NO340214B1 - Fremgangsmåte for slaglodding av komposittmaterialer tettet med en silisiumbasert forbindelse - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for slaglodding av komposittmaterialdeler som er tettet med en silisiumbasert blanding.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsen vedrører sammenbygging av termostrukturelle komposittmaterialdeler ved slaglodding.

JP S5554262 A omhandler en kjent loddingsmetode, der et ikke-smeltet metallpulver og et pulverloddemateriale blandes i et pulverbindemiddel.

Strukturer fremstilt av termostrukturelt komposittmateriale og som har komplekse former er vanskelig å fremstille direkte i ett stykke. Det foretrekkes generelt å bygge opp en struktur fra elementer som har enkel form og sammen-bygge disse, spesielt ved slaglodding.

Generelt er slaglodding en sammenbyggingsmetode som består i å bringe en metallbasert blanding til å smelte mellom de deler som skal bygges sammen. Hovedfordelen ved slaglodding er at den muliggjør at de deler som skal bygges sammen kan samles uten å smelte de materialer som utgjør de nevnte deler, dette da til forskjell fra sveising. Blant de blandinger eller legeringer for slaglodding som vanlig anvendes for sammenbygging av deler av termostrukturelle komposittmaterialer forekommer som eksempel legeringer av silisium + metallsilisider, av silisium + eventuelt legert germanium, og også metallblandinger kjent under handelsnavnene "Cusil-ABA<®>", "Ticusil<®>", "Incusil<®>" og "Brasic<®>".

Termostrukturelle komposittmaterialer er kjent for sine gode mekaniske egenskaper og deres evne til å bibeholde disse egenskaper ved høy temperatur. De omfatter komposittmaterialer som utgjøres av forsterknings- eller ildfaste fibere som er densifisert ved hjelp av en matriks som også er ildfast. Som ikke-uttømmende eksempler inkluderer slike materialer karbon-karbon (C/C) kompositter (forsterkning av karbonfibere densifisert ved hjelp av en matriks av karbon), og keramiske matriks kompositt (CMC) materialer som for eksempel C/SiC kompositter (forsterkning fremstilt av karbonfibere og matriks fremstilt av silisiumkarbid), SiC/SiC kompositter (både fibere og matriks er fremstilt av silisiumkarbid), C/C-SiC kompositter (forsterkning av karbonfibere og matriks omfattende en karbonfase, generelt nærmest fibrene, og også en silisiumkarbidfase), C/C kompositter som er blitt silisidert med gassformet SiO, flytende Si, etc.

De vanlige metoder for å oppnå deler fremstilt av termostrukturelt komposittmateriale inkluderer den flytende metode og gassmetoden.

Den flytende metode består i å fremstille en fiber preform med hovedsakelig samme form som den del som skal fremstilles og som skal utgjøre forsterkningen av komposittmaterialet, og å impregnere denne preform med en flytende blanding inneholdende en forløper for matriksmaterialet. Forløperen er generelt i form av en polymer, som for eksempel en harpiks, eventuelt fortynnet i et løsningsmiddel. Forløperen omvandles til den ildfaste fase ved varmebehandling etter å ha eliminert alt løsningsmiddel, og etter herding av polymeren. Et flertall suksessive impregneringssykluser kan utføres for å oppnå en ønsket grad av densifisering. Som eksempel kan flytende forløpere av karbon være harpikser med et forholdsvis høyt koksinnhold, som for eksempel fenolharpikser, mens flytende forløper av keramikk, spesielt av SiC, kan være harpikser av poly-karbosilantypen (PCS) eller av polytitanokarbosilan (PTCS) typen eller av poly-silazan (PSZ) typen.

Gassmetoden består i kjemisk dampinnfiltrering. Fiber preformen tilsvarende en del som skal fremstilles anbringes i en ovn hvori en reaksjonsgass slippes inn. Trykket og temperaturen som hersker inne i ovnen og blandingen av gassen velges på en slik måte at gassen bringes i stand til å diffundere inn i porene av preformen for å danne matriksen deri i form av et fast materiale som avsettes i kontakt med fibrene som et resultat av at en komponent av gassen dekomponerer eller som et resultat av en reaksjon mellom et flertall komponenter av gassen. For eksempel kan gassformige forløpere av karbon være hydro-karboner som gir karbon ved dekomponering, for eksempel metan, og en gassformig forløper av keramikk, spesielt SiC, kan være metyltriklorsilan (MTS) som gir SiC ved at MTS dekomponerer (eventuelt i nærvær av hydrogen).

Det forekommer også kombinerte metoder som anvender både den flytende metode og den gassformige metode.

Uansett metoden for densifisering som anvendes har likevel deler fremstilt av termostrukturelt komposittmateriale alltid restporøsitet som skyldes den uunngåelige ufullstendige karakter av densifiseringen av fiber preformen Typisk, uten noen spesiell behandling under densifiseringen, har deler porer med et minimum porevoluminnhold på omtrent 10%. Slik porøsitet representerer nærværet av porer og/eller sprekker med større eller mindre dimensjoner, som kommuniserer med hverandre og som åpner seg ut til overflaten av delen.

Som vist meget skjematisk i figur 1 bygges to deler 1 og 2 av termostrukturelt komposittmateriale M sammen ved slaglodding ved å legge inn et slag-loddingslag 3 mellom overflatene S1 og S2 av de deler som skal forenes. På grunn av den porøse karakter av det materialet som delene er fremstilt av penetrerer imidlertid en fraksjon av slagloddingsblandingen 3 som er lagt inn mellom delene 1 og 2 inn i porene P i materialet via hull som åpner seg ut til overflatene av delene, slik at det etterlates lokaliserte deler 4 som ikke har noen slagloddingsblanding mellom de to overflater. Denne mangel på blanding fører til defekt binding mellom de to deler og følgelig til en sammenbygging med nedsatt kvalitet.

En kjent løsning på dette problem består i at det i porene av de termostrukturelle komposittmaterialdeler fylles ved silisidering, det vil si at det inn i materialet innføres en blanding basert på smeltet silisium. Denne type av silisidering er i seg selv kjent og er beskrevet spesielt i de følgende dokumenter: FR 2 653 763, US 4.626.516, EP 0 636 700 og FR 03/01871.

Likevel, selv om termostrukturelle komposittmaterialer når de først er blitt silisidert på denne måte, kan betraktes som tilstrekkelig impermeable til å bibeholde slagloddblandingen på overflaten, fører nærværet av en eller flere silisid-faser inne i materialet til et ytterligere problem.

De fleste av legeringene anvendt for slagloddingsformål og som er kjent ovenfor, inneholder en signifikant fraksjon av metallkomponenter tilsvarende overgangsmetaller (for eksempel Cu, Fe, Ni, Mn, etc.) som reagerer med silisium og fører til dannelse av i seg selv sprø metallsilisider i bindingen.

Videre, når det anvendes en slagloddingsblanding som ikke er reaktiv eller som frembyr kontrollert reaktivitet, av den type som er implementert i "BraSiC<®>" teknologien, foregår det interdiffusjon ved slagloddingstemperaturer (omtrent 1400°C) mellom slagloddingsblandingen og det silisium som er tilstede i porene av materialet, slik at den forventede fysikalsk-kjemiske omvandling for å danne bindingen mellom delen ikke lenger kontrolleres. Direkte kontakt mellom silisium i materialet og slagloddingsblandingen kan endre mengdeforholdene av slagloddingskomponentene ved diffusjon i den flytende tilstand under slagloddingen, slik at blandingens egenskaper modifiseres.

Videre, med silisiderte termostrukturelle komposittmaterialer som sammenbygges ved slaglodding oppstår et ytterligere problem når man på nytt bearbeider eller reparerer bindingen. Hvis to silisiderte termostrukturelle komposittmaterialdeler er svakt sammenbygget, enten initialt eller etter en svekkelse eller et angrep på slagloddingsskjøten, må det være mulig å fjerne det resterende slagloddingsmateriale, å rense delene og deretter på nytt å slaglodde dem sammen igjen på riktig måte. Å fjerne slagloddingsblandingen og rense delen krever behandling i et korroderende bad (surt eller alkalisk) som også angriper resterende silisium i den silisiderte del. Under slike betingelser vil enhver demontering av en binding fremstilt ved slaglodding mellom to deler av silisidert termostrukturelt komposittmateriale gjøre at delen ikke kan anvendes på nytt, noe som er uheldig både med hensyn til utgifter og/eller resirkulering.

Formål og oppsummering av oppfinnelsen

Hovedtrekkene ved den foreliggende oppfinnelse fremgår av det selv-stendige krav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen søker å tilveiebringe en fremgangsmåte som muliggjør at to deler av termostrukturelt komposittmateriale kan bygges sammen ved hjelp av slaglodding, hvori i det minste overflatene av delene som skal bringes i kontakt, er blitt tettet ved at delene er blitt impregnert med en silisiumbasert blanding, under unngåelse av de ovennevnte ulemper, og spesielt for å hindre enhver reaksjon eller diffusjon mellom slagloddingsblandingen og det silisium som er tilstede i materialet av delene.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved hjelp av en fremgangsmåte hvori, etter tetningstrinnet og før slagloddingstrinnet, vil et lag av ildfast keramisk materiale dannes i det minste på de overflater av de deler som skal forenes, idet dette keramiske materialet ikke er reaktivt med silisium ved slagloddings-tempe råtur.

Et slikt materiale kan velges spesielt fra keramikk som er derivater av silisium, som for eksempel silisiumnitrid (Si3N4) eller silisiumkarbid (SiC).

Slagloddingsblandingen behøver således ikke å komme i kontakt med det silisium eller andre elementer som er tilstede i materialet, ettersom et lag av ildfast keramikk beskytter overflaten av det materiale som skal slagloddes.

Faren for reaksjon eller diffusjon mellom slagloddingsblandingen og silisiumet i materialet er således unngått slik at det blir mulig å kontrollere slagloddingen bedre og å oppnå en binding mellom de to deler som er ensartet og har god kvalitet.

Videre motstår keramikken, det vil si silisiumkarbidet, godt korrosjon slik at i det tilfellet at bindingen bearbeides på ny eller repareres, er det mulig å angripe slagloddingsblandingen med korroderende kjemikalier mens materialet i delene ikke skades.

Det keramiske lag kan tildannes enten ved kjemisk dampavsetning eller ved hjelp av kjemisk gassinfiltrering.

Overflaten av det keramiske lag som dannes på overflatene av delene kan finslipes før slagloddingen. Den midlere tykkelse av det keramiske lag ligger foretrukket i området fra 1 mikrometer (um) til 100 mikrometer (um) og er for eksempel omtrent 50 mikrometer (um).

Slagloddingsblandingen som anvendes er foretrukket basert på et metall som ikke er reaktivt eller som frembyr kontrollert reaktivitet i forhold til den keramikk som dekker overflatene av de deler som skal forenes.

I en spesiell utførelsesform, før slagloddingstrinnet, påføres et antifuktemiddel på de deler av delene som ikke skal slagloddes sammen slik at slagloddingsblandingen fukter bare de overflatedeler som skal bygges sammen.

I en ytterligere utførelsesform transporteres den flytende slagloddingsblandingen ved hjelp av kapillærvirkning til en posisjon mellom de deler som skal forenes ved hjelp av en veke, som for eksempel utgjøres av karbonfibere, for å transportere slagloddingsblandingen ved hjelp av kapillærvirkning mellom de to deler som skal forenes.

Kort beskrivelse av tegningene

Andre karakterstikker og fordeler ved oppfinnelsen fremgår av den følgende beskrivelse av spesielle utførelsesformer av oppfinnelsen, gitt som ikke-begrensende eksempler, med henvisning til de vedføyde tegninger, hvori: Figur 1 er som ovenfor beskrevet, et meget skjematisk riss av det resultat som oppnås når to porøse termostrukturelle komposittmaterialdeler slagloddes; Figur 2 er et flytskjema som viser de suksessive trinn av en implementering av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen; Figur 3 er et diagram som viser en del av en termostrukturell kompositt-materialdel tettet ved hjelp av silisidering og etter at et lag av silisiumkarbid er blitt avsatt på dens overflate; Figur 4 er et diagram av den samme del som vist i figur 3, etter at laget av silisiumkarbid er blitt finslipt; Figur 5 viser hvorledes slaglodding kan utføres mellom de to deler ved bruk av en kapillær veke; og Figur 6 er et diagram som viser den struktur som oppnås etter at to deler er blitt slagloddet sammen i samsvar med en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av en implementering

Fremgangsmåten for sammenbygging ved hjelp av slaglodding ifølge den foreliggende oppfinnelse vedrører en hvilken som helst type av silisidert termostrukturelt komposittmateriale, det vil si at den vedrører et hvilket som helst materiale som omfatter ildfast fiberforsterkning densifisert ved hjelp av en matriks som også er ildfast, som for eksempel C/C materialer, eller CMC materialer, og i spesielt C/SiC, SiC/SiC, C/C-SiC, etc. materialer.

Med henvisning til figur 2 omfatter en implementering av en fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen for sammenbygging ved slaglodding av to deler fremstilt av termostrukturelt komposittmateriale som er blitt tettet ved hjelp av silisidering, de følgende trinn.

Et første trinn (trinn 10) består i å tette det termostruktuelle komposittmaterialet i delen, i det minste på de overflater som skal sammenføres, ved at porene fylles ved at de impregneres med en blanding basert på smeltet silisium. Blandingen basert på silisium kan utgjøres av silisium eller av en silisiumlegering (for eksempel SiGe), og minst ett ytterligere materiale valgt spesielt fra: jern, kobolt, titan, zirkonium, molybden, vanadium, karbon og bor. Impregnering av termostrukturelle komposittmaterialer med en silisumbasert blanding er en metode som er kjent i og for seg og er spesielt beskrevet i de følgende dokumenter: FR 2 653 763, US 4.626.516, EP 0 636 700 og FR 03/01871.

Det andre trinn (trinn 11) består i å preparere de overflater på de to deler som skal bringes sammen. For dette formål blir kontaktoverflatene av delene maskinbearbeidet slik at formen av planet mellom de to deler tilpasses.

Etter at overflatene er blitt maskinbearbeidet avsettes et ildfast keramisk lag på i det minste én av de overflater som skal slagloddes (trinn 12). Den ildfaste keramikk velges til å være et materiale som ikke er reaktivt med silisium ved slagloddingstemperaturen. Generelt kan hvilken som helst keramikk tilsvarende et derivat av silisium, som for eksempel Si3N4eller SiC anvendes for å beskytte overflatene av de deler som skal slaglogges sammen. I det eksempel som er beskrevet heri avsettes SiC. Denne avsetning kan gjennomføres ved hjelp av kjemisk dampavsetning (CVD) eller ved hjelp av kjemisk dampinnfiltrering (CVI). I begge tilfeller foregår avsetning i en ovn hvori en gassformig forløper av silisiumkarbid, som for eksempel metyltriklorsilan (MTS) slippes inn slik at den gir silisiumkarbid ved at MTS dekomponerer, eventuelt i nærvær av gassformig hydrogen (H2). Karakterene av reaksjonsgassene og betingelsene for trykk og temperatur som kreves for å oppnå silisiumkarbidavsetninger ved kjemisk dampavsetning eller kjemisk dampinnfiltrering er i seg selv vel kjent.

Som vist meget skjematisk i figur 3, som viser en fraksjon av en del 20 av termostrukturelt komposittmateriale M hvori porene er blitt fylt, for eksempel ved at de blitt impregnert med en smeltet blanding 21 basert på silisium, blir overflaten S20 av delen 20 som skal slagloddes til den tilsvarende overflate på en ytterligere del dekket i et lag av silisiumkarbid 22.

Dette danner et beskyttende lag på overflaten av hver del som skal slagloddes, idet dette lag tjener til å hindre at slagloddingsblanding kommer i kontakt med det silisium som er tilstede ved overflatene av delene under den etter-følgende slagloddingsoperasjon.

Selv om prosess anvendt for å avsette keramikken (det vil si kjemisk dampavsetning eller kjemisk dampinnfiltrering) gjør det mulig å kontrollere tykkelsen av den resulterende avsetning, kan det likevel hende at det kan vises mikrorelief 222 (overflatenoduler) på den overflate av silisiumkarbidlaget 22 som er dannet på denne måte.

Under slike forhold, når det keramiske lag er blitt avsatt kan dets egen overflate finslipes (trinn 13) for å eliminere de større ujevnheter ved abrasjon, mens det kompakte lag av keramikk likevel ikke angripes til å gjennomtrenge det. Som vist i figur 4 oppnås et lag av karbid som er hovedsakelig plant, foretrukket med en midlere tykkelse e i området fra 10 um til 100 um, idet laget for eksempel er 50 um tykt. En slik tykkelse oppnås ved å kontrollere kvaliteten av keramikken, idet dette tilfelle SiC som er blitt avsatt, mens også en eventuell finsliping tas med i betraktning.

Deretter blir disse to deler bygget sammen ved slaglodding. På konvensjonell måte omfatter slagloddingsoperasjonen to hovedtrinn, nemlig at en slagloddingsblanding legges inn mellom overflatene av de deler som skal forenes, den ene mot den andre (trinn 14) og det utøves en varmebehandling (trinn 15) som tilsvarer å heve temperatur over smeltepunktet for slagloddingsblandingen.

I en første slagloddingsmetode kan blandingen avsettes direkte på de overflater som skal forenes. Ved en ytterligere metode kan blandingen innføres mellom delene ved hjelp av kapillærvirkning. For dette formål, og som vist i figur 5, legges en "tørr" (det vil si ikke-impregnert) veke 50, for eksempel av karbonfibere med vekevirkning, mellom to deler 20 og 30 av termostrukturelt komposittmateriale M med respektive overflater S20 og S30 dekket i silisiumkarbidlag 22 og 32. Én ende av veken neddykkes i en smeltedigel 60 inneholdende en slagloddingsblanding 61. Deretter heves temperaturen inntil slagloddingsblandingen 61 blir flytende, hvoretter den ved kapillærvirkning suges langs veken 50 og for-deles over hele arealet for slaglodding mellom de to deler hvor disse er i kontakt med veken.

Som vist meget skjematisk i figur 6 tilveiebringer dette en skjøt 40 av slagloddingsblanding mellom de to deler 20 og 30 og tjener til å binde disse sammen. Ettersom overflatene S20 og S30 av henholdsvis delene 20 og 30 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse er dekket i lag av silisiumkarbid 22 og 32 før slagloddingen er der ingen direkte kontakt mellom slagloddingsblandingen og silisiumet 21, 31 til stede ved overflatene av delen 20 og 30.

Ved sammenbygging av to deler som frembyr kontaktoverflater som er diskontinuerlige eller har en kompleks form kan et antifuktemiddel avsettes på de soner av delen som ikke skal slagloddes slik at strømmen av slagloddingsblandingen kontrolleres slik at den bare fukter de soner av delene som skal slagloddes. Som et eksempel kan det anvendte antifuktemiddel være bornitrid (BN) fremstilt i form av en aerosolspray, eller de såkalte "Stop-Off" produkter som for eksempel det antifuktemiddel "Stopyt®" som selges av leverandøren Wesgo Metals, eller "Nicrobraz<®>" produkter som selges av leverandøren Wall Colmonoy Limited.

Et slikt antifuktemiddel kan for eksempel anvendes når det produseres varmevekslere som for eksempel dem som anvendes i veggene av den divergerende del av en trykkdyse som avkjøles ved fluidsirkulasjon. Denne type av varmeveksler kan oppnås ved at to paneler av termostrukturelt komposittmateriale, som beskrevet i dokument FR 03/01039, slagloddes sammen hvor da minst ett av panelene har riller for å danne fluid sirkulasjonskanal. Før slagloddingsoperasjonen anbringes et antifuktemiddel på de soner av panelene som ikke skal slagloddes sammen, for eksempel rillene. Slagloddingsblandingen kan så avsettes på omtrentlig måte på hele arealet av de flater som skal sammen-føres, hvor da blandingen deretter vandrer inn på de soner som ikke er dekket i antifuktemidlet. Etter slagloddingen kan selve antifuktemidlet fjernes ved å sirkulere en syre eller et annet middel, avhengig av de anvisninger som er gitt av leverandøren av antifuktemidlet.

Slagloddingsblandingen velges spesielt som en funksjon av dens forlikelighet med silisiumkarbid, det vil si at det er foretrukket å velge en blanding som ikke er reaktiv eller som frembyr kontrollert reaktivitet med silisiumkarbid. Det er for eksempel mulig å anvende blandinger basert på silisium, for eksempel slik som dem som er beskrevet i europeisk patentsøknad EP 0 806 402 eller US-patent 5.975.407, legeringer av silisium + metallsilisider, av silisium + eventuelt legert germanium og metallblandinger kjent under de følgende handelsnavn: "Cusil-ABA<®>", "Ticusil<®>", "Incusil<®>" eller "Brasic<®>".

Følgelig muliggjør fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen at silisiderte termostrukturelle komposittmaterialdeler kan slagloddes sammen uten noen fare for gjensidig innvirkning og/eller diffusjon mellom slagloddingsblandingen og silisiumet tilstede i materialet. Dette sikrer at det dannes en god kvalitetsbinding mellom delene.

I tillegg muliggjør det ildfaste keramiske belegg at materialet i delene blir overflatebeskyttet mot oksidasjon, mens ikke noe silisium vises.

Videre, når keramikken avsatt på overflaten av en slik del motstår høyere temperaturer enn silisium, er det mulig å anvende slagloddingsblandinger med smeltetemperaturer som er høyere enn det som er mulig når silisium selv eksponeres direkte ved overflaten av delen.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for sammenbygging av to deler (20, 30) av termostrukturelt komposittmateriale (M) ved slaglodding, hvor fremgangsmåten inkluderer et foregående trinn med å tette i det minste de overflater (S20, S30) av delene (20, 30) som skal forenes, idet tetningen utføres ved hjelp av impregnering av delene (20, 30) med en silisiumbasert blanding (21), karakterisert vedat etter tetningstrinnet og før slagloddingstrinnet dannes et lag (22, 32) av ildfast keramisk materiale på i det minste de overflater (S20, S30) av de deler (20, 30) som skal forenes, idet dette keramiske materialet ikke er reaktivt med silisium ved slagloddingstemperatur.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det keramiske materialet er silisiumkarbid eller silisiumnitrid.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat før trinnet med å tildanne laget av keramisk materiale bearbeides overflaten (S20, S30) av delene (20, 30) som skal sammenbygges, slik at formen av tilpasnings-sonen mellom de to deler (20, 30) tilpasses.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat det ildfaste keramiske materiallag (22, 32) dannes ved hjelp av kjemisk dampavsetning.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat det ildfaste keramiske materiallag (22, 32) dannes ved hjelp av kjemisk dampinfiltrering.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5,karakterisert vedat overflaten av det ildfaste keramiske materiallag (22, 32) som er dannet på overflaten av hver av delene (20, 30), finslipes.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6,karakterisert vedat det ildfaste keramiske materiallag (22, 32) har en midlere tykkelse som ligger i området fra 1 mikrometer (um) til 100 mikrometer (Mm).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat det ildfaste keramiske materiallag (22, 32) har en midlere tykkelse på omtrent 50 mikrometer (Mm).

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8,karakterisert vedat slagloddingsblandingen anvendt under slagloddingstrinnet, er en metallbasert blanding som ikke er reaktiv med eller som frembyr kontrollert reaktivitet med det ildfaste keramiske materialet.

10. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9,karakterisert vedat før slagloddingstrinnet påføres et antifuktemiddel på de deler av delene (20, 30) som ikke skal slagloddes.

11. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10,karakterisert vedat før slagloddingstrinnet transporteres slagloddingsblandingen ved hjelp av kapillærvirkning ved hjelp av en veke (50) som er anbrakt mellom overflaten (S20, S30) av de deler (20, 30) som skal forenes.