NO158451B - Inndrivningsapparat for spikrer og lignende festeelementer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et inndrivningsappara.t for spikrer og liknende festeelementer, omfattende et drivstempel og et drivorgan som settes i rotasjon av en drivmotor og som kan forbindes med drivstempelet for formidling av en slagbevegelse.

For inndrivning av spikrer eller klammere er det kjent et motordrevet apparat. Et aksialt forskyvbart lagret drivstempel blir for inndrivningsforløpet drevet av et drivorgan som er utformet som et svinghjul som settes i rotasjon ved hjelp av en motor. Omformingen av rotasjonsbevegelsen til slagbevegelse skjer ved svinghjulets avrulling på drivstempelet eller drivstøteren. Herved understøttes -sistnevnte av en tilstillbar rull.

Kraftoverføringen fra svinghjulet til drivstempelet skjer ved hjelp av friksjon. Alt etter friksjonsforholdet mellom Svinghjul og drivstempel, som på den ene side bestem-mes av materialtypen og materialbeskaffenheten og på den annen side av mottrykket samt ytre påvirkninger, varierer de overførbare krefter. Særlig ved inndrivningsforløp som kre-ver et stort kraftbehov, opptrer det ofte et sluringstap, slik at festeelementet ikke kan inndrives i tilstrekkelig grad.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et inndrivningsapparat av den innledningsvis angitte type ved hvilket den fra drivmotoren avgitte ytelse i vidtgående grad tilføres tapsfritt til drivstempelet for festeelementenes inn-drivnings forløp.

Ifølge oppfinnelsen oppnås ovennevnte formål ved

at drivorganet omfatter en medbringer som utfører en i hovedsaken langsgående bevegelse langs slagbevegelsen, og medbringeren er anordnet på et planettannhjul som

settes i rotasjon av drivorganet og derved ruller på et hult tannhjul, idet planettannhjulets delesirkeldiameter svarer cil halvparten av det hule tannhjuls delesirkeldiameter,

og at drivstempelet omfatter en koplingsanordning for forbindelse av medbringeren og drivstempelet innenfor en dreiesyklus av drivorganet.

Etter innkoplingsforløpet medbringer medbringeren drivstempelet i det minste i inndrivningsretningen. Tilbake-føringen av drivstempelet mot inndrivningsretningen til utgangsstillingen kan skje ved hjelp av separate tilbakeførings-midler, såsom fjærer og liknende, eller drivstempelet kan også føres tilbake av medbringeren. I det førstnevnte tilfelle skjer det derved en utkopling allerede omtrent etter forløpet av en halv dreiesyklus, mens.dreiesyklusen tilnærmet utnyttes ved tilbakeføring ved hjelp av medbringeren. Den av drivmotoren avgitte ytelse står dermed til disposisjon for festeelementenes inndrivning uten sluringstap og liknende.

Konstruksjonen ifølge oppfinnelsen tilveiebringer et tilnærmet sinusformet og dermed ideelt hastigbetsforløp av medbringeren.

Det er således mulig å foreta medbringerens tilkopling og utkopling i fasen med den minste hastighet. Ved siden av et uhindret forløp av koplingsforløpet sikres derved også bare minimal slitasje på apparatdelene.

Ved hjelp av anordningen av medbringeren på et planettannhjul kaii det med en forholdsvis liten konstruksjon av apparatet oppnås store veistrekninger for medbringeren hhv. drivstempelet. Tanninngrepet mellom planettannhjulet og det eksempelvis på apparathuset understøttede, hule tannhjul sikrer videre at den rotasjonsenergi som virker om planettannhjulets egen akse, ved inndrivningsforløpet også over-føres til drivstempelet ifølge prinsippet for en svingmasse.

En kompakt byggemåte med samtidig maksimal slag-lengde av den ved hjelp av medbringeren beskrevne bevegelsesbane, oppnås ifølge en utførelse av oppfinnelsen ved at den parallelt med planettannhjulaksen forløpende akse av medbringeren er anordnet utenfor planettannhjulets delesirkel. Den av medbringeren beskrevne bevegelsesbane avviker derved fra en rett linje til en slank ellipse i den rette linjes lengdeutstrekning. Også på denne måte kan det oppnås en bevegelsesoverføring til drivstempelet som er uten for-skyvningsfare. Forskyvningen av medbringerens akse utenfor planettannhjulets delesirkeldiameter beløper seg hensiktsmessig til 2 0 %, fortrinnsvis ca. 10 %, av delesirkeldiameteren.

Med drivorganet er det med fordel forbundet minst ett på det hule tannhjul avrullende støttehjul. Støttehjulet avlaster på den ene side drivorganets opplagring og virker dertil som masseutjevning for planetvekselen, slik at denne som helhet utmerker seg ved jevn gange. Støttehjulet løper synkront med planettannhjulet ora drivorganets rotasjonsakse og danner således med sin masse et ekstra, kinetisk magasin. Denne magasineringsvirkning av støttehjulet utnyttes full-stendig sluringsfritt ved hjelp av fortanningsinngrepet med det hule tannhjul, slik at den om støttehjulets egen akse virkende rotasjonsenergi står til disposisjon for inndriv-ningsforløpet.

For oppnåelse av en mest mulig hemmingsfri avrulling av planettannhjulet og støttehjulet, oppviser disse en hjulkrans med en diameter som tilnærmet svarer til disses delesirkeldiameter, over hvilken hjulkrans de avruller på en glatt omløpsbane av det hule parti..

Medbringeren kan være utformet på forskjellig måte. Eksempelvis er denne utformet som lomme med en kjeftliknende åpning med hvilken drivstempelets koplingsanordning, som oppviser et reileliknende organ, trer i forbindelse. Fortrinnsvis er medbringeren utformet som en på planettannhjulet anordnet veivtapp. Denne utførelse utmerker seg ved funk-sjonell enkelhet, pålitelighet og robusthet.

I overensstemmelse med et ytterligere forslag ifølge oppfinnelsen har en på koplingsanordningen anordnet opptagelsesåpning for medbringeren vist seg å være funksjons-sikker og enkel for koplingsforløpet.

Ved en annen utførelse ifølge oppfinnelsen er opptagelsesåpningen anordnet på en hake som er svingbart forbundet med drivstempelet. Med drivstempelet i den bakre posisjon løper medbringeren inn i hakens opptagelsesåpning og medbringer drivstempelet på formbestemt måte først i inndrivningsretningen og deretter i tilbakeføringsretningen.

Ved svingning av haken iverksettes sammenkoplingen med medbringeren. For dette formål er det med fordel anordnet en manøveranordning som svinger haken til den stilling som forbinder medbringer og drivstempel.

Manøveranordningen kan eksempelvis innvirke elektro-magnetisk eller elektromekanisk på haken. En mekanisk manø-veranordning har imidlertid vist seg å være fordelaktig. Denne er eksempelvis utformet som en direkte eller indirekte på haken innvirkende knast eller kam på planettannhjulet.

En manøveranordning i form av en svingbar hevarm har vist seg fordelaktig som en styringsteknisk pålitelig og likeledes enkel løsning. For dennes styring er det på drivorganet hensiktsmessig anordnet en kurvebane. Hevarmens svingestilling kan således styres tvangsmessig avhengig av drivorganets aktuelle dreiestilling. Drivorganets dreiestilling bestemmer på sin side medbringerens aktuelle øyeblikksstilling. Kurvebanen er anordnet på drivorganet på en slik måte at denne svinger hevarmen for medbringerens innkopling når medbringeren hhv. drivstempelet befinner seg i den bakre posisjon.

Medbringeren sammenkoples med haken for i det minste drivstempelets fremdrivningsslag. Da motoren holder drivorganet fortløpende i rotasjon, må drivstempelet utkoples på passende tidspunkt. Dersom det for drivstempelets til-bakeføring til utgangsstillingen er for hånden en separat tilbakeføringsanordning, eksempelvis en fjær, skjer utkoplingen ved slutten av fremdrivningsslaget. Dersom derimot medbringeren iverksetter drivstempelets tilbakeføring, skjer utkoplingen ved slutten av tilbakeføringsforløpet. For denne utkopling tjener hensiktsmessig en anslagsanordning som svinger haken til den medbringer- og drivstempelutkoplende stilling. Denne kan være dannet av en på siden av huset anordnet skrårampe på hvilken haken løper opp.

For det neste, ønskede inndrivningsforløp innrykkes hevarmen i kurvebanens virkeområde, og for dette formål er det med fordel anordnet en skyver. Denne manøvreres hensiktsmessig over en mekanisk eller elektromekanisk avtrekkermeka-nisme.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et inndrivningsapparat, delvis i lengdesnitt, fig. 2 viser et detaljriss II av drivstempelet ifølge fig. 1, fig. 3 viser et snitt gjennom drivstempelet etter linjen III - III på fig. 2, fig. 4-7 viser forskjel-lige funksjonsstillinger av avtrekkermekanismen med ved hjelp av denne påvirkede apparatdeler, i snitt i analogi med fig. 1 og noe forstørret, og fig. 8-13 viser styrings- og manøver-mekanismen for drivstempelet ifølge et snitt VIII på fig. 1.

Det på fig. 1 viste inndrivningsapparat består i

hovedsaken av et som helhet med 1 betegnet hus, en motor av hvilken av forenklingsgrunner bare drivakselen 2 er vist, og en som helhet med 3 betegnet planetveksel for omsetning av rotasjonsbevegelsen til slagbevegelse for et som helhet med 4 betegnet drivstempel.

Drivstempelet eller drivstøteren 4 består av et hode 5 og et skaft 6 via hvilket til apparatmunningen maga-sinert tilførte spikrer 7 skal inndrives enkeltvis i et opp-tagelsesarbeidsstykke. Drivstempelet 4 blir for dette formål drevet fremover mot den spiker 7 som ligger foran stempelet i dettes akse.

Denne slagbevegelse oppnår drivstempelet eller drivstøteren 4 fra en som veivtapp utformet medbringer 8. Denne sitter på den mot drivstempelet 4 vendende frontside av et planettannhjul 9 i planetvekselen 3. Planettannhjulet 9 er dreibart lagret på et i hovedsaken skiveformet drivorgan 11 og danner inngrep med et i huset 1 dreiefast anordnet, hult tannhjul 12. På drivorganet 11 er det videre, i mot-stående stilling i forhold til planettannhjulet 9, dreibart lagret et støttehjul 13. Dettes ytre fortanning er også i inngrep med det hule tannhjul 12.

Både planettannhjulet 9 og støttehjulet 13 er lagret på til drivorganet festede bolter 14, 15 og ligger via en hulkrans 16 hhv. 17 an mot en glatt omløpsbane 18 på det hule tannhjul 12.

Drivorganet 11 er på sin side dreibart lagret i huset 1 om dettes senterakse. For drift og lagring av drivorganet oppviser dette en akselende 19 som dreiefast bærer et tannhjul 21. Et drev eller en pinjong 22 på drivakselen 2 står i fortanningsinngrep med tannhjulet 21.

Planettannhjulets 9 delesirkeldiameter svarer til halve diameteren av det hule tannhjuls 12 delesirkel. Den

tappformede medbringers 8 akse ligger noe utenfor planettannhjulets 9 delesirkel. Ved hjelp av denne anordning beskriver medbringeren 8 ved drift av planetvekselen 3 for hver omdreining av drivorganet 11 en smal, elliptisk bane hvis lengdeutstrekning forløper i et parallellplan til drivstempelets 4 lengdeakse.

Drivorganet 11 oppviser videre et mantelavsnitt 23 som er inndelt i tre omløpende kurvebaner 24, 25, 26.

For å sikre at spikrene 7 kan forlate apparatmunningen 2 7 bare når apparatet trykkes mot et opptagelsesar-beidsstykke, er det videre anordnet en sikringsbøyle 2 8 som i hvilestillingen rager utenfor apparatmunningen 27. Denne blir ved apparatets anbringelse skjøvet tilbake mot en trykkfjær 29 og forskyver dermed samtidig en overføringsstang 31 mot en trykkfjær 32. Overføringsstangen 31 virker på en som helhet med 33 betegnet avtrekker.

Slik det fremgår av fig. 2, bærer drivstempelets 4 hode 5 en i hovedsaken av en hake 34 dannet koplingsanordning. For medbringerens 8 inngrep er det på haken 34 anordnet en til siden åpen opptagelsesåpning 35. Slik det fremgår av fig. 3, sitter haken 34 dreiefast på en lagerbolt 36 og er svingbar sammen med denne. En dreiefjær 37 som omslynger lagerbolten 36, svinger hhv. holder haken 34 med dennes frie ende i medbringerens 8 bevegelsesbane, dvs. på fig. 2 i retning mot urviseren. Dreiefjærens 37 armer 38, 39 angriper for dette formål mot en støttebolt 40 hhv. en lask 41 som dreiefast griper lagerbolten 36.

Fig. 3"viser videre en sperrestift. 43 som er aksialt forskyvbar i en føringsskinne 42 for hodet 5. En mot huset understøttet trykkfjær 44 påvirker sperrestiften 43, slik at en sideveis utragende arm 4 5 av denne ligger an mot hodet 5. Den mot armen 45 vendende side av hodet 5 er forsynt med en langsgående fordypning 46 som strekker seg i det bakre område.

Ved fremadgående drivstempel 4 kan armen 45 falle inn i den langsgående fordypning 46, hvoretter sperrestiften 43 rager utenfor føringsskinnen 42 for å kunne oppfylle sin senere beskrevne sperrefunksjon. Det fremre utløp av den langsgående fordypning 46 er trinnløst for ved retur avcdriv-stempelet 4 å sikre tilbaketrengningen av sperrestiften 4 3 til den på fig. 3 viste stilling.

Den på fig. 4-7 forstørret viste avtrekker 33 består av en manøverfalle eller manøverklinke 4 7 som com en på hussiden lagret bolt 48 er svingbar fra en hvilestilling ifølge fig. 4 til en funksjonsstilling ifølge fig. 5. På bolten 48 sitter, en dreiefjær 49 som driver manøverklinken 4 7 til hvilestillingen. Bolten 48 tjener også som svinglager for en vinkelhevarm 51 som av en trykkfjær 52 påvirkes i retning med urviseren. Et fritt ben 53 av vinkelhevarmen 51 støtter seg i inntrykket stilling av manøverklinken 4 7

(fig. 5) mot en svinghevarm 54 som over en bolt 55 er dreibart lagret på manøverklinken 4 7. Det frie avsnitt av svinghevarmen 54 legger seg således an mot bolten 48. Det frie avsnitt av svinghevarmen 54 rager videre med sin ende inn i forskyvningsbanen for den ved enden hodeliknende utvidede overføringsstang 31. På vinkelhevarmen 51 er det over en bolt 56 svingbart lagret en spennarm 57. En på bolten 56 sittende dreiefjær 58, som med en arm er understøttet mot vinkelhevarmen 51, påvirker spennarmens 57 underside i retning mot urviseren.

I sitt frie endeområde er spennarmen 57 utformet som en klo 59. Spennarmens 57 overside bærer en styreknast 61 og en nese 62 ved oversidens ende. Ut av huset 1 rager en fjærbelastet stift 63 som i en bestemt funksjonsstilling av spennarmen 57 (fig. 6, 7) innvirker på nesen 62.

I huset 1 er det anordnet en boltformet skyver 64. På denne er det konsentrisk og aksialt forskyvbart anordnet en boksformet bøssing 65. Et tannliknende fremspring 66 på bøssingen tillater en innhekting av kloen 59. Bøssingen 65 blir av en trykkfjær 67, som er understøttet mot en ring-skulder 68 på skyveren 64, i fremstillingen på fig. 4 trykket mot høyre. Bøssingen 65 ligger derved an mot en ring 6 9 som

på sin side holdes i stilling av en mutter 71.

En sikringsskrue 72 rager inn i en langsgående uttagning 73 i skyveren 64, for å sikre denne mot vridning. I apparatets hvilestilling (fig. 4) hindrer en reile 74 aksial bevegelse av skyveren *>4 Ved inngrep i et i skyveren anordnet innstikk 75. Reilen 74 påvirkes for dette formål av en bladfjær 76. Reilen 74 rager med en ende 77 inn i virkeområdet for styreknasten 61.

Skyveren 64 oppviser videre to innsnitt 78. I apparatets hvilestilling rager en blokkeringsskyver 79 inn

i det venstre av de to innstnitt 78. Blokkeringsskyveren 79 blir ved hjelp av en trykkfjær 81, som er understøttet mot det antydningsvis viste hus 1, holdt i denne innryknings-eller innkoplingsstilling. Blokkeringsskyveren 7 9 er for-lenget i trykkfjærens 81 virkeretning og oppviser her en føringssliss 82. I denne rager inn en i forhold til huset fast, hul bolt 83 i hvilken stiften 63 er forskyvbart lagret. Blokkeringsskyveren 79 blir av trykkfjæren 81 ved sin ende også holdt mot kurvebanen 2 6 på det antydningsvis viste drivorgan 11.

Med samme akse som skyveren 64 er det i huset 1 også lagret en som helhet med 84 betegnet, svingbar vektarm som manøveranordning for haken 34. Hevarmen eller spaken 84 består av en på fig. 4-7 avkortet vist arm 85 og en med denne i ett stykke dannet lagerbøssing 86. Den sistnevnte er aksialt ikke-forskyvbart anordnet i huset 1. En gjennom lagerbøssingen 86 gjennomgående boring 8 7 med kvadratisk tverrsnitt opptar en trykkfjær 88 som er understøttet mot en bunn 89 og innvirker på en aksialt forskyvbar tapp 91 med tilsvarende kvadratisk tverrsnitt. Med tappen 91 er det fast forbundet en svingarm 92 som således dreiefast innvirker på hevarmen 84.

Svingarmens 92 frie ende ligger i apparatets hvilestilling (fig. 4)- an mot kurvebanen 2 5 som har et glatt for-løp i omløpsretningen. Trykkfjæren 88 skyver tappen 91 og dermed også svingarmen 92 mot endeflaten av den aksialt sperrede skyver 64, slik at svingarmen 92 holdes i området for kurvebanen 25. Slik det fremgår av fig. 8, trykkes svingarmens 92 frie ende mot kurvebanen 25 ved hjelp av en trykkfjær 93 som er understøttet mot huset 1 og innvirker på et fremspring eller en forhøyning 94 på hevarmen eller spaken 84. Fig. 8 viser videre en på hevarmen 84 anordnet bøyefjær 95 som innvirker på ryggen av haken 34 når drivstempelet 4 befinner seg i den bakre posisjon, slik som på fig. 8. Haken 34 blir derved med en knast 96 trykket mot en støtteflate 97 på armen 85.

I apparatets hvilestilling griper en kjeftliknende uttagning 98 i armen 85 under den ene av to fra hodet 5 utragende stifter 99. Derved blir drivstempelet 4 holdt i den bakre stilling mot kraften fra en trykkfjær 101 som over en drivstift 102 påvirker stempelet i retning fremover, dvs. i drivretningen (fig. 1). I tillegg er det anordnet sperrestifter 103 som på to sider griper under hodet 5 foran dette. Trykkfjærer 104 bringer sperrestiftene 103 til den viste holdeposisjon (fig. 8).

På fig. 8 er det for bedre forståelse av konstruksjonen antydningsvis (strekpunktert) opptatt noen konstruk-sjonselementer som ligger bak snittplanet VIII. Således viser figuren den glatt forløpende kurvebane 25, kurvebanen 24 med en langsomt voksende styrerygg 105, samt kurvebanen

26 med en forholdsvis raskere voksende styrerygg 106.

Det hule tannhjul 12 er antydet ved dettes delesirkel (som tilfeldigvis dekkes av konturen av kurvebanen 25). På det hule tannhjuls 12 delesirkel, og i inngrep med.dette, ruller både planettannhjulet 9 og støttehjulet 13 som likeledes er fremstilt ved hjelp av sin delesirkel. Planettannhjulets 9 delesirkeldiameter svarer til halvparten av det hule tannhjuls 12 delesirkeldiameter. Den av planettannhjulet 9 bårne, tappformede medbringer 8 er anordnet noe utenfor planettannhjulets delesirkel.

Planettannhjulets 9 og støttehjulets 13 avrulling på det hule tannhjul 12 kommer i stand ved dreining av drivorganet 11. Slik som antydet på fig. 8 ved hjelp av piler, roterer derved planettannhjulet 9 på den ene side om drivorganets 11 akse som også svarer til det hule tannhjuls 12 senterakse, og dreier seg på den annen side om sin egen akse. Medbringeren 8 beskriver derved en slank, elliptisk bevegelsesbane 107. Ved ensartet, lineær dreief reindrift av planettannhjulet 9 beveger medbringeren 8 seg på sin bevegelsesbane 10 7 med sinusformet hastighetsforløp.

For drift av apparatet innkoples motoren som således fra nå av roterer. Drivakselen 2 holder således drivorganet 11 med planettannhjulet 9 og støttehjulet 13 i dreie-bevegelse. Medbringeren 8 beskriver sin elliptiske bevegelsesbane 107 med høy frekvens, eksempelvis 50 ganger pr. sekund. Sammen med det dreiende drivorgan 11 går samtidig også dettes kurvebaner 24, 25, 26 rundt.

Svingarmen 92 befinner seg i dennes hvilestilling, slik det fremgår av fig. 4, i området for den glatte kurvebane 25 og erfarer således en avbøyning på grunn av denne. Blokkeringsskyveren 79 ligger derimot an mot kurvebanen 26 hvis styrerygg 106 for hver omdreining av drivorganet 11 løfter opp blokkeringsskyveren 79 mot kraften fra trykkfjæren 81. Blokkeringsskyveren 79 kommer ved oppløftingen ut av innsnittet 78. Dette har imidlertid ingen innvirkning på skyveren 64 som er aksialt sperret av reilen 74. Ved utøvel-sen av denne tomgangsdrift beholder de øvrige konstruksjons-deler sin hvilestilling som fremgår av fig. 4 og 8.

Dersom deretter avtrekkeren 33 betjenes av opera-tøren og apparatet med sin munning 2 7 trykkes mot et oppta-gelsesarbeidsstykke, inntreffer et inndrivningsforløp for en spiker 7.

Ved inntrykking av manøverklinken 4 7 ankommer denne med de leddforbundne deler 51, 54, 57 til den stilling som fremgår av fig. 5. Etterfølgende nedpressing av apparatmunningen 2 7 forårsaker en tilbakeskyvning av sikringsbøylen 2 8 og av overføringsstangen 31. Den sistnevnte beveger seg dermed mot det frie avsnitt av svinghevarmen eller svingspaken 54 og hever denne om dennes bolt 55 til den horisontale stilling (fig. 6). Da det frie ben 53 er understøttet av svinghevarmen 54, svinges dermed også vinkelhevarmen 51 om dennes bolt 48 i retning mot urviseren. Dette resulterer på sin side i en forskyvning av bolten 56 med spennarmen 57 bort fra stillingen ifølge fig. 5 til stillingen ifølge fig. 6, altså mot venstre. Nesen 62 trykker derved stiften 63 tilbake mot fjærkraften.

Den omtalte forskyvning av spennarmen 57 mot venstre bevirker i begynnelsen at fremspringet 66 gripes av kloen 59 med påfølgende forskyvning av bøssingen 65 i retning mot kraften fra trykkfjæren 67. Mot slutten av spenningen av trykkfjæren 67 rykker styreknasten 61 ut reilen 74. Dermed er skyveren 64 (fig. 6) forspent mot venstre. Skyveren blir av blokkeringsskyveren 7 9 hindret i en forskyvning mot venstre inntil styreryggen 106 på det roterende drivorgan 11 løfter opp blokkeringsskyveren 79 mot dennes trykkfjær 81 og dermed rykker blokkeringsskyveren ut av det venstre innsnitt 78. Skyveren 64 blir deretter forskjøvet mot venstre av den spente trykkfjær 6 7 som over bøssingen 65 er understøttet mot spennarmen 57, og medbringer dermed også tappen 91 og svingarmen 92 mot venstre mot kraften fra den noe svakere trykkfjær 88. Svingarmen 92 ankommer derved fra den glatte kurvebane 25 inn på føringsbanen 24 som oppviser styreryggen 105.

I denne funksjonsstilling som fremgår av fig. 7, holdes anordningen ved hjelp av blokkeringsskyveren 79 som etter passeringen av styreryggen 106 innkoples i det høyre innsnitt 78.

Mot slutten av den først beskrevne forskyvning av skyveren 64 mot venstre løper den frie frontside av ringen 6 9 impulsliknende mot bunnen av den aksialt stillestående bøs-sing 65 og medbringer denne et lite veistykke mot venstre. Derved utkoples fremspringet 66 fra kloen 59. Slik som også tydeliggjort på fig. 7, svinges spennarmen 57 nå tilbake fra den forspente stift 63 i retning med urviseren. Trykkfjæren 6 7 sitter således på nytt nøytral på skyveren 64.

Etter at svingarmen 92 er innkoplet i kurvebanen

24, bevirker det stadig roterende drivorgan 11 via styreryggen 105 en svingning av svingarmen 92 hhv. den med denne dreiefast forbundne hevarm 84 ut av hvilestillingen ifølge fig. 8 til utkoplingsstillingen ifølge fig. 9. Trykkfjæren 93 spennes derved sterkere, slik at en støtliknende oppløf-ting av svingarmen 92 fra kurvebanen 24 undertrykkes. Ved

dette svingeforløp fjerner støtteflaten 97 seg fra hakens 34 dreiepunkt. Knasten 96 på den av bøyefjæren 95 påvirkede hake 34 glir langs støtteflaten 97. Derved svinger haken 34 inn i medbringerens 8 elliptiske bevegelsesbane 10 7. Dette svingeforløp er ved hjelp av kurvebanens 24 samvirke med svingarmen 92 hhv. med hevarmen 84 tvangsmessig styrt på en slik måte at medbringeren 8 ikke i noe tilfelle kolliderer med den innsvingende hake 34. I stedet beveger medbringeren 8 seg tvangsstyrt inn i hakens 34 opptagelsesåpning 35.

Medbringeren 8, som skynder seg videre på bevegelsesbanen i overensstemmelse med pilforløpet, medbringer nå haken 34 via en nedre skulder 108 av opptagelsesåpningen 35, og dermed drivstempelet 4, fremover (fig. 9). For å mulig-gjøre dette, har hevarmen eller spaken 84 hhv. dennes kjeftliknende uttagning 98 frigitt stiften 99. Sperrestiftene 103 trenges tilbake ved begynnelsen av drivstempelets 4 fremoverbevegelse.

Fig. 10 viser det fremovergående drivstempel 4 i delsnitt. Haken 34 løper med sin frie ende langs en på huset anordnet støtteflanke 10 9 hvis kontur er avstemt til hakens svingeforløp ved dennes fremoverbevegelse hhv. inndrivnings-slag. Svingarmen 92 oppnår nå sammen med hevarmen 84 (fig. 10) den største avbøyning på grunn av styreryggen 105. Den frie ende: av armen 85 har beveget seg over låsestiften 43 som beveger seg frem i svingeområdet for armen 85 da den ikke lenger holdes tilbake av det fremovergående drivstempel 54. Armen 85 blir ved hjelp av låsestiften 43 således holdt i den maksimalt utsvingede stilling.

Fig. 11 viser det fremre vendeforløp for medbringeren 8. Mens medbringeren 8 ved fremdrivningsslaget har med-brakt haken 34 via dennes fremre skulder 108, angriper medbringeren nå for utførelse av returslaget met en bakre skulder 111 av haken. Skulderen 111 er slik dimensjonert at den an-gripende medbringer 8 ved siden av akselerasjonskraften i returslagretningen også utøver et moment på haken 34 i retning med urviseren. Den derved tilveiebrakte svingebe-vegelse av haken 34 stoppes av den høyre stift 99 mot hvilken den frie ende av haken 34 løper an. Dermed sikres et pålite-

lig angrep av medbringeren 8 mot den bakre skulder 111.

Fra vendestillingen ifølge fig. 11 akselererer medbringeren 8 sinusformet tilnærmet frem til halvparten av lengdeutstrekningen av den elliptiske bevegelsesbane 107. Frem til oppnåelsen av den høyeste returslaghastighet angriper medbringeren 8 mot den bakre skulder 111. Den etter-følgende sinusformede forsinkelse av medbringeren 8 bevirker på grunn av den raskere viderebevegelse av drivstempelet 4

en posisjonsveksling av medbringeren frem til den fremre skulder 108, slik det fremgår av fig. 12. Den på fig. 2 og 3 fremhevede dreiefjær 37 holder ved returslaget haken 34 i svingeangrep mot medbringeren 8.

Drivstempelet 4 beveger seg nå videre bakover, bremset av den retarderende medbringer 8. Mot slutten av returslaget støter hakens 34 knast 96 an mot et på huset anordnet, skråttstilt anslag 112. Slik det fremgår av fig. 13, svinges derved haken 34 ut av bevegelsesbanen 10 7 i retning mot urviseren og løsgjøres fra medbringeren 8. Sistnevnte beveger seg videre langs bevegelsesbanen 10 7.

Før oppnåelse av drivstempelets 4 bakre posisjon trenger dettes hode 5 armen 4 5 og dermed låsestiften 4 3 på nytt tilbake mot trykkfjæren 44 (fig. 2, 3), slik at tilbake-svingningsbevegelsen av armen 85 og dermed av hevarmen 84 frigis. Slik det også fremgår av fig. 13, slår den bakre kant av drivstempelet 4 deretter an mot et radialt utragende fremspring 113, slik at hevarmen 84 i retning mot urviseren vender tilbake til sin hvilestilling (fig. 8). Drivstempelet 4 blir deretter av drivstiften 102 forskjøvet en tanke fremover til hvilestillingen mot sperrestiftene 103 som nå på nytt griper under hhv. holder hodet 5. Den ene stift 99 haker inn i armens 85 kjeftliknende uttagning 98 og holder således drivstempelet 4 i hvilestilling.

Like etter oppnåelse av den maksimale utsvingning av hevarmen eller spaken 84 (fig. 10) hadde styreryggen 106 på nytt løftet opp blokkeringsskyveren 79, slik at denne kom ut av det høyre innsnitt 78 (fig. 7). Trykkfjæren 88 har deretter via tappen 91 brakt svingarmen 92 og skyveren 64 tilbake mot høyre til disses hvilestilling. Svingarmen 92 befinner seg således på nytt, slik som på fig. 4, på kurvebanen 25. Etter passeringen av styreryggen 106 har blokkeringsskyveren 79 på nytt falt inn i det venstre innsnitt 78, og likeledes har bladfjæren 76 innkoplet reilen 74 i innstik-ket 75. Skyveren 64 er således aksialt, sperret i dennes hvilestilling.

Etter oppløfting av apparatet fra opptagelsesarbeids-stykket driver trykkfjærene 29 hhv. 32 sikkerhetsbøylen 28 og overføringsstangen 31 til den på fig. 1 viste hvilestilling. Dersom operatøren frigir avtrekkeren 33, er på nytt inndriv-ningsapparatets stilling ifølge fig. 1, 4 og 8 oppnådd.

Claims (8)

1. Inndrivningsapparat for spikrer og liknende festeelementer, omfattende et drivstempel og et drivorgan som settes i rotasjon av en drivmotor og som kan forbindes med drivstempelet for formidling av en slagbevegelse, KARAKTERISERT VED at drivorganet (11) omfatter en medbringer (8) som utfører en i hovedsaken langsgående bevegelse langs slagbevegelsen, og medbringeren (8) er anordnet på et planettannhjul (9) som settes i rotasjon av drivorganet (11) og derved ruller på et hult tannhjul (12), idet planettannhjulets (9) delesirkeldiameter svarer til halvparten av det hule tannhjuls (12) delesirkeldiameter, og at drivstempelet (4) omfatter en koplingsanordning (34) for forbindelse av medbringeren (8) og drivstempelet (4) innenfor en dreiesyklus av drivorganet (11).

2. Inndrivningsapparat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den parallelt med planettannhjulaksen forløpende akse av medbringeren (8) ligger utenfor planettannhjulets (9) delesirkel .

3. Inndrivningsapparat ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at det med drivorganet (11) er forbundet i det minste et støttehjul (13) som ruller på det hule tannhjul (12).

4. Inndrivningsapparat ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED at medbringeren (8) er utformet som en på planettannhjulet (9) anordnet veivtapp.

5. Inndrivningsapparat ifølge ett av kravene 1-4, KARAKTERISERT VED at koplingsanordningen oppviser en opptagelsesåpning (35) for medbringeren (8).

6. Inndrivningsapparat ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at opptagelsesåpningen (35) er anordnet på en hake (34) som er svingbart forbundet med drivstempelet (4).

7. Inndrivningsapparat ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED en manøveranordning (84) som svinger haken (34) til den stilling som forbinder medbringeren (8) og drivstempelet (4).

8. Inndrivningsapparat ifølge krav 6 eller 7, KARAKTERISERT VED en anslagsanordning (112) som svinger haken (34) til den stilling som frikopler medbringeren (8) og drivstempelet (4).