NO175092B - Gruppestyring for heiser - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en gruppstyring for heiser med umiddelbar tildeling av måloppkalling, omfattende oppkallingsregistreringsinnretninger ved etasjene, ved hjelp av hvilke oppkallinger for ønskede måletasjer kan innføres, omfattende oppkallingslagre som er tilordnet heisene i gruppen, og som er forbundet med oppkallingsregistrerings-innretningene, idet der ved innføring av oppkallinger ved en etasje blir lagret en oppkalling som er kjennetegnende for innføringsetasjen, og de oppkallinger som er kjennetegnende for måletasjene i oppkallingslagerene, samt omfattende lastmåleinnretninger som er anordnet i kabinene for heisegruppen, og som står i virksom forbindelse med lastlagre, omfattende selektorer som er tilordnet hver heis i gruppen og som indikerer et mulig stopp ved hver av etasjene, samt omfattende en innretning ved hjelp av hvilken de innførte oppkallinger blir tildelt kabinene i heisegruppen, slik dette er angitt i den innledende del av patentkrav

Ved en slik gruppestyring som er kjent gjennom EP-A-0.246.395, kan tilordningene for kabinene optimeres tidsmessig i forhold til de innførte oppkallinger. Kabinopp-kallingslageret for en heis i denne gruppestyring består av et første lager som inneholder allerede tildelte kabinopp-kallinger samt ytterligere lagre som er tilordnet etasjene, hvori de oppkallinger som er innført ved de aktuelle etasjer for ønskede måletasjer, men som ikke er tildelt en kabin, finnes lagret. En innretning ved hjelp av hvilken de innførte oppkallinger blir tildelt kabinene for heisegruppen, oppviser en datamaskin i form av en mikroprosessor og en sammeniigningsinnretning. Umiddelbart etter registreringen av en oppkalling, nemlig under en avtastningssyklus hos en avtaster for en avtasterinnretning ved hver etasje, vil datamaskinen umiddelbart regne ut i det minste på grunnlag av distansen mellom etasjen og den av en selektor angitte kabinposisjon, det mellomopphold som man kan forvente innenfor denne distanse og den momentane kabinlast, en sum som er proporsj onal med tidstapet relatert til ventende passasjerer ved etasjene og i kabinen. I den forbindelse vil den kabinlast som forekommer ved beregningstidspunktet, bli korrigert ved hjelp av faktorer som vil svare til det forutsatte innstiger- og utstigerantall ved fremtidige mellomopphold, og som er avledet fra innstiger- og utstiger-tallene som har forekommet tidliger. Dersom den første avtaster treffer på et ennå ikke tildelt etasjeopprop eller oppkalling, så må de ved denne etasje for de ønskede måletasjer innførte og i de ytterligere lagre for kabinopp-kallingslagrene lagrede oppkallinger, tas med i beregningen. Det blir da ved hjelp av de ovenfor omtalte faktorer fremskaffet en ytterligere sum som er proporsjonal med tidstapet for passasjerene i kabinen, samt dannet en total sum. Denne totalsum som også er betegnet som betjeningsbelastningen, blir lagret i et belastningslager. Under en avtastningssyklus hos en annen avtaster i avtastningsinnret-ningen blir betjeningsbelastningene for alle heiser sammenlignet med hverandre ved hjelp av sammenligningsinnretningen, idet der i et tildelingslager for den heis som har den laveste betjeningsbelastning, blir lagret en tildelingsanvisning, som identifiserer den etasje til hvilken kabinen er tilordnet tidsmessig optimalt.

Avtastingen av alle etasjer i oppoverretning og nedoverret-ning, samt beregningen av betjeningsbelastningen ved hver etasje, hvorvidt en oppkalling foreligger eller ikke, samt avtastningen av alle etasjer med det formål å sammenligne betjeningsbelastningen i det minste ved de etasjer som har nye oppkallinger, krever forholdsvis mye regnetid og lagerkapasitet såvel som et kostbart strukturert kabinopp-kallingslager. På den annen side kan med hensyn til en tilstrebet optimalisering en allerede tildelt oppkalling, når dette ennå ikke er overlevert til driftsstyringen for den aktuelle heis, kunne tildeles en annen heis på grunn av en senere beregnings- og sammenligningssyklus. Likeledes kan det sees som fordelaktig at der kan beregnes etasjer hvor der ikke er innført noen oppkalling, slik at når en oppkalling inntreffer, vil bare de ytterligere betjeningsbelastninger måtte beregnes.

Den betjeningsbelastningsformel som ligger til grunn for tildelingsprosedyren ifølge det innledningsvis anførte trykkskrift, oppviser ved siden av de allerede nevnte faktorer for beregningen av de sannsynlige innstiger- og utstigertall ved et fremtidig stopp, ytterligere en faktor, nemlig forsinkelsestid tv ved et mellomopphold og en faktor, nemlig kjøretid m"tm for en heis, hvilke faktorer bare representerer tilnærmede gjennomsnittsverdier. I den forbindelse kan spesielt kjøretidene for de enkelte heiser ved det samme antall etasjer som skal gjennomløpes, avvike mer eller mindre fra hverandre, noe som kan begrunnes med ulikt arbeidende drivinnretninger, unøyaktigheter med hensyn til etasjedistanser eller ved høybelastningsheiser med avansert selektor i de derved opptredende forskjellige hastigheter. I den forbindelse kan tildelningsprosedyren føre til unøyaktige resultater. Betjeningsbelastningene vil dessuten bare kunne fremskaffes via et begrenset område av transportveien, noe som imidlertid er fullstendig tilstrek-kelig for sammenligningen av heisene med hverandre, men leverer ingen anvisning på de reelle ventetidene for de passasjerer som deltar i trafikken ved beregningstidspunktet.

Som forbedring av betjeningsbelastningsformelen blir der ifølge EP-OS-0.301.173 foreslått å erstatte de sannsynlige innstiger- og utstigertall med de som man i virkeligheten vil forvente. I den forbindelse blir der på grunnlag av antallet av de oppkallinger som er innført ved en etasje, og antallet av de oppkallinger som for denne etasje kan betegnes som reisemål, dannet en sum, og denne vil bli lagret som en lastverdi i et lastlager, idet lastverdien ved beregningen av den aktuelle etasje blir inkludert i beregningen. Dersom lastverdien under tiden mellom inngangen for en ny oppkalling og overføringen av denne oppkalling til driftsstyringen for den aktuelle heis ikke blir endret noe

mer, så kan tildelingen anses som optimal.

Ifølge EP-OS-0.308.590 blir det for gruppestyringene av den innledningsvis angitte art foreslått å la en oppkalling som er tildelt en kabin for første gang, å la denne tildeling forbli uendret. Derved kan passasjerene ved etasjene i praksis få signalisert den tildelte kabin like etter oppkallingsinnføringen. Da det må regnes som usannsynlig at lastverdien vil bli endret i svært korte tidsavsnitt mellom oppkallingsinnføring og tildeling, er også her tildelingen, i det minste med hensyn på den fremtidige kabinlast, optimal med hensyn til tildelingstidspunktet. Da imidlertid den første og definitive tildelte oppkalling ikke mer tar del i optimaliseringsprosedyren, og da det inntil overføringen av denne oppkalling til den aktuelle driftsstyring kan inngis ytterligere oppkallinger og lastverdiene kan bli endret tilsvarende, kan tildelingen, i det minste i slike tilfeller, ikke lenger regnes som optimal.

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger den oppgave å forbedre den innledningsvis angitte gruppestyring og dennes modifikasjoner, slik at ventetidene for passasjerene kan fremskaffes på en mer nøyaktig måte, samtidig som der kan fremskaffes nøyaktigere sammenligningsresultater for en optimal oppkallingstildeling, samtidig som der benyttes mindre regnetid og lagerkapasitet.

Denne oppgave løses i henhold til den oppfinnelse som er definert i det vedføyde patentkrav 1. I den forbindelse blir umiddelbart etter oppkallingsinnføringen betjeningsbelastningene beregnet bare for innførings- og måletasjen for den nye oppkalling og overført til et belastningsregister. Deretter følger umiddelbart sammenligningen av de betjeningsbelastninger som befinner seg i belastningsregistrene for alle kabiner, idet den derav resulterende oppkallingstildeling er endelig. Betjeningsbelastningsberegningen vedrører alle trafikanter som befinner seg i kabinen og ved etasjene, idet datamaskinen benytter en kjøretidstabell, hvori kjøretidene mellom en og en bestemt etasje og enhver annen etasje er lagret. I dørtidstabeller er der lagret døråpnings- og -lukningstidene for heisen, noe som datamaskinen tar hensyn til ved beregning av en kabins stillstandstid.

De fordeler som man oppnår ved den foreliggende oppfinnelse, kan man se deri at med den forenklede fremgangsmåte sparer man regnetid og lagerkapasitet. Med den forbedrede betjen-ingsbelastningsf ormel fremskaffes der bedre sammenligningsresultater for de enkelte heiser seg imellom, idet den respektive tilordning kabin/oppkalling blir optimal på tidspunktet for tildelingen. En ytterligere fordel ligger deri at for heiseoperatøren vil der med beregningsresultat-ene stå til disposisjon data over de reelle ventetider for alle trafikanter.

I det følgende vil oppfinnelsen under henvisning til et på tegningene vist utførelseseksempel, bli nærmere beskrevet. Figur 1 er et skjematisk oversiktsskjerna for en gruppestyring ifølge oppfinnelsen, for to heiser i en heisegruppe. Figur 2 er en skjematisk fremstillings av en del av gruppestyringen som er tilordnet en heis, i henhold til figur 1. Figur 3 er et skjematisk oversiktsskjerna over en til en heis tilordnet koblingskrets hos gruppestyringen ifølge figur 1.

På figur 1 betegner A og B to heiser i en heisgruppe, idet der ved hver heis blir drevet en i en heisesjakt 1 anordnet kabin 2, nemlig av en drivmaskin 3 via en drivkabel 4, samtidig som der blir betjent femten etasjer E0-E14. Drivmaskinen 3 blir styrt ved hjelp av en ifølge EP-B-0.026.406 kjent drivstyring, idet skalverdifremskaffeisen, reguleringsfunkjsonene og stoppeinnledningen realiseres ved hjelp av et mikrodatamaskinsystem 5, som står i forbindelse med måle- og innstillingsleddene 6 hos drivstyringen. Mikrodatamaskinsystemet 5 beregner dessuten på grunn av elevåtorspesefike data en sum som tilsvarer ventetiden for alle brukere, også betegnet som betjeningsbelastningen, som ligger til grunn for oppropsfordelingsnøkkelen. Kabinen 2 oppviser en lastmåleinnretning 7, som likeledes er forbundet med mikrodatamaskinsystemet 5. På etasjene er der anordnet oppropsregistreringsinnretninger 8 i form av 10er-tastaturer, f.eks. av typen ifølge EP-A-0.246.395, ved hjelp av hvilke tastaturer der kan legges inn opprop om heisetrans-port til ønskede etasjer. Oppropsregistreringsinnretningene 8 er via en adressebuss AB og en datainnføringsleder CRUIN forbundet med mikrodatamaskinsystmet 5 og med en ifølge EP-B-0.062.141 omtalt innføringsinnretning 9. Oppropsregistrer-ingsinnretningen 8 kan være tilordnet flere enn en heis i en gruppe, idet f.eks. de som tilhører heisen A står i forbindelse med datamaskinsystemet 5 og innføringsinnret-ningen 9 for heisen B via koblingsledd i form av multipleks-ere 10. Mikrodatamaskinsystemet 5 for de enkelte heiser i gruppen er via en fra EP-B-0.050.304 kjent sammenligningsinnretning 11 og en fra EP-B-0.050.305 kjent partyline-overføringssystem 12 forbundet med hverandre og danner sammen med oppropsregistrerings- og innføringsinnretningene 8,9 samt de etter- følgende oppførte komponenter gruppestyringen ifølge den foreliggende oppfinnelse. På figuren er det med henvisnings-tall 13 betegnet en lastlagrer, med 14 en dørtidtabell og med 15 en kjøretidtabell, som er forbundet med bussen SB for mikrodatamaskinsystemet 5, og som i det følgende vil bli omtalt nærmere.

Den på figur 2 skjematisk viste del av f.eks. det mikrodatamaskinsystemet 5 som er tilpasset heisen A, oppviser et oppropslager RAM 1 og et første og annet tildelingslager RAM 2, RAM 3, som omfatter lagerplasser for antallet av etasjer i hver retning, idet bare de lagre som er tilordnet oppoveroppropene, er fremstilt. Oppropslageret RAM 1 omfatter et første og annet lager RAM 1.1, RAM 1.2, idet det i det første lager RAM 1.1 blir lagret det opprop som betegner den respektive innføringsetasje, og i det annet lager RAM 1.2 blir der lagret det opprop som kjennetegner måletasjen, og idet der til det første lager RAM 1.1 blir tilordnet det første tildelingslager RAM 2 og til det annet lager RAM 1.2 det annet tildelingslager RAM 3. Med henvis-ningsbetegnelse RI er der angitt en for lagringen av betjeningsbelastningen bestemt belastningsregister, og med R2 er der betegnet et kabinposisjonsregister. En selektor R3 1 form av et ytterligere register danner adressene for de tilsvarende etasjenummer, ved hjelp av hvilke lagringsplass-ene i lagrene RAM 1.1, RAM 1.2, RAM 2 og RAM 3 kan adresser-es. Når selektoren R3 angir den respektive etasje som kabinen 2 i bevegelse skal stoppe ved, viser kabinposisjons-registeret R2 alltid den etasje som kabinen 2 befinner seg i området av. Oppropslageret RAM 1 såvel som det første og annet tildelingslager RAM 2, RAM 3 er skrivelagre, som er forbundet med bussen SB for mikrodatasystemet 5. De opprop som ved eksempelet ifølge figur 2 er lagret i oppropslageret RAM 1 og de tildelingsanvisninger som er lagret i tildelingslagrene RAM 2, RAM 3 er angitt symbolsk med "1", idet det ved etasjene El, E8, E9, E10 og E12 dreier seg om tildelte opprop (stiplede forbindelseslinjer) og ved E4 og E7 handler om nye, ennå ikke tildelte opprop (skraverte felt).

Ifølge figur 2 omfatter lastlageret 13 et skrive-leselager i form av en matrise, som oppviser nøyaktig så mange linjer som der er etasjer, samt tre spalter Sl, S2 og S3. Den første spalte Sl av matrisen er tilordnet de i heiseretning-en foran kabinen 2 liggende opprop med samme retning, den annen spalte S2 er tilordnet motretningsoppropene, mens den tredje spalte S3 er tilordnet de i fartretningen bak kabinen 2 liggende opprop i samme retning. I lagerplassene for lastlageret 13 er der lagret lastverdier i form av et antall personer, som befinner seg i kabinen 2 ved avreise fra eller forbireise ved en etasje. For en nærmere forklaring er det i forbindelse med figur 2 antatt at kabinen 2 under fart

oppover befinner seg i området for etasjen E2, og at der er innført oppover-opprop i forbindelse med etasjene El, E4 og

E10. Etter overføring av oppropene i det første og annet lager RAM 1.1, RAM 1.2 blir der på grunnlag av antallet av opprop som er inngitt ved en etasje (innstigere) og antallet av opprop som for denne etasje betegnes som reisemål (utstigere) dannet en sum og lagret som lastverdi i lastlageret 13. Den første spalte Sl for lastlageret 13 vil derfor på grunn av det valgte antall av innstigere og utstigere angi den lastverdi som fremgår av figur 2. Således gis der f.eks. to innstigere ved etasje El, en innstiger ved etasje E4 og en innstiger ved etasje E7, hvilket innebærer lastverdi "2" ved etasje E7. På grunnlag av lastlageret 13 kan datamaskinen ved hjelp av beregning av betjeningsbelastningen avlese antallet av passasjerer som befinner seg i kabinen 2 ved en fremtidig stopp. Dessuten kan det på grunn av de lagrede lastverdier faststilles om der ved tildeling av en bestemt etasje til en kabin 2 vil kunne opptre overlast.

Slik det hittil er beskrevet, vil man ved innholdet av lastlageret 13 utifrå de inngitte oppkallinger trekke en slutning med hensyn til fremtidige innstigere og utstigere, og den last som derved oppstår i kabinen 2. Det vil imidlertid også være mulig at reisende trykker på knappen mer enn en gang, eller at reisende stiger inn i kabinen, uten at de har gitt oppkallingstegn. I disse tilfeller må de lagrede lastverdier korrigeres. Til dette formål er lastlageret 13 via mikrodatamaskinsystemet 5 forbundet med lastmåleinnretningen 7 i kabinen 2 (figur 1). I det første tilfelle blir det ved den angjeldende etasje strøket så mange av de samme mål-oppkallinger, som svarer til forskjel-len mellom den lagrede lastverdi og den reelle målte kabinlast. Deretter blir alle lagrede lastverdier mellom innstigningslagerverdi og mållagerverdi korrigert for mer enn ett opprop eller oppkalling. I det annet tilfelle må de lagrede lastverdier økes, idet man i den forbindelse går ut fra at den reisende som ikke har angitt noen oppkalling, vil reise til et mål som allerede er tilkjennegitt ved en oppkalling fra en av de andre reisende. Dersom der er gitt flere oppkallinger, vil man anta at den bevisste reisende vil reise til det fjerneste mål.

Dørtidtabeller 14 omfatter et skrive-leselager, hvori der er lagret de fra mikrodatamaskinsystemet 5 for den aktuelle heis formidlede realtider med hensyn til døråpnings- og lukningstid. I den forbindelse tar man utgangspunkt i det at døråpnings- og lukningstidene blir underkastet visse svingninger fra etasje til etasje, idet disse blir erkjent på denne måte og tatt hensyn til ved beregningen av betjeningsbelastningen. Regneren vil da ved hvert stopp regne ut de respektive tabellverdier fi<f> t^j^g 0<3 den ^ grunnlag av antallet inn- eller utstigninger avhengige døråpenholdelsestid t^pen i henhold til den ifølge patentkrav 2 definerte betingelse, og da komme frem til stillstandstiden tn for den aktuelle kabin.

Kjøretidtabellen 15 omfatter likeledes et skrive-leselager, i hvilket i henhold til oppover- og nedoverfartretningen kjøretiden for de aktuelle heiser blir lagret adskilt mellom en respektive første etasje og enhver annen etasje. Kjøretidtabellen 15 blir ved første gangs idriftsettelse innstilt ved inspeksjonskjøring til en og en etasje, og tabellen er riktig når alle overhodet mulige kjøringer i det minste er utført en gang. På denne måte blir de ved samme eller like avbruddsfrie kjørestrekninger mer eller mindre fra hverandre avvikende kjøretider for de enkelte heiser i gruppen, avdekket, slik at avvikene i ulikt arbeidende drivverk, unøyaktigheter med hensyn til etasjedistansene eller ved trafikk med høy belastning kan ligge innenfor de distanseavhengige variable grensehastigheter. Ved beregning av betjeningsbelastningene i henhold til de i patentkrav l definerte betingelser, kan de til den aktuelle kjørestrek-ning tilordnede tabellverdier umiddelbart komme til anvendelse. Tabellverdiene finner også anvendelse ved beregning av det ved en ny oppkalling forårsakte tidstap Ats, At2 relatert til trafikantenes allerede tildelte oppkallinger. I den forbindelse er, i tilfelle av et mellomopphold forårsaket av et nytt opprop, tidstapet Ats respektive Atz for de passasjerer som befinner seg i kabinen ved mellomoppholdet i henhold til de i patentkrav 3 definerte betingelser, avhengig av stillstandstiden tn og den forskjell som gir seg av heisetiden med mellomopphold og heisetiden uten mellomopphold. Ved det tidstap Ats som blir forårsaket ved et mellomopphold ved innføringsetasjen for et nytt opprop, må det i henhold til patentkrav 1 ved beregningen av ventetiden for alle innstigere også tas hensyn til allerede tildelte oppkallinger mellom innførings- og måletasjer. For innstigernes allerede tildelte oppkallinger i respektive innførings- og måletasjer for det nye opprop, må dessuten også tidstapet At2, som oppstår ved et mellomopphold ved måletasjen, bringes inn i beregningen.

Dersom et stopp, på grunn av et allerede tildelt opprop, faller sammen med et på grunn av et nytt opprop forårsaket stopp ved innførings- eller måletasjen, så vil tidstapet At redusere seg med hensyn til oppholdstiden tn, fordi oppholdet ikke blir påtvunget på grunn av en ny oppkalling, men opptrer uten videre. Oppholdstiden t^ omfatter i den forbindelse bare døroppholdelsestiden t'^ n respektive

■t''åpen som i henhold til de i patentkrav 4 definerte betingelser blir beregnet utifrå antall innstigere respektive utstigere for den nye oppkalling.

På figur 2 er det første og annet lager henholdsvis RAM 1.1 og RAM 1.2 for oppkallingslageret RAM 1, såvel som det første og annet tildelingslager RAM 2, RAM 3 for oppover-opprop ytterligere betegnet med u, og for nedover-oppkalling ytterliger betegnet med d. En koblingskrets 16 som forbinder lagercellene i oppover- og nedoverlageret, har den oppgave å undertrykke tildelingen av et nytt opprop, når ved den aktuelle heis et motretnings-opprop allerede ble tidelt det samme innføringslagerverk. På denne måte kan man forhindre at innstigerne for den nye oppkalling, blir tatt med i feil retning.

Ifølge figur 3 omfatter koblingskretsen 16 et register 17 som inneholder maksimalverdien Kma^s for betjeningsbelastningen K, første og andre trenivå-buffere 18, 19, et IKKE-ledd 20, et med to innganger konstruert ELLER-ledd 21 og et første og annet, hver med tre innganger konstruert OG-ledd, henholdsvis 22 og 23. Det første OG-ledd 22 står på inngangssiden i forbindelse med utgangen fra lagercellene for det første lager RAM l.lu og det første tildelingslager RAM 2u for oppoverretningen, samt med belastningsregisteret RI. Det annet OG-ledd 23 er på inngangssiden forbundet med lagercellene for det første lager RAM l.ld og det første tildelingslager RAM 2d for nedoverretningen, samt likeledes forbundet med belastningsregisteret RI. Utgangene fra OG-leddene 22, 23 er tilsluttet inngangene til ELLER-leddene 21, hvis utgang står i forbindelse med aktiviseringstilslutningene for det første trenivå-buffer og via IKKE-leddet 20 er forbundet med aktiviseringstilslutningen til det annet trenivå-buffer 19. Registeret 17 er via det første trenivå-buffer 18 forbundet med datainngangene til sammenlingnings-innretningen 11, som via det annet trenivå-buffer 19 er tilsluttet belastningsregisteret RI. Den koblingskrets 16 som f.eks. er konstruert på grunn av et program i mikrodatamaskinsystemet 5, vil alltid ved overføring av betjeningsbelastningen K til belastningsregisteret RI bli aktivisert for den aktuelle etasje.

Den hittil beskrevne gruppestyring funksjonerer som følger: Etter innføring av en oppkalling, f.eks. som angitt på figur 2, til etasje E4 for etasje E7, vil et anrop som er kjennetegnende for innføringsetasjen bli overført til det første lager RAM 1.1 og et opprop som er kjennetegnende for måletasjen vil bli overført til lageret RAM 1.2 for oppkallingslageret RAM 1 for alle heiser. Således vil, slik det allerede er beskrevet, lastlagrene 13 for alle heiser bli innstilt respektive korrigert med hensyn til foreliggende lastverdier, slik at antallet oppkallinger som er inngitt til en etasje, vil forbli lagret separat, inntil den aktuelle bruker kan stige inn i kabinen. Først vil imidlertid en prøve bli utført ved hver heis, om lastverdien ved den etasje som skal tildeles, ville overskride en bestemt lastgrense. Dersom resultatet er ja, så vil, slik det er omtalt i EP-OS-0.301.173, den aktuelle heis bli lukket ute fra tildelingsprosedyren. Deretter blir, i henhold til betingelsene ifølge patentkravene 1-4, ved alle heiser, betjeningsbelastningen K for innførings- og måletasjen for det nye opprop beregnet. I den forbindelse vil man gå ut ifra, at gjennom de nye opphold som muligens vil finne sted, kunne finne ikke bare ventetider for de nye brukere, men allerede tildelte opprop for alle trafikkinvolverte for den aktuelle heis.

Slik det allerede er nevnt, oppfatter datamaskinen dørtidene fra dørtidtabellen 14 og kjøretiden fra kjøretidstabellen 15, idet ved sistnevnte den til enhver tid i kabinposisjons-registeret R2 anviste etasje vil være bestemmende. Antallet av de passasjere som allerede befinner seg i kabinen, vil bli oppfattet av lastlageret 13. For antallet av de innstigere som venter ved etasjene, vil antallet av de separate lagrede opprop bli anvendt. Således vil ifølge eksempelet vist på figur 2, ved heisen A for oppkallingsbe-lastningen Krs kjøretiden ts fra etasje E2 til etasje E4 og antallet F=l med hensyn til nye passasjerer, bli tatt med i beregningen. Når det gjelder passasjerbelastningen Kps må i henhold til patentkrav 3 det ved mellomoppholdet ved etasje E4 forårsakede tidstap Ats for de to passasjerer fra etasje El, tas med i beregningen. Sluttelig med hensyn til fremskaffelsen av ventebelastningen Kwz, må man ta hensyn til det gjennom oppholdet ved etasjene E4 og E7 forårsakede tidstap Ats, Atz og antallet F"=l når det gjelder innstigere fra etasje E10.

Umiddelbart etter beregningen vil betjeningsbelastningen K bli overført til belastningsregisteret RI, og ved hjelp av den eksempelvis gjennom EP-B-0.050.304 foreslåtte sammenligningsinnretning 11 sammenlignet med betjeningsbelastningen K for de andre heiser. Man vil her kunne anta at heis A oppviser den laveste betjeningsbelastning K, slik at der i det første tildelingslager RAM 2 ved etasjen E4 og i det annet tildelingslager RAM 3 ved etasjen E7 blir innskrevet en tildelingsanvisning (stiplede piler, figur 2). Innskriv-ningen av tildelningsanvisningen i det annet tildelingslager RAM 3 kan man derved oppnå ved at adressen for måletasjen ved siden av utvelgelseskoden oppviser enda en adressedel som er kjennetegnende for innføringsetasjen, slik at alle måloppkallinger fremdeles gjelder som tildelt, samtidig som deres adresse oppviser en adressedel som er kjennetegnende for den felles tildelte innføringsetasje. Dersom selektoren R3 nå kobler som en fortsettelse av den antatte oppoverkjør-ing for den kabin 2 som f.eks. befinner seg i området for etasjen E2 og mot den nye tildelte etasje E4, så kan man når man når bremseinnsatspunktet i henhold til den f.eks. ifølge EP-B- 0 026 406 foreslåtte driftsstyring, innlede retarda-sjonen.

Når det ved innføringsetasjen E4 for det nye opprop dreier seg om innføringsetasjen for et allerede tildelt motret-ningsopprop, så vil man ved overføringen av betjeningsbelastningen K til belastningsregisteret RI få utgangen fra det annet OG-ledd 23 i koblingskretsen 16 (figur 3) til å innta høyt nivå, slik at det første trenivå-buffer 18 blir frigjort, mens derimot det annet trenivå-buffer 19 blir sperret. Derved vil sammenligningsinnretningen 11 ikke få tilført den betjeningsbelastning K som befinner seg i belastningsregisteret RI, men den maksimalverdi Kma]CS som inneholdes i registeret 17, slik at heisen A ved dette forhold ikke kan tildeles det nye opprop fra etasjen E4.

Etter tildelningen av oppkallingen eller oppropet, slik det eksempelvis er gjort til å begynne med ved heisen A, vil belastningeregisteret RI for alle heiser bli slettet og vil stå til disposisjon for å kunne oppta betjeningsbelastningen K for et ytterligere nytt opprop. Dersom det under tildelingsprosedyren av et nytt opprop fra den samme etasje blir fastslått at heisen A ikke oppviser den minste betjeningsbelastning K, så blir det forhindret at de tildelningsanvis-ninger som er innskrevet i det første og annet tildelingslager RAM 2, RAM 3 for heisen A, på nytt kan slettes, noe som ved hjelp av en kjent innretning, f.eks. ifølge EP-OS-0.308.590, kan finne sted.

Claims (6)

1. Gruppestyring for heiser med rask tildeling av måloppkalling, omfattende oppkallingsregistreringsinnretninger (8) som er anordnet ved etasjene, og ved hjelp av hvilke der kan inngis oppkallinger for ønskede måletasjer, omfattende oppkallingslagre (RAM 1) som er tilordnet heisene i gruppen, og som er forbundet med oppkallingsregistrerings-innretningene (8), idet der ved innføring av oppkallinger relatert til en etasje kan innlagres i oppkallingslageret (RAM 1) en oppkalling som er kjennetegnende for innførings-etas jen og de oppkallinger som er kjennentegnende for måletasjene, samt omfattende lastmåleinnretninger (7) som befinner seg i kabinene (2) for heisegruppen, og som står i virksom forbindelse med lastlagre (13), omfattende selektorer (R3) som er tilordnet hver heis i gruppen og angir en mulig stopp ved en og en etasje, og omfattende en innretning ved hjelp av hvilken de innførte oppkallinger blir tildelt kabinene (2) i heisegruppen, idet innretningen for hver heis oppviser en datamaskin og en sammenligningsinnretning (11), samtidig som datamaskinen på grunnlag av heisspesifike data regner ut de betjeningsbelastninger som svarer til ventetidene for brukerne, og samtidig som der i det minste er anordnet et tildelingslager og betjeningsbelastningene for alle kabinene blir sammenlignet med hverandre ved hjelp av sammenligningsinnretningen (11), samtidig som de respektive kabiner (2) får fast tildelt den aktuelle oppkalling ved innskrivning av en tildelningsanvisning i tildelingslagrene, som oppviser de minste betjeningsbelastninger, karakterisert ved, - at betjeningsbelastningene (K) umiddelbart etter oppkall-ings innføringen bare blir beregnet for innførings- og måletasjen for en ny oppkalling i henhold til uttrykket K K rs +K rz +K ps +K pz +K ws +K wz', med følgende betegnelser <K>rs <=><t>s.F ventetiden for de nye passasjerer ved innføringsetasjen, ts kabinens kjøretid til innføringsetasjen (pluss forsinkelser ved mellomstopp), F antallet av nye passasjerer ved innførings- etas jen, K =tz.F kjøretiden for de nye passesjerer, tz kjøretiden fra innførings- til måletasjen (pluss forsinkelse for mellomopphold), Kps=Ats.Ps tidstap for passasjerene i kabinen ved et mellomopphold ved innføringsetasjen, Ats tidstap pr. passasjer, som er avhengig av stillstandstiden (tjj) ved mellomopphold og kjøretidforskjell, som fremkommer fra kjøringen med mellomopphold og kjøringen uten me11omoppho1d, Ps antall passasjerer ved innføringsetasjen, KpZ=Atz.P2 tidstapet for passasjerene i kabinen ved et mellomopphold ved måletasjen, Atz samme som Ats, men relatert til måletasjen, Pz antall passasjerer ved måletasjen, K ws =Ate&=.F' ventetiden for alle innstigere mellom innfør- ings- og måletasjen,F<*> antall innstigere for allerede tildelte oppkallinger, K =(Ats+Atz).F" ventetiden for alle innstigere etter måletasjen, og F" antall innstigere for allerede tildelte oppkallinger - at der er anordnet et belastningsregister (RI) som er forbundet med datamaskinen og sammenligningsinnretningen (11), og i hvilket betjeningsbelastningen (K) blir overført umiddelbart etter beregningen, idet sammenligningen av betjeningsbelastningene som befinner seg i belastningsregistrene (RI) for alle kabiner blir gjennomført med en gang etter overføringen, og den derav resulterende oppkal-lingstideling blir endelig, - at for hver heis er der anordnet en dørtidtabell (14), hvori døråpnings- og -lukningstidene blir lagret, og som blir tatt hensyn til av datamaskinen ved beregning av stillstandstiden (tn) for den aktuelle kabin (2) , - at "for hver heis er der anordnet en kjøretidstabell (15), hvori der i henhold til oppover- og nedoverfartretning blir adskilt lagret fartstidene mellom en og en bestemt etasje og en respektiv annen etasje, og som blir tatt med i regningen ved beregning av betjeningsbelastningen (K), og - at der for hver heis er anordnet et posisjonsregister (R2), hvori der blir lagret den momentane kabinposisjon som for datamaskinen tjener som basis for adkomst til kjøretids-tabellen (15).;

2. Gruppestyring som angitt i krav 1, karakterisert ved, at stillstandstiden (tn) for en kabin blir beregnet i henhold til uttrykket tv, — t • +t . +t, , , n åpne apen lukke idet uttrykkene betyr •tåpne døråpningstiden, t. den tid døren holdes åpen, og som er relatert apen c J til antall innstigere respektive utstigere og en konstant tidsfaktor pr. person, og ■t"lukke dør lukketiden.;

3. Gruppestyring som angitt i krav 2, karakterisert ved at tidstapet (Ats, Atz) for en passasjer i kabinen ved et opphold på grunn av en ny oppkalling, blir beregnet i henhold til uttrykket Ate = t +ty>c+t -t og s = xs ns sy xy y At 7 = t +t, +t -t z xz hz +t zy xy idet følgende uttrykk betyr t kjøretiden fra en etasje x til innførings- etas jen s for den nye oppkalling, <t>ns stillstandstiden ved innføringsetasjen s, tgy kjøretiden fra innføringsetasjen s etter en etasje y, txy kjøretiden fra etasje x til etasje y uten opphold ved innføringsetasjen s, <t>X2 kjøretiden fra etasjen x til måletasjen z for den nye oppkalling, t, stillstandstiden ved måletasjen z, og hz t kjøretiden fra måletasjen z til etasjen y.;

4. Gruppestyring som angitt i krav 3, karakterisert ved at tidstapet (Ats, Atz) ved koinsidens for et opphold ved en ny og en tildelt oppkalling blir beregnet i henhold til uttrykkene At, = t'. og s apen ' z apen idet følgende uttrykk betyr t<*>^pen den tid døren holdes åpen ved innførings- etas jen for en ny oppkalling, omfattende antallet av nye innstigere og en konstant tidsfaktor, og ■t"åpen den tid holdes åpen ved måletasjen for en ny oppkalling, omfattende antallet av nye utstigere og den konstante tidsfaktor.

5. Gruppestyring som angitt i krav 1, karakterisert ved at oppkallingslageret (RAM 1) omfatter et første og annet lager (RAM 1.1, RAM 1.2), idet der i det første lager (RAM 1.1) blir lagret den oppkalling som er kjennetegnende for den respektive innføringsetasje, og i det annet lager (RAM 1.2) blir lagret den oppkalling som er kjennetegnende for måletasjen, og idet der til det første lager (RAM 1.1) er tilordnet et første tildelingslager (RAM 2) og dertil det annet lager (RAM 1.2) er tilordnet et annet tildelningslager (RAM 3).

6. Gruppestyring som angitt i krav 5, karakterisert ved, - at der er anordnet en koblingskrets (16), omfattende et register (17) som inneholder en maksimalverdi (K^^g) f°r betjeningsbelastningen (K), første og andre trenivå-buffere (18,19), et IKKE-ledd (20), et med to innganger konstruert ELLER-ledd (21) og et første og annet OG-ledd (22,23) som hver omfatter tre innganger, - at det første OG-ledd (22) på inngangen er forbundet med utgangen fra lagercellene hos det første lager (RAM l.lu) og tildelingslageret (RAM 2u) for oppoverretningen, samt med belastningsregisteret (RI), - at det annet OG-ledd (23) på inngangssiden er forbundet med lagercellene for det første lager (RAM l.ld) og det første tildelingslager (RAM 2d) for nedoverretningen, samt med belastningsregisteret (RI), - at utgangene fra OG-leddene (22,23) er tilsluttet inngangene til ELLER-leddene (21), hvis utgang er forbundet med aktiviseringstilslutningene for de første trenivå-buf fere (18) og via IKKE-leddet (20) er forbundet med aktiviseringstilslutningene for det annet trenivå-buffer, og - at registeret (17) via det første trenivå-buffer (18) er forbundet med datainngangene til sammenligningsinnretningen (11), som via det annet trenivå-buffer (19) er tilsluttet belastningsregisteret (RI), - idet der ved overføringen av betjeningsbelastningen (K) til belastningsregisteret (RI) vil finne sted en aktiviser-ing av koblingskretsen (16) for den aktuelle etasje, slik at ved nærværet av en allerede tildelt motretningsoppkalling for den samme innføringsetasje, kan der til sammenligningsinnretningen (11) i stedet for de betjeningsbelastninger (K) som er lagret i belastningsregisteret (RI) overføres den maksimalverdi (Kmaks) som rommes i registeret (17), og den aktuelle heis for ikke tildelt oppkallingen