NO167594B - Svingeskyvedoer for kjoeretoey. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en svingeskyvedør for kjøretøy for personbefordring, særlig skinnekjøretøy, hvis dørblad er forskyvbar i sin lengderetning på et føringselement, idet førlngselementet ved hjelp av to veiver med vertikale veivakser kan svinges på tvers av dørbladets plan.

Det er kjent forskjellige utførelser av svingeskyvedører. Felles for dem er at dørbladet kan forskyves i sin lengderetning på et føringselement, og at førlngselementet kan svinges på tvers av dørbladplanet ved hjelp av to veiver. Det er i denne forbindelse kjent svingeskivedører hvor veivene kan dreie seg sammen om en horisontal akse, og det er også kjent slike dører hvor veivene dreier seg om vertikale akser. Ved de sistnevnte er det ønskelig at dørbladet ved begynnelsen av åpningsbevegelsen i tillegg svinges litt om en vertikal akse, slik at dørbladets stegkant går ut av dørkarmen allerede ved begynnelsen av åpningsbevegelsen, og dermed også skyvebevegelsen kan begynne. Man har prøvd å oppnå dette ved å benytte ulik lange veiver, med bibehold av forbindelseslinjene til veivenes endestillinger parallelt med utgangsstillingen, slik at dørbladet ved slutten av utsvingingsbevegelsen blir liggende parallelt igjen med lukkestillingen henholdsvis med vognkasseveggen. Den derved oppnåbare skråstilling av dørbladet er imidlertid liten, fordi innbyggingen av veiver med sterkt ulike lengder byr på vanskeligheter.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en svingeskyve-dør som har de innledningsvis nevnte trekk, og å forsyne en slik dør med et lenksystem som ved begynnelsen av døråpningen vil muliggjøre en tilstrekkelig stor skråstilling av dørblad-et, også ved bruk av relativt korte veiver.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette derved at veivene sammen med et stivt, førlngselementet bærende koplingsledd, som forbinder veivene, og de med dørkarmen fast forbundne veivtapper, danner en lenkfirkant med motsatt rettede veiver. Den slagbevegelse som en veiv tilveiebringer med sin dreiebevegelse er gitt med ligningen h = r x (1 -kosinusa), idet r er veivarmens lengde og a er vinkelen mellom veiven og s1ågretningen. Ved å anvende motsatt rettede veiver med ulike utgangsstillinger, hvis bevegelser er koplet ved hjelp av koplingsleddet, oppnås at slagbevegelsen til en veiv går foran slagbevegelsen til den andre veiv og det derved under bevegelsen oppnås en skråstilling av koplingsleddet i forhold til dets utgangsstilling.

Derved oppnås at dørbladet under slagbevegelsen først inntar en skråstilling, hvorved den ved åpningen forreste kant på dørbladet løftes ut fra dørplanet, og dørbladet etter slagbevegelsen igjen vil ligge parallelt med lukkestillingen henholdsvis parallelt med vognveggen.

En særlig enkel utførelsesform av den nye dør oppnås dersom begge veiver er like lange. I så tilfelle vil endestillingen til den ene veiv være parallell med utgangsstillingen for den andre veiven.

Koordineringen av dørbladets skyve- og svingebevegelse skjer ved hjelp av en i dørbladet fast anordnet føringsrull som løper i en med dørkarmen fast forbundet føringsskinne.

Hensiktsmessig har dørbladet ved sin nedre ende føring i en andre føringsskinne.

Et utførelseseksempel av en svingeskyvedør ifølge oppfinnelsen er vist på tegningsfigurene, hvor: Fig. 1 viser et oppriss av en svingeskyvedør ifølge

oppfinnelsen, sett fra innsiden,

fig. 2 viser samme dør sett i skyvebevegelsens retning, fig. 3 viser det med en strekpunktert sirkellinje angitte øvre parti av fig. 2 i større målestokk,

fig. 4 viser døren i fig. 1 sett ovenfra, dvs. 1

retning av pilen Y, idet døren med fullt opptrukne linjer er vist i lukket tilstand, og med strekpunkterte linjer er vist i åpen

tilstand,

fig. 5 viser døren i samme riss som i fig. 4, idet de fullt opptrukne linjer viser døren i lukket tilstand, mens de strekpunkterte linjer viser dørbladets største skråstilling under åpningsbevegelsen, og

fig. 6 viser et riss som i fig. 4 av en variant av den

I fig. 1-5 viste utførelsesform.

Ved den i figurene viste svingeskyvedør er dørbladet 1 ved hjelp av en dreiestiv baerearm 16 forbundet med en kulehylse 2, som danner et bæreledd og løper på en rundstang 3 som danner en baereskinne eller et føringselement. Førlngsele-mentet og det på dette løpende bæreledd kan også ha andre i fra svingeskyvedører kjente utførelser. Rundstangen er ved sine to ender forbundet med veivene 4 henholdsvis 5 ved hjelp av en bolt 6 henholdsvis 7, og veivene er ved hjelp av respektive veivtapper 8,9 dreibart festet i dørkarmen 17. Som det går frem av fig. 4 og 5, vil veiven 4 når døren åpnes utføre en høyre dreiing, mens veiven 5 utfører en venstre-dreiing. Da de to veiver er stivt forbundne med hverandre ved hjelp av stangen 3 og dessuten veivtappene 8 og 9 er fast anordnet i dørkarmen, vil således veivene 4,5, stangen 3 og dørkarmen 17 danne en leddfirkant med motsatt rettede veiver. Betingelsene for veivanordningen (se fig. 4) er: a 1E < 90°, a 2A > 90°, idet slagretningen h gjelder som 0°-ben for vinkelen (se også fig. 5 og 6). Betingelsen for parallelliteten for den som koplingsledd virkende rundstang 3 i utgangsstillingen og endestUlingen ved like lange veiver 4,5 er: a IA «= 180° - o 2E, o 1E - 180°- a 2A. Ved begynnelsen av åpningsbevegelsen ligger momentansenteret for stangens 3 bevegelse i punktet M (se fig. 4). Man ser derav at skråstillingen til stangen 3 og dermed også dørbladet 1 begynner med en gang. Den maksimale skråstilling oppnås når veivene 4 og 5 står parallelt med hverandre (se a 1 maks og cx 2 maks i fig. 5).

For koordinering av skyve- og svingebevegelsen er det, som vist i fig. 4, anordnet en fast med dørkarmen 17 forbundet føringsskinne 10. I denne løper en føringsrull 12 som er anbragt på den dreiestive baerearm 16.

For betjening av svingeskyvedøren kan det benyttes en hvilken som helst kjent drivinnretning for skyvedører. I utførelses-eksempelet er det anvendt en båndsylinder som drivinnretning. Denne båndsylinder vil over drivrullen 15 sette døren i bevegelse i retning mot venstre i fig. 4 og 5. Så snart kulehylsen 2 begynner å bevege seg mot venstre vil førings-skinnen 10. dvs. dens mot kjøretøyets indre avbøyede første avsnitt 10a, tvinge føringsrullen 12 til å bevege seg utover, og derved tvinges veiven 4 til å utføre en svingebevegelse. Samtidig med veiven 4 vil den ved hjelp av stangen 3 med veiven 4 forbundne veiv 5 likeledes utføre en svingebevegelse. Som vist i fig. 5, hvor føringsskinnen 10 er utelatt, vil allerede en liten forskyvning av kulehylsen 2 på stangen 3 medføre at veiven 5 utfører en større slagbevegelse slik at derved, slik det går frem av fig. 5, den ved åpningen forreste dørbladkant vil løftes ut fra dørkarmen 17, slik at deretter skyvebevegelsen kan begynne uten å hindres av dørkarmen. Som fig. 4 viser, vil veivene 4 og 5 ved slutten av svingebevegelsen igjen ha samme slagbevegelse, slik at dørbladet 1 kan føres parallelt med sin lukkestilling langs vognveggen. Ved sin nedre ende er dørbladet avstøttet i en ytterligere føringsskinne 11 ved hjelp av en føringsrull 13. Føringsskinnen 11 er på samme måte som den øvre føringsskinne 10 avbøyet slik at ved begynnelsen av åpningen vil også dørens nedre ende løftes ut fra karmen.

Veivenes 4,5 dreietapper 8,9 kan være anordnet i vilkårlig stilling på symmetrilinjene s for boltenes 6,7 utgangs- og endestilling.

Ved utførelsen i fig. 1-5 dannes koplingsleddet mellom de to veiver 4 og 5 av rundstangen 3, på en slik måte at koplingsleddets retning faller sammen med stangens 3 lengdeakse. En slik anordning er imidlertid ikke absolutt nødvendig. I fig. 6 er det vist en variant av utførelsen i fig. 1-5, hvor de to endene til veivene 4' og 5' er forbundne med hverande ved hjelp av et koplingsledd som beståar av en rundstang 3' som ved sine to ender er forbundet med de respektive ender av de to veiver 4' og 5' ved hjelp av i tverretningen på lengdeaksen forløpende forbindelsesstykker 18 og 19. Ved en slik utførelse vil koplingsleddets retning k ikke falle sammen med lengdeaksen til stangen 3, men danne en vinkel i forhold til denne. Ved lukkingen av døren reverseres de foran nevnte bevegelser, det vil si at veivene under mesteparten av skyvebevegelsen forblir i den åpne stilling og først begynner å svinge når føringsrullen 12 går inn i avsnittet 10a på føringsskinnen 10. Da trekkes døren innover til lukkestilling, i hvilken den ligger plant med kjøretøyets yttervegg.

I fig. 1 er svingeskyvedøren vist som en plan dør, men døren kan naturligvis være krummet innover eller avbøyet i den nedre del, i tilpassing til den form som kjøretøyets yttervegg har.

Det finnes kjøretøy, særlig sådanne hvor inn- og utstignings-åpningene befinner seg ved vognendene og hvor vognens yttervegg avsmalner noe i retning mot kjøretøyenden. Ved slike kjøretøy skal den åpnede svingeskyvedør ikke ligge parallelt med lukkestillingen, men parallelt med vognveggen. Også dette kan oppnås med den beskrevne svingeskyvedør, derved at forbindelseslinjen mellom de to veivers endestillinger da ikke går parallelt med, men skrått i forhold til forbindelseslinjen mellom veivenes utgangsstil1 inger.

Claims (10)

1. Svingeskyvedør for kjøretøy for personbefordring, særlig skinnekjøretøy, hvis dørblad (1) kan forskyves i sin lengderetning på et føringselement, idet førlngselementet ved hjelp av to veiver (4,5) med vertikale velvakser kan svinges på tvers av dørbladplanet, karakterisert ved at veivene (4,5) sammen med et førlngselementet bærende koplingsledd (3), som forbinder veivene (4,5) med hverandre, og de med dørkarmen (17) fast forbundne veivtapper (8,9), danner en leddfirkant med motsatt rettede veiver (4,5).

2. Svingeskyvedør ifølge krav 1, karakterisert ved at for koordinering av skyve- og svingebevegelsen har dørbladet (1) ved hjelp av en føringsrull (12) føring i en føringsskinne (10), som er fast forbundet med dørkarmen (17).

3. Svingeskyvedør ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at koplingsleddets (3) endestillinger er innbyrdes parallelle.

4. Svingeskyvedør ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at veivene (4,5) er like lange.

5. Svingeskyvedør ifølge et av kravene 1-4 „ karakterisert ved at dørbladets (1) lukkestilling begrenser bevegelsen av veivene (4,5) og koplingsleddet ((30; lukkeret-ningen.

6. Svingeskyvedør ifølge et av kravene 2-5, karakterisert ved at føringsskinnen (10) begrenser dørbladets (1) åpningsendestilling ved avslutningen av svingebevegelsen og dermed begrenser endestUlingene for veivene (4,5) og koplingsleddet (3) i åpningsretningen.

7. Svingeskyvedør ifølge et av kravene 2-6, karakterisert ved at dørbladet (1) ved sin nedre ende ved hjelp av en føringsrull (13) har føring i en ytterligere føringsskinne (11).

8. Svingeskyvedør ifølge et av kravene 2-7, karakterisert ved at føringsskinnene (10,11) har et respektivt skrått i forhold til lukkeplanet forløpende avsnitt og et respektivt andre, i hovedsaken parallelt med ytterveggen forløpende avsnitt.

9. Svingeskyvedør ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at koplingsleddet (3) i leddfirkanten selv er utformet som en del av førlngselementet.

10. Svingeskyvedør ifølge krav 9, karakterisert ved at koplingsleddet (3) er en som en rundstang utformet bæreskinne som omgripes av en som kulehylse (2) utformet bæredel, som er forskyvbar på baereskinnen og ved hjelp av en drelestiv bærearm (16) er fast forbundet med dørbladet (1).