NO319589B1 - Skyvevegg - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en skyvevegg ifølge ingressen til patentkrav 1 ,som oppviser minst to skyveveggelementer som er opplagret og kan kjøres på minst en føringsskinne som skal anordnes vannrett og stedsfast.

Slike skyvevegger kan anvendes for forskjellige formål. Her kan det ved føringsskinnen være anordnet et omløpende medbringerkjede, ved hjelp av hvilket ved innkopling av en drivinnretning de enkelte skyveveggelementene medbringes i den ene eller andre retningen. Alt etter anvendelsen kan de enkelte skyveveggelementene bestå av et lukket panel, for eksempel av tre eller metall, eller av en lysgjennomtrengelig rute, for eksempel av glass. Med en slik skyvevegg kan et stort rom anordnes oppdelbart. Ved hjelp av skyveveggene kan forretningslokaler i kjøpesentre eller butikkpassasjer avstenges fra gjennomgangsområder. For eksempel i sistnevnte tilfelle må skyveveggen betjenes to eller fire ganger om dagen for å åpne forretningen henholdsvis lukke denne. Ved åpnet skyvevegg parkeres skyveveggelementene stort sett alltid med sine flater parallelt med hverandre, stående i en såkalt stasjon. For å lukke skyveveggene kan skyveveggelementene kjøres slik etter hverandre langs føringsskinnen henholdsvis føringsskinnene til lukkeposisjonen, at de for eksempel avlukker en mellom to vegger liggende romåpning. Her kan såvel en føringsskinne i rommets tak og på gulvet være anordnet.

DE 44 24 660 C1 viser en horisontal skyvevegg, ved hvilken det foran en eksisterende føringsskinne, i hvilken de enkelte elementene kan kjøres, anbringes et ytterligere skinnesystem i takområdet. I dette skinnesystemet løper en innkoplbar koplingsanordning, som er utrustet med et identifikasjonssystem, for å gjenfinne de enkelte elementene, som omfatter tilsvarende indikatorer, og bringe disse i en om 90° svingt parkeringsposisjon. Hele anordningen drives av en elektromotor, som driver en endeløs rem via en omstyringsrulle. I forbindelse med en lagerprogrammert styring styres identifikasjonssystemet slik at den etter en gjennomført læretur erkjenner de enkelte elementene, og bringer skilleveggen til den ønskede parkeringsposisjonen henholdsvis lukkestilling. Det er også mulig å realisere en delåpning, for ikke å måtte åpne hele frontområdet for eksempel i kalde årstider. Den innkoplbare koplingsanordningen består av en elektromagnet, på hvis anker en skyver er anbragt, som i sitt utad ragende område er utført gaffelformet slik at den griper en forbindelsesstift mellom løpevognen og det derunder seg befinnende elementet og dermed kjører hele elementet i samsvar med det valgte programmet innenfor føringsskinnen. Koplingsanordningen og identifikasjonssystemet forsynes med de tilsvarende signaler og den nødvendige spenningen enten via slepekontakter eller via en slepekabel. Identifikasjonssystemet kan her være en sensor, for eksempel en nærhetsføler, henholdsvis kan det anvendes optiske systemer, magneter med motsvarende Reed-kontakter eller også brytere.

DE 3 1 48 464 C2 er en kjøreanordning for å hente bevegelig opphengte skillevegger. For å parkere de forskjellige skilleveggene, for eksempel i et hjørne av et rom, er det anordnet føringsskinnen som er utført i kryss, T- eller Y-forn henholdsvis i buer.

En spissvinklet forgrening er vist i DE 72 47 479 U1.1 denne forgreningen kjører en av de to bæreanordningene, hvorved den andre bæreanordningen kjører veggelementet videre i den rettlinjede føringsskinnen.

En forgrening av samme type er også vist i DE 21 08 593 Al.

Nesten alltid er føringsskinnene, som bestemmer veien som skal tilbakelegges for skyveveggelementene fra stasjonen til lukkeposisjonen, ført i en bue på 90° ved romåpningen som skal lukkes, for å muliggjøre innsvingning av skyveveggelementene fra parkeringsposisjon til lukkeposisjon. På grunn av denne buen på føringsskinnene oppstår det problemet at det i retning av lukkebevegelsen siste skyveveggelementet må kjøres så langt inn i romåpningen inntil det fullstendig er innsvingt i sin med de øvrige skyveveggelementene fluktende endeposisjonen. Av denne grunn gjenstår det en åpen spalte ved den nevnte buen på føringsskinnen, også etter at det siste skyveveggelementet befinner seg i skyveveggens lukkeposisjon. For å lukke denne spalten er det ved de hittil kjente skyveveggene anvendt forskjellige anordninger. Den mest anvendelige er å anordne en dørlignende lukkeklaff som skal svinges inn i dette området. Dette ser imidlertid optisk ufordelaktig ut og må i enhver hensikt ses på som en nødløsning. Det er derfor foreslått, for det siste skyveveggelementet å anordne en ytterligere egen føringsskinne, kun for å føre dette ene skyveveggelementet til lukkeposisjon, som ender i dette området og ikke omføres i en bue til flukt med skyveveggen. Denne løsningen bringer enkelte tekniske problemer med seg og er på grunn av de dermed forbundne kostnadene likeledes utilfredsstillende.

Den foreliggende oppfinnelse stiller seg derfor den oppgaven å tilveiebringe en skyvevegg, som muliggjør en fullstendig lukking i området ved det siste skyveveggelementet som skal føres over i en romåpning.

Skyveveggen ifølge oppfinnelsen er i samsvar med de kjennetegnende trekk ifølge patentkrav 1. Ytterligere utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav.

For å lukke en skyvevegg i fronten, uten at det er behov for separate lukkeelementer, som klaffer eller dører for dette, foreslås ifølge oppfinnelsen en spesiell anordning av føringsskinnene og en spesiell tilknytning av det siste skyveveggelementet som skal lukkes.

Anordningen av føringsskinnene som skal festes på undersiden av bygningstaket, er som ved den angitte teknikkens stand U-formet i parkerings-eller stasjonsområdet, men i fortsettelsen av lukkeposisjonen forlenges føringsskinnen i en bue med et i tilknytning til de andre skyveveggelementenes parkeringsretning forløpende rettlinjet stykke. I denne buen og det awinklede stykket kjører kun et skyveveggelement, nemlig det som først kjører til parkeringsposisjon. Alle de andre skyveveggelementene kjører med sine opphengninger via en forgrening til stasjonen. Kjøringen av de enkelte skyveveggelementene kan utføres manuelt henholdsvis ved hjelp av motorisk kraft. Ved den etterfølgende betraktningen gås det imidlertid kun inn på den motoriske utførelsen, da denne bringer med seg en større komfort for betjeningspersonalet.

Ved den motordrevne utførelsen er hvert skyveveggelement utstyrt med en separat elektromotor. Ifølge oppfinnelsen kan det siste lukkeelementet forsynes med en ytterligere drivmotor. Dermed er det på begge bære- og føringselementer anordnet drivmotorer. Mens et bære- og føringselement kun er dreibart forbundet med skyveveggelementet, er det andre bære- og føringselementet dessuten i tillegg forskyvbart innenfor skyveveggelementet i elementets lengderetning og det ved hjelp av en løpevogn.

Skal nå skyveveggen lukkes, kjøres skyveveggelementet som er parkert nærmest bygningsveggen sist ut av parkeringsposisjonen. Ved drift av elektromotoren på det ikke-forskyvbare bære- og føringselementet kjøres (trekkes) skyveveggelementet ut av stasjonens parkeringsposisjon og det via den ytterligere buen, for å komme inn i frontens føringsskinne. Ved en bestemt posisjon, som aktiviseres ved styring av elektromotorene, settes det også strøm på den andre elektromotoren. Derigjennom forskyves og svinges i tillegg skyveveggelementets ende, nemlig ved at elementets fremkant allerede trykker mot de i flukt stående andre elementene. Samtidig kjører imidlertid på grunn av den i elementet anordnede løpevognens kinematikk, på hvilken den andre drivenheten er påflenset med den andre elektromotoren, i retning mot det første bære- og føringselementet. På grunn av føringsskinnens bue har dette til følge at skyveveggelementets ende trykkes i fronten og dermed lukker fronten.

Ved realisering av den oppfinneriske tanke er det også mulig å . utruste dette skyveveggselementet kun med en elektromotor, slik som også de andre skyveveggelementene. Denne elektromotoren er montert på bære- og føringselementet, som samvirker med den i/på skyveveggelementet anordnede løpevognen, dvs. at dette skyveveggelementet ved åpning av veggen trekkes inn i stasjonen og ved lukkingen av veggen trykkes ut av stasjonen. Dette er imidlertid kun mulig når det på løpevognen er anordnet minst et fjærelement. Kjøres skyveveggelementet inn i lukkeposisjon, overvinner, i den posisjonen, der skyveveggelementets fremkant støter mot det allerede i lukkeposisjon stående skyveveggelementet, elektromotoren fjærelementets kraft og skyveveggelementet bringes i lukkeposisjon; dette er mulig også ved stillestående skyveveggelement på grunn av bære- og føringselementets forskyvbarhet. Ved siden av forskyvbarheten ved hjelp av en elektromotor kan dette også skje ved hjelp av en stanganordning eller manuelt.

I det etterfølgende forklares ved hjelp av tegninger et foretrukket utførelseseksempel av oppfinnelsesgjenstanden nærmere. Her viser:

Figur 1 oppstilte skyveveggelementer i en åpen skyvevegg,

Figur 2 innsvingningen av det siste skyveveggelementet til lukkeposisjon,

Figur 3 en drivenhet for et skyveveggelement,

Figur 4 opphenging og tilknytning av et skyveveggelement, og

Figur 5 føringsskinnenes forløp.

Som i og for seg kjent parkeres i det foreliggende eksempelet totalt ni skyveveggelementer 2,4 ved åpen skyvevegg ifølge figur 1 i en stasjon. Et herved en føringsskinnes 1 ende, som i stasjonsområdet er forgrenet, anordnet skyveveggelement 2, er det vesentligste for oppfinnelsen, da dette er det skyveelementet 2 som alltid sist kommer i skyveveggens lukkeposisjon. I området ved romåpningen som skal lukkes, som for eksempel befinner seg mellom to romvegger, av hvilke en romvegg 3 kan ses, er føringsskinnen 1 ved frontens ende ført i en bue 21 på 90° og går deretter videre i en tilnærmet parallell anordning 22 i forhold til romveggen 3. Slik blir innsvingningen av skyveveggelementet 2 til lukkeposisjon mulig.

Føringsskinnenes totale forløp kan ses i figur 5. For å kjøre skyveveggelementene 4 i sitt antall inn i stasjonen er det anordnet en forgrening 17 fra den rettlinjede eller også buede føringsskinnen 1. Til forgreningen 17 slutter det seg en stasjonsinnkjøring 18 med tilsluttet bue 19 og rettlinjet føringsskinne 20.

Det skal her tilføyes at skyveveggelementene 2,4 ved siden av føringen ved rommets tak 3 også kan føres ved rommets gulv. Føringsskinnen 1 i taket er imidlertid mer kostbar, da skyveveggelementene 2,4 er opphengt i denne og drivinnretningen ved motorisk kjørbare elementer også befinner seg her.

Skyveveggelementene 4 er opphengt i minst to bære- og føringselementer 5, hvorved en drivinnretning er anordnet ved minst et bære-og føringselement. Skyveveggelementet 2 oppviser ved siden av bære- og føringselementet 5 et ytterligere bære- og føringselement På bære- og føringselementet 5 befinner det seg en ikke vist drivenhet, som er innrettet til å frakte skyveveggelementene 2,4 på kjent måte inn i romåpningen. Det andre, i lukkeretningen bakre bære- og føringselementet 6 oppviser en andre ytterligere drivenhet, dvs. skyveveggelementet 2 er alltid forsynt med to drivenheter.

Føringsskinnen 1 er ifølge det foreliggende eksempelet hovedsakelig C-formet og festet via en takbefestigelse 28 til rommets tak. Til denne er den øvre enden av skyveveggelementet 2 opplagret ved hjelp av de respektive bære- og føringselementene 5,6, som oppviser minst en bærerulle 7 og føringsrulle 23. Driften for drivenheten ytes av en fortrinnsvis som likestrømsmotor utformet elektromotor. På dennes drivaksling er det anordnet et drivtannhjul 8, som er bestemt til å komme i inngrep med en på føringsskinnen 1 stedsfast anordnet tann rem 9. Tannremmen 9 strekker seg over føringsskinnens lengde. Ved rotasjon av drivtannhjulet 8 kan derfor bære-og føringselementene 5,6 kjøres langs føringsskinnene 1,17,18,19, 20,21, 22. Strømforsyningen og styringen av drivmotorene skjer via en parallelt med føringsskinnene forløpende, ikke vist strømskinne ved hjelp av strømavtagere.

Spesielt det andre bære- og føringselementet 6 er slik utformet at dette ikke bare kan beveges langs føringsskinnen 1, men dessuten også, om enn innenfor et begrenset område, kan bevege seg i en føringsrenne 10, som befinner seg inne i en avslutningsprofil 26, langs skyveveggelementets 2 overkant. For dette er bære- og føringselementet 6 forsynt med minst en i føringsrennen 10 kjørbar rulle 11.1 det foreliggende eksempelet er det anordnet totalt åtte ruller 11, hvorved føringsrennen 10 er slik utformet at skyveveggelementet 2 er opplagret hengende. For dette formålet oppviser føringsrennen 10 to sideveis, over hele dens lengdeutstrekning seg strekkende fordypninger 12, i hvilke rullene 11 kan kjøres. Rullenes 11 løpevogn 13 er slik utformet at den er opplagret dreibart i en bolt 14, som på sin side er forbundet med bære- og føringselementets 6 del via en kontramutter 25, hvilken del omfatter rullene 7 som er bestemt for inngrep med føringsskinnene 1,21,22.

Ved lukkingen av skyveveggen kjøres de enkelte skyveveggelementene 4 etter hverandre til lukkeposisjon. Når nå - som vist i figur 2 - det siste skyveveggelementet 2 inn i området til romåpningen som skal lukkes, altså i føringsskinnens 1 bue 21 som befinner seg der, skjer følgende: Etter at det første bære- og føringselementet 5 har passert føringsskinnebuen 21 i lukkeretningen og befinner seg i føringsskinnens 1 rettlinjede del, som definerer skyveveggens lukkeposisjon, kommer det andre, til dit ettertrukne bære- og føringselementet 6 inn i buens begynnelse. Ved hjelp av den elektriske styringen styres nå elektromotoren som tjener til drift av tannhjulet 8, bære- og føringselementet 6 slik at skyveveggelementet 2 skyves bakfra i lukkeretningen. Skyveveggelementet 2 står her med fremkanten mot det forankjørte skyveveggelementet 4, henholdsvis det bremses ved tilsvarende styring av det første bære- og føringselementet 5. Det seg langs buen 21 ut av føringsskinnen 22 og deretter inn i føringsskinnen 1 fremover bevegende andre bære- og føringselementet 6 forskyver seg derved også inne i føringsrennen 10 slik fremover mot skyveveggelementets 2 overkant, at avstanden mellom bære-og føringselementet 6 og skyveveggelementets 2 bakkant øker. Herigjennom svinges denne bakkanten 15, slik som vist ved en pil, så langt rundt at den står mot et på romveggen 3 befestiget sluttanslag 16. Nå er det under lukkingen som siste inntreffende skyveveggelement 2 fullstendig innsvingt i sin med de øvrige skyveveggelementene 4 fluktende endeposisjon. Ved lukkeanslaget 16 gjenstår ikke lenger noen åpen sparte, som ville måtte lukkes med klaffer eller andre hjelpemidler. Den sideveis avslutningen av skyveveggen ser derfor såvel ved åpen som ved lukket skyvevegg optisk svært fordelaktig ut. Ved sluttanslaget 16 kan det dessuten på enkel måte anordnes låsebolter, slik at den foreslåtte skyveveggen også byr på sikkerhetstekniske fordeler. Det er imidlertid også mulig å sikre lukkingen av skyveveggen ved hjelp av en fortrinnsvis elektrisk løsbar avsperring av bære- og føringselementene 6.

Skyveveggen er fortrinnsvis utformet slik at ikke bare bære- og føringselementet 6, men minst det respektivt i lukkeretningen bakre bære- og føringselementet for de øvrige skyveveggelementene 4 kan kjøres langs de respektive skyveveggelementenes overkant. Spesielt i stasjonsområdet ifølge figur 1 kan man oppnå fordeler ved bevegelsen og ved den kompakte parkeringen av skyveveggelementene. Den såkalte stasjonen kan for øvrig enten befinne seg ved romåpningen som skal lukkes, slik at skyveveggelementene 2,4 ved åpen skyvevegg ligger parallelt med en romvegg, eller også anordnes et stykke fra bak et hjørne eller sågar i et eget rom. Det sier seg selv at analogt med den beskrevne takføringsskinnen for bære- og føringselementene kan det også være anordnet en føring i gulvområdet. Det ligger dessuten innenfor oppfinnelsens rammer å konsipere skyveveggen i detaljene teknisk annerledes enn i det foregående beskrevne foretrukne utførelseseksempelet.

De foran beskrevne skyveveggelementene 2,4 kan være fremstilt av forskjellige materialer. Nettopp ved butikkfronter er imidlertid avslutningsprofilen 26 forsynt med en glassrute 27.

Claims (11)

1. Skyvevegg, som oppviser minst to i minst en føringsskinne (1), som skal anordnes stedsfast og vannrett, via bære- og føringselementer (5,6) opplagrede og kjørbare skyveveggelementer (2,4), hvorved minst det i skyveveggens lukkebevegelsesretning siste skyveveggelementet (2) er opplagret i bære- og føringselementer (5,6), av hvilke minst det i lukkebevegelsesretningen bakre bære- og føringselementet (6) er slik opplagret på skyveveggelementet (2) at det er forskyvbart i skyveveggelementets (2) retning, karakterisert ved at føringsskinnen (1) er forsynt med en til endeområdet tilsluttende bue (21) og til denne tilsluttende føringsskinne (22).

2. Skyvevegg ifølge krav 1, karakterisert ved at det i lukkebevegelsens retning bakre bære- og føringselementet (6) på det siste skyveveggelementet (2) oppviser en egen drivenhet, hvorigjennom ved lukkingen dette siste skyveveggelementet (2) kan beveges selvstendig til den med de øvrige skyveveggelementene (4) fluktende lukkeposisjon.

3. Skyvevegg i følge kravene 1 og 2, karakterisert ved at bære- og føringselementet (6) er opplagret forskyvbart i en på skyveveggelementet (2) anordnet føringsrenne (10).

4. Skyvevegg i følge kravene 1 og 3, karakterisert ved at bære- og føringselementet (6) oppviser minst en i føringsrennen (10) bevegelig løpevogn (13) med minst en rulle (11).

5. Skyvevegg i følge krav 4, karakterisert ved at løpevognen (13) er forsynt med minst ett fjærelement, hvis kraft overvinnes ved lukkingen av skyveveggelementet (2) manuelt eller ved hjelp av en drivenhet.

6. Skyvevegg i følge krav 4, karakterisert ved atskyveveggelementets (2) føringsrenne (10) er slik utformet at skyveveggelementet (2) er opplagret hengende i den i føringsrennen (10) innragende rullen (13) på bære- og føringselementet (6).

7. Skyvevegg i følge krav 1, karakterisert ved at bære- og føringselementet (6) er slik utformet at skyveveggelementet (2) kan svinges i forhold til føringsskinnen (1).

8. Skyvevegg i følge krav 1, karakterisert ved at bære- og føringselementet (5) er forsynt med en drivenhet.

9. Skyvevegg i følge kravene 2 og 7, karakterisert ved at drivenheten oppviser en elektromotor, hvis drivaksling er forsynt med midler, ved hjelp av hvilke bære- og føringselementene (5,6) henholdsvis skyveveggelementene (2,4) kan kjøres langs føringsskinnen i virkeforbindelse med en langs føringsskinnen (1,21,22) eller tilnærmelsesvis parallelt med denne anordnet angrepsflate eller en angrepsprofil.

10. Skyvevegg i følge kravene 7 og 8, karakterisert ved at et drivtannhjul (8) er rotasjonsfast anordnet på elektromotorens drivakse, hvilket tannhjul er bestemt for inngrep i en fortannet angrepsprofil (9), som består av en i en motsvarende utsparing, som strekker seg langs føringsskinnen (1), anordnet tannrem.

11. Skyvevegg i følge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet en styring som via strømskinner og strømavtagere, kontrollerer strømtilførselen og driftsforløpet.