NO326368B1

NO326368B1 - Apparat og fremgangsmate for ekspandering av et ror

Info

Publication number: NO326368B1
Application number: NO20012865A
Authority: NO
Inventors: Neil Andrew Abercrombie Simpson
Original assignee: Weatherford Lamb
Priority date: 1998-12-22
Filing date: 2001-06-11
Publication date: 2008-11-17
Also published as: NO20110412L; GB2347445B; US20040216878A1; CA2356130A1; CA2356144C; EP1151180A1; US20020166668A1; CA2646563C; GB9930398D0; GB2346400B; US6702030B2; AU772586B2; AU1867900A; NO20012596D0; EP1582274A2; EP1141517A1; US6446323B1; US20020079106A1; NO20012599D0; WO2000037767A2

Description

APPARAT OG FREMGANGSMÅTE FOR EKSPANDERING AV ET RØR

Denne oppfinnelse vedrører apparat og fremgangsmåte for ekspandering av et rør. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen apparat og fremgangsmåte for ekspandering av et rør eller annen hul, rørformet artikkel, hvor nevnte apparat omfatter rulleorgan som er konstruert eller tilpasset for å brukes rullende mot rørets boring, idet nevnte rulleorgan omfatter i det minste ett sett enkeltruller som hver er montert for rotasjon om en respektiv rotasjonsakse som er generelt parallell med apparatets lengdeakse, idet rotasjonsaksene til nevnte i det minste ene sett ruller er fordelt langs omkretsen rundt ekspanderingsapparatet, og hver av dem er radialt forskjøvet fra ekspanderingsapparatets lengdeakse, og ekspanderingsapparatet kan selektivt roteres om sin egen lengdeakse .

I lete- og produksjonsindustrien for hydrokarboner er det behov for å sette inn rørformede foringer i brønner med relativt smale borehull og ekspandere det anvendte foringsrør på stedet. Foringsrøret kan måtte ekspanderes over hele sin lengde for å fore en boring boret gjennom geologisk materi-ale; foringsrøret kan i tillegg eller alternativt kreve ekspandering i den ene ende hvor det overlapper og ligger konsentrisk inne i en annen lengde av et tidligere satt foringsrør for å danne en senket skjøt mellom de to forings-rørlengder. Det er blitt foreslått at et perforert metallrør ekspanderes ved at det mekanisk trekkes en spindel gjennom røret, og at et stålrør med massiv vegg ekspanderes ved at det hydraulisk skyves et delvis konisk, keramisk stempel gjennom røret. I begge disse forslag ville det øves meget store langsgående krefter gjennom hele lengden av røret som følgelig ville måtte være forankret i den ene ende.

Der hvor det skal benyttes mekanisk trekking, ville trekkraf-ten måtte øves gjennom en borestreng (i brønner med relativt stor diameter) eller gjennom kveilrør (i brønner med relativt liten diameter). Den nødvendige kraft ville bli vanskeligere å påføre ettersom brønnen ble mer avvikende (dvs. mer ikke-vertikal), og i alle tilfeller vil kveilrør kanskje ikke tåle store, langsgående krefter. Der hvor hydraulisk skyving skal anvendes, kan det nødvendige trykk bli farlig høyt, og i alle tilfeller ville systemet nede i borehullet måtte være trykktett og i det vesentlige lekkasjefritt. (Dette ville utelukke bruken av en hydraulisk skjøvet spindel til ekspandering av perforerte rør.) Bruken av en spindel eller plugg med fast diameter ville gjøre det upraktisk eller umulig å styre eller variere diameteren etter deformering etter at ekspansjonspro-sedyren har startet.

Publikasjonene US 2,383,214 og US 2,627,891 viser verktøyer for reparasjon av rør som har kollapset, og hvor verktøyene omfatter ruller som kan ekspanderes radialt ved hjelp av et mekanisk trykk. Dette åpner for muligheten for å kunne inn-stille eller sette rullene ved en forutbestemt radial ekspansjon og deretter rotere verktøyet for derved å kunne jevne ut skader som bulker, huller og korrugeringer i røret.

Verktøyene er således konstruert for å kunne gjenopprette et rør til sin opprinnelige form som forventes å være sirkulær. Det mekaniske trykk, som blir påført alle rullene samtidig, sikrer at hver av rullene forskyves den samme, forutbestemte avstand fra verktøyets akse.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en ny og forbedret fremgangsmåte og nytt utstyr for å profilere eller skjøte rør eller andre hule rørformede artikler, hvilket forebygger eller demper i det minste noen av ulempene med eldre teknikk.

I den etterfølgende beskrivelse og patentkrav skal henvisninger til et "rør" tas som henvisning til et hult rørformet rør og til andre former for en hul, rørformet artikkel, og henvisninger til "profilering" skal tas som at de omfatter endring av fasong og/eller dimensjon(er), hvilken endring fortrinnsvis skjer i det vesentlige uten fjerning av materia-le.

Ifølge et første aspekt ved den herværende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for ekspandering av et parti av et rør eller en annen hul, rørformet artikkel, hvor fremgangsmåten omfatter trinnene å føre inn et ekspansjonsapparat i røret, idet nevnte apparat omfatter rulleorgan som er konstruert eller tilpasset for å brukes rullende mot rørets boring, idet nevnte rulleorgan omfatter i det minste ett sett enkeltruller som hver er montert for rotasjon om en respektiv rotasjonsakse som er generelt parallell med apparatets lengdeakse, idet rotasjonsaksene til nevnte i det minste ene sett ruller er fordelt langs omkretsen rundt ekspanderingsapparatet, og hver av dem er radialt forskjøvet fra ekspanderingsapparatets lengdeakse, og ekspanderingsapparatet kan roteres om sin egen lengdeakse; påføring av et rulleorgan på et parti av rørboringen som det er valgt å ekspandere, kjennetegnet ved at rulleorganet forflyttes over boringen i en retning som innbefatter en omkretskomponent under påføring av en kraft ved hjelp av fluidtrykk på rulleorganet i en retning radialt utover med hensyn til rørets lengdeakse; og fortsettelse av slik forflytting og kraftpåføring til røret er deformert plastisk i det vesentlige til den tiltenkte profil. Deformeringen av røret kan oppnås gjennom radial sammentrykking av rørveggen eller ved strekking av rørveggen i omkretsen, eller gjennom en kombinasjon av slik radial sammentrykking og strekking i omkretsen.

Nevnte retning kan være utelukkende omkretsretningen, eller nevnte retning kan være delvis omkretsretningen og delvis lengderetningen.

Nevnte rulleorgan er fortrinnsvis profilert langs omkretsen for å være komplementært til den profil som den valgte del av rørboringen er ment å formes til. •

Den valgte del av rørboringen kan befinne seg fjernt fra en åpen ende av røret, og fremgangsmåten for profilering omfatter da de ytterligere trinn å føre inn rulleorganet i den åpne ende av røret (hvis rulleorganet ikke allerede befinner seg i røret), og å overføre rulleorganet langs røret til det valgte sted. Overføring av rulleorganet oppnås fortrinnsvis gjennom det trinn å aktivere fremtrekksmiddel som er koplet til eller utgjør en del av rulleorganet, og som virker til å påføre rulleorganet trekkrefter langsetter røret ved reaksjon mot deler av rørboringen i tilstøting til rulleorganet.

I tillegg eller alternativt kan fremgangsmåten anvendes til å øke diameteren over en hel rørlengde, for eksempel hvor en

brønn er blitt foret til en viss dybde (idet foringsrøret har en i det vesentlige konstant diameter). I slike tilfeller kan foringsrøret forlenges nedover ved at en ytterligere rørleng-de av mindre diameter, slik at den fritt passerer ned gjennom det tidligere installerte foringsrør, føres ned til en dybde

hvor toppen av den ytterligere lengde ligger et lite stykke inn i den nedre ende av det tidligere installerte foringsrør, og der ekspandere den øvre ende av den ytterligere lengde for å utforme en skjøt med den nedre ende av det tidligere in-

stallerte foringsrør (f.eks. ved å benytte fremgangsmåten ifølge det andre aspekt ved den herværende oppfinnelse), et-terfulgt av ekspansjon i omkretsretningen av resten av den ytterligere lengde for at den skal passe til boringen i det tidligere installerte foringsrør.

Ifølge en foretrukket utførelse av den herværende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for sammenføying for å binde sammen to rør eller andre hule rørformede artikler, hvor nevnte fremgangsmåte for sammenføying omfatter trinnene å plassere ett av de to rør inne i og slik at det i lengderetningen overlapper det andre av de to rør, og ekspandere det første rør ved å anvende fremgangsmåten beskrevet over.

Ifølge et andre aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt et apparat for ekspandering av et rør eller annen hul rørfor-met artikkel, hvor nevnte apparat omfatter rulleorgan som er konstruert eller tilpasset for å brukes rullende mot rørets boring, idet nevnte rulleorgan omfatter i det minste ett sett enkeltruller som hver er montert for rotasjon om en respektiv rotasjonsakse som er generelt parallell med apparatets lengdeakse, idet rotasjonsaksene til nevnte i det minste ene sett ruller er fordelt langs omkretsen rundt ekspanderingsapparatet, og hver av dem er radialt forskjøvet fra ekspanderingsapparatets lengdeakse, og ekspanderingsapparatet kan selektivt roteres om sin egen lengdeakse, kjennetegnet ved at rullene er innrettet til under fluidtrykk å kunne forskyves radialt utover for å kunne ekspandere røret.

Rotasjonsaksene til nevnte i det minste ene sett ruller kan være i overensstemmelse med et første system hvor hver nevnte rotasjonsakse er i det vesentlige parallell med ekspanderingsapparatets lengdeakse i en generelt sylindrisk utforming, eller rotasjonsaksen til nevnte i det minste ene sett ruller kan være i overensstemmelse med et andre system hvor hver nevnte rotasjonsakse ligger i det vesentlige i et respektivt radialt plan som omfatter ekspanderingsapparatets lengdeakse, og de enkelte rotasjonsakser konvergerer i det vesentlige mot et felles punkt i det vesentlige på ekspanderingsapparatets lengdeakse i en generelt konisk utforming, eller rotasjonsaksene i nevnte i det minste ene sett ruller kan være i overensstemmelse med et tredje system hvor hver nevnte rotasjonsakse på lignende måte er forskjøvet med hensyn til ekspanderingsapparatets lengdeakse i en generelt spiralformet utforming som kan være ikke-konvergerende (sylindrisk) eller konvergerende (konisk). Ruller i nevnte første system er særlig egnet til å profilere og avslutte ekspandering av rør og andre hule rørformede artikler, ruller i nevnte andre system er særlig egnet til å innlede ekspansjon i, og flate ut rør og andre hule rørformede artikler, mens ruller i nevnte tredje system er egnet til å tilveiebringe langsgående trekkraft i tillegg til slike funksjoner som første eller andre system har, hvilke tilveiebringes gjennom andre aspekter ved rulleaksene utenom skjevstilling. Ekspanderingsapparatet kan ha bare ett enkelt slikt sett av ruller, eller ekspanderingsapparatet kan ha en flerhet av slike sett ruller som kan være i overensstemmelse med to eller flere av de forannevnte systemer for rulleakseinnrettinger; i et spe-sielt eksempel hvor ekspanderingsapparatet har et sett ruller som er i overensstemmelse med det andre system, plassert i den ledende ende av ekspanderingsapparatet ifølge eksemplet og et annet sett ruller som er i overensstemmelse med det første system, plassert et annet sted på ekspanderingsapparatet i eksemplet, er dette eksempelvise ekspanderingsapparat særlig egnet til å ekspandere hele lengder av hul, rørformet foring på grunn av at de konisk anbrakte ledende sett ruller åpner opp tidligere uekspandert foringsrør, og det etterføl-gende sett av sylindrisk anordnede ruller ekspanderer for-ingsrøret ferdig til dettes tiltenkte endelige diameter; dersom dette eksempelvise ekspanderingsapparat ble modifisert gjennom tillegg av et ytterligere sett ruller i overensstemmelse med det tredje system med ikke-konvergerende akser, kunne dette ytterligere sett ruller nyttes for det formål å påføre trekkrefter til apparatet ved hjelp av prinsippene beskrevet i den herværende oppfinners tidligere publiserte PCT-patentsøknad W093/24728-A1.

Rullene i nevnte ekspanderingsapparat kan hver være montert for rotasjon om sin respektive rotasjonsakse, i det vesentlige uten frihet til å bevege seg langs sin respektive rotasjonsakse, eller rullene kan hver være montert for å rotere om sin respektive rotasjonsakse med bevegelsesfrihet langs sin respektive rotasjonsakse, fortrinnsvis innenfor forhåndsbestemte grenser for bevegelse. I sistnevnte tilfelle (frihet til bevegelse langs akse innenfor forhåndsbestemte grenser) er dette fordelaktig i det spesielle tilfellet med ruller som er i overensstemmelse med det forannevnte andre system (dvs. en konisk rullegruppe), ved at rullenes effektive utvendige maksimumsdiameter avhenger av rullenes plassering langs ekspanderingsapparatets akse, og denne diameter er således faktisk variabel; dette tillater avlasting av radialt utadrettede krefter gjennom langsgående tilbaketrekking av ekspanderingsapparatet for å tillate rullene samlet å bevege seg på langs i konvergeringsretningen og videre å trekke seg samlet tilbake radialt innover bort fra boringen som de presset mot umiddelbart før.

Apparatet ifølge den herværende oppfinnelse kan bli brukt som profilerings-/sammenføyingsapparat for profilering eller sam-menføying av rør eller andre hule, rørformede artikler i hen-hold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvor nevnte profilerings-/sammenføyingsapparat omfatter rulleorgan og radialpressorgan som kan betjenes selektivt for å presse rulleorganet radialt utover fra en lengdeakse i profilerings-/sammenføyingsapparatet, hvor radialpressorganet bevirker eller tillater at rulleorganet beveger seg radialt innover mot profilerings-/sammenføyingsapparatets lengdeakse når radialpressorganet ikke betjenes, og rulleorganene omfatter en flerhet av enkeltruller som hver er montert for rotasjon om en respektiv rotasjonsakse som er i det vesentlige parallell med profilerings-/sammenføyingsapparatets lengdeakse, idet de enkelte rullers rotasjonsakser er fordelt langs omkretsen rundt apparatet, og hver nevnte rotasjonsakse er radialt for-skjøvet fra profilerings-/sammenføyingsapparatets lengdeakse, og profilerings-/sammenføyingsapparatet er selektivt roterbart om sin lengdeakse for å overføre rulleorganet langs boringen i et rør som rulleorganet presses mot radialt.

Radialpressorganet kan omfatte et respektivt stempel på hvilket hver nevnte rulle er montert individuelt roterbart, og hvert nevnte stempel er glidbart avtettet i en respektivt radial f or løpende boring utformet i et legeme i profilerings-/sammenføyingsapparatet, idet en radialt indre ende av hver nevnte boring står i fluidforbindelse med fluidtrykktilfør-selsmiddel som selektivt kan trykksettes for å betjene nevnte radialpressorgan.

Alternativt kan radialpressorganet omfatte et bikonisk baneorgan på hvilket hver nevnte enkeltrulle ruller når profilerings -/sammenf øyingsapparatet er i bruk, og avstandsvarie-ringsmiddel som kan betjenes selektivt for styrbart å variere den langsgående atskillelse av de to koniske baner i det bi-koniske baneorgan for derved tilsvarende å variere den radiale forskyvning av hver nevnte rulles rotasjonsakse fra profilerings-/sammenføyingsapparatets lengdeakse. Avstandsvarieringsmidlet kan omfatte hydrauliske, lineære mo-tororganer som selektivt kan trykksettes for å drive én av nevnte to konuser i lengderetningen mot og/eller bort fra den andre nevnte konus.

Utførelser av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet som eksempel under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 er et planriss av en første utførelse av et profi-leringsverktøy; Fig. 2 er et oppriss av profileringsverktøyet på fig. 1; Fig. 3 er et perspektivisk snittriss av profileringsverk-tøyet på fig. 1 og 2, idet snittet er tatt langs linje III-III på fig. 2; Fig. 4 er et eksplodert perspektivriss av profilerings-verktøyet på fig. 1-4; Fig. 5a, 5b og 5c er forenklede snittriss av tre fortløpende operasjonstrinn for profileringsverktøyet på fig. 1-4; Fig. 6 er en skjematisk fremstilling som illustrerer det underliggende, metallurgiske prinsipp for opera-sjonstrinnet vist på fig. 5c; Fig. 7a og 7b er illustrasjoner svarende til fig. 5a og 5b, men med hensyn til en variant av profileringsverk-tøyet på fig. 1-4, hvilket har to ruller i stedet for tre; Fig. 8a og 8b er illustrasjoner som svare til fig. 5a og 5b, men med hensyn til en variant av profileringsverk-tøyet på fig. 1-4, hvilket har fem ruller i stedet for tre; Fig. 9a og 9b illustrerer henholdsvis start- og sluttrinn i en første praktisk anvendelse av profileringsverk-tøyet på fig. 1-4; Fig. 10a og 10b illustrerer henholdsvis start- og sluttrinn i en andre praktisk anvendelse av profileringsverk-tøyet på fig. 1-4; Fig. Ila og 11b illustrerer henholdsvis start- og sluttrinn i en tredje praktisk anvendelse av profileringsverk-tøyet på fig. 1-4; Fig. 12a og 12b illustrerer henholdsvis start- og sluttrinn i en fjerde praktisk anvendelse av profileringsverk-tøyet på fig. 1-4; Fig. 13a og 13b illustrerer henholdsvis start- og sluttrinn i en femte praktisk anvendelse av profileringsverk-tøyet på fig. 1-4; Fig. 14a og 14b illustrerer henholdsvis start- og sluttrinn i en sjette praktisk anvendelse av profileringsverk-tøyet på fig. 1-4; Fig. 15a og 15b illustrerer henholdsvis start- og sluttrinn i en sjuende praktisk anvendelse av profileringsverk-tøyet på fig. 1-4; Fig. 16a og 16b viser henholdsvis start- og sluttrinn i en åttende praktisk anvendelse av profileringsverktøy-et på fig. 1-4; Fig. 17a og 17b viser henholdsvis start- og sluttrinn i en niende praktisk anvendelse av profileringsverktøyet på fig. 1-4; Fig. 18 viser skjematisk en tiende praktisk anvendelse av profileringsverktøyet på fig. 1-4; Fig. 19 viser skjematisk en ellevte praktisk anvendelse av profileringsverktøyet på fig. 1-4; Fig. 20 er et lengderiss av en første utførelse av et eks-panderingsverktøy i overensstemmelse med den herværende oppfinnelse; Fig. 21 er et lengderiss i forstørret skala av en del av ekspanderingsverktøyet på fig. 20; Fig. 21a er et eksplodert oppriss av verktøydelen illustrert på fig. 20; Fig. 22 er et lengdesnitt av verktøydelen illustrert på fig. 20; Fig. 23 er et lengdesnitt av ekspanderingsverktøyet illustrert på fig. 21; Fig. 24 er et eksplodert oppriss av en del av ekspande-ringsverktøyet illustrert på fig. 20; Fig. 25 er et lengdesnitt av en alternativ form av verktøydelen illustrert på fig. 21; Fig. 26 er et lengdesnitt av en teknisk variant av verktøy-delen illustrert på fig. 21; Fig. 27 er et lengderiss av en andre utførelse av ekspande-ringsverktøy i overensstemmelse med den herværende oppfinnelse; Fig. 28a, 28b og 28c er henholdsvis et lengdesnittriss, lengderiss og forenklet enderiss av en tredje utførelse av ekspanderingsverktøy i overensstemmelse med den he rværende opp f i nne1se; Fig. 29a og 29b er lengdesnitt av en fjerde utførelse av eks-panderingsverktøy i overensstemmelse med den herværende oppfinnelse, henholdsvis i ekspandert og sam-mentrukket utforming; og Fig. 30 er et lengdesnitt av en femte utførelse av et eks-panderingsverktøy i overensstemmelse med den herværende oppfinnelse.

Det vises først til fig. 1 og 2 som viser et tre rullers pro-fileringsverktøy 100 i overensstemmelse med den herværende oppfinnelse. Verktøyet 100 har et legeme 102 som er hult og generelt rørformet med tradisjonelle skrugjengede ende-koplinger 104 og 106 for tilkopling til andre komponenter (ikke vist) i en brønnhullssammenstilling. Endekoplingene 104 og 106 er av redusert diameter (sammenlignet med den utvendige diameter i verktøyets 100 langsgående midtre legemsdel 108) og tillater sammen med tre langsgående riller 110 på den midtre legemsdel 108 fluider å passere langs verktøyets 100 utside. Den midtre legemsdel 108 har tre anleggsflater 112 avgrenset mellom tre riller 110, hvor hver anleggsflate 112 er utformet med en respektiv utsparing 114 for å holde en respektiv rulle 116 (se også fig. 3 og 4). Hver av utsparing-ene 114 har parallelle sider og strekker seg radialt fra den radialt perforerte rørformede kjerne 115 i verktøyet 100 til utsiden av den respektive anleggsflate 112. Hver av de innbyrdes identiske ruller 116 er nesten sylindrisk og litt tøn-neformet (dvs. med litt større diameter i sitt langsgående midtpartiet enn i hver ende i lengderetningen, med en generelt konveks profil som har en ubrutt overgang mellom største og minste diameter). Hver av rullene 116 er montert ved hjelp av et lager 118 i hver ende av den respektive rulle for rotasjon om en respektiv rotasjonsakse som er parallell med verk-tøyets 100 lengdeakse og radialt forskjøvet i forhold til denne ved 120 graders innbyrdes atskillelse langs omkretsen rundt den midtre del 108. Lagrene 118 er utformet som inte-grerte endestykker av radialt glidbare stempler 120, hvor ett stempel er glidbart avtettet inne i hver radialt forløpende utsparing 114. Den indre ende av hvert stempel 120 utsettes for fluidtrykk inne i verktøyets 100 hule kjerne via de radiale perforeringer i den rørformede kjerne 115; når verktøyet 100 er i bruk, vil dette fluidtrykk være nedihulIstrykket for slam eller annen væske inne i en borestreng eller et kveilrør i hvis nedre ende verktøyet 100 vil være montert. Ved egnet trykksetting av kjernen 115 i verktøyet 100 kan stemplene 120 således drives radialt utover med en styrbar kraft som er proporsjonal med trykksettingen, og derved kan de stempelmonterte ruller 116 presses mot en rørboring på en måte som vil bli beskrevet nærmere nedenfor. Og omvendt, når trykksettingen av kjernen 115 i verktøyet 100 reduseres til under det som måtte være omgivelsestrykket umiddelbart utenfor verktøyet 100, tillates stemplene 120 (sammen med de stempelmonterte ruller 116) å trekke seg radialt tilbake inn i sine respektive utsparinger 114. (Slik tilbaketrekning kan valgfritt iverksettes ved fjærer (ikke vist) arrangert på egnet måte.)

Prinsippene som profileringsverktøyet 100 virker etter, vil nå bli beskrevet i detalj under henvisning til fig. 5 og 6.

Fig. 5a er et skjematisk enderiss av de tre ruller 116 inne i boringen i et indre rør 180, idet resten av verktøyet 100 er utelatt for tydelighetens skyld. Røret 180 er plassert i et ytre rør 190 hvis innvendige diameter er noe større enn det indre rørs 180 utvendige diameter. Som vist på fig. 5a, har verktøyets 100 kjerne blitt trykksatt akkurat nok til å skyve stemplene 120 radialt utover og derved bringe de stempelmonterte ruller 116 i kontakt, med det indre rørs 180 boring, men til å begynne med uten å øve noen krefter av betydning på rø-ret 180.

Fig. 5b viser profileringsverktøyets 100 neste operasjonstrinn, hvor den innvendige trykksetting av verktøyet 100 økes tilstrekkelig over dets utvendige trykk (dvs. trykket i området mellom verktøyets 100 utside og rørets 180 boring), slik at rullene 116 øver en betydelig utadrettet kraft hver, som angitt ved pilespissvektorene som er lagt oppå hver rulle 116 på fig. 5b. Virkningen av slike utadrettede krefter på rullene 116 skal deformere det indre rørs 180 vegg i omkretsretningen (ved samtidig dreiing av røret 180 som er vist på fig. 5b for tydelighetens skyld). Når de rulleforlengede avrundede utspring berører det ytre rørs 190 boring, er det indre rør

180 derved forankret mot rotasjon med hensyn til det ytre rør 190, eller i det minste hemmet i å rotere fritt i forhold til dette. Ved samtidig rotering av verktøyet 100 om dettes lengdeakse (hvilken normalt vil være i det vesentlige sammenfallende med rørets 180 lengdeakse) er deformeringen av rørets 180 vegg i omkretsretningen tilbøyelig til å bli jevn rundt røret 180, og røret 180 strekker seg i omkretsretningen til i det vesentlige ensartet kontakt med boringen i det ytre rør 190, som vist på fig. 5c. Dette skjer på grunn av at rullene bevirker rullende trykkflyt i den indre rørvegg for å bevirke reduksjon i veggtykkelsen, økning av omkretsen og følgelig økning av diameteren. (Rotasjon av verktøyet 100 kan foretas ved hvilken som helst egnet prosedyre, av hvilke flere vil bli beskrevet i det etterfølgende.) Omkretsdeformering i rø-ret 180 er innledningsvis elastisk og kan deretter være plastisk. En andre effekt av prosessen er å generere sammentryk-kende periferispenning i det innvendige parti i det indre rør og en presspasning mellom det indre rør og det ytre rør.

Fra trinnet vist på fig. 5c hvor det indre rør 180 innledningsvis er blitt deformert i omkretsretningen akkurat til full kontakt med boringen i det ytre rør 190 (hvorved den tidligere klaring mellom rørene 180 og 190 er fjernet), men uten strekking eller dreiing av det ytre rør 190, tvinger fortsatt (og muligens økt) innvendig trykksetting av verktøy-et 100 sammen med fortsatt rotasjon av verktøyet 100 (ved samme rotasjonshastighet eller ved en passe forskjellig rotasjonshastighet) det indre rør 180 utover mot deformeringsmot-standen i det ytre rør 190. Siden det indre rør 180 nå støt-tes av det ytre rør 190 med hensyn til de radialt utadrettede krefter som påføres gjennom rullene 116, slik at veggen av det indre rør 180 nå klemmes mellom rullene 116 og det ytre rør 190, endres deformeringsmekanismen i røret 180 til trykk-utvidelse ved valsing (dvs. det samme tynngjørende/utvidel-sesprinsipp som råder i tradisjonelle stålvalseverk, som vist skjematisk på fig. 6, hvor den sirkulære rulling på fig. 5a-5c er blitt åpnet opp og utviklet til en likeverdig rettlin-jet valseprosess for å fremme analogien med stålvalseverk).

Når verktøyets 100 operasjon er avsluttet, og rullene 116 påvirkes til eller tillates å trekke seg tilbake radialt inn i verktøyets 100 legeme for derved å frigjøre rørene 180 fra all kontakt med rullene 116, påvirker den induserte sammen-trykkende periferispenning skapt i det indre rørs 180 vegg på grunn av rulleprosessen det indre rør 180 til å forbli i kontakt med den indre vegg av det ytre rør 190 med meget høye kontaktspenninger ved rørenes grensesjikt.

Fig. 7a og 7b tilsvarer fig. 5a og 5b og viser skjematisk de likeverdige operasjonstrinn for et to rullers profilerings-verktøy (ellers ikke vist i og for seg) for å illustrere virkningene av å bruke et profileringsverktøy som har færre enn de tre ruller i profileringsverktøyet 100 som er beskrevet nærmere ovenfor.

Fig. 8a og 8b tilsvarer også fig. 5a og 5b og viser skjematisk de likeverdige operasjonstrinn for et fem rullers profi-leringsverktøy (som ellers ikke er vist i og for seg) for å illustrere virkningene av å bruke et profileringsverktøy som har mer enn de tre ruller i profileringsverktøyet 100 som er beskrevet nærmere ovenfor.

Det skal bemerkes at selv om de meget høye kontaktspenninger som finnes i grensesjiktet mellom det indre rør 180 og det ytre rør 190 kan påvirke det ytre rør 190 til å ekspandere elastisk eller plastisk, er det ikke et krav ved denne pro-sess at det ytre rør 190 skal kunne ekspandere på noen som helst måte. Prosessen ville likevel føre til de høye kontaktspenninger mellom det indre rør 180 og det ytre rør 190 selv om det ytre rør 190 ikke var i stand til å ekspandere, f.eks. ved at det var tykkvegget, var innstøpt i sement eller var tettsittende innlagt i en steinformasjon.

Det vil nå bli beskrevet ulike praktiske anvendelser av pro-filer ingsverktøyer i overensstemmelse med oppfinnelsen under henvisning til fig. 9-19. Profileringsverktøyet benyttet i disse praktiske anvendelser kan være profileringsverktøyet 100 som er beskrevet detaljert ovenfor, eller en eller annen variant av et slikt profileringsverktøy som er ulik i én eller flere detaljer uten å gå ut over oppfinnelsens ramme.

Fig. 9a viser skjematisk den øvre ende av et første rør eller foringsrør 200 som er anordnet konsentrisk inne i den nedre ende av et andre rør eller foringsrør 202 hvis boring (innvendige diameter) er marginalt større enn det første rørs eller foringsrørs 200 utvendige diameter. Et profileringsverk-tøy (ikke vist) er plassert inne i den øvre ende av det

c

første rør eller foringsrør 200 hvor dette overlappes av det andre rør eller foringsrør 202. Profileringsverktøyets ruller blir deretter strukket ut radialt og inn i kontakt med boringen i det indre rør eller foringsrør 200 ved hjelp av innvendig trykksetting av profileringsverktøyet (eller ved hvilket som helst annet egnet middel som alternativt kan benyttes for å tvinge rullene radialt utover fra profileringsverktøy-et ) . De utadrettede krefter som øves av rullene på boringen i det første rør eller foringsrør 200, er vist skjematisk gjennom de kraftvektoravbildende piler 204.

Fra utgangssituasjonen vist på fig. 9a, kombinert med egnet rotering av profileringsverktøyet om dettes lengdeakse (som er i det vesentlige sammenfallende med det første rørs eller foringsrørs 200 lengdeakse), nås sluttsituasjonen som er vist skjematisk på fig. 9b, nemlig at den øvre ende av det indre rør eller foringsrør 200 er profilert ved permanent plastisk ekspansjon til sammenføying med den nedre ende av det andre rør eller foringsrør 202. Derved er de to rør eller forings-rør permanent forbundet uten bruk av noen form for separat kopling og uten bruk av tradisjonelle sammenføyingsteknikker slik som sveising.

Fig. 10a og 10b tilsvarer henholdsvis fig. 9a og 9b, og viser skjematisk en.valgfri modifisering av profilerings-/ sammenføyingsteknikken beskrevet med hensyn til fig. 9a og 9b. Modifiseringen består i å påføre et klebebelegg 206 av hardt partikkelmateriale på utsiden av den øvre ende av det første (indre) rør eller foringsrør 200 før dettes plassering inne i den nedre ende av det andre (ytre) rør eller forings-rør 202. Det harde partikkelmaterialet kan bestå av karbid-korn, f.eks. wolframkarbidkorn, slik som er vanlig å bruke for å belegge borehullsrømmere. I anvendelsen vist på fig. 10a og 10b er det harde partikkelmateriale snarere valgt for sin bestandighet mot knusing enn for sin slipeevne, og særlig er materialet valgt for sin evne til å trenge inn i de møt-ende flater av to stålplater som presses sammen med det harde partikkelmaterialet som et lag (sandwiched) mellom stålkompo-nentene. Slik lagdannelse (sandwiching) er vist skjematisk på fig. 10b. Tester har vist en overraskende økning i motstanden mot separeringskrefter for rør eller andre artikler som er

sammenføyd ved hjelp av et profileringsverktøy i overensstemmelse med oppfinnelsen, hvor det først ble anbrakt et belegg av hardt partikkelmateriale imellom delene som forbindes med hverandre. Det foretrekkes at av hele det området som skal belegges, blir bare en liten del av arealet faktisk dekket med partikkelmaterialet, f.eks. 10 % av arealet. (Det antas at en høyere dekningsfaktor faktisk reduserer inntrengnings-effekten og videre reduserer fordelene til under optimalt ni-vå. )

Det vises nå til fig. Ila og 11b som skjematisk viser en valgfri modifisering av sammenføyingsprosedyren på fig. 9 for å oppnå forbedret tetting mellom de to sammenføyde rør eller foringsrør. Som vist på fig. Ila, omfatter modifiseringen at utsiden av det første (indre) rør eller foringsrør 200 innledningsvis forsynes med en formbar metallring 208 som strekker seg langs omkretsen og delvis er innfelt, og som (for eksempel) kan være formet av en egnet kopperlegering eller en egnet tinn/bly-legering. Modifiseringen omfatter også innledningsvis påsetting av en elastomerisk ring 210 på utsiden av det første (indre) rør eller foringsrør 200, hvilken strekker seg langs omkretsen og er fullstendig innfelt. Som vist på fig. 11b, blir ringene 208 og 210 klemt mellom de to rør eller foringsrør 200 og 202 etter at disse er blitt forbundet med hverandre av profileringsverktøyet, og derved oppnås innbyrdes tetning som kan forventes å være overlegen det grunnleggende arrangement på fig. 9 under ellers like omstendigheter. I egnede situasjoner kan den ene eller andre av tetningsringene 208 og 210 utelates eller an-bringes i flertall for å oppnå et nødvendig eller ønskelig tetningsnivå (f.eks. som på fig. 12).

Det vises nå til fig. 12a og 12b som skjematisk viser et arrangement hvor den nedre ende av det andre (ytre) foringsrør 202 er forhåndsformet til å ha en redusert diameter for å fungere som en foringsrørhenger. Den øvre ende av det første (indre) foringsrør 200 er tilsvarende forhåndsformet til å ha en økt diameter som er komplementær til den reduserte diameter i foringsrørhengeren utformet i den nedre ende av det ytre foringsrør 202, som vist på fig. 12a. Valgfritt kan den øvre ende av det første (indre) foringsrør 200 være forsynt med en utvendig tetning i form av en elastomer ring 212 som er montert fluktende i et omkretsspor utformet i den ytre flate av det første foringsrør 200. Arrangementet på fig. 12a avviker fra arrangementet på fig. 9a ved at sistnevnte arrangement krever at røret eller foringsrøret 200 positivt holdes oppe (for å unngå at det faller ned i brønnen fra sin tiltenkte posisjon) til det er føyd sammen med det øvre rør eller foringsrør som på fig. 9b, mens i arrangementet på fig. 12a tillater foringsrørhengeren det indre/nedre foringsrør 200 å føres ned på plass og deretter frigjøres uten mulighet for at det faller ut av stilling før de to foringsrør er forbundet via profileringsverktøyet, som vist på fig. 12b.

Det vises nå til fig. 13a og 13b som skjematisk viser en annen valgfri modifisering av sammenføyingsprosedyren på fig. 9 for å oppnå en bedre motstand mot atskillelse etter sammen-føyingen. Som vist på fig. 13a, består modifiseringen i innledningsvis å utforme boringen (den indre flate) i det andre (ytre) rør eller foringsrør 202 med to spor 214 som strekker seg i omkretsretningen, og som hver har en bredde som avtar med økende dybde. Som vist på fig. 13b, vil det første (indre rør) eller foringsrør 200, når de to rør eller foringsrør 200 og 202 er blitt forbundet av profileringsverktøyet (som angitt nærmere med hensyn til fig. 9a og 9b) ha blitt deformert plastisk inn i sporene 214, og derved øke sammenkoplingen av de sammenføyde rør eller foringsrør og utvide deres motstand mot atskillelse etter sammenføyingen. Selv om det som eksempel er vist to spor 214 på fig. 13a og 13b, kan denne prosedyre under egnede omstendigheter gjennomføres med ett slikt spor, eller med tre eller flere slike spor. Selv om hvert av sporene 214 er vist med et foretrukket trapesformet tverr-snitt, kan andre egnede sportverrsnitt erstatte dette.

Den overlegne skjøtstyrke til arrangementet på fig. 13 kan kombineres med den overlegne tettefunksjon til arrangementet på fig. 11, som vist på fig. 14. Fig. 14a viser skjematisk utformingen før sammenføying, hvor utsiden av det første (indre) rør eller foringsrør 200 er utstyrt med et par delvis innfelte, smidige metallringer 208 som strekker seg i omkretsretningen og er plassert med innbyrdes avstand i lengderetningen, mens boringen (den indre flate) i det andre (ytre) rør eller foringsrør 202 er utformet med to spor 214 som strekker seg i omkretsretningen, og som hver har en bredde som avtar med økende dybde. Avstanden mellom de to spor 214 i lengderetningen er i det vesentlige den samme som tetnings-ringenes 208 innbyrdes avstand i lengderetningen. Når de to rør eller foringsrør blir forbundet ved bruk av profilerings-verktøyet (som vist skjematisk på fig. 14b), blir ikke bare det første (indre) rør eller foringsrør 200 deformert plastisk inn i de motsvarende spor 214 (som på fig. 13b), men me-tallringene 208 presses inn i bunnen av disse spor 214 for derved å danne metalliske tetninger av høy kvalitet.

I arrangementene på fig. 9-14 forutsettes det at det andre (ytre) rør eller foringsrør 202 gjennomgår liten eller ingen permanent deformering, hvilket kan skyldes enten at det ytre rør eller foringsrør 202 av natur er stivt sammenlignet med det første (indre) rør eller foringsrør 200, eller det kan skyldes at det ytre rør eller foringsrør har stiv støtte på baksiden (f.eks. av herdet betong som fyller ringrommet rundt det ytre rør eller foringsrør 202), eller det kan skyldes en kombinasjon av disse og/eller ha andre årsaker. Fig. 15 viser skjematisk en alternativ situasjon hvor det andre

(ytre) rør eller foringsrør 202 ikke har den tidligere forut-satte stivhet. Som vist skjematisk på fig. 15a, er utformingen før sammenføying bare en variant av de tidligere beskrevne rørskjøtingsarrangementer hvor utsiden av den øvre ende av

det første (indre) rør eller foringsrør 200 er forsynt med to delvis innfelte metalltetningsringer 208 (som hver er montert i et respektivt omkretsspor), og ingen av rørene er ellers modifisert i forhold til sin innledningsvise rent rørformede fasong. For å forbinde foringsrørene 200 og 202 med hverandre betjenes profileringsverktøyet på en måte som tvinger det andre (ytre) foringsrør 202 gjennom dettes elastiske grense og inn i et område med plastisk deformering, slik at når sam-menføyingsprosessen er ferdig, beholder begge foringsrør en permanent, utadrettet formendring som vist på fig. 15b.

I hvert av arrangementene beskrevet under henvisning til fig. 9-15 var boringen i det første rør eller foringsrør 200 generelt mindre enn boringen i det andre rør eller foringsrør 202. Det finnes imidlertid situasjoner hvor det ville være nødvendig eller ønskelig at disse boringer var omtrent innbyrdes like etter sammenføying, og dette krever variasjon i de tidligere beskrevne arrangementer, slik det nå vil bli beskrevet nærmere.

I arrangementet som er vist skjematisk på fig. 16a, er den nedre ende av det andre (ytre) rør eller foringsrør 202 forhåndsutformet til å ha en forstørret diameter, idet boringen (den innvendige diameter) i denne forstørrede ende er marginalt større enn den utvendige diameter på det første (indre) rør eller foringsrør 200 som er ment å sammenføyes med den. Det første (indre) rør eller foringsrør 200 har innledningsvise dimensjoner som ligner eller er identiske med dem til det andre rør eller foringsrør 202 (utenom den forstørrede ende av røret ellér foringsrøret 202). Etter bruk av profile-ringsverktøyet for å ekspandere de overlappende ender av de to rør eller foringsrør har begge boringer omtrent samme diameter (som vist på fig. 16b), hvilket har visse for-deler (f.eks. en viss minimumsboring ved dybde i en brønn krever ikke lenger en større eller mye større boring på mindre dyp i brønnen). Mens rør på overflatenivå kan forlenges på denne måte uten vanskeligheter med å føye til ekstra rørlengder, kan det være nødvendig med spesielle teknikker for fremmating av suksessive lengder av foringsrør til steder nede i borehullet når foringsrør forlenges i retning nedover i hullet. (Én mulig løsning på dette behov kan være å tilveiebringe suksessive lengder av foringsrør med redusert diameter, og å ekspandere hele lengden av hver fortløpende foringsrørlengde til den ensartede boring i tidligere instal-lert foringsrør, idet dette kan oppnås ved videre aspekter ved oppfinnelsen, hvilke vil bli beskrevet som eksempel i det etterfølgende under henvisning til fig. 20 og påfølgende figurer) .

En modifisering av fremgangsmåten og arrangementet på fig. 16 er vist skjematisk på fig. 17, hvor enden av det ytre rør eller foringsrør ikke er forhåndsutformet til en forstørret diameter (fig. 17a). Det forutsettes i dette tilfellet at profileringsverktøyet er i stand til å øve tilstrekkelig utadrettet kraft gjennom sine ruller, slik at det er i stand til å utvide diameteren på det ytre rør eller foringsrør tilstrekkelig samtidig med den diametrale utvidelse av det indre rør eller foringsrør under utforming av skjøten (fig. 17b).

I tillegg til å forbinde rør eller foringsrør kan profile-ringsverktøyet i overensstemmelse med oppfinnelsen brukes til andre nyttige formål slik det nå vil bli beskrevet nærmere under henvisning til fig. 18 og 19.

I situasjonen som er vist skjematisk på fig. 18, har et sti-gerør 220 en gren 222 som skal stenges av mens det fortsatt tillates fri strømning av fluid langs stigerøret 220. For å etterkomme dette krav er det plassert en hylse 224 inne i stigerøret 220 for å danne en bro over grenen 222. Hylsen 224 har innledningsvis en utvendig diameter som er akkurat tilstrekkelig mindre enn stigerørets 220 innvendige diameter til å tillate hylsen 224 å føres langs stigerøret til der hvor den skal være. Hver ende av hylsen 224 er forsynt med utvendige tetninger 226 av hvilken som helst egnet form, f.eks. tetningene beskrevet under henvisning til fig. 11. Når hylsen 224 er korrekt plassert over grenen 222, blir et profile-ringsverktøy (ikke vist på fig. 18) anvendt på hver ende av hylsen 224 for å ekspandere hylseendene til mekanisk forankring og fluidtettende kontakt med stigerørets 220 boring, hvorved grenen tettes permanent (til et tidspunkt hvor hylsen kan freses bort, eller det kan freses et vindu gjennom den).

Fig. 19 viser skjematisk en annen alternativ bruk av profile-ringsverktøyet i overensstemmelse med oppfinnelsen, hvor en ventil må installeres innenfor det slette rør eller for-ingsrør 240 (dvs. rør eller foringsrør som er frie for lande-nipler eller andre midler for plassering og forankring av brønnutstyr). En ventil 242 med en størrelse som passer inne i røret eller foringsrøret 240, har en hul, rørformet hylse

244 sveist eller på annen måte festet til den ene ende av ventilen. Hylsen 244 har innledningsvis en utvendig diameter som er akkurat tilstrekkelig mindre enn den innvendige diameter i røret eller foringsrøret 240 for å tillate de innbyrdes forbundne ventil 242 og hylse 244 å føres ned gjennom røret eller foringsrøret 240 til det sted hvor de skal være. Enden av hylsen 244 motsatt den ende som er festet til ventilen 242, er forsynt med utvendige tetninger 246 av hvilken som helst egnet form, f.eks. tetningene beskrevet under henvisning til fig. 11. Når ventilen 242 er korrekt plassert der hvor den er ment å installeres, blir det anvendt et profile-ringsverktøy (ikke vist på fig. 19) på enden av hylsen motsatt av ventilen 242 for å ekspandere den ende av hylsen 244 til mekanisk forankring og fluidtettende kontakt med boringen i røret eller foringsrøret 240. En valgfri modifisering av arrangementet vist på fig. 19 er å feste en ekspanderbar hylse på begge sider av ventilen, slik at ventilen kan forankres og tettes på begge sider i stedet for bare på den ene side som vist på fig. 19.

Det vises nå til fig. 20 som illustrerer et sideriss av en utførelse av ekspanderingsverktøy 300 i overensstemmelse med den herværende oppfinnelse. Ekspanderingsverktøyet 300 er en sammenstilling av et primært ekspanderingsverktøy 302 og et sekundært ekspanderingsverktøy 304, sammen med et koplings-stykke 306 som ikke er vesentlig for oppfinnelsen, men som letter mekanisk og hydraulisk tilkopling av ekspanderings-verktøyet 300 til en borestrengs (ikke vist) ende nede i hullet, eller til et kveilrørs (ikke vist) ende nede i hullet. Det primære ekspanderingsverktøy 302 er vist separat og i forstørret målestokk på fig. 21 (og igjen i eksplodert oppriss på fig. 21a). Ekspanderingsverktøyet 300 er vist i lengdesnitt på fig. 22, det primære ekspanderingsverktøy 302 er vist separat i lengdesnitt på fig. 23, og det sekundære eks-panderingsverktøy 304 er vist separat i et eksplodert oppriss på fig. 24.

Av fig. 20 - 24 vil det sees at den generelle form på det

primære ekspanderingsverktøy 32 er formen til et rulleverktøy som utvendig oppviser en konisk rekke av fire avsmalnede ruller 310 som smalner av mot et tenkt punkt (ikke angitt) foran ekspanderingsverktøyets 300 ledende ende, dvs. den høyre ende av verktøyet 300 slik det vises på fig. 20 og 21. Som det kan sees klarere på fig. 21a, 22 og 23, løper rullene 310 på en

konisk bane 312 utformet i ett med overflaten på det primære ekspanderingsverktøys 302 legeme, idet rullene 310 holdes på

plass for korrekt sporing av et hus 314 med langsgående spalter. En endeholder 316 for rullene 310 er festet på en skrue-gjenget, ledende ende 318 av det primære ekspanderingsverktøy 302 ved hjelp av en ringmutter 320. Den bakre ende 322 av det primære ekspanderingsverktøy 302 er ved hjelp av gjenger

skrudd inn i den ledende ende 106 av det andre ekspanderings-verktøy 304 til dannelse av det sammensatte ekspanderings-verktøy 300. Det primære ekspanderingsverktøys 300 virkemåte vil bli beskrevet nærmere i nedenstående.

Det sekundære ekspanderingsverktøy 304 er i det vesentlige identisk med det tidligere nærmere beskrevne profilerings-verktøy 100 (bortsett fra én viktig forskjell som beskrives nedenfor), og følgelig er de deler av det sekundære ekspande-ringsverktøy 304 som er de samme som tilsvarende deler på profileringsverktøyet 100 (eller som er innlysende modifiseringer av disse), gitt de samme henvisningstall. Den viktige forskjell i det sekundære ekspanderingsverktøy 304 med hensyn til profileringsverktøyet 100 er at rullenes 116 rotasjonsakser ikke lenger er nøyaktig parallelle med verktøyets lengdeakse, men er skjevstilt, slik at hver enkelt rullerotasjons-akse er tangential til en respektiv tenkt spiral, men bare har en liten vinkel med hensyn til lengderetningen (sammen-lign fig. 24 med fig. 4). Som det særlig vises på fig. 20 og 24, er retningen (eller "siden") for rullenes 116 skjevstilling i det andre ekspanderingsverktøy 304 slik at den tradisjonelle rotasjon av verktøyet med urvisernes retning (sett fra verktøyets ende oppe i hullet, dvs. den venstre ende slik det sees på fig. 20 og 22) slik at for å forårsake en reaksjon mot boringen i foringsrøret (ikke vist på fig. 20 - 24) som er tilbøyelig til ikke bare å rotere verktøyet 300 om dettes lengdeakse, men også å bevege verktøyet 300 frem i en lengderetning, dvs. å drive verktøyet 300 mot høyre slik det sees på fig. 20 og 22. (Bruken av skjevstilte boringskontakt-ruller for å påvirke et roterende brønnverktøy til å drive seg selv langs et foringsrør, er angitt nærmere i det tidligere nevnte W093/24728-A1).

Ved bruk av ekspanderingsverktøyet 300 for å ekspandere for-ingsrør (ikke vist) som tidligere er satt på et valgt sted nede i et brønnhull, blir verktøyet 300 ført ned på en borestreng (ikke vist) eller kveilrør (ikke vist) til det primære ekspanderingsverktøy 302 i den ledende ende av verktøyet 300 går.i inngrep med den i hullet øvre ende av det uekspanderte foringsrør. Verktøyets 300 kjerne trykksettes for å tvinge de rullebærende stempler 120 radialt utover og videre for å tvinge rullene 116 til fast kontakt med foringsrørets boring. Verktøyet 300 påvirkes samtidig til å rotere i urvisernes retning (sett fra dets ende oppe i hullet) via hvilket som helst egnet middel (f.eks. ved rotering av borestrengen (hvis denne brukes), eller ved aktivering av en slammotor (ikke vist) nede i brønnen, via hvilken verktøyet 300 er koplet til borestrengen eller kveilrøret), og denne rotasjon kombineres med rullenes 116 skjevstilling i det sekundære verktøy 304 til å drive verktøyet 300 som et hele i retning nedover i borehullet. Den koniske rekke av ruller 310 i det primære eks-panderingsverktøy 302 baner seg vei inn i den øvre ende i det uekspanderte foringsrør, hvor kombinasjonen av fremdrift (i retning nedover i borehullet) og rotasjon valser foringsrøret til en konisk fasong som ekspanderer til dens innvendige diameter er bare så vidt større enn maksimumsdiameteren til rekken av ruller 310, dvs. omkretsdiameteren til rekken av ruller 310 ved dennes oppstrøms ende. Derved virker det primære ekspanderingsverktøy 302 til å frembringe den primære eller innledningsvise ekspandering av foringsrøret.

Det sekundære ekspanderingsverktøy 304 (som i borehullet befinner seg umiddelbart ovenfor det primære ekspanderingsverk-tøy 302) trykksettes innvendig til et trykk som ikke bare sikrer at rullene 116 går i kontakt med foringsrørets boring med tilstrekkelig kraft til å muliggjøre generering av den langsgående trekkraft ved rotering av verktøyet om dettes lengdeakse, men også tvinger stemplene 120 radialt utover i en utstrekning som posisjonerer de stempelbårne ruller 116 tilstrekkelig fjernt, radialt fra verktøyets 304 lengdeakse (hvilken er i det vesentlige sammenfallende med foringsrørets senterlinje) for å fullføre den diametrale ekspandering av foringsrøret til den tiltenkte, endelige diameter for for-ingsrøret. Derved virker det sekundære ekspanderingsverktøy 304 til å forårsake den sekundære ekspandering av foringsrø-ret. (Denne sekundære ekspandering vil vanligvis være den siste ekspandering av foringsrøret, men hvis ytterligere ekspandering av foringsrøret er nødvendig eller ønskelig, kan ekspanderingsverktøyet 300 drives gjennom foringsrøret igjen med rullene 116 i det sekundære ekspanderingsverktøy innstilt på en større radial avstand fra verktøyets 304 lengdeakse, eller et større ekspanderingsverktøy kan drives gjennom foringsrøret.) Mens det primære ekspanderingsverktøy 302 med sin koniske rekke av ruller 310 foretrekkes for innledende ekspandering av foringsrør, har det sekundære ekspanderings-verktøy 304 med' sine radialt justerbare ruller den fordel at den endelige diameter som foringsrøret ekspanderes til, kan velges innenfor en rekke diametre. Denne endelige diameter kan dessuten ikke bare justeres mens verktøyet 304 er sta-tisk, men kan også justeres under drift av verktøyet ved egnet justering av i hvilken utstrekning verktøyets 304 indre trykksettes over trykket rundt utsiden av verktøyet 304. Dette trekk gir også den nødvendige smidighet til å etterkomme variasjoner i veggtykkelse.

Fig. 25 viser et lengdesnitt av et primært ekspanderingsverk-tøy 402 som er en modifisert utgave av det primære ekspande-ringsverktøy 302 (beskrevet nærmere ovenfor under henvisning til fig. 20 - 24). Komponenter i verktøyet 402 som svarer til komponenter i verktøyet 302, er gitt samme henvisningstall, bortsett fra at førstesifferet "3" er erstattet med et førs-tesiffer "4". Verktøyet 402 er i det vesentlige det samme som verktøyet 302, bortsett fra at rullene 410 er lengre enn rullene 310, og den koniske bane 412 har en koningsvinkel som er mindre enn banens 312 koningsvinkel (dvs. banen 412 smalner

mindre av og er nærmere sylindrisk enn banen 312). Som vist på fig. 25, er den bakre ende (oppe i hullet) av verktøyet 420 brutt bort. For detaljer ved andre deler av verktøyet 402, skal det henvises til foranstående beskrivelse av verk-tøyet 302. I motsetning til fig. 20 - 24, viser fig. 25 også et bruddstykke av foringsrøret 480 som gjennomgår ekspandering med verktøyet 402.

Fig. 26 viser et lengdesnitt av et primært ekspanderingsverk-tøy 502 som er en ytterligere modifisert utgave av det primære ekspanderingsverktøy 302. Komponenter i verktøyet 502 som svarer til komponenter i verktøyet 302 er gitt samme henvisningstall, bortsett fra at førstesifferet "3" er erstattet med et førstesiffer "5". Tallet 502 er identisk med verktøyet

402 bortsett fra at rullene 510 har en lengde som er noe mindre enn rullenes 410 lengde. Denne reduserte lengde tillater rullene 510 noe frihet i lengderetningen innenfor vindue-ne deres i huset 514. Selv om ekspanderingsoperasjonen til det primære ekspanderingsverktøy 502 i det vesentlige er identisk med ekspanderingsverktøyets 410 virkemåte (og ligner virkemåten til det primære ekspanderingsverktøy 310 bortsett fra funksjonsmessige variasjoner foranlediget av de respektive baners ulike konisitet), vil følgelig reversering av langsgående fremdrift av verktøyet 502 (dvs. trekking av verktøyet 502 oppover i hullet i stedet for skyving av verk-tøyet 502 nedover i hullet) påvirke eller tillate rullene 510 å gli langs den koniske bane 512 i retning av dens reduserte diameter, hvorved rullene 510 tillates å trekke seg tilbake radialt fra foringsrørets boring, som vist på fig. 26. Slik tilbaketrekking av rullene frigjør verktøyet 502 fra forings-røret 480 og tillater fri tilbaketrekking av verktøyet 502 i en retning oppover i hullet, mens ikke-tilbaketrekkende ruller 410 på verktøyet 402 muligens kunne kile verktøyet 402 fast inne i foringsrøret 480 i tilfelle det ble forsøkt å trekke verktøyet 402 tilbake.

Det vises nå til fig. 27, som viser et forenklet lengderiss

av en foringsrør-ekspanderingssammenstilling 600 til bruk ved ekspandering nede i borehullet av et massivt, spaltet eller uperforert metallrør 602 inne i et foringsrør 604 som forer en brønn. Foringsrør-ekspanderingssammenstillingen 600 er et tretrinns ekspanderingsverktøy som generelt er likt (bortsett fra antallet ekspansjonstrinn) totrinns-ekspanderings-verktøyet 300 beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 20 - 24.

I rekkefølge fra dens ledende (i borehullet nedre) ende om- v fatter ekspanderingssammenstillingen 600 en kjøre-/førings-sammenstilling 610, en førstetrinns konisk ekspanderingsinnretning 612, en mellomtrinnskopling 614, en andretrinns konisk ekspanderingsinnretning 616, en ytterligere mellomtrinnskopling 618 samt en tredjetrinns sylindrisk ekspanderingsinnretning 620.

Den koniske ekspanderingsinnretning 612 for første trinn omfatter en konisk rekke avsmalnede ruller som kan være den samme som hvert enkelt av de primære ekspanderingsverktøyer 302 eller 402, eller som avviker fra disse med hensyn til antallet ruller og/eller med hensyn til koningsvinklene til rullene og disses bane.

Den koniske ekspanderingsinnretning 616 for andre trinn er en utgave av den koniske ekspanderingsinnretning 612 for første trinn med forstørret diameter, og dimensjonert for å tilveiebringe ekspansjonsmellomtrinnet i tretinns-ekspanderingssammenstillingen 600. Diameteren i den ledende (smale) ende av ekspanderingsinnretningen 616 for andre trinn (den nedre ende av ekspanderingsinnretningen 616, som den sees på fig. 27) er marginalt mindre enn diameteren i den bakre (vide) ende av ekspanderingsinnretningen 612 for første trinn (den øvre ende av ekspanderingsinnretningen 612 som den vises på fig. 27), slik at ekspanderingsinnretningen 616 for andre trinn ikke er utelukket fra å trenge inn i det innledningsvis ekspanderte rør 602 fremkommet gjennom virksomheten til ekspanderingsinnretningen 612 for første trinn.

Ekspanderingsinnretningen 620 for tredje trinn er en generelt sylindrisk ekspanderingsinnretning som kan ligne enten profi-leringsverktøyet 100 eller det sekundære ekspanderingsverktøy 304. (Selv om rullene i ekspanderingsinnretningen 620 for tredje trinn kan kalles "sylindriske" for at de lettere skal skjelnes fra de koniske ruller i ekspanderingsinnretningene 612 og 616 for første trinn og andre trinn, og selv om slike såkalte "sylindriske" ruller under visse omstendigheter faktisk kan være virkelig sylindriske, vil rullene i den sylindriske ekspanderingsinnretning vanligvis være tønneformet for å unngå for høye endebelastninger.) Rullene i ekspanderingsinnretningen 620 for tredje trinn vil vanligvis bli strekt ut radialt fra ekspanderingsinnretningens 620 legeme i en utstrekning slik at ekspanderingsinnretningens 620 for tredje trinn valser røret 602 til dettes endelige utstrekning mot innsiden av foringsrøret 604, slik at det på kort sikt ikke kreves noen ytterligere ekspandering av røret 602.

Mellomtrinnskoplingene 614 og 618 kan utgjøres av hvilket som helst egnet arrangement som mekanisk kopler sammen de tre ekspanderingstrinn, og (hvor det er nødvendig eller ønskelig) også kopler trinnene sammen hydraulisk.

Rullene i ekspanderingsinnretningen 620 for tredje trinn kan være skjevstilt, slik at rotering av sammenstillingen 600 driver sammenstillingen i retning nedover i borehullet; rullene kan alternativt ikke være skjevstilt, og foroverrettet skyvekraft på ekspanderingsinnretningene kan tilveiebringes ved egnede vekter, f.eks. ved vektrør 630 umiddelbart ovenfor sammenstillingen 600. Hvor tredjetrinnsrullene er skjevstilt, kan vektrør tas i bruk for å øke den nedadrettede aksialkraft som tilveiebringes gjennom rotering av sammenstillingen 600.

Som vist på fig. 27, er tretrinns-ekspanderingssammenstillingen 600 opphengt i en borestreng 640 som ikke bare tjener til overføring av rotasjon til sammenstillingen 600, men også tjener til overføring av hydraulisk fluid under trykk til sammenstillingen 600 for radial utstrekking av tredjetrinnsrullene, for kjøling av sammenstillingen 600 og det nylig de-formerte rør 602, og for å skylle ut brokker fra arbeidsområ-det .

Under egnede forhold kan borestrengen 640 erstattes med kveilrør (ikke vist) i en form som i og for seg er kjent.

Det vises nå til fig. 28 (som er delt i tre innbyrdes beslek-tede figurer 28a, 28b og 28c) som illustrerer et primært eks-panderingsverktøy 702 som kan oppsummeres som at det er det primære ekspanderingsverktøy 402 (fig. 25) med harde stållagerkuler 710 som erstatning for rullene 410. Hver av kulene 710 løper i et respektivt omkretsspor 712 og er plassert for ordentlig sporing i et på egnet vis perforert hus 714. Som med verktøyet 402 holdes huset 714 på plass av en holdeinn-retning 716 som er festet på en skrugjenget, ledende ende 718 av verktøyet 702 ved hjelp av en ringmutter 720. Verktøyets 702 virkemåte er funksjonsmessig lik virkemåten til verktøyet 402, slik det illustreres ved verktøyets 702 ekspansjonsvirk-ning på foringsrøret 480.

Det primære ekspanderingsverktøy .702 som vist på fig. 28a - 28c, ville kunne modifiseres ved å erstatte rekken av kuleba-ner 712 langs omkretsen med én enkelt spiralbane (ikke vist)

som kulene 710 ville sirkulere rundt med stadig økende radier for å skape de nødvendige ekspansjonskrefter på foringsrøret. Ved maksimumsradiuspunktet ville kulene 710 sirkuleres tilbake til minimumsradiuspunktet (nær den ledende ende av verk-tøyet 702, i tilstøting til holdeinnretningen 716) ved hjelp av en kanal (ikke vist) utformet fullstendig inne i verktøy-ets 702 sentrale legeme i en form analog med en resirkule-ringskulespiral (i og for seg kjent).

Fig. 29a og 29b illustrerer en modifikasjon 802 av det primære ekspanderingsverktøy 702 av typen med kuleekspandering på fig. 28 analogt med modifiseringen 502 på fig. 26 av det primære ekspanderingsverktøy 402 på fig. 25 av typen med ruller. I det modifiserte primære ekspanderingsverktøy 802 av typen med kuler, løper de harde stållagerkuler 810 i langsgående spor 812 i stedet for omkretssporene 712 på verktøyet 702. De kuleførende perforeringer i huset 814 er i lengderetningen forlenget til spalter som tillater enkeltkuler 810 å

innta ulike posisjoner i lengderetningen (og videre forskjellige effektive radier) alt etter om verktøyet 802 skyves nedover i hullet (fig. 28a) eller trekkes oppover i hullet (fig. 28b). I sistnevnte tilfelle avlastes kulene 810 for trykk på det omliggende foringsrør 480 og forebygger derved enhver fare for at verktøyet 802 setter seg fast i det delvis ekspanderte foringsrør.

I profilerings- og ekspanderingsverktøyene med styrbart for-skyvbare ruller, som tidligere beskrevet, f.eks. under henvisning til fig. 4 og 24, kan evnen til å oppnå og utnytte hydraulisk trykk sette praktiske grenser for de krefter som kan øves av rullene. Fig. 30 illustrerer et' ekspanderings-/profileringsverktøy 900 av typen med ruller, hvilket benyt-ter en mekanisk kraftmangfoldiggjøringsmekanisme for å for-større en kraft som innledningsvis frembringes gjennom kont-rollert hydraulisk trykk, og for å påføre den forstørrede kraft på profilerings-/ekspanderingsruller 902. Hver av fler-heten av ruller 902 (bare to er synlig på fig. 30) har et langsgående midtparti som er nesten sylindrisk og litt tønne-formet (dvs. litt konvekst), avgrenset på hver side ved endepartier som er koniske, idet begge endepartier smalner av fra sammenføyningen med det midtre parti til en minimumsdiameter i hver ende. Rotasjon av hver rulle 902 om en respektiv rotasjonsakse som er parallell med verktøyets 900 lengdeakse, og med en styrbar, variabel radial forskyvning fra denne, sikres gjennom et rulleføringshus 904 av egnet form.

Den effektive arbeidsdiameter til verktøyet 900 avhenger av de (vanligvis like) radiale forskyvninger av rullene 902 fra verktøyets 900 lengdeakse (slik forskyvning er vist på et mi-nimum på fig. 30). De koniske endepartier av hver rulle 902 løper på en respektiv av to koniske baner 906 og 908, hvis avstand i lengderetningen bestemmer rullenes 902 radiale forskyvning. De koniske baner 906 og 908 er sammenkoplet for synkron rotasjon men variabel atskillelse ved hjelp av en ki-leaksel 910 som er stivt forbundet med den øvre bane 906 og ikke-roterbart glidbar i den nedre bane 908. Verktøyet 900 har en hul kjerne som gjennom et øvre overgangsstykke 912 som er hydraulisk koplet til en borestreng (ikke vist) som selektivt både roterer verktøyet 900 inne i omliggende foringsrør 990 som skal profileres/ekspanderes av verktøyet 900, og overfører styrbart, hydraulisk trykk til kjernen i verktøyet 900 for å styre rulleforskyvningen slik det nå vil bli beskrevet nærmere.

Den nedre ende av verktøyet 900 (som den nedre bane 908 er i ett med) er utformet som en hul sylinder 914 i hvilken et stempel 916 er glidbart avtettet. Stemplet 916 er montert i den nedre ende av en nedadrettet forlengelse av akselen 910 som er hul for å danne forbindelse gjennom verktøykjernen og borestrengen til det styrte hydrauliske trykk. Stemplet 916 deler sylinderen 914 i en øvre og nedre del. Øvre del av sylinderen 914 er forbundet med det styrte hydrauliske trykk via en sideport 918 i den hule aksel 910 like ovenfor stemplet 916. Den nedre del av sylinderen 914 har utslipp til utsiden av verktøyet 900 gjennom et hult overgangsstykke 920 som utgjør den nedre ende av verktøyet 900 (og som muliggjør tilkopling av ytterligere komponenter, verktøyer eller borestreng (ikke vist) nedenfor verktøyet 900). Derved kan det selektivt skapes et styrbart, hydraulisk differansetrykk over stemplet 916, med deravfølgende styring over den langsgående atskillelse av de to rullestøttende koniske baner 906 og 908 som i sin tur styrer verktøyets 900 faktiske valsediameter. Selv om det ovenfor er blitt beskrevet visse modifiseringer og variasjoner av oppfinnelsen, er oppfinnelsen ikke begren-set til disse, og andre modifiseringer og variasjoner kan tas i bruk uten at man går ut over rammen av oppfinnelsen som angitt i de vedføyde patentkrav.

Claims

1. Apparat (100, 300, 600, 900) for ekspandering av et rør eller annen hul rørformet artikkel, hvor nevnte apparat omfatter rulleorgan (116, 310, 410, 510, 902) som er konstruert eller tilpasset for å brukes rullende mot rø-rets (180, 190; 200, 202) boring, idet nevnte rulleorgan omfatter i det minste ett sett enkeltruller (116, 310, 410, 510, 902) som hver er montert for rotasjon om en respektiv rotasjonsakse som er generelt parallell med apparatets (100, 300, 600, 900) lengdeakse, idet rotasjonsaksene til nevnte i det minste ene sett ruller er fordelt langs omkretsen rundt ekspanderingsapparatet (100, 300, 600, 900), og hver av dem er radialt forskjø-vet fra ekspanderingsapparatets lengdeakse, og ekspanderingsapparatet kan selektivt roteres om sin egen lengdeakse, karakterisert ved at rullene (116, 310, 410, 510, 902) er innrettet til under fluidtrykk å kunne forskyves radialt utover for å kunne ekspandere røret.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at hver nevnte rulle (116, 310, 410, 510, 902) er individuelt montert på et respektivt stempel (120), idet nevnte stempel (120) er glidbart i en respektiv boring (114) som strekker seg radialt og som er utformet i et legeme (108) til apparatet, og hvor en radial indre ende av hver av nevnte boring står i fluidkommunikasjon med et fluidforsyningsmiddel (115) som selektivt kan trykksettes for radialt å kunne forskyve nevnte rulle.

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at hvert stempel (120) er tettende anbrakt inni den respektive boring (114).

4. Apparat ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at rotasjonsaksene i nevnte i det minste ene sett ruller (116) er i overensstemmelse med et første system, hvor hver nevnte rotasjonsakse er i det vesentlige parallell med apparatets (100, 300, 600, 900) lengdeakse i en generelt sylindrisk utforming.

5. Apparat ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at rotasjonsaksene i nevnte i det minste ene sett ruller (116, 310, 410, 510, 902) er i overensstemmelse med et andre system, hvor hver nevnte rotasjonsakse ligger i det vesentlige i et respektivt radialt plan som innbefatter apparatets (100, 300, 600, 900) lengdeakse, og rotasjonsaksene konvergerer alle i det vesentlige mot et felles punkt i det vesentlige på apparatets lengdeakse i en generelt konisk utforming.

6. Apparat ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at rotasjonsaksene til nevnte i det minste ene sett ruller (116, 310, 410, 510, 902) er i overensstemmelse med et tredje system hvor hver nevnte rotasjonsakse på lignende måte er skjevstilt med hensyn til apparatets (100, 300, 600, 900) lengdeakse i en generelt spiralformet utforming som enten er ikke-konvergerende (sylindrisk) eller er konvergerende (konisk).

7. Apparat ifølge hvilket som helst av kravene 4 til 6, karakterisert ved at apparatet (100, 300, 600, 900) bare har ett enkelt slikt sett med ruller (116, 310, 410, 510, 902).

8. Apparat ifølge hvilket som helst av kravene 4 til 6, karakterisert ved at apparatet har en flerhet av slike sett med ruller (116, 310, 410, 510, 902) .

9. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at settene med ruller (116, 310, 410, 510, 902) er i overensstemmelse med to eller flere forskjellige av de tre systemer for rullakseinnretninger angitt i krav 4-6.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at apparatet (100, 300, 600, 900) har et sett ruller (116, 310, 410, 510, 902) som er i overensstemmelse med det andre system plassert i en ledende ende av apparatet, og et andre sett ruller (116, 310, 410, 510, 902) plassert et annet sted på apparatet.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved tilføyelse av et ytterligere sett ruller (116, 310, 410, 510, 902) som er i overensstemmelse med det tredje system med ikke-konvergerende akser, hvor dette ytterligere sett med ruller er innrettet til å kunne forsyne apparatet (100, 300, 600, 900) med trekkrefter.

12. Apparat ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 11, karakterisert ved at hver rulle (116, 310, 410, 510, 902) er montert for å rotere om sin rotasjonsakse i det vesentlige uten bevegelsesfrihet langs sin rotasj onsakse.

13. Apparat ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 11, karakterisert ved at hver rulle (116, 310, 410, 510, 902) er montert for å kunne rotere om sin rotasjonsakse med bevegelsesfrihet langs sin rotasjonsakse .

14. Apparat ifølge krav 13, karakterisert ved at hver rulle (116) har bevegelsesfrihet innskrenket innenfor forutbestemte bevegelsesgrenser.

15. Fremgangsmåte for ekspandering av et parti av et rør (180,190; 200,202) eller annen hul rørformet artikkel (224, 244) ,' hvor fremgangsmåten omfatter trinnene å føre inn et ekspansjonsapparat i røret, idet nevnte apparat omfatter rulleorgan (116, 310, 410, 510, 902) som er konstruert eller tilpasset for å brukes rullende mot rø-rets (180,190; 200,202) boring, idet nevnte rulleorgan omfatter i det minste ett sett enkeltruller (116, 310, 410, 510, 902) som hver er montert for rotasjon om en respektiv rotasjonsakse som er generelt parallell med apparatets (100, 300, 600, 900) lengdeakse, idet rotasjonsaksene til nevnte i det minste ene sett ruller er fordelt langs omkretsen rundt ekspanderingsapparatet (100, 300, 600, 900), og hver av dem er radialt forskjø-vet fra ekspanderingsapparatets lengdeakse, og ekspanderingsapparatet kan roteres om sin egen lengdeakse; påfø-ring av et rulleorgan (116, 310, 410, 510, 902) på et parti av rørboringen som det er valgt å ekspandere, karakterisert ved at rulleorganet forflyttes (116, 310, 410, 510, 902) over boringen i en retning som innbefatter en omkretskomponent under påføring av en kraft ved hjelp av fluidtrykk på rulleorganet i en retning radialt utover med hensyn til rørets (180, 190; 200, 202) lengdeakse; og fortsettelse av slik forflytting og kraftpåføring til røret er deformert plastisk i det vesentlige til den tiltenkte profil.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at deformeringen av røret (180, 190; 200, 202) oppnås gjennom radial sammentrykking av rørveggen, eller ved strekking av rørveggen i omkretsen, eller ved en kombinasjon av slik radial sammentrykking og omkrets-strekking.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 15 eller 16, karakterisert ved at nevnte retning er bare omkretsretningen .

18. Fremgangsmåte ifølge krav 15 eller krav 16, karakterisert ved at nevnte retning er delvis omkretsretningen og delvis lengderetningen.

19. Fremgangsmåte for profilering av et rør eller annen rør-formet artikkel (224, 244), hvor fremgangsmåten omfatter ekspandering av et parti av røret (180) ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge et hvilket som helst av kravene 15 til 18 inntil røret er plastisk deformert i det vesentlige til den tilsiktede profil.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at rulleorganet (116, 310, 410, 510, 902) er pe-riferisk profilert til å være komplementært til den profil som det valgte parti av rørboringen er ment å formes til.

21. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 15 til 20, karakterisert ved at nevnte parti av rørboringen befinner seg fjernt fra en åpen ende av rø-ret (190, 202), og fremgangsmåten omfatter de videre trinn å føre inn rulleorganet (116, 310, 410, 510, 902) i den åpne ende av røret (dersom rulleorganet ikke allerede er i røret), og å overføre rulleorganet langs røret til det valgte sted.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at overføring av rulleorganet (116, 310, 410, 510, 902) oppnås gjennom det trinn å aktivere fremtrekksmiddel som er koplet til eller utgjør en del av rulleorganet (116, 310, 410, 510, 902) og virker til å påføre rulleorganet trekkraft på langs av røret ved reaksjon mot partier av rørboringen i tilstøting til rulleorganet .

23. Fremgangsmåte for å føye sammen to rør eller andre hule rørformede artikler, hvor fremgangsmåten omfatter: plassering av i det minste et parti av et første rør (180, 200) inne i og slik at det overlapper i det minste et parti av det andre rør (190); og ekspandering av et parti av det første rør, på et sted hvor det første og andre rør skal sammenføyes, ved bruk av en fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 15 til 18, inntil det første rør er plastisk deformert til permanent kontakt med det andre rør og derved i det vesentlige er forbundet med dette.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at stedet hvor rørene (180,190; 200,202) er ment å forbindes med hverandre, befinner seg fjernt fra en åpen ende av boringen, og fremgangsmåten omfatter de ytterligere trinn å føre inn rulleorganet (116, 310, 410, 510, 902) i den tilgjengelige ende av boringen (dersom rulleorganet ikke allerede er i boringen) og overføre rulleorganet til det nødvendige sted.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at overføringen av rulleorganet (116, 310, 410, 510, 902) oppnås gjennom det trinn å aktivere trekkmid-del som er koplet til eller utgjør en del av rulleorganet (116, 310, 410, 510, 902) og virker til å påføre trekkrefter på rullemidlet på langs av boringen gjennom reaksjon mot deler av rørboringen i tilstøting til rulleorganet .