NO172528B - Stifteapparat - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et stifteapparat i henhold til innledningen i krav 1.

Et stifteapparat av denne art er f.eks. kjent fra GB-PS

640 073. Et slikt stifteapparat oppviser en terningformet matrise, hvis forside er skrånende. Fra forsiden er der i matrisen tatt ut en hovedsakelig horisontalt forløpende sliss som et parti av en fra en rull avtrukket tråd kan føres inn i fra siden. Et stempel som samvirker med matrisen, er via en vektarm svingbart opplagret på en horisontalt forløpende aksel og oppviser to laterale bøyeflanker som ved svingning av stempelet fra en øvre hvilestilling til en nedre klammerstiftestilling sørger for at de to utenfor sidene av matrisen utragende armer av trådpartiet som ved hjelp av en på stempelet festet kniv er adskilt fra tråden, ombøyes nedover. Ved hjelp av en på stempelet forskyvbart opplagret støtsleide blir den således dannede klammer, som med sine nedad bøyde sidearmer er ført i spor i bøyeflankene, presset ut av.stempelet og gjennom de trykte ark som skal stiftes. Herunder glir støtsleiden langs den skrånende forside av matrisen og skyver denne ut av området for sporene for frigjøring av den i slissen fangede klammer. Dette kjente stifteapparat er beregnet som en for hånd betjenbar enhet som er uavhengig av andre bearbeidingsstasjoner og ikke kan tilpasses forskjellige eventualiteter, noe som også er hindret som følge av at tilførselen og fraskillélsen av tråden og formgivningen og utstøtingen av klammeren alt finner sted på meget liten plass.

Ytterligere stifteapparater som arbeider på lignende måte, er vist i DE-PS 955 225 og 38 215 samt i EP-OS 0 013 165 resp. det tilsvarende US-PS 4 335 841. Ved disse apparater blir tråden tilført matrisen resp. et på denne anordnet holdeparti, hvoretter et trådparti blir fraskilt og bøyd til en klammer ved hjelp av et svingbart eller forskyvbart opplagret stempel med bøyeflanker som beveger seg forbi matrisens sider. Ved hjelp av en støtsleide blir så klammeren skjøvet ut av matrisen og satt inn i de trykte ark.

Et ytterligere stifteapparat er kjent fra CH-PS 549-443. Et stempel og en støtsleide er forskyvbart ført på en bæredel av stiftehodet i dette stifteapparat. For stifting av en klammer blir stiftehodet beveget sammen med de trykksaker som skal stiftes, og som er lagt ned på en samlekjede, for deretter igjen å føres tilbake i den opprinnelige stilling mot samle-kjedens transportretning. Ved denne bevegelse frem og tilbake løper stiftehodet langs en stasjonær hvileplate med to styrekurver (kammer). Den ene styrekurve forskyver stempelet fra en hvilestilling som står på avstand fra samlekjeden, til klammerstiftestillingen og tilbake, og den andre betjener støtsleiden for utstøting av klammeren fra det i klammerstiftestillingen stående stempel og samtidig stifting av klammeren gjennom trykksakene. På bæredelen er videre en matrise slik svingbart opplagret at den ved senkning av støtsleiden svinges av dette ut av området for et hulrom i stempelet og området for støtsleiden. På matrisen er der svingbart opplagret en mot denne forspent vektarm. Ved hjelp av en av støtsleiden betjent trådtransportinnretning som likeledes er opplagret på bæredelen, blir det forreste parti av en tråd skjøvet inn mellom matrisen og vektarmen i retning vinkelrett på skyvebevegelsen av stempelet og støtsleiden. Ved senkning av stempelet fra hvilestillingen til klammerstiftestillingen vil stempelet først betjene en kappeanordning som kapper det av vektarmen og matrisen fastholdte trådparti fra resten av tråden og deretter bøyer trådpartiet til en klammer rundt matrisen. Ved etter-følgende senkning av støtsleiden blir der på klammeren først dannet et øye, og ved videre senkning av støtsleiden under samtidig utsvingning av matrisen for området fra stempelet og frigjøring av vektarmen fra trådpartiet blir klammeren støtt ut av stempelet og presset gjennom trykksakene. På samlekjeden er der anordnet ombøyningsorganer som bøyer endene av de gjennom trykksakene stiftede klammere. Ved dette kjente stifteapparat finner avkappingen av tråden i ønsket lengde, formgivningen av klammeren fra det avskårne trådparti og stiftingen av klammeren sted på meget liten plass. Dette fører til en meget kompakt, men også meget komplisert konstruksjon av stiftehodet.

Ytterligere stifteapparater som beror på det samme prinsipp, er kjent fra CH-PS 519 933, 586 595 og 662 987.

Videre er der fra US-PS 2 717 383 resp. det tilsvarende DE-AS

1 055 499 og fra US-PS 3 762 622 kjent rotasjonsstifteapparater hvor stiftehodet er anordnet eksentrisk på en roterende bæreskive. I løpet av en omdreining beveger stiftehodet seg forbi en trådpartiutleveringsinnretning som det hovedsakelig i radialretningen utragende stempel overtar et trådparti fra. I løpet av den videre dreining blir det grepne trådparti beveget langs en stasjonær, kulisseformet matrise som bøyer trådpartiet til en klammer. Så snart stiftehodet når trykksakene, som transporteres tangensialt til stiftehodets rotasjonsbane med tilnærmet samme hastighet som stiftehodets rotasjonshastighet, blir klammeren ved hjelp av en støtsleide trykket ut av stempelet og gjennom trykksakene. De frie ender av klammeren blir bøyd av et likeledes medroterende bøyehode. Under stiftingen av klammeren gjennomgår stiftehodet små korrigerende svingebevegelser for tilpasning av stempelet til hastigheten og bevegelsesretningen av trykksakene.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe et stifteapparat av den innledningsvis angitte art, som har en enkel konstruksjon og kan gis universal anvendelse.

Denne oppgave er løst ved hjelp av de trekk som er angitt i karakteristikken i krav 1. Prepareringen av tråden, bøyningen av en klammer fra trådpartiet og utstøtingen av klammeren fra stempelet foregår på innbyrdes adskilte steder. Dette tillater en enkel konstruksjon av stifteapparatet uten at dimensjonene av stifteapparatet må økes i forhold til kjente stifteapparater. Trådpartiene blir overtatt fra en trådpartiutleveringsinnretning som ikke behøver å være anordnet på stiftehodet. Dette tillater en mating av flere stiftehoder ved hjelp av en eneste trådpartiutleveringsinnretning, noe som spesielt ved stifteapparater med flere stiftehoder tillater en enkel konstruksjon.

Foretrukne utførelsesformer for oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet under henvisning til to på tegningen viste utførelsesformer for stifteapparatet. Fig. 1 og 2 er henholdsvis sideriss og grunnriss av første utførelsesform for et stiftehode.

Fig. 3 viser stiftehodet i snitt etter linjen III-III på

fig. 2.

Fig. 4-9 viser stiftehodet i skjematisk form i forskjellige faser av en arbeidscyklus. Fig. 10 viser et sideriss av en ytterligere utførelsesform for et stiftehode. Fig. 11 er et vertikalsnitt gjennom stiftehodet etter linjen XI-XI på fig. 10. Fig. 12-14 viser stiftehodet i tre forskjellige faser av en arbeidscyklus. Fig. 15 viser stiftehodet ved stifting av en klammer gjennom flate trykksaker. Fig. 16 er et sideriss av et utsnitt av stiftehodet i større målestokk ved stifting av en klammer gjennom trykksaker som rir på et sadelformet underlag.

Fig. 17 er et snitt etter linjen XVII-XVII på fig. 16.

Det på fig. 1-3 viste stiftehode 10 har en i tverrsnitt hovedsakelig U-formet bæredel 12, i hvis sideflanker (flenser) 12' en aksel 14 er dreibart opplagret. Dreieaksen for akselen 14 er antydet strekpunktert og betegnet med tallet 16. Et stempel 18 med to innbyrdes parallelle stempelarmer 20 står på avstand fra hverandre i aksialretningen og er innbyrdes forbundet ved hjelp av et tverrstag 22. På fig. 1 og 2 er stempelet 18 vist i hvilestilling, mens det på fig.. 3 er vist i klammerstiftestillingen 18', som er dreid 180° i forhold til hvilestillingen. Hver stempelarm 20 oppviser ved sin frie ende en medbringernese 24 som tar med seg et trådparti 28 når den beveger seg i pilretningen A forbi en skjematisk antydet trådpartiutleveringsinnretning 26. Trådpartiet 28 strekker seg parallelt med svingeaksen 16. I området for medbringernesen 24 er der på hver stempelarm 20 anordnet en permanentmagnet 30 til å holde det trådparti 28 som tas med, fast på stempelet 18.

De to stempelarmer 20 har i området mellom staget 22 og de frie ender mot hverandre vendende fortykkelser 31, hvori der er anordnet mot hverandre åpne spor 32, som strekker seg i radialretningen, og som er åpne utad i radialretningen ved trådpartiet 28. Ved bevegelse av stiftehodet 10 i pilretningen A blir trådpartiet 28, mens stempelet 18 befinner seg i hvilestilling, bøyd til en klammer 28' ved hjelp av en skjematisk antydet kulisse (matrise) 34 (fig. 1), hvis avstand fra akselen 14 avtar. Klammeren 28' blir nå liggende i det av de to stempelarmer 20 og staget 22 begrensede hulrom 35 i stempelet 18, samtidig som sidearmene 28" av klammeren 28' er ført i de respektive spor 32 (se fig. 5).

Stempelarmene 20 er dreiefast anordnet i hver sin hylse 36, som sitter på akselen 14 og er dreiefast forbundet med denne ved hjelp av en bolt 38. I området mellom hver stempelarm 20 og den tilgrensende flanke 12' av bæredelen 12 samt vendende mot denne flanke 12' er der anordnet en avstandshylse 40, og mellom denne og stempelarmen 20 er der fritt dreibart opplagret en svingevektarm 42. På det frie endeparti av de to svingevektarmer 42 er der anordnet et sirkelringsegmentformet klammerføringselement 44. Dette oppviser en klammerføringsnese 46 som rager ut fra svingevektarmene 42 mot urviserretningen (fig. 1 og 3), og som i retning mot sin frie ende smalner av kileformig utover. Den mot akselen 14 vendende kileflate er betegnet med 46'. På klammerføringselementet 44 er der tildannet to i radialretningen innad åpne spor 48 som de frie endepartier av stempelarmene 20 rager inn i ved svingning av stempelet 18. Det med 44' betegnede område av klammerføringselementet 44 mellom de to spor 48 rager således inn i hulrommet 35 i stempelet 18.

I området for akselen 14 er der på svingevektarmene 42 tildannet neseformede anslag 50 som samvirker med bæredelen 12 og fastlegger den på fig. 1 viste hvilestilling av klammerføringselementet. En på bæredelen 12 anordnet bladfjæranordning 52 virker på den ene svingevektarm 42, hvorved klammerføringselementet 44 blir holdt i hvilestilling under forspenning i retning mot urviseren. I denne hvilestilling rager klammerføringsnesen 46 inn i hulrommet i stempelet 18, når dette befinner seg i klammerstiftestillingen 18' (se også fig. 6).

En støtsleide 54 er videre lagret forskyvbart i pilretningen B på bæredelen 12. I en sporformet uttagning 56 som strekker seg i retningen B og er åpen mot bæredelen 12, er der anordnet en trykkfjær 58 som ved den øvre ende støtter seg mot støtsleiden 54 og ved den nedre ende støtter seg mot en på bæredelen 12 festet bolt 60 som rager inn i den sporformede uttagning 56. Den øvre endestilling av støtsleiden 54, som er vist med fullt opptrukne linjer på fig. 1 og strekpunktert på fig. 3, er således definert av bolten 60 når denne ligger an mot den nedre ende av den sporformede uttagning 56. Ved hjelp av en ikke vist kulisse kan støtsleiden 54 forskyves til sin nedre stilling 54', som er vist med fullt opptrukne linjer på fig. 3.

I det nedre endeparti oppviser støtsleiden 54 på den side som vender bort fra bæredelen 12, et støthode 62 som, når stempelet 18 befinner seg i klammerstiftestillingen 18', rager inn mellom de to stempelarmer 20, og som på begge sider er utformet med hver sin føringskile 64. Når stempelet 18 befinner seg i klammerstiftestillingen 18' og støtsleiden 54 trykkes mot den nedre endestilling 54', glir disse føringskiler 64 i sporene 32 i stempelarmene 20. Ved den nedre ende oppviser støthodet 62 et støtspor 66 som danner støtsleidens anlegg med klammeren 28'. De to sideflanker 12' av bæredelen 12 oppviser ved sine nedre ender en oppover avsmalnende, V-formet uttagning 68 som er begrenset av to pressneser 70 til å presse trykksakene, som ikke er vist på disse figurer, mot et underlag 72.

På den ene flanke 12' av bæredelen 12 er der anordnet en drivanordning 74 for akselen 14. Dette oppviser et klossformet føringselement 76 som er festet på flanken 12', og som et betjeningsskaft 78 er forskyvbart ført i i pilretningen C. Ved den nedre ende av betjeningsskaftet 78 er der tildannet en tannstang 80 som står i inngrep med et drev 82 som er dreiefast anordnet på akselen 14. Betjeningsskaftet 78 har en boring 84 som strekker seg fra den nedre ende opp til det øvre endeparti, og som en ytterligere trykkfjær 86 er satt inn i. Denne fjær støtter seg med sin nedre ende på en på føringselementet 76 festet stift 88 som strekker seg gjennom betjeningsskaftet gjennom en spalte 90 som har form av et langhull i retningen C. Fra oversiden er der i betjeningsskaftet 7 8 tildannet en ytterligere boring 84' som en ytterligere trykkfjær 86' er anordnet i. Over det øvre endeparti av betjeningsskaftet 7 8 er der hvelvet en kappeformet glidesko 92 som den øvre ende av trykkfjæren 86' støtter seg mot. På betjeningsskaftet 78 er der festet en ytterligere stift 88' som rager gjennom glideskoen 92 i området for et sideveis langhull 94 og således definerer bevegelsesområdet for glideskoen 92 i forhold til betjenings-skaf tet 78. På føringselementet 76 er der videre anordnet en klemspak 96 med et hull 96' som har en diameter såvidt større enn diameteren av betjeningsskaftet 78, og som betjenings-skaf tet rager gjennom. Klemspaken 96 er forspent mot urviserretningen av en trykkfjær 98 som støtter seg mot føringselementet 76, slik at klemspaken 96 klemmer betjeningsskaftet 7 8 fast mot kraften fra trykkfjæren 86 ved inngrep mellom betjeningsskaftet og kantene av hullet 96'. Ved svingning av klemspaken 96 i urviserretningen oppheves klemvirkningen.

Den samlede bæredel 12 er forskyvbart anordnet i pilretningen B i en lageranordning 100 som er festet på et bæreprofil 102. På sidene av bæredelen 12 er der anordnet sporformede uttagninger 104, som hver sin på lageranordningen 100 festede bolt 106 rager inn i. Videre oppviser bæredelen 12 to gjengeboringer 108 (fig. 1) som rager inn i hver sin sporformede uttagning 104 nedenfra. I hver gjengeboring er der skrudd inn en skrue 110 som den nedre ende av en ytterligere trykkfjær 112 støtter seg mot. Dennes øvre ende ligger an mot bolten 106. Bæredelen 12 blir således ved hjelp av trykkfjæren 112 presset med den øvre ende av den sporformede uttagning 104 mot bolten 106 til sin nedre endestilling, som er vist på fig. 1-3. For stifting blir hele stiftehodet 10 forskjøvet nedover ved senkning av bæreprofilet 102 i pilretningen B. Herunder opptar trykkfjæren 112 den varierende tykkelse av de trykksaker som skal stiftes. Lageranordningen 100 er løsbart festet på bæreprofilen 102 for forskyvning av stiftehodet 10 i pilretningen D (fig. 2) og anordning av stiftehodet på det ønskede sted, for at stiftingen skal kunne utføres på det foretrukne sted.

På fig. 1 er der videre stiplet antydet en utførelsesform hvor kulissen 34 er erstattet av en på klammerføringselementet 44 anordnet'kulisse (matrise) 34', som rager ut fra elementet 44 på motsatt side av klammerføringsnesen 46. Ved svingning av stempelet 18 med et trådparti 28 fra hvilestillingen til klammerstiftestillingen 18', vil tråden gli på kulissen 34' og bli bøyd til en klammer 28' under samtidig innføring i de i radialretningen forløpende spor 32.

På fig. 4-9 er stiftehodet vist sterkt forenklet i forskjellige faser av en stifteoperasjon, idet figurene viser et vertikalsnitt gjennom svingeaksen 16. Hylsene 36 med de på disse festede stempelarmer 20 av stempelet 18 sitter dreiefast på akselen 14. Mellom de to stempelarmer 20 er staget 22 vist, og i endepartiet av stempelarmene 20 er de mot hverandre åpne spor 32 vist. Svingevektarmene 42 er dreibart opplagret på hylsene 36. Støtsleiden 54 med sitt under akselen 14 viste støthode 62 med føringskiler 64 på sidene er også vist.

Videre er trådpartiutleveringsinnretningen 26 vist på fig. 4.

Denne innretning oppviser to bæreskiver 114 som drives roterende om en ikke vist akse som er parallell med svingeaksen 16. Mellom de to bæreskiver 114 er der bak hverandre i omkretsretningen anordnet holdeorganer 116 for hvert sitt trådparti 28. Hvert holdeorgan 116 har en ikke vist permanentmagnet for fastholdelse av trådpartiet 28 på holdeorganet 116.

Fig. 5 viser også den kulisse 34 ved hvis hjelp trådpartiet 28 bøyes til en klammer og med sine stiftpartier 28" føres inn i sporene 32.

På fig. 6 befinner stempelet 18 seg i klammerstiftestillingen 18', idet klammerføringsnesen 46 av klammerføringselementet 44 rager inn i hulrommet 35 mellom stempelarmene 20 og dermed hindrer at de to stiftpartier 28" av klammeren 28' kan gli ut av sporene 32. På underlaget 72 er der anordnet et antall over hverandre liggende trykte ark 118. To ombøyningsorganer 120 er svingbart opplagret på underlaget 72. Ved hjelp av en hev- og senkbar ombøyningsstøtstang 122 kan ombøyningsorganene bringes opp fra den på fig. 6 og 7 viste nedre svingestilling til den på fig. 8 viste øvre svingestilling og tilbake. Videre er der på fig. 7 og 8 skravert antydet betjeningskulisser (kammer) 124 for støtsleiden.

Det på fig. 1-9 viste stiftehode arbeider som følger. Til å begynne med befinner stempelet 20 seg i den hvilestilling som er vist på fig. 1, 2, 4 og 5, og støtsleiden i sin øvre endestilling som er vist på de samme figurer. Når stiftehodet 10 beveger seg forbi trådpartiutleveringsinnretningen 26 i pilretningen A, tar medbringernesene 24 trådpartiet 28 av fra holdeorganet 116 og fører det med seg, idet det holdes på de radiale ender av stempelarmene 20 ved hjelp av permanentmagneter 30. Under forskyvning av stiftehodet 10 langs kulissen (matrisen) 34, hvis avstand fra akselen 14 avtar under denne forskyvning, blir trådpartiet 28 ombøyd til en klammer 28', hvis stiftpartier 28" blir ført inn i sporene 32 i stempelarmene 20. Bredden av kulissen 34 tilsvarer omtrent den frie avstand mellom de to stiftpartier 28" (fig. 5).

Ved hjelp av en i pilretningen C nedadrettet kraft på glideskoen 92, f.eks. også ved hjelp av en kulisse (kam), blir akselen 14 og dermed stempelet 18 svingt 180° i retning mot urviseren til klammerstiftestillingen 18', se fig. 6. I forbindelse med denne svingebevegelse står de frie ender av stempelarmene 20 i inngrep med sporene 48 i klammerføringselementet 44, hvorved stiftpartiene 28" av klammerne 28' fastholdes i sporene 32. For stifting av klammerne 28' blir stiftehodet 10 bragt til anlegg mot de trykte ark 118 som skal stiftes, ved senkning av bæreprofilen 102. Ved at støtsleiden 54 beveger seg inn på betjeningskulissen (kammen) 124, blir den beveget nedover i pilretningen, hvorved den med sine førings-kiler 64 glir inn i sporene i stempelarmene 20 og med sitt støtspor 66 støter klammerne 28' ut av stempelet. Herunder trenger stiftpartiene 28" gjennom de trykte ark 118, slik det er vist på fig. 7. Når støtsleiden 54 bringes fra sin øvre til sin nedre endestilling 54', trykker støthodet 62 med sin nedre ende mot kileflaten 46' på klammerføringsnesen 46. Samtidig blir svingevektarmene 42 sammen med klammerføringselementet 44 svingt i urviserretningen ved hjelp av støtsleiden 54 mot kraften fra bladfjæranordningen 52. Det parti av stiftpartiene 28" som befinner seg mellom de trykte ark 118 og støtsporet 66, blir således holdt i sporene 32 under hele stifteoperasjonen ved hjelp av klammerføringselementet 44. Ved etterfølgende løfting av ombøyningsstøtstangen 122 blir ombøyningsorganene 120 svingt til sin øvre endestilling, noe som medfører at de stiftpartier 28" som rager ut på undersiden av de trykte ark 118, blir bøyd mot hverandre (fig. 8).

Når støtsleiden 54 beveger seg av fra betjeningskulissen 124, blir denne igjen forskjøvet til sin øvre endestilling ved hjelp av trykkfjæren 58. Dermed kommer føringskilene 64 igjen ut av inngrep med sporene 32 (fig. 9). Så snart støtsleiden 54 har beveget seg fra sin nedre endestilling 54<1> tilbake til sin øvre endestilling, blir svingevektarmene 42 sammen med klammerføringselementet 44 igjen svingt tilbake av bladfjæranordningen 52 til sin hvilestilling, hvor anslagene 50 ligger an mot 11

bæredelen 12.

Ved utøvelse av en kraft på klemspaken 96 nedover i pilretningen B (se fig. 1) til dennes nedre endestilling, vil betjeningsskaftet 78 bli frigjort, hvorved denne under virkningen av kraften fra trykkfjæren 86 igjen bringes til sin øvre hvilestilling, som er vist på fig. 1. Derved blir akselen 14 og stempelet 18 igjen svingt 180°, denne gang i urviserretningen, tilbake til hvilestillingen. Stiftehodet 10 er nå klart for en ny stifteoperasjon. Til slutt blir stiftehodet 10 hevet fra de sammenstiftede, trykte ark 118.

Ved senkning av bæreprofilet 102 blir stiftehodet 10 bragt til anlegg mot de trykte ark 118, samtidig som pressnesene 70 presser arkene 118 an mot underlaget 72 på begge sider av klammerne 28<1>. De trykte ark er således fastholdt både bak og foran klammerne 28, sett i retningen for svingeaksen 16, og på begge sider av klammerne 28', noe som fører til en spesielt ren stifting.

Ved den på fig. 10-17 viste utførelsesform for et stiftehode

10 er den på fig. 1 og 2 viste drivanordning 74 for akselen 14 for enkelhets skyld ikke lenger vist. På fig. 10-17 er deler med samme virkning som i stiftehodet 10 på fig. 1-9 betegnet med de samme henvisningstall.

Stiftehodet 10 på fig. 10-17 oppviser også en bæredel 12 med et i horisontalsnitt hovedsakelig U-formet tverrsnitt. Bæredelen 12 er festet på en bæreprofil 102. På sideflankene (side-veggene) 12' av bæredelen 12 er igjen hver sin hylse 3 6 fritt dreibart opplagret. Akselen 14 strekker seg gjennom hylsene 3 6 og er fritt dreibar i forhold til disse. Svingeaksen for akselen 14 er vist strekpunktert på fig. 11 og betegnet med 16. I området mellom de to flanker 12' er de to innbyrdes parallelle stempelarmer 20 av stempelet 18 festet til de respektive hylser 36. De to stempelarmer 20 er forbundet med hverandre ved hjelp av staget 22 (fig. 10). Ved sin frie ende oppviser hver stempelarm 2 0 en medbringernese 24 og en skjematisk vist permanentmagnet 30, som har samme utførelse som i det stiftehode 10 som er nærmere beskrevet ovenfor og vist på fig. 1-9. I området for medbringernesen 24 blir et trådparti 28 fastholdt av permanentmagnetene 30.

Stempelarmene 20 oppviser mot hverandre åpne spor 32 som strekker seg i radialretningen over hele lengden av stempelarmene 20. Sporene er åpne i radialretningen i området for trådpartiet 28. Støtsleiden 54 er forskyvbart ført i radialretningen i stempelet 18 ved hjelp av de føringskiler 64 som er anordnet på siden av støthodet 62. På dette støthode 62 er der tildannet en hovedsakelig Z-formet betjeningsdel 130 som en tannstang 132 er tildannet på. Tannstangen 132 strekker seg parallelt med stempelarmenes lengderetning og står i forbindelse med et drev 134 som sitter dreiefast på akselen 14 og er anordnet mellom de to hylser 36. Dette drev 134 er fastkilt på akselen 14 på kjent måte, slik det er vist på fig. 11. I forlengelsen av tannstangen 132 i retning mot støthodet 62 er der på støtsleiden 54 anordnet en føringsbolt 136, som rager ut og er ført i to styrekulisser 138 i flankene 12' av bæredelen 12 på begge sider av støtsleiden 54. Fra den på fig. 10 og 11 viste hvilestilling av stempelet 18 gjennomløper føringsbolten 136 regnet i retning mot urviseren, et første parti 138' av styrekulissen 138 som er konsentrisk med akselen 14 og strekker seg over en vinkel på 180°. Deretter gjennomløper den et parti 138" som fjerner seg fra akselen 14, og som strekker seg parallelt med sporene 32 i stempelet 18 når dette befinner seg i klammerstiftestillingen 18' (se fig. 13).

Foruten de to flanker 12' er to svingevektarmer 42 fritt svingbart opplagret på akselen 14. Ved sine frie ender er de to svingevektarmer 42 forbundet med hverandre ved hjelp av et klammerf øringselement 44. Klammerf øringselementet 44 har en klammerføringsnese 46 som rager ut fra de to svingevektarmer 42 i retning mot urviseren, og som når klammerføringselementet 44 befinner seg i hvilestilling og stempelet 18 befinner seg i klammerstiftestillingen 18', rager inn i det hulrom 35 som er begrenset av stempelarmene 20 (fig. 13). På den siden av klammerføringselementet 44 som ligger motsatt klammerførings-nesen 46, er der tildannet en bøyekulisse (matrise) 140. Avstanden mellom svingeaksen 16 og bøyekulissen 140 er på et sted som befinner seg 90° i retning mot urviseren i forhold til stempelets hvilestilling, svakt større enn avstanden mellom svingeaksen og den ytre ende, sett i radialretningen, av det trådparti 28 som er fastholdt på stempelarmene 20. I et deretter følgende vinkelområde på ca. 60° regnet i retning mot urviseren, avtar avstanden mellom svingeaksen 16 og bøye-kulissen 140, som så går over i et konsentrisk område av klammerføringselementet 44. Bøyekulissen 140 og klammerføringselementet 44 oppviser innbyrdes parallelt forløpende spor 48 (se fig. 11) som endepartiene av de to stempelarmer 20 vil befinne seg i når stempelet 18 svinges mot klammerstiftestillingen 18'. I området for klammerføringsnesen 46 smalner klammerføringselementet 44 kileformig av utover i radialretningen. Kileflaten er betegnet med 46'. På den ene flanke 12' av bæredelen 12 er der festet en bladfjæranordning 52 som virker på en svingevektarm 42 og presser denne sammen med føringselementet 44 og bøyekulissen 140 i retning mot urviseren til anlegg av de på føringselementet tildannede anslag 50 mot bæredelen 12.

De to flanker 12' rager utenfor den frie ende av stempelet 18 når dette befinner seg i klammerstiftestillingen 18' (fig. 3), og oppviser en V-formet, radialt innadrettet uttagning 68 som er begrenset av to pressneser 70.

På fig. 10 og 11 befinner stempelet 18 seg i sin hvilestilling. På fig. 12 er stempelet 18 vist svingt 90° i retning mot urviseren fra sin hvilestilling, og på fig. 13 og 14 befinner stempelet seg i klammerstiftestillingen 18'. Støtsleiden 54 er på fig. 14 vist i området for sin nedre endestilling, hvor klammeren 18' støtes ut av stempelet 18.

Virkemåten av den sist beskrevne utførelsesform for stiftehodet 10 vil nå bli beskrevet under henvisning til fig. 10-14. Slik det ble forklart i forbindelse med fig. 1-3, overtar stempelet 18 i den på fig. 10 og 11 viste stilling et trådparti 28 fra trådpartiutleveringsinnretningen. Deretter blir akselen dreid i retning mot urviseren. Så lenge føringsbolten 136 befinner seg i området 138' av styrekulissen 138, kan støtsleiden 54 ikke bevege seg i radialretningen, noe som medfører at stempelet 18 er dreiefast koblet til akselen 14 via støtsleiden 54. Etter en dreining på 90° i retning mot urviseren kommer stempelet 18 til den på fig. 12 viste stilling, hvor trådpartiet 28 beveger seg inn i bøyekulissen 140. I løpet av den videre dreining av stempelet 18 blir trådpartiet 28 bøyd til en klammer 28', hvis stiftpartier 28" er ført i sporene 32 i stempelarmene 20. Så snart stempelet har nådd den på fig. 13 viste klammerstiftestilling, blir den dreiefaste kobling mellom akselen 14 og stempelet 18 opphevet som følge av det parallelt med stempelet 18 forløpende parti 138" av styrekulissen 138. Ved videre dreining av akselen 14 i retning mot urviseren vil drevet 134 rulle på tannstangen 132, noe som medfører en i radialretningen utadrettet bevegelse av støtsleiden 54. Herunder kommer støtsporet 66 i støthodet 62 til anlegg mot klammeren 28<*> og støter denne ut av stempelet 18 i radialretningen. Videre vil støthodet 62 komme til anlegg mot kileflaten 46' av klammerføringsnesen 46 og svinge kammerføringselementet 44 sammen med svingevektarmene mot kraften fra bladfjæranordningen 52 i urviserretningen bort fra området for støtsleiden 54. Under utstøtningen av klammeren 28' fra stempelet 18 blir stiftpartiene 28" av klammeren 28' fastholdt av klammerføringsnesen 46 i sporene 32 i stempelarmene 20, slik at klammeren 28' er ført under hele utstøtningsoperasjonen.

Etter stifting av klammerne 28' blir akselen 14 dreiet i urviserretningen. Herunder blir støtsleiden 54 trukket radialt innover så lenge bolten 136 befinner seg i partiet 138" av styrekulissen 138, hvorved kammerføringselementet 44 svinges tilbake i retning mot urviseren til hvilestilling under kraften fra bladfjæranordningen 52. Ved videre dreining av akselen 14 svinges stempelet 18 til sin hvilestilling.

På fig. 15 er det vist hvorledes den klammer 28' som er støtt ut i henhold til fig. 14, stiftes i trykte ark 118 som ligger an mot en plant underlag 72. I dette tilfelle er pressnesene 70 bare utformet meget korte, slik at arkene 118 blir presset mot underlaget 22 såvel foran og bak klammeren 28', sett i dennes lengderetning, som på begge sider av klammeren 28'. Underlaget 72 oppviser en i forhold til arkene 118 stasjonær, alminnelig kjent ombøyningsanordning 142 på den side som ligger overfor støtsleiden 54. Ombøyningsanordningen 142 sørger for at de partier av stiftpartiene 28" som rager ut fra arkene 118, blir ombøyd.

På fig. 16 og 17 er et utsnitt av det på fig. 10-14 viste stiftehode 10 vist i større målestokk og sett fra siden resp. i vertikalsnitt. De ark 118 som skal stiftes sammen, er lagt skrevs over et sadelformet underlag 72, f.eks. en samlekjede eller samletrommel. Herunder presser pressnesene 70 arkene 118 mot underlaget 72 bak og foran klammeren 28' og på begge sider av denne. Underlaget 72 har et bøyeorgan 120 som er svingbart opplagret på et profil 144 og har samme funksjon som ombøy-ningsorganene 120 på fig. 6-9. Verken stempelet 18 i klammerstiftestillingen 18' eller klammerføringselementet 44 kommer til anlegg mot de trykte ark 118, noe som tillater en svingning av disse deler selv når stiftehodet 10 er senket ned på arkene 118. For fullstendighets skyld skal det også nevnes at stiftehodet 10 ifølge oppfinnelsen kan være anordnet på et trekkorgan, som fortrinnsvis er ført langs styrekulisser, eller på et stativ som er forsynt med de nødvendige styreinn-retninger.

Selvfølgelig kan akselen 14 også være drevet direkte ved hjelp av et drivaggregat eller en håndbetjeningsspak. I de viste utførelsesformer blir stiftehodet 10 beveget forbi en trådpartiutleveringsinnretning 26 for å overta ett og ett trådparti 28 fra denne. Det er imidlertid også tenkelig å anordne trådpartiutleveringsinnretningen, f.eks. et magasin, på stiftehodet 10, slik at stempelet 18 ved svingning fra hvilestillingen til klammerstiftestillingen løper forbi trådpartiutleveringsinnretningen 26 og herunder i klammerover-16

tagelsesstillingen mottar ett og ett trådparti 28 fra trådpartiutleveringsinnretningen 26. Trådpartiet 28 kan således overtas fra trådpartiutleveringsinnretningen 26 i en hvilken som helst stilling av stempelet 18, dog må overtagelsen alltid ha funnet sted før stempelet 18 kommer frem til kulissen 34 resp. bøyekulissen 140. Klammerovertagelsesstillingen befinner seg alltid på avstand fra klammerstiftestillingen 18' av stempelet 18.

Trådpartiutleveringsinnretningen oppviser fortrinnsvis et magasin som trådpartier kan tas ut av. Magasinet kan være anordnet etter en trådkappeinnretning som kapper trådpartiene fra en tråd og fører dem til magasinet. Dermed må trådkappeinnretningen ikke stanses hver gang stiftingen avbrytes. Det er imidlertid også tenkelig at trådpartiene overtas av stiftehodene direkte fra trådkappeinnretningen. Det er også mulig å holde trådpartiene tilgjengelige festet på folier eller bånd for avtrekning ved hjelp av stiftehodene. Dessuten skal også en pålegging av trådpartier for hånd på stempelet være omfattet av uttrykket trådpartiutleveringsinnretning.

Selvfølgelig kan der istedenfor permanentmagneter 3 0 også anordnes kleminnretninger til fastholdelse av trådpartiene 28.

Ved en tilsvarende utformning av matrisen og stempelet er det også mulig å tildanne hemper i klammerne. Således kan f.eks. en kam være tildannet på kulissen og en motsvarende innsats være innbygget i stempelet for ved bøyning av klammerne å danne en hempelignende utbuktning mellom stiftpartiene.

For fullstendighets skyld skal det også nevnes at man som følge av konstruksjonen av stiftehodet 10 ifølge oppfinnelsen også kan bearbeide forskjellig lange og tykke trådpartier 18 uten at der må foretas innstillinger resp. justeringer.

Stiftehodene ifølge oppfinnelsen kan fordelaktig anvendes i de innretninger til samling av brettede, trykte ark av den art som er vist i EP-OS 0 399 317.

Claims (13)

1. Stifteapparat til stifting av trykksaker som består av flere ark, omfattende et stiftehode (10) med en bæredel (12), et stempel (18) som er opplagret i bæredelen (12) for svingning om en i bæredelen (12) opplagret aksel (14) fra en hvilestilling til en klammerstiftestilling (18') og tilbake, en matrise (34,34',140) til bøyning av et hovedsakelig rett trådparti (28) til en heftklammer (28<1>), idet trådpartiet strekker seg hovedsakelig parallelt med akselens akse (16) og kan trykkes mot matrisen (34,34',140) ved hjelp av stempelet (18), og en støtsleide (54) til utstøtning av klammeren (28') fra stempelet (18) når dette befinner seg i klammerstiftestillingen, karakterisert ved at stempelet (18) rager hovedsakelig radialt ut fra akselen (14) og ved sin radialt ytre ende har overtagelsesorganer (24, 30) til å overta trådpartiet (28) fra en trådpartiutleveringsinnretning (26) i en trådovertagelsesstilling som er forskjellig fra klammerstiftestillingen (18<1>), at det radialt ytre endeparti av stempelet (18) er bevegelig langs den kulisseformig utformede matrise (34,34<1>,140), idet avstanden mellom matrisen (34,34',140) og stempelets svingeakse (16) avtar for at trådpartiet (28) skal bøyes til en klammer (28') og presses tilnærmet i radial retning inn i stempelet (18), og at støtsleiden (54) er bevegelig tilnærmet radialt i forhold til aksen (16) for å støte klammeren (28') i tilnærmet radial retning ut av stempelet (18) når dette er svinget til klammerstiftestillingen (18')•

2. Stifteapparat som angitt i krav l, karakterisert ved at stempelet (18) står stille i forhold til trykksakene når klammeren (28') stiftes på plass i klammerstiftestillingen (18').

3. Stifteapparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at stempelets trådovertagelsesstilling svarer til dets hvilestilling.

4. Stifteapparat som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at overtagelsesorganene på den frie ende av stempelet (18) har en medbringernese (24) til å ta med seg trådpartiet (28) når den beveger seg forbi trådpartiutleveringsinnretningen (26), og et holdeelement, fortrinnsvis en permanentmagnetanordning (30), til å fastholde det grepne trådparti (28).

5. Stifteapparat som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at stempelet (18) i en stilling hvor det står stille i forhold til bæredelen (12), fortrinnsvis i trådovertagelsesstillingen, er forskyvbart langs matrisen (34) for bøyning av trådpartiet (28).

6. Stifteapparat som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at matrisen (34',140) er utformet buet og er anordnet på stiftehodet (10) for å bøye trådpartiet (28) ved svingning av stempelet (18) mellom trådovertagelsesstillingen og klammerstiftestillingen (18').

7. Stifteapparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at matrisen (34', 140) er opplagret på akselen (14) og ved bøyning av trådpartiet (28) til en klammer (28') er hindret i å dreie seg ved hjelp av anslagsorganer (50).

8. Stifteapparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at der på matrisen (34',140) er anordnet et klammerføringselement (44) til føring av klammeren (28') under utstøtningen fra stempelet (18).

9. Stifteapparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at klammerføringselementet (44), som i stempelets klammerstiftestilling (18') rager inn i et hulrom (35) i stempelet (18) som klammeren (28') fastholdes i, ved utstøtning av klammeren (28') ved hjelp av støtsleiden (54) kan bringes ut av hulrommet (35) ved svingning om aksen (16) .

10. Stifteapparat som angitt i et av kravene 1-9, karakterisert ved at stempelet (18) sitter dreiefast på akselen (14), som er utformet for å drives, og at støtsleiden (54) kan betjenes av et av akselen (14) uavhengig drivelement, fortrinnsvis en kulisse (124), for utstøtning av klammeren (28') fra stempelet (18).

11. Stifteapparat som angitt i et av kravene 1-9, karakterisert ved at stempelet (18) og støt-sleiden (54) er forbundet med en felles drivanordning.

12. Stifteapparat som angitt i krav 11, karakterisert ved at støtsleiden (54) er radialt forskyvbart ført på stempelet (18) og forbundet med en styreanordning som styrer støtsleiden i avhengighet av stempelets svingevinkel.

13. Stifteapparat som angitt i krav 12, karakterisert ved at stempelet (18) er dreibart bevegelig opplagret på akselen (14), som er utformet for å drives, at akselen (14) har et drev (134) som står i inngrep med en tannstang (13 2) som er tildannet på støtsleiden (54) og er virksom i dennes skyveretning, og at styreanord-ningen har en på støtsleiden (54) innvirkende styrekam (138) som utelukkende i området for klammerstiftestillingen (18') muliggjør en avrulling av tannstangen (132) på drevet (134) .