NO159763B - Fremgangsmaate og apparat for fremstilling av hurtigkokte ris- og groennsaksprodukter. - Google Patents

Fremgangsmaate og apparat for fremstilling av hurtigkokte ris- og groennsaksprodukter. Download PDF

Info

Publication number
NO159763B
NO159763B NO83831533A NO831533A NO159763B NO 159763 B NO159763 B NO 159763B NO 83831533 A NO83831533 A NO 83831533A NO 831533 A NO831533 A NO 831533A NO 159763 B NO159763 B NO 159763B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
rice
water
vegetables
steam
drying
Prior art date
Application number
NO83831533A
Other languages
English (en)
Other versions
NO831533L (no
NO159763C (no
Inventor
Bjarne Weibye
Original Assignee
Apothekernes Lab
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Apothekernes Lab filed Critical Apothekernes Lab
Publication of NO831533L publication Critical patent/NO831533L/no
Publication of NO159763B publication Critical patent/NO159763B/no
Publication of NO159763C publication Critical patent/NO159763C/no

Links

Classifications

    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23B—PRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B9/00—Preservation of edible seeds, e.g. cereals
    • A23B9/08—Drying; Subsequent reconstitution
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23B—PRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B7/00—Preservation or chemical ripening of fruit or vegetables
    • A23B7/005—Preserving by heating
    • A23B7/0053—Preserving by heating by direct or indirect contact with heating gases or liquids
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23B—PRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B7/00—Preservation or chemical ripening of fruit or vegetables
    • A23B7/02—Dehydrating; Subsequent reconstitution
    • A23B7/0205—Dehydrating; Subsequent reconstitution by contact of the material with fluids, e.g. drying gas or extracting liquids
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23B—PRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B9/00—Preservation of edible seeds, e.g. cereals
    • A23B9/02—Preserving by heating
    • A23B9/025—Preserving by heating with use of gases
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23L—FOODS, FOODSTUFFS, OR NON-ALCOHOLIC BEVERAGES, NOT COVERED BY SUBCLASSES A21D OR A23B-A23J; THEIR PREPARATION OR TREATMENT, e.g. COOKING, MODIFICATION OF NUTRITIVE QUALITIES, PHYSICAL TREATMENT; PRESERVATION OF FOODS OR FOODSTUFFS, IN GENERAL
    • A23L19/00—Products from fruits or vegetables; Preparation or treatment thereof
    • A23L19/03—Products from fruits or vegetables; Preparation or treatment thereof consisting of whole pieces or fragments without mashing the original pieces
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23L—FOODS, FOODSTUFFS, OR NON-ALCOHOLIC BEVERAGES, NOT COVERED BY SUBCLASSES A21D OR A23B-A23J; THEIR PREPARATION OR TREATMENT, e.g. COOKING, MODIFICATION OF NUTRITIVE QUALITIES, PHYSICAL TREATMENT; PRESERVATION OF FOODS OR FOODSTUFFS, IN GENERAL
    • A23L19/00—Products from fruits or vegetables; Preparation or treatment thereof
    • A23L19/10—Products from fruits or vegetables; Preparation or treatment thereof of tuberous or like starch containing root crops
    • A23L19/12—Products from fruits or vegetables; Preparation or treatment thereof of tuberous or like starch containing root crops of potatoes
    • A23L19/14—Original non-roasted or non-fried potato pieces
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23L—FOODS, FOODSTUFFS, OR NON-ALCOHOLIC BEVERAGES, NOT COVERED BY SUBCLASSES A21D OR A23B-A23J; THEIR PREPARATION OR TREATMENT, e.g. COOKING, MODIFICATION OF NUTRITIVE QUALITIES, PHYSICAL TREATMENT; PRESERVATION OF FOODS OR FOODSTUFFS, IN GENERAL
    • A23L7/00—Cereal-derived products; Malt products; Preparation or treatment thereof
    • A23L7/10—Cereal-derived products
    • A23L7/196—Products in which the original granular shape is maintained, e.g. parboiled rice

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Polymers & Plastics (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Nutrition Science (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Cereal-Derived Products (AREA)
  • Grain Derivatives (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte av den
art som er angitt i krav l's ingress, samt et apparat som angitt i krav 4's ingress. Fremgangsmåten er særpreget ved det som er angitt i krav l's karakteriserende del, ytterligere trekk ved fremgangsmåten fremgår av kravene 2 og 3.
Apparatet er særpreget ved det som er angitt i krav 4's karakteriserende del, og et ytterligere særtrekk ved apparatet fremgår av krav 5.
Standard polert hvit ris og vegetabiler såsom poteter, gul-røtter, erter, mais o.l. vil generelt kreve 20-35 min.
koking i kokende vann før de kan spises. Trass i den lange koketid som er nødvendig for ris og vegetabiler vil stivelsen i ris og i visse av disse vegetabiler enkelte ganger ikke være fullstendig gelatinert. Med hensyn til ris og visse konvensjonelt fremstilte vegetabiler kan et unødvendig stort antall stivelsesceller i risen eller vegetabilene briste og danne en viskøs klebrig grøtaktig kokt masse. Av disse og andre grunner har forbruker av ris og visse vegetabiler vært begrenset i mange år. Følgelig har en betydelig innsats vært rettet mot fremstilling av hurtigkokende ris og vegetabiler.
Generelt har "hurtigkokende" ris vært definert som ris som
har vært hydratisert og/eller gelatinert til forskjellige grader og tørket på en slik måte at det dannes individuelle kjerner for etterfølgende koking i vann i en kort tidsperiode .
En utmerket diskusjon av hurtigkokende ris er gitt i RICE CHEMISTRY AND TECHNOLOGY redigert av D.F.Houston, publisert
av the American Association of Cereal Chemists,
Incorporated, St. Paul, Minnesota, kapittel 15, Quick
Cooking Rice, Robert L. Roberts, sidene 381-399.
De fleste kjente fremgangsmåter ved fremstilling av hurtigkokende ris innbefatter bløtlegging av ris i vann. Se sksempelvis US patentene nr. 2.438.939, 2.733.147, 2.740.719 og 2.828.209. Bløtlegriingsteknikken er imidlertid tidkrev-ende og innbefatter tap av verdifull risstivelse og gir av-fallsvann som forårsaker forurensningsproblemer Bløtlegning innbefatter anvendelse av overskuddsvann som nødvendigvis fører til oppløsning av risstivelse i vannet, hvilket ikke bare senker risens næringsverdi (tap av karbohydrater og kalorier), men fører også til dannelse av stivelsesholdig avløpsvann som må fjernes.
En annen teknikk anvendt ved fremstilling av hurtigkokende ris innbefatter sprekkdannelse i risen og slike fremgangsmåter er vist i forskjellige patenter, innbefattende US patent nr. 3.157.514 og norsk patent nr. 107.170. Fremgangsmåten i henhold til US patent nr. 3.157.514 er belemret med den ulempe at det spesielt kreves at hydratisert ris anvendes som råutgangsmateriale. Ytterligere innbefatter fremgangsmåten i henhold til US patent nr. 3.157.514 bløt-legningsteknikk og avkjøling av risen før tørking (et meget energi-uøkonomisk trinn). Risen fremstilt i henhold til US patent nr. 3.157.514 er ikke fullstendig gelatinert og krever således koking for å gjøre risen egnet for spising. Risen fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge norsk patent nr. 107.170 er heller ikke. fullstendig gelatinert og krever således koking i vann før spising.
En ytterligere, fremgangsmåte ved fremstilling av hurtigkokende. ris er vist i US patent nr. 2.937.946 som viser anvendelse av sprøyting med varmt vann og er således meget energikrevende. Fremgangsmåten i det nevnte patent innbefatter også lang tid for å oppnå _gelatinering.
Selv om mindre oppmerksomhet har vært fokusert på fremstilling av hurtigkokende vegetabiler har det også vært visse fremskritt innen dette felt.
Flere patenter beskriver fremgangsmåter for forkoking av poteter. Eksempler på patenter vedrørende dette felt er de tyske patenter nr. 743.714 og 833.441, tysk utlegnignsskrift 1.946.129 publisert 1. oktober 1970 og 2.856.764 publisert. 12. juli 1979, sveitsisk patent 5906.17, norsk patent 134.683, engelsk patent 2.008.383, og US patenter 3.038.313, 3.410.702 og 3.635.729. Bløtlegning av erter og bønner i vann før koking er beskrevet i US patentene 1.813.268, 1.859.279, 3.291.615 og 3.388.998.
Tørking av gelatinert ris og vegetabiler utsetter risen eller vegetabilene for store påkjenninger med derav følgende nedbrytning av deres cellevegger..Jo flere ganger risen eller vegetabilene tørkes desto flere cellevegger vil bli ødelagte. Resultatet er at risen eller vegtabilene taper sin evne til rekonstituering og gjenformning til den opprinnelige form ved bløtlegning i vann. Erfaring har vist at for ris og vegetabiler som er tørket flere ganger vil evnen til rekonstituering reduseres med 40-60%. Evnen til å absorbere vann og innta sin opprinnelige form vil for ris og vegetabiler som bare er tørket en gang, på den annen side kun bli redusert med 5-10%. Det er derfor viktig å finne en fremgangsmåte som tilveiebringer passende vannabsorberbarhet for tilstrekkelig tørkede ris og vegetabiler.
Definisjoner
"Fullstendig gelatinert" som angitt heri betyr den tilstand for ris eller vegetabilene når all stivelsen x risen eller vegetabilene er fullstendig myknet og hvor all stivelse i risen eller vegetabilene er omdannet på en slik måte at risen eller vegetabilene sveller i varmt vann.
"Syklus" omtalt heri angir en vannpåsprøytning etterfulgt av damppåsprøytning.
"Enkelte stykker" omtalt heri betyr vegetabiler i individuelle, distinkte (separate) stykker med en viss størrelse og form i motsetning til mosede vegetabiler. Et enkelt potet-stykke kunne eksempelvis være en skive eller kube av potet. Ingen spesiell form er nødvendig.
"Gelatinering" omtalt heri angir tilstanden for ris eller en
vegetabil etter at denne er behandlet ved en viss temperatur i nærvær av en tilstrekkelig mengde fuktighet slik at stivelsen i risen eller vegetabilen er myknet, strukturelt ned-brutt og omdannet på en slik måte at risen eller vegetabilen sveller i varmt vann.
"Fuktighet" omtalt heri er vann, damp eller blanding av vann og damp.
"Fuktighetsinnhold" omtalt heri og uttrykt som vekt% er vekt%en av fuktigheten i forhold til den totale vekt av den tørre vegetabil pluss vekten av fuktigheten i denne.
"Damp" eller "tørr damp" omtalt heri er vanndamp (i gassfase) som ikke inneholder vannpartikler. Damp (tørr damp) vil utvise en temperaturstigning når den utsettes for forøket varme. Damp som inneholder vannpartikler er i det følgende omtalt som "våt damp".
"Vegetabil" angitt heri betyr mais og spisbare deler av enhver uteplante. Betegnelsen "vegetabil" innbefatter, men er ikke begrenset til blader såsom spinat, kål og grønnkål, frø såsom erter, bønner og mais, røtter såsom gulrøtter, beter og turnips, belger såsom strengbønner og gombo, knoller såsom poteter, stengel såsom selleri, løk, skudd såsom asparges, skudd og stilker såsom brokkoli og blomster-klaser såsom blomkål.
"Vann" omtalt i det følgende er vann i flytende fase og innbefatter ikke vann i gassfase, dvs. damp.
Det er nå funnet en fremgangsmåte ved fremstilling av hurtigkokende ris eller vegetabiler ved hvilken hovedandelen av karbohydratene og næringsverdiene bibeholdes og hvor den strukturelle integritet av risen eller vegetabilene bibeholdes.
Avhengig av naturen for den anvendte ris eller vegetabilene vil risen eller vegetabilproduktet som fremstilles ved den nye fremgangsmåte, ha et stivelsesinnhold som er 15-20% høyere enn tilsvarende ris og vegetabiler fremstilt ved konvensjonelle satsprosesser. Risen og vegetabilene fremstilt ved den nye fremgangsmåte kan kokes i løpet av 3-5 min. ved svelling i varmt vann. Den nye fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen er også økonomisk ved at man innsparer energi, tid og produserer en minimal mengde av stivelsesforurensede avløp. Foreliggende fremgangsmåte kan også utføres i et lukket kammer slik at man unngår unødvendig forurensning av området hvori risen eller vegetabilene bearbeides.
Den kontinuerlige fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen innbefatter når den anvendes på ris, besprøytning av risen med vann og damp slik at risen fullstendig gelatineres og oppnår et fuktighetsinnhold på 24-78 vekt% med den resulterende gelatineringstemperatur for risen på 79-100°C. Den gelatinerte ris blir deretter tørket for å oppnå et endelig fuktighetsinnhold på 10-14 vekt% uten at risen omrøres i en slik grad at denne danner en klebende masse.
Den kontinuerlige fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen når denne anvendes på vegetabiler, innbefatter besprøytning av fuktighet på enkeltpartikler av en vegetabil som inneholder karbohydrater som kan brytes ned. Hvis det anvendes friske vegetabiler, er det kun nødvendig med damppåsprøytning. Vegetabilene besprøytes inntil det oppnås et fuktighetsinnhold på 50-97 vekt% og en resulterende temperatur på 72-110°C slik at vegetabilstykkene er fullstendig gelatinerte. De gelatinerte vegetabilstykker blir deretter tørket til et endelig fuktighetsinnhold på 5-15 vekt%.
For visse vegetabiler og spesielt de som inneholder mye stivelse er det foretrukket å unngå omrøring av vegetabilene under besprøytning for å hindre dannelse av en klebrig masse av vegetabilstykkene.
Oppfinnelsen vedrører også et apparat for fremstilling av hurtigkokende ris og vegetabiler. Apparatet innbefatter et selektivt lukkbart kammer. Et porøst transportørbelte er anordnet inne i kammeret for å bære risen eller vegetabilstykkene. Minst et sett dyser er anordnet. Hvert dysesett består av en vanndyse tilstøtende en dampdyse. Dysene
i
sprøyter vann og damp på risen eller vegetabilstykkene som bæres på transportørbeltet. Midler er anordnet for tørkning av den besprøytede ris eller vegetabilstykkene.
For det fornål å illustrere oppfinnelsen er det i tegningene vist. en form som foreløpig er foretrukket, det må imidlertid forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til de viste arrangementer og anordninger. Fig. 1 viser et tverrsnitt av en utførelsesform av apparatet for å utføre den kontinuerlige hurtigkokeprosess ifølge oppfinnelsen . Fig. 2 viser grafisk behandlingssiden for oppnåelse av fullstendig gelatinering av ris som en funksjon av fuktighetsinnholdet i risen. Fig. 3 viser et tverrsnitt langs linjen 3-3 i fig. 1 og viser fortørkeseksjonen av apparatet vist i fig. 1. Fig. 4 viser et tverrsnitt tatt langs linjen 4-4 i fig. 1 og viser gelatineringsseksjonen i apparatet vist i fig. 1.
Når ris bearbeides i henhold til foreliggende oppfinnelse, anvendes avskallet ris. Ikke-begrensende eksempler på ris som kan utnyttes ved foreliggende oppfinnelse innbefatter hvit ris, brun ris, langkornet ris, mellomkornet ris, kort-kornet ris og forkokt ris.
Selv om ubehandlet ris kan utnyttes ved foreliggende fremgangsmåte, dvs. vanlig avskallet, ikke forvarmet ris så er det foretrukket å anvende sprukkede (finoppsprukket) riskorn. Uten å binde seg til noen spesiell arbeidsteori så er det antatt at oppsprekning forårsaker fine sprekker i risen hvilket resulterer i at væske raskt penetrerer risen. Den foretrukne fremgangsmåte for å oppnå denne oppsprekning er forvarmning av risen. Denne forvarmning erholdes, fortrinnsvis ved å bringe risen i kontakt med en varm gass, eksempelvis luft, oksygen, nitrogen etc. Graden av forvarmning for å oppnå oppsprekking er avhengig av risens kvalitet, eksempelvis dens stivelsesinnhold. Den passende grad av forvarmning for å oppnå oppsprekking er empirisk og kan bestemmes eksperimentelt. Generelt vil temperaturen for for-varmningen ligge i området 110-150°C og fortrinnsvis i området 130-140°C. Tiden for forvarmning ligger i området 10-15 min. fortrinnsvis i området 11-13 min.
Vegetabiler inneholder forskjellige grupper og kvaliteter av karbohydrater, fra høymolekylære forbindelser til lavmole-kylære forbindelser. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er spesielt rettet på mykning av stivelsesholdige bestanddeler i vegetabilene, samt å nedbryte høymolekylære karbonhydrater i vegetabilene til forbindelser med lavere molekylvekt og omdanne vegetabilene på en slik måte at de behandlede vegetabiler sveller godt i varmt vann.
Uten ønske om å bli bundet til en spesiell teori så er det antatt at nedbrytning av høymolekylære karbohydrater oppnås ved aktivering av naturlige enzymer som er tilstede i rå - vegetabilene ved å anvende en viss mengde fuktighet og varme. Enzymene blir deretter brutt ned og forsvinner, men den initierte prosess kan fortsette ved ytterligere til-førsel av varme. Stivelsen som dannes ved prosessen kan gelatineres som følge av innvirkning av fuktighet og varme.
Eksempler på vegetabiler som kan utnyttes i foreliggende oppfinnelse innbefatter skrellede poteter, gulrøtter, erter, mais, blomkål, selleri, bønner, persille, kål, purre og kålrot. For poteter er det foretrukket å anvende friske poteter i stedet for fortørkede poteter. På tilsvarende måte er ferske gulrøtter foretrukket fremfor anvendelse av
tørkede gulrøtter. Tørkede erter kan anvendes på samme måte som friske erter, men det er foretrukket at de tørkede erter bløtlegges i vann flere timer før bearbeiding. Det er fore-
trukket, å anvende fersk mais i stedet for tørket mais ved foreliggende oppfinnelse.
Vegetabilene som behandles i henhold til foreliggende oppfinnelse er i form av enkeltstykker. Mosede vegetabiler anvendes ikke. Under hele fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bibeholdes den strukturelle integritet dvs. form og størr-else av vegetabilstykkene.
For de fleste vegetabiler vil en størrelse på 10mm x 10mm x 10mm generelt være akseptable for de fleste formål, mens 10mm x 10mm x 30mm eller 10mm x 10mm x 60mm er de mest foretrukne størrelser for poteter. Det er vanligvis stykkenes tverrsnittareale som er den viktigste faktor med hensyn til behandlingstiden. Generelt er et tverrsnitts-area]e på ca. 100mm foretrukket. Vegetabiler med tverr-snittsarealer større enn 100mm<2> vil generelt kreve lengre behandlingstider og følgelig forbrukes mer energi under bearbeidelsen.
Lengden av stykkene kan variere innen vide grenser såsom fra 3mm til 100mm. Lengden av stykkene vil generelt være diktert ut fra den dimensjon som er. mest velegnet for koking og servering. 1 mange tilfeller er en lengde på ca. 60mm foretrukket.
Formen for stykkene ville være avhengig av den spesielle vegetabil som anvendes. Erter kan eksempelvis anvendes i deres naturlige tilstand når de fjernes fra belgen og mais kan anvendes direkte som kjerner fjernet fra maiskolben. Poteter og gulrøtter på den annen side vil kreve oppskjæring til fragmenter. Vegetabiler såsom poteter og gulrøtter kan oppkuttes i en hvilken som helst egnet form såsom et kvadratisk stykke eller et sylindrisk stykke.
Generelt er det ikke nødvendig å oppsprekke (forårsake sprekker i) de rå vegetabiler for disse bearbeides i henhold til foreliggende oppfinnelse.
De ra vegetabiler som anvendes i henhold til oppfinnelsen er fortrinnsvis alle naturlig dyrkede og således kan karbo-hydratet, proteinet og vanninnholdet for det spesielle vegetabil variere i henhold til dyrkningssted, kvaliteten av selve vegetabilen, værbetingelser under vekst etc. Således kan fuktighetsinnholdet som oppnås under den fullstendige gelatinering i en viss grad variere både for forskjellige typer vegetabiler, samt også for forskjellige vegetabiler av samme type.
Risen, enten ubehandlet eller behandlet, eller vegetabilstykkene er fullstendig gelatinert og et visst forhånds-bestemt fuktighetsinnhold tilføres disse ved vekselvis be-sprøytning av risen eller vegetabilene med vann og damp. Hvis forvarmet ris anvendes, blir denne besprøytet mens den fremdeles er varm.
En kontrollert mengde vann og damp anvendes under sprøyt-ningen for å fullstendig gelatinere risen eller vegetabilstykkene. Fuktighetsinnholdet for risen ved fullstendig gelatinering ligger i området 24-78 vekt%. Det er foretrukket å oppnå et fuktighetsinnhold i området 52-7 3 vekt% og mere foretrukket å oppnå et fuktighetsinnhold 68-71 vekt*.. ;Fuktighetsinnholdet i vegetabilene for å oppnå en fullstendig gelatinering ligger i området 50-97 vektV Det er foretrukket å oppnå et fuktighetsinnhold i området 65-95 vekt% og mere foretrukket å oppnå et fuktighetsinnhold i området 78-93 vekt.%. ;Den resulterende temperatur for fullstendig gelatinert ris er i området 7 9-100°C. Det er foretrukket å oppnå en resulterende temperatur for gelatinert ris i området 87-95°C og mere foretrukket å oppnå en resulterende temperatur i området 90-93°C. Den resulterende temperatur for fullstendig gelatinerte vegetabiler er 72-110°C. Det er foretrukket å oppnå en resulterende temperatur for den gelatinerte vegetabil i området 80-105°C og mere foretrukket å oppnå en resulterende temperatur i området 85-100°C. ;Sprøyting av vann og damp på risen eller vegetabilstykkene kan utføres samtidig under anvendelse av våt damp eller med en eller flere sykler av påsprøytninger av vann og damp (en syklus omfatter en påsprøytning av vann og en påsprøytning av damp), enten i rekkefølge eller samtidig, men i rekke-følge er foretrukket. For ris vil hver enkel påsprøytning av vann vare 5-40 s, fortrinnsvis 10-40 s. Temperaturen for det anvendte vann er ikke kritisk (det kan være varmt eller kaldt.) og det. kan være ved vanlig temperatur eksempelvis 10-20°C. Vann såsom springvann, destillert vann kan anvendes. Såvel både hardt, som bløtt vann kan anvendes. Antall sykler for besprøytning ved bearbeidelser av ris i henhold til foreliggende oppfinnelse kan være mellom tre og syv. Det aktuelle antall sykler ved påsprøytning vil være avhengig av risens stivelsesinnhold. Italiensk ris har eksempelvis et stivelsesinnhold i området 85-87 vekt?s og behandles fortrinnsvis med 5 sykler. Amerikansk ris, på den annen side har et. stivelsesinnhold i området 87-90 vekf% og behandles med fortrinnsvis fem eller seks sykler omfattende sprøyt.ning og damping. ;Antall sykler for besprøytning ved bearbeidelse av vegetabiler i henhold til foreliggende oppfinnelse kan være i området 1-12. Det aktuelle antall sykler for besprøytning vil være avhengig av de bearbeidede vegetabiler og mer spesielt av stivelsesinnholdet for vegetabilene. For tørkede poteter er det foretrukket å anvende 10 eller 11 sprøytesykler. Det er foretrukket å anvende 10 sprøyte-sykler for erter og korn og 5 sykler for besprøytning av tørkede gulrøtter. ;For friske vegetabiler som har et vanninnhold på 75-95 vekt.\ er generelt besprøytning med vann ikke nødvendig. Friske vegetabiler trenger generelt kun å sprøytes med damp. Slik damp kan påsprøytes i en syklus i et tidsrom på 20-25 min. ;Dampbehandlingstiden under besprøytning er avhengig av dybden av vegetabillaget som bringes i kontakt med dampen. Jo mindre dybde desto mindre behandlingstid er nødvendig. Det bør bemerkes at under dampning av rørkede vetabiler vil skiktets dybde kunne økes som følge av svelning. ;Tverrsnittsarealet for vegetabilstykkene vil også influere på dampbehandlingstiden. Tverrsnittsareal større enn 100 mm 2 vil kreve lengre behandlingstid. ;Besprøytning av ris kan oppnås under anvendelse av vekslende separat besprøytning med vann og damp eller med våt damp. ;Dampen som anvendes ved bearbeidelsen av enten ris eller vegetabilstykker bør ha et trykk i området 3,8-6 kp/cm<2> med en tilsvarende temperatur i området 135-160°C. Hver individuell påsprøytning av damp varer 0,5-4 min. fortrinnsvis 1-3 min. ;Et typisk skjema for påsprøytning av vann og damp på ris er som følger: Først påsprøytes vann på risen i 10-30 s (såsom 15 s) etterfulgt av damppåsprøytningssyklus av vann og damp på risen gjentas opptil 7 sykluser, avhengig av den anvendte ristype, besprøytningstiden, temperaturen ved besprøytning etc. inntil risen er fullstendig gelatinert. ;Den totale kontakttid under den vekselvise påsprøytning av risen med henholdsvis damp og vann er 2-26 min., fortrinnsvis 2-20 min. og mere foretrukket 3-17 min.. Det er foretrukket å utføre besprøytningen av risen med vann og damp mens risen beveges på et bevegelig perforert belte slik at dusjene kan kontakte risen enten på oversiden eller undersiden henholdsvis begge sider samtidig. Det er foretrukket at risskiktet på beltet har en dybde på 3-10 mm og mere foretrukket 5-7 mm. Besprøytningen kan utføres i et lukket kammer for å unngå forurensning. ;Risen eller vegetabilstykkene kan også besprøytes ved å anvende alternerende pulser av vann, damp og varme. I dette tilfellet ville risen eller vegetabilstykkene alternativt besprøytes vekselvis med vann og damp i et visst antall sykler. ;Et typisk skjema for påsprøytning av vann og damp er som følger: Først sprøytes vann på vegetabilene i 30-60 s, etterfulgt av dampbesprøytning i 0,25-4 min., såsom 2 min.. Denne syklus omfattende påsprøytning av vann og damp på vegetabilene gjentas et antall ganger avhengig av den anvendte vegetabil-type, besprøytningens varighet og temperatur etc. inntil vegetabilene i det vesentlige er gelatinert. ;Den totale kontakttid under den vekselvise påsprøytning av vegetabilene med damp og vann ligger i området 5-50 min., fortrinnsvis i området 7-40 min. og mere foretrukket i området 8-30 min.. ;Det er foretrukket å utføre besprøytningen av risen eller vegetabilstykkene når risen eller vegetabilstykkene beveges på et perforert belte slik at påsprøytningen kan komme i kontakt med risen eller vegetabilstykkene enten fra oversiden eller fra undersiden av risen eller vegetabilstykkene eller både fra oversiden og undersiden. ;Det er foretrukket at vegetabilskiktet initialt har en dybde på 30-90 mm og mere foretrukket i området 40-80 mm. Når man vurderer dybden av vegetabilskiktet må man avveie produk-sjonskapasiteten for bearbeidingsutstyret i forhold til den nødvendige energimengde for bearbeidingen. Dybden av sjiktet vil også være avhengig av vegetabiltypen som bearbeides . ;Besprøytning av ris eller vegetabilstykkene kan utføres i et lukket kammer for å unngå forurensning. ;Gelatineringen kan utføres fullstendig mens risen eller vegetabilstykkene besprøytes. I sjeldne tilfeller kan gelatineringen forløpe til fullstendighet i en viss grad i en etterfølgende tørkeoperasjon. Imidlertid er det foretrukket og antatt at all gelatineringen skjer under besprøytningen. ;Den totale mengde fuktighet som bibringes risen eller vegetabilstykkene er avhengig av flere variable, innbefattende natur og type av ris eller vegetabilstykker, trykk og temperatur for dampen, temperaturen til vannet, behandlingstiden (kontakttiden) og vekten og overflatearealet av risen eller vegetabilstykkene som behandles. Tiden for oppnåelse av fullstendig gelatinering avhenger bl.a. av risens eller vegetabilenes kvalitet, såsom eksempelvis dets karbohydrat-innhold. ;Dampbehandlingstiden under besprøytningen er avhengig av dybden til risskiket som behandles. Jo mindre høyde desto mindre behandlingstid er nødvendig. Under dampingen kan risskiktets dybde stige som følge av svelling. ;Etter besprøytning av risen med vann og damp og når risen er fullstendig gelatinert og har et fuktighetsinnhold i området 24-78 vekt%, såsom ca. 70 vekt% og temperaturen ligger i området 79-100°C, såsom ca. 90°C, tørkes risen mens den fremdeles er varm. ;Etter besprøytning av vegetabilene"med vann og damp og når disse er fullstendig gelatinert har de et fuktighets innhold i området 50-97 vekt%, såsom ca. 75 vekt"* og en temperatur i området 72-110° C såsom ca. 90° C..
En slik tørkning kan oppnås ved å overføre risen eller vegetabilstykkene fra et bevegelig belte til en tørkeseksjon. Det er viktig at når risen håndteres mellom sprøyte- og tørketrinnene at risen ikke omrøres eller beveges slik at man forhindrer dannelse av en klebrig masse. Unngåelse av bevegelse under sprøyte- og tørketrinnene kan være viktig for visse vegetabiler, spesiell: når stivelsesholdige vegetabiler behandles.
Bevegelser eller omrøring vil ikke forårsake problemer for vegetabiler som eksempelvis gulrøtter, beter og turnips som
ikke har noe særlig høyt stivelsesinnhold.
Under tørketrinnet reduseres den gelatinerte ris' fuktighetsinnhold til et sluttfuktighetsinnhold på 10-14 vektV
Under tørketrinnet reduseres fuktighetsinnholdet for de gelatinerte vegetabiler til et sluttfuktighetsinnhold på 5-15 vektV
Det er foretrukket at tørkingen utføres i to trinn, nemlig et fortørketrinn og et slutt-tørketrinn. For ris innbefatter fortørketrinnet en nedsettelse av fuktighetsinnholdet til 25-35 vekt% og et avsluttende tørketrinn hvori fuktighetsinnholdet reduseres til 10-14 vektV Fortørkeseksjonen kan således arbeide med en temperatur i området 100-140°C med en tørkeperiode i området 2-3 min.. Den avsluttende tørkesek-sjon kan arbeide ved en temperatur i området 50-70°C med en tørkeperiode i området 20-30 min..
For vegetabiler omfatter fortørketrinnet en nedsettelse av vegetabilenes fuktighetsinnhold til 20-30 vekt% og den avsluttende tørking innbefatter nedsettelse av fuktighetsinnholdet. til 5-15 vekt%. Således kan fortørkeseksjonen arbeide ved en temperatur i området 80-140uC med en tørketid i området 5-15 min.. Fortørkingen kan imidlertid for visse vegetabiler kreve så meget som en time. Det er foretrukket at. fortørkingen utføres i ca. 8 min.. Den avsluttende tørke-seksjon arbeider ved en temperatur i området 50-110°C med en tørketid i området 25-75 min. og med en foretrukket tørketid på ca. 50 min..
Tørking av enten ris eller vegetabiler kan utføres på en hvilken som helst egnet måte såsom i en tørketunnel. Metode lor utføringen av denne tørking innbefatter anvendelse av varm luft, indirekte varmevekslere (dampvarmevekslere), mikrobølger, elektrisk motstandstørking, brennere etc. Under tørking bør man forsøke å unngå skinntørking av ris eller vegetabilstykkene, dvs. tørking som danner et hardt ytre skall.
og antatt at all gelatineringen skjer under besprøytningen.
Den totale mengde fuktighet som bibringes risen eller vegetabilstykkene er avhengig av flere variable, innbefattende natur og type av ris eller vegetabilstykker, trykk og temperatur for dampen, temperaturen til vannet, behandlingstiden (kontakttiden) og vekten og overflatearealet av risen eller vegetabilstykkene som behandles. Tiden for oppnåelse av fullstendig gelatinering avhenger bl.a. av risens eller vegetabilenes kvalitet, såsom eksempelvis dets karbohydrat-innhold.
Dampbehandlingstiden under besprøytningen er avhengig av dybden til risskiket som behandles. Jo mindre høyde desto mindre behandlingstid er nødvendig. Under dampingen kan risskiktets dybde stige som følge av svelling.
Etter besprøytning av risen med vann og damp og når risen er fullstendig gelatinert og har et fuktighetsinnhold i området 24-78 vekt%, såsom ca. 70 vekt% og temperaturen ligger i området 79-100°C, såsom ca. 90°C, tørkes risen mens den fremdeles er varm.
Etter besprøytning av vegetabilene med vann og damp og når disse er fullstendig gelatinert har de et fuktighets innhold i området 50-97 vekt%, såsom ca. 75 vekt% og en temperatur i området 72-110°C såsom ca. 90°C.
En slik tørkning kan oppnås ved å overføre risen eller vegetabilstykkene fra et bevegelig belte til en tørkeseksjon. Det er viktig at når risen håndteres mellom sprøyte- og tørketrinnene at risen ikke omrøres eller beveges slik at man forhindrer dannelse av en klebrig masse. Unngåelse av bevegelse under sprøyte- og tørketrinnene kan være viktig for visse vegetabiler, spesielt når stivelsesholdige vegetabiler behandles.
Bevegelser eller omrøring vil ikke forårsake problemer for vegetabiler som eksempelvis gulrøtter, beter og turnips som
ikke har noe særlig høyt stivelsesinnhold.
Under tørketrinnet reduseres den gelatinerte ris' fuktighetsinnhold til et sluttfuktighetsinnhold på 10-14 vektV
Under tørketrinnet reduseres fuktighetsinnholdet for de gelatinerte vegetabiler til et sluttfuktighetsinnhold på 5-15 vektV
Det er foretrukket at tørkingen utføres i to trinn, nemlig et fortørketrinn og et slutt-tørketrinn. For ris innbefatter fortørketrinnet en nedsettelse av fuktighetsinnholdet til 25-35 vekt% og et avsluttende tørketrinn hvori fuktighetsinnholdet reduseres til 10-14 vekt%. Fortørkeseksjonen kan således arbeide med en temperatur i området 100-140°C med en tørkeperiode i området 2-3 min.. Den avsluttende tørkesek-sjon kan arbeide ved en temperatur i området 50-70°C med en tørkeperiode i området 20-30 min..
For vegetabiler omfatter fortørketrinnet en nedsettelse av vegetabilenes fuktighetsinnhold til 20-30 vekt% og den avsluttende tørking innbefatter nedsettelse av fuktighetsinnholdet til 5-15 vektV Således kan fortørkeseksjonen arbeide ved en temperatur i området 80-140uC med en tørketid i området. 5-15 min.. Fortørkingen kan imidlertid for visse vegetabiler kreve så meget som en time. Det er foretrukket at fortørkingen utføres i ca. 8 min.. Den avsluttende tørke-seksjon arbeider ved en temperatur i området 50-110°C med en tørketid i området 25-75 min. og med en foretrukket tørketid på ca. 50 min..
Tørking av enten ris eller vegetabiler kan utføres på en hvilken som helst egnet måte såsom i en tørketunnel. Metode for utføringen av denne tørking innbefatter anvendelse, av varm luft, indirekte varmevekslere (dampvarmevekslere), mikrobølger, elektrisk motstandstørking, brennere etc.. Under tørking bør man forsøke å unngå skinntørking av ris eller vegetabilstykkene, dvs. tørking som danner et hardt ytre skall.
Hvis varmluft anvendes bør lufthastigheten være 100-140 m/min. med en optimal hastighet på ca. 125 m/min.. I det avsluttende tørketrinn er lufthastigheten 75-110 m/min. og med en optimal hastighet på ca. 90 m/min..
Etter tørking kan risen eller vegetabilen føres til en tempererings(kjølings)seks jon. I tempereringsseksjonen kan kjøleluft ved en temperatur på 25-30°C anvendes. Etter temperering er den særlige hurtigkokte ris eller vegetabilene klar for emballering eller lagring.
Visse konvensjonelle prosesser blancherer vegetabilene med damp eller vann. Blanchering av vegetabiler innbefatter
ødeleggelse av enzymer nær vegetabilenes skall. Hvis slike enzymer forblir intakte kan de i uheldig grad påvirke kvaliteten av produktet under en etterfølgende koking. Blanchering tjener også til å fjerne spor av fremmedmaterialer som kan ødelegge smaken. Med foreliggende oppfinnelse kan effekten oppnådd ved blanchering bibringes produktet uten at blanchering er nødvendig.
Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse gir et mer næringsrikt produkt når friske, fremfor tørre vegetabiler anvendes. Mengden av stivelse i sluttproduktet under anvendelse av friske vegetabiler vil være ca. 20% høyere, i forhold til det som oppnås ved anvendelse av tørkede vegetabiler. Det skal nærmere henvises til fig. 1 hvori like deler er be-tegnet med like henvisningstall og hvor forvarmet eller ikke forvarmet, ris eller vegetabilstykke skjematisk er angitt med henvisningstallet 10 og som via en trakt 14 innføres i apparatet 12 for fremstilling av hurtigkokt ris eller vegetabiler . Pilen 11 viser innføringspunktet. Trakten 14 avsetter risen eller vegetabilstykkene 10 på et perforert, rustfritt ståltransportbelte 16. Transportbeltet. 16 beveges på hjulene 18 og 20. En elektrisk motor 22 knyttet til beltet 24 driver hjulet 20 for å bevege transportbeltet 16.
Mens transportbeltet 16 beveges vil risen eller vegetabilstykkene 10 alternativt bringes i kontakt med vann fra dysene 26 og damp fra dysene 28 lokalisert både over og under transportbeltet 16 i gelatineringsseksjonen 30. I de tilfellene der det anvendes friske vegetabiler eller grønn-saker vil kun dampmunnstykkene 28 benyttes. Avluftningen 32 i den øvre vegg i gelatineringsseksjonen 30 muliggjør utfør-ing av damp. Avløpet 34 i bunnveggen av gelatineringsseksjonen 30 muliggjør utføring av vann.
Etter å ha vært bragt i kontakt med vann og damp beveges ris- eller vegetabilstykkene 10 inn i fortørkeseksjonen 36. Varmluft fordeles i fortørkeseksjonen 30 ved hjelp av en gassfordeler 38. Avluftningen 40 i toppveggen av tørkesek-sjonen 36 tillater utstrømning av varme gasser. Avløp 42 i bunnen av tørkeseksjonen muliggjør drenering av kondensat.
Etter fortørkning føres risen eller vegetabilstykkene 10 gjennom en trakt 44 og avsettes på et transportbelte 46 i tørketunnelen 48. Transportbeltet 46 beveges på hjulene 50 og 52. En elektrisk motor 54 forbundet til beltet 56 driver hjulene 50 som beveger transportbeltet 46. Selv om det ikke er vist kan tørketunnelen 48 innbefatte flere tørkeseksjoner hvor hver seksjon oppvarmes av en separat varmekilde, slik som den viste indirekte varmeveksler 58. I varmeveksleren 58 vil damp eller varmt vann strømme inn ved 60 og ut ved 62.
Den siste seksjon av tørketunnelen 48 er en kjøleseksjon 64. Risen eller vegetabilstykkene 10 utføres fra kjøleseksjonen 64 ved utløpet 66. Den særlige behandlede hurtigkokte ris eller vegetabilen 10 er da klare for transport til pakking og/eller lagring. Fig. 3 viser fortørkeseksjonen 36 mere detaljert. Omliggende luft 68 føres inn til en luftvifte 70 og rettes via en kanal 72 til en oppvarmer 74 eksempelvis en elektrisk motstands-varmer eller varmeveksler. Varm luft fra oppvarmeren 74 føres til en fordeler 76 via kanalen 78. Fordeleren 76 er anordnet under risen eller vegetabilene 10 på transportbeltet. 16. Fig. 4 viser gelatineringssonen 30 mere detaljert. Sprøyte - munnstykkene 80,82 som er anordnet over risen eller vegetabilstykkene 10 på transportbeltet 16 tilføres vann og/eller damp via kanalen 84. Dampen strømmer inn i kanalen 4 via kanalen 86. Dampstrømmen i kanalen 86 styres av ventilen 88. Vann strømmer til kanalen 84 via kanalen 90. Vann-strømmen i kanalen 90 styres av ventilen 92 og mengden måles ved strømningsanordningen 94. Kontrollventilen 96 forhindrer at damp fra kanalen 86 føres inn i vannkanalen 90.
Sprøytemunnstykkene 98 som er anordnet under risen eller vegetabilstykkene 10 på transportbeltet 16 mottar vann og/eller damp via kanalen 100. Damp strømmer inn i kanalen 100 via kanalen 102. Dampstrømmen i kanalen 102 styres av ventilen 104. Vann strømmer inn i kanalen 100 via kanalen 106. Vannstrømmen i kanalen 106 styres av ventilen 108 og' mengden måles ved hjelp av strømningsanordningen 110. Kontrollventilen 112 forhindrer at damp fra kanalen 102 føres inn i vannkanalen 106.
Med hensyn til kapasiteten for det kontinuerlige gelatiner-ingsutstyr når vegetabiler bearbeides, er det antatt at kapasiteten vil bli nedsatt sammenlignet med bearbeidelse av ris. Grunnen for denne kapasitetsreduksjon er at vegetabilene har en annen karbohydratsammensetning enn ris og derfor krever lengre bearbeidingstid for å oppnå sammenlignbare resultater. Generelt vil ved fremstilling av hurtigkokte vegetabiler kapasiteten bli redusert med 20-30% i forhold til ris. For eksempel kan belastningen på beltet for poteter eller erter generelt være 65-80% i forhold til bearbeiding av ris.
Foreliggende oppfinnelse er meget fordelaktig ved at en vesentlig bedre hurtigkokteris-eller vegetabilprodukter erholdes. De fremstilte ris-eller vegetabilprodukter trenger ikke konvensjonell koking i vann over en lengre tidsperiode for å være egnet for inntak. Det fremstilte ris- eller vegetabilprodukt fremstilt ved foreliggende fremgangsmåte krevet kuri noen få minutter (3-5 min.) sve.lletid i varmt vann før det kan serveres. Ytterligere vil ris- eller vegetabilproduktet erholdt ved foreliggende fremgangsmåte være mer næringsrikt enn det. som erholdes ved den kjente teknikk idet mesteparten av proteinene, mineralene, fett-bestanddelene og stivelse i risen eller vegetabilen bibeholdes deri og går ikke tapt under bearbeidelsen. Ved konvensjonelle prosesser hvor relativt lange koketider er nødvendig, vil disse verdifulle næringsstoffene gå i opp-løsning i kokevannet og forsvinne.
Sammenlignet med den kjente teknikk for fremstilling av hurtigkokt ris eller vegetabil utviser foreliggende fremgangsmåte fordelene ved at det medgår mindre tid, mindre energi og arbeide. Ytterligere er foreliggende fremgangsmåte mindre forurensende enn konvensjonelle prosesser og er mer økonomisk i drift.
Oppfinnelsen skal nå nærmere beskrives under henvisning til de etterfølgende eksempler.
Eksemplene 1- 3
Et sjikt ris ble båret på en perforert stålbunn i et ikke-isolert kammer og bragt i kontakt med våt damp. Denne våte damp ble sprøytet gjennom åpninger lokalisert over og under rissjiktet.
Etter at risen var besprøytet med våt damp ble risen tørket ved fortørking av det varme materialet ved 120°C i 1-2 min.. Risen ble deretter forsiktig vendt og etter-tørket ved 60-65°C i 10-30 min.. For å forhindre dannelse av en klebrig masse ble overskuddsvann fritt fjernet. For å tilveiebringe en slik tørking ble det brukt luft med høy hastighet på ca. 100 m/min.. Betingelsene for eksemplene 1-3 er gitt i den etterfølgende tabell 1. Resultatene for eksemplene 1-3 var gode. I hvert eksempel var risen fullstendig gelatinert.
Bestemmelse av vanninnholdet i det ferdige, tørre risprodukt ble utført ved anvendelse av en "Sauter" vekt med en infra-rød lampe plassert over vektskålen på kjent måte. En 10 g prøve av risen ble veiet ut hvoretter lampen ble satt på i ca. 10 min. Etter 10 min. ble prøven på ny veiet og differansen i vekt representerte vanntapet.
Eksemplene 4-15
En forsøksapparatur i prinsippet tilsvarende det prosessut-styr som er vist i fig. 1 ble anvendt i eksemplene 4-15. I eksemplene 4-15 ble separate påsprøytninger av vann og damp tilført vekselvis og progressivt fra separate åpninger og ned på risen.
I eksemplene 5-9 ble den gelatinerte ris før tørkning funnet å ha et fuktighetsinnhold i området 65-70 vektV I eksemplene 10-12 varierte fuktighetsinnholdet i risen etter gelatineringen i området 62-70 vektV I eksemplene 13-15 varierte fuktighetsinnholdet i den gelatinerte ris i området 62-70%. Gelatineringsbetingelsene for eksemplene 4-15 er gitt i den etterfølgende tabell 2. I den etterfølgende tabell 3 angis betingelsene for fortørkning og ettertørkning og resultatene for eksemplene: 4-15.
I eksemplene 13-15 ble ubehandlet ris anvendt som utgangs-materiale, dvs. vanlig avskallet hvit ris som ikke var forvarmet. Eksemplene 13-15 viser klart at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen også virker tilfredsstillende for denne type ris, men behandlingstiden er lengre og tap av stiv-elsesmateriale størré.
Det ble funnet at tiden for å oppnå fullstendig gelatinering bl.a. varierer med risens kvalitet. Fig. 2 er en grafisk fremstilling av behandlingstiden for å oppnå fullstendig gelatinering som en funksjon av fuktighetsinnholdet i risen. Under henvisning til fig. 2 er tiden som er nødvendig for å gå fra punkt A til punkt B og fra punkt B til punkt C for forskjellige ristyper, forutsatt at temperaturen holdes konstant ved 90-93°C, som følger:
Hvis behandlingstiden strekker seg forbi punkt, C vil risen bli ødelagt og tape sin form,og konsistens.
Dampbehandlingstiden er også avhengig av risskiktets dybde på det perforerte belte. I eksemplene 4-15 var dybden 5 mm, men steg til 25 mm under gelatineringsprosessen. Dette som følge av riskornenes svelling.
Selv om ris av en hvilken som helst kvalitet kan anvendes ved den nye fremgangsmåte, oppnås de beste resultater ved anvendelse av 3 min. ris, fordi dampen raskt penetrerer det ytre lag og påbegynner gelatineringen i det indre av ris-kornet. 3 min. ris krever også den korteste dampningstid. Det mest "tyggbare" og temperaturstabile produkt ble imidlertid oppnådd ved anvendelse av vanlig avskallet, hvit langkornet ris som ikke var forvarmet.
Resultater
1 Gode resultater ble erholdt.
2 Skallherdning fant sted og riskornene hadde et hardt skall med myk kjerne.
3 Produktet var ikke fullstendig tørt.
4 Meget godt. Risagglcmeratene kunne lett brytes ned til separate riskorn.
En prøve ble fremstilt ved svelling i varmt vann i 5 min. Risen var vel kokt og konsistensen behagelig og bløt uten harde fragmenter i kornene.
5 Meget god. De saume resultater som for eksempel 4.
6 Produktet var tilfredsstillende tørt og agglomeratene kunne lett brytes ned til separate korn. En prøve san ble fremstilt for spising ved svelling i varmt vann var for myk. Gelatineringsprosessen hadde gått for langt. 7 Produktet var ikke tilfredsstillende tørt og tørkingen måtte fortsettes i ytterligere 3 min. Fremdeles var produktet ikke så tørt som ønsket og det var nesten umulig å bryte opp agglomeratene. 8 Meget god. Risagglcmeratene kunne lett brytes opp til enkelte korn. En prøve ble fremstilt for spising ved svelling i varmt vann i 5 min. Kornene hadde en fast og behagelig konsistens uten noen harde soner og var mere "tyggbare" enn den for "3 min. risen". Det er slik ris av denne type bør være. 9 Produktet tilfredsstillende tørt men kornene inneholdt sprø soner p.g.a. utilfredsstillende gelatinering.
10 Selv om produktet ikke var perfekt var resultatet lovende.
11 Produktet var tilstrekkelig tørt og risagglomeratene kunne lett brytes fra hverandre. En prøve ble framstilt for spising ved at risen ble svellet i varmt vann i 5 inin. Riskornene hadde noen sprø soner som indikerte at
gelatineringsprosessen ikke var fullstendig.
12 Produktet var tilfredsstillende tørt og agglomeratene kunne lett brytes opp. En prøve ble fremstilt for spising ved svelling i varmt vann i 5 min. Risen var fast og behagelig og muligens noe mere "tyggbar" enn den fra "10 min. risen". Resultatet var meget godt.
Eksemplene 16- 29
Eksemplene 16-20 vedrører gulrøtter, eksemplene 21-26 vedrører poteter, eksemplene 27-28 vedrører grønne erter og eksempel 2.9 vedrører mais.
Noen av eksemplene ble spesielt rettet mot behandling av tørkede vegetabiler, såsom tørkede gulrøtter (eksemplene 16-19), tørkede poteter (eksemplene 21-22), tørkede grønne erter (eksemplene 27-28) og tørket mais (eksempel 29). Andre eksempler ble spesielt rettet mot behandling av friske vegetabiler såsom friske gulrøtter (eksempel 20) og friske poteter (eksemplene 2.3-26).
De tørrbehandlede vegetabiler ble skåret i 10mm x 10mm x 10mm stykker. Før behandling ble de friske poteter og gul-røtter vasket, renset, skrellet og oppkuttet mekanisk i stykker på 8mm x 8mm x ,3mm eller 10mm x 10mm x 10mm.
I eksemplene 16-29 ble det. rå vegetabilmaterialet lagt på et perforert stålbelte og transportert gjennom en kanal hvori det passerte flere alternative soner for vannpåsprøytning og dampning. Antall sykler varierte mellom 4 og 6 (det største området av antall sykler var 1 -12) avhengig av kvalitet og type av materiale. Friske vegetabiler ble ikke besprøytet med vann, men kun med damp da de naturlig inneholder 75-90 vekt-i vann. De tørkede grønne erter ble bløtl.agt i vann over natten før de ble videre bearbeidet. Bløtlegning av ertene ble gjort for å spare tid, kapasitet og energi i prosessen. Hvis bløtlegning hadde blitt, utelatt ville prosessen trolig kreve 10-15 vann/dampsykler.
Etter at. vegetabilene var tilfredsstillende gelatinert, ble de direkte og kontinuerlig transportert til tørkeseksjonene i en t.ørkekanal. Der ble vegetabilene ført gjennom soner for fortørking, slutt-tørking og kjøling. ved slutten av hvert forsøk ble vegetabilene. rekonstituert ved å bløtlegge dem i 3-5 min. i varmt vann som på forhånd var oppvarmet til kokepunktet og fjernet fra en varm plate.
27
Bestemmelse av vanninnholdet i det ferdige tørkede vegetabilprodukt ble utført ved anvendelse av en "Sauter" vekt med en infrarød lampe plassert over vektskålen, på i og for seg kjent måte. En 10 grams prøve av vegetabilene ble veid på vekten hvoretter lampen ble satt på i 10 min.. Etter denne periode på 10 min. ble prøven veiet på nytt og for-skjellen i vekt representerer vanntapet.
Hovedparameterene for behandlingsapparatet var som følger:
Resultatene for eksemplene 16-29 er gitt i beskrivelsen av de individuelle eksempler som følger og i tabell 4 etter eksemplene.
Det ble. funnet at. vegetabilproduktene erholdt ved denne kontinuerlige fremgangsmåte hadde en høyere næringsverdi sammenlignet med materialer som var instantiserte i henhold til konvensjonelle satsvise metoder. Således var karbohyd-ratinnholdet 15-20% høyere og vitamin- og mineralinnholdet var 30-50% høyere sammenlignet med vegetabiler bearbeidet etter konvensjonelle fremgangsmåter. Fordi prosessen arbeid-et kontinuerlig ved relativ høy konstant temperatur var av-løpsproblemene, som de vanlige kjente fremgangsmåter er belemret med, ubetydelige. Alle vegetabiler behandlet i eksemplene var klare for servering etter bløtlegning i varmt vann i 3-5 min. Ved siden av den meget korte tilberednings-tid som er nødvendig for å fremstille vegetabilen i henhold til oppfinnelsen var "shelf-life" (friskhet) for vegetabilene overlegent bedre sammenlignet med konvensjonelt fremstilte vegetabiler. Ingen skrelling var nødvendig og ikke noe tap oppstod og produktet veiet mindre p.g.a. at vann var fjernet hvilket gjorde dem lettere å transportere. Prosessen arbeider ved en relativt høy temperatur for å forhindre dannelse av kondensert vann som p.g.a. prosessens natur ville inneholde stivelsesmater.i alet. Slik stivelsesholdig vann ville på sin side forårsake avløpsproblem. Bortsett fra erter ble de beste resultater erholdt ved å anvende friske rå vegetabiler, selv om tørkede vegetabiler også ga akseptable resultater. De friske, rå vegetabiler utviste de beste visuelle og organo-leptiske kvaliteter. Resultatene indiker-er at foreliggende fremgangsmåte også kan anvendes på andre vegetabiler såsom eksempelvis selleri, kål, purre, kålrot, persille etc.. Da disse vegetabiler har tilnærmet den samme karbohydratkonfigurasjon som gulrøtter bør de med hell kunne anvendes ved foreliggende fremgangsmåte.
Ekse mplene 16- 20 ( Gul røtter)
Ek semplene 16- 19
Eksemplene 16-19 vedrører behandling av tørkede gulrøtter oppkuttet i 10mm x 10mm x 10mm stykker. Eksemplene 16-19 var rettet mot behandling av gulrotstykker som ikke ble bløtlagt før behandling. Etter tørkeprosessen hadde sidene på gulrots.tykkene et konkavt og rynket utseende. Denne ulempe ble ikke fjernet ved rekonstituering i varmt vann etter at gulrøttene var behandlet, i henhold til foreliggende oppfinnelse, selv ikke etter svelling av gulrøttene i varmt vann i 30 min.. Gulrotproduktet var ikke tørt etter en avsluttende tørking i 30 min.. Gulrotproduktet hadde en tendens til skalldannel.se som forhindret penetrering og for-svinning av fuktighet fra det indre av gulrotstykkene. Produktets smak var ikke svært distinkt, men konsistensen Bestemmelse av vanninnholdet i det ferdige tørkede vegetabilprodukt ble utført ved anvendelse av en "Sauter" vekt med en infrarød lampe plassert over vektskålen, på i og for seg kjent måte. En 10 grams prøve av vegetabilene ble veid på vekten hvoretter lampen ble satt på i 10 min.. Etter denne periode på 10 min. ble prøven veiet på nytt og for-skjellen i vekt representerer vanntapet.
Hovedparameterene for behandlingsapparatet var som følger:
Resultatene for eksemplene 16-29 er gitt i beskrivelsen av de individuelle eksempler som følger og i tabell 4 etter eksemplene.
Det ble funnet at vegetabilproduktene erholdt ved denne kontinuerlige fremgangsmåte hadde en høyere næringsverdi sammenlignet med materialer som var instantiserte i henhold til konvensjonelle satsvise metoder. Således var karbohyd-ratinnholdet 15-20% høyere og vitamin- og mineralinnholdet var 30-50% høyere sammenlignet med vegetabiler bearbeidet etter konvensjonelle fremgangsmåter. Fordi prosessen arbeid-et kontinuerlig ved relativ høy konstant temperatur var av-løpsproblemene, som de vanlige kjente fremgangsmåter er belemret med, ubetydelige. Alle vegetabiler behandlet i eksemplene var klare for servering etter bløtlegning i varmt vann i 3-5 min. Ved siden av den meget korte tilberednings-tid som er nødvendig for å fremstille vegetabilen i henhold til oppfinnelsen var "shelf-life" (friskhet) for vegetabilene overlegent bedre sammenlignet med konvensjonelt fremstilte vegetabiler. Ingen skrelling var nødvendig og ikke noe tap oppstod og produktet veiet mindre p.g.a. at vann var fjernet hvilket gjorde dem lettere å transportere. Prosessen arbeider ved en relativt høy temperatur for å forhindre dannelse av kondensert vann som p.g.a. prosessens natur ville inneholde stivelsesmaterialet. Slik stivelsesholdig vann ville på sin side forårsake avløpsproblem. Bortsett fra erter ble de beste resultater erholdt ved å anvende friske rå vegetabiler, selv om tørkede vegetabiler også ga akseptable resultater. De friske, rå vegetabiler utviste de beste visuelle og organo-leptiske kvaliteter. Resultatene indiker-er at foreliggende fremgangsmåte også kan anvendes på andre vegetabiler såsom eksempelvis selleri, kål, purre, kålrot, persille etc. Da disse vegetabiler har tilnærmet den samme karbohydratkonfigurasjon som gulrøtter bør de med hell kunne anvendes ved foreliggende fremgangsmåte.
Eksemp lene 16- 20 (Gul røtter)
Ek semplene 16- 19
Eksemplene 16-19 vedrører behandling av tørkede gulrøtter oppkuttet i 10mm x 10mm x 10mm stykker. Eksemplene 16-19 var rettet mot behandling av gulrotstykker som ikke ble bløtlagt før behandling. Etter tørkeprosessen hadde sidene på gulrots.tykkene et konkavt og rynket utseende. Denne ulempe ble ikke fjernet ved rekonstituering i varmt vann etter at gulrøttene var behandlet i henhold til foreliggende oppfinnelse, selv ikke etter svelling av gulrøttene i varmt vann i 30 min.. Gulrotproduktet var ikke tørt etter en avsluttende tørking i 30 min.. Gulrotproduktet hadde en tendens til skalldannel.se som forhindret penetrering og for-svinning av fuktighet fra det indre av gulrotstykkene. Produktets smak var ikke svært distinkt, men konsistensen
var alminnelig bra.
I eksempel 19 ble de tørkede rå gulrøtter bløtlagt i vann over natten før bearbeiding. Etter bløtlegging hadde disse stykker et godt utseende. Som følge av den høye vannabsorp-sjon (vekten hadde øket med 300%) var det ikke nødvendig å besprøyte gulrøttene med vann under gelatineringsprosessen. Etter tørking ble gulrøttene sprø og rekonsituering i varmt vann i 5 min. ga et relativt godt produkt som hadde bedre smak enn de tidligere produkter. Stykkene hadde imidlertid et rynket utseede. De var ikke tilfredsstillendé og smaken var fremdeles svak, men konsistens og farge var gode.
Eksempel 20
I dette eksempel ble anvendt friske gulrøtter som råmateriale. Størrelsen av de ferske gulrotstykker var 8mm x 8mm x 3mm. De behandlede gulrøtter hadde et delikat utseende. Etter rekonstituering i varmt vann i ca. 5 min. hadde gulrotproduktet en meget behagelig farve og utseende, en god smak og meget god konsistens. Resultatet var meget godt. Vekten av gulrøttene ble nedsatt under dampbehandling. Dette er alltid tilfelle for ferske råmaterialer fordi noen av cellene brister og vann presses ut av materialet og går tapt.
P.g.a. det lave innholdet av fri stivelse i gulrøtter var det ingen problemer med at stykkene klebet seg sammen under tørking.
Eksemplene 21- 26 ( Poteter)
Eksemplene 21 og 22 vedrører tørkede poteter med en størr-else på 10mm x 10mm x 10mm. Det bearbeidede produkt hadde en utmerket smak etter svelning i varmt vann i 5 min., men utseendet var ikke tilfredsstillende. Til tross for det faktum at ekstra vann ble tilsatt under gelatineringsprosessen var stykkene fremdeles rynkede.
Eksempel 21
Det bearbeidede potetprodukt hadde når det var rekonstituert i varmt vann i 5 min., noen harde stykker hvorav noen hadde brune flekker som følge av for intens varme under tørkingen.
Eks empel 22
Det rekonstituerte potetprodukt var bedre enn produktet i henhold til eksempel 2.1, men utseendet var ikke godt nok.
Eksemplene 23- 26
Eksemplene 23-26 vedrører behandling av friske poteter. Ved fremstilling av dette materialet ble potetene vasket, skrellet, og mekanisk oppkuttet i stykker med to forskjellige størrelser, nemlig 8mm x 8mm x 3mm og 10mm x 10mm x 10mm. Ferdig preparerte poteter som ikke kunne bearbeides med en gang ble lagret ved å dekke potetene med vann for å forhindre effekten av Maillard-reaksjonen (bruningsreaksjon). P.g.a. deres høye innhold av fri stivelse har poteter en større tendens til å henge sammen under tørkeprosessen enn gulrøtter. Denne tendens ble betydelig nedsatt ved å be-sprøyte materialet med kaldt vann mellom gelatineringen og tørkingen. Potetstykkene hang fremdeles sammen, men kunne meget lett separeres. Potetproduktet hadde et lyst og delikat utseende og var klart for servering etter bløtlegn-ing i varmt vann i 5 min.. Smak, farve, utseende og konsistens var utmerket. Poteter av de to størrelser ga de samme gode resultater.
I eksempel 23 ble ferske ra poteter kuttet til en størrelse på 8mm x 8mm x 3mm anvendt. Etter bløtning av de bearbeidede poteter i varmt vann i 8 min. var produktet klart for servering. Potetproduktet hadde et lyst, delikat utseende og en fin konsistens. Ingen brune flekker ble observert. I eksempel 24 ble de ferske poteter kuttet til stykker på 10mm x 10mm x 10mm. De gelatinerte poteter ble fortørket i 5 min. i varm luft (80°C) med høy hastighet for å forhindre skinntørking. Noen av de bearbeidede potetstykker ble brune som følge av at den avsluttende tørking ble ført for langt. Imidlertid ble det oppnådd et meget godt potetprodukt etter svelling i varmt vann i 3 min.. Utseende, smak og konsistens for de fleste stykker var meget tilfredsstillende.
Eksempel 25 vedrører fastlegning av effekten av besprøytning med kaldt vann mellom damping og tørking. De tørkede potetstykker hang fremdeles sammen etter besprøytning med kaldt vann, men kunne lett separeres. Resultatet var likt det for eksempel 24.
Ferske rå poteter med en størrelse på 8mm x 8mm x 3mm ble anvendt i eksempel 26. De gelatinerte potetstykker ble be-sprøytet med kaldt vann før tørking og det ferdige produkt var meget lett å separere. Rekonstituering i varmt vann i 3 min. ga et meget delikat produkt som var klart for spising.
Eksemplene 27- 28 ( Grønne ert er)
Eksemplene 27 og 28 vedrører behandling av vanlige lufttørk-ede grønne erter. En liten forsøksprøve viste at det var nødvendig å bløtlegge ertene i kaldt vann over natten før bearbeiding. Etter bløtlegning var ertene ganske myke og hadde svellet betydelig og deres vekt hadde forøket med 100%. Til tross for denne bløtlegning var det nødvendig å anvende vannbesprøytning under gelatineringsprosessen. Selv om mengden av rå grønne erter i eksempel 27 ble fordoblet i eksempel 28 var det i begge tilfeller nødvendig å anvende den samme behandlingstid. En viss oppblåsningseffekt ble oppnådd både under dampingen og fortørkingen. Denne effekt synes vanskelig å unngå hvis et tilfredsstillende hurtigkokt erteprodukt skulle erholdes. Ertene hadde ingen tendens til sammenklebning under tørkeprosessen.
Det hurtigkokte erteprodukt hadde et delikat utseende. Ertene fra begge eksemplene 27 og 28 var klare for servering etter svelling i varmt vann i 3 min.. Erteproduktet var delikat og hadde en god smak, farve og konsistens. Av hensyn til behandlingstiden synes det å være riktig å anvende erter med omtrent samme størrelse.
Eksempel 29 ( Mais)
Eksempel 29 vedrører behandling av mais. I dette eksempel ble tørket mais av popcorn kvalitet anvendt. Et innledende forsøk viste at det ville være nødvendig å bløtlegge det rå maismaterialet i vann før behandling. Derfor ble de rå maiskorn bløtlagt i vann i 7 2 t, kokt i 2 t og deretter bløtlagt i vann i ytterligere 15 t før behandling. Verken dampe- eller tørkeprosessen hadde noen virkning på maisen. Etter rekonstituering i varmt vann var maisen like hard som før bearbeidning og var generelt uendret med hensyn til størrelse og form. Det er antatt at foreliggende fremgangsmåte kunne ha vært anvendt for fersk mais med tilfredsstillende resultat, imidlertid, var fersk mais ikke tilgjengelig da forsøkene ble utført.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av et hurtigkokt produkt fra råmaterialer omfattende ris og stykker av stivelsesholdige vegetabiler ved å danne et sjikt av råmaterialer på et bevegelig, gasspermeabelt transport-ørbelte og føre materialet gjennom et kondisjonerings-kammer hvori råmaterialets vanninnhold om nødvendig forøkes ved behandling med vann og gelatineres ved varmebehandling og til slutt tørkes til et fuktighetsinnhold på 5-15 vekt%, karakterisert ved at råmaterialet behandles i et antall på hverandre følgende trinn som hvert omfatter fukting med vann og dampoppvarming, idet fuktetrinnet omfatter besprøytning av råmaterialet med vann og dampoppvarmingen omfatter å utsette råmaterialet for damp ved en temperatur i området 135-160^C og hvor behandlingstrinnene gjentas inntil materialet oppnår en slutt-temperatur i området 72-160°C.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at råproduktet påsprøytes vann og utsettes for damp fra hver side av transportbeltet.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at i hvert behandlingstrinn tilføres eventuelt vann i en mengde som er tilstrekkelig til å fukte overflaten av de enkelte stykkene av råmaterialet til en ikkedryppende tilstand.
4. Apparat (12) for kontinuerlig fremstilling av et hurtigkokt produkt (10) i henhold til kravene 1-3, omfattende et selektivt lukkbart kammer (120), et porøst transportbelte (16) anordnet inne i kammeret for å bære råproduktet og midler for fukte- og varmebehandling (26,28) av råmaterialet, såvel som midler (30) for tør-king av det behandlede råmaterialet, karakterisert ved minst et sett munnstykker (26,28), idet hvert sett omfatter et vannmunnstykke (26) nærliggende et dampmunnstykke (28) som er innrettet til å besprøyte råproduktet (10) med vann og damp.
5. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at munnstykkene (26,28) er anordnet både over og under transportbeltet (16).
NO83831533A 1981-09-02 1983-04-29 Fremgangsmaate og apparat for fremstilling av hurtigkokte ris- og groennsaksprodukter. NO159763C (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US06/298,676 US4385074A (en) 1981-09-02 1981-09-02 Quick cooking rice and process for making the same
PCT/NO1982/000047 WO1983000802A1 (en) 1981-09-02 1982-09-02 Quick cooking rice and vegetables

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO831533L NO831533L (no) 1983-04-29
NO159763B true NO159763B (no) 1988-10-31
NO159763C NO159763C (no) 1989-02-08

Family

ID=23151542

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO83831533A NO159763C (no) 1981-09-02 1983-04-29 Fremgangsmaate og apparat for fremstilling av hurtigkokte ris- og groennsaksprodukter.

Country Status (12)

Country Link
US (3) US4385074A (no)
CA (2) CA1235600A (no)
DE (1) DE3249007C2 (no)
DK (1) DK163136C (no)
FR (1) FR2513085B1 (no)
GB (1) GB2115266B (no)
IE (1) IE54047B1 (no)
IT (1) IT1152516B (no)
NL (1) NL191140C (no)
NO (1) NO159763C (no)
SE (1) SE450807B (no)
WO (1) WO1983000802A1 (no)

Families Citing this family (62)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4473593A (en) * 1982-03-15 1984-09-25 Proctor & Schwartz Process for preparing quick-cooking food products
JPS59224661A (ja) * 1983-06-01 1984-12-17 Shinagawa Kogyosho:Kk 穀類の煮炊法およびその装置
GB2150007B (en) * 1983-11-25 1988-02-17 Basic American Foods Dehydrated food product
US4649055A (en) * 1984-01-13 1987-03-10 Louisiana State Rice Milling Company Inc. Process for producing improved dehydrated rice and product
EP0222965A1 (en) * 1985-11-21 1987-05-27 Carlo Viazzo Method and apparatus for pre-cooking rice and other cereals
US4754700A (en) * 1986-03-03 1988-07-05 Bichel Ronald A Apparatus for cooking vegetables
DE3871667T3 (de) * 1987-08-12 1998-05-28 Nestle Sa Reisprodukt.
CN1024492C (zh) * 1987-11-11 1994-05-18 佐野让二 袋装快熟米的制造方法
JPH0624495B2 (ja) * 1988-11-30 1994-04-06 賢弐 渡辺 自動連続炊飯装置
FR2665335B1 (fr) * 1990-08-03 1992-10-30 Gattefosse Ets Sa Procede pour stabiliser des plantes vegetales.
EP0489954A1 (fr) * 1990-12-12 1992-06-17 Societe Des Produits Nestle S.A. Procédé et dispositif pour la cuisson d'un produit alimentaire à l'air humide chaud
ID26008A (id) * 1993-09-02 1995-03-16 Riviana Foods Inc ALAT MASAK KUKUS (Pecahan dari P941466)
US5744184A (en) * 1993-09-02 1998-04-28 Riviana Foods, Inc. Method for efficient utilization of water in processing food products
US5613428A (en) * 1993-09-02 1997-03-25 Riviana Foods, Inc. Apparatus for cooking food products for consumption
US5852882A (en) * 1993-09-02 1998-12-29 Riviana Foods, Inc. Food drying apparatus
ZA946711B (en) * 1993-09-02 1995-04-20 Riviana Foods Inc Apparatus and method for food products
WO1995007612A1 (en) * 1993-09-17 1995-03-23 University Of Hawaii Mechanically loaded direct air circulation commodity disinfestation chamber
US5588996A (en) * 1994-04-01 1996-12-31 Argus International Apparatus for spray coating flat surfaces
US5733376A (en) * 1994-04-01 1998-03-31 Argus International Apparatus for spray coating opposing major surfaces of a workpiece
EP0757894A1 (en) * 1994-08-30 1997-02-12 Unilever N.V. Food product
GB9503547D0 (en) * 1995-02-22 1995-04-12 Nestle Uk Limited Process for cooking cereal grains
TW332186B (en) * 1995-10-25 1998-05-21 Shinwa Kikai Kk Manufacturing method for sterile rice package
US5820909A (en) * 1995-12-28 1998-10-13 Frigoscandia Equipment Ab Method of processing rice to provide a quick-cooking rice
DE69739618D1 (de) 1996-06-27 2009-11-19 Mars Inc Schnellkochreis und Herstellungsverfahren dafür
EP0859199B1 (en) * 1997-01-04 2004-10-20 Heat and Control, Inc. Air impingement oven
EP0893068A1 (de) * 1997-07-24 1999-01-27 Zweifel Pomy-Chips Ag Dehydratisierte Kartoffelstückchen und Verfahren zu deren Herstellung
DE19820007C1 (de) * 1998-05-06 2000-01-27 Rudolf Bichsel Verfahren zum Behandeln von kochbarem körnigem Gut in einem Trommelkocher
US6056986A (en) * 1998-08-14 2000-05-02 Showa Sangyo Co., Ltd. Method and apparatus for continuously steaming and boiling rice
US6035764A (en) * 1998-08-14 2000-03-14 Showa Sangyo Co., Ltd. Rice processing apparatus with continuously steaming and boiling
US6033709A (en) * 1998-08-20 2000-03-07 Cargill, Incorporated Process for the production of partially gelatinized rice flour
DE60037935T2 (de) * 1999-08-25 2009-05-07 House Foods Corp., Higashi-Osaka Kontinuierliches behandlungssystem
USRE41885E1 (en) 2000-08-16 2010-10-26 Geoffrey Margolis Method for producing a dehydrated whole food product
US7074444B2 (en) * 2000-08-16 2006-07-11 Geoffrey Margolis Method for producing a dehydrated whole food product
US7029716B2 (en) 2000-08-16 2006-04-18 Geoffrey Margolis Method and system for producing a dehydrated whole food product
US6586036B1 (en) 2001-01-11 2003-07-01 The United States Of America As Represented By The Secretary Of Agriculture Process for increasing the rate of hydration of food crop seeds
HU224862B1 (en) * 2002-03-06 2006-03-28 Abo Mill Malomipari Rt Process for producing of rice by short cooking time
JP4009161B2 (ja) * 2002-08-22 2007-11-14 株式会社コメック 加工米飯の製造方法及び加工米飯
US7958650B2 (en) * 2006-01-23 2011-06-14 Turatti S.R.L. Apparatus for drying foodstuffs
KR100819663B1 (ko) * 2006-11-21 2008-04-04 송찬우 금이 가도록 가공된 현미
US20080175961A1 (en) * 2007-01-24 2008-07-24 Phaselocd, Inc. Packaged-corn-on-the-cob
ITMI20072438A1 (it) * 2007-12-27 2009-06-28 Fava S P A Procedimento e impianto per la produzione di sfarinati precotti e gelatinizzati per prodotti alimentari
ES2367965B2 (es) * 2009-06-18 2012-06-07 Satake Corporation Método para producir arroz de cocción rápida y arroz de cocción rápida producido por el método.
ES2382299B1 (es) * 2010-11-11 2013-05-07 Consejo Superior De Investigaciones Científicas (Csic) Polvo vegetal para alimentación y protección vegetal y métodos de preparación.
MX337806B (es) 2010-11-23 2016-03-18 Quaker Oats Co Granos y legumbres de rapida coccion.
EP2510810A1 (de) * 2011-04-15 2012-10-17 Bühler AG Verfahren zum Behandeln eines stärkehaltigen Lebensmittels
JP6012097B2 (ja) * 2012-07-27 2016-10-25 旭工業株式会社 殺菌冷却装置
EP2698068A1 (en) * 2012-08-16 2014-02-19 Nederlandse Organisatie voor toegepast -natuurwetenschappelijk onderzoek TNO New method for making fast cooking rice
CN102874537A (zh) * 2012-08-29 2013-01-16 彭常安 一种谷物烘干仓储体系
US20170099863A1 (en) 2015-07-17 2017-04-13 Lyco Manufacturing Inc. Rice Cooker/Steamer With Cooler
JP6834960B2 (ja) * 2015-08-26 2021-02-24 株式会社サタケ 過熱蒸気殺菌装置
CA3016134A1 (en) * 2016-03-08 2017-09-14 Industrie Rolli Alimentari S.P.A. Method for preparing cut and frozen vegetables
JP2018174780A (ja) * 2017-04-11 2018-11-15 株式会社永谷園ホールディングス 即席米およびその製造方法
ES2692230A1 (es) * 2017-05-31 2018-11-30 Color Productos, S.L. Procedimiento para la obtención de un grano crudo con un tiempo de cocción reducido y producto así obtenido
EP3593647A3 (en) * 2018-07-10 2020-01-22 Sarcom Srls Method and apparatus for the processing of cereals and product prepared with this method and apparatus
CN109315723A (zh) * 2018-11-16 2019-02-12 赵斌 一种秋葵粉的生产方法
IT201900012522A1 (it) * 2019-07-22 2021-01-22 Barilla Flli G & R Procedimento per la produzione di un prodotto alimentare a forma di nido comprendente strisce di un vegetale essiccato e relativo prodotto
ES2952753T3 (es) * 2019-12-23 2023-11-03 Gimeno Maria Carmen Casan Arroz de cocción rápida
IT202100016679A1 (it) * 2021-06-25 2022-12-25 Vagnoni Michelangelo Procedura per la realizzazione di un alimento basato su di un Reticolo Vegetale e Reticolo Vegetale di tipo perfezionato
WO2023286922A1 (ko) * 2021-07-13 2023-01-19 씨제이제일제당 (주) 과열증기를 이용한 즉석밥의 제조방법
CN115835781A (zh) * 2021-07-13 2023-03-21 Cj第一制糖株式会社 使用过热蒸汽制备即食熟谷物的方法
GB2617201A (en) 2022-04-01 2023-10-04 Jemella Ltd Apparatus and methods for drying or styling hair
CN114831252A (zh) * 2022-05-24 2022-08-02 于杭州 一种去除糯米粘性的方法

Family Cites Families (47)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2733147A (en) * 1956-01-31 Quick cooking rice and process therefor
US2195165A (en) * 1939-06-07 1940-03-26 Rice Millers Ass Method of cooking rice
US2438939A (en) * 1942-03-23 1948-04-06 Gen Foods Corp Quick-cooking rice and process for making same
US2525137A (en) * 1946-09-23 1950-10-10 Rice Growers Ass Of California Rice treating process
US2563798A (en) * 1949-06-07 1951-08-07 American Rice Growers Cooperat Method of treating rice bran and rice polish
US2610124A (en) * 1950-08-07 1952-09-09 Robert L Roberts Production of quick-cooking rice
US2696158A (en) * 1951-04-05 1954-12-07 Gen Foods Corp Method of preparing quick-cooking rice
US2696156A (en) * 1951-04-05 1954-12-07 Gen Foods Corp Process of preparing quick-cooking rice
US2696157A (en) * 1951-04-05 1954-12-07 Gen Foods Corp Method of preparing quick-cooking rice
US2720460A (en) * 1952-12-22 1955-10-11 Gen Foods Corp Production of quick-cooking rice
US2740719A (en) * 1953-01-22 1956-04-03 Ataullah K Ozai-Durrani Quick cooking rice and process therefor
US2937946A (en) * 1953-08-18 1960-05-24 Ataullah K Ozai-Durrani Process for preparing quick cooking rice
US2890957A (en) * 1953-09-30 1959-06-16 Lipton Inc Thomas J Process for preparing quick-cooking rice
US2828209A (en) * 1954-08-24 1958-03-25 Gen Foods Corp Process of preparing a quick cooking rice
US2813796A (en) * 1954-09-20 1957-11-19 Converted Rice Inc Process for producing a quick-cooking product of rice or other starchy vegetable
US2903360A (en) * 1955-04-05 1959-09-08 Lipton Inc Thomas J Method of making quick-cooking cereals from parboiled grains
US3083102A (en) * 1955-08-17 1963-03-26 Carcassonne-Leduc Roge Charles Process for pre-cooking rice
DE1212827B (de) * 1955-08-17 1966-03-17 Roger Paul Charles Carcassonne Verfahren zum kontinuierlichen Herstellen vorgekochter koerniger Nahrungsmittel
US2992921A (en) * 1959-01-12 1961-07-18 M J B Processing of brown rice
US3086867A (en) * 1960-02-12 1963-04-23 Gen Foods Corp Process of preparing a quick-cooking brown rice
US3133818A (en) * 1960-04-04 1964-05-19 Quaker Oats Co Process for precooking a substantially-water-insoluble farinaceous product
US3189461A (en) * 1960-09-15 1965-06-15 James R Cherry Process for producing quick-cooking rice
US3071471A (en) * 1960-09-23 1963-01-01 Gorozpe Raul Donde Process for preparing a quick-cooking rice product
US3164475A (en) * 1961-11-29 1965-01-05 Gen Foods Corp Rice process
US3157514A (en) * 1961-12-20 1964-11-17 Corn Products Co Method for preparing quickcooking rice
SE310114B (no) * 1962-03-24 1969-04-14 Saltsjoeqvarn Ab
US3291615A (en) * 1963-03-12 1966-12-13 Kellog Co Method for preparing quick-cooking, storage stable legumes
US3189462A (en) * 1964-09-01 1965-06-15 River Brand Rice Mills Inc Process for the preparation of precooked rice
US3432309A (en) * 1965-01-22 1969-03-11 Riviana Foods Inc Method for preparing precooked rice flour
GB1092836A (en) 1965-09-14 1967-11-29 Apothekernes Lab Process for producing quick-cooking rice
US3408202A (en) * 1967-01-17 1968-10-29 Gen Foods Corp Process for preparing a quick-cooking rice
US3388998A (en) * 1967-04-21 1968-06-18 Ataullah K. Ozai Durrani Process of preparing a quick-cooking bean
US3582352A (en) * 1967-09-22 1971-06-01 Takeda Chemical Industries Ltd Preparation of quick-cooking rice
US3694226A (en) * 1968-06-11 1972-09-26 Gen Foods Corp Quick-cooking rice product and process for preparing same
US3879566A (en) * 1971-04-05 1975-04-22 Martin Robertson & Bain Ltd Process for preparing a quick-cooking rice
JPS502033B2 (no) * 1971-09-11 1975-01-23
US3870804A (en) * 1972-09-28 1975-03-11 Sr Ray C Tolson Preparation of fried parboiled rice and the resulting product
US3959515A (en) * 1972-11-20 1976-05-25 Mccabe Douglas Process for preparing quick-cooking brown rice and the resulting product
AU489578B2 (en) * 1974-05-23 1975-11-27 Momofuku Ando Manufacture of ready-cooked rice
SE422399B (sv) * 1974-09-05 1982-03-08 Ando Momofuku Sett att framstella snabbkokande ris
US4166868A (en) * 1975-11-25 1979-09-04 Momofuku Ando Manufacture of ready-to-eat rice
NL7703885A (nl) * 1976-04-09 1977-10-11 Masahide Nonaka Kant en klaar aardappel.
US4133898A (en) * 1977-01-26 1979-01-09 The United States Of America As Represented By The Secretary Of Agriculture Process for preparing quick-cooking rice
BE872136A (nl) * 1977-11-21 1979-03-16 World Potato Corp Ltd Werkwijze voor de bereiding van voorgekookte aardappelprodukten
SU824944A1 (ru) * 1979-07-05 1981-04-30 Vnii Proizv Produktov Pitaniya Способ производства быстроразвариваемых сушеных продуктов из картофеля и овощей i
US4338344A (en) * 1980-01-18 1982-07-06 General Foods Corporation Process for producing a quick-cooking rice
US4273796A (en) * 1980-01-21 1981-06-16 General Mills, Inc. Preparation of dehydrated sugar treated beans

Also Published As

Publication number Publication date
NL191140C (nl) 1995-02-16
FR2513085A1 (fr) 1983-03-25
SE8302482L (sv) 1983-05-02
NO831533L (no) 1983-04-29
DE3249007T1 (de) 1983-12-15
DK191283D0 (da) 1983-04-28
IE54047B1 (en) 1989-05-24
DK163136B (da) 1992-01-27
US4614660A (en) 1986-09-30
GB2115266B (en) 1985-09-04
NL191140B (nl) 1994-09-16
NO159763C (no) 1989-02-08
SE450807B (sv) 1987-08-03
US4677907A (en) 1987-07-07
WO1983000802A1 (en) 1983-03-17
DK163136C (da) 1992-06-22
US4385074A (en) 1983-05-24
NL8220309A (nl) 1983-08-01
IE822137L (en) 1983-03-02
CA1227692A (en) 1987-10-06
GB8311529D0 (en) 1983-06-02
CA1235600A (en) 1988-04-26
FR2513085B1 (fr) 1987-05-22
IT8223099A0 (it) 1982-09-02
DK191283A (da) 1983-04-28
SE8302482D0 (sv) 1983-05-02
DE3249007C2 (de) 1992-01-30
IT1152516B (it) 1987-01-07
GB2115266A (en) 1983-09-07

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO159763B (no) Fremgangsmaate og apparat for fremstilling av hurtigkokte ris- og groennsaksprodukter.
US5441758A (en) Process for preparing no or low fat potato chips and straws
RU2462047C2 (ru) Способ приготовления закусочного пищевого продукта для здорового питания
US5130153A (en) Process for par-boiling rice
US20070281062A1 (en) Process for Neutralizing Enzymes in Corn
US4649055A (en) Process for producing improved dehydrated rice and product
CN103349251B (zh) 一种竹炭脆皮山药丸及其制作方法
KR900005942B1 (ko) 과일 칩의 제조방법
KR100478766B1 (ko) 발아 현미
US8093537B2 (en) Process and apparatus for the production of short cooking time rice
CENKOWSKI et al. Physical and cooking properties of micronized lentils
US4524681A (en) Methods and apparatus for thermal blast feeling, skinning, or shelling of food products
US2278465A (en) Method for producing prepared cereals, grains, and similar products
US2279280A (en) Method for preparing dehydrated peas and beans
US1929437A (en) Drying and preserving process for fruits and vegetables
EP0283607A1 (en) Method of peeling thin skinned food products
JP2015228836A (ja) 真空凍結乾燥食品およびその製造方法
KR20010112970A (ko) 유탕 스낵 및 그 제조 방법과 이를 위한 장치
US6743460B2 (en) Tomato raisin
KR101537483B1 (ko) 간편편이식 덮밥용 발아종자 식품 동결블록 및 그 제조방법
Welti-Chanes et al. 2 Application and Emerging of Processes Traditional
NO794315L (no) Er fremgangsmaate for fremstilling av dehydratiserte groennsak
JPH10327784A (ja) 加工用コーン及びこれを用いたスナック食品