NO139820B

NO139820B - Anordning for bearbeidelse av trykksaker

Info

Publication number: NO139820B
Application number: NO743625A
Authority: NO
Inventors: Walter Reist
Original assignee: Ferag Ag
Priority date: 1973-10-10
Filing date: 1974-10-08
Publication date: 1979-02-05
Also published as: DD115881A5; NL7413217A; NO139820C; CH584153A5; SE404788B; BR7408382D0; JPS5839748B2; DK145947B; GB1477723A; FI57730B; DE2447336C2; DE2447336A1; SU639431A3; NL186955B; CA1018198A; JPS5065326A; AT363105B; FR2247408A1; AU7404574A; NO743625L

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for bearbeidelse

av trykksaker, særlig til innføring av minst ett forprodukt i et brettet hovedprodukt i form av en trykksak, hvorved trykk-produkteksemplarene ved et innsetningssted føres inn i hvert sitt rom i et roterende cellehjul, behandles av behandlings-organer anordnet i rommene under hjulets dreining og deretter tas ut fra rommene på et uttagningssted.

Med begrepet "hovedprodukt i form av en trykksak" forstås i

denne forbindelse samtlige foldete trykkeriprodukter, som i det endelige produkt skal danne et slags omslagspermer. Ved aviser er dette f.eks. den aktuelle del som kronologisk trykkes umiddelbart før utgivelsen og ved kataloger hhv. brosjyrer er det første og siste side. Begrepet "forprodukt"

skal derimot dekke samtlige produkter som skal settes inn i hovedproduktet. Slike forprodukter omfatter selvsagt trykkeriprodukter, men også flateaktige bilag av enhver art. Hovedproduktet vil således sammen med forproduktet eller sammen med flere forskjellige forprodukter danne det endelige produkt.

Fra US patent nr. 2 461 573 og del fra sveitsisk patent nr.

417 647 er det tidligere kjent en innretning av den innledningsvis omtalte type, hvor samtlige operasjoner som er nødvendige for innsetting av forproduktet eller -produktene skjer i løpet av en halv omdreining av cellehjulet. At det for denne opera-sjonsrekke kreves en viss minimumstid - i beste fall i størrelses-orden 2-3 sekunder - vil være innlysende, især når man tenker på at de håndterte produkter som regel er forholdsvis ømfintlige papirprodukter, som dessuten skal transporteres frem til og bort fra cellehjulet.

Videre er det fra mer eller mindre beslektede områder kjent anordninger av begrenset relevans. Således viser US patent nr. 1 165 757 en anordning for sterilisering•eller koking av innholdet i hermetikkbokser. I en autoklav er det anordnet,

et om en horisontal akse roterende "cellehjul" med førings-kanaler som det via en sluse blir innlagt bokser parallelt med cellehjulets aksel. En fast spiralformet føringsskinne forskyver i løpet av noen omdreininger til en utløpssluse.

Fra US patent nr. 2 876 008 er det kjent en anordning for innretning av blader i en stabel slik at disse kan bindes til en bunke. Her er det anordnet et skråakset cellehjul som drives skrittvis slik at dettes rom bringes etter tur til utløpet av en tiltransportør. I løpet av en omdreining bikker stabelen fra den ene sidevegg til den andre sidevegg i rommet og rutsjer dessuten radialt først utenifra og innover og deretter innenifra og utover. Britisk patent nr. 1 211 001 beskriver en anordning for fordeling av sigaretter mellom to transportbånd. Anordningen har en fordelingstrommel med aksiale renner som sigarettene forskyves i ved hjelp av en stedfast spiralformet føringsskinne.

Ser man på ovennevnte egenskaper ved innretningen ifølge US patent nr. 2 461 573 på bakgrunn av moderne rotasjonspressers produksjonskapasitet, som utgjør 50 000 eksemplarer eller mer i timen, må man erkjenne at denne kjente innretning bare ville være i stand til å hamle opp med den mengde eksemplarer som kommer fra en moderne rotasjonspresse, hvis cellehjulet hadde så mange rom og ble dreid med et slikt turtall at følgende betingelser ble oppfylt: - omkretshastigheten (i antall rom pr. sekund) må svare til rotasjonspressens maksimale effekt, - og samtidig må den tid som et rom trenger for å passere den del av cellehjulets omdreining hvor de nodvendige operasjoner for innsetting finner sted, ikke underskride nevnte minstetid.

Folgelig måtte den kjente innretning omfatte et cellehjul med ca. 100 rom ved et maksimalt omdreiningstall på 12 omdr./min., hvis maksimalt 20 eksemplarer i sekundet skulle bearbeides med en bearbeidingstid på 2,5 sekunder. Det vil fremgå av det oven-stående at det kjente anlegg på en meget urealistisk måte måtte forstdrres til det gigantiske for å kunne bearbeide produksjonen fra produksjonspressen direkte.

Hittil er produksjonen fra en trykkpresse derfor blitt tilfort

flere i prinsippet parallelt arbeidende innretninger, men dette innebærer en mangfoldiggjørelse av behovet for innretninger og en langsommere produksjon.

Oppfinnelsen går derfor ut på å tilveiebringe en innretning av innledningsvis nevnte type, hvis kapasitet er mangedoblet over-

for kjente innretninger uten at plassbehovet stiger i samme grad.

For dette formal cr den foreslåtte anordning ifølge oppfinnelsen karakterisert ved at innsetningsstedet og utsetningsstedet er anordnet forskutt i retning av cellehjulets akse, idet det i hvert rom er anordnet fremmatningsorganer for eksemplarene som er virksomme i aksial retning og drives synkront med cellehjulets rotasjon, i hvilkes fremmatningsbane behandlingsorganene er anordnet.

Mens hovedproduktet ved den kjente innretning fra innmatningsstedet og til uttagningsstedet for det endelige produkt tilbake-legger en strekning i form av en (forholdsvis kort) sirkelbue, d.v.s. en todimensjonal bane, kan den bane som hovedproduktet folger ved den foreslåtte innretning sammenlignes med en spiral-eller skruelinje, dvs. en tredimensjonal kurve, som forer hovedproduktet fra innmatningsstedet til det endelige produkts uttagningssted gjennom flere fullstendige omdreininger om cellehjulets akse.

Disse og andre fordeler oppnåes, som det vil fremgå av nedenstående beskrivelse av utfbrelseseksempler av oppfinnelsen, ikke bare ved innsettingen, men ved enhver bearbeidelse, som f.eks. sammenforing av taklagte eksemplarstrommer samling, kut-

ting, falsing eller adressering osv. av trykksaker.

I tegningen er noen utforelseseksempler av oppfinnelsens gjen-stand skjematisk gjengitt. Fig. 1 og la viser en forenklet, perspektivisk gjengivelse av to varianter av en anordning for innsetting av forprodukter i hovedproduktet. Fig. 2 og 2a viser et forenklet sideriss av en del av anordningen ifolge fig. 1 hhv. la. Fig. 3 gir et oversiktsbilde av mantelflaten for cellehjulet i anordningen ifolge fig. 1, hvor de enkelte funksjonsforlop er illustrert ved stiplede streker i tidsmessig sekvens.

Fig. 4a til 4f er skjematiske snitt langs linjene a-a, b-b,

c-c, d-d, e-e og f-f i fig. 3.

Fig. 5 viser et parti av cellehjulet på lignende måte som fig.

3, men i en annen innstilling.

Fig, 6 hhv. 6a til 9 hhv. 9a er skjematiske snitt langs linjene VI-VI, VII-VII^VII", VIII-VIII-VIII' " hhv. IX-iX i fig. 2 hhv. 2a, hvorved det skal bemerkes at snittene langs linjene VTI-VXP-VII1<1> samt VIII-VIII'-VIII" er lagt langs spiralf later som forloper koaksialt med cellehjulets akse. Fig. 10 er et skjematisk snitt gjennom et avsnitt av cellehjulet, sett i retning av pilen X i fig. 2, hvorav det fremgår hvorledes fremmatningsorganene samt holdeorganene som er tilordnet cellehjulets rom er konstruert. Fig. 11 viser en konstruksjonsdetalj i forbindelsen mellom de enkelte avsnitt av cellehjulet og dets lagring. Fig. 12 viser i akseretning bak hverandre liggende snitt ( i likhet med fig. 6-9) ved en anordning for sammenforing av tak-lagte eksemplarrekker.

Den viktigste bestanddel av anordningen 10 som vist i fig. 1

er et langstrakt cellehjul 11 med horisontal akse, som er oppdelt i flere, aksialt etter hverandre folgende og dreiefast forbundne partLerJ fig. 1 sees fra venstre mot hoyre (jfr. også fig. 2) et innmatningsparti 12 og i tilslutning to tilfbrselspartier

13 og endelig et uttagningsparti 14. Partiene 12 til 14 er,

som nevnt og som nærmere omtalt i forbindelse med fig. 11, dreiefast men losbart forbundet med hverandre, hvorved de ringformede forbindelsesorganer mellom partiene 12-14 samtidig

danner skinner, på hvilke cellehjulet 11 er lagret i et slags fritt anlegg mot fritt dreibare ruller 15. Rullene 15 er lagret i ovre ende av solide stotter 16, som i sin tur rager opp fra en basisplate 17. Basisplaten 17 er i sin tur oppdelt i like mange innbyrdes forbundne partier som cellehjulet, hvorved det fremgår av fig. 1 at avsnitt 18 av basisplaten 17,

som er tilordnet innmatningsavdelingen, omfatter fire stotter 16, mens partiene 19 som folger etter parti 18 så å si er på-byggede partier eller avdelinger som hver omfatter to stotter 16. Som skjematisk antydet i fig. 1, drives cellehjulet 11 av en drivmotor 20, hvis drivhjul 21 via en kjede eller en tannrem 23 er koblet til en drivskive 22 som er dreiefast forbundet med innmatningspartiet 12. Cellehjulet drives i den retning som er antydet ved pilen 24.

Tilforselsinnretninger i form av transportbånd 25 hhv. 26 for et hovedprodukt HP hhv. for to forprodukter VP1 og VP2 er tilordnet innmatningspartiet 12 samt tilforselspartiene 13. En borttransportor i form av et transportbånd for det endelige produkt EP er tilordnet uttagningspartiet 14. Som det vil fremgå av fig. 1, er hvert parti 12 til 14 oppdelt i samme antall, i det vesentlige radialt utad åpne rom 50. For enkelthe-tens skyld er skilleveggene mellom nærliggende rom her gjengitt som plane, tynne plater. I forbindelse med fig. 10 vil det imidlertid fremgå at skilleveggene mellom nærliggende rom i det minste delvis også dannes av fremmatningsorganene som er tilordnet hvert rom. Her skal bare konstateres at det i hvert rom for hvert parti 12 til 14 foreligger fremmatningsorganer, som er i stand til å forskyve innholdet i rommet aksialt i retning av det aksialt påfolgende parti.

Dette fremgår spesielt av fig. 2, hvor den relative stilling av rommenes innhold er tydelig vist i forhold til cellehjulets dreiningsstilling. Av fig. 1 fremgår også at cellehjulets 11 omkretsflate som vender mot basisplaten, partivis er dekket av et endelost, medroterende bånd 28, slik at rommenes innhold er sikret mot å falle ut, så snart rommene under cellehjulets 11 rotasjon vender mot basisplaten 17.

Som det vil fremgå av fig. 1 og særlig av fig. 3, har rommene for innmatningspartiet 12 og uttagningsavdélingen 14 på den ene side og rommene for de to tilforselspartier 13 på den annen si-de lignende oppbygning. I partiene 12 og 14 er rommene begrenset av sidevegger, som omfatter fremmatningsorganer,selv om de i fig. 1 og 3 er gjengitt i plateform. Et eksempel på slike fremmatningsorganer vil bli omtalt i forbindelse med fig. lo. Dessuten er det i hvert rom 12 til 14 anordnet et trykkorgan 29 (i fig. 3 bare antydet som sirkel i et rom i partiet 12), som i vedkommende rom kan forskyves på en styrt måte fra den ene sideveggen til den andre og tjener til å utove trykk mot rommets innhold for å presse dette innhold mot fremmatningsorganene. Utforelsesformer av trykkorganene 29 er likeledes omtalt i forbindelse med fig. 10.

Alle rom i tilforselspartiene 13 omfatter ledeplater, som sett

i fremmatningsretning, dvs. fra venstre mot hoyre i fig. 3, omfatter en utspilingskile 30, hvis sideflater går over i to ledeplater 31 og 32, som griper utenfra inn i vedkommende rom (jfr. også fig. 4c) og mellom seg frigir en sliss 33 til opptagelse av hver sitt eksemplar av forproduktet VP^ hhv. VP2. Ved den innstilling som er vist i fig. 3, forloper spissen av utspilingskilene i rommene for annet tilforselsparti 13 (hoyre) umiddelbart i tilslutning til enden av ledeplatene 32 i rommene for det foranliggende tilforselsparti. Som nevnt, er partiene 12,13 og 14 riktignok dreiefast forbundet med hverandre, men de kan reguleres med hensyn til sin innbyrdes dreiningsstilling, som f.eks. antydet ved overgangen mellom rommet for parti 12 og forste rom i parti 13 i fig. 3.

Vedrorende funksjonsmåten under henvisning til fig. 3 og fig.

4a til 4f skal folgende bemerkes: Hovedproduktet HP som befinner seg i et rom i partiet 12, vil i lopet av cellehjulets 11 dreining mates frem i retning av påfolgende parti 13 hhv. i et av dette partis rom. For overgangen fra rommet i parti 12 til rommet i parti 13 utsettes hovedproduktet for en siderettet trykkraft fra trykkorganet 29 og vil derved, som vist i fig. 4a, bule noe ut, slik at det i hovedproduktet HP kan dannes en spalte, hvor spissen av utspilingskilen 30 kan trenge inn i

påfblgendé rom. Da fremmatningsbevegelsen skjer tvangsmessig, vil kilen 30, som vist i fig. 4b, hhv. i nest overste rom i venstre tilforselsparti i fig. 3, trenge inn i HP og åpne dette. Deretter oppheves trykkraften fra trykkorganet, som ikke er nærmere vist i fig. 3, og det åpnede hovedprodukt faller ned i bunnen av rommet i parti 13, hvorved ledeplatene 31 og 32 dog holder det åpnede HP åpent. Som vist i fig. 3 og fig. 4c, kastes i samme oyeblikk forste forprodukt VP^ gjennom slissen 33, slik at det ikke har noe annet valg enn å falle ned i det åpnede hovedprodukt HP. Idet spissen av utspilingskilene 30 for tilfbrselspartiet til hoyre i fig. 3, som nevnt, forloper i flukt med ledeplatene 32 for tilsvarende rom i venstre

parti 13, vil overgangen for det med forproduktet VP-j^ forsynte hovedprodukt fra tilforselspartiet til venstre og til påfolgen-dé tilfbrselsavdeling ikke medfbre åpning av forste forprodukt VP^, men bare, som vist i fig. 4d, at VP^ skyves til side, slik at det (fig. 4e) blir plass for innkasting av et andre forprodukt VP2. I uttagningspartiet 14 vil trykksaken, som er matet frem og nå er blitt til det endelige produkt EP, gjbres klar for uttagning. Dette er nærmere omtalt i forbindelse med fig. 9.

Som nevnt, gjengir fig. 3 og 4a-4f en tidsmessig skravert an-tydning av prosessen. Figurene 6-9 illustrerer derimot skjematiske øyeblikksbilder av tverrsnitt av partiene 12, 13,13 og 14, hvorved innholdet i de respektive rom er vist i avhengig-het av rotasjonsstillingen i forhold til dreieaksen for cellehjulet 11.

Ved fig. 5 antydes at det ved en forskyvning av annet (hoyre) parti 13 i forhold til foranliggende parti 13 er mulig å la spissen av utspilingskilen 30 flukte med mellomrommet mellom ledeplatene 31 og 32 for foranliggende rom. Derved er det i og for seg mulig å åpne det forst innkastede forprodukt VP^ i midten ved overgangen mellom forste og annet parti 13, slik at forproduktet VP2, som deretter skal kastes inn, blir liggende i forproduktet VP^.

For at det skal bli lettere å forstå beskrivelsen av fig. 6-9, er det i hver av figurene med bokstavene A-B-C-D angitt fire kvadranter, som hver omfatter 6 rom av tilsvarende partier 12, 13 og 14 av cellehjulet 11. Idet hvert rom har en annen vinkel-stilling, kan fig. 6 også betraktes som innbyrdes overlagrede bilder av ett rom i 24 forskjellige rotasjonsstillinger. Slik fremgår av fig. 6 at et eksemplar av hovedproduktet som er tilfort av transportaren 25, er i ferd med å falle inn i annet rom av kvadranten AB. Denne bevegelse fortsetter i tredje rom, inntil falsen når bunnen av rommet (5.rom). Denne tilstand vedva-rer, inntil rommet trer inn i kvadranten BC og begynner å dreie nedover (2. rom i kvadranten B-C). Deretter begynner hovedproduktet å gli radialt utad, inntil det ligger mot det lop av bån-det 28 som vender mot cellehjulet 11 (5. rom i kvadranten B-C). Ved overgangen fra kvadranten BC til kvadranten CD begynner den fremmatningsinnretning som er tilordnet rommet å bli virksom i aksial retning. Samtidig beveges trykkorganet 29 fra rommets ene side mot dets andre side og trykker således HP mot fremmat-ningsinnretningen (2. rom i kvadranten C-D). Som folge av trykk-organets 29 trykkvirkning dannes en utbuktning i hovedproduktet HP (3. rom i kvadranten C-D). Da hovedproduktet samtidig forskyves aksialt fra innmatningspartiet 12 til påfblgendé tilfbrsels-parti 13, vil spalten som oppstår på grunn av utbuktningen, tre seg over spissen av utspilingskilen 30 i partiet 13. Fremmatningsbevegelsen for hovedproduktets vedkommende fortsetter til kvadranten D-A, slik at hovedproduktet skyves fra rommet i innmatningspartiet 12 til det aksialt påfblgendé rom i påfblgendé tilforselsparti 13. Med andre ord vil rommene i innmatningspartiet 12 tommes i lbpet av passeringen av kvadranten DA. Samtidig beveges trykkorganet 29 fra sin klemstilling tilbake til motståen-de sidevegg (4. til 6. rom i kvadranten D-A og 1. rom i kvadranten A-B).

Ved overgangen til et rom for det aksialt påfblgendé tilfbr-selsparti 13 (fig. 7, 3. rom i kvadrant C-D) går hovedproduktet, som nevnt, over utspilingskilens 30 spiss og åpnes av kilen under den videre fremmatningsbevegelse, hvorpå fremmatningsbevegelsen av rommet i tilfbrselspartiet slutter å være virksom og trykkorganet samtidig vender tilbake til sin hvilestilling (6. rom C-D og 1. rom B-A, fig. 7). Hovedproduktet, som nå holdes åpent av ledeplatene 31 og 32, skyves med sin etterslepende kant lenger inn i vedkommende rom i parti 13 og faller derved (4. til 6. rom i kvadranten D-A, fig. 7) igjen tilbake til bunnen av rommet, hvor det dreier videre i åpen V-form. I 2. rom av kvadranten A-B, fig. 7 kastes deretter et eksemplar av forproduktet VP^ gjennom slissen 33 inn i vedkommende rom,

hvor det blir liggende i HP som allerede befinner seg i rommet (2. til 4. rom i kvadranten A-B, fig. 7). Deretter gjentas i prinsippet samme prosesser som er beskrevet i forbindelse med kvadranten B-C i fig. 6, med den forskjell at de finner sted i et rom for et tilforselsparti og således både gjelder hovedproduktet og det deri opptatte forprodukt VP^.

Analogt svarer de prosesser som i fig. 8 er illustrert som øyeblikksbilder, til prosessene i fig. 7, hvorved dog det andre forprodukt VP2 nå kommer inn i bildet. I 5. og 6. rom i kvadranten B-C i fig. 8 er det endelige produkt EP (som svarer til HP + VP^ + VPj) praktisk talt ferdig og rede for utlevering. For dette formål blir det imidlertid forst skjovet videre til tilsvarende rom i uttagningspartiet 14, som i motsetning til rommene i partiene 13 ikke er forsynt med ledeplater. Denne prosess er gjengitt i fig. 9, 2. rom i kvadrant C-D til 6. rom i kvadrant B-A. Etter en viss beroligelsestid faller EP enten av sin egenvekt eller understøttet av stasjonært anordnede forings-skinner 34 (fig. 9) på transportøren 27, som leder bort fra un-dersiden av uttagningspartiet 14.

Det er allerede nevnt at hvert rom i partiene 12 til 14 er tilordnet både fremmatningsorganer og minst et trykkorgan 29. En utforelsesform av disse fremmatnings- og trykkorganer skal nå beskrives nærmere under henvisning til fig. 10. Denne figur gjengir et skjematisk snitt f.eks. gjennom parti 12 eller 14, sett i retning av pilen X i fig. 2. Av figuren fremgår forst og fremst at det i skilleveggområdet mellom to nærliggende rom er anordnet valsebaner som består av radialt fremspringende valser 35, som ved 37 er fritt dreibart lagret i cellehjulets 11 rorformede kjerne 36. Hver valse 35 har en valsetapp 38, som strekker seg inn i kjernens 36 indre. Av hver valsebane sees i fig. 10 bare en valse 35, idet valsebanene forløper perpendiku-lært på tegningens plan. Akseltappene 38 for alle valsebaners valser som er anordnet på et gitt nivå av cellehjulaksen 11 danner således stiftkrans med innadrettede, fritt dreibare stifter. Denne stiftkrans vil i lopet av en omdreining lope opp på en sidevange for en kulisse 39, som strekker seg over den sektor (slutten av kvadranten B-C, kvadranten C-D og begynnel-sen av kvadranten D-A) hvor fremskyvningsorganene skal drives. Som folge av friksjonsforbindelsen mellom akseltappene 38 og kulissens 39 sidevange blir valsene i nevnte sektor således drevet slik at valsebanene på sin fremre baneflate i fig. 10 blir fremmatende i retning av tilskueren. En valsebane med pe-riodevis drevne valser strekker imidlertid ikke til for å sik-re en god og tvangsmessig fremmatning av rommenes innhold. For dette formål er det i hvert rom også sorget for et trykkorgan 29, som i den utforelsesform som er vist i fig. 10 består av en kuleformet rulle. Denne rulle 29 er fritt dreibart lagret i den ene ende av en vinkelarm 49, som i sin tur er leddforbundet med en tapp 40, som forloper parallelt med cellehjulets 11 akse, hvorved den andre enden av vinkelarmen 49, som strekker seg inn i kjernens 36 indre, bærer en fritt dreibar rulle 41, hvis akse forloper parallelt med tappen 40. Vinkelarmen 49 er derved for-spent i den stilling som er tegnet nederst til hoyre i fig. lo, hvilket oppnåes ved en ikke vist fjær. Under cellehjulets 11 omdreining lbper rullen 41 opp på kulissens 39 innerkant og brin-ger vinkelarmen 49 til å utfore en svingning mot urviserens retning, slik at det kuleformede trykkorgan 29 beveges fra vedkommende roms ende sidevegg mot den andre sideveggen, som vist nederst i fig. 10. Derved vil det eventuelle innhold i rommet presses mot valsebanen og vil derved - så sant benen er drevet - skyves frem i retning av tilskueren. Så snart rullen 41 faller ned fra kulissens 39 innerkant, går trykkorganet 29 igjen tilbake fra rommets ene sidevegg til den andre, som vist overst i fig. 10, fra venstre mot hoyre.

Av fig. 11 fremgår at cellehjulets enkelte partier 12,13 og 14 er innbyrdes forbundet ved hjelp av kapeselringer 42,43. Kapselringene 42,43 er i sin tur skrudd sammen og danner med sine yt-terflater profilet for en sirkulær skinne som griper inn i sporet mellom rullenes 15 sporkranser 15' og 15" (jfr. fig. 1). Ved å losne kapselringene 42,43 kan man lett regulere den relative dreiestilling av etter hverandre folgende partier, f.eks. for innmatningspartiet 12 og forste tilforselsparti 13 eller den relative dreiestilling mellom de to partiene 13. Den parti-eller avdelingsvise oppbygning av cellehjulet 11 med kapselringene 42,43 som forbindelseselementer mellom etter hverandre folgende partier muliggjor også en enkel demontering av et ons-ket parti for reparasjon eller overhaling. Ved demontering av et slikt parti blir det indre rom i cellehjulets 11 rorformete kjerne lett tilgjengelig. Dertil kommer at anordningen som folge av den partivise oppbygning av cellehjulet 11 og basisplaten 17 kompletteres med ytterligere tilforselspartier uten at det må forandres noe på driftssiden.

Fordelene ved den omtalte anordning vil være innlysende. Ved forlengelsen av rommene i cellehjulet i aksialretning kan eksemplarene under håndteringen folge en i det vesentlige spiralformet bane, dvs. forbli i cellehjulet under flere omdreininger, slik at den nodvendige behandlingstid uten videre kan nåes uten at cellehjulets diameter av den grunn må forstorres til det gigantiske. Dessuten kan den lopende maksimalproduksjon fra en moderne rotasjonspresse behandles med forholdsvis beskjedne di-mensjoner. Det skal f.eks. nevnes at man ved en utvendig diameter på ca. 1200 mm, en romdybde på ca. 350 mm og et antall på 24 rom og ved en omdreiningshastighet på 25 omdr./min kan be-handle en produksjon på 36 000 eksemplarer, hvorved man - ved den viste utforelsesform - disponerer ca. 4-5 sekunder for et eksemplars passasje gjennom anordningen (fra innmatnings- til uttagningspartiet). Den avdelingsvise oppbygning av cellehjulet 11 tillater dessuten utbygging etter byggekloss-systemet, dvs. anordningen kan tilpasses spesielle bnsker og krav ved til-foyelse hhv. utelatelse av den ene eller annen avdeling.

I figurene la, 2a, samt 6a-9a, som gjelder det andre utfbrel-seseksemplet av en innsettingsanordning, er det bare tegnet inn henvisningstall til de deler, som er nevnt i etterfblgende beskrivelse. Dette gjelder riktignok bare i det grad det dreier seg om deler som her foreligger i forandret form eller er nye i forhold til det forst omtalte eksempel. Denne fremgangsmåte er berettiget med henblikk på den ikke bare prinsipielle, men også vidtgående konstruktive og funksjonelle overensstemmelse mellom de to utforelseseksemplene. Denne overensstemmelse gjor det også mulig - for å unngå gjentagelser - å erklære ovenfor omtalte utforelser som anvendelige for den andre va-rianten. Folgelig er nedenstående beskrivelse begrenset til de konstruktive og funksjonelle forskjellene.

Som det vil fremgå av fig. la og særlig av figurene 6a til 8a, tilfores hovedproduktet hhv. forproduktene ved den andre varian-ten hver ved hjelp av en transportør som generelt er betegnet 52, og som er forsynt med klemtenger 53 med visse mellomrom.

De sistnevnte griper trykksakene 55, som mates frem taklagt på ovre lbp av transportøren som er fort rundt en omstyringsrulle 54. Klemtengene griper trykksakene i bakkanten (dvs. i den åp-ne kanten), slik at eksemplarene - som vist ved 55' - overfo-res i en hengende stilling etter hvert som klemtengene 53 går rundt omstyringsrullen 54 og i området for transportårens 52 nedre lbp. Nedre lbp av transportåren 52 forloper tilnærmet tangensialt mot cellehjulet, hvorved klemtengene i overensstemmelse med cellehjulets deling er anordnet i slike innbyrdes av-stander at de går i inngrep med cellehjulets rom som tannstang og tannhjul. Som det vil fremgå av tegningen, vil de nedhengen-de eksemplarene 55<*> derved fores inn i cellehjulets rom og vil - som vist ved 56 - frigis ved åpning av tengene omtrent i området for cellehjulets nordpol. Dette gjelder både for hovedprodukteksemplarene og for forprodukteksemplarene. Med utgangspunkt i fig. 6a blir hovedprodukteksemplarene deretter forskjø-vet og derved åpnet av utspilingskilene. Under den videre frem-mating tilfores igjen forst det forste forprodukt og deretter - eventuelt etter åpning av forste forprodukt - det andre forprodukt . ;I motsetning til hva som er tilfelle ved forste utfbrelses-eksempel, blir eksemplarene her i hvert hjulparti grepet av trykkorganene 29 (som også kunne kalles klemorganer) for de forlater kvadranten A-B og fastholdt i kvadrantene B-C hhv. C-D, slik at de ikke kan falle ut av rommene. Derved unngår ;man her lukningen av rommene som passerer de nevnte kvadranter ;ved hjelp av det endelose bånd 28. En radial frem- og tilbake-bevegelse av eksemplarene finner således ikke sted her. ;Sammenhengen mellom fig. 2a på den ene side og fig. 6a-8a på den annen side er den samme som mellom fig. 2 hhv. 6-8. I for-lopet foreligger det bare en faseforskyvning for så vidt som eksemplarene ved den andre utforelsesformen allerede innfores i området for kvadrant D-A og ikke forst i kvadrant A-B. Det samme gjelder selvsagt også forproduktene. I prinsippet er for-lopet imidlertid uforandret, slik at fig. 2a uten videre vil forståes på bakgrunn av det som er opplyst om fig. 2. ;Uttagningen av de endelige produkter kunne også ved den andre utforelsesformen - så langt denne hittil er beskrevet - skje som illustrert i fig. 9. Som en variant er det imidlertid i fig. 9a vist en transportår 58 som likeledes er forsynt med klemmer 57, og som er fort slik om en omstyringsrulle 59 at nedre lop forloper over cellehjulet som en krummet tangent. Også her er anordningen slik at avstanden mellom klemmene 57 stemmer over-ens med cellehjulets celledeling, slik at klemmene 57 går i inngrep i rommene. Det er derved sorget for at klemmene 57 ved passering av rullen 59 åpnes slik at - som vist ved 60 - ek-semplarets åpne del opptaes i klemmens åpning. Straks derpå blir klemmene 57 lukket, som vist ved 61, slik at eksemplarene som de har grepet,etter passering av cellehjulets nordpol blir loftet ut av rommene. Eksemplarene som transporteres videre i hengende stilling kan nå viderebearbeides, f.eks. legges ut i en taklagt strom, stables osv. ;Som allerede nevnt, er behandlingen av trykksaker ved hjelp av den omtalte anordning ikke begrenset til innsettingen. Uavhen-gig av denne eller eventuelt i kombinasjon med denne kan det gjennomfores en rekke andre operasjoner, hvorav det skal gis noen eksempler i det folgende. Derved skal det som tidligere er nevnt inngå som en integrert "bestanddel av det etterfolgende. ;Ifolge fig. 12 tjener anordningen til sammenforing av to taklagte strommer til en £aklagt strom. En slik operasjon kan bli nodvendig, når en taklagt strom (fra rotasjonspressen) på grunn av begrenset kapasitet hos bestemte bearbeidelsesinnretninger forst må deles opp i seksjoner. Andre grunner kan dog også væ- ;re utslagsgivende. Av fig. 12a fremgår at eksemplarene mates frem til cellehjulets forste parti av en transportår 62 som er synkronisert slik med cellehjulet at det bare innfores et eksemplar i annet hvert rom. Det samme skjer ved hjelp av ytterligere en transportår 63 ifålge fig. 12b i et nærliggende par- ;ti av cellehjulet. Ved aksial fremmatning (betegnet VA) vil eksemplarene fra to taklagte stråmmer som er tilfårt cellehjulet med transportårene 62 og 63 ifålge fig. 12c forskyves til siste parti av cellehjulet, hvor de uttaes ved hjelp av en transportår 64 på allerede omtalt måte. Det fremgår at de to taklagte stråmmer blir fårt inn i hverandre på glidelåsmaner. Eksemplarene som fåres bort med transportåren 64, kan legges ;ut i en enkelt taklagt stråm. For videre tydeliggjåring av funk-sjonenes forlåp er dreieavsnittene i fig. 12a-c antydet med hhv. uten aksialfremmatning. ;Med utgangspunkt i at innsetting og såkalt samling er beslektede operasjoner, kan man ut fra de to variantene av en innsettingsanordning erkjenne at denne kan benyttes til samling av de forskjellige deler av et komplett tidsskrift e.l., idet fårst om-slaget og deretter tidsskriftets deler tilfåres etter hvert, hvorved hver del åpnes. Dette kan kalles samling utenfra og innad. Dessuten kan delene samles ved siden av hverandre i et åpnet om-slag, f.eks. slik det brukes for sammenstilling av båker. Analogt kunne man også gjennomfåre samlingen innanfrå og utad, hvorved den indre del måtte tilfåres* i den ene enden av et cellehjul, hvorpå stadig lenger ute liggende deler måtte tilfåres etter tur.

Endelig skal nevnes at rommene kan få tilordnet kutteverktoy, falseverktoy osv. for gjennomfåring av tilsvarende operasjoner.

Claims

1. Anordning for bearbeidelse av trykksaker, særlig til inn-føring av minst ett forprodukt (VP1, VP2) i et brettet hovedprodukt (HP) i form av en trykksak, hvorved trykkprodukteksemp-larene ved et innsetningssted (12) føres inn i hvert sitt rom (50) i et roterende cellehjul (11), behandles av behandlings-organer (30, 31, 32, 33) anordnet i rommene (50) under hjulets dreining og deretter tas ut fra rommene (50) på et uttagningssted (14), karakterisert ved at innsetningsstedet (12) og uttagningsstedet (14) er anordnet forskutt i retning av cellehjulets (11) akse, idet det i hvert rom (50) er anordnet fremmatningsorganer (29, 35 - 38, 39) for eksemplarene som er virksomme i aksial retning og drives synkront med cellehjulets (11) rotasjon, i hvilkes fremmatningsbane behandlingsorganene (30 - 33) er anordnet.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at fremmatningsorganene (29, 35 - 38, 39) oppviser en drivanordning med faststående styrekurve(39) og en med cellehjulet omløpende følgerdel (38).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at styrekurven (39) er anordnet innenfor cellehjulets (11) rørformede kjerne (36).

4. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at fremmatningsorganene (29, 35 - 38, 39) omfatter radialt rettede valser (35) som er fritt dreibart lagret i kjernen (36) og som omfatter en akseltapp (38) som ruller på en styrekurve (39).

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at valsene (35) er tilordnet pressorganer (29) som hver ved hjelp av en på styrekurven (39) avstøttet følgerledd (41) er sperrbar mot den tilordnede valse (35).

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at valsenes (35) akseltapper (38) og pressorganenes (29) følgerdeler (41) ligger an mot hhv. endeflaten og omkretsen av den samme styrekurve (39).

7. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at ytterligere pressorganer (29) ved hjelp av følgerdeler (41) avstøttet på styrekurven (39) er forspennbare mot rommenes (50) vegger.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at pressorganene (29) er utformet som valselegemer som er dreibart lagret om en hovedsakelig radial akse (39).

9. Anordning ifølge et av kravene 6-8, karakterisert ved at bearbeidelsesorganene omfatter aksialt forløpende utspilingskiler (30) som er rettet mot eksemplarenes fremmatningsretning og som sammen med sideveggene og den radialt indre begrensning av rommene (50) danner en fremmatningskåna1 som forløper i aksial retning.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at utspilingskilenes (30) sidevegger (31, 32) danner en radial tilførselskanal som med utgangspunkt i en tilførsels-sliss (33) anordnet i hjulkretsområdet, munner ut i fremmatnings-kanalen.

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at utspi lingskanalenes (30) sidevegger (31, 32) er forankret til rommenes (50) sidevegger ved hjelp av steg anordnet i cellehjulets (11) mantel.

12. Anordning ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at det i området for tilførselsslissen (33) er anordnet minst én tilførselsinnretning (26) for forprodukter (VP1, VP2).

13. Anordning ifølge et av kravene 9-12, karakterisert ved at det er anordnet flere utspillingskiler (30) bak hverandre sett i fremmatningsretningen, idet det i området for slissen (33) for hver kile er anordnet en tilførsels-innretning (26).

14. Anordning ifølge krav 13, karakterisert ved at tilførselsinnretningene (26) hver omfatter en transportør (52) som er forsynt med klemmer (53) som er styrt i maskinens takt og som omfatter et parti som er tilnærmet tangentialt forløpende mot øvre segment av cellehjulet (11) og drives synkront med dette, slik at klemmene (53) går i inngrep med rommene (50) på samme måte som tannstang og tannhjul. (Fig. 7a).

15. Anordning ifølge et foregående krav, karakterisert ved at cellehjulets (11) akse er rettet hori-sontalt.

16. Anordning ifølge krav 15, karakterisert ved at cellehjulet (11) i nedre hjulområde er dekket av et endeløst dekkbånd (28) hvis løp som vender mot cellehjulet (11) medføres av dette.

17. Anordning ifølge krav 5, 7 og 15, karakterisert ved at pressorganet (29) i det minste i det nedre område av omløpsbanen til cellehjulets (11) rom (50) er i virksom stilling.