NO167202B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive (1h-imidazol-1-ylmetyl)-substituerte benzimidazolderivater. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for jevn farving av tekstilfibre

av syntetiske polyamider eller polyuretaner,

samt middel for utførelse av denne fremgangsmåte.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for jevn farving

av tekstilfibre av syntetiske polyamider eller polyuretaner eller blandinger av slike fibre, som fremviser forskjellig affinitet overfor anioniske farvestoffer, med anioniske farvestoffer. Det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen

er at fibrene for eller under selve farvingen behandles med et farve-hjelpemiddel eller farvemiddel i form av en vandig losning inneholdende fenylsulfoner med den generelle formel:

eller salter derav,

hvori m betyr et av tallene 1 eller 2

n betyr et av tallene 1, 2 eller 3,

og A2 er like eller forskjellige og betyr hver en rest av forbindelsen med den generelle formel

hvori X betyr -0- eller -S-

R betyr hydrogen, lavere alkyl eller fenylalkyl,

Z^ og Z2 betyr hver et hydrogenatom eller utgjor sammen

en enkelt binding,

Z3 og Z4 betyr hver hydrogen, halogen, lavere alkyl

eller alkoksy, hydroksy, karboksy eller.fenyl,- og p,q og v betyr hver et av tallene 1 eller 2, idet benzenkjernen hbyst bærer to hydroksy- eller alkoksygrupper.

Oppfinnelsen angår også et farvemiddel eller farve-hjelpemiddel omfattende en vandig losning av fenylsulfoner og eventuelt anioniske farvestoffer for utforelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, og det særegne ved farvemidlet eller farve-hjelpemidlet i henhold til oppfinnelsen er at fenylsulfonene har den generelle formel

eller salter derav

hvori m står for et av tallene 1 eller 2,

n står for et av tallene 1, 2 eller 3,

A^ og A2 er like eller forskjellige og står hver for en rest av en forbindelse med den generelle formel

hvori X er -0- eller -S-,

Z^ og Z2 er hver et hydrogenatom eller utgjor sammen en

enkelt binding , og

Z^ og betyr hver hydrogen, halogen, lavere alkyl eller

alkoksy, hydroksy, karboksy eller fenyl, og

p og q betyr hver et av tallene 1 eller 2.

Disse og foretrukne trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

For tydeliggjøring av rammen for oppfinnelsen nevnes det at fremgangsmåten i henhold til krav 1 er rettet på oppnåelse av jevn farving av syntetiske polyamider eller polyuretaner eller blandinger av slike fibre, som fremviser forskjellig affinitet overfor anioniske farvestoffer, med anioniske farvestoffer, og dette oppnås ved medanvendelse av fenylsulfoner med den angitte formel I, idet denne formel I omfatter både nye og tidligere kjente fenylsulfoner. I den utstrekning de angjeldende fenylsulfoner er tidligere kjente, jfr. de litteratursteder som er angitt senere i beskrivelsen, er de hittil bare foreslått som midler for garving av lær.

Oppfinnelsen omfatter også et middel for utforelse av fremgangsmåten og krav 6 angir dette. I midlet inngår de nye fenylsulfoner med formel III som kommer til anvendelse ved utforelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

Det er i dansk patentskrift nr. 105.266, som tilsvarer det britiske patentskrift nr. 991.148 i beskrivelsen nevnt en formel R-A^-R', hvori R og R' betyr sulfonerte naftalen- eller benzenkjerner, A kan bety CYi^, SO2 eller NH og n betyr et tall fra 0 til 4. Det tilfelle hvor A skulle bety SO2 er imidlertid ikke utdypet. I samtlige eksempler er bare nevnt oc,oc'-dinaf tylmetan-j3, (3 '-disulfonat, som må anvendes i kombinasjon med oksyetylerte aminer og tiourinstoff. Ved den foreliggende oppfinnelse derimot anvendes fenylsulfonene alene, det vil si i fravær av oksyetylerte aminer og reduksjonsmidler som tiourinstoff (se eksemplene) . Videre anvendes ved den foreliggende oppfinnelse hovedsakelig fenylsulfoner hvori bare en av benzen-kjernene bærer en sulfonsyregruppe (se eksemplene), mens i de forbindelser med formel R-A n-R' som er omhandlet i det danske patentskrift begge benzenkjerner bærer en sulfonsyregruppe.

Det er videre fra sveitsisk patentskrift nr. 283.401 kjent at

man ved farving av blandede tekstilvarer av syntetiske og naturlige proteinfibre med sure ullfarvestoffer i sterk til fullkommen grad kan reservere den syntetiske fiberandel, idet man for eller under farvingen i et svakt surt medium utsetter tekstil-varene for innvirkning av et syntetisk garvestoff bestående av et kondensasjonsprodukt av en naftalenmonosulfonsyre> et difenyl-sulfon og formaldehyd.

Det er fra det belgiske patentskrift nr. 637.209 kjent at man kan forbedre vaske- og svettebestandigheten for sure farvestoffer på polyamider ved at de allerede farvede produkter behandles med en alkalisk eller ammoniakalsk losning av kondensasjonsprodukter av aldehyder og sulfonsyrer av dihydroksydifenylsulfoner. Det er klart at de her beskrevne produkter og deres virkning og anvendelse er rettet på helt andre forhold enn den foreliggende oppfinnelse.

Som salter kommer slike i betraktning som gir fenyl-sulfonene vannloselighet, f.eks. alkalimetallsaltene, fortrinnsvis Na- og K-saltene, videre Mg-, Ca-, NH.- og amin-salter som kan ha CH3-NH3<+>, (CH3)2NH2<+>, (CH3> 3NH HO-C2H4-NH3<+>, (HO-C^) 2~ m2+ og (HO-C2H4)3NH som kation.

Den gruppe X som inneholdes i fenylsulfonene betyr fortrinnsvis et oksygenatom.

Eksempler på gruppen -X-R er: -0-CH3, -O-C^H^ og -O-benzyl,

fortrinnsvis -0H.

Eksempler på gruppen

hvori n er tallet 1 til 3, videre

hvori alkylgruppen inneholder 2 til 5 karbonatomer, eller

men særlig dog -O-fenyl og -O-difenylyl.

De ved farvefiremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen anvendte fenylsulfoner er midler som er i stand til å regulere opptrekks-hastigheten og farvefordelingen av anioniske farvestoffer på de fibre som skal farves.

Med anioniske farvestoffer forstås farvestoffer som i vandige bad formår å danne farvede anioner, f.eks. sure egaliserfarve-stoffer, valkefarvestoffer, 1:1 og 1:2-metallkompleks-farvestoffer, kromeringsfarvestoffer, direkte- og reaktiv-farvestoff er.

De tekstilfibre som fremviser forskjellig affinitet overfor anioniske farvestoffer er syntetiske polyamidfibre eller polyuretanfibre, som farves "stripet" eller "ringaktig", såvel som blandinger av disse fibre. Eksempler på polyamidfibre er nylon 6, 66, 610, 6/66, 11 etc. Eksempler på polyuretanfibre er fibre av polykondensasjonsproduktene av dioler og di-iso-cyanater,

som f.eks. av 1,4-butandiol og 1,6-heksametylendiisocyanat, eller blandingskondensasjonsprodukter av polyetere, henholdsvis polyestere med di-isocyanater og diaminer, henholdsvis hydrazin (Ullmann Enzyklopadie der technischen Chemie 14, 338-363, særlig 351-2 (1963)).

Den nye farvefremgangsmåte egner seg særlig godt for farving av blandinger av syntetiske polyamidfibre og elastomerfibre på basis av polyuretaner. Slike blandinger har i de senere år fått stigende betydning. Begge fiberarter kan i seg selv farves med anioniske farvestoffer. Den samtidige farving av polyamid- og elastomerfibre med anioniske farvestoffer frembyr imidlertid vanskeligheter, da disse farvestoffer ved felles farving på de to fiberarter ikke trekker opp likt. Oftest anfarves polyamidfiberdelen hurtigere og sterkere enn elastomerfiberandelen. Det er derfor ikke ved felles farving av de to fiberarter lett å oppnå en utlignet farvetone, særlig en ton-i-ton-farving, eller å farve elastomerfibrene dypere enn polyamidfibrene.

Elastomer- eller "Spandex"-fibre er hoyelastiske fibre hvori den fiberdannende substans er en kjedeformet polymer som i det minste for den storste del består av et segmentert polyuretan. Disse fibre fremstilles av en rekke fiberprodusenter under forskjellige varemerker (for varemerkebetegnelsene se f.eks. H.U. Schmidlin,» SVF-Fachorgan 20, (1965) nr. 2, side 8) og markedsfores av disse.

Tråd eller garn som inneholder andeler av "Spandex"-fibre og syntetiske polyamidfibre finnes i handelen f.eks. som "Core-spun" garn, ved hvis fremstilling endelose elastomertråder omspinnes med polyamidstapelgarn, eller som stapelfibre som erholdes ved spinning av polyamidstapelfibre med oppkuttede elastomertråder.

Som syntetiske polyamidfibre som kan farves sammen med elastomerfibrene, egner seg de forskjelligste av syntetisk polyamid bestående fibre, også slike som underkastes en spesiell behandling, f. eks. en teks tur behandl ing. Slike produkter er eksempelvis kjent under folgende handelsbetegnelser: Nylon 6, Nylon 6,6, nylon 66/6, nylon 10, "Grilon", "Perlon<1>; "Mirlon", "Enkalon", "Tastan", "Stylon", "Rilsan", "Ban-lon", "Dederon", etc.

De fibre eller fiberblandinger som skal farves ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelse, fortrinnsvis elastomer- og polyamidfibre, kan foreligge i vilkårlig form, f.eks. som fri fibre, som tråder, vevet eller strikket vare, eller ferdigvarer som pullovere, moteartikler, skjorter og sportsplagg. De eventuelt substituerte fenylsulfoner med formel I, hvori A^ eller A2 er rester av forbindelsene med formel II, hvori v = 2, som skal anvendes i henhold til oppfinnelsen og som bærer minst en aromatisk bundet SO^H-gruppe eller deres saltform og minst en gruppe med formelen R-X, hvori R og X har den ovennevnte betydning, kan fremstilles etter kjente metoder. Hensiktsmessig går man ut fra forbindelser med formel

hvori A betyr benzenkjernen ^) i formel II, og Z^, Z^, p, R

og X har den ovennevnte betydning, eller av blandinger av slike forbindelser, og overforer dem i de tilsvarende monosulfonsyrer. Disse kan f.eks. ved oppvarming ved 100-200°C under redusert

trykk overfores i de tilsvarende sulfonsyre-gruppeholdige fenyl-sulf oner, som i form av alkalimetallsaltene er vannloselige.

De således erholdte fenylsulfoner inneholder, alt etter de anvendte utgangsmaterialer og fremstillingsbetingels en, pr. molekyl en eller flere S02-grupper. Vanlig utgjor de fenylsulfoner som skal anvendes i henhold til oppfinnelsen blandinger av mono- og polyfenylsulfoner, f.eks. av mono-, di-, tri-, tetra- og penta-fenylsulfoner hvorved det gjennomsnittlige S02~gruppeinnhold pr. molekyl fortrinnsvis utgjor 1 til 3.

Egnede forbindelser med formel

er f.eks. fenol, 2-klorfenol- 4-fenylfenol, 3-metylfenol, anisol, fenetol, difenyleter, difenylylfenyleter, difenylsulfid, dibenzofuran og 3-hydroksydibenzofuran.

Fremstillingen av de sulfoner som skal anvendes i henhold til oppfinnelsen er beskrevet f.eks. i de tyske patentskrifter nr. 260.379, 265.415, 266.124, 266.139, 825.090 og 819.694, og er ellers nærmere omtalt i beskrivelsen. Som anvendelsesområde for sulfonene er det som tidligere nevnt antydet garving av lær.

I det folgende skal det gis en nærmere omtale av de for utovelse av fremgangsmåten anvendte foretrukne nye sulfoner og deres fremstilling: Når v i formel II har verdien 1, er formel II identisk med formel IV, altså

Sulfonene med formel III er nye og fremstilles for eksempel ved at forbindelser med formel IV eller en blanding av slike forbindelser behandles så lenge med et sulfoneringsmiddel til kondensasjonsproduktet inneholder minst et atom svovel i form av en sulfonylgruppe, og minst et atom svovel i form av en sulfonsyregruppe .

Egnete forbindelser med formel IV er f.eks. fenoksybenzen og fenyltiobenzen og deres derivater, som bærer 1 til 4 substituenter som halogenatomer (f.eks. kloratomer), lavere alkyl- eller alkoksy-grupper (f.eks. metyl-etyl, metoksy, etoksy), hydroksy-eller karboksy-grupper, videre 4- eller 3-fenoksydifenyl, dibenzofuran eller 3-hydroksy-dibenzofuran.

Forbindelsene med formel IV kan tilfores alene eller i blanding med hverandre. Det kan imidlertid også anvendes en blanding som består av en eller flere eventuelt med halogen, alkoksy- eller hydroksyl-grupper substituerte aromatiske hydrokarboner, forut-satt at andelen av forbindelsene med formel IV utgjor minst 30%

og fortrinnsvis mer enn 50%, f.eks. 70%. Som aromatiske hydrokarboner som eventuelt er substituert med halogen, alkoksy-eller hydroksy- grupper kommer f.eks. i betrakning benzen-derivater som benzen selv, metylbenzen, dimetylbenzen, etylbenzen, isopropylbenzen, klorbenzen, metoksybenzen, hydroksybenzen, hydroksy-metylbenzen, hydroksy-klorbenzen, difenyl-derivater som difenyl selv, 2- eller 4-hydroksydifenyl, eller naftalen-derivater som naftalen selv, eller 1- eller 2-hydroksynaftalen.

Som sulfoneringsmidler kommer f.eks. i betraktning: 90-100% svovelsyre, 0-65% oleum, klorsulfonsyre, amidosulfonsyre, svovel-trioksyd eller sulfurylklorid eller også blandinger av f.eks. 100% svovelsyre og klorsulfonsyre.

Sulfbneringsmidlet anvendes fordelaktig i en mengde av 1 til 2

mol, fortrinnsvis fra 1,2 til 1,7 mol (regnet som 100%

svovelsyre) for hvert mol av forbindelsen med formel IV. Selvfolgelig kan også storre mengder av sulfoneringsmidlet anvendes, f.eks. opp til omtrent 10 mol for hvert mol av forbindelsen med formel IV, som f.eks. ved fremstilling av benzen- eller naftalen-polysulfonsyrer eller farvestoffsulfonsyrer (Fierz-David und Blangey, Grundlegende Operationen der Farben-chemie (1943) sidene 138, 201 eller 301). Dog har denne arbeidsmåte, som er innrettet på dannelse av minst mulig sulfoner, ingen fordel i det .foreliggende tilfelle, da dannelsen av sulfoner likefrem er bnsket.

Omsetningen kan utfores i ett trinn, f.eks. ved en en-trinns-prosess, eller i to eller eventuelt tre trinn, idet omsetningen tar til f.eks. ved romtemperatur og avsluttes ved omtrent 220°C. Det er fordelaktig forst å gjennomfbre en sulfonering med 90 til 100% svovelsyre, med 0 til 65% oleum, med klorsulfonsyre eller med svoveltrioksyd ved temperaturer fra 20 til 150°C og deretter å kondensere den erholdte mono- eller poly-sulfonsyre ved temperaturer fra 150 til 220°C eventuelt i nærvær av kondensasjonsmidler som S02C12, S0C12, PCl^ elfer ZnCl2, enten med seg selv eller med en ytterligere forbindelse med formel IV eller med et eventuelt med alkpksy- eller hydrbksylgrupper substituert aromatisk hydrokarbon. Hensiktsmessig utfores kondensasjonen slik at den samlede sulfoneringsmasse eller den fra sulfoneringsmidlet isolerte og fortrinnsvis torrede sulfonsyre eller dens ammoniumsalt eventuelt under tilsetting av en ytterligere forbindelse med formel IV eller et eventuelt med halogen, alkoksy- eller hydroksyl-grupper substituert aromatisk hydrokarbon oppvarmes ved temperaturer fra 150 til 190°C under atmosfæretrykk eller fortrinnsvis under redusert trykk. Da det ved kondenseringen dannes et mol vann for hvert mol sulfonsyre som går over i en sulfonylgruppe og dette vann kan hauønskede bivirkninger, bor det med en gang etter at det er oppstått fjernes fra reaksjonsblandingen. For å påskynde denne fjernelse av vannet best mulig reduseres hensiktsmessig trykket, f.eks. til mindre enn 20 Torr. Herunder reduseres trykket kontinuerlig eller trinnvis til et slutttrykk på 10 til 20 Torr (vannstråle-pumpe) eller 1 til 20 Torr, fortrinnsvis 1 til 10 Torr (vakuum-pumpe). Selvfolgelig kan kondenseringen utfores under et trykk som utgjor mer enn 20 Torr f.eks. 30, 50 eller 100 Torr, men omsetningen varer da lenger hvis det ikke arbeides ved tilsvarende hoyere temperatur. I stedet for å senke trykket kan man også over eller inn i kondenseringsmassen innlede en torr og inert gass-strom, f.eks. nitrogen eller karbondioksyd, for å fjerne vannet i dampform, eller kondenseringen kan utfores i et som avdrivningsmiddel virkende inert organisk medium, som f.eks. diklorbenzen, nitobenzen, klornaftalen, eller man kan også anvende et avdrivningsmiddel og samtidig arbeide under redusert trykk.

Varigheten av sulfoneringen avhenger av den anvendte forbindelse med formel IV av det anvendte sulfoneringsmiddel, av den onskede sulfoneringsgrad og av sulfoneringstemperaturenog kan utgjore f.eks. 1 til 4 timer ved 100°C ved anvendelse av 1,5 mol 100% svovelsyre pr. mol difenyloksyd. Ved kontrollering av loseligheten i vann alene eller i nærvær av et syrebindende middel

kan forløpet av sulfoneringen lett folges.

Varigheten av kondenseringen avhenger også av mange faktorer, f.eks. av temperaturen, trykket, kondensasjonsgraden osv. Som kontroll kan den avspaltede vannmengde måles eller det totale syreinnhold av en prove av kondensasjonsmassen kan bestemmes, hvorved differansen mellom syreinnholdet til å begynne med og syreinnholdet ved slutten av kondenseringen er et mål for reaksj onsgraden.

Er fenylsulfonene for lite vannlbselige eller besitter de en uegnet fiberaffinitet, så kan de ennå ettersulfoneres, slik at de ved anvendelse som farverihjelpemidler får den nødvendige løselighet i vann eller fiberaffinitet. Derved anvendes som sulfoneringsmiddel hensiktsmessig konsentrert svovelsyre, oleum eller klorsulfonsyre og det arbeides under de for sulfonering angitte betingelser, eventuelt også i nærvær av organiske løsningsmidler.

I de erholdte sulfoner med formel III kan de frie sulfonsyre-grupper nøytraliseres med en ammoniakklosning og de således fremstilte løsninger, eventuelt etter en klaringsfiltrering, inndampes til torrhet, henholdsvis forstovningstorres eller anvendes som sådanne.

I stedet for ammoniakklosningen kan det anvendes en natrium-, kalium- eller litiumhydroksyd-losning, en natrium- eller kalium-karbonat-losning eller også de faste karbonater eller bikarbonater av natrium, kalium eller litium. Videre egner seg som noytrali-serjigsmiddel f.eks. magnesiumoksyd eller karbonat, kalsiumoksyd-, -hydroksyd eller -karbonat, såvel som losninger av vannlbselige aminer som metylamin, dimetylamin, trimetylamin, etylamin, etanolamin, dietanolamin, trietanolamin såvel som de tilsvarende propanolaminer og heksametylentetramin.

De farvebetingelser som skal anvendes er i det vesentlige de 'vanlige for de enkelte grupper anioniske farvestoffer, f.eks.

temperaturer fra 80-140°C, fortrinnsvis 95-130°C, og under trykk når farvetemperaturen utgjor mer enn 100°c; Badforholdene er

1:5 til 1:200, fortrinnsvis fra-1:10 til 1:100, pH-verdiene er

2 til 8 alt etter farveegenskapene av de anvendte farvestoffer, når behandlingen av fibrene med fenylsulfonene foretas i selve farvebadet. Man kan imidlertid også foreta behandlingen med fenylsulfonene for den egentlige farving og da ved temperaturer på omtrent 20 til 100°C fortrinnsvis ved 50 til 100°C og ved svakt sur, eddiksur reaksjon.

De således behandlede fibre kan uttas fra badet, spyles med vann, eventuelt torres og deretter bringes inn i et frisk tilberedt farvebad og farves deri, eller de. kan bringes direkte etter tilsetning av et farvestoff og eventuelle hjelpemidler, (salter, syrer, metallavgivende midler, overflateaktive midler, etc.)

til behandlingsbadet og farves i dette.

Mengden av fenylsulfoner som skal anvendes ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er avhengig av arten av de fibre som skal farves, av mengden og konstitusjonen av det farvestoff som anvendes for farvingen, pH-verdien av farvebadet av farvetemperaturen og av operasjonens varighet. Mengden ligger mellom 0,02 til 20 vektprosent, fortrinnsvis ved 0,1 til 15 vektprosent av det material som skal farves. Ved siden av de i henhold til oppfinnelsen anvendte fenylsulfoner kan farvebadene ytterligere tilfores puffersubstanser som f.eks. heksametylentetramin, di-natriumfosfat, tetranatriumpyrofosfat, urinstoff eller ammonium-rodanid. Eventuelt kan også ikke ionogene, anioniske eller kationiske, kapilhraktive forbindelser anvendes for farvingen,

i den utstrekning de med farvestoffene og fenylsulfonene ikke medforer noen fellinger. Farvingen av f.eks. "Spandex"/nylon-blandinger foretas med fordel på den måte at de fenylsulfoner som anvendes i henhold til oppfinnelsen tilsettes farvebadet enten sammen med farvestoffet og farves på vanlig måte, eller at blandingstekstilet forst forbehandles med losningen av et fenylsulfon, deretter tilsettes farvestoffet og farvingen utfores. Man kan imidlertid også gå frem på den måte at fibrene, f.eks.

en blanding av elastomerfibre og syntetiske polyamidfibre forst

underkastes en forbehandling med losningen av et fenylsulfon og deretter med eller uten en mellomliggende torring farves i et nytt bad.

Farvefremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan også utfores

på den måte at det syntetiske polyamid for forarbeidelsen til en elastomer polyamidfiberblanding underkastes en behandling med de fenylsulfonene som i henhold til oppfinnelsen anvendes.

De fenylsulfoner som anvendes i henhold til oppfinnelsen kan f.eks. fremstilles på folgende måte. Det bemerkes: hvor ikke annet er angitt er delene vektdeler og prosentangivelsene vektprosent, "m val" betyr millival. 1 Val er en ekvivalent. En normal losning inneholder 1 Val av forbindelsen pr. liter, det vil si: 1000 mval. En normal svovelsyreldsning inneholder altså 49 g = 1000 mval svovelsyre pr. liter.

Av de i det folgende eksempelvis fremstilte fenylsulfoner A til O er fenylsulfonene G, H, J, K, L, M, N, N^, N^, N^ og N^ nye.

Fenylsulfon A.

94 deler hydroksybenzen (1 mol) tilsettes langsomt 102 deler 100% svovelsyre (1,04 mol) og oppvarmes i 4 timer ved 100°C. Deretter reduseres trykket til 20 Torr, temperaturen okes i lopet av 2 timer til 160°C og det kondenseres i 4 timer ved 160°C. Deretter senkes trykket videre til 3 Torr og temperaturen forhoyes samtidig til 180°C. Nå kondenseres det så lenge til en prove av reaksjonsblandingen viser et syreinnhold på 340 mval-g pr.

100 g (titrert mot kongorodt) .

Fenylsulfon B.

170 deler l-hydroksy-4-fenylbenzen (1 mol) tilsettes dråpevis 110 deler 100% svovelsyre (1,12 mol) og oppvarmes i 4 timer ved 100°C. Deretter oppvarmes reaksjonsblandingen i 3 timer ved 120°C under 10 mm Hg, temperaturen okes deretter til 160°C og det kondenseres ved 160°C og 10 mm Hg sålenge til en prove av reaksjonsblandingen fremviser et syreinnhold på 237 mval/100 g (titrert mot kongorodt) .

Folgende fenylsulfoner fremstilles på samme måte:

Fenylsulfon E.

108 deler metoksybenzen (1 mol) tilsettes dråpevis og under god kjoling 86 deler 60% oleum og etter foretatt sulfonering oppvarmes ved et trykk på 16 Torr ved temperaturer på 150-155°C, til kondensasjonsproduktet fremviser et syreinnhold på 332 mval/ 100 g (mot kongorodt).

Fenylsulfon F.

186 deler hydroksybenzen (2 mol) tilsettes dråpevis 166 deler 60% oleum og etter foretatt sulfonering oppvarmes i omtrent 2 timer ved et trykk av 11 Torr opp til 180°C. 157 deler av den således erholdte sure harpiks tilsettes 30 deler hydroksybenzen (0,32 mol) og oppvarmes i 3 timer ved 175°C. Deretter senkes trykket til 16 Torr og temperaturen holdes så lenge ved 175°C

til en prove av den oppståtte harpiks fremviser et syreinnhold på 145 mval/100 g (mot kongorodt).

Fenylsulfon G.

168 deler difenylenoksyd (dibenzofuran) (1 mol) oppvarmes med 147 deler 100% svovelsyre (1,5 mol) i 4 timer ved 100°C. Deretter forhoyes temperaturen i lopet av 2 timer til 140°C og det kondenseres forst i 2 timer ved 140°C under et trykk på 13 Torr og deretter ennå i 3 timer ved 160°C under et trykk på 3 Torr. Det erholdte produkt har et syreinnhold på 455 mval/100 g produkt (mot kongorodt). Den ennå varme smelte tas ut fra reaksjons-beholderen og får avkjoles, hvorved den stivner til en fast kake. Det erholdte lysebrune produkt kan pulveriseres og oppbevares som sådant eller det kan utrores med den samme mengde vann, det hele noytraliseres med 30% natrium-hydroksyd-ldsning og det inndampes til torrhet.

I stedet for natriumhydroksyd-losning kan også den tilsvarende mengde ammoniumhydroksyd-losning anvendes.

Fenylsulfon H.

Det anvendes 134 deler 3-hydroksy-difenylenoksyd med formel

og det arbeides forst på samme måte som for fremstillingen av fenylsulfon G. Smeiten holdes så lenge ved 180°C under et trykk på 3 Torr at syreinnholdet utgjor 350 mval/100 g (mot kongorodt). Opparbeidelsen skjer på den under Fenylsulfon G beskrevne måte.

Fenylsulfon I.

46 deler metylbenzen (0,5 mol) tilsettes 73,5 deler 100% svovelsyre (0,75 mol) og holdes ved 100°C til en prove er fullstendig vannloselig (omtrent Intime). Deretter tilsettes 170 deler fenoksybenzen (1 mol) og det oppvarmes i 4 timer ved 160°C. Deretter forhoyes temperaturen i lopet av 4 timer til 190°C, det kondenseres forst i en time ved 200°C og 15 Torr og deretter ved 210°C og 3 Torr så lenge at det dannede produkt fremviser et syreinnhold på 145 mval/100 g produkt (mot kongorodt).

Fenylsulfon K.

170 deler difenyloksyd tilsettes langsomt 147 deler 100% svovelsyre og oppvarmes i 4 timer ved 100°C. Deretter reduseres trykket til 20 Torr og temperaturen forhoyes i lopet av 2 timer til 160°C. Ved denne temperatur kondenseres i 4 timer. Deretter reduseres trykket videre til 3 Torr og det kondenseres så lenge at en prove av kondensatet fremviser et syreinnhold på 374 mval/100

g harpiks (mot kongorodt). Den varme smelte tas ut av reaksjons-karet og får stivne. Det erholdte lysebrune produkt kan pulveriseres og oppbevares som sådant eller det kan tilsettes den samme vektmengde vann, nøytraliseres med konsentrert ammoniakklosning og losningen innstilles til et innhold på 40% aktiv substans (regnet som ammoniumsalt).

Fenylsulfon L.

Et fenoksydifenylholdig råprodukt, i form av 246 deler av en gulbrun, noytralt reagerende olje, som som hovedbestanddel inneholder fenoksydifenyl (spesifikk vekt av oljen 1.139, stivnepunkt 0°C, kokepunkt 270-350°C) oppvarmes med 148 deler 100% svovelsyre ved 100°C i 4 timer. Deretter reduseres trykket til 17 Torr og temperaturen forhoyes i lopet av 2 timer til 140°C. Deretter senkes trykket videre til 2 Torr og temperaturen forhoyes til 150°C. Nå kondenseres det så lenge at en prove av kondensatet har et syreinnhold på 350 mval/100 g harpiks (mot kongorodt).

Den erholdte sulfonsyre opparbeides på den under Fenylsulfon K beskrevne måte. Syren kan også utvinnes i fom av natriumsaltet som beskrevet under Fenylsulfon G. Den har de samme gode egenskaper som produktet under Fenylsulfon K.

Fenylsulfon M.

Det gås frem som ved den for fremstillingen av fenylsulfon K beslrevne måte under anvendelse av 127,5 deler difenyloksyd og 70,5 deler hydroksybenzen og kondensasjonen utfores ved 160°C og 3 Torr så lenge at syreinnholdet er sunket til 355 mval/100 g produkt (mot kongorodt).

Fenylsulfon N.

Det gås frem på den for fremstillingen av fenylsulfon K beskrevne måte under anvendelse av 186 deler difenylsulfid. Det erholdte produkt fremviser et syreinnhold på 375 mval/100 g (mot kongorodt).

Ytterligere sulfoner fremstilles på samme måte»

1) . Fra en blanding av 119 deler Syreinnhold difenyloksyd og 74 deler av den 360 mval/100 g under Fenylsulfon L anvendte olje 2) . 166 deler (1 mol) av en blanding av 26,5% difenyl og 73,5% difenyloksyd tilsettes langsomt 117 deler (1,2 mol) 100% svovelsyre. Blandingen oppvarmes forst i 4 timer ved D0°C, deretter reduseres trykket til 17 Torr og temperaturen forhoyes i lopet av 2 timer til 160°C. Det kondenseres i 4 timer ved denne temperatur, trykket reduseres til 3 Torr og reaksjonstemperaturen forhoyes til 180°C. Det kondenseres nå til en prove av kondensatet fremviser et syreinnhold på 348 mval/100 g (mot kongorodt).

Sulfonet opparbeides på den under Fenylsulfon G beskrevne måte

og anvendes.

3) . 170 deler (1 mol) difenyloksyd innfores i 245 deler (2,5

mol) 100% svovelsyre og oppvarmes i 2 timer ved 130°C. Deretter utgjor syreinnholdet av en prove 755 mval/100 g (målt mot kongorodt). Deretter reduseres trykket til 11 Torr og det således dannede vann fjernes. Syreinnholdet stiger til 770 mval/100 g.

Nå får trykket igjen stige til 760 Torr og det tilsettes ved

130<W>C 340 del er (2 mol) difenyloksyd, det hele oppvarmes ved 210°C bg blandingen holdes forst i 2 timer ved 210°C og 760 Torr og deretter i 5 timer ved 210°C og et trykk på 7 Torr, hvorved noe ikke omsatt difenyl-oksyd avdestilleres. Det erholdte sulfon har et syreinnhold på 170 mval/100 g (mot kongorodt) og opparbeides på den under Fenylsulfon G beskrevne måte.

4) . 170 deler (1 mol) difenyloksyd loses ved romtemperatur i 100 deler eddiksyreanhydrid. Til denne lbsning tildryppes i .lopet av omtrent 20 minutter 98 deler 100% svovelsyre og temperaturen får stige til 95-100°C, idet lbsningen stadig blir mbrkere. Det oppvarmes nå ennå i 1 time ved 110°C og sulfoneringsblandingen helles deretter ut i 750 deler isvann. Noe uopplbst frafiltreres og det oljeaktige filtrat underkastes forst en vanndampdestillasjon for å befri det fra overskytende difenyloksyd. Deretter inndampes den vandige lbsning under redusert trykk. Den erholdte rest som fremviser et syreinnhold på 535 mval/100 g oppvarmes så lenge ved 160°C under et trykk på 6nTorr til syreinnholdet utgjor 350 mval/100 g, og opparbeides som under Fenyl-sulfon K. 5) . I 170 deler (1 mol) difenyleter tildryppes i lopet av noen timer under god roring og kjoling 174.5 deler (1.5 mol) klorsulfonsyre slik at temperaturen utgjor omtrent 30°C. Sulfoneringen finner sted under sterk utvikling av hydrogenklorid. Deretter oppvarmes blandingen i 2^ time ved 130 - 140°C idet syreinnholdet da utgjor 490 mval/100 g, og deretter i noen timer ved 160°C under et trykk av 5 Torr, idet syreinnholdet da synker til 390 mval/100 g (titrert mot kongorodt) .

Det erholdte kondensasjonsprodukt loser seg klart i vann

og det opparbeides som angitt under Fenylsulfon G.

Erstattes klorsulfonsyren med 177 deler (1.9 mol regnet

som 100% svovelsyre) oleum med omtrent 27% SO^ og arbeides på den ovenfor beskrevne måte, så erholdes det et lignende vannloselig produkt hvis syreinnhold under kondenseringen under redusert trykk faller fra 590 mval/100 g til 540 mval/100 g.

I fenylsulfonene A til N nøytraliseres de fri sulfonsyre-grupper med konsentrert natriumhydroksydlosning og losningene bringes til en konsentrasjon på 5% regnet på de ikke noytraliserte forbindelser»

Fenylsulfon 0.

.25 deler fenylsulfon A (som fri syre med et syreinnhold på

340 mval/100 g) tilsettes 3 deler 100% svovelsyre ved romtemperatur, oppvarmes deretter til 140°C og holdes i en time ved 140°C.

Massen får avkjoies, nøytraliseres med omtrent 41 deler 30% natriumhydroksydlosning og inndampes til torrhet. Det erholdes 40 deler av et lysebrunt vannloselig pulver.

I stedet for natriumhydroksydlosningen kan det anvendes kalium-eller litumhydroksyd-losning, natrium- eller kalium-karbonat-losning eller også de faste karbonater eller bikarbonater av natrium,kalium eller litium. Videre egner seg som noytraliseringsmiddel også ammoniakk, magnesiumoksyd eller -karbonat, kalsiumoksyd, -hydroksyd eller -karbonat, såvel som losninger av vannlbselige aminer som metylamin, dimetylamin, trimetylamin, etylamin, etanolamin, dietanolamin, trietanolamin, såvel som de tilsvarende propanolaminer og heksametylentetraminer. I stedet for svovelsyre kan det anvendes en annen syre som saltsyre, eddiksyre, maursyre eller også fosforsyre såvel som organiske sulfonsyrer (metan-, benzen- eller 4-metylbenzen-sulfonsyre ).

I de folgende eksmpler er temperaturene angitt i grader celcius.

De i eksemplene angitte mengder fenylsulfoner refererer seg til kondensasjonsproduktene med fri SO^H-grupper i tilfellet av fenylsulfoner A til N, henholdsvis til noytralisert virksom substans i tilfellet av fenylsulfon 0.

De forskjellige fenylsulfoner anvendes ved folgende eksempelvise farvebehandlinger , hvor det anvendes vandige bad.

Eksempel 1.

50 dæler av et garn bestående av nylon 6,6 og 50 deler av et av "Spandex"-fiberen "Lycra" (Ullmann 14. 351 (1963)) bestående garn farves i 4000 deler av et farvebad som inneholder folgende tilsetninger: 0,25 deler natrium-l-amino-2-brom-4-(4'-metylfenylamino)-antrakinon-2'-sulfonat (farvestoff I),

2 deler 80% eddiksyre og

1,6 deler fenylsulfon A

Garnet innfores i farvebadet ved 35°C og dette oppvarmes i lopet av 40 minutter til 95°C. Det farves i en time ved denne temperatur. Begge garn er ensartet og tonelikt anfarvet. Tilsettes farvebadet ikke fenylsulfon A, så farver farvestoffet foretrukket nylon-6,6-garnet og "Lycra"-garnet bare antones svakt.

Det erholdes et like godt resultat når fenylsulfon A erstattes med den samme mengde av fenylsulfon B, L eller N.

Eksempel 2.

Et garn bestående av 50 deler nylon 6,6 og 50 deler av et av "Spandex"-fiberen "Lycra" bestående garn innbringes i 3000 deler av et farvebad som inneholder folgende tilsetninger:

2 deler 80% eddiksyre

2 deler fenylsulfon C.

Garnet innfores i badet ved 40°C, badet oppvarmes til 85°C og holdes i 10 minutter ved denne temperatur. Deretter avkjoles badet til 50°C og det tilsettes 0,25 deler av farvestoffet I.

Nå oppvarmes badet i lopet av 10 minutter til 95°C og det farves

1 en time ved denne temperatur. Begge garn er ensartet og tonelikt farvet. Tilsettes farvebadet ikke fenyl-sulfon C, farver farvestoffet foretrukket nylon 6,6-garnet og "Lycra"-garnet antones bare svakt.

Det fåes likeledes ensartet og tonelikt farvede garn når det i stedet for fenylsulfon C anvendes 3 deler fenylsulfon E eller 2 deler av et av fenylsulfonene G, H, K eller M.

Eksempel 3.

Et garn besåtende av 50 deler nylon 6,6 og 50 deler av "Spandex"-fiberen "Lycra" innfores i 4000 deler av et farvebad, som inneholder folgende tilsetninger:

3 deler 80% eddiksyre,

2,5 deler fenylsulfon A.

Materialet innfores i badet ved 40°C, det oppvarmes til 90°C og badet holdes i 20 minutter ved denne temperatur. Deretter avkjoles badet til 40°C og tilsettes 0,3 deler l-hydroksy-2(3'-fenylamino-sulfonyl-4'-metylfenylazo)-naftalen-4-sulfonsurt natrium (farvestoff II). Deretter oppvarmes i lopet av 40 minutter til 95°C

og farves i en time ved denne temperatur. "Lycra"- og nylon 6,6-garnet er tonelikt og ensartet farvet. Tilsettes farvebadet ikke fenylsulfon A, farver farvestoffet for den storste del nylonet og "Lycra"-garnet anfarves bare ganske svakt.

De 2,5 deler av fenylsulfon A kan uten videre erstattes med 2 deler av fenylsulfon B eller 3 deler av fenylsulfon L.

Anvendes det i stedet for farvestoffet II den samme mengde av det gronne farvestoff med formel erholdes det likeledes egale, farvetonelike gronne farvinger.

Eksempel 4.

100 deler av garnblanding i eksempel 3 behandles i en lbsning av 2,5 deler fenylsulfon N og 2 deler 80% eddiksyre i 4000 deler vann i lopet av 15 minutter ved 50°C. Deretter tilsettes badet 0,3 deler av farvestoffet II, badet oppvarmes i lopet av 40 minutter til 95°C og holdes i en time ved denne temperatur. "Lycra"- og nylonfibrene er tonelikt og ensartet farvet. Tilsettes ikke fenylsulfon N til farvebadet, farves farvestoffet nesten utelukkende nylonfibrene, hvori mot "Lycra"-garnet bare er svakt anfarvet.

Eksempel 5.

100 dier av garnblandingen i eksempel 3 forbehandles under de i eksempel 3 angitte betingelser med en lbsning av 2 deler 80% eddiksyre og 6 deler fenylsulfon B i 6000 deler vann.

Badet avkjbles til 40°C og tilsettes 4 deler ammoniumsulfat og

0,25 deler av farvestoffet med formelen

Farvebadet oppvarmes nå i lopet av 45 minutter til 95°C og holdes

i 2 timer ved denne temperatur. "Lycra" og nylongarn er tonelikt og ensartet grbnnfarvet.

Det erholdes likeledes en tonelik farving når det for forbehandlingen av garnblandingen anvendes 12 deler fenylsulfon A og for den egentlige farving 0,5 deler av farvestoffet IV. Uten forbehandling farver den storste del av farvestoffet nylonfibrene og "Lycra"-fibrene anfarves bare svakt.

Man kan likeledes arbeide i et mer' konsentrert bad med f.eks. 4000 eller 5000 deler vann uten endring av resultatene.

Eksempel 6.

Det arbeides på den i eksempel 5 beskrevne måte med 8 deler fenylsulfon B i forbehandlingsbadet og det anvendes 0,3 deler av farvestoffet med formel

"Lycra"-garnet og nylon-garnet er tonelikt blåfarvet, mens farvestoffet uten forbehandling for den storste del ville farvet nylon-garnet og bare ha anfarvet "Lycra" ganske svakt.

Eksempel 7.

Et garn bestående av 50 deler nylon 6 og av 50 deler "Spandex"-fiber "Lycra" innfores i 4000 deler av et bad som inneholder folgende tilsetninger:

2 deler 80% eddiksyre,

4 deler fenylsulfon A.

Garnet innfores i badet ved 40°C, det oppvarmes til 90°C og holdes i 15 minutter ved denne temperatur. Deretter avkjoles badet til 40°C og tilsettes 0,25 deler av det rode farvestoff med formelen

Badet bringes i lopet av 45 minutter på 95°C og det farves i 2 timer ved denne temperatur. "Lycra"-garnet er tydelig og like sterkt farvet som nylon 6-garnet. Foreligger derimot ikke fenylsulfon A i farvebadet er "Lycra"-garnet vesentlig svakere anfarvet enn nylon 6-garnet.

Eksempel 8.

100 deler av garnblandingen i eksempel 3 innfores ved 40°C i 10.000 deler av et farvebad som inneholder folgende tilsetninger: 0,2 deler av 1:2-kromkompleksforbindelsen av l-(2'-hydroksy-5'-metylsulfonylfenylazo)-2-hydroksy-8-acetyl-aminonaftalen (farvestoff VII),

4 deler ammoniumsulfat,

1 del 80% eddiksyre og

3,6 deler fenylsulfon A.

Farvebadet oppvarmes i r3pet av 45 minutter til 95°C og det farves i en time ved denne temperatur. "Lycra" og nylon-garnet er tonelikt gråfarvet. Tilsettes ikke fenylsulfon A til badet, befinner farvestoffet seg etter farveprosessen for den storste del på nylonet og "Lycra"-garnet er bare svakt anfarvet.

Erstattes fenylsulfon A med 3 deler fenylsulfon B, fås det likeledes meget gode resultater.

Det fås også et meget godt resultat, når garnblandingen forst behandles i 10 minutter ved 50°C i en losning a v 4 deler av et av fenylsulfonene A eller L henholdsvis 3 deler fenylsulfon N eller 6 deler av et av fenylsulfonene C, F eller K, og 1 del 80% eddiksyre i 10.000 deler vann og deretter tilsetter 4 deler ammoniumsulfat og 0,2 deler av farvestoffet VII, farvebadet bringes i lopet av 45 minutter til 95°C og det farves i IJ5 time ved 95-100°C.

Selvfolgelig kan man også utfore farvingen i et mer konsentrert farvebad med f.eks. 6000 eller 4000 deler vann med like godt resultat.

Denne farvemetode egner seg også meget godt for farvestoffene IV, V eller VI.

Eksempel 9.

100 deler av garnblandingen i eksempel 3 behandles i 10 minutter ved 50°G i 4000 del er av et farvebad som inneholder 1 del ammoniumsulfat og 6 deler fenylsulfon A. Deretter tilsettes 0,1 del 1:2-kromkompleksforbindels en av 1-fenyl-3-mety1-4(2 * - karboksyfenylazo)-5-pyrazolon (farvestoff VIII) og 0,15 deler av et anionisk dispergeringsmiddel som natrium-di-naftyl-metandisulfonat eller natrium-ligninsulfonat. Farvebadet oppvarmes med en gang i lopet av 45 minutter til 95°C og holdes i en time ved denne temperatur. Etter farvingen er "Lycra" og nylon-garnet tonelikt gulfarvet. Tilsettes ikke fenylsulfonet A til farvebadet, farver farvestoffet for den storste del bare nylonet, og "Lycra"-fibrene er bare svakt anfarvet.

I stedet for 6 deler fenylsulfon A kan man med samme resultat anvende 2,5 deler fenylsulfon B eller 4 deler av et av fenyl-sulfonene L henholdsvis N, eller 6 til 8 deler av fenylsulfon F, eller ammoniumsulfatet kan erstattes med en del 80% eddiksyre.

Med farvestoffet VII erholdes en egal, tonelik grå farving.

Eksempel 10.

100 deler av garnblandingen i eksempel 3 farves i 4000 deler av et farvebad, som inneholder folgende tilsetninger:

0,25 deler av farvestoffet med formel

4 deler ammoniumsulfat,

2 deler 80% eddiksyre,

1 del fenylsulfon G eller H.

Garnet innfores i farvebadet ved 40°C og det oppvarmes i lopet

av 40 minutter til 95°C. Det farves i en time ved denne temperatur. Deretter avkjoles badet til omtrent 70°C og tilsettes

3 deler 85% maursyre og

1 del kaliumbikromat

og det oppvarmes pånytt til 95°C. Denne temperatur holdes i en time. "Lycra" og nylon-garnet er da ton-i-ton gulfarvet.

Tilsettes ikke fenylsulfon G eller H til farvebadet,er nylon 6,6 ettar farvingen sterkere anfarvet enn "Lycra<1>1-fibrene.

Det erholdes like gode resultater når fenylsulfon Geiler H erstattes med 1 del av et av fenylsulfonene B, D, F eller L eller 1 del av 1:1 blanding av fenylsulfonene A og F eller 0,5 deler av et av fenylsulfonene A eller N.

Eksempel 11.

100 dier av garnblandingen i eksempel 3 behandles i et bad. av 4000 déler vann, 2 deler-80% eddiksyre og 3 deler fenylsulfon A i lopet av 15 minutter ved 80°C. Deretter avkjoles. badet til 40°C og tilsettes 0,25 deler 1-hydroksy-2-fenylazo-6-(4",6"-diklor-1", 3", 5"-triazinyl-2"-amino)-naftalen-3,2•-disulfonsyre-natrium (farvestoff X) og 0,25 deler av en fosfatpuffer med pH-verdi 7,0. Farvebadet oppvarmes til 95°C og farves i 1% time ved denne temperatur. Etter farvingen er "Lycra"-garnet tydelig anfarvet. Er fenylsulfon A ikke tilstede i farvebadet, farves "Lycra"-garnet bare meget svakt.

Med et av fenylsulfonene B eller I erholdes like gode resultater.

Eksempel 12.

. Et garn bestående av 50 deler nylon 6,6 og 50 deler av et av "Spandex"-fibre ESPA bestående garn behandles ved 80°C i 10 minutter i 5000 deler av et farvebad som inneholder folgende tilsetninger:

2 deler 80% eddiksyre og

2 deler fenylsulfon A.

Farvebadet avkjoles deretter til 40°C og tilsettes 0,25 deler

av farvestoffet I. Badet oppvarmes i lopet av 40 minutter til 95°C og det farves i 1^ time ved denne temperatur. ESPA- og nylon-garnet er tonelikt og ensartet anfarvet. Er fenylsulfon A ikke tilstede i farvebadet farver farvestoffet nesten utelukkende nylon-garnet, og ESPA-fibrene er bare svakt anfarvet.

Erstattes fenylsulfon A med 2 deler av et av fenylsulfonene B eller N eller 3 deler av fenylsulfon E eller 3,5 deler av fenylsulfon F eller 4 deler av fenylsulfon D fås det likeledes meget gode resultater.

Eksempel 13.

100 (Mer av et tekstil bestående av 20 dier "Spandex"-fiber Blue C og 80 deler nylon 6,6-fibre anbringes i 4000 deler av et farvebad som inneholder folgende tilsetninger:

2 deler 80% eddiksyre og

3 deler av et av fenylsulfonene K, L eller M.

Tekstilet innfores ved 50°C i badet og temperaturen holdes ved 50°C i 15 minutter. Deretter tilsettes badet 0,25 deler av farvestoffet I og dette oppvarmes i lopet av 45 minutter til 95°C. Denne temperatur holdes i en time. Det oppstår et egalt og tonelikt farvet tekstil. Tilsettes ikke badet noe fenylsulfon, farves Blue C-fibrene praktisk talt ikke. Som folge herav har tekstilet et utiltalende utseende. Dette kommer særlig til uttrykk når tekstilet strekkes.

Det erholdes like gode resultater når det anvendes 2,5 deler av fenylsulfon A eller 2 deler av fenylsulfon B eller 6 deler av et av fenylsulfonene G eller H.

EKSEMPEL 14.

Et garn bestående av 50 deler nylon 6,6 og 50 deler av "Spandex"-fiberen "Rodastik" farves etter farvemetoden i eksempel 2, med den forskjell at det til forbehandlingen anvendes 8 deler av et av fenylsulfonene A eller B og til selve farvingen 0,5 deler av farvestoffet I. Etter 2 timers farving er "Rodastik"-fiberen sterkt farvet, mens den uten fenylsulfon bare er lite farvet.

Eksempel 15.

Et garn bestående av 50 deler nylon 6,6 og 50 deler av et av "Spandex"-fiberen "Dorlastan" ("Bayer-elastomer") bestående garn farves etter farvemetoden i eksempel 2 under anvendelse av 1 del fenylsulfon A i forbehandlingsbadet. Nylon og "Spandex"-fiberen er. tonelikt og ensartet farvet. Er fenyisulfon A ikke tilstede i farvebadet, farver farvestoffet foretrukket nylonet og "Spandex"-fiberen er bare svakt anfarvet.

Med 2 deler av et av fenylsulfonene K eller L erholdes like gode resultater. Forhoyes mengden av fenylsulfon A til 6 deler og erstattes farvestoffet I med 0,5 deler av farvestoffet VI,

farves "Spandex"-fiberen tydelig sterkere enn nylon, mens uten fenylsulfon A farves nylon vesentlig sterkere enn "Spandex"-fiberen.

Eksempel 16.

Et garn bestående av 50 deler nylon 6 og 50 deler av "Spandex"-fiberen "Glospan" farves etter farvemetoden i eksempel 2 under anvendelse av 1 del av et av fenylsulfonene A eller B.

"Glospan"- og nylon-garnet er tonelikt farvet. Er ikke noe fenylsulfon tilstede i farvebadet, farver farvestoffet for den storste del nylonfibrene, og "Glospan"-garnet er bare svakt anfarvet.

Anvendes 0,25 deler 1-/2'-(4"-metylf Crenylsulfonyl)-4'-acetylamino-fenylazoe_/-2-amino-8-hydroksynaftalen-6-sulfonsurt natrium (farvestoff XI) i stedet for farvestoffet I og forhoyes mengden av fenylsulfon A til 2 deler, erholdes likeledes en egal og farvetonlik fiolettaktig rod farving.

Eksempel 17.

Et garn bestående av 50 deler nylon, 6,6 fores inn i 2000 deler

av et farvebad som inneholder folgende tilsetninger:

1 del 80% eddiksyre og

1 del fenylsulfon A.

Garnet innfores ved 40°C i badet, dette oppvarmes til koking og kokes i 30 minutter. Deretter spyles nylon-garnet i kort tid med kaldt vann og fores sammen med 50 deler av et garn bestående av "Spandex"-fiberen "Lycra" i 4000 deler av et frisk farvebad,

som inneholder 2 deler 80% eddiksyre og 0,25 deler av farvestoffet I. Badet oppvarmes i lopet av 40 minutter til 95°C og farves i

en time ved denne temperatur. "Lycra"- og nylon-garnet er da ensartet og tonelikt farvet. Anvendes det for farvingen et ikke forbehandlet nylon-garn er "Lycra"-garnet etter farvingen bare svakt, men nylon-garnet sterkt farvet.

Det fåes et like godt resultat når det forbehandlede nylon-garn underkastes en mellomtorring ved 80°C.

Eksempel 18.

100 deler av et bare stripe-farvende nylon 6,6 tekstil farves 1 4000 deler av et farvebad som inneholder 0.3 deler natrium-l-amino-4-(4<1->acetylaminofenylamino)-antrakinon-2-sulfonat-

farvestoff (XII), 4 deler 85% maursyre og 1 del fenylsulfon G.

Tekstilet innfores ved 50°C i farvebadet, dette oppvarmes i

lopet av 45 minutter til 98°C og holdes i en time ved 98 - 100°C.

Det farvede material tas ut fra badet, spyles med vann og torires.

Det erholdes en egal, stripefri, gronnaktig blåfarving. Med den

samme mengde av et av fenylsulfonene H, K eller L eller med 2 deler av fenylsulfon 0 kan det likeledes fremstilles egale,

stripefrie farvinger, mens det farvede material uten fenylsulfon fremviser tydelige striper.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for jevn farving av tekstilfibre av syntetiske polyamider eller polyuretaner eller blandinger av slike fibre, som fremviser forskjellig affinitet overfor anioniske farvestoffer, med anioniske farvestoffer, karakterisert ved at fibrene for eller under selve farvingen behandles med et farve-hjelpemiddel eller farvemiddel i form av en vandig losning inneholdende fenylsulfoner med den generelle formel

eller salter derav, hvori m betyr et av tallene 1 eller 2, n betyr et av tallene 1, 2 eller 3, A1 og A2 er like eller forskjellige og betyr hver en rest av forbindelsen med den generelle formel hvori X betyr -0- eller -S- R betyr hydrogen, lavere alkyl eller fenylalkyl, og Z2 betyr hver et hydrogenatom eller utgjor sammen en enkelt binding, Z^ og Z^ betyr hver hydrogen, halogen, lavere alkyl eller alkoksy, hydroksy, karboksy eller fenyl, og p,q og v betyr hver et av tallene 1 eller 2, idet benzenkj ernen (l) hoyst bærer to hydroksy-eller alkoksygrupper.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert ved at det anvendes losninger av fenylsulfoner med formel I hvori X betyr 0 og som bærer minst en aromatisk bundet -SO^-H-gruppe.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det anvendes fenylsulfoner som bærer minst en -OH-gruppe.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det anvendes fenylsulfoner som bærer minst en -0-fenyl-gruppe.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det anvendes fenylsulfoner som bærer minst en -O-difenylyl-gruppe.

6. Farvemiddel eller farve-hjelpemiddel omfattende en vandig losning av fenylsulfoner og eventuelt anioniske farvestoffer, for utforelse av.den fremgangsmåte som er angitt i krav 1, karakterisert ved at fenylsulfonene har den generelle formel eller salter derav hvori m står for et av tallene 1 eller 2, n står for et av tallene 1, 2 eller 3, A^ og A2 er like eller forskjellige og står hver for en rest av en forbindelse med den generelle formel hvori X er -0- eller -S-, Z-^ og Z2 er hver et hydrogenatom eller utgjor sammen en enkelt binding og, Z-j og Z^ betyr hver hydrogen, halogen, lavere alkyl eller alkoksy, hydroksy, karboksy eller fenyl, og p og q betyr hver et av tallene 1 eller 2.