NO166880B

NO166880B - Laminert, bituminoes takmembran.

Info

Publication number: NO166880B
Application number: NO843485A
Authority: NO
Inventors: Eiichi Tajima; Kaname Yamamoto
Original assignee: Tajima Roofing Co
Priority date: 1983-09-12
Filing date: 1984-08-31
Publication date: 1991-06-03
Also published as: GB2146270A; ATA291484A; NO843485L; DK163007C; IT1175672B; IT8422475A0; BE900565A; NL190148C; DK413984A; SE8404346D0; FR2551790A1; FR2551790B1; DE3432813C2; GB2146270B; AU3251284A; SE462221B; AU553316B2; GB8421862D0; NL8402757A; DE3432813A1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en laminert, bituminos taktekkingsmembran som er egnet til bruk ved kaldpåføringstak-tekkings-, vanntettings- eller damptettingsarbeid i forbindelse med bygningskonstruksjon eller bygningsarbeid. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen en laminert, bituminøs taktekkingsmembran som er spesielt egnet til bruk ved kaldpåføringsfremstilling av et enkelt taktekkings-, vanntettings- eller damptettingslag. Betegnelsene "bituminøs" og "bitumen" kan, slik de benyttes

her, erstattes med uttrykket "asfalt".

Som velkjent innen teknikken er det tidligere blitt benyttet bituminøse taktekkingsmembraner eller taktekkingsfolier av den syntetiske polymertypen til taktekkings-, vanntettings-eller damptettingsarbeid ved bygningskonstruksjon eller bygningsarbeid.

Ved en fremgangsmåte som har vært kjent lenge, lamineres

to eller fire lag av bituminøse taktekkingsmembraner eller -folier på et konstruksjonssted ved bruk av varm smeltet bitumen for dannelse av et kontinuerlig integrert flerlagstakbeklednings-eller vanntettingslag.

Ved en annen fremgangsmåte påføres taktekkingsfolier av

den syntetiske polymertypen, såsom vulkaniserte gummifolier, uvulkaniserte gummifolier eller syntetiske harpiksfolier til et substrat, mens nabofoliene bindes til hverandre med folienes forbindelsesdeler for dannelse av et i alt vesentlig enkelt vanntettingslag.

Ved slike vanntettingsprosesser må vanntettingsmembranene eller -foliene selv ha stor holdbarhet, og vanntettingsbinde-midlene i forbindelsesdelene mellom nabomembraner eller nabofolier må være fullstendige og det må ikke. hvis det ikke påføres noe beskyttelseslag såsom betong- eller gruslag over vanntettingslaget, dvs. vanntettingslaget ferdiggjøres i avdekket tilstand (dvs. en fremgangsmåte av den typen ved hvilken laget utsettes for vær og vind), oppstå blæredannelse som følge av damptrykk fra vann som strømmer opp gjennom et substrat.

Ved konvensjonelle, bituminøse vanntettende påføringspros-esser har de konvensjonelle, bituminøse vanntettende membraner eller folier i seg selv den ulempe at de ikke er tilstrekkelig holdbare selv om den ønskede vanntette binding av forbindelsesdelene mellom nabovanntettingsmembraner eller -folier kan oppnås på en relativt enkel måte ved bruk av et klebemiddel sammensatt av et materiale som er identisk med, eller svarer til det bituminøse materiale i de vanntettende membraner eller -folier. For å eliminere denne ulempe lamineres flere bituminøse vanntettende membraner eller -folier i en tykkelse på f.eks.

ca. 5- 10 mm.

Dette krever meget materiale og mange arbeidstimer og øker dermed omkostningene for de materialer og den arbeidskraft som er nødvendig ved vanntettingspåføringsprosesser.

De ovennevnte forskjellige typer av vanntettende folier av den syntetiske polymertypen benyttes på den annen side normalt i form av et enkelt lag som har en tykkelse så liten som 1-2 mm. Blant disse folier er vulkaniserte gummifolier de mest benyttede som følge av folienes utmerkede mekaniske styrke og vanntettende egenskaper (eller motstandsevne mot været). Det er imidlertid et problem i forbindelse med utilstrekkelig bindingsstyrke, spesielt stabiliteten av samme, ved vulkaniserte nabogummifolier når slike folier etter hverandre påføres et substrat. Derfor opptrer det ofte vannlekkasje i forbindelsesdelene. Dette skyldes folienes dårlige klebeegenskaper som følge av vulkaniseringen av gummien og fraværet av passende klebemidler.

Et formål for foreliggende oppfinnelse er å eliminere de ovennevnte problemene ved den kjente teknikk og å tilveiebringe en laminert bituminøs taktekkingsmembran som har stor holdbarhet og er egnet til bruk i forbindelse med taktekkings-, vanntettings- eller damptettingsarbeid av kaldpåføringstypen i forbindelse med bygningsarbeid eller bygningskonstruksjon.

Et annet formål for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en laminert, bituminøs taktekkingsmembran som er istand til å binde forbindelsesdeler av nabotaktekkingsmembraner fullstendig vanntett, og dessuten er i stand til å forhindre dannelse av blærer og forringelse av vanntettingslaget som følge av tilstedeværelse av fukt eller vann fra et substrat.

Andre formål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en laminert, bituminøs taktekkingsmembran av kaldpåføringstypen, omfattende: 1) et fibrøst sjikt; 2) et første bituminøst lag som er laminert på den ene siden av det fibrøse sjiktet,

hvorved det bituminøse laget er sammensatt av bitumen eller en bituminøs blanding; 3) et syntetisk harpiks-sjikt eller -folie laminert på den andre sideflaten, motstående den flaten som er laminert mot det fiberaktige sjiktet for det første bituminøse laget; 4) et andre bituminøst lag som er laminert på den andre sideflaten av det fiberaktige sjiktet, hvorved det bituminøse laget er sammensatt av bitumen eller en bituminøs blanding; 5) et sammensatt mineralsk lag som er anbrakt på den motsatte siden av det andre bituminøse laget;

6) bindemiddelslag; og 7) et slippsjikt.

Oppfinnelsen vil forstås bedre når den i det følgende beskrives nærmere under henvisning til vedlagte tegninger som viser foretrukne utførelsesformer for oppfinnelsen, og hvor: fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom strukturen av en første utførelsesform for det laminerte, bituminøse taktekkingsmembran ifølge foreliggende oppfinnelse, og

fig. 2 viser et tverrsnitt av strukturen for en annen utførelsesform av det laminerte, bituminøse taktekkingsmembran ifølge foreliggende oppfinnelse.

Basis eller grunnstrukturen for det laminerte, bituminøse taktekkingsmembran 20, slik som vist på fig. 1, omfatter et fiberaktig sjikt 21 eventuelt impregnert med bitumen eller en bituminøs blanding, et første og et andre bituminøst lag 22 og 23 laminert på hver side av det fiberaktige sjiktet 21, et syntetisk harpikslag eller -folie (dvs. benevnt i det følgende som "syntetisk harpiks-sjikt") 24 på den motsatte siden av det første bituminøse laget 22 og et lag 25 bestående av et sammensatt mineralsk lag som er anbragt på den motsatte sideflaten av det andre bituminøse laget 23.

Oppfinnerne har gjennomført inngående undersøkelser med hensyn til forringelsesaspektet ved sammensatte vanntettingslag som er basert på konvensjonelle, bituminøse taktekkingsmembraner. Oppfinnerne har som følge herav funnet ut at konvensjonelle bituminøse vanntettingslag ikke bare ødelegges som følge av påvirkninger fra ultrafiolett lys, varme og oksydering, men også som følge av vann, spesielt alkalisk vann som strømmer opp fra den understøttede betongen. Innen teknikken er det alminnelig kjent at vanntettende lags ødeleggelse hovedsakelig utvikler seg fra vanntettingslagenes overside som følge av virkningen fra ultrafiolett lys, varme og oksydering. Ifølge oppfinnernes undersøkelse av forringende eller ødeleggende forhold i avdekkede bituminøse vanntettingslag etter 10-12 år, viste det seg imidlertid overraskende at forholdet mellom ødeleggelsesgraden på oversiden av de vanntettende lag og ødeleggelsesgraden på undersiden i gjennomsnitt utgjør ca. 6:4, selv om forholdet Varierer og avhenger av f.eks. taktekkings-materialtyper og bygningens miljøforhold. Forringelsen eller ødeleggelsen av konvensjonelle bituminøse vanntettingslag fra lagenes underside skyldes det forhold at det nederste bituminøse lag hydroliseres først av alkalisk vann fra substratet og blir skjørt og vannabsorberende, hvoretter folier på fibrøs basis såsom papp, syntetisk ikke-vevd klede og glassfibermatter som normalt benyttes i konvensjonelle taktekkingsfolier, forringes eller ødelegges som følge av virkningen av det alkaliske vannet. Når basisfoliene ødelegges som nevnt ovenfor, forringes vanntettingslagenes ønskede primære egenskaper såsom tretthetsmotstandsevne, dimensjonsstabilitet og vanntetthet. Følgelig er det ved frembringelsen av en enkeltlags, bituminøs vann-tettingsmetode viktig å forhindre den ovennevnte ødeleggelse eller forringelse av det bituminøse, vanntettende lag som følge av det alkaliske vannet fra undersiden.

I henhold til foreliggende oppfinnelse kan dette oppnås på effektiv måte. Således er det syntetiske harpiksfolielag 24 i den laminerte, bituminøse taktekkingsmembranen 10 ifølge oppfinnelsen tilveiebragt på det stedet hvor membranen 20 er i kontakt med substratet. Den fibrøse folien 21 er dessuten inkludert i taktekkingsmembranen 20. Derfor kan med taktekkingsmembranen ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles et vanntettende lag med utmerket tretthetsmotstandsevne og dimensjonsstabilitet.

De fibrøse foliene som benyttes i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse omfatter f.eks. foruten konvensjonell papp, vevde materialer, knyttede materialer og ikke-vevde materialer av glassfiber, asbestfibre, polyesterfibre og polyamidfibre. Disse fibrøse folier forsterkes fortrinnsvis med et passende forsterkningsmateriale. Når dimensjonsstabilitet er viktig, er bruken av glassfibermatter eller vevde materialer fremstillet av glassfiber spesielt fordelaktige. Disse fibrøse folier er eventuelt impregnert med bitumen eller en bituminøs blanding (f.eks. en blanding av bitumen og gummi og/eller harpikstyper).

De syntetiske harpiksfolier benyttes i henhold til foreliggende oppfinnelse til å forhindre ødeleggelse av det vanntette lag som følge av alkalisk vann fra den underliggende betong slik som nevnt ovenfor. De syntetiske harpiksfolier som benyttes i henhold til foreliggende oppfinnelse er følgelig av den type som har tilstrekkelig motstandsevne overfor alkalisk vann. Eksempler på slike syntetiske harpikstyper er polyvinylklorid, polyetylen, polypropylen, poylester, polykarbonat, polyvinylalkohol, akrylharpiks, etylenvinylacetat-kopolymerer og klorert polyetylen. Fra et praktisk synspunkt benyttes fortrinnsvis polyetylenfolier av den såkalte krysslaminerte typen, da disse typer polyetylenfolier foruten utmerket motstandsevne overfor alkalisk vann har utmerkede mekaniske styrke- og prismessige fordeler. Polyetylenfolier av den krysslaminerte typen frembringes ved krysslaminering av flere polyetylenfiImer som frembringes ved molekylær orientering i strekkingsretningen, mens strekkingen foretas i én retning.

Tykkelsen på de syntetiske harpiksfolier som benyttes i henhold til foreliggende oppfinnelse kan vareiere innenfor et stort område, men vil i praksis være innenfor området 0,01 - 0,55 mm, fotrinnsvis innenfor området 0,05 - 0,02 mm.

De bituminøse lag som benyttes i henhold til foreliggende oppfinnelse er sammensatt av bitumen eller bituminøse blandinger. Disse bituminøse lag kan fremstilles ved å belegge den fibrøse folien med bitumen eller bituminøse blandinger. En vilkårlig type bitumen såsom ren asfalt eller oksydert asfalt, kan benyttes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse. Bituminøse blandinger, såsom gummimodifisert bitumen og harpiksmodifisert bitumen kan imidlertid med fordel benyttes, idet det tas hensyn til den ferdige taktekkingsmembrans væregenskaper og bindings-egenskaper hos de syntetiske harpiksfolier til hvilke membranen skal lamineres.

De ovennevnte gummimodifiserte bitumentyper denatureres for å gi dem væregenskaper, motstandsevner overfor termisk aldring, høytemperaturegenskaper og lavtemperaturegenskaper ved å blande gummi bitumen. Eksempler på gummi er naturgummi eller forskjellige konvensjonelle syntetiske gummityper, såsom styrenbutadiengummi , akrylonitril-butadiengummi, butadiengummi, isoprengummi, kloroprengummi, butylgummi, etylen-propylengummi, etylen-propylendien, polyisobutylen, SBS (styren-butadien-styrenblokk-kopolymer) og SIS (styren-isopren-styrenblokk-kopolymer). Regenerert gummi av disse gummityper kan også benyttes i uvulkaisert eller vulkanisert tilstand alene eller i vilkårlig blanding.

I den gummimodifiserte bitumen kan normalt være tilsatt gummi i en mengde på 3-50 vektprosent, fortrinnsvis 10-30 vektprosent. Når den tilsatte mengde gummi er for liten, kan den ønskede modifikasjon ikke oppnås. I motsetning hertil kan den ovennevnte modifikasjon når den tilsatte mengde gummi er for stor, klart oppnås, men den gummimodifiserte bitumens evne til å kunne bearbeides (eller arbeides med) forminskes, hvilket medfører vanskeligheter ved laminerings- eller påleggingspro-sessen. En passende mengde av et bearbeidings-hjelpemiddel, såsom en prosessolje eller behandlingsolje kan dessuten tilsettes den gummimodifiserte bitumen, avhengig av den tilsatte mengde gummi til forøkelse av bearbeidingsevnen. Tilsetningsmidler som normalt benyttes ved bearbeiding eller behandling av gummi, plast og bitumen såsom klebemidler, bløtgjøringsmidler, antioksyderingsmidler og antialdringsmidler kan dessuten benyttes til forbedring av forskjellige egenskaper ved den gummimodifiserte bitumen.

Den ovenfor nevnte harpiksmodifiserte bitumen kan fremstilles ved iblanding av harpikstyper istedetfor gummi til bitumen. Eksempler på slike harpikstyper er konvensjonelle termoplastiske harpikstyper såsom polyetylen, polypropylen, akrylharpiks, klorert polyetylen og etylenvinylacetat-kopolymerer. Blant disse harpikstyper benyttes fortrinnsvis ikke-taktisk polypropylen ved utøvelse av den foreliggende oppfinnelse under hensyntagen til polypropylens forenlighet med bitumen og økonomiske fordeler. Harpiksen kan generelt iblandes i den harpiksmodifiserte bitumen i en mengde på 3-50 vektprosent, fortrinnsvis 10-30 vektprosent.

Det første og andre bitumenlag kan være sammensatt av den samme eller forskjellige bitumen eller bituminøse blandinger. Både gummi og harpiks kan dessuten være blandet i denne bitumen.

Det sammensatte mineralske lag 25 som er anbragt på det i fig. 1 viste andre bituminøse lag 23, kan være sammensatt av vilkårlige mineralske granulater eller pulverformede partikler som normalt benyttes ved konvensjonelle bituminøse taktekkingsmembraner eller -folier. Eksempler på slike mineralske granulater eller pulverformede partikler er talk, kalsiumkarbo-nat, kiselsand, glimmer og vermikulitt. Disse mineralske granulater eller pulverformede partikler forhindrer uønsket blokkering av den bituminøse taktekkingsmembranen under fremstilling, lagring, transport, håndtering og anvendelse av samme og stanser dessuten ødeleggesen av de laminerte bituminøse taktekkingsmembraner som følge av ultrafiolett lys og oksydering etter membranenes anvendelse på konstruksjonsstedene. Elvesand, strandsand, knust sten og lignende mineralske granulater eller pulverformede materialer kan dessuten benyttes i stedet for de ovennevnte mineralske granulater eller pulverformede partikler i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Den totale tykkelsen på de laminerte, bituminøse taktekkingsmembranene ifølge foreliggende oppfinnelse kan variere innenfor et stort område, men vil normalt ligge innenfor området fra 1-5 mm, fortrinnsvis 1,5-3 mm. Avstanden mellom den fibrøse folien og den syntetiske harpiksfolien, dvs. tykkelsen på det første bituminøse lag, kan imidlertid ikke spesifiseres generelt avhengig av den totale tykkelsen på den laminerte, bituminøse taktekkingsmembranen. Når denne avstand er for stor, forringes imidlertid hele membranens fleksibilitet hvorved det sannsynligvis kan oppstå folder i de fremstilte membranene når disse rulles på. Tykkelsen på det første bituminøse lag er således fortrinnsvis 1 mm eller mindre, helst 0,5 mm eller mindre.

Ifølge utførelsen vist på fig. 1 innbefatter videre de laminerte, bituminøse taktekkingsmembranene 20 bindemiddelslag 26, 26', 26'' delvis belagt på den andre sideflaten, motstående det første bitumenlaget 22, av det syntetiske harpikssjiktlaget 24 samt et slippsjikt 27 laminert over bindemiddelslaget 26,

26' og 26" .

Ifølge denne utførelsen av foreliggende oppfinnelse kan bindingen av taktekkingsmembranen til et underlag eller substrat under påleggingen således gjøres lettere, etter som klebemiddellagene 26, 26' og 26'' er delvis belagte på det syntetiske harpiksfolielag 24, f.eks. i form av flekker,

linjer, bånd eller strimler. De hulrom eller tomme rom 26''

som dannes mellom understøttings- eller substratflaten og den delen hvor det ikke finnes noe klebemiddellag etter anbringelse, virker dessuten som et rom av den åpne celletypen (eller forbindelsesbaner) til avgivelse av vanndamp som genereres av substratet eller underlaget, til yttersiden av det vanntettende lag til effektiv unngåelse av blæredannelse i det vanntettende lag ved en anbringelsesprosess av den type ved hvilken laget utsettes for været. I det minste det ene klebemiddelmateriale blant klebemiddellagene 26 og 26'' som er belagt ved taktekkingsmembranen 20's kantdeler er fortrinnsvis belagt på langs i form av et bånd til effektiv binding av nabotaktekkingsmembranene til hverandre.

Eksempler på de klebemiddelmaterialer som kan benyttes i forbindelse med taktekkingsmembraner ifølge foreliggende oppfinnelse er modifiserte bitumenklebemidler som har stor vedhengskraft selv ved omgivelsestemperatur, selv om det kan benyttes andre konvensjonelle klebemiddelmaterialer. De ovennevnte modifiserte bitumenklebemidler kan fremstilles ved å blande i naturgummi eller syntetisk gummi og/eller naturharpiks eller syntetisk harpiks i bitumen. Typiske sammensetninger av modifiserte bitumenklebemidler er 5-75 vektprosent, fortrinnsvis 20-90 vektprosent bitumen og 5-95 vektprosent, fortrinnsvis 10-80 vektprosent gummi og/eller harpiks. Typiske eksempler på de gummityper som blandes i de modifiserte bitumenklebemidler er naturgummi eller forskjellige syntetiske gummityper såsom styren-butadiengummi, akrylonitril-butadiengummi, butadiengummi, isoprengummi, kloroprengummi, butylgummi, etylen-propylengummi, etylen-propylendiengummi, polyisobutylen, SBS og SIS. Regenerert gummi av disse gummityper kan også benyttes i henhold til foreliggende oppfinnelse. Disse gummityper kan dessuten benyttes i uvulkanisert eller vulkanisert tilstand alene eller i vilkårlig blanding.

De harpikstyper som iblandes alene eller sammen med gummikomponenten i de modifiserte bitumenklebemidler er naturharpiks eller syntetisk harpiks, såsom f.eks. harpiks eller derivater av samme (f.eks. estergummi), tallolje, coumaronindenharpiks, forskjellige jordoljebaserte harpikstyper og polyolefin (f.eks. polybuten). Disse harpikstyper kan benyttes alene eller i ,en vilkårlig blanding.

En del (f.eks. opp til 50 vektprosent) av gummi- og harpikskomponentene kan dessuten eventuelt erstattes av bløtgjøringsmidler, såsom konvensjonelle animalske og vegetabilske oljer og animalske fettstoffer og mineralske oljer til ytterligere forøkelse av de modifiserte bitumenklebemidlers vedheftingsevne. Eksempler på slike animalske og vegetabilske oljer og animalske fettstoffer er linfrøolje, tungolje, sesamolge, bomullsfrøolje, sojabønneolje, olivenolje, palmeolje, fiskeolje, hvalolje og talgolje. Eksempler på mineralske oljer er prosessolje, polymerisert høyaromatisk olje med høyt kokepunkt, parafin, flytende parafin, hvit olje og tjære.

Selv om det ikke er noen spesifikk begrensning av klebe-middelmateriallagets tykkelse ligger den normalt innenfor området ca. 0,2 til ca. 1 mm. Som nevnt ovenfor er det klebemiddel-materialet som delvis er belagt på kantdelene 26 og/eller 26'' av taktekkingsmembranen 20 ifølge foreliggende oppfinnelse, fortrinnsvis belagt i form av et langstrakt gjennomgående bånd med en bredde på ca. 5 cm eller mer, fortrinnsvis 10-15 cm for å sikre effektiv binding av nabotaktekkingsmembranene til hverandre under anvendelse på et bygge- eller konstruksjonssted.

Slippfolien 27 som er laminert på klebemiddelmateriallagene 26, 26' og 26'' i taktekkingsmembranen 20 kan være et vilkårlig konvensjonelt foliemateriale som er belagt eller impregnert med f.eks. fluorinneholdende harpikstyper eller silikonharpikstyper. Slippfolien 27 benyttes til å lette håndteringen av de laminerte bituminøse taktekkingsmembraner som har klebemiddellag, for å forhindre blokkering eller binding av produktet under produksjon, lagring og transport. Denne slippfolie 27 fjernes fra klebemiddellaget 26, 26' og 26'' på et bygge- eller konstruksjonssted for å frembringe binding av taktekkingsmembranen til et substrat eller underlag.

Som vist på fig. 2 har en laminet bituminøs taktekkingsmembran 30 ifølge en tredje utførelsesform for oppfinnelsen en fibrøs folie 31 som eventuelt er impregnert med bitumen eller en bituminøs blanding, et første og et andre bituminøst lag, henholdsvis 32 og 33, som er laminert på hver side av den fibrøse folie 31, et syntetisk harpiksfolielag 34 som er laminet på den andre siden av det første bituminøse lag 32 motsatt den side til hvilken den fibrøse folien 31 er laminert, klebemiddellag 36, 36' og 36" som delvis er belagt på den andre siden av det syntetiske harpiksfolielag 34, motsatt det første bituminøse lag 32, en slippfolie 37 som er laminert over klebemiddellagene 36, 36' og 36'', samt et sammensatt mineralsk lag 35 som er anbragt på den andre siden av det andre bituminøse lag 33, motsatt den siden til hvilken den fibrøse folie 31 er laminert, som i den andre utførelsesform for den laminerte bituminøse taktekkingsmembran 30 ifølge oppfinnelsen. I henhold til denne utførelsesform er i det minste den ene kantdel og eventuelt begge kantdelene av det sammensatte mineralske lag 35 erstattet med et laminert klebemiddelmateriallag 38 og en slippfolie 39 som er laminert på det førstnevnte lag for å forhindre blokkering. I henhold til den på fig. 2 viste utførelsesform kan den vanntette binding av forbindelsesdelene mellom taktekkingsmembranene når klebemiddelmateriallaget 38 er montert langs i det minste den ene kantdelen av den laminerte, bituminøse taktekkingsmembran's 30 overside, utføres mer komplett ved å la nabotaktekkingsmembraner 3 0 overlappe hverandre slik at det avdekkede klebemiddellag 38 på den ene taktekkingsmembran 3 0 kan bringes i kontakt med nabotaktekkings-membranen's 30 klebemiddellag 36'' etter fjerning av slippfolien 39 fra taktekkingsmembranene 30 på et konstruksjonssted når det anbringes flere taktekkingsmembraner 30 parallelt med et substrat eller underlag delvis overlappende. I dette tilfellet er bredden på klebemiddellaget 36'' fortrinnsvis lik eller større enn bredden på klebemiddellaget 38.

Bredden av klebemiddelmateriallaget 38 kan variere

innenfor et stort område, men vil normalt ligge inenfor området 50-120 mm. Selv om det ikke er noen spesifikk begrensning av bredden av taktekkingsmembranen ifølge foreliggende oppfinnelse, er denne normalt 0,5-1,5 m, fortrinnsvis ca. lm, under hensyntagen til produksjon, håndtering, lagring og påføring.

Som nevnt ovenfor har de laminerte, bituminøse taktekkingsmembraner ifølge oppfinnelsen følgende egenskaper.

Ettersom de bituminøse taktekkingsmembraner ifølge foreliggende oppfinnelse har et laminert syntetisk harpiksfolielag på undersiden av membranen, hvor membranen er i kontakt med et underlag eller et substrat, kan ødeleggelsen av taktekkingsmembranens bituminøse lag og fibrøse folier som følge av påvirkningen i et lengre tidsrom fra alkalisk vann fra den underliggende betong effektivt forhindres. Taktekkingsmembranen ifølge foreliggende oppfinnelse kan selvfølgelig være tynnere sammenlignet med de konvensjonelle bituminøse taktekkingsmembraner eller -folier. En typisk tykkelse for taktekkingsmembranen ifølge foreliggende oppfinnelse er 1,5-3,0 mm, selv om membranens tykkelse ikke er begrenset til dette området. Når den ovennevnte gummi- eller harpiksmodifiserte bitumen benyttes i forbindelse med fremstillingen av det første og det andre bituminøse lag, kan taktekkingsmembranens totale tykkelse dessuten gjøres mindre som følge av den modifiserte bitumens utmerkede holdbarhet. Av disse kombinerte virkninger kan der i henhold til foreliggende oppfinnelse på enkel måte frembringes en enkeltlags vanntetting med stor pålitelighet som ikk er oppnådd innenfor teknikken tidligere. Det skal bemerkes at det når denne enkeltlags vanntetting kan redusere den totale tykkelse av det vanntettende lag til mellom en tredjedel og en syvendedel, oppnås en betydelig besparelse i de materialer og de arbeidstimer som kreves ved vanntettingsarbeid. De økonomiske fordeler ved foreliggende oppfinnelse er derfor meget store.

Når klebemiddelmateriallaget er delvis montert i stedet

for det sammensatte minerallag langs den ene kanten av det sammensatte minerallag på membranens overside som vist på fig.

2, kan de delvis overlappende deler av nabotaktekkingsmembranene sammenføyes på vanntett måte under anvendelse av membranene på et bygge- eller konstruksjonssted. De problemer som opptrer i forbindelse med konvensjonelle enkeltlags vanntettingsmetoder, dvs. utilstrekkelig holdbarhet, særlig utilstrekkelig vanntett binding i forbindelsesdelene på nabotaktekkingsfoliene, kan elimineres fullstendig i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Når klebemiddelmateriallagene er delvis tilveiebragt på undersiden av taktekkingsmembranen som er i direkte kontakt med et substrat eller et underlag slik som vist på fig. 1 og 2, kan vanntettingslaget av den delvis bundne typen dessuten fremstilles ved bare å anbringe taktekkingsmembranen på et underlag eller et substrat, mens slippfolien fjernes fra de delvis laminerte klebemiddelmateriallag. Dette vanntettingslag av den delvis bundne typen er fordelaktig ved fremstilling av vanntetting av den typen som utsettes for vær og vind på en betongunderstøtting. Da det vannet som befinner seg i understøttingen og som følge

av solvarme, fordamper og ekspanderer inn i et rom som mellom understøttelsen og vanntettingslaget etter vanntettingslagets anbringelse, kan det ved vanntetting av den typen som utsettes for vær og vind ofte opptre uønsket avskalling og blæredannelse lokalt eller over hele vanntettingslaget, hvilket igjen kan medføre uønskede mangler ved den ønskede vanntettingsvirkning.

I henhold til denne utførelsesform for oppfinnelsen (dvs. den delvis bundne fremgangsmåte), unnslipper det vannet som fordamper imidlertid effektivt ut i det fri via rom som dannes mellom understøttingen, taktekkingsmembranens underside og det delvis laminerte klebemateriallag. De ovennevnte avskallings-og blæredannelsesproblemer ved den kjente teknikk kan således helt unngås.

Claims

1. Laminert bituminøs taktekkingsmembran av kaldpåførings-typen, karakterisert ved: 1) et fibrøst sjikt (21, 31), 2) et første bituminøst lag (22, 32) laminert på en utsideflate av det fibrøse sjiktet, hvorved det første bituminøse laget er sammensatt av bitumen eller en bituminøs blanding, 3) et syntetisk harpikssjikt eller en syntetisk harpiksfilm eller -folie (24, 34) laminert på den andre sideflaten, motstående den flaten som er laminert mot det fiberaktige sjiktet, for det første bituminøse laget, 4) et andre bituminøst lag (23, 33) laminert på den andre sideflaten av det fibrøse sjiktet, hvorved nevnte andre bituminøse lag er sammensatt av bitumen eller en bituminøs blanding, 5) et lag (25, 35) av et mineralaggregat pålagt den motstående sideflaten av det andre bituminøse laget, 6) bindemiddelslag (26, 26', 26"; 36, 36', 36"), hvilke delvis er belagt på den motstående sideflaten av det syntetiske harpikssjiktet eller -folien, hvorved bindemiddelslagene i det vesentlige består av en hovedsakelig trykkfølsom, selvklebende blanding, og 7) et slippsjikt (27, 37) laminert på den motstående sideflaten av bindemiddelslagene.

2. Laminert, bituminøst taktekkingsmembran som angitt i krav 1,karakterisert ved at det fibrøse sjiktet (21, 31) er impregnert med bitumen eller en bituminøs blanding.

3. Laminert, bituminøst taktekkingsmembran som angitt i krav 1,karakterisert ved at det første fiberaktige sjiktet (21, 31) er sammensatt av et vevet, ikke-vevet eller strikket tøy av glassfibre, asbestfibre eller syntetiske fibre.

4. Laminert, bituminøst taktekkingsmembran som angitt i krav 1,karakterisert ved at den bituminøse blandingen omfatter 50-97 vektprosent bitumen og 3-50 vektprosent gummi, harpiks eller en blanding av disse.

5. Laminert bituminøst taktekkingsmembran som angitt i krav 1,karakterisert ved at det syntetiske harpikssjiktet eller -folien (24, 34) omfatter polyvinylklorid, polyetylen, polypropylen, polyester, polykarbonat, polyvinylalkohol, akrylharpiks, etylen-vinylacetat-kopolymer eller klorert polyetylen.

6. Laminert, bituminøst taktekkingsmembran som angitt i krav 5,karakterisert ved at polyetylen-sjiktet eller -folien er et krysslaminert polyetylensjikt eller en slik film.

7. Laminert, bituminøst taktekkingsmembran som angitt i krav 1,karakterisert ved at laget (25, 35) av mineralaggregat består av grov sand, fint grus, talkumpulver, kalsiumkarbonatpulver , kvartssandpulver, glimmerpulver eller vermikulittpulver.

8 Laminert, bituminøst taktekkingsmembran som angitt i krav 1,karakterisert ved at de partielle bindemiddel lagene (26, 26', 26"; 36, 36', 36") pålegges på en slik måte at rommene (26"', 36'") i form av åpne celler dannes mellom bunnflaten av taktekkingsmembranen (20, 30) og den øvre overflaten av et substrat etter pålegging ved et konstruksj onssted.

9. Laminert, bituminøæst taktekkingsmembran som angitt i krav 1,karakterisert ved at den selvklebende sammensettingen i det vesentlige består av 5-95 vektprosent bitumen og 5-95 vektprosent gummi, harpiks, eller en blanding av disse.

10. Laminert, bituminøst taktekkingsmembran som angitt i krav 1,karakterisert ved at slippsjiktet (27, 37) er impregnert eller belagt med harpiks med sterke slipp-egenskaper valgt ut av den gruppen som består av silikonharpiks eller fluorinneholdende harpiks.

11. Laminert, bituminøst taktekkingsmembran som angitt i krav 1,karakterisert ved at et selvklebende lag (38) og et slippsjikt (39) deretter lamineres til i det minste en kantdel av det andre bituminøse laget (33) i steden for i det minste en kantdel av laget (35) av mineralaggregatat, hvorved en fullstendig vanntett forbindelse mellom to tilstøtende laminerte taktekkingsmembraner oppnås under påleggingen.