NO165124B - Hydraulisk dempningsanordning. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en hydraulisk dempningsanordning av den art som er definert i den innledende del av patentkrav 1. Anordningen er primært tenkt brukt i forbindelse med motorsykler for å oppnå en styrt dempning ved raske dreie- eller oscillasjonsbevegelser hos forhjulet eller bakhjulet under kjøring. Imidlertid kan anordningen også benyttes mer generelt for effektiv dempning av innbyrdes svingbare eller dreibare maskindeler.

En viktig side ved oppfinnelsen er å løse det problem med såkalt "wobbling", som er blitt observert hyppigere og hyppigere i de siste år, idet forhjulet for motorsykkelen under høy hastighet noen ganger begynner å oscillere med en økende amplitude. Kjøreren har store vanskeligheter med å stoppe et slikt fenomen, og der har skjedd mange alvorlige ulykker som en direkte konsekvens av dette. Det er også ønsket å dempe plutselige rykninger som bevirkes av uregelmessigheter på kjøreveien eller i bakken.

En annen side ved oppfinnelsen er å oppnå en styrt sjokkabsorbsjon av bakhjulet når dette treffer bakken ved hopping med motorsykkelen, spesielt i forbindelse med motorkross. Vanligvis vil en slik sjokkabsorbsjon utføres bare ved hjelp av fjærorganer som er operativt forbundet mellom rammen og bakhjulsgaffelen, som er dreibart montert på motorsykkelrammen.

Det er allment kjent at oscillasjoner eller andre bevegelser for mekaniske systemer kan dempes ved hjelp av hydrauliske sjokkabsorberings-innretninger, spesielt av den art som omfatter en sylinder og et stempel som kan forskyves deri. Imidlertid foreligger der også en annen type hydrauliske dempere, omfattende et hylster med et sektor-formet hydraulisk kammer hvor en stempelvinge blir svinget frem og tilbake idet den blir dempet av hydraulisk fluidum, noe som er tidligere kjent fra GB patentskrift 1148 384 (Armstrong), US patentskrift 1 873 100 (Allen) og US patentskrift 1 957 997 (Fieldman), idet alle disse kjente anordninger er innrettet til å bli montert i auto-kjøretøyer med i det minste fire hjul.

Således omtales der i GB patentskrift 1 148 384 (Armstrong) en hydraulisk demper som utgjør en del av en styresam-menstilling som styrer de to fremre veihjul på et kjøretøy. Ved hjelp av ledd som er forbundet med forhjulene, vil demperen som erstatter den vanlige styre-tomgangsboks

("idler box"), dempe høyfrekvensvibrasjoner som finner sted ved kjøring rett frem eller ved kjøring i slakke kurver ved kritiske hastigheter. For dette formål vil de komplementære kammere på hver side av den svingbare stempelvinge eller - blad være forbundet ved hjelp av fluidumstrøm-hvileorganer

innbefattende dempningsventiler som er innlemmet i akselen eller spindelen som er forbundet med vingen. Dempningsvirk-ningen blir progressivt redusert ved hver side av et sentralt vinkelområde ved hjelp av hydrauliske forbikoblingsspor i topp-platen av hylsteret.

US patentskrift 1 873 100 (Allen) vedrører en hydraulisk sjokkabsorberende anordning for minimalisering av veistøt-

tene som normalt overføres.gjennom fjærene på rammen av et motordrevet kjøretøy. Ethalvsirkulært hylster er festet til kjøretøyrammen, mens den indre stempelvinge eller -blad er forbundet med en aksel hvis ende er forbundet med en hjulaksel for kjøretøyet ved' hjelp av en vektstang eller et stivt forbundet ledd. En forbikoblingskanal i hylsteret er forsynt med en justeringsskrue som tillater en ønsket innstilling av den dempningskraften.

US patentskrift 1 957 996 (Fieldman) vedrører en hydraulisk støtdemperanordning som er innrettet til å bli montert på lignende måte som anordningen ifølge Allen. Imidlertid er .. anordningen forholdsvis komplisert og innbefatter et reservoarkammer som via kontrollventiler kommuniserer med hvert arbeidskammer på de respektive sider av stempelvingen, idet et separat ventilhylster innbefatter en flerhet av kanaler og ventilorganer, samt plater som er forsynt med forbikoblingsspor og åpninger, for således å skaffe kompensasjon for fluidumlekkasje fra arbeidskamrene,

variasjoner i temperatur og viskositet for fluidumet, og en styrt dempning av kompresjonsbevegelsen for kjøretøyfjæren såvel som tilbakeslags-bevegelsen. I forbikoblingspassas-

jene mellom kammerrommene på hver side av stempelvingen befinner der seg uavhengige kontrollventiler som hver består av en kule som holdes i en portlukkende stilling ved hjelp av en fjær. Hver ventil vil åpne seg når trykket i tilsvarende kammer er tilstrekkelig stor til å åpne ventilen mot fjaerkraften. Dessuten foreligger der en sentral forbikoblingspassasje med en større strømningskapasitet,

slik at der i praksis oppnås ingen dempningskraft for små

stempelvinge-bevegelser i nærheten av en normal sentral stilling.

Et hovedproblem som imidlertid ikke er blitt løst på en tilfredsstillende måte i henhold til de kjente anordninger, se også EP-A 39 499 (Tartarini) og EP-A 23 893 (Gilardini) er å unngå stor slitasje av anordningen, idet en slik slitasje har relasjon til opplagringen av den dreibare aksel som bærer stempelvingen. Ved noen av de tidligere kjente anordninger vil således den dreibart opplagrede stempelvinge bli utsatt for en stor aksialkraft ved et høyt trykk som bygger seg opp i de hydrauliske kamre, idet en slik aksialkraft er et resultat av forskjellige effektive arealer på de aksiale sider som utsettes for det hydrauliske trykk og bevirker en fastkilingsvirkning, noe som gjør en ytterligere dreining av stempelvingen vanskelig eller umulig.

Ved andre tidligere kjente anordninger, f.eks. som omtalt i EP-A 3 9499, er den dreibare aksel opplagret i separate radiallagre på^hver aksialside av det hydrauliske kammer, en konstruksjon som i seg selv vil innbefatte et visst radialt slingringsmonn* hos akselen og nødvendiggjør fremskaffelsen av spesielle aytetningsorganer mellom den frie ende av stempelvingen og veggen i det sylindriske kammer. ;En lignende konstruksjon som også innbefatter et slikt ;radialt slingringsmonn, og som er forsynt med avtetningsor-ganer mellom stempelvingeenden og kammerveggen, er omtalt i US-A-1 438 507 (Taylor), hvis konstruksjon gjenfinnes i den innledende del av patentkrav 1. Ved denne kjente anordning er den dreibare aksel som bærer stempelvingen, opplagret i separate radiallagre ved hver aksiale side av det hydrauliske kammer. Følgelig vil den aksiale avbalansering og avtetnirigen av den dreibare aksel være utilstrekkelig i tilfellet av meget høye hydrauliske fluidumtrykk. Dessuten er forbikoblingskanalen plassert i et separat rør som på sin side er plassert på yttersiden av hylsteret. ;Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å løse disse problemer som gjelder slitasje og tetning, og å fremskaffe en forholdsvis enkel hydraulisk dempningsanordning med små dimensjoner og med effektiv drift med lav friksjon, til og med ved meget høye hydrauliske trykk. ;Denne hensikt oppnås ved en anordning som har de trekk som er angitt i patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk er definert i underkravene, og vil fremkomme fra den detaljerte følgende beskrivelse. ;Oppfinnelsen vil nå bli omtalt ytterligere i det følgende under henvisning til de vedføyde tegningsfigurer som viser noen foretrukne utførelsesformer. Figur 1 viser i perspektiv en dempningsanordning i henhold til oppfinnelsen montert på en motorsykkel ved dreielageret for forhjulgaffelen. Figur 2 viser på lignende måte i perspektiv og i større målestokk, selve dempningsanordningen hvis hylster er vist med demontert lokk. ;Figur 3 viser lokket sett fra undersiden. ;Figur 4 viser en dreibar justert knast i lengdesnitt, idet en strammeskrue kan plasseres etter ønske. Figur 5 viser en strømningshastighetsavhengig forbikoblings-ventil. Figur 6 viser en innstillingshylse for området for det sentrale vinkelområde hvor dempningen er effektiv. Figurene 7a og 7b viser henholdsvis sideriss og perspektiv-riss av en hydraulisk dempningsanordning som benyttes som støtdemper for bakhjulsgaffelen på en motorsykkel. ;På figur 1 er der skjematisk vist en del av styrestangen ;1 for en motorsykkel (ikke vist). Styrestangen 1 er festet til en toppdel 3 av en styregaffel ved hjelp av fast-spenningsfesteorganer 2a, 2b, idet den nedre ende av den fremre gaffels toppdel 3 er forbundet med den fremre gaffel (ikke vist), som forhjulet er dreibart opphengt i ved den frie ende. Toppdelen 3 av den fremre gaffel er dreibart montert ved et frontparti 4a av motorsykkelrammen, slik at forhjulet kan dreies etter ønske ved hjelp av styrestangen 1. Ved toppdelen 3 for forgaffelen er der montert en dempningsanordning 5 hvis hylster 6 er på-skrudd den øvre flate av toppdelen 3 av frontgaffelen ved hjelp av to skruer 7. En akselforlengelse 8a (bare vist på figur 2) strekker seg nedover fra hylsteret 6, ;og er stivt forbundet med en radial arm 9, hvis frie ende 9a er fastholdt til en brakett 4b ved det øvre parti av motorsykkelrammen. Således følger hylsteret 6 dreie-eller rotasjonsbevegelsene for fronthjulgaffelen 3, mens armen 9 og akselen 8 er fiksert i forhold til rammen. ;Slik det vil fremkomme i det følgende vil en rask dreiebevegelse av fronthjulet, spesielt en oscillatorisk bevegelse (såkalt "wobbling"), bli dempet effektivt. I prinsippet er det også mulig å montere anordningen på ;en slik måte at hylsteret 6 blir fastgjort til rammen 4, mens akselen 8 er ikke-dreibart forbundet med toppdelen 3 på den fremre gaffel. I ethvert tilfelle bør akselen 8 bli anordnet på linje med dreieakselen A for forhjuls-gaffelen, slik at alle dreiebevegelser for denne gaffel blir direkte fulgt av motsvarende relative bevegelser mellom akselen 8 og hylsteret 6. ;Slik det best fremkommer på figur 2, har hylsteret 6 en hovedsakelig triangulær oppbygning, sett ovenfra eller i tverrsnitt (på tvers av dreieakselen 8). Sideveggene 10a, 10b, 10c er lett avrundet ved hjørnene, og inneluk-ker et likeledes hovedsakelig sirkelsektor-formet hydraulisk kammer 11 som er begrenset nedover av et bunnparti 12 og oventil ved et fjernbart lokk 13. Dette lokk 13 ;er festet til sideveggene 10a, 10b, 10c ved hjelp av skru- ;er 14 og den nødvendige avtetning blir oppnådd ved hjelp av en pakning 15. ;Slik det er angitt ovenfor, er en aksel 8, 8a dreibart opplagret i hylsteret 6, nemlig i et sylindrisk kammer 18 ;som slutter seg til det sektorformede kammer 11. Akselen 8 passer avtettende mot den delvis sylindriske indre flate av kammeret 18 over et vinkelområde som dekker mer enn 180°. Således skaffer denne flate en nøyaktig og stabil opplagring av akselen med en stor lagerflate. Derved vil slitasjen på lagerflatene bli redusert til et minimum, og levetiden for anordningen vil bli lang. ;Toppendepartiet 8b av akselen strekker seg delvis gjennom en boring 19 i lokket 13 og er avtettet ved hjelp av en tettering 20 med ringformede lepper som vender mot kammeret 18 og står i inngrep med henholdsvis ytterflaten av akselpartiet 8b og innerflaten av boringen 19. På lignende måte skaffer en tetningsring 21 med ringform- ;ede lepper en tett aksial avtetning mellom det lavere endeparti 8a av akselen og en motsvarende boring i bunnpartiet 12 av hylsteret 6. Endepartiene 8a og 8b på akselen 8 har samme diameter, og der oppnås en perfekt aksial ballanse av akselen 8 (og en vinge 23 som er festet til denne), uavhengig av trykket i det hydrauliske kammer 11. ;Den side av akselen 8 som vender mot sideveggen 10c er fast forbundet ved hjelp av festeorganer med en hovedsakelig plan vinge 23, hvis tykkelse avtar noe mot den ytre frie ende, dels for å sikre tilstrekkelig styrke, dels for å strekke seg parallellt med sideveggene, henholdsvis 10a og 10b ved hver endestilling. Vingen 2 3 ;er dimensjonert slik at den passer avtettende mot bunnpartiet 12, lokket 13 og innsiden av den perifere sidevegg 10c. Ved hjelp av dette arrangement defineres der to kammerpartier lia og 11b, idet de respektive volumer er avhengig av vinkelstillingen av vingen 23. ;Kammerpartiene lia, 11b er fyllt med en hydraulisk væske, spesielt en hydraulisk olje med forholdsvis høy viskositet, og for å muliggjøre dreiebevegelsen av vingen 2 3 mellom sideveggene 10a, 10b, er der uttatt forbikoblingskanaler 24, 25, 26 i lokket 13, slik at den hydrauliske væske kan strømme fra et kammerparti til det annet under vingebe vege Isen.' ;En forbikoblingskanal 24 er forsynt med forbindelsesåpninger 24a og 24b plassert i nærheten av hver sin sidevegg, henholdsvis 10b og 10a, slik at forbikoblingskanal-' en 24 i praksis er effektiv under hele dreiebevegelsen av vingen 23 mellom de to sidevegger 10b, 10a. For å mulig-gjøre dreining hele veien til endeposisjonen tett inn-til hver sidevegg, er der uttatt (ikke viste) uttagninger i den øvre flate av bunnpartiet 12 meget tett opptil sideveggen. Strømingskapasiteten for forbikoblingskanalen 24 kan justeres etter ønske ved hjelp av en strupeskrue 27, og stillingen av den avfasede indre ende bestemmer det effektive tverrsnitt og følgelig strømningskapasi-teten. Ved justering av skruen 27 vil motstanden* fra den hydrauliske væske mot -dreiebevegelsen av vingen 2 3 og dempevirkningen kunne styres tilsvarende. ' Strupeskruen 27 er forbundet med en lett tilgjengelig justeringsknast 29 ved den øvre side av lokket 13, noe som gjør det mulig for kjøreren å justere dempevirkningen når motorsykkelen kjøres. Det kunne f.eks. være ønskelig å ha en mindre dempningseffekt ved kjøring i bytrafikk, enn ved kjøring på motorveier (hvor risikoen for såkalt "wobbling" er størst).

Figur 4 viser strupeskruen 27 og de tilhørende strupeju-steringsorganer, innbefattende en stasjonær hylse 28 og den ytre, dreibare justeringsknast 29, som er ikke-dreibart forbundet med strupeskruen 27 ved hjelp av en tverr-stang 30 (passet inn i en diametral uttagning i skruen 27). Hylsen 28 er skrudd inn i en boring 31 i hylsteret 6, og har en innvendig gjenge som samvirker med den ytre gjenge på skruen 27. Den utvendige knast 29 er aksialt festholdt til hylsen 28 ved hjelp av en ringdel som er passet inn i et ringformet spor i hylsen 28 og knasten 29. Ved toppflaten er hylsen 28 forsynt med en flerhet av omkretsmessig fordelt boringer 32 som samvirker med

en kule 33 med større diameter, idet kulen er innført

i en videre boring 34 og er fjærbelastet nedover for derved å sneppe inn i de respektive boringer 32 ved dreining av justeringsknasten 29. Herved oppnår man veldefinerte vinkelstillinger for knasten 29 og strupeskruen 27, for derved å gjøre en riktig innstilling av de samme lettere.

Forbikoblingskanalen 2 4 omfatter også en hastighetsavhengig ventil som innbefatter to ventilkuler 34, 35, idet hver av disse kan bevege seg mellom en lukket stilling ved et ventilsete 36, 37 tildannet av den respektive en-de av et rørparti 38 innsatt i den boring som danner en del av forbikoblingskanalen 24, og en åpne-stilling hvor kulene kommer til anslag mot ringformede stoppeorganer, henholdsvis 39 og 40, med langs omkretsen fordelte uttagninger 41 som tillater en fluidumstrøm eksternt å passere henholdsvis kulen 34 og 35. De to kuler 34, 35 blir normalt holdt i sine åpne-stillinger ved hjelp av en trykkfjær 42 som strekker seg gjennom rørpartiet 38, idet hver ende av fjæren 42 virker på sin respektive ventil-kule, henholdsvis 34 og 35. Det skal noteres at de ringformede stoppeorganer 39 og 40 utgjøres av endene av rør-deler 43 og 44 som er innsatt i de samme boringer som rørpartiet 38, på hver side av denne, for derved å sikre kommunikasjon med henholdsvis forbindelsesåpningen 2 4

og den passasje som innbefatter strupeskruen 27.

Det skal forstås at ventilanordningen 34, 35, 42 vil tillate en langsom forbistrømning .1 hver retning, fordi kulene blir holdt i sine åpne-stillinger ved hjelp av fjæren. Når der oppnås en viss strømningsverdi, vil strømnings-trykket på en av kulene forskyve kulen mot setet 36 eller 37 mot motkraften fra fjæren 42. Når kulen treffer setet, opprettholdes der bare en meget liten fluidumstrøm gjennom en smal passasje som er dannet ved et spor (ikke vist) i den ytre flate av rørpartiet 38. I den forbindelse kan styrestangen 1 dreies frem og tilbake på van-lig måte praktisk talt uten motstand fra dempeanordning-en, mens raske "wobbling"-oscillasjoner og plutselige dreie-rykk som blir bevirket av uregelmessigheter i bakken, vil bli unngått ved hjelp av den hastighetsavheng-ige ventilanordning.

Slik det er angitt ovenfor, omfatter lokket 13 to ytterligere forbikoblingskanaler 25, 26 som er plassert sym-metrisk på hver side av et langsgående midtplan, idet hensikten med kanalene er å forbikoble kanalen 24 når vingen 23 blir dreiet noe utover fra sin midtposisjon (se figurene 3 og 6). Disse forbikoblingskanaler 25,

26 med en strømningskapasitet som er vesentlig større enn den for kanalen 24, har hver en effektiv lengde som kan justeres, hvorved området for den midtre vinkelregion kan varieres. For dette formål er der uttatt to boringer 43, 44 ved hver side av lokket 13, idet hver av disse boringer 43, 44 kommuniserer med en forbindelses-åpning 45 , 46 som er'plassert i nærheten av sideveggene, henholdsvis 10b og 10a, det vil si i nærheten av den respektive endeposisjon av vingen 23, og der er også anordnet en rad med forbindelsesåpninger, henholdsvis 47a, b, c, d og. a,b, c, d plassert på hver side av den sentrale vinkelregion. En hylse, henholdsvis 49 og 50, blir holdt aksialt fiksert i hver boring, 43, 44 ved hjelp av en tapp 51 som samvirker med et ringformet spor 52 nær ytterenden av hylsen. Hylsen 49, 50 blir mot-tatt i hver boring 43, 44, og er aksialt avtettet ved hjelp av en avtetningsring 53 nær ytterenden. Imidlertid er den dreibar inne i boringen. I den region for forbindelsessideåpningen 45, 46, har den en åpning 54, 55 som skaffer kommunikasjon mellom innsiden av hylsen og det ringformede kammer som er dannet mellom yttersiden av hylsen og innsiden av boringen 43, 44, som er noe bredere i dette område enn ved det indre parti, hvor hylsen med trang pasning passer inn i boringen. Her i området for raden med forbindelsesåpninger, henholdsvis 47a, b, c, d og 48a, b, c, d, er hylsen forsynt med åpninger 56a, b, c, d og 57a, b, c, d som er forskutt aksialt og med hensyn til omkretsen (f .eks. 90° hver) for derved å stemme overens med.en tilsvarende åpning i raden ved dreining av hylsen. Ved ytterenden av hylsen foreligger der en tverrgående spalte 58, slik at hylsen kan dreies fra utsiden ved hjelp av et skrujern eller lignende verktøy. Det skal forstås at den effektive lengde av hver forbikoblingskanal 25, 26 kan varieres ved dreining av hylsen, henholdsvis 49 og 50. På denne måte kan området for den sentrale region, hvor den ønskede dempning blir utført, justeres ved at man selekterer at en av forbindelsesåpningene 47a, b, c .eller d (48a, b,. c eller d) kommuniserer med sideforbindelsesåpningen 45

(46) via hylsen 49 (50).

På figurene 7a og 7b er der vist en dempeanordning i henhold til oppfinnelsen, som tjener som en støtdemper for bakhjulet for motorsykkelen. Som ved ovenfor omtalte utførelsesform, er akselen 8' fast dreielagret i et sylindrisk kammer 18' (som omslutter akselen med mer enn 180°) som slutter seg til et sektorformét kammer 11', hvor en stempelvinge 23' som er fastholdt til akselen 8', kan dreies frem og tilbake (eller heller opp og ned i hylsteret 6').

I dette tilfelle blir akselforlengelsene 8'a og 8'b som er aksialt avtettet på hver aksialside av vingen 23' ved hjelp av avtetningsvinger (ikke vist), forsynt med splin-ter for derved å være ikke-dreibart forbundet med motorsykkelrammen 4c i nærheten av motorsykkelmaskinen. På den annen side er hylsteret 6' festet til en tverrgående del 59 på bakhjulsgaffelen 60, som er dreibart lag-ret om en akse som står på linje med akselen 8' (på hver aksialside av denne), og blir ettergivende holdt i en normal dreiestilling ved hjelp av en sterk fjær 61. Således er akselen 8' og vingen 23' stivt forbundet med rammen, mens hylsteret 6' følger de vertikale dreiebevegelser av bakhjulsgaffelen 60.

Der er hovedsakelig to forbikoblingskanaler i sideveggen av hylsteret 6', nemlig en første kanal 62 som innehold-er en kontrollventil 6 3 og en annen kanal 64 som inne-holder enten en hastighetsavhengig ventil som tillater bare en langsom forbikoblingsstrøm ( ikke vist, men vær-ende av den art som er omtalt under henvisning til figur 5) og/eller i det minste en strupningsventil 65 (f.eks. av den art som er omtalt under henvisning til figur 4).

Kontrollventilen 6 3 innbefatter en fjærbelastet ventil-kule 66 som vil bli forskjøvet fra sin normale, lukkende stilling mot et motsvarende ventilsete 67.når bakhjulet plutsélig svinges oppover når det treffer en sten eller lignende på bakken når den lander etter hopping. Da vil det hydrauliske fluidum kunne strømme raskt gjennom den første kanal 6 2 og den åpne kontrollventil 6 3 (mens fjæren 61 for bakhjulsgaffelen blir komprimert). Der-etter vil fjæren 61 bevirke en tilbakeslags-dreiebevegelse som blir dempet av ventilorganet i den annen forbikoblingskanal 64. På dette tidspunkt er kontrollventilen 63 lukket fordi det hydrauliske fluidum presser kulen 66, sammen med fjæren, mot ventilsetet 67. Således vil stempelvingen 23' under en tilbakeslagsbevegelse svinge oppover i forhold til hylsteret 6<1>, og tvinge det hydrauliske fluidum til å strømme gjennom den annen forbikoblingskanal 64. Det vil være innlysende utifrå de spesielle lokasjoner for forbindelsesåpningene 68, 69, 70, 71 og strupeventilene 72, 73 i den annen forbikoblingskanal 64 at den første strupeventil 72 vil være effektiv under en begynnelsesdel av tilbakeslagsbevegelsen, og at den annen strupeventil 73 vil være effek-, tiv under avslutningsdelen av tilbakeslagsbevegelsen. Ved justering av strupekapasiteten for hver ventil, er det mulig å oppnå en ønsket dempningskarakteristikk for denne tilbakeslagsbevegelse.

Fjæren i kontrollventilen 6 3 kan komprimeres etter ønske ved hjelp av et justeringsorgan 74. Fortrinnsvis holdes kulen 66 i en lukkende stilling under alle normale dreiebevegelser for bakhjulsgaffelen, idet dempningen da blir gjort virksom ved hjelp av den annen forbikoblingskanal 64. Bare ved eksepsjonelle tilfeller, når bakhjulet får et kraftig slag fra undersiden, vil kontrollventilen 63 åpne for å tillate en større dreiebevegelse av bakhjulsgaffelen for derved å hindre en direkte overføring av støtbevegelsen til motorsykkelrammen.

Claims (15)

1. Hydraulisk dempningsanordning for dempning av relativ svinge- eller dreiebevegelse av to maskin- eller kjøretøy-deler (3, 4; 60, 4c) omfattende et hylster (6, 6') som er stivt forbundet med en av nevnte deler (3; 60) og omfatter et sektorformet hydraulisk kammer (11; 11') hvor en stempelvinge (23, 23') kan dreie seg samtidig den dempes av hydraulisk fluidum, og samtidig som stempelvingen er festet til en dreibar aksel (8; 8') som er stivt forbundet til den annen av nevnte deler (4; 4c), samtidig som akselen (8; 8') er plassert i et del-sylindrisk kammer (18; 18') som radialt slutter seg til det sektorformede hydrauliske kammer (11;11'), samtidig som hylsteret (6, 6') omfatter et bunnparti 12 og et fjernbart lokk (13) som hver omfatter en boring (19) som er dimensjonert for å motta et endeparti (8b, 8a) av nevnte aksel (8; 8'), samtidig som minst en forbikoblingskanal (24, 25, 26; 62, 64) for det hydrauliske fluidum er anordnet i nevnte hylster (6, 6'), slik at det hydrauliske fluidum kan strømme fra et kammerparti (lia) til et annet (11b) under dreiebevegelse av stempelvingen (23, 23'), karakterisert ved at - veggen av det del-sylindriske kammer skaffer en lagerflate for akselen og omslutter sistnevnte over en vinkelregion som overskrider 180° ; - de to endepartier (8b, 8a) av akselen (8; 8') har den samme, reduserte diameter og en respektiv avtetningsring (20, 21) som skaffer en aksial avtetning på begge aksial-sider av det del-sylindriske kammer (18, 18'), samtidig som avtetningsringen (20, 21) er plassert mellom ytterflaten av det respektive akselendeparti (8b, 8a) og den indre flate av den respektive boring (19), for således å sikre en aksial trykkbalanse for akselen (8; 8") og den påfestede stempelvinge (23, 23 •) ; og - idet den minst ene forbikoblingskanal (24, 25, 26;62, 64) er plassert i det fjernbare lokk (13) og er forsynt med forbindelsesåpninger (24a, 24b), 45, 46; 68, 71) som kommuniserer med de respektive kammerpartier (lia, 11b), samtidig som den minst ene forbikoblingskanal er forsynt med styreorganer (27, 34, 35, 49, 50; 63, 72, 73) i det fjernbare lokk (13) for styring av anordningens dempningskarakteristikk.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at kontrollorganene (27, 49, 50, 63) kan justeres fra utsiden av det fjernbare lokk (13) .

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at styringsorganene omfatter fjærbelastede ventilorganer (34, 35, 42) som er innrettet til å tillate en langsom forbistrømning av det hydrauliske fluidum, men til å lukke ventilen ved over-skridelse av en forhåndsbestemt strømningsverdi.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at ventilorganene omfatter to ventilkuler (34, 35) som hver kan bevege seg mellom en åpnestilling og en lukkestilling mot et ventilsete (36, 37) plassert ved hver ende av et rørparti (38) som danner en del av forbikoblingskanalen (24) , samtidig som der er anordnet fjærorganer (42) som tvinger hver kule (34, 35) mot åpnestillingen.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at fjærorganene omfatter en trykkfjær (42) som strekker seg gjennom hele lengden av rørpartiet (38), idet hver ende av trykkfjæren virker på en av ventilkulene (34, 35).

6. Anodning som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at hver kule (34, 35) i nevnte åpne-stilling, kommer til anlegg mot et stoppeorgan (39, 40) som tillater at det hydrauliske fluidum strømmer utvendig forbi kulen.

7. Anordning som angitt i et av kravene 3 - 6, karakterisert ved at den minst ene forbikoblingskanal omfatter en primær forbikoblingskanal (24) innbefattende de fjærbelastede ventilorganer (34, 35, 42) og forbindelsesåpninger (24a, 24b) plassert i nærheten av endepartiene av stempelvingen (23), samt to sekundære forbikoblingskanaler (25, 26) plassert på hver side av en sentral vinkelregion og med en hovedsakelig større strøm-ningskapasitet enn den primære forbikoblingskanal (24), for derved å skaffe effektiv dempning ved raske dreiebevegelser bare i den nevnte sentrale vinkelregion.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at den effektive lengde av hver av de sekundære forbikoblingskanaler (25, 26) er justerbar, slik at området for den sentrale vinkelregion kan varieres.

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at hver av de sekundære forbikoblingskanaler (25, 26) innbefatter en forbindel-sesåpning (45, 46) plassert i nærheten av endeposisjonen av stempelvingen (23) og i det minste to selekterbare forbind-elsesporter (47a - d, 48a - d) i nærheten av den sentrale vinkelregion, idet området for sistnevnte kan justeres ved hjelp av innstillingsorganer (49, 50) innrettet til å muliggjøre selektering av en av de selekterbare forbindelsesåpninger (47a - d, 48a - d).

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at innstillingsorganene omfatter en dreibare hylse (49, 50) med en flerhet av radiale åpninger (55a - d, 57a - d) som er innbyrdes forskyvbare aksialt og i forhold til omkretsen for derved å komme på linje med en tilsvarende av de selekterbare forbindelsesåpninger (47a - d, 48a - d) ved dreining av hylsen (49, 50), idet hylsen kan dreies fra utsiden av hylsteret (6).

11. Anordning som angitt i et av kravene 1-10, for dempning av en relativ dreiebevegelse av en motorsykkels forhjul, som er dreibart på det frie endeparti av en gaffel (3) som er dreibart montert på motorsykkelens ramme (4), karakterisert ved at dempningsanordningen er innrettet til å monteres med akselen (8) koaksialt innrettet i forhold til dreieaksen (A) for gaffelen (3).

12. Anordning som angitt i et av kravene 1-6, for dempning av en relativ dreiebevegelse av en motorsykkels bakhjulsgaffel (60) idet anordningen er innrettet til å monteres med akselen (8") på linje med dreieaksel for bakhjulsgaffelen (60), karakterisert ved at den minst ene forbikoblingskanal (62) er forsynt med en kontrollventil (63) som tillater en rask oppoverrettet bevegelse av bakhjulsgaffelen (6) med en lav dempning og en langsom nedoverrettet bevegelse av samme med høy dempning.

13. Anordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at den annen av forbi-koblingskanalene (64) omfatter i det minste et justerbart strupeorgan (72, 73).

14. Anordning som angitt i krav 12 eller 13, karakterisert ved at den annen av forbi-koblingskanelene (64) omfatter en fjærbelastet ventil som tillater bare en langsom forbikoblingsstrøm av den hydrauliske væske.

15. Anordning som angitt i krav 13 eller 14, karakterisert ved at der er anordnet et ytterligere strupeorgan (73) for å skaffe en økt tilbake-slagsdempning for store bevegelser av bakhjulsgaffelen (60).