NO342354B1

NO342354B1 - Heliks 12-rettede, ikke-steroide antiandrogener, farmasøytisk preparat omfattende forbindelsen samt anvendelse av forbindelsen i produksjonen av et medikament

Info

Publication number: NO342354B1
Application number: NO20080143A
Authority: NO
Inventors: Fernand Labrie; Rock Breton; Shankar Mohan Singh; Rene Maltais
Original assignee: Endorecherche Inc
Priority date: 2005-06-17
Filing date: 2008-01-09
Publication date: 2018-05-14
Also published as: RS20070489A; MA29613B1; CN101243052A; PH12011501683B1; JP2008543792A; TNSN07473A1; BRPI0611828B1; TWI394571B; IL188152A0; US20060287327A1; EP1899305A1; BRPI0611828B8; CA2612398A1; TW200727901A; US8168627B2; WO2006133567A1; EA200800067A1; HRP20070567A2; JP2012176988A; IL188152A

Abstract

Det tilveiebringes forbindelser med den viste struktur eller deres salter og de benyttes for å behandle eller redusere sannsynligheten for å erverve androgenavhengige sykdommer som prostatacancer, benign prostatisk hyperplasi, polycystiskovariesyndrom, akne, hirsutisme, seborré, androgenisk alopeci og mannlig skallethet. De beskrevne forbindelser kan formuleres sammen med farmasøytisk akseptable diluenter eller bærere eller ellers bringes til en hvilken som helst farmasøytisk doseringsform. Kombinasjoner med andre aktive, farmasøytiske midler er også beskrevet.

Description

HELIKS 12-RETTEDE, IKKE-STEROIDE ANTIANDROGENER, FARMASØYTISK PREPARAT OMFATTENDE FORBINDELSEN SAMT ANVENDELSE AV FORBINDELSEN I PRODUKSJONEN AV ET MEDIKAMENT

Foreliggende oppfinnelse angår nye inhibitorer for kjønnssteroidaktivitet, for eksempel forbindelser med antagonistisk aktivitet på kjønnssteroidreseptorer. Mer spesielt angår oppfinnelsen visse forbindelser med spesifiserte sidekjeder som interagerer med heliks 12 av androgenreseptoren og metabolitter derav som blokkerer androgenvirkning ved å virke blant andre mekanismer via androgenreseptorene, mens de ikke aktiverer slike reseptorer i noen eller andre androgensensitive vev.

Under behandlingen av disse androgenavhengige sykdommer er det viktig i stor grad å redusere eller, hvis mulig, å eliminere androgeninduserte effekter. For dette formål er det ønskelig både å blokkere tilgang til androgenreseptorene med "antiandrogener" for derved å forhindre androgener fra å binde og aktivere disse reseptorer, og også å redusere konsentrasjonen av androgener som er tilgjengelige for å aktivere reseptorene. Selv i fravær av androgener er det mulig at ikke-opptatte androgenreseptorer kan være biologisk aktive. Således kan antiandrogener som binder og blokkerer reseptorene, gi bedre terapeutiske resultater enn terapi som kun inhiberer androgenproduksjon.

Antiandrogener kan ha en signifikant, terapeutisk effekt med henblikk på å sinke eller stanse forløpet av androgenavhengig sykdom, for eksempel sykdommer hvis start eller forløp understøttes av androgenreseptor- eller androgenreseptormodulatoraktivering.

Det er ønsket at et antiandrogen som benyttes i terapi for å redusere androgenreseptoraktiveringen, både har god affinitet for androgenreseptoren og en vesentlig mangel på iboende androgenisk aktivitet i vevet eller vevene av interesse. Den førstnevnte henviser til evnen hos et antiandrogen til å binde til androgenreseptoren og derved å blokkere tilgang til reseptoren for androgener. Den sistnevnte henviser til effekten antiandrogenet har på reseptoren når den først binder til denne. Noen antiandrogener kan ha inherent androgenisk aktivitet ("agonistisk aktivitet") som på uønsket måte aktiverer androgenreseptorene hvis aktivering de er ment å forhindre virkningen av. Med andre ord kan et antiandrogen med uønsket iboende androgenisk aktivitet med hell binde til androgenreseptorer for på ønsket måte å blokkere tilgang til disse reseptorer for naturlige androgener, men kan selv på uønsket måte aktivere reseptoren i vev der kun antiandrogenisk virkning er ønsket.

Kjente, ikke-steroide antiandrogener som flutamid, kasodeks og anandron mangler uønsket androgenisk aktivitet, men kan ha lav reseptoraffinitet sammenliknet med steroide antiandrogener (det vil si androgenderivater med en steroidkjerne som er modifisert for å gi antiandrogenisk aktivitet). Steroide antiandrogener antas imidlertid oftere å ha uønskede agonistiske karakteristika enn ikkesteroide antiandrogener. I den senere tid er det beskrevet noen nye, ikke-steroide antiandrogener som har lange substituenter og med en bedre aktivitet enn de ovenfor nevnte, ikke-steroide antiandrogener (Kawaminami et al., 2005, Kinoyama et al., 2004, Tucker et al., 2004) (US 5411981, US 6071957, US 2004/0077605, US 2004/0077606, EP 0100172, FR 9100185, FR 9208431, EP 002892, EP 0494819, EP 0578516, EP 0580459, WO 95/18794, WO 96/19458, WO 97/00071, WO 97/19064, WO 97/23464, WO 98/53826, japansk P2002-88073A), WO 00/37430, WO 01/16108, WO 01/16133, WO 02/24702, WO 2004/099188, WO 2004/111012, WO 2004/113309, WO 2005/040136.

Imidlertid er steroide antiandrogener med meget høy affinitet for androgenreseptoren og som mangler uønskede, agonistiske karakteristika, beskrevet i USSN 11/030850, basert på US provisoriske søknad nr.60/535121. Disse forbindelser har spesifiserte sidekjeder i posisjon 18 og som interagerer med heliks 12.

Selektive androgenreseptormodulatorer (SARM'er) med antagonistaktivitet i enkelte vev mens de ikke viser aktivitet eller agonistaktivitet i andre vev, er rapportert i WO 02/00617, WO 2005/120483, US 2005/0033074, US 2005/0250741, US 2006/0014739, US 2006/0009529. Noen av disse SARM'er er i kliniske prøver for bygging av muskel og å promotere bein (ostarin utviklet av GTx i USA), hypogonadisme, benign prostatisk hyperplasi, osteoporose og kvinnelig seksuell dysfunksjon (LGD 22262941 utviklet av Ligand i USA) eller aldersrelatert tilstand (BMS 564929 utviklet av Bristol-Myers Squibb i USA).

Det er således et behov i teknikken for ikke-steroide antiandrogener med høy affinitet for androgenreseptoren mens de i det vesentlige mangler uønskede, agonistiske karakteristika og har en god parenteral eller oral biotilgjengelighet for systemiske anvendelser.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe antiandrogener med god affinitet for androgenreseptoren, men i det vesentlige mangler androgenisk aktivitet. Disse antiandrogener kan være nyttige ved terapi og prevensjon av androgenavhengige sykdommer som beskrevet i større detalj nedenfor.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbindelse som:

a) binder androgenreseptoren;

b) interfererer direkte eller indirekte med heliks 12 på androgenreseptoren ved hjelp av en kjede som er tilstrekkelig snever og lang til å passere gjennom kanalen som forbinder det steroide aktive setet til heliks 12; og

c) blokkerer normal heliks 12-posisjonering når androgenreseptoren er bundet av en agonist.

Oppfinnelsen vedrører en forbindelse med den følgende skjematiske molekylformel, eller et salt derav:

der er en kjerne som er i stand til å binde det steroide aktive setet av androgenreseptoren; og

der R er en kjede som er omtrent loddrett posisjonert på planet av -kjernen, inneholdende en aromatisk eller heteroarylring som er tilstrekkelig snever og lang til å passere gjennom kanalen som forbinder det steroidaktive setet med heliks 12 og har minst én polar funksjonell gruppe i av-

stand fra -kjernen på 6 til 10 ångstrøm og er valgt fra gruppen omfattende karbonyl, sulfon eller sulfoksid, sulfimid, amin, amid, N-oksid og kvaternært ammoniumsalt.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et farmasøytisk preparat omfattende en farmasøytisk akseptabel diluent eller bærer og en terapeutisk effektiv mengde av minst en forbindelse som: a) binder androgenreseptoren;

b) interfererer direkte eller indirekte med heliks 12 på androgenreseptoren ved hjelp av en kjede som er tilstrekkelig snever og lang til å passere gjennom kanalen som forbinder det steroidaktive setet til heliks 12; og

c) blokkerer den normale heliks 12 posisjonering når androgenreseptoren er bundet av en agonist.

Oppfinnelsen vedrører også et farmasøytisk preparat omfattende en farmasøytisk akseptabel diluent eller bærer og en terapeutisk effektiv mengde av minst en forbindelse med den følgende molekylform, eller et salt derav:

der er en kjerne som er i stand til å binde det steroidaktive setet av androgenreseptoren; og

der R er en kjede omtrent loddrett posisjonert til planet av -kjernen, inneholdende en aromatisk eller hetero-arylring, tilstrekkelig snever og lang til å passere gjennom kanalen som forener

det steroidaktive setet med heliks 12, og minst en polar funksjonell gruppe i avstand fra -kjernen på 6 til 10 ångstrøm og som er valgt fra gruppen bestående av karbonyl, sulfon eller sulfoksid, sulfimid, amin, amid, N-oksid og kvaternært ammoniumsalt.

-kjernen kan ha den følgende struktur:

der de stiplede linjer representerer eventuelle bindinger;

der D er valgt fra gruppen bestående av en aromatisk del, en heterosyklisk del og en syklisk del; der R2 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og lavere C1-3-alkyl;

der R3 og R4 uavhengig er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, halogen, nitril, -COCH3, -SO2CH3, metyl og halogenert metyl, der minst én av R3 og R4 ikke er hydrogen.

R kan ha den følgende struktur:

der n er et heltall valgt fra 0 til 3;

der de stiplede linjer betyr eventuelle bindinger;

der E er valgt fra gruppen bestående av en aromatisk del og en heteroaryldel;

der Y er en avstandsgruppe med ett til fire atomer;

der Z1 er en hydrokarbondel som eventuelt har minst en karbonyl-, sulfon- eller sulfoksidgruppe eller et nitrogenatom i avstand fra E på ett til fire mellomliggende atomer, og nevnte nitrogenatom er et amin, et amid, et N-oksid, et sulfimid eller et kvaternært ammoniumsalt, Z1 eventuelt har ytterligere oksygen-, svovel- eller nitrogenatomer;

der Z2 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, fluor, klor, brom, jod, cyano, nitro, trifluormetyl, alkoksy, rett eller forgrenet C1-5-alkyl, rett eller forgrenet C2-5-alkenyl og rett eller forgrenet C2-5-alkynyl.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt en forbindelse med den følgende skjematiske molekylformel:

der n er et helt tall valgt fra 0 til 3;

der de stiplede linjer representerer eventuelle bindinger;

der D er valgt fra gruppen bestående av

der E er valgt fra gruppen bestående av fenyl og monosubstituert pyridyl;

der R2 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og C1-3-alkyl;

der R3 og R4 uavhengig er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, halogen, nitril, -COCH3, NO2, OCH3, alkyl og halogenert metyl; der minst en av R3 og R4 ikke er hydrogen;

der Y er valgt fra gruppen som består av -MCH2CH2-, -CH2MCH2- og -CH2CH2M-;

der Z1 er en hydrokarbondel som i tillegg har minst en karbonyl-, sulfon- eller sulfoksidgruppe eller nitrogenatom atskilt fra E med ett til fire mellomliggende atomer, og nevnte nitrogenatom er et amin, et amid, et N-oksid eller et kvaternært ammoniumsalt, Z1 eventuelt har andre oksygen-, svovel- eller nitrogenatomer;

der Z2 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, fluor, klor, brom, jod, cyano, nitro, trifluormetyl, alkoksy, rett eller forgrenet C1-5-alkyl, rett eller forgrenet C2-5-alkenyl og rett eller forgrenet C2-5-alkynyl;

eller et salt derav.

Nevnte forbindelse kan være en forbindelse med formelen

der

n er 2 eller 3;

Ra og Rb er uavhengig valgt fra gruppen som består av hydrogen, C1-6-alkyl og C2-6-alkenyl; hvor Ra og Rb sammen kan danne en ring;

R3 er valgt fra gruppen som består av hydrogen, halogen, OCH3, nitril, NO2, alkyl og trifluormetyl;

R4 er valgt fra gruppen som består av halogen, nitril, -COCH3 og –NO2;

R11 og R12 er uavhengig valgt fra gruppen som består av hydrogen og C1-6–alkyl, eller R11 og R12 sammen danner en heterosyklus som eventuelt har et ytterligere heteroatom som er valgt fra gruppen som består av nitrogen, oksygen, selén, silisium og svovel; eller

et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Forbindelse kan være valgt fra gruppen som består av

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Z1 kan være lokalisert i paraposisjon med hensyn til gruppe Y, og hvor Z1 er valgt fra gruppen som består av

der Z'1 er hydrogen, C1-6-alkyl, alkylen eller aryl. E kan være fenylen. Y kan være -CH2CH2O-. Forbindelse kan være valgt fra:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt et farmasøytisk preparat omfattende en farmasøytisk akseptabel diluent eller en bærer og en terapeutisk effektiv mengde av minst en forbindelse med den følgende molekylformel:

der n er et heltall valgt fra 0 til 3;

der stiplede linjer representerer eventuelle bindinger;

der D er valgt fra gruppen bestående av

der E er valgt fra gruppen bestående av fenyl og monosubstituert pyridyl;

der R2 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og C1-3-alkyl;

der R3 og R4 uavhengig er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, halogen, nitril, -COCH3, -NO2, OCH3, alkyl og halogenert metyl; der minst en av R3 og R4 ikke er hydrogen;

der Y er valgt fra gruppen som består av -MCH2CH2-, -CH2MCH2- og -CH2CH2M-;

der Z1 er en hydrokarbondel som i tillegg har minst en karbonyl-, sulfon- eller sulfoksidgruppe eller et nitrogenatom direkte forbundet eller atskilt fra E med ett til fire mellomliggende atomer, og nevnte nitrogenatom er et amin, et amid, et N-oksid, eller et kvaternært ammoniumsalt, Z1, eventuelt har ytterligere oksygen-, svovel- eller nitrogenatomer;

eller et salt derav.

Diluenten eller bæreren kan være egnet for oral administrering.

I et tredje aspekt blir en terapeutisk effektiv mengde av forbindelser ifølge oppfinnelsen og en farmasøytisk akseptable diluent eller bærer anvendt i produksjonen av et medikament benyttet ved terapi eller reduksjon av risikoen for å utvikleprostatacancer, benign prostatisk hyperplasi, akne, seborré, hirsutisme, androgenisk alopeci, mannlig skallethet, polysystisk ovariesyndrom, prekosiøs pubertet, hyperandrogeniske syndrom, muskelatrofi og –svakhet, skinnatrofi, beintap, anemi, arteriosklerose, kardiovaskulær sykdom, type 2 diabetes eller abdominal fettakkumulering.

Medikamentet kan være nyttig for behandling eller reduksjon av risikoen for å utvikle prostatacancer.

Medikamentet kan være nyttig for behandling benign prostatisk hyperplasi.

Nevnte medikament kan være formulert for administrering i forbindelse med en terapeutisk effektiv mengde av minst en inhibitor som omfatter en inhibitor av type 1317β-hydroksysteroiddehydrogenase, en inhibitor av type 517β-hydroksysteroiddehydrogenase, en inhibitor av 5α-reduktase og en inhibitor av androgensyntetiserende enzymer, eller en hvilken som helst kombinasjon derav. Én inhibitor kan være av type 5α-reduktase og én inhibitor av type 1317β-hydroksy-steroiddehydrogenase, eller én inhibitor kan være av type 5α-reduktase og én inhibitor av type 1317β-hydroksysteroiddehydrogenase.

Nevnte forbindelse eller farmasøytisk akseptable salt derav kan være formulert for administrasjon til nevnte pasient i en farmasøytisk akseptable diluent eller bærer.

Nevnte medikament kan være formulert for administrering i forbindelse med orkiektomi eller administrering av en LHRH-agonist eller -antagonist.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe farmasøytiske forbindelser med god systemisk biotilgjengelighet.

Figur 1 viser en skjematisk presentasjon av prinsippet for virkningen av ikke-steroide androgenreseptorantagonister ifølge oppfinnelsen.

Figur 2 (A: sideriss, B: toppriss) viser elektrondensiteten rundt EM-4744 molekylet.2Fo-Fc kartet, beregnet med 1,75 Å oppløsningsdata, er vist ved et 1σ-nivå.

Figur 3 viser den elektrostatiske overflate som representerer ligandbindingsaktiviteten i den hAR(LBD)-EM-5744-komplekserte struktur.

Figur 4 viser interaksjonene for antagonisten EM-7105 med aminosyrerester av ligandbindingskaviteten i den hAR(LBD)-EM-7105-kompleksterte struktur.

Figur 5 viser interaksjonene av sidekjeden av antagonisten EM-7105 med heliks 12α på androgenreseptoren.

Figur 6 viser den elektrostatiske overflate som representerer kanalen som forbinder ligandbindingskaviteten og den seteopptatte heliks 12α i den hAR(LBD)-EM-7105-komplekserte struktur. Interaksjonen for nitrogenatomet i sidekjeden på EM-7105 med glutamidresten 709 er understreket. Det kan sees at heliks 12α-replimentet er blokkert av enden av sidekjeden.

Tidligere strukturstudier på hERα(LBD)-raloksifenkrystall-komplekset har avdekket den strukturelle basis for antagonismemekanismen for raloksifen. Det ble da vist at antagonisten binder til det samme setet der agonisten binder i kjernen av LBD, men de to ligander viste forskjellige bindingsmodi. Hver klasse av ligand induserer således en distinkt konformasjon i transaktiveringsdomenet som karakteriseres ved den forskjellige posisjonering av heliks 12. Foreliggende søkers molekylære modellarbeid som er basert på den krystallografiske struktur av hAR(LBD)-R1881-kompleks (se Ishioka et al., Novel Non-Steroidal/Non-Anilide Type Androgen Antagonists with Isoxazolone Moiety, Bioorganic & Medicinal chemistry 10 (2002) 1555-1566; Muddana et al.11β-alkyl-Δ<9>-19-Nortesto-steron Derivatives: High-Affinity Ligands and Potent Partial Agonists of the Androgen Receptor, J. Med. Chem.2004, 47, 4985-4988) har vist en snever kanal mellom det steroide bindingssete og setet som opptas av heliks 12. Søker har funnet at denne snevre kanal, hovedsaklig dannet av sidekjedene av 5 rester (Asn705, Trp741, Met742, Thr877 og Phe891) av androgenreseptoren, kunne ta opp en sidekjede kun hvis den er posisjonert på karbon 18 av en androgen steroidkjerne. Fra denne posisjon på steroidkjernen kan en tynn sidekjede som passerer gjennom denne åpning nå overflaten av reseptoren og forstyrre heliks 12 posisjonering. Ved utvidelse til ikke-steroide forbindelser ble det funnet at forbindelser med en kjerne som er i stand til å binde til noen av aminosyrerestene på det steroidaktive setet av hAR(LBD) og som har en sidekjede i riktig posisjon til å kunne være i stand til å passere gjennom den ovenfor beskrevne, funnete kanalen, kan være gode kandidater til å være gode antagonister av den humanandrogene reseptor. hERα(LBD)- og hAR(LBD) midlere human type α østrogenreseptorligandbindingsdomene, henholdsvis human androgen reseptorligandbindingsdomene.

Foreliggende oppfinnelse er basert på det ovenfor oppsummerte funn og gir forbindelser og farmasøytiske preparater inneholdende slike forbindelser. I henhold til dette må forbindelser som er i stand til å binde androgenreseptoren og som har en kjede som er tilstrekkelig snever og lang til å passere gjennom den ovenfor beskrevne kanal, interferere med heliks 12 og blokkere dens normale posisjonering og skulle derfor være en god antagonist. Alle preferanser som er angitt her kan benyttes i kombinasjon. For eksempel kan foretrukne substituenter på en hvilken som helst posisjon av molekylstrukturene som er beskrevet benyttes med foretrukne substituenter på enhver annen posisjon.

Mange forbindelser med lange substituenter er syntetisert i søkers laboratorium og testet med henblikk på evnen til å binde androgenreseptoren og inhibere den DHT-stimulerte vekst av de androgensensitive muse-Shionogi-mammarkarsinomceller. I de aller fleste tilfeller binder disse molekyler reseptoren med høy affinitet, men forblir potente agonister. Imidlertid er det også tilveiebrakt mange meget potente antagonister med en høy affinitet for reseptoren, noe som indikerer at strukturen av sidekjeden er av avgjørende betydning. For å forstå molekylærbasisen for de agonistiske og antagonistiske egenskaper for disse forskjellige molekyler og for å verifisere at en sidekjede posisjonert som forutsagt virkelig er i stand til å passere gjennom kanalen og nå heliks 12, har søker forsøkt å krystallisere noen av disse molekyler (androgener og antiandrogener) i kompleks med det humane androgenreseptorligandbindingsdomene (hAR(LBD)) for å bestemme og å sammenlikne de tredimensjonale strukturer av disse komplekser. Søker har nå tilveiebrakt den fullstendige struktur for en av disse (hAR(LBD)-EM-5744) bestemt ved en 1,75 Å oppløsning.

EM-5744 er en DHT-basert ligand som har en sterk affinitet for humanandrogenreseptoren på tross av dens lange sidekjedesubstituent som er addert til karbonatomet i posisjon 18 (se strukturen nedenfor). Således binder liganden EM-5744 med en relativ bindingsaffinitet på 540 til villtype hAR sammenliknet med en verdi på 180 for DHT og 100 for R1881. Denne ligand kan anses som en agonist, fordi den svikter når det gjelder inhibering av den DHT-stimulerte vekst av Shionogiceller ved tilsetning til kulturmediet i en konsentrasjon på 10<-6>M mens den har en signifikant agonistisk aktivitet ved 10<-7>M.

Som illustrert i figurene 2 og 3, er steroidkjernen av EM-5744 i den krystallografiske struktur som er bestemt, posisjonert i ligandbindingskaviteten, og det er totalt 18 aminosyrerester i hARLBD som interagerer med den bundne ligand (d ≤ 3,9 Å). De fleste av disse rester er hydrofobe og interagerer hovedsakelig med steroidskjelettet mens noen er polare og kan danne hydrogenbindinger til polare atomer på liganden. Oksygenatomet (O-3) i A-ring-karbonylgruppen danner en hydrogenbinding til Arg752 (2,9 Å til Arg752 N<η2>). Det er også et vannmolekyl nær O-3 (3,2 Å) som er hydrogenbundet til to andre rester (Arg752 N<η2>og Met745 O).17β-hydroksylgruppen av EM-5744 danner hydrogenbindinger til ASN705 O<δ1>(2,8 Å) og Thr877 O<γ>(2,8 Å), idet dette er det samme mønster som observeres i hAR(LBD)-R1881-kompleksstrukturen. Til slutt er C-18-sidekjeden også godt stabilisert, hovedsakelig ved tallrike kontakter med hydrofobe rester og, som forutsagt, trer ut av den steroide bindingslomme gjennom kanalen. Imidlertid er sidekjeden av EM-5744 ikke godt posisjonert til å nå kaviteten som opptas av heliks 12, og kan som en konsekvens ikke forstyrre dens posisjonering. Denne observasjon forklarer meget godt hvorfor denne forbindelse virker som en agonist på tross av nærværet av dens C-18-voluminøse sidekjede. Interessant er det at en uventet interaksjon er observert mellom et av fluoratomene ved ekstremiteten av sidekjeden av EM-5744 og N<η2>-atomet av resten His874. Et vannmolekyl som finnes nær disse to atomer, kan også være involvert. Denne interaksjon forklarer sannsynligvis den høyere affinitet hos EM-5744 for hAR sammenliknet med DHT eller R1881 som ikke har denne tredje binding med reseptoren. For å akkomodere C-18-substituenten av EM-5744 på tilsvarende måte, er sidekjeden av resten Trp741, en rest som danner kanalen, snudd 180 ° rundt sin C<γ>og adopterer en konformasjon som er meget forskjellig fra det som observeres med den samme rest i hAR(LBD)-R1881-kompleksstrukturen. Andre rester som danner ligandkaviteten kan også innta forskjellige konformasjoner, en mulig konsekvens av Trp<741>-sidekjedebevegelsen. De foreliggende observasjoner illustrerer den bemerkelsesverdige plastisitet for både ligandbindingskaviteten og den snevre kanal gjennom hvilken C-18-sidekjeden av EM-5744 trer ut av lommen.

Som vist i figur 1 kan bindingen av androgenreseptorer med foreliggende forbindelser modifisere bindingen av ko-aktivatorer og ko-repressorer til androgenreseptoren og derved føre til akselerert apoptose i androgensensitive vev. Antiandrogener kan sågar føre til celledød.

Figurene 4-6 viser modellering av hAR(LBD)-EM-7105-komplekset der EM-7105 er et ikke-steroid antiandrogen ifølge oppfinnelsen. Kjernene i EM-7105 er posisjonert i ligandbindingskaviteten som vist i figur 4. De fleste hAR(LBD)-rester i dette området er hydrofobe og interagerer hovedsakelig

med -kjernen, mens nitrogenet på sidekjeden kan danne en hydrogenbinding til de polare atomer på glutamid 709-resten. Det kan sees i figurene 5 og 6 at heliks 12α-repliment er blokkert når denne hydrogenbinding skjer.

Foreliggende antiandrogener og farmasøytiske preparater som inneholder disse, kan benyttes i henhold til oppfinnelsen ved behandling av androgensensitive sykdommer hvis forløp understøttes ved aktivering av androgenreseptorer.

Disse inkluderer, men er ikke begrenset til prostatacancer, benign prostatisk hyperplasi, akne, seborré, hirsutisme, androgen alopeci, mannlig skallethet, prekosiøs pubertet, polysystisk ovariesyndrom og liknende.

Under visse omstendigheter (for eksempel visse konsentrasjoner) kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen, og farmasøytiske preparater inneholdende disse, være androgeniske og kan benyttes i henhold til oppfinnelsen ved prevensjon og terapi av sykdommer der androgener er fordelaktige, for eksempel muskelatrofi, abdominal fettakkumulering, hudatrofi, anemi, beintap, osteoporose, aterosklerose, kardiovaskulære sykdommer, type 2 diabetes, tap av energi eller velvære.

Det er foretrukket at -kjernen er valgt fra de følgende deler:

der de stiplede linjer representerer eventuelle bindinger;

der R3 og R4 uavhengig er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, halogen, nitril, -COCH3, -SO2CH3, -NO2, -OCH3, -SCH3, metyl og halogenert metyl; der minst en av R3 og R4 ikke er hydrogen;

der R9 og R10 uavhengig er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, hydroksyl, halogen og metyl; der W1 er valgt fra gruppen bestående av -CH2-, oksygen og svovel.

Det er foretrukket at Y er valgt fra gruppen bestående av

-MCH2CH2-, -CH2MCH2- og -CH2CH2M- (M er valgt fra gruppen bestående av -O-, -S-, -SO2- og -CH2-), mer spesielt -CH2CH2O-.

Det er foretrukket at E er valgt fra gruppen bestående av fenylen og monosubstituert pyridyl, og der Z1 er lokalisert i paraposisjon med henblikk på gruppen Y, og nitrogenatomet på Z1 er separert fra fenylen eller den monosubstituerte pyridylring med et mellomliggende atom, mer spesielt er Z1 valgt blant de følgende deler:

(Z'1 er hydrogen, lavere C1-6-alkyl, alkylen eller aryl) eller Z1 fusjonert med ringen E danner en bisyklisk del valgt fra gruppen bestående av:

(Z'1 og Z'2 uavhengig er hydrogen, lavere C1-6-alkyl, alkylen eller aryl).

Det er foretrukket at D er valgt fra gruppen bestående av

der W1 og W2 uavhengig er valgt fra gruppen bestående av -CH2-, oksygen og svovel;

der R5, R6, R7 og R8 uavhengig er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og lavere C1-3-alkyl; og der R9 og R10 uavhengig er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, hydroksyl, halogen og metyl.

Forbindelser med de følgende molekylformler eller et salt derav, og farmasøytiske preparater omfattende disse, er fortrinnsvis:

der n er et heltall fra 1 til 3;

der Ra og Rb uavhengig er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og C1-6-alkyl, C2-6-alkenyl; Ra og Rb sammen kan danne en ring;

der R3 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, halogen, OCH3, SCH3, alkylsulfoksid, alkylsulfon, sulfon, nitril, NO2, alkyl, metyl og trifluormetyl;

der R4 er valgt fra gruppen bestående av halogen, nitril, -COCH3, -SO2CH3 og -NO2;

der R11 og R12 uavhengig er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og lavere C1-6-alkyl, eller R11 og R12 sammen danner en heterosyklus som eventuelt har et ytterligere heteroatom valgt fra gruppen bestående av nitrogen, oksygen, selen, silisium og svovel;

der R13 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, hydroksyl og lavere C1-6-alkyl;

der R14 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, hydroksyl og C1-6 lavere alkyl;

der R14 og R15 sammen kan danne en C4-8-ring eller en C4-8-heterosyklus;

der R15 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og lavere C1-6-alkyl;.

der R13 og R14 kan sammen danne en C4-8-ring eller en C4-8-heterosyklus; og

der R16 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og lavere C1-6-alkyl.

Forbindelser med en molekylstruktur valgt fra gruppen bestående av de følgende, eller et salt derav, og farmasøytiske preparater inneholdende disse, er spesielt foretrukket:

I noen utførelsesformer er det foretrukket at R11 eller R12 er en syklopentyl-, sykloheksyl- eller sykloheptylrest.

I noen utførelsesformer er det foretrukket at Ra og Rb uavhengig er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, metyl og etyl.

Det er foretrukket at Z2 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, fluor, klor og cyano.

Det er foretrukket at n er 3.

I foretrukne utførelsesformer er to eller fortrinnsvis flere av de angitte preferanser heri benyttet i kombinasjon.

Antiandrogenene ifølge oppfinnelsen formuleres fortrinnsvis sammen med farmasøytisk akseptable diluenter, eksipienter eller bærere (inkludert kapsler) til farmasøytiske preparater ved konvensjonelle antiandrogenkonsentrasjoner for antiandrogener som benyttet i den kjente teknikk. Tatt i betraktning den høyere potens for forbindelsene ifølge oppfinnelsen, kan den ansvarlige lege velge å modifisere konsentrasjonen og/eller dosen for å justere dosen til den spesielle respons hos hver pasient. Fortrinnsvis vil den ansvarlige legen, særlig ved begynnelsen av behandlingen, følge en individuell pasients totale respons og serumnivåer for antiandrogen (sammenliknet med de foretrukne serumkonsentrasjoner som diskuteres nedenfor) og følge pasientens totale respons på behandling, justere dosene etter behov der en gitt pasients metabolisme eller reaksjon på behandlingen er atypisk. Som diskutert i større detalj nedenfor, inkluderer bærere, eksipienter og diluenter væsker og faststoffer. Når et preparat prepareres for annet enn umiddelbar bruk, blir teknikkens godkjente preserveringsmidler typisk inkludert (for eksempel benzylalkohol). De nye, farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen kan benyttes ved behandling av androgenrelaterte sykdommer eller for å redusere sannsynligheten for å erverve slike sykdommer. Administrert systemisk (for eksempel for behandling av prostatacancer, benign prostatisk hyperplasi, prekosiøs pubertet, polycystisk ovariesyndrom og andre sykdommer som ikke primært påvirker huden) benyttes konvensjonelle diluenter eller bærere som er velkjente i teknikken som farmasøytisk akseptable for systemisk bruk, for eksempel saltoppløsning, vann, vandig etanol, olje, og så videre. Bæreren er ofte en blanding av bestanddeler.

Formulert for systemisk bruk kan antiandrogenene prepareres for administrering via konvensjonelle veier som oralt eller ved injeksjon. Antiandrogenet kan for eksempel administreres oralt. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan formuleres med konvensjonelle, farmasøytiske eksipienter (for eksempel spraytørket laktose og magnesiumstearat) til tabletter eller kapsler for oral administrering. Selvfølgelig kan smaksforbedrende substanser tilsettes når det gjelder oral administreringsform. Når kapsler for oralt inntak er ønsket, kan hvilke som helst farmasøytiske kapsler som er kjent i teknikken, fylles med de aktive bestanddeler ifølge oppfinnelsen, med eller uten ytterligere diluenter og andre additiver som beskrevet heri.

Den aktive substans kan bearbeides til tabletter eller dragékjerner ved blanding med faste, pulverformige bærersubstanser som natriumcitrat, kalsiumkarbonat eller dikalsiumfosfat, og bindemidler som polyvinylpyrrolidin, gelatin eller cellulosederivater, særlig ved tilsetning av lubrikanter som magnesiumstearat, natriumlaurylsulfat, "Carbowax" eller polyetylenglykol.

Som ytterligere former kan man benytte pluggkapsler, for eksempel av hard gelatin, så vel som lukkede mykgelatinkapsler omfattende en mykner eller tilsvarende, for eksempel glyserin. Pluggkapslene inneholder den aktive substans fortrinnsvis i form av granulat, for eksempel i blanding med fyllstoffer som laktose, sakkarose, mannitol, stivelser som potetstivelse eller amylopektin, cellulosederivater eller høydispergerte silisiumsyrer. I mykgelatinkapsler er den aktive substans fortrinnsvis oppløst eller suspendert i egnede væsker som vegetabilske oljer eller flytende polyetylenglykoler.

Et tørt avleveringssystem som beskrevet i US 3742951, 3797494 eller 4568343, kan benyttes.

Alternativt kan den aktive bestanddel anbringes i en transdermal pute med strukturer som velkjente i teknikken, for eksempel strukturer som de beskrevet i EP nr.0279982.

Solventer eller innretninger som beskrevet i US 5064654, 5071644 eller 5071657 kan benyttes for å lette transdermal penetrering når systemiske effekter er ønsket. Ved anvendelse for å behandle systemiske sykdommer bør applikeringssetet på huden varieres for å unngå for høy lokal konsentrasjon av antiandrogener.

I visse utførelsesformer benyttes antiandrogenene ifølge oppfinnelsen for behandling av androgenrelaterte sykdommer i huden som akne, seborré, hirsutisme, androgenisk alopeci og mannlig skallethet. Ved anvendelse i et hvilket som helst av disse formål blir antiandrogenene fortrinnsvis administrert topisk sammen med en konvensjonell, topisk bærer eller diluent. Benyttet topisk er det foretrukket at diluenter eller bæreren ikke fremmer transdermal penetrering av de aktive bestanddeler inn i blodstrømmen eller andre vev der de kan forårsake uønskede, systemiske effekter.

Når forbindelsen administreres i en kutan eller topisk bærer eller diluent, kan bæreren eller diluenten velges fra en hvilken som helst som er kjent på det kosmetiske og medisinske området, for eksempel en hvilken som helst gel, krem, lotion, salve, flytende eller ikke-flytende bærer, emulgator, solvent, flytende diluent eller en annen tilsvarende vehikkel som ikke utøver skadelige virkninger på huden eller annet levende animalsk vev. Bæreren eller diluenten er vanligvis en blanding av flere bestanddeler og inkluderer, men er ikke begrenset til, flytende alkoholer, flytende glykoler, flytende polyalkylenglykoler, vann, flytende amider, flytende estere, flytende lanolin, lanolinderivater og tilsvarende stoffer. Alkoholer inkluderer mono- og polyhydroksyalkoholer som inkluderer etanol, glyserol, sorbitol, isopropanol, dietylenglykol, propylengkykol, etylenglykol, heksylenglykol, mannitol og metoksyetanol. Typiske bærere kan også inkludere etere som dietyl- og dipropyletere, metoksypolyoksyetylener, karbovokser, polyetylenglykoler, polyoksyetylener og sorbitoler. Vanligvis inkluderer en topisk bærer både vann og alkohol for å maksimalisere den hydrofile og lipofile oppløselighet, for eksempel en blanding av etanol eller isopropanol med vann.

En topisk bærer kan også inkludere forskjellige mindre bestanddeler som vanligvis benyttes i salver og lotioner og er velkjente på det kosmetiske og medisinske området. For eksempel kan duftstoffer, antioksidanter, parfymer, gelmidler, fortykkere som karboksymetylcellulose, surfaktanter, stabilisatorer, fuktere, fargestoffer og andre tilsvarende midler være til stede.

Konsentrasjonen av aktiv bestanddel i salven, kremen, gelen eller lotionen er typisk fra rundt 0,1-20 % og særlig mellom 0,5 og5 %, helst 2 % (på vektbasis beregnet på den totale vekt av lotionen, kremen, gelen eller salven). Innen de foretrukne områder tillater høyere konsentrasjoner at en egnet dose kan oppnås mens lotionen, salven, gelen eller kremen kan påføres i en mindre mengde eller mindre hyppig.

Flere ikke-begrensende eksempler nedenfor beskriver fremstillingen av en typisk lotion, henholdsvis gel. I tillegg til vehikler kan fagmannen på området velge andre vehikler for tilpasning til spesifikke, dermatologiske behov.

Når antiandrogenene administreres systemisk, blir de fortrinnsvis administrert oralt eller parenteralt. Naturligvis er topisk administrering foretrukket når det ønskede virkningssete er huden.

Konsentrasjonen av det aktive antiandrogen varierer på i og for seg kjent måte avhengig av behovet for administrering av det farmasøytiske preparat. Et preparat som er egnet for oral administrering, kan fortrinnsvis inkludere minst et antiandrogen der den totale konsentrasjon av alle slike antiandrogener i det farmasøytiske preparat er fra rundt 1 til 95 vektprosent av preparatet og fortrinnsvis fra rundt 5 til rundt 20 vektprosent. Der en kombinasjon av antiandrogener benyttes bør den totale dose av summen av alle antiandrogener være lik doseområdet som angis ovenfor. Blodnivået for antiandrogenet er et foretrukket kriterium for adekvat dosering og som tar i betraktning individuelle variasjoner når det gjelder absorpsjon og metabolisme.

Fremstilt for parenteral injeksjon settes antiandrogenet fortrinnsvis til i en konsentrasjon mellom rundt 0,1 og rundt 100 mg/ml (fortrinnsvis rundt 2,5 til rundt 25 mg/ml).

Når systemisk aktivitet er ønsket, er det kun nødvendig at antiandrogenet administreres på en måte og i en dose som er tilstrekkelig til at blodserumkonsentrasjonen når ønskede nivåer. Serumantiandrogenkonsentrasjon bør typisk holdes mellom 0,1 og 1000 mikrogram per liter, fortrinnsvis mellom 50 og 1000 mikrogram per liter og helst mellom 50 og 500 mikrogram per liter. Tilstrekkelige serumnivåer kan også bedømmes ved pasientens respons på terapi.

For typiske pasienter er den egnede dose av antiandrogenet for å oppnå ønsket serumkonsentrasjon mellom 10 og 2000 milligram aktiv bestanddel per dag per 50 kg kroppsvekt ved oral administrering. Administrert ved injeksjon anbefales rundt 2 til 1500 mg per dag per 50 kg kroppsvekt, fortrinnsvis fra 5 til 100.

For topisk anvendelse bør lotionen, salven, gelen eller kremen grundig gnies inn i huden slik at intet overskudd er synlig, og huden vaskes fortrinnsvis ikke i dette området i minst 30 minutter. Påført mengde bør tilveiebringe minst 0,02 milligram antiandrogen per kvadratcentimeter (fortrinnsvis fra 0,1 til 1 mg/cm<2>) per applikasjon. Det er ønskelig å påføre det topiske preparat på det angjeldende område fra 1 til 6 ganger daglig, for eksempel 3 ganger daglig ved omtrent regulære intervaller.

I noen utførelsesformer av oppfinnelsen blir antiandrogenet ifølge oppfinnelsen benyttet i kombinasjon med en annen aktiv bestanddel som del av en kombinasjonsterapi. For eksempel kan det nye antiandrogen benyttes sammen med en separat 5α-reduktaseinhibitor, en type 5- eller type 417βhydroksy-steroiddehydrogenaseinhibitor, eller en prostata kort-kjede dehydrogenase reduktase 1 inhibitor som kan innarbeides i det samme farmasøytiske preparat som antiandrogenet, eller som kan administreres separat. Kombinasjonsterapi kan således inkludere behandling med en eller flere forbindelser som inhiberer produksjonen av dihydrotestosteron eller dens forløpere. I noen foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen inkluderer det topiske, farmasøytiske preparat videre en inhibitor av steroid 5α-reduktaseaktivitet. En slik inhibitor ("Propecia eller Proscar") er kommersielt tilgjengelig fra Merck Sharp and Dohme. En annen inhibitor "Dutasteride" som inhiberer begge 5α-reduktase ko-enzymer, ble registrert av GlaxoSmithKline. Inhibitorer av type 517βhydroksysteroid-dehydrogenase (mer spesielt forbindelse EM-1404) er beskrevet i WO 99/46279. EM-1792, en av inhibitorene av type 1317β-hydroksysteroiddehydrogenase, er beskrevet i WO 2005/000011.

Når 5-α-reduktaseinhibitorer benyttes i kombinasjonsterapier i henhold til oppfinnelsen som beskrevet her, er den orale dose fortrinnsvis mellom 0,1 og 100 mg per dag per 50 kg kroppsvekt, mer foretrukket mellom 0,5 og 10 mg/dag, for eksempel 5,0 mg per dag av finasterid.

Når type 517β-hydroksysteroiddehydrogenaseinhibitorer benyttes i kombinasjonsterapier i henhold til oppfinnelsen som beskrevet heri, er oral dosering fortrinnsvis mellom 5 og 500 mg per dag per 50 kg kroppsvekt, mer spesielt mellom 10 og 400 mg per dag, for eksempel 300 mg per dag av EM-1404.

Når 17β-hydroksysteroiddehydrogenase type 5- eller type 13-inhibitorer benyttes i kombinasjonsterapier ifølge oppfinnelsen som beskrevet heri, er oraldoseringer fortrinnsvis mellom 10 og 1000 mg per dag per 50 kg kroppsvekt, mer spesielt mellom 25 og 1000 mg per dag, for eksempel 200 mg per dag av EM-1404 eller EM-2881.

En pasient som trenger behandling eller reduksjon av risikoen for start av en gitt sykdom, er en som enten er diagnostisert med slik sykdom eller en som er tilbøyelig til å erverve slik sykdom. Oppfinnelsen er spesielt nyttig for individer som på grunn av arv, miljøfaktorer eller andre erkjente risikofaktorer har høyere risiko enn den generelle populasjon for å erverve tilstander som foreliggende oppfinnelse angår.

Hvis ikke annet er sagt, er den foretrukne dose av de aktive forbindelsene ifølge oppfinnelsen identiske for terapeutiske og profylaktiske formål. Dosen for hver aktive forbindelse som diskutert her er den samme uansett den sykdom som behandles (eller forhindres).

Der to eller flere forskjellige aktive midler diskuteres som del av en kombinasjonsterapi (for eksempel en enzyminhibitor og et antiandrogen), blir et antall forskjellige forbindelser administrert heller enn en enkelt forbindelse med flere aktiviteter.

Hvis ikke annet er sagt, kan uttrykket "forbindelse" og en hvilken som helst assosiert molekylær struktur inkludere hvilke som helst mulige stereoisomerer derav, i form av en rasemisk blanding eller i optisk aktiv form.

Bortsett fra der annet er angitt eller der det er åpenbart fra konteksten, henviser doser her til vekt av aktive forbindelser upåvirket av farmasøytiske eksipienter, diluenter, bærere eller andre bestanddeler, selv om slike ytterligere bestanddeler fortrinnsvis inkluderes, slik det vises i eksemplene. Enhver doseform (kapsel, tablett, injeksjon eller liknende) som vanligvis benyttes i den farmasøytiske industri, er egnet for bruk her, og uttrykkene "eksipient", "diluent" eller "bærer" inkluderer slike ikke-aktive bestanddeler som typisk inkluderes sammen med aktive bestanddeler, i slike doseformer ifølge oppfinnelsen.

Alle de aktive bestanddelene som benyttes i en hvilken som helst av kombinasjonsterapiene som diskuteres her, kan formuleres i farmasøytiske preparater som også inkluderer en eller flere av de andre, aktive bestanddeler. Alternativt kan de administreres separat, men tilstrekkelig samtidig i tid slik at en pasient eventuelt har forhøyede blodnivåer eller på annen måte nyter godt av fordelene ved hver av de aktive bestanddeler (eller strategier) samtidig. I enkelte foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen formuleres for eksempel en eller flere aktive bestanddeler i et enkelt farmasøytisk preparat. I andre utførelsesformer tilveiebringes det et sett som inkluderer minst to separate beholdere hvori innholdene av minst en annen beholder står i forhold til aktive bestanddeler inneholdt deri. To eller flere forskjellige beholdere benyttes i kombinasjonsterapier ifølge oppfinnelsen. Kombinasjonsterapier som beskrevet her, inkluderer også bruk av en aktiv bestanddel av kombinasjonen ved fremstillingen av et medikament for behandlingen (eller prevensjonen) av den angjeldende sykdom der behandlingen eller prevensjonen videre inkluderer en ytterligere aktiv bestanddel eller strategi for kombinasjonen. For eksempel kan det ved prostatacancerterapi benyttes en LHRH-agonist eller –antagonist eller en inhibitor av type 317β-hydroksysteroiddehydrogenase.

Foretrukne forbindelser

I tabellene nedenfor oppsummeres foretrukne forbindelser og deres egenskaper og effektivitet. Tabellene I og II inkluderer kun in vitro-bestemmelse av androgenisk/antiandrogenisk aktivitet på musemammarkarsinoma Shionogiceller og bestemmelse av bindingen til humane androgenreseptorer i transfekterte celler og in vivo-databestemmelse av antiandrogeniske aktiviteter i rotter. Detaljerte forklaringer på hvordan disse data er samlet og rapportert, følger etter tabellene.

Tabell 1

Tabell 2

Forklaring til tabellene 1 og 2:

I kolonne 1 angis laboratorienavnet for antiandrogenene.

I kolonne 2 rapporteres molekylstrukturene for antiandrogene.

Kolonne 3 representerer dosen (uttrykt i nM) som med 50 % (IC50), inhiberer det DHT-stimulerte Shionogi musemammarkarsinomcelletall. Lavere verdier er foretrukket.

Kolonne 4 representerer den relative bindingsaffinitet (RBA) for antiandrogenet uttrykt som prosentandel på human androgenreseptor i transfekterte celler i forhold til R1881, beregnet ved formelen:

% RBA = 100 x IC50 R1881:IC50 (forbindelse).

Høyere verdier er foretrukket.

Kolonne 5 representerer % antiandrogenisk effektivitet i rotteprostata, uttrykt i prosent inhibering: der prosent inhibering (% inhib) beregnes ved formelen:

% inhib = 100-[W(forbindelse)-W(kontroll)/W(DHT)-W (kontroll)]x100.

W er vekten av prostata.

Høyere verdier er foretrukket.

Kolonne 6 representerer % antiandrogenisk effektivitet i rotteseminalvesikkel uttrykt i prosent inhibering:

der % inhibering (% inhib) beregnes ved den følgende formel:

% inhib=100-[W(forbindelse)-W(kontroll):W (DHT)-W (kontroll)]x100.

W er vekten av den seminale vesikkel.

Høyere verdier er foretrukket.

Kolonne 7 representerer % antiandrogenisk effektivitet i rottelevator ani muskel uttrykt i prosent inhibering:

der % inhibering (% inhib) beregnes ved den følgende formel:

% inhib=100-[W(forbindelse)-W (kontroll):W (DHT)-W (kontroll)]x100.

W er vekten av seminalvesikkelen.

Høyere verdier er foretrukket.

Tabell 3

Forklaring til tabell 3:

I kolonne 1 angis molekylstrukturen og laboratorienavnet for antiandrogenene.

Kolonne 2 representerer dosen (uttrykt i nM) som inhiberer ved 50 % (IC50) det DHT-stimulerte Shionogimusemammarkarsinomcelletall. Når forbindelsen stimulerer Shionogi musemammarkarsinomceller er uttrykket agonist angitt. Lavere verdier er foretrukket.

Kolonne 3 representerer den relative bindingsaffinitet (RBA) for antiandrogenet uttrykt som prosent (%) på humanandrogen- reseptor i transfekterte celler i forhold til R1881, beregnet ved formelen: % RBA=100xIC50 R1881:IC50 (forbindelse)

Høyere verdier er foretrukket.

Kolonne 4 representerer % antiandrogenisk effektivitet i rotteprostata, uttrykt som prosent inhibering:

der % inhibering er beregnet ved den følgende formel:

% inhib=100-[W(forbindelse)-W(kontroll):W(DHT)-W(kontroll)]x100.

W er vekten av prostata.

Høyere verdier er foretrukket.

Kolonne 5 representerer % antiandrogenisk effektivitet i rotteseminalvesikkel, uttrykt i prosent inhibering:

der prosent inhibering er beregnet ved den følgende formel:

% inhib=100-[W(forbindelse)-W(kontroll):W(DHT)-W(kontroll)]x100.

W er vekten av seminalvesikkelen.

Høyere verdier er foretrukket.

Kolonne 6 representerer % antiandrogenisk effektivitet i rottelevatoranimuskel, uttrykt i prosent inhibering:

der prosent inhibering er beregnet ved den følgende formel:

% inhib=100-[W(forbindelse)-W(kontroll):W(DHT)-W(kontroll)]x100.

W er vekten av levatoranimuskel.

Lavere verdier er foretrukket.

Kolonne 7 representerer % androgenisk effektivitet i rotteprostata, uttrykt i prosent stimulering: der prosent stimulering er beregnet ved den følgende formel:

% stimulering=[W(forbindelse)-W(kontroll)/W(DHT)-W(kontroll)]x100.

W er vekten av prostata.

Lavere verdier er foretrukket.

Kolonne 8 representerer % androgenisk effektivitet i rotteseminalvesikkel, uttrykt i prosent stimulering:

der prosent stimulering er beregnet ved den følgende formel:

% stimulering=[W(forbindelse)-W(kontroll):W(DHT)-W(kontroll)]x100.

W er vekten av seminalvesikkelen.

Lavere verdier er foretrukket.

Kolonne 9 representerer % androgenisk effektivitet i rottelevatoranimuskel, uttrykt i prosent stimulering:

der prosent stimulering er beregnet ved den følgende formel:

% stimulering=[W(forbindelse)-W(kontroll):W(DHT)-W(kontroll)]x100.

W er vekten av seminalvesikkelen.

Lavere verdier er foretrukket.

Tabell 4

Forklaring til tabell 4:

I kolonne 1 angis laboratorienavnet for antiandrogenene.

I kolonne 2 rapporteres molekylstrukturen for antiandrogenene.

Kolonne 3 representerer dosen (uttrykt i nM) som inhiberer med 50 % (IC50) det DHT-stimulerte Shionogi-musemammarkarsinomcelletall. Lavere verdier er foretrukket.

Kolonne 4 representerer den relative bindingsaffinitet (RBA) for antiandrogenet uttrykt som prosent på humanandrogen reseptor i transfekterte celler i forhold til R1881, beregnet ved formelen: % RBA=100xIC50 R1881:IC50 (forbindelse).

Høyere verdier er foretrukket.

Kolonne 5 representerer prosent inhibering av arealet av de sebaceøse kjertler i det venstre øret av behandlede dyr versus arealet av de sebaceøse kjertler i det venstre øret av kontrolldyr. En 3 µg daglig dose i 14 dager av testet forbindelse oppløst i 10 µl oppløsning av etanol:propylenglykol i volumforholdet 1:1 ble påført et område mellom to bruskkammer av den ventrale overflate av venstre pinna.

Effektivitet av de foretrukne inhibitorer

A. In vitro analyser av androgenisk/antiandrogenisk aktivitet av antiandrogener Androgenisk/antiandrogenisk aktivitet av foretrukne forbindelser er målt ved bruk av Shionogimusemammarkarsinomceller.

1. Materialer

Minimalt essensielt kulturmedium (MEM), ikke-essensielle aminosyrer og føtal kalveserum ble ervervet fra Flow Laboratories. For å fjerne endogene steroider, ble serum inkubert over natten ved 4 °C med 1 % aktivert trekull (Norit A, Fisher) og 0,1 % dekstran T-70 (Pharmacia). En 2 timers supplementær adsorpsjon ble gjennomført ved 25 °C for ytterligere å fjerne proteinbundne steroider. Serum ble også inaktivert ved en 20 minutters inkubering ved 56 °C.

5α-dihydrotestosteron (DHT) ble tilveiebrakt fra Steraloids. Antiandrogenhydroksyflutamidet (OH-FLU) ble vennlig stilt til disposisjon av doktor T.L. Nagabuschan og doktor R. Neri (Schering Corporation, Kenilworth, U.S.A.).

2. Celledispersjon, dyrking og kloning

Shionogi hannmus med androgensensitive mammartumorer ble tilveiebrakt fra doktor Keishi Matsumoto, Osaka, Japan og Yvonne Lefebvre, Ottawa, Canada. For primær kultur ble tumorer skåret ut og vasket i iskald, steril 25 mM Hepes buffer (137 mM NaCl; 5 mM KCl; 0,7 mM Na2HPO4; 10 mM glukose, pH 7,2). Etter finoppdeling med sakser ble tumorstykkene digestert i 2 timer ved 37 °C i Hepes buffer inneholdende 3,8 mg/ml kollagenase (Clostridium, Boehringer), 1,5 mg/ml hyaluronidase II (Sigma) og 3 % bovinserumalbuminfraksjon V (Schwartz-Mann). Dispergerte celler ble samlet ved sentrifugering (500 x g i 10 min.), vasket to ganger ved suspensjon i minimalt essensielt medium (MEM) inneholdende 5 % dekstranbelagt trekullbehandlet føtalt kalveserum (DCC-FCS), 1 % ikke-essensielle aminosyrer, 10 IU/ml penicillin, 50 µg/ml streptomycin og 100 nM dihydrotestosteron (DHT) (Steraloids).

Cellene ble lagt på plater i det samme medium ved en densitet på 75000 celler/ml i 75 cm<2>kolber under en atmosfære med

5 % karbondioksid i luft ved 37 °C. Mediet ble forandret hver uke. Antiandrogener ble oppløst i etanol og holdt i forråds-oppløsninger valgt for å gi de endelige etanolkonsentrasjoner mindre enn 0,01 % i kulturmediet. En slik etanolkonsentrasjon påvirker ikke celleveksten.

Celler ble subdyrket ved nær-konfidens ved mild digestering i en oppløsning av 0,1 % pankreatin (Flow Laboratories) i Hepes buffer inneholdende 3 mM etylendiamintetraeddiksyre (EDTA) (pH 7,2). Celler ble pelletisert ved sentrifugering, resuspendert i kulturmedium, telt i en Coulterteller og brakt på plate igjen som beskrevet ovenfor. Myk agarkloning ble gjennomført som beskrevet (Stanley et al., Cell 10:35-44, 1977) i nærvær av 100 nM DHT.

3. Måling av cellevekst

Celler ble brakt på plate i 24 brønners plater ved en densitet på 20000 celler/brønn. De indikerte, økende konsentrasjoner av midler ble satt til triplikatskåler og celler dyrket i 10-12 dager med forandring av medium hver 3-4. dag. Celletallet ble målt ved direkte telling i en Coulterteller.

4. Beregninger og statistisk analyse

IC50 verdier for antiandrogener ble beregnet i henhold til en minstekvadratsregresjon som beskrevet av Rodbard, Endocrinology. Statistisk signifikans ble beregnet i henhold til Kramer multippelområdetesten.

B. Androgenreseptor-(AR-)analyser

1. Vevseparering

Preparering av human embryonisk nyre-(HEK-293-)celler, transfektert med human androgenreseptor (hAR): Celler ble dyrket i 6-brønners Falconkolber til rundt 3 x 10<5>celler/brønn i Dulbeccos modifiserte Eagles medium (DMEM) supplert med 10 % føtalt kalveserum ved 37 °C under 95 % luft, 5 % CO2 fuktet atmosfære.5 µg pCMVneo-hAR plasmid ble transfektert ved bruk av lipofektintransfeksjonssettet (Life Technologies, Ontario, Canada). Etter 6 timers inkubering ved 37 °C ble transfeksjonsmediet fjernet og 2 ml DMEM tilsatt. Celler ble dyrket videre i 48 timer og så overført til 10 cm petriskåler og dyrket i DMEM inneholdende 700 µg/ml G-418 for å inhibere veksten av ikke-transfekterte celler. Medium inneholdende G-418 ble forandret hver annen dag inntil resistente kolonier ble observert. Positive kloner ble valgt ved PCR. HEK 293-celler som var transfektert med hAR, ble forsterket og frosset inntil de ble benyttet for bindingsanalyse.

HEK-293 hAR-uttrykkende cellecytosolpreparering: Om morgenen på dagen for bindingsanalysen ble en pellet av HEK-193 hAR-celler tint og suspendert i buffer A (25 mM Tris-HCl, 1,5 mM EDTA dinatriumsalt, 10 mM α-monotioglycerol, 10 % glyserol og 10 mM natriummolybdat, pH 7,4; 625 000 celler/0,1 ml). Cellesuspensjonen ble sonikert i tre perioder på 30 sekunder (med intervaller for avkjøling) og så sentrifugert ved 105000 x g i 90 min.

2. Androgenreseptoranalyse

Androgenbinding ble målt ved bruk av hydroksylapatitt (HAP) analysen. Kort forklart ble det radioaktive steroid [<3>H]R1881, oppløseliggjort i etanol, fortynnet i buffer B (10 mM Tris-HCl, 1,5 mM EDTA dinatriumsalt, 10 mM -mono-tioglyserol, pH 7,4). Alikvoter av cellecytosolpreparatet (0,1 ml) ble så inkubert med 5 nM [<3>H]R1881 (0,1 ml, ~ 100000 cpm) i nærvær eller fravær av de antydede konsentrasjoner av ikke-merkede forbindelser (0,1 ml, preparert i buffer B inneholdende 30 % etanol) i 16-18 timer ved 0-4 °C. Tramcinolonacetonid (TAC; 100 nM) ble tilsatt for å maskere progesteronreseptorer. Ikke-bundne steroider ble separert ved inkubering i 40 min. ved 0-4 °C med 0,3 ml HAP preparert i buffer P (50 mM Tris-HCl, 10 mM KH2PO4, pH 7,4). Etter inkubering med HAP og 10 min. sentrifugering ved 1000 x g ble pelleten vasket 3 ganger med 1 ml buffer P. Deretter ble radioaktiviteten ekstrahert fra pelleten ved inkubering ved romtemperatur i 60 min. med 1 ml etanol. Etter sentrifugering ble supernatanten dekantert inn i en scintillasjonsvial og pelleten ekstrahert igjen med etanol. Etter tilsetningen av scintillasjonsvæske ble radioaktiviteten målt i en væskescintillasjonsteller.

3. Beregninger og statistisk analyse

IC50 verdier av antiandrogener ble beregnet i henhold til en minstekvadrats regresjon som beskrevet av Rodbard, Endocrinology. Statistisk signifikans ble beregnet i henhold til Kramer multippelområdetesten. Relativ bindingsaffinitet (RBA) for antiandrogenet i prosentandel i forhold til R1881 beregnes ved formelen:

% RBA=100xIC50 R1881:IC50 (forbindelse).

C. Systemisk antiandrogenisk/androgenisk aktivitet (umodne hannrotter)

1. Dyr

Umodne hannrotter (Crl:CD(SD)Br), 22 til 24 dager gamle, ble tilveiebrakt fra Charles-River, Inc. (St-Constant, Quebec, Canada) og huset med opp til 5 per bur i en temperatur (23 ± 1 °C)- og lyskontrollert (12 timer lys per dag, lys på 0715) omgivelse. Rottene ble gitt gnagerfôr og tappet vann ad libitum. Dagen etter ankomsten ble dyrene orkidektomisert (CX) under isoflurananestesi via skrotalvei og vilkårlig tilskrevet grupper på 5 dyr. For antiandrogenisk aktivitet ble et silastisk implantat av dihydrotestosteron (DHT; implantatlengde: 1 cm) innført subkutant i det dorsale området av dyr på tidspunktet for orkidektomi. En gruppe på 5 dyr var CX kun som kontroll (intet DHT implantat innført).

2. Behandlinger

For å evaluere den antiandrogeniske aktivitet ble testede forbindelser gitt subkutant eller oralt en gang daglig i en dose på 0,5 mg/dyr for antiandrogenisk aktivitet eller 0,2 mg/dyr for androgenisk aktivitet i 7 dager (SD 1 til 7). Forbindelser ble oppløseliggjort (der det var mulig) i dimetylsulfoksid (DSMO, 10 % sluttkonsentrasjon) og administrert som suspensjon i 0,4 % metylcellulose. Rotter i CX kontroll og CX DHT kontrollgrupper fikk vehikkel alene i 7 dagers perioden. En gruppe dyr fikk antiandrogenet Flutamide som referanse. Dyrene ble avlivet ved cervikal dislokasjon under isoflurananestesi den 8. morgen etter kastrering. Ventralprostata og seminalvesikler ble hurtig dissektert og veid.

3. Beregninger og statistisk analyse

For antiandrogenisk aktivitet ble prosentandelen inhibering (% inhib) beregnet i henhold til den følgende formel:

% inhib=100-[W(forbindelse)-W(kontroll):W(DHT)-W(kontroll)]x100.

For androgenisk aktivitet ble prosent stimulering beregnet ved formelen:

% stimulering=[W(forbindelse)-W(kontroll):W(DHT)-W(kontroll)]x100.

W er vekten av prostata, seminalvesikkelen eller levator ani.

D- In vivo bedømmelse av topisk, antiandrogenisk aktivitet

Den antiandrogeniske aktivitet for forbindelser for topisk bruk ble bestemt ved bruk av øresebaceøskjertelmodellen i den mannlige hamster.

1. Dyr

Gylne syriske hannhamstere (SYR) på 110-120 g ble tilveiebrakt fra Harlan Sprague-Dawley (Madison, USA) og huset opp til 2 per plastbur i en temperatur- (22 ± 3 °C) og lyskontrollert (12 timer per dag, lys på 0715) omgivelse. Hamsterne ble gitt sertifisert gnagerdiett 5002 (pellet) og hadde tilgang til tappet vann ad libitum. Dyrene ble akklimatisert i minst fem dager før begynnelsen av studien. Dyr ble vilkårlig tilskrevet grupper på åtte hamstere. En gruppe hamstere ble kastrert under isofluranindusert anestesi på dagen for doseinitiering (SD 1) og benyttet som kontrollgruppe.

2. Behandlinger

For å bedømme den antiandrogeniske aktivitet ble de testede forbindelser topisk brakt på den indre del av det venstre øret, en gang daglig, i 14 dager. En 10 µl oppløsning av aceton:etanol:propylenglykol i volumforholdet 1:1:2 inneholdende 0,1, 0,3 henholdsvis 1,0 mg/ml av forbindelsen for testing ble omhyggelig brakt på et område mellom de to brukskammer av den ventrale overflate av den venstre pinna. For dyr i den kastrerte og den intakte kontrollgruppe ble en 10 µl vehikkel brakt på det venstre øret. Ingen oppløsning ble brakt på det høyre øret.

3. Post mortem-observasjoner og målinger

På studiedag 15 ble hamsterne eutanisert ved cervikal dislokasjon under isoflurananestesi. De venstre og høyre ører ble samlet festet sammen med hodehuden, flatfiksert på et papir og så senket i 10 % nøytralbufret formalin. Punkteringer som laget av et sirkulært hull på 6 mm ble foretatt på det flatfikserte øret i det området der oppløsningen var påført. Disse stansetildannede prøver ble samlet fra hvert øre. Ved bruk av et skalpellblad ble de samlede, 6 mm runde øreprøver kuttet i midten mellom to brukskamre. De to like deler av øret rundt specimener ble innleiret i parafin. Etter prosessering av vevet ble de to deler vertikalt innleiret parallelt med hverandre på en slik måte at det flate 6 mm arealet vendte ut. Fra hver parafinblokk ble et snitt med tykkelse 5 µm skåret og samlet på en glasslide. Således inneholdt hver slide to langstrakte snitt med lengde 6 mm. Slidene ble farget med hematoksylin og eosin.

4. Analyse av sebaceøst kjertelareal

Ved bruk av et videokamera og linsenummer X5 på lysmikroskopet hadde det resulterende felt som dukket opp på skjermen en lengde på 0,953 mm. Når de første 6 mm lange snitt ble undersøkt fra venstre mot høyre ble de første og andre felt ignorert og de tredje og fjerde felt hentet for analyse med en billedanalysør. Hvert felt hadde lengden 0,953 mm. Ved hjelp av skjermmusen ble de sebaceøse kjertler i hele feltlengden (0,953 mm) markert. Videre ble det trukket et område med lengden av hele feltet og høyden mellom stratum granulosum og den øvre kant av brusken.

Det totale arealet for de sebaceøse kjertler (µm<2>) i hvert undersøkte felt ble beregnet ved hjelp av billedanalysøren. Videre målte man det totale arealet som hadde lengden 0,953 mm og høyden mellom stratum granulosum og brusken. I tillegg oppnådde man prosentandel av arealet som ble opptatt av kjertlene. For hvert øre ble det således skåret to snitt og to felt fra hvert snitt ble analysert. Summen på fire avlesninger ble slått sammen og gjennomsnittet beregnet og midlere standardfeil av gjennomsnittet ble beregnet av billedanalysøren. Resultatene ble uttrykt i µm<2>som den totale overflate av kjertler per felt og også som prosentadel av arealet opptatt av kjertlene i vevet.

Noen ikke-begrensende eksempler på foretrukne, aktive forbindelser er diskutert nedenfor sammen med foretrukne synteseteknikker.

Eksempler på syntese av foretrukne inhibitorer

Proton NMR spektra ble tatt opp på et Bruker AC-F 300 instrument eller en Bruker Avance 400 MHz. De følgende forkortelser ble benyttet: s = singlet; d = dublett; dd = dublett av dubletter; t = triplett; q = kvadruplett; og m = multiplett. De kjemiske skift (δ) ble referert til kloroform (7,26 ppm for<1>H og 77,00 ppm for<13>C) eller aceton (2,01 ppm for<1>H) og ble uttrykt i ppm. Tynnsjiktkromatografi (TLC) ble gjennomført på 0,25 mm kiselgel 60F254 plater (E. Merck, Darmstadt, Tyskland). For flashkromatografi ble det benyttet Merck-Kieselgel 60 (230-400 mesh A.S.T.M.). Hvis ikke annet er sagt, ble utgangsmateriale og reaktant tilveiebrakt kommersielt og ble benyttet som sådanne eller renset ved standardmidler. Alle oppløsningsmidler og reaktanter som ble renset og tørket ble lagret under argon. Vannfrie reaksjoner ble gjennomført under en inert atmosfære, oppsettet satt sammen og avkjølt under argon. Organiske oppløsninger ble tørket over magnesiumsulfat, fordampet på en rotasjonsfordamper og under redusert trykk. Utgangsmaterialer og reagenser var tilgjengelige fra Aldrich Chemical Company, Inc. (Milwaukee, Wisconsin).

Fremstilling av tiohydantoinderivater (tabell 1 og tabell 3)

Skjema 1

Reagenser og betingelser: (a) 0 °C til romtemperatur, ren

(b) CSCl2, H2O, romtemperatur; (c) TEA, THF, refluks;

(d) 2 M vandig HCl, MeOH, refluks; (e) fenol-CO-R, DIAD, PPh3, THF; (f) NR1R2, NaBH3CN, AcOH eller EtOH.

5-amino-3-cyanobenzotrifluorid (1a): kommersielt tilgjengelig (Matrix Scientific)

3-klor-4-cyano-2-metylanilin (1b): syntetisert som beskrevet i WO 03/096980 A2

4-isotiocanato-2-trifluormetyl-benzonitril (2a): Til en oppløsning av tiofosgen (203 mg, 1,8 mmol) i 3,0 ml demineralisert vann ble det satt 5-amino-2-cyanobenzotrifluorid (1a) (300 mg, 1,6 mmol) i en liten porsjon og reaksjonen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Den resulterende oppløsning ble fortynnet med 50 ml vann, ekstrahert med 3 x 20 ml kloroform og deretter filtrert over en bomullsplugg. Den resulterende oppløsning ble fordampet under redusert trykk for å gi et urent, blekbrunt faststoff (334 mg, 90 %) som ble benyttet direkte i det neste trinn.

2-(3-hydroksy-propylamino)-2-metyl-propionitril (3): Til en ren oppløsning av acetoncyanohydrin (930 mg, 10,9 mmol) ble det ved 0 °C langsomt satt 3-amino-1-propanol (861 mg,

11,5 mmol). Den resulterende oppløsning ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer og så fordampet under redusert trykk for å gi den ønskede forbindelse 3 (1,1 g, 71 %) som direkte ble benyttet for det neste trinn uten rensing.

4-[4,4-dimetyl-3-(3-hydroksypropyl)-5-imino-2-tiokso-1-imidazolidinyl]-2-trifluormetylbenzonitril (4a): Til en oppløsning av forbindelse 2a (500 mg, 2,2 mmol) i 20 ml vannfri THF ble det under argon satt trietylamin (22 mg, 0,22 mmol) og 2-propylamino-2-cyano-propan (3) (328 mg, 2,3 mmol). Oppløsningen ble så omrørt under tilbakeløp i 1 time. Den resulterende oppløsning ble fordampet til tørr tilstand og renset ved flashkromatografi ved bruk av diklormetan:aceton (8:2) som elueringsmiddel og man oppnådde 627 mg (77 %) av den ønskede forbindelse 4a.

4-[4,4-dimetyl-3-(3-hydroksypropyl)-5-okso-2-tiokso-1-imidazolidinyl]-2-trifluormetylbenzonitril (5a): Til en oppløsning av forbindelse 4a (627 mg, 1,7 mmol) i 27 ml metanol ble det satt 5,2 ml 2N vandig hydrogenklorid. Oppløsningen ble brakt til tilbakeløp i 90 minutter og deretter helt på en is/vannoppløsning. Oppløsningen ble ekstrahert med 3 x 30 ml etylacetat, vasket med brine og tørket over magnesiumsulfat for å gi 428 mg (68 %) av den ønskede forbindelse 5a.

<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,65 (s, 6H), 3,67 (q, 2H,

J = 5,7 Hz), 3,75 (t, 1H, J = 5,01 Hz), 3,90 (m, 2H), 8,03 (d, 1H, J = 6,4 Hz), 8,18 (s, 1H), 8,26 (d, 1H, J = 8,26 Hz).

Generelle prosedyrer for syntesen av forbindelser 6a:

Typisk ble det til en omrørt oppløsning av 0,40 mmol forbindelse 5a, 0,80 mmol trifenylfosfin og 0,80 mmol av den egnede fenol i 0,05 M vannfri THF ved 0 °C langsomt satt 0,80 mmol diisopropylazodikarboksylat (DIAD) i løpet av 10 min. Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i 1 time og tillatt å vende tilbake til romtemperatur for omrøring i ytterligere 3 timer. Den resulterende oppløsning ble fortynnet med 60 ml etylacetat, vasket med 100 ml 10 % NaOH oppløsning og tørket over natriumsulfat. Rensing av den resulterende, urene forbindelse ved flashkromatografi ved bruk av CH2Cl2:aceton (95:5) ga forbindelser med den generelle struktur 6a med moderate til gode utbytter (30 til 70 %).

4-{4,4-dimetyl-5-okso-3-[3-(3-propionyl-fenoksy)-propyl]-2-tiokso-imidazolidin-1-yl}-2-trifluormetyl-benzonirtil (EM-7113):<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,15 (t, 3H,

J = 7,20 Hz), 1,68 (s, 6H), 2,07 (m, 2H), 3,06 (q, 2H,

J = 7,20 Hz), 4,05 (m, 2H), 4,24 (t, 2H, 6,13 Hz), 7,22 (m, 1H), 7,45 (t, 1H, J = 7,92 Hz), 7,53 (s, 1H), 7,61 (d, 1H, 7,69 Hz), 8,03 (dd, 1H, J1 = 6,45; J2 = 1,81 Hz), 8,17 (s, 1H), 8,26 (d, 1H, J = 8,27 Hz).

Generell prosedyre for syntesen av forbindelser 7a:

Typisk ble det til en oppløsning av 0,15 mmol forbindelse 6a i 1 ml vannfri acetonitril satt 0,60 mmol av det egnede amin, 0,23 mmol natriumcyanoborhydrid og 0,75 mmol eddiksyre. Oppløsningen ble så omrørt i området 4 til 12 timer under argon ved romtemperatur. Den resulterende oppløsning ble fortynnet med 15 ml etylacetat og vasket suksessivt med en 10 % vandig natriumbikarbonat- og en brineoppløsning. Den organiske fase ble tørket over natriumsulfat og fordampet under redusert trykk for å gi det urene aminet. Den urene forbindelse ble så renset ved flashkromatografi ved bruk av etylacetat eller aceton som elueringsmiddel for å gi forbindelser med den generelle struktur 7 i utbytter fra 35 til 60 %.

Merk: Tiohydantoinene (1b-7b) ble oppnådd ved den samme syntesevei som benyttet for forbindelser (1a-7a).

4-(3-{3-[4-isopropylamino-metyl)-fenoksy]-propyl}-4,4-dimetyl-5-okso-2-tiokso-imidazolidin-1-yl)-2-trifluormetyl-benzonitril (EM-7105):<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,04 (d, 6H, J = 6,22 Hz), 1,67 (s, 6H), 2,36 (m, 2H), 2,78 (m, 1H), 3,70 (s, 2H), 4,02 (m, 2H), 4,13 (t, 2H, J = 6,16 Hz), 6,91 (d, 2H, J = 4,7 Hz), 7,28 (d, 2H, J = 8,6 Hz), 8,03 (dd, 1H, J1 = 6,46 Hz, J2 = 1,80 Hz), 8,18 (s, 1H), 8,26 (d, 1H,

J = 8,25 Hz).

4-(3-{3-[4-etylaminometyl]-fenoksy]-propyl}-4,4-dimetyl-5-okso-2-tiokso-imidazolidin-1-yl)-2-trifluormetyl-benzonitril (EM-7148):<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,07 (t, 3H,

J = 7,12 Hz), 1,67 (s, 6H), 2,36 (m, 2H), 2,60 (m, 2H), 3,70 (s, 2H), 4,02 (m, 2H), 4,13 (t, 2H, J = 6,17 Hz), 6,91 (d, 2H, J = 4,90 Hz), 7,27 (d, 2H, J = 8,61 Hz), 8,03 (dd, 1H,

J1 = 6,53 Hz, J2 = 1,73 Hz), 8,18 (s, 1H), 8,26 (d, 1H,

J = 7,95 Hz).

4-(3-{3-[4-dimetylaminometyl)-fenoksy]-propyl}-4,4-dimetyl-5-okso-2-tiokso-imidazolidin-1-yl)-2-trifluormetyl-benzonitril (EM-7192):<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,67 (s, 6H), 2,16 (s, 6H), 2,36 (m, 2H), 3,32 (s, 2H), 4,02 (m, 2H), 4,14 (t, 2H, J = 6,16 Hz), 6,92 (d, 2H, J = 4,7 Hz), 7,32 (d, 2H,

J = 8,6 Hz), 8,03 (dd, 1H, J1 = 6,47 Hz, J2 = 1,77 Hz), 8,18 (d, 1H, J = 1,71 Hz), 8,26 (d, 1H, 8,27 Hz).

2-klor-4-(3-{3-[4-isopropylamino-metyl)-fenoksy]-propyl}-4,4-dimetyl-5-okso-2-tioksoimidazolidin-1-yl)-3-metyl-benzo-nitril(EM-7198):<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,04 (d, 6H, J = 6,22 Hz), 1,67 (s, 3H), 2,27 (s, 3H), 2,36 (m, 2H), 2,78 (m, 1H), 3,70 (s, 2H), 4,00 (m, 2H), 4,13 (t, 2H,

J = 6,17 Hz), 6,90 (d, 2H, J = 8,60 Hz), 7,27 (d, 2H,

J = 8,60 Hz), 7,55 (d, 1H, J = 8,27 Hz), 7,90 (d, 1H,

J = 8,27 Hz).

4-{4,4-dimetyl-5-okso-3-[3-(4-pyrrolidin-1-ylmetyl-fenoksy)-]-2-tiokso-imidazolidin-1-yl}-2-trifluor-benzonitril(EM-7232):<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,66 (s, 6H), 1,73 (m, 4H), 2,36 (m, 2H), 2,44 (bred, s, 4H), 3,53 (s, 2H), 4,01 (m, 2H), 4,14 (t, 2H, J = 6,16 Hz), 6,90 (d, 2H, J = 8,63 Hz), 7,26 (d, 2H, J = 8,56 Hz), 8,03 (dd, 1H, J1 = 6,58 Hz,

J2 = 1,70 Hz), 8,18 (d, 1H, J = 1,72 Hz), 8,26 (d, 1H,

8,27 Hz).

4-[3-(3-{4-[(isopropyl-metyl-amino)metyl]-fenoksy}-propyl-4,4-dimetyl-5-okso-2-tioksoimidazolidin-1-yl)-2-trifluor-benzonitril (EM-7233):<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,04 (d, 6H, J = 6,60 Hz), 1,67 (s, 6H), 2,09 (s, 3H), 2,36 (m, 2H), 2,88 (m, 1H), 3,47 (s, 2H), 4,02 (m, 2H), 4,13 (t, 2H,

J = 6,16 Hz), 6,91 (d, 2H, J = 8,60 Hz), 7,26 (d, 2H,

J = 8,57 Hz), 8,03 (dd, 1H, J1 = 6,64 Hz; J2 = 1,63 Hz), 8,17 (s, 1H), 8,26 (d, 1H, J = 8,27 Hz).

4-(3-{3-[4-(1-isopropylamino-etyl)-fenoksy]-propyl}-4,4-dimetyl-5-okso-2-tiokso-imidazolidin-1-yl)-2-trifluormetyl-benzonitril (EM-7234):<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 0,99 (m, 6H), 1,26 (d, 3H, J = 6,60 Hz), 1,67 (s, 6H), 2,37 (m, 2H), 2,61 (m, 1H), 3,90 (m, 1H), 4,02 (m, 2H), 4,14 (t, 2H,

J = 6,17 Hz), 6,92 (d, 2H, J = 8,60 Hz), 7,30 (d, 2H,

J = 8,59 Hz), 8,03 (dd, 1H, J1 = 6,57 Hz; J2 = 1,60 Hz), 8,17 (s, 1H), 8,26 (d, 1H, J = 8,24 Hz).

4-(3-{3-[4-(1-metylsulfonyl)-fenoksy]-propyl}-4,4-dimetyl-5-okso-2-tiokso-imidazolidin-1-yl)-2-klor-3-metyl-benzo-nitril(EM-8260):<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,67 (d, 6H, J = 3,7 Hz), 2,26 (s, 3H), 2,43 (m, 2H), 3,07 (s, 3H), 4,04 (m, 2H), 4,30 (t, 2H, J = 6,17 Hz), 7,19 (d, 2H, J = 8,92 Hz), 7,53 (d, 2H, J = 8,32 Hz), 7,88 (m, 3H).

Fremstilling av hydantoinderivater (tabell 1)

skjema 2

Reagenser og betingelser: (a) fosgen:toluen, toluen, tilbakeløp; (b) 9, TEA, 1,2-dikloretan, 0 °C til romtemperatur;

(c) 6N HCl, tilbakeløp; (d) NaH, 1-klorpropyl-3-OTHP, DMF,

50 °C; (e) p-TSA, MeOH; (f) fenol-R, PPh3, DEAD, THF, 0 °C til romtemperatur; (g) NR1R2, NaBH3CN, AcOH, ACN eller EtOH.

4-isocyanato-2-trifluormetyl-benzonitril (8a)

Til en oppløsning av 5-amino-2-cyanobenzotrifluorid (1a)

(2,0 g, 10,7 mmol) i 6 ml etylacetat ble det ved 0 °C og under argon dråpevis satt en 2,0 M oppløsning av fosgen i toluen (6,5 ml, 12,9 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 30 min. ved 0 °C og tillatt å vende tilbake til romtemperatur.3 ml toluen ble så satt til etylacetat og den resulterende oppløsning brakt til tilbakeløp i 3 timer ved bruk av en Dean-Stark apparatur, utstyrt med en HCl felle (fast NaOH). De første 6 ml av destillert oppløsning ble fjernet og erstattet med 6 ml toluen. Oppløsningen ble så filtrert og fordampet for å gi 1,6 g forbindelse 8a som en oransjefarget olje som ble benyttet direkte for det neste trinn. IR:2268 (sterk), 2232 (svak) cm<-1>.

2-amino-2-metyl-propionitril (9)

Til en omrørt oppløsning av 25 % vandig ammoniumhydroksid (120 ml, 0,85 mol), NaCN (15,34 g, 0,31 mol) og ammoniumklorid (19,75 g, 0,37 mol) ble det dråpevis satt aceton

(14,52 g, 0,25 mol) ved romtemperatur. Oppløsningen ble omrørt i 3 dager ved romtemperatur. Den resulterende oppløsning ble ekstrahert med 3 x 50 ml diklormetan og filtrert over en bomullsplugg. Natriumsulfat ble satt til den kombinerte, organiske fase og omrørt i 3 timer. Til slutt ble oppløsningen filtrert og fordampet under redusert trykk for å gi den ønskede forbindelse 9 (7,80 g, 45 %).

<1>H NMR (400 MHz, CDCl3) δ: 1,48 (s, 6H), 1,64 (bred s, 2H).

4-(4,4-dimetyl-5-imino-2-okso-1-imidazolidinyl)-2-trifluor-metyl-benzonitril (10a)

Til en oppløsning av forbindelse 9 (641 mg, 7,62 mmol) og trietylamin (168 mg, 1,66 mmol) i 8,4 ml 1,2 dikloretan ble det ved 0 °C og under argon dråpevis satt en oppløsning av isocyanat 8a (1,54 g, 7,28 mmol) i 3,5 ml 1,2-dikloretan. Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i 35 min. og isbadet ble så fjernet og omrørt ved romtemperatur i ytterligere 30 min. Oppløsningen ble så fordampet til tørr tilstand og renset ved flashkromatografi ved bruk av EtOAc:heksan (6:4) som elueringsmiddel for å gi ren forbindelse 10a (1,02 g, 47 %).

<1>H NMR (300 MHz, aceton-d6) δ: 1,54 (m, 6H), 7,45 (bred s, 1H), 8,12 (d, 1H, J = 8,46 Hz), 8,29 (dd, 1H, J1 = 6,90 Hz, J2 = 1,61 Hz), 8,46 (s, 1H), 8,51 (s, 1H).

4-(4,4-dimetyl-2,5-diokso-1-imidazolidinyl)-2-trifluormetyl-benzonitril (11a)

En suspensjon av forbindelsen 10a i 25 ml 6N HCl ble brakt til tilbakeløp i 35 min. Den avkjølte oppløsningen ble helt i en 10 % bikarbonatoppløsning og ekstrahert ved bruk av

3 x 25 ml etylacetat. Det organiske sjikt ble vasket med brine og så tørket over magnesiumsulfat for å gi den ønskede forbindelse 11a (950 mg, 95 %) som ble benyttet per se i det neste trinn.

<1>H NMR (300 MHz, aceton-d6) δ: 1,54 (2, 6H), 7,81 (bred s, 1H), 8,17 (m, 2H), 8,26 (s, 1H).

4-{4,4-dimetyl-2,5-diokso-3-[3-(tetrahydro-furan-2-yloksy)-propyl]-imidazolidin-1-yl}-2-trifluormetyl-benzonitril (12a)

Til en oppløsning av forbindelse 11a (950 mg, 3,20 mmol) i

10 ml vannfri DMF ble det under argon ved romtemperatur forsiktig satt 60 % natriumhydridsuspensjon i olje (140 mg,

3,50 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 30 min. og 2-(3-klor-propoksy)-tetrahydro-2H-pyran (656 mg, 3,66 mmol) ble dråpevis tilsatt. Til slutt ble natriumjodid (480 mg, 3,20 mmol) tilsatt og oppløsningen varmet opp til 50 °C i 36 timer. Den resulterende oppløsning ble fortynnet med 75 ml dietyleter, vasket suksessivt med en 10 % kaliumfosfat- og brine-oppløsning og til slutt tørket over mag nesiumsulfat. Den urene forbindelse ble renset ved flashkromatografi ved bruk av EtOAc:heksan (3:7) som elueringsmiddel for å gi ren forbindelse 12a (1,03 g, 73 %).

<1>H NMR (300 MHz, aceton-d6) δ: 1,51 (m, 4H), 1,57 (s, 6H), 1,6-1,9 (m, 2H), 2,04 (m, 2H), 3,50 (m, 4H), 3,80 (m, 2H), 4,59 (t, 1H, J = 3,42 Hz), 8,18 (m, 2H), 8,27 (s, 1H).

4-[3(3-hydroksy-propyl)-4,4-dimetyl-2,5-diokso-imidazolidin-1-yl]-2-trifluormetyl-benzonitril (13a):

Til en oppløsning av forbindelse 12a (1,03 g, 2,33 mmol) i

10 ml metanol ble det ved romtemperatur satt p-TSA (88 mg, 0,46 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 3 timer ved romtemperatur. Reaksjonen ble så fortynnet med 50 ml etylacetat, vasket suksessivt med en 10 % bikarbonat- og brineoppløsning og til slutt tørket over magnesiumsulfat for å gi forbindelse 13a (786 mg, 95 %) som direkte ble benyttet per se i det neste trinn.

<1>H NMR (300 MHz, aceton-d6) δ: 1,57 (s, 6H), 1,92 (m, 2H), 3,54 (t, 2H, J = 7,38 Hz), 3,51-3,63 (m, 2H), 8,18 (m, 2H), 8,27 (s, 1H).

Generell prosedyre for syntesen av forbindelser 14a

Typisk ble, til en omrørt oppløsning av 0,70 mmol alkohol 13a, 1,50 mmol trifenylfosfin og 1,40 mmol av den egnede fenol i 0,05 M vannfri TFA, ved 0 °C, langsomt satt 1,40 mmol dietylazodikarboksylat (DEAD) i løpet av 10 min. Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i 1 time og tillatt å vende tilbake til romtemperatur for omrøring i ytterligere 3 timer. Den resulterende oppløsning ble fortynnet med 120 ml etylacetat, vasket med 200 ml 10 % NaOH oppløsning og tørket over natriumsulfat. Rensing av den resulterende, urene forbindelse ved flashkromatografi ved bruk av CH2Cl2:aceton i forholdet 99:1 ga forbindelser med den generelle struktur 14a i moderate til gode utbytter på 45 til 70 %.

Generell prosedyre for syntese av forbindelser 15a:

Typisk ble det til en oppløsning av 0,11 mmol av forbindelse 14a i 2,5 ml vannfri acetonitril dråpevis satt 0,45 mmol av det egnede amin, 0,17 mmol natriumcyanoborhydrid og 0,55 mmol eddiksyre. Oppløsningen ble så omrørt i området 4 til 12 timer under argon og ved romtemperatur. Den resulterende oppløsning ble fortynnet med 15 ml etylacetat og vasket suksessivt med en 10 % vandig natriumbikarbonat- og en brine-oppløsning. Den organiske fase ble tørket over natriumsulfat og fordampet under redusert trykk. Den urene forbindelse ble så renset ved flashkromatografi ved bruk av etylacetat og aceton som elueringsmiddel for å gi forbindelser med den generelle struktur 15a i gode utbytter på 60-70 %.

4-{3-[3-(4-dimetylaminometyl-fenoksy)-propyl]-4,4-dimetyl-2,5-diokso-imidazolidin-1-yl}-2-trifluormetyl-benzonitril (EM-7334):<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,57 (s, 6H), 2,14 (s, 6H), 2,23 (m, 2H), 3,31 (s, 2H), 3,64 (t, 2H,

J = 7,30 Hz), 4,12 (t, 2H, J = 6,07 Hz), 6,88 (d, 2H,

J = 8,60 Hz), 7,21 (d, 2H, J = 8,55 Hz), 8,16 (m, 2H), 8,27 (s, 1H).

Merk: Hydantoinderivatene av type 15b kan oppnås ved samme syntetiske vei som benyttet for forbindelser 15a.

Fremstilling av suksinimidderivater (tabell 1)

Skjema 3

Reagenser og betingelser: (a) 2,2 dimetylravsyreanhydrid,

220 °C; (b) LiHMDS, allylbromid, THF, -78 °C til romtemperatur; (c) LiHMDS, MeI, THF, -78 °C til romtemperatur;

(d) RuCl3-H2O, NaIO4, CH3CN:H2O (6:1), romtemperatur:

(e) NaBH4, AcOH, romtemperatur; (f) PPh3, CBr4, CH2Cl2, 0 °C til romtemperatur; (g) fenol-R, Cs2CO3, DMF, 70 °C.

4-(3,3-dimetyl-2,5-diokso-1-pyrrolidinyl)-2-trifluormetyl-benzonitril (16a):

2,2 dimetylravsyreanhydrid (2,0 g, 15,6 mmol) og 4-amino-2-trifluormetyl-benzonitril 1a (2,91 g, 15,6 mmol) ble varmet opp til 220 °C i 2 timer. Det resulterende faststoff (4,59 g, 99 %) ble benyttet per se i det neste trinn.

<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,44 (s, 6H), 2,84 (s, 2H), 7,97 (dd, 1H, J1 = 6,74 Hz, J2 = 1,63 Hz), 8,08 (s, 1H), 8,24 (d, 1H, J = 8,32 Hz).

4-[3,3-dimetyl-2,5-diokso-4-(2-allyl)-1-pyrrolidinyl)-2-trifluormetyl-benzonitril (17a):

Til en oppløsning av forbindelse 16a (500 mg, 169 mmol) i

20 ml vannfri THF ble det under argon satt 1,0 M LiHMDS i THF (1,90 ml, 1,94 mmol) ved -78 °C. Oppløsningen ble omrørt i

30 min. før dråpevis tilsetning av allylbromid (245 mg,

2,03 mmol). Den resulterende oppløsning ble tillatt å vende tilbake til romtemperatur og ble omrørt i ytterligere

90 min. Oppløsningen ble så fortynnet med 75 ml etylacetat og vasket suksessivt med vann og brine, tørket over magnesiumsulfat og til slutt fordampet. Rensing av det resulterende, urene produkt ved flashkromatografi ved bruk av etylacetat:heksan (1:9) som elueringsmiddel ga de ønskede forbindelser 17a i moderate utbytter (120 mg, 32 %).

<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,38 (s, 3H), 1,43 (s, 3H), 2,45 (m, 1H), 2,80 (m, 1H), 3,06 (m, 1H), 5,12 (d, 1H,

J = 10,21 Hz), 5,24 (d, 1H, J = 17,15 Hz), 6,05 (m, 1H), 7,98 (d, 1H, J = 8,29 Hz), 8,08 (s, 1H), 8,24 (d, 1H,

J = 8,33 Hz).

4-[3,3,4-trimetyl-2,5-diokso-4-(2-allyl)-1-pyrrolidinyl]-2-trifluormetyl-benzonitril (18a):

Til en oppløsning av forbindelse 17a (100 mg, 0,296 mmol) i

5 ml vannfri THF ble det under argon satt 1,0 M LiHMDS i THF (0,31 ml, 0,326 mmol) ved -78 °C. Oppløsningen ble omrørt i 30 min. før dråpevis tilsetning av metyljodid (126 mg,

0,887 mmol). Den resulterende oppløsning ble tillatt å vende tilbake til romtemperatur og ble omrørt i ytterligere 60 min. Oppløsningen ble så fortynnet med 30 ml etylacetat og vasket suksessivt med vann og brine, tørket over magnesiumsulfat og til slutt fordampet for å gi forbindelse 18a (94 mg, 90 %) som ble benyttet per se i det neste trinn.

<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,30 (s, 3H), 1,34 (s, 3H), 1,38 (s, 3H), 2,51 (m, 2H), 5,17 (m, 2H), 5,89 (m, 1H), 7,98 (dd, 1H, J1 = 6,40 Hz, J2 = 1,90 Hz), 8,07 (s, 1H), 8,24 (d, 1H, J = 8,39 Hz).

4-[3,3,4-trimetyl-2,5-diokso-4-(2-acetaldehyd)-1-pyrro-lidinyl]-2-trifluormetyl-benzonitril (19a):

Til en oppløsning av forbindelse 18a (94 mg, 0,267 mmol) i

5 ml acetonitril:H2O (6:1) ble det under argon satt rutenium (III) kloridhydrat (2 mg, 0,01 mmol) og oppløsningen ble omrørt i 5 min. Deretter ble små porsjoner natriumperjodat

(171 mg, 0,799 mmol) tilsatt og omrørt i ytterligere 2 timer ved romtemperatur. Den resulterende oppløsning ble fortynnet med 25 ml etylacetat, vasket suksessivt med en natriumbisulfittoppløsning og brine, tørket over natriumsulfat og til slutt fordampet under redusert trykk. Rensing av det resulterende råprodukt ved flashkromatografi ved bruk av etylacetat:heksan (4:6) som elueringsmiddel ga de ønskede forbindelser 19a i moderate utbytter (39 mg, 40 %).

4-[3,3,4-trimetyl-2,5-diokso-4-(2-hydroksy-etyl)-1-pyrrolidinyl]-2-trifluormetyl-benzonitril (20a):

Til en oppløsning av forbindelse 19a (39 mg, 0,115 mmol) i

2 ml eddiksyre ble det ved romtemperatur satt natriumborhydrid (8,5 mg, 0,230 mmol) og oppløsningen ble så omrørt ved romtemperatur i 1 time. Den resulterende oppløsning ble fortynnet med 25 ml etylacetat, vasket suksessivt med en 10 % natriumbikarbonatoppløsning og brine, tørket over magnesiumsulfat og til slutt fordampet under redusert trykk for å gi den urene forbindelse 20a som ble benyttet per se i det neste trinn.

4-[3,3,4-trimetyl-2,5-diokso-4-(2-brom-etyl)-1-pyrrolidinyl]-2-trifluormetyl-benzonitril (21a):

Til en oppløsning av forbindelse 20a (33 mg, 0,097 mmol) i

2 ml vannfri diklormetan ble det ved 0 °C under argon satt trifenylfosfin (50 mg, 0,194 mmol) og karbontetrabromid

(64 mg, 0,194 mmol). Oppløsningen ble tillatt å vende tilbake til romtemperatur og omrørt i 1 time. Den resulterende oppløsning ble fortynnet med 25 ml diklormetan og filtrert over en bomullsplugg. Rensing av det resulterende råprodukt ved flashkromatografi ved bruk av en gradient etylacetat:heksan (3:97 til 3:7) som elueringsmiddel, ga den ønskede forbindelse 21a (15 mg, 40 % for to 2 trinn).

<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,36 (s, 3H), 1,39 (s, 3H), 1,40 (s, 3H), 2,28 (m, 2H), 3,68 (m, 2H), 8,03 (dd, 1H,

J1 = 6,57 Hz, J2 = 1,84 Hz), 8,14 (d, 1H, J = 1,45 Hz), 8,24 (d, 1H, J = 8,40 Hz).

Generell prosedyre for syntesen av forbindelser 22a:

Til en oppløsning av 0,055 mmol av den egnede fenol i 1 ml dimetylformamid ble det satt 0,055 mmol cesiumkarbonat. Oppløsningen ble varmet opp til 70 °C under argon og omrørt i

30 min. før tilsetning av 0,037 mmol forbindelse 21a. Den resulterende oppløsning ble omrørt i ytterligere 60 min. Oppløsningen ble så helt i 20 ml vann, ekstrahert med 3 x 10 ml dietyleter, vasket med brine, tørket over magnesiumsulfat og til slutt fordampet under redusert trykk. Rensing av det resulterende råprodukt ved flashkromatografi ved bruk av en gradient etylacetat:heksan (3:7 til 100:0) som elueringsmiddel ga de ønskede forbindelser 22a i moderate utbytter på 15-33 %.

4-[3-(2-{3-(1-etyl-propylamino)-butyl]-fenoksy}-etyl)-3,4,4-trimetyl-2,5-diokso-pyrrolidin-1-yl]-2-trifluormetyl-benzo-nitril (EM-6926):<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 0,74-0,87 (m, 9H), 1,16-1,50 (m, 8H), 1,38 (s, 3H), 1,42 (s, 3H), 1,45 (s, 3H), 2,08-2,34 (m, 3H), 3,67 (t, 1H, J = 6,81 Hz), 4,22 (m, 2H), 6,71 (m, 1H), 6,89 (m, 2H), 7,18 (m, 1H), 7,96 (m, 1H), 8,07 (d, 1H, J = 1,67 Hz), 8,19 (m, 1H).

Merk: Suksinimidderivatene av type 22b kunne oppnås ved samme syntetiske vei som benyttet for forbindelser 22a.

Fremstilling av piperidinderivater (tabell 3)

Skjema 4

Reagenser og betingelser: (a) BrCH2CO2Me, Zn:Cu, TMSCI, THF, romtemperatur; (b) LiAIH4, THF, 0 °C; (c) Pd-OH:C (20 %), MeOH, 60 °C; (d) 4-fluor-2(trifluormetyl))benzonitril eller 2-klor-4-fluorbenzonitril, TEA, DMF, 80 °C; (e) PPh3, CBr4, K2CO3, CH2Cl2, romtemperatur; (f) fenol-R, CS2CO3, DMF, 80 °C.

(1-benzyl-4-hydroksy-piperidin-4-yl)-eddiksyremetylester (24):

Til en nyfremstilt oppløsning av metylestermetylsinkbromid (4,43 g, 20,2 mmol) i 16 ml THF ble det langsomt satt 1-benzyl-4-piperidon (23, Aldrich) (2,10 g, 10,1 mmol) ved romtemperatur. Oppløsningen ble så omrørt over natten ved romtemperatur under argon. Den resulterende oppløsning ble helt i 100 ml vann og ekstrahert med 3 x 30 ml dietyleter. De kombinerte, organiske faser ble vasket med en 0,2 N HCl oppløsning og så nøytralisert med 0,2 N NaOH oppløsning. Den organiske fase ble til slutt vasket med brineoppløsning, tørket med magnesiumsulfat og fordampet under redusert trykk. Rensing av den resulterende, urene forbindelse ved flashkromatografi ved bruk av etylacetat:heksan (7:3) som elueringsmiddel ga den ønskede forbindelse 24 (1,70 g, 60 %).

<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,3-1,55 (m, 2H), 1,6-1,7 (m, 2H), 2,2-2,7 (m, 6H), 2,45-2,65 (m, 5H), 7,31 (m, 5H).

1-benzyl-4-(2-hydroksy-etyl)-piperidin-4-ol (25): Til en oppløsning av forbindelse 24 (1,70 g, 6,07 mmol) i 40 ml vannfri THF ble det ved 0 °C langsomt satt en oppløsning av 1,0 M litiumaluminiumhydrid i THF (12,1 ml, 12,1 mmol). Oppløsningen ble så omrørt ved 0 °C i 1 time og tillatt å vende tilbake til romtemperatur for omrøring i ytterligere 2 timer. Den resulterende oppløsning ble helt i 300 ml kald 10 % oppløsning av natriumsulfat, ekstrahert med 3 x 75 ml dietyleter, vasket med brine og til slutt tørket over magnesiumsulfat for å gi den urene forbindelse 25 (1,32 g, 87 %) som ble benyttet per se i det neste trinn.

<1>H NMR (400 MHz, MeOD) δ: 1,65 (m, 4H), 1,72 (t, 2H,

J = 7,06 Hz), 2,45 (m, 2H), 2,62 (m, 2H), 3,56 (s, 2H), 3,76 (t, 2H, J = 7,06 Hz), 7,31 (m, 5H).

4-(2-hydroksy-etyl)-piperidin-4-ol (26): Til en oppløsning av forbindelse 25 (1,32 g, 5,30 mmol) i 10 ml metanol ble det under argon satt 132 mg 10 vektprosent 20 % palladiumhydroksid på aktivert trekull. Oppløsningen ble spylt tre ganger med hydrogen og omrørt under en hydrogenatmosfære ved 60 °C i 4 timer. Den resulterende oppløsning ble så filtrert over en celiteplugg for å gi den ønskede forbindelse 26 (790 mg, 94 %) som ble benyttet per se for det neste trinn.

4-[4-hydroksy-4-(2-hydroksy-etyl)-piperidin-1-yl]-2-trifluor-metyl-benzonitril (27a): Til en oppløsning av forbindelse 26 (517 mg, 3,25 mmol) i 15 ml vannfri dimetylformamid ble det under argon satt trietylamin (1,32 g, 13,0 mmol) og 4-fluor-2-trifluormetylbenzonitril (1,80 g, 9,52 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved 80 °C i 4 timer. Oppløsningen ble avkjølt til romtemperatur og helt i 100 ml vann, ekstrahert med 3 x 25 ml dietyleter, vasket med brine og til slutt tørket over magnesiumsulfat. Rensing av det resulterende råprodukt ved flashkromatografi ved bruk av etylacetat:heksan (7:3) som elueringsmiddel ga den ønskede forbindelse 27a (687 mg, 68 %).

<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,74 (m, 6H), 3,45 (m, 2H), 3,85 (m, 4H), 7,24 (dd, 1H, J1 = 6,4 Hz, J2 = 2,5 Hz), 7,32 (d, 1H, J = 2,4 Hz), 7,72 (d, 1H, J = 8,8 Hz).

4-[4-(2-brom-etyl)-4-hydroksy-piperidin-1-yl]-2-trifluor-metyl-benzonitril (28a): Til en oppløsning av forbindelse 27a (687 mg, 2,09 mmol) i 10 ml vannfri diklormetan ble det ved

0 °C under argon satt kaliumkarbonat (1,16 g, 8,39 mmol), trifenylfosfin (1,1 g, 4,19 mmol) og karbontetrabromid

(1,39 g, 4,19 mmol). Oppløsningen ble tillatt å vende tilbake til romtemperatur og omrørt i 1 time. Den resulterende oppløsning ble fortynnet med 50 ml diklormetan og filtrert på en bomullsplugg. Rensing av det resulterende urene produkt ved flashkromatografi ved bruk av etylacetat:heksan (2:8) ga den ønskede forbindelse 28a (470 mg, 57 %).

<1>H NMR (400 MHz, MeOD) δ 1,72 (m, 4H), 2,11 (m, 2H), 3,37 (m, 2H), 3,54 (m, 2H), 3,77 (m, 2H), 7,18 (dd, 1H, J1 = 6,26 Hz, J2 = 2,62 Hz), 7,27 (d, 1H, J = 2,07 Hz), 7,69 (d, 1H,

J = 8,83 Hz).

Generell prosedyre for syntese av forbindelser 29a: Til en oppløsning av 0,116 mmol av den egnede fenol i 3 ml dimetylformamid ble det satt 0,190 mmol cesiumkarbonat. Oppløsningen ble varmet opp til 70 °C under argon og omrørt i 30 min. før tilsetning av forbindelse 28a (30 mg, 0,079 mmol). Den resulterende oppløsning ble omrørt i ytterligere 4 timer. Oppløsningen ble så helt i 50 ml vann, ekstrahert med 3 x 20 ml dietyleter, vasket med en brineoppløsning, tørket med magnesiumsulfat og til slutt fordampet under redusert trykk. Rensing av det resulterende råprodukt ved flashkromatografi ved bruk av 100 % etylacetat som elueringsmiddel ga de ønskede forbindelser 29a i moderate til gode utbytter på 40-70 %.

4-{4-[2-(4-cykloheksylaminometyl-fenoksy)-etyl]-4-hydroksy-piperidin-1-yl}-2-trifluormetylbenzonitril (EM-7332):

<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,20 (bred, s, 8H), 1,81 (m, 4H), 2,00 (m, 4H), 2,60 (m, 1H), 3,48 (m, 2H), 3,79 (s, 2H), 3,86 (m, 2H), 4,22 (t, 2H, J = 6,64 Hz), 6,88 (d, 2H,

J = 8,44 Hz), 7,29 (m, 4H), 7,73 (d, 1H, J = 8,85 Hz).

4-{4-hydroksy-4-[2-(2-metyl-4-morfolin-4-ylmetyl-fenoksy)-etyl]-piperidin-1-yl}-2-trifluormetyl-benzonitril (EM-7363):<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,85 (m, 4H), 2,07 (m, 2H), 2,17 (s, 3H), 2,36 (bred s, 4H), 3,37 (s, 2H), 3,55 (m, 2H), 3,60 (t, 4H, J = 4,61 Hz), 3,77 (s, 1H), 3,89 (m, 2H), 4,24 (t, 2H, J = 6,43 Hz), 6,88 (d, 1H, J = 8,40 Hz), 7,09 (m, 2H), 7,26 (dd, 1H, J1 = 6,26 Hz, J2 = 2,61 Hz), 7,35 (d, 1H, J = 2,5 Hz), 7,74 (d, 1H, J = 8,85 Hz).

4-(4-{2-[4-(2,6-dimetyl-piperidin-1-yl-metyl)-fenoksy]-etyl}-4-hydroksy-piperidin-1-yl)-2-trifluormetyl-benzonitril (EM-7421):<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 1,01 (bred s, 6H), 1,31 (bred s, 4H), 1,62 (bred d, 4H, J = 17,36 Hz), 1,82 (m, 4H), 3,48 (m, 2H), 3,78 (s, 1H), 3,87 (m, 2H), 4,22 (m, 2H), 6,89 (m, 2H), 7,27 (dd, 1H, J1 = 6,26 Hz, J2 = 2,62 Hz), 7,35 (m, 3H), 7,74 (d, 1H, J = 8,95 Hz).

4-(4-{2-[4-(1-propyl-3-aminopentyl)-fenoksy]-etyl}-4-hydroksy-piperidin-1-yl)-2-trifluormetylbenzonitril (EM-7892):<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 0,79 (m, 9H), 1,20-1,65 (m, 7H), 1,82 (m, 4H), 2,02 (m, 3H), 2,17 (m, 1H), 3,55 (m, 3H), 3,85 (m, 2H), 4,22 (t, 2H, J = 6,63 Hz), 6,87 (d, 2H, J = 8,65 Hz), 7,23 (d, 2H, J = 8,54 Hz), 7,27 (d, 1H,

J = 2,57 Hz), 7,34 (d, 1H, J = 2,45 Hz), 7,73 (s, 1H,

J = 8,87 Hz).

4-(4-{2-[4-(1-propyl-pyrolidin)-fenoksy]-etyl}-4-hydroksy-piperidin-1-yl)-2-trifluormetylbenzonitril (EM-7893):

<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 0,64 (t, 3H, J = 7,41 Hz), 1,67 (bred s, 5H), 1,82 (m, 4H), 1,88 (m, 1H), 2,02 (t, 2H,

J = 6,65 Hz), 2,31 (bred dd, 4H, J1 = 61,6 Hz, J2 = 5,36 Hz), 2,93 (m, 1H), 3,47 (m, 2H), 3,86 (m, 2H), 4,22 (t, 2H,

J = 6,63 Hz), 6,87 (d, 2H, J = 8,65 Hz), 7,19 (d, 2H,

J = 8,55 Hz), 7,26 (dd, 1H, J16,29 = Hz, J2 = 2,57 Hz),

7,34 (d, 1H, J = 2,46 Hz), 7,73 (d, 1H, J = 8,86 Hz).

Merk: Piperidinderivatene av type 29b kan oppnås via samme syntesevei som ble benyttet for forbindelser 29a.

Fremstilling av piperazinderivater (tabell 3)

Skjema 5

Reagenser og betingelser: (a) Pd2(dba)3, Cs2CO3, BINAP, toluen, 100 °C; (b) DMF, TEA, 80 °C; (c) PPh3, CBr4, K2CO3, CH2Cl2; romtemperatur; (d) fenol-R, Cs2CO3, DMF, 70 °C.

4-[4-(2-hydroksy-etyl)-piperazin-1-yl]-2-trifluormetyl-benzo-nitril (30a):

Metode a:

I et Schlenk rør spylt med argon ble det satt Pd(dba)3

(13 mg, 0,015 mmol), BINAP (13 mg, 0,02 mmol) og cesiumkarbonat (627 mg, 1,92 mmol).4-brom-2-trifluormetyl-benzonitril (500 mg, 2,0 mmol) og 1-(2-hydroksyetyl)piperidin i 1,5 ml vannfri toluen ble satt til Schlenkrøret og oppløsningen varmet opp til 100 °C over natten. Den resulterende oppløsning ble fortynnet med 25 ml etylacetat, filtrert over celite og fordampet under redusert trykk. Rensing av det resulterende råprodukt ved flashkromatografi ved bruk av 100 % etylacetat som elueringsmiddel ga den ønskede forbindelse 21 (60 mg,

10 %).

<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 2,55 (t, 2H, J = 5,82 Hz), 2,65 (t, 4H, J = 5,09 Hz), 3,52 (t, 4H, J = 5,11 Hz), 3,65 (t, 2H, J = 5,79 Hz), 7,24 (dd, 1H, J1 = 6,38 Hz,

J2 = 2,50 Hz), 7,33 (d, 1H, J = 2,43 Hz), 7,76 (d, 1H,

J = 8,83 Hz).

Metode b: se forsøksprosedyren for forbindelse 27a.

4-[4-(2-brom-etyl)-piperazin-1-yl]-2-trifluormetyl-benzo-nitril (31a):

Til en oppløsning av alkoholen 30a (35 mg, 0,12 mmol) i 4 ml diklormetan ble det ved 0 °C satt kaliumkarbonat (71 mg,

0,51 mmol), trifenylfosfin (88 mg, 0,34 mmol) og karbontetra-bromid (112 mg, 0,35 mmol). Oppløsningen ble tillatt å vende tilbake til romtemperatur og ble omrørt i 90 min. Den resulterende oppløsning ble fortynnet med 25 ml diklormetan, vasket med 10 % natriumbikarbonatoppløsning og filtrert over en bomullsplugg. Rensing av det resulterende råprodukt ved flashkromatografi ved bruk av etylacetat:heksan (7:3) som elueringsmiddel ga den ønskede forbindelse 31a (22 mg, 60 %).

<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ: 2,71 (t, 4H, J = 5,12 Hz), 2,82 (m, 2H), 3,56 (m, 6H), 7,27 (dd, 1H, J1 = 6,23 Hz,

J2 = 2,61 Hz), 7,35 (d, 1H, J = 2,53 Hz), 7,78 (d, 1H,

J = 8,84 Hz).

Generell prosedyre for syntese av forbindelser 32a:

Til en oppløsning av 0,09 mmol av den egnede fenol i 1,5 ml dimetylformamid ble det satt 0,150 mmol cesiumkarbonat. Oppløsningen ble varmet opp til 70 °C under argon og omrørt i

30 min. før tilsetning av forbindelse 31a (22 mg, 0,06 mmol). Den resulterende oppløsning ble omrørt i ytterligere 4 timer. Oppløsningen ble så helt i 30 ml vann, ekstrahert med

3 x 15 ml dietyleter, vaket med en brineoppløsning og til slutt tørket med magnesiumsulfat. Rensing av det resulterende råprodukt ved flashkromatografi ved bruk av diklormetan:ace-ton (95:5) som elueringsmiddel ga den ønskede forbindelse 32a i et moderat utbytte på 25 %.

4-{4-[2-(3,5-difluor-fenoksy)-etyl]-piperazin-1-yl}-2-(tri-fluormetyl)-benzonitril (EM-7263):<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ 2,76 (t, 4H, J = 5,16 Hz), 2,89 (t, 2H, J = 5,38 Hz), 3,50 (t, 4H, J = 5,17 Hz), 4,19 (t, 2H, J = 5,37 Hz), 6,57 (m, 3H), 7,20 (dd, 1H, J1 = 6,28 Hz, J2 = 2,58 Hz), 7,30 (d, 1H, J = 2,44 Hz), 7,73 (d, 1H, J = 8,83 Hz).

4-{4-[2-(2-metyl-4-(morfolinometyl)-fenoksy)-etyl]-piperazin-1-yl}-2-(trifluormetyl)-benzonitril (EM-7547):

<1>H NMR (400 MHz, aceton-d6) δ 2,19 (s, 3H), 2,35 (bred s, 4H), 2,77 (t, 4H, J = 5,12 Hz), 2,88 (t, 2H, J = 5,59 Hz), 3,37 (s, 2H), 3,54 (t, 4H, J = 5,12 Hz), 3,59 (t, 4H,

J = 4,62 Hz), 4,17 (t, 2H, J = 5,59 Hz), 6,87 (d, 1H,

J = 7,96 Hz), 7,09 (m, 2H), 7,26 (dd, 1H, J1 = 6,26 Hz,

J2 = 2,60 Hz), 7,35 (d, 1H, J = 2,49 Hz), 7,76 (d, 1H,

J = 8,84 Hz).

Merk: Piperazinderivatene av type 32b kan oppnås via samme syntesevei som benyttet for forbindelsene 32a.

Farmasøytiske preparateksempler

Angitt nedenfor, som eksempler, men ikke som begrensing, er det gitt flere farmasøytiske sammensetninger som benytter en foretrukket aktiv forbindelse EM-7148 for systemisk bruk. Andre forbindelser ifølge oppfinnelsen eller kombinasjoner derav kan benyttes i stedet for (eller i tillegg til) EM-7148. Konsentrasjonen av aktiv bestanddel kan varieres over et vidt spektrum som diskutert her. Mengdene og typene av andre bestanddeler som kan inkluderes er velkjente i teknikken.

Eksempel A

Sammensetning egnet for injeksjon

Eksempel B

Tablett

Eksempel C

Gelatinkapsel

Andre antiandrogener (det vil si EM-7105, EM-7203 eller EM-7363) kan benyttes i stedet for EM-7148 i formuleringene ovenfor. For kombinasjonsterapier kan 5α reduktaseinhibitorer, 17βhydroksysteroiddehydrogenase type 5 inhibitorer og 17β-hydroksysteroiddehydrogenaseinhibitorer type 13 tilsettes ved vektprosent (med proratareduksjon av andre komponenter).

Eksempel D

Sammensetning egnet for injeksjon

Eksempel E

Tablett

Eksempel F

Gelatinkapsel

Eksempel G

Sammensetning egnet for injeksjon

Eksempel H

Tablett

Eksempel I

Gelatinkapsel

Eksempel J

Sammensetning egnet for injeksjon

Eksempel K

Tablett

Eksempel L

Gelatinkapsel

Oppfinnelsen er beskrevet uttrykt ved foretrukne utførelsesformer og eksempler, men er ikke begrenset til disse. Fagmannen på området vil lett erkjenne den bredere anvendelighet og ramme for oppfinnelsen som er begrenset av de vedlagte krav.

Claims

Patentkrav 1. Forbindelse med formel

k a r a k t e r i s e r t v e d at n er et helt tall valgt fra 0 til 3; de stiplede linjer representerer eventuelle bindinger; R2 er valgt fra gruppen som består av hydrogen og C1-3-alkyl; R3 og R4 er uavhengig valgt fra gruppen som består av hydrogen, halogen, nitril, -COCH3, NO2, OCH3, alkyl og halogenert metyl; der minst en av R3 og R4 ikke er hydrogen; D er valgt fra gruppen som består av

W1 og W2 er uavhengig valgt fra gruppen som består av -CH2-, oksygen og svovel; Y er valgt fra gruppen som består av -MCH2CH2-, -CH2MCH2- og -CH2CH2M-; M er valgt fra gruppen som består av -O-, -S-, -SO2- og -CH2-; E er valgt fra gruppen som består av fenyl og monosubstituert pyridyl; Z1 er en hydrokarbondel som i tillegg har minst en karbonyl-, sulfon- eller sulfoksidgruppe eller nitrogenatom atskilt fra E med ett til fire mellomliggende atomer, og nevnte nitrogenatom er et amin, et amid, et N-oksid eller et kvaternært ammoniumsalt, Z1 eventuelt har andre oksygen-, svovel- eller nitrogenatomer; og Z2 er valgt fra gruppen som består av hydrogen, fluor, klor, brom, jod, cyano, nitro, trifluormetyl, alkoksy, rett eller forgrenet C1-5-alkyl, rett eller forgrenet C2-5-alkenyl og rett eller forgrenet C2-5-alkynyl; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
2. Forbindelse ifølge krav 1, hvor nevnte forbindelse er en forbindelse med formelen

der n er 2 eller 3; Ra og Rb er uavhengig valgt fra gruppen som består av hydrogen, C1-6-alkyl og C2-6-alkenyl; hvor Ra og Rb sammen kan danne en ring; R3 er valgt fra gruppen som består av hydrogen, halogen, OCH3, nitril, NO2, alkyl og trifluormetyl; R4 er valgt fra gruppen som består av halogen, nitril, -COCH3 og –NO2; R11 og R12 er uavhengig valgt fra gruppen som består av hydrogen og C1-6– alkyl, eller R11 og R12 sammen danner en heterosyklus som eventuelt har et ytterligere heteroatom som er valgt fra gruppen som består av nitrogen, oksygen, selén, silisium og svovel, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
3. Forbindelse ifølge krav 1 valgt fra gruppen som består av

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
4. Forbindelse ifølge krav 1, hvor Z1 er lokalisert i paraposisjon med hensyn til gruppe Y, og hvor Z1 er valgt fra gruppen som består av

der Z'1 er hydrogen, C1-6-alkyl, alkylen eller aryl.
5. Forbindelse ifølge krav 4, hvor E er fenylen.
6. Forbindelse ifølge krav 4, hvor Y er -CH2CH2O-.
7. Forbindelse ifølge krav 1 valgt fra:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
8. Farmasøytisk preparat for behandling eller reduksjon av risikoen for å utvikle prostatacancer, benign prostatisk hyperplasi, akne, seborré, hirsutisme, androgenisk alopeci, mannlig skallethet, polycystisk ovariesyndrom, prekosiøs pubertet, hyperandrogeniske syndrom, muskelatrofi og –svakhet, skinnatrofi, beintap, anemi, arteriosklerose, kardiovaskulær sykdom, type 2 diabetes eller abdominal fettakkumulering, omfattende en terapeutisk effektiv mengde av forbindelsen ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7 og en farmasøytisk akseptabel diluent eller bærer.
9. Farmasøytisk preparat ifølge krav 8, hvor diluenten eller bæreren er egnet for oral administrering.
10. Anvendelse av en terapeutisk effektiv mengde av forbindelsen ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7 og en farmasøytisk akseptabel diluent eller bærer i produksjonen av et medikament nyttig for behandling eller reduksjon av risikoen for å utvikle prostatacancer, benign prostatisk hyperplasi, akne, seborré, hirsutisme, androgenisk alopeci, mannlig skallethet, polycystisk ovariesyndrom, prekosiøs pubertet, hyperandrogeniske syndrom, muskelatrofi og –svakhet, skinnatrofi, beintap, anemi, arteriosklerose, kardiovaskulær sykdom, type 2 diabetes eller abdominal fettakkumulering.
11. Anvendelse ifølge krav 10, hvor medikamentet er nyttig for behandling eller reduksjon av risikoen for å utvikle prostatacancer.
12. Anvendelse ifølge krav 10, hvor medikamentet er nyttig for behandling benign prostatisk hyperplasi.
13. Anvendelse ifølge krav 11, hvor nevnte medikament er formulert for administrering i forbindelse med en terapeutisk effektiv mengde av minst en inhibitor som omfatter en inhibitor av type 1317β-hydroksysteroiddehydrogenase, en inhibitor av type 517β-hydroksysteroiddehydrogenase, en inhibitor av 5α-reduktase og en inhibitor av androgensyntetiserende enzymer, eller en hvilken som helst kombinasjon derav.
14. Anvendelse ifølge krav 13, hvor nevnte medikament er formulert for administrering i forbindelse med en inhibitor av 5α-reduktase og en inhibitor av type 1317β-hydroksysteroiddehydrogenase.
15. Anvendelse ifølge krav 12, hvor nevnte medikament er formulert for administrering i forbindelse med en terapeutisk effektiv mengde av minst en inhibitor som omfatter et antiøstrogen, en inhibitor av aromatase, en inhibitor av type 1317β-hydroksysteroiddehydrogenase og en inhibitor av 5α-reduktase, eller en hvilken som helst kombinasjon derav.
16. Anvendelse ifølge krav 15, hvor nevnte medikament er formulert for administrering i forbindelse med en inhibitor av 5α-reduktase og en inhibitor av type 1317β-hydroksysteroiddehydrogenase.
17. Anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 10 til 16, hvor nevnte forbindelse eller farmasøytisk akseptable salt derav er formulert for administrasjon til nevnte pasient i en farmasøytisk akseptable diluent eller bærer.
18. Anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 11, 13 og 14, hvor nevnte medikament er formulert for administrering i forbindelse med orkiektomi eller administrering av en LHRH-agonist eller -antagonist.