NO176424B - Eksentrisk kjeveknuser - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en kjeveknuser, særlig en steinknuser, omfattende to knuseplater, en i bruksstillingen stillestående, fortrinnsvis justerbar knuseplate og en motstående, bevegelig knuseplate, hvilke knuseplater mellom seg danner en nedad avsmalnende trakt med en nedre utløps-spalte for den steinmasse eller annet materiale som skal knuses, og hvor den bevegelige knuseplate er opplagret på to innbyrdes avvikende nivåer beliggende, drei- og drivbare akselpartier som hvert er eksentrisk i forhold til til-hørende aksels opplagrings- og drevne parti.

Ved kjente kjeveknusere av én type er den virksomme knuseplate i regelen oventil eller nedentil svingbart opplagret om en stasjonær akse, hvor det motsatt opplagringen beliggende endeparti av knuseplaten utgjør den bevegelige, knusende del av platen. En slik opplagring innebærer at den virksomme knuseplate må gis stor bevegelse eller slaglengde ved nevnte knusende del for å få en viss bevegelse nær den opplagrede ende. En så stor slaglengde medfører økte knuser-dimensjoner i planet for den virksomme knuseplates svinge-bevegelse.

Ovennevnte opplagring ved disse kjente kjeveknusere medfører dessuten en uhensiktsmessig knusing og annen bearbeidelse, herunder transport mot utløsåpningen, av stein og andre materialer som ønskes knust til stykker med mindre og mer anvendelige størrelser.

NO patentskrift nr. 34464 omhandler en steinknuser hvor den bevegelige knuseplate er opplagret på to krumtapps-/eksenter-aksler. Steinknuserens henholdsvis den bevegelige knuseplates driv- og transmisjonsmekanisme er meget uhensiktsmessig ved denne kjente konstruksjon.

DE patentskrift nr. 494038 omhandler en steinknuser med en faststående og en svingende bakke, hvor sistnevnte drives av to eksentere. Hver eksenteraksel er her påmontert et tannhjul og disse to tannhjul står i inngrep med hverandre for å drive eksenterakslene i motsatte omdreiningsretninger, hvilket er ensbetydende med at de eksentriske partier av akslene får forskjellig innbyrdes avstand etter hvert som de dreies. Dette vil kunne føre til total fastskjæring i eksenter-lagrene.

DE utlegningsskrift nr. 1134873 omhandler en steinknuser som omfatter to bevegelige knuseplater. I drivmekanismen for denne kjente konstruksjon benyttes fem tannhjul og fire vinkeldrev.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse har man derfor tatt sikte på å avhjelpe eller i betydelig grad redusere disse mang-ler og ulemper ved kjent teknikk, og således skaffe tilveie en kjeveknuser hvis drivmekanisme er betydelig forbedret overfor teknikkens standpunkt, hvor den bevegelige knuseplate tildeles parallellforskyvningsbevegelser.

Dette formål er ifølge oppfinnelsen realisert ved å utforme en kjeveknuser av den innledningsvis angitte art, i overens-stemmelse med de trekk som fremgår av etterfølgende patent-krav.

Ifølge oppfinnelsen er de to aksler ved drivenden påmontert hvert sitt tannhjul med ens delesirkeldiameter og som står i inngrep med ett felles drivende tannhjul, hvorved de to aksler drives synkront mens de to eksentriske akselpartiers profil/tverrsnitt til enhver tid under akslenes 3 60° rota- sjoner holdes orientert i samme retning, hvorved den bevegelige knuseplate under akslenes rotasjon til enhver tid tildeles parallellfcrskyvningsbevegelser.

Ettersom den virksomme knuseplate er opplagret i de to nevnte eksentriske akselpartier, og hvor det anvendes synkroniserte aksler, oppnås lik knuseeffekt over hele den virksomme bevegelige knuseplate. Dennes slaglengde kan derfor reduseres i forhold til kjent teknikk, hvilket igjen betyr jevnere gange, større omdreiningshastighet, lavere effektbehov og økt knuseøkonomi. Den virksomme knuseplate vil ved en slik opplagring få så vel en knusende som en roterende bevegelse.

Under dreiningen av de to eksentriske akselpartier vil det under tilnærmede 45 graders dreiningsintervaller (i) først skje knusing og nedpressing av de masser som bearbeides; (ii) deretter får massene delvis anledning til å falle og trekkes nedover mot utløpsåpningen; (iii) hvoretter massene får ytterligere muligheter til å "arbeide" seg nedover; og (iv) til slutt vil massene bli snudd og vendt på, slik at det oppnås bedre kontakt med knuseplatene: komprimering av massene skjer og knusingen starter.

Et eksempel på en foretrukket utførelsesform forklares nærmere i det etterfølgende under henvisning til medfølgende skjematiske tegninger, hvor: Fig. 1 viser et sideriss av en kjeveknuser ifølge oppfinnelsen, delvis i snitt etter linjen I - I i fig. 2; Fig. 2 viser et planriss ovenfra av kjeveknuseren ifølge fig. 1; Fig. 3 viser skjematisk en tannhjulsutveksling for synkron drift av de aksler hvori de forannevnte eksentriske akselpartier inngår og som danner den virksomme knuseplates opplagring.

I tegningsfigurene er velkjente konstruktive detaljer såsom smøresystem, lagring, tannhjulsinndeling etc. ikke vist.

Den viste kjeveknusers hus er utformet som en ytre kasse med to innbyrdes motstående hele sidevegger 1 og to innbyrdes motstående, delvis åpne endevegger 2, hvor side- og endevegger 1, 2 er sveiset sammen til dannelse av en robust, av-stivet helhet.

Inne i kassen 1, 2 er det anordnet to knuseplater 3 og 4.

Den ene knuseplate 3 som utgjør kjeveknuserens uvirksomme, stillestående knuseplate, er i justeringsøyemed oventil svingbart opplagret om en stasjonær aksel 5, hvorved knuse-platens 3 skråningsvinkel i forhold til et vertikalt;, plan kan justeres for innstilling av utløpsåpningen 6 ti^ øn-sket spaltemål og derved utmatet steinstørrelse. For juster-ingen av den uvirksomme knuseplate 3 tjener et justerings-organ 7 som er bygget opp av et antall mellomlegg 7', og som er tilordnet nedentil ved knuseplaten 3. Den uvirksomme knuseplates 3 skråningsvinkel endres ved å fjerne eller til-føye ett eller flere av nevnte mellomlegg 7'. Etter jus-tering låses knuseplaten 3 ved hjelp av bolter 8.

Den andre knuseplate 4 som utgjør kjeveknuserens virksomme, bevegelige knuseplate, er opplagret på to like, på ulike nivåer beliggende eksentriske akselpartier 9 og 10 med glidelager eller rullelager.

De sentriske akselpartier av de aksler hvor de eksentriske akselpartier 9 henholdsvis 10 inngår, er betegnet med henholdsvis 11 og 12. Akslenes sentriske omdreiningsakse er betegnet med 11' henholdsvis 12', mens de eksentriske akselpartiers 9, 10 akser er angitt ved 9', 10'.

Akslenes sentriske partier 11 og 12 er ved endepartiene ført igjennom den ytre kasse hvor de er opplagret i glide-lagre eller rullelagre 13 og 14, se fig. 2, hvor akselene 9, 10 og 10,12 kun representeres ved aksene 9<*>, 10' for de eksentriske akselpartier 9, 10 og aksene 11', 12' for de sentriske akselpartier 9, 10.

Ved kassens 1,2 ene sidevegg 1 er de sentriske akselpartier 11, 12 ført inn i et tannhjulshus 15, idet hvert sentrisk akselparti 11, 12 her er påmontert et tannhjul 16 henholdsvis 17, se fig. 3.

Disse tannhjul 16, 17 er i forhold til eksentrisiteten ved akselpartiene 9 og 10 montert synkront mot et drivende tannhjul 18 som er montert på en aksel 19. Denne aksel 19 er opplagret og videreført til et svinghjul 20.

Opplagringen av den virksomme, bevegelige knuseplate 4 på de to eksentriske akselpartier 9 og 10 tillater at hele knuseplaten 4 fra topp til bunn får lik bevegelse og lik slaglengde.

Ettersom den virksomme, bevegelige knuseplate 4 er opplagret i de to eksentriske og synkroniserte akselpartier 9 og 10, oppnås lik knuseeffekt over hele knuseplaten 4, hvilket har ført til at man har kunnet redusere slaglengden. Dette innebærer på sin side at man oppnår jevnere gange, samtidig som omdreiningshastigheten kan økes. I tillegg oppnås bedre økonomi ved knusingen, blant annet fordi effektbehovet av-tar.

Den virksomme bevegelige knuseplate 4 vil få både en knusende og roterende bevegelse.

I fig. 1 er akseltverrsnittene for akslene 9, 11 og 10, 12 delt inn i 45 graders intervaller a-d: Ved dreining av eksenterakselpartiene 9 og 10 fra a til b vil det skje en knusing og nedpressing av massene; fra b til c vil det skje en delvis åpning i retning nedover, slik at massene kan delvis falle og delvis blir trukket nedover; fra c til d vil det skje en ytterligere åpning, slik at massene får økte muligheter til å "arbeide" seg nedover; og fra d til a vil massene bli snudd og vendt, slik at det oppnås bedre kontakt mellom knusegodset og platene 3, 4. I denne tilstand skjer komprimering av massene, og knusingen starter.

Claims (1)

1. Kjeveknuser, særlig steinknuser, omfattende to knuseplater (3, 4), en i bruksstillingen stillestående, fortrinnsvis justerbar knuseplate (3) og en motstående, bevegelig knuseplate (4), hvilke knuseplater (3, 4) mellom seg danner en nedad avsmalnende trakt med en nedre utløpsspalte (6) for den steinmasse eller annet materiale som skal knuses, og hvor den bevegelige knuseplate (4) er opplagret på to innbyrdes avvikende nivåer beliggende, drei- og drivbare akselpartier (9, 10) som hvert er eksentrisk i forhold til tilhørende aksels opplagrings- og drevne parti (11, 12),karakterisert vedat de to aksler (9,11, 10,12) ved drivenden er påmontert hvert sitt tannhjul (16, 17) med ens delesirkeldiameter og som hvert står i inngrep med ett felles drivende tannhjul (18), hvorved de to aksler (9,11, 10,12) drives synkront mens de to eksentriske akselpartiers (9, 10) profil/tverrsnitt til enhver tid under akslenes 360° rota-sjoner holdes orientert i samme retning, hvorved den bevegelige knuseplate (4) under akslenes rotasjon til enhver tid tildeles parallellforskyvningsbevegelser.