NO329899B1 - Propionsyrederivater som hemmer binding av integriner til deres reseptorer, farmasoytiske preparater som omfatter forbindelsene, samt anvendelse av forbindelsene til fremstilling av medikamenter - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Denne oppfinnelsen vedrører hemmingen av binding av a4pVintegrin til dets reseptorer, for eksempel VCAM-1 (vaskulært celleadhesjonsmolekyl-1) og fibronektin. Oppfinnelsen angår således forbindelser som hemmer denne bindingen, farmasøytisk aktive preparater omfattende slike forbindelser og anvendelse av slike forbindelser til fremstilling av medikamenter for behandling av sykdomstilstander hvori a4(3ier involvert.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Når et vev er invadert av en mikroorganisme eller har blitt ødelagt, spiller hvite blodceller, også kalt leukocytter, en stor rolle i betennelsesreaksjonen. Et av de viktigste aspektene ved betennelsesreaksjonen omfatter celleadhesjonshendelsen. Som oftest finnes hvite blodceller sirkulerende gjennom blodstrømmen. Når et vev infiseres eller skades, gjenkjenner imidlertid de hvite blodcellene det invaderte eller ødelagte vevet og binder til kapillærveggen og migrerer gjennom kapillærene inn i det påvirkede vevet. Disse hendelsene formidles gjennom en familie proteiner kalt celleadhesjonsmolekyler.

Det finnes 3 hovedtyper hvite blodceller: granulocytter, monocytter og lymfocytter. Integrin a4Pi (også kalt VLA-4 for svært sent antigen-4) er et heterodimerisk protein uttrykt på overflaten til monocytter, lymfocytter og to underklasser av granulocytter: eosinofiler og basofiler. Dette proteinet spiller en nøkkelrolle i celleadhesjon gjennom dets evne til å gjenkjenne og binde VCAM-1 og fibronektin, proteiner assosiert med de endoteliale cellene som bekler kapillærveggene innvendig.

Etter infeksjon eller skade på vev som omgir et kapillær uttrykket endotelceller en serie adhesjonsmolekyler, inkludert VCAM-1, som er kritiske for binding av de hvite blodcellene som er nødvendig for å bekjempe infeksjonen. Forut for binding til VCAM-1 eller fibronektin, binder de hvite blodcellene initielt til visse adhesjonsmolekyler for å senke deres gjennomstrømning og tillate cellene å "rulle" langs det aktiverte endotelium. Monocytter, lymfocytter, basofiler og eosinofiler er deretter i stand til solid å binde VCAM-1 eller fibronektin på blodåreveggen via a4pVintegrinet. Det er innlysende at slike interaksjoner også er involvert ved transmigrering av disse hvite blodcellene inn i det skadede vevet så vel som i den initielle rullende hendelsen selv.

Selv om migrering av hvite blodceller til skadestedet behjelper infeksjons-bekjempelsen og ødelegger fremmedmateriale, kan denne migreringen i mange tilfeller bli ukontrollert med hvite blodceller strømmende til senen, hvilket medfører omfattende vevsskade. Forbindelser som er i stand til å blokkere denne prosessen kan derfor være fordelaktige som terapeutiske midler. Det ville derfor være nyttig å utvikle inhibitorer som forhindrer binding av hvite blodceller til VCAM-1 og fibronektin.

Noen av sykdommene som kan behandles ved inhibering av -binding inkluderer, men er ikke begrenset til, aterosklerose, reumatoid artritt, astma, allergi, multiple sklerose, lupus, inflammatorisk tarmsykdom, transplantasjonsavstøtning, kontakthypersensitivitet og type I diabetes. I tillegg til å finnes på enkelte hvite blodceller, finnes a4Piogså på ulike kreftceller inkludert leukemi-, melanom-, lymfom- og sarkomceller. Det har blitt foreslått at celleadhesjon omfattende a4Pi kan være involvert i metastasen av visse krefttyper. Inhibering av a4Pi-binding kan derfor også være anvendelig ved behandling av enkelte former for kreft.

Isolering og rensing av et peptid som hemmer bindingen av a4Pitil et protein er beskrevet i US patent nr. 5.510.332. Peptider som hemmer binding er beskrevet i WO 95/15973, EP 0 341 915, EP 0 422 938 Al, US patent nr. 5.192.746 og WO 96/06108. Nye forbindelser som er anvendelige ved hemming og forhindring av celleahesjon og celleadhesjonmedierte patologier er beskrevet i WO 96/22966, WO 98/04247 og WO 98/04913.

Det er derfor et formål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe nye forbindelser som hemmer a4Pi-binding og farmasøytiske preparater omfattende slike nye forbindelser.

Kort sammendrag av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse er rettet på nye forbindelser med den følgende strukturformel:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav,

hvor

q er et helt tall fra 0 til 4;

B, R<9>,R10og R<11>er alle hydrogen;

R<1>er uavhengig av hverandre i hvert tilfelle valgt fra gruppen bestående av (C,.3)alkyl, fenyl(C,.3alkyl), (Cl.3alkyloksy)fenyl(C1.3alkyl), (C,.3alkyl)fenyl(C,.3alkyl), halofenyl(C|.3alkyl) og fenylkarbonyl;

R°6 erH, eller R° 6 og R° 8 kan til sammen danne en ring, hvor ringen er sykloheksyl; og

R8 er (C,-C6)alkyl.

Foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er de hvor R<1>er fenyl(Ci-C3)alkyl. Særlig foretrukne forbindelser er: (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2S)-2-(3-benzyl-5-metyl-2-okso-l(2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propansyre,

(3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2S)-2-(3-(4-metoksybenzyl)-5-metyl-2-okso-l(2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propansyre,

(3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2S)-2-(3-(4-metylbenzyl)-5-metyl-2-okso-l(2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propansyre,

(3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2S)-2-(3-(4-fluorbenzyl)-5-metyl-2-okso-l(2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propansyre,

(3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2S)-2-(3-(4-klorbenzyl)-5-metyl-2-okso-l(2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propansyre,

(3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2S)-2-(3-(3-klorbenzyl)-5-metyl-2-okso-l(2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propansyre,

(3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-({(2S)-2-[2-okso-3-(fenylkarbonyl)-l(2H)-pyridiny l]heksanoy 1} amino)propansyre,

(3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-({(2S)-2-[2-okso-3-(fenylmetyl)-l(2H)-pyridinyljheksanoy 1} amino)propansyre,

(3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-[({l-[2-okso-3-(fenylmetyl)-l(2H)-pyridiny 1] sykloheksy 1} karbony l)amino]propansyre,

(3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-({2-[2-okso-5-(fenylmetyl)-l(2H)-pyridiny l]heksanoy 1} amino)propansyre,

(3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-({2-[2-okso-3-(fenylmetyl)-l(2H)-pyridiny l]butanoy 1} amino)propansyre,

(3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-({2-[3-[(2-klorfenyl)metyl]-5-metyl-2-okso-1 -(2H)-pyridinyl]heksanoy 1} amino)propansyre og

(3 S)-3-( 1,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2-(2-okso-5-(fenylmety 1)-1 (2H)-pyridinyl)heksanoyl)amino)propansyre,

(3 S)-3-(l ,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2-(2-okso-3-(fenylmetyl)-1 (2H)-pyridinyl)pentanoyl)amino)propansyre og

(3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2-(2-okso-3-(fenylkarbonyl)-l(2H)-pyridinyl)heksanoyl)amino)propansyre.

Den foreliggende oppfinnelse angår også farmasøytiske preparater omfattende en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelse i en farmasøytisk akseptabel bærer.

Oppfinnelsen tilveiebringer også anvendelse av en forbindelse ifølge oppfinnelsen til fremstilling av et medikament for behandling av en sykdom valgt fra gruppen bestående av astma, aterosklerose, reumatoid artritt, allergi, multippel sklerose, lupus, inflammatorisk tarmsykdom, transplantatawisning, kontakthypersensitivitet, type I diabetes, leukemi og hjernekreft.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Definisjon av uttrykk

Uttrykket "halo" eller "halogen" som anvendt heri refererer til I, Br, Cl eller F.

Som anvendt heri er uttrykket "preparat" ment å omfatte et produkt omfattende de spesifiserte ingrediensene i en spesifisert mengde så vel som et hvilket som helst produkt som er et resultat, direkte eller indirekte av en kombinasjon av de spesifiserte ingrediensene i de spesifiserte mengder.

Forkortelser

Forkortelser som har blitt anvendt i skjemaene og eksemplene som følger er: BOC for t-butyloksykarbonyl; EtOAc for etylacetat; DMF for dimetylformamid; TUF for tetrahydrofuran; Tos for p-toluensulfonyl; DCC for disykloheksylkarbodiimid; HOBT for 1-hydroksybenzotriazol; TFAA for trifluoreddiksyreanhydrid; NMM for N-metylmorfolin; DIPEA for diisopropyletylamin; DCM for metylendiklorid; LHMDS for litiumheksametyldisilazid; NaHMDS for netriumheksametyldisilazid; CDI for 1,1'-karbonyldiimidazol; HBTU for 0-benzotriazol-l-yl-N,N,N',N'-tetrametyluroniumheksafluorfosfat, EDCI for l-[3-(dimetylamino)-propyl]-3-etylkarbodiimidhydroklorid og TBS for TRIS-buffret saltoppløsning. Aminosyrer er forkortet som følger: C for L-cystein; D for L-aspertinsyre; E for L-glutaminsyre; G for glysin; H for L-histidin; I for L-isoleucin; L for L-leucin; N for L-asparagin; P for L-prolin; Q for L-glutamin; S for L-serin; T for L-treonin; V for L-valin og W for L-tryptofan.

Eksempler på fremgangsmåter anvendt for syntetisering av forbindelsene er illustrert i de følgende skjemaer.

Skjema 2

Skjema 2 vist nedenfor illustrerer fremgangsmåten beskrevet i eksempel 6.

Skjema 3 vist nedenfor illustrerer fremgangsmåten beskrevet i eksempel 7.

Skjema 4

Skjema 4 vist nedenfor illustrerer fremgangsmåten beskrevet i eksempel 8.

Skjema 5 vist nedenfor illustrerer fremgangsmåten beskrevet i eksempel 9.

En detaljert beskrivelse av fremstillingen av representative forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse er vist i eksemplene.

Forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse kan anvendes i form av farmasøytisk akseptable salter utledet fra uorganiske eller organiske syrer. Uttrykket "farmasøytisk akseptabelt salt" betyr de salter som innenfor rammen for en sunn medisinsk bedømmelse er egnet for anvendelse i kontakt med vevet i mennesker eller lavere dyr uten upassende toksisitet, irritasjon, allergiske responser og lignende og som er i samsvar med et fornuftig forhold mellom nytte/risiko. Farmasøytisk akseptable salter er velkjente innen området. For eksempel beskriver S.M. Berge et al. farmasøytisk akseptable salter i detalj i J. Pharmaceutical Sciences, 1977, 66: 1 etseq. Saltene kan fremstilles in situ i løpet av den endelige isoleringen og rensingen av forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse, eller separat ved å omsette en fri basefunksjon med en egnet organisk syre. Representative syreadhesjonssalter inkluderer, men er ikke begrenset til acetat, adipat, alginat, citrat, aspartat, benzoat, benzensulfonat, bisulfat, buryrat, kamforat, kamforsulfonat, diglukonat, glycerofosfat, hemisulfat, heptanoat, heksanoat, fumarat, saltsyre, hyudrobromid, hydrojodid, 2-hydroksyetansulfonat(isotionat), laktat, meleat, metansulfonat, nikotinat, 2-naftalensulfonat, oksalat, palmitoat, pektinat, persulfat, 3-fenylpropionat, picrat, pivalat, propionat, suksinat, tartrat, tiocyanat, fosfat, glutamat, bikarbonat, p-toluensulfonat og undekanoat. Basiske nitrogeninneholdende grupper kan også kvartærneres med slike midler som lavere alkylhalogenider slik som metyl-, etyl-, propyl- og butylklorid, -bromider og -jodider; dialkylsulfater som dimetyl-, dietyl-, dibutyl- og diamylsulfater; lange kjedehalogenider slik som decyl-, lauryl-, myristyl- og stearylklorider, -bromider og -jodider; arylalkylhalogenider slik som benzyl-og fenetylbromider og andre. Vann- eller oljeløselige eller -dispergerbare produkter blir derved oppnådd. Eksempler på syrer som kan anvendes for dannelse av farmasøytisk akseptable syreadhesjonssalter inkluderer slike uorganiske syrer som saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre og fosforsyre, og slike organiske syrer som oksalsyre, maleinsyre, ravsyre og sitronsyre.

Basiske adhesjonssalter kan fremstilles in situ i løpet av den endelige isoleringen og rensingen av forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse ved hjelp av omsetting av en karboksylsyreinneholdende enhet med en egnet base slik som hydroksid, karbonat eller bikarbonat av et farmasøytisk akseptabelt metalkation, eller med ammonium eller et organisk primært, sekundært eller tertiært amin. Farmasøytisk akseptable salter inkluderer, men er ikke begrenset til kationer basert på alkalimetaller eller jordalkali-metaller slik som litium-, natrium-, kalium-, kalsium-, magnesium- og aluminiumsalter og lignende, og ikke toksisk kvartærnere ammonium- og aminkationer inkludert blant andre ammonium, tetrametylammonium, tetraetylammonium, metylammonium, dimetylammonium, trimetylammonium, trietylammonium, dietylammonium og etylammonium. Andre representative organiske aminer anvendelige for dannelse av baseaddisjonssalter inkluderer etylendiamin, etanolamin, dietanolamin, piperidin, piperazin og lignende.

Doseringsformer for topisk administrering av en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelse inkluderer pulvere, spray, salver og inhalatorer. Den aktive forbindelsen blandes under sterile betingelser med en farmasøytisk akseptabel bærer og eventuelle nødvendige konserveringsmidler, buffere eller drivmidler som kan være krevet. Øyepreparater, øyesalver, -pulvere og -løsninger er også omfattet innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse.

Aktuelle doseringsnivåer av aktive ingredienser i det farmasøytiske preparat ifølge den foreliggende oppfinnelse kan varieres for å oppnå en mengde av de aktive forbindelsene som effektivt vil oppnå den ønskede terapeutiske respons i en spesiell pasient, preparater og administreringsmåte. Det valgte doseringsnivå vil avhenge av den spesielle forbindelsens aktivitet, administreringsrute, alvorlighetsgraden av tilstanden som behandles og tilstanden og den tidligere medisinske historen til pasienten som behandles. Imidlertid vil fagmannen kunne starte med doser av forbindelsen som er lavere enn krevet for å oppnå den ønskede terapeutiske effekt, og gradvis øke dosen inntil den ønskede effekt oppnås.

En terapeutisk effektiv mengde av en av forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan, ved anvendelse i de ovenfor nevnte eller andre behandlinger, anvendes i ren form eller i form av et farmasøytisk akseptabelt salt, ester eller forløpermedikament når slike former eksisterer. Alternativt kan forbindelsen administreres som et farma-søytisk preparat inneholdende forbindelsen av interesse i kombinasjon med en eller flere farmasøytisk akseptable eksipienser. Uttrykket "terapeutisk effektiv mengde" av forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse betyr en tilstrekkelig mengde av forbindelsen for behandling av sykdommer med et fornuftig forhold mellom nytte/risiko akseptabelt for en hvilken som helst medisinsk behandling. Det skal imidlertid forstås at den totale daglige anvendelse av forbindelsene og preparatene ifølge den foreliggende oppfinnelse bestemmes av den besøkte legen innenfor rammen av en sunn medisinsk bedømmelse. Det spesifikke terapeutisk effektive doseringsnivået for en hvilken som helst pasient avhenger av ulike faktorer, omfattende sykdommen som behandles og alvorlighetsgraden av sykdommen; den spesifikke anvendte forbindelsens aktivitet; det spesifikke preparatet som anvendes; pasientens alder, kroppsvekt, generelle helse, kjønn og diett; administreringstid, administreringsrute og den spesifikke anvendte forbindelsens eksresjonshastighet; varigheten av behandlingen; medikamenter anvendt i kombinasjon eller samtidig med den spesifikke anvendte forbindelse; og andre faktorer velkjent i medisinen. For eksempel vil fagmannen kunne begynne dosering av forbindelsen ved lavere nivåer enn krevet for å oppnå den ønskede terapeutiske virkning og gradvis øke dosen inntil den ønskede effekten oppnås.

Den totale daglige dosering av forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse administrert til et menneske eller et lavere dyr kan strekke seg fra omtrent 0,001 til omtrent 1000 mg/kg/dag. For oral administrering kan mer foretrukne doseringer være i området fra omtrent 0,001 til omtrent 5 mg/kg/dag. Om ønsket kan den effektive daglige dosering deles i mange doseringer for administreringsformål; følgelig kan enkel doseringspreparater inneholde slike mengder eller mange lavere mengder derav for å gi den daglige dosering.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også farmasøytiske preparater som omfatter forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse formulert sammen med en eller flere ikke-toksiske farmasøytisk akseptable bærere. De farmasøytiske preparatene kan formuleres spesielt for oral administrering i fast eller flytende form, for parenteral injeksjon eller for rektal administrering.

De farmasøytiske preparater ifølge den foreliggende oppfinnelse kan administreres oralt, rektalt, parenteralt, intracisternalt, intravaginalt, intraperitonealt, topisk (ved hjelp av pulvere, salver eller dråper), bukalt eller som en munn- eller nesespray til mennesker eller andre pattedyr. Uttrykket "parenteralt" som anvendt heri henviser til administreringsmåter som omfatter intravenøs, intramuskulær, intraperitonal, intrasternal, subkutan og intraartikulær injeksjon og tilførsel.

I et annet aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse et farmasøytisk preparat omfattende en komponent ifølge den foreliggende oppfinnelse og et fysiologisk tolererbart fortynningsmiddel. Den foreliggende oppfinnelse inkluderer en eller flere forbindelser som beskrevet ovenfor formulert i preparater sammen med en eller flere ikke-toksiske fysiologisk tolererbare eller akseptable fortynningsmidler, bærere, adjuvanser eller vesikler som kollektivt henvises heri som fortynningsmidler for blant annet parenteral injeksjon, for intranasal levering, for oral administrering i fast eller flytende form, for rektal eller topisk administrering.

Preparatene kan også leveres gjennom et kateter for lokal levering til et målsete, via en intrakoronær stent (en røranordning sammensatt av en fin armeringsnetting), eller via en biodegraderbar polymer. Forbindelsene kan også kompleksbindes til ligander, slik som antistoffer, for målrettet avlevering.

Preparater egnet for parenteral injeksjon kan omfatte fysiologisk akseptable, sterile vandige eller ikke-vandige løsninger, dispersjoner, suspensjoner eller emulsjoner og sterile pulvere for rekonstruksjon i sterile injiserbare løsninger eller dispersjoner. Eksempler på egnede vandige eller ikke-vandige bærere, fortynningsmidler, oppløsnings-midler eller vesikler inkluderer vann, etanol, polyoler (propylenglykol, polyetylenglykol, glyserol og lignende), vegetabilske oljer (slik som olivenolje), injiserbare organiske estere slik som etyloleat og egnede blandinger derav.

Disse preparater kan også inneholde adjuvanser slik som konserveringsmidler, fuktemidler, emulgeringsmidler og drivstoff. Avverging av mikroorganismers virkning kan forsikres ved ulike anti-bakterielle og anti-fungale midler, for eksempel parabener, klorbutanol, fenol, sorbinsyre og lignende. Det kan også være ønskelig å inkludere isotone midler, for eksempel sukkere, natriumklorid og lignende. Forlenget absorpsjon av den injiserbare farmasøytiske formen kan oppnås ved anvendelse av midler som forsinker absorpsjon, for eksempel aluminiummonostearat og gelatin.

Suspensjoner kan inneholde suspenderende midler i tillegg til de aktive forbindelser, for eksempel etoksylerte isostearylalkoholer, polyoksyetylensorbitol og sorbitanestere, mikrokrystallinsk cellulose, aluminiummetahydroksid, bentonitt, agar-agar og tragant eller blandinger av disse forbindelser og lignende.

Egnet flyteevne kan opprettholdes for eksempel ved anvendelse av overtrekks-materialer slik som lecitin, ved hjelp av opprettholdelse av den krevede partikkelstørrelse i tilfellet av dispersjoner og ved hjelp av anvendelse av overflateaktive stoffer. For å forlenge virkningen av medikamentet er det i enkelte tilfeller ønskelig å senke absorp-sjonen av medikamentet fra subkutane- eller intramuskulære injeksjoner. Dette kan oppnås ved anvendelse av en flytende suspensjon av krystallinske eller amorfe materialer med dårlig vannløselighet. Absorpsjonshastigheten av medikamentet avhenger da av oppløsningshastigheten som igjen avhenger av krystallstørrelse og den krystallinske formen. Alternativt kan forsinket absorpsjon av en parenteralt administrert medikament-form oppnås ved hjelp av oppløsning eller suspendering av medikamentet i en oljebærer.

Injiserbare depotformer lages ved dannelse av mikroinnkapslede matriser av medikamentet i biodegraderbare polymerer slik som polylaktid-polyglykolid. Avhengig av forholdet mellom medikament og polymer og den spesifikke anvendte polymerens natur, kan medikamentfrigjøringshastigheten kontrolleres. Eksempler på andre biodegraderbare polymerer inkluderer poly(ortoestere) og poly(anhydrider). Depotinjiser-bare preparater fremstilles også ved å fange medikamentet i liposomer eller mikro-emulsjoner som er forenelig med kroppsvev. De injiserbare preparatene kan steriliseres for eksempel ved filtrering gjennom et bakterietilbakeholdende filter eller ved inkorporering av steriliserende midler i form av sterile faste preparater som kan løses eller dispergeres i sterilt vann eller andre sterile injiserbare medier rett før anvendelse.

Faste doseringsformer for oral administrering inkluderer kapsler, tabletter, piller, pulvere og granulater. I slike faste doseringsformer kan den aktive forbindelsen blandes med i det minste en inert, farmasøytisk akseptabel eksipiens eller bærer, slik som natriumsitrat eller dikalsiumfosfat og/eller

a) fyllstoffer eller ekstendere slik som stivelse, laktose, sukrose, glukose, mannitol og kiselsyre; b) bindemidler slik som karboksymetylcellulose, alginater, gelatin, polyvinyl-pyrrolidon, sukrose og akasia; c) fuktighetsbevarende midler slik som glyserol; d) nedbrytningsmidler slik som agar-agar, kalsiumkarbonat, potet- eller tapioka-stivelse, agninsyre, enkelte silikater og natriumkarbonat; e) oppløsningsforsinkende midler slik som parafin; f) absorpsjonsakseleratorer slik som kvarternære ammoniumforbindelser; g) fuktemidler slik som cetylalkohol og glyserolmonostearat;

h) absorberende midler slik som kaolin og bentonittleire, og

i) smøremidler slik som talkum, kalsiumstearat, magnesiumstearat, faste polyetylenglykoler, natriumlaurylsulfat og blandinger derav.

I tilfellet av kapsler, tabletter og piller kan doseringformen også omfatte buffrings-midler.

Faste preparater av lignende type kan også anvendes som fyllstoffer i myke og hardfylte gelatinkapsler ved anvendelse av slike eksipienser som laktose eller melke-sukker, så vel som polyetylenglykoler med høy molekylvekt og lignende. De faste doseringsformene, tabletter, drageer, kapsler, piller og granulater kan fremstilles med overtrekk og skall slik at de løses opp i tarmen, og andre overtrekk velkjent i den farmasøytiske formuleringsteknikk. De kan eventuelt inneholde materingsmidler og kan også være av et preparat slik at de frigjør den aktive ingrediensen kun, eller delvis i en spesifikk del av fordøyelseskanalen, eventuelt på en forsinket måte. Eksempler på innpakningspreparater som kan anvendes inkluderer polymere forbindelser og voks.

Dersom det passer kan de aktive forbindelsene også være i mikroinnkapslet form, med en eller flere av de ovenfor nevnte eksipienser.

Flytende doseringsformer for oral administrering inkluderer farmasøytisk akseptable emulsjoner, løsninger, suspensjoner, siruper og eleksierer. I tillegg til de aktive forbindelsene kan de flytende doseringsformene inneholde inerte fortynningsmidler velkjent innenfor teknikkens stand slik som for eksempel vann eller andre oppløsningsmidler, løsemidler og emuleringsmidler slik som etylalkohol, isoproyl-alkohol, etylkarbonat, etylacetat, bezylalkohol, benzylbenzoat, propylenglykol, 1,3-butylenglykol, dimetylformamid, oljer (spesielt bommulsfrø-, jordnøtt-, mais-, kim-, oliven-, lakser-, og sesamfrøolje), glyserol, tetrahydrofurylalkohol, polyetylenglykoler og fettsyreestere av sorbitan og blandinger derav.

Ved siden av inerte fortynnigsmidler kan de orale preparatene også inkludere adjuvanser slik som fuktemidler, emulgeringsmidler og suspensjonsmidler, søtnings-midler, smakstilsetningsmidler og parfymemidler.

Preparater for rektal eller vaginal administrering er fortrinnsvis stikkpiller som kan fremstilles ved å blande forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse med egnede ikke-irriterende eksipienser eller bærere slik som kakaosmør, polyetylenglykol eller en stikkpillevoks som er fast ved romtemperatur, men flytende ved kroppstemperatur og derfor smelter i rektum eller i det vaginale hulrom og frigjør den aktive forbindelsen.

Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse kan også administreres i form av liposomer. Som kjent i teknikkens stand kan liposomer vanligvis utledes fra fosfolipider

eller andre lipidforbindelser. Liposomer dannes ved hjelp av mono- eller multi-lamellære hydratiserte flytende krystaller som dispergeres i et vandig medium. Et hvilket som helst ikke-toksisk, fysiologisk akseptabelt og metaboliserbart lipid i stand til å danne liposomer kan anvendes. De foreliggende preparater i liposomform kan inneholde i tillegg til forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse, stabilisatorer, konserveringsmidler, eksipienser og lignende. Foretrukne lipider er naturlige og syntetiske fosfolipider og fosfatidylcholiner (lecitiner) anvendt separat eller sammen.

Fremgangsmåter for å fremstille liposomer er velkjent innenfor området. Se for eksempel Prescott, Ed., Methods in Cell Biology, Volume XIV, Academic Press, New York, N.Y. (1976), s. 33 etseq.

Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse kan eksistere som stereoisomerer hvori asymmetriske eller kirale sentere er til stede. Disse steroisomerer er "R" eller "S" avhengig av konfigurasjonen av substituentene rundt det kirale karbonatom. Den foreliggende oppfinnelse omfatter ulike stereoisomerer og blandinger derav. Stereoisomerer inkluderer enantiomerer og diastereomerer og blandinger av enantiomerer og diastereomerer. Individuelle stereoisomerer av forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse kan fremstilles syntetisk fra kommersielt tilgjengelig utgangsmaterialer som inneholder asymmetriske eller kirale sentere eller fremstilles fra racemiske blandinger etterfulgt av oppløsninger velkjent for fagmannen på området. Disse oppløsnigsfremgangsmåter er eksemplifisert ved hjelp av (1) tilknytning av en enantiomer blanding med et kiralt hjelpestoff, separering av den resulterende blandingen av diastereomerer ved rekrystalli sering eller kromatografi og frigjøring av det optisk rene produktet fra hjelpestoffet eller (2) direkte separering av blandingen med optiske enantiomerer på kirale kromato-grafikolonner.

Forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse kan eksistere i usolvatiserte så vel som solvatiserte former, inkludert hydratiserte former slik som hemihydrater. Vanligvis er de solvatiserte formene, med farmasøytisk akseptable oppløsningsmidler slik som vann og etanol blant andre, likeverdige med de usolvatiserte formene for formålene ifølge den foreliggende oppfinnelse.

En celle som uttryker a4Pi-integrin kan være en naturlig forekommende hvit blodcelle, mastcelle eller andre celletyper som naturlig uttrykker ct4pi på celleoverflaten, eller en celle transfektert med en ekspresjonsvektor som inneholder et polynukleotid (f.eks. genomisk DNA eller cDNA) som koder for a4Pi-integrinet. I en spesielt foretrukket utførelsesform er a4printegrin til stede på overflaten av en hvit blodcelle slik som en monocytt, en lymfocytt eller en granulocytt (f.eks. en eosinofil eller basofil).

En celle som uttrykker VCAM-1 kan være en naturlig forekommende celle (f.eks. en endotelcelle) eller en celle transfektert med en ekspresjonsvektor inneholdende et polynukleotid som koder for VCAM-1. Fremgangsmåter for fremstilling av transfekterte celler som uttrykker VCAM-1 er velkjent innenfor området.

Når VCAM-1 finnes på celleoverflaten induseres fortrinnsvis VCAM-1 ved inflammatoriske cytokiner slik som tumornekrosefaktor-a, interleukin-4 og interleukin-1P.

Når celler som uttryker a4Pi-integrin og VCAM-1 er i en levende organisme, administreres en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelse i en effektiv mengde til den levende organismen. Fortrinnsvis er forbindelsen i et farmasøytisk preparat ifølge den foreliggende oppfinnelse. Dette er spesielt anvendelig ved behandling av sykdommer assosiert med ukontrollert migrering av hvite blodceller til skadet vev. Slike sykdommer inkluderer astma, aterosklerose, reumatoid artritt, allergi, multippel sklerose, lupus, inflammatorisk tarmsykdom, transplantatavstøtning, kontakthypersensitivitet, type I diabetes, leukemi og hjernekreft. Administrering utføres fortrinnsvis via intravaskulær-, subkutan-, intranasal-, transdermal- eller oral avlevering.

Selektiv inhibering av a4Pi-integrinbinding til et protein omfatter eksponering av integrinet til proteinet i nærvær av en effektiv inhiberende mengde av en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelse. I en foretrukket utførelsesform uttrykkes a4pr integrinet på celleoverflaten til enten en naturlig forekommende celle eller en celle transformert for å uttrykke a4printegrin.

Proteinet som ct4Pibinder til, kan uttrykkes enten på en celleoverflate eller være en del av den ekstracellulære matrix. Spesielt foretrukne proteiner er fibronektin eller invasin.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse sin evne til å hemme binding beskrives heretter i detalj i eksemplene. Disse eksemplene presenteres for å beskrive foretrukne utførelsesformer og utnyttelser av oppfinnelsen.

Eksempel 1

Forbindelse 8 (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2R,S)-2-(3-benzyl-5-metyl-2-okso-l(2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propionsyre med strukturen vist nedenfor, ble syntetisert som følger.

Strukturen til forbindelsene identifisert ved nummer i dette eksempelet finnes i skjema 1 ovenfor.

Trinn 1: En løsning av 540 mg 2-aminoheksansyremetylester saltsyresalt 1 i 20 ml metylenklorid ble vasket med overskudd av mettet natriumbikarbonat. Det organiske laget ble separert, tørket over magnesiumsulfat og konsentrert in vacuo hvilket ga 365 mg 2-aminoheksansyremetylester som en fargeløs olje. Dette materialet ble kombinert med 5 ml benzen, 0,28 ml propionaldehyd og overskudd magnesiumsulfat. Etter røring i 15 minutter ble reaksjonsblandingen filtrert og konsentrert in vacuo hvilket ga 420 mg forbindelse 2 som en fargeløs olje. Forbindelse 2 ble anvendt direkte uten videre rensing.

Trinn 2: Til en isbad-kjølt løsning av 1050 mg forbindelse 2 i 10 ml dietyleter under en positiv nitrogenatmosfære, ble 0,80 ml trietylamin og en løsning av 964 mg 3-fenylpropanylklorid i 2 ml dietyleter tilsatt. Isbadet ble fjernet og reaksjonsblandingen ble rørt i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble deretter konsentrert in vacuo og restmaterialene ble videre separert ved hjelp av silica gel kromatografi ved anvendelse av 15% etylacetat/heksan som elueringsmiddel, hvilket ga 468 mg forbindelse 3 som en fargeløs olje.

Forbindelse 3:<*>H NMR (CDC13): 8 0,87 (t, J=7,0 Hz, 3H), 1,26 (m, 4H), 1,68 (dd, J=7,0, 1,1 Hz, 3H), 1,74 (m, 1H), 1,97 (m, 1H), 2,70 (t, J=7,9 Hz, 2H), 2,96 (t, J=7,9 Hz, 2H), 3,68 (s, 3H), 4,96 (dd, J=10,l, 5,3 Hz, 1H), 5,32 (dq, J=13,9, 7,0 Hz, 1H), 6,13 (dd, J=13,9, 1,1 Hz, 1H), 7,20 (m, 2H), 7,25 (m, 3H).

Trinn 3: N,N-dimetylformamid (1,63 ml) ble tilsatt dråpevis til en iskjølt flaske inneholdende 4,57 ml fosforoksyklorid forseglet under en positiv nitrogen atmosfære. Etter 5 minutter ble reaksjonsløsningen overført ved hjelp av en kanyle til en flaske inneholdende 2,22 gm forbindelse 3. Denne blandingen ble rørt ved romtemperatur under en positiv nitrogen atmosfære i 2 timer og deretter varmet til 75°C i 46 timer. Den mørkt fargede reaksjonsblandingen ble helt over is og blandet med et overskudd av natriumbikarbonat og etylacetat. Blandingen ble mettet med natriumklorid og det organiske laget ble separert. Det vandige laget ble ekstrahert (3 x 100 ml) med etylacetat. De kombinerte organiske materialene ble tørket over magnesiumsulfat og konsentrert in vacuo hvilket ga 1,70 gm av en olje med mørk farge. Metylenklorid ekstraksjon (3 x) av det vandige laget ga ytterligere 200 mg av materialet etter tørking (MgSC^) og kondensering in vacuo. De kombinerte restoljene ble videre renset ved hjelp av silica gel kromatografi ved anvendelse av 20%-25% etylacetat/heksan som elueringsmiddel, hvilket ga 815 mg forbindelse 4 som en gul olje.

Forbindelse 4:<*>H NMR (CDC13): 8 0,87 (t, J=7,2 Hz, 3H), 1,18 (m, 1H), 1,31 (m, 3H), 1,87 (m, 1H), 2,00 (d, J=0,7 Hz, 3H), 2,16 (m, 1H), 3,72 (s, 3H), 3,85 (br.s, 2H), 5,57 (dd, J=10,l, 5,7 Hz, 1H), 6,82 (br.s, 1H), 6,94 (br.s, 1H), 7,23 (m, 3H), 7,30 (m, 2H).

Trinn 4: 1 ml 2N natriumhydroksid og 2 ml metanol ble tilsatt til en løsning av 86 mg forbindelse 4 i 3 ml tetrahydrofuran. Etter fullstendig hydrolyse ble reaksjonsblandingen surgjort med 2N saltsyre og mettet med natriumklorid. Blandingen ble ekstrahert (3 x) med etylacetat og de kombinerte ekstraktene ble tørket med magnesiumsulfat og konsentrert in vacuo, hvilket ga 80 mg forbindelse 5 som en lys gul olje.

Forbindelse 5: 'H NMR (CDC13): 8 0,88 (t, J=7,l Hz, 3H), 1,18 (m, 1H), 1,33 (m, 3H), 2,04 (d, J=0,7 Hz, 3H), 2,07 (m, 1H), 2,27 (m, 1H), 3,86 (d, J=16,l Hz, 1H), 3,90 (d, J=16,l Hz, 1H), 5,04 (dd, J=9,0, 6,8 Hz, 1H), 6,96 (br.s, 1H), 6,98 (br.s, 1H), 7,23 (m, 3H), 7,31 (m, 2H).

Trinn 5: 78 mg (S)-forbindelse 6, 0,057 ml diisopropyletylamin og 137 mg HBTU ble tilsatt til en løsning av 80 mg forbindelse 5 i 1 ml N,N-dimetylformamid ved romtemperatur og under en positiv nitrogen atmosfære. Blandingen ble rørt i 16 timer og deretter blandet med 1:1 etylacetat/heksan. Denne blandingen ble vasket med 2N saltsyre, mettet natriumbikarbonat, vann (2 x) og endelig saltoppløsning. Den resulterende løsningen ble tørket over magnesiumsulfat og konsentrert in vacuo, hvilket ga 156 mg av en gul olje. Dette materialet ble videre renset ved hjelp av silica gel kromatografi ved . anvendelse av 25% etylacetat som elueringsmiddel, hvilket ga 109 mg forbindelse 7 som en fargeløs olje.

Forbindelse 7: (minst polar diastereomer):<*>H NMR (CDC13): 8 0,85 (t, J=7,l Hz, 3H), 1,11 (t, J=7,l Hz, 3H), 1,18 (m, 1H), 1,30 (m, 3H), 1,78 (m, 1H9,2,02 (d, J=0,8 Hz, 3H), 2,14 (m, 1H), 2,57 (dd, J=15,4, 7,1 Hz, 1H), 2,66 (dd, J=15,4, 6,6 Hz, 1H), 3,86 (br.s, 2H), 3,95 (q, J=7,l Hz, 2H), 5,17 (m, 1H), 5,42 (t, J=7,7 Hz, 1H), 5,93 (s, 2H), 6,72 (m, 2H), 6,74 (m, 1H), 6,90 (m, 1H), 7,11 (br.s, 1H), 7,23 (m, 3H), 7,30 (m, 2H), 7,37 (d, J=7,7 Hz, 1H).

Trinn 6: En løsning bestående av 109 mg forbindelse 7, 3 ml tetrahydrofuran, 1 ml 2N natriumhydroksid og 2 ml metanol ble rørt ved romtemperatur inntil hydrolysen var fullstendig. Blandingen ble deretter fortynnet med vann og ekstrahert med dietyleter. Det vandige laget ble surgjort med 2N saltsyre og ekstrahert (3 x) med etylacetat. De kombinerte ekstraktene ble tørket med magnesiumsulfat og konsentrert in vacuo, hvilket ga 103 mg forbindelse 8, en 1:1 diastereomer blanding som et grått-hvitt skum.

Diastereomer blandingen ble separert ved revers-fase HPLC ved anvendelse av 30-55% acetonitril/vann gradient, hvilket ga forbindelse 9 (R,S) og forbindelse 10 (S,S).

Forbindelse 9 (mest polar diastereomer):<*>H NMR (CD3SOCD3): 8 0,83 (t, J=7,l Hz, 3H), 1,13 (m, 2H), 1,26 (m, 2H), 1,76 (m, 1H), 1,96 (s overlapper m, 4H), 2,62 (dd, J=15,8, 6,6 Hz, 1H), 2,70 (dd, J=15,8, 8,4 Hz, 1H), 3,69 (d, J=14,8 Hz, 1H), 3,73 (d, J=14,8 Hz, 1H), 5,09 (m, 1H), 5,47 (dd, J=9,2, 6,6 Hz, 1H), 6,71 (dd, J=8,0, 1,5 Hz, 1H), 6,77 (d, J=8,0 Hz, 1H), 6,84 (d, J=l,5 Hz, 1H), 7,00 (d, J=l,8 Hz, 1H), 7,14-7,30 (m, 6H), 8,70 (d,J=8,lHz, 1H).

Forbindelse 10: (minst polar diastereomer):<*>H NMR (CD3SOCD3): 8 0,76 (t, J=7,3 Hz, 3H), 1,01 (m, 2H), 1,20 (m, 2H), 1,98 (br.s, 3H), 2,60 (dd, J=15,8, 7,0 Hz, 1H), 2,68 (dd, J=15,8, 7,7 Hz, 1H), 3,71 (d, J=15,0 Hz, 1H), 3,76 (d, J=15,0 Hz, 1H), 5,05 (ddd, J=8,0, 7,7, 7,0 Hz, 1H), 5,51 (dd, J=9,2, 6,6 Hz, 1H), 5,98 (s, 2H), 6,77 (dd, J=8,0, 1,4 Hz, 1H), 6,83 (d, J=8,0 Hz, 1H), 6,89 (d, J=l,4 Hz, 1H), 7,02 (d, J=2,2 Hz, 1H), 7,18 (m, 1H), 7,25 (m, 4H), 7,38 (m, 1H), 8,79 (d, J=8,0 Hz, 1H), 12,08 (br.s, 1H).

Eksempel 2

Forbindelse 15, (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2R,S)-2-(3-(4-metoksybenzyl)-5-metyl-2-okso-1 (2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propionsyre, som vist nedenfor, ble oppnådd ved fremgangsmåten ifølge eksempel 1,

bortsett fra at 3-(4-metoksyfenyl)-proanoylklorid erstattes med 3-fenylpropanoylklorid i trinn 2.

Eksempel 3

Forbindelse 16, (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2R,S)-2-(3-(4-metylbenzyl)-5-metyl-2-okso-l(2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propionsyre, som vist nedenfor, ble oppnådd ved fremgangsmåten ifølge eksempel 1, bortsett fra at 3-(4-metylfenyl)-propanoylklorid bør erstattes med 3-fenylpropanoylklorid i trinn 2.

Eksempel 4

Forbindelse 17, (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2R,S)-2-(3-(4-fluorbenzyl)-5-metyl-2-okso-l(2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propionsyre, som vist nedenfor, ble oppnådd ved fremgangsmåten ifølge eksempel 1,

bortsett fra at 3-(4-fluorfenyl)-propanoylklorid ble erstattet med 3-fenylpropanoylklorid i trinn 2.

Eksempel 5

Forbindelse 19, (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2R,S)-2-(3-(3-klorbenzyl)-5-metyl-2-okso-l(2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propionsyre, som vist nedenfor, ble oppnådd ved fremgangsmåten ifølge eksempel 1, bortsett fra at 3-(3-klorfenyl)-propanoylklorid ble erstattet med 3-fenylpropanoylklorid i trinn 2.

Eksempel 6

Syntese av (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-({(2S)-2-[2-okso-3-(fenylkarbonyl)-l(2H)-pyridinyl]heksanoyl}amino)propionsyre (31).

Trinn 1: En løsning av 23 (540 mg, 1,54 mmol) og etylbenzoylacetat (0,53 ml, 3,09 mmol) i toluen (15 ml) ble varmet med tilbakløpskjøling i 2 timer. Den resulterende blandingen ble kjølt til romtemperatur og konsentrert under redusert trykk. Resten ble rekrystallisert fra heksan/CH2Cl2, hvilket ga forbindelse 32 (310 mg, 40%) som et blek gult fast stoff.

Trinn 2: 3-(dimetylamino)akrolein (1,02 ml, 10,2 mmol) ble tilsatt ved hjelp av en sprøyte til en suspensjon av 32 (851 mg, 1,71 mmol) i etanol (absolutt, 6,8 ml) og iseddik (0,34 ml) ved romtemperatur under nitrogen. Den resulterende blandingen ble varmet med tilbakeløpskjøling over natten, kjølt til romtemperatur og fortynnet med etylacetat. Denne blandingen ble vasket med HC1 (2N, 2 ganger) og saltoppløsning. Den organiske fasen ble tørket over MgSCv, filtrert og filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av silica gel kromatografi, eluert med 3:2 heksan:etylacetat, hvilket ga 33 (476 mg, 52%) som en lys gul olje.

Trinn 3: Vandig NaOH (2N, 2 ml) og metanol (4 ml) ble tilsatt til en løsning av 33 (115 mg, 0,22 mmol) i THF (6 ml) ved romtemperatur. Den resulterende løsningen ble rørt i 15 minutter, fortynnet med vann og ekstrahert med Et20. Den vandige fasen ble surgjort med HC1 (2N) og ble ekstrahert med etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket med vann og saltoppløsning, tørket over MgS04og filtrert. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk, hvilket ga (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-({(2S)-2-[2-okso-3-(fenylkarbonyl)-l(2H)-pyridinyl]heksanoyl}amino)propionsyre (31, 100 mg, 92%) sin et blekt gult skum.

<*>H NMR (400 MHz, CD3SOCD3): 8 0,81 (t, J=7,3 Hz, 3H), 1,08 (m, 2H), 1,25 (m, 2H), 1,80 (m, 1H), 1,93 (m, 1H), 2,61 (dd, J=15,8, 6,8 Hz, 1H), 2,68 (dd, J=15,8, 7,9 Hz,

1H), 5,09 (m, 1H), 5,49 (dd, J=9,5, 6,2 Hz, 1H), 5,98 (s, 2H), 6,24 (t, J=7,0 Hz, 1H), 6,78 (dd, J=8,l, 1,4 Hz, 1H), 6,84 (d, J=8,l Hz, 1H), 6,89 (d, J=l,4 Hz, 1H), 7,49 (t, J=7,7 Hz, 2H), 7,62 (m, 1H), 7,70 (m, 3H), 7,97 (dd, J=7,0, 2,2 Hz, 1H), 8,87 (d, J=8,l Hz, 1H), 12,11 (br.s, 1H).

Eksempel 7

Syntese av (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-({(2S)-2-[2-okso-3-(fenylmetyl)-1 (2H)-pyridinyl]heksanoyl} amino)propionsyre (34).

Trinn 1: NaBH4(12,5 mg, 0,33 mmol) ble tilsatt til en løsning av 33 (88 mg, 0,17 mmol) i etanol (absolutt, 4 ml) ved romtemperatur. Den resulterende blandingen ble rørt i 20 minutter og ble deretter stanset med HC1 (2N, 2 ml). Den resulterende blandingen ble fortynnet med vann og etylacetat, og det organiske laget ble vasket med mettet vandig NaHC03 og saltoppløsning. Det organiske laget ble tørket over MgS04, filtrert og filtratet ble konsentrert under redusert trykk, hvilket ga 35 (85 mg, 96%) som en blek gul olje. Dette materialet ble anvendt uten rensing.

Trinn 2: Pd/C (10% tørr vektbasis, Degussa type El01 NE(W, -50% vanninnhold, 36 mmol) ble tilsatt til en løsning av 35 (85 mg, 0,16 mmol) i etylacetat (4 ml) ved romtemperatur under nitrogen. Atmosfæren ble erstattet med hydrogen (skiftende mellom vakuum og hydrogen fra en ballong 5 ganger) og blandingen ble kraftig rørt i 1,5 timer. Blandingen ble filtrert gjennom celite og filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av silica gel kromatografi, eluert med 7:3 heksametylacetat, hvilket ga 36 (32 mg, 39%) som en fargeløs olje.

Trinn 3: Vandig NaOH (2N, 1 ml) og metanol (2 ml) ble tilsatt til en løsning av 36 (32 mg, 0,062 mmol) i THF (3 ml) ved romtemperatur. Den resulterende løsningen ble rørt i 15 minutter, fortynnet med vann og ekstrahert med Et20. Den vandige fasen ble surgjort med HC1 (2N), og ble ekstrahert med etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket med vann og saltoppløsning, tørket over MgS04 og filtrert. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Resten ble tatt opp i acetonitril (3 ml) og vann (7 ml) og blandingen blelyofilisert, hvilket ga (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-({(2S)-2-[2-okso-3-(fenyl- metyl)-l(2H)-pyridinyl]heksanoyl}amino)propionsyre (34, 31 mg, 100%) som et hvitt pulver.

'H NMR (400 MHz, CD3SOCD3): 8 0,76 (t, J=7,3 Hz, 3H), 1,01 (m, 2H), 1,22 (m, 2H), 1,70 (m, 1H), 1,87 (m, 1H), 2,60 (dd, J=15,8, 7,0 Hz, 1H), 2,68 (dd, J=15,8, 7,9 Hz, 1H), 3,72 (d, J=15,0 Hz, 1H), 3,77 (d, J=15,0 Hz, 1H), 5,06 (m, 1H), 5,54 (dd, J=9,2, 6,6 Hz, 1H), 5,98 (s, 2H), 6,16 (t, J=7,0 Hz, 1H), 6,77 (dd, J=8,l, 1,4 Hz, 1H), 6,83 (d, J=8,l Hz, 1H), 6,89 (d, J=l,4 Hz, 1H), 7,13 (m, 1H), 7,18 (m, 1H), 7,26 (m, 4H), 7,59 (dd, J=7,0, 1,8 Hz, 1H), 8,83 (d, J=8,l Hz, 1H), 12,11 (br.s, 1H).

Eksempel 8

Syntese av (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-[({l-[2-okso-3-(fenylmetyl)-l(2H)-pyridinyl]sykloheksyl}karbonyl)amino]propionsyre.

Trinn 1: l-klor-2,4-dinitrobenzen (2,00 g, 9,56 mmol) ble tilsatt til en løsning av 3-benzylpyridin (1,65 g, 9,77 mmol) i aceton (3,5 ml) og blandingen ble kokt med tilbakeløpskjøling over natten. Blandingen ble kjølt til romtemperatur, fortynnet aceton og løsningsmiddelet ble dekantert fra presipitatet. Det uforedlede faste stoffet ble vasket med aceton (2 ganger) og dietyleter (1 gang), dekantert hver gang, hvilket ga 37 (3,57 g, 100%) som et grått fast stoff.

Trinn 2: Til en løsning av 1-amino-l-hydroksymetylsykloheksan (0,45 g, 3,5 mmol) i n-butanol (8,75 ml), ble fast N-(2,4-dinitrofenyl)-3-benzylpyridinumklorid (37, 1,23 g, 3,3 mmol) tilsatt. Den resulterende løsningen ble varmet med tilbakeløpskjøling i 2,5 dager under en nitrogen atmosfære. Blandingen ble kjølt, fortynnet med vann og filtrert. Filtratet ble omdannet til en base med konsentrert NH4OH (2 ml) og ekstrahert med etylacetat. Det vandige laget ble konsentrert til tørrhet, hvilket ga 38 (0,56 g) som en gul olje som ble anvendt uten videre rensing.

Trinn 3: En løsning av kaliumferricyanid (3,3 g, 10 mmol) i vann (15 ml) ble tilsatt dråpevis via en tilførselskanal i løpet av 30 minutter ved 0°C til en løsning av uforedlet 38 (0,56 g, teoretisk 3,5 mmol) i vann (10 ml). En løsning av KOH (0,76 g, 13,5 mmol) i vann (5 ml) ble deretter tilsatt i løpet av 30 minutter. Toluen (10 ml) ble tilsatt og løsningen ble rørt i 1 time ved 0°C. Lagene ble separert og det vandige laget ble ekstrahert igjen med toluen. De kombinerte ekstraktene ble tørket over Na2S04, filtrert og filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Resten ble kromatografert på en silica gel, eluert med 7:13 heksan:etylacetat, hvilket ga 39 (20 mg, 1,9%, 2 trinn).

Trinn 4: Til en løsning av 39 (20 mg, 0,068 mmol) i vandig KOH (IM, 0,70 ml) ble kaliumpersulfat (0,073 g, 0,270 mmol) og rutenium (III) klorid (1 mg, katalyttisk) og THF (0,25 ml) tilsatt. Blandingen ble rørt i 1 time og ekstrahert med diklormetan. Det vandige laget ble surgjort og ekstrahert med etylacetat (3 ganger). Etylacetat ekstraktene ble kombinert, tørket over MgS04og filtrert. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk, hvilket ga 40 (0,0148 g, 70%) som et gyllent fast stoff.

(3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-[({l-[2-okso-3-(^ sykloheksyl}karbonyl)amino]propionsyre ble fremstilt fra 40 ifølge fremgangsmåtene beskrevet i eksempel 1.

'H NMR (400 MHz, CD3SOCD3): 8 1,40 (m, 4H), 1,68 (m, 2H), 2,04 (m, 2H), 2,60 (d, J=7,0 Hz, 2H), 3,67 (d, J=15,2 Hz, 1H), 3,72 (d, J=15,2 Hz, 1H), 5,12 (m, 1H), 5,95 (m, 2H), 6,19 (t, J=7,0 Hz, 1H), 6,74 (dd, J=7,8, 1,4 Hz, 1H), 6,76 (d, J=7,8 Hz, 1H), 6,90 (d, J=l,4 Hz, 1H), 7,10 (d, J=5,8 Hz, 1H) 7,20 (m, 5H), 7,57 (d, J=8,4 Hz, 1H), 7,66 (dd, J=7,7, 1,8 Hz, 1H).

Eksempel 9

Syntese av (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-({2-[2-okso-5-(fenylmetyl)-l(2H)-pyridiny l]heksaonyl} amino]propionsyre.

Trinn 1: En løsning av kaliumferricyanid (4,7 g, 14 mmol) i vann (22 ml) ble tilsatt dråpevis via en tilførselskanal i løpet av 30 minutter til en løsning av 41 (fremstilt i henhold til fremgangsmåter beskrevet i eksempel 8, 1, 75 g uforedlet orange olje, 5,0 teoretisk mmol) i vann (25 ml) ved 0°C. En løsning av KOH (1,1 g, 19 mmol) i vann (7 ml) ble deretter tilsatt i løpet av 30 minutter. Toluen (15 ml) ble tilsatt og løsningen ble rørt i 1 time ved 0°C. Lagene ble separert og det vandige laget ble ekstrahert igjen med toluen. De kombinerte ekstraktene ble tørket over Na2S04, filtrert og filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Resten ble kromatografert på en silica gel, eluert med 7:13 heksametylacetat, hvilket ga 42 (hovedprodukt, 0,36 g, 29%) og 43 (biprodukt, 0,10 g, 7,0%).

(3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-({2-[2-okso-5-(fenylmetyl)-l(2H)-pyridinyl]-heksaonyl}amino]propionsyre ble fremstilt fra 42 i henhold til fremgangsmåte beskrevet i eksempel 1 og 8.

'H NMR (400 MHz, CD3SOCD3): 8 0,77 (t, J=7,3 Hz, 3H), 1,00 (m, 2H), 1,20 (m, 2H), 1,75 (m, 1H), 1,88 (m, 1H), 2,65 (m, 2H), 3,70 (s, 2H), 5,08 (m, 1H), 5,49 (dd, J=9,9, 6,2 Hz, 1H), 5,98 (s, 2H), 6,32 (d, J=9,2 Hz, 1H), 6,77 (dd, J=8,l, 1,5 Hz, 1H), 6,83 (d, J=9,2 Hz, 1H), 6,89 (d, J=l,5 Hz, 1H), 7,20 (m, 4H), 7,28 (m, 4H), 7,61 (d, J=2,6 Hz, 1H), 8,81 (d, J=8,l Hz, 1H), 12,10 (br.s, 1H).

Eksempel 10

Evnen forbindelsene ifølge den foreliggende forbindelse har til å hemme binding bestemmes ved hjelp av en fremgangsmåte hvori et 26-aminosyrepeptid inneholdende CS 1-sekvensen til fibronektin med en N-terminal Cys

(CDELPQLVTLPHPNLHGPEILDVPST) var koblet til maleimid-aktivert ovalbumin. Bovint serumalbumin (BSA) og CS 1-konjugert ovalbumin ble dekket på 96-brønners polystyrenplater ved 0,5 ug/ml i TBS (50 mM Tris, pH 7,5; 150 mM NaCl) ved 4°C i 16 timer. Platene ble vasket 3 ganger med TBS og blokkert med TBS inneholdende 3% BSA

ved romtemperatur i 4 timer. Blokkerte plater ble vasket 3 ganger med bindebuffer (TBS;

1 mM MgCl2; 1 mM CaCl2; 1 mM MnCl2) før analyse. Ramos-celler som var fluorescensmerket med kalcein AM ble resuspendert i bindebuffer (IO<7>celler/ml) og fortynnet 1:2 med samme buffer med og uten forbindelse. Cellene ble tilsatt umiddelbart til brønnene (2,5 x IO<5>celler/brønn), og inkubert i 30 minutter ved 37°C. Etter vasking 3 ganger med bindebuffer ble vedheftede celler lysert og kvantifisert ved anvendelse av et fluorometer. Resultatene er vist i tabellene 1 og 2. IC50er definert som den dose som kreves for å gi 50% inhibering. Jo lavere IC50-verdi, jo mer effektiv er forbindelsen i å forebygge celleadhesjon.

Claims (5)

1. Forbindelse, karakterisert vedat den har strukturformelen:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvor q er et helt tall fra 0 til 4; B, R<9>, R<10>og R<11>er alle hydrogen; R<1>er uavhengig av hverandre i hvert tilfelle valgt fra gruppen bestående av (C,.3)alkyl, fenyl(C,.3alkyl), (C,.3alkyloksy)fenyl(C1.3alkyl), (C10alkyl)fenyl(C,_3alkyl), halofenyl(Cj.3alkyl) og fenylkarbonyl; R<6>er H, eller R<6>og R<8>kan til sammen danne en ring, hvor ringen er sykloheksyl, og R<8>er (C,-C6)alkyl.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert vedat R<1>er fenyl(C]-C3)alkyl.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert vedat den er valgt fra gruppen bestående av: (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2S)-2-(3-benzyl-5-metyl-2-okso-l(2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propansyre, (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2S)-2-(3-(4-metoksybenzyl)-5-metyl-2-okso-l(2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propansyre, (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2S)-2-(3-(4-metylbenzyl)-5-metyl-2-okso-l(2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propansyre, (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2S)-2-(3-(4-fluorbenzyl)-5-metyl-2-okso-l(2Ff)-pyridinyl)heksanoylamino)propansyre, (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2S)-2-(3-(4-klorbenzyl)-5-metyl-2-okso-l(2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propansyre, (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2S)-2-(3-(3-klorbenzyl)-5-metyl-2-okso-l(2H)-pyridinyl)heksanoylamino)propansyre, (3S)-3-( 1,3-benzodioksol-5-yl)-3-({(2S)-2-[2-okso-3-(fenylkarbonyl)-1 (2H)-pyridiny l]heksanoy 1} amino)propansyre, (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-({(2S)-2-[2-okso-3-(fenylmetyl)-l(2H)-pyridinyl]heksanoyl} amino)propansyre, (3S)-3-(l,3-ber^odioksol-5-yl)-3-[({l-[2-okso-3-(fenylmetyl)-l(2H)-pyridinyl]sykloheksyl}karbonyl)amino]propansyre, (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-({2-[2-okso-5-(fenylmetyl)-l(2H)-pyridiny l]heksanoy 1} amino)propansyre, (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-({2-[2-okso-3-(fenylmetyl)-l(2H)-pyridinyl]butanoy 1} amino)propansyre, (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-({2-[3-[(2-klorfenyl)metyl]-5-metyl-2-okso-1 -(2H)-pyridinyl]heksanoyl}amino)propansyre og (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2-(2-okso-5-(fenylmetyl)-l(2H)-pyridinyl)heksanoyl)amino)propansyre, (3 S)-3-(l ,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2-(2-okso-3-(fenylmetyl)-1 (2H)-pyridinyl)pentanoyl)amino)propansyre og (3S)-3-(l,3-benzodioksol-5-yl)-3-((2-(2-okso-3-(fenylkarbonyl)-l(2H)-pyridinyl)heksanoyl)amino)propansyre.

4. Farmasøytisk preparat,karakterisert vedat det omfatter en forbindelse ifølge krav 1 i en farmasøytisk akseptabel bærer.

5. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1 til fremstilling av et medikament for behandling av en sykdom valgt fra gruppen bestående av astma, aterosklerose, reumatoid artritt, allergi, multippel sklerose, lupus, inflammatorisk tarmsykdom, transplantatawisning, kontakthypersensitivitet, type I diabetes, leukemi og hjernekreft.