NO179368B - Arylimidazoler med pesticidvirkning, anvendelse derav, og preparater inneholdende slike - Google Patents

Arylimidazoler med pesticidvirkning, anvendelse derav, og preparater inneholdende slike Download PDF

Info

Publication number
NO179368B
NO179368B NO901926A NO901926A NO179368B NO 179368 B NO179368 B NO 179368B NO 901926 A NO901926 A NO 901926A NO 901926 A NO901926 A NO 901926A NO 179368 B NO179368 B NO 179368B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
formula
compound
compounds
spp
alkyl
Prior art date
Application number
NO901926A
Other languages
English (en)
Other versions
NO179368C (no
NO901926L (no
NO901926D0 (no
Inventor
Gail Scotton Powell
David Neal Sinodis
Philip Reid Timmons
Tai-Teh Wu
Original Assignee
Rhone Poulenc Agrochimie
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Rhone Poulenc Agrochimie filed Critical Rhone Poulenc Agrochimie
Publication of NO901926D0 publication Critical patent/NO901926D0/no
Publication of NO901926L publication Critical patent/NO901926L/no
Publication of NO179368B publication Critical patent/NO179368B/no
Publication of NO179368C publication Critical patent/NO179368C/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D233/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings
    • C07D233/54—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D233/66—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D233/86—Oxygen and sulfur atoms, e.g. thiohydantoin
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D233/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings
    • C07D233/54—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D233/66—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A01—AGRICULTURE; FORESTRY; ANIMAL HUSBANDRY; HUNTING; TRAPPING; FISHING
    • A01N—PRESERVATION OF BODIES OF HUMANS OR ANIMALS OR PLANTS OR PARTS THEREOF; BIOCIDES, e.g. AS DISINFECTANTS, AS PESTICIDES OR AS HERBICIDES; PEST REPELLANTS OR ATTRACTANTS; PLANT GROWTH REGULATORS
    • A01N43/00—Biocides, pest repellants or attractants, or plant growth regulators containing heterocyclic compounds
    • A01N43/48—Biocides, pest repellants or attractants, or plant growth regulators containing heterocyclic compounds having rings with two nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • A01N43/50—1,3-Diazoles; Hydrogenated 1,3-diazoles
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A01—AGRICULTURE; FORESTRY; ANIMAL HUSBANDRY; HUNTING; TRAPPING; FISHING
    • A01N—PRESERVATION OF BODIES OF HUMANS OR ANIMALS OR PLANTS OR PARTS THEREOF; BIOCIDES, e.g. AS DISINFECTANTS, AS PESTICIDES OR AS HERBICIDES; PEST REPELLANTS OR ATTRACTANTS; PLANT GROWTH REGULATORS
    • A01N47/00—Biocides, pest repellants or attractants, or plant growth regulators containing organic compounds containing a carbon atom not being member of a ring and having no bond to a carbon or hydrogen atom, e.g. derivatives of carbonic acid
    • A01N47/02—Biocides, pest repellants or attractants, or plant growth regulators containing organic compounds containing a carbon atom not being member of a ring and having no bond to a carbon or hydrogen atom, e.g. derivatives of carbonic acid the carbon atom having no bond to a nitrogen atom
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D233/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings
    • C07D233/54—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D233/66—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D233/70—One oxygen atom
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D233/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings
    • C07D233/54—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D233/66—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D233/84—Sulfur atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D233/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings
    • C07D233/54—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D233/66—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D233/88—Nitrogen atoms, e.g. allantoin

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Environmental Sciences (AREA)
  • Plant Pathology (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Dentistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Agronomy & Crop Science (AREA)
  • Pest Control & Pesticides (AREA)
  • Agricultural Chemicals And Associated Chemicals (AREA)
  • Nitrogen Condensed Heterocyclic Rings (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Plural Heterocyclic Compounds (AREA)
  • Detergent Compositions (AREA)
  • Professional, Industrial, Or Sporting Protective Garments (AREA)
  • Pyrrole Compounds (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Nitrogen And Oxygen Or Sulfur-Condensed Heterocyclic Ring Systems (AREA)
  • Rigid Pipes And Flexible Pipes (AREA)
  • Orthopedics, Nursing, And Contraception (AREA)
  • Resistance Heating (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører nye 1-arylmidazoler. Oppfinnelsen vedrører videre preparater inneholdende de nevnte forbindelser, og anvendelser av de nevnte forbindelser for kontroll av artropod-, nematode-, helmint- eller protozoskadedyr. Oppfinnelsen vedrører særlig anvendelse av forbindelsene eller preparatene innenfor landbruket, særlig som pesticider, for å kontrollere artropoder, særlig midd eller bladinsekter eller jordinsekter uten å bevirke skade på dyrkede planter.
Forskjellige substituerte imidazolforbindelser er kjent å
fremvise et antall av forskjellige typer av pesticidaktivitet, inkluderende aktivitet som herbicider, plantevekstregulatorer, fungicider, nematicider, insekticider og biocider. Inkludert blant disse er de følgende: Europeisk patentsøknad 27 0061A
lærer som insekticider 1-arylimidazoler som er usubstituert i 2- og 4-stillingene av imidazolringen, som ytterligere har en andre feny1substituent i 5-stillingen. US patentskrift 4755213 lærer som plantevekstregulatorer 1-aryl-imidazoler som likeledes er usubstituert i 2- og 4-stillingene av imidazolringen og som er videre substituert med en karboksamid (aminokarbonyl) gruppe i 5-stillingen. Europeisk patentsøknad 277384A og 289066A lærer som herbicider 1-arylamidazoler som bare er substituert i 2- og 5-stillingene og igjen usub-
stituert i 4-stillingen av imidazolringen. Andre 1-sub-
stituerte imidazoler er beskrevet som insekticider i Europeisk patentsøknad 289919A, hvor 1-substituenten er aralkyl eller aralkoksy (dvs. med en alkyl- eller alkoksy-brogruppe mellom imidazol- og arylringene). Europeisk patentsøknad 283173A
lærer som insekticider, etc. 2-aryl-imidazoler hvori arylringen er knyttet til imidazolringen ved et karbonatom (2-stillingen) snarere enn et nitrogenatom og 1-stillings-nitrogenatomet er substituert med hydrogen eller en eventuelt substituert alkylgruppe. Australsk patentsøknad 8812-883A
lærer som fungicider, insekticider, nematicider, etc., imidazolforbindelser som kan være substituert ved 4- eller 5-eller både 4- og 5-stillingene av imidazolringen (dvs.
tilknytning til karbon snarere enn nitrogen) ved hjelp av en
eventuelt substituert fenylring og er substituert på 1-stillings-nitrogenatomet med et hydrogenatom eller en sul-fonylgruppe.
Den foreliggende oppfinnelse vedrører nye 1-arylimidazolfor-bindelser som fremviser særdeles gode pesticide egenskaper, spesielt som insekticider eller miticider eller begge deler.
Forbindelsene inkluderer deres stereoisomerer, f.eks. diastereomerer og optiske isomerer.
Den foreliggende oppfinnelse 'vedrører således en forbindelse som er kjennetegnet ved at den har den generelle formel (II)
hvori:
Y og Z hver for seg er valgt fra et hydrogenatom eller halogenatom; en gruppe valgt fra nitro, cyano, hydroksyl, sulfhydryl, amino, alkylamino eller dialkylamino, hvori alkyldelen av hver gruppe er en rett eller forgrenet kjede inneholdende ett til fire karbonatomer; eller en gruppe valgt fra usubstituert eller fullstendig halosubstituert alkyl, alkoksy, alkylkarbonyl, alkylkarbonylamino, alkylsulfenyl, alkylsulfinyl eller alkylsulfonyl, hvori de angitte alkyl- og alkoksydeler i hver gruppe er en rett eller forgrenet kjede inneholdende ett til fire karbonatomer, og den fullstendige halosubstitusjon av alkyl-eller alkoksydelen er med like eller forskjellige halogenatomer; og bare en av Y og Z er en svovelholdig gruppe, R-l er rettkjedet eller forgrenet alkyl inneholdende ett til fire karbonatomer som er usubstituert eller halosubstituert med ett eller flere like eller forskjellige halogenatomer,
R2 er et hydrogenatom eller et halogenatom eller alkyl,
alkoksy, metylsulfenyl, metylsulfinyl eller metylsulfonyl, R4 er valgt fra et halogenatom eller en gruppe valgt fra trifluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, eller lineær eller forgrenet alkyl inneholdende ett til fire
karbonatomer,
R6 er et halogenatom, og
n er 0, 1 eller 2.
Den foreliggende oppfinnelse vedrører også anvendelse av en forbindelse med formel (II) i samsvar med oppfinnelsen, for kontroll av leddyr, særlig insekter, bladlus eller midd, nematoder, helmint eller protozoskadedyr ved en lokalitet, idet lokaliteten behandles med en effektiv mengde av forbindelsen med formel (II).
Videre vedrører den foreliggende oppfinnelse et preparat for kontroll av leddyr, nematoder, helmint eller protozoskadedyr, som er kjennetegnet ved at det inneholder en effektiv mengde, foretrukket 0,05 til 95 vekt% av en forbindelse med formel (II) i samsvar med oppfinnelsen som aktiv bestanddel og en eller flere landbruksmessig tålbare komponenter omfattende 1 til 95 vekt% av en eller flere faste eller flytende bærere og 0,1 til 50 vekt% av en eller flere ytterligere komponenter som for eksempel overflateaktive midler.
Blant forbindelsene med formel (II) som foretrekkes er de forbindelser hvori: Y er et hydrogenatom, et halogenatom, amino, hydroksy,
alkoksy med ett til fire karbonatomer, metylsulfenyl,
metylsulfinyl eller metylsulfonyl,
Z er et hydrogenatom, et halogenatom, eller et lineært eller forgrenet alkyl med ett til fire karbonatomer som eventuelt er fullstendig substituert med halogenatomer som er
like eller forskjellige,
R^L er en metylgruppe som er fullstendig substituert med
halogenatomer'som er like eller forskjellige,
R2 er et hydrogenatom, et halogenatom eller metylsulfenyl,
R4 er et halogenatom, trifluormetyl eller trifluormetoksy, og R6 er et fluoratom, kloratom eller bromatom, og
n er 0, 1 eller 2.
Ennå mer spesielt foretrukkede forbindelser med formel (II) er dem hvori: Y er et hydrogenatom, et kloratom, et bromatom, metyl sulfenyl, metylsulfinyl eller metoksy,
Z er et hydrogenatom, et kloratom, et bromatom eller metyl, R]_ er trif luormetyl, diklorf luormetyl eller klordif luormetyl, R2 er et hydrogenatom, et kloratom, et bromatom eller
metylsulfenyl,
R4 er et kloratom, et bromatom, trifluormetyl eller
trifluormetoksy, og
R6 er et kloratom eller bromatom, og
n er 0, 1 eller 2.
De følgende er noen av de representative foretrukkede forbindelser med formel (II) (beskrevet i det følgende i EKSEMPLER 1-161) i de kategorier som er identifisert i det følgende.
- Høy bredspektret insekticid aktivitet:
Forbindelser fra EKSEMPLENE 4, 9, 19, 22, 24, 27, 28, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 41, 43, 44, 59, 60, 68, 140, og 142.
Typisk hvori:
Y er H,
Z er Cl eller Br (eller kan eventuelt være H eller CH3) ,
Rx er CF3, CC12F eller CC1F2,
n er 0, 1 eller 2,
R2 er Cl (eller kan eventuelt være SCH3), og
R4 er CF3 (eller kan eventuelt være OCF3) .
- God aphicidal ("bladlus") aktivitet:
Forbindelser fra EKSEMPLENE 19, 20, 40, 41, 43, 47, 119, 128, 129 og 140.
Typisk hvori:
Y og Z er H (eller kan eventuelt være Cl) ,
R-L er CF3, CC12F eller CC1F2,
n er 0, 1 eller 2,
R2 og R6 er Cl, og
R4 er CF3 (eller kan eventuelt være 0CF3).
- Høy aphicidal ("bladlus") pluss bredspektret insekticid aktivitet: Forbindelser fra EKSEMPLENE 10, 58, 59, 60, 66, og 67. Typisk hvori:
Y er H,
Z er CH3,
R-L er CF3, CC12F eller CClF2,
n er 0, 1 eller 2,
R2 og R6 er Cl, og
R4 er CF3.
- God til høy miticidal ("midd") aktivitet:
Forbindelser fra EKSEMPLENE 9, 17, 59, 60, 68, 88, 89, 92, 93, 101, 103, og 106.
Typisk hvori:
Y og Z er H (eller Z kan eventuelt være Cl, Br eller CH3 og Y kan eventuelt være Br),
R-L er CF3, CC12F eller CC1F2,
n er 0, 1 eller 2,
R2 og R6 er Cl (eller R2 kan eventuelt være SCH3) , og
R4 er Cl eller Br (eller kan eventuelt være CF3) .
- God til høy jordbunnsinsekticid ("corn rootworm") aktivitet: Forbindelser fra EKSEMPLENE 3, 4, 5, 6, 8, 9, 12, 22, 24, 25, 27, 30, 32, 33, 34, 35, 36, og 37.
Typisk hvori:
Y er H, Cl eller Br (eller kan eventuelt være SCH3) ,
Z er H, Cl eller Br,
Rx er CF3, CC12F eller CC1F2,
n er 0, 1 eller 2,
R2 og R6 er Cl (eller R2 kan eventuelt være SCH3), og
R4 er CF3.
Det er et formål for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe nye forbindelser av imidazolfamilien.
Et ytterligere formål for den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe for eksempel landbruksmessig tålbare preparater.
Et tredje formål for den foreliggende oppfinnelse er å tilveibringe høyaktive forbindelser for bruk mot artropoder, særlig midd, bladlus eller insekter, plantenematoder, eller helmint eller protozoskadedyr. Forbindelsene anvendes således fordelaktig for eksempel innen landbruks- og hagebruksavlinger, eller innen skogsbruket.
Et ytterligere formål for den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe forbindelser med bredspektret aktivitet som insekticider, miticider, aphicider eller nematicider, ved enten påføring i jordbunnen eller på plantebladene eller behandling av frø, inkluderende systemisk innvirkning.
Et ytterligere formål for den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe forbindelser med høy artropodgiftighet, for eksempel mot insekter i ordenen Coleoptera, særlig Diabrotica spp. ("corn rootworm") eller Dipteraordenen, særlig Musea Domestica (vanlige fluer), midd i underklassen Acari, særlig Tetranychus urticae (to-flekket edderkoppmidd), eller ovenfor bladlus i superfamilien Aphidoidea, særlig Aphis nasturtii (trollhegg-bladlus).
Disse og andre formål for forbindelsen vil lett sees fra den etterfølgende detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen.
FREMGANGSMÅTER FOR SYNTESE
Forbindelser med den generelle formel (II) kan fremstilles ved anvendelse av eller tilpasning av kjente metoder (dvs. metoder som tidligere har vært anvendt eller beskrevet innen den kjemiske litteratur): generelt imidazolringdannelse etterfulgt hvor det er nødvendig med endring av substituenter. Det skal også forståes at i beskrivelsen av de etterfølgende fremgangsmåter kan sekvensene for innføring av de forskjellige grupper på imidazolringen gjennomføres i en annen rekkefølge og at egnede beskyttende grupper kan anordnes som vil være klart for den fagkyndige på området. Forbindelser med generell formel (II) kan også omdannes ved hjelp av kjente metoder til andre forbindelser med generell formel (II).
I den etterfølgende beskrivelse av fremgangsmåter, når symboler som vises i formelene ikke er spesifikt definert, skal disse forståes med at de er "som tidligere definert" i samsvar med den første definisjonen av hvert symbol i denne fremstillingen. "Beskyttelse" skal inkludere omdannelse til en passende ikke-reaktiv gruppe som kan tilbakedannes om ønsket, såvel som addisjon av grupper som gjør funksjonaliteten ikke-reaktiv. Innenfor fremgangsmåtedefinisjonene, med mindre annet er angitt, referer amino til den usubstituerte aminogruppe.
I oppfinnelsens sammenheng tilveiebringes spesielle utgangsforbindelser, for fremstilling av visse av de heri omhandlede forbindelser. Slike foretrukne utgangsforbindelser, fremstilt som beskrevet heri, defineres i forbindelse med etterfølgende fremgangsmåter.
De følgende syntesefremgangsmåter I til VI beskriver generelt alternative ringslutningsprosedyrer som begynner med passende substituerte N-fenyliminoforbindelser som ringsluttes ved hjelp av et basisk reagens til nyttige og nye N-fenylimidazol-utgangsforbindelser. Denne reaksjon (som inkluderer etterfølgende initialderivatisering av Z- og Y-substituentene) kan generelt representeres ved omsetningen av en forbindelse med formel (III) med et basisk middel til å gi en forbindelse med formel (IV) som følger:
hvori for formel (III):
R2, R4 og R6 er som definert for formel (II),
X er hydrogen,
Z er hydrogen, halogen, alkyl, haloalkyl eller hydroksy,
eventuelt eksisterende i sin isomere ketoform, og
Q er cyano eller lavere alkoksykarbonyl,
hvori for formelen (IV):
R2, R4 og R6 er som definert for formel (II),
X er hydrogen,
Y er amino, hydroksy, eventuelt forekommende i sin isomere ketoform når X er hydrogen, alkoksy eller haloalkoksy,
oppnådd ved alkylering av hydroksy, og
Z er hydrogen, halogen, alkyl, haloalkyl, hydroksy, eventuelt forekommende i sin isomere ketoform når X er hydrogen og Y er imino, alkoksy eller haloalkoksy, oppnådd ved alkylering av hydroksy.
Forbindelser med formel (II) i samsvar med oppfinnelsen kan så fremstilles ved omsetning av forbindelser med formel (IV) i henhold til de i det følgende beskrevne fremgangsmåter under innføring av de forskjellige substituenter, særlig X, Y og Z. Særlig nyttige og nye fenylimidazol-utgangsforbindelser, drøftet i fremgangsmåtene heri for fremstilling av forbindelser i samsvar med oppfinnelsen med formel (II), er særlig forbindelser med formler (IV), (5), (17), (22), (30)/(29), (37)/(34), (Ia), (Ib) og (Ic). Ytterligere er forbindelser med formel (III) som er nye og nyttige, spesifikt forbindelser med formler (4), (16), (21), (28) og (33).
Spesielt kan de 4-sulfenaterte 1-arylimidazoler (X = SfO)^-^ hvori n og Rx er som tidligere definert) i samsvar med oppfinnelsen fremstilles ved hjelp av en rekke forskjellige metoder. To foretrukne metoder er illustrert ved
REAKSJONSSKJEMAER I og II (FREMGANGSMÅTER I og II).
Fremgangsmåte I
I henhold til fremgangsmåte I, kan en særlig nyttig forbindelse med formel (Ia),
fremstilles hvori X = S(0)nRlf og n, Rlr R2, R4 og R6 er som definert for formel (II).
Fremgangsmåte IA
Forbindelser med generell formel (II), hvori SfO^R-L er alkylsulfenyl, haloalkylsulfenyl, alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl og haloalkylsulfonyl, Y er amino, hydrogen, halogen, alkylsulfenyl, haloalkylsulfenyl, alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl, halo-alkylsulf onyl , cyano eller nitro, Z er hydrogen eller halogen, og R2, R4 og R6 er som definert i formel (II), kan fremstilles ved hjelp av prosedyrer beskrevet i REAKSJONSSKJEMA I.
I REAKSJONSSKJEMA I er utgangsmaterialet alkylortoformiat (1) , hvori R' er en C1 til C4 alkylgruppe, generelt tilgjengelig i handelen og anilinet (2) er vanligvis også et kommersielt produkt eller kan fremstilles ved å følge velkjente prosedyrer fra litteraturen. Katalysatoren anvendt for dannelse av formimidatet (3) er generelt en uorganisk syre som saltsyre eller en organisk syre som p-toluensulfonsyre. Reaksjonen kan gjennomføres ved en temperatur på mellom omtrent -20°C og omtrent 180°C, foretrukket mellom omtrent 0°C og omtrent 120°C, i nærvær av et inert organisk løsningsmiddel som et hydrokarbon, et klorert hydrokarbon, et aromatisk løsnings-middel, en eter, en alkohol eller liknende eller selve alkyl-ortof ormiatet kan anvendes som løsningsmiddel. Formimidatet (3) kan foreligge som en blanding av regioisomerer.
Utgangsformimidinet (4) fremstilles ved omsetning av formimidatet (3) med aminoacetonitril eller hydrokloridsaltet derav i nærvær av en base og et inert organisk løsningsmiddel, som foretrukket er i stand til å tilveiebringe en homogen oppløs-ning for reaktantene. Typiske organiske og uorganiske baser er alkoksyder, hydroksyder, hydrider, karbonater av alkali-metaller eller jordalkalimetaller, og aminer. Løsningsmidler som kan anvendes inkluderer inerte organiske løsningsmidler som alkoholer (f.eks. metanol eller etanol), etrer (f.eks. dietyleter, tetrahydrofuran, dioksan eller diglym), aminer (f.eks. trietylamin eller pyridin) eller vann eller kombinasjoner av disse løsningsmidler. Reaksjonen gjennomføres vanligvis ved en temperatur mellom omtrent -20°C og omtrent 180°C, foretrukket mellom omtrent 20°C og 120°C.
Utgangsformimidinet (4) kan enten isoleres eller ringsluttes in situ til imidazolet (5) uten isolering ved hjelp av videre behandling med en base og under betingelsene som beskrevet i det foregående, foretrukket under anvendelse av natriummetoksyd i metanol ved omtrent 20-25°C. Forbindelser med formlene (4) og (5) er nye og er innenfor oppfinnelsens ramme som utgangsforbindelser ved fremgangsmåtene for syntese av forbindelsene med formelen (II) i samsvar med oppfinnelsen. Reaksjonen mellom imidazol (5) og et sulfenylhalogenid, foretrukket klorid, R^^SHalo, hvori Rx er alkyl eller haloalkyl, til å gi (6) kan passende gjennomføres i et inert aprotisk organisk løsningsmiddel som for eksempel klorert hydrokarbon, hydrokarbon, eter, etc, foretrukket i diklormetan, med eller uten en syreakseptor som pyridin, et hvilket som helst tertiært amin eller et alkalimetallkarbonat. Reaksjonen kan gjennomføres mellom omtrent -25°C og omtrent 100°C avhengig av kokepunktet for sulfenylhalogenidreagensen og løsningsmid-delet . Aminoimidazolet (6) kan halogeneres til det tilsvarende haloimidazol (7), hvori Z er halogen, ved omsetning av (6) med . et halogeneringsmiddel som for eksempel sulfurylklorid, tionylklorid, klor eller brom og med eller uten en syreakseptor eller en katalysator som for eksempel en Lewis-syre. Reaksjonen gjennomføres i et inert aprotisk organisk løs-ningsmiddel som for eksempel et klorert hydrokarbon eller en eter. Reaksjonen kan gjennomføres ved mellom omtrent -50°C og omtrent 150°C, foretrukket mellom omtrent -10°C og omtrent 110°C, avhengig av reaktiviteten av aminoimidazolet (6) og reaktiviteten av det anvendte halogeneringsmiddel.
Desaminoimidazolet (8) kan fremstilles ved å omsette aminoimidazolet (7) med et organisk nitritt, som for eksempel t-butylnitritt, i et organisk løsningsmiddel som tetrahydrofuran mellom omtrent -20°C til omtrent 180°C, foretrukket mellom omtrent 10°C og omtrent 100°C.
Oksydasjonen av sulfidet (8), hvori n = 0, til sulfoksydet, hvori n = 1, eller sulfonet (9), hvori n = 2, kan gjennomføres ved å anvende en passende mengde pereddiksyre, trifluorper-eddiksyre, m-klorperbenzosyre, hydrogenperoksyd, en kombinasjon av pereddiksyre og hydrogenperoksyd, eller kaliumperoksymonosulfat som er kommersielt tilgjengelig som "Oxone". Reaksjonen gjennomføres vanligvis i et inert organisk løsningsmiddel, typisk mellom omtrent -30°C og omtrent 180°C.
Ytterligere kan forbindelser med formel (7) i REAKSJONSSKJEMA 1 omdannes til andre forbindelser i samsvar med oppfinnelsen. I et første tilfelle med substitutiv deaminering blir (7) initialt omsatt med et deaminerende middel, som for eksempel beskrevet for omdannelse av (7) til (8), og blir så umiddelbart omsatt med et eliminerende middel som bromoform, kupri-klorid eller dimetylsulfid for fremstilling av en forbindelse med den generelle formel (II) i samsvar med oppfinnelsen, hvori Y er et halogenatom eller en alkylsulfenylgruppe (n = 0), hvori alkyl eventuelt er halosubstituert, og Z er et halogenatom. Reaksjonen gjennomføres vanligvis i et inert organisk løsningsmiddel som vannfritt acetonitril, typisk ved en temperatur mellom omtrent -2 0°C og omtrent 180°C, foretrukket mellom omtrent 10°C og omtrent 100°C. Videre forbindelser, nemlig hvori Y er sulfoksyder (n = 1) og sulfoner (n = 2), i samsvar med oppfinnelsen kan da fremstilles ved en oksyda-sjonsreaksjon gjennomført på en liknende måte som for omdannelsen av (8) til (9).
Ved en alternativ syntese, kan en forbindelse med formel (7) omdannes til en diazoniumforbindelse ved omsetning av 5-aminosubstituenten med salpetersyrling ved en temperatur under omtrent 5°C. Etterfølgende spalting av diazoniumforbindelsen i nærvær av for eksempel kuproklorid, bromid, cyanid eller nitritt via en Sandmeyer-reaksjon tilveiebringer forbindelser med den generelle formel (II) i samsvar med oppfinnelsen, hvori Y for eksempel er et kloratom eller et bromatom eller en cyano- eller nitrogruppe og Z er et halogenatom.
Fremgangsmåte II
En forbindelse med formel (II) i samsvar med oppfinnelsen, hvori Y er som definert og fremstilt ved hjelp av fremgangsmåte IA, Z er halogen, foretrukket klor, og n, R1# R2, R4 og R6 er som tidligere definert, kan fremstilles ved hjelp av prosedyrer beskrevet i REAKSJONSSKJEMA II.
I henhold til REAKSJONSSKJEMA II kan utgangsforbindelser med formler (14) og (15) fremstilles på liknende måte som ved metoden beskrevet i GB 2203739 som det her refereres til.
For de etterfølgende reaksjoner er betingelsene anvendt ved alkyleringen av (15) til (16), ringslutningen av (16) til (17) og den foretrukne sulfenyleringssubstitusjon av (17) til (18) liknende områdene for reaksjonsparametrene beskrevet for beslektede forbindelser, dvs. henholdsvis forbindelser med formler (3) til å gi (4), (4) til å gi (5) og (5) til å gi (6), fremstilt i henhold REAKSJONSSKJEMA I. Forbindelser med formler (17) og (18) i REAKSJONSSKJEMA II er analoge med forbindelser med formler (5) til (7) i REAKSJONSSKJEMA I og således kan forbindelser med formler (17) og (18) omdannes til andre forbindelser i samsvar med oppfinnelsen, hvori Z er halogen og Y, n, Rx, R2, R4 og R6 er som definert i fremgangsmåte I, på en liknende måte som beskrevet i REAKSJONSSKJEMA I og fremgangsmåte I eller alternativer til denne. Forbindelser med formler (16) og (17) er nye og er innenfor rammen for oppfinnelsen som utgangsforbindelser ved fremgangsmåtene for syntese av forbindelsene med formel (II) i samsvar med oppfinnelsen.
Fremgangsmåte III
En forbindelse med formel (II), hvori Z er alkyl eller halogensubstituert alkyl, og Y, n, Rlr R2, R4 og R6 er som definert under fremgangsmåte I eller i definisjonen av formel (II), kan fremstilles i henhold til REAKSJONSSKJEMA III. Amidet (19) kan fremstilles ved hjelp av velkjente metoder under anvendelse av et acylhalogenid, anhydrid eller ester. Ved reaksjon med et acylhalogenid, kan en base anvendes som en katalysator eller anilinet omdannes til det tilsvarende amid-anion med metallhydrid eller metallalkan. Reaksjonstemperaturen kan være fra omtrent 4°C til omtrent 100°C for acyl-halogenidreaksjonen. Ved anvendelse av et anhydrid kan reaksjonen gjennomføres med forskjellige uorganiske eller organiske syrekatalysatorer, Lewis-syrer eller basiske kataly-satorer, som pyridin eller trietylamin. Reaksjonstemperaturen kan være fra omtrent -10°C til omtrent 150°C. Reaksjonen kan påskyndes ved hjelp av en metallkatalysator, som for eksempel sinkstøv.
Amidet (19) kan halogeneres til et imidohalogenid (20) under anvendelse av et halogeneringsmiddel som fosforpentahalogenid i et inert løsningsmiddel som diklormetan, acetonitril eller kloroform. De foretrukne løsningsmidler er halogenerte alkaner, som kloroform og diklormetan. Alkyleringen til (21) kan gjennomføres med aminoacetonitril eller dets hydroklorid-salt i nærvær av en base som karbonat, hydroksyd eller tri-alkylamin, foretrukket kaliumkarbonat i et passende løsnings-middel, som tetrahydrofuran, acetonitril eller kloroform.
Ringslutningen til (22) kan oppnås ved å behandle amidinet
(21) med en katalytisk mengde av en base, for eksempel et amin eller alkali, hydroksyd eller alkoksyd i et passende løsnings-middel, som for eksempel en alkohol eller et halogenert alkan. Reaksjonen gjennomføres foretrukket med et natriummetoksyd i
vannfri metanol ved vanlig temperatur. Ringslutningen til (22) kan også oppnås ved en en-trinns reaksjon fra (20) via (21) ved å anvende mer enn én ekvivalent av aminoacetonitril i et passende løsningsmiddel som for eksempel kloroform ved tilbakeløpstemperatur.
En forbindelse med formel (23), hvori Z er alkyl eller haloalkyl, Y er amino, R2, R4 og R6 er som definert for den generelle formel (II), og X er alkylsulfenyl, haloalkylsulfenyl, alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl eller haloalkylsulfonyl, kan fremstilles ved hjelp av prosedyrene beskrevet i fremgangsmåte I.
Ytterligere forbindelser i samsvar med oppfinnelsen, hvori Y er som definert i formel (II), kan fremstilles fra en forbindelse med formel (23) ved fremgangsmåter beskrevet heri for omdannelse av en forbindelse hvori Y er amino til andre definerte Y-substituenter for formel (II).
Fremgangsmåte IV
En forbindelse med formel (II), hvori Y er hydroksy, alkoksy eller haloalkoksy, Z er alkyl, haloalkyl eller halogen, og n, R1# R2, R4 og R6 har betydningene gitt i det foregående, idet SfOjjR-L foretrukket er perhaloalkylsulfenyl, perhaloalkylsulfinyl eller perhaloalkylsulfonyl, kan fremstilles ved hjelp av de følgende prosesser: a) En forbindelse med formel (28), hvori Z er alkyl, haloalkyl eller halogen og R2, R4 og R6 er som definert heri for den generelle definisjon av formel (II) , kan fremstilles ved alkylering med glycin eller en glycinester av et passende iminohalogenid, som for eksempel forbindelsen angitt ved formel (20), fra REAKSJONSSKJEMA III, hvori Z er halogen, alkyl eller haloalkyl. Reaksjonen kan gjennomføres i et inert organisk løsningsmiddel, som diklormetan, kloroform, tetrahydrofuran eller etyleter ved en reaksjonstemperatur fra omtrent -20°C til omtrent 150°C, avhengig av størrelsen og elektronvirkningen av Z-gruppen. I de etterfølgende reaksjoner er betingelsene for ringslutningen til forbindelsen med formel (29) (eller dens enolatform (30)) eller salter derav, og sulfenyleringen av en forbindelse med formel (30) eller salter derav til en forbindelse med formel (31) og salter derav liknende områdene for reaksjonsparametre beskrevet for beslektede forbindelser, dvs. forbindelser med formel (4) til å gi (5), henholdsvis (5) til å gi (6), i henhold til REAKSJONSSKJEMA I, fremgangsmåte I. Den tilsvarende forbindelse, hvori Y er alkoksy eller haloalkoksy, kan fremstilles ved å følge den velkjente Williamson-syntese. Eterdannelsen kan oppnås ved å omsette det forhånds dannede alkoksyd i et inert løsningsmiddel som etyleter eller tetrahydrofuran, med et passende alkyleringsmiddel som et alkylhalogenid eller alkylsulf at ved en reaksjonstemperatur på fra omtrent -10 °C til omtrent 100°C, foretrukket ved en temperatur på fra omtrent 4°C til omtrent 50°C. Eterdannelsen kan gjennomføres mer effektivt i to faser som innbefatter bruk av en faseover-føringskatalysator. Et eksempel på reaksjonssystemet er: vann, diklormetan, et kvartærnært ammoniumhydroksyd, en forbindelse med formel (31) og et alkylhalogenid. Prosedyren kan være liknende den som er rapportert av Freeman og Dubois, Tet. Let., 3251 (1975). Utgangsforbindelsen med formel (30), før sulfenylering, kan eventuelt være alkylert eller haloalkylert ved hjelp av metodene beskrevet i det foregående fulgt av alkylsulfenylering eller haloalkylsulfenylering i henhold til prosedyrer parallelle med dem som er beskrevet i fremgangsmåte I til å gi en forbindelse med formel (32). Forbindelser med formler (31) og (32) kan oksyderes ved hjelp av prosedyrene som også er skissert i fremgangsmåte I for fremstilling av det tilsvarende sulfoksyd (n = 1) og sulfon (n = 2) forbindelser, SfOnR-L, hvori Rx er som tidligere angitt.
Ytterligere kan en forbindelse med formel (II), hvori Z er alkyl, haloalkyl eller halogen, Y er hydroksy, alkoksy eller haloalkoksy og n, R1, R2, R4 og R6 er som definert for formel (II), fremstilles fra forbindelsen med formel (30), eller eventuelt alkoksylerte eller haloalkoksylerte analoger derav, ved passende omdannelse av forbindelsens hydrogen til en S (0)jjR-L-substituent definert for formel (II) ved hjelp av fremgangsmåtene beskrevet heri.
Fremgangsmåte V
En forbindelse med formel (II), hvori Z er hydroksy, alkoksy, haloalkoksy eller halogen, Y er som definert i formel (II) , særlig amino, og n, Rx, R2, R4 og R6 er som tidligere definert, kan fremstilles ved hjelp av de følgende syntesesekvenser: a) Det passende anlilin omdannes først til det tilsvarende isocyanat ved behandling av anilinet med fosgen eller oksa-lylklorid i et inert løsningsmiddel som diklormetan eller kloroform. Isocyanatforbindelsen skal så omsettes med aminoacetonitril til å gi urea med formel (33). Ureaforbindelsen med formel (33) kan ringsluttes til det tilsvarende imino-hydantoin med formel (34) eller salter derav i nærvær av en base som for eksempel et alkalialkoksyd eller amin. Iminohydantoinet kan så kloreres med kloreringsmidler som fosforpentaklorid, tionylklorid, fosforoksyklorid eller fosforpentaklorid, foretrukket med fosforpentaklorid, ved en reak-sjons temper a tur fra omtrent -10°C til omtrent 180°C, foretrukket fra omtrent romtemperatur til omtrent 100°C. Det 2-halogenerte imidazol (Z er halogen) (35), eller salter derav kan så alkylsulfenyleres til de ønskede alkyl- eller halo-alkylsulf enylprodukter med formel (36), hvori X er SRX. Disse sulfenylerte forbindelser (36) kan så videre oksyderes til andre forbindelser i samsvar med oppfinnelsen, nemlig sulf oksyder eller sulf oner, S(0)nR-L hvori n er 1 eller 2 og Rx er som definert. Prosedyrene for sulfenylering og oksydasjon er liknende dem som er beskrevet i fremgangsmåte I. b) En forbindelse med formel (II), hvori Z er hydroksy eller salter derav, alkoksy eller haloalkoksy, Y er amino, hydrogen eller halogen, og n, Rx, R2, R4 og R6 har betydningene beskrevet i definisjonen av oppfinnelsen, kan fremstilles fra en forbindelse med formel (34) hvori R2, R4 og R6 har den ovennevnte betydning, ved hjelp av reaksjonsskjemaet beskrevet i det følgende: Iminohydantoinet (34) kan aromatiseres til sitt tilsvarende 2-hydroksy-5-aminoimidazol (37) eller salter derav ved hjelp av en passende PH-kontroll i et passende løsningsmiddel. Hydroksyimidazolet med formel (37) eller salter derav kan sulfenyleres med et passende sulfenylhalogenid, Rj^SHalo, foretrukket klorid, til å gi en forbindelse hvor Z er hydroksy,
Y er amino, og X er SfO)^-^ hvori n er 0 og R-^ er som definert, ved hjelp av prosedyrer liknende dem som er beskrevet i fremgangsmåte I. Den tilsvarende desaminoanalog (Y er hydrogen) kan fremstilles ved deaminering med t-butylnitritt eller via diazonium-mellomproduktet ved å følge en prosedyre liknende den som er beskrevet i fremgangsmåte I. Ved Sandmeyer-reaksjonen kan således 5-halo-2-hydroksyimidazolet fremstilles. Ytterligere kan de sulfenylerte analoger ovenfor bli deaminert til å gi forbindelser hvori X er S(0)nR1# Y er alkylsulfenyl eller halogen, og Z er hydroksy eller halogen.
De 2-alkoksy- eller 2-haloalkoksy-3-sulfenylerte-imidazol-analoger (Z er alkoksy eller haloalkoksy) med formel (39) kan fremstilles via utgangsforbindelsen (38) som kan fremstilles ved direkte alkylering med et passende alkyleringsmiddel som for eksempel alkyljodid, haloalkyljodid, alkylbromid og dialkylsulfat, av en forbindelse med formel (34)/(37) i et passende løsningsmiddel, som tetrahydrofuran, alkohol, acetonitril, aceton, etc, ved en reaksjonstemperatur fra omtrent romtemperatur til omtrent 150°C, foretrukket fra omtrent romtemperatur til omtrent 100°C. Den etterfølgende sulfenylering til (39) kan gjennomføres i henhold til en prosedyre liknende den som er beskrevet i fremgangsmåte I for generell sulfenylering. Alternativt kan alkyleringstrinnet til en forbindelse hvori Z er alkoksy eller haloalkoksy gjennomføres etter sulfenyleringen og deamineringen ved hjelp av prosedyrer liknende dem som er beskrevet ovenfor. Hvis O-alkyleringen skal gjennomføres før deamineringen kan en passende amino-beskyttende gruppe (W) innføres før O-alkyleringsreaksjonen og deretter fjernes.
Ytterligere, fra de forskjellige ovennevnte forbindelser, hvori Z er hydroksy eller salter derav, alkoksy eller haloalkoksy, X er hydrogen, og Y er amino eller hydrogen, kan andre forbindelser i samsvar med oppfinnelsen med formel (II), hvori StO^R-L og Y er som definert i formel (II), fremstilles i henhold til metodene beskrevet heri, spesifikt for S(0)nR1
og Y.
Fremgangsmåter VI til XV generalisering
De følgende fremgangsmåter VI til XV angir detaljert spesifikke prosedyrer for innføring av en Z-substituent i en spesiell forbindelse med formel (Ia) til å gi en ytterligere nyttig forbindelse med formel (Ib), hvori X er 3(0^% og n, Rx, R2, R4 og R6 er som definert for formel (II).
Fremgangsmåte VI
En forbindelse med formel (Ib), hvori Z er nitro eller halogen, Y er amino eller beskyttet amino, X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 har de betydninger som er gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles ved direkte nitrering eller halogenering av en forbindelse med formel (Ia), hvori Z er hydrogen, og X, R2, R4 og R6 er som definert i det foregående.
Nitreringen kan gjennomføres ved en rekke nitreringsmidler, som for eksempel en blanding av konsentrert salpetersyre og svovelsyre i eddiksyre eller eddiksyreanhydrid, dinitrogen-pentaoksyd i halogenert alkan, en ester av saltpetersyre som etylnitrat, et blandet anhydrid som acetylnitrat, nitryl-halogenid med eller uten en Friedel-Crafts-katalysator som ferroklorid eller metylnitrat, eller et nitroniumsalt som for eksempel nitroniumtetrafluorborat. Reaksjonen kan gjennomføres i et passende løsningsmiddel, som eddiksyre, eddiksyreanhydrid, tetrametylensulfon, tetrahydrofuran eller vann under nøytrale, basiske eller sure betingelser ved en reaksjonstemperatur fra omtrent -50°C til omtrent 155°C. En foretrukket prosedyre er å gjennomføre nitreringen under anvendelse av nitrylklorid i nærvær av titantetraklorid i tetrametylensulfon ved en reaksjonstemperatur fra omtrent -10°C til omtrent 25°C.
Det tilsvarende aminoderivat med formel (Ib), Z er amino, kan så greit fremstilles ved hjelp av en standard reduksjon av den ovennevnte nitroanalog. En rekke reduksjonsmidler er velkjente. Eksempler er sink, tinn eller jern med saltsyre-reduksjon, katalytisk hydrogenering og sulfider som NaHS, (NH)4S eller polysulfid.
Forbindelsen med formel (Ib), hvori Z er halogen, kan oppnås fra en forbindelse med formel (Ia), hvori Z er hydrogen ved hjelp av halogeneringsprosedyrer.
Fremgangsmåte VII
En forbindelse med formel (Ib), hvori Z er alkyl, hydroksy 1, alkoksy eller haloalkoksy, Y er amino eller beskyttet amino, X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles fra en forbindelse med formel (Ia), hvori Z er hydrogen og de andre grupper er som definert ovenfor, ved behandling med en sterk base, foretrukket en organisk base som litiumdiisopropylamid eller n-butyllitium i et passende løsningsmiddel som tetrahydrofuran eller etyleter til å gi et organometallisk karbanion. Ved å eliminere karbanionet med et passende alkyleringsmiddel som alkylhalogenid eller dialkylsulfat kan forbindelsen hvori Z er alkyl oppnås. Alternativt kan karbanionet omsettes til først å gi en forbindelse hvori Z er hydroksyl og deretter ved standard alkylerende betingelser oppnås forbindelsen hvori Z er alkoksy eller haloalkoksy.
Undereksempel I
En forbindelse med formel (Ib), hvori Z er formyl, Y er amino, X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), dvs. en forbindelse med formel (42), kan fremstilles ved hjelp av Vilsmeier-Haack-reaksjonen eller modifikasjoner derav. Denne formylering kan gjennomføres ved å behandle en forbindelse med formel (Ia), f.eks. (6) hvori Z er hydrogen, med et disubstituert formamid, som dimetylformamid eller N-fenyl-N-metylformamid, og fosforoksyklorid som kan erstattes med et halogensyreanhydrid som for eksempel tionylklorid, oksalyl-klorid eller fosgen. Reaksjonstemperaturen kan være fra omtrent -10°C til omtrent 200°C, foretrukket fra omtrent romtemperatur til omtrent 100°C. Løsningsmidler som anvendes er dem som er interte ved Vilsmeier-reaksjonen og overfor de involverte reagenser som diklorbenzen, karbontetraklorid eller diklormetan.
Undereksempel II
En ytterligere metode for formylering til å gi en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er formyl, Y er amino, X er som definert i det foregående, og R2, R4, og R6 er som definert i formel (II), beskrives som følger: En forbindelse med formel (42), hvori Z er formyl, kan fremstilles ved å hydrolysere en forbindelse med formel (43), hvori Z er en bis(alkyltio)- eller bis(aryltio)metylgruppe. Dette gjøres ved å behandle (43) med et alkylnitritt i et passende løsningsmiddel som for eksempel et halogenert alkan, foretrukket isoamylnitritt i diklormetan, etterfulgt av hydrolyse liknende prosedyren rapportert av E. Fujita et. al., Tet. Let., 1978, 3561. Beskyttelse av aminogruppen med en passende beskyttende gruppe kan være nødvendig under reaksjonen med alkylnitritter. Fremgangsmåten kan generelt representes som følger:
43
Undereksempel III
En utgangsforbindelse med formel (43), hvori Z er en bis(alkyltio)metyl- eller bis(aryltio)metyl-gruppe, Y er amino, X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 er som angitt i det foregående for definisjonen av formel (II) , kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel (Ia), f. eks. (6), hvori Z er hydrogen og X, Y og R2, R4 og R6 er som definert i det foregående, med tris(alkyltio)metan eller tris(aryltio)metan, (RaS)3CH, i nærvær av en tiofil Lewis-syre, foretrukket et sulfoniumsalt som dimetyl-(metyltio)sulfoniumtetrafluorborat i et aprotisk løsnings-middel ved en temperatur mellom omtrent -10°C og omtrent 100°C, eventuelt i nærvær av en syreakseptor som pyridin. En mer foretrukket prosess anvender acetonitril eller diklormetan som løsningsmiddel ved omtrent 25°C med tris(metyltio)metan som tris(alkyltio)metanet og dimetyl(metyltio)sulfonium-tetraf luorborat som Lewis-syre, uten en syreakseptor. En typisk prosedyre er rapportert av R.A. Smith et. al., Synthesis, 166, 1984.
Fremgangsmåte VIII
En forbindelse med formel (Ib), hvori Z er metyl, Y er amino, X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 har betydningene gitt for definisjonen av formel (II), kan fordelaktig fremstilles ved reduksjon av en forbindelse med formel (Ib), dvs. (42), hvori Z er formyl og de andre grupper er som definert i det foregående. Reduksjonen kan gjennomføres med natriumborhydrid i et passende løsningsmiddel som for eksempel en alkohol ved en reaksjonstemperatur fra omtrent
-10°C til omtrent 120°C, foretrukket i metanol ved en
temperatur fra omtrent romtemperatur til omtrent 80°C. Alternativt kan analogen hvori Z er metyl fremstilles ved hjelp av en sekvensmessig behandling av formylforbindelsen (42), med p-toluensulfonylhydrazin og natriumcyanoborhydrid i henhold til en metode tilsvarende den som er beskrevet i J. Am. Chem. Soc. 1971, 93, 1793.
Undereksempel IV
En forbindelse med formel (Ib), dvs. (44), hvori Z er en karboksylgruppe eller salter derav, Y er amino eller beskyttet amino, X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles fra en forbindelse med formel (42), hvori Z er formyl, ved behandling med en rekke forskjellige oksydasjonsmidler som for eksempel kaliumpermanganat i sur, basisk eller nøytral oppløsning, kromsyre, brom, sølvoksyd eller molekylært oksygen i et passende løsningsmiddel. Utvelgelse av løsningsmiddel vil avhenge av oppløseligheten av oksydasjonsmiddel og substratet. Eksempler på løsningsmidler er aceton, vann, alkohol, tetrahydrofuran, dimetoksyetanacetonitril eller et halogenert hydrokarbon som diklormetan eller kloroform. Reaksjonstemperaturen kan være fra omtrent -20°C til omtrent 150°C, foretrukket fra omtrent romtemperatur til omtrent 100°C.
Fremgangsmåte IX
En forbindelse med formel (Ib), dvs. (45), hvori Z er cyano, Y er amino eller beskyttet amino, X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 har betydningene gitt i den generelle definisjonen av formel (II), kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel (44), hvori Z er karboksyl, med isoftalonitril ved en reaksjonstemperatur på fra omtrent 100°C til omtrent 300°C. Et representativt eksempel på en prosedyre for omdannelsen er gitt i J. Org.
Chem., 1958, 23, 1350.
Fremgangsmåte X
Alternativt kan cyanoanalogen med formel (45) , hvori Z er cyano, Y er amino eller beskyttet amino, X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 er som definert i formel (II), fremstilles ved den sekvensmessige omdannelse av en formyl-forbindelse med formel (42), hvori Z er formyl, til dens tilsvarende aldoksim med formel (46), hvori alle andre substituenter er som definert i formel (42), etterfulgt av en dehydratiseringsreaksjon. Dehydratiseringsreaksjonen kan oppnås med en rekke forskjellige dehydratiserende midler, som eddiksyreanhydrid, difenylhydrogenfosfonat, 2,4,6-triklor-triazen eller etylortoformiat og syre. Foretrukket er det dehydratiserende middel eddiksyreanhydrid ved en reaksjonstemperatur fra omtrent -10°C til omtrent 180°C. Aldoksim-utgangsforbindelsen med formel (46) kan fremstilles ved å omsette et aldehyd med formel (42) med hydroksyamid i et passende løsningsmiddel som en alkohol, tetrahydrofuran, vann, et halogenert hydrokarbon eller et blandet løsningsmiddel av halogenert hydrokarbon, alkohol og vann. Reaksjonstemperaturen kan være fra omtrent -10°C til omtrent 120°C, foretrukket fra omtrent 4°C til omtrent 50°C.
Fremgangsmåte XI
En forbindelse med formel (Ib), hvori Z er amino, alkylamino eller dialkylamino, Y er amino eller beskyttet amino, X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan syntetiseres fra en forbindelse med formel (44), hvori Z er karboksyl, ved hjelp av metoden med Curtius-reaksjon eller en modifikasjon derav som for eksempel Yamada-modifikasjonen. Ved den konvensjonelle Curtius-omleiring kan det ønskede aminoderivat oppnås ved en sekvensmessig omdannelse fra et acylhalogenid med formel Ib hvor Z er halokarbonyl (halo-OC-) til azid med formel (49) ved å behandle acylhalogenidet med natriumazid eller tetrametyl-guanidiniumazid som så kan pyroliseres til dets tilsvarende isocyanat (50). Isocyanatet (50) kan så hydrolyseres til det tilsvarende amin (51) hvori Z er amino. Ved Yamada-modif i kas jonen kan reaksjonen oppnås ved å behandle en syre med formel (44) , hvori Z er karboksyl, med difenylfosforylazid i nærvær av en base som trietylamin i et inert løsningsmiddel som toluen, benzen eller tetrahydrofuran ved en reaksjonstemperatur fra omtrent 0°C til omtrent 150°C til å gi isocyanat-utgangsforbindelse (50) som så kan hydrolyseres med vann til å gi forbindelsen med formel (51). En representativ prosedyre er gitt i Shioro et. al. J. Am. Chem. Soc. 1972, 94, 6203. Den tilsvarende forbindelse med formel (Ib), hvori Z er alkylamino eller dialkylamino, nemlig (52), kan fordelaktig fremstilles ved monoalkylering og dialkylering under anvendelse av et alkyleringsmiddel som for eksempel et alkyljodid eller dialkylsulfat i et inert løsningsmiddel som acetonitril, tetrahydrofuran eller dimetoksyetan ved en reaksjonstemperatur på fra omtrent 0°C til omtrent 160°C, eventuelt i nærvær av en base som kaliumkarbonat eller trietylamin. Alternativt, for metylering av forbindelsen hvori Z er amino, kan en Eschweiler-Clark-reaksjon anvendes for å oppnå den ønskede N-metylering. Denne reduktive metylering kan fordelaktig gjennomføres ved å omsette et amin med formel (51) med formaldehyd og maursyre. Prosedyren er liknende den som er rapportert av H.T. Clark et. al. J. Am. Chem. Soc, 55, 4571, 1933.
Fremgangsmåte XII
En forbindelse med formel (Ib) , hvori Z er alkylkarbonylamino eller haloalkylkarbonylamino, Y er amino eller beskyttet amino, X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan passende fremstilles fra en forbindelse med formel (51), hvori Z er amino, ved hjelp av en reaksjon med et passende alkyl-, haloalkyl- eller arylkarbonylhalogenid, som acetylklorid, kloracetylklorid, benzoylklorid eller toluoylklorid i et passende løsningsmiddel, som diklormetan, etyleter eller tetrahydrofuran, eventuelt i nærvær av en syreakseptor som pyridin eller trietylamin, ved en reaksjonstemperatur fra omtrent -10°C til omtrent 100°C, foretrukket fra omtrent -10°C til omtrent 50°C.
Fremgangsmåte XIII
En forbindelse med formel (Ib), hvori Z er alkylkarbonyl eller haloalkylkarbonyl, Y er amino eller beskyttet amino, X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles ved alkylering av en forbindelse med formel (42), hvori Z er formyl, med karbanion som for eksempel en Grignard-reagens eller et metallalkan som litiumalkan i et inert løsningsmiddel som tetrahydrofuran, etyleter, heksan, dimetoksyetan eller en kombinasjon derav ved en reaksjonstemperatur på fra omtrent
-70°C til omtrent 100°C til å gi utgangsforbindelsen (56) , med sekundært hydroalkylmetyl ved Z-stillingen. Denne utgangsforbindelse blir deretter oksydert med et oksydasjonsmiddel som mangandioksyd, dikromat, permanganat eller molekylært oksygen i et passende løsningsmiddel som diklormetan, alkohol, aceton eller vann ved en reaksjonstemperatur fra omtrent -10°C til omtrent 175°C, foretrukket fra omtrent 4°C til omtrent 50°C, til forbindelsen med formel (57). Spesifikt kan metylkarbo-nylanalogen ved Z-stillingen alternativt fremstilles i ett trinn ved å behandle en forbindelse med formel (42), hvori Z er formyl, med AlMe2(BHT) (OEt)2 i et passende løsningsmiddel som toluen ved en reaksjonstemperatur fra omtrent -20° til omtrent 55°C, foretrukket ved omtrent romtemperatur. En representativ prosedyre er rapportert i M.B. Power og A.R. Barron Tet. Let., 31, 3, 323, 1990 og referanser angitt deri. Den tilsvarende forbindelse hvori Z er haloalkylkarbonyl kan passende fremstilles ved hjelp av den typiske metode med halogenering av et keton, for eksempel ved å anvende brom, klor, jod, N-klorsuksinimid eller N-bromsuksinimid til å gi en forbindelse hvori Z er haloalkylkarbonyl.
Fremgangsmåte XIV
En forbindelse med formel (Ib), hvori Z er alkylsulfenyl, haloalkylsulfenyl, alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulf onyl eller haloalkylsulfonyl, Y er amino, X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 har betydningene som definert for definisjonen av formel (II), kan fremstilles ved hjelp av følgende sekvensmessige trinn: a) En brukbar utgangsforbindelse med formel (Ib), dvs. (58), hvori Z er tiocyano, Y er amino eller beskyttet amino, og X, R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel (Ia), hvori Z er hydrogen, med en blanding av brom og metalltiocyanat i et passende løsningsmiddel som metanol eller etanol ved en temperatur fra omtrent -78°C til omtrent 100°C, foretrukket fra omtrent -78°C til omtrent romtemperatur.
b) En forbindelse med en formel (Ib), nemlig (59), hvori Z er alkylsulfenyl eller haloalkylsulfenyl, Y er amino eller beskyttet amino, X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles fra en forbindelse med formel (58), hvori Z er tiocyano, ved behandling med et alkyleringsmiddel, i et passende løsningsmiddel som alkohol, acetonitril, tetrahydrofuran, dimetoksyetan eller vann med eller uten nærvær av en base som et alkalimetallhydroksyd eller et alkalimetallkarbonat ved en reaksjonstemperatur fra omtrent -20°C til omtrent 150°C, foretrukket fra omtrent 0°C til omtrent 85°C.
c) En forbindelse med formel (Ib), hvori Z er alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl eller haloalkylsulfonyl, Y er
amino eller beskyttet amino, X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II) , kan fremstilles fra en sulfinylforbindelse med formel (59) ved behandling med en støkiometrisk mengde av et passende oksydasjonsmiddel. Prosedyrene for disse omdannelser er liknende dem som er beskrevet for oksydasjonen av forbindelser med formler (8) til (9) i fremgangsmåte I.
d) Ytterligere kan en utgangsforbindelse med formel (Ib), dvs. (60), hvori Z er tiocyano, Y er hydrogen, X er som
definert i det foregående, og R2, R4 og R6er som definert i formel (II), fremstilles ved deaminering av en forbindelse med
formel (58), hvori Z er tiocyano, Y er hydrogen, og X og R2, R4 og R6 er som definert i formel (II), ved å følge prosedyren liknende den som er beskrevet i fremgangsmåte I. Denne kan så alkyleres videre til en alkyl- eller haloalkylsulfenylforbindelse og deretter oksyderes ved hjelp av den ovennevnte prosedyre til å gi en forbindelse med formel (II), hvori Y er hydrogen, Z er som definert i delene b) eller c) ovenfor, og X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 er som definert for formel (II). e) Videre kan en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er haloalkylsulfenyl, og X, Y, R2, R4 og Rs er som definert i det
foregående, fremstilles fra en forbindelse med formel (58) eller (60), hvori Z er tiocyano, via det tilsvarende disulfid. Ved hjelp av de prosedyrer som er liknende dem som er beskrevet i fremgangsmåte XXV i det følgende. Disse forbindelser kan så oksyderes til de tilsvarende sulfoksyd (n = 1) eller sulfon (n = 2) forbindelser, hvori Z er SfO),^ som tidligere definert, i henhold til fremgangsmåter som beskrevet i det foregående, dvs. fremgangsmåte I.
Fremgangsmåte XV
En forbindelse med formel (Ib), hvori Z er sulfhydryl, X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II) , kan fremstilles ved hjelp av en fri radikal-aktivert svovelkarbonspaltning av en forbindelse med formel (58), hvori Z er tiocyano. Reaksjonen kan gjennomføres med en fri radikal-aktivator som kaliumferricyanid i et passende løsningsmiddel som alkohol, tetrahydrofuran, vann eller en blanding derav, i en passende mengde, under nøytrale eller basiske betingelser ved en reaksjonstemperatur fra omtrent -10°C til omtrent 180°C. En foretrukket prosedyre er å gjennomføre reaksjonen under anvendelse av kaliumferricyanid i metanol og vann i nærvær av kaliumhydroksyd under tilbakeløpsbetingelser.
Alternativt kan en analog forbindelse med formel (60), hvori Z er tiocyano, Y er hydrogen, og X og R2, R4 og R6 er som definert i formel (II), omdannes ved hjelp av prosedyrer liknende dem som er anført i det foregående til en forbindelse hvori Z er sulfhydryl.
Fremgangsmåter XVI til XXIV generalisering
De følgende fremgangsmåter XVI til XXIV angir detaljert spesifikke prosedyrer for innføring av en Y-substituent i en spesiell forbindelse med formel (Ib) for å tilveiebringe en forbindelse i samsvar med oppfinnelsen med formel (II).
Fremgangsmåte XVI
En forbindelse med formel (II), hvori Y er alkylkarbonylamino eller haloalkylkarbonylamino, X er som definert i det foregående, og Z, R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles fra den tilsvarende forbindelse med formel (Ib), hvori Y er amino ved hjelp av en sekvens av prosedyrer liknende dem som er beskrevet i fremgangsmåte XII.
Fremgangsmåte XVII
En forbindelse med formel (II), hvori Y er sulfhydryl, X er som definert i det foregående, og Z, R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles ved hjelp av sekvensen beskrevet i det følgende: a) Utgangsforbindelsen, hvori Y er tiocyano, X er som definert i det foregående, og Z, R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles fra en forbindelse med formel (II), dvs. (61) i det følgende, hvori Y er hydrogen, eventuelt oppnådd via fremgangsmåte I, og X, R2, R4 og R6 er som definert i det foregående. Omdannelsen kan oppnås ved hjelp av en prosedyre liknende den som er beskrevet i fremgangsmåte XIV.
b) Tiocyano-utgangsforbindelsen oppnådd ved fremgangsmåten beskrevet i det foregående kan omdannes til den tilsvarende
forbindelse med formel (II), hvori Y er sulfhydryl, under anvendelse av en prosedyre liknende den som er beskrevet i fremgangsmåte XV.
Fremgangsmåte XVIII
En forbindelse med formel (II), dvs. (62), hvori Y er alkyl eller haloalkyl, X er som definert i det foregående, og Z, R2, R4 og R6 er som definert i definisjonen av formel (II), med unntagelse av dem som er base-sensitive av natur, kan fremstilles fra en forbindelse med formel (61), hvori Y er hydrogen, ved behandling med en sterk base, foretrukket en organisk base som litiumdiisopropylamid, n-butyllitium eller sek-butyllitium i et passende løsningsmiddel, som tetrahydrofuran eller etyleter ved en reaksjonstemperatur på fra omtrent
-75°C til omtrent romtemperatur, etterfulgt av fjernelse av metallkarbanionet med en passende elektrofil, f.eks. alkylhalogenid eller N-formylpiperidin, til å gi den tilsvarende substituent ved Y-stillingen. Denne syntesemetode er generelt
kjent som en dirigert ortometallasjonsreaksjon. Eksempler på prosedyren er beskrevet av V. Snieckus i Bull. Soc. Chim. Fr., 1988, (1), 67-68 og referanser angitt deri.
Undereksempel V
En forbindelse med formel (II), hvori Y er en karboksylgruppe eller et karboksylatsalt, X er som definert i det foregående, og Z, R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles fra en forbindelse med formel (II) , hvori Y er formyl, og X, Z, R2, R4 og R6 er som definert i det foregående, ved hjelp av en prosedyre liknende den som er beskrevet i undereksempel IV.
Fremgangsmåte XIX
En forbindelse med formel (II), hvor Y er cyano, X er som definert i det foregående, og Z, R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles fra en forbindelse med formel (II), hvori Y er en karboksylgruppe og de andre substituenter er som definert i det foregående, ved hjelp av en prosedyre liknende den som er beskrevet i fremgangsmåte IX eller fremgangsmåte X.
Fremgangsmåte XX
En forbindelse med formel (II), hvori Y er alkylamino eller dialkylamino, X er som definert i det foregående, og Z, R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles ved en forbindelse med formel (II), dvs. (Ib), hvori Y er amino og de andre substituenter er som definert i det foregående, ved hjelp av monoalkylering og dialkylering med et passende alkyleringsmiddel. Løsningsmiddelet, reaksjonstemperaturen og alkylefingsmiddelet kan velges basert på de generelle prosedyrer beskrevet i fremgangsmåte XI. For N-metylering, kan Eschweiler-Clark-reaksjonen anvendes ved hjelp av en prosedyre liknende den som er beskrevet i fremgangsmåte XI.
Fremgangsmåte XXI
En forbindelse med formel (II), hvori Y er haloalkyl, særlig halometyl, inkluderende fluor-, klor-, brom- og jodalkyl, X er som definert i det foregående, og Z, R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles fra en forbindelse med formel (II), hvori Y er formyl og de andre substituenter er som definert i det foregående ved hjelp av en sekvens av omdannelser via den tilsvarende hydroksy-metyl-utgangsforbindelse som så omdannes til halometyl-analogene.
Fremgangsmåte XXII
En forbindelse med formel (II), hvori Y er alkylkarbonyl eller haloalkylkarbonyl, X er som definert i det foregående, og Z, R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles fra den tilsvarende forbindelse med formel (II), hvori Y er formyl, ved å følge en prosedyre liknende den som er beskrevet i fremgangsmåte XIII. Omdannelsen oppnås via en utgangsforbindelse som bærer et sekundært hydroksyalkylmetyl ved Y-stillingen eller ved en direkte omdannelse under anvendelse av AlMe2(BHT)(0E)2 til å gi forbindelsen hvori Y er alkylkarbonyl, etterfulgt av halogeneringsprosedyrer som fremgangsmåte XIII til å gi en forbindelse hvori Y er haloalkylkarbonyl.
Fremgangsmåte XXIII
En forbindelse med formel (II), hvori Y er nitro eller amino, X er som definert i det foregående, og Z, R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles ved hjelp av en direkte nitrering fra en forbindelse med generell formel (II), dvs. (61), hvori Y er hydrogen, eventuelt oppnådd via fremgangsmåte I, og X, Z, R2, R4 og R6 er som definert i det foregående. Nitreringsreaksjonen og etterfølgende reduksjon til forbindelsen hvori Y er amino kan gjennomføres ved hjelp av en prosedyre liknende den som er beskrevet i fremgangsmåte VI.
Fremgangsmåte XXIV
En forbindelse med formel (II), hvori Y er hydroksy, alkoksy eller haloalkoksy, og X er som definert i det foregående, og Z, R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles fra en forbindelse med formel (II), hvori Y er halogen, eventuelt oppnådd via fremgangsmåte I, og de andre grupper er som definert i det foregående, ved å omdanne haloforbindelsen til den tilsvarende Grignard-reagens eller litiumkarbanion, etterfulgt av behandling med okso-diperoksymolybden(pyridin)-(heksametylfosforsyretriamid)
(MoOPH) til en forbindelse hvori Y er hydroksyl. Den tilsvarende alkoksy- eller haloalkoksyforbindelse kan så passende fremstilles.
Fremgangsmåte XXV
En forbindelse med formel (II) hvori SÉO^R-l er alkyl sul f enyl, haloalkylsulfenyl, alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl eller haloalkylsulfonyl, og n, Y, Z, R±, R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan alternativt fremstilles ved hjelp av de følgende prosedyrer ved å gå ut fra forbindelsen hvori X er hydrogen til å gi utgangsforbindelsen hvori X er tiocyano (71), eller X er klorsulfonyl (67). Hvilke som helst av disse utgangsforbindelser kan omdannes til den tilsvarende disulfid-utgangsforbindelse som så omdannes til sulfenylforbindelsen, hvori Y er SR± og hvori R2 er som tidligere definert, som i sin tur kan oksyderes til det tilsvarende sulfoksyd eller sulfon, og X er SfO)^, hvori n er 1 eller 2.
a) En forbindelse med formel (67), hvori X er klorsulfonyl, og Y, Z, R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles fra en utgangsforbindelse med formel (Ic), nemlig (66), hvori X er hydrogen, og Y, Z, R2,
R4 og R6 er som definert i det foregående, ved behandling med klorsulfonsyre eller diklorsulfonsyre. Reaksjonen kan gjennom-føres i nærvær av organiske løsningsmidler som metylenklorid, kloroform, karbontetraklorid eller dimetylformamid eller ved å anvende klorsulfonsyre som løsningsmiddel ved en reaksjonstemperatur fra omtrent -10°C til omtrent 160°C. En representativ prosedyre for klorsulfonering av en aromatisk forbindelse er rapportert i J. March, "Advanced Organic Chemistry", McGraw-Hill publ. (1968), s. 402.
b) En utgangs-disulfidforbindelse med formel (68), hvori X er disulfid og definisjonene av Y, Z, R2, R4 og R6 er som gitt for definisjonen av formel (II), kan fremstilles fra forbindelsen med formel (67) ved behandling med et reduksjonsmiddel, som trifenylfosfin, i nærvær av et organisk løsningsmiddel som tetrahydrofuran, diklormetan eller toluen ved en reaksjonstemperatur fra omtrent -10°C til omtrent 120°C. Et representativt eksempel på en prosedyre for reduksjonen til p-tolyldisulfid er rapportert i J. Org. Chem., 1980, 45, 4792. Alternativt kan disulfenylering gjennomføres under anvendelse av et metall-karbonyl som heksakarbonylmolybden i vannfritt tetrametyurea. Prosedyren ved denne reaksjon er rapportert av H. Alper, Angew. Chem. Internat. Ed., 8, 677, 1969. c) En forbindelse med formel (II) , nemlig (70), hvori definisjonen av Y, Z, R2, R4 og R6 er som gitt for definisjonen av formel (II), og X er haloalkylsulfenyl, foretrukket perhalo-alkylsulf enyl , R7S, hvori R7 er CFR8R9 og R8 og R9 er F, Cl, Br eller en perfluoralkylgruppe, kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel (68) og en perhaloalkanforbindelse med formel (69) , Halo-CFR8R9, hvori Halo er Cl, Br eller I, R8 er F, Cl eller Br, og R9 er F, Cl, Br eller en perfluoralkylgruppe, med et reduksjonsmiddel som kan fremme dannelsen av det frie radikal CFR8R9 (fra Halo-CFR8R9) . Reduksjons-middelet velges foretrukket fra et metall bestående av sink, aluminium, kadmium, mangan eller en forbindelse med et oksyd av svovel, f.eks. et ditionitt eller et hydroksymetylsulfinat. Alkalimetallditionittet, jordalkalimetall- eller metallditio-nittet tilsvarer formelen Mn(S204), hvori n kan være 1 eller 2 avhengig av valensen av metallet M. Når det anvendes et ditionitt eller et hydroksymetylsulfinat behøves en base. Basen kan velges blant alkalimetallhydroksyd, jordalkalimetallhydroksyd, ammoniakk, alkylamin, trietylbenzylammonium eller saltet av svake syrer som dinatriumfosfat, natriummetabisulfitt, natriumhydrogensulfitt eller natriumborat. Løsningsmidlene anvendt for reaksjonen er dem som kan oppløseliggjøre ditionittet eller hydroksymetylsulfinatet, og forbindelsene (68) og (69). Brukbare løsningsmidler er acetonitril, dimetylformamid, formamid, dimetylacetamid, heksametylfos-foramid, N-metylpyrrolidon, dimetylsulfoksyd eller sulfolan. Reaksjonstemperaturen er fra omtrent 10°C til omtrent 100°C. Typiske prosedyrer er liknende dem som er rapportert av A. Maggiolo, J. Am. Chem. Soc, 1951, 5815 og av P.W. Feit, Acta. Chem. Sean., 16, 1962, 297. Reaksjonen representeres ved hjelp d) Utgangsforbindelsen med formel (II), nemlig (71), hvori X er cyantio, og Y, Z, R2, R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles fra en forbindelse med formel (Ic), dvs. (66), ved behandling med brom og et alkalimetalltiocyanat som kaliumtiocyanat i et passende løsningsmiddel som metanol ved en temperatur fra omtrent -78°C til omtrent romtemperatur. Løsningsmidlet bør være inert overfor og i stand til solvolysering av reaktantene. e) Alternativt kan forbindelsen med formel (70), hvori X er haloalkylsulfenyl, foretrukket perhaloalkylsulfenyl, fremstilles ved hjelp av en sekvens med oksydasjon av en forbindelse med formel (71), til a danne en utgangs-disulfidforbindelse med formel (68), som så kan omdannes til dens tilsvarende haloalkylsulfenylforbindelse med formel (70) . Oksydasjonen kan oppnås under anvendelse av et oksydasjonsmiddel som hydrogenperoksyd i nærvær av et alkalimetallhydroksyd, som natriumhydroksyd, eller et amin som ammoniakk i et passende løsningsmiddel, som for eksempel alkohol, vann, tetrahydrofuran, et halogenert alkan eller blandet løsnings-middel derav, ved en reaksjonstemperatur fra omtrent -70°C til omtrent 55°C. Typiske prosedyrer er rapportert av A. Maggiolo, J. Am. Chem. Soc, 1951, 5815 og av P.W. Feit, Acta. Chem. Sean., 16, 1962, 297. Haloalkylsulfenylforbindelsen med formel (70) kan fremstilles ved å omsette disulfid-utgangsforbindelsen med et passende perhaloalkan, eventuelt i nærvær av et reduksjonsmiddel som et metall bestående av sink, aluminium, kadmium eller mangan. f) En ytterligere forbindelse med formel (II), dvs. (72), hvori X er alkylsulfenyl eller haloalkylsulfenyl, og Y, Z, R2,
R4 og R6 har betydningene gitt i definisjonen av formel (II), kan fremstilles ved å behandle en forbindelse med formel (71) med et passende alkylhalogenid, R1 Halo, hvori R± er alkyl eller haloalkyl, foretrukket et alkyljodid eller et alkylbromid i et passende løsningsmiddel som en alkohol, foretrukket den tilsvarende alkylalkohol, i nærvær av en base-katalysator som et alkalimetallhydroksyd eller et alkalimetallkarbonat ved en reaksjonstemperatur fra omtrent -2 0°C til omtrent 75°C.
N -j-SR,
g) En forbindelse med formel (II), hvori X er alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl eller haloalkylsulfonyl, og
Y, Z, R2, R4 og R6 er som definert i formel (II), kan fremstilles fra en forbindelse med formel (70) eller (72) ved hjelp av oksydasjonsprosedyrene beskrevet for eksempel under fremgangsmåte I.
Fremgangsmåte XXVI
Ennå flere fremgangsmåter for fremstilling av forbindelser med formel (II), som er medomfattet innen den foreliggende oppfinnelse inkluderer for eksempel en aromatisk nukleofil fortrengningsreaksjon av et halogenatom på fenylringen med en alkyltiol eller anion derav. På denne måte tilveiebringer forbindelser med formel (II) (f.eks. forbindelser med formler (6), (7), (8), (9) og (18)) andre nye forbindelser med formel (II), hvori R2 er en metylsulfenylgruppe, som kan oksyderes videre til det tilsvarende sulfoksyd eller sulfon, på en måte liknende oksydasjonen av (8) til (9) i fremgangsmåte I. Denne reaksjon, når det passer, kan også gjennomføres med utgangsmaterialer eller utgangsforbindelser i de ovenfor beskrevne fremgangsmåter for innføring i de nevnte forbindelser en alkylsulfenyl-, alkylsulfinyl- eller alkylsulfonylgruppe på fenylringen før dannelsen av forbindelser med formel (II) i samsvar med oppfinnelsen.
Denne fremgangsmåte kan eksemplifiseres ved hjelp av den føl-gende likning hvori en forbindelse med formel (73) omsettes til å gi en forbindelse med formel (74) . Forbindelser med formler (73) og (74) er foretrukne eksempler på forbindelser i samsvar med oppfinnelsen med formel (II) hvori: R2 er et halogenatom (f.eks. F, Cl eller Br) i tilfellet av forbindelse (73) eller i tilfellet av forbindelse (74) er R2 en metylsulf enylgruppe, R4 er som definert i formel (II), foretrukket elektron-uttrekkende grupper som trifluormetyl, eller et halogenatom, X er som definert i det foregående, og Y, Z og R6 er som definert i formel (II).
Fremgangsmåten gjennomføres foretrukket i et løsningsmiddel som kan solvolysere 1-fenylimidazolforbindelsen og alkyltiolen eller tiolatsaltet derav, som for eksempel er et alkalimetall-, jordalkalimetall- eller tetraalkylammonium-salt, men er foretrukket et natrium- eller kaliumsalt. Foretrukne løsningsmidler er etere (f.eks. tetrahydrofuran eller diglym), alkoholer (f.eks. metanol eller etanol), aminer (f.eks. trietylamin eler pyridin), aprotiske løsningsmidler som dimetylformamid, eller vann eller kombinasjoner av disse løsningsmidler. De mer foretrukne løsningsmiddelsystemer er vann-tetrahydrofuran eller vann-tetrahydrofuran-metanol. Reaksjonen gjennomføres generelt ved en temperatur mellom omtrent -20°C og omtrent 180°C, foretrukket mellom omtrent 0°C og omtrent 120°C.
Fremgangsmåtegeneraliseringer
De ovennevnte fremgangsmåter for syntese er eksempler på fremstilling av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen og dette gjelder også mellomproduktforbindelser og utgangsforbindelser (særlig anilinene), og forbindelsene kan fremstilles ved anvendelse eller tilpasning av syntesemetoder som vil være nærliggende for den fagkyndige på området og som er vanlig kjent, anvendt eller beskrevet i den kjemiske litteratur. I dette henseende forstås det for eksempel at sekvensen av de kjemiske syntesetrinn kan gjennomføres i en annen rekkefølge etter behov, egnede beskyttende grupper kan anvendes, og substituentgrupper kan innlemmes etter ønske. I beskrivelsen av fremgangsmåtene, når symboler som vises i formlene ikke er spesifikt definert, skal det også forstås at de er "som definert i det foregående" i samsvar med den første definisjon av hvert symbol i denne fremstilling.
Som en helt generell foranstaltning kan de foregående syntesefremgangsmåter representeres ved hjelp av de følgende fremgangsmåter i samsvar med oppfinnelsen som er følgende: Px. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (Ia), hvori R2, R4 og R6 er som definert for formel (II) og X er alkylsulfenyl, haloalkylsulfenyl, alkylsulfinyl, halo-alkylsulf inyl, alkylsulfonyl eller haloalkylsulfonyl, hvori en forbindelse med formel (5), hvori amino er eventuelt beskyttet etter behov: a) først omsettes med et sulfenylhalogenid, RjSHalo hvori Rx er alkyl eller haloalkyl, i et organisk reaksjonsmedium, eventuelt i nærvær av en syreakseptor som for eksempel et tertiært amin for å oppnå en forbindelse med formel (Ia), hvori X er alkylsulfenyl eller haloalkylsulfenyl, som så eventuelt oksyderes ved hjelp av kjente metoder som for eksempel med et peroksyd, til å gi en forbindelse med formel (Ia), hvori X er SfOj^ hvori n er 1 eller 2 og R-^ er som angitt i det foregående, dvs. X er alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl eller haloalkylsulfonyl. P2. En fremstillingsfremgangsmåte for en forbindelse med formel (Ib), hvori X er S(0)nR1( og n, R2, R2, R4 og R6 er som definert for formel (II) og Z er nitro, amino, halogen, alkyl, hydroksy, alkoksy, haloalkoksy, alkylsulfenyl, haloalkylsulfenyl, alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl, haloalkyl-sulf onyl eller sulfhydryl, hvori en forbindelse med formel (Ia) ,
hvori X er amino som optionalt er beskyttet etter behov:
a) omsettes med en sterk base som for eksempel en
organolitiumreagens til å gi en organometallkarbanion-utgangsforbindelse som så behandles med et alkyleringsmiddel til å gi en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er alkyl,
eller eventuelt omsettes karbanionet til først å gi en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er hydroksyl, eller deretter blir eventuelt forbindelsen hvori Z er hydroksy omdannet til en forbindelse hvori Z er alkoksy eller haloalkoksy ved hjelp av kjente prosedyrer med alkylering eller haloalkylering,
b) omsettes først med en blanding av brom og et
metalltiocyanat til å gi en utgangsforbindelse med formel
(Ib), hvori Z er tiocyano, og som så omsettes med et alkyleringsmiddel, eventuelt i nærvær av en base for direkte å gi en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er alkylsulfenyl eller haloalkylsulfenyl, eller eventuelt blir utgangsforbindelsen hvori Z er tiocyano først oksydert til en tilsvarende disulfid-utgangsforbindelse som så omsettes med et perhalo-
alkan, eventuelt i nærvær av et reduksjonsmiddel, til å gi en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er haloalkylsulfenyl,
spesielt perhaloalkylsulfenyl, og til slutt blir forbindelsen hvori Z er alkylsulfenyl eller haloalkylsulfenyl eventuelt oksydert ved hjelp av kjente metoder liknende fremgangsmåten Pxa til å gi en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl eller haloalkylsulfonyl, eller
c) omsettes først som ovenfor i del b) til å gi utgangsforbindelsen hvori Z er tiocyano, som så spaltes ved hjelp av en
fri radikal-aktivator, som kaliumferricyanid, til å gi en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er sulfhydryl.
P3. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med
formel (Ib),
hvori X er som definert i det foregående, og R2, R4 og R6 er som definert for formel (II) og Z er amino, alkyl, cyano, haloalkyl, alkylkarbonyl eller haloalkylkarbonyl, hvori en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er formyl,og hvori X og amino eventuelt er beskyttet etter behov: a) reduseres til en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er alkyl, særlig metyl, ved hjelp av kjente reduksjonsmidler som natriumborhydrid eller p-toluensulfonylhydrazin og natrium-cyanobo rhydr i d, b) omsettes med et standard kjent oksydasjonsmiddel til å gi en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er karboksyl eller salter derav, og deretter kan eventuelt karboksylforbindelsen omdannes til en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er amino, ved hjelp av Curtius-omleiring via en syrehalogenid-, azid-eller isocyanat-utgangsforbindelse, eller eventuelt behandles forbindelsen hvori Z er karboksyl med isoftalonitril til å gi en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er cyano, eller eventuelt omsettes forbindelsen hvori Z er formyl med hydroksyl-amin til å gi en aldoksim-utgangsforbindelse som så dehydra-tiseres ved hjelp av standard prosedyrer til å gi forbindelsen med formel (Ib), hvori Z er cyano, c) reduseres først til en hydroksymetylutgangsforbindelse, etterfulgt av halogeneringsprosedyrer til å gi en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er haloalkyl, mer spesifikt halometyl. d) omsettes i en Grignard-reagens eller alkyllitium-reagens til å gi en utgangsf orbindelse med formel (Ib) , hvori Z er oc-hydroksyalkyl, som så oksyderes med kjente reagenser til å gi en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er alkylkarbonyl, og deretter blir eventuelt alkylkarbonylforbindelsen halogenert til en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er haloalkylkarbonyl, eller e) omdannes først i samsvar med prosedyrene ovenfor i del b) til syreklorid-utgangsforbindelsen, oppnådd via forbindelsen hvori Z er karboksyl, og deretter omdannes ved hjelp av konvensjonelle Curtius-omleiringsprosedyrer syrehalogenid-utgangsforbindelsen via azid- og isocyanat-utgangsforbind-elsene til forbindelsen med formel (Ib), hvori Z er amino. P4. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (Ib), hvori X er som definert i det foregående, R2, R4 og R6 er som definert for formel (II) og Z er alkylamino, dialkylamino, alkylkarbonylamino eller haloalkylkarbonylamino, hvori en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er amino, fremstilt via prosedyrer beskrevet i fremgangsmåte P2b eller P2e og hvori X og Y er amino, eventuelt er beskyttet etter behov: a) omsettes med et alkyleringsmiddel som for eksempel et alkyljodid eller dialkylsulfat eller eventuelt ved hjelp av kjent reduktiv metylering under anvendelse av formaldehyd og maursyre til å gi en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er alkylamino eller dialkylamino, eller b) omsettes med et alkyl- eller haloalkylkarbonylhalogenid, eventuelt i nærvær av en syreakseptor, til å gi en forbindelse med formel (Ib), hvori Z er alkylkarbonylamino eller haloalkylkarbonylamino. P5. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (II), hvori n, Z, Rl7 R2, R4 og R6 er som definert for formel (II) og Y er hydrogen, amino, halogen, alkylsulfenyl, haloalkylsulfenyl, alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl, haloalkylsulfonyl, cyano eller nitro, hvori en forbindelse med formel (Ib), hvori X, Z og R2, R4 og R5 er som definert i det foregående og hvori X, Z og amino eventuelt er beskyttet etter behov: a) deamineres ved hjelp av kjente prosedyrer, som for eksempel med et alkylnitritt til å omdanne forbindelsen hvori
Y er amino til dens tilsvarende diazoniumsalt, etterfulgt av omsetning av diazoniumsaltet med et reaktivt middel i samsvar med kjente prosedyrer til å gi en forbindelse med formel (II), hvori Y er hydrogen, halogen, cyano, nitro, alkylsulfenyl eller haloalkylsulfenyl og deretter blir eventuelt forbindelsen, hvori Y er alkylsulfenyl eller haloalkylsulfenyl, oksydert til en forbindelse med formel (II), hvori Y er alkylsulf inyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl eller haloalkyl-sulf onyl .
P6. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (II),
hvori n, Z, R1# R2, R4 og R6 er som definert for formel (II) og Y er alkylkarbonylamino, haloalkylkarbonylamino, alkylamino eller dialkylamino, hvori en forbindelse med formel (Ib), hvori X, Z og R2/ R4 og R6 er som definert i det foregående og hvori X, Z og amino eventuelt er beskyttet etter behov: a) omsettes på en liknende måte som beskrevet i fremgangsmåte P4a ved alkylering eller reduktiv metylering til å en forbindelse med formel (II), hvori Y er alkylamino eller dialkylamino, eller b) omsettes på en liknende måte som beskrevet i fremgangsmåte P4b med et alkyl- eller haloalkylkarbonylhalogenid til å gi en forbindelse med formel (II), hvori Y er alkylkarbonylamino eller haloalkylkarbonylamino. P7. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med • formel (II),
hvori n, Z, Rlt R2, R4 og R6 er som definert for formel (II) og Y er nitro, sulfhydryl, hydroksyl, alkoksy, haloalkoksy, alkyl eller haloalkyl, hvori en forbindelse med formel (Ib),
n -r-x
_ li IT
hvori X, Z og R2, R4 og R6 er som definert i det foregående og hvori X og Z eventuelt er beskyttet etter behov blir deaminert i henhold til prosedyrene beskrevet i prosess P5 til å gi en forbindelse med formel (II), hvori Y er hydrogen, og deretter blir den nevnte forbindelse, hvori X og Z eventuelt er beskyttet etter behov: a) nitrert til å gi en forbindelse med formel (II), hvori Y er nitro, b) omsatt på en liknende måte til først å gi en utgangsforbindelse hvori Y er tiocyano, som så omsettes til å gi en
forbindelse med formel (II), hvori Y er sulfhydryl,
c) omsatt med en sterk base som en organolitium-reagens til å gi en metallkarbanion-utgangsforbindelse som så omsettes med
en elektrofil til å gi en forbindelse med formel (II), hvori Y er alkyl eller haloalkyl,
d) omdannet til karbanionet som ovenfor i del c) eller eventuelt blir karbanionet fremstilt via forbindelsen hvori Y
er halogen, oppnådd ved hjelp av prosedyren i fremgangsmåte P5, og deretter omsettes karbanionet til å gi en forbindelse med formel (II), hvori Y er hydroksyl, alkoksy eller haloalkoksy.
P8. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (II),
hvori n, Z, R1( R2, R4 og R6 er som definert for formel (II) og Y er cyano, haloalkyl, alkylkarbonyl eller haloalkylkarbonyl, hvori en forbindelse med formel (Ib),
hvori X, Z og R2, R4 og R6 er som definert i det foregående først deamineres i samsvar med prosedyrene beskrevet i fremgangsmåte P5 til å gi en forbindelse hvori Y er hydrogen
og som så omdannes ved hjelp av prosedyrer beskrevet i fremgangsmåte P7c til å gi en forbindelse med formel (II) , hvori Y er formyl, og deretter blir formylforbindelsen hvori X og Z eventuelt er beskyttet etter behov: a) omsatt ved hjelp av liknende prosedyrer som beskrevet i fremgangsmåte P3b til å gi en forbindelse med formel (II)
hvori Y er cyano,
b) omsatt til å gi en forbindelse med formel (II) hvori Y er haloalkyl, mer spesifikt halometyl, eller c) omsatt ved hjelp av liknende prosedyrer som beskrevet i fremgangsmåte P3d til å gi en forbindelse med formel (II)
hvori Y er haloalkylkarbonyl.
P9. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (II),
hvori n, Y, Z, Rx, R2, R4 og R6 er som definert for formel (II) hvori en forbindelse med formel (Ic),
hvori Y og Z eventuelt er beskyttet etter behov:
a) først omsettes ved hjelp av prosedyrer liknende dem som er beskrevet i fremgangsmåte P2b for å omdanne en forbindelse med formel (Ic), hvori X er hydrogen, til en utgangsforbindelse, hvori X i rekkefølge er tiocyano og deretter disulfid, og deretter også ved prosedyrer liknende dem som er beskrevet i fremgangsmåte P2b, tiocyan- eller disulfid-utgangsfor-bindelsene omdannes til en forbindelse med formel (II), hvori SfO)^! er alkylsulfenyl eller haloalkylsulfenyl, særlig perhaloalkylsulfenyl, og denne forbindelse blir deretter eventuelt oksydert ved hjelp av prosedyrer liknende dem i fremgangsmåte P2b for oppnåelse av sulfoksydet eller sulfon-analogene, dvs. en forbindelse med formel (II), hvori SCO^R-l er alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, foretrukket perhaloalkyl-sulf inyl, alkylsulfonyl eller haloalkylsulfonyl, særlig perhaloalkylsulfonyl, eller b) omdannes først i samsvar med prosedyrer liknende dem som er beskrevet i fremgangsmåte P2a for å omdanne forbindelser med formel (Ic), hvori X er hydrogen til en utgangsforbindelse, hvori X er klorsulfonyl, og deretter omsettes klorsulfonylforbindelsen med et reduksjonsmiddel som trifenylfosfin til å gi den samme disulfid-utgangsforbindelse som er beskrevet ovenfor i del a), og deretter omdannes til slutt disulfidet ved hjelp av prosedyrer beskrevet ovenfor i del a) til å gi en forbindelse med formel (II), hvori SfO^R-j^ er alkylsulfenyl eller haloalkylsulfenyl, særlig perhaloalkyl-sulf enyl, eller eventuelt blir sulfenylforbindelsen oksydert til å gi en forbindelse med formel (II), hvori SfO^R-L er alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, særlig perhaloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl eller haloalkylsulfonyl, særlig perhaloalkyl-sulf onyl . P10. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (IV),
hvori:
R2, R4 og R6 er som definert for formel (II),
X er hydrogen,
Y er amino, hydroksy, eventuelt forekommende i sin isomere
ketoform når X er hydrogen, alkoksy eller haloalkoksy,
Z er hydrogen, halogen, alkyl, haloalkyl, hydroksy, eventuelt forekommende i sin isomere ketoform når X er hydrogen og Y
er imino, alkoksy eller haloalkoksy,
hvorved en forbindelse med formel (III) ,
hvori:
R2, R4 og R6 er som definert i det foregående, og
X er hydrogen,
Z er hydrogen, halogen, alkyl, haloalkyl, eller hydroksy, som
eventuelt forekommer i sin isomere ketoform, og
Q er cyano eller lavere alkoksykarbonyl,
omsettes med et basisk middel i et passende reaksjonsmedium til å gi en forbindelse med formel (IV) som når Y eller Z er
hydroksy deretter eventuelt alkyleres eller haloalkyleres til at Y eller Z er alkoksy eller haloalkoksy.
P13_. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (IV), i samsvar med fremgangsmåten P10, hvorved forbindelsen med formel (IV) er: a) en forbindelse med formel (5) hvori X og Z hver er hydrogen og Y er amino, b) en forbindelse med formel (17) hvori X er hydrogen, Y er amino og Z er halogen, særlig klor, c) en forbindelse med formel (22) hvori X er hydrogen, Y er amino og Z er alkyl eller haloalkyl, d) en forbindelse med formel (30), som eventuelt forekommer i sin isomere ketoform (29) , hvori X er hydrogen, Y er
hydroksyl, som eventuelt alkyleres til at Y er alkoksy eller haloalkoksy, og Z er halogen, alkyl eller haloalkyl, eller
e) en forbindelse med formel (37), som eventuelt forekommer i sin isomere keto-iminoform (34), hvori X er hydrogen, Y er
amino og Z er hydroksy, som eventuelt alkyleres til at Z er alkoksy eller haloalkoksy eller eventuelt halogeneres til at Z er halogen.
P12. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (II), hvori n, Y, Z, R1# R2, R4 og R6 er som definert i det foregående, hvorved en forbindelse med formel (5) omsettes i henhold til fremstillingsmetodene i hvilke som helst av fremgangsmåtene P1 til P9 for innføring av de ønskede substituenter.
P13. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (II), hvori n, Y, R1# R2, R4 og R6 er som definert i det foregående og Z er halogen, hvorved en forbindelse med formel (17) omsettes i samsvar med fremstillingsmetodene for hvilke som helst av fremgangsmåtene Px til P9 for innføring av de ønskede substituenter.
P14. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (II) , hvori n, Y, R1# R2, R4 og R6 er som definert i det foregående og Z er alkyl eller haloalkyl, hvorved en forbindelse med formel (22) omsettes i samsvar med fremstillingsmetodene for hvilke som helst av fremgangsmåtene Px til P9 for innføring av de ønskede substituenter.
P15. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (II), hvori n, R1# R2, R4 og R6 er som definert i det foregående, Y er hydroksy, alkoksy eller haloalkoksy, og Z er halogen, alkyl eller haloalkyl, hvorved en forbindelse med formel (30) som eventuelt forekommer i sin isomere ketoform (29) , hvori Y er hydroksy, eventuelt alkylert til at Y er alkoksy eller haloalkoksy, omsettes i henhold til fremstillingsmetodene for hvilke som helst av fremgangsmåtene P1 til P9 for innføring av den ønskede substituent.
P16. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (II), hvori n, Y, R-l, R2, R4 og R6 er som definert i det foregående, og Z er hydroksy, alkoksy, haloalkoksy eller halogen, hvorved en forbindelse med formel (37), som eventuelt forekommer i sin isomere keto-iminoform (34), hvori Z er hydroksy, eventuelt alkylert til at Z er alkoksy eller haloalkoksy eller eventuelt halogenert til at Z er halogen, omsettes i samsvar med fremstillingsmetodene for hvilke som helst av fremgangsmåtene Px til P9 for innføring av de ønskede subs t i tuenter.
P17. Utgangsforbindelser som er nyttige for fremstilling av forbindelser i samsvar med oppfinnelsen er som følger: en forbindelse med formel (Ia), (Ib), (Ic), (IV), 5, 17, 22, (30) /(29) eller (37)/(34), hvori substituentene X, Y, Z, R2, R4 og R6 er som angitt i fremgangsmåte Pil til P16, idet forbindelsene er nyttige for fremstilling av en forbindelse med formel (II), i henhold til hvilke som helst av fremgangsmåtene Px til P16.
P18. Ytterligere utgangsforbindelser som er nyttige for fremstilling av forbindelser i samsvar med oppfinnelsen er som følger: en forbindelse med formel (III),
hvori:
R2, R4 og R6 er som definert i formel (II),
X er hydrogen,
Z er hydrogen, halogen, alkyl, haloalkyl eller hydroksy,
eventuelt forekommende i sin isomere ketoform, og
Q er cyano eller lavere alkoksykarbonyl,
idet forbindelsen er nyttig for fremstillingen av en utgangsf orbindelse N-fenylimidazol anvendt ved fremstillingen av en forbindelse med formel (II), i henhold til hvilke som helst av fremgangsmåtene P-|_ til P16. Spesifikt forbindelser med formel (III) er forbindelser med formler (4), (16), (21), (28) eller (33).
REPRESENTATIVE FORBINDELSER I SAMSVAR MED OPPFINNELSEN
Forbindelsene i TABELL I illustrerer noen av de foretrukne forbindelse innenfor rammen av den foregående generiske formel (II) og kan fremstilles ved de heri beskrevne metoder eller fremgangsmåter for syntese, ved passende seleksjon av reaksjonskomponenter, betingelser og prosedyrer, som er vanlig kjent og nærliggende for den fagkyndige på området. EKSEMPLENE 1 til 160 illustrerer videre noen av de mer foretrukne forbindelser med formel (II) som ble fremstilt. Detaljer for typiske syntesemetoder anvendt ved fremstillingen av utgangsforbindelser og forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen er spesifikt angitt i det følgende for forbindelser i EKSEMPLENE 1 til 10. De andre forbindelser ble fremstilt under anvendelse av liknende syntesemetoder eller modifikasjoner derav av de detaljerte prosedyrer som anvendbare for en gitt forbindelse. Disse forbindelser i EKSEMPLENE 11 til 160 er anført i TABELL 2, hvori forbindelsene er gruppert etter fenylringsubstitusjonen vist i det følgende og hvori R1, n, Y og Z er som definert. Rapporterte smeltepunkter for forbindelsene representerer den gjennomsnittlige verdi av et iaktatt smeltepunktområde bestemt for en forbindelse eller representerer videre den gjennomsnittlige verdi av et antall separate smeltepunktbestemmelser. Ytterligere ble det gjennomført en eller flere spektroskopiske analyser (IR, NMR, GC/MS, etc.) for hver forbindelse for karakterisering og bekreftelse av den kjemiske struktur.
EKSEMPEL 1
Fremstilling av 1-( 2, 6- diklor- 4- trifluormetylfenyl)- 5- amino- 4-trifluormetylsulfenylimidazol.
Prosess- skierna I:
a) Fremstilling av utgangsforbindelse: etyl-N-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)formimidat.
Til 1,09 g (4,6 mmol) 2,6-diklor-4-trifluormetylanilin ble det tilsatt konsentrert HCl (0,46 mmol) og 1,04 g (7,0 mmol) trietylortoformiat. Den resulterende blanding ble omrørt og ble deretter oppvarmet til 85°C og inndampet under vakuum. Resten ble analysert ved hjelp av <1>H NMR som indikerte den ønskede struktur-1!! NMR (CDCL3) : 8 1,42 (t, J = 7,0 Hz, 3H) , 4,47 (q, J = 7,0 Hz, 2H), 7,57 (s, 3H). Denne forbindelse ble anvendt i det neste trinn uten ytterligere rensing. b) Fremstilling av utgangsforbindelse: cyanometyl-N-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)formimidin.
Til en oppløsning av 20,20 g (0,128 mol) aminoacetonitril-hydroklorid i 500 ml metanol ble det ved 0°C tilsatt 11,79 g
(0,218 mol) natriummetoksyd. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter og deretter inndampet til tørrhet under vakuum. Resten ble ekstrahert to ganger med 400 ml dietyleter og eteroppløsningen ble tilsatt til 62,45 g (0,218 mol) etyl-N-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)formimidat ved romtemperatur. Løsningsmiddelet ble avdampet, 400 ml tetrahydrofuran ble tilsatt og blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i 18 timer. Løsningsmiddelet ble så avdampet og resten fordelt mellom vann og metylenklorid. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat og løsningsmiddelet ble avdampet. Resten ble til slutt renset ved hjelp av flashkolonnekromatografi under anvendelse av 20 % etylacetat i heksan, etterfulgt av eluering med 3 0 % etylacetat i heksan til å gi 24 g (37,25 % utbytte) av det ønskede produkt.
<1>H NMR (CDCL3): 5 4,40 (s, 2H), 7,55 (s, 2H), 7,59 (s, 1H).
c) Fremstilling av utgangsforbindelse: 1-(2,6-diklor-4- trifluormetylfenyl)-5-aminoimidazol. Til en oppløsning av 4,4 g (14,91 mmol) cyanometyl-N-(2, 6-diklor-4-trifluormetylfenyl)formimidin i 400 ml metanol ble tilsatt 81 mg (14,91 mmol) natriummetoksyd ved 4°C. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer. Blandingen ble så inndampet til tørrhet til å gi det ønskede produkt (100 % utbytte)-1*! NMR (CDCL3/aceton-d6) : 3,43 (s, 2H) , 6,68 (s, IH), 7,28 (s, 1H), 7,88 (2H). d) Fremstilling av 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-amino-4-trifluormetylsulfenylimidazol. ;Til en oppløsning av 4,8 g (14,91 mmol) av 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-aminoimidazol i 400 ml dikloretan tilsettes 1,3 ml (14,91 mmol) trifluormetansulfenylklorid ved 0°C. Blandingen ble omrørt ved 0°C i 4 timer og deretter ved romtemperatur i 15 timer. Vann ble tilsatt og blandingen ble fordelt mellom vann og metylenklorid. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat og løsningsmiddelet fjernet. Resten ble omkrystallisert fra metylenklorid og ga 3,36 g (52,51 % utbytte) av det ønskede produkt med smp. 134°C. ;Analyse: C11<H>5C12F6N3S. ;Teoretisk: C, 33,35, H, 1,27, N, 10,61, S 8,09. ;Funnet: C, 33,54, H, 1,20, N, 10,67, S 8,37. ;EKSEMPEL 2 ;Fremstilling av 1-( 2, 6- diklor- 4- trifluormetylfenyl)- 5- amino- 2-klor- 4- trifluormetylsulfenylimidazol. ;Til en oppløsning av 6,0 g (15,15 mmol) av 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-amino-4-trifluormetylsulfenylimidazol i 100 ml metylenklorid tilsettes 1,70 ml (18,18 mmol) sulfurylklorid ved 0°C. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 5 døgn under en nitrogenatmosfære. Blandingen ble tilsatt vann og deretter fordelt mellom metylenklorid og vannholdig natriumbikarbonat. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat og løsningsmiddelet ble fjernet. Resten ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi under anvendelse av 20 % etylacetat i heksan og ga 1,9 g (31,62 % utbytte) av det ønskede produkt med smp. 172,5°C. ;EKSEMPEL 3 ;Fremstilling av 1-( 2, 6- diklor- 4- trifluormetylfenyl)- 2- klor- 4-trifluormetylsulfenylimidazol. ;Til en oppløsning av 2,0 g (4,64 mmol) av 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-amino-2-klor-4-trifluormetyl-sulf enylimidazol i 40 ml tetrahydrofuran tilsettes 2,76 ml (23,2 mmol) t-butylnitritt. Den resulterende blanding ble oppvarmet under tilbakeløp under en nitrogenatmosfære i 2 timer. Blandingen ble inndampet til tørrhet og resten ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi under anvendelse av 10 % etylacetat i heksan og ga 1,6 g (83,0 % utbytte) av det ønskede produkt med smp. 112°C. ;Analyse: C11<H>3C13F6N2S. ;Teoretisk: C, 31,79, H, 0,73, N, 6,74, F, 27,43. ;Funnet: C, 31,71, H, 0,68, N, 6,75, F, 27,65. ;EKSEMPEL 4 ;Fremstilling av 1-( 2, 6- diklor- 4- trifluormetylfenyl)- 2- klor- 4-trifluormetylsulfinylimidazol. ;Til en oppløsning av 800 mg (1,93 mmol) av 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-2-klor-4-trifluormetylsulfenylimidazol i trifluoreddiksyre ble tilsatt 0,20 ml 30 % hydrogenperoksyd ved 0°C. Den resulterende blanding ble omrørt ved 0°C i 4 timer og deretter ved romtemperatur i 5 0 timer. Blandingen ble inndampet ved romtemperatur og resten ble fordelt mellom metylenklorid og en mettet vandig natriumbisulfittoppløsning. Det organiske lag ble vasket med en vandig natriumbikarbonat-oppløsning og det organiske lag ble inndampet. Resten ble renset ved hjelp av flashkolonnekromatografi på silikagel under anvendelse av 5 % etylacetat i heksan. Etter at løsningsmiddelet var fjernet ble det oppnådd 300 mg (36,02 % utbytte) av det ønskede produkt som et hvitt, fast stoff med smp. 147,5°C. ;Analyse: C11<H>3C13F6N20S ;Teoretisk: C, 30,61, H, 0,70, N, 6,49, Cl, 24,64, ;F, 26,41, S, 7,43 ;Funnet: C, 30,63, H, 0,83, N, 6,48, Cl, 24,83, ;F, 26,53, S, 7,78 ;EKSEMPEL 5 ;Fremstilling av 1-( 2, 6- diklor- 4- trifluormetylfenyl)- 2- klor- 4-trifluormetylsulfonylimidazol. ;Til en oppløsning av 300 mg (0,72 mmol) av 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-2-klor-4-trifluormetylsulfenylimidazol i 5 ml trifluoreddiksyre ble tilsatt 0,15 ml (1,44 mmol) 30 % hydrogenperoksyd ved 0°C. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 4 døgn. Blandingen ble inndampet for å fjerne trifluoreddiksyre og resten ble fordelt mellom metylenklorid og en mettet vandig natriumbisulfittoppløsning. Det organiske lag ble vasket med en vandig natriumbikarbonat-oppløsning. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat og løsningsmiddelet ble fjernet. Resten ble renset ved hjelp av preparativ tynnskiktkromatografi, TLC, under anvendelse av 100 % metylenklorid og ga 190 mg (59,03 % utbytte) av det ønskede produkt som hvitt, fast stoff med smp. 182,5°C. ;EKSEMPEL 6 ;Fremstilling av 1-( 2, 6- diklor- 4- trifluormetylfenyl)- 2- klor- 5-metylsulfenyl- 4- trifluormetylsulfenylimidazol. ;Til en oppløsning av 700 mg (1,77 mmol) 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-amino-2-klor-4-trifluormetylsul-fenylimidazol i 8 ml kloroform ble det tilsatt 0,2 6 ml (2,54 mmol) dimetylsulfid og 0,32 ml (0,89 mmol) t-butylnitritt ved 0°C. Den resulterende blanding ble omrørt ved 0°C i 15 minutter og deretter ved romtemperatur i 45 minutter. Blandingen ble fortynnet med 75 ml metylenklorid og fordelt mellom vann og metylenklorid. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat og løsningsmiddelet ble avdampet. Resten ble renset ved hjelp av preparativ TLC under anvendelse av 5 % etylacetat i heksan og ga 480 mg (58,74 % utbytte) av det ønskede produkt. % NMR (CDC13): 2,26 (s, 3H), 7,82 ;(s, 2H). ;EKSEMPEL 7 ;Fremstilling av 1-( 2, 6- diklor- 4- trifluormetylfenyl)- 5- amino- 2-brom- 4- trifluormetylsulfenylimidazol. ;Til en oppløsning av 1,35 g (3,40 mmol) 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-amino-4-trifluormetylsulfenylimidazol i 20 ml kloroform ble det tilsatt 0,5 ml (9,76 mmol) brom. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur under en nitrogenatmosfære i 2 timer. Blandingen ble så inndampet for å fjerne overskudd av brom og resten ble fordelt mellom vann og metylenklorid. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat og løsningsmiddelet fjernet. Resten ble renset ved hjelp av flashkolonnekromatografi på silikagel under anvendelse av 7 % etylacetat i heksan og ga 200 mg (13,62 % utbytte) av det ønskede produkt med smp. 154°C. ;EKSEMPEL 8 ;Fremstilling av 1-( 2, 6- diklor- 4- trifluormetylfenyl)- 5- brom- 4-trifluormetylsulfenylimidazol. ;Til en oppløsning av 2,0 g (5,05 mmol) 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-amino-4-trifluormetylsulfenylimidazol i 10 ml acetonitril ble det tilsatt 1 ml bromoform og 1,20 ml (10,10 mmol) t-butylnitritt ved 0°C. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur under en nitrogenatmosfære i 1,5 time. 10 ml toluen ble tilsatt og blandingen inndampet til tørrhet under vakuum. Resten ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel under anvendelse av 5 % etylacetat i heksan og ga 800 mg (34,44 % utbytte) av det ønskede produkt med smp. 87,5°C. ;Analyse: C11<H>3BrCl2F6N2<S.>;Teoretisk: C, 28,72, H, 0,66, N, 6,09, F, 24,78, ;S, 6,97. ;Funnet: C, 29,06, H, 0,69, N, 6,20, F, 24,2, ;S, 7,48. ;EKSEMPEL 9 ;Fremstilling av 1-( 6- klor- 2- metylsulfenyl- 4- trifluor-metylf enyl)- 2- brom- 4- klordifluormetylsulfonylimidazol. ;Til en oppløsning av 500 mg (0, 984. mmol) av 1-(2, 6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-2-brom-4-klordifluormetylsulfonylimidazol i 2 ml tetrahydrofuran ble det tilsatt en oppløsning av 69 mg (0,984 mmol) natriumetantiolat i 0,3 ml vann. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 14 timer hvoretter den ble fordelt mellom vann og dietyleter. Det organiske lag ble separert, tørket over vannfritt natriumsulfat og løsnings-middelet avstrippet. Resten ble renset ved hjelp av preparativ TLC under anvendelse av 20 % etylacetat i heksan og ga 180 mg (35 % utbytte) av produktet med smp. 116°C. ;EKSEMPEL 10 ;Fremstilling av 1-( 2 , 6- diklor- 4- trifluormetylfenyl)- 2- metyl- 4-klordifluormetylsulfenylimidazol. a) Fremstilling av utgangsforbindelse: N-acetyl-2,6-diklor-4-trif luormetylanilin. ;Til 10,6 g (0,26 mol) tørt kaliumhydrid i THF (150 ml) tilsettes 20 g (87,3 mmol) 2,6-diklor-4-trifluormetylanilin ved 0°C under en nitrogenatmosfære. Den resulterende blanding ble omrørt og oppvarmet til romtemperatur i 3,5 timer. Blandingen ble avkjølt til 0°C og 6,6 ml (92,8 mmol) acetylklorid ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt ved 0°C i 30 min. Blandingen ble oppvarmet til romtemperatur under en nitrogenatmosfære over natten. Blandingen ble overhelt med mettet NH4C1 (150 ml) . Blandingen ble inndampet for å fjerne THF og suspensjonen ble filtrert og faststoffet vasket med heksan, etterfulgt av en vasking med diklormetan til å gi 14,5 g (61 %) av det ønskede produkt. <*>H NMR, (CDC13/CD30D) : 2,12 (s, 3H), 7,60 (s, 2H). b) Fremstilling av utgangsf orbindelse: 1-klor-l-metyl-N-(2 , 6-diklor-4-trif luormetylf enyl) f ormimin.
Til en suspensjon av 4,3 g (15,8 mmol) N-acetyl-2,6-diklor-4-trifluormetylanilin i 50 ml kloroform ble tilsatt 3,3 g (15,8 mmol) fosforpentaklorid ved romtemperatur. Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp under en nitrogenatmosfære i 1 time. Blandingen ble inndampet til tørrhet. Til resten ble tilsatt 50 ml benzen. Den resulterende blanding ble oppvarmet til tilbakeløp i 1 time under en nitrogenatmosfære. Blandingen ble inndampet til tørrhet og resten renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel under anvendelse av 10 % etylacetat i heksan til å gi 4,3 g (93,7 % utbytte) av det ønskede produkt som en olje. <1>H NMR, (CDC13): 2,70 (s, 3 H) , 7, 58 (s, 2H) . c) Fremstilling av utgangsforbindelse: 1-(2,6-diklor-4- trifluormetylfenyl)-5-amino-2-metylimidazol. Til en oppløsning av 9,6 g (33,0 mmol) 1-klor-l-metyl-N-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)formimin i 300 ml kloroform ble det tilsatt 3,7 g (66,0 mmol) aminoacetonitril ved romtemperatur. Den resulterende blanding ble oppvarmet til tilbakeløp under en nitrogenatmosfære i 60 timer. Reaksjonsblandingen ble anvendt i det etterfølgende trinn uten rensing. <1>H NMR-spektrumet indikerte omtrent 60 % omdannelse basert på utgangs-iminokloridet. <1>H NMR (CDC13): 2,13 (s, 3H) , 6,58 (s, 1H), 7,76 (s, 2H). d) Fremstilling av 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)5-amino-2-metyl-4-klordifluormetylsulfenylimidazol.
Til reaksjonsblandingen, beskrevet ovenfor i (c), ble det tilsatt 5,8 ml (57,7 mmol) klordifluormetansulfenylklorid ved romtemperatur. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3,5 timer. Blandingen ble behandlet med vann og fordelt mellom vann og diklormetan. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat og løsningsmiddelet avdampet til å gi det ønskede produkt. Det rå produkt ble anvendt i det etterføl-gende trinn uten rensing. e) Fremstilling av 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-2-metyl-4-klordifluormetylsulfenylimidazol.
Til råproduktet, beskrevet ovenfor i (d), ble det tilsatt
100 ml THF, fulgt av tilsetning av 19,6 ml (165 mmol) t-butylnitritt. Blandingen ble oppvarmet ved romtemperatur under en nitrogenatmosfære med utelukkelse av lys over natten. Blandingen ble inndampet til tørrhet. Resten ble renset ved hjelp av flashkolonnekromatografi under anvendelse av 10 % etylacetat i heksan til å gi 1,3 g (9,46 % utbytte fra
iminokloridet, beskrevet i (b)) av det ønskede produkt med smp. 118,5°C.
EKSEMPEL 161
ANVENDELSE SOM MITICID, INSEKTICID OG NEMATICID.
De følgende testprosedyrer, under anvendelse av forbindelsene i EKSEMPLER 1-160, ble gjennomført for å bestemme den pesticide anvendelse og aktivitet av forbindelser i samsvar med oppfinnelsen mot midd, visse insekter, inkluderende bladlus, kålorm, flue og to arter av billelarver (en som lever på blader og en andre som lever på røtter), og nematoder. De spesifikke arter som ble testet var som følger:
Preparater:
Testforbindelsene (EKSEMPLER 1-160) ble kombinert for bruk i henhold til de følgende metoder anvendt for hver av testpro-sedyrene.
For tester med midd, bladlus, "southern army" orm og meksikansk bønnebille ble en oppløsning eller suspensjon fremstilt ved å tilsette 10 mg av testforbindelsen i en oppløsning av 160 mg dimetylformamid, 838 mg aceton, 2 mg av 3:1 forhold av Triton X-172 : Triton X-152 (hovedsakelig henholdsvis anioniske og ikke-ioniske lavtskummende emulgeringsmidler som hver er vannfrie blandinger av alkylarylpolyeteralkoholer med organiske sulfonater) og 98,99 g vann. Resultatet var en konsentrasjon av 100 ppm av testforbindelsen.
For tester med husflue ble preparatet initialt fremstilt på en liknende måte som ovenfor, men i 16,3 g vann med tilsvarende innstilling av andre komponenter, og dette ga 2 00 ppm konsentrasjon. Endelig fortynning med et like stort volum av en 20 vekt% vandig oppløsning av sukrose ga en 100 ppm konsentrasjon av testforbindelsen. Om nødvendig ble det anvendt ultralyd for å sikre fullstendig dispergering.
For tester med southern maisrotorm ble en oppløsning eller suspensjon fremstilt på samme måte som for den initiale 200 ppm konsentrasjon for fluer. Delmengder av denne 200 ppm blanding ble så anvendt ved fortynning med vann i henhold til den nødvendige testkonsentrasjon.
For southern rotknutenematode og "southern army" orm systemiske tester ble en utgangsoppløsning eller suspensjon fremstilt ved å tilsette 15 mg av testforbindelsen til 250 mg dimetylformamid, 1250 mg aceton og 3 mg av emulgeringsmiddel-blandingen nevnt i det foregående. Vann ble så tilsatt til å bringe det totale volum til 45 ml og en testforbindelseskon-sentrasjon på 333 ppm. Om nødvendig ble ultralyd anvendt for å sikre fullstendig dispergering.
Testprosedyrer:
De ovenfor formulerte testforbindelser ble så bedømt med hensyn til deres pesticide aktivitet ved de spesifiserte konsentrasjoner, i ppm (deler per million) på vektbasis, i henhold til de følgende testprosedyrer: To- flekket edderkoppmidd: Blader infisert med voksne og nymfetrinn av den to-flekkete edderkoppmidd, oppnådd fra en utgangskultur, ble anbragt på de primære blader av to bønne-planter som vokste i en 6 cm torvpotte. Et tilstrekkelig antall midd (150-200) for testing ble overført til de friske planter i løpet av en periode på 24 timer. De pottede planter (en potte per forbindelse) ble anbragt på et roterende bord og sprøytet tilstrekkelig til å fukte plantene til avrenning, med 100 ml av de 100 ppm testforbindelsespreparatene ved anvendelse av et DeVilbiss sprøytepistolsett innstilt på 2,8 kg/cm<2 >lufttrykk. Som en ubehandlet kontroll ble 100 ml av vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddeloppløsningen, som ikke inneholdt noen testforbindelser, også sprøytet på infiserte planter. En behandlet kontroll med en kommersiell teknisk forbindelse, enten dicofol eller heksytiazox, formulert på samme måte, ble anvendt som en standard. De sprøytede planter ble holdt i 6 døgn, hvoretter en mortalitetstelling av motile former ble foretatt.
To- flekket edderkoppmidd ( ovicidtest) : Egg ble oppnådd fra voksne individer av den to-flekkede edderkoppmidd fra en utgangskultur. Sterkt infiserte blad fra utgangskulturen ble anbragt på uinfiserte bønneplanter. Hunnindivider fikk lov å legge egg i en periode på omtrent 24 timer, hvoretter bladene av planten ble dyppet i en oppløsning av TEPP (tetraetyl-difosfat) for å drepe de motile former og forhindre ytterligere egglegging. Denne dyppeprosedyre, som ble gjentatt etter at plantene tørket, påvirket ikke levedyktigheten til eggene. De pottede planter (1 potte per forbindelse) ble anbragt på et roterende bord og sprøytet tilstrekkelig til å fukte plantene til avrenning, med 100 ml av 100 ppm testforbindelsespreparatet ved anvendelse av et DeVilbiss sprøytepistolsett ved 2,8 kg/cm<2>. Som en ubehandlet kontroll ble 100 ml av vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddeloppløsningen, som ikke inneholdt noen testforbindelser, også sprøytet på infiserte planter. En behandlet kontroll med en kommersiell teknisk forbindelse, typisk demeton, formulert på samme måte, ble testet som en standard. De sprøytede planter ble holdt i 7 døgn, hvoretter en mortalitetstelling av eggformer ble fremstilt sammen med iakttagelser vedrørende den esterende aktivitet på utklekkede larver.
Trollheggbladlus: Voksne og nymfetrinn av trollheggbladlus ble påført pottede dvergblomkarseplanter. De pottede planter (1 potte per forbindelse testet) infisert med 100-150 bladlus, ble anbragt på et roterende bord og sprøytet med 100 ml av 100 ppm testforbindelsespreparatet ved anvendelse av en DeVilbiss sprøytepistol innstilt ved 2,8 kg/cm<2> lufttrykk. Som en ubehandlet kontroll ble 100 ml av vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddeloppløsningen, som ikke innholdt noen testforbindelser, også sprøytet på infiserte planter. En behandlet kontroll med en kommersiell teknisk forbindelse, malation, formulert på samme måte, ble testet som en standard. Etter sprøytingen ble pottene lagret i ett døgn, hvoretter de døde bladlus ble opptelt.
" Southern army" orm: Pottede bønneplanter, ble anbragt på et roterende bord og sprøytet med 100 ml av 100 ppm testforbindelsespreparatet ved anvendelse av en DeVilbiss sprøytepistol innstilt ved 2,8 kg/cm<2> lufttrykk. Som en ubehandlet kontroll ble 100 ml av en vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddeloppløsning, som ikke inneholdt noen testforbindelser, også sprøytet på plantene. En behandlet kontroll med en kommersiell teknisk forbindelse, enten cypermetrin eller sulprofos, formulert på samme måte, ble testet som en standard. Etter tørring ble bladene anbragt i plastbegre foret med fuktet filterpapir. Fem tilfeldig selekterte "southern army" ormlarver i annet stadium ble innført i hver skål som ble lukket og oppbevart i fem døgn. Larver som ikke var i stand til å bevege seg tilsvarende lengden av kroppen, selv etter stimulering ved berøring, ble ansett som døde.
" Southern army" orm - systemisk bedømmelse: Denne test ble gjennomført i forbindelse med southern rotknutenematode-bedømmelse (drøftet i det følgende). Tomatplantene, som var dyrket i jorden (med en initial forbindelsestestscreeningverdi på 13,2 ppm jordkonsentrasjon) for nematodebedømmelse, ble så anvendt for bedømmelse av et forbindelsesopptak via røttene og etterfølgende systemisk transport til tornatbladverket. Ved avslutningen av nematodetesten ble tomatbladverket skåret av, anbragt i en plastbeholder og infisert med larver i annet stadium av "southern army" orm. Etter omtrent 5 døgn ble larvene undersøkt for prosent dødelighet.
Meksikansk bønnebille: Pottede bønneplanter ble anbragt på et roterende bord og sprøytet med 100 ml av 100 ppm testforbindelsespreparatet, tilstrekkelig til å fukte plantene til avrenning, ved bruk av en DeVilbiss sprøytepistol innstilt ved 2,8 kg/cm<2> lufttrykk. Som en ubehandlet kontroll ble 100 ml av en vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddeloppløsning, som ikke inneholdt noen testforbindelser, også sprøytet på plantene. En behandlet kontroll med en kommersiell teknisk forbindelse, enten cypermetrin eller sulprofos, formulert på samme måte, ble testet som en standard. Etter tørking ble bladene anbragt i plastbegre og foret med fuktig filterpapir. Fem tilfeldig utvalgte meksikanske bønnebillelarver i annet stadium ble innført i hver skål som ble lukket og oppbevart i 5 døgn. Larver som ikke var istand til å bevege seg tilsvarende lengden av kroppen etter stimulering ved berøring, ble ansett som døde.
Husfluer: Fire til seks dager gamle voksne, husfluer ble alet frem i henhold til spesifikasjonene i Chemical Specialities Manufacturing Association (Blue Book, McNair-Dorland Co., N.Y. 1954, sidene 243-244, 261) under kontrollerte betingelser. Fluene ble immobilisert ved bedøvelse med karbondioksyd og 25 immobiliserte individer, hanner og hunner, ble overført til et bur bestående av en standard foravgiver og en emballasje-papirdekket overflate. 10 ml av 100 ppm testforbindelsespreparatet ble tilsatt til en skål inneholdende en pute av absorberende bomull. Som en ubehandlet kontroll ble 10 ml av en vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddel-sukroseoppløsning, som ikke inneholdt noen testforbindelser, påført på en liknende måte. En behandlet kontroll med en kommersiell teknisk forbindelse, malation, blandet på samme måte, ble testet som en standard. Lokkemiddelskålen ble innført i foravgiveren før de bedøvede fluer ble tilført. Etter 24 timer ble fluer som ikke viste noen tegn på bevegelse ved stimulering ansett som døde.
Southern maisrotorm: Inn i en krukke inneholdende 60 g sand-aktig leirjord ble det tilstått 1,5 ml av et vandig preparat bestående av en delmengde av 2 00 ppm testforbindelsespreparatet fortynnet med vann som passende for den endelige jordkonsentrasjon av testforbindelsen, 3,2 ml vann og fem forhåndsspirede maisfrøplanter. Krukken ble rystet grundig for å oppnå en jevn fordeling av testpreparatet. Etter dette ble 2 0 southern maisrotormegg anbragt i et hulrom tildannet i jordbunnen. Vermikulitt (1 ml) og vann (1,7 ml) ble så tilført dette hulrom. På en liknende måte ble en ubehandlet kontroll fremstilt ved tilførsel av den samme delmengde av en vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddeloppløsning, som ikke inneholdt noen testforbindelser. Ytterligere ble en behandlet kontroll med en kommersiell teknisk forbindelse (valgt typisk fra terbufos, fonofos, foråt, klorpyrifos, karbofuran, isazofos eller etoprop) formulert på samme måte, anvendt som en test-standard. Etter 7 døgn ble de levende rotormlarver•opptelt under anvendelse av en velkjent "Berlese" traktekstråksjons-metode.
Southern rotknutenematode: Infiserte røtter av tomatplanter, inneholdende eggmasser av southern rotknutenematode, ble fjernet fra en utgangskultur og renset for jord ved rysting og vasking med vannledningsvann. Nematodeggene ble separert fra rotvevet og renset med vann. Prøver av eggsuspensjonen ble anbragt på en fin netting over en opptagende bolle, hvori vannnivået var innstilt til å være i kontakt med nettingen. Fra bollen ble unge individer samlet på en fin netting. Bunnen av den konusformede beholder ble tettet med grov vermikulitt og fylt til 1,5 cm fra toppen med omtrent 200 ml volum av pasteurisert jord. Deretter ble det inn i et hull tildannet i midten av jorden i konusen pipettert en delmengde på 333 ppm testforbindelsespreparat. En behandlet kontroll med en kommersiell teknisk forbindelse, fenamifos, blandet på samme måte, ble testet som en standard. Som en ubehandlet kontroll ble en delmengde av en vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddel-oppløsning, som ikke inneholdt noen testforbindelser, tilført på en liknende måte. Umiddelbart etter behandlingen av jorden med testforbindelsen ble det til toppen av hver konus tilsatt 1000 unge southern rotknutenematoder i annet stadium. Etter 3 døgn ble så én eneste sunn tomatfrøplante ført inn i konusen. Konusen, inneholdende den infiserte jord og tomatfrøplanten, ble holdt i drivhuset i 3 uker. Ved avslutningen av testen ble røttene av tomatfrøplanten fjernet fra konusen og bedømt for galledannelse på en bedømmelsesskala i forhold til den ubehandlede kontroll som følger: 1- alvorlig galledannelse, tilsvarende ubehandlet
kontroll
3- svak galledannelse
4- meget svak galledannelse
5- ingen galledannelse, dvs. fullstendig kontroll.
Disse resultater ble så omsatt til en ED3- eller ED5-verdi (effektiv dose til å gi galledannelse satt til 3 eller 5).
Resultater ved bruk: Resultatene av miticid, insekticid og nematicid aktivitet for noen av de representative forbindelser fra eksemplene 1-160 i samsvar med oppfinnelsen er drøftet i det følgende og noen forbindelseseksempler er angitt i TABELL 3 mot de angitte testarter(BA, SAW, MBB, HF, TSM, SCRW: betegnet ved vanlige navnforkortelser) og i de indikerte doseringsmengder. Resultatene i tabell 3 er angitt (med en X) som forbindelser som gir en 7 0-100 % dødelighet mot de angitte testarter. Forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen tilveiebringer også noe annen kontroll av midd (TSM) hvor for eksempel forbindelser i eksemplene 9, 17, 18, 29, 68, 69 og 89, alle ved 100 ppm med unntagelse av forbindelsen i EKSEMPEL 29 ved 25 ppm, ga 50-100 % restgiftighet (mortalitet) til utklekkede larver i midd-ovicidtesten. Nematicid aktivitet tilveiebringes ytterligere av forbindelser i samsvar med oppfinnelsen hvor for eksempel forbindelser i eksemplene 24, 83, 127 og 128 ga ED3-verdier med SRKN på mellom omtrent 7 og 21 kg/ha. Videre fremviser forbindelser i samsvar med oppfinnelsen reduserte eller anti-fødeinntaksegenskaper for noen skadedyrarter, for eksempel for foliære skadedyr som "southern army" orm og meksikansk bønnebille. Noen av forbindelsene fremviser ytterligere systemisk kontroll av "southern army" orm via rotopptak. Disse forbindelser er fra eksempler 4, 24, 39, 43, 47, 70, 78, 83, 84, 103, 118, 125, 128 og 139. Forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen kan brukes mot forskjellige skadedyrarter ved enda lavere mengder, for eksempel for bladpåføring, og mengder i området 50-0,5 ppm eller mindre kan være nyttige. I forbindelse med lokkemiddel kan mengder i området omtrent 50-0,05 ppm eller mindre være nyttige, og for jordbunnsanvendelse kan mengder i området omtrent 1,0-0,01 ppm eller mindre være nyttige.
I den foregående drøftelse og resultatene gjengitt i tabell 3 er forbindelser i samsvar med oppfinnelsen tilført i forskjellige konsentrasjoner. Bruken av en 1 ppm (konsentrasjon av forbindelsen i deler pr. million av tilført testoppløsning) oppløsning eller suspensjon eller emulsjon for bladverk tilsvarer omtrent en tilførsel av 1 g/ha aktiv bestanddel, basert på et omtrentlig sprøytevolum på 1000 liter/ha (tilstrekkelig til avrenning). Bladsprøyting med fra omtrent 6,25 til 500 ppm vil således tilsvare omtrent 6-500 g/ha. For jordbunnsanvend-elser tilsvarer en 1 ppm jordbunnskonsentrasjon, på basis av omtrent 7,5 cm jordbunnsdybde, omtrentlig 1000 g/ha tilførsel utspredt på marken.
METODER OG PREPARATER
Som det fremgår av de foregående pesticide anvendelser tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse pesticid-aktive forbindelser og fremgangsmåter for anvendelse av disse forbindelser for kontroll av et antall av skadedyrarter som inkluderer leddyr, særlig insekter eller midd, plantenematoder eller helmint eller protozoskadedyr. Forbindelsene blir således fordelaktig anvendt for praktiske formål, for eksempel for landbruks- eller hagebruksavlinger, eller innen skogbruket . _
Forbindelser i samsvar med den foreliggende oppfinnelse kan således anvendes for kontroll av skadedyr ved en lokalitet som omfatter behandling av lokaliteten (for eksempel ved påføring eller tilførsel) med en effektiv mengde av en forbindelse med den generelle formel (II), hvori substituentgruppene er som tidligere definert. Dette inkluderer for eksempel behandling av selve skadedyret eller stedet (planten, dyret, personen, marken, konstruksjonen, tomten, skogen, frukthagen, vannveien, jordbunnen, plante- eller animalsk produkt eller liknende) hvor skadedyrene holder til eller inntar føde.
Forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen anvendes foretrukket for kontroll av insekter i jorden, som maisrotorm, termitter (særlig for beskyttelse av bygningskonstruksjoner), rotlarver, trådorrner, rotsnutebiller, stilkborere, knoppviklere, rot-bladlus eller åmer. De kan også anvendes for å gi aktivitet mot patogene plantenematoder som rotknute-, kapseldyr, "dagger"-, lesjon-, stamme- eller knottnematoder, eller mot midd. For kontroll av jordbunnsskadedyr, for eksempel maisrotorm, blir forbindelsene fordelaktig påført eller innlemmet i en effektiv mengde i den jordbunn hvori avlingene plantes eller skal plantes eller til frø eller voksende planterøtter.
Videre kan forbindelsene være nyttige ved kontroll via blad-påføring eller systemisk virkning på noen leddyr, særlig noen insekter eller midd, som lever på de deler av plantene som er over jorden. Kontroll av bladskadedyr kan ytterligere tilveiebringes ved påføring på planterøttene eller plante-frøene med etterfølgende systemisk translokalisering til de delene av plantene som ligger over bakken.
Forbindelser i samsvar med oppfinnelsen kan anvendes ved følgende formål eller for følgende skadedyr inklusive leddyr, særlig insekter eller midd, nematoder, eller helmint eller protozoskadedyr: Ved beskyttelse av lagrede produkter, f.eks. kornprodukter, inkluderende korn og mel, jordnøtter, dyrefor, tømmer og husholdningsgjenstander, som tepper og tekstiler, er forbindelser i samsvar med oppfinnelsen nyttige mot angrep av leddyr, mer spesielt biller, inkluderende snutebiller, møll eller midd, f.eks. Ephestia spp. (melmøll), Anthrenus spp. (teppebiller), Tribolium spp. (melbiller), Sitophilus spp. (kornsnute-biller) eller Acarus spp. (midd).
Ved kontroll av kakerlakker, maur eller termitter eller liknende artropode skadedyr i infiserte husholdnings-eller industrielle områder eller ved kontroll av moskitolarver i vannveier, brønner, reservoarer eller annet rennende eller stillestående vann.
For behandling av fundamenter, bygningskonstruksjoner eller jordbunn ved forhindring av angrep på bygninger av termitter, f.eks. Reticulitermes spp., Heterotermes spp., Coptotermes spp.
Innen landbruket mot voksne individer, larver og egg av Lepidoptera (sommerfugler og møll), f.eks. Heliothis spp. som Heliothis virescens (tobakks-knoppormer), Heliothis armigera og Heliothis zea, Spodoptera spp. som S. exempta, S. frugiperda, S. exiqua, S. littoralis (egyptiske bomullsormer), S..eridania ("southern army" ormer) og Mamestra configurata ("bertha army" ormer), Earias spp., f.eks. E. insulana (egyptiske frøkapselormer), Pectinophora spp., f.eks. Pectinophora gossypiella (rosa frøkapselorm), Ostrinia spp., som f.eks. 0. nubilalis (europeisk maisborer), Trichoplusia ni (kålmålerlarver) , Artogeia spp. (kålorm), Laphygma spp. (hærormer), Agrotis og Amathes spp. (knoppviklere), Wiseana spp. (porinamøll), Chilo spp. (risstammeborer),Tryporyza spp. og Diatraea spp. (sukkerrørborere og risborere), Sparganothis pilleriana (druemøll), Cydia pomonella (epleviklere), Archips spp. (frukttreviklermøll), Plutella xylostella
(kålmøll), Bupalus piniarius, Cheimatobia brumata, Lithocolletis blancardella, Hyponomeuta padella, Plutella maculipennis, Malacosoma neustria, Euproctis chrysorrhoea, Lymantria spp., Bucculatrix thurberiella, Phyllocnistis citrella, Euxoa spp., Feltia brassicae, Panolis flammea, Prodenia litura, Carpocapsa pomonella, Pyrausta nubilalis, Ephestia kuehniella, Galleria mellonella, Tineola bisselliella, Tinea pellionella, Hofmannophila pseudo-spretella, Cacoecia podana, Capus reticulana, Choristo-neura fumiferana, Clysia ambiguellis, Homona magnanime og Tortix viridana.
Mot voksne individer og larver av Coleoptera (biller) f.eks. Hypothenemus hampei (kaffebærborer), Hylesinus spp.
(barkbille), Anthonomus spp. f.eks. grandis (bomullsfrøkapselsnutebille), Acalymma spp. (slange-agurkbille), Lema spp., Psylliodes spp., Leptinotarsa decemlineata (Colorado potetbille), Diabrotica spp.
(maisrotormer), Gonocephalum spp. (falske trådormer), Agriotes spp., Limonius spp. (trådormer), Dermolepida spp., Popillia spp., Heteronychus spp. (hvite rothoggere), Phaedon cochleariae (sennepsbille), Epitrix spp.
(fluebiller), Lissorhoptrus oryzophilus (risvannsnute-bille), Meligethes spp. (pollenbille), Ceutorhynchus spp., Rhynchophorus og Cosmopolites spp. (rotsnutebille), Anobium punctatum, Rhizopertha dominica, Bruchidius obtectus, Acanthoscelides obtectus, Hylotrupes bajulus, Agelastica alni, Psylliodes chrysocephala, Epilachna varivestis, Atomaria spp., Oryzaephilus surinamensis, Sitophilus spp., Otiorrhynchus sulcatus, Cosmopolites sordidus, Ceuthorrhynchus assimilis, Hypera postica, Dermestes spp., Trogoderma spp., Anthrenus spp., Attagenus spp., Lyctus spp., Maligethes aeneus, Ptinus spp., Niptus hololeucrus, Gibbium psylloides, Tribolium spp., Tenebrio molitor, Conoderus spp., Melolontha melolontha, Amphimallon solstitialis og Costelytra zealandica.
Mot Heteroptera (Hemiptera og Homoptera) f.eks. Psylla spp., Bemisia spp., Trialeurodes spp., Aphis spp., Myzus spp., Megoura viciae, Phylloxera spp., Adelges spp., Phorodon humuli (humleslåpebladlus), Aeneolamia spp., Nephotettix spp. (risbladhoppere), Empoasca spp., Nila-parvata spp., Perkinsiella spp., Pyrilla spp., Aonidiella spp. (red scales), Coccus spp., Pseucoccus spp., Helopeltis spp. (moskitobiller), Lygus spp., Dysdercus spp., Oxycarenus spp., Nezara spp., Eurygaster spp., Piesma quadrata, Cimex lectularius, Rhodnius prolixus og Triatoma spp., Aspidiotus hederae, Aeurodes brassicae, Brevicoryne brassicae, Cryptomyzus ribis, Doralis fabae, Doralis pomi, Eriosoma lanigerum, Hyalopterus arundinis, Macrosiphum avenae, Phorodon humuli, Rhopalosiphum padi, Euscelis bilobatus, Nephotettix cincticeps, Lecanium corni, Saissetia oleae, Laodelphax striatellus.
Mot Hymenoptera, f.eks. Athalia spp. og Cephus spp.
(sagfluer), Atta spp. (bladkuttende maur), Diprion spp., Hopolocampa spp., Lasius spp., Monomorium spp., Polistes spp., Vespa spp., Vespula spp. og Solenopsis spp.
Mot Diptera, f.eks. Delia spp. (rotmark), Atherigona
spp. og Chlorops spp., Sarcophaga spp., Musea spp., Phormia spp., Åedes spp., Anopheles spp., Simulium spp., (skuddfluer), Phytomyza spp. (bladborere), Ceratitis spp.
(fruktfluer), Culex spp., Drosophila melanogaster, Ceratitis capitata, Dacus oleae, Tipula paludosa, Calliphora erythrocephala, Lucilia spp., Chrysomyia spp., Cuterebra spp., Gastrophilus spp., Hyppobosca spp., Stomoxys spp., Oestrus spp., Hypoderma spp., Tabanus spp., Fannia spp., Bibio hortulanus, Oscinella frit, Phorbia spp., Pegomyia hyoscyani.
Mot Thysanoptera som Thrips tabaci, Hercinothrips femoralis og Frankliniella spp.
Mot Orthoptera som Locusta og Schistocerca spp. (gresshopper og sirisser) som f.eks. Gryllus spp. og Acheta spp., for eksempel Blatta orientalis, Periplaneta ameri-cana, Leucophaea maderae, Blatella germanica, Acheta dome-sticus, Gryllotalpa spp., Locusta migratoria migratorioi-des, Melanoplus differentialis og Schistocerca gregaria.
Mot Collembola som f.eks. Sminthurus spp. og Onychiurus spp. (springhaler), Periplaneta spp. og Blattela spp.
(kakerlakker).
Mot Isoptera som f.eks. Odontotermes spp., Reticuletermes spp., Coptotermes spp. (termitter).
Mot Dermaptera som f.eks. Forticula spp. (øretvist).
Mot artropoder av landbruksmessig betydning som Acari (midd), f.eks. Tetranychus spp., Panonychus spp., Bryobia spp. (edderkoppmidd), Ornithonyssus spp. (fjærfemidd), Eriophyes spp. (gallemidd) og Polyphadotarsonemus spp.
Mot Thysanura, f.eks. Lepisma saccharia.
Mot Anoplura, f.eks. Phylloxera vastatrix, Pemphigus spp., Pediculus humanus corporis, Haematopinus spp. og Linognathus spp.
Mot Mallophaga, f.eks. Trichodectes spp. og Damalinea spp.
Mot Siphonoptera, feks. Xenopsylla cheopis og Cerato-phyllus spp.
Mot andre leddyr som Blaniulus spp. (millipedes), Scutigerella spp. (symfilider), Oniscus spp. (trelus) og Triops spp. (krepsdyr).
Mot Isopoda, f.eks. Oniseus asellus, Armadillidium vulgare og Porcellio scaber.
Mot Chilopoda, f.eks. Geophilus carpohagus og Scutigera spex.
Mot nematoder som angriper planter eller trær av betydning innen landbruket, skogbruket eller hagebruket enten direkte eller i forbindelse med spredning av bakterielle, virale, mycoplasma- eller soppsykdommer for planter. F.eks. rotknuteleddyr som Meloidogyne spp. (f.eks. M. incognita), cystenematoder som Globodera spp. (f.eks. G. rostochiensis), Heterodera spp. (f.eks. H. avenae), Radopholus spp. (f.eks. R. similis), lesjonsnematoder som Pratylenchus spp. (f.eks. P. pratensis), Belonolaimus spp.
(f.eks. B. gracilis), Tylenchulus spp. (f.eks. T. semipenetrans) , Rotylenchulus spp. (f.eks. R. reniformis), Rotylenchus spp. (R. robustus), Helicotylenchus spp.
(f.eks. H. multicinctus), Hemicycliophora spp. (f.eks. H. gracilis), Criconemoides spp. (f.eks. C. similis), Trichodorus spp. (f.eks. T. primitivus), "dagger"nematoder som Xiphinema spp. (f.eks. X. diversicaudatum), Longidorus spp., (f.eks. L. elongatus), Hoplolaimus spp. (f.eks. H. coronatus), Aphelenchoides spp. (f.eks. A. ritzema-bosi, A. besseyi), stamme- og løkålorm som Ditylenchus spp.
(f.eks. D. dipsaci).
Oppfinnelsen vedrører som tidligere beskrevet også anvendelse av forbindelser med formel (II) for kontroll av skadedyr via påføring eller tilførsel av en effektiv mengde av forbindelsene med formel (II) på en lokalitet.
Ved praktisk bruk for kontroll av leddyr, særlig insekter eller midd, eller nematode-skadedyr på planter, kan det til plantene eller til det medium hvori de vokser tilføres en effektiv mengde av en forbindelse i samsvar med oppfinnelsen. Den aktive forbindelse tilføres generelt lokaliteten hvori leddyret eller nematode-infeksjonen skal kontrolleres i en effektiv mengde fra 0,005 kg til 15 kg av den aktive forbindelse per hektar lokalitet som behandles. Under idéelle betingelser, i avhengighet av de skadedyr som skal kontrolleres, kan en lavere mengde gi tilfredsstillende beskyttelse. På den annen side kan uheldige værforhold, motstandsevne hos skadedyrene eller andre faktorer nødvendig-gjøre at den aktive bestanddel anvendes i større mengder. Den optimale mengde avhenger vanligvis av et antall faktorer, f.eks. den type skadedyr som skal kontrolleres, typen eller vekststadiet av den infiserte plante, radavstanden eller også påføringsmetoden. Mer foretrukket er et effektivt mengdeområde for den aktive forbindelse fra 0,01 kg/ha til 2 kg/ha.
Når et skadedyr er jordbåret blir den aktive forbindelse, generelt i et formulert preparat, fordelt jevnt over det areal som skal behandles (dvs. f.eks. utsprednings- eller båndbehandling) på en hvilken som helst passende måte. Påføring kan om ønsket gjøres på marken eller til avlings-dyrkingsarealet generelt eller i nærhet av frøet eller planten som skal beskyttes mot angrep. Den aktive komponent kan vaskes inn i jordbunnen ved sprøyting med vann over arealet eller kan etterlates til den naturlige virkning av regn. Under eller etter påføringen kan preparatet om ønsket fordeles mekanisk i jordbunnen, for eksempel ved pløying, harving eller bruk av slepekjeder. Påføringen kan skje før plantingen, ved plantingen, etter plantingen men før spiring er foregått, eller også etter spiring. Ytterligere kan en metode for kontroll også omfatte behandling av frøet før planting med etterfølgende kontroll bevirket etter planting av frøet.
Kontroll av skadedyr omfatter også påføring på eller behandling av bladverket på plantene for kontroll av leddyr, særlig insekter eller midd, eller nematoder som angriper de delene av plantene som er over bakken. I tillegg kan man kontrollere skadedyr som spiser de deler av planten som er fjernt fra påføringsstedet, for eksempel bladspisende insekter som kontrolleres via den systemiske virkning av den aktive forbindelse når denne påføres for eksempel røttene av planten eller plantefrøet før planting. Videre kan forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen redusere angrep på en plante ved hjelp av anti-spiseeffekt eller avstøtende effekter. Forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen og metoder for kontroll av skadedyr med disse er av særlig verdi ved beskyttelse av eng, grønnfor, plantefelt, drivhus-, frukthage-eller vingårdsavlinger, prydplanter eller plantefelt for skogstrær, for eksempel kornsorter (som mais, hvete, ris eller durra), bomull, tobakk, grønnsaker (som bønner, kålavlinger, agurker, salat, løk, tomater eller pepper), åkeravlinger (som poteter, sukkerroer, jordnøtter, soyabønner eller oljeraps), sukkerrør, eng eller grønnforavlinger (som mais, durra eller lusern), plantasjer (som te, kaffe, kakao, bananer, palmeolje, kokosnøtter, gummi eller krydder), frukthager eller lunder (som kjernefrukt eller nøtter, sitrus, kiwifrukt, avocado, mango, oliven eller valnøtter), vingårder, prydplanter, blomster eller grønnsaker eller busker under glass eller i hager eller parker, eller skogstrær (både løvtrær og bartrær)
i skog, plantasjer eller planteskoler.
Forbindelsene er også verdifulle ved beskyttelse av tømmer (stående, felt, omdannet, lagret eller i form av bygningskonstruksjoner) mot angrep av for eksempel bladveps eller biller eller termitter.
Forbindelsene kan anvendes ved beskyttelse av lagrede produkter som korn, frukt, nøtter, krydder eller tobakk, enten i hel form, malt eller sammensatt til produkter, mot møll-, bille-, midd- eller kornsnutebille-angrep. Også beskyttet er lagrede animalske produkter som huder, hår, ull eller fjær i naturlig eller omdannet form (f.eks. som tepper eller tekstiler) mot angrep fra møll eller biller, såvel som lagret kjøtt, fisk eller korn mot angrep fra biller, midd eller flue.
De preparater som beskrives i det etterfølgende for påføring på voksende avlinger eller på avlingsdyrkingslokaliteter eller som en frøbehandling kan generelt alternativt anvendes for beskyttelse av lagrede produkter, husholdningsgjenstander, eiendom eller områder i den generelle omgivelse. Passende midler for tilførsel av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen inkluderer: til voksende avlinger som bladspåprøytinger, pulverstøv, granuler, tåke eller skum eller også som suspensjoner av findelte eller innkapslede preparater som jordbunns- eller rotbehandlinger ved hjelp av flytende impregneringer, som pulverstøv, granuler, røk eller skum, eller til frø av avlinger via påføring som frøbehandling ved hjelp av flytende dispersjoner eller pulverstøv,
til omgivelsene generelt eller spesifikke lokaliteter hvor skadedyrene kan skjule seg, inkluderende lagrede produkter, tømmer, husholdningsgjenstander eller husholdnings- eller industrielle områder som sprøyte-preparater, tåker, pulverstøv, røk, vokssmøringer, lakker, granuler eller lokkemiddel, eller i risletilførsler til vannveier, brønner, reservoarer eller annet rennende eller stillestående vann,
I praksis utgjør forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen oftest deler av preparatene. Disse preparatene kan anvendes for å kontrollere leddyr, særlig insekter eller midd, nematoder, eller helmint- eller protozoskadedyr. Preparatene kan være av en hvilken som helst type kjent på området som er egnet for tilførsel til det ønskede skadedyr i hvilke som helst lokaliteter eller innendørs eller utendørs arealer. Disse preparater kan inneholde minst én forbindelse i samsvar med oppfinnelsen, som beskrevet i det foregående, som den aktive bestanddel i kombinasjon eller assosiasjon med en eller flere forlikelige komponenter som er for eksempel faste eller flytende bærere eller fortynningsmidler, hjelpestoffer, overflateaktive midler eller liknende passende for den tilsiktede bruk og som er landbruksmessig tålbare. Disse preparater, som kan fremstilles på en hvilken som helst kjent måte utgjør likeledes en del av oppfinnelsen.
Disse preparater kan også inneholde andre typer bestanddeler som beskyttelseskolloider, klebemidler, fortykningsmidler, thixotrope midler, penetrasjonsmidler, sprøyteoljer (særlig for acaricidal bruk), stabiliseringsmidler, konserveringsmid-ler (særlig muggmidler), sekvesterende midler eller liknende, såvel som andre kjente aktive bestanddeler med pesticid-egenskaper (særlig insekticid-, miticid-, nematicid- eller fungicidegenskaper) eller med egenskaper som regulerer veksten av planter. Mer generelt kan forbindelsene som anvendes i henhold til oppfinnelsen kombineres med alle faste eller flytende tilsetningsmidler i overensstemmelse med vanlige teknikker for preparatfremstilling.
Preparater egnet for anvendelser innenfor landbruket, hagebruket eller liknende, inkluderer preparater egnet for bruk som for eksempel sprøytemidler, pulverstøv, granuler, tåker, skum, emulsjoner eller liknende.
De effektive bruksdoser av forbindelsene anvendt i samsvar med oppfinnelsen kan variere innenfor vide grenser, særlig i avhengighet av typen av det skadedyr som skal fjernes eller graden av infisering på avlinger med disse skadedyr. Preparater i samsvar med oppfinnelsen inneholder vanligvis 0,05 til 95 vekt% av en eller flere aktive bestanddeler i samsvar med oppfinnelsen, 1 til 95 % av en eller flere faste eller flytende bærere og eventuelt 0,1 til 50 % av en eller flere andre forlikelige komponenter, som for eksempel overflateaktive midler eller liknende.
I den foreliggende sammenheng betyr betegnelsen "bærer" en organisk eller uorganisk bestanddel, naturlig eller syntetisk, hvormed den aktive bestanddel kombineres for å lette dens tilførsel, for eksempel til planter, frø eller jordbunnen. Denne bærer er derfor vanligvis inert og den må være tålbar (for eksempel landbruksmessig tålbar, særlig for planten som behandles).
Bæreren kan være et fast stoff, for eksempel leire, naturlige eller syntetiske silikater, silika, harpikser, voks, faste gjødningsmidler (for eksempel ammoniumsalter), malte naturlige mineraler som kaolin, leire, talkum, kalk, kvarts, attapulgitt, motmorillonitt, bentonitt eller diatoméjord, eller malte syntetiske mineraler som silika, aluminiumoksyd eller silikater, særlig aluminium- eller magnesiumsilikater. Som faste bærere for granuler er følgende egnet: knuste eller fraksjonerte naturlige bergarter som kalsitt, marmor, pimpsten, sepiolitt og dolomitt, syntetiske granuler av uorganiske eller organiske pulvere, granuler av organisk material som sagflis, kokosnøttskall, maiskolber, maisagner eller tobakkstilker, kieselgur, trikalsiumfosfat, pulverisert kork eller absorberende karbonblack, vannoppløselige polymerer, harpikser, voksarter eller faste gjødningsmidler. Slike faste preparater kan om ønsket inneholde ett eller flere forlikelige fuktemidler, dispergeringsmidler, emulgeringsmidler eller fargemidler og når disse er faste kan de også tjene som fortynningsmidler.
Bæreren kan også være flytende, som for eksempel vann, alkoholer, særlig butanol eller glykol, såvel som deres etere eller estere, særlig metylglykolacetat, ketoner, særlig aceton, cykloheksanon, metyletylketon, metylisobutylketon eller isoforon, petroleumfraksjoner som parafiniske eller aromatiske hydrokarboner, særlig xylener eller alkylnaftalener, mineralske eller vegetabilske oljer, alifatiske klorerte hydrokarboner, særlig trikloretan eller metylklorid, aromatiske klorerte hydrokarboner, særlig klorbenzener, vannopp-løselige eller sterkt polare løsningsmidler som dimetylformamid, dimetylsulfoksyd eller N-metylpyrrolidon, flytendegjorte gasser, eller liknende eller en blanding derav.
Det overflateaktive middel kan være et emulgeringsmiddel, dispergeringsmiddel eller fuktemiddel av ionisk eller ikke-ionisk type eller en blanding av slike overflateaktive midler. Blant disse er for eksempel salter av polyakrylsyrer, salter av lignosulfonsyrer, salter av fenolsulfonsyrer eller naftalensulfonsyrer, polykondensater av etylenoksyd med fettalkoholer eller fettsyrer eller fettestere eller fett-aminer, substituerte fenoler (særlig alkylfenoler eller aryl-fenoler), salter av sulforavsyreestere, taurinderivater (særlig alkyltaurater), fosforsyreestere av alkoholer eller polykondensater av etylenoksyd med fenoler, estere av fettsyrer med polyoler, eller sulfat-, sulfonat- eller fosfat-funksjonelle derivater av de ovennevnte forbindelser. Nærværet av minst ett overflateaktivt middel er generelt essentielt når den aktive bestanddel og/eller den inerte bærer er bare lite vannoppløselig eller uoppløselig i vann og hvor bærermiddelet for preparatet for påføring er vann.
Preparatene i samsvar med oppfinnelsen kan videre inneholde forskjellige andre tilsetningsmidler som klebemidler eller fargestoffer. Klebemidler som karboksymetylcellulose eller naturlige eller syntetiske polymerer i form av pulvere, granuler eller latekser, som gummi arabicum, polyvinylalkohol eller polyvinylacetat, naturlige fosfolipider som cefaliner eller lecitiner eller syntetiske fosfolipider kan anvendes i preparatene. Det er mulig å anvende fargestoffer som uorganiske pigmenter, for eksempel jernoksyder, titanoksyder eller berlinerblått, organiske fargestoffer som alizarin-fargestoffer, azofargestoffer eller metallftalocyanin-fargestoffer eller sporelementer som salter av jern, mangan, bor, kobber, kobolt, molybden eller sink.
Preparater inneholdende forbindelser med den generelle formel (II) som kan påføres for kontroll av artropod-, plantenema-tode-, helmint- eller protozoskadedyr, kan også inneholde synergimidler (f.eks. piperonylbutoksyd eller sesamex), stabiliserende substanser, andre insekticider, acaricider, plantenematocider, antelminticider og anti-coccidiale midler, fungicider, baktericider, leddyr- eller virveldyr-tiltrekkende midler eller avstøtende midler eller feromoner, deodoranter, aromamidler eller fargestoffer. Disse kan sammensettes for å forbedre potens, bestandighet, sikkerhet, opptak når dette er ønsket, omfanget av skadedyr som kontrolleres eller muliggjøre at preparatet utfører andre nyttige funksjoner i det samme område som behandles. Eksempler på andre pesticid-aktive forbindelser som kan inkluderes i, eller anvendes i forbindelse med preparatene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse er acefat, klorpyrifos, demeton-S-metyl, disulfoton, etoprofos, fenotrotion, malation, monokrotofos, paration, fosalon, pirimifos-metyl, triazofos, cyflutrin, cyermetrin, deltametrin, fenpropatrin, fenvalerat, permetrin, aldicarb, karbosulfan, metomyl, oksamyl, primicarb, bendiocarb, teflubenzuron, dicofol, endosulfan, lindan, benzoksymat, cartap, cyheksatin, tetradifon, avermectiner, ivermectiner, milbemyciner, tiofanat, triklorfon, diklorvos, diaveridin eller dimetriadazol.
For deres anvendelse innen landbruket er forbindelser med formel (II) derfor generelt i form av preparater, i forskjellige faste eller flytende former.
Faste former av preparater som kan anvendes er støvpulvere (med et innhold av forbindelsen med formel (II) opp til 80 %) , fuktbare pulvere eller granuler (inkluderende vanndispergerbare granuler), særlig dem som oppnås ved ekstrudering, kompaktering, impregnering av en granulert bærer, eller granulering ved å gå ut fra et pulver (innholdet av forbindelsen med formel (II) i disse fuktbare pulvere eller granuler er mellom 0,5 og 80 %). Faste homogene eller heterogene preparater inneholdende en eller flere forbindelser med generell formel (II), for eksempel granuler, pelleter, briketter eller kapsler, kan anvendes for å behandle stillestående eller rennende vann i en tidsperiode. En liknende virkning kan oppnås under anvendelse av sildrende eller intermitterende tilførsler av vanndispergerbare konsentrater som beskrevet heri.
Flytende preparater inkluderer for eksempel vandige eller ikke-vandige oppløsninger eller suspensjoner (som emulgerbare konsentrater, emulsjoner, flytbare blandinger, dispersjoner eller oppløsninger) eller aerosoler. Flytende preparater inneholder også særlig emulgerbare konsentrater, dispersjoner, emulsjoner, flytbare blandinger, aerosoler, fuktbare pulvere (eller pulvere for sprøyting), tørre flytbare blandinger eller pastaer som preparatformer som er flytende eller skal danne flytende preparater når de påføres, for eksempel som vandige
sprøytemidler (inkluderende sprøytemidler med lavt og ultra-
lavt volum) eller som tåker eller aerosoler.
Flytende preparater, for eksempel i form av emulgerbare eller oppløselige konsentrater omfatter oftest 5 til 80 vekt% av den aktive bestanddel, mens emulsjonene eller oppløsningene som er klare for anvendelse inneholder 0,01 til 20 vekt% av den akti-
ve bestanddel. Ved siden av løsningsmiddelet kan de emulger-
bare eller oppløselige konsentrater inneholde, om ønsket, 2
til 50 vekt% egnede tilsetningsmidler som stabiliseringsmid-
ler, overflateaktive midler, penetrasjonsmidler, korrosjonsinhibitorer, fargestoffer eller klebemidler. Emulsjoner med en hvilken som helst nødvendig konsentrasjon som særlig er egnet for påføring, for eksempel på planter, kan oppnås fra disse konsentrater ved fortynning med vann. Disse preparater er inkludert innenfor rammen for de preparater som kan anvendes i samsvar med oppfinnelsen. Emulsjonene kan i være i form av vann-i-olje eller olje-i-vann emulsjoner og de kan ha en tykk konsistens.
De flytende preparater i samsvar med oppfinnelsen kan i
tillegg til de vanlige anvendelser innenfor landbruket anvendes for eksempel for behandling av substrater eller lokaliteter infisert med eller som er i fare for å bli infisert med leddyr (eller andre skadedyr som kontrolleres med forbindelser i samsvar med oppfinnelsen) inkluderende landområder, utendørs eller innendørs lagrings- eller behandlingsområder, beholdere eller utstyr for stillestående eller rennende vann.
Alle disse vandige dispersjoner eller emulsjoner eller sprøyteblandinger kan for eksempel påføres avlinger ved hjelp av hvilken som helst passende innretning, hovedsakelig ved sprøyting, i mengder generelt på 100 til 1200 liter sprøyteblanding pr. hektar, men større eller mindre mengder kan anvendes (f.eks. lavt eller ultra-lavt volum) avhengig av behov eller tilførselsteknikk. Forbindelsene eller preparatene i samsvar med oppfinnelsen påføres passende på vegetasjon og særlig røttene eller bladene med skadedyr som skal elimineres. En ytterligere påføringsmetode av forbindelser eller preparater i samsvar med oppfinnelsen skjer ved såkalt kjemigasjon, dvs. tilsetning av en blanding inneholdende den aktive bestanddel til irrigasjonsvann. Denne irrigasjon kan foregå ved sprinkler-irrigasjonen for bladpesticider eller kan være grunn-irrigasjon eller undergrunns-irrigasjon for jordbunns-eller systemiske pesticider.
De konsentrerte suspensjoner, som kan påføres ved sprøyting, fremstilles slik at det frembringes et stabilt flytende produkt som ikke avsetter seg (finmalt), og inneholder vanligvis fra 10 til 75 vekt% aktiv bestanddel, fra 0,5 til 30 % overflateaktive midler, fra 0,1 til 10 % tixotrope midler, fra 0 til 30 % passende tilsetningsmidler, som anti-skummidler, korrosjonsinhibitorer, stabiliseringsmidler, penetrasjonsmidler, klebemidler og, som bærer, vann eller en organisk væske hvori den aktive bestanddel er dårlig oppløse-lig eller uoppløselig. Noen organiske faststoffer eller uorganiske salter kan oppløses i bæreren for å hjelpe til med å forhindre avsetning eller som anti-frostmidler for vannet.
De fuktbare pulvere (eller pulver for sprøyting) fremstilles vanligvis slik at de inneholder fra 10 til 80 vekt% aktiv
bestanddel, fra 20 til 90 % av en fast bærer, fra 0 til 5 % av et fuktemiddel, fra 3 til 10 % av et dispergeringsmiddel og om nødvendig fra 0 til 8 % av et eller flere stabiliseringsmidler og/eller andre tilsetningsmidler, som penetrasjonsmidler,
klebemidler, anti-kakingsmidler, fargestoffer eller liknende. For oppnåelse av disse fuktbare pulvere blir den eller de aktive bestanddeler grundig blandet i en passende blander med ytterligere substanser som kan impregneres på det porøse fyllstoff eller blir malt under anvendelse av en mølle eller annet passende måleapparat. Dette frembringer fuktbare pulvere med fordelaktig fuktbarhet og suspenderbarhet. De kan suspen-deres i vann til å gi en hvilken som helst ønsket konsentrasjon og denne suspensjon kan anvendes meget fordelaktig særlig for påføring på plantenes bladverk.
De "vanndispergerbare granuler (WG)" (granuler som er lett dispergerbare i vann) har sammensetninger som er i det vesentlige nær sammensetningen av de fuktbare pulvere. De kan fremstilles ved granulering av blandinger beskrevet for de fuktbare pulvere, enten ved våtfremstilling (ved å bringe findelt aktiv bestanddel i kontakt med det inerte fyllstoff og litt vann, f.eks. 1 til 20 vekt%, eller med en vandig opp-løsning av et dispergeringsmiddel eller bindemiddel etterfulgt av tørking og sikting) eller på tørr måte (kompaktering etterfulgt av maling og sikting).
Påføringsdosen (effektiv dose) av aktiv bestanddel, også som et formulert preparat, er generelt mellom 0,005 og 15 kg/ha, foretrukket mellom 0,01 og 2 kg/ha. Mengdene og konsentra-sjonene av de formulerte preparater kan derfor variere i samsvar med påføringsmåten eller preparatenes natur eller deres bruk. Generelt inneholder preparatene for påføring for kontroll av leddyr, plantenematoder, helmint eller protozoskadedyr vanligvis fra 0,00001 til 95 vekt%, mer spesielt fra 0,0005 til 50 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (II) eller av totale aktive bestanddeler (dvs. forbindelsene med generell formel (II) sammen med andre substanser som er giftige ovenfor leddyr eller plantenematoder, anthelminticider, anti-coccidiale midler, synergister, spor-stoffer eller stabiliseringsmidler). De aktuelle preparater som anvendes og deres påføringsmengde velges av bonden, husdyrprodusenten, skadedyrkontrolloperatøren eller annen fagkyndig person for å oppnå den eller de ønskede virkninger.
Faste eller flytende preparater for topisk påføring på tømmer, lagrede produkter eller husholdningsgjenstander inneholder vanligvis fra 0,00005 til 90 vekt%, mer spesielt fra 0,001 til 10 vekt% av en eller flere forbindelser med den generelle formel (II) .
Støvpulverpreparater eller flytende preparater for påføring på gjenstander, områder eller utendørsarealer kan inneholde fra 0,0001 til 15 vekt%, mer spesielt fra 0,005 til 2 vekt% av en eller flere forbindelser med den generelle formel (II). Passende konsentrasjoner i behandlede vann er mellom 0,0001 og 20 ppm, mer spesielt fra 0,001 til 5 ppm av en eller flere forbindelser med generell formel (II). Spiselig lokkemat kan inneholde fra 0,01 til 5 vekt% og foretrukket fra 0,01 til 1 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (II).
De følgende eksempler 162-171 illustrerer preparater for bruk mot leddyr, særlig midd og insekter, plantenematoder, eller helmint eller protozoskadedyr som omfatter, som aktiv bestanddel, forbindelser med generell formel (II), som dem som er beskrevet i eksemplene 1 til 160. Preparatene beskrevet i eksemplene 162 til 167 kan hver fortynnes i vann til å gi et sprøytbart preparat med konsentrasjoner egnet for bruk på feltet. Generiske kjemiske beskrivelser av bestanddelene (for hvilke alle de etterfølgende prosentangivelser er i vekt%) anvendt i eksemplene 162-171 som eksemplifisert i det følgende, er som følger:
EKSEMPEL 162
Et vannoppløselig konsentrat fremstilles med sammensetning som følger:
Aktiv bestanddel 7 %
Ethylan BCP 10 %
N-metylpyrrolidon 83 %
Til en oppløsning av Ethylan BCP oppløst i en del av N-metylpyrrolidon tilsettes den aktive bestanddel ved oppvarming og omrøring inntil oppløsning. Den resulterende oppløsning innstilles til volum med resten av løsningsmiddelet.
EKSEMPEL 163
Et emulgerbart konsentrat (EC) fremstilles med sammensetning som følger:
Aktiv bestanddel 7 %
Soprophor BSU 4 %
Arylan CA 4 %
N-metylpyrrolidon 50 %
Solvesso 150 35 %
De første tre komponenter oppløses i N-metylpyrrolidon og dertil tilsettes Solvesso 150 til å gi sluttvolumet.
EKSEMPEL 164
Et fuktbart pulver (WP) fremstilles med sammensetning som følger:
Aktiv bestanddel 40 %
Arylan S 2 %
Darvan Nr. 2 5 %
Celite PF 53 %
Bestanddelene blandes og males i en hammermølle til et pulver med en partikkelstørrelse mindre enn 50 \ im.
EKSEMPEL 165
En vandig-flytbar blanding fremstilles med sammensetning som følger:
Aktiv bestanddel 40,00 %
Ethylan BCP 1,00 %
Sopropon T3 60 0,20 %
Etylenglykol 5,00 %
Rhodigel 230 0,15 %
Vann 53,65 %
Bestanddelene blandes intimt og males i en kulemølle inntil det oppnås en midlere partikkelstørrelse på under 3 [ im.
EKSEMPEL 166
Et emulgerbart suspensjonskonsentrat fremstilles med sammensetning som følger:
Aktiv bestanddel 30,0 %
Ethylan BCP 10,0 %
Bentone 38 0,5%
Solvesso 150 59,5 %
Bestanddelene blandes intimt og males i en kulemølle inntil en midlere partikkelstørrelse på under 3 Jim er oppnådd.
EKSEMPEL 167
En vanndispergerbar granul fremstilles med sammensetning som følger:
Aktiv bestanddel 30 %
Darvan Nr. 2 15 %
Arylan S 8 %
Celite PF 47 %
Bestanddelene blandes, mikroniseres i en fluid-energimølle og granuleres så i en roterende pelletisator med påsprøyting av vann (opp til 10 %). De resulterende granuler tørkes i en tørke med et fluidisert sjikt for å fjerne overskudd av vann.
EKSEMPEL 168
Et støvpulver fremstilles med sammensetning som følger:
Aktiv bestanddel 1 til 10 %
Superfint talkumpulver 99 til 90 %
Bestanddelene blandes intimt og males videre etter behov for å oppnå et fint pulver. Dette pulver kan påføres til lokaliteten med leddyrinfeksjon, for eksempel avfallsfyllinger, lagrede produkter eller husholdningsgjenstander. Passende midler for å fordele støvpulveret til lokaliteten av artropodinfeksjonen inkluderer mekaniske blåsere eller håndrystere.
EKSEMPEL 169
Et spisbart lokkemiddel fremstilles med sammensetning som følger:
Aktiv bestanddel 0,1 til 1,0 %
Hvetemel 80 %
Melasse 19,9 til 19 %
Bestanddelene blandes intimt og tildannes etter behov til en lokkemiddelform. Dette spiselige lokkemiddel kan fordeles ved en lokalitet, for eksempel husholdnings- eller industrielle områder, for eksempel kjøkken, hospitaler eller lagre, eller utendørsarealer som er infisert med leddyr, for eksempel maur, gresshopper, kakerlakker eller fluer, for å kontrollere leddyrene ved oralt inntak hos skadedyret.
EKSEMPEL 170
Et fuktbart pulver fremstilles med sammensetning som følger:
Aktiv bestanddel 50 %
Ethylan BCP 5 %
Aerosil 5 %
Celite PF 40 %
Ethylan BCP absorberes på Aerosil som så blandes med de andre bestanddeler og males i en hammermølle til å gi et fuktbart pulver som kan fortynnes med vann til en konsentrasjon på fra 0,001 til 2 vekt% av den aktive forbindelse og påføres en lokalitet som er infisert med artropoder, for eksempel larver av to-vingede insekter eller plantenematoder, ved sprøyting.
EKSEMPEL 171
Et preparat med sakte frigivelse i form av granuler, pelleter, briketter eller liknende kan fremstilles med sammensetning som følger: Aktiv bestanddel 0,5 til 25 % Polyvinylklorid 75 til 99,5 % Dioktylphthalat (mykningsmiddel) katalytisk mengde
Komponentene blandes og tildannes så i passende former ved smelteekstrudering eller sprøytestøping. Disse preparater er nyttige for eksempel for tilsetning til stillestående vann.

Claims (3)

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har den generelle formel (II) hvori: Y og Z hver for seg er valgt fra et hydrogenatom eller halogenatom; en gruppe valgt fra nitro, cyano, hydroksy1, sulfhydryl, amino, alkylamino eller dialkylamino, hvori alkyldelen av hver gruppe er en rett eller forgrenet kjede inneholdende ett til fire karbonatomer; eller en gruppe valgt fra usubstituert eller fullstendig halosubstituert alkyl, alkoksy, alkylkarbonyl, alkylkarbonylamino, alkylsulfenyl, alkylsulfinyl eller alkylsulfonyl, hvori de angitte alkyl- og alkoksydeler i hver gruppe er en rett eller forgrenet kjede inneholdende ett til fire karbonatomer, og den fullstendige halosubstitusjon av alkyl- eller alkoksydelen er med like eller forskjellige halogenatomer; og bare en av Y og Z er en svovelholdig gruppe, R-L er rettkjedet eller forgrenet alkyl inneholdende ett til fire karbonatomer som er usubstituert eller halosubstituert med ett eller flere like eller forskjellige halogenatomer, R2 er et hydrogenatom eller et halogenatom eller alkyl, alkoksy, metylsulfenyl, metylsulfinyl eller metylsulfonyl, R4 er valgt fra et halogenatom eller en gruppe valgt fra trifluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, eller lineær eller forgrenet alkyl inneholdende ett til fire karbonatomer, R6 er et halogenatom, og n er 0, 1 eller 2.
2. Anvendelse av en forbindelse med formel (II), hvori de forskjellige substituenter Y, Z, Rlf R2, R4, Rs og n er som angitt i krav 1, for kontroll av leddyr, særlig insekter, bladlus eller midd, nematoder, helmint eller protozoskadedyr ved en lokalitet, idet lokaliteten behandles med en effektiv mengde av forbindelsen med formel (II).
3. Preparat for kontroll av leddyr, nematoder, helmint eller protozoskadedyr, karakterisert ved at det inneholder en effektiv mengde, foretrukket 0,05 til 95 vekt% av en forbindelse med formel (II) som angitt i krav 1 som aktiv bestanddel og en eller flere landbruksmessig tålbare komponenter omfattende 1 til 95 vekt% av en eller flere faste eller flytende bærere og 0,1 til 50 vekt% av en eller flere ytterligere komponenter som for eksempel overflateaktive midler.
NO901926A 1989-05-05 1990-04-30 Arylimidazoler med pesticidvirkning, anvendelse derav, og preparater inneholdende slike NO179368C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US34868289A 1989-05-05 1989-05-05

Publications (4)

Publication Number Publication Date
NO901926D0 NO901926D0 (no) 1990-04-30
NO901926L NO901926L (no) 1990-12-10
NO179368B true NO179368B (no) 1996-06-17
NO179368C NO179368C (no) 1996-09-25

Family

ID=23369091

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO901926A NO179368C (no) 1989-05-05 1990-04-30 Arylimidazoler med pesticidvirkning, anvendelse derav, og preparater inneholdende slike

Country Status (31)

Country Link
EP (1) EP0396427B1 (no)
JP (1) JP2943993B2 (no)
KR (1) KR0160512B1 (no)
CN (1) CN1045710C (no)
AT (1) ATE127792T1 (no)
AU (1) AU640645B2 (no)
BG (1) BG60561B1 (no)
BR (1) BR9002175A (no)
CA (1) CA2015366C (no)
CZ (1) CZ284824B6 (no)
DD (1) DD294166A5 (no)
DE (1) DE69022279T2 (no)
DK (1) DK0396427T3 (no)
EG (1) EG19504A (no)
ES (1) ES2077027T3 (no)
FI (1) FI102374B (no)
GR (1) GR3018083T3 (no)
HU (1) HU215229B (no)
IL (1) IL94265A (no)
MA (1) MA21832A1 (no)
MX (1) MX20597A (no)
NO (1) NO179368C (no)
NZ (1) NZ233552A (no)
OA (1) OA09207A (no)
PL (1) PL163579B1 (no)
PT (1) PT93967B (no)
RO (1) RO107253B1 (no)
RU (1) RU2077201C1 (no)
SK (1) SK207490A3 (no)
TR (1) TR24576A (no)
ZA (1) ZA903360B (no)

Families Citing this family (14)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5223525A (en) * 1989-05-05 1993-06-29 Rhone-Poulenc Ag Company Pesticidal 1-arylimidazoles
MY106533A (en) * 1990-02-20 1995-06-30 Sumitomo Chemical Co A 4-tert.-butyl imidazole derivative and its production and use.
CA2036148A1 (en) * 1990-06-29 1991-12-30 Hiroki Tomioka A 1-phenylimidazole derivative and its production and use
AU644297B2 (en) * 1991-06-28 1993-12-02 Sumitomo Chemical Company, Limited A 1-pyridylimidazole derivative and its production and use
EP0599183A1 (en) * 1992-11-25 1994-06-01 Rhone-Poulenc Agrochimie Manufacturing of pesticides and intermediates
US5393913A (en) * 1993-03-03 1995-02-28 Rhone-Poulenc Inc. N-formylanilines
GB9306184D0 (en) * 1993-03-25 1993-05-19 Zeneca Ltd Heteroaromatic compounds
DE4414333A1 (de) * 1994-04-25 1995-10-26 Bayer Ag Substituierte Pyridylpyrazole
ZA989421B (en) * 1997-10-31 1999-04-21 Sumitomo Chemical Co Heterocyclic compounds
US7238212B2 (en) 2003-06-02 2007-07-03 L'oreal, S.A. Imidazole compounds and use of these compounds for dyeing keratinous fibers
FR2855406B1 (fr) * 2003-06-02 2006-08-04 Oreal Nouveaux composes imidazoles et utilisation de ces composes pour la teinture de fibres keratiniques
KR102352912B1 (ko) * 2015-12-16 2022-01-18 닛뽕소다 가부시키가이샤 아릴아졸 화합물 및 유해 생물 방제제
WO2017189348A1 (en) * 2016-04-25 2017-11-02 Bayer Cropscience Lp Formulation and method for controlling varroa mites
JP2022185597A (ja) * 2019-10-31 2022-12-15 クミアイ化学工業株式会社 アゾール誘導体及びその用途

Family Cites Families (7)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4608437A (en) * 1977-08-08 1986-08-26 American Cyanamid Company Preparation of imidazolinyl benzoic acids
NZ212209A (en) * 1984-05-29 1988-08-30 Pfizer Quinolone derivatives and pharmaceutical compositions
DE3608143A1 (de) * 1986-03-12 1987-09-17 Hoechst Ag 1-phenylimidazolcarbonsaeureamide, ihre herstellung sowie ihre verwendung als wachstumsregulatoren
US4743613A (en) * 1986-04-08 1988-05-10 Smithkline Beckman Corporation Ester prodrugs of dopamine-β-hydroxylase, inhibitors, composition containing them, and method of using them to inhibit dopamine-β-hydroxylase activity
DE3614364A1 (de) * 1986-04-28 1987-10-29 Hoechst Ag 1-phenyl-imidazolverbindungen, verfahren zu ihrer herstellung und ihre verwendung als wachstumsregulatoren
IL85556A (en) * 1987-03-05 1994-06-24 May & Baker Ltd Method for exterminating pests using a history of 2-phenylimidazole, certain compounds of this type and a process for their preparation
IL86134A (en) * 1987-05-02 1993-06-10 Basf Ag N-substituted azoles, their manufacture and their use as pesticides and compositions containing them

Also Published As

Publication number Publication date
CN1045710C (zh) 1999-10-20
KR0160512B1 (ko) 1998-12-01
EP0396427A1 (en) 1990-11-07
NO179368C (no) 1996-09-25
CN1046898A (zh) 1990-11-14
ATE127792T1 (de) 1995-09-15
PT93967B (pt) 1996-07-31
AU5458990A (en) 1990-11-08
CZ207490A3 (cs) 1998-10-14
TR24576A (tr) 1992-01-01
CZ284824B6 (cs) 1999-03-17
IL94265A (en) 1995-03-30
PL163579B1 (pl) 1994-04-29
PL285067A1 (en) 1991-01-14
MX20597A (es) 1994-02-28
IL94265A0 (en) 1991-03-10
JPH0327361A (ja) 1991-02-05
JP2943993B2 (ja) 1999-08-30
GR3018083T3 (en) 1996-02-29
BR9002175A (pt) 1991-08-13
HU215229B (hu) 1999-01-28
DE69022279T2 (de) 1996-03-28
NO901926L (no) 1990-12-10
DK0396427T3 (da) 1995-11-06
RU2077201C1 (ru) 1997-04-20
ZA903360B (en) 1992-01-29
DE69022279D1 (de) 1995-10-19
BG60561B1 (bg) 1995-08-28
DD294166A5 (de) 1991-09-26
RO107253B1 (ro) 1993-10-30
CA2015366A1 (en) 1990-11-05
OA09207A (en) 1992-06-30
CA2015366C (en) 2001-09-11
EP0396427B1 (en) 1995-09-13
FI902253A0 (fi) 1990-05-04
HU902672D0 (en) 1990-09-28
SK279264B6 (sk) 1998-08-05
HUT54350A (en) 1991-02-28
MA21832A1 (fr) 1990-12-31
EG19504A (en) 1995-06-29
FI102374B1 (fi) 1998-11-30
KR900018041A (ko) 1990-12-20
ES2077027T3 (es) 1995-11-16
FI102374B (fi) 1998-11-30
PT93967A (pt) 1991-01-08
NO901926D0 (no) 1990-04-30
AU640645B2 (en) 1993-09-02
NZ233552A (en) 1992-10-28
SK207490A3 (en) 1998-08-05

Similar Documents

Publication Publication Date Title
FI108032B (fi) Pestisidiset 1-aryyli-imidatsolit
FI105028B (fi) Pestisidiset 1-(2-pyridyyli)pyratsolit
FI103110B (fi) 3-syano-5-alkoksi-1-aryylipyratsolipestisidejä
EP0460940B1 (en) Pesticidal 1-arylpyrroles
EP0780378B1 (en) New 1-aryl pyrazole derivatives and their use as pesticides
NO179368B (no) Arylimidazoler med pesticidvirkning, anvendelse derav, og preparater inneholdende slike
US5817688A (en) Pesticidal 1-arylpyrazole derivatives
US6124339A (en) Pesticidal 1-arylpyrazole derivatives
NO174344B (no) Nye pyrrolforbindelser og preparat inneholdende disse

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees