NO832376L - Cephalosporin-antibiotika. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører forbedringer ved eller

i forbindelse med cephalosporiner. Mere bestemt vedrører den nye cephalosporinforbindelser og derivater derav med verdifull antibiotisk aktivitet.

Cephalosporin-forbindelsene i denne beskrivelse er navngitii

under henvisning til "cepham" etter J.Amer.Chem.Soc., 1^62j 84, 3400, idet uttrykket "cephem" refererer til den grunn-leggende cépham-struktur med én dobbeltbinding.

Cephalosporin-antibiotika er meget brukt ved behandlingen

av sykdommer forårsaket av påtogene bakterier hos mennesker og dyr, og er spesielt anvendelig ved behandling av. sykdom-|

mer forårsaket av bakterier som er resistente mot andre! antibiotika som penicillin-forbindelser, og ved behandling av penicillin-sensitive pasienter. I mange tilfeller er det ønskelig å anvende et cephalosporin-antibiotikum som har aktivitet mot både gram-positive og gram-negative mikroorga-

i nismer, og et betydelig forskningsarbeide har vært foretatt ved utvikling av forskjellige typer bredspektrete cephalo-j sporin-antibiotika.

Således beskriver f.eks. britisk patent nr. 1.399.086 en ny

klasse cephalosporin-antibiotika inneholdende en 70-(a-foretret oksimino)-acylamidogruppe, idet oksiminogruppen har syn-konfigurasjon. Denne klasse av antibiotika-forbin-j deiser erkarakterisert vedhøy antibakteriell aktivitet

i

mot en rekke gram-positive og gram-negative organismer som;

henger sammen med den spesielt høye stabiliteten overfor (3-

i laktamaser som dannes av forskjellige gram-negative orga- ' nismer. i

Oppdagelsen av denne forbindelsesklasse har stimulert vide-

re forskning på samme område under forsøk på å finne forbindelser som har forbedrete egenskaper, f.eks. mot spesielle! klasser av organismer, spesielt gram-negative organismer, i

i

Britisk patent nr. 1.453 049 beskriver inter alia forbindelsen (6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[(Z)-2-fur-2-yl)-2-met-, oksyiminoacetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre, "som er kjent under det vanlige navn "Cefuroksim".

I britisk patent nr. 1.604.9 71 beskrives en rekke cephalospo-

i rin-antibiotika hvor sidekjeden i 7(3-stilling kan velges fra inter alia en 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(foretret oksy- | imino)acetamido-gruppe, hvori den foretrede gruppe, blant svært mange mulige betydninger, kan være en alkylgruppei sub-stituert med en cykloalkylgruppe, selv om det ikke er noen j spesielle eksempler på forbindelser med en slik gruppe.^ 3- j stillingsgruppen kan også velges fra et stort antall alter-

i nativer og en mulig 3-substituent er en eventuelt substi-tuert karbamoyloksymetylgruppe. Andre cephalosporin-forbindelser med en 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(foretret oksyimino)— acetamido-gruppe i 7(3-stilling er beskrevet i f.eks. britisk patent nr. 1.584.398 og 2.029.824.

Det er nå funnet at valget av en (Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl).-2-cyklopropylmetoksyiminoacetamidogruppe i 73-stillingen i 1 kombinasjon med visse spesielle grupper i 3-stilling gir cephalosporin-forbindelser med spesielt fordelaktig aktivitet (beskrevet i nærmere detalj nedenfor) mot en lang rekke vanlige patogene organismer.

Følgelig tilveiebringes cephalosporin-antibiotika med den generelle formel (I)

hvor R1 betyr et hydrogenatom eller en metyl-j eller 2-kloretylgruppe, og ikke-toksiske salter og ikke-toksiske metabolsk stabile<j>estere derav. j i Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er syn-isomerer. Den synj isomere form er definert ved konfigurasjonen av gruppen i forhold til karboksamidogruppen. I foreliggende beskrivelse er syn-konfigurasjonen angitt strukturelt som i

i i

Det vil være klart at fordi forbindelsene ifølge oppfinnel-j

i sen er geometriske isomerer kan noe blanding med den tilsvarende anti-isomer forekomme.

Oppfinnelsen omfatter også solvater (spesielt hydratene) av forbindelsene med formel (I) og av deres ikke-toksiske sal-;

ter. Den omfatter også ikke-toksiske salter og solvater avi ikke-toksiske metabolsk labile estere av forbindelsen med j

i formel (I). Det er åpenbart at solvatene bør være farma-søytisk fordragelige.

i Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan foreligge i tautomere former (f.eks. i forhold til 2-aminotiazolyl-gruppen) og det vil være klart at slike tautomere former, f.eks. 2-iminotiazolinyl-formen, faller innenfor rammen av oppfinnelsen. [

i Forbindelsene ifølge oppfinnelsen viser bredspektret anti- i

i biotisk aktivitet både in vitro og in vivo. De har høy aktij-

vitet mot både gram-posktive og gram-negative organismer, I innbefattet (3-laktamase-produserende stammer. Forbindelsene har også høy stabilitet overfor (3-laktamaser dannet av en rekke gram-negative og gram-positive organismer.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen er blitt funnet å oppvise høy aktivitet mot stammer av Staphylococcus aureus, Staphy-locdccus epidermidis og Streptococcus familier innbefattende penicillinase-produserende stammer av disse gram-positive bakterier. Dette er forbundet med høy aktivitet mot forskjellige medlemmer av Enterobacteriaceae (f.eks. stammer av Esche-richia coli, Klebsiella pneumoniae, Enterobacter cloacae, Serratia marcescens, Proteus mirabilis og indol-positive Froteus organismer slik som Proteus vulgaris, Proteus mor-ganii og Pfovidence familier)> og stemmer av Haemophilus in-fluenzae og Acinetobacter calcoaceticus såvel som god aktivitet mot Pseudomonas familier. Denne kombinasjon av høv aktivitet mot gram-positive organismer med høy aktivitet mot gram-negative organismer som forbindelsene ifølge oppfinnelsen har, er spesielt uvanlig.

Ikke-toksiske saltderivater som kan dannes ved reaksjonen av den tilstedeværende karbcksy]gruppe i forbindelsene med formel (I) omfatter uorganiske basesalter såsom alkalimetallsalter (f.eks. natrium- og kaliumsalter) og jordalkalimetallsalter (f.eks. kalsiumsalter); aminosyresalter (f.eks. lysin og ar-gininsa] te.r) ; organiske basesalter (f.eks. prokain, fenyl-etylbenzylamin, dibenzyletylendiamin, etanolamin, dietanol-min ogiN-metylglukosaminsalter) . Andre ikke-toksiske saltderivater innbefatter syreaddisjonsalter, f.eks. dannet med saltsyre, hydrogenbromid, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre, maursyre og trifluoreddiksyre. Saltene kan også foreligge i form av resinater dannet med f.eks. en polystyrenharpiks eller kryssbundet polystyrendivinv]benzenkopolymerharpiks inneholdende amino- eller kvaternære aminogrupper eller sulfonsyregrupper, eller med en harpiks inneholdende karboksylgrupper, f.eks. en polyakrylsyreharpiks. Løselige basesalter (f.eks. alkalimetallsalter slik som natriumsaltet) av forbindelsene med formel (I) kan brukes ved terapeutiske anvendelser fordi saltene fordeler seg raskt i kroppen etter administrering. Hvor man imidlertid ønsker uløselige salter av forbindelser (I) for et spesielt formål, f.eks. for bruk i depot-preparater, kan slike salter dannes på vanlig måte, f.eks. med egnete organiske aminer.

Ikke-toksiske metabolisk labile esterderivater som kan dannes ved forestring av karboksylgruppen i moderforbindelsen med formel (I) omfatter acyloksyalkylestere, f.eks. lavere-alkanoyloksy-metyl- eller -etylestere, såsom acetoksy-metyl-eller -etyl- eller pivaloyloksymetylestere, og alkoksykar-bonyloksyalkylestere, f.eks. lavere alkoksykarbonyloksyetyl-estere såsom en etoksykarbonyloksyetylester. I tillegg til de ovenfor' nevnte esterderivater omfatter foreliggende oppfinnelse forbindelsene med formel (I) i form av andre fysiologisk akseptable ekvivalenter, dvs. fysiologisk akseptable forbindelser som i likhet med de metabolsk labile estere overføres in vivo i den antibiotiske moderforbindelse med formel (I).

Disse og andre salt- og esterderivater, såsom saltene med toluen-p-sulfonsyre og metansulfonsyrer og estrene med t-butyl- eller difenylmetylforestrende grupper kan anvendes som mellomprodukter i fremstillingen og/eller rensningen av de foreliggende forbindelser med formel (I), f.eks. i de nedenfor beskrevne fremgangsmåter.

En foretrukken forbindelse ifølge oppfinnelsen er (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-y1)-2-cyklopropylmetoksyirainoacet-amido ]-3-karbamoyloksymetyl-ceph-3-em-4-karboksylsyre og de ikke-toksiske salter og ikke-toksiske metabolsk labile estere derav.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan brukes for å behandle en rekke sykdommer som forårsakes av patogene bakterier hos mennesker og dyr, såsom luftveisinfeksjoner og urinveis-infeksjoner. I Ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av en antibiotisk.forbindelse med den generelle formel (I) som forut angitt eller et ikke-toksisk salt eller ikke-toksisk metabolisk labil ester derav som består i at man danner en forbindelse med formelen

2 1 (hvor R er gruppen R som angitt ovenfor eller en N-beskyttende gruppe, f.eks. en labil gruppe såsom en acylgruppe, spesielt en lavere alkanoylgruppe slik som acetyl, en halo-gensubstituert lavere alkanoylgruppe slik som mono-, di- eller trikloracety1, en klorsulfonyl- eller bromsulfonylgruppe, eller en haiogenert alkoksykarbonylgruppe, såsom 2,2,2-tri-kloretoksykarbony1; R<3>betyr hydrogen eller en karboksylblokkerende gruppe, f.eks. resten av en esterdannende alifatisk eller aralifatisk alkohol eller en esterdannende fenol, si-lanol eller stannanol (idet alkoholen, fenolen, silanolen eller stannanolen fortrinnsvis inneholder 1 til 20 karbon-atomer); R 4 er en amino- eller beskyttet aminogruppe; B er

(a- eller 3~) og den brutte linje

som forbinder 2-, 3- og 4-stillingene indikerer at forbindelsen er en ceph-2-em eller ceph-3-em forbindelse) eller et salt derav, ved

(A) acylering av en forbindelse med formelen

(hvor R 2 , R 3, B og den brutte linje er som ovenfor definert!)

eller et salt derav f.eks. et syreaddisjonssalt (dannet f. eks. med en mineralsyre såsom saltsyre, hydrogenbromid, svovelsyre, salpetersyre eller fosforsyre eller en organisk syre slik som metansulfonsyre eller toluen-p-sulfonsyre) eller et 7-N-sily1-derivat,derav, med en syre med formelen

(hvor R 4 er som ovenfor angitt) eller et salt derav, eller med et tilsvarende acyleringsmiddel; eller

(B) omsetning av en forbindelse med formelen

(hvori R 3 , R 4, B og den brutte linje er som ovenfor angitt)-. eller et salt derav, med et acyleringsmiddel som tjener til å danne gruppen -Cr^OCONHR 2 (hvor R 2 er som ovenfor angitt) i 3-stillingen; hvoretter, om nødvendig og/eller ønsket i hvert tilfelle, enhver av de etterfølgende reaksjoner, i enhver formålstjenlig rekkefølge utføres: i) overføring av en^/\^-isomer i den ønskete Z_A^-isomer, ii) reduksjon av en forbindelse hvor B er

for å danne en forbindelse, hvor B er

iii) overføring av en karboksylgruppe i en ikke-toksisk I

metabolsk labil estergruppe, iv) dannelse av et ikke-toksisk salt, og

v) fjerning av en karboksylblokkerende og/eller N-beskyttende gruppe.

De ovennevnte reaksjoner i) - v) kan utføres på vanlig må-te .

I den ovenfor beskrevne fremgangsmåte (A) er utgangsmateri-alet med formel (II) fortrinnsvis en forbindelse hvor B er

og den brutte linje angir en ceph-3-em-forbindelse.

Acyleringsmidler som kan brukes ved fremstillingen av forbindelser med formel (I) innbefatter syrehalogenider, spesielt syreklorider eller -bromider. Slike acyleringsmidler kan fremstilles ved omsetning av en syre (III) eller et salt derav med et halogeneringsmiddel, f.eks. fosforpentaklorid, tionylklorid eller oksalylklorid.

Acyleringer som anvender syrehalogenider kan utføres i vandige eller ikke vandige reaksjonsmedier, formålstjenlig ved temperaturer fra -50 til +50°C, fortrinnsvis -40 til +30°C,

hvis ønsket i nærvær av et syrebindende middel. Egnete reaksjonsmedier omfatter vandige ketoner, såsom vandig aceton, vandige alkoholer slik som vandig etanol, estere såsom etylacetat, halogenerte hydrokarboner slik som metylenklorid, amider slik som dimetylacetamid, nitriller såsom acetonitril, eller blandinger av to eller flere slike løsnings-midler. Egnete syrebindende midler omfatter tertiære aminer (f.eks. trietylamin eller dimetylanilin), uorganiske baser (f.eks. kaliumkarbonat eller natriumbikarbonat), og oksiraner slik som lavere 1,2-alkylenoksyder (f.eks. etylen-oksyd eller propylenoksyd) som binder hydrogenhalogenid fri-gitt i acyleringsreaksjonen.

Syrer med formel (III) kan i seg selv brukes som acyleringsmidler ved fremstillingen av forbindelser med formel (I). Acyleringer med syrer (III) utføres fortrinnsvis i nærvær a<y>et kondensajsonsmiddel, f.eks. et karboddiimid slik som' N, N 1 - dicykloheksylkarbodiimid eller N-etyl-N1-y-dimetyl-aminopropylkarbodiimid; en karbonylforbindelse såsom karbo-nyldiimidazol; eller et isoksazoliumsalt såsom N-etyl-5-fenylisoksazoliumperklorat.

Acylering kan også utføres med andre amiddannende derivater av syrer med formel (III) slik som f.eks. en aktivert ester, et symmetrisk anhydrid elier et blandet anhydrid (f .eks . dannet med pivalinsyre eller et halogenformat, såsom et lavere-alkylhalogenformat). Blandete anhydrider kan også dannes med fosforsyrer (f.eks. fosforsyre eller fosforsyrlinger) svovelsyre eller alifatiske eller aromatiske sulfonsyrer

(f.eks. toluen-p-sulfonsyre). En aktivert ester kan lett dannes in situ ved f.eks. å bruke 1-hydroksybenzotriazol i nærvær av et kondensasjonsmiddel som ovenfor angitt. Alternativt kan den aktiverte ester dannes forut.

Acyleringsreaksjoner hvori de frie syrer inngår eller deres ovenfor nevnte amid-dannende derivater utføres med fordel

i et vannfritt reaksjonsmedium, f.eks. metylenklorid, tetrahydrofuran, dimetylformamid eller acetonitril.

En alternativ aktiveringsmetode er f.eks. å omsette en.syre med formel (III) med en løsning eller suspensjon forutdannet ved tilsetning av et karbonylhalogenid, spesielt oksalylklorid eller fosgen, eller et fosforylhalogenid såsom fosfor-oksyklorid til et løsningsmiddel såsom et halogenert hydrokarbon, f.eks. metylenklorid, inneholdende et lavere-acyl-tertiært amid såsom N,N-dimetylformamid. Den aktiverte form av syren med formel (III) kan deretter omsettes med en 7-aminoforbindelse med formel (II) i et egnet løsningsmid-del eller blanding av løsningsmidler, f.eks. et halogenert hydrokarbon f.eks. diklormetan. Acyleringsreaksjonen kan lett utføres ved temperaturer fra -50° til +50°C, fortrinnsvis -40° til +30°C, hvis ønsket i nærvær av et syrebindende middel, f.eks. som ovenfor beskrevet (f.eks. dimetylanilin). Hvis ønsket, kan de ovenfor nevnte acyleringsreaksjoner ut-føres i nærvær av en katalysator såsom 4-dimetylaminopyri-. din.

Syrene med formel (III) og acyleringsmidler svarende dertil kan om øsnket fremstilles og anvendes i form av deres syreaddisjonssalter. Således kan f.eks. syreklorider gjerne anvendes som sine hydrokloridsalter, og syrebromidene som deres hydrobromidsalter.

Karbamoylering av 3-hydroksymetyl-forbindelser med formel (IV) kan utføres ved vanlige metoder ved å bruke egnete karbamoyleringsmidler. Slike egnete karbamoyleringsmidler

5 5

omfatter isocyanater med formel R .NCO (hvor R er en labil substituentgruppe eller en metyl- eller 2-kloretylgruppe), hvilket gir en forbindelse inneholdende en substituent i 3-stilling med formelen CH^ 9O.CONHR5 (hvo5r R5 har ovenfor an-gitte betydning). Den labile gruppe R kan deretter spaltes, f.eks. ved hydrolyse, og gi en 3-karbamoyloksymetylgruppe. Eksempler på labile grupper R^ som er lett spalt-bare etter påfølgende behandling innbefatter de forutnevnte labile grupper som eksempler, på gruppen R 2. Slike labile grupper kan i alminnelighet spaltes ved syre- eller base-katalysert hydrolyse (f.eks. ved basekatalysert hydrolyse under bruk natriumbikarbonat).

Reaksjonsproduktet kan skilles fra reaksjonsblandingen, som f.eks. kan inneholde ikke-omsatt cephalosporinutgangsmate-riale og andre substanser, ved forskjellige fremgangsmåter om-fattende omkrystallisasjon, ionoforese, kolonnekromatogra-fi og anvendelse av ione-byttere, (f.eks. ved kromatogra-

fi på ione-bytterharpikser) eller makroretikulære harpik-ser .

A2 Et *-—±-cephalosporinesterderivat fremstilt ifølge fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen kan overføres i det tilsva-A 3 A 2 rende ønskete / _\ -derivat ved f. eks. behandling av esteren med en base, slik som pyridin eller trietylamin.

i

Et ceph-2-em-reaksjonsprodukt kan også oksyderes til det tilsvarende ceph-3-em-l-oksyd, f.eks. ved reaksjon med en persyre, f.eks. pereddiksyre eller m-klorperbenzosyre; og det resulterende sulfoksyd kan deretter reduseres som beskrevet i det følgende og gi det tilsvarende ønskete ceph-3-em-sulfid.

Når en forbindelse fremstilles, hvori B er —r_* 0, kan denne overføres i det tilsvarende sulfid, f.eks. reduksjon av det tilsvarende acyloksysulfonium- eller alkoksysulfo-niumsalt fremstilt in situ ved reaksjon med f.eks. acetylklorid i tilfelle av et acetoksysulfoniumsalt, idet reduk-sjonen f.eks. utføres med natriumditionitt eller med jodid-ion såsom i en løsning av kaliumjodid i et vannblandbart løs-ningsmiddel, f.eks. eddiksyre ,' aceton, tetrahydrof uran , dioksan, dimetylformamid eller dimetylacetamid. Reaksjonen kan utføres ved en temperatur fra -20° til +50°C.

Metabiolsk labile esterderivater av forbindelsene med formel"(I) kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel (I) eller et salt eller beskyttet derivat derav med det tilsvarende forestringsmiddel såsom et acyloksyalkylhaloge-nid eller alkoksykarbonyloksyalkylhalogenid (f.eks. jodid) gjerne i et inert organisk løsningsmiddel, såsom dimetylformamid eller aceton, fulgt, hvis nødvendig,av fjerning av beskyttelsesgrupper.

Basesalter av forbindelsene med formel (I) kan dannes ved å omsette en syre med formel (I) med en egnet base. F.eks. kan natrium- eller kaliumsalter fremstilles under anvendelse av det respektive 2-etylheksanoat eller hydrogenkarbonat-salt. Syreaddisjonssalter kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel (I) eller et metabolsk labilt esterderivat derav med den tilsvarende syre.

Når en forbindelse med formel (I) foreligger som en blanding av isomerer, kan syn-isomeren oppnås ved f.eks. vanlige metoder såsom f.eks. krystallisering eller kromatografi. For bruk som utgangsmaterialer for fremstilling av forbin- ' deiser med den generelle formel (I) ifølge oppfinnelsen, brukes fortrinnsvis forbindelser med generell "formel (III) og de amiddannende derivater derav, såsom syrehalogenider og anhydrider svarende dertil i sin isomere form eller i form av blandinger av syn-isomerene og de tilsvarende anti-isomerer som inneholder minst 90% av syn-isomeren.

Syrer med formel (III) og deres derivater kan fremstilles ved foretring av en forbindelse med formel

(hvor R 4 er som forut definert og R 6 betyr hydrogen eller en karboksylblokkerende gruppe) eller et salt derav, ved selektiv reaksjon med en forbindelse med generell formel

(hvori T er halogen, slik som klor, brom eller jod; sulfat;

eller sulfonat, såsom tosylat), fulgt av fjerning av karboksylblokkerende grupper R^ . Separasjon a<y>isomerer kan ut-føres enten før eller etter en slik foretring. Foretringsreaksjonen er lett å utføre i nærvær av en base, f.eks. ka-liumkårbonat eller natriumhydrid, og utføres fortrinnvis i et organisk løsningsmiddel, f.eks. dimetylsulfoksyd, en cyklisk eter slik som tetrahydrofuran eller dioksan, eller et N,N-disubstituert amid såsom dimetylformamid. Under disse betingelser er oksyiminogruppens konfigurasjon hoved-sakelig uforandret ved foretringsreaksjonen. Når forbindelsen med formel (VI) anvendes i form av en fri syre eller et salt med en base, utføres foretringsreaksjonen i alminnelighet i nærvær av en sterk base, f.eks. kalium-t-but-oksyd, idet tilstrekkelig base tilsettes til å danne et

dianion. Videre bør reaksjonen utføres i nærvær av en base hvis et syreaddisjonssalt av en forbindelse med formel (VI) brukes, idet mengden av base er tilstrekkelig til å nøytra-lisere raskt den foreliggende syre.

Syrer med formel (III) kan også fremstilles ved reaksjon av en forbindelse med formel

(hvor R<4>og R^ er som foran angitt) med en forbindelse med formel

fulgt av fjerning av den karboksylblokkerende gruppe R 6,

og om nødvendig separasjon av syn- og anti-isomerer.

Syrene med formel (III) kan overføres i de tilsvarende syrehalogenider og anhydrider og syreaddisjonsalter ved vanlige metoder, f.eks. som ovenfor beskrevet.

Utgangsmaterialene med formel (IV) kan fremstilles ved metoder- som er analoge med sådanne beskrevet i britisk patent nr. 1.474.519 og US-patent nr. 3.976.546. Alternativt kan de fremstilles ved å acylere de tilsvarende 7-amino-3-hydrok-symetylforbindelser, f.eks. analogt med fremgangsmåten (A) ovenfor.

Det må være klart at i noen av de ovenfor nevnte transfor-masjoner kan det være nødvendig å beskytte alle sensitive grupper i molekylet til den foreliggende forbindelse for å unngå uønskete bireaksjoner. F.eks. kan det under reak-sjonsrekkefølgen som omtales ovenfor, være nødvendig å beskytte NH2_gruppen i aminotiazolylresten, f.eks. ved trity-lering, acylering (f.eks. kloracetylering eller formyle-|ring) , protonisering eller andre vanlige metoder. Beskyjt-_ telsesgruppen kan deretter fjernes på enhver vanlig måte som ikke forårsakernedbrytning av den ønskede forbindelse, f.eks. i tilfelle av en tritylgruppe ved å bruke en eventuelt halogenert karboksylsyre, f.eks.' eddiksyre, maursyre, kloreddiksyre eller trifluoreddiksyre eller å bruke en mineralsyre, f.eks. saltsyre eller blandinger av slike syrer, fortrinnsvis i nærvær av et protisk løsningsmiddel slik som vann,'eller i tilfelle av en kloracetylgruppe, ved behandling med tiourea.

Karboksylblokkerende grupper som brukes i fremstillingen av forbindelser med formel (I) eller i fremstillingen av nød-vendigeutgangsmaterialer er ønskete grupper som lett kan av-spaltes på det ønskete trinn i reaksjonsrekkefølgen, gjerne i siste trinn. Det kan i noen1tilfeller imidlertid være hensiktsmessig å anvende ikke-toksiske metabolsk labile karboksylblokkerende grupper slik som acyloksy-metyl- eller -etylgrupper (f.eks. acetoksy-metyl- eller -etyl- eller pivaloyloksymetyl-) eller alkoksykarbonyloksyalkylgrupper (f.eks. etoksykarbonyloksyety1) og beholde disse i det en-delige produkt for å oppnå det riktige esterderivat av en forbindelse med formel (I).

Egnete karboksylblokkerende grupper er velkjente, og en liste av representative blokkerte karboksylgrupper er å finne i britisk patent nr. 1.399.086. Foretrukne blokkerte karboksylgrupper omfatter ary1-lavere-alkoksykarbonylgrup-per såsom p-metoksybenzyloksykarbony1, p-nitrobenzyloksy-karbonyl og difenylmetoksykarbonyl; lavere-alkoksykarbonyl-grupper slik som t-butoksykarbonyl; og lavere-halogenalkok-sykarbonylgrupper slik som 2,2,2-trikloretoksykarbonyl.

Den karboksylblokkerende gruppe kan deretter fjernes ved egnete metoder som er beskrevet i litteraturen, f.eks. således syre- eller base-katalysert hydrolyse kan anvendes i mange tilfeller i likhet med enzymatisk-katalysert hydrolyse .

De antibiotiske forbindelser ifølge oppfinnelsen kan formuj- leres for administrering på enhver vanlig måte, analogt med andre antibiotika; og oppfinnelsen omfatter derfor farmasøy-tiske blandinger inneholdende en antibiotisk forbindelse ifølge oppfinnelsen tilpasset bruk i human- eller veterinær-medisinen. Slike blandinger kan klargjøres for bruk på vanlig måte ved hjelp av de nødvendige farmasøytiske bærere eller eksipienter.

De antibiotiske forbindelser ifølge oppfinnelsen kan formuleres for injeksjon og kan fremlegges i enhetsdoserings-form, i ampuller, eller i fler-dosebeholdere, om nødvendig med et tilsatt preserveringsmiddel. Blandingene kan også ha form av suspensjoner, løsninger eller emulsjoner i olje-aktige eller vandige bærere, og kan inneholde formulerings-midler såsom suspenderings-, stabiliserings- og/eller dis-pergeringsmidler. Alternativt kan den aktive bestanddel ~" foreligge i pulverform for rekonstituering med en egnet

bærer, f.eks. sterilt, oksygenfritt vann, før bruk.

" Om ønsket kan slike pulverformuleringer inneholde en formålstjenlig ikke-toksisk base for å forbedre vannløsligheten til den aktive bestanddel og/eller sikre at pulveret rekonstitueres med vann, slik at pH for den resulterende vandige formulering er fysiologisk akseptabel. Alternativt kan basen foreligge i vannet med hvilket pulveret rekonstitueres. Basen kan f.eks. være en uorganisk base slik som natriumkarbonat, natriumbikarbonat eller natriumacetat, eller en organisk base slik som lysin eller lysinacetat.

Blandingene kan også presenteres i en egnet form for absorp-sjon i fordøyelseskanalen, f.eks. tabletter, kapsler, si-ruper eller suspensjoner for oral administrering og suppo-sitorier.

Blandinger for veterinærmedisin kan f.eks. formuleres som intrabrystpreparater i enten langtvirkende eller raskt-fri-gjørende baser.

Blandingene kan inneholde fra 0,1 % og oppover, f.eks. 0,1-99% av det aktive materiale, avhengig av administrerings- . metoden. Når blandingene omfatter doseringsenheter vil hver enhet fortrinnsvis inneholde 100^3000 mg av den aktive bestanddel, f.eks. 200-2000 mg. Den daglige dose for behandling av voksne mennesker vil fortrinnsvis ligge fra 200-12000 mg f.eks. 1000-9000 mg pr. dag, avhengig inter alia av infeksjonens natur og administreringsveien og hyppighe-ten. Generelt vil intravenøs eller intramuskulær administrering anvendes, f.eks. ved å bruke 400 til 4000 mg pr. dag av den aktive bestand ved behandling av voksne mennesker. Ved behandling av Pseudomonas-infeksjoner kan høyere daglige doser kreves. Det vil være klart at i noen tilfeller, f.eks. ved behandlingen av neonater, kan mindre doseringsenheter og daglige doser være ønsket.

De antibiotiske forbindelser ifølge oppfinnelsen kan gis i kombinasjon med andre terapeutiske midler såsom antibiotika, f.eks. penicilliner eller andre cephalosporiner.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Alle temperaturer er i °C. "Sorbsil U30" er kiselgel fremstilt av Joseph Crosfield and Son of Warrington, Lancashire, England. "DMSO" er dimetylsuifoksyd.

5tYi_i2iz2-CYklo2ro2Y<l>metoksYimin t±az2:LzizYilacetat

Etyl (Z)-2-hydroksyimino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)acetat, hydrokloridsalt (30 g) ble rørt med cyklopropylmetylbromid (13,5 g) i dimetylsulfoksyd (150 ml) inneholdende 30 g ka-liumkarbohat under nitrogen ved 21°C i 7 timer. Blandingen ble fordelt mellom metylenklorid og vann. Det vandige sjikt ble ekstrahert med mere metylenklorid og de samlete organiske løsninger ble vasket med vann. Etter tørking med magnesiumsulfat ble løsningen konsentrert og satt på en kolonne av "Sorbsil U30" kiselgel (200 g). Kolonnen ble eluert med etylacetat (10 til 30%) i petroleter (k.p. 40-60°C). Inndampning av de riktige fraksjoner ga tittelforbindelsen: (20,9g); -Am ks (etanol) 234, 5nm (E** 403); X f 254 ,4 nm (Elcm302)'259'5nm (Eicm267)'265nm (Elcm229)'271'5nm (Elcm 190) °? 294nm (Elcm ^ Vmaks.(CHBr3> 3398 (NH)' 1730 (ester), og 1593 og 1491 cm (aromatisk dobbeltbinding).

M§ii2mEE2dukt_2

i5il2Z2YlSi2E£2EYim2t2lS§Yimi22Z2zi2zJiEitYi§mi22ti§52izåzYii eddiksyre

Produktet fra mellomprodukt 1 (20 g) ble oppløst i 200 ml etanol og 3,12 g natriumhydroksyd i 40 ml vann ble tilsatt. Blandingen ble tilbakeløpsbehandlet i 45 minutter, hvorunder utfelling fant sted. Noe av etanolen (ca. 150 ml) ble destil-lert fra og resten ble kjølt.Blandingen ble fordelt mellom metylenklorid og vann som inneholder 2N saltsyre (70 ml). Det organiske sjikt ble vasket med vann, idet hvert vandige sjikt ble tilbakeekstrahert med mer metylenklorid. De samlete organiske sjikt ble tørket med magnesiumsulfat og inndampet hvilket ga tittelforbindelsen (209);\nf (etanol) 234,5 nm (E*% 383) 259,5nm (e|% 242), 266,5nm (E, 226) og

lem 10 lem lem. _, 272,5nm (E^* 217)'Vmaks(Nu3o1) 3260 (NH>°91685 cm (sur) .

(a) (GBiZBil^liNimgtYlk^r^a^^

En løsning av (6R,7R)-3-hydroksymetyl-7-(tien-2-yl)acetami-doceph-3-em-4-karboksylsyre (3,54 g) i tørt N,N-dimetylformamid (150 ml) ble rørt ved 0-5°C og behandlet med trietylamin (2,8 ml) og deretter 5,0 ml metylisocyanat. Løsningen ble rørt ved 4°C i 3,25 timer, deretter helt i 3% natrium-bikarbonatløsning (1,0 1) som ble vasket med etylacetat.

Den vandige del ble dekket med etylacetat og pH senket til 2,0 med ortofosforsyre. Sjiktene ble separert og den vandige del ekstrahert videre med etylacetat. De organiske ekstrak-ter ble vasket med 0,5N saltsyre og mettet saltvann, tørket og inndampet hvilket ga tittelsyren (1,39 g) ; Vmaj,s(Nujol) 3420 og 3270 (NH), 2600 6g 1728 (C09H), 1760 (3~laktam), 1702 og 1530 cm (C0NH); t(DMS0-dg)0,81 (d, J9Hz, NH), ca. 2,50 (aromatiske protoner, 4,24 (dd, J5 og 9Hz, C7-H_), 6,16 (s, CH2C0NH) , 6,41 (C2-CH_2) og 7,37 (d, J5Hz , Cfc^NH) .

(b) Dif §nYlmetYl_i6Ri7R)_-33 jN-metYlkar Zziti®SZ2ZYil52§tamidoceph-3-em-42karboksYlat

En oppslemning av (6R,7R)-3-(N-metylkarbamoyloksymetyl)-7-(tien-2-yl)acetamidoceph-3-em-4-karboksylsyre (2,0 g) i tetrahydrofuran (50 ml) ble rørt ved 20°C og en løsning av difenyldiazometan i diklormetan (15 ml, 0,28M) ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved 20°C. Mere difenyldiazometan i diklormetan (1,0 ml, 1,44 M) ble tilsatt etter 2 timer og

igjen etter en ytterligere time. Etter tilsammen 4 timer ble reaksjonsblandingen inndampet. Resten ble revet med di-etylester, rørt og filtrert. Det faste stoff ble vasket med litt dietyleter og tørket og ga tittel forbindelsen: (2,75g); Vmakg (Nujol) 3354 og 3310 (NH) , 1790 ((3-laktam) , 1704 og 1536 (NHC02R), 1656 og 1536 cm"<1>(amid); T (DMSO-d6) 0,78 (d, J9Hz, CH2C0NH) , ca. 2,2 til ca. 2,9 (tienyi •

+ difenylprotoner + NHCH3) , 3,00 (s ,CH ( C^) 0)/ og 7,39 (d, J5Hz, NHCH3).

EKSEMPEL 1

( §._ )Dif enYlraety;l_^6Ri7R)_333karba^ £Ylsi2E£22Yi5}§t2^§Yi5}i22z2-l2-tritYlaminotiazol-43Yii§£§t-^i^2lz22E!lI3Z§5!lizlS5£52lS§Yi§£

Oksalylklorid (0,37 ml) ble tilsatt til en løsning av N,N-dimetylformamid (0,38 ml) i metylenklorid (10 ml) ved -2o°C under røring. Etter 5 minutter ved 0°C ble blandingen igjen kjølt til -20°C og (Z)-2-cyklopropylmetoksyimino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)eddiksyre (1,94 g) ble tilsatt. Løsningen ble rørt ved 0°C i 10 minutter før gjenavkjøling til -20°C. En oppslemning av difenylmetyl (6R,7R)-7-amino-3-karbamoyloksymetylceph-3-em-4-karboksylat (1,76 g) i metylenklorid (10 ml) inneholdende N,N-dimetylanilin (1,26 ml) ble tilsatt. Løsningen fikk oppvarme seg til 21°C og ble rørt i' 1,5 time. Etter fortynning med metylenklorid ble løsningen vasket med fortynnet saltsyre og vann, hver gang tilbakeekstrahert med metylenklorid. De forenete organiske sjikt ble tørket (magnesiumsulfat) og konsentrert. Løsningen ble satt på en kolonne av "Sorbsil U30" (70 g) som ble eluert med en gradient av etylacetat (10 til 100%) i petroleter (k.p. 40-60°C). Inndampning av det formålstjenlige 21 eluat ga tittelforbindelsen (3,03 g) som et skum, [a]D +10,7° (c 1,03, CHC1 2); ^infi238,5nm (E** 278), 258,5 (Elpm221] ' 264'5 (Elcm 212),'271,5 (E^ 186) og 296 ,5 (eJ* 88). lem

(b) i§Ri7R)_I7-J[ U)_-2 = j2-aminotiazol-4^ m2£2ksYimin2É2§t:ami^ 23SSYi§Y£eit^if iH°£§22',:a£§5-'-£

Forbindelsen fra trinn (a) (2,86 g) ble oppløst i anisol

(6 ml)og trifluoreddiksyre (24 ml) ble tilsatt under røring ved 21°C. Etter 1,25 timer ble vann (1,5 ml) tilsatt. Etter 5 minutter ble løsningen inndampet til det halve volum og diisopropyleter (ca. 100 ml) ble tilsatt. Utfellingen ble samlet opp ved filtrering, vasket med diisopropyleter og lufttørket. Dette faste stoff ble oppløst til en olje som ble revet med diisopropyleter og ga tittelforbindelseni

(1,50 g) , [cc]<21>+34,l (c 0,7, kloroform); Amaks 235 nm (E^J 308); Ainfi_ 249 , 5 nm (E^m281) og 293,5nm (E^ 117).

EKSEMPEL 2

(a) i§Bi75il2lIl5il2-CYklo2rogYlmetgkSYi^Smi22ti5zol-43YiL<a>2§.<t>amidol-3

Oksalylklorid (0,50 ml) ble tilsatt under nitrogen til en løsning av N,N-dimetylformamid (0,48 ml) i diklormetan (13 ml) ved -20°C. Blandingen ble rørt ved 0°C i 10 minutter og kjølt til -20°C (Z)-2-cyklopropylmetoksyimino)-2-(2-trityl-amihotiazol-4-yl)eddiksyre (2,528 g) ble tilsatt og løsnin-gen ble rørt ved 0°C i 20 minutter. Denne løsning ble til^satt til en løsning av (6R,7R)-7-amino-3-hydroksymetylceph-3-em-4-karboksylsyre (1,110 g) i 20 ml metyldenaturert sprit, 2 ml vann og 5 ml trietylamin ved 0°C.Denne blanding ble rørt ved 0°C i 30 minutter og inndampet. Det faste stoff ble rørt med vann (20 ml), etylacetat (20 ml) og me - tylisobutylketon (20 ml). pH for denne blanding ble justert til 3,0 med 20%'ig vandig fosforsyre. Det faste stoff ble vsket med vann, etylacetat, deretter eter og ble tørket og ga tittelsyren som inneholder 0,67 mol trietylamin (1,736 g) ; [ot]<20>+39° (c 0,75 i DMSO) ; U.V. (etanol hadde A maks 238 nm (E^ 327) og A±nfl>259 nm (E^ 250). (b) (6Ri7R)_-3-karbamoYloksYmetYl-7 m2t2lS§Yimi22Z2.zl2ztritYlaminotiazol34§mzil<l>S<a£22lS§>YiSY^2i.D<al:E>i<y>m§a<it>

En løsning av klorsulfonylisocyanat (150 mg) i aceton (1 ml) ved -10°C ble tilsatt til en løsning av produktet fra mellomprodukt 3 (565 mg) i aceton (5 ml) ved -20°C under nitrogen. Etter 15 minutter ble suspensjonen rørt ved 0°C. Etter 1 time ble en løsning av klorsulfonylisocyanat (150 mg) i etylacetat (1 ml) tilsatt og blandingen ble rørt i ytterligere 1 time. En ytterligere porsjon klorsulfonylisocyanat (150 mg) ble tilsatt fulgt av vann (1 ml) ved 0°C. Suspensjonen ble rørt ved 10-20°C 1 time og ga en løsning, hvis pH ble justert til 2,5 ved tilsetning av vandig na- triumhydroksydløsning. Den resulterende løsning ble ekstrahert med etylacetat som ble vasket, tørket med natriumsul-. fat og konsentrert og ga et fast stoff (62 mg)" som ble filtrert fra og e t filtrat som ble inndampet og ga et skum

0,47 g). En del av skummet (0,42 g) i aceton (10 ml) ble rørt med en løsning av natrium 2-etyl-heksanoat (0,57 ml IM løsning fortynnet til 2 ml) og ga tittelforbindelsen som et pulver (225 mg), u.v. hadde skuldre ved 236 nm (E^1 *°m 333). og 259 nm (E?"% 255.

(c) I^ lI^ IzIzH^ IzIzl^aminotiazol-^ ID§toksYiminoacetamido]_-3-ka

En løsning av produktet fra trinn (a) foran (136 mg) i maursyre (1,5 ml) ble fortynnet med vann (0,5 ml) og rørt ved 20°C i 1 time. Blandingen ble filtrert og det faste stoff ble vasket med en blanding av maursyre og vann (3:1) . Filtratet ble inndampet og ga en gummi som ble revet med eter og ga tittelsyren (74 mg); u.v. (etanol) hadde ^maks "237 nm (e|<%>321) og A. 257 nm (e|% 256); V (Nu-lcm mfl. lem maks. jol) 3700 til 2500 . (NH~,NH,"0h og vann), 1768 (Ø-laktam) ,

z -i

1710 (C02H og karbamat) og 1560 og 1530 cm (amid).

EKSEMPEL 3

(a) i§5i.Z5il3-karbamoYlokSYmetYl-7-^Z 2lS§Yi<m>i22l2ll<2>ztritYlaminotiazol-4-illSaE22lS§Yi§YEe

Oksalylklorid (0,37 ml) ble tilsatt til en løsning av N,N-.dimetylformamid (0,38 ml) i metylenklorid (10 ml) under røring under nitrogen ved -20°C. Etter 10 minutter med avkjøling med isvann ble blandingen gjenavkjølt til -20°C og (Z)-2-cyklopropylmetoksyimino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)eddiksyre (1,94 g) ble tilsatt og løsningen ble rørt med isvann-avkjøling i 10 minutter. Løsningen ble gjenav-kjølt til -20°C og tilsatt til en løsning av (6R,7R)-7-amino-3-karbamoyloksymetylceph-3-em-4-karboksylsyre (1,09

g) i metanoldenaturert sprit (12 ml) og vann (3 ml) inne-

|holdende trietylamin (2,4 ml) ved -10°C og under kraftig

røring. Etter 5 minutter ble løsningen fordelt mellom vann og metylenklorid. Fortynnet saltsyre ble tilsatt for å ju-, stere det vandige sjikt til pH <2. Det vandige sjikt ble ekstrahert med mere metylenklorid og de samlete organiske sjikt ble vasket med vann, tørket med magnesiumsulf.at og inndampet. Resten ble revet med dietyleter og ga tittelforbindelsen (2,32 g) ; tal^ +15,88° (c 0,69, CHC13); Vmakg (Nujol) 3540 til 3100 (NH, NH9,0H, og vann), 1785 (Ø-laktam)., 1720 (syre og karbamat) og 1683 og 1510 cm -1 feimid)

(<b>) ±I§2§t2lisYlil§tYl_^6Ri7R)_-33karbamoyl il£YlSi2EE2EYim2tl2ksYimin2l^§mi^2l22Eh-2-em-43<k>arboksylat

(6R, 7R) -3-karbamoyloksymetyl-7- [ (Z) -2-cyklopropylmetoksy--imino-2-(2rtritylaminotiazol-4-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (1,1 g) ble rørt med kaliumkarbonat (105 mg) i N,N-dimetylformamid (5 ml) under avkjøling med isvann under nitrogen. Etter 5 minutter ble 1-acetoksy-l-etylbromid (300 mg) tilsatt. Etter 1 time ved isbadtemperatur og 2,5 timer ved 21°C ble blandingen fordelt mellom etylacetat og vandig saltsyre. Det vandige sjikt ble ekstrahert med mere etylacetat og de samlete organiske sjikt ble vasket med saltvann, tørket med magnesiumsulfat og inndampet til et skum. Dette ble kromatografert på "Sorbsil U30" (50 g)

i etylacetat (10 til 70%) i petroleter (k.p. 40-60°C) og

ga tittelforbindelsen (840 mg); V ,. (CHBr,) 3538, 3403,

ITlcLKS • o

(NH og NH2), 1785 ((3-laktam) , 1730 (ester og karbamat) og 1688 og 1513 cm"<1>(amid); t (CDC13) innbefatter 3,04 (NH og 0CHCH3), 3,22 (tiazolproton), 4,19 og 4,70 (7-H og 6-H) 4,8 til 5,6 (3CH2og NH2), og 5,90 (-CH20).

(°) ila£f t2^Ylil?tYi_ ^isi_§Ri2R^ I3I^aEbam2Yi°IS5Ym?!:Yl_ 2lIl^il2Z2YlSi2EE2EYimÉt2iS§Yirai22l2I (2-tritylaminotiazol-^lYila2§tamiÉ2l2ÉE^I<3>l2mI^llS<a>EE2lS§YiatiIl2lS§Y^

Produktet fra trinn (b) (2,7 g) ble rørt med 3-klorperbenzosyre (734 mg) i metylenklorid (20 ml) under isvannkjø-ling i 30 minutter. Løsningen ble vasket med vandig natri-umbikarbonatløsning og vann, hver gang tilbakeekstraksjon med ytterligere metylenklorid. De samlete organiske sjikt ble tørket med magnesiumsulfat og konsentrert. Resten ble renset ved kromatografi på "Sorbsil U30" (50 g) i etylacetat-petroleter (k.p. 40 til 60°C) (1:1), deretter rent etylacetat og ga tittelforbindelsen (2,26 g); [a]^ +47,7°

(c 0,75, CHC13) V maks (Nujol) 3700-3100 (NH og NH2), 1789 (3-laktam), 1729 (ester), 1705 (karbamat), 1698 og 1520 (amid) og' 1069 cm<1>(sulfoksyd) .

(d) ilSS^toksY^l^etYl^eR^RH^-kar^ il2YlS:L2E£2EYim§tok^Yimin2li^ a22tami^2l2§Eh-3-em-4-karboksylat

Produktet fra trinn (c) (2,1 g) ble oppløst i N,N-dimetylformamid (35 ml) og kaliumjodid (1,63 g) ble tilsatt under røring og avkjøling med isvanh. Acetylklorid (0,35 ml)

ble tilsatt. Etter ca. 1 time ble mere acetylklorid (0,17~ml) tilsatt. Etter ytterligere 30 minutter ble løsningen fordelt mellom etylacetat og vandig natriummetabisulfitt-løsning. Det vandige sjikt ble ekstrahert med ytterligere etylacetat og de samlete organiske sjikt ble vasket sukses-sivt med fortynnet saltsyre og saltvann (to ganger). Etter tørking med magnesiumsulfat ble løsningen konsentrert og kromatografert på "Sorbsil U30" (50 g) i etylacetat (50 til 70 %) i petroleter (k.p. 40-60°C) og ga tittelforbindelsen (1,73g);[a]<21>+23,1° (c 1,1, CHC13); Vmaks^

(CHBr3) 3540, 3403 (NH og NH2), 1791 (3-laktam), 1752 og 1732 (estere) 1720 (karbamat) og 1689 og 1517 cm"<1>(amid).

< e) Il§2§toksYil-etYl_16R i7R)_-7-XXZ)_-2 = i2-aminotiazol = 4-Y:Lil?_-cYkl2EE2EYim2t2k§Yimi^ m2ÉYlceph-3-em343karboksYlat

1-acetoksy-l-etyl (6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[(Z)-2-cyklopropylme.toksyimino-2- (2-tritylaminotiazol-4-yl) acetamido]ceph-3-em-4-karboksylat (1,5 g) ble oppløst i maursyre (15 ml) og vann (7,5 ml) ble tilsatt. Etter 1,5 timer ved 21°C ble blandingen filtrert og filterkaken ble utvasket med maursyre-vann (2:1). De kombinerte filtrater ble konsentrert og resten ble blandet med isopropanol når

en løsning oppsto. Denne ble inndampet til tørrhet og resten ble fordelt mellom etylacetat og vandig natriumbikar-bonatløsning. Det vandige sjikt ble ekstrahert" med mere etylacetat og de kombinerte organiske sjikt ble vasket med saltvann og tørket med magnesiumsulfat. Etter inndampning ble resten revet med isopropanol (5 ml) hvilket ga tittel-

forbindelsen (540 mg); [a]21 + 17,9° (c 1,2, CHC1_); A ,B

, &u«* i ° maxs.

(etanol) 238,5 nm (E7° 287), A. 256 nm (E7° 249) og

' 'lem infl. lem ^ *infl. 280 nm (EIcm179)'

EKSEMPEL 4

(<a>) !z<et>2!S£Y.}S<a>£<b>22¥l2]S<s>YlilÉtY.I_!§BLZ5^ metyl-7-^ (Z]_-2-CYklop_rop_Yl^etoksYimino-2-52izllYiia22tamido]_cegh-3-em-4-karb

(6R,7R)-3-kårbamoyloksymetyl-7-[(Z)-2-cyklopropylmetoksy-imino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)acetamido]ceph-3-em-4-"karboksylsyre (1,1 g) ble løst i N,N-dimetylformamid (5 ml) og rørt med kaliumkarbonat (105 mg) under nitrogen med is-vannavkjøling. Etter 10 minutter ble 1-etoksykarbonyloksy-1-etylbromid tilsatt. Etter 1 time fikk blandingen nå 21°C og ble rørt således i 3 timer. Blandingen ble fordelt mellom etylacetat og vandig saltsyre. Det vandige sjikt ble ekstrahert med mere etylacetat og de kombinerte organiske sjikt ble vasket to ganger med saltvann, tørket med magne-siumsulf at og konsentrert. Resten ble kromatografert på "Sorbsil U30" (50 g) i etylacetat (10 til 60%) i petroleter (k.p. 40-60°C) og ga tittelforbindelsen (930 mg): [a] 21 +44,0° (c 1,36, CHC13); Amaks(etanol) 230 nm (Elcm312)'*infl. 236 nm (El<%>cm295)'°* Ainf 1 259 nm (E!cm226).

(b) ll§toksYkarbonyloksy_-l-e^ ami22tia52llllYill2l2Y^l22£22Ylm§t2^§YimiS2a karbamoY<l>2?S§Y<m>2£Yi2<e>E^Z3Z2<m>I<4->llS<a>£22^§Yl<a>t

Produktet fra trinn (a) (810 mg) ble oppløst i maursyre (8 ml) og vann (4 ml) ble tilsatt under røring ved 21°C. Etter 1,25 time ble utfellingen fjernet ved filtrering og filterkaken ble utvasket med maursyre-vann (2:1). De kom- binert filtrater ble konsentrert og resten ble revet med I dietyleter og ga tittelforbindelsen (340 mg); [ct]D +56.,35°

(c 1,3, CHC13+ 1 dråpe DMSO); V maks. (Nujolj 3700-3100 (NH2+NH) , 1768 ((3-laktam) , 1722 (ester, 1704 (karbamat) , og 1678 og 1535 cm"<1>(amid).

EKSEMPEL 5_

- (<a>) 5i|snYlmetYl_^6Ri7Rl-7-^^Z)_-2-cyk imino^^-^g^tritYlaminotiazol bamoYloksYmetYllceph-S-em^^^kar En løsning av difenylmetyl (6R,7R)-3-(N-metyl-karbamoyl-oksymetyl)-7-(tien-2-yl)-acetamidoceph-3-em-4-karboksylat (500 mg) i metylenklorid (26 ml) ble kjølt til 5°C under nitrogen, og pyridin (0,11 ml) ble tilsatt, fulgt av fosforpentaklorid (0,28 g). Blandingen ble rørt ved 5°C i 1,5 time og mere fosforpentaklorid (51 mg) og pyridin (0,02 ml) ble tilsatt. Etter røring i ytterligere 30 minutter ble blandingen overført ved 5°C til en løsning av butan-1,3-diol (0,87 ml) i metylenklorid (8,7 ml), også ved 5°C under nitrogen. Løsningen ble rørt ved 5°C i 40 minutter, og vann (8,7 ml) ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved 10°C i 50 minutter, og det organiske sjikt ble deretter skilt fra. Den vandige fase ble ekstrahert med mere metylenklorid. De kombinerte organiske sjikt ble tørket og konsentrert til et lite volum og ga en løsning av difenylmetyl (6R,7R)-7-amino-3-(N-metylkarbamoyloksymetyl)ceph-3-em-4-karboksylat (oppløsning A). Oksalylklorid (0,09 ml) ble tilsatt til en løsning av N,N-dimetylformamid (0,09 ml) i metylenklorid (2,3 ml), ved -20°C. Blandingen ble rørt ved -20°C i 1 minutt og deretter i et isbad i 10 minutter før gjenavkjøling til -20°C.

(Z)-2-cyklopropylmetoksyimino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yDeddiksyre (440 mg) ble tilsatt og løsningen ble rørt i et isbad i 10 minutter før gjenavkjøling til -20°C (løs-ning B). Løsning A (ca. 5 ml) ble behandlet med N,N-dimetylanilin (0,28 ml) og tilsatt raskt til løsning B ved|-20°C. Blandingen ble rørt ved 0°C i'10 minutter og fikk

deretter oppvarmes til romtemperatur. Etter røring ved romtemperatur i 30 minutter ble reaksjonsblandingen fortynnet med diklormetan og vasket med 2N vandig saltsyre og deretter med vann. Det organiske sjikt ble skilt fra, tør-ket og inndampet og ga et rått produkt. Dette ble kromatografert på kiselgel i en blanding av etylacetat og petroleter (40-60°C) og ga tittelesteren som et skum (0,413 g); [a] D +28,6° (c 1,05; DMSO);maks• (CHBr^) 3456 og 3400

(NH). , 1790 (3-laktam) , 1728 (ester) , 1688 (0C0NHCH3) , 1683 og 1516 (amid) og 753 og 739 cm"<1>(fenyl).

(b) i§5iZ5!lZlI!2!i2M2zaminotiazolz^ m§t2lS§YimiQ2§2§tamid2lz3-^N-mety_l 3ZÉmllzlSa:£22lS§YiSY£2_

Produktet fra trinn (a) (0,34'g) ble oppløst i trifluoreddiksyre (3,6 ml) og rørt ved 5°C i 5 minutter og deretter ved romtemperatur i 35 minutter. Løsningen ble fortynnet med diisopropyleter. Det resulterende faste stoff ble samlet opp ved filtrering, vasket med diisopropyleter og tør-ket. Dette ble oppløst i 98%'ig maursyre (2 ml) og vann (1,0 ml) ble tilsatt. Etter røring i 30 minutter ble den resulterende utfellingen filtrert og filterkaken ble vasket med en maursyre og vannblanding. Filtratet ble konsentrert og diisopropyleter ble tilsatt. Det resulterende faste stoff ble deretter samlet opp, vasket med diisopropyleter og tørket og ga tittelforbindelsen som et fast stoff (93 mg); [a]D+25,0° (c 0,60;DMSO); makg (Nujol) 3700 til 2100 (NH + NH* + OH), 1776 (3-laktam), 1660 og 1543 (amid) og 1720 til 1600 cm"<1>(0C0NHCH3+ C0~ + C02H).

EKSEMPEL A

I^I^-EHiY^-f o^_ir}2eks jon

Fyll steril (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-cyklo-propylmetoksyiminoacetamido]-3-karbamoyloksymetylceph-3-em-4-karboksylsyre,natriumsalt aseptisk i preparatglass, slik at hvert glass inneholder en mengde ekvivalent med 1,0 g av den antibiotiske syre. Spyl glasshalsene med steril nitrogen og lukk glassene ved bruk av gummiskiver eller

I

•propper og påfør metallforseglinger ved krymping.Konsti- I uer produktet kort tid før administrering ved oppløsning

i vann for injeksjoner eller andre egnete sterile bærere.

Det ovennevnte natriumsalt kan fremstilles på vanlig måte, f.eks. ved omsetning av forbindelsen fra eksempel 2'med en passende base.

EKSEMPEL B

T2^t_Eulyer_for_in j^ksjon

Bland det sterile cephalosporinantibiotikum aseptisk med _natriumkarbonat i en pulverblander. Fyll blandingen aseptisk i preparatglass, slik at hvert glass inneholder en mengde lik 500 mg av cephalosporinantibiotikummet. Spyl glasshalsene med steril nitrogen og lukk glassene under anvendelse av gummiskiver eller propper og metallforseglinger påsatt ved krymping. Konstituer produktet kort før administrering ved oppløsning i vann for injeksjoner eller andre egnete sterile bærere.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse med formel

—- (hvor R 2 betyr et hydrogenatom eller en metyl-, 2-kloretyl- 3 eller N-beskyttende gruppe; R betyr et hydrogenatom eller en karboksylblokkerende gruppe; R <4> er en amino- eller be- — skyttet aminogruppe; B er ^7S eller ^;S— f 0; og den brutte linje som forbinder 2-, 3- og 4-stillingene indikerer at forbindelsen er en ceph-2-^ em eller ceph-3-em forbindelse) eller et salt derav, karakterisert ved at man(A) acylerer en forbindelse med formel

(hvor R , R , B og den brutte linje er som foran angitt) eller et salt eller N-silylderivat derav, med en syre med formelen

4 (hvor R er som ovenfor definert) eller et salt derav, eller med et acyleringsmiddel svarende til dette; eller(B) omsetteren forbindelse med formel

(hvor R <3> , R <4> , B og den brutte linje er som foran angitt) eller et salt derav, med et acyleringsmiddel som tjener til å danne gruppen -Ct^OCONHR 2 (hvor R 2 er som ovenfor angitt) i 3-stillingen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ved fremstilling av en forbindelse med formel

(hvor R betyr et hydrogenatom eller en metyl- eller 2- kloretylgruppe) eller et ikke-toksisk salt eller ikke-toksisk metabolsk labil ester derav, hvor, om"nødvendig, og/eller ønsket etter fremgangsmåtetrinnene (A) eller (B) hver--av de følgende reaksjoner i enhver hensiktsmessig rekkefølge utføres i) overføring av en Z_\2 -isomer i den ønskete Z^-isomer, ii) reduksjon av en forbindelse hvor B er under dannelse av en forbindelse hvor B er

iii) overføring av en karboksylgruppe i en ikke-toksisk metabolsk labil esterfunksjon, iv) dannelse av en ikke-toksisk saltfunksjon, og v) fjerning av enhver karboksylblokkerende og/eller N-beskyttende gruppe.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 2 ved fremstilling av (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-cyklopropylmet-oksyiminoacetamido]-3-karbamoyloksymetylceph-3-em-4-karboksylsyre eller et ikke-toksisk salt eller en ikke-toksisk metabolsk labil ester derav, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.