NO180606B

NO180606B - Digital dataleser for et digitalt dataregistreringsark

Info

Publication number: NO180606B
Application number: NO911256A
Authority: NO
Inventors: Hirokazu Yoshida; Sangyo Co Ltd Teiryo
Original assignee: Hirokazu Yoshida
Priority date: 1989-08-02
Filing date: 1991-03-27
Publication date: 1997-02-03
Also published as: WO1991002327A1; KR920701924A; AU637127B2; ATE143740T1; CA2035891A1; JP2742555B2; DE69028762D1; EP0437627A1; FI911559A0; AU6056690A; ES2094756T3; CA2035891C; EP0437627B1; BR9006870A; JPH04143876A; FI99057C; EP0437627A4; FI99057B; NO911256L; NO911256D0

Description

Oppfinnelsen angår en digital dataleser for digitale data-registrer ingsark, hvor et informasjonsområde er gitt ved en X-aksegrunnlinje, en Y-aksegrunnlinje og et ytterligere merke for å angi et leseområde og en leseretning.

Med hensyn til digitale dataregistreringsark og en digital dataleser for registreringsarket, har den foreliggende oppfinnelses oppfinner oppfunnet "Identifikasjonskodeark", japansk patentsøknad nr. Sho 62-173352 (1987) og "Identifikasjonskodeleser", offentlig tilgjengelig japansk patentsøknad nr. Sho 64-76176 (1989) som allerede er publisert i ovennevnte offisielle lysningsblader.

I de ovenfor angitte oppfinnelser er det vist et teknisk opplegg for å lette visningen av JIS-koder relativt til de kinesiske karakterer ved å vise binære data på fire eller flere i binære retninger, og samtidig er det vist et teknisk opplegg for å muliggjøre en nøyaktig løsning av digitale data ved å bestemme et merkeområde med delingsmerker for å registrere binære data i merkeområdet.

Dessuten har den foreliggende oppfinnelses oppfinner oppfunnet "Registreringsark for digitale data og fremgangsmåte til digital datakommunikasjon", japansk patentsøknad nr. Hei 1-51971 (1989). Denne oppfinnelsen viser en telekommunikasjons-metode i form av skriftlig kommunikasjon (FAX-overføring) ved bruk av registreringsarket, hvor merkeområdet er bestemt av delingsmerker og binære data er registrert i merkeområdet.

Skjønt slike problemer som forekomst av feil ved variasjon av merkeområdet pga. ekspansjon og kontraksjon av arket og forandringer i papirmatehastigheten ved posting og FAX-overføring av det digitale dataregistreringsark kan løses med den kjente oppfinnelse, blir ved den ovennevnte publiserte oppfinnelse i tilfelle av samme art signaler diskriminering med det binære signalmerke angitt i merkeområdet, utydelig når delingsmerkene glipper fra den orginale visningsposisjon pga. ekspansjon og kontraksjon av arket og forandringer i arkmatehastigheten. Derfor er det en hensikt med første til fjerde utførelser av den foreliggende oppfinnelse å reagere på deformasjonen av visningsområdet uten bruk av delingsmerkene. Det er hensikten med en femte utførelse av den foreliggende oppfinnelse å eliminere en diskrimineringsfeil på delingsmerkene.

Disse ovennevnte hensikter oppnås med en digital dataleser som i henhold til oppfinnelsen er kjennetegnet ved det trekk som fremgår av de vedføyde krav.

Den første utførelse skaffer en digital dataleser for et digitalt dataregistreringsark og som omfatter en beregningsanordning for en innvendig Y-akselinje til å beregne en rekke innvendige Y-akselinjer hvis startpunkter på X-aksegrunnlinjen bestemmes ved å korrigere et avvik av helningsvinkelen relativt til den innvendige Y-akselinje og X-aksegrunnlinjen, sammenlignet med en helningsvinkel for en utvendige Y-akselinje og Y-aksegrunnlinjen relativt til X-aksegrunnlinjen i et visningsområde, en beregningsanordning for en innvendig X-akselinje til beregning av en rekke innvendige X-akselinjer hvis startpunkter på Y-aksegrunnlinjen bestemmes ved å korrigere et avvik av helningsvinkelen relativt til den innvendige X-akselinje (2A) og Y-aksegrunn-linjen, sammenlignet med en helningsvinkel for en utvendig X-akselinje og X-aksegrunn-linjen relativt til Y-aksegrunnlinjen i et visningsområde, en deteksjonsanordning for merkeområdebasispunkt til å finne merkebasispunktet ved å beregne et skjæringspunkt for den innvendige Y-akselinje og den innvendige X-akselinje, en merkeområdeberegningsanordning for å beregne et merkeområde som reaksjon på merkeområdebasispunktet beregnet av deteksjonsanordningen for merkeområdebasispunktet, og en datadechif-freringsanordning for å dechiffrere et binært signalmerke for merkeområdet bestemt av beregningsanordningen for merkeområdet.

Den annen utførelse av oppfinnelsen, at beregningsanordningen for den innvendige Y-akselinje, bestemmer et startpunkt for den innvendige Y-akselinje på X-aksegrunnlinjen for hver deteksjonsposisjon av respektive innvendige linjeposisjonsmerker og beregningsanordningen for den innvendige X-akselinje bestemmer et startpunkt for en innvendig X-akselinje på Y-aksegrunnlinjen for hver deteksjonsposisjon av respektive innvendige linjeposisjonsmerker.

Den tredje uf©reise av oppfinnelsen, beregningsanordningen for merkeområdet, beregner et forhåndsbestemt område omkring merkeområdets basispunkt ved operasjonen i merkeområdet.

Den fjerde utførelse av oppfinnelsen, beregningsanordningen for merkeområdet, beregner et område omgitt av fire basispunkter i merkeområdet, et område omgitt av to startpunkter på den

innvendige Y-akselinje på X-aksegrunnlinjen og to basispunkter i merkeområdet som vender mot startpunktene og et område omgitt av to startpunkter på den innvendige X-akselinje på Y-akse-grunnlin jen og to basispunkter i merkeområdet som vender mot startpunktene, som merkeområdet.

Ved den femte utførelse av oppfinnelsen er beregningsanordningen for den innvendig Y-akselinje innrettet til kompensasjon av et avvik av helningsvinkelen relativt til den innvendig Y-akselinje og X-aksegrunnlinjen sammenlignet med helningsvinkelen for den utvendig Y-akselinje og Y-akse-grunnlin jen relativt til X-aksegrunnlinjen i et visningsområde, og til å beregne en rekke innvendige Y-akselinjer hvis startpunkter på X-aksegrunnlinjen bestemmes av innvendige linjeposisjonsmerker som støter til X-aksegrunnlinjen, at beregningsanordningen for den innvendig X-akselinje er innrettet til kompensasjon av et avvik av helningsvinkelen relativt til den innvendige X-akselinje og Y-aksegrunnlinjen 1 sammenlignet med helningsvinkelen for den utvendig X-akselinje relativt til Y-aksegrunnlinjen, og til å beregne en rekke innvendige X-akselinjer hvis startpunkter på Y-aksegrunnlinjen bestemmes av innvendige linjeposisjonsmerker som støter til Y-aksegrunnlinjen, at det dessuten er anordnet en delingsmerke-deteksjonsanordning 14a til deteksjon av et delingsmerke innenfor en toleranse relativt til skjæringspunktet mellom den innvendige Y-akselinje og den innvendige X-akselinje som det effektive delingsmerke, og at merkeområdeberegningsanordningen er innrettet til beregning av merkeområdet som reaksjon på delingsmerket detektert av delingsmerkedeteksjonsanordningen.

Fig. 1 viser et blokkdiagram av den første til den fjerde utførelse med en mikrodatamaskin og funksjoner svarende til kravene. Fig. 2 viser et forklarende riss av en fremgangsmåte til å beregne dataområder ved lesning av digitale datalesningsark. Fig. 3 viser et tilsvarende forklarende riss av den annen utførelse av oppfinnelsen. Fig. 4 viser et forklarende riss av en fremgangsmåte til å beregne dataområder ved lesning av digitale dataregistreringsark i henhold til den annen utførelse. Fig. 5 viser et forklarende riss av en fremgangsmåte til å beregne dataområder ved lesning av digital datalesningsark i henhold til den tredje utførelse.

Fig. 6 viser et skjematisk riss av dataområder.

Fig. 7 viser et forklarende riss av en fremgangsmåte til å beregne av dataområder ved lesning av digitale datalesningsark i henhold til den fjerde utførelse. Fig. 8 viser et blokkdiagram av en femte utførelse med en mikrodatamaskin og funksjoner svarende til kravene. Fig. 9 viser et forklarende riss av en fremgangsmåte til beregning av dataområder ved lesning av digitale dataregistreringsark i henhold til den femte oppfinnelse. Fig. 10 - 14 viser grunnrisset av et digitalt dataregistreringsark benyttet ved utførelsene av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 15 og 16 viser et forklarende riss av visningsområdet. Fig. 17 viser et forklarende riss av de binære kodemerker. Fig. 18 viser et utsnitt av et forklarende riss av diskrimineringskodearket på fig. 17 med den registrerte tilstand av de binære kodemerker. Fig. 19 viser et forklarende riss av eksempler på visning i et visningsområde. Fig. 20 viser et forklarende riss av et visningsområde med et hj elpområde. Fig. 21 viser et forklarende riss av visningsområder når en X-aksegrunnlinje og en Y-aksegrunnlinje ikke skjærer hverandre ortogonalt.

Den foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives mer nøyaktig med henvisning til den ledsagende tegning.

I den foreliggende oppfinnelse benyttes det digitale koderegistreringsark (Identifikasjonskodeark) vist i offentlig tilgjengelig japansk patentsøknad nr. Sho 64-86289 (1989)

(Identifikasjonskoderark) og offentlig tilgjengelig japansk patentsøknad nr. Sho 64-76176 (1989) (identifikasjonskodeleser) ved den foreliggende oppfinnelses oppfinner. Det digitale koderegistreringsark, vist på fig. 15, omfatter kodevisnings-overflater B med et kvadratisk visningsområde b med passende form og et område styrt av X-aksegrunnlinjen 2, Y-aksegrunn-lin jen 1 og et ytterligere merke 5 og visningsområdet b er delt i merkeområder (små delinger) A på mer en 2<4> =16 (på fig. 16, delt i 16 merkeområder Plt P2, P3 — <p>i6)• Ved registrering av et binært signalmerke K i det respektive merkeområde A, blir 16 binære koder registrert i hele visningsområdet b og 2<4,>4

figurer (dvs. ved å kombinere fire av 0, 1, 2, ... F ved 2<4>) svarende til JIS-kinesiske tegnkoder, hvorved ethvert passende kinesisk tegn kan registreres og vises av et visningsområde b.

For det binære signalmerke K til registrering og visning av digitale data (binærkode) i det respektive merkeområde A, behøver merkeområde A ikke nødvendigvis å være fullstendig uttegnet som vist på fig. 17(a), men et tomt parti kan delvis holdes i merkeområde A av fig. 17(b), (c), (d) og de andre merker kan tegnes, f.eks. en sirkel på fig. 17(b), en stjerne på fig. 17(c) og en trekant på fig. 17(d) og videre, som vist på fig. 17(e), kan det binære signal K dannes ved å anordne en rekke små merker k av enhver form. En fremgangsmåte for visning av det binære signal i merkeområde A er heller ikke begrenset til ovennevnte merkemetode, da en fremgangsmåte for merking med stempling og magnetisk blekk også er effektiv og videre kan to typer signalmerker i form av spesielt fluorescerende maling eller magnetisk blekk vises.

Fig. 18 viser et tilfelle hvor de digitale dataregisteringsark på fig. 15 blir skrevet ut av 24-punkts pc-skriver, hvor to punkter tilordnes til en innvendig linjeposisjon 4, 4 punkter til et delingsmerke 3, og 9 punkter til det binære signalmerke K vist i merkeområdet A omgitt av delingsmerket 3. 9 punkter tilordnes det ytterligere merke 5. Fig. 19 viser et eksempel på registrering av digitale data (binærkodedata) med hensyn til digitale dataregistreringsark, hvor et visningsområde B på fig. 19(a) er delt i 2<4> =16 merkeområder A som henholdsvis adresseres av P1( P2, ... Pie og fire og fire adresser grupperes i mellominndelinger av Qlt Q-2' Q-3' Q4 0<? fi9- 19 (b) viser tilfellet hvor "A" i JIS-kinesisk karakterkode 4267 er registrert. Fig. 20 viser et eksempel på utnyttelse hvor et hjelpeområde B2 er anordnet på utsiden av et dataområde B± (16 merkeområder A og 25 merkeområder A på fig. 13 og fig. 14) P± ... P16 på fig. 19(a) og ytterligere informasjon (leseretning, landnavn, sider, paritetkontrollkode etc.) for overføringsdata vist i hj elpeområdet.

På fig. 13 blir antallet Z for merkeområdet A til dataene beregnet med den følgende ligning:

Z= MBX-MBY

hvor Mgx er antallet merkeområder A i retning av X-aksen (antallet innvendige linjeposisjonsmerker på X-aksen for dataområdet B-^ - 1), og

Mgy er antallet merkeområder A i en retning av X-aksen (antallet innvendige linjeposisjonsmerker på Y-aksen for dataområdet B^ - 1).

Ved antallet data Z, kan antallet biter som bestemmes av antallet biter som kan uttrykkes med dataområdet Bl i henhold til det følgende eksempel.

Eksempel 1) tegn, kode: MBx=4, MBY<=>4

antallet biter 2<16>=65536

(24 punkters skrift)

Eksempel 2) musikk etc: MBx=5, MBY<=>4

antallet biter 2<20>= 1 048 576

(32 punkters skrift)

Eksempel 3) fargebilde: MBx=6, MBy=4

antallet biter 2<24>= 16 777 210

(32 punkters skrift)

Fig. 14 viser tilfellet hvor merkeområdet A blir ved bestemt å benytte hjelpedelingsmerket (også innbefattende funksjonen som det innvendige linjeposisjonsmerke) 4, X-aksegrunnlinjen 2 og Y-aksegrunnlinjen 1 ved siden av delingsmerket 3. Antallet MBX av merkeområder A i X-akseretningen og antallet Mgy av merkeområder A i Y-akseretningen er som følger: MBX er 1^ antallet innvendige linjeposisjonsmerker 4 i X-akseretningen av dataområdet B^.

MBy er antallet innvendige linjeposisjonsmerker 4 i Y-akseretningen av dataområdet B^.

Skjønt delingsmerke 3 er nødvendig for å utføre den femte oppfinnelse, kan det utelates som vist på fig. 11 og 12, for å realisere de første til fjerde utførelser og videre kan som vist på fig. 10, også det innvendige linjeposisjonsmerke 4 utelates.

Selv i tilfellet hvor delingsmerket 3 og det innvendige linjeposisjonsmerke 4 ikke er nødvendig for å lese data, kan de tilføyes for det formål å skrive data på det digitale dataregistreringsark og bekrefte skriveposisjonen. I dette tilfelle kan delingsmerket 3 og det innvendige linjeposisjonsmerke 4 skrives med fargeblekk og typer som er forskjellige fra X-grunnlinjen 2, Y-aksegrunnlinjen 1, det ytterligere merke 5 og det binære signalmerke k for både å diskrimineres og utelates fra datalesningen. Tilsvarende kan den innvendige X-akselinje 2A og den innvendige Y-akselinje IA som viser merkeområde A, fortrinnsvis skrives med uleselig blekk slik at merkeområdet A kan bekreftes visuelt, videre kan registreringsarket hvorpå sammen med den innvendige X-akselinje 2A og den innvendige Y-akselinje, X-aksegrunnlinjen 2, Y-aksegrunnlinjen 1, det ytterligere merke 5 og det innvendige linjeposisjonsmerke 4 er skrevet med uleselig blekk på forhånd, benyttes for å lette visuell bekreftelse av merkeområdet A ved dataskriving og trykking.

Nå skal en digital dataleser i henhold til den foreliggende oppfinnelse beskrives.

Med henvisning til fig. 1 og fig. 2 beskrives den første utførelse.

En mikrodatamaskin 10A som beveger en sensor (linjesensor) 8, gir inn lesesignaler og ut JIS-kinesiske karakterkoder, og andre displayer og binære signaler for utskrivning til utgangsinnretninger 9 såsom et display og en skriver er anordnet. 1 mikrodatamaskinen 10 er anordnet de følgende funksjoner i form av mikrodatamaskinprogrammer, nemlig bestemmelsesanordningen 11 for visningsområdet, beregningsanordningen 12 for den innvendige Y-akselinje, beregningsanordningen 13 for den innvendige X-akselinje, deteksjonsanordningen 14 for merkeområdebasispunktet, beregningsanordningen 15 for merkeområdet, datadiskrimineringsanordningen 16, binærkode-omformingsanordningen 17 og kodeomformingsanordningen for utgangsinnretningen 18.

Bestemmelsesanordningen 11 for visningsområdet detekterer X-aksegrunnlinjen 2, Y-aksegrunnlinjen 1 og det ytterligere merke 5 og detekterer visningsområdet B ved mikrodatamaskindriften (se f.eks. tidligere offentlig tilgjengelig japansk patent-søknad nr. Sho 64-76176 (1989)).

Beregningsanordningen 12 for den innvendige Y-akselinje beregner en innvendig Y-akselinje IA ved å beregne forskjellen mellom skjæringsvinkelen 9o til X-aksegrunnlinjen 2 og Y-aksegrunnlinjen 1 og skjæringsvinkelen 6X til Y-aksegrunnlinjen 2 og den utvendige Y-akselinje IB for visningsområdet, og beregner skjæringsvinkelen exn med X-aksegrunnlinjen 2 som

(MBx er lik antallet merkeområder i en retning av X-aksen) og beregner et startpunkt for Y-aksegrunnlinjen 1 på X-aksegrunn-lin jen. Beregningsanordningen 13 for den innvendige X-akselinje beregner den innvendige X-akselinje IA ved å detektere skjæringsvinkelen 60 til X-aksegrunnlinjen 2 og Y-aksegrunn-lin jen 1 og skjæringsvinkelen 9V til X-aksegrunnlinjen 2 og den utvendige X-akselinje 2A for visningsområdet, og beregner skjæringsvinkelen Gvn med Y-aksegrunnlinjen 1 som

(MBy = antallet merkeområder i en retning av Y-aksen) og et startpunkt for Y-aksegrunnlinjen 1 på X-aksegrunnlinjen.

Når startpunktet til Y-aksegrunnlinjen 1 på X-aksegrunnlinjen og startpunktet til den innvendige X-akselinje 2A på Y-aksegrunnlinjen beregnes, blir dette foretatt ved operasjonen i den første utførelse av oppfinnelsen på fig. 2 og i den annen utførelse av oppfinnelsen på fig. 3 og startpunktet blir beregnet henholdsvis av beregningsanordningen 12 for den innvendige Y-akselinje og beregningsanordningen 13 for den innvendige X-akselinje, da den innvendige Y-akselinje IA går gjennom det innvendige linjeposisjonsmerke 4 som støter til X-aksegrunnlinjen 2 og den innvendige X-akselinje 2A går gjennom det innvendige linjeposisjonsmerke 4 som støter til Y-akse-grunnlin jen 1.

Deteksjonsanordningen 14 for merkeområdebasispunktet beregner et merkeområdebasispunkt D ved å beregne, med hensyn til den innvendige Y-akselinje IA og den innvendige X-akselinje 2A henholdsvis beregnet av beregningsanordningen 12 for den innvendige Y-akselinje og beregninganordningen 13 for den innvendige X-akselinje, et skjæringspunkt mellom de to innvendige linjer.

Beregningsanordningen 15 for merkeområdet beregner merkeområdet A som reaksjon på merkeområdebasispunktet D beregnet av deteksjonsanordningen 14 for merkeområdebasispunktet. Datadiskrimineringsanordningen 16 utfører bildebehandling med hensyn til de respektive merkeområder A og omfatter en funksjon for å bedømme nærvær av det binære signalmerke K når verdien av det binære signalmerke K lagt inn i proporsjon til arealet av hvert merkeområde A er innenfor forhåndsbestemt areal (f.eks. i utførelsen på fig. 18 svarer en integrert verdi til 4 til 9 punkter), og den binære kodeomformingsanordning 17 omfatter en funksjon for å bestemme den binære kodeverdi av 2<4 >(n >4) for å bedømme nærværet av det binære signalmerke i hvert merkeområde. Til mikrodatamaskinen 10 er det, ved siden av en sentralprosessor (CPU) 20 som utfører de ovennevnte funksjoner og en minneanordning 21, anordnet et grensesnitt for innmating (behandlingsanordning for datainnlegging) 22 og en grensesnitt for utgang (dataomformingsanordning for utgangsinnretninger) 23.

En fremgangsmåte for å lese data ved hjelp av den første utførelse skal nå beskrives.

Selv om det digitale dataregistreringsark på fig. 10 mates ved langdistansekommunikasjon såsom FAX og post og det benyttes som forskjellige datainngangsanordninger såsom lesning av produkt-koder tilføyd produktene, fås ved lesning som vist på fig. 2, pga. ekspansjon og kontraksjon av arket, feil i innfallsinn-retningen til laserstrålen på en lesersensor, og i arkmater-retningen forandringer i diagonalvinkelen mellom X-aksegrunn-lin jen 2 og Y-aksegrunnlinjen 1, og den utvendige Y-akselinje IB som forbinder det ytterligere merke 5 og den ytre ende av X-aksegrunnlinjen 2 og Y-aksegrunnlinjen 1, blir ikke-parallell, noe som resulterer i at visningsområdet B blir en uregelmessig firkant.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å forhindre de ovennevnte feil ved å være innrettet til å lese signalmerket nøyaktig gjennom beregning av det opprinnelige visningsområde B. I det følgende skal det beskrives et eksempel på oppfinnelsens diskrimineringsmetode.

Som vist på fig. 10-14, blir på det opprinnelige digital-registreringsark X-aksegrunnlinjen 2, Y-aksegrunnlinjen 1 og det ytterligere merke 5 skrevet regelmessig og ved utførelsen dannes et visningsområde i form av et rektangulært parallellogram av X-aksegrunnlinjen 2, Y-aksegrunnlinjen 1 og det ytterligere merke 5. Når arket ekspandere pga. en spenning som utøves på registreringsarket og arkmatehastigheten eller av en annen grunn, deformeres det følgelig proporsjonalt i en viss grad, slik at de følgende ligninger for 8xn, 8vn oppfylles.

Anordningen 11 for deteksjon av visningsområdet i mikrodatamaskinen 10 detekterer visningsområdet B omgitt av X-akse-grunnlin jen 2, Y-aksegrunnlinjen 1 og det ytterligere merke 5 og. beregner den utvendige Y-akselinje IB og den utvendige X-akselinje 2B.

Beregningsanordningen 12 for den innvendige Y-akselinje beregner forskjellen mellom skjæringsvinkelen 6o til X-aksegrunnlinjen 2 og Y-aksegrunnlinjen 1 og skjæringsvinkelen 6X til den utvendige Y-akselinje IB og X-aksegrunnlinjen 2 og beregner et startpunkt på X-aksegrunnlinjen (i utførelsen på fig. 3 blir startpunktet beregnet ved det innvendige linjeposisjonsmerke 4 tilstøtende X-aksegrunnlinjen 2) for å beregne de innvendige Y-akselinjer 1A1, 1A2, 1A3, ... lAn samt en skjæringsvinkel 6xn med X-aksegrunnlinjen 2,

hvor (Mgx = antallet merkeområder i en retning av X-aksen) .

Beregningsanordningen 13 for den innvendige X-akselinje 13 beregner forskjellen mellom skjæringsvinkelen 8o til X-aksegrunnlinjen 2 og Y-aksegrunnlinjen 1 og skjæringsvinkelen 8y til den utvendige X-akselinje IB og Y-aksegrunnlinjen l og beregner et startpunkt på Y-aksegrunnlinjen (i utførelsen på fig. 3 blir startpunktet beregnet ved det innvendige linjeposisjonsmerke 4 tilstøtende Y-aksegrunnlinjen 1) for å beregne de innvendige X-akselinjer 2A1/r 2A2, 2A3 ... 2An,

som har en skjæringsvinkel 9vn med Y-aksegrunnlinjen 1

hvor (Mgy = antallet merkeområder i en retning av Y-aksen).

I utførelsen angitt ovenfor kan forskjellige korreksjoner benyttes, selv om forskjellen til skjæringsvinklene blir tilsvarende korrigert, f.eks. ved å øke korreksjonsgraden progressivt fra X-aksegrunnlinjen 2 til den utvendige X-akselinje 2B eller fra Y-aksegrunnlinjen 1 til den utvendige Y-akselinje IB eller ved å korrigere 3-dimensjonalt fra et punkt adskilt fra visningsområdet.

Dernest beregner deteksjonsanordningen 14 for merkeområdebasispunktet punktene for skjæring (merkeområdebasispunkter) D av de tidligere nevnte innvendige Y-akselinjer lAlr 1A2, 1A3 ... lAn og de innvendige X-akselinjer 2A^, 2A2, 2A3 ... 2An.

Beregningsanordningen 15 for merkeområdet beregner merkeområdet A som reaksjon på merkeområdebasispunktet D beregnet av den tidligere nevnte deteksjonsanordning 14 for merkeområdebasispunktet .

Datadiskrimineringsanordningen 16 gir ut binære signaler eller binære data som ON, OFF med lav og høy ved å angi tilfellet hvor det binære signalmerke K finnes i det tidligere nevnte merkeområde A som ON og angir tilfellet hvor det binære signalmerke K ikke finnes i merkeområde A, som OFF.

I den annen oppfinnelse beregner beregningsanordningen 12 for den innvendige Y-akselinje, da Y-aksen er innvendig linje av

IA, en eller flere innvendige Y-akselinjer IA<*1> hvis startpunkt på X-aksegrunnlinjen bestemmes av operasjonen, foruten den innvendige Y-akselinje IA hvis startpunkt på X-aksegrunnlinjen bestemmes for hver deteksjonsposisjon av respektive innvendige linjeposisjonsmerker 4A, mellom den innvendige Y-akselinje IA hvis startpunkt er deteksjonsposisjon for de innvendige linjeposisjonsmerker 4 og beregningsanordningen 13 for den innvendige X-akselinje beregner som den innvendige X-akselinje 2A en eller flere innvendige X-akselinjer IA<1>• hvis startpunkt på Y-aksegrunnlinjen bestemmes for hver deteksjonsposisjon av respektive innvendige linjeposisjonsmerker, mellom den innvendige X-linjen IA<1> hvis startpunkt er deteksjonsposisjonen for det innvendige linjeposisjonsmerke 4.

Som vist på fig. 4, blir følgelig en eller flere innvendige Y-akselinjer IA"' beregnet mellom de innvendige Y-akselinjer IA<1 >hvis startpunkter er den innvendige linjeposisjonsmerke 4 og en eller flere innvendige X-akselinjer 2A'' beregnet mellom de innvendige X-akselinjer 2A'<1> hvis startpunkter er de innvendige linjeposisjonsmerker 4. Som et resultat øker såvel antallet merkeområdebasispunkter D såvel som merkeområder A i serier.

I oppfinnelsen beregner merkeområdeberegningsanordningen et forhåndsbestemt areal omkring merkeområdebasispunktet D ved operasjonen i merkeområde A.

Som vist på fig. 5, kan følgelig, i stedet for delingsmerket ved den tidligere utførelse, merkeområdet A bestemmes som reaksjon på merkeområdebasispunktet D og dannes med forskjellige former som vist på fig. 6.

I den tredje utførelse beregner områdeberegningsanordningen 15 et område omgitt av fire merkeområdebasispunkter som merke for området A (området omgitt av to startpunkter på den innvendige Y-akselinje IA på X-aksegrunnlinjen og to merkeområdebasispunkter D som vender mot startpunktene, og området omgitt av to startpunkter på den innvendige X-akselinje 2A på Y-aksegrunn-lin jen og to merkeområdebasispunkter D som vender mot start-punktområde som også ble beregnet som merkeområdet A). Det vil si at merkeområdebasispunktene D regulerer omkretsen av merkeområdet A på samme måte som delingsmerket ved den tidligere oppfinnelse.

På fig. 8 blir i den femte utførelse, i stedet for av merke-områdebasisdeteksjonsanordningen 14 i den tidligere nevnte utførelse, med hensyn til den innvendige Y-akselinje IA denne beregnet av beregningsanordningen for den innvendige Y-akselinje og den innvendige X-akselinje 2A beregnet av beregningsanordningen for den innvendige X-akselinje, delingsmerkedeteksjonsanordningen 14a, hvor bare delingsmerket 3 i punktet for skjæringen mellom de to innvendige linjer kommer til anvendelse og merkeområdeberegningsanordningen 15a beregner merkeområdet A som reaksjon på delingsmerket 3 detektert av delingsmerkedeteksj onsanordningen 14a.

Ved lesning av data i henhold til den femte utførelse, beregner som vist på fig. 9, delingsmerkedeteksjonsanordningen 14a skjæringspunktene for de innvendige Y-akselinjer 1A^, 1A2, 1A3 ... lAn og de innvendige X-akselinjer 2A^, 2A2, 2A3 ... 2An og detekterer delingsmerket 3 anordnet med konstant toleranse C relativt til skjæringspunktet som effektivt.

Merkeområdeberegningsanordningen 15 detekterer området omgitt av delingsmerket 3 detektert ved delingsmerkedeteksjonsanordningen 14 som nevnt ovenfor (eller innbefattet området omgitt av hjelpedelingsmerket 5, X-aksegrunnlinjen 2 og Y-aksegrunnlinjen 1) som merkeområdet A.

Den foreliggende oppfinnelse kan utføres mer effektivt ved å bestemme og diskriminere posisjonen for delingsmerket ved å skaffe en toleranse i en viss grad (eller tillate en viss uoverensstemmelse i posisjon) når delingsmerket 3 ved den foreliggende oppfinnelse posisjoneres.

Selv når visningsområde B er deformert, blir merkeområdet A spesifisert nøyaktig og de nøyaktige binærkodedata gitt ut.

Som et mottiltak ved bevegelse av delingsmerket pga. deformasjon av visningsområdet, kan det, når delingsmerket 3 og det binære signalmerke K for merkeområdet A er av samme signaltype (f.eks. skrevet med blekk som har samme farge) disse ikke skjelnes, slik at for å forhindre feilbedømmelse av det binære signalmerke K i merkeområdet A som delingsmerket 4, vurderes en fremgangsmåte med bruk av leseren i den tidligere utførelse skjelne de to ved hjelp av bruk av forskjellige typer blekk (f.eks. fluorescerende blekk og magnetisk blekk) og forandre formen på merket, skjønt denne har ulemper sammenlignet med den foreliggende utførelse, såsom økning i kostnad, lengre bildebehandlingstid og høyere feilrate.

Skjønt X-akselinjen 2 og Y-aksegrunnlinjen 1 krysser ortogonalt som vist på fig. 15, kan de ved utførelsen krysse ved en annen passende vinkel, og merkeområde A kan være dannet med en annen form enn firkanten.

Da den første utførelse som ovenfor nevnt, reagerer på deformasjonen av visningsområdet og korrigerer posisjonen til merkeområdet ved å korrigere den innvendige Y-akselinje og den innvendige X-akselinje, kan data på registreringsarket leses nøyaktig selv i tilfelle av ekspansjon og kontraksjon av det digitale dataregistreringsark, forandringer i leseretningen til en sensor (f.eks. feil i bestrålingsretningen for en sensorlaserstråle) og uegnet testposisjon og plasseringsvinkel for produktene som skal detekteres.

I den annen utførelse kan datavolumet til det digitale dataregistreringsark økes ved å øke den innvendige Y-akselinje og den innvendige X-akselinje i den første utførelse.

I den tredje utførelse kan merkeområdet etter valg innstilles ved hjelp av mikrodatamaskinen som reaksjon på merkeområdebasispunktet i den første utførelse.

I den fjerde utførelse kan merkeområdebasispunktet benyttes til å regulere omkretsen av merkeområdet som det samme som delingsmerkene i den første oppfinnelse.

I den femte utførelse kan, da merkeområdet blir beregnet ved å korrigere bevegelsen til posisjonen av delingsmerket pga. deformasjon av visningsområdet som angitt ovenfor, data på registreringsarket leses nøyaktig og svarer alltid til deformasjonen av visningsområdet. Følgelig kan feil i lesningen av dataene på registreringsarket i tilfelle av ekspansjon og kontraksjon av digitale registreringsark, forandringer i leseretningen til en sensor (f.eks. feil i bestrålingsretningen til en sensorlaserstråle) og uegnet testposisjon og plasseringsvinkel for produktene som detekteres, forhindres.

Som nevnt ovenfor, løser en digital dataleser for et digitalt datalesningsark i henhold til den foreliggende oppfinnelse problemene med forekomst av feil pga. forandringer i merkeområdet ved ekspansjon og kontraksjon av arket og forandringer i arkmatehastigheten, og leser informasjonen på det digitale registreringsark sendt til fjerntliggende steder ved post, FAX osv. nøyaktig, slik at langdistansekommunikasjon av digitale data dermed blir muliggjort ved hjelp av det digitale registreringsark.

Claims

posisjonsmerker (4) og beregningsanordningen (13) for den innvendige X-akselinje (2A) bestemmer et startpunkt for en innvendig X-akselinje på Y-aksegrunnlinjen (1) for hver deteksjonsposisjon av respektive innvendige linjeposisjonsmerker (4) . 3. Digital dataleser i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at beregningsanordningen (12) for den innvendige Y-akselinje (IA) ved siden av den innvendige Y-akselinje hvis startpunkt på X-aksegrunnlinjen (2) bestemmes for hvert deteksjonspunkt av respektive innvendige linjeposisjonsmerker (4), mellom de innvendige Y-akselinjene hvis startpunkter er deteksjonsposisjonen for det innvendige linjeposisjonsmerke, beregner en eller flere innvendige Y-akselinjer hvis startpunkter på X-aksegrunnlinjen (2) bestemmes ved operasjonen, og at beregningsanordningen (13) for den innvendige X-akselinje (2A), ved siden av den innvendige X-akselinje hvis startpunkt på Y-aksegrunnlinjen (1) bestemmes for hver deteksjonsposisjon av de respektive innvendige linjeposisjonsmerker (4), mellom de innvendige X-akselinjer hvis startpunkter er deteksjonsposisjon for det innvendige linjeposisjonsmerke, beregner en eller flere innvendige X-akselinjer hvis startpunkter på Y-aksegrunnlinjen (1) bestemmes ved operasjonen. 4. Digital dataleser i henhold til krav 1,karakterisert ved at merkeområdeberegningsanordningen (15) beregner et forhåndsbestemt område omkring merkeområdebasispunktet (D) som merkeområdet. 5. Digital dataleser i henhold til krav 1,karakterisert ved at merkeområdeberegningsanordningen (15) beregner et område omgitt av fire merkeområdebasispunkter (D) som merkeområdet. 6. Digital dataleser i henhold til krav 1,karakterisert ved at beregningsanordningen (12) for den innvendig Y-akselinje (IA) er innrettet til kompensasjon av et avvik av helningsvinkelen (00, 0X) relativt til den innvendig Y-akselinje (IA) og X-aksegrunnlinjen (2) sammenlignet med helningsvinkelen (0X) for den utvendig Y-akselinje (IB) og Y-aksegrunnlinjen (1) relativt til X-aksegrunnlinjen (2) i et visningsområde, og til å beregne en rekke innvendige Y-akselinjer (IA1-IA5) hvis startpunkter på X-aksegrunnlinjen (2) bestemmes av innvendige linjeposisjonsmerker (4) som støter til X-aksegrunnlinjen, at beregningsanordningen (13) for den innvendig X-akselinje (2A) er innrettet til kompensasjon av et avvik av helningsvinkelen (Oø, Oy) relativt til den innvendige X-akselinje (2A) og Y-aksegrunnlinjen (1) sammenlignet med helningsvinkelen (Oy) for den utvendig X-akselinje (2B) relativt til Y-aksegrunnlinjen (1) , og til å beregne en rekke innvendige X-akselinjer ( 2Ai~ 2A5) hvis startpunkter på Y-aksegrunnlinjen (1) bestemmes av innvendige linjeposisjonsmerker (4) som støter til Y-aksegrunn-lin jen, at det dessuten er anordnet en delingsmerkedeteksjons-anordning (14a) til deteksjon av et delingsmerke (3) innenfor en toleranse (C) relativt til skjæringspunktet (D) mellom den innvendige Y-akselinje (1A]_- IA5) og den innvendige X-akselinje (2A1-2A5) som det effektive delingsmerke, og at merkeområdeberegningsanordningen (15a) er innrettet til beregning av merkeområdet (A) som reaksjon på delingsmerket (3) detektert av delingsmerkedeteksjonsanordningen (14a).