NO160263B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av antibiotisk acetylerytromycistearat. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en analogifremgangsmåte til fremstilling

av en ny antibiotisk forbindelse. Forbindelsen er acetylerytromycinstearat som er funnet å ha fordelaktige egenskaper sammenlignet med visse kjente erytromyciner, og som har formelen

Forbindelsen fremstilles ved at en erytromycinbase omsettes med et acetylhalogenid i et organisk oppløsningsmiddel i nærvær av en syreakseptor, og at der fra den oppnådde ester videre fremstilles et stearatsalt. I henhold til oppfinnelsen tillates således erytromycinbase å reagere med acetylklorid i nærvær av natriumhydrogenkarbonat ved anvendelse av etylacetat som oppløsningsmiddel. Fra den erytromycinacetatester som således fås, blir videre et stearatsalt fremstilt uten mellom-liggende isolering av esteren.

GB-PS 834 397 beskriver en fremgangsmåte til fremstilling av erotrymycinacetatester. I den aktuelle reaksjon fore-går acyleringsreaksjonen i aceton,og den oppnådde ester isoleres ved tilsetning av vann til reaksjonsblandingen. Det er imidlertid blitt observert i praksis at acetatesteren krystal-liseres ut meget dårlig fra en vandig oppløsning, og av denne grunn er det samlede utbytte av reaksjonen ganske beskjedent. Videre er produktet vanskelig å filtrere, og det er ikke mulig

å fjerne det ene molekyl krystallisert vann som foreligger i produkte^ uten ved bruk av meget omstendelige fremgangs-måter. Dersom produktet ifølge fremgangsmåten ble anvendt til fremstillingen av stearatsalt, ville fremstillingen og isoleringen av stearatet være meget vanskelig.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse blir en ace-tatester først fremstilt i etylacetat med acetylgruppen i 2'-stillingen, hvoretter den oppnådde ester tørkes azeotropt ved at en del av etylacetatet destilleres av. En direkte ekvi-valent mengde stearinsyre settes til den blanding som fås. Stearatsaltet isoleres fra oppløsningen ved at en del av etylacetatet destilleres bort (kokepunkt 76-77°C)

og samtidig erstattes med petroleumeter, som har et høyere kokepunkt (kokepunkt 120°C). Oppløsningen kjøles langsomt til værelsestemperatur og ytterligere til 0°C, oppløsningen destilleres; og det oppnådde salt vaskes og tørkes. Utbyttet ved denne fremgangsmåte er ganske høyt, ca. 90%.

Det er blitt observert at ,ca. 40°C er den mest fordelaktige temperatur for fremstillingen av erytromycinacetatester. Lavere temperatur bevirker utfelling, og økning av tem-peraturen bevirker i det minste noen grad av hydrolyse.

Etylacetat har vist seg å være det mest praktiske opp-løsningsmiddel. Klorerte hydrokarboner og toluen er også egnet for dette formål, skjønt ikke så gode som etylacetat. For isolering av saltet er det en fordel å velge et oppløsnings-middel som har et kokepunkt høyere enn 100°C/ fordi det ved hjelp av dette er lett å fjerne fra oppløsningen både alt vannet og også det tidligere brukte oppløsningsmiddel, såsom etylacetat.

Det jordalkalimetall- eller alkalimetallkarbonat eller -hydrogenkarbonat som anvendes, er på grunn av sine svakt basiske egenskaper en egnet syreakseptor.

Erytromycinpreparater som for tiden finnes på markedet, omfatter erytromycinbase, erytromycinlaktobiohat, erytromycinstearat (salt) og erytromycinestolat, som er laurylsulfat-saltet av propionylesteren av erytromycin. Stearatsaltet absorberes dårlig. Absorpsjonen synker ytterligere dersom pasienten spiser like før han tar medisinen eller i forbindelse med dette.

Den største ulempe ved baseform-preparatene er at mavesyrer omdanner dem til ikke-virksomme forbindelser. Omdannel-sen kan unngås ved at man fremstiller tablettene slik at de ikke løser seg opp før i tarmen. Disse såkalte enterotabletter er imidlertid dyrere å fremstille enn vanlige tabletter^ og dessuten innbefatter fremstillingen av disse en viss usikker-het, idet det- er vanskelig å fremstille preparater som alltid løser seg opp på nøyaktig samme måte..Dette resulterer i varia-sjon i konsentrasjonen av den aktive ingrediens i blodet.

Erytromycinestolat er giftig for leveren. Av denne grunn blir selvfølgelig bruken av dette unngått så sant det er mulig.

Ved bruk av erytromycinderivatet i henhold til oppfinnelsen er de ulemper som er beheftet med andre erytromycinderi-vater, på en vellykket måte unngått, og man har fått et produkt som ikke behøver å fremstilles til enterotabletter eller ente-rokapsler for å sikre full virkningsfullhet. Videre er absorpsjonen av forbindelsen god, av hvilket det følger at en mindre mengde av den aktive ingrediens enn tidligere er tilstrekkelig til å gi en konsentrasjon i blodet som man tidligere behøvde en større mengde av den aktive ingrediens for. Av denne grunn er tabletter fremstilt fra acetylerytromycinstearat av mindre størrelse og derfor mindre ubehage-lige å ta. Større tabletter har f .eks. den ulempe at de for-holdsvis ofte setter seg fast i spiserøret og kan bevirke lokal skade.

De følgende forsøk viser absorpsjonen og giftigheten overfor lever av erytromycinacetatstearat.■

Absorpsjonsforsøk

absorpsjonsforsøkene ble absorpsjonen av erytromycinacetatstearat sammenlignet med absorpsjonen av erytromycin-steratsalt i mennesker etter faste og etter et måltid. Således viser fig. 1 resultatet av de ovenfor angitte sammenlignings-forsøk i forsøkspersoner etter faste, og fig. 2 viser de tilsvarende resultater i forsøkspersoner som hadde inntatt en normal frokost.

Det kan tydelig ses fra fig. 1 og 2 at absorpsjonen

av acetylerytromycinstearat er klart bedre enn absorpsjonen av erytromycinstearat etter faste, og videre er forskjellen enda klarere i forsøkspersoner som hådde inntatt et måltid i forbindelse med inntak av medisin. Blodserumkonsentrasjonen av medisinen øket klart hurtigere når forbindelsen i henhold

til oppfinnelsen ble brukt, enn når sammenligningsforbindelsen ble brukt, foruten at nivået steg til tre ganger høyere enn når sammenligningsforbindelsen ble brukt. Videre kan det ses fra figurene at konsentrasjonen i serumet forble klart høyere enn den gjorde med sammenligningsforbindelsen selv etter åtte timer.

Inntak av mat sammen med medisinen reduserer maksimal-konsentrasjonen i blodserum også med forbindelsen i henhold til oppfinnelsen, men med erytromycinstearat er reduksjonen så stor at det oppnådde nivå ikke er tilstrekkelig for en terapeutisk dose.

Således er det klart vist at forbindelsen blir effektivt absorbert uansett betingelsene.

Levertoksisitetforsøk

For bestemmelse av levertoksisiteten av stearatsaltet av erytromycinacetatester ble dets virkning på enzymer som beskriver leverfunksjonen,sammenlignet med virkningen av visse andre erytromyciner på de samme enzymer. Sammenligningsfor-bindelsene som ble anvendt i eksperimentene/ var erytromycin-stearatsalt og erytromycinestolat. Forsøksdyrene var hunder,

i hvilke enzymene som beskriver leverfunksjonen, ble bestemt både før og etter forsøksperioden på fem dager. Resultatene er angitt i tabell, 1.

Det er tydelig fra resultatene i tabellen at erytromycinestolat var klart den mest giftige av de forbindelser som ble utprøvet. Økningen forårsaket av denne forbindelse i ASAT-og ALAT-verdiene er klart de høyeste, foruten at den er den eneste av de utprøvede forbindelser som forårsaker en økning også i APHOS- og ^GT-verdiene.

Farmakologiske undersøkelser

For utprøving av den farmakologiske aktivitet av det nye medikament, acetylerytromycinstearat, ble den følgende fremgangsmåte fulgt.

Bakteriell forsøkskultur

Diplococcus pneumoniae type-3-kulturer ble skaffet fra Helsinki Universitet, Avdeling for Serologi og Bakteriologi. Bakteriene ble overført med en metalløkke fra det anaerobe kulturmedium til blodkulturflasker med volum på 50 ml (Hemo-bact, Orion Diagnostica, Espoo, Finland). Bakteriene ble inku-bert ved 37°C i 24 timer, hvilket gav ca. 10^ bakterier/ml.

Forsøksdyr

Hvite NMRI-musav begge kjønn med vekt på 20-25 g.

Forsøksmetode

Forsøksmus ble inndelt i tolv grupper, hver bestående

av 10 mus. Erytromycinstearat og tilsvarende acetylerytromycinstearat ble gitt til dyrene/ som var blitt gitt 100 mikroliter av bakteriekulturen (ca. 10 bakterier/ml) intraperitonealt ved en subkutan måte som følger:

Medikamentene ble suspendert i 0,125% karboksymetylcel-lulose (CMC), pH-verdiene ble justert på 6 og oppløsningen ble holdt i is for å redusere hydrolysehastigheten til et minimum. Medikamentene ble injisert subkutant med 12 timers mellomrom.

Resultater

Alle dyrene i sammenligningsgruppen døde i løpet av

48 timer fra infeksjonen. Behandlingen med erytromycinstearat og med acetylerytromycinstearat beskyttet musene mot død, avhergig av dosen. Ingen av dyrene døde når de ble behandlet med acetylerytromycinstearat med 150 mg/kg b. i. damens 1/10

døde når.de ble behandlet med den samme dose av erytromycinstearat.

Som det kan ses viser de farmakologiske undersøkelser klart at acetylerytromycinstearat har minst like god aktivitet som erytromycinstearat, når det gis på subkutan måte.

Dersom det gis oralt, er aktiviteten enda meget bedre

enn for erytromycinstearat fordi absorpsjonshastigheten av acetylerytromycinstearat er 2-4 ganger bedre enn for erytromycinstearat. Dette skyldes virkningen av mavesaft på erytromycinstearat.

De følgende eksempler viser fremstillingen av stearatsaltet av erytromycinacetat og også fremstillingen av nyttige farmasøytiske blandinger som inneholder acetylerytromycinstearat som den aktive ingrediens.

Eksempel, 1

Fremstilling av erytromycinacetatstearat

200 g (2,38 mol) natriumhydrogenkarbonat ble satt til en oppløsning som inneholdt 400 g (0,545 mol) erytromycinbase i 3,6 1 etylacetat. Den oppnådde suspensjon ble varmet opp til 40°CyOg 46,4 ml (0,65 mol) acetylklorid i 400 ml etylacetat ble satt til denne i løpet av 2-3 timer. Etter tilsetningen ble omrøring fortsatt i ytterligere 2 timer ved 40°C, hvoretter

1 1 vann ved 40°C ble tilsatt. Omrøringen ble fortsatt i ytterligere noen tid, hvoretter etylacetatlaget ble separert og kon-sentrert til 2,5 1 pg 155 g (0,545 mol) stearinsyre ble satt til dette. Etylacetatet ble destillert bort ved normalt trykk, og etylacetatet som ble fjerne^ble erstattet med 2 1 petroleumeter (kokepunkt 120°C). Blandingen ble langsomt avkjølt til værelsestemperatur og ytterligere til 0°C. Det ønskede stearatsalt ble filtrert ut fra oppløsningen, vasket med petroleumeter og tørket. Det oppnådde utbytte var 520 g produkt, som er 90% av det teoretiske utbytte. Analyse: c57H105<N>Oi6 (molekylvekt 1060,42)

Eksempel 2

Fremstilling av tabletter

Ved bruk av forbindelsen ifølge oppfinnelsen ble en

tablett med følgende sammensetning fremstilt.

Den aktive ingrediens ble granulert ved hjelp av en vandig oppløsning av polyvinylpyrrolidone. Granulene ble tør-ket og siktet, hvoretter resten av ingrediensene ble blandet med granulene og tablettene presset sammen fra den oppnådde masse. Tablettene ble belagt med et vanlig farge-stoff /cellulose-filmbelegg.

Eksempel 3

Fremstilling av tabletter

Ved bruk av ingrediensene og mengdene i henhold til eksempel 2, men ved utelatelse av polyvinylpyrrolidonet og

vannet, ble tabletter fremstilt som følger. Den aktive ingrediens og den mikrokrystallinske cellulose samt den modifisert* cellulosegummi ble blandet sammen. Pulverblandingen ble tørr-granulert ved sammenpressing og sikting, hvoretter Mg-stea-

ratet ble tilsatt og blandingen ble presset til tabletter. Et vanlig filmbelegg ble også anvendt.

Eksempel 4

Fremstilling av kuleformede granuler

De kuleformede granuler ble fremstilt ved bruk av en Freund CF-360-granulator som var egnet for formålet, i henhold til instruksjonene for drift av apparatet.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av et antibibtisk

   acetylerytromycinstearat med formelen

   karakterisert ved at erytromycinbase omsettes med et acetylhalogenid i et organisk oppløsningsmiddel i nærvær av en syreakseptor; og at der fra den oppnådde ester videre fremstilles et stearatsalt.