NO311767B1 - Patogen Borrelia burgdorferi-stamme, fremgangsmåte for fremstilling av et terapeutisk aktivt, isolert B. burgdorferi-OspA-antigen, rekombinant DNA, rekombinant vektor og fremgangsmåte forfremstilling av vaksine mot Lyme-sykdom (borreliose) - Google Patents

Patogen Borrelia burgdorferi-stamme, fremgangsmåte for fremstilling av et terapeutisk aktivt, isolert B. burgdorferi-OspA-antigen, rekombinant DNA, rekombinant vektor og fremgangsmåte forfremstilling av vaksine mot Lyme-sykdom (borreliose) Download PDF

Info

Publication number
NO311767B1
NO311767B1 NO19904062A NO904062A NO311767B1 NO 311767 B1 NO311767 B1 NO 311767B1 NO 19904062 A NO19904062 A NO 19904062A NO 904062 A NO904062 A NO 904062A NO 311767 B1 NO311767 B1 NO 311767B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
burgdorferi
recombinant
protein
sequence
isolated
Prior art date
Application number
NO19904062A
Other languages
English (en)
Other versions
NO904062D0 (no
NO904062L (no
Inventor
Markus M Simon
Ulrich E Schaible
Klaus Eichmann
Michael Kramer
Wallich Reinhard
Original Assignee
Deutsches Krebsforsch
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Family has litigation
First worldwide family litigation filed litigation Critical https://patents.darts-ip.com/?family=25885304&utm_source=google_patent&utm_medium=platform_link&utm_campaign=public_patent_search&patent=NO311767(B1) "Global patent litigation dataset” by Darts-ip is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Application filed by Deutsches Krebsforsch filed Critical Deutsches Krebsforsch
Publication of NO904062D0 publication Critical patent/NO904062D0/no
Publication of NO904062L publication Critical patent/NO904062L/no
Publication of NO311767B1 publication Critical patent/NO311767B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N1/00Microorganisms, e.g. protozoa; Compositions thereof; Processes of propagating, maintaining or preserving microorganisms or compositions thereof; Processes of preparing or isolating a composition containing a microorganism; Culture media therefor
    • C12N1/20Bacteria; Culture media therefor
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/195Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from bacteria
    • C07K14/20Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from bacteria from Spirochaetales (O), e.g. Treponema, Leptospira
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/12Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from bacteria
    • C07K16/1203Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from bacteria from Gram-negative bacteria
    • C07K16/1207Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from bacteria from Gram-negative bacteria from Spirochaetales (O), e.g. Treponema, Leptospira
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02ATECHNOLOGIES FOR ADAPTATION TO CLIMATE CHANGE
    • Y02A50/00TECHNOLOGIES FOR ADAPTATION TO CLIMATE CHANGE in human health protection, e.g. against extreme weather
    • Y02A50/30Against vector-borne diseases, e.g. mosquito-borne, fly-borne, tick-borne or waterborne diseases whose impact is exacerbated by climate change

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Tropical Medicine & Parasitology (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Virology (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)
  • Medicinal Preparation (AREA)
  • Saccharide Compounds (AREA)
  • Medicines Containing Material From Animals Or Micro-Organisms (AREA)

Description

Lyme-borreliose er den vanligste av flåttoverførte infeksjonssykdommer i de tempererte breddegrader. Den frem-kalles av spiroketen Borrelia burgdorferi som fremfor alt overføres til menneskene gjennom flått av stammen Ixodes. Sykdommen er en kronisk, progressiv infeksjon som angriper mange organer, som huden, det sentrale og perifere nervesystem, hjertet, leveren, nyrene og skjelettmuskelsystemet. Dersom en pålitelig behandling av denne sykdommen ved terapi med anti-biotika er vanskelig, gjøres det for tiden store anstrengelser for å utforske sykdomsfremkalleren og vertens immunsvar på infeksjon med B. burgdorferi. Hos personer som er rammet av Lyme-sykdommen, påvises en høy titer av antistoffer mot B. burgdorferi som imidlertid ikke bevirker noen beskyttelse mot infeksjonen. Det antas at sykdomsfremkalleren går svært hurtig over fra blodbanen til vevet og der ikke lenger er umiddelbart oppnåelig for immunsystemet. Dette skulle bety at en beskyttelse ved hjelp av antistoffer er mulig bare umiddelbart etter infeksjonsstart, altså så lenge sykdomsfremkalleren befinner seg i blodbanen.
Den kjensgjerning at en naturlig infeksjon med B. burgdorferi er blitt funnet i forskjellige dyrearter, har ført til forsøk for å etablere laboratoriemodeller for Lyme-sykdommen. Dette lyktes også med begrenset resultat. Således ble det ved forsøk, som hadde som mål induseringen av et for B. burgdorferi spesifikt immunsvar i mus, funnet at infeksjon av in-navlede musestammer med et alt lenge dyrket B. burgdorferi-isolat ble moderert, men førte til betydelige patomorfologiske forandringer i forskjellige organer som hjernen, hjertet, lungene og nyrene som var sammenlignbare med de som kan ses hos pasienter med Lyme-sykdom (Schaible et al., Infect. Immun., 1 (1988), s. 41). Dannelsen av et første sykdomsbilde hos dyr ble sannsynligvis forhindret enten av vertens immun-forsvar og/eller av den reduserte virulens hos spiroketer som var blitt dyrket i et lengre tidsrom in vitro (Johnson et al., J. Clin. Microbiol., 20 (1984), s. 747; Schwan et al., Infect. and Immun., 56 (1988), s. 1837).
Den oppgave som lå til grunn for oppfinnelsen, var å tilveiebringe en aktiv vaksine mot Lyme-sykdommen. For dette er det imidlertid først nødvendig å utvikle en egnet dyre-laboratoriemodell. Det foreslås nå at en musestamme uten funk-sjonsdyktige T- og B-celler, den såkalte Scid-mus (Bosma et al., Nature, 10 (1983), s. 52), kan tjene som forsøksdyr ettersom Scid-mus etter infeksjon med et patogent B. burgdorferi -isolat utvikler en multisystemisk sykdom og da hoved-sakelig polyartritt og karditt. Gjennom denne dyremodellen ble det først mulig å utprøve virkningen av vaksinen mot Lyme-sykdommen.
Oppfinnelsen omfatter den patogene B. burgdorferi-stamme ZS7 (DSM 5227).
En gjenstand for oppfinnelsen er videre en fremgangsmåte for fremstilling av et terapeutisk aktivt, isolert B. burgdorferi-0spA-ZS7-antigen, og som inneholder den i figur 1 viste aminosyresekvens eller en immunogen epitop av denne sekvens, kjennetegnet ved at en DNA-sekvens som koder for nevnte proteinsekvens, settes i en egnet ekspresjonsvektor og uttrykkes i en egnet vertscelle, hvoretter proteinet isoleres. Følgelig vedrører oppfinnelsen også en rekombinant DNA som inneholder (1) den i figur 1 viste sekvens, (2) en sekvens som svarer til nukleinsyresekvensen innenfor rammene av den genetiske kodes degenerasjon, og som koder for 31-kD-antigenet fra B. burgdorferi ZS7 eller en immunogen epitop derav.
Særlig foretrukket er et antigen ifølge oppfinnelsen som er et rekombinant ikke-fusjonsprotein eller p-galaktosidase-fusj onsprotein.
Videre omfatter oppfinnelsen også en rekombinant
vektor som inneholder én eller flere kopier av en rekombinant DNA ifølge oppfinnelsen. Vektoren ifølge oppfinnelsen kan være en prokaryot eller/og eukaryot vektor, den er fortrinnsvis en prokaryot vektor. Den rekombinante vektor kan foreligge ekstrakromosomalt i vertcellen (f.eks. plasmid), eller den kan også være integrert i vertcellens genom (f.eks. bakteriofag lambda). Fortrinnsvis er vektoren ifølge oppfinnelsen et plasmid. Særlig foretrukket er den rekombinante vektor pZS-7/31-2 (DSM 5528).
Ettersom et antigen fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen også selv kan anvendes til aktiv immunisering, dvs. til indusering av antistoffdannelse i organismen, omfatter oppfinnelsen således også en fremgangsmåte for fremstilling av en aktiv vaksine mot Lyme-sykdommen, som er kjennetegnet ved at: (i) en DNA-sekvens som koder for proteinet ifølge figur 1, eller en immunogen epitop derav, eller en DNA-sekvens som hybridiserer under stringente betingelser og som også koder for et 31 kD OspA-protein eller en epitop derav, settes inn i en egnet ekspresjonsvektor, (ii) DNA-sekvensen uttrykkes i en egnet vertscelle, hvoretter det isoleres et B. burgdorferi OspA-protein som er i stand til å utløse en beskyttende immunrespons hos et pattedyr, og (iii) proteinet formuleres sammen med egnede bærere, fyllstof-fer eller adjuvanser.
I virkeligheten kan det vises at administreringen av naturlig forekommende eller rekombinant OspA til normale mus induserer dannelsen av beskyttende antistoffer som beskytter Scid-mus mot Lyme-borreliose etter passiv overføring. Særlig finner man at rekombinant OspA induserer et beskyttende immunsvar som er sammenlignbart med det naturlig forekommende OspA induserer, og derved utgjør en meget lovende kandidat for en vaksine mot Lyme-borreliose hos mennesker.
Oppfinnelsen er nærmere belyst ved de etterfølgende eksempler og figurene 1 og 2.
De viser:
figur 1 DNA- og aminosyresekvensen til 31-kD-antigenet (OspA)
fra B. burgdorferi ZS7,
figur 2 den immunologiske karakterisering av det rekombinante
protein rZS7/31-2.
Eksempel 1
Indusering av artritt, karditt og hepatitt hos Scid- mus ved infeksjon med B. burgdorferi stamme ZS7
Behandling av mus med B. burgdorferi
Voksne mus av stammen C.B-17 Seid (homozygot for
Scid-mutasjonen) og C.B-17 ble injisert subkutant i haleroten med 1 x IO<5>, 5 x IO<5>, 1 x IO<6> eller 1 x IO8 levedyktige eller avlivede (UV-bestråling) organismer av B. burgdorferi.
Isolering av B . burgdorferi fra flått og mus
Undersøkelsen ble gjennomført med den allerede i lang tid dyrkede B. burgdorferi stamme B31 (ATCC 35210) og det nye isolat B. burgdorferi ZS7 (DSM 5527) som ble isolert fra en Ixodes rizinus- flktt av hunnkjønn. Alle stammene av B. burgdorferi ble dyrket i modifisert Kellys medium (Barbour et al., Switzerland. Curr. Microbiol., 8 (1983), s. 123. Organismer av B. burgdorferi som ble utvunnet fra mellomtarmen fra flått som var blitt sterilisert med etanol, eller fra blod fra infiserte mus, ble dyrket først i Kellys medium under tilsetning av 8 ug/ml kanamycin og 230 ug/ml fluoruracil (Johnson et al., J. Clin. Microbiol., 1 (1984), s. 81).
Serologisk test
Påvisningen av B. burgdorferi-spesifikke antistoffer ble gjennomført i en vanlig ELISA-fremgangsmåte (Justus et al., Wehrmed. Mschr., 32 (1988), s. 263). Standardkurven for innhold av immunglobulin (lg) ble erholdt ved belegging av en skål med anti-mus-lg (1:500 fortynning av serumoppløsningen til Paesel, Frankfurt, BRD) og titrering av det totale mus-IgG- eller -IgM-innhold. Totalserum-IgM og -IgG ble målt på lignende måte. Konsentrasjonen av B. burgdorferi-spesifikke IgM- eller IgG-antistoffer er angitt i ug lg/ml serum.
Immunfluorescens og Giemsa- farging
50 ul blod ble pipettert over i et hematokritrør og sentrifugert ved 5000 x g i en hematokritsentrifuge. Røret ble delt i mellomrommet mellom serum og erytrocytter, og 5 ul av serumet ble plassert på objektglass. Objektglasset påført serumprøven ble tørket i luft og fiksert i 100 % etanol i 1 min ved -20°C. Etter en stunds inkubasjon med kanin-anti-B. burgdorferi-hyperimmunserum (1:100 fortynning) ved værelsestemperatur ble objektglasset vasket fem ganger i PBS og så farget med FITC-konjugert geit-antikanin-antiserum (1:20 fortynning) i 1 time. Objektglasset ble vasket og lagt ned i Kaisers glyserol-gelatin og deretter undersøkt fluorescens-mikroskopisk. Ubehandlede bloddråper ble tørket i luft, fiksert i metanol, farget med Giemsa (0,1 %), bleket i PBS og lagt ned i "Entellan".
Histologiske preparater og fargingsfremgangsmåter
Forskjellige indre organer (hjerne, hjerte, lunger, lever, nyrer, milt og ledd) ble fjernet fra mus som på forhånd var blitt infisert med B. burgdorferi til bestemte tidspunkter etter infeksjonen, og oppbevart enten i flytende nitrogen for fremstilling av frysesnitt eller i 5 % formaldehyd (i PBS) for nedlegging i parafin eller metakrylat. Det ble fremstilt snitt på 4-7 pm, farget med hematoxylin-eosin og nedlagt i "Entellan". Immunhistologien ble gjennomført under anvendelse av streptavidin-biotin-peroksidase-systemet (Kramer et al., Eur. J. Immunol., 19 (1989), s. 151).
Tabell 1 viser at B. burgdorferi-organismer av iso-låtene ZS7 og B31 ble påvist under hele forsøkstiden i blod fra Scid-mus som på forhånd var blitt inokulert med levedyktige organismer. Riktignok kunne bare spiroketer av stamme ZS7, men ingen av stamme B31, dyrkes på nytt in vi tro. Ved sammenligning av de på nytt dyrkede organismer med det primære B. burgdorferi ZS7-isolat kunne det ikke fastslås noen forandringer i proteininnhold eller i plasmidprofil. Hos Scid-mus som var infisert med B. burgdorferi, kunne det under hele observasjonstiden ikke påvises noen, eller bare svært lav, titer av irrelevante antistoffer. Hos disse dyrene ble ingen IgM- eller IgG-antistoffer som er spesifikke for B. burgdorferi funnet (tabell 1). Derimot uttrykte alle C.B-17-kontroll-musene som ble infisert med B. burgdorferi store mengder av total-lg og forhøyet titer av IgM- og IgG-antistoffer som er spesifikke for B. burgdorferi. Mellom 7 og 20 dager etter infeksjonen med B. burgdorferi ZS7 utviste Scid-musene de første kliniske symptomene på artritt (rødhet og svelling i tibiotarsalledd), som tiltar med tiden. Derimot ble det ikke funnet symptomer på artritt hos Scid-mus som ble infisert enten med UV-bestrålte B. burgdorferi ZS7 eller med levedyktige B. burgdorferi B31-organismer eller i C.B-17-kontroll-mus som ble infisert med levedyktige B. burgdorferi ZS7-organismer .
Også histopatologisk ble det påvist artritiske ledd-forandringer hos Scid-mus som var blitt infisert med levedyktige B. burgdorferi ZS7 (tabell 1). Det ble påvist alvor-lige leddskader som var kjennetegnet ved tilstedeværelsen av hyperplastisk betente synovialhinneceller, forbundet med ned-brytning og forstyrrelse av bruskvev og/eller knokler. Videre ble det påvist pankarditt med infiltrasjon av mononukleære celler i endokardiet, myokardiet og perikardiet. Likeså ble det påvist en progressiv betennelse i leveren, idet det ble observert en infiltrasjon av mononukleære celler som var begrenset til inngangsområdet og sentralnerven, granulomatøse reaksjoner og endelig opptreden av leverfibrose. I tillegg ble det påvist mindre skader i nyrene, lungene, hjernen og den stripete muskulatur.
Eksempel 2
Virkning av et for B . burgdorferi 31- kD- antiaenet spesifikt monoklonalt antistoff på forløpet av Lvme- borreliose hos Scid-mus
Fremstilling av det monoklonale antistoff
Ved immunisering av en mus som hadde et intakt immun-system med B. burgdorferi-organi smer, ble det uttrykt polyklonale antistoffer som er spesifikke for B. burgdorferi (se tabell 1).
Ti uker gamle mus av hunnkjønn fra innavlsstammen BALB/c ble immunisert med borrelier (B. burgdorferi, stamme B31, ATCC 35210) som var blitt homogenisert med ultralydbehandling.
Immuniseringsfremgangsmåte:
Dag 0: 200 ug borrelie-antigen i komplett Freunds adjuvans
subkutant.
Dag 21, 35, 49, 63: Utfordring med 100 ug borrelie-antigen i
fosfatbufret saltoppløsning i.p.
Dag 66: Uttak av milten og fremstilling av en enkeltcelle-suspensjon.
De immune miltceller ble fusjonert med Ag8-PAI-myelomcellelinjen ifølge standardmetoden under anvendelse av polyetylenglykol (J.H. Peters, H. Baumgarten, M. Schulze "Monoklonale Antikorper", Springer-Verlag, Heidelberg).
Fusjonsproduktet ble utsatt i 96-brønners vevkultur-plater. Etter 8 dager ble cellekultursupernatanten undersøkt med hensyn på tilstedeværelsen av B. burgdorferi- spesifikke, monoklonale antistoffer ved hjelp av en fast fase-ELISA (J.H. Peters et al., s.o.).
Hybridomcellene fra antistoffproduserende kulturer ble klonet etter grensefortynningsmetoden. Kultursupernatan-tene fra individuelle kloner ble deretter karakterisert på nytt i fast fase-ELISA, samt ved "Western-Blot"-analyse og ved immunfluorescensundersøkelser. Det monoklonale antistoff LA-2 av underklasse IgG2b ble produsert av en monoklonal hybridom-linje og utskilt og omsatt i "Western-Blot" med 31-kDa-struk-turen (Osp-A) fra alle undersøkte B..burgdorferi-stammer (blant annet isolatene ZS7 og B31) ved kontakt med B. iurgdorferi-proteiner som var separert over en SDS-gel og overført til en membran ved hjelp av "Western-Blot". De monoklonale antistoffene LA-26.1C (anti-OspA, IgGl), LA-25.1 (anti-OspB (34-kDa-antigen), IgG2b) og LA-27.1 (anti-OspB (34-kDa-antigen), IgGl) ble fremstilt på analog måte og karakterisert.
Infeksjon av mus med B . burgdorferi ZS7
C.B-17 Scid-mus ble infisert subkutant i haleroten med 1 x IO<8> levedyktige B. burgdorferi ZS7-organismer.
Behandling av musene med antisera
De infiserte Scid-mus ble behandlet to ganger pr. uke med forskjellige antisera. Den ene gruppen ble behandlet med NMS (normalt museserum), en andre gruppe ble behandlet med IMS (immunt museserum), og en tredje gruppe ble behandlet med det monoklonale antistoff LA-2 (mot 32-kD-antigenet fra B. iiurg-dorferi). Dosen av de administrerte antisera utgjorde i den første uken 100 pl eller 100 ug for LA-2, i den andre uken 200 pl eller 200 pg for LA-2 og i den tredje uken 300 pl eller 300 pg for LA-2.
Tabell 2 viser at ubehandlede eller med NMS behandlede Scid-mus utviklet kliniske og histopatologiske tegn på artritt eller karditt og hepatitt etter 12 dager. Derimot bevirket administreringen av det monoklonale antistoff LA-2 hos Scid-mus en tydelig redusering av symptomene. Klinisk kunne det bare påvises svake rødfarginger av leddene og histopatologisk bare marginale forandringer. Mus som var behandlet med IMS, oppviste ingen kliniske artrittfunn.
En påvisning av B. jburgdorferi-sykdomsfremkallere ved in vitro-dyrking lyktes bare hos mus som enten var ubehandlet eller behandlet med NMS. Hos de med LA-2 eller IMS-behandlede mus kunne B. jburgdorferi ikke påvises (tabell 2).
Eksempel 3
Ekspresionskloning av 31- kD- antiqenet ( OspA) fra B. jburgdorf ert
5
DNA- fremstilling
Høymolekylær DNA fra B. iurgrdorf eri stamme ZS7 ble renset etter dyrking i modifisert Kellys medium. Spiroketene
ble deletert gjennom sentrifuger ing ved 10.000 x g og vasket
<0> tre ganger med PBS-buffer. Den tørre pellet ble på nytt oppslemmet i 10 ml TE (10 mmol/1 tris, 1 mmol/1 EDTA, pH 7,4), behandlet med lysozym (5 mg/ml) i 15 min ved 30°C, og DNA ble frisatt ved tilsetning av 1 ml 20 %-ig SDS. Etter tilsetning
av 1,5 ml NaCl (5 mol/l) ble oppløsningen ekstrahert med et
<5> likt volum fenol, etterfulgt av en ekstraksjon med kloroform. DNA ble så ut felt gjennom tilsetning av 2 volumdeler absolutt etanol og inkubasjon ved -20°C over natten. Etter sentrifugering ble resten oppløst i 0,5 ml TE og inkubert med DNAse-fri
RNAse A (20 ug/ml) i 45 min ved 55°C, etterfulgt av en 1-times <0> behandling med proteinase K (0,1 ug/ml) ved 37°C. Oppløsningen ble innstilt på 0,3 mol/l NaOAc og ekstrahert med fenol-kloroform som beskrevet ovenfor. Etter utfelling med etanol ble DNA igjen tatt opp i TE.
<15> Fremstilling av genbank
Høymolekylær DNA ble statistisk findelt ved en 3sekunder lang ultralydbehandling. T4-DNA-polymerase (30 min ved 37°C) og Klenow-enzym (5 min ved 20°C) ble så anvendt for
å jevne ut endene til de frembrakte DNA-fragmenter. DNA med
<10> jevne ender ble ligert i BamHI-setet til en ekspresjonsvektor pUEXl under anvendelse av en adapterkloningsstrategi (Bresan og Stanley, Nucl. Acid. Res. (1987), s. 1056). Etter et størrelsesseleksjonstrinn ved en molekylsiktkromatografering
over "Sephacryl S-1000" og transformasjon av kompetente vert-'<5> celler E. coil (MC 1061) ble andelen av rekombinante plakk-dannende enheter (pfu) bestemt på følgende måte: Tilfeldig utvalgte kolonier ble plukket ut og dyrket inntil utfelling i 2 ml seleksjonsmedium (LB med 25 ug/ml ampicillin). Plasmid-
DNA ble isolert etter den vanlige alkaliske lysemetode og deretter kuttet med BamHI. Mer enn 50 % av de analyserte plasmider inneholdt gjennomsnittlig > 1,5 kb lange DNA-inn-skudd.
Utplatinq og screening av B. burgdorferi ZS7- qenbank
Cellene ble utplatet på 24 x 24 cm plater ved en tykkelse på 7000 pfu pr. plate og inkubert over natten ved 30°C. Etter overføring av koloniene på nitrocellulosefilter (NC) ble ekspresjonen av (3-galaktosidase-fusjonsproteiner indusert ved 2-timers inkubasjon ved 42°C. Filteret ble over-ført på et 3 mm Whatman-papir som var blitt behandlet med 5 % SDS og inkubert i ca. 25 min ved 95°C. Så ble proteinene elektroblottet under anvendelse av en vanlig apparatur for halvtørkende "Western-Blotting". Etter DNAse-behandling av NC-filteret ble immunreaktive kloner identifisert ved en ekspresjons-screening under anvendelse av monoklonale antistoffer. Uspesifikke bindingssteder på NC-filtrene ble avsatt ved 4-timers inkubasjon med PBS inneholdende 0,2 % (vekt pr. volum) gelatin og 3 mmol/1 NaN3 ved værelsestemperatur. Deretter ble filteret med kultursupernatanten til den anti-31-kD monoklonale antistoffklon LA-2 inkubert i 18 timer under vedvarende risting. Etter grundig vasking (PBS + 1 %
(volum/volum), "Triton X-100", PBS +0,5 mol/l natriumklorid, PBS + 1 mol/l natriumklorid, hvert trinn 10 min), ble filteret inkubert med en 1:10.000 fortynning av et peroksidasemerket F( ab )2-preparat av kanin-anti-mus-IgG-antistoffer i 1,5 time ved værelsestemperatur under vedvarende risting. Filteret ble igjen vasket som beskrevet ovenfor og så inkubert med diamino-benzidin som peroksidasesubstrat. Av 10<4> rekombinante pfu-er reagerte 20 kloner med det monoklonale antistoff LA-2.
Sekvensanalyse av 31- kD- antigenet ( OspA)
Den innføyde DNA i en rekombinant E. coli-klon med positiv antistoffreaksjon med LA-2 ble isolert på vanlig måte. DNA-innskuddet i denne klonen inneholdt OspA-genet som koder for B. burgdorferi 31-kD-antigenet, i full lengde. Plasmidet som inneholdt innskuddet, ble betegnet pZS-7/31-2 og ble depo-nert ifølge Budapest-konvensjonen ved DSM (under deponerings-nummer DSM 5528 ).
Det rekombinante protein som ble produsert av denne immunpositive klon, ble betegnet rZS7/31-2. Den kodende DNA-sekvens i OspA-genet ble bestemt. Den er fremstilt i figur 1 sammen med den derfra avledede aminosyresekvens for OspA-proteinet.
Fra figur 1 er det åpenbart at 31-kD-antigenet fra B. burgdorferi stemmer overens med et protein med 273 aminosyrer.
Fremstilling av ikke- fusjonsproteiner
a) Klonen som uttrykker det immunreaktive protein rZS7/31-2, ble dyrket over natten ved 30°C i 10 ml LB med
ampicillin. 1 ml av kulturen ble brakt over i et 100 ml seleksjonsmedium og dyrket ved 30°C med god lufting inntil en tykkelse på 8 x IO<7> celler pr. ml (A600 = 0,2). Ekspresjonen av det rekombinante protein ble oppnådd ved en overføring av vertcellen til 42°C. Etter avkjøling og sentrifugering ble cellene vasket i STE-buffer (10 mmol/1 tris, 100 mmol/1 natriumklorid, 1 mmol/1 EDTA, pH 8,0), og resten ble på nytt oppslemmet i 0,6 ml lysebuffer (25 % sukrose, 50 mmol/1 tris, pH 8,0). Etter tilsetning av 150 pl lysozym (10 mg/ml) ble blandingen inkubert i 15 min på is, etterfulgt av en ytter-ligere inkubasjon (15 min på is) med 18 pl DNAse 1 (10 mg/ml) i nærvær av 5 pl 1 mol/l magnesiumklorid. Endelig ble det til-ført 250 pl 4 x detergentblanding (1 % "Triton X-100", 0,5 %
deoksycholat, 0,1 mol/l NaCl, 10 mmol/1 tris, pH 7,4) og inkubert i 5 min på is. Etter sentrifugering ble resten vasket to ganger med buffer A (50 mmol/1 tris, 50 mmol/1 NaCl, 1 mmol/1 EDTA, pH 8,0) og på nytt oppslemmet i 9 volumdeler buffer A, som i tillegg inneholdt 8 M urea, og inkubert i 1 time ved
værelsestemperatur. Prøven ble fortynnet med 9 deler buffer B
(50 mmol/1 KH2P04/K2HP04, 50 mol/l NaCl, 1 mmol/1 EDTA, pH 10,7)
og omrørt i 30 min ved værelsestemperatur, idet pH-verdien ble holdt ved 10,7 ved tilsetning av KOH. Etter innstilling av en pH-verdi i oppløsningen på 7,0 ved tilsetning av HC1 ble prøven dialysert over natten mot buffer A (24°C) og sentri-
fugert i 10 min ved 4°C og 10.000 omdreininger pr. minutt (opm) i en SS34-sentrifuge. Supernatanten som inneholdt det rekombinante protein, ble oppbevart ved -20°C.
b) Ettersom klonen utskiller det immunreaktive protein rZS7/31-2 også i dyrkningsmediet, er det mulig med en direkte
rensing (affinitetskromatografi) av kultursupernatanten.
Fremstilling av rekombinant OspA-( ikke- fusions) protein og affinitetskromatografisk rensing
De rekombinante proteinene ble deretter renset affinitetskromatografisk. Til dette formål ble renset, monoklonalt antistoff LA-2 bundet kovalent til aktivert "Sepharose CL 4B". Den dialyserte ureaekstrakt med det rekombinante protein ble adsorbert på mus-IgG-"Sepharose CL 4B" og deretter tilsatt over LA-2-"Sepharose CL 4B"-kolonnen. Etter grundig vasking ble det bundne, rekombinante protein eluert med 0,1 mol/l glysin/HCl - 0,1 mol/l NaCl, pH 2,5. pH-verdien til de sammen-slåtte fraksjoner ble nøytralisert ved øyeblikkelig tilsetning av 1/10 volum 0,5 mol/l K2HP04. De proteinholdige fraksjoner ble oppkonsentrert og dialysert. Ved hjelp av SDS-polyakryl-amidgelelektroforese ble renhetsgraden bestemt.
Immunologisk karakterisering av det rekombinante protein rZS7/ 31- 2
Det rekombinante protein rZS7/31-2 ble undersøkt immunologisk. Til sammenligning ble det referert til det rekombinante protein rB31/41-9 (B..burgdorferi 41-kD-overflate-antigen).
Flatbunnede mikrotiterplater ble belagt med de rekombinante proteinene rZS7/31-2 og rB31/41-9 hhv. et ureaekstrakt av den for genekspresjon anvendte E. coli-stamme MC 1061. Uspesifikke bindingssteder ble blokkert med 0,2 % gelatin i fosfatbufret koksaltoppløsning. Fordypningen i de således tilberedte mikrotiterplater ble brakt i forbindelse med de angitte monoklonale antistoffene LA-2 (anti-31-kD, Osp-A), LA-1 (anti-41-kD, flagellin) eller ACHT-2 (anti-c^-anti-chymotrypsin).
De bundne, monoklonale antistoffer ble brakt til reaksjon med peroksidasemerkede, artsspesifikke anti-mus-immunglobuliner. Bundne, peroksidasemerkede antistoffer ble kvantifisert under anvendelse av peroksidasesubstratet orto-fenylendiamin. Absorpsjonen ved 492 nm (A492 ) ble bestemt direkte i mikrotiterplaten ved hjelp av et automatisert plate-fotometer. Absorpsjonsstyrken er et mål for mengden av bundet monoklonalt antistoff.
Det monoklonale antistoff LA-2 reagerte på spesifikk måte med rZS7/31-2, men ikke med MC 1061 eller rB31/41-9. Kontrollreaksjonen til det monoklonale antistoff LA-1 er spesifikk for rB31/41-9. Det monoklonale kontrollantistoff ACHT-2 (negativ kontroll) utviste ikke noen signifikant reaksjon på noen av proteinene.
Figur 2 viser at den av det monoklonale antistoff LA-2 på spesifikk måte påviste antigene epitop uttrykkes på det
rekombinante protein rZS7/31-2 som ble klonet fra genomet til B. Jburgdorf er i ZS7.
Eksempel 4
Sammenligning av antistoffer som er spesifikke for 31- kD-( OspA) hhv. 34- kD- antigenet ( OspB), og antistoffer som er spesifikke for 41- kD- antigenet ( flagellin)
De monoklonale antistoffene LA-2 og LA-26.1 påviser 31-kD-antigenet OspA og er av isotype IgG2b hhv. IgGl. De monoklonale antistoffene LA-25.1 og LA-27.1 påviser 34-kD-antigenet OspB og er av isotype IgG2b hhv. IgGl. De monoklonale antistoffene LA-10 og LA-21 er spesifikke for det flagellinassosierte 41-kD-periplasmaprotein fra B. burgdorferi og er av isotype IgG2a hhv. IgGl. Alle ovenfor nevnte antistoffer ble erholdt ved den i eksempel 2 beskrevne fremgangsmåte. Det skulle ved dette forsøket bestemmes om også monoklonale antistoffer mot et annet B. Jburgdorferi-antigen gir en beskyttelse mot de kliniske symptomene på Lyme-borreliose hos Scid-mus.
Det polyklonale anti-B31-immunserum (IMS) ble erholdt fra C57BL/6-mus 91 dager etter en subkutan inokulasjon med 1 x IO<8> B. burgdorferi B31-organismer. Det polyklonale anti-ZS7-IMS ble erholdt fra C57BL/6-mus 68 dager etter en subkutan inokulasjon med 1 x IO<8> B. burgdorferi ZS7. Begge seraene inneholdt 60 pg/ml spesifikt antistoff som ble bestemt i et ELISA-system (Schaible et al., J. Exp. Med., 270 (1989), s. 1427-1432). Normal-museserumet (NMS) ble erholdt fra ikke infiserte C57-BL/6-mus.
På tidspunktet for inokulasjonen og deretter ved 4-dagers intervaller ble det angitte antistoff, IMS, NMS eller PBS-buffer overført passivt intraperitonealt til Scid-mus iht. det følgende skjema:
Scid-mus som enten ble behandlet med anti-ZS7-IMS, anti-B31-IMS eller med det monoklonale antistoff LA-2, utviste ingen synlige kliniske symptomer på artritt, dvs. at det inn-trådte ingen rødfarging og svelling av tibiotarsalledd under de 21 observasjonsdagene. Likeså ble det ikke fastslått noen symptomer på karditt og hepatitt. Histopatologiske undersøkel-ser ga ingen forandringer i leddene, hjertet og leveren hos Scid-mus som var blitt behandlet enten med anti-ZS7-IMS, anti-B31-IMS eller med det monoklonale antistoff LA-2.
Også det andre OspA-spesifikke, monoklonale antistoff LA-26.1 av isotype IgGl, samt de OspB-spesifikke antistoffer LA-25.1 og LA-27.1, var i stand til å lindre de kliniske symptomene på artritt, karditt og hepatitt. Her viste det seg lette patologiske forandringer i de undersøkte organer.
I motsetning til dette utviste Scid-mus som hadde fått administrert enten PBS-buffer, NMS eller monoklonalt antistoff mot flagellin (LA-10 eller LA-21), kliniske tegn på artritt, de patologiske forandringer som er typiske for ubehandlede Scid-mus (tabell 3). Symptomenes alvorlighet hos de sistnevnte dyrene økte med økende tidsforløp etter inokulasjonen og avtok ikke i løpet av hele observasjonsperioden. Det kunne ikke isoleres spiroketer fra Scid-mus som på forhånd var blitt behandlet enten med anti-ZS7-IMS eller med antistoffet LA-2. I motsetning til dette var påvisningen av spiroketer ved immunfluorescens og ved dyrking mulig på blodet fra Scid-mus som var blitt behandlet med PBS-buffer, NMS eller de monoklonale antistoffene LA-25.1, LA-26.1, LA-27.1, LA-10 eller LA-21.
Eksempel 5
Virkning av antiserum fra mus som er immunisert med OspA på forløpet av Lyme- borreliose hos Scid- mus
I dette forsøket kunne det påvises at en admini-strering av naturlig forekommende OspA (isolert fra B. burgdorferi ZS-7) eller rekombinant OspA (isolert fra E. coli-bakterier, som var blitt transformert med det rekombinante plasmid pZS7/31-2 (DSM 5528) til normale mus (musestamme C57-BL/6), induserte dannelsen av beskyttende polyklonale antistoffer. Når dette antistoffet ble administrert til Scid-mus, ble det bevirket en beskyttelse mot Lyme-borreliose. Derved ble det fastslått at rekombinant OspA induserte et beskyttende immunsvar som var sammenlignbart med det som ble indusert av naturlig forekommende OspA. Resultatet og detaljene ved for-søksgjennomføringen av dette eksperimentet er angitt i tabell 4.
Utvinningen av rekombinant OspA er angitt i eksempel 3.
Utvinningen av naturlig forekommende OspA samt immuniseringen av musene med OspA skjedde på følgende måte:
Anrikning av naturlig forekommende 31- kDa- OspA
3,2 x IO<10> spiroketer ble omrørt i 2 timer ved 4°C i 5 ml PBS/7,5 ml n-butanol i nærvær av proteaseinhibitorer
(5 mmol/1 EDTA, 5 mmol/1 benzamidin og 0,5 mmol/1 PMSF) på en magnetrører. Deretter ble blandingen sentrifugert i 90 min ved 10.000 rpm og 4°C i "Sorvall"-sentrifuge (fast vinkelrotor). Vannfasen som inneholdt overflateproteinet, ble tatt ut og vasket med kloroform. Proteininnholdet ble bestemt ved hjelp av ekstinksjonen ved 280 nm eller ved BCA-testen.
I sølvgel eller "Western-Blot" med anti-B. burgdorferi-kaninserum ble det for stamme ZS7 funnet et hovedbånd i molekylvektområdet 31 kDa samt svake bånd ved 20, 34 og 65-68 kDa. Butanol-/vannpreparatet av B. burgdorferi stamme B31 ga et hovedbånd ved 31 kDa samt svake bånd ved 20 og 34 kDa.
Immunisering av mus med naturlig forekommende og rekombinant OspA
C57BL6- hhv. C.B-17-mus ble tre ganger med 7-
10 dagers mellomrom tilført 5 ug (naturlig forekommende OspA fra stamme B31) hhv. 10 pg (naturlig forekommende OspA fra stamme ZS7, rekombinant OspA fra ZS7) i 100 pl adjuvans ("ABM3") subkutant i haleroten. Tidligst 3 uker etter den siste immunisering kunne det i 3-4 måneder tas ut serum. Inn-holdet av spesifikke antistoffer ble bestemt i ELISA-systemet.

Claims (9)

1. Patogen B. burgdorferi. karakterisert ved at den er stamme ZS7, DSM 5527.
2. Fremgangsmåte for fremstilling av et terapeutisk aktivt, isolert B. bur<g>dorferi-0spA-ZS7-antlgen med følgende aminosyresekvens eller en immunogen epitop av denne sekvens: karakterisert ved at en DNA-sekvens som koder for nevnte proteinsekvens, settes i en egnet ekspresjonsvektor og uttrykkes i en egnet vertscelle, hvoretter proteinet isoleres.
3. Rekombinant DNA, karakterisert ved at den koder for et antigen fremstilt ifølge krav 2, og inneholder (1) den nedenunder angitte nukleinsyresekvens eller (2) en sekvens som innenfor rammene av den genetiske kodes degenerasjon svarer til sekvensen og kontrollsekvenser som er egnet til å styre ekspresjonen av den rekombinante DNA-sekvens.
4. Rekombinant vektor, karakterisert ved at den inneholder én eller flere kopier av en rekombinant DNA ifølge krav 3.
5. Rekombinant vektor ifølge krav 4, karakterisert ved at den er en prokaryot vektor.
6. Rekombinant vektor ifølge krav 5, karakterisert ved at den er et plasmid.
7. Rekombinant vektor, karakterisert ved at den er pZS-7/31-2 (DSM 5528).
8. Fremgangsmåte for fremstilling av aktiv vaksine mot Lyme-sykdommen, karakterisert ved at: (i) en DNA-sekvens som koder for proteinet ifølge figur 1, eller en immunogen epitop derav, eller en DNA-sekvens som hybridiserer under stringente betingelser og som også koder for et 31 kD OspA-protein eller en epitop derav, settes inn i en egnet ekspresjonsvektor, (ii) DNA-sekvensen uttrykkes i en egnet vertscelle, hvoretter det isoleres et B. burgdorferi OspA-protein som er i stand til å utløse en beskyttende immunrespons hos et pattedyr, og (iii) proteinet formuleres sammen med egnede bærere, fyllstof-fer eller adjuvanser.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at DNA-sekvensen uttrykkes i E. coli.
NO19904062A 1989-09-19 1990-09-18 Patogen Borrelia burgdorferi-stamme, fremgangsmåte for fremstilling av et terapeutisk aktivt, isolert B. burgdorferi-OspA-antigen, rekombinant DNA, rekombinant vektor og fremgangsmåte forfremstilling av vaksine mot Lyme-sykdom (borreliose) NO311767B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE3931236 1989-09-19
DE4015911A DE4015911A1 (de) 1989-09-19 1990-05-17 Impfstoff gegen die lyme-krankheit

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO904062D0 NO904062D0 (no) 1990-09-18
NO904062L NO904062L (no) 1991-03-20
NO311767B1 true NO311767B1 (no) 2002-01-21

Family

ID=25885304

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19904062A NO311767B1 (no) 1989-09-19 1990-09-18 Patogen Borrelia burgdorferi-stamme, fremgangsmåte for fremstilling av et terapeutisk aktivt, isolert B. burgdorferi-OspA-antigen, rekombinant DNA, rekombinant vektor og fremgangsmåte forfremstilling av vaksine mot Lyme-sykdom (borreliose)
NO20014624A NO315905B1 (no) 1989-09-19 2001-09-24 Fremgangsmåte for fremstilling av monoklonale antistoffer og fremgangsmåtefor fremstilling av passiv vaksine mot B. burgdorferi

Family Applications After (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20014624A NO315905B1 (no) 1989-09-19 2001-09-24 Fremgangsmåte for fremstilling av monoklonale antistoffer og fremgangsmåtefor fremstilling av passiv vaksine mot B. burgdorferi

Country Status (24)

Country Link
US (6) US5178859A (no)
EP (5) EP0418827B1 (no)
JP (3) JP3205932B2 (no)
KR (2) KR100205462B1 (no)
AT (4) ATE191499T1 (no)
AU (1) AU651560B2 (no)
CA (1) CA2025597C (no)
CZ (2) CZ284616B6 (no)
DE (5) DE4015911A1 (no)
DK (4) DK0633313T3 (no)
ES (4) ES2082812T3 (no)
FI (1) FI102248B (no)
GR (3) GR3018995T3 (no)
HK (2) HK1002405A1 (no)
HR (1) HRP940545B1 (no)
HU (2) HU212716B (no)
IE (1) IE903377A1 (no)
NO (2) NO311767B1 (no)
NZ (1) NZ235260A (no)
PL (2) PL170229B1 (no)
PT (1) PT95349B (no)
SI (1) SI9011773B (no)
SK (3) SK283089B6 (no)
YU (2) YU48250B (no)

Families Citing this family (45)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DK590288D0 (da) 1988-10-24 1988-10-24 Symbicom Ab Kemiske forbindelser
US7094391B1 (en) * 1988-10-24 2006-08-22 The University Of Texas System Compositions and methods for administering Borrelia burgdorferi antigens
US5777095A (en) * 1988-10-24 1998-07-07 Symbicom Aktiebolag Osp A and B Sequence of Borrelia burgdonferi strains ACA1 and IP90
US6143872A (en) * 1988-10-24 2000-11-07 Symbicom Aktiebolag Borrelia burdorferi Osp A and B proteins and immunogenic peptides
DE4015911A1 (de) * 1989-09-19 1991-03-28 Max Planck Gesellschaft Impfstoff gegen die lyme-krankheit
US5582829A (en) * 1990-04-05 1996-12-10 Rx Technologies, Inc. Sonicated borrelia burgdorferi vaccine
JPH06501382A (ja) * 1990-06-15 1994-02-17 エール ユニバーシティ ライム病の予防および診断に用いる組成物および方法
EP1016416A3 (en) * 1990-07-06 2002-10-23 Wyeth Vaccine against lyme disease and a challenge model for evaluating vaccine efficacy
CA2057536C (en) * 1990-12-21 1999-10-26 John J. Dunn Cloning and expression of borrelia lipoproteins
US6221363B1 (en) * 1991-07-11 2001-04-24 Baxter Aktiengesellschaft Vaccine for the prevention of lyme disease
US6872550B1 (en) 1991-07-11 2005-03-29 Baxter Vaccine Ag Immunogenic formulation of OspC antigen vaccines for the prevention and treatment of lyme disease and recombinant methods for the preparation of such antigens
ES2135411T3 (es) * 1991-08-15 1999-11-01 Smithkline Beecham Biolog Proteinas osp a de subgrupos de borrelia burgdorferi, genes codificantes y vacunas.
US6676942B1 (en) * 1991-08-15 2004-01-13 Smithkline Beecham Biologicals (S.A.) Osp a proteins of Borrelia burgdorferi subgroups, encoding genes and vaccines
WO1993008299A1 (en) * 1991-10-18 1993-04-29 Connaught Laboratories Inc. Preparation of recombinant borrelia proteins
EP0540457A1 (en) * 1991-10-22 1993-05-05 Symbicom Ab Improvements in Borrelia burgdorferi diagnosis and prophylaxis
US6303129B1 (en) * 1992-07-28 2001-10-16 Rx Technologies Production of borrelia burgdorferi vaccine, product produced thereby and method of use
US6716591B1 (en) 1993-07-30 2004-04-06 Yale University B. burgdorferi polypeptides
US5656451A (en) * 1993-07-30 1997-08-12 Yale University OspE, OspF, and S1 polypeptides in borrelia burgdorferi
US7008625B2 (en) 1993-11-01 2006-03-07 Research Foundation Of The State University Of New York Recombinant constructs of Borrelia burgdorferi
US5558993A (en) * 1994-06-17 1996-09-24 The Regents Of The University Of California Cloned Borrelia burgdorferi virulence protein
GB9511909D0 (en) * 1995-06-12 1995-08-09 Microbiological Res Authority Vaccine
DE69733944T3 (de) 1996-02-21 2012-07-26 The Board Of Regents, The University Of Texas System Vmp-ähnliche sequenzen von pathogener borrelia
DE19632862B4 (de) 1996-08-14 2006-08-03 Mikrogen Molekularbiologische Entwicklungs-Gmbh Immunologisch aktive Proteine von Borrelia burgdorferi, dafür kodierende Nukleinsäuren sowie deren Verwendung in Testkits und als Impfstoffe
US6458555B1 (en) * 1996-08-21 2002-10-01 Gerd Bach Cytologic method of examining mucous membranes
US6060082A (en) * 1997-04-18 2000-05-09 Massachusetts Institute Of Technology Polymerized liposomes targeted to M cells and useful for oral or mucosal drug delivery
DE19740735A1 (de) * 1997-09-16 1999-03-18 Max Planck Gesellschaft Arzneimittel zur Therapie einer manifesten Lyme-Borreliose
US6306623B1 (en) * 1998-02-24 2001-10-23 The University Of California Leptospiral major outer membrane protein LipL32
DK1100922T3 (da) 1998-07-31 2008-06-16 Gundersen Lutheran Medical Fou Anvendelser af én eller flere borreliacide epitoper på ydermembranprotein C fra Borrelia burgdorferi (OspC) som vaccine
WO2000056298A2 (en) * 1999-03-19 2000-09-28 Luitpold Pharmaceuticals, Inc. Treatment of lyme disease with polysulfated glycosaminoglycan formulations
US6592875B1 (en) 1999-06-21 2003-07-15 Milkhaus Laboratory, Inc. Method for treatment of lyme disease
WO2002016421A2 (en) 2000-08-18 2002-02-28 Research Foundation Of The State University Of New York Altered ospa of borrelia burgdorferi
WO2009003492A1 (en) 2007-07-03 2009-01-08 Dako Denmark A/S Mhc multimers, methods for their generation, labeling and use
EP2292762A3 (en) 2002-12-20 2012-12-12 Board of Regents, The University of Texas System VMP-like sequences of pathogenic Borrelia species and strains
EP2077856B1 (en) 2006-11-03 2015-08-12 Intervet International BV Canine lyme disease vaccine
EP2361930A3 (en) 2007-03-26 2011-10-26 Dako Denmark A/S Multimers of MHC-peptide complexes and uses thereof in Borrelia infectious diseases
EP2197908A2 (en) 2007-09-27 2010-06-23 Dako Denmark A/S Mhc multimers in tuberculosis diagnostics, vaccine and therapeutics
DK2254592T3 (da) 2008-02-28 2019-09-09 Dako Denmark As MHC-multimerer til Borrelia-diagnostik og sygdom
WO2010009735A2 (en) 2008-07-23 2010-01-28 Dako Denmark A/S Combinatorial analysis and repair
GB0817244D0 (en) 2008-09-20 2008-10-29 Univ Cardiff Use of a protein kinase inhibitor to detect immune cells, such as T cells
WO2010037402A1 (en) 2008-10-02 2010-04-08 Dako Denmark A/S Molecular vaccines for infectious disease
US11992518B2 (en) 2008-10-02 2024-05-28 Agilent Technologies, Inc. Molecular vaccines for infectious disease
CN102791727A (zh) * 2009-11-17 2012-11-21 爱贝斯股份有限公司 用于检测莱姆病抗体的肽和方法
US8758772B2 (en) 2011-11-04 2014-06-24 Abaxis, Inc. Peptides and methods for the detection of lyme disease antibodies
PL223175B1 (pl) 2012-10-22 2016-10-31 Inst Chemii Bioorganicznej Polskiej Akademii Nauk Szczepionka przeciw boreliozie, konstrukt genetyczny, rekombinowane białko, sposób otrzymywania konstruktu genetycznego, sposób otrzymywania szczepionki, sposób otrzymywania rekombinowanych białek, zastosowanie rekombinowanych białek do wytwarzania szczepionki przeciwko boreliozie
US9610336B1 (en) * 2014-07-16 2017-04-04 Amiram Katz Immunotherapy for lyme disease

Family Cites Families (14)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DK590288D0 (da) * 1988-10-24 1988-10-24 Symbicom Ab Kemiske forbindelser
US4772464A (en) 1985-08-01 1988-09-20 Miles Laboratories, Inc. Protective antibodies to serotypic determinants of flagellar antigens
US4888276A (en) 1986-06-26 1989-12-19 Minnesota Mining And Manufacturing Company Method and composition for the diagnosis of Lyme disease
US4721617A (en) 1986-08-14 1988-01-26 Regents Of The University Of Minnesota Vaccine against lyme disease
US5034515A (en) * 1987-09-22 1991-07-23 Wisconsin Alumni Research Foundation Staphylococcal fibronectin receptor, monoclonal antibodies thereto and methods of use
DE4015911A1 (de) * 1989-09-19 1991-03-28 Max Planck Gesellschaft Impfstoff gegen die lyme-krankheit
CA2072008C (en) * 1989-12-22 2003-01-28 Renate Fuchs Immunologically active proteins from borrelia burgdorferi, related test kits which contain these proteins and are suitable for detecting antibodies in test fluids, and the use of these proteins as vaccines against infections caused by borrelia strains
JPH06501382A (ja) * 1990-06-15 1994-02-17 エール ユニバーシティ ライム病の予防および診断に用いる組成物および方法
EP1016416A3 (en) * 1990-07-06 2002-10-23 Wyeth Vaccine against lyme disease and a challenge model for evaluating vaccine efficacy
CA2057536C (en) * 1990-12-21 1999-10-26 John J. Dunn Cloning and expression of borrelia lipoproteins
ES2135411T3 (es) * 1991-08-15 1999-11-01 Smithkline Beecham Biolog Proteinas osp a de subgrupos de borrelia burgdorferi, genes codificantes y vacunas.
DE69227844T2 (de) * 1991-08-27 1999-08-05 Novo Nordisk A/S, Bagsvaerd Waschmittelzusammensetzungen
WO1993008299A1 (en) * 1991-10-18 1993-04-29 Connaught Laboratories Inc. Preparation of recombinant borrelia proteins
AU681572B2 (en) * 1991-10-21 1997-09-04 Med Immune, Inc. Bacterial expression vectors containing DNA encoding secretion signals of lipoproteins

Also Published As

Publication number Publication date
HU905816D0 (en) 1991-03-28
ES2082812T3 (es) 1996-04-01
NO20014624D0 (no) 2001-09-24
YU49370B (sh) 2005-09-19
CZ456090A3 (cs) 1998-08-12
US5780030A (en) 1998-07-14
HRP940545A2 (en) 1997-04-30
ATE131732T1 (de) 1996-01-15
US5856447A (en) 1999-01-05
ES2129551T3 (es) 1999-06-16
FI904597A0 (fi) 1990-09-18
JP2001204467A (ja) 2001-07-31
YU9097A (sh) 1999-06-15
SI9011773B (en) 2001-12-31
EP0418827A1 (de) 1991-03-27
IE990173A1 (en) 2000-11-01
SK280285B6 (sk) 1999-11-08
EP0861664A2 (de) 1998-09-02
HK1002405A1 (en) 1998-08-21
CA2025597C (en) 2004-02-03
US5178859A (en) 1993-01-12
EP0643974A1 (de) 1995-03-22
YU48250B (sh) 1997-09-30
HU211228A9 (en) 1995-11-28
NZ235260A (en) 1993-04-28
PT95349B (pt) 1997-06-30
US5686267A (en) 1997-11-11
NO904062D0 (no) 1990-09-18
ES2145077T3 (es) 2000-07-01
DE4015911A1 (de) 1991-03-28
US6613331B1 (en) 2003-09-02
NO904062L (no) 1991-03-20
DE59009978D1 (de) 1996-02-01
JP2001069969A (ja) 2001-03-21
DK0643974T3 (da) 1999-09-06
DK0633028T3 (da) 2000-04-10
HUT59613A (en) 1992-06-29
FI102248B1 (fi) 1998-11-13
AU6244490A (en) 1991-03-28
KR910005889A (ko) 1991-04-27
AU651560B2 (en) 1994-07-28
GR3032010T3 (en) 2000-03-31
EP0633028B1 (de) 1999-11-17
CA2025597A1 (en) 1991-03-20
EP0633313A1 (de) 1995-01-11
DK0633313T3 (da) 2000-07-24
HRP940545B1 (en) 2000-06-30
IE903377A1 (en) 1991-04-10
DE59010903D1 (de) 2000-05-11
ES2141182T3 (es) 2000-03-16
SK283088B6 (sk) 2003-02-04
CZ284616B6 (cs) 1999-01-13
FI102248B (fi) 1998-11-13
JP3418171B2 (ja) 2003-06-16
JP3205932B2 (ja) 2001-09-04
HU212716B (en) 1996-10-28
HK1013620A1 (en) 1999-09-03
GR3018995T3 (en) 1996-05-31
YU177390A (sh) 1993-05-28
DK0418827T3 (da) 1996-05-06
KR100202128B1 (en) 1999-06-15
NO20014624L (no) 1991-03-20
EP0633313B1 (de) 2000-04-05
JPH03209400A (ja) 1991-09-12
SK456090A3 (en) 1999-11-08
SK283089B6 (sk) 2003-02-04
DE59010863D1 (de) 1999-02-25
KR100205462B1 (ko) 1999-07-01
SI9011773A (sl) 1998-04-30
EP0643974B1 (de) 1999-01-13
JP3328644B2 (ja) 2002-09-30
SK151198A3 (en) 1999-04-13
EP0861664A3 (de) 1999-02-24
PL170229B1 (pl) 1996-11-29
ATE186646T1 (de) 1999-12-15
NO315905B1 (no) 2003-11-10
PL169804B1 (pl) 1996-09-30
US5434077A (en) 1995-07-18
CZ97095A3 (en) 1995-09-13
EP0418827B1 (de) 1995-12-20
DE59010888D1 (de) 1999-12-23
CZ284538B6 (cs) 1998-12-16
EP0633028A1 (de) 1995-01-11
SK151098A3 (en) 1999-04-13
PT95349A (pt) 1991-05-22
GR3033675T3 (en) 2000-10-31
ATE191499T1 (de) 2000-04-15
ATE175576T1 (de) 1999-01-15

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO311767B1 (no) Patogen Borrelia burgdorferi-stamme, fremgangsmåte for fremstilling av et terapeutisk aktivt, isolert B. burgdorferi-OspA-antigen, rekombinant DNA, rekombinant vektor og fremgangsmåte forfremstilling av vaksine mot Lyme-sykdom (borreliose)
US7355016B2 (en) Methods for detection of mycobacteria
US5747294A (en) Compositions and methods for the prevention and diagnosis of lyme disease
Donohue-Rolfe et al. Purification of Shiga toxin and Shiga-like toxins I and II by receptor analog affinity chromatography with immobilized P1 glycoprotein and production of cross-reactive monoclonal antibodies
IE83320B1 (en) Vaccine against lyme disease
US5866130A (en) Mycobacterial proteins, microorganisms producing them and their use for vaccines and for the detection of tuberculosis
CA2365915C (en) Recombinant toxin a/toxin b vaccine against clostridium difficile
Eiffert et al. Nucleotide sequence of the ospAB operon of a Borrelia burgdorferi strain expressing OspA but not OspB
Tagawa et al. Purification and partial characterization of the major outer membrane protein of Haemophilus somnus
AU673912B2 (en) Vaccine against lyme disease
KR100471114B1 (ko) 장출혈성 대장균 감염의 예방 및 치료를 위한 항체, 이를포함하는 알 및 이들의 제조방법
IE83340B1 (en) Vaccine against lyme disease