NO163680B - Apparat for fremstilling av plater av fibroest biologisk avfallsmateriale. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for tildanning av en jevnt kompaktert plate fra løst, fiberholdig avfallsmateriale, hvilket apparat er av den art som fremgår av ingressen til det etterfølgende selvstendige krav.

Fremgangsmåten for omdannelse av slike avfallsprodukter til nyttige bygningsmaterialer omfatter først og fremst en behandling av fibermaterialene for å bryte dem ned til flerfi-berstrenger med i det vesentlige jevn størrelse, mens forskjellige forurensninger blir fjernet, tørking av materialet inntil dets fuktighetsgehalt ikke utgjør mer enn ca. 15 vekt-55 og en-delig komprimering av materialet til en forholdsvis tett mas-

se med ønsket form og størrelse.

Slike prosesser medfører ofte bruk av betydelig varme og trykk, slik at det resulterende produkt kan ha en overraskende tetthet og styrke som følge av sterk mekanisk gjensidig fast-låsing av de enkelte fiberstrenger og også som følge av fri-givningen av naturlige bindende harpikser som foreligger i fibrene. Den resulterende komprimerte masse kan brukes til visse formål, men blir som oftest ytterligere bedret og tilpasset spesielle bygningsformål ved at de gis et lag av en eller annen type av dekkmateriale som er bundet til overflate-ne og kantene. For dette formål kan ett av et stort utvalg av materialer, som solid papir med høy strekkfasthet, bindes godt til platens flater under produksjonsprosessen ved hjelp av forskjellige klebestoffer.

Den komprimerte plate med dekkmateriale av ett eller an-net slag som velges for et bestemt formål danner et rimelig, sammensatt bygningsmateriale som kan brukes som tak- eller veggplater, særlig ved lavere komprimeringstettheter, som et varmeisolerende lag eller som et materiale som er hensiktsmessig for akustisk absorpsjon eller isolasjon. Materialet kan med passende behandling gjøres motstandsdyktig mot brann,

råte, sopp eller insektsangrep.

For at de betydelige fordeler ved et slikt materiale,

som jo er fremstilt av ubehandlede fiberkilder som ellers ville gå tapt, skal kunne realiseres, er det nødvendig at produksjonsapparatet er av en type som lett kan plasseres nær fiberkilden, idet transport av de nødvendige, store avfallsmengder til en fjerntliggende fabrikk ville være prohibitivt kostbar. Apparatet bør videre være enkelt å montere ved fiberkilden og likeledes enkelt å demontere når fiberkilden er uttømt, og alt dette bør være mulig uten behov for mer enn et minimum av spesialutdannelse eller arbeidsinnsats.

Det kan nevnes at de kjente apparater for fremstilling av komprimerte bygningselementer av ubehandlede fiberkilder krever en god del tid og dyktighet for montering på stedet. I denne forbindelse skal nevnes at slike apparater muligens er av størst betydning i områder av verden som hovedsakelig er jordbruksområder og hvor det ventelig er mangel på en del av de hjelpemidler og den fagkyndighet som det fins mye av i de sterkt industrialiserte deler av verden.

Apparater av den generelle type som omhandles her har eksistert i en del tid og har kunnet produsere en mangfoldig-het av bygningsmaterialer med større eller mindre hell. Men hvert av disse kjente apparater har hatt en eller flere av en rekke mangler, av hvilke enkelte har påvirket produktenes ens-artethet, mens andre har slått mer ut på effektiviteten, på-liteligheten og prisen på apparatet.

Som nevnt ovenfor, må det fiberholdige råmateriale be-handles for sin rolle ved å rives opp, tørkes etter behov_ og renses for grovere forurensninger, som stein og grus m.v. Den resulterende fiberholdige masse har lav tetthet før komprimering og dessuten ujevn tetthet, idet deler vil være sammen-klumpet og sammenfiltret, mens andre mest består av løse strenger. Fibermaterialet blir gjerne transportert inn i apparatet ved at det beveges på en kontinuerlig transportør. Følgelig vil det materiale som kommer til apparatets inntak fra transportøren ha så "■; ujevn tetthet at en eller annen form for forkomprimering vil være sterkt ønskelig.

Når det fiberholdige avfallsmateriale forlater transportøren og trer inn i produksjonsapparatet, blir det komprimert i små mengder av en kontinuerlig beveget støter som går frem og tilbake og har betydelig vekt. Støteren vil ikke bare øke fibermaterialets tetthet i høy grad, men vil også, i kombina-sjon med et kutteblad, skjære av overskytende materiale og drive materialet gjennom hele operasjonen. Hvert slag av stø-teren samler, komprimerer og kutter en porsjon av fibermaterialet og driver det inn i en tunnel med en tverrsnittsform som svarer til det ferdige produkt. I tunnelen blir samme porsjon ytterligere komprimert mot komprimert materiale som er blitt plassert der som følge av tidligere støterslag, og hele den komprimerte masse hindres fra å sprette tilbake i retning av den tilbaketrukne støter ved hjelp av en rekke ribbeplater ("gill plates") i tunnelveggen.

Støteren som utfører komprimeringen må beveges kontinuerlig under utstyrets drift og blir utsatt for store påkjenninger. Den må følgelig avstøttes på lagre som blir utsatt for sterke krefter og må fungere pålitelig og med minimal friksjon i en lang levetid. Utformningen og anordningen av slike lagre må gjenspeile den rolle de skal spille i apparatet og må velges med stor omhu for å tåle støterens vekt.

Ettersom støterens bevegelseskraft virker som eneste transportmiddel for det komprimerte materiale gjennom apparatet, vil reduksjon av friksjonstap i hele den komprimerte plates bevegelsesbane til et minimum være like viktig for energibesparelse som utformningen av støterlagrene. Det komprimerte materiale vil spesielt etter sin dannelse passere gjennom en presse som utsetter det for betydelig varme og trykk for å sikre stabile dimensjoner, slik at materialet blir en kontinuerlig plate med fastsatte dimensjoner.

Denne plate vil deretter passere til en beleggsone,

hvor flatene og kantene blir belagt med et bundet dekkmateriale. Igjen benyttes varme og trykk for å forbinde dekkmateria-let fast med platen. Under denne prosess kan energitap som

følge av friksjon bli signifikante uten passende måter å styre den strekning på hvor binde-varme og -trykk utøves. Videre kan kvaliteten og fastheten av produktet bedres med bedre styring av trykkutøvelsen mot den komprimerte plate under be-

legningen.

Under belegningsprosessen blir et kledningsmateriale som kan være solid papir med stor strekkfasthet, bundet godt til hver enkelt overflate av den komprimerte plate. Følgelig blir kledningsmaterialet i realiteten påført fra en kilde for å dekke toppen av den komprimerte plate og fra en annen kilde som ligger nedenfor den bevegede plate, for å dekke bunnen av platen. Beleggmaterialet blir gjerne tilført i form av store, tunge ruller, som må fjernes og erstattes med nye etter hvert som de blir brukt opp. Ved kjente apparater av denne type måtte apparatet stenges av i det minste hver dag når klednings-materialrullen som var i bruk tok slutt, slik at arbeidsfolk kunne fjerne og erstatte de oppbrukte rullene. Det er innly-sende at et kostbart apparat av den omhandlede type bør være i drift i det vesentlige kontinuerlig, dersom man skal oppnå maksimalt økonomisk utbytte og maksimal effektivitet.

Som nevnt ovenfor, blir kledningsmaterialet separat på-ført de øvre og nedre flater av den bevegede, komprimerte plate i hovedsakelig en enkelt operasjon på ett enkelt sted langs produksjonslinjen. Kledningsmaterialet er gjerne solid papir, som tilføres uten klebestofflag og må belegges med et klebe-stoff, som varmeherdende harpiksholdig lim, umiddelbart før det anbringes på den komprimerte platen. Kledningsmaterialet blir tilført i en bredde som er tilstrekkelig til fullstendig dekning av hver flate av platen med tilstrekkelig overskytende materiale for å tillate bretting av overskytende materiale over hver kant av platen, til hvilken kledningen deretter også bindes. Skjønt det kan synes ønskelig å oppnå disse prosesser samtidig på både øvre og nedre flate av platen, har komplika-sjonene i forbindelse med apparatet og en tendens til ansam-ling av lim i de partier som brukes for fullføring av kantfor-bindelsene i praksis nødvendiggjort en annen løsning.

En hovedhensikt med foreliggende oppfinnelse er tilveie-bringelse av et apparat for fremstilling av en strukturelt sterk, fast komprimert plate av løst fiberholdig biologisk materiale .

En annen hensikt med foreliggende oppfinnelse er tilveie-bringelse av et apparat som nevnt som gir maksimalt effektiv økonomisk og pålitelig drift sammen med optimal fasthet av det produserte produkt.

En tredje hensikt med foreliggende oppfinnelse er til-veiebringelse av et slikt apparat- som kan holdes i drift i det vesentlige kontinuerlig, uten behov for stansing med hyp-pige intervaller for fornyelse av tilførselen av kledningsmateriale for platen.

En fjerde hensikt med foreliggende oppfinnelse er til-veiebringelse av et slikt apparat som er utstyrt for forkomprimering av det innkommende fiberholdige materiale før dette blir komprimert i apparatet.

En femte hensikt med foreliggende oppfinnelse er til-veiebringelse av et slikt apparat som har en bedret belegningsprosess for å forbinde et kledningsmateriale med den komprimerte plate av fiberholdig materiale.

En sjette hensikt med oppfinnelsen er at det ved en slik belegningsprosess tilveiebringes bedrede organer for styring av graden av varme- og trykkutøvelse mot den komprimerte plate ved forbindelse av kledningsmaterialet med den.

En sjuende hensikt med oppfinnelsen er at det ved en slik belegningsprosess tilveiebringes bedrede organer for å binde kledningsmaterialet til kantene av platen av komprimert materiale.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen med et apparat av den innled-ningsvis nevnte art som kjennetegnes ved de trekk som fremgår av karakteristikken i det etterfølgende selvstendige krav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav.

Kledningsmaterialet blir bundet til platen etter at denne er dannet og presset i et parti av apparatet som betegnes som limbordet. Under denne kledningsprosess blir et flytende lim anbrakt på kledningsmaterialet, som deretter bindes til overflaten av den komprimerte plate med varme og trykk. Belegning av øvre og nedre flate av hver komprimerte plate gjennomføres under denne prosess ved bruk av separate ruller av kledningsmateriale, en som er anbrakt ovenfor og en som er anbrakt nedenfor platen.

Etter påsetting av kledningsmateriale på begge flater av platen, blir kledningsmaterialet forbundet med platen ved at dennes flater trykkes sammen mellom bordet og en øvre plate som er anbrakt umiddelbart ovenfor bordet og er avstøttet på en pantografstøtteenhet som sikrer at dens bevegelse skjer langs en akse perpendikulært på bordets plan. Øvre plate kan anbringes i regulerbar vinkel til bordet for variasjon av den lengde av det komprimerte plateparti som blir utsatt for for-bindelsesvarmen og -trykket.

Kledningsmaterialet 'tilføres i en bredde som er noe stør-re enn bredden av den komprimerte plate for å tillate bretting av overskytende kledningsmateriale over platekantene, som det deretter blir forbundet med for å gi fullstendig tildekning av platen. Apparatet er forenklet og dets drift med hensyn til denne kantforbindelse er bedret ved at øvre og nedre lag av kledningsmateriale ikke blir påsatt i samme punkt på den bevegede komprimerte plate, men snarere er forskutt.

Ettersom kledningsmateriale forbrukes under hele apparatets drift, krever apparatets kontinuerlige drift at det foreligger en mulighet for å fornye forsyningen av kledningsmateriale både for øvre og nedre flate av platen. Dette behov til-fredsstilles ved anordning av et forråd av nye ruller med kledningsmateriale klart til bruk nær det punkt hvor kledningsmaterialet mates inn i apparatet. Et par slike ruller er også anordnet ved innmatningspunktet til apparatet, slik at en av dem kan brukes som forsyning under drift. Produksjonen blir ikke avbrutt, når en av disse ruller er oppbrukt, ettersom for-kanten av den nye rull raskt kan forbindes med enden av kledningsmaterialet på den oppbrukte rull, og når den oppbrukte rull er fjernet kan en erstatningsrull lett settes på plass fra forrådet.

De ovenstående og andre trekk, formål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse, likesom den fremgangsmåte som opp-finneren anser som best egnet for gjennomføring av foreliggende oppfinnelse vil fremstå mer klart fra nedenstående beskrivelse av et foretrukket utførelseseksempel av oppfinnelsen under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 er et sideriss, delvis i skjematisk snitt av et apparat ifølge foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 er et sideriss, delvis i snitt, som viser detaljer ved en for-komprimeringsanordning ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 er et oppriss som viser en støter sammen med dennes drivmekanisme og lagre ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 er et lengdesnitt som viser detaljer ved støter-lagrene ifølge oppfinnelsen,

fig. 5 er et snitt etter linjen 5-5 i fig. 4, som viser en justerings-motkile ifølge oppfinnelsen,

fig. 6 er et sideriss i snitt av det parti av fig. 1 som er innringet av pilen 6,

fig. 7 er et sideriss, delvis i snitt som viser detaljer ved påføringen av et kledningsmateriale ifølge oppfinnelsen og

fig. 8 er et skjematisk sideriss av saging og endekapping ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en samlet gjengivelse av et hovedparti av apparatet 1 ifølge oppfinnelsen for dannelse av komprimerte plater. Figuren viser apparatet frem til det punkt hvor det er dannet en kontinuerlig beveget plate av komprimert materiale, som på alle sider er dekket med et kledningsmateriale. Den et-terfølgende kapping av denne plate i ønskede lengder og dekking av de kuttede ender, som ikke danner noen del av foreliggende oppfinnelse vil bli omtalt i forbindelse med fig. 8.

Fiberholdig materiale 3 som skal komprimeres, trer inn i apparatet 1 på venstre side fra en ikke vist beholder for slikt materiale. Kilden til det fiberholdige materiale 3 kan f. eks. være pressede og tørkede stilker av sukkerrør eller en hvilken som helst annen vegetabilsk fiber, som halm. Før dette fiberholdige materiale blir komprimert i apparatet 1, vil det være tør-ket tilstrekkelig til at dets fuktighetsinnhold er lavere enn 15 vekt-%, det vil være revet opp eller nedbrutt til små fiberstrenger med i det vesentlig jevn diameter og det meste av forurensninger e.l. vil være fjernet.

En transportør 5 transporterer det fiberholdige materiale til en sjakt 7, som leder ned til apparatets komprimeringssone. Som man vil forstå, vil det fiberholdige materiale som trer inn i sjakten 7 etter å være transportert oppover en transportør og sluppet ned i en fallsjakt 7 på en meter eller mer, foreligge i mer eller mindre løs form med lav og dessuten ujevn tetthet. Ettersom den etterfølgende komprimering med støteren påvirker et bestemt lite volum av materialet som foreligger i bunnen av sjakten 7 ved hver støtreaksjon, er det svært ønskelig at det fiberholdige materiale som foreligger ved bunnen av sjakten 7 har jevn tetthet.

I fig. 2 er detaljene ved en for-komprimeringsanordning for sikring av slik jevn konsistens ved sjaktens 7 utløp vist. En for-komprimeringsanordning for løst fiberholdig materiale ifølge foreliggende oppfinnelse består av et flertall buede stempler 9> som er anordnet i serie langs det fiberholdige materialets 3 strømningsbane, slik denne i foreliggende tilfelle er begrenset av sjakten 7. Skjønt det kan anordnes et valgfritt antall slike stempler avhengig av sjaktens 7 bredde, er det av oversiktlighetshensyn bare vist fire i fig. 2.

Generelt vil hver av de tre drivaksler 11 ha et flertall slike stempler 9 i innbyrdes avstand over aksellengden og festet til akselen. Hvert slikt stempel vil selvsagt drives samstemt med alle øvrige stempler på samme aksel, men hvert stempel kan ha en rotasjonsorientering rundt akselens akse som er noe avvikende fra nabostemplet, slik at komprimeringseffekten bedres.

I samme hensikt kan drivakslene 11 hensiktsmessig drives asynkront i forhold til hverandre, slik at ikke alle stempler 9 beveges inn og ut av sjakten 7 samtidig. Ved en foretrukket form er øvre og nedre aksel 11 drevet synkront eller samstemt, mens midtre aksel i fig. 2 drives i motsatt fase av de øvrige to aksler, slik at den trekkes tilbake fra sjakten 7 samtidig som øvre og nedre aksel beveges inn i sjakten 7.

I alle tilfelle er hvert enkelt stempels bevegelse frem-og-tilbakegående mellom en første stilling, hvor det er tilbaketrukket eller i det minste delvis tilbaketrukket fra sjakten 7, og en andre stilling, hvor det drives inn i sjaktens 7 indre gjennom en sliss-formet åpning i sjaktens 7 vegg.

Under overføring fra første til andre ovennevnte stilling, beveges hvert stempel langs en buet bane i en slik retning at løst fiberholdig materiale i stemplets bane blir komprimert og at materialet blir presset mot fronten av støteren som er anordnet nedenfor sjaktutløpet. Følgelig får det fiberholdige materiale større og jevnere tetthet, og den mengde som fraskilles av støteren fra materialet i sjakten for komprimering danner en jevnere mengde for hvert støtertak.

Hvert stempel 9 er forsynt med en tilbaketrekkbar, fjær-forspent spiss .10 i enden, og denne rager mot og inn i sjakten 7. Hver slik spiss 10 begrenser således et visst nivå av aksial-trykk. Når dette overskrides, vil spissen trekkes teleskopisk tilbake i retning langs stemplets 9 akse. Dermed oppnås et jevnere komprimeringsnivå og hindringer som måtte bygge seg opp i sjakten 7 vil ikke føre til sterke påkjenninger på stemplene 9-Bruken av frem- og tilbakegående bevegelse ved for-komprimeringen gir en rekke fordeler, bl.a. det forhold at det ba-re er behov for forholdsvis små huller i sjaktens 7 vegg for å muliggjøre stemplenes 9 bevegelse inn og ut av det fiberholdige materialets 3 strømningsbane. Ved kjente konstruksjoner hvor man har tatt i bruk roterende stempler, kreves lange slisser for at komprimeringsbladene skulle kunne dreie fullstendig gjennom sjaktens 7 vegg. På grunn av disse lange slisser og arten av komprimeringsbevegelsen ved de kjente anordninger,

ble mye materiale trukket gjennom selve slissen og ble kilde til fibertap og oppryddingsproblemer.

Under henvisning til figurene 2 og 3 skal vi nå omtale anordningen og funksjoneringen av støteren ved foreliggende oppfinnelse på en mer utførlig måte. Som man vil forstå, danner støteren hjertet i første fase ved dannelsen av strukturelt sterke, komprimerte plater av løst fiberholdig materiale, fordi den komprimerer de innkommende fibre i små mengder og støter dem gjennom en formingsanordning, som former aggre-gatet av disse små, komprimerte mengder til en tett plate,

som vandrer til de gjenstående soner i produksjonsprosessen. Denne plate beveger seg på en noe støtvis måte når hvert slag av støteren mater platen kontinuerlig langs dennes bane gjennom hele apparatet.

I fig. 3 ses en komprimeringsenhet 13 ifølge foreliggende oppfinnelse. Den omfatter en stor, tung støter 15, som er vist som om vi så den ovenfra. Støteren 15 er gjerne en sam-menstilling av strukturelle standard-stålformer, omfattende et støterlegeme 17, som er utformet av stålplate og et par kantskinner 19 av firkantrør av stål, hvor støterens kompo-nenter gjerne er sammensveiset.

Et støterfundament 21, som på lignende måte er utformet av profilstålelementer som er sveiset sammen, virker som en ramme, som ikke bare avstøtter støteren 15 på et sett lagre 23, men også virker som et felles monteringsfundament for en frem-og-tilbakegående drivenhet 25. En elektrisk motor 27, f. eks. en 50 hk vekselstrøm-induksjonsmotor, vil via et system av remmer og skiver drive et stort svinghjul 28, som i sin tur via en trykkluftdrevet clutch er koplet til en veivaksel 31 og en koplingsstang 33 for frem-og-tilbakedrift av støte-ren 15. Ettersom støteren 15 ikke bare komprimerer innkommende fiberholdig materiale, men også kutter bort overskytende materiale som nærmere omtalt i forbindelse med fig. 6, er de krefter som oppstår i forbindelse med avstøtting og bevegelse av støteren 15 betydelige og vil i forbindelse med et ofte for-urenset miljø utsette lagrene 23 for betydelige påkjenninger.

Figurene 4 og 5 viser anordningen og plasseringen av de nødvendige lagre 23 som tåler slike påkjenninger på en mer de-taljert måte. Spesielt .ses at lagrene 23 består av en nedre, vektbærende rulle 29 og en øvre føringsrulle 31) hvor hver rulle er montert ved hjelp av en aksel 33 på en lagerblokk 25. Hver aksel 33 er forsynt med en smørekopp 37, som via kryssede pakningsglander 39 kommuniserer med akselens 33 ytre sylindriske flate for å forsyne rullene 29 og 31 med smøring.

De ytre sylindriske flater av hver rulle 29 og 31 har kontakt med en vektbærende flate 4l hhv en føringsflate 43. Som det vil ses av fig. 4, er flatene 4l og 43 utformet på en lagerskinne 45, som strekker seg i lengderetning langs støte-rens 15 ytterkant og som er avtagbart festet til kantskinnen 19 ved hjelp av et antall bolter 47, som holder lagerskinnen 45 fast i en monteringskanal 49, som er sveiset fast på ytter-kanten av kantskinnen 19. Flatene 4l og 43 kunne dog også ha vært utformet på et parti av selve støteren 15, dersom utskift-ning av en slitt lagerskinne ikke er ønskelig.

Den vektbærende rulle 29 og føringsrullen 31 fungerer som par for å avstøtte støterens 15 vekt og føre denne nøyaktig langs støterfundamentet 21. Det er følgelig anordnet totalt åtte slike rullepar, fire på hver side av støteren 15, montert på tilsammen fire lagerblokker 35, som vist i fig. 3- Støterens 15 høye vekt ville imidlertid utøve uforholdsmessig stor be-lastning på de vektbærende ruller i hvert rullepar uten spesielle forholdsregler for utligning av påkjenningene.

Ifølge foreliggende oppfinnelse kan det oppnås betydelig utligning av belastninger mellom rullene 29 og 31 ved et om-hyggelig valg av de vinkler som brukes ved utformning av lagerflatene 41 og 43 og ved tilsvarende valg av vinkler for montering av rullene 29 og 31 i lagerblokken 35- Spesielt er tyng-dekraften rettet nedad i fig. h, mens de overveiende krefter i forbindelse med føring av støteren 15 virker i rett vinkel mot gravitasjonsfeltet.

Ettersom bare nedre vektbærende rulle 29 er plassert for å motstå tyngdekraft og i alle tilfelle vil måtte motstå dem, kan levetiden av denne rulle og dens tilordnede flate hl føl-gelig forlenges ved at disse elementer plasseres slik at flaten 4l og rullens 29 rotasjonsakse ligger nærmere en posisjon perpendikulært på tyngdekraftens retning enn det ville være tilfelle hvis rullene 29 og 31 ble anordnet symmetrisk om et horisontalplan.

Virkningen av denne plassering av rullen 29 og flaten hl er en senkning av det lagerkraftnivå som disse to elementer utøver mot hverandre som følge av støterens 15 vekt. Dette er tilfelle fordi den kraft som utøves av flaten hl mot rullen 29 virker i en retning perpendikulært på flaten 41, mens komponenten av denne kraft i vertikal retning må svare til den nedadrettede tyngdekraft på støteren 15, når man tar hensyn til de kollektive bidrag fra alle ruller 29. Jo nærmere flaten 41 kommer horisontalplanet, jo større vil komponenten av lagerkraft rettet i vertikal retning være, slik at den foreliggende totale lagerkraft vil bli redusert.

Lagerblokken 35 er montert på støterfundamentet 21 ved hjelp av bolter 51, som passerer gjennom en klemplate 53 og rager inn i blokken 35» For å muliggjøre regulering av klaringen mellom blokken 35 og støteren 15> for opprettelse av en i det vesentlige friksjonsfri bevegelse av støteren 15 uten for mye subbing ("slop"), er hver blokk 35 forsynt med en av-smalnende kile 55j som vist i fig. 55> en tverrsnittsgjengi-velse av det plan som er betegnet med linjene 5~5 i fig. 4 som det ville se ut når man ser oppover. Kilen 55 beveges ned i fig. 5 for å bevege lagerblokken 35 nærmere støteren 15 ved stramning av en reguleringsskrue 57 } og omvendt.

Skjønt dette ikke er vist i fig. 5> er det anordnet en andre kile og justeringsskrue i den andre enden av lagerblokken 35 > nedenfor nedre linje i bunnen av fig. 5> slik at den vinkel som dannes mellom blokken 35 og nærliggende parti av støterfundamentet 21 kan reguleres i alt vesentlig til null og det opprettes like klaringer mellom de to rulleparene på hver blokk 35 og lagerskinne 45.

Under henvisning til figurene 2 og 6, forklares nå detaljene ved.fremgangsmåten for dannelse av en kontinuerlig, komprimert plate av fiberholdig materiale. Når støteren 15 passerer sjaktens 7 utløpsende, vil den feie foran seg en liten mengde av det for-komprimerte, fiberholdige materiale 3, som blir anbrakt i rommet under sjaktens 7 utløp av de buede stemplene 9 hver gang støteren trekkes tilbake mot venstre i fig. 2.

Denne lille mengde fiberholdig materiale blir av støteren 15 drevet mot kuttebladet 59, som sammen med støterens 15 V-formede nese kutter en strimmel fra den halv-komprimerte masse. Denne strimmel har en høyde som svarer til støterens 15 høyde ved dennes nese. Strimmelen av fiberholdig materiale blir deretter drevet forbi bladet 59» slik at den trer inn i en formingstunnel 6l, hvor den blir tvangskomprimert mot det fiberholdige materiale som allerede befinner seg i tunnelen 61 fra tidligere støtersveip.

Når støteren 15 driver hver ringe mengde fiberholdig materiale etter tur inn i tunnelen 61, blir materialet tilsatt ' det komprimerte materiale som foreligger i tunnelen 61 fra tidligere sveip av støteren 15. Dermed dannes en kontinuerlig plate av komprimert, fiberholdig materiale som flyter "ned-strøms" fra høyre ende av formingstunnelen 61 når apparatet er i drift.

Tunnelen 61 er i toppen og bunnen begrenset av ribbeplater 63, hvor det er dannet et flertall ribber 65, som hver omfatter en fordypning som er formet slik at den motvirker bevegelsen av det komprimerte materiale i retning av bladet 59, mens bevegelse i motsatt retning er mulig. Ribbene 65 hindrer "tilbakefjæring", tendensen hos det fiberholdige materiale som er komprimert av støteren 15 til å ekspandere mot sjakten 7 så snart støteren trekkes tilbake. Skjønt det ikke er vist, kan ribbene 65 fortrinnsvis være utformet slik at de danner mønstre som består av V- eller siksakformer beliggende i ribbeplatenes 63 plan.

Etter hvert som den komprimerte plate dannes og beveges fra tunnelen 61, trer den først inn i en platepresse 67, som er vist både i fig. 1 og 6. I pressen 67 utøves varme og trykk mot overflaten av den komprimerte plate i en grad som forårsaker tilstrekkelig oppvarming av fibrene til at noe av deres naturlige harpiks frigis og at den mekaniske sammenfiltring av de enkelte fibre i platen økes. Hver av disse mekanis-mer bidrar til å gi den komprimerte plate både dimensjonssta-bilitet og styrke.

Den komprimerte plate som nå er gjennomvarmet og stabil med hensyn til dimensjonene, beveges til en kledningssone, hvor den blir belagt med et kledningsmateriale som bindes fast over alle platens flater, fortrinnsvis med et varmeherdende, harpiksholdig lim. Denne kledningsprosess gjennomføres ved at platen føres mellom et støttebord 69 og en øvre plate 71.

Platen 71 er avstøttet ovenfor bordets 69 plane flate ved hjelp av en pantografstøtte 73 som hemmer øvre plates 71 bevegelse slik at platens vinkelorientering mot støttebordets 69 plan ikke endres. Hvis øvre plate 71 således opprinnelig var opprettet parallelt med støttebordets 69 plate og deretter blir hevet fra støttebordets 69 flate i tilstrekkelig grad til å muliggjøre passasje av den komprimerte plate mellom disse deler, vil platen 71 forbli parallell med bordets 69 overflate.

Det er imidlertid en rekke grunner for at en streng opp-rettholdelse av parallellitet ikke er ønskelig. Som man vil forstå av det følgende, er hovedfunksjonene av bordets 69 øv-re flate og øvre plates 71 nedre flate å utøve varme og trykk for å forbinde kledningsmaterialet med den komprimerte plate i et jevnt tett vedhengende lag. Ettersom den komprimerte plate beveges kontinuerlig under denne liming, skaper trykket av platen 71 og bordet 69 mot platen betydelig friksjonsbremsing av den bevegede plate, og denne bremsing må overvinnes av stø-teren 15 når denne driver platen mot kledningssonen.

Følgelig utnyttes bremsevirkningen for selektiv variasjon av platens bevegelseshastighet i en ringe grad, slik at det ved betydelig bremsing og følgelig langsommere bevegelse kan oppnås større tetthet av komprimeringen under produksjonen av plater som skal motstå konstruksjonsbelastninger. Ved fremstilling av plater som bare skal gi varmeisolasjon eller akustisk absorpsjon, kan friksjonsbremseeffekten derimot svekkes noe, slik at platen beveges raskere og det følgelig oppnås mindre tetthet ved komprimeringen og større tomrom.

Disse effekter oppnås ganske enkelt ved at det sørges for at øvre plate 71 er noe skråstillbar i forhold til støttebor-dets 69 plan, på en slik måte at gapet mellom disse to deler bringes til å variere i platens bevegelsesretning. Hvis øvre plate 71 således har sin høyre ende (i fig. 6 og 7) noe oppad-hellende fra en tilstand, av fullstendig parallellitet, vil friksjonsbremsingen bli mindre, mens nedadhelling vil føre til motsatt effekt.

For at disse små avvik fra parallellitet skal oppnås, er pantografstøtten 73 forsynt med en mulighet for regulerbar innstilling av vinkelstillingen av øvre plate i forhold til støttebordets plate på en slik måte at gapet mellom dem varie-rer noe i den komprimerte plates bevegelsesretning.

Som man vil se av fig. 7> er pantografstøtten 73 dannet av vinkelarmer 75 og 77> en forbindelsesstang 79 og en hydraulisk sylinder 81 for styring og dempning av øvre plates 71 bevegelse. Hver vinkelarm 75 og 77 er dreibar om en aksel som er nær armens midtpunkt og er festet til en stasjonær rammedel 83. Likeledes er hver vinkelarm dreibart festet til øvre plate 71 nær sin venstre ende, mens de øvre ender av vinkelarme-ne 75 og 77 er leddforbundet med en stang 79 som er dreibart forbundet med hver vinkelarm. Armene 75 og 77 er geometrisk identiske, bortsett fra det mindre avvik at armen 77 er forsynt med et dreiefeste for den hydrauliske sylinder 81 nær sitt sentrum.

Så lenge forbindelsesstangen 79 har samme lengde mellom sine ender: som lengden mellom de sentrale dreieakser for armene 75 og 77, vil øvre plate 71 bli holdt parallelt med støt-tebordet 69, selv om platen 71 heves og senkes. Men forbindelsesstangen 79 har regulerbar lengde og en slik regulering kan utnyttes for å variere øvre plates 71 vinkel i forhold til støttebordet 69 for et formål som nevnt ovenfor. Særlig hvis forbindelsesstangen 79 blir forkortet, blir effekten at venstre ende av øvre plate 71 heves i forhold til platens høyre en-de. Dersom stangen 79 på den annen side forlenges, vil høyre ende av platen 71 heves i forhold til venstre ende.

Som vist i fig. 7, vil kledningsmateriale 83, som kan være et solid papir, som grått dekkpapir med opp til 1,524 mm tykkelse, passere gjennom et forholdsvis komplisert system av ruller på sin vandring fra en kilde for slikt kledningsmateriale til de punkter hvor det anbringes på øvre og nedre flate av den komprimerte plate som passerer gjennom kledningssonen. Kledningsmaterialet mates frem og anbringes separat på øvre hhv nedre flate av den komprimerte plate fra fullstendig atskilte kilder av materialet, som nærmere omtalt nedenfor.

Hver bane av kledningsmateriale må få påført et klebemid-dellag før den anbringes på den komprimerte bane. For dette formål benyttes et par limpåførere 85 for å dekke overflaten av materialet 83 som skal limes på den komprimerte plate med et flytende klebemiddel, som et varmeherdende ureaharpikslim. Hver påføringsanordning 85 består av et par ruller 87, mellom hvilke materialet 83 passerer på sin vei til den bevegede komprimerte bane. Ett av disse rullepar 87 dreier gjennom et lim-bad 89, slik at det kontinuerlig fører med seg et belegg av lim og følgelig påfører et tynt lag av dette lim på materialets 83 overflate.

En sliss 91 strekker seg tvers over øvre flate av støtte-bordet 69 for å gi adgang for kledningsmaterialet som skal limes til nedre flate av den bevegede plate til platens bevegelsesbane. En tilsvarende sliss 93 i øvre plate 71 tjener samme formål med henblikk på kledningsmaterialet som skal anbringes på den komprimerte plates øvre flate.

Kledningsmaterialet 83 blir tilført i en bredde som er tilstrekkelig til at det kan brettes over og klebes til hver av kantene av den komprimerte plate, slik at det resulterende produkt er dekket på alle sider. Det er anordnet et par kantklebere 95 på kantene av støttebordet 69, skjønt bare en er synlig i fig. 7. Den andre kantkleber er anbrakt nær motståen-de kant av den komprimerte plate. På samme måte er det anordnet et par kantklebere 97'på øvre plate 71.

Hver kantkleber 95 og 97 er forsynt med en buet innerfla-te (ikke vist) som gradvis bretter det overskytende kledningsmateriale 83 over den komprimerte plates kanter, idet platen passerer kleberen. Hver kleber er også utstyrt med et elektrisk varmeelement (ikke vist) for at den brettede kant av kledningsmateriale skal klebes godt fast til den komprimerte platens kanter.

Kleberne 95 og 97, som vist i fig. 1, er forskutt innbyrdes i plateproduktets bevegelsesretning. Hensikten med denne forskutte anordning er at kantene av den ene bane av kledningsmateriale (øvre bane i fig. 7) skal kunne brettes over og klebes til den komprimerte platens kanter før bretting og klebing av kantene på den andre bane av kledningsmateriale. Uten denne forskutte anordning ville en korrekt konstruksjon av kantkle-berne bli vanskeligere å oppnå, og muligheten for mekanisk forstyrrelse av de to kantpartiene på kledningsmaterialet ved

bretting og klebing ville bli langt større.

Slissene 91 og 93 er likeledes innbyrdes forskutt. Denne forskutte anordning er imidlertid mer diktert av behovet for å opprette forskutt anordning av kantlimerne 95 og 97 enn av noen vanskelighet ved samtidig tilførsel av øvre og nedre lag av kledningsmateriale til den komprimerte plate. Kantlimingen blir lettest gjennomført samtidig som kledningsmaterialet limes til platens flater.

I praksis kreves minst 27,94 cm vandring av den sammen-satte plate for å oppnå klebeforbindelse av det først påførte lag (øvre lag i fig. 7), hvoretter det andre lag påføres og klebes både til flaten og kantene av den komprimerte platen. Følgelig må slissen 91 være anbrakt ca. 27,94 cm nedstrøms i forhold til slissen 93.

Under henvisning til fig. 1 skal de aspekter av oppfin- ' nelsen som gjelder kontinuerlig tilførsel av kledningsmateriale 83 bli nærmere omtalt. Kledningsmaterialet 83 ankommer i form av nokså store, tunge, separate ruller 96, som anbringes i separate områder ovenfor og nedenfor den komprimerte plates bane for kledning av banens øvre og nedre flater.

Ved mating av kledningsmaterialet til kledningssonen, må disse ruller selvsagt rotere etter hvert som kledningsmateriale blir brukt. Skjønt det kunne tenkes et støtteorgan for rullen fra hvilken materiale mates frem i form av en dreibar aksel som passerer gjennom rullens sentrum, vil en slik konstruksjon gjøre det mer komplisert å skifte ut rullen når forsyningen av kledningsmateriale er oppbrukt.

Ifølge foreliggende oppfinnelse kan rullene 96 avstøttes for rotasjon av en rullevogge 98 som tillater hver rull å rotere om sin akse ved fremmating av kledningsmaterialet og også sikrer at rullen er lett å fjerne og erstatte med en annen uten at apparatet må stenges av. Rullevoggen 98 dannes av to større hovedmateruller 99, mellom hvilke det foreligger to mindre hovedmateruller 101 og en hjelperulle 103-

Ved bruk er rullen 9 6, fra hvilken kledningsmateriale blir matet inn i apparatet, anordnet i rulle-voggen 98 og mellom hovedmaterullene. En ubrukt rull 9 6 med full diameter vil avstøttes av de større hovedrullene 99, mens samme rull i halvt oppbrukt tilstand vil hvile i den mindre vogge som dannes mellom de mindre hovedmaterullene 101.

Når denne rull er så å si oppbrukt, hentes en ny rull fra et lagerområde til høyre for mateområdet og anbringes i rulle-voggen som dannes mellom hjelperullen 103 og nærliggende stør-re hovedmaterulle 99. Når forsyningen av kledningsmateriale er oppbrukt på den rull som er i bruk, blir enden av kledningsmaterialet på den nye rull festet til materialet som mates inn . i apparatet ved hjelp av klebebånd, den oppbrukte rull blir fjernet og den nye rull vippes på plass mellom hovedmaterullene. Alt dette gjennomføres uten at apparatet blir slått av.

Et par langsgående skinner 10 2, av hvilke bare den ene er vist i fig. 1, fungerer ikke bare som hovedkonstruksjonselemen-ter for hele apparatet, men også - ved å ha korrekt innbyrdes avstand - som hensiktsmessige organer for transport av en ny rull på plass for mating av kledningsmateriale til apparatet, idet rullen ganske enkelt trilles manuelt langs skinnene 102.

Ved at hjelperullen 103 monteres på et par dreibare armer 100, (vist med stiplede streker) kan rullen 103 heves og senkes ved hjelp av en hevarm 104, hvilket vesentlig bidrar til å lette den første plassering av en ny rull mellom rullene 103 og 99 og deretter skiftningen av denne rull inn i voggen som dannes av paret av hovedmateruller.99.

Under henvisning til fig. 8 beskrives nå en kappe- og endeforseglingsstasjon 105. Stasjonen 105 er anordnet "ned-strøms" av de deler av apparatet som allerede er omtalt og vil være anbrakt i høyre ende av bevegelsesbanen som er illus-trert i fig. 1. I stasjonen 105 foreligger organene for å kappe den kontinuerlige plate av komprimert fiberholdig materiale i standardlengder til bruk i bygningsindustrien og for forsegling av de kappede ender med en pålimt strimmel eller hette av samme kledningsmateriale som er brukt til belegning av platens øvrige flater. Når platen er ferdig, er den således dekket med et pålimt lag av kledningsmateriale over det hele, f.eks. med et solid papir av den type som er nevnt ovenfor.

Stasjonen 105 er i prinsippet utformet som en rullende tralle 107 med et fundament 109 i samme høyde som de øvrige støtteflater langs bevegelsesbanen, og med en dreibar funda-mentforlengelse 111, som vil bli omtalt nedenfor i forbindelse med kappingen. En øvre motordrevet sirkelsag 113 er av-støttet på tverrgående skinner 115, slik at den kan beveges tvers over platen under kapping.

En nedre motordrevet sag 117, som er anordnet nedenfor fundamentet 109 er på tilsvarende måte avstøttet for tverrgående bevegelse for å følge sagen 113 tett under kapping. Både sagen 113 og sagen 117 beveges vertikalt langs et par vertikale skinner 119 ved hjelp av en to-sylindret hydraulisk utløser.

Under drift beveges begge sager samtidig mot platen som skal kappes, og når de har trengt gjennom platen til den nød-vendige kappedybde, beveges de samtidig tvers over platen for fullføring av kappingen. Skjønt en enkelt sag kan synes tilstrekkelig for å gjennomføre kappingen, kan platen i praksis av og til være opp til 75 mm tykk og nokså tett og harpiksholdig, slik at bruken av to sager, som hver bare kapper halvveis gjennom platen er en mer praktisk anordning. Ettersom platen beveges kontinuerlig under kappingen med en hastig-het på 2-3 cm i sekundet, er det nødvendig at sagene beveges sammen med den. Por dette formål vil et flertall hydraulisk betjente kantklemmer (ikke vist) midlertidig låse fast tral-len 107 til platen, slik at både plate og tralle beveges samtidig mot høyre i fig. 8.

Det benyttes en endeforsegler 123 for å anbringe en smal strimmel av kledningsmateriale på platens kappede ende, som antydet ovenfor. En tilsvarende endeforsegler anbrakt "ned-strøms" av stasjonen 105 og ikke vist i fig. 8, utfører samme operasjon på den andre enden av det kappede plateparti for således å gjøre det til en fullstendig belagt plate til bruk for forskjellige bygningsformål. Ettersom hver forsegler utfører samme operasjon på identisk måte, vil bare endeforsegleren 123 bli omtalt nedenfor.

Forsegleren 123 er montert slik at den er dreibar om en akse 125, slik at den kan heves til den stilling som er vist i fig. 8 for å utføre forseglingsoperasjonen. Den kan deretter senkes ned fra platens bevegelsesbane for å la den ukappede plate passere over forsegleren 123 før platen blir kappet. For dette formål er det anordnet en hydraulisk sylinder 127 med en sjakkel 129 festet til forsegleren 123. Ved hjelp av et ikke vist hensiktsmessig hydraulisk styresystem kan forsegleren 123 heves til forseglingsstilling bare etter at en lengde av platen er kappet og beveget til forseglingsstilling, forbi forsegleren 123.

Samme hydrauliske styresystem vil etter tur heve og senke bordpartiet 111, slik at dette parti bare blir hevet under selve forseglingsoperasjonen og ellers er senket, slik at den ikke viste nedstrøms forsegler kan bringes helt inntil sagene 113 og 117j slik det vil være nødvendig ved produksjon av korte ( f.eks. 1,219 m lange) lengder av ferdig plate.

En hydraulisk spredningssylinder 131 sørger for en bestemt relativ bevegelse av de to forseglere og styres av det ovennevnte hydrauliske styresystem på en slik måte at spred-ningssylinderen, så snart en lengde av platen er kappet, vil bevege den nedstrøms forsegler bort fra stasjon 105 og trek-ke den kappede platelengde som nå er klemt fast på nedstrøms forseglingsstasjon, bort fra sagene 113 og 117. Resulterende bevegelse er så vidt tilstrekkelig til å gi rom for at forsegleren 123 kan heves til forseglingsstilling og til å gi platen korrekt posisjon for at forsegleren 123 skal kunne for-segle den kappede ende.

Skjønt oppfinnelsen er beskrevet nokså utførlig under henvisning til visse utførelsesformer som sammen gir den bes-te 'måte å gjennomføre oppfinnelsen på i oppfinnerens øyne, vil fagfolk finne frem til mange modifikasjoner og alternati-ve utførelser innenfor oppfinnelsens ramme. Denne ramme be-stemmes således utelukkende av de etterfølgende krav.

Claims (19)

1. Apparat for tildanning av en jevnt kompaktert plate fra løst, fiberholdig avfallsmateriale (3), hvilket apparat (1) innbefatter: en separator for å adskille et visst volum av det fibrøse materialet (3) fra resten av materialet; en kompakteringsenhet (13) for kompaktering av volumet med fraskilt fibrøst materiale (3) og som støter det gjennom en formgivningsanordning (61,67), hvilken kompakteringsenhet (13) innbefatter en frem- og tilbakegående støtanordning (15), drivinnretninger (27) for å bevege støtanordningen (15) frem og tilbake, et støterfundament (21) for å bære og styre støterens (15) bevegelser; og lagerinnretninger på støteren (15) og støterfundamentet (21), hvilke lagerinnretninger innbefatter ruller (23) og ruilersamvirkende flater (19) og er tilpasset til å bære vekten av støteren (15) eller støterfundamentet (21), føre bevegelsen til støteren (15) med hensyn til fundamentet og for å tillate hovedsakelig friksjonsløs bevegelse av støteren (15) langs støterfunda-mentet (21);karakterisert ved at: lagerinnretningene innbefatter et antall vektbærende ruller (29) på den ene side av enten støteren (15) eller støter-fundamentet (21), en første i lengderetningen forløpende vektbærende flate (41) ved en første skrå vinkel til retningen av gravitasjonsfeltet, et antall føringsruller (31) på den andre side av støteren (15) eller støterfundamentet (21), og en andre i lengderetningen forløpende føringsflate (43) ved en andre skrå vinkel til retningen for gravitasjonsfeltet som er mindre enn den første vinkel; hvilke vektbærende ruller (29) og føringsruller (31) er plassert til å kontakte den vektbærende flate (41) 6g føringsflate (43) respektivt når støteren (15) er støttet på støterfundamentet (21), idet de vektbærende og førende ruller (29,31) er orientert med deres akser hovedsakelig parallelt med de vektbærende og førende flater (41,43) respektivt.

2. Apparat ifølge krav 1,karakterisert ved at støteren (15) er anordnet med en lagerskinne (19) festet til og forløpende langs en sidekant av denne, og at lagerflåtene (41,43) er tildannet på den sideveis ytre kant av lagerskinnen (19) i en V-formet utforming.

3. Apparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at en av de vektbærende ruller (29) og en av føringsrullene (31) er festet i sammen tii en lagerblokk (35), hvilken lagerblokk (35) er montert på enten støteren eller støterfundamentet, og Innbefatter videre Innretninger for å justere posisjonen av blokken i en retning på tvers av bevegelsesaksen for støteren (15) for å kontrollere klaringen mellom lagerflatene (41,43) og rullerne (29,31).

4. Apparat ifølge krav 3,karakterisert ved at justerlngsinnretningene Innbefatter en klleformet hake (55).

5 . Apparat ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at det innbefatter en forkompakterende mateanordning for tilførsel av fibrøst materiale (3) med en hovedsakelig jevn prekompaktert densitet, hvilke prekompakterende mateanordning innbefatter en renne (7) som definerer en strømnlngsbane, hvilke fibrøse materiale (3) er førbart fra en innløpsende av strømnlngs-banen til en utløpsende av strømningsbanen, et antall resiproserende kompaktorer avstandsplassert langs strømnings-banen inntil utløpsenden for prekompaktering av det fibrøse materialet (3), hvor hver kompaktor er frem- og tilbake drivbar langs en bevegelsesbane mellom en første stilling, tilbaketrukket fra strømningsbanen, og en andre stilling som forløper inn i strømningsbanen, hvorved bevegelsesbanen beskrevet ved bevegelse av kompaktorene fra den første stilling til den andre stilling er i en retning til å presse det fibrøse materialet (3) mot utløpsenden; og aktiviserings-innretninger (11) for å bevirke den resiproserende bevegelse av kompaktorene mellom den første og andre stilling.

6. Apparat ifølge krav 5,karakterisert ved at de resiproserende kompaktorer innbefatter: et antall resiproserende avlange plungere (9) montert i avstand fra hverandre langs rennen (7) og orientert til å stikke inn i rennen (7) i en retning langs bevegelsesbanen gjennom et tilsvarende antall hull gjennom en vegg i rennen (7), hvilke plungere (9) er bevegbare fra en stilling hovedsakelig tilbaketrukket fra det indre av rennen (7) når i en første stilling, til en stilling inne i det indre av rennen (7) når i den andre stilling.

7. Apparat ifølge krav 6,karakterisert ved at de resiproserende kompaktorer videre innbefatter et antall svingbart monterte armer, der hver arm er forbundet til en ytre ende av en av plungerne; hvilke aktiviserende innretninger innbefatter midler for å bevirke at hver arm beveger seg resiproserbart gjennom en kort bue, hvorved hver plunger (9) er bevegbar langs en bueformet bevegelsesbane mellom den første og andre stilling.

8. Apparat ifølge et eller flere av kravene 5-7, karakterisert ved at de aktiviserende innretninger (11) er tilpasset til å aktivisere minst en av kompaktorene asynkront med en annen av kompaktorene.

9. Apparat ifølge krav 8,karakterisert ved at kompaktorene innbefatter en første, en andre og en tredje kompaktor seriemessig plassert fra hverandre i en retning aksielt langs strømningsbanen, og at aktiviseringsinnret-ningene (11) er tilpasset til å aktivisere den første og tredje kompaktor hovedsakelig 1 takt med hverandre, og er tilpasset til å aktivisere den andre kompaktor i veksling med den første og tredje kompaktor.

10. Apparat ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at det har innretninger for å påføre varme og trykk til minst en flate av den tildannede plate av kompaktert materiale.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at innretningene for å påføre varme og trykk Innbefatter: et støttebord (69) med en hovedsakelig plan øvre flate hovedsakelig på linje med den nedre flate av platen når den utgår fra den formgivende.innretning (61,67) en hovedsakelig plan øvre plate (71) hovedsakelig på linje med den øvre flate av platen og støttebordet (69); en støtte (73) for å støtte den øvre plate (71) over støttebordet (69) og for å hindre relativ bevegelse mellom den øvre plate (71) og støttebordet (69) for bevegelse langs en akse hovedsakelig vinkelrett til overflaten av støtte-bordet (69).

12. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at støtten (73) for å støtte den øvre plate (71) over støttebordet (69) innbefatter innretninger for justerbart å fiksere den vinkelmesslge posisjon av den øvre plate (71) med hensyn til støttebordet (69), hvorved trekket i den kompakterte plate er selektivt justerbar ved å variere gapet mellom den nærmeste flate av støttebordet (69) og den øvre plate (71) langs den langsgående strømnlngsretnlng.

13. Apparat Ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved at støttebordet (69) og den øvre plate (71) hver har en i tverretningen forløpende spalt (91,93), og limapp-likatorer (85) er anordnet i støttebordet (69) og den øvre plate (71) for å påføre et adhesivlag til hvert lag av overflatematerialet (83) før dens utgang fra spaltene (91,93).

14. Apparat ifølge krav 13, karakterisert ved at limapplikatorene (85) er tilpasset til å påføre et termoherdende resinholdig lim, og at støttebordet (69), den øvre flate (71) og første og andre kantforseglende midler (97,95) hver innbefatter en varmeanordning for å oppvarme limet for å bevirke binding av overflatematerialet (85) og platen.

15. Apparat ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at det videre innbefatter innretninger for å påføre et adhererende overflatelag til hver av flatene og platekantene, innbefattende: første og andre lag-applikatorinnretninger for kontinuerlig, komprimerende påføring respektivt til hver av sidene av den kompakterte plate et første og andre adderende, fleksible membranaktige plate av overflatematerialet (83) med en bredde større enn bredden av den kompakterte plate; første og andre kantforseglende midler (97,95) plassert nedstrøms fra den første og andre lagapplikator-innretning respektivt for å brette overskuddsbredden av den første og andre membranaktige plate (83) respektivt over kanten av den kompakterte plate og kompresivt adherere den membranaktige plate (83) langs kantene av den kompakterte plate; den andre kantforseglende innretning (95) er plassert nedstrøms fra den første kantforseglende innretning (97).

16. Apparat Ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at det videre innbefatter innretninger for kontinuerlig å påføre fleksible, membranak-tig overflatematerlale under drift av apparatet fra et antall diskrete ruller av dette materialet, innbefattende: en overflatematerial-mateanordning for å støtte et par ruller (96) for å tillate rotasjon av hver av rullene (96) når overflatematerialet (83) mates inn i apparatet (1), og for å lede overf latematerialet (83) fra en av rullene (96) inn i apparatet (1) for bruk i overflatebehandling; et reservoar for å opprettholde et antall av rullene (96) av overflatematerialet (83) i klar reserve ettersom overflatematerialet ved mateanordningen brukes opp; en rulletransport for å transportere en ny rulle (96) av overflatematerialet (83) fra reservoaret til mateanordningen når nødvendig.

17. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved at overflatematerialets mateanordning innbefatter en rullevogge (98) for å støtte rulleparet (96) i umiddelbart tilstøtende side-om-sideforhold, og for å tillate hovedsakelig friksjonsløs rotasjon av hver av rulleparene (96) ettersom overflatematerialet (83) forbrukes.

18. Apparat ifølge krav 17, karakterisert ved at rulle-voggen (98) innbefatter et par bæreruller (101) plassert innbyrdes parallelt og avstandsplassert fra hverandre med en størrelse mindre enn diameteren av en forbrukt rulle (96) av overflatematerialet (83), og orientert på tvers av føringsretningen for overflatematerialet inn i apparatet (1).

19. Apparat Ifølge et eller flere av kravene 16-18, karakterisert ved at rulletransporten Innbefatter løftelnnretnlnger (103,104) for løfting av en ny rulle (96) på rullevoggen (98).