NO318765B1

NO318765B1 - Anvendelse av en HMG-CoA reduktaseinhibitor og en insulinsensibilisator til fremstilling av et medikament for forebyggelse eller behandling av arteriosklerose eller xantom, samt pakket farmasoytisk preparat som omfatter de to midlene i separate porsjoner.

Info

Publication number: NO318765B1
Application number: NO19962784A
Authority: NO
Inventors: Hiroyoshi Horikoshi; Yoshio Tsujita; Masashi Shiomi; Takashi Ito
Original assignee: Sankyo Co
Priority date: 1995-07-03
Filing date: 1996-07-02
Publication date: 2005-05-02
Also published as: CZ198296A3; KR970005307A; HUP9601808A3; ZA965650B; EP0753298B2; US6159997A; EP0753298A1; NO962784L; ES2165474T5; US5798375A; CN1148492A; NZ286920A; HK1011928A1; KR100424124B1; NO962784D0; DE69617116T2; TW474809B; ATE209046T1; PT753298E; RU2158607C2

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

Foreliggende oppfinnelse gjelder anvendelse av bestemte forbindelser til fremstilling av et medikament, og pakkede farmasøytiske preparater av forbindelsene, for behandling og profylakse av arteriosklerose og/eller xantom.

Over hele verden har det i de senere år vært en tendens til økt forekomst av koronararteriesykdom og arteriosklerose, innbefattet aterosklerose, selv i land hvor disse sykdommer ikke har vært alminnelige. Blant faktorer som antas å spille en rolle i denne økning er endret levesett, heriblant en "vestlig" kjøttrik diett, og anvendelse av denne diett selv i land hvor den ikke er tradisjonell, og den alminnelige økning i befolkningens gjennomsnittsalder. Som et resultat er det en omfattende frykt for disse sykdommer, i særdeleshet arteriosklerose, da arteriosklerose er en velkjent mulig årsak for uventet død, f.eks. grunnet ettersykdommer til arteriosklerose som f.eks. myokardinfarkt.

Én av de viktigste risikofaktorer for disse sykdommer er et høyt lipidnivå i blodplasma, særlig et høyt nivå av blodplasmakolesterol. Mange forsøk har derfor blitt gjort på å benytte et middel som reduserer kolesterolnivået for å forebygge og helbrede disse sykdommer, og mange forbindelser er utviklet som i mer eller mindre grad har denne virkning. Én slik forbindelse som har vært svært vellykket og er meget godt kjent er pravastatin, som er et lipidregulerende middel og en inhibitor av 3-hydroksy-3-metylglutaryl-koenzym A-reduktase (i det følgende vist til som "HMG-CoA-reduktaseinhibitor") som antas å virke på det hastighetsbestemmende trinn i kolesterol-biosyntesen. Det er rapportert at koronar arteriosklerose og xantom kan forebygges i kaniner som får pravastatin, men effektiviteten er fortsatt utilstrekkelig [Biochimica et Biophysica Acta, 960, 294-302 (1988)]. Undersøkelser for å kontrollere koronar arteriosklerose og xantom er utført med en kombinasjon av to lipidregulerende midler, pravastatin og i kolestyramin, som er et velkjent middel for reduksjon av lipo-proteinnivåer, men effektiviteten av denne kombinasjon forblir også utilstrekkelig [Atherosclerosis, 83, 69-80 (1990)].

I japansk patentsøknad nr. Hei 7-41423 foreslås det at en spesifikk klasse av insulinresistensforbedrende midler, f.eks. troglitazon, kan være effektive ved behandling og profylakse av arteriosklerose, i særdeleshet aterosklerose, men igjen er effektiviteten av slike forbindelser ikke fullt tilfredsstillende.

Av Kotchen, T. A., "Attenuation of Experimental Hypertension With Agents That Increase Insulin Sensitivity", Drug Dev. Res. 32:100-103 (1994) fremgår det at bestemte tiozolidindionderivater oppviser anti-hypertensive virkninger.

NO patentsøknad nr. 1996 2606 som ble publisert etter prioritets- og innleveringsdatoen til den foreliggende søknad, men som har en tidligere prioritetsdato, beskriver farma-søytiske preparater som omfatter et statinderivat og en insulinsensitivitetsfremmer, for behandling av sukkersyke.

Kort oppsummering av oppfinnelsen

Vi har nå overraskende funnet at tilførsel av en kombinasjon av én eller flere HMG-CoA-reduktaseinhibitorer med én eller flere insulinsensibilisatorer viser en synergistisk effekt, og vil forebygge og/eller behandle arteriosklerose og/eller xantom vesentlig bedre enn de enkelte forbindelsene i kombinasjonen alene. Ved å benytte den nye kombinasjon ifølge foreliggende oppfinnelse kan faktisk disse sykdommer langsomt, men sikkert helbredes.

Det er følgelig et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en anvendelse av en kombinasjon av én eller flere HMG-CoA-reduktaseinhibitorer og én eller flere insulinsensibilisatorer eller insulinresistensforbedrende midler til fremstilling av et medikament for forebyggelse og/eller behandling av arteriosklerose og/eller xantom.

Det er et videre og mer spesifikt formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en anvendelse hvor kombinasjonen oppviser en synergistisk virkning.

Andre formål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil klargjøres i løpet av beskrivelsen.

Således består en første side ved foreliggende oppfinnelse i en anvendelse for fremstilling av et medikament for forebyggelse eller behandling av arteriosklerose eller xantom, av et første middel som er valgt fra gruppen som består av HMG-CoA-reduktaseinhibitorer, og et andre middel valgt fra gruppen som består av insulinsensibilisatorer, hvor de to midler tilføres sammen eller i løpet av et tidsrom som lar den virke synergistisk.

Oppfinnelsen tilveiebringer også et ferdigpakket farmasøytisk preparat for behandling eller profylakse av arteriosklerose eller xantom, som omfatter et første middel valgt fra gruppen som består av HMG-CoA-reduktaseinhibitorer og et andre middel valgt fra gruppen som består av insulinsensibilisatorer, hvor de to midler foreligger i separate porsjoner i pakningen.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

For øyeblikket synes det eksperimentelle bevis-materiale for oss å antyde at den synergistiske virkning opp-står fra en interaksjon mellom virkningsmåtene til de to for-bindelsesklassene HMG-CoA-reduktaseinhibitorer og insulinsensibilisatorer, og følgelig antas forbindelsenes kjemiske struktur å være av mindre betydning enn deres aktivitet. Følgelig kan enhver forbindelse med HMG-CoA-reduktaseinhiber-ende aktivitet benyttes som det første middel, mens enhver forbindelse med insulinsensibiliserende aktivitet kan benyttes som det andre middel.

HMG-CoA-reduktaseinhibitorene benyttes hyppig i behandling eller profylakse av hyperlipemi, og kan omfatte naturlig forekommende substanser med opphav i mikroorganismers metabolisme, semisyntetiske substanser avledet fra disse og fullstendig syntetiske substanser. Av disse forbindelser omfatter eksempler på foretrukne forbindelser pravastatin, lovastatin, simvastatin, fluvastatin, rivastatin og atorvastatin. Pravastatin beskrives i japansk patentskrift nr. Sho 61-13699 og i US patentskrifter nr. 4 346 227 og 4 448 979, og formelen (som natriumsaltet) er natrium-1,2,6,7,8,8a-heksahydro-6,8-tetrahydroksy-2-metyl-l-naftalenheptanoat. Lovastatin beskrives i japansk patentsøknad nr. Sho 58-16875 og i europeisk patentskrift nr. 22 478, og formelen er 6-{2-[1,2,6,7,8,8a-heksahydro-8-(2-metylbutyryloksy)-2,6-dimetyl-l-naftyl]etyl}-tetrahydro-4-hydroksy-2H-pyran-2-on. Simvastatin er beskrevet i japansk patentsøknad nr. Hei 1-1476 og i europeisk patentskrift nr. 33 538, og formelen er 6-{2- [1,2,6,7,8,8a-heksa-hydro-8-(2,2-dimetylbutyloksy)-2,6-dimetyl-l-naftyl]etyl}-tetrahydro-4-hydroksy-2H-pyran-2-on. Fluvastatin er beskrevet i japansk patentskrift nr. Hei 2-46031 og i US patentskrift nr. 4 739 073, og formelen (som natriumsaltet) er natrium-7-[3-(4-fluorfenyl)-1-metyletyl)-lH-indol-2-yl)-3,5-dihydroksy-6-heptanoat. Rivastatin er beskrevet i japansk patentsøknad nr. Hei 1-216974 og i US patentskrifter nr. 5 006 530, 5 169 857 og 5 401 746, og formelen (som natriumsaltet) er natrium-7-(4-fluorfenyl)-2,6-diisopropyl-5-metoksymetyl-pyridin-3-yl)-3,5-dihydroksy-6-heptanoat. Atorvastatin er beskrevet i japansk patentsøknad nr. Hei 3-58967 og i US patentskrift nr. 5 273 995, og formelen er 2-(4-fluorfenyl)-5-(1-metyletyl)-3-fenyl-4-(fenylkarbamoyl)-lH-pyrrol-1-(2,4-di-hydroksyheksan)syre.

Insulinsensibilisatoren, den andre aktive bestanddel som anvendes ved oppfinnelsen, kan også betegnes som et insulinresistensforbedrende middel, og ble opprinnelig benyttet for forebyggelse og/eller behandling av diabetes. Begrepet omfatter et bredt utvalg av forbindelser, typisk tiazolidindionforbindelser, oksazolidindionforbindelser og oksatiadiazolforbindelser.

Disse forbindelser er f.eks. beskrevet i japansk patentsøknad nr. Hei 4-69383 og Hei 7-330728, WO 89/08651, WO 91/07107, WO 92/02520, WO 94/01433 og US patentskrifter nr. 4 287 200, 4 340 605, 4 438 141, 4 444 779, 4 461 902, 4 572 912, 4 687 777, 4 703 052, 4 752 610, 4 873 255, 4 897 393, 4 897 405, 4 918 091, 4 948 900, 5 002 953, 5 061 717, 5 120 754, 5 132 317, 5 194 443, 5 223 522, 5 232 925, 5 260 445 og europeisk patentskrift nr. 676 398 osv. Av disse forbindelser omfatter eksemplene på foretrukne forbindelser troglitazon, pioglitazon, englitazon, BRL-49653, 5-(4-{2-[1-(4-2<1->pyridylfenyl)etylidenaminooksy]etoksy}-benzyl)tiazolidin-2,4-dion (her senere betegnet som "forbindelse A"), 5-{4-(5-metoksy-3-metylimidazo[5,4-b]pyridin-2-ylmetoksy)benzyl}tiazolidin-2,4-dion (fortrinnsvis som hydro-kloridet), 5-[4-(6-metoksy-l-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)-benzyl]tiazolidin-2,4-dion, 5-[4-(l-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2,4-dion og 5-[4-(5-hydroksy-1,4,6,7-tetrametylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2,4-dion. Troglitazon er beskrevet i japansk patentskrift nr. Hei 2-31079 og i US patentskrift nr. 4 572 912, og formelen er 5-{4-[(6-hydroksy-2,5,7,8-tetrametylkroman-2-yl)metoksy]-benzyl}-2,4-tiazolidindion. Pioglitazon er beskrevet i japansk patentskrift nr. Sho 62-42903 og Hei 5-66956 og i US patentskrifter nr. 4 287 200, 4 340 605, 4 438 141, 4 444 779 og 4 725 610, og formelen er 5-{4-[2-(5-etylpyridin-2-yl)etoksy]-benzyl}-2,4-tiazolidindion. Englitazon er beskrevet i japansk patentskrift nr. Hei 5-86953 og i US patentskrift nr. 4 703 052, og formelen er 5-[3,4-dihydro-2-(fenylmetyl)-2H-benzopyran-6-ylmetyl]-2,4-tiazolidindion. BRL-49653 er beskrevet i japansk patentsøknad Hei 1-131169 og i US patentskrifter nr. 5 002 953, 5 194 443, 5 232 925 og 5 260 445, og formelen er 5-{4-[2-metyl-2-(pyridin-2-ylamino)etoksy]benzyl}-2,4-tiazolidindion. Forbindelse A er beskrevet i europeisk patentskrift nr. 708 098. 5-{4 -(5-metoksy-3-metylimidazo[5,4-b]pyridin-2-ylmetoksy)benzyl}-tiazolidin-2,4-dion (og hydro-kloridet) er beskrevet i japansk patentsøknad nr. Hei 7-330728 og i europeisk patentskrift nr. 676 398. Forbindelsene ovenfor kan fremstilles som beskrevet i teknikkens stand som henvist til ovenfor. 5-[4-(6-metoksy-l-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)-benzyl]tiazolidin-2,4-dion, 5-[4-(l-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2,4-dion og 5-[4-(5-hydroksy-1,4,6,7-tetrametylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2,4-dion beskrives i europeisk patentsøknad nr. 96303940.9, og kan fremstilles som beskrevet senere.

De aktive bestanddeler som benyttes ved anvendelsen ifølge foreliggende oppfinnelse, omfatter for det første én

eller flere HMG-CoA-reduktaseinhibitorer, og for det andre én eller flere insulinsensibilisatorer eller insulinresistensforbedrende midler. Ved anvendelsen ifølge oppfinnelsen oppviser en kombinasjon av HMG-CoA-reduktaseinhibitoren og insulinsen-

sibilisatoren en synergistisk virkning, sammenlignet med benyttelse av de respektive forbindelser alene, som vist nedenfor. Det er av interesse at slik synergisme synes å forekomme selv om forbindelsene av de to klasser ikke alltid foreligger samtidig i kroppen. Det vil si at den synergistiske virkning kan observeres selv når blodkonsentrasjonen av én av forbindelsene i de to klasser er mindre enn den som kreves for at den alene skal vise nevneverdig virkning. Som en ren gjetning antas det at når en forbindelse fra én av de to klasser opptas i legemet og transporteres til en reseptor, aktiveres en "bryter" in vivo. Etter en viss tid kan nivået av forbindelsen i blodet være redusert til en verdi hvor tilsynelatende ingen ytterligere virkning skulle observeres, men "bryteren" kan fortsatt være aktivert og slik opprettholde den forebyggende og/eller terapeutiske virkning med hensyn til arteriosklerose og/eller xantom som er forbundet med forbindelsene i denne klasse. Når en forbindelse fra den andre klasse tilføres en pasient i denne tilstand, kan den forebyggende og/eller behandlende virkning på arteriosklerose og/eller xantom bli kombinert med virkningen som følger av den tidligere tilførsel av den andre forbindelse, hvorved de to forbindelser virker sammen på en fordelaktig, synergistisk måte. Det er naturligvis åpenbart at det i klinisk praksis kan være fordelaktig å tilføre de to forbindelser samtidig. Derfor kan HMG-CoA-reduktaseinhibitoren og insulinsensibilisatoren tilføres samtidig i form av et kombinasjonspreparat. Alter-nativt, dersom de to midler er vanskelige å blande, enten grunnet én eller annen form for inkompatibilitet eller av andre grunner, f.eks. problemer i blandingsprosessen, kan de to aktive midler tilføres separat i form av enkeltdoser. Som beskrevet ovenfor kan forbindelsene, siden forbindelsene i de to klasser sammen viser en synergistisk virkning, tilføres nesten samtidig eller med egnede mellomrom. Det maksimale intervall som kan aksepteres for tilførsel av forbindelsene av de to klasser for å oppnå den synergistiske virkning, kan bekreftes ved klinisk praksis eller ved dyreeksperimenter.

HMG-CoA-reduktaseinhibitorene og insulinsensibilisatorene som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse, kan generelt tilføres oralt. Følgelig kan forbindelsene i de to klasser fremstilles separat som to enhetsdoseformer, eller sammenblandes fysisk slik at en enkelt enhetsdoseform dannes. Eksempler på slike utforminger omfatter f.eks. pulvere, granuler, tabletter eller kapsler. Disse farmasøytiske utforminger kan fremstilles ved konvensjonelle midler velkjent innen farmasøytfaget.

I foreliggende oppfinnelse kan enkeltdosene av HMG-CoA-reduktaseinhibi torene og insulinsensibilisatorene, og forholdet mellom mengden av HMG-CoA-reduktaseinhibitorene og insulinsensibilisatorene variere mye, avhengig av aktiviteten av hver forbindelse og andre faktorer, f.eks. pasientens tilstand, alder og kroppsvekt. For insulinsensibilisatoren er f.eks. virkningen av BRL-49653 tilnærmet 100 ganger større enn for troglitazon in vivo i en diabetisk dyremodell, noe som gir en teoretisk forskjell i dosen av disse to forbindelser på tilnærmet to størrelsesordener, og i praksis en forskjell på tilnærmet én størrelsesorden. Dosene av HMG-CoA-reduktaseinhibitorene og insulinsensibilisatorene vil normalt, når de benyttes i behandling av arteriosklerose eller xantom, for-ventes å være lavere enn dosene som benyttes når de to forbindelser benyttes hver for seg i sin opprinnelige anvendelse, dvs. som antihyperlipidemiske og antidiabetiske midler. Disse doser reduseres i en viss grad ytterligere grunnet den synergistiske virkning som skyldes kombinasjonen av forbindelser fra de to klasser. Når f.eks. pravastatin og troglitazon benyttes ifølge oppfinnelsen, ligger de daglige doser fortrinnsvis innen området fra 1 mg til 40 mg, hhv. 1 mg til 500 mg, sammenlignet med doser fra 5 mg til 80 mg, hhv. 10 mg til 1 000 mg, når forbindelsene benyttes i sin opprinnelige anvendelse som antihyperlipidemiske og antidiabetiske midler.

Selv om, som bemerket ovenfor, dosen av HMG-CoA-reduktaseinhibi torene og insulinsensibilisatorene som anvendes ifølge oppfinnelsen kan variere mye, vil mer generelt den daglige dose normalt ligge innen området fra 0,01 mg til 40 mg, fortrinnsvis fra 1 mg til 40 mg, hhv. fra 0,05 mg til 500 mg, fortrinnsvis fra 1 mg til 500 mg.

Forholdet mellom forbindelsene fra de to klasser kan også variere mye, imidlertid foretrekker vi at forholdet mellom HMG-CoA-reduktaseinhibitoren og insulinsensibilisatoren bør ligge i området fra 1:200 til 200:1 (vekt/vekt), fortrinnsvis fra 1:100 til 10:1, og mer foretrukket fra 1:50 til 5:1 (vekt/vekt).

HMG-CoA-reduktaseinhibitoren og insulinsensibilisatoren som anvendes ifølge oppfinnelsen tilføres fortrinnsvis samtidig eller nesten samtidig i en daglig dose som beskrevet ovenfor, og kan tilføres som en enkelt dose eller som atskilte doser.

Forbindelsene som anvendes ved fremstilling av medikamenter, og preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse kan tilføres i forskjellige former, avhengig av sykdommen eller forstyrrelsen som skal behandles og pasientens alder, tilstand og kroppsvekt, noe som er velkjent innen faget. Når forbindelsene eller preparatene skal tilføres oralt, kan de f.eks. utformes som tabletter, kapsler, granuler, pulvere eller siruper, mens de for parenteral tilførsel kan utformes som injeksjoner (intravenøse, intramuskulære eller subkutane), dryppinfusjonspreparater eller stikkpiller. For tilførsel via øyeslimhinnen kan de utformes som øyedråper eller øyesalver. Disse preparater kan fremstilles ved konvensjonelle midler, og den aktive bestanddel kan om ønskelig blandes med ethvert konvensjonelt tilsetningsstoff, f.eks. en eksipiens, et bindemiddel, et desintegrerende middel, et smøremiddel, et korreksjonsmiddel, et løsemiddel, et suspensjonshjelpemiddel, et emulgeringsmiddel eller et overtrekksmiddel.

Eksempler på vehikler som kan benyttes, omfatter organiske vehikler, heriblant sukkerderivater som laktose, sukrose, glukose, mannitol og sorbitol, stivelsesderivater som maisstivelse, potetstivelse, å-stivelse, dekstrin og karboksymetylstivelse, cellulosederivater som krystallcellulose, lav-substituert hydroksypropylcellulose, hydroksypropylmetylcellu-lose, karboksymetylcellulose, kalsium-karboksymetylcellulose og internt kryssbundet natrium-karboksymetylcellulose, gummi arabicum, dekstran og pullulan, og uorganiske vehikler, heriblant silikatderivater som f.eks. lett kiselsyreanhydrid, syntetisk aluminiumsilikat og magnesiumaluminat-metasilikat, fosfater som f.eks. kalsiumfosfat, karbonater som f.eks. kalsiumkarbonat, og sulfater som f.eks. kalsiumsulfat.

Eksempler på smøremidler som kan benyttes, omfatter stearinsyre, metallstearater som f.eks. kalsiumstearat og magnesiumstearat, talkum, kolloidal silika, voks, som f.eks. bivoks og spermasettvoks, borsyre, adipinsyre, sulfater, f.eks. natriumsulfat, glykol, fumarsyre, natriumbenzoat, DL-leucin, natriumsalter av fettsyrer, laurylsulfater, f.eks. natriumlaurylsulfat og magnesiumlaurylsulfat; silikater, f.eks. kiselsyreanhydrid og kiselsyrehydrat, og de ovenfor nevnte stivelsesderivater.

Eksempler på bindemidler som kan benyttes, omfatter polyvinylpyrrolidon, makrogol og forbindelsene nevnt ovenfor som vehikler.

Eksempler på desintegratorer som kan benyttes, omfatter forbindelsene som er nevnt ovenfor som vehikler, og kjemisk modifiserte stivelser og celluloser, f.eks. natrium-crosscarmelose, natrium-karboksymetylstivelse og kryssbundet polyvinylpyrrolidon.

Eksempler på stabilisatorer som kan benyttes, omfatter paraoksybenzoater, f.eks. metylparaben og propyl-paraben, alkoholer, som f.eks. klorbutanol, benzylalkohol og fenyletylalkohol, benzalkoniumklorid, fenoler, f.eks. fenol og kresol, timerosal, dehydroeddiksyre og sorbinsyre.

Eksempler på korreksjonsmidler som kan benyttes, omfatter søtemidler, surgjøringsmidler og kryddere.

Foreliggende oppfinnelse illustreres videre ved de følgende eksempler, som demonstrerer den forhøyede aktivitet som oppnås ved den synergistiske kombinasjon som fås ved anvendelsen ifølge foreliggende oppfinnelse. I tillegg illustrerer de påfølgende preparater de farmasøytiske preparater som kan fremstilles, og fremstillingene illustrerer fremstilling av visse insulinsensibilisatorer som benyttes ved anvendelsen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 1

WHHL-kaniner [2-3 måneder gamle, Watanabe-kaninen med arvelig hyperlipidemi beskrevet i Biochimica et Biophysica Acta, 960, 294-302 (1988)] ble tilfeldig fordelt i en kontrollgruppe (7 dyr, gruppe A), en gruppe som ble gitt pravastatin alene (5 dyr, gruppe B), en gruppe som ble gitt troglitazon alene (7 dyr, gruppe C), og en gruppe som ble gitt en kombinasjon av begge de aktive substanser (6 dyr, gruppe D). Pravastatin ble tilført oralt ved slangefåring ved en dose på 50 mg/kg/dag én gang daglig, og troglitazon ble tilført i dietten som inneholdt 100 mg/kg av stoffet i 32 uker. Den inn-tatte mengde var begrenset til 120 g pr. kanin pr. dag. Blod ble tappet fra dyret umiddelbart før undersøkelsen startet og 4, 8, 12, 16, 20, 24, 28 og 32 uker etter at undersøkelsen startet, og de totale kolesterolnivåer (mg/dl) ble bestemt for hver blodprøve. Nivåene er gitt som prosent (%) av nivåene målt umiddelbart før undersøkelsen. Resultatene er vist i tabell 1. Dyrene ble avlivet og autopsi utført i uke 32 for å undersøke (a) størrelsen av lesjonsområdet i prosent (%) i total aorta, den toraksiale del eller den abdominale del av aorta, (b) stenose (%) i kransarteriene, og (c) forekomst av xantom (%) i finger- og tåledd.

Resultatene er vist i tabell 2, tabell 3 og tabell 4. De faktisk målte verdier er vist som en gjennomsnittsverdi standardfeil i disse tabeller.

Verdiene i parenteser angir antall skadede bein/antall undersøkte bein.

Som det kan ses fra eksemplet ovenfor, ble ingen signifikant forskjell mellom gruppe D (som ble gitt en kombinasjon av begge midler) og gruppe B (som ble gitt pravastatin alene) observert med hensyn til plasmakolesterolnivåer 32 uker etter tilførsel. I motsetning til dette ble det observert klar synergisme når det gjalt prosentforholdet av lesjonsarealet (lesjonsareal/totalt arterieareal i %) ved sammenligning av gruppe D (kombinasjonsbehandling) og gruppene B og C (enkeltmiddelbehandling) som vist ovenfor. Synergisme for forebyggelse av koronar stenose ble observert når det gjalt venstre, fremre, nedadgående arterie, venstre kransarterie og høyre kransarterie. Utvikling av xantom i finger-og tåledd ble fullstendig forebygget i gruppe D, noe som viser klar synergisme.

Selv om nivåene av plasmakolesterol ikke viste signifikante forskjeller ved sammenligning av gruppene som ble tilført en kombinasjon av en HMG-CoA-reduktaseinhibitor og en insulinsensibilisator med gruppene som ble tilført de aktive stoffer hver for seg, forhindret således kombinasjonen av begge aktive midler synergistisk utvikling av arteriosklerose, særlig i toraksikal aorta. Disse resultater kunne ikke blitt forutsett fra teknikkens stand.

Eksempel 2

WHHL-hannkaniner (2-3 måneder gamle) nesten uten arterielesjoner ble tilfeldig fordelt på en kontrollgruppe

(7 dyr, gruppe A), en gruppe behandlet ved oral tilførsel av pravastatin alene (6 dyr, 50 mg/kg, gruppe B), en gruppe behandlet ved oral tilførsel av pioglitazon alene (7 dyr, 20 mg/kg, gruppe C), en gruppe behandlet ved oral tilførsel av 5-(4-{2-[l-(4-2'-pyridylfenyl)etylidenaminooksy]etoksy}-benzyl)tiazolidin-2,4-dion (i det følgende betegnet forbindelse A, som beskrevet i EP 708 098, 7 dyr, 10 mg/kg, gruppe D) , en gruppe behandlet ved oral tilførsel av en kombinasjon av pravastatin og pioglitazon (6 dyr, 50 + 20 mg/kg, gruppe E) , og en gruppe behandlet ved oral tilførsel av en kombinasjon av pravastatin og forbindelse A (7 dyr, 50 + 10 mg/kg, gruppe F).

Hver analyseforbindelse ble tilført kaninene i

8 måneder i form av en vandig suspensjon (tilsatt 0,5 % karboksymetylcellulose). I kontrollgruppen ble en løsning kun av 0,5 % karboksymetylcellulose tilført. Én måned etter til-førselsstart og i tiden etter dette ble det observert at serumkolesterol i gruppene B, E og F lå på et lavere nivå enn i kontrollgruppen, og en 22 til 34 % reduksjon i serum-kolesterolnivåer ble observert i disse grupper. Ingen reduksjon av serumkolesterolnivåene ble imidlertid observert i gruppene C og D.

Prosent areal dekket av lesjoner i aortabuen og over hele aorta, er vist i tabell 5.

De faktisk målte verdier er gitt som middelverdien ± standardfeilen. Tallene i parentes angir prosent lesjonsareal sammenlignet med kontrollgruppen.

p < 0,05, <**> p < 0,01; signifikant forskjell sammenlignet med kontrollgruppen ifølge Mann-Whitneys U-test.

En signifikant forskjell (p < 0,05) ble observert mellom gruppene B og F, mellom gruppene C og E og mellom gruppene D og F for aortabuen, og mellom gruppene C og E for totalaorta.

Gjennomsnittlig fortykkelse av intima i aorta ble målt, og resultatene er vist i tabell 6.

De faktisk målte verdier er angitt som gjennomsnittsverdi ± standardfeil (im). Tallene i parentes angir prosent fortykkelse av intima sammenlignet med kontrollgruppen. En signifikant forskjell ble observert mellom gruppene D og F for aortabuen, og mellom gruppene C og E og mellom gruppene D og F for totalaorta (p < 0,05) ifølge Mann-Whitneys U-test.

Gjennomsnittlig fortykkelse av intima beregnes som tverrsnittsarealet av aortas tunica intima i én seksjon fra buen og to seksjoner fra de toraksiale og abdominale deler, dividert med lengden av tunica media.

En svak undertrykkelse av intimafortykkelse ble observert i gruppe B, mens ingen suppresjon av hypertrofi ble observert i gruppene C og D. Suppresjon av intimafortykkelse i gruppene og E og F ble observert, sammenlignet med gruppene C og D.

Kolesterolinnholdet i aorta ble målt. Tunica media og tunica intima ved aortabuen og i toraksikal og abdominal aorta ble skrellet av med en pinsett og kuttet i biter. Bitene ble ekstrahert med en 2:1 (vol/vol) blanding av kloroform og metanol.

Kloroformfasen ble atskilt og inndampet til tørrhet, og restmaterialet ble løst i isopropanol. Totalt kolesterol og fritt kolesterol ble målt ved en konvensjonell enzymatisk fremgangsmåte.

Resultatene er vist i tabellene 7a og 7b.

Verdiene er angitt som middelverdier ± standardfeil (mg/g vev). Verdiene i parentes angir prosentverdien relativt til kontrollen. En signifikant forskjell sammenlignet med kontrollgruppen, ble observert ved uparret Student's t-test: p < 0,05; <**> p < 0,02.

Som det fremgår fra tabell 7, er totalkolesterol-nivået i toraksikal og abdominal aorta lavere i gruppene E og F enn i gruppene B, C og D. Det var ingen klar tendens mellom nivåene av fritt og esterifisert kolesterol. Resultatene ligner på dem for lesjonsarealene.

Forekomst og grad av xantom i de fire ekstremiteter ble målt. Resultatene er vist i tabell 8.

Verdiene i parentes angir antall skadede bein/antall undersøkte bein.

Omfanget av xantom ble evaluert ut fra følgende kriterier:

(-) ingen lesjon

(+) svak lesjon

(++) moderat lesjon

(+++) alvorlig lesjon

p < 0,05, <**> p: < 0,01. Signifikant forskjellig fra kontrollgruppen .

<*>1) p < 0,01. Signifikant forskjell mellom gruppene B & F.

<*>2) p < 0,05. Signifikant forskjell mellom gruppene D & F.

<*>3) p < 0,05. Signifikant forskjell mellom gruppene B & E.

<*>4) p < 0,01. Signifikant forskjell mellom gruppene B & F.

<*>5) p < 0,01. Signifikant forskjell mellom gruppene C & E.

<*>6) p < 0,01. Signifikant forskjell mellom gruppene D & F.

<*>7) p < 0,05. Signifikant forskjell mellom gruppene B & E.

<*>8) p < 0,01. Signifikant forskjell mellom gruppene B & F.

<*>9) p < 0,01. Signifikant forskjell mellom gruppene D & F. <*>10) p < 0,01. Signifikant forskjell mellom gruppene D & F. <*>11) p < 0,01. Signifikant forskjell mellom gruppene B & F. <*>12) p < 0,01. Signifikant forskjell mellom gruppene C & E. <*>13) p < 0,01. Signifikant forskjell mellom gruppene D & F.

Som det fremgår av tabell 8, viste kontrollgruppen

100 % forekomst av xantom i alle forbein og bakbein. Gruppene B, C og D viste en noe lavere forekomst av xantom. Gruppene E og F, kombinasjonsgruppene, viste signifikant lavere forekomst av xantom. Trenden er lignende for forekomst av massivt xantom, hvor gruppene E og F viste temmelig lav forekomst av eller ingen forekomst av xantom, i motsetning til gruppene A til D.

Sluttresultatene er at de to kombinasjoner av pravastatin, en HMG-CoA-reduktaseinhibitor, og én av insulinsensibilisatorene fra tiazolidindiongruppen viste synergistiske virkninger ved behandling av aterosklerose og på forekomst av xantom.

Eksempel 3

Synergismen mellom HMG-CoA-reduktaseinhibitorer og insulinsensibilisatorer av tiazolidindiontypen ble studert ved å undersøke regresjon av etablerte, aterosklerotiske lesjoner i et modellsystem med kolesterolforede kaniner.

New Zealand hvite hannkaniner (5 måneder gamle) ble i to måneder foret med en diett med 2 % kolesterol, etter dette tidsrom hadde serumkolesterol i kaninene økt til 1 100-

4 100 mg/dl.

Kaninene ble tilfeldig gruppert {3-9 dyr pr. gruppe), og analyseprøvene ble tilført oralt i 2 måneder mens dyrene ble foret med en normolipidemisk diett. Dosen av analyseprøver var for pravastatin alene: 3 mg/kg eller 5 mg/kg, for fluvastatin alene: 0,8 mg/kg eller 1,5 mg/kg, for troglitazon alene: 10 mg/kg, for forbindelse A alene: 2,5 mg/kg. For kombinasjonsgruppene var dosen: 3 mg/kg pravastatin + 10 mg/kg troglitazon, 5 mg/kg pravastatin + 2,5 mg/kg forbindelse A, 0,8 mg/kg fluvastatin + 10 mg/kg troglitazon, og 1,5 mg/kg fluvastatin + 2,5 mg forbindelse A.

Resultatene er vist som prosent lesjonsareal i toraksikal aorta.

De faktisk målte verdier er gitt som gjennomsnittsverdi + standardfeil. Tallene i parentes angir prosent reduksjon av lesjonene sammenlignet med kontrollgruppen.

Som det fremgår av tabell 9, viste HMG-CoA-reduktaseinhibitorene og insulinsensibilisatorene av tiazolidindiongruppen alene ingen eller liten lesjonsreduksjon, mens alle kombinasjonsgrupper av de to bestanddeler viste en synergistisk reduksjon av lesjonene.

Eksempel 4

Synergismen mellom HMG-CoA-reduktaseinhibitorer og insulinsensibilisatorer av tiazolidindiongruppen ble undersøkt med en annen regresjonsmodell, dvs. regresjon av på forhånd utviklet aterosklerose hos hamstere. Fib-hannhamstere (vekt tilnærmet 130 g) ble foret med en diett som inneholdt 0,05 % kolesterol i 13 uker. Dyrene ble tilfeldig fordelt på grupper (2-7 dyr pr. gruppe), og analyseprøvene ble tilført i 4 uker mens hamsterne ble fåret med en normolipidemisk diett. Pravastatin og fluvastatin ble blandet med drikkevannet ved en dose på 3 mg/kg hhv. 1,5 mg/kg, mens troglitazon ble blandet med kosten ved en dose på 30 mg/kg eller 100 mg/kg.

For kombinasjonsgruppene var dosene 3 mg/kg +

30 mg/kg eller 3 mg/kg + 100 mg/kg for pravastatin + troglita-zongruppen, og 1,5 mg/kg + 30 mg/kg for fluvastatin + tro-glitazongruppen.

Arterielesjonene ble evaluert ved å måle arealet som lot seg farge med "Oil Red" O (ORO) som beskrevet i Atherosclerosis, 114, 19-28 (1995). Nærmere bestemt ble aortabuen farget med ORO slik at en face-prøver ble fremstilt. Prosenten av areal som var positivt for ORO-fargen relativt til hele arealet, ble målt for å angi graden av aortalesjon.

Etter behandlingen var det ingen signifikant forskjell mellom gruppene med hensyn til totalserumkolesterol og triglyseridnivå.

Resultatene er vist i tabell 10.

p < 0,05: Det var signifikant forskjell (p < 0,05) mellom kontrollgruppen og gruppen som ble gitt pravastatin + troglitazon, 3 mg/kg + 100 mg/kg, og gruppen som ble gitt pravastatin alene og gruppen som ble gitt pravastatin + troglitazon 3 mg/kg + 100 mg/kg.

Som det fremgår av tabell 10, ble ingen regresjon av aortalesjoner observert i gruppene som ble tilført pravastatin, fluvastatin eller troglitazon (30 mg/kg) alene, selv om regresjon ble observert med troglitazon alene i en dose på 100 mg/kg.

For kombinasjonen av pravastatin og troglitazon ble regresjon observert, med en doseavhengig tendens med hensyn til troglitazon. For kombinasjonen av fluvastatin og troglitazon ble en tilsvarende synergistisk regresjon av aortalesjoner observert.

I oppsummering kan det konkluderes at kombinasjonen av en HMG-CoA-reduktaseinhibitor og en insulinsensibilisator av tiazolidindiontype som gruppe viste både forebyggende og kurerende virkninger på aterosklerose og xantom.

Fremstilling 1

5-[ 4-( l- metylbenzimidazol- 2- ylmetoksy) benzyl] tiazolidin- 2, 4-dion

l( a) Metyl- 4- nitrofenoksyacetat

En blanding av 56 g 4-nitrofenol, 90 g metyl-brom-acetat, 100 g kaliumkarbonat og 500 ml dimetylformamid ble omrørt ved romtemperatur i to dager. Etter dette tidsrom ble løsemidlet fjernet ved destillering under redusert trykk. Restmaterialet ble blandet med vann, og den vandige blanding ble ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med vann og tørket over vannfritt natriumsulfat, hvoretter løsemidlet ble fjernet ved destillering under redusert trykk. Restmaterialet ble triturert med heksan for erholdelse av 63,3 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 98-99 °C.

1( b) Metyl- 4- aminofenoksyacetat

En løsning av 30,8 g metyl-4-nitrofenoksyacetat [fremstilt som beskrevet i trinn (a) ovenfor] i 500 ml metanol ble ristet i hydrogenatmosfære og i nærvær av 5,0 g 10 %

(vekt/vekt) palladium-kull i 6 timer. Etter dette tidsrom ble reaksjonsblåndingen filtrert, og filtratet ble konsentrert ved inndamping under redusert trykk for erholdelse av 25,8 g av den ønskede forbindelse, med en Rf-verdi = 0,79 (ved tynnsjiktskromatografi på kiselgel, løpemiddel etylacetat).

1( c) Metyl- 4-( 2- brom- 2- butoksykarbonyletyl- l- yl) fenoksyacetat

98 g 47 % (vekt/vekt) vandig hydrogenbromid, fulgt av 33 ml av en vandig løsning med 12,8 g natriumnitritt, ble tilsatt til en løsning av 25,8 g metyl-4-aminofenoksyacetat [fremstilt som beskrevet i trinn (b) ovenfor] i 263 ml av en 2:5 (vol/vol) blanding av metanol og aceton under isavkjøling, og den resulterende blanding ble omrørt under isavkjøling i 30 minutter. 18,2 g butylakrylat ble så tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 30 minutter under is-avkjøling. 3,2 g kopper(I)-bromid ble så tilsatt til blandingen, og blandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur. Etter dette tidsrom ble løsemiddel fjernet fra reaksjonsblåndingen ved destillasjon under redusert trykk, og restmaterialet ble blandet med en vandig løsning av natriumklorid. Det ble så ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med en vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt natriumsulfat. Ved avdestillering av løsemidlet ble 51,7 g av den ønskede forbindelse erholdt, med en Rf-verdi = 0,46 (ved tynnsjiktskromatografi på kiselgel, løpemiddel: en 5:1 (vol/vol) blanding av heksan og etylacetat) som et råprodukt.

1( d) 5-[ 4-( etoksykarbonylmetoksy) benzyl] tiazolidin- 2, 4- dion

En blanding av 100 g metyl-4-(2-brom-2-butoksykarbonyletyl-1-yl)fenoksyacetat [fremstilt som beskrevet i trinn (c) ovenfor], 22 g tiourea og 200 ml etanol ble oppvarmet under refluks i 2,5 timer, hvoretter 2 N vandig saltsyre ble tilsatt til reaksjonsblandingen. Blandingen ble så oppvarmet under refluks i 5 timer. Etter dette tidsrom ble løsemidlet fjernet fra reaksjonsblandingen ved destillasjon under redusert trykk. Restmaterialet ble fortynnet med vann, og den vandige blanding ble ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat, hvoretter løsemidlet ble fjernet ved destillasjon under redusert trykk. Restmaterialet ble renset ved kolonnekromatografi gjennom kiselgel med en 2:5 (vol/vol) blanding av etylacetat og heksan som elueringsmiddel, for erholdelse av 19,4 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 105-106 °C.

1( e) 5-[ 4-( l- metylbenzimidazol- 2- ylmetoksy) benzyl] tiazolidin-2, 4- dion

En blanding av 1,0 g N-metyl-1,2-fenylendiamin, 3,8 g 5-[4-(etoksykarbonylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2,4-dion [fremstilt som beskrevet i trinn (d) ovenfor], 2 0 ml konsentrert vandig saltsyre, 10 ml 1,4-dioksan og 10 ml vann ble oppvarmet under refluks i 5 timer. Etter dette tidsrom ble de uløselige stoffer som var utfelt fra reaksjonsblandingen, oppsamlet ved filtrering, og det således erholdte presipitat ble løst i tetrahydrofuran. Vann ble så tilsatt til løsningen. Den resulterende vandige blanding ble nøytralisert ved tilsetning av natrium-hydrogenkarbonat og så ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med en vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsemidlet ble så fjernet ved inndamping under redusert trykk, og restmaterialet ble renset ved kolonnekromatografi gjennom kiselgel med etylacetat , og deretter etanol som elueringsmiddel. Produktet ble så to ganger rekrystallisert fra en blanding av tetrahydrofuran og etylacetat, for erholdelse av 1,3 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 230-231 °C.

Fremstilling 2

5-[ 4-( 6- metoksy- l- metylbenzimidazol- 2- ylmetoksy) benzyl] tiazolidin- 2 , 4- dion

2( a) 5- metoksy- 2- nitroanilin

70 ml av en 28 % (vekt/vol) løsning av natrium-metoksid i metanol ble ved romtemperatur tilsatt til en løsning av 25 g 5-klor-2-nitroanilin i 500 ml 1,4-dioksan, og den resulterende blanding ble oppvarmet under refluks i 4 timer, hvoretter løsemidlet ble fjernet ved destillering under redusert trykk. Restmaterialet ble fortynnet med vann, og den resulterende, vandige blanding ble ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med en mettet, vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt natriumsulfat, hvoretter løsemidlet ble fjernet ved destillering under redusert trykk. Restmaterialet ble renset ved kolonnekromatografi gjennom kiselgel ved gradienteluering med blandinger av etylacetat og heksan i forhold fra 1:4 til 1:2 (vol/vol) som elueringsmiddel, for erholdelse av 16,3 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 124-128 °C.

2( b) N- t- butoksykarbonyl- 5- metoksy- 2- nitroanilin

25 g di-t-butyldikarbonat, 15 ml pyridin og 0,6 g 4-dimetylaminopyridin ble ved romtemperatur tilsatt til en løsning av 16 g 5-metoksy-2-nitroanilin [fremstilt som beskrevet i trinn (a) ovenfor] i 500 ml dehydrert tetrahydrofuran, og den resulterende blanding ble omrørt i 2 timer. Etter dette tidsrom ble løsemiddel fjernet fra reaksjonsblandingen ved destillering under redusert trykk, og restmaterialet ble fortynnet med vann. Den resulterende, vandig blanding ble ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med en mettet, vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt natriumsulfat, hvoretter løsemidlet ble fjernet ved destillering under redusert trykk. Restmaterialet ble renset ved kolonnekromatografi gjennom kiselgel med en 1:10 (vol/vol) blanding av etylacetat og heksan som løsemiddel, for erholdelse av 12,5 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 112-114 °C.

2( c) N- t- butoksykarbonyl- N- metyl- 5- metoksy- 2- nitroanilin

En løsning av 49,6 g N-t-butoksykarbonyl-5-metoksy-2-nitroanilin [fremstilt som beskrevet i trinn (b) ovenfor] i 300 ml dehydrert dimetylformamid ble under isavkjøling tilsatt til en suspensjon av 12,0 g natriumhydrid (som en 55 %

(vekt/vekt) dispersjon i mineralolje) i 300 ml dehydrert di-metylf ormamid, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter, hvoretter 17,2 ml metyljodid ble tilsatt ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble omrørt i én time, hvoretter den fikk stå over natten ved romtemperatur. Den ble så konsentrert til tilnærmet 1/5 av det opprinnelige volum ved inndamping under redusert trykk. Konsentratet ble blandet med isvann, og den resulterende, vandige blanding ble ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med vann og med en mettet, vandig løsning av natriumklorid i denne rekke-følge, hvoretter det ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Ved avdestillering av løsemidlet ble det erholdt 52,1 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 122-124 °C.

2( d) N- metyl- 5- metoksy- 2- nitroanilin

750 ml 4 N hydrogenklorid i 1,4-dioksan ble tilsatt til 52 g N-t-butoksykarbonyl-N-metyl-5-metoksy-2-nitroanilin [fremstilt som beskrevet i trinn (c) ovenfor] ved romtemperatur, og den resulterende blanding ble omrørt i 2 timer. Etter dette tidsrom ble løsemiddel fjernet fra reaksjonsblandingen ved destillasjon under redusert trykk, og restmaterialet ble blandet med vann og etylacetat. Blandingen ble så nøytralisert ved tilsetning av natriumhydrogenkarbonat, hvoretter den ble ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med en mettet, vandig løsning av natriumklorid og tørket over vann-

fritt natriumsulfat. Ved avdestillering av løsemidlet ble 35,3 g av den ønskede forbindelse erholdt, med smeltepunkt 107-110 °C.

2( e) 5- metoksy- N- metyl- l, 2- fenylendiamin

346 g tinnklorid ble tilsatt til en blanding av 35 g N-metyl-5-metoksy-2-nitroanilin [fremstilt som beskrevet i trinn (d) ovenfor], 900 ml t-butanol og 100 ml etylacetat ved romtemperatur, og den resulterende blanding ble omrørt ved 60 °C i 2 timer, hvoretter 11 g natriumborhydrid ble tilsatt i porsjoner ved 60 °C over et tidsrom på tilnærmet én time. Reaksjonsblandingen ble så omrørt ved 60 °C i 3 timer, hvoretter den fikk stå ved romtemperatur i 2 dager. Den ble så helt i isvann, og den vandige blanding ble nøytralisert ved tilsetning av natriumhydrogenkarbonat. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat, og ekstrakten ble vasket med en mettet, vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsemidlet ble fjernet fra blandingen ved destillasjon under redusert trykk, og restmaterialet ble renset ved kolonnekromatografi gjennom kiselgel med en 3:2 (vol/vol) blanding av etylacetat og heksan som elueringsmiddel, for erholdelse av 21,9 g av den ønskede forbindelse med en Rf-verdi = 0,18 (ved tynnsjiktskromatografi på kiselgel, løpemiddel: en 1:1 (vol/vol) blanding av etylacetat og heksan).

2( f) 5-( 4- metoksykarbonylmetoksybenzyl)- 3- trifenylmetyltiazol-idin- 2, 4- dion

126 g av cesiumkarbonat ble ved romtemperatur tilsatt til en løsning av 120 g 5-(4-hydroksybenzyl)-3-trifenylmetyl-tiazolidin-2,4-dion i 2,5 liter aceton, fulgt av 36 ml metyl-bromacetat, og den resulterende blanding ble omrørt i én time. Etter dette tidsrom ble løsemiddel fjernet fra reaksjonsblandingen ved destillering under redusert trykk, og restmaterialet ble blandet med vann. Den vandige blanding ble så ekstrahert

med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med vann og deretter med en mettet, vandig løsning av natriumklorid, hvoretter det ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsemidlet ble fjernet

ved destillering under redusert trykk, hvoretter én liter dietyleter ble tilsatt til det oljeaktige restmateriale. Blandingen ble blandet ved ultralydbehandling i 10 minutter. Det faste, utfelte stoff ble oppsamlet ved filtrering for erholdelse av 126,3 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 158-162 °C.

2( g) 5-( 4- metoksykarbonylmetoksybenzyl) tiazolidin- 2, 4- dion

1 700 ml eddiksyre, og deretter 400 ml vann, ble ved romtemperatur tilsatt til en suspensjon av 344 g 5-(4-metoksykarbonylmetoksybenzyl ) -3-trifenylmetyltiazolidin-2,4-dion [fremstilt som beskrevet trinn (f) ovenfor] i 400 ml 1,4-dioksan,- og den resulterende blanding ble omrørt i 5 timer ved 80 °C. Etter dette tidsrom ble løsemidlet fjernet fra reaksjonsblandingen ved inndamping under redusert trykk, og restmaterialet ble renset ved kolonnekromatografi gjennom kiselgel med en 1:2 (vol/vol) blanding av etylacetat og heksan, en 2:1 (vol/vol) blanding av etylacetat og heksan, og så etylacetat som elueringsmidler, for erholdelse av 161,7 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 100-106 °C.

2( h) 5-[ 4-( 6- metoksy- l- metylbenzimidazol- 2- ylmetoksy) benzyl]-tiazolidin- 2, 4- dion

En blanding av 21,8 g 5-metoksy-N-metyl-l,2-fenylendiamin [fremstilt som beskrevet i trinn (e) ovenfor], 63,4 g 5-(4-metoksykarbonylmetoksybenzyl)tiazolidin-2,4-dion [fremstilt som beskrevet i trinn (g) ovenfor], 250 ml 1,4-dioksan og 750 ml konsentrert vandig saltsyre ble oppvarmet under refluks i 60 timer. Etter dette tidsrom ble reaksjonsblandingen avkjølt med is, hvoretter fast materiale ble oppsamlet ved filtrering. 800 ml av en 5 % (vekt/vol) vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat ble tilsatt til dette stoff, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Uløselige stoffer ble så oppsamlet ved filtrering og løst i en blanding av 1 000 ml dimetylformamid og 200 ml metanol. Den resulterende løsning ble avfarget ved behandling med aktivt kull, som så ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble så konsentrert ved inndamping under redusert trykk til et volum på tilnærmet 50 ml. Konsentratet ble tilsatt til 750 ml dietyleter, og den således erholdte løsning fikk stå i 2 dager. Etter dette tidsrom ble utfelt materiale oppsamlet ved filtrering for erholdelse av 2 0,1 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 2 67-271 °C og en Rf-verdi = 0,68 (ved tynnsjiktskromatografi på kiselgel med løpemiddel metylen-klorid tilsatt 5 % (vol/vol) etanol).

Fremstilling 3

5-[ 4-( 5- hydroksy- l, 4, 6, 7- tetrametylbenzimidazol- 2- yl- metoksy)-benzyl] tiazolidin- 2, 4- dion

3( a) Trimetylbenzokinon

En suspensjon av 25,6 g jern(III)klorid i 50 ml vann ble ved romtemperatur tilsatt til en løsning av 20 g trimetyl-hydrokinon i 150 ml aceton, og den resulterende blanding ble omrørt i én time, hvoretter den fikk stå i 2 dager. Etter dette tidsrom ble den konsentrert til tilnærmet halvparten av det opprinnelige volum, og konsentratet ble blandet med vann. Den resulterende, vandige blanding ble ekstrahert med etylacetat, og ekstrakten ble vasket med vann og med en mettet, vandig løsning av natriumklorid i denne rekkefølge, hvoretter det ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsemidlet ble fjernet ved destillasjon under redusert trykk, og restmaterialet ble renset ved kolonnekromatografi gjennom kiselgel med en 1:6 (vol/vol) blanding av etylacetat og heksan som elueringsmiddel, for erholdelse av 16,9 g av den ønskede forbindelse med en Rf-verdi = 0,48 (ved tynnsjiktskromatograf! på kiselgel, løpemiddel: en 1:6 (vol/vol) blanding av etylacetat og heksan).

3( b) 2, 3, 6- trimetylbenzokinon- 4- oksim

En løsning av 7,04 g hydroksylamin-hydroklorid i

30 ml vann ble ved romtemperatur tilsatt til en løsning av 16,9 g trimetylbenzokinon [fremstilt som beskrevet i trinn (a) ovenfor] i 150 ml metanol, og den resulterende blanding ble omrørt i 2 dager, hvoretter den fikk stå i 2 dager. Etter dette tidsrom ble reaksjonsblandingen fortynnet med 1 000 ml vann. Det utskilte bunnfall ble oppsamlet ved filtrering og rekrystallisert fra en blanding av etylacetat og heksan, for erholdelse av 11,2 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 188-190 °C.

3( c) 4- hydroksy- 2, 3, 5- trimetylanilin

152 g natriumhydrosulfitt ble under isavkjøling tilsatt til en blanding av 36,15 g 2,3,6-trimetylbenzokinon-4-oksim [fremstilt som beskrevet i trinn (b) ovenfor] og 880 ml av en 1 N vandig løsning av natriumhydroksid, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i én time, hvoretter den fikk stå over natten. Reaksjonsblandingen ble så uthelt i isvann, og pH i den vandige blanding ble justert til en verdi på 4 til 5 ved tilsetning av 5 N vandig saltsyre, hvoretter den ble nøytralisert med natriumhydrogenkarbonat. Den således erholdte blanding ble ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med en mettet, vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt natriumsulfat. Løse-midlet ble så fjernet ved destillasjon under redusert trykk, hvoretter det krystallinske restmateriale ble triturert med diisopropyleter og oppsamlet ved filtrering. Etter vask med diisopropyleter ble 3 0,1 g av den ønskede forbindelse erholdt, med smeltepunkt 131-134 °C.

3( d) N- t- butoksykarbonyl- 4- hydroksy- 2, 3, 5- trimetylanilin

22,0 ml trietylamin ble ved romtemperatur tilsatt til en løsning av 20 g 4-hydroksy-2,3,5-trimetylanilin [fremstilt som beskrevet i trinn (c) ovenfor] i 500 ml tetrahydrofuran, fulgt av 34,6 g di-t-butyl-dikarbonat, og den resulterende blanding ble omrørt i 6 timer, hvoretter den fikk stå over natten. Etter dette tidsrom ble løsemiddel fjernet fra reaksjonsblandingen ved destillasjon under redusert trykk, og restmaterialet ble blandet med vann. Den resulterende, vandige blanding ble ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med en mettet, vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsemidlet ble fjernet ved destillering under redusert trykk, hvoretter det krystallinske restmateriale ble triturert med heksan for erholdelse av 31,9 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 158-161 °C.

3( e) N- metyl- 4- hydroksy- 2, 3, 5- trimetylanilin

En løsning av 15 g N-t-butoksykarbonyl-4-hydroksy-2,3,5-trimetylanilin [fremstilt som beskrevet i trinn (d) ovenfor] i 200 ml dehydrert tetrahydrofuran ble tilsatt til en suspensjon av 6,8 g litium-aluminiumhydrid i 300 ml dehydrert tetrahydrofuran under isavkjøling, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer, hvoretter den ble oppvarmet under refluks i 2 timer. Etter dette tidsrom ble en blanding av 10 ml vann og 30 ml tetrahydrofuran tilsatt til reaksjonsblandingen for å nedbryte overskudd av litium-aluminiumhydrid. Reaksjonsblandingen ble så omrørt ved romtemperatur i 1,5 timer, hvoretter uløselige stoffer ble av-filtrert ved hjelp av "Celite" filterhjelp. Disse stoffer ble vasket med etylacetat, og etylacetat-vaskene ble slått sammen og tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsemidlet ble fjernet ved destillering under redusert trykk, og restmaterialet ble renset ved kolonnekromatografi gjennom kiselgel med en 1:3 (vol/vol) blanding av etylacetat og heksan som elueringsmiddel, for erholdelse av 5,1 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 120-122 °C.

3( f) N- t- butoksykarbonyl- N- metyl- 4- hydroksy- 2, 3, 5- trimetylanilin

5,0 ml trietylamin og en løsning av 7,92 g di-t-butyldikarbonat i 30 ml tetrahydrofuran ble ved romtemperatur tilsatt til en løsning av 5,0 g N-metyl-4-hydroksy-2,3,5-trimetylanilin [fremstilt som beskrevet i trinn (e) ovenfor] i 70 ml tetrahydrofuran, og den resulterende blanding ble omrørt i én time, hvoretter den fikk stå over natten. Etter dette tidsrom ble løsemiddel fjernet fra reaksjonsblandingen ved destillering under redusert trykk, og restmaterialet ble blandet med vann. Den vandige blanding ble ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med vann og med en mettet, vandig løsning av natriumklorid i denne rekkefølge, hvoretter det ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Etter avdestillering av løsemidlet ble de resterende krystaller triturert med heksan og oppsamlet ved filtrering. 7,35 g av den ønskede forbindelse ble erholdt, med smeltepunkt 163-166 °C.

3( g) N- t- butoksykarbonyl- N- metyl- 4- acetoksy- 2, 3, 5- trimetylanilin

5,64 ml dehydrert trietylamin og 2,9 ml acetylklorid ble ved romtemperatur tilsatt til en løsning av 7,2 g N-t-butoksykarbonyl-N-metyl-4-hydroksy-2,3,5-trimetylanilin [fremstilt som beskrevet i trinn (f) ovenfor] i 100 ml dehydrert tetrahydrofuran, og den resulterende blanding ble omrørt i én time, hvoretter den fikk stå over natten. Reaksjonsblandingen ble så fortynnet med vann, og den vandige blanding ble ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med vann og med en mettet, vandig løsning av natriumklorid i denne rekkefølge, hvoretter det ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løse-midlet ble fjernet ved destillasjon under redusert trykk, hvoretter restmaterialet ble triturert med isavkjølt heksan for å oppnå krystallisering. Krystallene ble oppsamlet ved filtrering og vasket med isavkjølt heksan for erholdelse av 6,25 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 103-104 °C.

3( h) N- metyl- 4- acetoksy- 2, 3, 5- trimetylanilin- hydroklorid

En blanding fremstilt ved å tilsette 100 ml 4 N hydrogenklorid i 1,4-dioksan til 5,45 g N-t-butoksykarbonyl-N-metyl-4-acetoksy-2,3,5-trimetylanilin [fremstilt som beskrevet i trinn (g) ovenfor] ved romtemperatur ble omrørt i 3 timer. Etter dette tidsrom ble løsemidlet fjernet ved destillering under redusert trykk, og restmaterialet ble triturert med diisopropyleter. De således erholdte krystaller ble oppsamlet ved titrering, hvoretter de ble vasket med diisopropyleter for erholdelse av 4,36 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 172-176 °C.

3( i) N- metyl- 4- acetoksy- 2, 3, 5- trimetyl- 6- nitroanilin

4,3 g N-metyl-4-acetoksy-2,3,5-trimetylanilin-hydroklorid [fremstilt som beskrevet i trinn (h) ovenfor] ble tilsatt til isavkjølt, konsentrert, vandig salpetersyre, og den resulterende blanding ble omrørt under isavkjøling i 10 minutter, og så ved romtemperatur i 10 minutter. Etter dette tidsrom ble reaksjonsblandingen helt i isvann, og den vandige blanding ble nøytralisert ved tilsetning av natrium-hydrogenkarbonat, hvoretter den ble ekstrahert med etylacetat.

Ekstrakten ble vasket med en mettet, vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt natriumsulfat. Løse-midlet ble så fjernet ved destillering under redusert trykk, hvoretter 50 ml diisopropyleter og 50 ml heksan ble tilsatt til restmaterialet. Blandingen ble så agitert med ultralyd i 5 minutter. Uløselige utfellinger ble triturert med en 1:1 (vol/vol) blanding av diisopropyleter og heksan. De resulterende krystaller ble oppsamlet ved filtrering, hvoretter de ble vasket med en 1:1 (vol/vol) blanding av diisopropyleter og heksan for erholdelse av 2,76 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 143-146 °C.

3( j) 4- acetoksy- N- metyl- 3, 5, 6- trimetyl- l, 2- fenylendiamin

En løsning av 2,65 g N-metyl-4-acetoksy-2,3,5-trimetyl-6-nitroanilin [fremstilt som beskrevet i trinn (i) ovenfor] i en blanding av 20 ml etanol og 20 ml etylacetat ble ristet ved romtemperatur i 3,5 timer, og så ved 40 °C i 3 timer i hydrogenatmosfære og i nærvær av 0,2 g platinaoksid. Etter dette tidsrom ble reaksjonsblandingen filtrert for fjerning av platinaoksidet, og løsemiddel ble fjernet fra filtratet ved destillering under redusert trykk. Restmaterialet ble renset ved kolonnekromatografi gjennom kiselgel med en 1:1 (vol/vol) blanding av etylacetat og heksan som elueringsmiddel, for erholdelse av 1,3 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 113-116 °C.

3( k) 5-[ 4-( 5- hydroksy- l, 4, 6, 7- tetrametylbenzimidazol- 2- ylmetoksy) benzyl] tiazolidin- 2, 4- dion

En blanding av 1,0 g 4-acetoksy-N-metyl-3,5,6-trimetyl-l, 2-fenylendiamin [fremstilt som beskrevet i trinn (j)

ovenfor], 2,7 g 5-(4-metoksykarbonylmetoksybenzyl)tiazolidin-2,4-dion [fremstilt som beskrevet i trinn 2(g) i fremstilling 2], 5 ml 1,4-dioksan og 25 ml konsentrert, vandig saltsyre ble oppvarmet under refluks i 2 dager. Etter dette tidsrom ble reaksjonsblandingen tilsatt isvann, og den resulterende blanding ble nøytralisert ved tilsetning av natriumhydrogenkarbonat. Den ble så ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med en mettet, vandig løsning av natriumklorid og

tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsemidlet ble så fjernet ved destillasjon under redusert trykk, hvoretter restmaterialet ble renset ved kolonnekromatografi gjennom kiselgel med etylacetat som elueringsmiddel. Fraksjoner som inneholdt den ønskede forbindelse ble oppsamlet, og løsemidlet ble fjernet ved destillasjon under redusert trykk for erholdelse av en rød restolje. 150 ml dietyleter ble tilsatt til denne olje, og blandingen ble agitert med ultralyd i 5 minutter. Utfelt materiale ble oppsamlet ved filtrering og løst i 3 00 ml tetrahydrofuran. Den resulterende løsning ble konsentrert til et volum på mellom tilnærmet 10 ml og 20 ml ved inndamping under redusert trykk. 200 ml etylacetat ble tilsatt til konsentratet, og blandingen ble agitert med ultralyd i 20 minutter. Den dannede utfelling ble oppsamlet ved filtrering for erholdelse av 0,52 g av den ønskede forbindelse, med smeltepunkt 24 0-244 °C og en Rf-verdi = 0,44 (ved tynnsjiktskromatografi på kiselgel, løpemiddel: etylacetat).

Preparat 1

Kapsler

0,5 g pravastatinnatrium, 2 0 g troglitazon, 1,5 g crospovidon (polyvinylpyrrolidon-desintegrator) og 0,2 g natriumlaurylsulfat ble sammenblandet. Blandingen ble fordelt på 100 tomme kapsler (nr. 1) for erholdelse av 100 kapsler som hver inneholdt 5 mg pravastatinnatrium og 200 mg troglitazon.

Preparat 2

Tabletter

40 g av en 5 % (vekt/vol) vandig løsning av hydroksypropylcellulose ble tilsatt til en blanding av 5 g pravastatinnatrium, 2 g forbindelse A, 24 g hydroksypropylcellulose (med lav substitusjonsgrad) og 86,9 g laktose, og den resulterende blanding ble knadd til en sammensetning. Denne sammensetning ble passert gjennom en 10 mesh (Tyler standardmesh) sil og tørket, hvoretter den ble passert gjennom en 15 mesh (Tyler standardmesh) sil slik at korn med jevn størrelse ble dannet. 11,9 g av kornene og 0,1 g magnesiumstearat ble blandet, og blandingen ble utformet til tabletter med en tablettmaskin, for erholdelse av tabletter med diameter 6,5 mm og vekt 120 mg som hver inneholdt 5 mg pravastatinnatrium og 2 mg forbindelse A.

Claims

1. Anvendelse av et første middel valgt fra gruppen som består av HMG-CoA-reduktaseinhibitorer, og et andre middel valgt fra gruppen som består av insulinsensibilisatorer, til fremstilling av et medikament for forebyggelse eller behandling av arteriosklerose eller xantom, hvor de to midler til-veiebringes i en form i hvilken de kan administreres samtidig eller innenfor et tidsrom som tillater dem å virke synergistisk sammen.

2. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er pravastatin, lovastatin, simvastatin, fluvastatin, rivastatin eller atorvastatin.

3. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er pravastatin.

4. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er lovastatin.

5. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er simvastatin.

6. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er fluvastatin.

7. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er rivastatin.

8. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er atorvastatin.

9. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken insulinsensibilisatoren er en tiazolidindionforbindelse, en oksazolidindion-forbindelse eller en oksatiadiazolforbindelse.

10. Anvendelse ifølge krav 9, i hvilken insulinsensibilisatoren er troglitazon, pioglitazon, englitazon, BRL-49653, 5-(4-{2-[1-(4-2'-pyridylfenyl)etylidenaminooksy]etoksy}-benzyl)tiazolidin-2,4-dion, 5-{4-(5-metoksy-3-metylimidazo-[5,4-b]pyridin-2-ylmetoksy)benzyl}tiazolidin-2,4-dion, 5-[4-(6-metoksy-l-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2,4-dion, 5- [4-(l-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2, 4-dion og 5-[4-(5-hydroksy-l,4,6,V-tetrametylbenzimidazol^ -ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2,4-dion.

11. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken insulinsensibilisatoren er troglitazon.

12. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken insulinsensibilisatoren er pioglitazon.

13. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken insulinsensibilisatoren er englitazon.

14. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken insulinsensibilisatoren er BRL-49653.

15. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken insulinsensibilisatoren er 5-(4-{2-[1-(4-2<1->pyridylfenyl)etylidenaminooksy]-etoksyJbenzyl)tiazolidin-2,4-dion.

16. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken insulinsensibilisatoren er 5-{4-(5-metoksy-3-metylimidazo[5,4-b]pyridin-2-ylmetoksy)benzyl}tiazolidin-2,4-dion eller dets hydroklorid.

17. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken insulinsensibilisatoren er 5-[4-(6-metoksy-l-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)-benzyl]tiazolidin-2,4-dion.

18. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken insulinsensibilisatoren er 5-[4-(l-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2 ,4-dion.

19. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken insulinsensibilisatoren er 5-[4-(5-hydroksy-l,4,6,7-tetrametylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2,4-dion.

20. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er pravastatin og insulinsensibilisatoren er troglitazon.

21. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er pravastatin og insulinsensibilisatoren er pioglitazon.

22. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er pravastatin og insulinsensibilisatoren er englitazon.

23. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er pravastatin og insulinsensibilisatoren er BRL-49653.

24. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er pravastatin og insulinsensibilisatoren er 5-(4-{2-[1-(4-2<1->pyridylfenyl)etylidenaminooksy]etoksy}-benzyl)tiazolidin-2,4-dion.

25. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er pravastatin og insulinsensibilisatoren er 5-{4-(5-metoksy-3-metylimidazo[5,4-b]pyridin-2-ylmetoksy)-benzyl}tiazolidin-2,4-dion eller dets hydroklorid.

26. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er pravastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(6-metoksy-l-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2 ,4-dion.

27. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er pravastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(l-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2,4-dion.

28. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er pravastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(5-hydroksy-l,4,6,7-tetrametylbenzimidazol-2-ylmetoksy)-benzyl]tiazolidin-2,4-dion.

29. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er lovastatin og insulinsensibilisatoren er troglitazon.

30. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er lovastatin og insulinsensibilisatoren er pioglitazon.

31. Anvendelse ifølge krav l, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er lovastatin og insulinsensibilisatoren er englitazon.

32. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er lovastatin og insulinsensibilisatoren er BRL-49653.

33. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er lovastatin og insulinsensibilisatoren er 5-(4-{2-[1-(4-2 *-pyridylfenyl)etylidenaminooksy]etoksy}-benzyl)tiazolidin-2,4-dion.

34. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er lovastatin og insulinsensibilisatoren er 5-{4-(5-metoksy-3-metylimidazo[5,4-b]pyridin-2-ylmetoksy)-benzyl}tiazolidin-2,4-dion eller dets hydroklorid.

35. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er lovastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(6-metoksy-l-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2,4-dion.

36. Anvendelse ifølge krav l, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er lovastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(l-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2,4-dion.

37. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er lovastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(5-hydroksy-l,4,6,7-tetrametylbenzimidazol-2-ylmetoksy)-benzyl]tiazolidin-2,4-dion.

38. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er simvastatin og insulinsensibilisatoren er troglitazon.

39. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er simvastatin og insulinsensibilisatoren er pioglitazon.

40. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er simvastatin og insulinsensibilisatoren er englitazon.

41. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er simvastatin og insulinsensibilisatoren er BRL-49653.

42. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er simvastatin og insulinsensibilisatoren er 5-(4-{2-[1-(4-2<1->pyridylfenyl)etylidenaminooksy]etoksy}-benzyl)tiazolidin-2,4-dion.

43. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er simvastatin og insulinsensibilisatoren er 5-{4-(5-metoksy-3-metylimidazo[5,4-b]pyridin-2-ylmetoksy)-benzyl}tiazolidin-2,4-dion eller dets hydroklorid.

44. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er simvastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(6-metoksy-1-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2 , 4-dion.

45. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er simvastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(1-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2,4-dion.

46. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er simvastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(5-hydroksy-l,4,6,7-tetrametylbenzimidazol-2-ylmetoksy)-benzyl]tiazolidin-2,4-dion.

47. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er fluvastatin og insulinsensibilisatoren er troglitazon.

48. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er fluvastatin og insulinsensibilisatoren er pioglitazon.

49. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er fluvastatin og insulinsensibilisatoren er englitazon.

50. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er fluvastatin og insulinsensibilisatoren er BRL-49653.

51. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er fluvastatin og insulinsensibilisatoren er 5-(4-{2 -[1-(4-21-pyridylfenyl)etylidenaminooksy]etoksy}-benzyl)tiazolidin-2,4-dion.

52. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er fluvastatin og insulinsensibilisatoren er 5-{4-(5-metoksy-3-metylimidazo[5,4-b]pyridin-2-ylmetoksy)-benzyl}tiazolidin-2,4-dion eller dets hydroklorid.

53. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er fluvastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(6-metoksy-1-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2 , 4-dion.

54. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er fluvastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(1-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2,4-dion.

55. Anvendelse ifølge krav 1, karakterisert ved at HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er fluvastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(5-hydroksy-l,4,6,7-tetrametylbenzimidazol-2-ylmetoksy)-benzyl]tiazolidin-2,4-dion.

56. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er rivastatin og insulinsensibilisatoren er troglitazon.

57. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er rivastatin og insulinsensibilisatoren er pioglitazon.

58. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er rivastatin og insulinsensibilisatoren er englitazon.

59'. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er rivastatin og insulinsensibilisatoren er BRL-49653.

60. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er rivastatin og insulinsensibilisatoren er 5-{4-{2-[1-(4-2'-pyridylfenyl)etylidenaminooksy]etoksy}-benzyl)tiazolidin-2,4-dion.

61. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er rivastatin og insulinsensibilisatoren er 5-{4-(5-metoksy-3-metylimidazo[5,4-b]pyridin-2-ylmetoksy)-benzyl}tiazolidin-2,4-dion eller dets hydroklorid.

62. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er rivastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(6-metoksy-1-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2 , 4-dion.

63. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er rivastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(1-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2, 4-dion.

64. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er rivastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(5-hydroksy-l,4,6,7-tetrametylbenzimidazol-2-ylmetoksy)-benzyl]tiazolidin-2,4-dion.

65. Anvendelse ifølge krav l, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er atorvastatin og insulinsensibilisatoren er troglitazon.

66. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er atorvastatin og insulinsensibilisatoren er pioglitazon.

67. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er atorvastatin og insulinsensibilisatoren er englitazon.

68. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er atorvastatin og insulinsensibilisatoren er BRL-49653.

69. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er atorvastatin og insulinsensibilisatoren er 5-(4-{2-[l-(4-2'-pyridylfenyl)etylidenaminooksy]etoksy}-benzyl)tiazolidin-2,4-dion.

70. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er atorvastatin og insulinsensibilisatoren er 5-{4-(5-metoksy-3-metylimidazo[5,4-b]pyridin-2-ylmetoksy)-benzyl}tiazolidin-2,4-dion eller dets hydroklorid.

71. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er atorvastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(6-metoksy-l-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2 ,4-dion.

72. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er atorvastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-(1-metylbenzimidazol-2-ylmetoksy)benzyl]tiazolidin-2,4-dion.

73. Anvendelse ifølge krav 1, i hvilken HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er atorvastatin og insulinsensibilisatoren er 5-[4-{5-hydroksy-l,4,6,7-tetrametylbenzimidazol-2-ylmetoksy)-benzyl]tiazolidin-2,4-dion.

74. Pakket farmasøytisk preparat for behandling eller profylakse av arteriosklerose eller xantom, karakterisert ved at det omfatter et første middel valgt fra gruppen som består av HMG-CoA-reduktaseinhibitorer, og et andre middel valgt fra gruppen som består av insulinsensibilisatorer, hvor de to midlene er tilveiebrakt i separate porsjoner i pakken, og hvor de to midlene er som definert i ethvert av kravene 1 til 73.