vanskeligheter fordi under slike betingelser absorberer biskuitten vannet lett, og glasuren vil derfor henge godt fast på legemet.

Men når biskuitten blir forglassét, er spesielle be-handlinger nødvendige før selve brenningen av glasuren, spesielt en forvarming for å oppnå hurtig fordampning av vannet. Dersom det er Ønskelig å oppnå en akseptabel vedhengning for glasuren, har ikke desto mindre slike behand-linger vist seg å være sterkt kritiske og representerer således betydelige vanskeligheter hva gjelder den angjeldende prosess.

De problemer som forekommer ved glasering av for-glassé.de, keramiske legemer motvirker derfor den tilsyne-latende frihet hva gjelder å danne det keramiske legeme på uavhengig måte, for eksempel ved dobbeltbrenning, da en slik uavhengig dannelse bare under alvorlige komplikasjoner tillater fremstilling av fliser med forglassét keramisk legeme med ønskede mekaniske styrkeegenskaper.

På grunn av problemene som er forbundet med dob-beltbrenningsprosessen, går et mer nylig forslag ut på å brenne såvel leireblandingen som glasuren i et enkelt arbeidstrinn, den såkalte enkeltbrenningsprosess. I henhold til denne prosess blir de keramiske rålegemer tørket, for-varmet og glassert når de er tilstrekkelig varme til at vannet i glasuren vil fordampe. Forvarmingen hindrer imidlertid ikke at en viss vannmengde vil bli absorbert av leire-råblandingen, og dertil på en ujevn måte, slik at i praksis vil absorpsjonen være sterkere ved gjenstandens kanter fordi kantene blir hurtigere avkjølt.

Dette fenomen kan føre til dannelse av riss i gjenstanden langs dens kanter og således redusere dens styrke.

En annen iboende vanskelighet ved enkeltbrenningsprosessen er at den krever en noe komplisert bevegelse av råflisene som må glasere i den nevnte tilstand og hvis ømfintlighet er kjent.

Ved enkeltbrenningsprosessen blir den glasserte råflis deretter brent i en enkel syklus opp til en temperatur som brenner såvel blandingen for legemet som glasuren (forglassing av glasuren).

Da det bare er nødvendig med én ovn og bare én brenningsoperasjon, er enkeltbrenningen klart et viktig fremskritt sammenlignet med tradisjonell dobbeltbrenning.

Den anvendte apparatur kan være mindre omfattende, og varme-energien som avgis mellom brenningen av biskuitten og brenningen av glasuren, blir unngått.

Dersom reaksjonene som finner sted under brenningen er tilstrekkelig kjent, er det også ved enkeltbrenning mulig å oppnå nesten alle de virkninger som er typiske for dobbeltbrenning, selv om det kan synes å være en begrensning å måtte anvende en brenningstemperatur for leireblandingen som er forlikelig med karakteristikaene for glasuren som forglasses under den samme brenning, med derav følgende tap av den arbeidsmessige uavhengighet som er spesiell for dobbeltbrenning.

Den største vanskelighet ved enkeltbrenning er imidlertid tilbøyeligheten for de gasser som frigis under brenningen av det keramiske legeme, til å ødelegge glasurens jevnhet og kompakthet.

Viktigheten av dette fenomen fremgår tydelig dersom det erindres at en flis som veier 1 kg og som er blitt dannet av en blanding som inneholder 10 % kalsiumcarbonat og er blitt oppvarmet til en temperatur av 1000° C, avgir et carbondioxydvolum på ca. 90 1.

Gassen som avgis fra det keramiske legeme, strøm-mer gjennom glasuren, og i denne blir små bobler tilbake som gjør at glasuren får en viss porøs tilstand.

Selv om enkeltbrenning fører til at de vedheng-ningsproblemer mellom glasur og keramisk legeme som forekommer ved dobbeltbrenning for forglassede, keramiske legemer, unngås, vil således den førstnevnte føre til glasurer som har en forholdsvis porøs konsistens selv om de har utmerket vedhengning.

Det er også blitt foreslått å påføre et isolerende lag, kjent som begitting, mellom glasuren og det keramiske legeme ved enkeltbrenningsprosessen for å redusere mulig-heten for innbyrdes påvirkning mellom disse under brenningen. Påføringen av begittingen minsker•imidlertid glasurens gode vedhengning som er typisk for enkeltbrenning.

Kort oppsummert fører dobbeltbrenningen til porøse keramiske fliser som således har lavere mekanisk styrke, men en vedhengende og meget kompakt glasur, mens enkeltbrenning fører til fliser med forglassét keramisk legeme med høy mekanisk styrke og med en glasur som er tilfredsstillende vedhengende, men forholdsvis porøs.

Det tas ved den foreliggende oppfinnelse sikte på å overvinne vanskelighetene som er forbundet med de ovennevnte prosesser for brenning av fliser, ved hjelp av en forbedret prosess for glasering og brenning av fliser og dessuten ved hjelp av et apparat for å utføre denne prosess.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte

for fremstilling av glaserte keramiske fliser ut fra et keramisk rålegeme, hvor det keramiske rå-

legeme anbringes i en ovn og brennes i denne, en tørr, løs glasur fordeles over det brente keramiske legeme mens det keramiske legeme har i det vesentlige den sluttemperatur som det har ved avslutningen av brenningen, og det brente keramiske legeme med glasur påført på dette bringes til en temperatur som er tilstrekkelig til å forglasse glasuren ved at minst én komponentdel av denne bringes til å smelte, og fremgangsmåten er særpreget ved at brenningen av det

keramiske rålegeme utføres som en varmebehandlingsfase ved avslutningen av hvilken brenningsreaksjonene er i det vesentlige fullstendige og det keramiske legeme er i

en glødende,plastisk tilstand, og ved at glasuren fordeles over det brente keramiske legeme-mens dette holdes i glødende, plastisk tilstand, men uten at glasuren forglasses, hvor-efter det brente keramiske legeme på hvilket glasur er blitt påført og mens det fremdeles er i-glødende, plastisk tilstand, overføres til en andre varmebehandlingsfase i hvis innledende del det keramiske legeme bringes til en temperatur som er tilstrekkelig til å forglasse glasuren.

Oppfinnelsen angår også en apparatur for brenning og glasering av keramiske fliser, omfattende en brennovn eller -kammer i hvilken keramiske legemer anbringes og omfattende en første ovnseksjon med anordning for å oppvarme de keramiske legemer inntil brenningsreaksjonene er blitt i det vesentlige fullstendige, og en annen ovnseksjon som er forsynt med en temperaturreguleringsanordning for å holde de keramiske legemer på en regulert og avtagende temperatur for progressivt å avkjøle legemene, og anordning for å bevege legemene etter hverandre gjennom ovnens første seksjon og annen seksjon, og apparaturen er særpreget ved de i krav 4's karakterisere-nde del angitte trekk.

Den foreliggende fremgangsmåte vil nå bli beskrevet i form av et utførelseseksempel under henvisning til et ut-førelseseksempel av brenningsapparatet ifølge oppfinnelsen som er vist på de vedføyede tegninger, hvorav

Fig. 1 viser generelt og skjematisk et apparat

ifølge oppfinnelsen,

Fig. 2 viser en spesiell utførelsesform av apparatet ifølge Fig. 1, og Fig. 3 viser et typisk diagram for temperaturen som hersker i apparatet lrølge Fig. 1.

I henhold til oppfinnelsen blir de keramiske legemer som er blitt dannet ved hjelp av vanlige metoder, etter tilstrekkelig tørking transportert i rå tilstand til brenn-ovnens munning 10.

Brennovnen oppviser en første seksjon 11 hvori temperaturen blir progressivt øket til en verdi som er tilstrekkelig til at flisene i denne seksjon og som beveger seg på egnede kjente transportinnretninger, vil bli oppvarmet til en brenningstemperatur, dvs. til en temperatur ved hvilken brenningsreaksjonene for det keramiske råmateriale kan anses for å være i det vesentlige avsluttet.

Ved enden av denne ovnseksjon 11 blir flisene ved hjelp av en flistransportør overført til en glasuravsetnings-sone 12.

Denne sone som er av spesiell viktighet i henhold

til den foreliggende oppfinnelse, er vist på Fig. 2. Ved 13 er det angitt at flisene kommer ut av ovnseksjonen 11 på

en transportanordning som skjematisk er vist i form av ruller 14. Rui le tr anspor tørruten fortsetrer. direkte til sonen 12 hvori en omgivelse blir opprettet hvori temperaturen kan reguleres,

for eksempel ved hjelp av plater 15 som

spjellaktig lar seg åpne, slik at tempera-

turen i sonen 12 vil ligge på en på forhånd innstilt verdi som typisk er lavere enn temperaturen i seksjonen 11 som befinner seg nær utløpsmunningen 13, for derved å lette reguleringen av flisenes temperatur.

I sonen 12 befinner en innretning 20 seg for å anvendes for jevnt å spre en tørr glasur i løs form, enten som granulater eller pulver, over flisene som av rullene 14 transporteres under denne innretning.

For enkelt å forklare denne innretnings funksjon

og generelle konstruksjonsmessige prinsipper kan denne an-

ses å bestå av et reservoar 21 for glasuren som tilføres til en utmatningsanordning 22 som sprer glasuren jevnt over flisene som transporteres under denne av rullene 14 og i et

hvilket som helst antall av rader.

Under utmatningsinnretningen 20 befinner en oppsamlingsinnretning 23 seg for oppsamling av glasuren som ikke er blitt mottatt av flisene, og spesielt den glasur som faller ned i rommene mellom flisene som transporteres av rullene 14. Glasuren som oppsamles i oppsamlingsinnret-ningen 23, kan med fordel resirkuleres til reservoaret 21.

Den skjematisk viste konstruksjon av innretningen 20 er ment bare som en indikasjon da denne kan ha en hvilken som helst kjent form for oppdemningstype, vibrerende sikt, sprøyteinnretning eller andre typer, og det stilles bare det krav til denne innretning at den korrekt og kontinuerlig skal kunne utmate glasur i form av granulater eller pulver på flisene som transporteres nær innretningen.

Anordningen for å transportere flisene inn i sonen 12 kan likeledes være forskjellig utført, og en slik anordning er på Fig. 2 vist skjematisk i form av ruller 14 som et eksempel, og for dette formål kan egnede mekaniske innretninger anvendes som er kjente for transport av leire-gjenstander.

Flisene forlater sonen 12 og kommer inn i munnin-gen til innløpet 16 for ovnens påfølgende seksjon 17 hvori de holder seg ved en temperatur som er tilstrekkelig til fullstendig å forglasse og herde glasuren, og de blir deretter avkjølt tilstrekkelig gradvis til å hindre at util-latelige innvendige spenninger dannes i flisene, og til sist blir de uttømt fra ovnens endeutløp 18.

Konstruksjonsmessige detaljer for ovnen er her ikke beskrevet fordi de to seksjoner 11 og 17 er meget nær analoge med en tradisjonell ovn eller oppvarmingskammer for brenning av keramiske legemer for å oppnå biskuitten dannet ved dobbeltbrenningsprbsessen. De to seksjoner kan derfor være konstruert under anvendelse av all den veiledning som den tradisjonelle teknologi har kunnet gi i dette henseende.

Ovnens munninger 10, 13, 16 og 18 vil spesielt være forsynt med konstruks jonsmessige detaljer som er i og for seg kjente innen det tekniske område, for å gjøre det mulig å opprett-holde en regulert atmosfære i hver seksjon av ovnen for derved å befordre de ønskede reaksjoner under varmebehandlingen

av det keramiske legeme og av glasuren.

Den løsning som frembys ved den foreliggende oppfinnelse, er basert på den erkjennelse at det er mulig kort-varig å avbryte brenningen av det keramiske legeme, dvs. den mulighet, i det minste i en fase av brenningen, å kunne eksponere det keramiske legeme for forholdsvis kalde omgivelser, dvs. en omgivelse hvori temperaturforskjellen i forhold til det keramiske legeme er langt større enn den temperaturforskjell som forekommer inne i ovnen under fasen med brenningen og avkjølingen av det keramiske legeme.

Det har i virkeligheten vist seg at det varmesjokk som flisen utsettes for på grunn av at den eksponeres for slike omgivelser, kan tolereres av materialet uten problemer dersom det i ethvert tilfelle holder seg i en slik tilstand at det oppfører seg på plastisk måte, og ikke i en skjør tilstand. En slik plastisk tilstand finner sted nå>r det keramiske legeme befinner seg i glødende tilstand, dvs. ved en temperatur av ikke under 700°C, for det store flertall av blandinger for legemene som for tiden anvendes for fremstilling av keramiske fliser.

I henhold til oppfinnelsen opprettholdes temperaturen i sonen 12 på en slik verdi at fordelingsinnretningene 20 for glasuren ikke blir overhetet slik at glasuren som inneholdes i disse innretninger blir smeltet eller fortykket. Dette innebærer at slike innretninger ikke blir tilstoppet og at det ikke forekommer ujevn fordeling av glasuren over flisene.

Det er også tilrådelig at det opprettholdes en forholdsvis lav temperatur i hele sonen hvori glasuren blir fordelt, for derved å hindre at glasuren som faller ned på flisene blir sublimert med derav følgende dispersjon i om-givelsene og tilsmussing av ovnen og innretningene i denne.

Flisene som når frem til sonen 12 er glødende ved den temperatur de hadde under brenningen i den avsluttende del av ovnens sone 11. Denne temperatur er ikke nødvendig-vis den maksimumstemperatur som flisene når i brennovnen 11.

Når forglassingstemperaturen for glasuren er lavere enn brenningstemperaturen, er det i virkeligheten nyttig å utsette flisene for en innledende avkjølings fase i ovnens endesone 11 for at flisene skal nå frem til glasur-fordelingsinnretningen med den best egnede temperatur, idet hensyn også må tas til den temperaturreduksjon som de kan bli utsatt for i sonen 12.

I praksis kan således reguleringen av flisenes temperatur når flisene mottar glasuren, utføres ved å regulere den temperatur med hvilken flisene forlater ovnsseksjonen 11, under hensyntagen til den senkning av temperaturen som de kan bli utsatt for i sonen 12. Det finnes en annen mulighet for å regulere den sistnevnte temperaturminskning, og denne er å påvirke også den temperatur som opprettholdes i sonen 12, forutsatt, som tidligére nevnt, at denne temperatur ikke blir slik at fysikalske eller kjemiske forandringer vil oppstå for den pulverformige glasur som er fordelt over de glødende fliser.

Foruten avsetningen av glasuren kan en annen arbeidsoperasjon som er forbundet med dekorasjon av flisene om ønsket utføres i sonen 12, som påføring av av-

trykk ved høy temperatur for .å danne dekorer som kre-

ver en spesiell fordeling av farvemidlet som danner deko-ren. Avtrykket kan anbringes på flisene ved

hjelp av robotmanipulatorer.

Glasuren som er blitt avsatt på flisen, når sin høyeste temperatur og sin laveste viskositet nøyaktig på kontaktoverflaten med det keramiske legeme, hvorved vedhengning til legemet befordres.

Den kjennsgjerning at den nødvendige oppholdstid som flisene har i sonen 12 for at disse skal motta glasuren er kort, hindrer flisene fra å gå over fra den glødende, plastisketilstand til en skjør tilstand hvori varmesjokk kan forårsake innvendige spenninger som danner riss i leirematerialet.

Avsetningen av glasuren i form av løst pulver

gjør at den glasurmengde som henger fast på flisenes ver-tikale sider er neglisjerbar og praktisk talt null, og flisene har således rene kanter, hvilket på sin side redu-serer glasurbeleggets omkretsskjørhet og den derav følgende

mulighet at det vil bli avskallet.

Dersom det skulle være ønskelig å påføre flere

enn én glasur, hvorav hver krever at det keramiske legeme har en viss temperatur for at den skal kunne påføres, og en påfølgende temperatur for herding, kan andre glaseringsstasjo-ner være anordnet ved den del 17. av ovnen i hvis avsluttende del flisene blir gradvis avkjølt.

Karakteristikaene for den foreliggende fremgangsmåte vil nærmere fremgå av den nedenstående beskrivelse som angår enkelte utførelsesformer av fremgangsmåten.

Eksempel 1

Produksjon av veggfliser med de følgende karakteristika:

Glansfull glasur med blå korntypevirkning.

Karakteristika for blandingen:

Blanding av naturlig sand og leirer i de følgende mengder:

(Sammensetningene er gjengitt i den nedenstående Tabell 1)

Blandingen ble fremstilt ved tørrmaling i en pendelmølle og ved fukting til et fukt.ighetsinnhold av 5 %.

Formingen ble utført v.ed tørrpressing med hydrau-2

liske presser ved et spesifikt trykk av 220 kg/cm og med en 5-veis dyse.

De formede legemer ble i rader å 8 anord-

net side om side, direkte anbragt på 2 0 cm-flaten i en enkeltlags rulleovn med de følgende karakteristika:

Fig. 3 viser brenningskurven med ovnsrøktempera-turen avsatt langs ordinataksen og tidene avsatt langs abscisseaksen og proporsjonalt korrelert for ovnens lengde-dimensjoner i forhold til transporthastigheten for flisene i denne.

Glas ering:

Partikkelstørrelse 0,2 - 1 mm

Forglassingstemperatur 950° C

Glas ering med rulleutmater

Lengde for glaseringssone 1000 mm

Påføring av 30 g glasur pr. flis

Gjennomgangstid 30 sekunder.

Når de har passert gjennom glaseringssonen, vil flisene som fremdeles befinner seg ved ca. 900^ C, komme inn i den annen ovnseksjon 17 som har de følgende karakteristika: Lengde 23311 mm

Bredde 1465 mm

Denne seksjon holdes i sin innledende sone på en temperatur av 1000° C, og flisene passerer gjennom denne i løpet av ca. 4 minutter, hvilket er tilstrekkelig til at glasuren vil bli fullstendig herdet.

Etter den ovennevnte seksjon befinner den direkte og indirekte flisavkjølingssone seg.

Den samlede lengde for maskinen er derfor 62878 mm, og den samlede flisbehandlingssyklus er 40 minutter.

Eksempel 2

Fremstilling av gulvfliser med de følgende karakteristika:

Halvmatt, lysebeige glasur

Karakteristika for blandingen:

Blanding av leirer og feltspat i de følgende forholdsvise mengder:

(sammensetningene er gjengitt i Tabell 1).

Blandinqen ble fremstilt ved våtmaling med 35 % vann og ved forstøvning.

Forstøvet fuktighet 5 %

Formingen ble utført ved tørrpressing ved anvendelse av hydrauliske presser ved et spesifikt trykk av 300 kg/cm <2>, og med en 3-veis dyse.

De formede legemer ble direkte anbragt i form av rader å 5 i en enkeltlags rulleovn med de nedenstående karakteristika:

Brenningskurven i forhold til røkgassenes temperatur vil for sitt generelle forløp være lignende kurven i henhold til Fig. 3, men med forskjellige verdier langs ordinataksen og langs abscisseaksen.

Glasering

Glasur bestående av en enkelt fritte med partikkelstørrelse av 0,2 - 1 mm

Forglassingstemperatur=1050° C

Frittens sammensetning er som angitt i Tabell 1 (fritte 4).

Glasering med rulleutmater

Lengde av glaseringssone 1500 mm

Påføring av 45 g glasur pr. flis

Gjennomgangstid 3 0 sekunder.

Etter at de har passert gjennom glaseringssonen, kommer flisene som fremdeles har en temperatur av ca. 1000° C, inn i ovnens annen seksjon som har de følgende karakteristika:

Holdt ved en temperatur av 1100° C.

Flisene passerer gjennom den første sone av seksjonen holdt ved 1100° C i løpet av ca. 4 minutter som er tilstrekkelig til at glasuren vil herde, og flisene passerer deretter gjennom den direkte og indirekte avkjølings-sone.

Maskinens samlede lengde er således 766 95 mm med en samlet syklusvarighet av 50 minutter.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fører derfor til de følgende fordeler sammenlignet med de tidligere kjente metoder: - unngåelse av all bevegelse av råflisene, bortsett fra når de anbringes i ovnen, hvorved brekkasje og avskalling

unngås.

- forenkling av produksjonsprosessen, med, om ønsket, eli-minering av samtlige av de innretninger som normalt er nød-vendige for å lagre råflisene, da ovnen kan mates

kontinuerlig og direkte fra formningsseksjonen.

- reduksjon av energiforbruk for tørking fordi det ikke finnes glasurvann som er delvis absorbert av råflisene. - større frihet hva gjelder å frembringe markeringer og preginger på den øvre side og ryggsiden av flisene fordi det ikke forekommer problemer med forskjellig tørking som skriver seg. fra forskjellige tykkelser eller forskjellige

porøsiteter nær ryggrelief f ene..

- hele ovnen som mates med uglasserte fliser, holder seg ren og krever derfor mindre vedlikehold. - det keramiske legeme som brennes uten glasur, kan fritt avgi gass og kan lettere oxyderes. - brenningsprosessen blir befordret og kan utføres i løpet av kortere tid.

- mindre rene leirer med høyere brenningstap kan anvendes.

- anvendelse av begittiirger er fullstendig unødvendig.

- brenningstemperaturen for det keramiske legeme er uavhengig av brenningstemperaturen for glasuren som kan variere. Glasuren blir derfor brent under de betingelser som er best egnede for å oppnå perfekt vedhengning og fullstendig fra-vær av porøsitet fordi glasuren påføres når reaksjonene for det keramiske legeme er fullstendige, hvilket gjør an-vendelsen av begittinger overflødig . - det er mulig å påføre spesialglasurer som spaltes ved de., temperaturer ved hvilke det keramiske legeme blir brent, hvorved området av oppnåelige produkter blir utvidet.

- glasuren henger bare fast på flisens overflate.

- overskudd av glasur kan lett resirkuleres etter oppsamling i en silo. - flere påfølgende avsetninger av glasurer kan foretas, hvorved flervirkninger oppnås. - da ovnsseksjonen nedstrøms i- forhold til glaseringssek-sjonen er fysikalsk adskilt fra ovnen for brenning av det keramiske legeme, kan spesielle atmosfærer opprettes og reguleres i denne (oxyderende,,. reduserende eller inerte atmosfærer) uten at dette på noen måte forandrer karakteristikaene for brenningssyklusen for blandingen. På denne måte oppnås større frihet hva gjelder å virkelig-gjøre spesialeffekter som kan oppnås i en regulert atmosfære, hvilket er meget vanskelig å oppnå ved anvendelse

av tradisjonelle metoder.

- det er mulig på en langt mer økonomisk måte å oppnå produkter med forglassede keramiske legemer, dvs. med høy mekanisk styrke, og med fullstendig uporøse glasurer, dvs. som er iboende motstandsdyktige overfor slitasje og har utmerkede vedhengningsegenskaper og derfor også har

meget høy slagfasthet.

- området av produkter som kan anvendes for glasering blir betraktelig utvidet, og det-er mulig å anvende lavtsmel-tende glasurer på forglassede keramiske legemer som er blitt brent ved høyere temperaturer, eller glasurer som krever meget kortvarige brenningssykluser som er umulige å gjennomføre ved hjelp av tradisjonelle metoder.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av glaserte keramiske fliser ut fra et keramisk rålegeme, hvor det keramiske rålegeme anbringes i en ovn og brennes i denne, en tørr, løs glasur fordeles over det brente keramiske legeme mens det keramiske legeme har i det vesentlige den sluttemperatur som det har ved avslutningen av brenningen, og det brente keramiske legeme med glasur påført på dette bringes til en temperatur som er tilstrekkelig til å forglasse glasuren ved at minst én komponentdel av denne bringes til å smelte, karakterisert ved at brenningen av det keramiske rålegeme utføres som en varmebehandlingsfase ved avslutningen av hvilken brenningsreaksjonene er i det vesentlige fullstendige og det keramiske legeme er i en glødende,plastisk tilstand, og ved at glasuren fordeles over det brente keramiske legeme mens dette holdes i glødende, plastisk tilstand, men uten at glasuren forglasses, hvor-efter det brente keramiske legeme på hvilket glasur er blitt påført og mens det fremdeles er-i glødende, plastisk tilstand, overføres til en andre varmebehandlingsfase i hvis innledende del det keramiske legeme bringes til en temperatur som er tilstrekkelig til å forglasse glasuren.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at glasurfordelingen ut-føres i en omgivelse som har lavere temperatur enn glasurens forglassingstemperatur.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, •karakterisert ved at det keramiske leaeme over-føres til glasurfordelingen med en temperatur som er høyere enn glasurforglassingstemperaturen.

4> Apparatur for brenning og glasering av keramiske fliser, omfattende en brennovn eller -kammer i hvilken keramiske legemer anbringes og omfattende en første ovnseksjon (11) med anordning for å oppvarme de keramiske legemer inntil brenningsreaksjonene er blitt i det vesentlige fullstendige, og en annen ovnseksjon (17) som er forsynt med temperaturreguleringsanordning for å holde de keramiske legemer på en regulert og avtagende temperatur for progressivt å avkjøle legemene, og anordning (14) for å bevege legemene i rekke-følge gjennom ovnens første seksjon (11) og annen seksjon (17) , karakterisert ved at det mellom ovnens første (11) og annen (17) seks.j.on er anordnet en glaseringsstasjon (12) som er forsynt med anordning (14) for å overføre flisene fra utløpet (13) fra den første ovnseksjon (11) til innløpet (16) for den annen ovnseksjon (17), og med anordning (22) for å spre tørr, løs glasur på de keramiske legemer som transporteres av overføringsanordningen (14).

5. Apparatur ifølge krav 4, karakterisert ved at glasurspredeanordningen (22) befinner seg i en omgivelse som er forsynt med temperaturreguleringsanordning (15) for å holde omgivelses-temperaturen på en verdi som er lavere enn den temperatur ved hvilken glasuren utsettes for forglassing og fysikalsk og kjemisk forandring.

6. Apparatur ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at anordningen (22) for å spre glasur på de keramiske legemer består av en glasurfor-delingsanordning som arbeider over hele bredden av flis-transportøranordningen (14).

7. Apparatur ifølge krav 4-6, karakterisert ved at ovnen er av enkelt-lagsrulltypen.

8. Apparatur ifølge krav 4-7, karakterisert ved at transportanordningen (14) danner en diskontinuerlig underlagsflate for flisene som befinner seg i avstand fra hverandre og er understøttet på en rekke punkter, idet fordelingsanordningen (22) avsetter glasuren over transportanordningens samlede bredde,og at en oppsamlingsinnretning (23)' oppsamler den glasur som faller ned i sonene mellom flisene som befinner seg i avstand fra hverandre.