NO169441B

NO169441B - Fremgangsmaate til fremstilling av 7-oksomitosanderivater

Info

Publication number: NO169441B
Application number: NO853435A
Authority: NO
Inventors: Dolatrai Mohanlal Vyas; Terrence William Doyle; Richard A Partyka
Original assignee: Bristol Myers Squibb Co
Priority date: 1984-09-04
Filing date: 1985-09-02
Publication date: 1992-03-16
Also published as: GB2196006B; PT81083A; NO169441C; NL8502383A; IT1209660B; DK401385D0; KR860002507A; CY1585A; CA1254892A; HK22391A; IT8522059A0; FR2569696A1; CH667094A5; JPS61112078A; GB8726516D0; GR852118B; GB2164038B; SE9004157D0; GB8521816D0; DK401385A

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en ny fremgangsmåte til fremstilling av hittil ukjente 7-oksomitosanforbind-elser som inneholder en disulfidgruppe. Disse forbindelser er mitomycin A analoger hvor 7-alkoksy-gruppen har en organisk substituent som omfatter en disulfidgruppe.

Nomenklatur: Det systematiske navn for mitomycin A ifølge Chemical Abstracs basert på en nylig revisjon (Shirhata et al., J. Am. Chem Soc, Vol. 105, 1983, p. 7199) er: [laS-(lap,8p,8a ~,8bp)]-8-[((aminokarbonyl)oksy)metyl ]-6, 8a-dimetoksy-l-la,3,8,8a,8b-heksahydro-5-metyl-arizino [2' , 3', 3, 4] -pyrrolo [1, 2- a.] indol-4, 7-dion.

Ifølge dette navn er azirinopyrroloindolringsystemet nummerert som følger:

Chemical Abstracts

Et nomenklatur-trivialsystem som har funnet utbredt anvendelse i mitomycin-litteraturen benevner ringsystemet ovenfor, som inneholder flere av de karakteristiske

substituenter av mitomycinene, som mitosan.

Mitosan

Ifølge dette system er mitomycin A 7,9a-dimetoksymitosan, og mitomycin C er 7-amino-9a-metoksymitosan. Når det gjelder den stereokjemiske konfigurasjon hos forbindelsene ifølge oppfinnelsen, er det meningen at de når de angis med stamnavnet "mitosan" eller med en strukturformel, skal identifiseres med samme stereokjemiske konfigurasjon som den for mitomycin A eller C.

Mitomycin C er et antibiotikum som fremstilles ved fermentering og selges for tiden med godkjennelse av "Food and Drug Administration" til behandling av disseminert adeno-carcinom i mage eller bukspyttkjertel i utprøvede kombinasjoner med andre godkjente kjemoterapeutiske midler og til palliativ behandling når andre mortaliteter har sviktet ("Mutamycin", Physicians Desk Reference, 37. utgave, 1983, p. 747 og 748). Mitomycin C og dens fremstilling ved fermentering er kjent fra US-patentskrift 3.660.578.

Strukturen av mitomycinene A, B og C og porfiromycin ble først offentliggjort av J.S. Webb et al., J. Am. Chem. Soc, Vol. 84, 1962, p. 3185-3187. En av de kjemiske omdanninger som ble anvendt ved denne strukturundersøkelse for sammenligning av mitomycin A med mitomycin C var omdanningen av førstnevnte, 7,9a-dimetoksymitosan, ved omsetning med ammoniakk, til sist-nevnte, 7-amino-9a-metoksymitosan. Erstatning av 7-metoksy-gruppen i mitomycin A har vist seg å være en reaksjon av be-tydelig interesse ved fremstilling av aktive anti-tumorderivater av mitomycin A. Det har nylig vist seg at de stereokjemiske konfigurasjoner i 1-, la-, 8a- og 8b-stillingene er som vist ovenfor i forbindelse med nomen-klaturen ifølge Chemical Abstracts (Shirhata et al., J. Am. Chem. Soc, Vol. 105, 1983, p. 7199-7200). Tidligere litteratur henviser til enantiomeren.

Følgende artikler og patentskrifter vedrører bl.a. omdanning av mitomycin A til et 7-substituert aminomitomycin C derivat med antitumoraktivitet. Formålet med denne forskning var fremstilling av derivater som var mere aktive og særlig mindre toksiske enn mitomycin C: Matsui et al., J. Antibiotics, Vol. XXI, 1969, p. 189-198,

Konishita et al., J. Med. Chem, Vol. 14, 1971, p. 103-109,

Iyengar et al., J. Med. Chem., Vol 24, 1981, p. 975-981.

Iyengar, Sami, Remers og Bradner, Abstracts of Papers, 1983. Årsmøte i The American Chemical Society, Las Vegas, Nevada, mars 1982, Abstract nr. MEDI 72,

US-patentskrifter 3.332.944, 3.420.846, 3.450.705, 3.514.452, 4.231.916 samt 4.268.676.

Europeisk patentsøknad 116.208 og GB-patentsøknad 2.140.799 vedrører fremstilling av 7-substituerte aminomitomycin C derivater hvor substituenten inneholder en disulfid-binding.

7-alkoksy-substituerte mitosaner, som er strukturelt beslektede med mitomycin A, er i en artikkel av Urakawa et al., J. Antibiotics, Vol 23, 1980, p. 804-809 beskrevet som verdifulle antiobiotika med aktivitet overfor eksperimentelle tumorer i dyr.

Mitomycin A er det viktigste mitomycin som er fremstilt ved fermentering, og er den kommersielt tilgjengelige form. Kjent teknologi til omdanning av mitomycin C til mitomycin A har et antall mangler. Hydrolyse av mitomycin C til den tilsvarende 7-hydroksy-9a-metoksymitosan og etterfølgende metylering av denne forbindelse krever diazometan, en forbindelse hvis håndtering i produksjonsskala er meget risikabel, og 7-hydroksymellomproduktet er meget ustabilt (Matsui et al., J. Antibiotics, Vol. XXI, 1968, p. 189-198). Et forsøk på å unngå disse vanskeligheter omfatter anvendelse av 7-acyloksymitosaner (japansk patentskrift j. 5 6073-085, Farmdoc nr. 56227 D/31). Alkoholyse av mitomycin A som beskrevet av Urakawa et al., J. Antibiotics, Vol. 23, 1980, p. 804-809 er begrenset til utelukkende fremstilling av spesifikke 7-alkosystrukturtyper p.g.a. av de alkoholiske utgangsmaterialers tilgjengelighet og reaktivitet.

Den ovennevnte metylering av 7-hydroksy-9a-metoksy-mitosan med diazometan er den eneste hittil kjente metode til selektiv alkylering av 7-hydroksy-stillingen, idet andre hittil forsøkte alkylreagenser reagerer med resten i la-N-stillingen og med C-10-karbamoylresten eller en kombinasjon av disse. Diazometanmetoden er som nevnt ovenfor ikke ufarlig. Fra teknikken, f.eks. Ukrain. Krim. Zhur., Vol 21, 1985 p. 469-498 (Chemical Abstracts, Vol 50, 1956 5549) er det dess-uten kjent, at triazenreagenser reagerer med imider, hvorved fagmannen vil forvente at triazenreagenser vil reagere med C-10-karbamoylresten på tilsvarende måte som alkyleringsmidlet dimetylformamid-dimetylacetal, som selektivt alkylerer nevnte C-10-karbamoylrest.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen viser det seg nå overraskende, at det er mulig selektivt å alkylere 7-hydroksy-funksjonen i 7-hydroksymitosan under anvendelse av et triazen-reagens.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av en gruppe mitomycin A analoger med en organisk ditiosubstituent inkorporert i alkoksygruppen i 7-sillingen. Disse forbindelser er representert ved følgende generelle formel hvor R er <C>1-7- alkanoyl-etyl, C^.-v-alkanoyloksyetyl, C1-7-alkanoylaminoetyl, 1,2-dihydroksyprop-3-yl, karboksyetyl eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, karboksyaminoetyi eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, N-metylimidazolylmetyl, di-C^g-alkylaminoetyl, fenyl, som er usubstituert eller eventuelt substituert med én eller to substituenter valgt blant nitro, metoksy, amino, karboksy eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, pyridyl, som eventuelt er substituert med nitro, eller en fra glutation avledet rest med formelen

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav,

R<1> er hydrogen, og Alk2 er etylen.

Fremgangsmåten kjennetegnes ved at minst én ekvivalent av en triazen med formelen (V)

hvor

R og Alk2 har den ovenfor angitte betydning, og Ar er den organiske rest av et diazoterbart aromatisk amin, omsettes med en ekvivalent av en mitosan med formelen (IV) hvor R<*> har den ovenfor angitte betydning, under reaksjonsbetingelser i et inert organisk løsningsmiddel ved en temperatur fra 0°C til 60°C, inntil det oppnås en tilstrekkelig mengde av forbindelsen med formelen (I), og når R i forbindelsen med formelen (I) er nitrosubstituert pyridyl, omdannes eventuelt denne ved omsetning i et inert løsningsmiddel ved en temperatur fra 0°C til 60°C, eventuelt i nærvær av minst én ekvivalent av en sterk base, med en tiol med formelen RSH, hvor R har den ovenfor angitte betydning bortsett fra nitrosubstituert pyridyl, og om ønsket, der det er mulig, omdannes forbindelser til et farmasøytisk akseptabelt salt, derav.

Forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen virker som inhibitorer av eksperimentelle tumorer i dyr. Særlig er de i eksemplene 2-16 og 17 angitte forbindelser hittil ukjente stoffer. De anvendes på liknende måte som mitomycin C. Avhengig av deres toksisitet innstilles de anvendte doseringer i forhold til toksisiteten av mitomycin C. I de tilfeller hvor den nye forbindelse er mindre toksisk anvendes en høyere dose.

De anvendte triazenreaktanter med formelen (V) kan fremstilles ifølge de generelle fremgangsmåter, som er beskrevet av E.H. White et al., i Org. Syn., Vol 48, 1968, p. 102-105 og i Tetrahedron Letters, nr. 21, 1961, p. 761, bortsett fra, at de i disse generelle fremgangsmåter anvendte alkylaminer er-stattes med aminodisulfider med formelen:

hvor R og Alk2 har den ovenfor angitte betydning.

Som en foretrukket utførelsesform frembringes en alter-nativ fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen til fremstilling av disulfidmitosaner med formelen (Ia)

hvor R 2 er en organisk gruppe, dvs. den strukturelle bestanddel av et organisk tiol med formelen R^SH, som alternativt beskrives med R^Alk^, eller R<4>, hvor R^, R<4> og Alk1 har de ovenfor anførte betydninger. '

Til fremstilling av disulfidmitosanene med formelen (Ia) foretrekkes det å anvende 9a-metoksy-7-2-(-3-nitro-2-pyridyl-tio)etoksy mitosanen i en tiolutskiftningsprosess med en passende organisk tiol med formelen R^SH. Årsaken til dannel-sen av disulfidene med formelen (Ia) er stabiliteten til bi-produktet, nemlig 3-nitro-2-merkaptopyridin, som bare består på tionform.

Dersom det alternativt ønskes fremstilt mitosaner med formelen (I) hvor Alk2 har en annen betydning enn etylen, så-som trimetylen eller propylen anvendes den passende triazen med formelen (V). Ved omhandlende fremgangsmåte til fremstilling av disulfidmitosaner med formelen (Ib)

hvor Alk2 og R har de ovenfor anførte betydninger.

Det beskrives her to generelle fremgangsmåter til fremstilling av både lipofile og hydrofile mitosaner med formelen (Ia). Den generelle fremgangsmåte A benyttes ved fremstilling av enten lipofile eller moderat løselige disulfider med formelen (Ia), mens den generelle fremgangsmåte B benyttes til vannløselige disulfider med formelen (Ia), som fortrinnsvis isoleres som natriumsalter eller som zwitterionformer. Fortrinnsvis anvendes minst én ekvivalent merkaptan R^SH pr. ekvivalent mitosan med formelen (XVII), og reaksjonen kan ut-føres i nærvær av ca. 1 ekvivalent base pr. ekvivalent merkaptan R<2>SH. Foretrukne baser er de tertiære aminer, f.eks. trietylamin, N-metylmorfolin, N-metylpiperidin, pyridin, 2,6-lutidin samt de uorganiske baser, f.eks. natriumhydrogen-karbonat, kaliumkarbonat, kaliumhydrogenkarbonat o.l. Egnete inerte løsningsmidler til omsetning av utgangsmaterialer med formelen (XVII) med R<2>SH er de lavere alkanoler, lavere alkan-syrer-lavere alkylestre, lavere alifatiske ketoner, cykliske alifatiske etre, lavere polyhalogenerte alifatiske hydro-karboner samt vann. De organiske løsningmidler inneholder opptil 8 karbonatomer, men løsningsmidler som koker ved tempera-turer under 100°C foretrekkes. Særlig foretrukne løsnings-midler er metylenklorid, metanol, aceton, vann samt blandinger derav. Reaksjonen kan utføres ved reaksjonsblandingens til-bakeløpstemperaturer eller ved opptil 60°C. Det foretrekkes å utføre reaksjonen ved romtemperatur eller lavere, f.eks. i området 0-25°C.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen ansees for å ha anti-bakteriell aktivitet overfor gram-positive og gram-negative mikroorganismer på liknende måte som iakttatt for de naturlige forekommende mitomyciner, og er således potensielt verdifulle som terapeutiske midler til behandling av bakterieinfeksjoner hos mennesker og dyr.

Aktivitet overfor P- 388 muselukemi

Tabell I inneholder resultatene av laboratorieforsøk med CDF^-mus, som intraperitonealt har fått implantert et tumor-podestoff i form av 10^ ascites-celler av P-388 muselukemi og er behandlet med forskjellige doser av enten en testforbindelse med formelen (I) eller (II), eller med mitomycin C. Forbindelsene ble administrert ved intraperitoneal injeksjon. Grupper på 6 mus ble benyttet til hver dosemengde, og de ble behandlet med en enkelt dose av forbindelsen dager etter podingen. En gruppe av 10 saltvannsbehandlede kontrollmus ble medtatt i hver forsøksserie. Gruppene som var behandlet med mitomycin C ble medtatt som en positiv kontroll. Det ble ført en 30 dagers protokoll over den gjennomsnittlige overlevelsestid uttrykt i dager for hver gruppe mus, og antallet over-levende ved avslutningen av 30 dagers perioden ble notert.

Musene ble veiet før behandlingen og igjen den sjette dag. Vektforandringen ble tatt som et mål på legemidlets toksisitet. Det ble anvendt mus som veide 20 g, og et vekttap på opptil 2 g ble ikke betraktet som usedvanlig stort. Resultatene ble bestemt uttrykt i % T/C, som er forholdet mellom den gjennomsnittlige overlevelsestid for den behandlete gruppe og den gjennomsnittlige overlevelsestid for den saltvannsbehandlete kontrollgruppe ganget med 100. De saltvannsbehandlete kontrolldyr døde vanligvis i løpet av 9 dager. Den "maksimale virkning" i den følgende tabell er uttrykt i % T/C, og den dose som gir denne virkning er anført. Verdiene i parentes er de med mitomycin C som den postive kontrolloppnådde verdier i samme for-søk. Derved kan forholdet mellom den relative aktivitet av de anførte substanser og mitomycin C vurderes. Den minimale virkning uttrykt i % T/C ble ansett for å være 125. Den minimale virksomme dose, som er angitt i den følgende tabell, er den dose som gir % T/C ?å ca. 125. De i hvert tilfelle angitte to verdier i spalten "gjennomsnittlig vektforandring" er den gjennomsnittlige vektforandring pr. mus ved henholdsvis den maksimale virksomme dose og ved den minimale virksomme dose.

Aktivitet overfor B16- melanom

Tabell 2 inneholder resultater av antitumor-tester under anvendelse av Bl6-melanomer dyrket i mus. Det ble anvendt BDF^-mus, som ble podet subkutant med tumorimplantatet. Det ble ført en 60 dagers protokoll. Grupper på 10 mus ble anvendt for hver testet doseringsmengde, og den gjennomsnittlige overlevelsestid for hver gruppe ble bestemt. Kontrolldyr, som var podet på samme måte som testdyrene og behandlet med injeksjons-vehikkelen uten legemiddel hadde en gjennomsnittlig overlevelsestid på 24 dager. Overlevelsestiden i forhold til kontrolldyrenes overlevelsestid (% T/C) ble benyttet som en målestokk på effektiviteten, og den maksimale virksomme dose og den minimale virksomme dose for hver testforbindelse ble bestemt. Den minimale virksomme dose ble bestemt som den dose som hadde en % T/C-verdi på 125. For hvert dosenivå ble testdyrene behandlet intravenøst med testforbindelsen på dag 1, 5 og 9.

I betraktning av den iaktatte antitumoraktivitet i eksperimentelle dyretumorer kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen anvendes til inhibering av tumorer i pattedyr. Til dette formål administreres disse systematisk til et pattedyr, som lider av en tumor, i en stort sett ikke-toksisk dose med antitumor-virkning.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er primært beregnet til anvendelse i injeksjonsform på liknende måte og med samme formål som mitomycin C. Litt større eller mindre doser kan anvendes avhengig av den spesielle tumor-følsomhet. De kan lett-vint distribueres som tørre farmasøytiske preparater som inneholder tynningsmidler, puffere, stabilisatorer, løselighets-midler og ingredienser som bidrar til farmasøytisk anvendelig-het. Disse preparater tilberedes deretter med et injiserbart flytende medium, som er fremstilt på bestilling, umiddelbart før bruk. Egnete injiserbare væsker omfatter vann, isotonisk saltvann o.l.

I de etterfølgende fremgangsmåter og eksempler er alle smeltepunkter ukorrigerte. De protonkjernemagnetiske resonans-spektra (<1>H NMR) ble opptatt i et "Varian XL100", "Joel FX-90Q" eller "Bruker WM 360" spektrometer, enten i pyridin-d,. eller D20 som angitt. Når pyridin-dj. anvendes som løsningsmiddel benyttes pyridinresonansen ved 6=8,57 som en intern referanse, mens derimot TSP benyttes som intern referanse med D20 som løsningsmiddel. Kjemiske forskyvninger er angitt i £-enheter, og koplingskonstanter i Hertz. Oppdelingsmønstre er angitt som følger: s = singlett, d = dublett, t = triplett, q = kvartett, m = multiplett, bs = bredt signal, dd = dublett av dublett, dt = dublett av triplett. IR-spektre ble bestemt enten i et "Beckman Model 4240" spektrometer eller et "Nicolet 5DX FT" IR-spektrometer og er angitt i resiproke centimetre. UV-spektre ble bestemt enten i et "Cary Model 290" spektrometer eller et "Hewlitt Packard 84 50A" spektrometer utstyrt med en multi-diodedetektor. Tynnsjiktskromatografi ble utført på 0,25 mm plater "Analtech silicagel GF". Flash-kromatografi ble utført enten med "Woelm" nøytralt aluminiumoksyd (DCC-kvalitet) eller "Woelm" silikagel (32-63^) og de anførte løsningsmidler. Alle avdampninger av løsningsmidler ble utført ved senket trykk og ved under 40°C.

l-alkyl-3-aryltriazenene utgjør en klasse reaktanter, som er kjent for å kunne anvendes til omsetning med karboksylsyrer til dannelse av de tilsvarende lavere alkylestre. l-metyl-3-(4-metylfenyl)triazen kan fremstilles på følgende måte:

Fremgangsmåte 1

7- hvdroksv- 9a- metoksvmitosan. 2,2 g (6,6 mmol) mitomycin

C ble løst i 140 ml 0,1N metanolisk NaOH (50%), og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 timer. Løsningen ble deretter innstilt på ca. pH 4,0 med IN HC1 og ekstrahert med 4 x 500 ml etylacetat. De kombinerte etylacetatekstrakter ble tørket med Na2S04 og inndampet ved senket trykk ved 30-35°C, hvorved det ble oppnådd en fast rest, som etter løsning i eter og behandling med overskudd av heksan ga et purpurfarget bunnfall. Bunnfallet ble oppsamlet og tørket,

hvorved tittelforbindelsen ble oppnådd som et fint purpur-

farget pulver (1,4 g, 63%).

<1>H NMR (pridin-d5, ): 2,05 (s, 3H), 2,14 (bs, 1H), 2,74

(bs, 1H) , 3,13 (d, 1H), 3,24 (s, 3H) , 3,56 (d, 1H) , 4,00 (dd,

1H) , 4,37 (d, 1H) , 5,05 (t, 1H) , 5,40 (dd, 1H) , 5,90 (bs, 2H) . Eksempel 1

1-\ 2 -( 3- nitro- 2- pvridvlditio) etyl! - 3( 4- metvlfenvl) triazen

En løsning av 4-metylfenyldiazoniumklorid ble fremstilt

som beskrevet i E.H. White et al., Org. Syn., Vol 48, 1968, P. 102-195 utfra p-toluidin og innstilt på pH 6,8-7,2 ved 0PC, likeledes som beskrevet i denne fremgangsmåte. En løsning som inneholdt 21.15 mmol av diazoniumsalt i 45 ml løsning ble der-

ved fremstilt og anbrakt i en skilletrakt, som var forbundet med en 250 ml trehalset rundkolbe som inneholdt 5,34 g (20,0

mmol) 2-(3-nitro-2-pyridylditio)etylamin, 7 g natriumkarbonat og 150 ml dioksan, som var blitt innført i kolben i denne rekkefølge. 6 ml mettet vandig natriumkarbonat-løsning og^ 10 g is ble innført i kolben. Kolben ble avkjølt i et isbad og inn-holdet omrørt mekanisk. Fra skilletraktaten ble deretter diazoniumsaltløsningen tilsatt dråpevis i løpet av en time.

Etter endt tilsetning fikk reaksjonsblandingen anta romtemp-

eratur og ble deretter ekstrahert med 3 x 4.00 ml porsjoner eter. Tørking og inndamping av ekstraktene ga den ønskede forbindelse, som ble renset ved kromatografi under anvendelse av en aluminiumoksydpakket kolonne, 2,54 cm i diameter og 25,4 cm

lang, under anvendelse av heksan: metylenklorid = 4:1, heksan: metylenklorid = 3:2, heksan: metylenklorid = 1:4 og til slutt metylenklorid som inneholdt 1% metanol for utvikling og eluering av kolonnen. De passende fraksjoner (identifisert ved tynnsjiktskromatografi) ble kombinert og inndampet, hvorved det oppnådd 2,5 g av tittelforbindelsen.

Eksempel 2

9a- metoksv- 7- f2-( 3- nitro- 2- pyridvltio) etoksvlmitosan ( 20)

580 mg (1,73 mmol) 7-hydroksy-9a-metoksymitosan ble anbrakt i en rundkolbe og løst i 60 ml metylenklorid. Ca. 2,5 g (5,7 mmol) av triazenen fra eksempel 1, ble tilsatt til løs-ningen i kolben, og blandingen ble omrørt ved 5 C i 14 timer, og deretter ved romtemperatur i 8 timer. Reaksjonsforløpet ble overvåket ved silika-tynnsjiktskromatografi under anvendelse av metylenklorid:metanol = 9:1. Reaksjonsblandningen ble holdt på romtemperatur i ytterligere 26 timer og deretter opparbeid-et ved søylekromatografi i en kolonne som var 8,4 mm i diameter, ca. 305 mm lang og pakket med aluminiumoksyd. De løs-ningsmidler, som i rekkefølge ble anvendt til utvikling og eluering, var 200 ml porsjoner av henholdsvis metylenklorid, 0,5% metanol i metylenklorid, 1,0% metanol i metylenklorid, 1,5% metanol i metylenklorid, 2% metanol i metylenklorid samt 4% metanol i metylenklorid. De passende fraksjoner ble kombinert og inndampet, hvorved det ble oppnådd 470 mg av tittelforbindelsen.

Analyse: beregnet for C22<H>23<N>5°8<S>2: C: 45'65; H: 4'9; N: 11, 82

korrigert for 0,5 mol% CH2CI2:

funnet: C: 45,74; H: 4,14; N: 11,61.

IR (KBr),vmaks, cm"1: 3440-3200, 3060, 2960, 2930, 1720, 1570, 1510, 1395, 1335, 1210, 1055.

<1>H NMR (pyridin-d5, ): 1,81 (s, 3H), 2,00 (bs, 1H), 2,61 (bs, 1H) , 2,98 (bs, 1H) , 3,08, (s, 3H) , 3,20 (m, 2H) , 3,39 (d, 1H), 3,83 (dd, 1H) , 4,07, (d, 1H), 4,59-4, 89) (m, 3H) 5,21 (dd, 1H), 7,16 (dd, 1H), 8,31 (dd, 1H), 8,71 (dd, 1H). Ved å tilpasse fremgangsmåtene fra eksemplene 11 og 20 til andre -(3-nitro-2-pyridyltio)alkylaminer med 2-6 karbonatomer i alkylgruppen, kan mitosaner med følgende formel fremstilles:

n = 2-6

Ri = H, eller C1-6 alkyl

Eksempel 3- 16

7-alkoksyditio-9a-metoksymitosanene .3-16' i den etter-følgende tabell 3 ble fremstilt ifølge de generelle fremgangsmåter A eller B som beskrevet nedenfor og vist i tabell 3 . De fysikalske data for mitosanforbindelsene3-16 er angitt i den deretter følgende tabell 4.

Fremgangsmåte A

Til en deoksygenert løsning av mitosanen fra eksempel 2 (ca. 0,1 mmol) i 3-5 ml aceton tilsettes det under omrøring, under argon, ca. 1,1 ekvivalenter trietylamin, etterfulgt av dråpevis eller porsjonsvis tilsetning av en ekvivalent merkaptan i 1-2 ml aceton. Ved de fleste omsetninger overvåkes reaksjonsforløpet ved silikageltynnsjiktskromatografi (10% CH^OH i CH2CL2). Fullføringen av omsetningen markeres ved at den flekk som svarer til utgangsmaterialet forsvinner og at flekken som svarer til den ønskede forbindelse opptrer. På dette tidspunkt konsentreres reaksjonsblandingen ved senket trykk (ved ca. 30°C), og resten kromatograferes på en opp-flemmingspakket nøytral "Woelm" aluminiumoksydkolonne (6,4 x 25,4 cm) med 2-5% CH3OH i CH2CL2. På denne måte skilles den ønskede mitosanforbindelse fra pyridylionbiproduktet, som holdes tilbake av kolonnen. Forbindelsen som derved elueres under anvendelse av 2-5% CH^OH i CH2C12 renses ytterligere omhyggelig ved flash-silikagelkromatografi under anvendelse 5-7% CH^OM i CH2C12 som elueringsmiddel. Hovedbåndet, som svarer til forbindelse, isoleres, og den amorfe 7-alkoksyditio-

9a-metoksymitosan karakteriseres.

Fremgangsmåte B

Til en løsning av mitosanen fra eksempel 2 (ca. 0,1 mmol) i 2-5% aceton<3>^ i 10 ml metanol tilsettes det ca. 6 dråper av en mettet vandig NaHCO^-lØsning b), etterfulgt av 1 ekvivalent merkaptan i 1 ml metanol<0>^. Reaksjonsforløpet overvåkes ved tynnsjiktskromatografi (silikagel, 10% CH^OH i CH2C12). Etter endt omsetning tynnes reaksjonsblandingen med 15 ml vann og konsentreres til ca. 10 ml med senket trykk ved ca. 30°C. Den resulterende løsning kromatograferes på en omvendt fase C-18-kolonne med trinnvis gradienteluering (fra 100% ci) H20 til 80% CH^OH i H20). Forbindelsen, som elueres som et rødt hovedbånd, oppsamles og konsentreres, hvorved 7-alkoksydi-tio-9a-metoksymitosanen oppnås som et amorft fast stoff. Dersom ytterligere rensing er nødvendig gjentas det ovenfor beskrevne kromatografitrinn. a) Metylenklorid kan også anvendes, men aceton er foretrukket. b) Når merkaptanen er L-cystein, anvendes denne base ikke.

c) Vann anvendes dersom utgangstiolen er vannløselig.

d) Eluering med vann skiller det gule pyridyltion-biprodukt fra forbindelsen, som holdes tilbake i kolonnen.

Eksempel 17

En løsning av 2,4 ekvivalenter triazen i CH2Cl2:matanol= 4:1 ble tilsatt til en løsning av 7-hydroksy-9a-metoksymitosan i CH2CI2 ;metanol = 4:1. Reaks jonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur, og reaksjonsforløpet ble overvåket ved tynnsjiktskromatografi (10% MeOH i CH2C12)• 7-alkoksy-9a-metoksymitosanforbindelsen opptrer som en mørk purpurfarget flekk i tynnsjiktskromatogrammet. Reaksjonsblandingen ble kromatografert på "Woelm" aluminiumoksyd etter at omsetningen på basis av tynnsjiktskromatografi var ansett som avsluttet, og 7-alkoksy-9a-metoksymitosanen ble oppnådd som et amorft fast stoff. Den fremstilte forbindelse er angitt som i tabell 5.

Claims

Fremgangsmåte til fremstilling av en 7-oksomitosanforbind-

else med den generelle formel (I)

hvor

R er C^_^-alkanoyl-ety 1, C^_^-alkanoyloksyetyl, C^_7~alkanoylaminoetyl, 1,2-dihydroksy-prop-3-yl, karboksyetyl eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, karboksyaminoetyl eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, N-metylimidazolylmetyl, di-C^_g-alkylaminoetyl, fenyl, som er usubstituert eller eventuelt substituert med én eller to substituenter valgt blant nitro, metoksy, amino, karboksy eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, pyridyl, som eventuelt er substituert med nitro, eller en fra glutation avledet rest med forme len

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, R"*" er hydrogen, og Alk2 er etylen, karakterisert

ved at minst én ekvivalent av en triazen med formelen (V) hvor

R og Alk2 har den ovenfor angitte betydning, og Ar er den organiske rest av et diazoterbart aromatisk amin, omsettes med en ekvivalent av en mitosan med formelen (IV)

hvor R"<*>" har den ovenfor angitte betydning,

under reaksjonsbetingelser i et inert organisk løsningsmiddel ved en temperatur fra 0°C til 60°C, inntil det oppnås en tilstrekkelig mengde av forbindelsen med formelen (I), og når R i forbindelsen med formelen (I) er nitrosubstituert pyridyl, omdannes eventuelt denne ved omsetning i et inert løsningsmiddel ved en temperatur fra 0°C til 60°C, eventuelt i nærvær av minst 1 ekvivalent av en sterk base, med en tiol med formelen RSH, hvor R har den ovenfor angitte betydning bortsett fra nitrosubstituert pyridyl, og om ønsket, der det er mulig, omdannes forbindelser til et farmasøytisk akseptabelt salt, derav.