NO152751B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av et terapeutisk virksomt cephalosporinderivat - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer fremstilling av et antibiotikum av cephalosporinserien.

Cephalosporinforbindelsen i foreliggende beskrivelse er be-nevnt under henvisning til "cepham" ifolge J.Amer.Chem. Soc. 1962, 84, 3400, idet betegnelsen "cephem" henviser til den grunnleggende cepham-struktur med en dobbeltbinding.

Mange cephalosporinforbindelser som utviser en viss grad av antibakteriell aktivitet er kjent innen teknikkens stand,og disse forbindelser utviser en /\ umetning og er vanligvis substituert i 3-stillingen med en metyl- eller substituert metylgruppe og i 7(3-stillingen med en acylamidogruppe. Det er nå velkjent at de antibiotiske egenskaper for en spesiell ceph-3-em-4-karboksylsyre i det vesentlige bestemmes av typen av såvel 7(3-acylamidogruppen og substituenten i 3-stillingen, som forbindelsen bærer. Betydelig forskning er blitt utfort for å finne kombinasjoner av slike grupper som vil gi antibiotika med spe-sielle egenskaper.

Cephalosporin-antibiotika har en bred anvendelse ved behandling av sykdommer forårsaket av patogene bakterier hos såvel dyr som mennesker, f.eks. ved behandlingen av sykdommer forårsaket av bakterier som er resistente overfor andre antibiotika såsom penicillin-forbindelser, samt ved behandlingen av penicillin-folsomme pasienter.ved mange anvendelser er det onskelig å anvende et cephalosporin-antibiotikum som utviser aktivitet med hensyn til både gram-positive og gram-negative mikroorganismer, og en betydelicj forskning er nedlagt for å utvikle forbedrede bredspektrede cephalosporin-antibiotika.

Den praktiske utnyttelse av et betydelig antall kjente kommer-sielle og eksperimentelle cephalosporin-antibiotika er begren-set på grunn av deres relativt hoye folsomhet overfor (3-lakta-raaser, som fremstilles av mange bakterier. En onsket egenskap hos et bredprektret cephalosporin-antibiotikum er derfor at det bor utvise en betydelig motstandsevne overfor p-laktamaser, innbefattende de som fremstilles av gram-negative mikroorganismer.

En ytterligere vanskelighet med mange cephalosporin-antibiotika påtenkt for terapeutisk anvendelse er at de utsettes for ned-brytning in vivo. Det er således funnet at et betydelig antall kjente cephalosporin-antibiotika lider av den ulempe at de etter administrering deaktiveres, ofte meget raskt, av enzymer (f.eks. esteraser) som finnes i kroppen.

Det er nå funnet en ny cephalosporin-forbindelse med en spesiell kombinasjon av 7(?-acylamidogruppen og en substituent i 3-stillingen, som gir forbindelsen god bredsprektret aktivitet forenet med de foran beskrevne ønskemål med hensyn til høy (3-laktamasestabilitet og god stabilitet in vivo. Denne forbindelse er kjennetegnet ved at 73-acylamidogruppen er en 2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoacetoamidogruppe, som er i det vesentlige i syn-konfigurasjon (som definert i det etterfølgende) og hvor 3-stubstituenten er en karbamoyloksymetylgruppe.

Beslektede forbindelser er kjent fra norsk søknad nr. 1705/72, som senere vil bli omtalt, og hvis forbindelser vil bli sammenlignet med forbindelsen fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse.

Forbindelsen fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse har således formelen

samt ikke-toksiske salter eller biologisk akseptable estere av denne syre.

Denne forbindelse er enten syn-isomer eller forefinnes som blanding av syn- og anti-isomerer inneholdende minst 90% av syn-isomeren. Mere foretrukket er forbindelsen syn-isomer, i det vesentlige fri forden tilsvarende anti-isomer.

Forbindelsen fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse er definert til å ha den syn- (cis-) isomere form med hensyn til konfigurasjonen av gruppen OCH^ i forhold til karboksami-dogruppen. I denne beskrivelse er syn-konfigurasjonen angitt som følger:

Syn-konfigurasjonen er gitt på basis av arbeidet ifølge

Ahnad og Spenser (Can. J. Chem. 1961, 39_, 1*340) .

Betegnelsen "ikke-toksisk" anvendt på salter i hen-

hold til foreliggende oppfinnelse betyr de salter som er fysiologisk akseptable i de doser i hvilke de administreres.

Ittrykket "biologisk akseptable estere" indikerer estere av den virksomme forbindelse I som er metabolsk labile, dvs. ved aministrasjon omdannes de in vivo til den antibiotiske forbindelse (I).

Salter som kan dannes av forbindelsen av formelen I innbefatter uorganiske salter såsom av alkalimetall (f.eks. natrium og kalium), av jordalkalimetall (f.eks kalsium) og av en organisk base (f.eks. prokain, fenyletylbenzylamin, di-benzyletylendiamin, etanolamin, dretanolamin, trietanolamin og N-metylglukosamin). Disse salter kan også omfatte resi-nater dannet eksempelvis med en polystyrenharpiks eller en fornettet polystyrendivinylbenzen-kopolymerharpiks, som inneholder amino- eller kvaternære aminogrupper.

Som indikert ovenfor utviser forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen en spesiell verdifull kombinasjon av egenskaper, nemlig høy antibakteriell aktivitet overfor et vidt antall gram-positive og gram-negative organismer. Bredden av aktiv<i->tetsspektret er forenet med den spesielt høye stabilitet av forbindelsen overfor 3-laktaniaser produsert av forskjellige gram-negative organismer. Forbindelsen utviser også den fordelaktige egenskap med hensyn til god stabilitet in vivo, spesielt overfor esteraser.

Egenskapene som utvises av forbindelsen gjør den nyttig

ved behandlingen av et antall sykdommer forårsaket av patogene bakterier i dyr og mennesker.

Forbindelsen med formel I er således (6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoaceta-mido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (syn-isomer), og kan passende foreligge i form av et alkalimetallsalt,

spesielt natriumsaltet. Denne forbindelse er aktiv mot et bredt antall gram-positive og gram-negative mikroorganismer, eksempelvis Staphylococci innbefattende Staphylococcus aurens} Streptococcus pyogenes og Streptococcus viridans, Diplococcus pneumoniae, Haemophilus influenzae, Neisseria og Clostridia artene, Escherichia coli, Klebsiella, Proteus og Enterobacter artene, hvilket er påvist ved forsok såvel i in vitro som in vivo. Forbindelsen utviser god in vitro aktivitet ved inoku-leringsnivåer så hoye som 10 7 organismer/ml og utviser spesiell hoy in vitro aktivitet overfor stammer av Haemophilus influenzae, Neisseria gonorrhoeae og Neisseria meningitidis. Forbindelsen utviser hoy stabilitet overfor (3-la^tamaser fremstilt av et antall gram-negative organismer, såsom påvist eksempelvis ved deres in vitro aktivitet overfor forskjellige (3-laktamase-produserende sianmer av Escherichia, Enterobacter og Klebsiella arter. Forbindelsen er motstandsdyktig overfor virkningen av pattedyr-esteraser og er således stabil i såvel menneske- som dyrekropper, hvilket er påvist ved riet hoye gjenvinningsnivå av uforandret forbindelse i urinen. Ytterligere gir forbindelsen hoyt serumnivå etter parenteral administrasjon til både dyr og mennesker og samtidig utvises lav serumbinding.

Anvendelse av meget opploselige salter, eksempelvis alkalimetallsalter slik som natriumsaltet, av forbindelsen er meget fordelaktig ved terapeutisk anvendelse på grunn av deres raske fordeling i kroppen, når de administreres ved injeksjon?

Det er funnet at natrium(6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoacetamido]ceph-3-em-4-karboksylat

(syn-isomer) finnes i et antall forskjellige krystallfor-

mer, innbefattende solvater.

Natriumsaltet fremstilles enklest ved å bringe en opplosning av forbindelsen (I) i et polart organisk opplosningsmiddel (f.eks. dimetylacetamid), en blanding av slike oppldsningsmidler (f.eks. dimetylacetamid/aceton eller dimetylformamiH/metånol-denaturert etanol) eller et vandig polart organisK opplosnings-mi ddel system (f. eks. vandig aceton) i kontakt merl et lite molart overskudd av natrium-2-etylheksanoat opplost i et egnet organisk cpplosningsmiddel((f.eks. en alkanol slik som etanol, et keton slik som aceton eller et klorert hydrokarbon slik som metylenklorid, en ester slik som etylacetat, en eter slik som dioksan) passende ved romtemperatur og deretter oppsamle det utfelte salt eventuelt etter avkjoling av oppløsningen (f.eks. til 4°C).

Når det anvendes i det vesentlige vannfrie opplosningsmidler ved denne prosess erholdes form I av natrium-(6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoacetamido]ceph-3-em-4-karboksylat (syn-isomer), og dette materiale inneholder ca. 1,5 % vann. Når opplosningsmiddelsystemet inneholder mere enn ca. 2 % vann erholdes imidlertid form II saltet, som normalt inneholder ca. 2 % vann. Når opplosningsmiddelsystemet inneholder mere enn ca. 60 % dioksan erholdes normalt form III salt, og dette materiale omfatter et dioksansolvat inneholdende ca. 1 mol dioksan . Form II saltet kan erholdes hvis et med vann fuktet opplosningsmiddelsystem anvendes ved forhoyet temperatur (f.eks. 60-80°C). Krystallisasjon av amorft, frysetorket natrium-(6R, 7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoacetamido]ceph-3-em-4-karboksylat (syn-isomer) gir.fra passende torre, vanninneholdende eller dioksanrike opplosningsmiddelsystemer henholdsvis form I, form II eller form III saltet.

Utsettes form I saltet for vanndamp (f .eks. ved 75% relativ fuktighet) vil dette forårsake at saltet absorberer ytterligere vann og under-går en forandring i krystallform som generelt forer til form IV saltet. Det dannede materiale inneholder ca. 4% vann (d.v.s. ca. 1 mol) og det er antatt at dette er et hydrat. Denne forandring er reversibel, slik at form IV saltet kan omdannes til form I saltet,eksempelvis ved torking i vakuum over fosforpentoksyd. Form II saltet absorberer ikke ytterligere vann når det utsettes for vanndamp, men det kan omdannes til form I saltet ved å oppvarme (f.eks. i ca. 5 min) en suspensjon av form II materialet i metanol nær dets kokepunkt.

Form III saltet erholdes ved omsetning av forbindelsen (II) og natrium-2-etylheksanoat i dioksanrike opplosningsmiddelsystemer som beskrevet ovenfor og presipiteres normalt som en gel som

kan torkes i vakuum for å gi et faststoff med meget lav spesifikk vekt og som utviser liten eller ingen krystallinitet. Krystallform III kan imidlertid erholdes ved å behandle en vandig opplosning av natriumsaltet med et betydelig overskudd (f.eks. ca. 8 volumdeler) dioksan, og om onsket sammen med en mindre andel etanol, og oppsamle de dannede, hvite, nålformede krystaller, fordelaktig etter avkjoling til en lav temperatur (f.eks. 4°C), vaske det erholdte produkt med dioksan og deretter torke kry-stallene (f.eks. under vakuum ved 20°C).

Form III saltet er hygroskopisk og når det utsettes for vanndamp '(f.eks. ved 75% relativ fuktighet) mister det alt det tilstedeværende dioksan og danner form IV materialet, som derpå kan torkes (f.eks. over fosforpentoksyd) til å gi form I saltet. Hvis krystallform III materialet behandles på denne måte synes pro-duktets krystallform å bli bibeholdt gjennom omdannelsesrekke-folgen. Form III saltet kan også omdannes til form I saltet

ved å oppvarme en suspensjon av form III materialet i nesten kokende metanol. Denne omdannelse resulterer imidlertid i tap

av krystallinitet hvis krystallinsk materiale av form III anvendes .

De fire former av natrium-(6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoacetamido]ceph-3-em-4-karboksylat (syn-isomer) beskrevet ovenfor er karakterisert ved de f 61-gende pulver-rontgendifraksjonsmonstre (d-avstander og intensiteter) og infrarode spektroskopiske data.-

Pulver- rontqendifraks jonsmonstre

Kamera: Debye-Scherrer, radius 114,6 mm

Bestråling: kobber K^ = 1,5418 Å

intensiteter (I) ved visuell sammenligning med kalibrert standard.

Form II (fortsatt) Form III

Form IV

Infrarode Spektra

Spektrometer: "Perkin-Elmer 521!' område 4000 - 650 cm-''" Spektra nedtegnet for "Nujol" pastaplater (bånd assosiert med "Nujol" er utelatt)

Form I

Form II

Form III

Form III (fortsatt) F orm IV

Tegnforklaring:

s = sterk

sh = skulder

m = medium

w = svak

<+> antyder bånd karakteristiske for hver krystallform.

Når uopploselige salter av forbindelsen (I) er onsket for spe-sielle anvendelser , eksempelvis for anvendelse i depot-prepa-rater, kan slike salter dannes på konvensjonell måte, f.eks. med passende organiske aminer.

I henhold til oppfinnelsen er det tilveie-

bragt en fremgangsmåte for fremstilling av en antibiotisk forbindelse av formel I (som tidligere definert) og ikke-toksiske salter og biologisk akseptable estere.derav, og fremgangsmåten er særpreget ved at en forbindelse med den generelle formel

hvori R"<*>""<*>" er hydrogen eller en karboksylblokkerende gruppe, 12 og R er hydrogen eller en N-beskyttende gruppe, eller et syreaddisjonssalt eller N-silylderivat derav, omsettes med en syre med den generelle formel

eller et reaktivt derivat derav, eller

omsetter en forbindelse med den generelle formel

hvori R"^ har den ovenfor angitte betydning, med et karbamoy-leringsmiddel,

hvoretter en eventuell karboksylblokkerende eller N-beskyttende gruppe fjernes, om nødvendig fraskilles anti-isomeren og evehtuelt omdannes forbindelsen med formel I til en biologisk akseptabel ester eller til et ikke-toksisk salt, fortrinnsvis natriumsaltet.

Ikke-toksiske salter av forbindelsen ifølge formel I kan fremstilles på hvilken som helst egnet måte, f.eks. i henhold til fremgangsmåter velkjent innen teknikkens stand. F. eks. kan alkalimetallsalter dannes ved omsetning av cephalosporinsyren med natrium- eller kalium-2-etylheksanoat. Biologisk akseptable ester-derivater kan fremstilles under anvendelse av konvensjonelle forestringsmidler.

Forbindelsen av formel I kan fremstilles ved å kondensere

en forbindelse av formel II med'et syreklorid eller syrebro-mid tilsvarende til syren (III).Slik acylering kan utføres ved temperaturer i området -50 - +50°C, fortrinnsvis -20 - +30°C. Acyleringen kan "utføres i vandige eller ikke-vandige media.

Acylering med et syrehalogenid kan utføres i nærvær av et sy-rebindende middel (f.eks. et tertiært amin såsom trietylamin eller dimetylanilin, en uorganisk base såsom kalsiumkarbonat eller natriumbikarbonat, eller et oksirån, fortrinnsvis et lavere-1,2-alkylenoksyd slik som etylenoksyd eller propylenoksyd), som tjener til å binde hydrogenhalogenidet som fri-gjøres under acyleringsreaksjonen.

Den frie syreform av forbindelsen med formel III kan i seg selv anvendes som acyleringsmiddel. Slik acylering utføres fordelaktig i nærvær av eksempelvis et karbodiimid såsom N,N<1->dietyl-, dipropyl- eller diisopropylkarbodiimid, N,N'-dicyklo-heksyl-karbodiimid eller N-etyl-N1 --y-dimetylaminopropylkarbo-diimid, en karbonylforbindelse såsom karbonyldiimidazol, eller et isoksazoliumsalt såsom N-etyl-5-fenylisoksazolium-3'-sul-fonat eller N-t-butyl-5-metylisoksazoliumperklorat. Kondensa-sjonsreaksjonen utføres fortrinnsvis i et vannfritt reaksjons-medium, eksempelvis metylenklorid, dimetylformamid eller acetonitril.

Acylering kan også utføres med andre amiddannende derivater av den frie syre (III) såsom eksempelvis et symmetrisk anhydrid eller et blandet anhydrid, f.eks. med pivalinsyre eller dannet med et halogenformat såsom et lavere alkylhalogenformat. Det blandete eller symmetriske anhydrid kan fremstilles in situ. Således kan f.eks. et blandet anhydrid dannes ved anvendelse av N-etoksykarbonyl-2-etoksy-l,2-dihydrokinolin. Blandete anhydrider kan også dannes med fosforsyrer (eksempelvis fosforsyre eller fosforsyrling) svovelsyre eller ali-fatiske eller aromatiske sulfonsyrer (eksempel p-toluensul-fonsyre).

Når det anvendes et utgangsmateriale av formel IV innbefatter egnete karbamoyleringsmidler isocyanater av den generelle formel

hvor R 13 er en labil substituentgruppe, slike karbamoyleringsmidler tjener til å danne ved 3-stillingen en' N-beskyttet karbamoyloksymetylgruppe av formelen

hvor R 13 har den tidligere angitte betydning, som kan omdannes til den ønskede usubstituerte 3-karbamoyloksymetylgruppe

13

ved etterfølgende avspaltning av R gruppen, f.eks. ved hydrolyse. Labile grupper R 13 som lett avspaltes ved etterføl-gende behandling,innbefatter klorosulfonyl og bromosulfonyl, aralkylgruppér såsom benzyl, p-metoksybenzyl og difenylmetyl: t-butyl; halogenerte lavere alkanoylgrupper såsom dikloracetyl og trikloracetyl samt halogenerte lavere alkoksykarbonylgrupper såsom 2,2,2-trikloretoksykarbonyl. R 13 grupper av denne type, med unntagelse av aralkylgruppér såsom difenylmetyl, kan generelt avspaltes ve^ syre- eller base-katalysert hydrolyse, (eksempelvis basekatalysert hydrolyse under anvendelse av natriumbikarbonat). Halogenerte grupper såsom klorsulfonyl, trikloracetyl og 2,2,2-trikloretoksykarbonyl kan også avspaltes ve^ reduksjon, mens grupper såsom kloracetyl også kan avspal-

tes ved behandling med tioamider såsom tiourea. Aralkylgruppér såsom difenylmetyl spaltes enklest ved behandling med syre, eksempelvis en sterk organisk syre såsom trifluoreddiksyre.

Karbamoyleringsmidlet av formel V kan fordelaktig anvendes

i overskudd (eksempelvis minst 1,1 mol i forhold til forbindelsen av formel IV). Karbamoyleringen kan fremmes ved nærvær av en base, eksempelvis en tertiær organisk base såsom et tri(lavere alkyl)amin (eksempelvis trietylamin) eller ved å anvende syren IV i form av et alkalimetallsalt (f .eks. natrium) , selv om slike hjelpemidler ikke behøver å være nødven-dig for tilfellet av de mere aktive isocyanater, eksempelvis

13

forbindelser (V), hvori R er en sterk elektron-tiltrekkende gruppe såsom klorsulfonyl- eller trikloracetylgruppe.

Karbamoyleringer som innbefatter omsetning av en fri syre (IV) med et overskudd av isocyanat (V), hvori R"^ er en gruppe såsom klorsulfonyl eller trikloracetyl, er således av spesiell praktisk nytte som følge av de enkle reaksjonsbetingelser,da det ikke er noe behov for en temporær blokkering og etterføl-gende avblokkering av karboksylgruppen i 4-stillingen i ce-phalosporinet og da den elektron-tiltrekkende gruppe R 13 i det erholdte N-beskyttede 3-karbamoyloksymetyl-cephalosporin-produkt lett fjernes, eksempelvis ved hydrolyse i vandig natriumbikarbonat.

Det bør bemerkes at det kan være passende å bibeholde eller også innføre en N-substituerende gruppe R 13 under omdannel-sene av 3-karbamoyloksymetyl-mellomproduktene i den hensikt å minimalisere uønskede sidereaksjoner som involverer karba-moyloksymetylgruppen.

Andre nyttige karbamoyleringsmidler er cyansyre, som passende dannes in situ eksempelvis fra et alkalimetallcyanat, såsom natriumcyanat, idet reaksjonen fremmes ved tilstedevæ-relsen av en syre, eksempelvis en sterk organisk syre slik som trifluoreddiksyre. Cyansyre tilsvarer forbindelsen av formel V hvori R 13 er hydrogen og omdanner derfor forbindelser av formel IV direkte til deres 3-karbamoyloksymetylana-loger.

3-hydroksymetylutgangsmaterialet for anvendelse ved fremgangsmåten ifølge denne utførelsesform av oppfinnelsen kan eksempelvis fremstilles ved de metoder som er beskrevet i britisk patent nr. 1.121.308 og belgisk patent nr. 783.449.

Enhver blokkerende gruppe på 4-karboksy-gruppen i forbindelser av formel II eller IV er fortrinnsvis en gruppe som lett kan avspaltes i et senere trinn i reaksjonsrekkefølgen og er fordelaktig en gruppe inneholdende 1-20 karbonatomer. Egnete karboksyl-blokkerende grupper er velkjente innen teknikkens stand, og en liste av representative grupper er vist i det belgiske patent nr. 783.449. Foretrukne grupper innbefatter aryl-lavere alkoksykarbonylgrupper såsom p-metoksy-benzyloksykarbonyl, p-nitrobenzyloksykarbonyl og difenylmet-oksykarbonyl; lavere alkoksykarbonylgrupper, såsom t-butoksy-karbonyl, og lavere halogenalkoksykarbonylgrupper såsom 2,2,2-trikloretoksykarbonyl. Den karboksyl-blokkerende gruppe kan deretter fjernes ved hjelp av hvilke som helst av de egnete metoder som er angitt i litteraturen, eksempelvis .: syre- eller base-katalysert hydrolyse er anvendbar i mange tilfeller, hvilket også enzym-katalyserte hydrolyser er.

Den antibiotiske forbindelse fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse kan formuleres for administrasjon på en hvilken som helst egnet måte på samme måte som andre antibiotika .

Den antibiotiske forbindelse fremstilt i henhold til oppfinnelsen kan formuleres for injeksjon og kan forefinnes i en-hetsdoser i ampuller, eller i multidose-beholdere med tilsatt preserveringsmiddel. Forbindelsen kan anvendes i form av suspensjoner, oppløsninger og emulsjoner i oljeaktige eller vandige' bærere, og kan inneholde hjelpemidler såsom suspenderingsmidler, stabilisatorer og/eller dispergerings-midler. Alternativt kan den aktive bestanddel være i pulver-form for opparbeidelse med en egnet bærer, eksempelvis sterilt, pyrogen-fritt vann, før anvendelse.

Generelt kan farmasøytiske blandinger inneholde fra 0,1 %

og oppover, eksempelvis 0,1 - 99%, fortrinnsvis fra 10-60%, av den aktive forbindelse, avhengig av administrasjonsmeto-den. Når blandingene omfatter doseenheter, vil hver dose fortrinnsvis innholde 50 - 1500 mg av den aktive bestanddel. Dosen som anvendes ved behandling av voksne mennesker lig-ger fortrinnsvis i området 500 - 4000 mg pr. dag, avhengig av administrasjonsveien og administrasjonshyppigheten.

Forbindelsen kan administreres i kombinasjon med andre for-enlige terapeutiske midler såsom antibiotika, eksempelvis penicilliner, eller andre cephalosporiner eller tetracykli-ner.

De følgende nye forbindelser er nyttige som mellomprodukter ved fremstilling av den antibiotiske forbindelse av den generelle formel I: difenylmetyl (6R,7R)-7-amino-3-trikloracetyl-karbamoyloksymetyl-ceph-3-em-4-karboksylat og dets toluen-p-sulfonsyresalt, difenylmetyl (6R,7R)-7-amino-3-karbamoyloksymetyl-ceph-3-em-4-karboksylat-toluen-p-sulfonsyresalt,

t-butyl (6R,7R)-7-[2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-hydroksymetyl-ceph-3-em-4-karboksylat (syn-isomer)

(6R,7R)-7-amino-3-kloracetylkarbamoyloksymetyl-ceph-3-em-4-karboksylsyre, og

(6R,7R)-7-amino-3-trikloracetylkarbamoyloksymetyl-ceph-3-em-4-karboksylsyre.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen og fremstilling av utgangsmaterialer. Smeltepunkter ble bestemt på en "Kofler"-blokk.

A) FREMSTILLING AV UTGANGSMATERIALER

Fremstilling 1

a) Difenylmetyl-( 6R. 7R)- 7-( tien- 2- vlacetamido)- 3- trikloro-acetylkarbamoyloksymetyl- ceph- 3- em- 4- karboksylat.

Trikloracetylisocyanat (13,2 g, 70 mmol) ble tilsatt til en omrort suspensjon av difenylmetyl-(6R,7R)-3-hydroksymetyl-7-(tien-2-ylacetami^o)ceph-3-em-4-karboksylat (26,0 g, 50 mmol)

i vannfri aceton (600 ml) ved 20°C. Det faste stoff opploste seg fort og etter blandingen var blitt omrort ved 2o°C i 1

time ble den avkjolt i 1 time og ^et resulterende faste stoff ble filtrert fra og vasket med eter for å giden onskede forbindelse (33,1 g, 93%), s.p. 183-184°CJ [a]<21> + 24° (c 0,95 i DMS0)J *inf<H> 235 nm (£l4»50°) °9 X infH 256 1101 (t 8, 82°)-IR, NMR og mikroanalytiske data bekreftet at strukturen var

den for den onskede forbindelse.

b) Difenylmetyl-( 6R, 7R)- 7- amino- 3- trikloroacetyl- karbamoyloksymetyl- ceph- 3- em- 4- karboksylat- toluen- p- sulfonsyre-

s alt.

Vannfritt pyridin (31 ml, 0,384 mol) ble tilsatt til en opplosning av fosforpentaklorid (20 g, 96 mmol) i torr diklormetan

(300 ml) ved 3°C. Suspensjonen ble omrort i 10 minutter ved

3°C og difenylmetyl-(6R,7R)-7-(tien-2-ylacetamido)-3-trikloro-acetylkarbamoyloksymetylceph-3-em-4-karboksylat (22,5 g, 32

mmol) ble tilsatt. Det ble omrørt ved; ca. 2°C i 1 time.

Den morke opplosning ble langsomt helt i en kald (0°C) vann-

fri blanding av metanol (80 ml) og diklormetan (200 ml) mefl opprettholdelse av temperaturen under 5°C. Temperaturen for opplosningen fikk derpå stige til 23°C og etter omroring av opp-løsningen ved denne temperatur i 1 time ble vann (200 ml) tilsatt. Det organiske lag ble skilt fra og vasket med 2N svovelsyre, vann, natriumbikarbonatopplosning og vann, torket over magnesiumsulfat og fordampet i vakuum. Den resulterende olje ble opplost i etylacetat og en opplosning av toluen-p-sulfonsyremonohydrat (6,0 g, 31,5 mmol) i etylacetat ble tilsatt. De forenete opplosninger (ca. 350 ml) ble helt i dietyleter (ca. 1 1) og det resulterende faste stoff ble filtrert fra og torket i vakuum for å gi den onskede forbindelse (17,2 g, 72 %), s.p.

o

150 - 153°C; [a]p + 7,5° (c 0,82 i DMSO) ; 263 nm (£ 7,600) og A ^OH 267 nm ( t 7,350).

IR, NMR og mikroanalytiske data bekreftet at strukturen var

den for den onskede forbindelse.

Fordampning av filtratet og rivning av resten med etanol ga uforandret utgangsmateriale (3,2 g, 14,2 %). c) Dif enylmetyl-( 6R, 7R)- 7- ami no- 3- karbamoyloksvmety 1- ceph- 3- em- 4- karboksylat- toluen- p- sulfonsyresalt. Toluen-p-sulfonsyresaltet av difenylmetyl-(6R,7R)-7-amino-3-trikloroacetylkarbamoyloksymetylceph-3-em-4-karboksylat (17,2 g, 22,7 mmol) ble opplost i en blanding av vannfri metanol (900 ml) og acetylklorid (45 ml) og fikk henstå ved 20°C i 5 timer. Fjerning av opplosningsmidlet un^er redusert trykk ga en olje som ble opplost i diklorometan. Denne opplosning ble rystet med vandig natriumbikarbonatopplosning og derpå vasket med vann. Toluen-p-sulfonsyremonohydratet (4,3 g, 22,7 mmol) ble tilsatt og opplosningsmidlet ble fordampet i vakuum. Resten ble opplost i varm isopropanol (ca. 150 ml) og oppløs-ningen ble helt i diisopropyleter (ca. 600 ml). Det utfelte faste stoff ble filtrert fra og torket i vakuum for å gi den onskede forbindelse (8,9 g, 64%), s.p. 110 - 112°C; [a]21

-14° (c, 1,0 i CHC1.J; A E!;°H 259 nm (£6,120) og

>. FtoH . J majcs

X rjjr 227 nm (£15,800) .

IR, NMR og mikroanalytiske data bekreftet strukturen som den for den onskede forbindelse.

Fremstilling 2

Pifenylmetyl-( 6R, 7R)- 7- amino- 3- karbamoyloksymetylceph- 3-em- 4- karboksy1at- toluen- p- sulfonsyre salt

En omrort suspensjon av fosforpentaklorid (156 g, 0,75 mol)

i torr diklormetan (1,5 1) ble kjolt i et isbad og behandlet med pyridin (60,5 ml, 0,75 mol) ved en slik hastighet at temperaturen for blandingen forble ved ca. 20 - 25°C. Blandingen ble rort om og avkjolt til 8°C og Hifenylmetyl -(6R,7R)-7-tien-2-yl)acetamido-3-trikloroacetylkarbamoyloksymetylceph-3-em-

4-karboksylat (354,5 g, 0,5 mol) ble tilsatt i porsjoner i lopet av 10 minutter. Blandingen ble omrort ved ca. 8°C i 1,75 timer og derpå tilsatt i lopet av 10 minutter til en omrort blanding av butan-1,3-diol (225 ml, 2,5 mol) og diklorometan (500 ml), forkjolt til -20°C/slik at temperaturen for blandingen ble holdt innen området -15 - -20°C. Kjolebadet ble fjernet og blandingen omrort ved ca. -10°C i 20 minutter. Vann (1

1) ble tilsatt og den to-fasete blanding ble omrort i 30 minutter. Den vandige fase ble ekstrahert med diklorometan (2 x 500 ml), og de organiske faser ble vasket fortlopende med 2N saltsyre (1 1), forenet og fordampet til en brun gummi. Gummien ble opplost i metanol (3,6 liter) og denne opplosning ble rort om og behandlet med mettet vandig natriumhydrogenkarbonatopp-losning (1,2 1) over en periode på lo minutter. Blandingen

ble omrort ved ca. 2o°C i 1,5 timer og en liten mengde brunt fast stoff ble fjernet ved filtrering. Det gule filtrat ble konsentrert i vakuum (badtemperatur ikke over 40°C) til ca.

1,5 liter og vann (1,5 1) ble tilsatt. Den resulterende suspensjon ble avkjolt i 1 time, og det gule faste stoff ble filtrert fra, vasket godt med vann, suget så tort som mulig og torket i vakuum ved 40°C i 24 timer. Det slik oppnådde fettaktige faste stoff, fulgt av toluen-p-sulfonsyremonohydrat (81 g, 0,425 mol) ble tilsatt til omrort kloroform (2 1). Etter flere minutter begynte toluen-p-sulfonsyresaltet å krystallisere. Omrdring ble fortsatt i ytterligere 30 minutter, hvoretter vannet ble fjernet azeotropisk i vakuum under kontinuerlig erstatning av kloroformet for å opprettholde et volum på 2 liter. Suspensjonen ble avkjolt over natten, og produktet ble filtrert fra, oppslemningen vasket med kloroform (2 x 250 ml), filtrert igjen, vasket ved å erstatte anvendt kloroform (250 ml) og torket i vakuum ved 40°C for å gi den onskede forbindelse som et ikke helt hvitt krystallinsk fast stoff (237,8 g, 74,1%); Amak

'(EtOH) 262 nm ( t 7,250); NMR spektret (Me2SO-d6) indikerte nærværet av 0,25 mol kloroform.

Fremstilling 3

( 6R, 7R)- 7- amino- 3- karbamoyloksymetylceph- 3- em- 4- karboksylsyre Difenylmetyl-(6R,7R)-7-amino-3-karbamoyloksymetylceph-3-em-4-

karboksylat-toluen-p-sulfonsyresalt (300,0 g, 0,44 mol), solva-tert med ca. 0,6 mol kloroform, ble tilsatt i porsjoner i lopet av 30 minutter til en omrort blanding av trifluoreddiksyre (300 ml) og anisol (300 ml) neddykket i et vannbad ved 2o°C. Temperaturen for blandingen steg fra 23 til 28°C i lopet av de forste 20 minutter men falt igjen til 26°C ved slutten av tilsetningen. Den gyllen-gule opplosning ble omrort i 1 time, idet temperaturen falt til 21°C, og ble derpå tilsatt til en omrort blanding av etylacetat (1,5 1) og vann (1,5 1) neddykket i et isbad. pH for den omrorte blanding ble justert til 3,8 i lopet av 10 minutter med ammoniakkopplosning (spesifikk vekt 0,880), idet temperaturen stiger til 38°C. Suspensjonen ble rort om og avkjolt til 10°C i lopet av 1,25 timer og filtrert. Det kremaktige faste stoff ble vasket med vann (7 50 ml) og etylacetat (4 x 200 ml) og torket i vakuum for å gi den onskede forbindelse (115,6 g, 96,2%); Amakg (pH6 fosfat) 265 nm ( E. 7,7 50),- renhet ved HPLC (hoytrykks-væskekromatografi) 99,7%.

Mikroanalytiske data bekreftet at strukturen var «Jen for den onskede forbindelse.

Fremstilling 4

a) ( 6R, 7R)- 7-( R- 5- benzoylamino- 5- karboksypentanamido)- 3-hyd roksymetylc eph- 3- em- 4- ka rboksy1syr e

En omrort opplosning av (6R,7R)-7-(R-5-amino-5-karboksypentan-amido)-3-hydroksymetylceph-3-em-4-karboksylsyre-monokaliumsalt (ca.67% ren) (62,00 g, ca. 100 mmol) i vann (300 ml) ble avkjolt til +5° og behandlet med en opplosning av benzoylklorid (17,4 ml, 150 mmol) i aceton (200 ml) i lopet av 25 minutter. pH for reaksjonsblandingen ble holdt ved 8,2 - 8,5 ved kon-trollert tilsetning av 30 % (vekt/volum) vandig trikaliumorto-fosfat. Blandingen ble omrort i ytterligere 10 minutter og ble derpå dekket med etylacetat (140 ml) og pH ble senket til 5,6 med ortofosforsyre. Lagene ble skilt og den vandige del vasket med mere etylacetat (2 x 400 ml). Denvandige del ble fortynnet med vann (21), dekket med etylacetat (2 1), og pH for den omrorte blanding bragt til 2,0 med ortofosforsyre. Lagene ble skilt og det vandige lag ekstrahert med ytterligere etylacetat

(3 x 1500 ml). De forenede ekstrakter ble vasket med mettet saltopplosning (800 ml), torket og konsentrert i vakuum til et volum på 300 - 400 ml. Den resulterende oppslemning ble omrort med eter (2 1) i 20 minutter og ble derpå filtrert. Det oppsamlede faste stoff ble vasket med eter (2 x 250 ml) og torket i vakuum (1 mm) for å gi den onskede forbindelse som et hvitt fast stoff (54,95 g, 88,6 % v/v) , [a]D° + 74° (c 1,00, dioksan); A (pH 6 puffer) 231 nm (E^m 275), 266 nm (in-f leksjon, E^ m 145) . NMR spektret (Me2SO-d6) viste nærværet av ca. 20% laktonforurensning og etylacetat (ca. 0,4 mol).

b) 6r, 7R)- 7-( R- 5- benzoylami no- 5- karboksypentanamido)- 3-kloroacetylkarbamoyloksymetylceph- 3- em- 4- karboksylsyre-mononatriumsalt

Produktet fra (a) foran (25,46 g) ble behandlet med en opplosning av kloroacetylisocyanat (9,00 g, 75 mmol) i torr aceton (92 ml). Den resulterende opplosning ble omrort i 25 minutter ved ca. 20°C, derpå avkjolt til ca. 5°C i lopet av 5 minutter og behandlet med en opplosning av natrium-2-etylheksanoat (8,47 g, 51 mmol) i aceton (51 ml). Den krystallinske suspensjon ble omrort ved ca. 5°C i 5 minutter, og det faste stoff ble samlet opp ved filtrering, vasket med aceton (80 ml) og eter (250 ml), derpå torket i vakuum (1 mm) for å gi den onskede forbindelse (27,23 g, 107,0% v/v), [et]<20> + 72,0° (c, 1,00, 3% vandig NaHC03) ; Amakc (pH 6 puffer) 227 nm (E*^ 249) 261 nm (inflek-sion, e}^ 0 105) . NMR spektrekt (Me~S0-dc) viste nærværet av ca.

' lem £ b

35% laktonforurensning og kloroacetamid (ca. 1,0 mol).

c) ( 6R, 7R)- 7- amino- 3- kloroacetylkarbamoyloksymetylceph- 3-em- 4- karboksylsyre

En suspensjon av produktet fra (b) foran (24,77 g) i tort metylenklorid (3 20 ml) under nitrogen ble kjolt til ca. 10°C under omroring. Pyridin (17,60 ml, 218,0 mmol), derpå diklordimetyl-silan (16,80 ml, 139,2 mmol) ble tilsatt og den svakt brune suspensjon ble omrort ved ca. 20°C i 20 minutter og ble derpå kjolt til -17°C. Fosforpentaklorid (lo£4 g, 52,0 mmol) ble tilsatt og blandingen ble omrort ved -17° - -23°C i 2 timer. Fyri-din (6,48 ml, 80,4 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble tilsatt til metanol (104 ml + 20 ml vaskevæsker, forkjolt til

-35°C ved en slik hastighet at temperaturen for den omrorte opplosning ikke oversteg -10°C. Den omrorte opplosning fikk

nå +2°C i lopet av 25 minutter, derpå ble vann (88 ml) tilsatt, og pH for blandingen ble bragt fra 0,6 til 3,8 med vandig ammoniakkopplosning (spesifikk vekt 0,880). Det faste stoff ble avkjolt i 1 time og derpå filtrert. Det faste stoff ble suksessivt vasket med 50 % volum/volum vandig metanol (100 ml), metanol (80 ml), og metylenklorid (40 ml), derpå torket i vakuum (1 mm) for å gi den onskede forbindelse som et kremaktig pulver (6,86 g, 27,7 % v/v), [a]£<9> + 48° (c, 1,04, Me2S0) ;

<X>maks (pH 6 Puffer) 237 >5 nm (Elcm 149) ' 261'5 (E15n 145) ••

B) EKSEMPLER

Eksempel 1

a) pifenylmetyl-( 6R, 7R)- 3- karbamoyloksvmetyl- 7- f 2-( fur- 2-yl)- 2- metoksyiminoacetamido | ceph- 3- em- 4- karboksylat

( syn- isomer)

Metode ( i)

Rått difenylmetyl—(6R,7R)-7-amino-3-karbamoylo k symetylceph-3-em-4-karboksylat-toluen-p-sulfonsyresalt oppnådd fra den tilsvarende 3-trikloroacetylkarbamoyloksymetylforbindelse (25,0 g, 0,33 mol) ble opplost i en blanding av etylacetat og vandig natriumbikarbonatopplosning. Det • organiske lag ble separert, vasket med vann, torket over magnesiumsulfat og fordampet på en roterende fordamper for å gi difenylmetyl-(6R,7R)-7-amino-3-karbamoyloksymetylceph-3-em-4-karboksylat (11,5 g, 0,262 mol, 77%) som et skum.

2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre (syn-isomer) (5,32 g, 0,312 mol) i tort diklorometan (100 ml) ble tilsatt til en opplosning av dette amin i diklorometan (50 ml) avkjolt til 3°C, fulgt 10 minutter senere av en opplosning av DL-dicykloheksyl-karbodiimid (6,5 g, 0,312 mol) i diklorometan (30 ml). Reaksjonsblandingen ble omrort i et isbad'i 45 minutter, i lopet av hvilken tid et fast stoff (antagelig N,N'-dicykloheksyl-urea) krystalliserte ut. Dette ble filtrert fra og kastet, og filtratet ble vasket med vandig natriumbikarbonatopplosning og vann, torket. over magnesiumsulf at og fordampet til torrhet. Resten ble revet med etanol for å gi et rått produkt (10,6 g) som ble renset ved kromatografi på silikagel (1 kg). Eluering med 10%'s aceton i diklorometan fjernet ikke-polare forurens-ninger og fraksjoner eluert med 2o%'s aceton i diklorometan ga den onskede forbindelse (4,8 g, 31%), s.p. 199 - 2o2°c$ UJ^<1>+ 14° (c, 1,0 i DMSO); A EtOH 2?? nm (£ 18}600) og \EtOH 270 nm (£ i7 9oo).

IR, NMR og mikroanalytiske data bekreftet at strukturen var den for den onskede forbindelse.

Metode ( ii)

Trietylamin (1,86 g, 18,4 mmol) ble tilsatt til en dikloro-metanopplosning (35 ml) av 2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoeddik-syre (syn-isomer) (3,1 g, 18,4 mmol). Etter kjoling av denne opplosning i et isbad i 5 minutter ble oksalylklorid (1,57 ml, 18,4 mmol) og en dråpe N,N-dimetylformamid tilsatt. Etter 1/2 time ble opplosningsmidlet fjernet under redusert trykk og den faste rest ble torket i 1 time i vakuum. Vannfri eter (150 ml) ble tilsatt for å opplose syrekloridet som var blitt dannet,

og det uopploselige trietylaminhydroklorid (2,5 g) ble filtrert fra. Eteren ble fordampet på en roterende fordamper og den oljeaktige rest ble gjenopplost i diklorometan.

Di fenylmetyl—(6R,7R)-7-amino-3-karbamoyloksymetylceph-3-em-4-karboksylat-toluen-p-sulfonsyresalt (8,9 g, 14,7 mmol) ble opplost i vannfritt diklorometan. Denne opplosning ble rystet med vandig natriumbikarbonatopplosning, vasket med vann og torket over magnesiumsulfat. Til denne opplosning av det frie amin ble tilsatt diklorometanoppldsningen av 2-(fur-2-yl)-2-metoksy-iminoacetylklorid (syn-isomer) og propylenoksyd (5 ml). Etter 10 minutter ble et krystallinske fast stoff (1,1 g) filtrert fra, hvilket stoff deretter ble identifisert som difenylmetyl-(6R,7R)-7-amino-3-karbamoyloksymetylceph-3-em-4-karboksylat-saltsyresalt. Filtratet ble vasket med 2N svovelsyre, vann, vandig natriumbikarbonatopplosning og vann og ble torket over magnesiumsulfat og fordampet til torrhet for å gi den onskede forbindelse (2,5 g, 30,5%), som var lik i fysikalske egenskaper med produktet ifolge metode (i) foran.

b) Natrium-( 6R. 7R)- 3- karbamoyloksymetyl- 7- f 2-( fur- 2- vl)- 2-metoksyiminoacetamido| ceph- 3- em- 4- karboksylat ( syn- isomer)

Trifluoreddiksyre (20 ml) ble langsomt tilsatt til en blanding av anisol (5 ml) og difenylmetyl-(6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoacetamido]eeph-3-em-4-karboksylat (syn-siomer) (4,7 g, 8 mmol) som var blitt avkjolt i et isbad. Hasken ble rystet av og til i lopet av de neste 10 minutter for å sikre fullstendig opplosning av det faste stoff.

Den ble derpå tatt opp av isbadet og overskytende trifluoreddiksyre ble fjernet på en roterende fordamper. Rivning av resten med etylacetat (5 ml) ga (6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoacetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (syn-isomer) (3,3 g, 94%) som et fast stoff, som ble filtrert fra og vasket med dietyleter.

Den frie syre ble opplost i aceton og en svakt overskudd av natrium-2-etylheksaftoat i aceton (8,0 ml av en molar opplosning) ble tilsatt. Etter at reaksjonsblandingen var blitt omrort ved 0°C i 2 timer ble det onskede salt (2,3 g, 7 3%) filtrert fra. Dette ble forenet med en annen sats av det onskede salt (0,8 g) og renset ved å vaske en vandig opplosning (250

ml) med eter (2 x 100 ml, 1 x 50 ml). Den vandige opplosning ble frysetorket for å gi natrium-6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7_ j_2- (fur-2-yl) -2-metoksyiminoacetamidoJceph-3-em-4-karboksylat (syn-isomer) (2,66 g) , [et]<21> + 73,5° (c, 1,06 i Me2S0) $ Ainaks 274 ^ (É-16,500)* Vmaks (NuJo1) 3450> 3330, 3250, (NH,NH2 og H20), 1752 (azetidin-2-on) og 1652 og 1600 cm<-1 >(karboksylat)5 r(Me2S0-d6) 0,24 (d,J8Hz, CONH), 2,12 (d, j2Hz, furyl C5-H), 3,25 og 3,30 (m, furyl C3-H og C4-H), 3,44 (bredt s, C0NH2), 4,34 (dd, J 5 og 8Hz, C7-H), 4,92 (d, J4.5HZ, C6-H), 5,15 (q, Jl3Hz C3-CH2) , 6,07 (s, N0CH3) og 6,58 (q, J 18Hz, <C>2-<H>2)

(funnet: C 42,0$ H 3,8; N 12,1; S 7,2.

C16H15N4Na08S•°"5H2° (455>37) beregnet

C 42,2,- H 3,35$ N 12,3$ S 7,0%) .

Eksempel 2

( 6R, 7R)- 3- karbamoyloksymetyl- 7-[ 2- fur- 2- yl)- 2- metoksyimino-acetamido] ceph- 3-. em- 4- karboksy 1 syre ( syn- isomer)

En omrort blanding av N,N-dimetylacetamid (75 ml), acetonitril (75 ml), trietylamin (42 ml, 0,3 mol) og (6R,7R)-7-amino-3-karbamoyloksymetylceph-3-em-4-karboksylsyre (16,4 g, 0,06 mol) ble dykket ned'i et isbad, og vann (10 ml) ble tilsatt. Blandingen ble omrort ved 0 - 2°C i 45 minutter, idet det faste stoff langsomt opploste seg og ga en gul opplosning.

I mellomtiden ble en omrort suspensjon av fosforpentaklorid (14,99 g, 0,072 mol) i tort diklorometan (150 ml) avkjolt til 0°C og N,N-dimetylacetamid (27,5 ml) ble tilsatt. Den resulterende opplosning ble gjenavkjolt til -10°C og 2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre (syn-isomer) (12,17 g, 0,072 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrort ved -10°C i 15 minutter, og knust is (35 g) ble tilsatt. Blandingen ble omrort ved 0°C i 10 minutter, hvoretter den nedxe diklorometanfase ble tilsatt i lopet av 10 minutter til cephalosporinopplosningen fremstilt foran, avkjolt til -10°C slik at reaksjonstemperaturen steg jevnt til 0°C. Blandingen ble omrort ved 0 - 2°C i 1 time, hvoretter kjo-le badet ble fjernet og reaksjonstemperaturen fikk stige til 20 °C

i lopet av 1 time. Reaksjonsblåndingen ble derpå tilsatt langsomt til 2N saltsyre (100 ml) fortynnet med kaldt vann (1,15 1) ved 5°C. pH for to-fase-blandingen ble justert til under 2 med 2n saltsyre (lo ml), og blandingen ble omrort og gjenavkjolt til 5°C. Det faste stoff som bunnfelte ble filtrert fra, vasket med diklorometan (100 ml) og vann (250 ml), og torket i vakuum ved 4o°C over natten for å gi den onskede forbindelse (22,04 gj 86,6%), [a]<20> + 58° (c, 1,08, Me2S0) 5 (PH 6 fosfatpuffer) 274 nm (£.17,500)* \aks (<N>ujol) 3480, 3440, 3367,

3255 og 3133 (bundet NH og NH2) , 2725 og 2 5 90 (CO^) , 1760 (azetidin-2-on) , 1728, 1712 og 1698 (0C0NH2 og CO^) , 1655 og 1530 cm"<1> (C0NH)5 T(Me2SO-d6) 0,25 (d, J 8 Hzj CONH) , 2^.8

(s, furyl C5-H), 3,28 og 3,4 (m, furyl C4~H og C3-H), 3,42

(s, C0NH2, 4,19 (dd, J 8 og 5 Hz$ C7-H), 4,80 (d, J 5 Hzj C6-H) , 5,06 og 5,39 (q, J 13 Hzj C3~CH2) , 6,09 (s; N0CH3) ,

6,44 (sammenfalt q; C2-H2) og 7,99 (0,03 mol CH3C0N (CH3) 2) .

Eksempel 3

a) ( 6R, 7R)- 7-( R- 5- benzoylamino- 5- karb o ksypentanamido)- 3-hydroksymety1ceph- 3- em- 4- karboksy1syr emonoki noii n- s alt-monohydrat

En omrort opplosning av (6R,7R)-7-(R-5-amino-5-karboksypentan-amido)-3-hydroksymetylceph-3-em-4-karboksylsyre,monokaliumsalt (18,45 g, 30 mmol) i vann (93 ml) ble avkjolt til 0 - 5°C (is/vannbad) og behandlet med en opplosning av benzoylklorid (5,19 ml, 45 mmol) i aceton (63 ml) i lopet av 25 minutter.

pH for reaksjonsblandingen ble holdt ved pH 8,5 0,1) ved regulert tilsetning av 30 % (vekt/volum) vandig tri-kalium-ortofosfat (ca. 100 ml). Blandingen ble omrort i ytterligere 5 minutter, dekket med etylacetat (150 ml) og pH ble deretter senket til 5,6 med ortofosforsyre. Lagene ble skilt og den vandige del vasket med ytterligere etylacetat (2 x 300 ml).

De forenete vaskevæsker ble ekstrahert med vann (200 ml). Den forenede vandige del og vaskevæskene ble fortynnet med vann (6oO ml), dekket med etylacetat (600 ml), og pH for den omrorte blanding ble bragt til 2,0 med ortofosforsyre. Det organiske lag ble separert og kinolin (10,64 ml, 45 mmol) i etylacetat (25 ml) ble tilsatt under omroring for å gi et hvitt bunnfall. Den vandige del ble ekstrahert med ytterligere etylacetat (3 x 300 ml) og disse ble tilsatt til suspensjonen som inneholder kinolin. Blandingen ble omrort i 1 time ved ca. 18°C og derpå konsentrert i vakuum til ca. 500 ml. Eter (900 ml) ble tilsatt under omroring og etter 30 minutter ble det faste stoff samlet opp ved filtrering, vasket med eter (5 x 200 ml) og torket i vakuum (1 mm) for å gi den onskede forbindelse som et hvitt pulver (19,20 g, 104,1% vekt/vekt ), [oc]i8 + 78° (c1, °/1,00, dioksan) , ^ ks (pH 6 puffer) 258 nm (infleksjon, E^/0cm 185) . IR og NMR data bekreftet at strukturen var den for den onskede forbindelse som inneholder ca. 15% laktonforurensning og spor-mengder av eter og etylacetat.

b) ( 6R, 7R)- 7-( R- 5- benzoylamino- 5- karboksypentanamido)- 3-trikloroacetvikarbamoyloksymetylceph- 3- em- 4- karboksylsyre- monokinolinsalt

Produktet fra (a) foran (4,24 g, ekvivalent til 7 mmol) ble behandlet med tort dioksan (100 ml) i hvilket det delvis opploste seg. Til den omrorte blanding ble tilsatt trikloroacetyl-isocyanat (2,90 ml, 24,5 mmol). Den resulterende opplosning ble omrort i 30 minutter og ble derpå klargjort ved filtrering og fordampet i vakuum for å gi et gult skum. Dette ble opplost i aceton (ca. 10 ml) og helt i omrort isopropyleter (ca. 100 ml). Det resulterende hvite bunnfall ble samlet opp ved filtrering og torket i vakuum (1 mm) for å gi den onskede forbindelse som et hvitt pulver (6,26 g, 147,8% v/v). NMR data bekreftet at strukturen var den for den onskede forbindelse og viste også nærværet av lakton (ca. 22%), isopropyleter

(0,75 mol), dioksan (0,2 mol) og en liten mengde aceton.

c) ( 6R, 7R)- 7- amino- 3- trikloroacetylkarbamoyloksymetyl-ceph- 3- em- 4- karboksylsvre

En opplosning av produktet fra (b) foran (4,77 g, ekvivalent til 6 mmol) i tort metylenklorid (40 ml) under nitrogen ble kjolt til ca. 10°C under omroring. Pyridin (2,20 ml, 27,3 mmol) og derpå diklorodimetylsilan (2,10 ml, 17,4 mmol) ble tilsatt og den brune opplosning ble omrort ved ca. 17°C i 20 minutter og derpå kjolt til -17°C. Fosforpentaklorid (1,355 g, 6,5 mmol) ble tilsatt og blandingen ble omrort ved ca. -16°C i 2 timer. Pyridin (0,81 ml, 10 mmol) ble tilsatt og blandingen ble tilsatt til metanol (13 ml + 2,5 ml vaskevæsker, for-kjolt til -35°C) ved en slik hastighet at temperaturen for den omrorte opplosning ikke var over -10°C. Den omrorte opplosning fikk nå +9°C i lopet av 25 minutter, vann (11 ml) ble derpå tilsatt og pH for blandingen ble bragt fra 0,3 til 3,8 med ammoniakkopplosning (spesifikk vekt 0,880). Den resulterende to-fase-blanding som inneholder et utfelt fast stoff ble kjolt i 1 time og derpå filtrert. Det faste stoff ble suksessivt vasket med 50% volum/volum vandig metanol (12 ml), metanol (10 ml) og metylenklorid (5 ml) og derpå torket i vakuum (1 mm) for å gi den onskede forbindelse som et kremaktig pulver (1,22 g, 25,6 % v/v) , [cc]D +44° (c, 1,02, M<e>2S0); maks (pH ^ puffer) 240 nm (E^<%> 133), 263 nm (E<1%> 140). NMR data bekreftet at strukturen var den for den onskede forbindelse.

d) ( 6R, 7R)- 3- karbamoyloksymetyl- 7- [ 2- ( fur- 2- yl) - 2- metoksy-iminoacetamido | ceph- 3- em- 4- karboksylsyre ( syn- isomer)

Fosforpentaklorid (4,5 g, 21,5 mmol) ble opplost i tort metylenklorid (90 ml) og kjolt under omroring til -15°C. N,N-di metylacetamid (9 ml) ble tilsatt langsomt, idet temperaturen ble holdt under -10°C, og blandingen ble omrort i 10 minutter. 2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre (syn-isomer) (3,66 g,

21,5 mmol) ble tilsatt, og blandingen rort om ved -15°C i 15 minutter. Knust is (18 g) ble omhyggelig tilsatt slik at temperaturen for blandingen ikke oversteg -7°C. Blandingen ble omrort i lo minutter, og den organiske del ble separert og tilsatt dråpevis til en opplosning av (6R,7R)-7-amino-3-

trikloroacetylkarbamoyloksymetylceph-3-em-4-karboksylsyre (7,52 g, 18 mmol) i tort metylenklorid (90 ml) og trietylamin (5,5 ml, 40 mmol), for-kjolt til -10°C. Syrekloridbppløs-

ning ble tilsatt i lopet av 20 minutter, idet temperaturen for reaksjonsblandingen ble holdt mellom -10° og -8°C. Blandingen ble deretter omrort i 80 minutter, i lopet av hvilken tid temperaturen fikk stige til +3°C, og metanol (6 ml) ble tilsatt. Etter ytterligere 5 minutters omroring ble oppløsningen ekstrahert med 3% vekt/volum vandig natriumhydrogenkarbonat (2 x 120 ml) og vann (150 ml). De forenede ekstrakter fikk henstå ved ca. 2o°C i 3,5 timer, og ble derpå vasket med etylacetat (100 ml) og surgjort til pH 1,5 med konsentrert saltsyre. Den resulterende avsatte olje ble ekstrahert i etylacetat (2 x 300 ml). De forenede organiske deler ble vasket med vann (2 x 100 ml), torket (MgSO^) og fordampet i vakuum for å gi et gult fast stoff (7,1 g) som ble omrort med eter (150 ml), filtrert og torket i vakuum (1 mm) for å gi den onskede forbindelse som et svakt gult fast stoff (5,20 g, 68,2% av det teoretiske), \iaks pH 6 Puffer) 275 nm (Ei<%>cm 385) * IR og NMR data bekref_ tet at strukturen var den for den onskede forbindelse som inneholder spor av eter.

EKSEMPEL 4

( 6R. 7R)- 3- karbamoyloksymetyl- 7-\ 2 -( fur- 2- yl)- 2- metoksyimino-acetamido| ceph- 3- em- 4- karboksylsyre ( syn- isomer) N,N-dimetylacetamid (1,5 ml) ble tilsatt til en opplosning av fosforpentaklorid (750 mg, 3,6 mmol) i vannfritt diklorometan (15 ml) kjolt til -10°C. Etter 10 minutter ble 2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre (syn-isomer) (612 mg, 3,6 mmol) tilsatt til den resulterende suspensjon som snart Die en klar opplosning og ble omrort ved -10°C i 15 minutter. Is (3 g) ble tilsatt og etter 10 minutter fikk lagene separere seg i en dråpe-trakt. Den organiske fase ble langsomt (i lopet av 5 minutter) fort inn i en avkjolt (-10°C) opplosning av (6R,7R)-7-amino-3-kloroacetylkarbamoyloksymetylceph-3-em-4-karboksylsyre (1,05 g, 3 mmol) i diklorometan (15 ml) som inneholder trietylamin (0,9 ml, 6,5 mmol). Metanol (1 ml) ble tilsatt etter 40 minutter, og 5 minutter senere ble reaksjonsblandingen ekstrahert

to ganger med 3% vekt/volum vandig natriumbikarbonatopplosning (150 ml). Det vandige ekstrakt ble vasket med etylacetat (25 ml) og fikk henstå ved 20°C i 4 timer, opplosningen ble vasket to ganger med etylacetat, surgjort med 2N saltsyre og ekstrahert 3 ganger med etylacetat. De forenete organiske lag ble torket over magnesiumsulfat, avfarget med aktivert trekull og fordampet i vakuum for å gi et svakt gult fast stoff (1,15 g, 87 %). Dette ble vasket med dietyleter og filtrert fra for å

gi den onskede forbindelse (0,91 g, 71%) ,• ApH 6 274 nm (£.17,300). IR og NMR spektrene for produktet^ltemte overens med de for en autentisk prove.

Eksempel 5

( 6R, 7R)- 3- karbamoyloksymetyl- 7-[ 2-( fur- 2- yl)- 2- metoksyimino-acetamido | ceph- 3- em- 4- karboksylsyre ( syn- isomer)

Metode ( i)

Aceton (750 ml) ble kjolt til 0°C og behandlet med trikloroace-tylisocyanat (28,8 ml, 240 mmol), og opplosningen ble gjenavkjolt til 0°C. (6R,7R)-7-[2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoacet-amido]-3-hydroksymetylceph-3-em-4-karboksylsyre (syn-i somer)

(45,6 g, 12o mmol) ble tilsatt til den omrorte isocyanatopp-losning i porsjoner i lopet av 5 minutter slik at reaksjonstemperaturen ikke oversteg 6°C. Den gule opplosning ble omrort i ytterligere 15 minutter og metanol (4,5 ml) ble tilsatt. Opplosningen ble konsentrert til 60 ml og konsentratet opplost i metanol (750 ml). Natriumbikarbonat (45,3 g, 540 mmol) i vann (600 ml) ble tilsatt, fulgt av aktivert trekull (4,5 g), og den resu 1 terende suspensjon ble rort om ved romtemperatur i 2 timer. Trekullet ble fjernet ved filtrering gjennom kiselgur

og det svakt gule filtrat ble justert til pH 4,5 ved tilsetningen av fortynnet saltsyre, opplosningen ble konsentrert til halvt volum under redusert trykk og et likt volum vann ble tilsatt. pH ble justert til 2,0 med fortynnet saltsyre og produktet ble isolert ved filtrering, vasket med vann (3 x 150 ml) og torket ved 4o°C i 16 timer i vakuum for å gi den onskede forbindelse (37,46 g, 73,5 %) ,- [e<t]20><+> 63,7° (c 1,0; 0,2 M pH 7 fosfatpu<ffer>)<;> Amak (pH 6 fosfatpuffer) 274 nm (£ 17,600).

IR, NMR og mikroanalytiske data bekreftet at strukturen var den for den onskede forbindelse.

Metode ( ii)

En oppslemning av (6R,7R)-7-[2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoacet-amido J-3-hydroksymetylceph-3-em-4-karboksylsyre (syn-isomer)

(3,81 g, 9,55 mmol) i diklorometan (70 ml)/tetrahydrofuran (25 ml) ved 5°C ble behandlet med dikloroacetylisocyanat (2,6 ml, 25 mmol). Reaksjonsblåndingen ble derpå behandlet på samme

måte som i metode (i) for å gi den onskede forbindelse (3,36 g, 83,0%); [a]^<0> + 63°-, Amaks 273,5 nm (£ 17,800) j med lignende IR og NMR spektra som produktet fra metode (i).

Metode ( iii)

En oppslemning av (6R, 7R)-7-[ 2-(f ur-2-yl) - 2-metoksyiminoacetami-do ] - 3-hydroksymetylceph-3-em-4-karboksylsyr e (syn-i somer) (19,05 g, 50 mmol) i tort acetonitril (250 ml) ble behandlet ved mellom 5 og 10°C med klorosulfonylisocyanat (6,33 ml, 75 mmol) i acetonitril (80 ml) .

Reaksjonen ble omrort ved mellom 0 og 5°C i 10 minutter og vann (50 ml) ble tilsatt. Blandingen ble omrort ved ca. 2o°C, og etter 20 minutter separerte et hvitt krystallinsk fast stoff. Fordampning og filtrering ga den onskede forbindelse (18,17 g, 85,7%); [o]q° + 62,5°; ^maks 273,5 nm (£.17,820); med lignende IR og NMR spektra som produktet under metode (i). Et annet utbytte (1,88 g, 8,6%) av produktet,med lignende konstanter, ble oppnådd ved fordampning av modervæskene.

Eksempel 6

Form I natrium-( 6r, 7R)- 3- karbamoyloksymety 1- 7- i 2-( fur- 2- yl)-2- metoksyiminoacetamido lceph- 3- em- 4- karboksylat ( syn- isomer)

Metode ( i)

(6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-(fur-2-yl)-2-metoksyimino-acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (syn-isomer) (100 g) i N,N-dimetylacetamid (400 ml)/aceton (1 1) ble behandlet med natrium-2-etylheksanoat (40 g) i aceton (200 ml). Blandingen

ble podet og omrort ved romtemperatur i 1 1/4 time. produktet ble filtrert fra, vasket med aceton (500 ml) og deretter slemmet opp med aceton (3 x 300 ml) og til dutt slemmet opp med eter for å gi den onskede forbindelse (101,4 g, 92,5%) som inneholder (etter likevekt i atmosfæren) 0,65 mol ekvivalenter vann. Produktet har [a]D + 61° (c 0,5, pH 4,5 fosfatpuffer) og <A>maks <2>73 nm Ef°cm 412 <H2°> '

IR og NMR data bekreftet at strukturen var den samme som for tittelforbindelsen, idet ir spektret indikerte at forbindelsen var form i saltet.

Metode ( ii)

Fremgangsmåten ifolge metode (i) ble gjentatt bortsett fra at cephalosporinsyren forst ble opplost i N,N-dimetylformamid/metanotdenaturert etanol i stedet for N,N-dimetylacetamid/aceton for å gi den onskede forbindelse (80 %)

som med hensyn til egenskaper er lik produktet under metode (i). IR spektret indikerte at forbindelsen var form I saltet.

Metode ( iii)

(6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-(fur-2-yl)-2-metoksyimino-acetamidojceph-3-em-4-karboksylsyre (syn-isomer) (4,24 g, 10 mmol) ble opplost i N,N-dimety1acetamid (20 ml) som var blitt torket over molekylsikt (Linde 4A) i 24 timer. Til dette ble tilsatt en opplosning av natrium-2-etylheksanoat (2,0 g, 12 mmol - omkrystallisert fra dioksan og torket over fosforpentoksyd) i etylacetat (80 ml) som var blitt torket over molekylsikt (Linde 4A) i 24 timer. Opplosningen ble omrort i et lukket kar i ca. 15 minutter inntil krystallisasjon begynte og derpå kjolt til 4°C i 1 time. Produktet ble filtrert, vasket med tort etylacetat (^100 ml) og ble mens det ennå var fuktig av dette oppldsningsmiddel, overfort til en ovn og torket ved 2o°C i vakuum over fosforpentoksyd over natten for å gi den onskede forbindelse (3,89 g, 87 %).

IR og NMR spektrene av produktet stemte overens med de for en autentisk prove.

Eksempel <7>

Form II natrium-( 6R, 7R)- 3- karbamoyloksvmetyl- 7- f2-( fur- 2- yl)-2- metoksyiminoacetamido | ceph- 3- em- 4- karboksylat ( syn- isomer)

Metode ( i)

Trekull (0,2 g) ble tilsatt til en opplosning av (6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoacetamido]-ceph-3-em-4-karboksylsyre (syn-isomer) (4,00 g, 9,42 mmol) i en blanding av aceton (132 ml) og vann (1,33 ml). Suspensjonen ble omrort i 30 minutter og filtrert gjennom et lag av kiselgur,' idet filterlaget ble vasket med aceton (10 ml). En filtrert opplosning av natrium-2-etylheksanoat (1,66 g, 10 mmol) i aceton (20 ml) ble tilsatt i lopet av 1 time til det omrorte filtrat. Den resulterende suspensjon ble omrort i ytterligere 10 minutter, og det hvite faste stoff ble filtrert fra, vasket med aceton (2 x 25 ml) og torket i vakuum for å gi den onskede forbindelse (4,06 g, 93,0%),- [ a + 60° (c, 0,91, H20)"> Anaks (H20) 274 ^ (É-17-4^0)?

(Funnet: C 41,0, 41,2: H 3,45, 3,6$ H 12,3 12,4-, Na 5,2$

S 6,6, 6,85; H20 2,7,

C16H15N4Na°8S' 0-7 H2° (459>°) teoretisk: C 41,8; H 3,6;

N 12,2,• Na 5,0; S 7,0; H20 2,7%),-

Renhet ved HPLC 99,4%. NMR spektret for produktet lignet det for en autentisk prove, og IR spektret indikerte at produktet var form II saltet.

Metode ( ii)

(6R ,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-fur-2-yl)-2-metoksyiminoacet-amido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (syn-isomer) (16,98 g, 40 mmol) ble tilsatt til en omrort blanding av aceton (333 ml) og vann (8,5 ml). Etter behandling med trekull og filtrering av denne

opplosning ble natrium-2-etylheksanoat (7,32 g, 44 mmol) i aceton (85 ml) langsomt tilsatt i lopet av 1 time. Reaksjonsblån-dingen ble omrort i 15 minutter, filtrert og produktet ble vasket med aceton (.2 x 65 ml) og torket i vakuum ved 2o°C over natten for å gi den onskede forbindelse (17,95 g, 98,5%), som inneholder 0,5 mol H20. NMR spektret for produktet stemte over-

ens med det for en autentisk prove, og IR spektret indikerte at produktet var form II saltet.

Eksempel °

FQrm III natrium-( 6R, 7R)- 3- karbamoyloksvmetyl- 7- r2-( fur-2-yl)-2- metoksyiminoacetamido| ceph- 3- em- 4- karboksylat ( syn- isomer)

Natrium -(6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-(fur-2-yl)-2-metoksy-iminoacetamido]ceph-3-em-4-karboksylat (syn-isomer) (4,0 g) ble opplost i vann (20 ml). Metanol^denaturert etanol (20 ml) og dioksan (160 ml) ble tilsatt, og opplosningen ble filtrert og derpå satt bort ved 4°C for å krystallisere. De meget hvite, nåleformede krystaller ble filtrert fra, vasket med dioksan (100 ml) og, mens ennå fuktig med dioksan, ble de overfort til en ovn og torket ved 2o°C i vakuum over natten for å gi den onskede forbindelse (3,96 g, 78,5%). IR og NMR spektrene for produktet stemte overens med de for en autentisk prove.

Eksempel 9

Form IV natrium ( 6R. 7R)- 3- karbamovloksvmetyl- 7- f 2-( fur- 2- yl)-2- metoksyiminoacetamido| ceph- 3- em- 4- karboksylat ( syn- isomer)

Prover på form I og form III natrium-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-(fur-2-yl)-2-metoksyiminoacetamido]ceph-3-em-4-karboksylat (syn-isomer), fremstilt ifolge metode (iii) i eksempel 6 henh. eksempel 8, ble utsatt for fuktighet (75 %'s relativ fuktighet) i 3 dager for å gi den onskede forbindelse. IR og NMR spektrene for produktene stemte overens med de for en autentisk prove. Karl-Fischer vannanalyse ga henholdsvis 4,0 og 3,85 % (1 mol H20 er ekvivalent til 3, 9 %) .

Aktiviteten for foreliggende forbindelse er sammenlignet med de kjente forbindelser cephalothin, cephaloridin og cefazolin som i den etterfølgende tabell er merket med henholdsvis A,

B og C.

I tabellen angir forbindelsene D og E nærbeslektede syn-forbindelser som er kjent fra norsk patentsøknad nr. 1705/72.

Aktiviteten for foreliggende forbindelse og aktiviteten for

de ovenfor viste forbindelse fremgår av de etterfølgende tabeller A-H.

I tabell A er vist in vitro aktivitet for de indikerte forbindelser for et representativt utvalg av forsøksorganismer,målt ved hjelp av agar-fortynningsteknikken. Resultatene i tabellen er angitt som den minimale inhiberende konsentrasjon i jug/ml, organismene ble anvendt ved et nivå på 10J organismer/ml.

Organismene undersøkt i tabell A ble valgt på grunn av den store spredning i sensitivitet overfor cephalosporin-antibiotika. Således er Staph. aureus 663E meget følsom for alle aktive cephalosporiner, mens stammene 1414E og 853E er pene-cillinase-produserende og generelt mere resistente og stamme 1613E er meticillin-resistent og vanligvis ikke særlig følsom overfor cephalosporiner. E.coli stammene 573E, 851E og 1507E er representative for stammer som normalt er sensi-tive overfor cephalosporiner, mens stamme 1193E bærer den overførbare resistensfaktor RTEM som forårsaker dannelse av en type 3-laktamase av klasse III (M.H.Richmond & R.B. Sykes, 19 73, Advances in Microbial Physiology, 9_, 31) . S. typhimu-rium 804E, Pr.mirabilis 431E og H.influenzae 1184E er følsom-me stammer for de respektive arter. E.cloacae 1321E og K. aerogenes 1522E er ikke (3-laktamase-produserende mutanter av normalt resistente enzym-produserende stammer. S.marcescens 1324E, Providence spp. 1497E og H.influenzae 1788E er alle ampicillin-resistente, (3-laktamase-produserende organismer. Det vil forståes at eventuelt nye cephalosporiner må utvise aktivitet mot normalt følsomme organismer, og desto mere aktivitet de utviser mot de mere vanskelig bekjempbare, p<->laktamase-produserende stammer, jo større er deres terapeutiske potensial.

Det vil ses at forbindelsen fremstilt i henhold tilJbreliggen-de oppfinnelse utviser en aktivitet sammenlignbar med den for de kjente forbindelser når det gjelder normalt følsomme organismer, men er vesentlig mere aktiv mor B-^laktamase-produserende organismer.

I tabell B er vist in vitro resultater for forbindelsen fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse og forbindelsene A, B og C.

Det vil bl.a. fremgå:

(i) S.aureus. Disse stammer ble valgt på grunn av deres penicillin-følsomhet og ytterligere for å undersøke om noen av forbindelsene utviste dårlig aktivitet. Samtlige forbindelser viste en høy aktivitet. (ii) Klebsiella. Det fremgår av resultatene at forbindelsen fremstilt i henhold til oppfinnelsen er meget virksom. (iii) Proteus. Det vil fremgå at forbindelsen fremstilt i henholdt til oppfinnelsen utviser vesentlig bedre aktivitet i forhold tilde kjente mot de (3-laktamase^produserende organismer. (iv) E.coli. Det kan igjen sees at forbindelsen fremstilt i henhold til oppfinnelsen er den mest aktive mot de 3-laktamase-produserende stammer. (v) Salmonella og Shigella. Disse er begge (3-laktamase-resistente organismer som følge av R-faktoren som de bærer.

(vi) Citrobacter og Enterobacter. Disse forbindelser har

en tendens til å være meget resistente overfor kjente cephalosporiner, men som det fremgår av tabell B er forbindelsen fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse meget aktiv.

I tabell C er vist aktiviteten mot forskjellige stammer av Haemophilus influenzae og det vil klart fremgå at aktiviteten for forbindelsen fremstilt i henhold til oppfinnelsen er sammenlignbar med de kjente forbindelser når det gjelder ikke-p-laktamase-produserende stammer og vesentlig mere aktiv mot 3-laktamase-produserende stammer.

I tabell D er vist aktiviteten mot stammer av Neisseria for representative stammer og det fremgår at forbindelsen fremstilt i henhold til oppfinnelsen utviser en meget høy aktivitet mot de viste stammer av Neisseria.

Tabellene E og F viser aktiviteten for forbindelsen fremstilt i henhold til oppfinnelsen sammenlignet med kjente forbindelser ved to nivåer, nemlig 10 5 og 10 7 organismer/ml. Som det fremgår så varierer aktivitetsnivået for forbindelsen i henhold til oppfinnelsen lite med antall organismer pr. ml, hvilket ikke er tilfellet for sammenligningsforbindelsene. I tabell F er vist den tilsvarende effekt for visse gram-negative organismer.

Som tidligere nevnt utviser forbindelsen fremstilt i henhold til oppfinnelsen den fordelaktige egenskap at den ikke påvirkes av esteraser, dette i motsetning til forbindelsene kjent fra norsk søknad nr. 1705/72. I tabell G er vist inn-virkningen av esteraser på forbindelsen fremstilt i henhold feil oppfinnelsen sammenlignet med forbindelsene D og E, kjent fra den nevnte norske søknad. Det vil fremgå av tabellen at forbindelsen fremstilt i henhold til oppfinnelsen ikke påvirkes av esteraser, mens mere enn 50% av de kjente forbindelser nedbrytes i løpet av 4 timer. Som kilder for esterase ble det anvendt homogenisert rottelever.

Til slutt er i tabell H vist in vivo resultater for forbindelsen fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse og forbindelsen kjent fra eksempel 53 i norsk søknad nr. 1705/72.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte ved fremstilling av et terapeutisk virksomt cephalosporinderivat med den generelle formel idet forbindelsen er syn-isomeren eller foreligger som en blanding av syn- og anti-isomere inneholdende minst 90% av syn-isomeren, samt ikke-toksiske salter og biologisk akseptable estere derav, karakterisert v ved at en forbindelse med den generelle formel hvori R<11> er hydrogen eller en karboksylblokkerende gruppe, og R 12 er hydrogen eller en N-beskyttende gruppe, eller et syreaddisjonssalt eller N-silylderivat derav, omsettes med en syre med den generelle fornel eller et reaktivt derivat derav, eller (B) omsetter en forbindelse med den generelle formel

11 hvori R har den ovenfor angitte betydning, med et karba-moyleringsmiddel, hvoretter en eventuell karboksylblokkerende eller N-beskyttende gruppe fjernes, om nødvendig fraskilles anti-isomeren og eventuelt omdannes forbindelsen med formel I til en biologisk akseptabel ester eller til et ikke-toksisk salt, fortrinnsvis natriumsaltet.