NO304681B1

NO304681B1 - FremgangsmÕte og apparater til fjerning av harpiksfilm fra stoepte harpiksar

Info

Publication number: NO304681B1
Application number: NO924243A
Authority: NO
Inventors: Sadao Nishibori; Yuzo Itakura
Original assignee: Ein Co Ltd
Priority date: 1991-11-15
Filing date: 1992-11-09
Publication date: 1999-02-01
Also published as: AU658943B2; US5323971A; EP0745465A2; CA2081174C; EP0542593B1; TW215061B; EP0542593A3; CA2081174A1; ES2110479T3; EP0745465B1; NO924299D0; DE69223746T2; EP0745465A3; AU2834692A; EP0542593A2; DE69223746D1; NO924299L; DE69231183T2; ES2147633T3; DE69231183D1

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til pulverisering og separering for å separere og fjerne en harpiksfilm fra en støpt harpiksartikkel som på sin overflate omfatter en harpiksfilm, hvorved harpiksmaterialet gjenvinnes i en ubearbeidet form.

Oppfinnelsen vedrører også pulveriserings/og granu-leringsapparater slik disse er definert i innledningene i kravene 13, 19 og 27, respektive.

Nærmere bestemt kan den foreliggende oppfinnelse anvendes i forbindelse med: -en fremgangsmåte til pulverisering og separering hvor et utvalg støpte harpiksartikler hvis overflater er belagt med harpiksfilmer hovedsakelig bestående av et harpiksmateriale til dekorerings- og/eller beskyttelsesfor-mål, og som knuses til et antall grovt formede partikler av småbiter og harpiksfiImene separeres og fjernes fra småbitene slik at de gjenvinnes som et harpiksmateriale i ubearbeidet form, -en fremgangsmåte til pulverisering, separering og størrelsesregulering hvor det nevnte harpiksmateriale om nødvendig reguleres til en egnet partikkelstørrelse, for å gjenvinne materialet i form av et harpiksmateriale som omfatter partikler innen en gitt partikkelstørrelse (et diameterområde), slik at harpikssmaterialet kan resirkuleres ,

-en fremgangsmåte til pulverisering og separering

hvor et ledende materiale omfattende kobber eller aluminium pulveriseres og separeres fra et beleggmateriale som anvendes til å isolere elektriske kabler eller ledninger, f.eks. vinylklorid, tverrbundet polyetylen eller syntetisk gummi,

-en fremgangsmåte til pulverisering hvor harpiksmaterialer som benyttes til isolasjon av forskjellige komponenter såsom datamaskin- eller tekstbehandlingsmaskinutstyr, og som separeres fra metalliske ledere inklusive halvledere, eller en fremgangsmåte til separering av isolatorer fra ledere, - et apparat til pulverisering og separering som kan anvendes til behandling av harpiksmateriale, - et apparat til separering og fjerning av harpiksfilmene fra grovt formede partikler av småbiter eller til knusing av pulverstøpte artikler inklusive en relativt hard, støpt harpiksgjenstand (som i det etterfølgende benevnes pulvergjenstandene) for å oppnå et antall grovere partikler av materialer inklusive et relativt hardt harpiksmateriale (som i det etterfølgende også benevnes pulvermaterialene) og pulverisering eller friksjonsknusing av pulvermaterialene til innen et gitt partikkel diameterområde eller til en gitt tykkelse, - et apparat til pulverisering og granulering eller til pulverisering, separering og granulering samt en innretning for polering og størrelsesregulering hvor pulver-støpte artikler inklusive en relativt myk, støpt harpiksartikkel (som i det etterfølgende benevnes som pulverstøpte artikler) knuses til oppnåelse av en grovt formet partikkel av pulvermaterialer inklusive et relativt mykt harpiksmateriale og pulvermaterialene kan deretter reguleres med hensyn på størrelse og granuleres.

Fortiden anvendes generelt harpiksgjenstander som er utformet og dannet av harpiksmaterialer, såsom et utvalg naturlig forekommende eller kunstige harpikser, til mange formål, både på mange områder og i store mengder, som har sammenheng med ulike livsstiler. Fortiden er det imidlertid forskjellige problemer, som nevnt senerehen, i samband med behandlingen av slike produkter etter bruk.

Slik det er velkjent i faget, kjennetegnes de fleste harpiksmaterialer som utgjør støpte harpiksartikler ved deres inneboende egenskaper, d.v.s. at de har utmerket vannbestandighet og værbestandighet og er vanskelig å korrodere, men de avgir ut store mengder skadelige gasser og røyk som bådde er uønsket for samfunnet og miljøet, eksempelvis når de forbrennes i en forbrenningsovn i samband med deponering som avfall. Dessuten er det en ulempe at de smelter av harpiksmateriale som dannes under forbrenning, avsettes på forbrenningsovnens innervegg, hvilket medfører en risiko for at den kan skades. Denne ulempe kan avverges ved at de støpte harpiksartikler deponeres underjordisk. Siden de forblir ukorrodert over et lengre tidsrom, utgjøre de enda en faktor i miljø-ødeleg-gelse.

På den annen side vil mengden av slike harpiksmaterialer med årene bli gjenvunnet på grunn av nedgang i ressurstil-gangen, og nå kreves og erkjennes det at harpiksmaterialer må kunne resirkuleres og ikke kastes. Til slike resirku-lerings- eller regenereringsformål, er det på de støpte harpiksartikler merket hvilke harpikstyper som er anvendt.

Vanligvis, eller i de fleste tilfeller, er støpte harpiksartikler som skal resirkuleres på grunn av de formål med resirkulering som er nevnt i det foregående, på deres overflater forsynt med harpiksfilmer til dekorasjonsformål, såsom polering, mattering og farging eller med sikte på å forbedre deres egenskaper såsom slitasjebestandighet og værbestandighet i mye større grad eller, med andre ord, å beskytte dem. Eksempelvis resirkuleres nå ca. 75 vekt% av en bils materiale, men mesteparten av dette er et materiale av metall og resten eller 25% kasseres i form av støv, og som inneholder ca. 30 vekt% av harpiksen. Blant annet pro-duseres støtfangerdeler for forskjellige kjøretøyer eller transportmidler vanligvis ved at det påføres et belegg av typen polyesteruretan av ca. 15-30 [ im tykkelse på en under-lagsenhet som er fremstilt av polypropylen og har en tykkelse på ca. 2,5-5 mm.

Generelt dannes de harpiksfilmer som legges på over-flatene av de støpte harpiksartikler, ved at det anvendes harpiksmaterialer som skiller seg fra disse som utgjør slike artikler, når det gjelder type og egenskaper, eller de dannes alternativt av harpiksmaterialer av forskjellige farger. Når slike harpiksmaterialer av varierende typer og med varierende egenskaper og farger resirkuleres som så-danne, er ikke bare artikler som fremkommer ved denne resirkulering i stor grad underlegne når det gjelder mekaniske egenskaper såsom slagfasthet, men kan man dessuten heller ikke oppnå eventuell ønsket overflatejevnhet og farge.

Hittil har de støpte harpiksartikler som skal gjenvinnes, vanligvis måttet resirkuleres med hvert harpiksmateriale av samme type og egenskaper for seg.

Imidlertid er de harpiksfilmer som legges på de støpte harpiksartiklers overflater så relativt tynne og de har så sterk adhesjonsfasthet at de ikke enkelt kan skalles av, d.v.s. de tenderer til å medføre forskjellige uønskede vanskeligheter og de er således ikke velegnet for mekaniske behandlinger, fordi gjennomstrømningene er lave selv når det satses på mekaniske avskallings- og adskillingstiltak såsom den velkjente kuleblåsing. En annen ulempe er at når det menes å skalle av og atskille slik harpiksfilmer ved hjelp av pulveriseringstiltak såsom ved anvendelse av kulemølle, kan de heller ikke skalles av, fordi de smelter ved den dannete friksjonsvarme under pulveriseringen.

Når f.eks. de materialer som skal bearbeides mates inn i en spesiell bearbeidingssone gjennom en matåpning såsom en trakt, bygges materialene på den annen side opp allerede i trakten slik at de gjensidig agglomererer og blir kompakte - nok til å frembringe et fast stoff som ikke kan mates inn i trakten på en stabil måte. I tillegg til dette kan det også foreligge den ulempe at det oppstår tilstopping eller annen vanskelighet blant de individuelle materialer som skal bearbeides i bearbeidingssonen.

Med sikte på at de harpiksmaterialer som skiller seg fra hverandre med hensyn på type og egenskaper underlegges en behandling med separering ved oppløsning med anvendelse av et organisk løsningsmiddel som tillater at de er forbundet med hverandre, kreves det at polypropylenmaterialet i seg selv denatureres og behovet for anvendelse av et trinn med smelting ved oppvarming eller andre ytterligere trinn senker gjennomstrømningen. Dette forårsaker i sin tur at bearbeidingsutstyret i overdreven grad må gis økt stør-relse, hvilket frembringer et økonomisk problem og dessuten forårsaker store vanskeligheter på grunn av behovet for etterbearbeidinger såsom trinnet med nøytralisering av det anvendte løsningsmiddel.

De problemer som vedrører gjenvinningen av de harpiksmaterialer som er nevnt i det foregående gjelder også for pulvermaterialer ut over disse.

I noen tilfeller må harpiksfilmer frigjøres og fjernes fra slike artikler av harpiksmateriale som de før-nevnte, eksempelvis harpiksmaterialer som deponeres med harpiksfilmene på dem eller pulvermaterialer som utelukkende inneholder harpiksmaterialer. Når det materiale som skal bearbeides er så relativt hardt at det må pulveriseres innen et gitt partikkeldiameterområde, eller når det er relativt mykt, kreves det ofte at det granuleres slik at partikkeldiametrene ligger innen et gitt område. Dessuten bør disse operasjoner utføres med et enkelt bearbeidings-apparat. Imidlertid eksisterer det ikke noe bearbeidings-apparat som tilfredsstiller og møter slike krav, selv om dette delvis skyldes slike vurderinger som er nevnt i det foregående.

Når formålet dessuten er å resirkulere kopper, aluminium eller annet materiale som er ledere ved at et dekkende isolatormateriale fjernes fra de isolerte elektriske kabler eller ledninger, dras lederpartiene ut av det dekkende materiale mens det rives opp i lengderetningen. Alternativt frembringes lengdemessige uthugginger i det dekkende material og kablene og ledningene kuttes deretter til en gitt lengde. Deretter induseres det torsjon i de avkuttede kabler og ledninger til separering av det dekkende materiale fra lederne.

Når det dekkende materiale er brennbart, forsøkes det dessuten å fullstendig avbrenne slik materiale i en forbrenningsovn.

Konvensjonelle metoder til fysisk eller torsjons-messig frigjøring av dekkende isolatormaterialer har noen ulemper, eller med andre ord har de lav separeringseffekt eller de er upraktiske.

Å avbrenne det dekkende materiale som er en isolator er lett å utføre, men reiser noen problemer, d.v.s. det gir opphav til utslipp av skadelige gasser eller store mengder røyk og reduserer forbrenningsovnens funksjonsdyktighet.

I tilfellet med datamaskiner og tekstbehandlings-maskiner som ikke lenger er tjenlige, blir et antall ledere innen halvledere og andre bestanddeler, ganske enkelt kastet. Slik det er velkjent i faget, anvendes det mange metaller såsom halvledere sammenstøpt med plast som er ledere, og det er således ønskelig å gjenvinne og resirkulere dem med sikte på effektiv ressursanvendelse. Imidlertid er det inntil nå ikke foreslått noen effektiv metode som tilfredsstiller dette krav.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse, idet den

hovedsakelig er utformet til frembringelse av en løsning på de problemer som vedrører kjent teknologi, er å frembringe en fremgangsmåte til pulverisering og separering, en fremgangsmåte til pulverisering, separering og størrelsesregu-lering samt innretning til pulverisering og separering, som muliggjør at det materiale som bearbeides, eksempelvis en støpt harpiksartikkel som skal renses for et harpiksfilmbelegg på dens overflate ved hjelp av en relativt enkel og lett metode, hvorved plastfilmen kan gjenvinnes som et harpiksmateriale i ubearbeidet form eller, dersom det er påkrevet, kan reguleres til partikkel diametere innen et gitt partikkel diameterområde for gjenvinning.

Et annet formål ifølge oppfinnelsen er å frembringe et apparat til pulverisering og granulering eller pulverisering, separering og granulering av det materiale som skal bearbeides, eksempelvis pulvermaterialer som inkluderer plastmaterialer eller andre pulvermaterialer, som i snever betydning, eksempelvis muliggjør at en plastfilm kan separeres og fjernes fra en grovt formet partikkel av et lite stykke og, i vid betydning, muliggjør at det materiale som skal bearbeides, eksempelvis en relativt hard, pulver-støpt artikkel kan knuses til oppnåelse av grove partikler til ytterligere pulverisering eller alternativt at det materiale som skal bearbeides, eksempelvis en relativt myk pulverstøpt artikkel kan knuses til grove partikler, som deretter reguleres med hensyn på størrelse og granuleres.

Videre er den foreliggende oppfinnelse også utformet til løsning av de problemer som henger sammen med slik fri-gjøring og fjerning av plastfilmer som er nevnt i det foregående og til oppfyllelse av noen krav vedrørende pulverisering og granulering av det materiale som skal bearbeides, eksempelvis pulvermaterialer inklusive plastmaterialer. Uttrykt på en annen måte er et ytterligere formål ved oppfinnelsen å frembringe et pulveriserings- og granuleringsapparat som muliggjør at det materiale som skal bearbeides renses for et plastfilmbelegg derpå ved hjelp av en relativt enkel og lett metode, hvorved det gjenvinnes som et plastmateriale i ubearbeidet form, eller om det er påkrevet, granuleres det videre i den form som er velegnet til resirkulering, eller alternativt muliggjør at det materiale som skal bearbeides, eksempelvis et pulverformet materiale som inkluderer et plastmateriale, kan pulveriseres eller granuleres.

I betraktning av det besvær som medfølger den konvensjonelle bearbeiding av isolerte elektriske kabler eller ledninger, er det for oppfinnelsen nok et ytterligere formål å frembringe en fremgangsmåte til oppnåelse av separasjon mellom en leder og en isolator, hvilket mulig-gjør at et lederparti trykt og enkelt kan separeres fra isolatoren uten å forårsake eventuelle problemer såsom miljømessig forurensing overhodet og en fremgangsmåte til oppnåelse av separering mellom plast og metaller inklusive halvledere til gjenvinningsformål, idet disse utgjør forskjellige deler av datamaskiner og tekstbehandlings-maskiner.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den omfatter i det minste de følgende trinn: at den støpte harpiksartikkel knuses til et antall mindre biter, og hvoretter de mindre biter påføres klemme-kompresjonsslag basert på høyfrekvente vibrasjoner.

De foretrukne utførelser av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er angitt i de etterfølgende uselvstendige krav 2-12.

Pulveriserings/og granuleringsapparatet ifølge oppfinnelsen til gjennomføring av fremgangsmåten, er kjennetegnet ved at den omfatter

et knuseapparat for å knuse gjenstander til mindre biter, et par adskilte kompresjonsslagorganer anordnet under knuseapparatet, hvor hver av disse omfatter en kompresjonsslagoverflate, en innløpsåpning som befinner seg ovenfor kompresjonsslagorganene til fortløpende innmating av knuste mindre biter, og en innretning for sideveis fin-vibrering av kompresjonsslagorganene i forhold hverandre.

De foretrukne utførelser av pulveriserings/og granuleringsapparat ifølge oppfinnelsen, er angitt i de etterfølgende uselvstendige krav 14-18.

Ifølge en variant er pulveriserings/og granuleringsapparatet ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at det omfatter: et indre kompresjonsslagorgan med en indre kompre-sjonsslagoverf late og et ytre kompresjonsslagorgan med en ytre kompresjonsslagoverflate anordnet motstående til den indre kompresjonsslagoverflate med en gitt spalteavstand mellom dem,

en øvre vibrasjonsgenererende anordning som befinner seg i en forutbestemt stilling ved det ytre kompresjonsslagorganets ytre periferi for overføre til denne rettede høyfrekvente vibrasjoner som avhenger av hvordan det

materiale som skal bearbeides er bearbeidet samt materialets egenskaper og natur,

en innløpsåpning som befinner seg ovenfor og mellom de motstående, indre og ytre kompresjonsslagoverflater til innmating av materialet som skal behandles,

en omrørings- og mateanordning som er anordnet i et forutbestemt forhold til et innløpsparti mellom kompre-sjonsslagoverf låtene, innbefattende innløpsåpningen, til å forebygge eller muliggjøre agglomerering eller sammenklemming av materialene som skal bearbeides,

et underlag for å understøtte de indre og ytre kom-pres jonsslagorganer, omrørings- og mateanordningene, og den øvre vibrasjonsgenererende anordning, og

det er anordnet vibrasjonsdempende organer for stort sett å isolere underlaget fra den øvre vibrasjonsgenererende anordning.

De foretrukne utførelser av denne variant av pulveriserings/og granuleringsapparatet ifølge oppfinnelsen, er angitt i de etterfølgende uselvstendige krav 20-26.

Ifølge enda en variant, og særlig for gjennomføring av av polering og størrelsesregulering av de mindre biter, som angitt i fremgangsmåte-krav 4, er et pulveriserings/og granuleringsapparat ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved de trekk som er angitt i krav 27, og en foretrukket utførelse av dette er angitt i krav 28.

For å lette forståelsen av fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen, henvises det til den følgende detaljerte beskrivelse, i forbindelse med de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser en perspektivskisse av en idémessig og skjematisk gjengivelse av et eksempel på den smeltede harpiksartikkel som skal bearbeides med den foreliggende oppfinnelse og et eksempel på den lille bit som oppnås ved knusing av den støpte harpiksartikkel. Fig. 2 viser et prosessdiagram over behandlingstrin-nene, og dette frembringer en prinsipiell og skjematisk gjengivelse av det generelle aspekt av den grunnleggende første utførelsesform av fremgangsmåten til pulverisering og separering av et harpiksmateriale som er et eksempel på det materiale som kan behandles med oppfinnelsen og fremgangsmåten til pulverisering, separering og størrelses-regulering av dette harpiksmateriale. Fig. 3 viser en konstruksjonsmessig skisse for en skjematisk gjengivelse av den første kompresjonsslaggiver som den første utførelsesform av apparatet som anvendes i den første utførelsesform. Fig. 4 viser et prosessdiagram over behandlingstrin-nene, og dette frembringer en prinsipiell og skjematisk inngivelse av det generelle aspekt av den illustrerende, andre utførelsesform ifølge prosessen til pulverisering og separering av et harpiks materiale som er et eksempel på det materiale som kan bearbeides med oppfinnelsen og fremgangsmåten til pulverisering, separering og størrelsesregu-lering av dette harpiksmateriale. Fig. 5 viser et prosessdiagram over behandlingstrin-nene, og dette frembringer en prinsipiell og skjematisk gjengivelse av det generelle aspekt av fremgangsmåten til pulverisering, separering og granulering av et pulvermateriale etter den tredje utførelsesform ifølge oppfinnelsen . Fig. 6 viser et lengdesnitt som frembringer en skjematisk gjengivelse av den kombinerte kompresjonsstøtgiver/- granulator som er den andre anordning til pulverisering og granulering eller til pulverisering, separering og granulering for det materiale som skal bearbeides og denne er den andre utførelsesform av utstyr som anvendes både i den andre og i den tredje utførelsesform ifølge oppfinnelsen, hvor et parti som er vist med A er delvis forstørret. Fig. 7 viser et tverrsnitt av en del av den anordning som er vist i fig. 6. Fig. 8 viser et lengdesnitt som frembringer en skjematisk gjengivelse av det generelle aspekt ved den tredje anordnings utførelsesform til pulverisering og granulering eller pulverisering, separering og granulering av det materiale som skal bearbeides ifølge oppfinnelsen, hvor en omrøringsmekanisme plusses på den andre anordnings utførelsesform og der er et parti som er vist med A delvis forstørret. Fig. 9 viser en perspektivrisse som illustrerer et eksempel på et kabelmateriale S som er fremstilt av en leder og en isolator. Fig. 10 viser et konstruksjonsriss med en anordning til påføring av kompresjonsslag mot den kabel som er nevnt i det foregående. Fig. 11 viser et lengdesnitt som frembringer en skjematisk gjengivelse av det generelle aspekt av innret-ningen for polering og granulering som er den fjerde ut-førelsesform av apparatene som anvendes både i den andre og den tredje utførelsesform ifølge oppfinnelsen. Fig. 12 viser et frontriss til illustrasjon av polerings- og størrelsesreguleringsforløpene i fig. 11. Fig. 13 viser et prosessdiagram over behandlings-trinnene og frembringer en prinsipiell og skjematisk gjengivelse av det generelle aspekt av den mest praktiske, fjerne utførelsesform av fremgangsmåten til pulverisering, separering og granulering av et harpiksmateriale ifølge oppfinnelsen, ved praktisk anvendelse.

I den påfølgende beskrivelse, betyr betegnelsen "harpiksmateriale" et harpiksmateriale som skal gjenvinnes fra en støpt harpiksartikkel. Ordet "knusing" refererer til pulverisering eller kutting til oppnåelse av den lille bit eller det lille materiale som skal bearbeides og som er velegnet til behandlingene ifølge oppfinnelsen når det gjelder utforming og størrelse. Ordet "separering" henviser til fjerning og separering av en plastfilm og en isolator fra overflaten av den lille bit som skal bearbeides. Betegnelsen "størrelsesregulering" henviser til regulering av den lille bit som skal bearbeides, fra hvilken plastfilmen er fjernet, eller for det materiale som skal bearbeides, til en størrelse som ligger innen et gitt partikkel diameterområde og som er velegnet til resirkulering såsom ved polering eller kutting, eller alternativt ved regulering av den meget lille bit som skal bearbeides, fra hvilken plastfilmen er fjernet eller det materiale som skal bearbeides, til en gitt størrelse ved at dens/dets hjørner skråskjæres ved såsom polering eller kutting. Betegnelsen "pulvermateriale" henviser, i vid forstand, til et pulvermateriale som skal gjenvinnes fra de pulverstøpte artikler som er dannet av keramiske materialer inklusive harpiksmaterialer, et pulvermateriale som er relativt hardt og en pulverbit eller klump som er lett å pulverisere, eller et pulvermateriale som er relativt mykt og er bit eller klumper som er lett å granulere. Ordet "pulverisering" henviser til pulverisering av det materiale som skal bearbeides, eksempelvis en bit eller klump som er knust til en størrelse som egnet til bearbeidingene ifølge oppfinnelsen og dette oppfattes som å skulle inkludere friksjonsknusing i vid forstand. Order "granulering" henviser til granulering av det materiale som skal bearbeides, og som er knust, med en gitt tykkelse eller med et gitt partikkel diameterområde, eller alternativt regulering av det ovennevnte relativt myke materiale som skal bearbeides til en gitt tykkelse eller et gitt partikkel diameterområde som er egnet til resirkulering.

Fig. 1 viser en perspektivskisse som frembringer en idémessig og skjematisk gjengivelse av et eksempel på den støpte plastartikkel som skal bearbeides og et eksempel på den lille bit som skal bearbeides, og som oppnås ved knusing av vedkommende harpiksmateriale, eksempelvis et støt-fangerelement, hvilket er anvendelig overfor et utvalg kjøretøyer eller transportmidler og et eksempel på den lille bit som skal bearbeides, og som fremkommer ved at vedkommende støtfanger knuses.

Idet det nå henvises til fig. 1, utgjøres den støpte harpiksartikkel 11 som skal bearbeides av et basis- eller underlagselement 13 (som i det følgende hovedsakelig vil henvises til som det harpiksmateriale som skal gjenvinnes) og som er dannet av et første harpiksmateriale (eksempelvis polypropylen i tilfellet med et kjøretøys støtfangerele-ment) og en harpiksfilm 14 (som i det følgende hovedsakelig vil henvises til som den harpiksfilm som skal fjernes) som ligger på basiselementets 13 frontside, og som er dannet av et harpiksbelegg materiale som i det vesentlige består av et andre harpiksmateriale (eksempelvis polyuretan i tilfellet med et kjøretøys støtfangerelement). Slik det er illustrert, knuses harpiksartikkelen 11 valgfritt til små biter av den ønskede størrelse, eller i dette tilfellet til de små biter 12 som skal bearbeides.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse, bearbeides de små biter 12 hovedsakelig sett slik det nevnes i det følg-ende. Mer illustrerende kan det sies at harpiksfilmen 14 som skal fjernes fullstendig frigjøres fra det harpiksmateriale 13 som skal gjenvinnes, idet disse danner hver enkelt lille bit 12, hvorved harpiksmaterialet 13 umiddelbart gjenvinnes som et harpiksmateriale i ubearbeidet form. Alternativt kan harpiksmaterialet 13 i ubearbeidet form deretter størrelsesreguleres til en form som er egnet til resirkulering eller til et gitt partikkel diameterområde, hvorved det gjenvinnes som det størrelsesregulerte, par-tikkelformede harpiksmateriale 15 (dette vil i det følgende hovedsakelig kalles det størrelsesregulerte harpiksmateriale som skal gjenvinnes), hvilket vil bli beskrevet senere.

De støpte harpiksartikler 11 som skal bearbeides ved hjelp av oppfinnelsen omfatter ikke alene bilens støt-fangerelement som er nevnt i det foregående, men også eventuelle støpte harpiksartikler som kan dannes av et hvert gjenvinnbart og resirkulerbart, naturlig forekommende harpiks- eller syntetisk harpiksmateriale ved hjelp av en hver ønsket støpe- eller formingsmetode og som har i det minste på deler av deres overflater beleggfilmer til deko-rative, såsom polerende, mattende og fargende formål eller beskyttende, såsom slitasjebestandighets- og værbestandighetsformål, idet beleggfilmene er i stand til å kunne frigjøres fra de støpte harpiksartikler ved påføring av kompresjonsslag.

De små biter 12 som skal bearbeides kan være disse som fremkommer ved knusing av støpte harpiksartikler 11 til den påkrevde størrelse såsom med en kuttekvern 2 01, hvilket vil bli beskrevet senere. I tilfellet med det støtfanger-element som er nevnte i det foregående, kan eksempelvis underlagselementet av polypropylen med en tykkelse på ca. 2,5 mm, og som er belagt med en polyuretanfilm av 25 |^m, kuttes eller på annen måte knuses til en biter av ca. 20 x 2 0 mm størrelse.

I det følgende skal det bli vist til metodene til bearbeiding av den støpte harpiksartikkel 11 til gjenvinning av harpiksmateriale 13 eller av det størrelsesregulerte harpiksmateriale 15.

Slik det allerede er bemerket, viser fig. 2 en serie riss av det behandlingstrinn som frembringer en prinsipiell og skjematisk gjengivelse av det generelle aspekt av den grunnleggende, første utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte til pulverisering og separering av et harpiksmateriale og den foreliggende fremgangsmåte til pulverisering, separering og størrelsesregulering av harpiksmateriale og fig. 3 viser et konstruksjonsmessig riss som frembringer en skjematisk gjengivelse av det generelle aspekt av den første kompresjonsslaggiver som den første utførelsesform av anordningen og som, ifølge den første fremgangsmåte som er nevnte i det foregående, påfører et kompresjonsslag til den lille bit 12 som oppnås ved knusing av den støpte harpiksartikkel 11, slik at artikkelen 11 kan strekkes ut til avskalling av harpiksfilmbelegget på dens overflate, hvorved harpiksmaterialet 13 gjenvinnes.

Når den ovennevnte grunnleggende, første utførelses-form av fremgangsmåtene anvendes i praksis, oppnås påføring av det påkrevde kompresjonsslag mot den lille bit 12 som oppnås ved knusing av den støpte harpiksartikkel 11 såsom ved hjelp av kuttekvernen 201 ved anvendelse av den første utførelsesform av anordningen som er vist i fig. 3, d.v.s. en første kompresjonsslaggiver 2 0 som påfører kompresjons-slaget til den lille bit 12 til frigjøring og fjerning av harpiksfilmen 14 fra det harpiksmaterialet 13 som skal gj envinnes.

I den utførelsesform av anordningen som er vist i fig. 3, omfatter den første kompresjonsslaggiver 20 et par kompresjonsslaggivende organer 21a og 21b med kompresjonsslaggivende overflater 22a og 22b som er anordnet i en avstand fra hverandre med et gitt gap g mellom og disse strekker seg parallelt med hverandre til avtegning av en kompresjonsslaggivende sone 23 og en mateåpning 24 som befinner seg overfor de kompresjonsslaggivende organer 21a og 21b og gjennom hvilken de knuste små biter 12 mates rekkevis. I det minste et av de kompresjonsslaggivende organer 21a og 21b eller, i den aktuelle utførelsesform, det kompresjonsslaggivende organ 21b fin-vibreres i forhold til det annet eller det kompresjonsslaggivende organ 21a på en kontinuerlig måte, ved anvendelse av en kjent vibrator (ikke vist). Alternativt kan de fin-vibreres på en kontinuerlig måte, slik det er vist med en stiplet dobbelpil.

I den grunnleggende, første utførelsesform av fremgangsmåtene som er nevnt i det foregående blir, mens høyfrekvensvibrasjoner påføres mellom de konklusjonsslag-givende organer 21a og 21b, d.v.s. de kompresjonsslaggivende overflater 22a og 22b på den første kompresjonsslaggiver 20, de små biter 12 som skal bearbeides matet rekkevis gjennom den øvre åpning 24, hvorved de kompresjonsslag som resulterer fra finvibrasjoner kontinuerlig påføres dem i den kompresjonsslaggivende sone 23 mellom de kompresjonsslaggivende overflater 22a og 22b, hvilket forårsaker at de mottar de påkrevde klemmende og forlengende påvirkninger, hvorved det harpiksmaterialet 13 som skal utvinnes enkelt renses fra, og separeres fra, den harpiksfilm 14 som er lagt derpå hvilket skyldes variasjoner i de innvendige spenninger som påføres harpiksmaterialet 13 og harpiksfilmen 14 som danner de små biter 12, eksempelvis på grunn av en forskjell i de interne spenninger mellom harpiksmaterialet 13 som er relativt lett å klemme og forlenge og harpiksfilmen 14 som er relativt vanskelig å klemme og forlenge, fulgt av den nedover rettede uttømming av begge harpiksmaterialer. Siden harpiksfilmen 14 på denne måte er separert og fjernet fra harpiksmaterialet 13, kan harpiksmaterialet 13 gjenvinnes i form av et harpiksmateriale i ubearbeidet form, slik det ønskes.

Dersom en av de kompresjonsslaggivende organers 21a og 21b kompresjonsslaggivende overflater 22a og 22b er for synt med en gruppe diskrete fremspring 25, kan det i såfall oppnås en enklere og mer effektiv fjerning av harpiksfilmen 14 fra harpiksmaterialet 13.

I samband med den første utførelsesform av fremgangsmåten, skal det bemerkes at mens avskalling av har-piksf ilmen 14 fra harpiksmaterialet 13, hvilket tilsammen danner de små biter 12 som skal bearbeides, tidligere er beskrevet som å opptre utelukkende ved hjelp av den klemmende påvirkning som medfølger påføringen av kompresjons-slaget mellom den første kompresjonsslaggivers 20 kompresjonsslaggivende overflater 22a og 22b, er det ikke alltid påkrevet å utelukkende benytte den første kompresjonsslaggiver 20. Med andre ord, alt utstyr av annen konstruksjon kan likeledes anvendes, dersom det fremviser avskallings-anordning som kan påføre kompresjonsslag basert på høyfre-kvente vibrasjoner til de små biter 12 som skal bearbeides, og da på en kontinuerlig måte slik det er behov for, slik at de kan klemmes og forlenges.

Fig. 6 og 7 såvel som fig. 8 viser lengdesnitt og tverrsnitt av deler av utførelsesformer av apparatet hvor det, ifølge de ovennevnte andre og tredje utførelsesformer av fremgangsmåten, kontinuerlig påføres rettede kompresjonsslag mot de små biter 12 som oppnåes ved knusing av den støpte harpiksartikkel 11, hvorved harpiksfilmen 14 frigjøres fra disse små biters 12 overflater og dermed fra harpiksmaterialets 13 overflate eller, mer spesifikt, illustrerer de skjematisk de generelle konstruksjoner for kompresjonsslaggiverne i den andre utførelsesform av anordningene (fig. 6) som anvendes til pulverisering eller granulering eller pulverisering og separering og granulering av det materiale 17 som skal bearbeides (hvilket beskrives senere) og den tredje utførelsesform av anordningen (fig. 8) hvor den andre anordning i tillegg er forsynt med en omrøringsmekanisme. Det skal bemerkes at i fig. 6 og 8 er sonene A vist i forstørret skala.

Når den andre eller tredje utførelsesform av fremgangsmåtene anvendes i praksis, anvendes den andre eller tredje kompresjonsslaggiver 30 (fig. 6-8) til frigjøring, separering og fjerning av harpiksfilmen 14 fra harpiksmaterialet 13. Slik det er illustrert, inkluderer hver utførelsesform av fremgangsmåtene kompresjonsslaggiver organer 33 og 43 til påføring av kompresjonsslag mot de små biter 12 som oppnås ved knusing av den støpte harpiksartikkel 11. Til dette formål, anvendes en av de kompresjonsslaggivende organer 33 og 34 eller, i den foreliggende utførelsesform, det ytre organ 43 i samvirkende forbindelse med det annet eller det indre organ 33, hvorved det oppnåes en kontinuerlig påføring av kompresjonsslagene på de små biter 12 med noen grad av retningsbestemmelse eller, i den foreliggende utførelsesform i periferiretningen og eventuelt noe nedover rettet.

Som det fremgår av fig. 6, 7 og 8, omfatter den andre kompresjonsslaggiver 3 0 en nedre anordningshoveddel 30 med en i det vesentlige sylindrisk form, som er festet på et underlag 32 og en sylindrisk, øvre vibratorhoveddel 41 som holdes over den nedre anordningshoveddel 31 ved hjelp av et vibrasjonsdempende elastisk organ 4 0 og i konsentrisk og samvirkende forbindelse dermed. Det skal oppfattes slik at det elastiske organ 40 har en elastisitet koeffisient som er tilstrekkelig til å dempe og absorbere høyfrekvente vibrasjoner som kontinuerlig påføres den øvre vibratorhoveddel 41, slik det skal beskrives senere.

En øvre overflate 33b på den nedre anordningshoveddel 31 er i snitt av fasong som en paraply som er åpnet til gitte vinkler, eller i den foreliggende utførelsesform, til vinkler som er avpasset til mottak av de små biter 12 og den nedre anordningshoveddel 31 inkluderer et indre kom-pres j onsslaggivende organ 33 som på sin ytre periferi har en kompresjonsslaggivende overflate 33a som foreligger i en utover rettet, konisk eller avkortet konisk form. Det indre kompresjonsslaggivende organ 33 er godt festet på en bære-stolpes 34 øvre ende som er festet på den nedre anordnings-hoveddels 31 midtparti og strekker seg derfra oppover samtidig som den nærmest befinner seg innenfor den øvre vibratorhoveddels 41 midtparti. Det skal bemerkes at henvisningstallet 31a står for en samlekasse som befinner seg innen et nedre parti på den nedre anordningshoveddel 31.

På yttersidene er den øvre vibratorhoveddel 41 ved hjelp av knekter 42a i gitte vinkelavstander og på en avbalansert måte, fast forsynt med vibratoranordninger eller, i den foreliggende utførelsesform, et sett av et par vibratorgenererende motorer 42 og 42, eksempelvis de så-kalte vibrasjonsmotorer med en eksentrisk vekt på hver. Videre er et ytre kompresjonsslaggivende organ 43 fast festet på den øvre vibratorhoveddels 41 innersider, idet organet 43 er forsynt med en kompresjonsslaggivende overflate som befinner seg i motstående til og parallelt eller i det vesentlige parallelt med eller i retning oppover spasert bort fra den indre kompresjonsslaggivende overflate 33a og foreligger i en innvendig konisk eller avkortet konisk form. Mellom de indre og ytre kompresjonsslaggivende overflater 33a og 33b, befinner det seg et gap som er avpasset til mottak av de små biter 12 og påføring av et kompresjonsslag til dem slik det ønskes. Reguleringen av dette gap kan enkelt oppnås ved vertikal forflytning av enten det indre eller ytre kompresjonsslaggivende organ 33 eller 43 i forhold til det andre, selv om dette ikke er illustrert. Dette fordi de kompresjonsslaggivende overflater 33a og 43a, som hver for seg har en konisk eller avkortet konisk form, befinner seg motstående til hverandre. Med andre ord, er det mulig å regulere gapet mellom den indre og den ytre kompresjonsslaggivende overflate 33a og 43a ved å variere elastomerens 40 (70) tykkelse eller alternativt sette i et avstandsstykke med en ønsket tykkelse mellom dem. Det skal bemerkes at det indre kompresjonsslaggivende organ 33 på dets øvre overflate 33b kan forsynes med et antall styrefremspring til styring av de små biters 12 innføring, selv om dette ikke er illustrert. Det pålegges ingen kritisk begrensning på hvilke former disse kan ha eller hvor de plasseres, eksempelvis kan fremspring med kubisk, konisk eller trekantet pyra-midisk form plasseres med likevinklede intervaller. Det skal bemerkes at henvisningsnumrene 41a og 41b står for matings- og mellomliggende samlekasser som henholdsvis befinner seg i en øvre åpning og den øvre vibrasjonshoved-dels 41 innersides nedre region.

Ifølge den andre illustrerte utførelsesform av fremgangsmåtene som er nevnt i det foregående, drives et sett av et par vibrasjonsgenererende motorer 42 og 42 som er frembragt på den andre kompresjonsslaggivers 3 0 øvre vibratorhoveddel 41, slik at det kontinuerlig forekommer finvibrasjoner mellom den øvre vibratorhoveddels 41 ytre kompresjonsslaggivende organ 43, såsom den ytre kompresjons sl aggi vende overflate 43a og den indre kompresjonsslaggivende overflate 33a med noen grad av retningsbestemmelse, såsom i retning av en roterende sirkel, eller helst i en nedover rettet roterende sirkels retning.

Idet de individuelle små biter 12 som skal bearbeides mates ned til det indre kompresjonsslaggivende organs 33 øvre overflate 33b gjennom dets øvre åpning, innføres de rekkevis mellom den indre og den ytre konklusjonsslaggiv-ende overflate 33a og 43a, mellom hvilke de rulles eller sklir med noen motstand, slik at kompresjonsslag basert på de ovennevnte rettede finvibrasjoner kontinuerlig kan påføres dem. Her underlegges de små biter 12 klemmende og forlengende påvirkning inklusive en glidende påvirkning som tilsvarer den aktuelle retningsbestemmelse og, med disse påvirkninger, påføres de variasjoner i intern spenning som er nevnte i det foregående til harpiksmaterialet 13 og harpiksfilmen 14 som utgjør hver liten bit 12 med effektivt og virkningsfullt sammenlignet med den første kompresjonsslaggiver 20 som allerede er nevnt. Dette resulterer i enkel frigjøring og separering av harpiksfilmen 14 fra det harpiksmateriale 13 som skal gjenvinnes, fulgt av at de to tømmes ut nedover. På denne måte, separeres harpiksfilmen 14 fra det harpiksmateriale som skal gjenvinnes, slik det ønskes.

I samband med konstruksjonen av den andre kompresjonsslaggiver 30, skal det oppfattes slik at dersom de indre og ytre kompresjonsslaggivende overflater 33a og 43a i retning oppover er spatsiert bort fra hverandre, kan i såfall innføringen av hver liten bit 12 mellom den indre og den ytre kompresjonsslaggivende overflate 33a og 53a og 43a og 73a gjennomføres mer uhindret og tilstopping med bitene 12 mellom disse overflater, noe som ellers kan opptre ved utsettelse for de klemmende og forlengende påvirkninger som medfølger rullingen og glidingen med noen motstand kan likeledes effektivt unngås. Det skal dessuten oppfattes slik at lignende eller i det vesentlige lignende effekter kan oppnås, selv når den indre og den ytre kompresjonsslaggivende overflate 33a og 43a befinner seg i en kombinert buet eller konisk form, eller alternativt i en kombinert avkortet konisk/buet form. En annen effektiv metode til påføring av kompresjonsslag mot de små biter 12 som skal bearbeides er at en væske til fremme av avskallingen av harpiksfilmen 14 som skal fjernes, eksempelvis vann, føres nedover mellom den indre og den ytre kompresjonsslaggivende overflate 33a og 43a.

Det skal videre bemerkes at selv om oppfinnelsen er forklart under henvisning til de utførelsesformer som an-vender et sett av par vibrasjonsgenererende motorer 42 og 42, kan reduksjoner i den mengde vibrasjoner som overføres til yttersiden og driftsstøy oppnås ved at det gjøres anvendelse av to sett av to par vibrasjonsgenererende motorer, fire i alt, ved likevinklede intervaller på 90°.

Det skal nå vises til konstruksjonen av den utførelsesform av apparatene som er vist i fig. 8, idet det skal bemerkes at forklaringer på de deler som er felles med de i den utførelsesform av anordningene som er vist i fig.

6 utelates. Den utførelsesform av apparatene som anvendes til fjerning av den harpiksfilm som skal fjernes fra det harpiksmateriale som skal gjenvinnes, med den hensikt å separere og fjerne, idet de tilsammen utgjør materialet 100 som skal bearbeides, (bemerk at den aktuelle utførelsesform kan anvendes ikke bare til avskalling av harpiksfilmen fra materialet 100, men likeledes til pulverisering og granulering av materialet 100, hvilket skal beskrives senere) inkluderer en mateåpning 131 som er montert ovenpå den øvre vibratorhoveddel 41 som er nevnt i det foregående ved hjelp av et vibrasjonsdempende, fleksibelt organ 13 0 og som skal bevirke en innmating av det materiale 100 som skal bearbeides og en omrørings-/matemekanisme 140 som er plassert i en øvre sone som inkluderer mateåpningens interiør og øvre vibratorhoveddel 41 og er plassert i konsentrisk og samvirkende forbindelse med den nedre apparathoveddel 31 for å forebygge eller tillate stivning, på grunn av agglomerering og sammenklemming, av det materiale 100 som leveres.

Det vibrasjonsdempende, fleksible organ 13 0 som er nevnt i det foregående har en fleksibilitet eller seighet som er avpasset til frembringelse av en demping av den øvre vibratorhoveddels 41 høyfrekvente vibrasjoner.

Slik det allerede er nevnt, er mateåpningen 131 som er nevnt i det foregående plassert ved den øvre vibratorhoveddels 41 øvre ende ved hjelp av det fleksible organ 130 eller, i den aktuelle utførelsesform et fleksibelt organ 13 0 av gummi som er vulkanisert i en belgform og denne tillater at materialet 100 som skal bearbeides kan mottas ovenfra. Dessuten omfatter den øvre og nedre grense-følere 132 og 133 til påvisning av henholdsvis den øvre og den nedre grense av det materiale 10 0 som mates.

Omrørings-/matemekanismen 14 0 som er nevnt i det foregående, omfatter en omrøringsaksel 44 som drives rotasjonsmessig, idet hastigheten er redusert, eksempelvis ved hjelp av en giret motor 142 med en fartsreduksjonsmekanisme (ikke vist) som er fastmontert på et rammeverk 141, eventuelt ved hjelp av en trinse, et belte og lignende, og den bæres rotasjonsmessig av et lagerparti 143. Denne om-røringsaksel henger ned fra over apparatet og strekker seg ned igjennom mateåpningen 131 og den øvre vibratorhoveddel 41 og er forsynt med et traktrøreblad 4 5 som strekker seg sideveis over mateåpningen 131 og er ensbeliggende, og et innløpsrøreblad 46 som befinner seg nærliggende til en innløpssone mellom de kompresjonsslaggivende overflater 33a og 43a som er nevnt i det foregående.

Det skal forstås at selv om den utførelsesform som er nevnt i det umiddelbart foregående er beskrevet som å inkludere både traktrørebladet 45 og innløpsrørebladet 46, kan det gjøres anvendelse av innløpsrørebladet 46 alene, selv om dette avhenger av mengden, typen og egenskapene av det materiale som skal bearbeides. Dessuten er blandeut-formingen ikke begrenset til det som vises, og to eller tre blader kan plasseres med ekvidistanse intervaller eller fire blader kan anvendes i en korsform.

Ifølge utførelsesformen av apparatene med den ovennevnte konstruksjon, drives omrørings-/matemekanismen 140 - derved muliggjøres at dens trakt- og innløpsrøreblader 45 og 4 6 også drives - med hastighetsbegrensning og et sett av et par vibrasjongenererende motorer 42 og 42 som er fram-bragt på den øvre vibratorhoveddel 41 på den kompresjonsslaggivende og granulerende mekanisme drives rotasjonsmessig, hvilket muliggjør at høyfrekvente vibrasjoner opptrer på den øvre vibratorhoveddels 41 ytre kompresjonsslaggivende organ 43, nærmere bestemt mellom den ytre kom-pres j onsslaggivende overflate 43a og det indre kompresjonsslaggivende organs 33 indre kompresjonsslaggivende overflate 33a i en roterende sirkels retning og helst i en noe nedoverrettet, roterende sirkels retning. Som en selvsagt ting, skal det oppfattes slik at betingelsene for de rettede høyfrekvente vibrasjoner som er nevnt i det foregående bør styres avhengig av egenskapene og naturen av det materiale 100 som skal bearbeides.

Deretter mates det materiale 100 som skal bearbeides ned på det indre kompresjonsslaggivende organs 33 øvre overflate 33b gjennom mateåpningens 131 øvre åpning. Selv når det mates i stor mengde og således danner en material-haug, blir dens stivning på grunn av agglomerering og sammenklemming forebygd eller tillatt, fordi det utsettes for den omrørende påvirkning av traktrørebladet 45. Selv i innløpssonen mellom den indre og ytre kompresjonsslaggivende overflate 33a og 43a, mates det nevnte materiale rekkevis og jevnt i en gradvis innsnevrede åpning som defi-neres derved, fordi det nå utsettes for den omrørende på virkning av innløpsrørebladet 46. Mellom de kompresjonsslaggivende overflater 33a og 43a, påføres kompresjonsslag basert på gitte rettede høyfrekvente vibrasjoner kontinuerlig til materialet, mens det rulles eller glir med noen motstand. Her utsettes materialet 100 for klemmende og forlengende påvirkninger inklusive en glidende påvirkning som tilsvarer vedkommende retningsbestemmelse og, med disse påvirkninger, påføres de variasjoner av intern spenning som er nevnte i det foregående til det harpiksmateriale som skal gjenvinnes og den harpiksfilm som skal fjernes og som tilsammen gjør materialet 100. Dette resulterer i enkel frigjøring og separering av den harpiksfilm som skal fjernes fra det harpiksmateriale som skal gjenvinnes, fulgt av at de to tømmes ut nedover.

For den utførelsesform av apparatene som er nevnt i det foregående, skal det fortås at selv om rettede høy-frekvente vibrasjoner som genereres ved hjelp av den kom-pres j onsslaggivende og granulerende mekanisme er beskrevet som å påføres det ytre kompresjonsslaggivende organ 43, kan slike høyfrekvente vibrasjoner påføres det indre kompresjonsslaggivende organ 33 ved at det bygges på nesten like tekniske anordninger eller, ved behov, kan både det indre og ytre kompresjonsslaggivende organ 33 og 43 fin-vibreres sammen med hverandre.

Selv om det ikke er illustrert kan dette eksempelvis oppnås ved å feste vibrasjonsmotorer med en eksentrisk vekt på hver, lik det ovennevnte ene sett av et par vibrasjonsgenererende motorer 42 og 42, på gitte likevinklede stillinger på den ovennevnte nedre apparathoveddels 31 ytre overflate, idet de plasseres på en godt avbalansert måte. Alternativt kan høyfrekvente vibrasjoner med rotasjonsmessig bevegelse oppnås på det indre kompresjonsslaggivende organ 3 3 ved rotasjonsmessig bæring av den lavere apparats hoveddels 31 indre kompresjonsslaggivende organ 33, idet denne aksel, såsom gjennom et konisk tannhjul, forbindes med en giret motor som er plassert på den nedre anordnings-hoveddels ytterside og tillate at et eksentrisk vektparti strekker seg fra det indre kompresjonsslaggivende organ 33 eller denne rotasjonsaksel.

Fig. 4 og 5 representerer prinsipielt og skjematisk de generelle aspekter i trinnene for de illustrerende ut-førelsesformer av den andre og tredje fremgangsmåte henholdsvis til pulverisering og separering av harpiksmaterialet samt pulverisering, separering og størrelsesregulering av harpiksmaterialet.

Ifølge den andre og tredje utførelsesform av fremgangsmåtene, anvendes de første, andre og tredje kompre-sjonsslaggivere 20 og 30 til frigjøring og separering av harpiksfilmen 14 som skal fjernes fra det harpiksmateriale 13 som skal gjenvinnes, idet begge utgjør de små biter 12 som skal bearbeides. Det skal her bemerkes at disse ut-førelsesformer av fremgangsmåtene frembringer metoder når det gjelder hva som skal gjøres når harpiksfilmen 14 er relativt fast avsatt på harpiksmaterialet 13 slik at noen små biter tømmes ut mens harpiksfilmen 14 forblir avsatt på harpiksmaterialet 13. Med andre ord frembringer de metoder til repulverisering av den lille bit 12 med harpiksfilmen 14 fortsatt avsatt på harpiksmaterialet 13 hvoretter det resulterende pulver underlegges polerings- og størrelsesregulering.

Ifølge disse utførelsesformer av fremgangsmåtene blir, hvilket kan sees fra det som har blitt beskrevet og likeledes fra fig. 4, den støpte harpiksartikkel 11 først utsatt for primær knusing i et primært knusetrinn 101 såsom med en kuttekvern 201 inntil alle de knuste partikler passerer gjennom en sikt av gitt mesh-størrelse som ved hjelp av utstansing er forsynt med porer av en gitt diameter. Deretter underlegges de knuste partikler en første sikting 101a, hvorved små biter 12 etterlates på den overdimensjonerte side 101b, mens en liten mengde av harpiksfilmen 14 som frigjøres under den primære knusing fjernes på den underdimensjonerte side 101c.

Deretter klemmes og avskalles de små biter 12 som etterlates på sikten i et klemmings-/avskallingstrinn 102 med den første eller tredje påfører 2 0 eller 3 0 og de ut settes deretter for en andre sikting eller, i de aktuelle utførelsesformer, en totrinns sikting, såsom en første sikting 10232og en andre sikting 102a2.

Nærmere bestemt utsettes det harpiksmateriale 13 som skal gjenvinnes, for tilstrekkelig klemming og akselerert avskalling i det første siktetrinn 10232og gjøres så flatt og økt i størrelse at det etterlates på den overdimensjonert side 102b. Når det ikke alltid er noe behov for størrelsesregulering av et slikt materiale 13 av stor størrelse, føres det over i et polerings-/størrelsesregu-leringstrinn 103, hvor det poleres og størrelsesreguleres med en polerings-/størrelsesreguleringsenhet 150 som senere vil bli omfattende forklart, hvorved hjørnene eller kantene på det harpiksmateriale 13 som utgjøres av polerte og størrelsesregulerte partier er så avrundet at det kan utvinnes som et harpiksmateriale 15 som består av størrelses-regulerte partikler.

I det andre siktingstrinn 102a2, etterlates det på den andre side små biter 12 av mindre størrelse som ikke har blitt underlagt tilstrekkelig klemming slik at de gjennomgår begrenset avskalling. Slike små biter 12 av mindre størrelse mates tilbake til klemmings-,/avskallings-trinnet 102, hvor de på nytt klemmes. På den underdimensjonerte side 102c, blir harpiksfilmen 14 eller lignende avskallet og fjernet ved slik gjentatt klemming.

For å vende tilbake til det harpiksmateriale 13 av større størrelse som er etterlatt på den overdimensjonerte side 102b, blir det, når det er behov for å regulere dette når det gjelder størrelse, deretter repulverisert i det neste repulveriseringstrinn 104, med noe slikt som en skivemølle 2 02, hvorfra det føres til et tredje siktingstrinn 104a, slik at de således repulveristerte små biter 102 etterlates på den overdimensjonerte side 104b, mens harpiksmaterialet 13 utskilles på den underdimensjonerte side 104c. Bemerk at ved tidspunktet for repulverisering, er harpiksfilmen 14 fjernet. Idet det her henvises til de små biter 12 som etterlates på den overdimensjonert side 104b, kan de mates tilbake til repulveriseringstrinnet 104 inntil de når et underdimensjonert nivå, eller de kan alternativt siktes på nytt og på nytt. Det harpiksmaterialet 13 som separeres slik det er nevnt i det foregående, føres på den andre side deretter inn i det neste polerings-/størrelsesreguleringstrinn 105, hvor det poleres og størrelsesreguleres såsom med en pinnemølle 203, slik at det kan utvinnes som et harpiksmateriale 15 hvor partikkeldiameteren ligger i et gitt partikkeldiameter område.

Slik det vil være klart for fagfolk, muliggjør den andre utførelsesform av apparatene at trinnene på for-skjellig måte kan kombineres med hverandre, slik det ønskes, og at de anvendes i en hver ønsket kombinasjon avhengig av til hvilket formål den anvendes til.

Det skal bemerkes at et foretrukket eksempel på konstruksjonen av polerings-/størrelsesreguleringsenheten 150 som er nevnt i det foregående er illustrert i fig. 11 og 12 . Fig. 5 representerer en spesifikk, tredje utfør-elsesform av fremgangsmåtene til pulverisering av det materiale som skal bearbeides, eksempelvis et relativt hardt pulvermateriale som fremkommer ved knusing av en pulverstøpt artikkel og/eller størrelsesregulering og granulering av det materiale som skal bearbeides, eksempelvis et relativt mykt pulvermateriale, hvori den andre og tredje kompresjonsslaggiver 3 0 anvendes som den pulveriserende eller den størrelsesregulerende/granulerende enhet. Slik det best kan sees fra fig. 5, blir det materiale 17 som skal bearbeides pulverisert, slik det er vist ved 111, eller granulert, slik det er vist ved 112, med anvendelse av kompresjonsslaggiveren 30. Fig. 11 viser et lengdesnitt som frembringer en skjematisk illustrasjon med den generelle konstruksjon av et eksempel på polerings-/granuleringsenheten 150 anvendt som den fjerde utførelsesform av apparatene til polering og størrelsesregulering av harpiksmaterialet 13 hvorfra har-piksf ilmen 14 er fjernet, slik at den kan gjenvinnes som det størrelsesregulerte harpiksmateriale 15 hvor hjørnene som et hele er avrundet. Likeledes viser fig. 12 et frontriss til illustrering av den ovennevnte enhets 150 polerings- og størrelsesregulerende påvirkninger.

Idet det her henvises til konstruksjonen av apparatet som er vist i fig. 11 og 12, omfatter den polerings-/størrelsesregulerende enhet 150 et mateinnløp 152 for det materiale 17 som skal bearbeides, såsom små biter 12 som fremkommer ved knusing av den støpte harpiksartikkel 11 eller disse som fremkommer ved knusing av den pulverstøpte artikkel 16, et fast skiveorgan 151 som er åpent i et midtparti og der kommuniserer med mateåpningen 152, et fast endeplateorgan 153 som til det faste skiveorgan 151 er tilsluttet på et sideplateorgans 155 side og et dreibart skiveorgan 161 som befinner seg motstående til det faste skiveorgan 151 på det faste endeplateorgans 153 og gjennom et polerings-/størrelsesregulerende rom 181 og dreies rotasjonsmessig med en rotasjonsaksel 162 av horisontal utstrekning. Bemerk at rotasjonsakselen 162 rotasjonsmessig bæres av lagrene 163 og 163.

Det faste skiveorgan 151 er på skiven forsynt med en serie faste pinner 151 i et antall rotasjonsmessige baner a., og det dreibare skivorgan 161 er på skiven forsynt med en serie bevegelige pinner 164 som befinner seg i alter-nerende relasjon til de faste pinner 154 og i et antall baner b som er forskjellige fra de faste pinners 154 baner. Mellom disse faste og bevegelige pinner 154 og 164 oppnås de polerende og størrelsesregulerende påvirkninger. Dessuten er det mellom det dreibare skiveorgans 161 ytterside og sideplateorganet 155 en sikt 171 av gitt mesh-størrelse som ved hjelp av utstansing er forsynt med porer av en ønsket diameter, og denne er anordnet i en avstand fra et utløpsrom 182. Under utløpsrommet 182 befinner det seg en utløpsåpning 172 og i et lavere område innen inner-siden av det polerings-/størrelsesregulerende rom 181 befinner det seg en utløpsåpning 173. Bemerk at utløpsåp-ningen 173 er forsynt med en pluggventil 174 som setter den under åpne-/lukkestyring.

Ifølge den ovennevnte konstruksjons polerings/størr-elsesregulerende enhet 150, underlegges de idet de små biter 12 eller materialet 17 som skal bearbeides mates inn i mateinnløpet 151, både den polerings-/størrelsesreguler-ende påvirkning og den sentrifugale påvirkning i det polerings-/størrelsesregulerende roms 181 midtparti og mellom de faste og bevegelige pinner 154 og 164. Deretter nærmer de seg enhetens ytre omkrets mens de poleres og størr-elsesreguleres, og de resulterende polerte og størrelses-regulerte pulvere passerer gjennom sikten 171 inn i ut-løpsrommet 182, hvorfra slike pulvere tømmes ut gjennom ut-løpsåpningen 172 til utsiden. Det størrelsesregulerte harpiksmateriale 15 hvor hjørnene generelt er avrundet eller det størrelsesregulerte pulvermateriale fjernes gjennom utløpsåpningen 173 ved åpning av pluggventilen 173.

Når utløpsåpningen 173 kommuniserer med mateinnløpet 152 mens pluggventilen 174 forblir åpen, kan det størr-elsesregulerte harpiksmateriale 15 som er fjernet gjennom utløpsåpningen 173 eller det størrelsesregulerte pulvermateriale mates tilbake til mateinnløpet 152, hvilket gjør kontinuerlig polering og størrelsesregulering gjennomfør-bart .

Den andre og tredje kompresjonsslaggiver 3 0 som er nevnte i det foregående er forklart ved anvendelse til fri-gjøring og separering av harpiksfilmen 14 fra harpiksmaterialet 13, som begge danner de små biter 12 som skal bearbeides. Det skal imidlertid bemerkes at slike givere 30 har anvendelse ikke bare til frigjøring og separering av harpiksfilmen 14 fra harpiksmaterialet 13, men også til pulverisering av det relativt harde materiale som skal bearbeides og/eller størrelsesreguleringen eller granuler-ingen.av det relativt myke materiale som skal bearbeides, eksempelvis det materiale som fremkommer ved pulverisering av krydder såsom pepper såvel som belgfrukter, eksempelvis kaffebønner, grønn te og treflis, selv om dette ikke er illustrert. Med andre ord, kan de enkelt anvendes som en pulverisator, en størrelsesregulator eller en granulator ved styring og forsetting av deres driftsbetingelser avhengig av hvordan materialet er bearbeidet såvel som av dets egenskaper og natur, særlig av regulering av de rett ede høyfrekvente vibrasjoner i forbindelse med det forut-satte gap mellom det indre og ytre kompresjonsslaggivende organ.

Når den ovennevnte giver anvendes som pulverisa-toren til bearbeiding av et slikt materiale som et relativt hardt pulvermateriale, er det nødvendig å forestille betingelsene for de rettede høyfrekvente vibrasjoner slik at deres amplituder reduseres samtidig som deres intensiteter økes meget under betydelig hensyntagen til egenskapene for vedkommende materiale idet det på den ene side er relativt mykt men, på den annen side har relativt lav viskositet og er skjørt. Med denne pulverisator i drift på den måte som er nevnt i det foregående, pulveriseres det materiale som mates inn i den ved en viss type kraftig og kontinuerlig slagpåvirkning som er resultatet av vibrasjon-ene som har liten amplitude, men stor intensitet. Dermed kan dette materiale pulveriseres raskt, effektivt, tilfredsstillende og enkelt.

Når den ovennevnte giver anvendes som den størr-elsesregulerende/granulerende enhet for bearbeiding av et slikt materiale som et relativt mykt pulvermateriale, er det derimot påkrevet å forestille betingelsene for de rettede høyfrekvente vibrasjoner slik at deres amplituder økes mens deres intensiteter reduseres i noen grad tatt i be-trakning egenskapene for materialet slik det er, på den ene side relativt mykt, men på den andre side med høy viskositet og følsomhet. Med denne enhet i drift på den måte som er nevnte i det foregående, utsettes det materiale som mates inn i den effektivt for de rullende og eltende påvirkninger som er resultatet av de høyfrekvente vibrasjoner som påføres mellom den indre og den ytre kom-pres j onsslaggivende overflate og som økes noe i amplitude og reduseres noe i intensitet, hvorved det størrelsesregu-leres eller granuleres innen det påkrevde partikkeldiameter område, eller alternativt hvorved pulverne av materialet sammenfiltres med hverandre, slik at de kan størrelsesreguleres eller granuleres innen det påkrevde partikkelstørrelsesområde. Dermed kan granulering igjen skje raskt, effektivt, tilfredsstillende og enkelt.

Fig. 9 viser et kabelmateriale S hvor en leder e er dekket med en isolator i såsom en isolert elektrisk kabel eller ledning og et avkuttet kabelstykke S_l, og fig. 10 illustrerer et typisk apparat til påføring av finvibrasjonsinduserte kompresjonsslag mot dette avkuttede kabelstykke S' .

Kabelmaterialet S som skal bearbeides her kan være en isolert elektrisk kabel eller ledning eller, kan generelt være fremstilt ved at lederen e dekkes med isolatoren i. Eksempelvis kan det være en ledning med enkelt eller dobbel kjerne hvor en kveilet leder av kobber er dekket med såsom polyetylen-, vinylkloridharpiks eller syntetisk gummi såsom gummi av typen styren/butadien eller en isolert elektrisk kabel hvor en kobber- eller aluminiumskabel er dekket med noe slikt som polyetylen, tverrbundet polyetylen, polyvinylklorid eller syntetisk gummi. Det avkuttede kabelstykke S_L som bør ha en lengde som er enkel å håndtere kan fremkomme ved avkutting av vedkommende kabelmateriale .

Finvibrasjonsinduserte kompresjonsslag påføres til et slikt avkuttet kabelstykke S'.

Det avkuttede kabelstykkes S_L leder e klemmes med slike høyfrekvente vibrasjonsinduserte kompresjonsslag, slik at det på grunn av plastisk deformasjon kan drives ut av isolatoren i i en skjell-lignende form.

Det å drive denne leder e ut av isolatoren i kan oppnås på grunn av elastisiteten i isolatoren i som hovedsakelig er sammensatt av syntetisk plast eller gummi, fordi lederen 3 i en sammenklemt skjell-lignende form kan passere gjennom isolatoren jL*.

En typisk anordning til påføring av høyfrekvente vibrasjonsinduserte kompresjonsslag mot det avkuttede kabelstykke S' er vist skjematisk i fig. 10.

Denne kompresjonsslaggivende anordning inkluderer et par kompresj onsslaggivende organer T og TJ. med deres kom-pres j onsslaggivende overflater t og ti som er motstående til og spasert bort fra hverandre med et gap x. inn i hvilket det avkuttede kabelstykke SJ_ mates. Når de to organer fin-vibreres eller det ene fin-vibreres i forhold til det andre, underlegges de avkuttede kabelbiter S_J_ som mates inn i gapet kompresjonsslag mens de fin-vibreres.

I denne forbindelse, skal det bemerkes at de kompresjons sl agg i vende organers T og T_i kompresj onsslaggivende overflate £ og ti ikke i for stor grad slites bort, fordi de mottar spenning fra de avkuttede kabel stykker SJ_ og deres pulvere som fremkommer ved pulverisering.

Videre skal det bemerkes at siden de høyfrekvente vibrasjonsinduserte kompresjonsslag reduserer dannelsen av varme på de slaggivende overflater, er det ikke bare mulig å forebygge at det avkuttede kabelstykkes S_L isolator i brenner opp under slagbehandlingen, men det er også mulig å forebygge redeponering av den isolator som er separert eller frigjort fra den skjellformede leder e..

Når de avkuttede kabelstykker SJ_ i denne tilstand mates inn mellom den indre og den ytre kompresjonsslaggivende overflate 33a og 43a som finnes på det indre og det ytre kompresjonsslaggivende organ 33 og 43 på den konstruksjon som er vist i fig. 6 eller 8, havner de mellom de slaggivende partier 33a og 43a, hvilket induserer en viss motstand mellom det indre og det ytre kompresjonsslaggivende organ 33 og 43. Deretter kommer den indre kom-pres j onsslaggivende overflate 33a etterhvert inn i sirkulær kontakt med de avkuttede kabelstykker SJ_, slik at de kan motta kompresjonsslag som induseres av høyfrekvente vibrasjoner som opptrer i en i det vesentlige horisontal retning med sirkulær bevegelse.

Når de avkuttede kabelstykker S_l mottar de kompresjonsslag som induseres av høyfrekvente vibrasjoner som opptrer i en i det vesentlige horisontal retning med sirkulær bevegelse, endrer de noen ganger retning ved hjelp av slike høyfrekvente vibrasjoner med sirkulær bevegelse, slik at de kan trekkes i en retning som tillater at de lettest mulig klemmes og separeres bort i forhold til den indre og den ytre kompresjonsslaggivende overflate 33a og 43a, og de kan noen ganger endre retning innenfor den indre og den ytre kompresjonsslaggivende overflate 33a og 43a, hvilket sikrer at lederne e_ drives ut av isolatorene i i en skjellaktig form.

Spesielt når den prosess som er nevnt i det foregående utføres tørt, drives lederne e ut av de avkuttede kabelstykker SJ_i en skjellaktig form så de separeres fra isolatorene jL_ Det er imidlertid observert at lederne e gjenvinnes i en flakform, mens isolatorene i. etterlates i form av en relativt stor klump.

En diskret blanding av lederne e_ med isolatorene i kan sorteres ved noe slikt som en vibrasjonsmater.

Til eksperimentelle formål, ble en ledning som besto av en kobberkabel som var dekket med vinylkloridharpiks avkuttet til en lengde på 10 mm og den ble deretter behandlet med et kompresjonsslag på 12,0 G i den ovennevnte anordning som omfattet et indre kompresjonsslaggivende organ av 100 mm diameter. Som resultat, var det dekkende materiale nesten intakt og kobberkabel partiene ble separert fra det dekkende materiale i en flaklignende form.

Likeledes vil metaller som er ledere, inklusive halvledere, være i stand til å kunne separeres og gjenvinnes fra halvlederbrikker for datamaskiner, tekstbehand-lingsmaskiner eller lignende og plast som er isolatorer for andre deler som e støpt inn i plasten.

Idet det nå henvises til fig. 13 som viser en fjerde utførelsesform av fremgangsmåtene, frembringer denne et prinsipielt og skjematisk prosessdiagram av den praktiske fremgangsmåte til pulverisering, separering og granulering av et harpiksmateriale ifølge oppfinnelsen.

Den fjerde utførelsesform av fremgangsmåtene som er vist i fig. 13 involverer de følgende bearbeidingstrinn som skal utføres.

a) Trinn 250: "Primærknuse"-trinn.

Dette "primærknuse"-trinn 250 frembringes for å

knuse den støpte harpiksartikkel eller et harpiksmateriale 1 form av en pulverstøpt artikkel med det formål å oppnå små biter 12. Den "primærknuse"-anordning som anvendes kan eksempelvis være en slik kuttekvern 201 som allerede er nevnt eller, i den foreliggende utførelsesform, en kuttekvern 201 med en sikt som ved hjelp av utstansing er forsynt med porer av ca. 4,0 mm diameter.

I det "primærknuse"-trinn 250 knuses den støpte harpiksartikkel primært med kuttekvern 2 01, hvilket gir noen små biter 12 av en slik størrelse at de ikke passerer gjennom sikten som har porer av en forutbestemt størrelse, eller i den foreliggende utførelsesform, av ca. 4,0 mm diameter, selv når de gjennomgår en påvirkning av slik primær knusing. Disse små biter underlegges kontinuerlig og gjentatt den primære knusing inntil den gitte størrelse oppnås. Noen små biter 12 som primært ble knust i det minste til den forutbestemte størrelse, passerer på den annen side gjennom sikten.

Deretter siktes de små biter 12 som har passert gjennom sikten med en siktenhet 400 som foresatt til en åpningsstørrelse på ca. 1,0 mm. Denne sikting tillater at noen små biter 12 som nå ikke er passert gjennom sikten kan etterlates på enheten til fjerning og at harpiksfilmen 14 eller lignende som har passert gjennom sikten kan tømmes ut fra under enheten. b) Trinn 251: Primært kompresjonstrinn og 1. frigjørings-trinn.

Dette primære kompresjons- og 1. frigjøringstrinn 2 51 frembringes for at de små biter 12 som fremkommer ved det "primære knusnings"-trinn 250 som er nevnt i det foregående kan underlegges kompresjons- og frigjøringsbearbeid-ingen i det primære trinn. Til kompresjons- og frigjør-ingsanordningen i det første trinn i den foreliggende utførelsesform, gjøres det eksempelvis anvendelse av den andre eller tredje kompresjonsslaggiver 3 0 som er således modifisert at den inkluderer en kompresjonsslaggiver 3 01 som er oppbygget av et par kompresjonsslaggivende enheter som er vertikalt arrangert, idet hver omfatter den indre og den ytre kompresjonsslaggivende overlate 33a og 43a med en klaring på ca. 2,0 mm som er plassert mellom dem ved innføring av en egnet demper derimellom og en siktenhet 4 01 med en åpningsstørrelse som er foresatt til ca. 2,5 mm til utsikting av de små biter 12 som er forlenget til en litt stor størrelse ved mottak av de komprimerende og fri-gjørende påvirkninger som påføres av giverne 3 01 som nettopp er nevnt.

I dette primære kompresjons- og 1. frigjøringstrinn 251, utsettes de små biter 12 som med den primære knus-ningsbearbeiding i det primære knusningstrinn 250 rekkevis for de primære kompresjons- og frigjøringspåvirkninger mellom kompresjonsslaggiverens 301 to sett av den indre og den ytre kompresjonsslaggivende overflate 33a og 43a, hver med en klaring på ca. 2,0 mm, slik at de kan forlenges til en litt større størrelse ved mottak av de påførte kompresjonsslag. I og med denne forlengelse, frigjøres et stort parti av harpiksfiImene 14 fra de små biter og de således bearbeidede biter siktes ut med siktenheten 401 som har en åpningsstørrelse som er foresatt til ca. 2,0 mm, slik at de små biter 12 fra hvilke harpiksfilmen 14 er fjernet, selv om de inneholder noen små biter som harpiksfiImene 14 fremdeles er avsatt på, etterlates på sikten for fjerning, mens de således utsiktede harpiksfilmer 14, selv om de inneholder noen små biter 12, tømmes ut fra under sikten. c) Trinn 252: Sekundært kompresjons- og 2. frigjøringstrinn 252 .

Dette sekundære kompresjons- og 2. frigjøringstrinn 252 er frembragt for å underlegge de små biter av en litt større størrelse for det sekundære trinns kompresjons- og frigjøringsbearbeiding, idet de små biter er forlenget til en litt større størrelse ved mottak av den primære kompresjons- og frigjøringsbearbeiding i det primære kompresjons-og 1. frigjøringstrinn 251 og etterlatt på siktenheten 401. Til den kompresjons- og frigjøringsanordning som anvendes i det sekundære trinn, gjøres det anvendelse av en kompresjonsslaggiver 3 02 som oppbygget av et par kompresjonsslaggivende enheter som er arrangert vertikalt, idet hver omfatter den indre og den ytre kompresjonsslaggivende overflate 33a og 43a med en klaring på ca. 1,0 mm som er plassert mellom dem ved innføring av en egnet demper derimellom og en siktenhet 402 med en åpningsstørrelse som er foresatt til ca. 2,5 mm til utsikting av de små biter 12 som er forlenget til en større størrelse ved mottak av de kompresjons- og frigjøringspåvirkninger som påføres av giverne 302 som nettopp er nevnt, såsom i det førnevnte tilfelle.

I dette sekundære kompresjons- og 2. frigjørings-trinn 252, underlegges de små biter 12 som er forlenget til en forutbestemt størrelse ved hjelp av den primære bearbeiding i det primære kompresjons- og 1. frigjøringstrinn 251 rekkevis for de sekundære kompresjons- og frigjør-ingspåvirkninger mellom kompresjonsslaggiverens 3 01 to sett av den indre og den ytre kompresjonsslaggivende overflate 33a og 43a, hver med en klaring på ca. 1,0 mm, slik at de kan forlenges til en større størrelse ved på nytt å motta de påførte kompresjonsslag. Med denne forlengelse, fri-gjøres noen av de gjenværende harpiksfilmer 14 og de således bearbeidede biter siktes ut med siktenheten 402 som har en åpningsstørrelse som er foresatt til ca. 2,5 mm, slik at de små biter 12 fra hvilke harpiksfiImene 14 er fjernet, selv om de inneholder noen små biter som fremdeles har harpiksfilmer 14 avsatt på dem, etterlates på sikten for fjerning, mens de således utsiktede harpiksfilmer 14, selv om de inneholder noen små biter 12, tømmes ut fra under sikten. d) Trinn 253: Kutte, dispergerings- og frigjørings-"trinn.

Dette kutte, dispergerings- og frigjøringstrinn 253

frembringes for å kutte, dispergere og frigjøre de små biter 12 som er forlenget til en større størrelse ved mottak av den sekundære kompresjons- og frigjøringsbear-beiding i det sekundære kompresjons- og 2. frigjøringstrinn

252 og etterlatt på siktenheten 4 02 med en større størrelse tatt i betraktning den påfølgende bearbeidingskrav, eksempelvis behovet for å regulere partikkeldiameteren på det harpiksmaterialet 15 som endelig skal gjenvinnes, til innen et forutbestemt partikkeldiameter område eller, i den foreliggende utførelsesform, kutte, dispergere og frigjøre slike små biter som en gjentagelse av den primære knusings-bearbeiding. Til den kutte, dispergerings- og frigjørings-anordning som anvendes, gjøres det anvendelse av en kuttekvern 2 02 som er forsynt med en sikt med porer av ca. 6,0 mm diameter som er dannet ved utstansing og en siktenhet403 med en åpningsstørrelse som er foresatt til ca. 1,0 mm til utsikting av de små biter 12 som er avkuttet og dispergert med den påkrevde størrelse ved mottak av de kuttende, dispergerende og frigjørende påvirkninger fra kuttekvernen 202 .

I dette "kutte, dispergerings- og frigjørings"-trinn 253, mottar de små biter 12 som er forlenget til forutbestemt størrelse ved hjelp av den sekundære bearbeiding i det "sekundære kompresjons- og frigjørings-2"-trinn 252 de kuttende, dispergerende og frigjørende påvirkninger av kuttekvernen 2 02, slik at de igjen kuttes til en forutbestemt størrelse, mens noen små biter fremdeles inneholder de harpiksfilmer 14 som skal fjernes. Med denne fornyede kutting, frigjøres noen av de gjenværende harpiksfilmer 14 og på sikten etterlates det små biter som ikke har passert gjennom den sikt som har en gitt åpningsstørrelse, eller i den foreliggende utførelsesform, ca. 6,0 mm selv ved mottak av den primære knusningspåvirkning. Slike små biter 12 blir gjentatte ganger og kontinuerlig kuttet og dispergert inntil de når en forutbestemt størrelse. På den andre side, fremkommer de så biter 12 idet de oppkuttes til i det minste en forutbestemt størrelse og således passerer de gjennom sikten.

De små biter 12 som har passert gjennom sikten siktes igjen ut gjennom siktenheten 403 hvis åpnings-størrelse er foresatt til ca. 1,0 mm. Som et resultat av denne sikting, etterlates de små biter 12, hvorav noen fortsatt er belagt med harpiksfiImene 14, på sikten, mens harpiksfiImene 14, hvorav noen er forbundet med de små biter 12, tømmes ut fra sikten.

Det skal bemerkes at dette "kuttings-, dispergerings- og frigjørings-" trinn kan sløyfes, dersom det ikke er noe behov for å regulere det gjenvunne harpiksmaterialet 15 partikkeldiametere. e) Trinn 254: Tertiært kompresjons- og 3. frigjøringstrinn.

Dette tertiært kompresjons- og 3. frigjøringstrinn

254 er frembragt for å underlegge de små biter 12 som igjen er kuttet og dispergert til den påkrevde størrelse ved mottak av kutte, separerings- og frigjøringsbearbeidingene i kutte, dispergerings- og frigjøringstrinnet 2 53 og som er etterlatt på sikten for konklusjons- og fri-gjøringsbearbeidingene i det tertiære trinn. Til kompresjons- og frigjøringsanordningen som anvendes i dette tertiære trinn, gjøres det anvendelse av en kompresjonsslaggiver 3 03 som er oppbygget av et par kompresjonsslaggivende enheter som er arrangert vertikalt, idet hver omfatter den indre og den ytre kompresjonsslaggivende overflate 33a og 43a med en klaring på ca. 0,8 mm som er plassert mellom dem ved innføring av en egnet demper derimellom og en siktenhet 4 04 med en åpningsstørrelse som er foresatt til ca. 2,5 mm til utsikting av de små biter 12 som er forlenget til en større størrelse ved mottak av de kompresjons- og frigjøringspåvirkninger som er påført med giveren 3 02 som nettopp er nevnt, såsom i det førnevnte tilfelle.

I dette tertiære kompresjons- og 3. frigjørings-trinn, underlegges harpiksfiImene 14, som for en dels vedkommende fremdeles er forbundet med de små biter 12, og som er tømt ut fra bearbeidingstrinnene 250 - 253, rekkevis for de tertiære (endelige) kompresjons- og frigjøringspåvirk-ninger mellom kompresjonsslaggiverens 3 03 indre og ytre kompresjonsslaggivende overflater 33a og 43a, hver med en klaring på ca. 0,8 mm, i forbindelse med de små biter 12 av en litt stor størrelse som er kuttet, dispergert og frigjort i bearbeidingstrinnene 250 - 253, slik at de kan forlenges til en enda større størrelse ved nok en gang å motta de tilførte kompresjonsslag. Med denne forlengelse, frigjøres noen av de gjenværende harpiksfilmer 14 og de således bearbeidede biter siktes ut med siktenheten 404 som har en åpningsstørrelse som er foresatt til ca. 2,5 mm, slik at de små biter 12 hvorfra harpiksfilmene 14 er frigjort, selv om de inneholder noen små biter som fremdeles er belagt med harpiksfilmene 14, etterlates på sikten for fjerning, mens de således utsiktede harpiksfilmer 14, selv om de inneholder noen små biter 12, tømmes ut fra under sikten. De harpiksfilmer 14 som er tømt ut, hvorav noen fremdeles inneholder de små biter 12, mates likeledes tilbake til kompresjonsslaggiveren 301 som er forbundet med den.

Ved utsiktingen av harpiksfilmene 14, som for en dels vedkommende fremdeles inneholder de små biter 12 og som er tømt ut fra de ovennevnte trinn 250 - 254, er det mulig å redusere så mye som mulig mengden av de små biter 12 som inneholdes i harpiksfilmene 14 som er fjernet fra under sikten ved regulering av åpningsstørrelsen for hver av siktenhetene 400 - 404 til 1 mm. Når siktenhetene 400 - 404 med en åpningsstørrelse på 1 mm hver anvendes i bearbeidingstrinnene 250 - 254, er det en fordel å fjerne og separere harpiksfilmene 14, som for en dels vedkommende fremdeles inneholder de små biter 12 og som er tømt ut fra under siktenhetene 400 - 404, uten at de underlegges de fornyede kompresjons- og frigjøringsbearbeidinger i det tertiære kompresjons- og 3. frigjøringstrinn 254. f) Trinn 255: Størrelsesregulerings- og separerings-trinn. Dette størrelsesregulerings- og separeringstrinn 255 er frembragt for størrelsesregulering av de små biter 12 som er forlenget til en noe større størrelse ved mottak av de tertiære (endelige) kompresjons- og reguleringsbearbeid-inger i det tertiære kompresjons- og 3. frigjøringstrinn 2 54 og etterlatt med en større størrelse på sikten ved sikting eller, med andre ord, harpiksmaterialet 13 som skal gjenvinnes til oppnåelse av det størrelsesregulerte harpiksmaterialet 15 i slutt-trinnet. Til den størrelses-regulerende og separerende anordning som anvendes i slutt-trinnet, gjøres det anvendelse av den polerings- og størr-elsesregulerende enhet 150 som allerede er nevnt eller, i den foreliggende utførelsesform, en polerings- og størr-elsesregulerende enhet 150 med en sikt som ved utstansing er forsynt med porer av ca. 1,0 mm diameter og en vifte 501 til utsuging av det størrelsesregulerte harpiksmaterialet 15 som er det produkt som er etterlatt på sikten for fj erning.

Det skal bemerkes at isteden for, eller i kombinasjon med den ovennevnte vifte 501, kan det tilføres kompri-mert luft i et polerings- og størrelsesregulerende rom 181 1 den polerings- og størrelsesregulerende enhet 150 som er nevnt i det foregående til omrøring av det harpiksmaterialet 13 som skal gjenvinnes og harpiksmaterialet 13 kan mates tilbake til innløpsåpningen som kommuniserer med et hull som er dannet gjennom den faste endeplate 153 ved hjelp av et rør.

I det størrelsesregulerende og separerende trinn 2 55, underlegges harpiksmaterialet 13 som skal utvinnes, i form av de små biter 12 som er forlenget til en forutbestemt størrelse ved den sekundære (endelige) behandling i det tertiære kompresjons- og 3. frigjøringstrinn 254, for de størrelsesregulerende og separerende påvirkninger av den polerings- og størrelsesregulerende enhet 150, slik at det størrelsesregulerte harpiksmaterialet 15 av en slik stør-relse at det ikke passerer gjennom sikten med en åpnings-størrelse som er foresatt til ca. 1,0 mm, etterlates som produkt. Det størrelsesregulerte harpiksmaterialet 15 suges gjennom viften 501 for fjerning og harpiksfilmene 14 som inkluderer avfall og som er redusert til en gitt størrelse eller mindre, og som bearbeides akkurat som støv, suges likeledes gjennom viften 603 for å tømmes ut.

e) Trinn 256: Klassifiserings- og separeringstrinn.

Dette klassifiserings- og separeringstrinn 256 er

frembragt for å klassifisere det størrelsesregulerte harpiksmateriale 15 som er størrelsesregulert og separert i størrelsesregulerings- og separeringstrinn 255 som produkt og som er suget ut gjennom viften 501 for fjerning samt harpiksfilmene 14 med videre, hvorav noen fremdeles inneholder støv og avfall. Til klassifiserings- og separer-ingsanordningen anvendes eksempelvis en kjent syklonenhet 601 i tilfellet med klassifisering av det førnevnte og en kjent ryggfilterenhet 602 i tilfellet med klassifisering av det sistnevnte såvel som en vift 603 som behøves til utsuging gjennom ryggfilterenheten 602.

I dette klassifiserings- og separeringstrinn 256, klassifiseres harpiksmaterialet 15 som produkt som inneholder støv og avfall, dog bare delvis, som er størrelses-regulert og separert i det størrelsesregulerende og sepa-rerendetrinn 255, med syklonenheten 601, og det kan deretter oppsamles som produkt for gjenvinning, slik det ønskes. Støv, avfall og lignende som er separert ut med sy-klonen 601 kombineres med harpiksfilmene 14, hvorav noen inneholder støv, avfall og lignende og separeres med ryggfilterenheten 602 under sugingen av viften 603 for oppsam-ling.

Det harpiksmateriale 15 som således er fremkommet kan straks anvendes til harpiksstøping. Det skal imidlertid bemerkes at det harpiksmateriale som fremkommer her ikke er fullstendig renset for harpiksfilmene 14. Når harpiksmaterialet 15 inneholder harpiksfilmene 14 i forholds vis liten grad, kan det uten noen vanskelighet anvendes som et harpiksmateriale til bruk ved harpiksstøping, forutsatt at det er pulverisert til en fin partikkelstørrelse, eksempelvis under 100 p,m.

Videre skal det bemerkes at harpiksfilmene 14 osv., som er oppsamlet av ryggfilterenheten 602 også kan anvendes som harpiksmateriale, dersom de pulveriseres til en fin partikkelstørrelse, eksempelvis under 100 \ im. Harpiksfilm ene kan, dersom de pulveriseres fint, kan også uten vanskelighet anvendes som et harpiksmateriale til harpiksstøping.

Det skal også bemerkes at i den fjerde utførelses-form av fremgangsmåtene er forskjellige kombinasjoner av bearbeidingstrinnene mulige. Det vil si, alle ønskede kombinasjoner av bearbeidingstrinnene kan anvendes avhengig av hvilke formål utførelsesformen av fremgangsmåtene anvendes

Således kan fjerde utførelsesform av fremgangsmåtene modifiseres til en femte utførelsesform av fremgangsmåtene som nå skal forklares under henvisning til fig. 13. Ifølge denne utførelsesform, bearbeides et mykt materiale i det primære knusetrinn 250 med det unntak at siktingsbearbeid-ingen med siktenheten 400 utelates, dernest i det tertiære konklusjons- og 3. frigjøringstrinn 254, forutsatt at en enkelt kompresjons- og frigjøringsbearbeiding utføres med en ett trinns kompresjonsslaggivende enhet av den konstruksjon som er vist i fig. 8, heller enn med et par kompre-sjonsslaggivere som er arrangert vertikalt, fulgt av sikting med siktenheten 400, og endelig i det størrelsesregu-lerende og separerende trinn 255 forutsatt at polerings- og størrelsesreguleringsbearbeidingene utføres med polerings-og størrelsesreguleringsenhetens 150 pinnemølle, hvorved det er mulig å gjenvinne det (størrelsesregulerte) harpiksmateriale 15 som er anvendbart til harpiksstøping.

Denne utførelsesform gir en gjenvinningsandel på 45% og en gjenværende mengde harpiksfilm på 0,4 9 vekt%.

Videre, i en sjette utførelsesform av fremgangsmåtene som frembringes til bearbeiding av et hardt materiale og som viser store forskjeller fra den fremgangsmåte som er vist i fig. 13, gjøres det anvendelse av en kompresjonsslaggiver av stor størrelse som har en gjennomstrøm-ningskapasitet (30-50 kg/time) ca. 38 ganger større enn tilsvarende for den enhet som er vist i fig. 8 og en pinne-mølle (med en gjennomstrømingskapasitet på 30-50 kg/time). For å forklare dette under henvisning til fig. 13, utføres 1) det primære knusetrinn 250 eller, i den utførelsesform, kuttekvern-trinnet 201, fulgt av 2) det primære kompresjons- og 2. frigjøringstrinn eller, i den foreliggende utførelsesform, en ett trinns kompresjons- og frigjørings-bearbeiding, som i den femte utførelsesform av fremgangsmåten som er nevnt i det foregående. Deretter utføres 3) det primære kompresjons- og 1. frigjøringstrinn eller, i den foreliggende utførelsesform, utførte sikting 401 (med en åpningsstørrelse på 1,3 mm) og 4) det sekundære kompresjons- og 2. frigjøringstrinn eller, i den foreliggende utførelsesform, en ett trinns kompresjons- og frigjøringsbearbeiding utføres på nytt, umiddelbart fulgt av 5) størrelsesregulerings- og separeringstrinn 255 eller, i den foreliggende utførelsesform, et polerings- og stør-relsesreguleringstrinn med anvendelse av en 1,5 mm sikt i polerings- og størrelsesreguleringsenheten 150. Deretter utføres 6) den ett trinns kompresjons- og frigjøringsbe-arbeiding, fulgt av 6) bearbeiding med polerings- og størrelsesreguleringsenheten 150 eller, i den foreliggende utførelsesform, fornyede polerings- og størrelsesreguler-ingsbearbeidinger med anvendelse av en pinnemølle med en 1,5 mm sikt.

Den gjenvunne andel utgjør 71 - 75% og mengden gjenværende harpiksfilmer er 0,44 - 0,46 vekt%.

Med den siktingsbearbeiding hvor siktenheten 401 anvendes i det ovennevnte trinn 3 eller i det primære kompresjons- og 1. frigjøringstrinn 251, oppnås og forkastes 2

- 4%, som er harpiksfilmer (eller som omfatter 5,8 vekt%

(harpiks-) filmbelegg).

I størrelsesreguleringens- og separeringstrinnene 5 og 7, separeres 12 - 14% (med ca. 3,0 vekt% filmbelegg) og 10 - 12% (med ca. 2,7 vekt% filmbelgg) og samlet kan ca. 24% av filmbeleggene anvendes som et gjenvunnet materiale.

I løpet av det endelige klassifiserings- og separeringstrinn, gjenvinnes ca. 72-74% av det (størrelsesregu-lerte) harpiksmateriale 15 inklusive ca. 0,46 vekt% filmbelegg. Det skal bemerkes at det ovennevnte harpiksmateriale 15 som inneholder 0,46 - 0,49 vekt% filmbelegg kan renses nesten fullstendig ved filtrering (til fra 0,15 - 0,20 vekt%) ved anvendelse av en kjent filterduk for ektrudere (se US-patent 4.850.840).

Den følgende tabell 1 viser de fysiske egenskaper for det således gjenvunne polypropylen alene.

Den følgende tabell 2 viser blandingens fysiske egenskaper for en blanding av 3 0% av det samme størrelsesregulerte harpiksmateriale som det vises til i tabell 1 og 70% ubrukt materiale.

Dessuten utføres, ifølge en syvende utførelsesform av prosessene, 1) det primære knusetrinn 250 eller, i den foreliggende utførelsesform kuttekvern-trinnet 201, fulgt av 2) det primære kompresjons- og 1. frigjøringstrinn eller, i den foreliggende utførelsesform, en ett trinns kompresjons- og frigjøringsbearbeiding med den enhet som har den konstruksjon som er vist i fig. 8. Denne enhet er kompresjonsslaggiveren 31 med indre og ytre kompresjonsslaggivende overflate 33a og 43a med en klaring på ca. 2,5 mm. Deretter opptrer igjen 3) det sekundære kompresjons- og 2. frigjøringstrinn eller, i den foreliggende utførelses-form, kompresjons- og frigjøringsbearbeidingene mellom den indre og den ytre kompresjonsslaggivende overflate 33a og 43a med en klaring på ca. 2,0 mm, fulgt av 4) det tertiære kompresjons- og 3. frigjøringstrinn eller, i den foreliggende utførelsesform, en enkelt kompresjons- og frigjøringsbearbeiding, til hvilken det gjøres anvendelse av en kompresjonsslaggiver 3 01 med indre og ytre kompresjonsslaggivende overflate 33a og 43a med en klaring på 2,0 mm.

I dette trinn, fremkommer det (størrelsesregulerte) harpiksmateriale 15 som inneholder ca. 2,0 vekt% filmbelegg. Dette følges umiddelbart av 5) størrelsesregulerings-og separeringstrinnet 255 eller, i den foreliggende utfør-elsesform, polerings- og størrelsesreguleringstrinnene som gjør anvendelse av polerings- og størrelsesreguleringsen-heten 150 med en 1,5 mm sikt.

Når de ovennevnte trinn er fullført, fremkommer en gjenvinningsandel på ca. 84-86% med en mengde gjenværende filmbelegg på 0,5 vekt%.

Gjennomstrømningen er 80-100 kg/time når de ovennevnte fire innløpsrøreblader roterer med 20 omdreininger i minut-tet .

Claims

1. Fremgangsmåte til pulverisering og separering for å separere og fjerne en harpiksfilm (14,i) fra en støpt harpiksartikkel (11,S) som på sin overflate omfatter en harpiksfilm (14), hvorved harpiksmaterialet gjenvinnes i en ubearbeidet form,karakterisert vedat den omfatter i det minste de følgende trinn: den støpte harpiksartikkel (11,S) knuses til et antall mindre biter (12,S'), og hvoretter de mindre biter (12,S') påføres klemme-kompresjonsslag basert på høyfrekvente vibrasjoner.

2 . Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert veddet ytterligere trinn at de frigjorte belegg av harpiksfilm (14) fjernes med tidsmellomrom.

3 . Fremgangsmåte i samsvar med krav 2,karakterisert vedde ytterligere trinn at de klemmepåvikede mindre biter (12,S') knuses på nytt, og deretter fjernes de ytterligere frigjorte belegg av harpiksfilm (14,i).

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2,karakterisert vedpolering og størrelsesregulering av de mindre biter (12,S') hvorfra beleggene (14,i) er fj ernet.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2,karakterisert vedat de mindre partiklene (12,S') knuses på nytt og de poleres og størrelsesreguleres og de påføres friksjonsmessige knusingsslag basert på høyfre-kvente vibrasjoner

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 5,karakterisert vedat det størrelsesregulerte materiale adskilles fra harpiksfilmbeleggene (14,i) som er separert fra ved størrelsesreguleringen, slik at harpiksfilmbeleggene med videre fjernes.

7. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1 - 4,karakterisert vedat klemmingen av de små biter (12,S') skjer ved slag basert på rettede høyfre-kvente vibrasjoner som påføres mellom kompresjonsslaggivende overflate som er motstående i forhold til hverandre.

8 . Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-4karakterisert vedat det tilføres en separasjonsfremmende væske mellom de kompresjonsslaggivende overflater.

9. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1 - 4,karakterisert vedat når de mindre biter klemmes, fjernes harpiksfilmbelegg (14,i) som løsgjøres ved den klemmende påvirkning.

10. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3,karakterisert vedat i trinnet med ytterligere pulverisering av de mindre biter (12,S'), reguleres bitene (12,S') med hensyn på diameter slik at deres partikkeldiametere ligger innen gitt et partikkeldiameterområde.

11. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-4,karakterisert vedat trinnet med klemming av de mindre biter (12,S') gjentas sekvensielt et antall ganger.

12. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-4,karakterisert vedat trinnet med repulverisering av de mindre biter (12,S') gjentas sekvensielt et antall ganger.

13. Pulveriserings/og granuleringsapparat til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge kravene 1-12,karakterisert vedat den omfatter et knuseapparat (2 01) for å knuse gjenstander (119 til mindre biter (12) , et par adskilte kompresjonsslagorganer (21a,21b) anordnet under knuseapparatet (201), hvor hver av disse omfatter en kompresjonsslagoverflate (22a,22b) en innløpsåpning (24) som befinner seg ovenfor kom-pres j onsslagorganene (21a,21b) til fortløpende innmating av knuste mindre biter (12), og en innretning for sideveis fin-vibrering av kompresjonsslagorganene (21a,21b) i forhold hverandre.

14. Apparat i samsvar med krav 13, for fraskilling og fjerning av en harpiksfilm (14) fra en støpt harpiksgjenstand (11)som omfatter en slik film (14) på sin overflate, hvorved det gjenvinnes et harpiksmateriale i ubearbeidet form,karakterisert vedat knuseapparatet (201) er innrettet til å knuse en støpt harpiksgjenstand (11) som omfatter en harpiksfilm (14) på sin overflate, det nevnte par adskilte kompresjonsslagorganer (21a,21b) omfatter kompresjonsslagoverflater (22a,22b) som er anordnet innbyrdes motstående og nær hverandre, en innløpsåpning (24) som befinner seg ovenfor kom-pres j onsslagorganene (21a,21b) for fortløpende innmating av knuste mindre biter (12), og en minst ett av kompresjonsslagorganene (21a,21b) er innrettet for sideveis fin-vibrering i forhold hverandre.

15. Apparat i samsvar med krav 13 eller 14,karakterisert vedat i det minste en av kompresjonsslagorganenes (21a,21b) kompresjonsslagoverflater (22a,22b) er forsynt med et antall diskrete fremspring (25) .

16. Apparat i samsvar med krav 13,karakterisert ved et indre kompresjonsslagorgan (33) med en indre kompresjonsslagoverflate (33a), et ytre kompresjonsslagorgan (43) med en ytre kompresjonsslagoverflate (43a) som befinner seg motstående til det indre kompresjonsslagorgan (33) med en gitt spalteavstand mellom disse, og en innløpsåpning (2 0) som befinner seg ovenfor og mellom det indre og det ytre kompresjonsslagorgan (33,43) til å mate det materiale som er knust med knuseapparatet (201) inn i spalten mellom det indre og det ytre kompresj onsslagorgan (33,43), idet i det minste et av det indre og det ytre kompresj onsslagorgan (33,43) kan frembringe rettede høyfrekvente vibrasjoner som styres av materialets bearbeiding, dets egenskaper og natur.

17. Apparat i samsvar med krav 13,karakterisert ved et indre kompresjonsslagorgan (33) med en indre kompresjonsslagoverflate (33a), et ytre kompresjonsslagorgan (43) med en ytre kompresjonsslagoverflate (43a) som befinner motstående og radielt utenfor det indre kompresjonsslagorgan (33) samt at det er en gitt spalteavstand mellom dem, minst en øvre vibrasjonsgenererende anordning (42) som er montert i en gitt radielt utenforbeliggende posisjon i fothold til en ytre periferi (41) på det ytre kompresjonsslagorgan (43) , og en innløpsåpning som er lokalisert ovenfor og mellom det indre og det ytre kompresjonsslagorgan (33,43) for innmating av materialet, som er knust i knuseapparatet, inn i en spalte mellom det indre og det ytre kompresj onsslagorgan (33,43), idet det ytre kompresjonsslagorgan (43), via den øvre vibrasjonsgenererende anordning (42), kan frembringe rettede høyfrekvente vibrasjoner som styres avhengig av materialets bearbeiding, dets egenskaper og natur.

18. Apparat i samsvar med krav 13,karakterisert vedat kompresjonsslagorganene omfatter: et indre kompresjonsslagorgan (33) med en indre kompresjonsslagoverflate (33a) og et ytre kompresjonsslagorgan (43) med en ytre kompresjonsslagoverflate (43a) som befinner seg motstående til det indre kompresjonsslagorgan med en gitt spalte mellom dem slik at i det minste det ene av det indre og det ytre kompresjonsslagorgan frembringer rettede høyfrekvente vibrasjoner som styres avhengig av bearbeiding, dets egenskaper og natur, en innløpsåpning (2 0) som befinner seg ovenfor og mellom de motstående, indre og ytre kompresjonsslagoverflater (33a,43a) for innmating av det materiale (100) som skal bearbeides, omrørings- og mateanordning (140) som i forhold til et innløpsparti er plassert mellom kompresjonsslagover-flatene (33a,43a) for å forebygge eller muliggjøre agglo-mereringen eller sammenklemmingen av de materialer som skal bearbeides, de rettede høyfrekvente vibrasjoner genereres av en vibrasjonsgenererende anordning (42) , de indre og ytre kompresjonsslagorganer (33,43), omrørings- og mateanordningene (140), og den vibrasjonsgenererende anordning (42) understøttes av et underlag (32), og det er anordnet vibrasjonsdempende organer (40) for stort sett å isolere underlaget fra den vibrasjonsgenererende anordning (42).

19. Pulveriserings- og granuleringsapparat,karakterisert vedat det omfatter: et indre kompresjonsslagorgan (33) med en indre kompresjonsslagoverflate (33a) og et ytre kompresjonsslagorgan (43) med en ytre kompresjonsslagoverflate (43a) anordnet motstående til den indre kompresjonsslagoverflate (33a) med en gitt spalteavstand mellom dem, en øvre vibrasjonsgenererende anordning (42) som befinner seg i en forutbestemt stilling ved det ytre kompresjonsslagorganets (43) ytre periferi for overføre til denne rettede høyfrekvente vibrasjoner som avhenger av hvordan det materiale (100) som skal bearbeides er bearbeidet samt materialets egenskaper og natur, en innløpsåpning som befinner seg ovenfor og mellom de motstående, indre og ytre kompresjonsslagoverflater (33a,43a) til innmating av materialet (100) som skal behandles, en omrørings- og mateanordning (140) som er anordnet i et forutbestemt forhold til et innløpsparti mellom kompresjonsslagoverflåtene (33a,43a), innbefattende innløpsåpningen, til å forebygge eller muliggjøre agglomerering eller sammenklemming av materialene (100) som skal bearbeides, et underlag (32) for å understøtte de indre og ytre kompresjonsslagorganer (33,43), omrørings- og mateanordningene (140), og den øvre vibrasjonsgenererende anordning (42), og det er anordnet vibrasjonsdempende organer (4 0) for stort sett å isolere underlaget fra den øvre vibrasjonsgenererende anordning (42).

20. Apparat i samsvar med krav 19,karakterisert vedat omrørings- og mateanordningen (140) omfatter et innløpsrøreblad (45) som rotasjonsdrives innenfor innløpsåpningen, og et andre innløpsrøreblad (46) som rotasjonsdrives tilstøtende til innløpspartiet mellom kompresjonsslagoverflåtene (33a,43a).

21. Apparat i samsvar med krav 19,karakterisert vedat den indre og den ytre kompresjonsslagoverflate (33a,43a) er anordnet i en kombinert konisk eller avkortet konisk form, og den ytre kompre sjonsslagoverflate (43a) er anordnet radielt utenfor den indre kompresjonsslagoverflate (33a).

22. Apparat i samsvar med krav 19,karakterisert vedat de indre og ytre kompresjonsslagoverflater (33a,43a) foreligger i en kombinert buet form og er plassert motstående til hverandre.

23. Apparat i samsvar med krav 19,karakterisert vedat de indre og ytre kompresjonsslagoverflater (33a,43a) foreligger i en kombinert konisk eller avkortet konisk/buet form og er plassert motstående til hverandre.

24. Apparat i samsvar med krav 19,karakterisert vedat de rettede høyfre-kvente vibrasjoner tilføres til en av det indre eller ytre kompresjonsslagorgan (33,43) og ved at omdreininger oppret-tes i den samme eller motsatte retning som de høyfrekvente vibrasjoner påføres.

25. Apparat i samsvar med krav 19,karakterisert vedat de høyfrekvente vibrasjoner er rettet nedover, eller i en nedadrettet sirkulær retning.

26. Apparat i samsvar med krav 19,karakterisert vedoverflaten (33a) til det indre kompresjonsslagorgan (33) hvortil de mindre biter (12) mates, er utformet med et antall styrende fremspring for å styre og mate bitene til den indre kompresjons-slagoverf late (33a).

27. Pulveriserings- og granuleringsapparat for gjennom-føring av trekket ifølge krav 4,karakterisertved en fiksert polerings- og størrelsesregulerings-anordning (150) anordnet på et fiksert skiveorgan (151) det sentrale område kommuniserer med en innløpsåpning (152) for det materiale som skal bearbeides, og er utformet med en rekke faste pinner (154) i et antall rotasjonelle baner (a) , en bevegelig polerings- og størrelsesreguleringsan-ordning anordnet på et dreibart skiveorgan (161), som kan rotasjonsdrives i motsatt retning av skiveorganet (151), og som er forsynt med en serie bevegelige pinner i et antall rotasjonelle baner (b) som er forskjellige fra banene til de faste pinner (154), og en sorteringsanordning som er anordnet på de kombinerte faste/bevegelige pinners (154,164) ytre omkrets for tilfeldig utsortering av det materiale som har en ønsket eller lavere partikkelstørrelse og som kommuniserer med en utløpsåpning (182), og uttaksanordning (174) for å fjerne det materiale som har en ønsket eller høyere partikkelstørrelse gjennom en fjerningsåpning (173). idet materialet som skal behandles kan poleres og størrrelsesreguleres mellom de faste pinner (154) og de bevegelige pinner (164).

28. Apparat i samsvar med krav 27,karakterisert veden innretning for tilbakematning av det materiale som fjernes gjennom fjerningsåpningen (174) og tilbake til innløpsåpningen (152) .