NO130359B - - Google Patents

Description

Gripeinnrelning for omløpende trykk- eller overføringssylindere i trykkemaskiner eller andre ark-bearbeidende maskiner.

Denne oppfinnelse vedrører en griperinnretning for omløpende trykk- eller

overføringssylindere i trykkemaskiner eller

andre ark-bearbeidende maskiner, omfat-tende sylindergripere hvis aksel og opplagring bæres av armer som er anordnet i

sylinderen på en i forhold til sylinderaksen

eksentrisk forløpende svingeaksel.

En hensikt med oppfinnelsen er å sikre

en nøyaktig styring av arkene under overtagelsen av sylindergriperne. Ved de fleste

maskiner med kontinuerlig omløpende sylinder, både av en- og toturtypen, gripes

det ark som skal trykkes fra sin hvilestil-ling på et tilførselsbord av gripere som er

anordnet innenfor i sylinderen. Griperne

griper arkets forkant og presser den, mens

sylinderen roterer, mot begynnelsen av sylinderens trykkparti. Den egentlige griper-virkning består deri at arket støtaktig

gripes under griperens forbipassering.

Denne plutselige akselerasjon forårsaker

imidlertid variasjoner i styringsnøyaktig-heten som er ubetinget nødvendig for

fremstilling av godt kvalitetsarbeide, særlig ved fargetrykk. Slike variasjoner i sty-ringens nøyaktighet gjør seg særlig gjel-dende ved endring av trykkehastigheten

under hurtigtrykk. Ved fargetrykk er det

derfor vanligvis påkrevet å la maskinen lø-pe med i det vesentlige konstant hastighet

under trykk med en farge, hvilket er en

ulempe for produksjonen. En annen van-skelighet ved plutselig griping av arket består i at formerkene som retter ut arket,

da må svinges opp for at arkets fremre

kant ikke skal beskadiges. Oppsvingning av merkene har imidlertid til følge at arket et øyeblikk er uten styring. For å holde arket under kontroll må det derfor anordnes særlige organer som fastholder arket i overtagelsesøyeblikket. Slike hol-dere vibrerer ilmidlertid ved høye hastig-heter.

Ved hurtigløpende trykkemaskiner er det kjent til forbedring av styringen å anordne et hjelpegripesystem som er anbragt på maskinrammen og som griper det stille liggende ark for å akselerere det til sylinderhastigheten og overføre det til sylindergriperne. Slike hjelpegripere bevirker imidlertid en økning av fremstillings-omkostningene og er dessuten til hinder for betjeningen ved innstilling av maskinen.. ,

Også tidligere kjent er en gripeinn-retning som er sammensatt av to grupper, nemlig en gruppe som griper det tilførte ark og en annen gruppe som driver og sty-rer den første gruppe, slik at arket vil gripes nøyaktig. En ulempe ved en slik ut-førelse er at innretningen omfatter to grupper eller systemer. En annen ulempe er at driften i dette tilfelle foregår over et forholdsvis stort antall i hverandre gri-pende ledd som nødvendigvis mangedob-ler klaringene eller unøyaktigheten mellom den egentlige drivgruppe og griper-gruppen og som fra begynnelsen av bringer med seg unøyaktigheter både med hen-syn til selve konstruksjonen og dermed også til griperbevegelsens forløp. Den nedslitning som følger med tiden bevirker at unøyaktighetene i styring stadig blir større. Dette gjelder særlig moderne maskiner med meget høye trykkbelastninger, f. eks. opp til ca. 6000 trykk pr. time.

For å unngå ulempene ved støtaktig griping av arket har man allerede fore-slått en utførelse hvor griperakselen og den tilhørende støtteskinne bæres av armer som er festet på en svingeaksel som er eksentrisk i forhold til sylinderakselen og anordnet mellom sylinderens sidevegger. Utenfor sylinderen er anordnet en kurvelinjal som samvirker med en på svingeakselen festet rullearm, slik at de armer som bærer griperakselen og støtte-skinnen, vil utføre en svingebevegelse. Støtteskinnen står stille eller beveger seg meget langsomt mens griperne lukker seg for å gripe et ark, hvorpå støtteskinnen og griperne akselereres til sylinderens om-løpshastighet. En slik anordning krever anvendelsen av meget sterke fjærer for ved store omløpshastigheter å sikre et vi-brasjonsfritt anlegg mellom kurveførin-gen og rullen. Dette forårsaker imidlertid en større og raskere nedslitning av de be-vegelige deler og derved igjen en ubeha-gelig vibrasjon av griperne og støttema-skinen.

En annen hensikt med oppfinnelsen er foruten å sikre at betjeningen av den svingende aksel og griperakselen foregår slik at støtteskinnen etter at den er bragt til påleggemerkene eller til påleggebordets fremre kant, blir liggende i det vesentlige stille mens arket gripes av griperne, også å bevirke at støtteskinnen og griperne tvangstyres mens de nærmer seg gripe-stillingen. Denne tvangstyring skal fort-sette uavhengig av sylinderens omløps-hastighet til griperne har grepet et ark.

I henhold til et trekk ved oppfinnelsen utmerker griperinnretningen seg ved at det i området for den fremre kant av det ark som skal gripes av griperen, utenfor trykksylinderens omkrets er anordnet en momentan dreiepol for griperinnretningen, som utgjøres av styredeler som er stasjonært anbragt på maskinrammens vegg, og at disse styredeler samvirker med svingbare styreledd som er stivt forbundet med griperinnretningens svingeaksel.

I henhold til et annet trekk ved oppfinnelsen er styreleddene på kjent måte utformet som totannede gaffelarmer hvis gaffelåpninger samvirker med de som tapper utformede styredeler på maskinrammen. Ved denne samvirkning frembringes en svingebevegelse. Griperakselen bærer minst en gaffelarm hvis gaffelåpning under gripersystemets svingebevegelse samvirker med en tapp eller med en spindel som er lagret i sylinderen, slik at griper-akselens åpnings- og lukningsbevegelse frembringes av griperne. Svingarmens øvre utskjæring (åpning) og utskjæringen i gaffelarmen på griperakselen og de til-hørende tapper er slik anordnet i forhold til hinannen at et inngrep (Formschluss) vil finne sted mellom de nevnte gaffelåpninger og de tilordnede tapper mens arket gripes. Griperakseldelen for åpning av griperne har en arm som ved sin ende er forsynt med en rulle og som samvirker med en på maskinrammen henholdsvis sylinderen anordnet kurvelinjal. I sylinderen kan være anordnet en vinkelvektarm hvis ene arm bærer en rulle som samvirker med en på imaskinrammen anordnet kurvelinjal, og hvis annen arm samvirker med en på griperakselen anordnet vektarm, slik at griperakselen kan dreies, og griperne derved kan åpnes og lukkes. Den på gripersystemets svingeaksel anordnede svingarm bærer en rulle som ruller på en kurvelinjal som er anordnet på maskinrammen, slik at gripersystemet føres tilbake til utgangsstillingen etter at svingarmens øvre utskjæring eller åpning har beveget seg fri fra den tilhørende tapp.

De tapper som samvirker med svingarmen er hensiktsmessig anordnet forskyvbart i maskinrammen, slik at de, f. eks. ved toturmaskiner, kan beveges inn i og ut av svingarmens bevegelsesbane. Fjæren angriper ved gripersystemets svingaksel og i dreieretningen presser gripersystemet inn i grunnstillingen. Gripersystemets svingaksel og akselen for stramme-klaffene er koblet med hinannen slik at også gripersystemet svinges fra grunnstillingen når sylinderopptrekkets stramme-klaffer åpnes. Svingarmen til svingning av gripersystemet kan imidlertid også være anordnet på en med svingeakselen pa-rallell aksel hvis dreiebevegelse over styreledd, tannhjul eller lignende overføres til gripersystemet.

Oppfinnelsen skal forklares ytterligere ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et sideriss av en innretning i henhold til oppfinnelsen og viser stillingen av gripersystemets forskjellige deler kort etter at et ark er grepet, fig. 2 er et grunnriss til fig. 1, fig. 3 til 6 er et sideriss av gripersystemets vesentlige deler i forskjellige stillinger, og fig. 7 er et dia-gram som viser den relative vinkelstilling av gripersystemets referenseakser under overtagelse av et ark. Fig. 8 og 9 viser et sideriss av henholdsvis tverrsnitt gjennom ytterligere organer til sikring av riktig arkstilling under passering ved løftet trykksylinder i én- eller toturpresse. Fig. 10 er et sideriss av en kombinasjon av gripersystemet med en opptrekkstrammeinnretning, fig. 10a er et grunnriss til fig. 10, og fig. 11 til 14 er sideriss av ytterligere utførelser av vesentlige griperdeler i forskjellige stillinger. Fig. 15 viser et snitt gjennom en del av trykksylinderen med et gripersystem ifølge fig. 11 til 14 og imed opptrekks-strammeklaffen i trykkestilling, fig. 16 sr et grunnriss til fig. 13, og fig. 17 et sideriss av en kombinasjon av et gripersystem og en opptrekkstrammeinnretning.

På fig. 1 til 10 er vist en trykksylinder som er anordnet på en aksel 2 som er lagret i en trykkemaskins sidevegger 3. En svingeaksel 4 er lagret i trykksylinderens sidevegger 12 og bærer et antall armer 5 (hvorav bare en er vist) som er festet på svingeakselen ved hjelp av stifter 6. Armene 5 bærer en griperaksel 7 og en støt-teskinne 8. Den siste bærer de egentlige griperstøttene 27. Et antall gripere 9 er dessuten anordnet fast eller forskyvbart på griperakselen 7. En kurvekamarm 10 er festet ved en eller begge ender av griperakselen 7. Denne kurvearm har en kurveformet sliss 11 og er anordnet nær sylinderens sidevegg 12, og kan være utformet i ett stykke med en av griperne, slik dette er vist på tegningen. Den oppslissede kurvearm 10 samvirker med en bolt 13 på sylinderveggen og tvangstyrer åpningen og lukningen av griperne, slik at vibrasjon eller en feilaktig lukning av griperne under arkovertagelsen forhindres. En skrueformet fjær 14 som sitter på griperakselen 7 er ved sin ene ende forankret i gri-perstøtteskinnen 8 og ved sin annen ende 16 under en griper 9. Denne fjær 14 holder griperne lukket når disse ikke styres fra den oppslissede kurvearm 10.

Svingeakselens 4 endepartier er ført gjennom trykksylinderens sidevegger 12, og det ene endeparti bærer en svingarm 22 som ved begge ender er forsynt med kurveformede utskjæringer eller åpnin-ger. Disse utskjæringer samvirker med åpnings- og lukningstapper 23, 24 som er lagret i sideveggen 3. Denne samvirkning tvangstyres under arkovertagelsen. En lignende svingarm kan også være anordnet med svingeakselens annen ende og ha til-svarende, på maskinrammens annen sidevegg tilordnede åpnings- og lukningstapper. Før, henholdsvis etter samvirkningen mellom svingarmen 22 og tappene 23, 24 kommer svingarmen til anlegg mot tappene 25, henholdsvis 26 som er lagret i sylinderveggen 12. Dette anlegg fåes i stand ved hjelp av en vippeinnretning som består av en stang 17 som over en tapp 21 er dreibart lagret i armen 5 og som bærer en trykkfjær 20. Fjærens motlager 19, gjennom hvilket stangens 17 fri ende 18 er løst gjennomført, er festet til sylinderens sidevegg 12.

Med 39 er betegnet et påleggebord som er forsynt med fremre merker 40 som betjenes på vanlig måte. Disse merker forblir i påleggestilling til griperne har grepet et ark, og svinges da fra sammen med det bortførte ark.

For avlevering av arket til en utleg-ningsmekanisme åpnes griperne ved hjelp av en kurvekam 41 som er fast anordnet på maskinens sidevegg. På tappen 26 sitter på sylindersideveggens innerside en vinkeldobbeltarm 42, hvis ene arm 43 er forsynt imed en rulle 48. Mot denne arm presser en trykkfjær 47 som er lagret i et hus 46 som er fast anordnet på sylinderens sidevegg. Huset tjener også som anslag for vinkeldobbeltarmens annen arm 44. Den siste er forsynt med et neseparti

45. Mens rullen 48 ruller opp på kurve-kammen 41, svinger nesen 45 mot kurve-armen 10, hvorved griperakselen med griperne vil dreies og griperne åpnes. Opp-trekksklemmene 28 er anordnet på en

klemaksel 29 sdm kan dreies ved hjelp av den på fig. 10 og 10a viste mekanisme. Klemakselen 29 er ført gjennom sylinderens ene sidevegg 12 og har ved denne ende en arm 30 som er utformet med en sliss 31. Inn i denne sliss griper en tapp 32 som tilhører en strammearm 33. Den

siste er over en tapp 34 dreibart lagret i sylinderens sidevegg 12 og har en boring 35. Denne boring tjener til ansetning av

en stikkdor eller lignende, hvorved det kan oppnåes en vektarmvirkning på strammearmen 33. Ved dreining av strammearmen og samvirkning mellom tappen 32 og slissen 31 dreies også klemakselen, og opp-trekksklemmene 28 vil åpnes. Armen 30 har dessuten kurveformede utskjæringer 36. Med disse utskjæringer samvirker over

en tapp 37 svingeakselens 4 arm 38. Da svingakselen 4 er under trykkfjærens 20 virkning fåes det over tappen 37 lukning av opptrekkstrammeinnretningen. Hvis denne siste imidlertid er fullstendig åpnet, smetter tappen 37 i en av de runde utsnitt 36, og opptrekksklemmen blir stå-ende åpen.

Skulle det forekomme at man glemmer å lukke opptrekksklemmen 28 før maskinen settes i gang, vil strammearmen 33 som stikker over sylinderens periferi støte mot en tapp som er fast anordnet på maskinens sidevegg. Derved vil strammearmen og armen 30 dreies, slik at opptrekksklemmen vil lukkes. Samtidig smetter tappen 37 igjen ut, og trykkfjæren 20 bringer gripersystemet i grunnstillingen.

Gripersystemets arbeidsmåte er vist på fig. 3 til 6. Fig. 3 viser sylinderen henholdsvis gripertmekanismen i den stilling hvor det trykte ark overleveres til utleg-germekanismen, samtidig som samvirkningen mellom svingarmen 22 og åpningstappen 23 begynner. Ved videre dreining av sylinderen vil samvirkningen mellom svingarmen 22 og åpningstappen 23 bevirke at svingeakselen 4 vil dreies i gripernes åp-ningsretning. Etter at armen 22 har beveget seg bort fra åpningstappen 23, er vip-pemekanisinen med trykkfjæren 20 kommet i virksomhet og har lagt svingarmen 22 an mot tappen 25. I denne stilling løper svingvektarmens 22 øvre utskjæring som vist på fig. 4, mot en fast anordnet luk-ningstapp 24. Ved sylinderens ytterligere dreining dreies svingeakselen 4 og griperne begynner å lukke seg idet de påvirkes ved samvirkning mellom den oppslissede kurvearm 10 og den på sylinderveggen fast anordnede tapp 13 (fig. 1).

Fig. 5 viser sylinderens eller gripersystemets stilling under gripelse av et ark. Lukningstappen 24 har da nådd sin dy-peste stilling i svingvektarmens 22 øvre utsnitt og har overtatt gripersystemets tvangsføring. Forøvrig viser fig. 1 samme stilling som fig. 5, det fremgår også av fig. 1 at gripersystemet har svingt så langt frem at tappen 13 vil frigi den oppslissede kurvearm 10 når griperne er lukket.

Fig. 7 viser skjematisk stillingen av gripersystemets, slik dette er vist på fig. 5, referensakser. A — refererer seg til sylinderens akse, D — svingakselens akse, B — lukningstappens akse som ligger i arkets plan, F henviser til griperens støtte-flate som ved griperoperasjonens slutt også ligger i arkets plan. Mellom svingakselens stilling C og E foregår gripernes luknings-operasjon. Da aksene A, D og B i henhold til oppfinnelsen ligger i ett plan, foregår der, til tross for sylinderens, henholdsvis svingeakselens dreining fra C mot E, over noen vinkelgrader av sylinderdreiebeve-gelsen i det vesentlige ingen bevegelse av griperstøtteflaten F i arkets plan, slik at en nøyaktig styrt (passerhaltig) lukning av griperne er sikret. Etter at grepet er fullført, begynner løftningen av formerkene, altså omtrent mellom D og E. Under

dreiningen fra E videre i pilens retning føres arket fra hvilestillingen med sti-gende hastighet bort fra påleggebordet og trekkes opp på sylinderen.

Fig. 6 viser sylinderen i en stilling kort etter overtagelsen av et ark. Svingarmens 22 øvre utsnitt går nettopp fri fra lukningstappen 24, og hele gripersystemet er av vippefjæren 20 svingt til utgangs- henholdsvis grunnstillingen, hvor svingarmen 22 ligger an mot tappen 26.

For å opprettholde nøyaktig styrt avslutning av gripeoperasjonen også ved løf-tet sylinder, f. eks. ved toturmaskiner, er tappene 23 og 24 og akselen 40a for på-leggemerker 40 ved lagerplater 50 slik forbundet med sylinderens hovedlager at de sammen med disse beveges oppover og ned-over, som vist på fig. 8 og 9. Dessuten er det mellom lagerplatene 50 anordnet en tverrstang 49 som på vanlig måte støtter det nedklappbare påleggebord. Når sylinderen er i løftet stilling vil de forskjellige, i hinannen inngripende elementer derfor beholde sine relative stillinger.

En annen utførelse av oppfinnelsen er vist på fig. 11 til 18. Det vesentlige trekk ved modifikasjonen består i utelatelse av den ene endestilling under overføringen av gripersystemets svingarm fra åpningstappen til lukningstappen. Dessuten føres gripersystemet tilbake til sin utgangsstil-ling etter at det er kommer ut av inngrep med lukningstappen ved hjelp av en hjelpekurve. En svingaksel 61 som er ført gjennom sylinderens begge sidevegger 62 bærer som før på sylinderens ene side en svingarm 60 som foruten den kurveformede utskjæring også har en rulle 63. Som i det første eksempel er åpningstap-pene 65 og lukningstappene 66 anordnet på maskinens sidevegger 67. Svingakselen

61 har armer 68 som ved sine ytre ender

bærer gripestøtteskinner 69. Armene har

dessuten lager for en griperaksel 70 med tilhørende gripere 71. En av griperne som befinner seg ved siden av den ene sylindervegg er utstyrt med en arm 72 som har en rulle 73. Ved denne rulles samvirkning med en på

maskinens sidevegg anordnet kurvelinjal 74 åpnes griperne for avlevering av arket til gripermekanismens. En annen griper som ligger ved den annen sidevegg har en oppslisset vektarm 75 som samvirker med en tapp 76 som er anordnet på sylindersideveggen. Derved utnyttes svingakselens 61 dreiebevegelse til åpning og lukning av griperne 71. Både svingakselen 61 og griperakselen 70 er under fjærens påvirkning. Med dette for øye

er- det på svingakselen 61 anordnet en skrueformet fjær 79, hvis endepartier ved sin ene ende er forankret i et lagerøye 80 og ved sin annen ende i en av armene 68.

Denne fjær 79 bevirker at svingarmen 60 og dermed hele gripersystemet vil kom-me til anlegg med .sylinderens anslag 91, så lenge svingarmen 60 ikke er betjent ved tappene 65 og 66. En annen skrue-forunet fjær 78 sitter på griperakselen 70. Denne fjær er ved sin ene ende forankret i griperstøtteskinnen 69 og ved sin annen ende i en griper 71'. Fjæren 78 søker å lukke griperne og holder disse lukket når styreorganer for den egentlige griperbeve-gelse er ute av inngrep.

Fig. 17 viser i forbindelse med fig. 16 en opptrekk-kleminnretning som i det vesentlige omfatter opptrekklemmer 81 som betjenes over en vinkelvektarm som er fast anordnet på en klemaksel 82. Vinkelvekt-stangens ene arm 83. tjener som håndtak (for opptrekklemmenes svingebevegelse), 'mens den annen arm 84 har i sitt endeparti en kurveformet utskjæring 85. Som for-klart ovenfor, samvirker denne vinkelarm henholdsvis dens kurveformede utskjæring 85 med armen 87 henholdsvis dens tapp 86, hvor den sistnevnte arm er anordnet fast på svingakselen 61. Ved den skruef ormede fjærs 79 (som sitter på svingakselen 61) virkning presses tappen 86 mot den skrå ende av vinkelvektarmens arm 84, hvorved opptrekksklemimene 81 vil lukkes. Ved fullstendig åpnede opptrekks-klemmer smetter tappen 86 inn i den kurveformede utskjæring 85 og holder opp-trekksklemmene i åpen stilling. I tilfelle at man har glemt å lukke opptrekksklem-mene før maskinen settes i gang, løper vektarmen 83 mot den faste tapp 88, slik at vinkelarmen vil dreies og klemmene lukkes, samtidig som tappen 86 smetter ut, slik at det hele gripersystem vil svinge under fjærens 79 påvirkning til sin utgangs-stilling.

Gripersystemet i henhold til det annet eksempel virker på en lignende måte som det første. Ved den på fig. 11 viste sylinderstilling er gripersystemet svingt ut til sin ytterste stilling. Dette skjedde ved innvirkning av åpningstappen 65 som nå igjen forlates av svingarmens 60 nedre utskjæring. Samtidig kommer svingarmens øvre utskjæring til inngrep med lukningstappen 66. I den på fig. 11 viste stilling fåes den største griperåpning. Åpningen av griperne skjedde ved sammenvirkning av den i sylinderen fast anordnede tapp 76 med en gripers 71 oppslissede vektarm

75. Følgelig ble det hele gripersystems ut-

svingningsbevegelse utnyttet til åpning av griperne. Under videre dreining av sylinderen svinges gripersystemet tilbake av lukningstappen 66 og svingarmen 60, og denne bevegelse utnyttes igjen til lukning av griperne.

Stillingen for gripersystemet ved gripeoperasjonens slutt er vist på fig. 12. Svingarmen 60 er med sin øvre utskjæring i tvangsinngrep med lukningstappen 66. Også styringen av griperne over tappene 76 er tvangstyrt idet tappen først blir fri etter gripeoperasjonens avslutning, slik at griperne holder arket og fører det videre under den skruef ormede fjærs 78 påvirkning. Den på fig. 7 viste skjematiske fremstilling gjelder også for bevegelsesfor-løpet ifølge fig. 12. Under videre dreining av sylinderen trer lukningstappen 66 ut av svingarmens 60 øvre utskjæring. Da gripersystemet på dette tidspunkt enda ikke har nådd utgangsstillingen, dvs. når svingarmen 60 vil legge seg an mot sylin-deranslaget 91, overtas tilbakeføringen av den på sideveggen fast anordnede kurvelinjal 64. Rullen 63 som sitter på svingarmen 63 løper opp på den nevnte kurvelinjal og trykkes mot denne av skruefjæ-ren 79. På denne måte bevirker kurven en dreining av gripersystemet til dette kommer til anlegg imot anslaget 91. Denne stilling er vist på fig. 13.

Fig. 14 gjengir avleveringen til utleg-germekanismen etter at trykkoperasjonen er utført. Da den oppslissede griperarm 75 i denne stilling enda ikke er kommet

til inngrep med tappen 76, er griperakselen fri og kan svinges mot fjærens virkning, henholdsvis kan griperne åpnes. Dette skjer ved at den på vektarmen 72 anordnede rulle 73 løper opp på kunde-profilen 74. I følge fig. 14 trer åpningstappen 65 inn i svingarmen 60, hvorved det settes i gang en ny operasjon som fø-rer til at et nytt ark vil gripes.

De i beskrivelsen og patentpåstandene brukte uttrykk «trykkemaskin», «trykksylinder», henholdsvis «sylinder» omfatter også hjelpetilførselsvalser og/eller slike sylindrer som tilfører ark til kontinuerlig roterende sylindrer.

Claims (6)

1. Griperinnretning for omløpende trykk- eller overføringssylindre i trykkemaskiner eller andre arkbearbeidende maskiner, hvilken griperinnretning omfatter sylindergripere hvis aksel og opplagring bæres av armer som i sylinderen er anordnet på en i forhold til sylinderaksen

eksentrisk forløpende svingeaksel, karakterisert ved at det i området for den fremre kant av det ark som skal gripes, utenfor trykkesylinderens (1) omkrets er anordnet en momentan dreiepol for griperinnretningen, som utgjøres av styredeler (24, 66) som er stasjonært anbragt på maskinraimmens vegg (3, 67), og at disse styredeler (24, 66) samvirker med svingbare styreledd (22, 60) som er stivt forbundet med griperinnretningens svingeaksel (4, 61).

2. Griperinnretning ifølge påstand 1, karakterisert ved at styreleddene på kjent måte er utformet som to-tannede gaffelarmer (22, 60) hvis gaffelåpninger samvirker med de som tapper utformede styredeler (23, 24, 65, 66) på maskinrammen.

3. Griperinnretning ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at gaffelarmen (60) er utstyrt med en rulle (63) som ruller på en på maskinrammen anordnet kurvelinjal (64) slik at griperinnretningen føres tilbake til utgangsstillingen etter at gaffelarmens (60) øvre gaffelåpning er frigjort fra lukningstappen (66).

4. Griperinnretning ifølge påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at de tapper (23, 24, 65, 66) som samvirker med gaffelarmen (22, 60) er forskyvbart anordnet i maskinrammen, slik at de, f. eks. ved to-turmaskiner, kan beveges inn og ut av svingearmens bane.

5. Griperinnretning ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at den omfatter fjærer (79) som virker på innretningens svingeaksel (61) og som i dreieretningen presser griperinnretningen inn i grunnstillingen.

6. Griperinnretning ifølge en eller flere av påstandene 1—4, karakterisert ved at den omfattet fjærer (20) som virker på svingeakselen (4) og som avvekslende presser griperinnretningen i to endestillinger som er begrenset ved anslag (25, 26).