NO145241B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk virksomme o-substituerte 7beta-acylamino-3-cefem-3-ol-4-karboksylsyre-forbindelser - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en analogifremgangsmåte til fremstilling av nyey terapeutisk virksomme O-substituerte 7g-acylamino-3-cefem-3-ol-4-karboksylsyreforbindelser med formel:

hvori R cl betyr fenyl, hydroksyfenyl, 1,4-cykloheksadienyl eller tienyl, m betyr 0 eller 1, betyr hydrogen, eller når m ibetyr 0f også amino eller hydroksy, og R, betyr alkyl med 1-4 C-atomer eller benzyl, eller salter av slike forbindelser med saltdannende grupper.

Disse nye i 3-0-stilling substituerte cefem-3-ol-forbindelser har et bredt antibakterielt virkningsspektrum 20g er brukbare som terapeutiske resp. farmasøytiske midler

for behandling av infeksjonssykdommer som frembringes på

grunn av gram-negative og gram-positive bakterier. For disse formål kan de enten administreres parenteralt eller oralt.

De nedenfor i detalj definerte cefalosporinderi-vater fremstilt ifølge oppfinnelsen adskiller seg fra de kjente cefalosporin-derivater på fundamental måte ved at de i 3-stilling inneholder en O-alkylert gruppe. Hittil er det bare kjent cefalosporiner med eventuelt substituert-metylgruppe i 3-stilling, som også kan administreres oralt som cefaleksin / l-(D-a-fenylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-karboksylsyre7; sammenlign H.Flynn, Cephalosporins and Penicillins (1972, Academic Press, New York and London).

Gjennomførte forsøk har vist at forbindelsene ifølge oppfinnelsen med hensyn til deres farmakologiske egenskaper, spesielt deres minimale hemmekonsentrasjon med ekstremt lav toksisitet,er overlegen de kjente forbindelser.

Fremstillingen ifølge oppfinnelsen av de nye forbindelser med formel I åpner nye områder i cefem-kjemien.

Salter er i første rekke metall- eller ammoniumsalter, som alkalimetall og jordalkalimetall, f.eks. natrium-, kalium-, magnesium- eller kalsiumsalter, såvel som ammoniumsalter med ammoniakk eller egnede organiske aminer hvor i første rekke alifatiske, cykloalifatiske, cykloalifatisk-alifatiske og aralifatiske, primære, sekundære eller tertiære mono-, di- eller polyaminer kommer på tale såvel som heterocykliske baser, såsom laverealkylaminer, f.eks. trietylamin, hydroksy-laverealkylamin f.eks. 2-hydroksyetyl-amin, bis-(2-hydroksyetyl)-amin eller tri-(2-hydroksyetyl)-amin, basiske, alifatiske estere av karboksylsyrer, f.eks. 4-aminobenzosyre-2-dietylaminoétyl-ester, laverealkylenamin-er, f.eks. 1-etylpiperidin, cykloalkylaminer f.eks. bi-cykloheksylamin eller benzylaminer, f.eks. N,N'-dibenzyl-etyleridiamin, videre baser av pyridintypen f.eks. pyridin, collidin eller kinolin. Forbindelser med formel I som har en basisk gruppe kan danne syreaddisjonssalter f.eks. med uorganiske syrer såsom saltsyre, svovelsyre eller fosforsyre eller med egnede organiske karboksyl- eller sulfonsyrer, f.eks. trifluoreddiksyre eller 4-metylfenylsulfonsyre. Forbindelser med formel I med en sur og en basisk gruppe kan også foreligge i form av indre salter, dvs. i dobbelionisk form.

De nye forbindelser fremstillet ifølge den foreliggende oppfinnelse har verdifulle farmakologiské egenskaper. Forbindelser med formel I, eller salter av slike. forbindelser med saltdannende grupper, er lite giftige og ved parenteral og/eller oral tilførsel ved liten toksisitet virksomme mot mikroorganismer såsom grampositive bakterier, f.eks. Staphylococcus aureus, Streptococcus pyogenes og Diplococcus pneumoniae (f.eks. i mus ved doser fra omtrent 0,001 til 0,02 g/kg s.c. eller p.o.), bg gram-negativé bakterier, f.eks. Escherichia coli, Salmonella typhimurium, Shigella.flexneri, Klebsiella pnumoniae, Enterobacter cloacae, Proteus vulgaris, Proteus rettgeri og Proteiis mirabilis (f. eks. i mus ved doser fra omtrent 0,001 til 0,15 g/kg s,c. eller p.o.), og også mot penicillin-resistente bakterier. Disse nye forbindelser kan derfor anvendes til behandling av infeksjoner f. eks. i form av antibiotisk virksomme preparater.

Oppfinnelsen vedrører i første rekke 73- (D-a-amino-a-R -acetylamino)-3-metoksy-3-cefem- A-karboksyl syrer,

og indre salter av slike forbindelser og fremfor alt 3-metoksy-73-(D-a-f enyl-glycylamino )-3-cef em-4.-karboksylsyre og dens indre salt. I de ovenfor angitte konsentrasjoner viser disse forbindelser særlig ved oral tilførsel fremragende anti-biotiske egenskaper mot grampositive og særlig mot gram-negative bakterier, og med liten toksisitet. Således viser forbindelsene i in-vitro-prøven følgende hemmevirkninger, idet diameteren (i mm) av hemmesonen på de infiserte agar-plater som frembringes med en 0,5 %- ig oppløsning av prøve-stoffet, angis. Det angis data for 2 forsøk:

a) Forsøk. b) Sammenlign ingsforsøk.

Undersøkte forbindelser: i henhold til oppfinnelsen.

In vivo-prøve på mus ved en gangs eller to

ganger peroral administrering av prøve stoffet, første gang samtidig med infeksjon. Annen administrering foregikk 3 timer etter første.

I prøvene ble det til fastslåelse av ED^Q-verdien pr. forsøk anvendt forskjellige antall forsøksdyr: for forbindelse A mellom 35 og 139 (gjennomsnittlig vesentlig over 50) og for forbindelse B mellom 60 og 230 (gjennomsnittlig ca. 100).

(1 x p.o. : en gang, behandling samtidig med infeksjon; 2 x p.o. : to ganger, behandling samtidig med infeksjon og gjentatt behandling etter 3 timer.

Dataene viser at den nye forbindelse A er be-tydelig overlegen den som handelspreparat kjente forbindelse B (=Cephalexin) ved oral administrering overfor et antall av mikroorganismer. Dette også under hensyntagen til de for denne administreringsmåte fastslåtte toksisitetsverdier:

Forbindelsene med formel I fåes idet en cefam-3-on-forbindelse med formel

hvori betyr en rest som sammen med karbonylgrupperingen -C(=0)- danner en beskyttet karboksylgruppe og hvori en eventuell hydroksygruppe i resten R og/eller en amino- eller hydroksygruppe R^ eventuelt er beskyttet, eller en tilsvarende enolforbindelse behandles a) med en diazoforbindelse med formel R3-N2 eller b) med en reaksjonsdyktig ester av en alkohol med formel R3-OH (IV), eller c) med et tri-R^-oksoniumsalt med formel

(R3)30® A9 (VI)^

Q

hvori A betyr anion av en syre, eller

d) med en 3-substituert 1-R-triazenforbindelse(IX),

deretter avspaltes eventuelle beskyttelsesgrupper, og hvis

ønsket overføres en dannet forbindelse til et salt eller et dannet salt i en fri forbindelse og/eller hvis ønskelig oppdeles en dannet blanding av isomere forbindelser i de enkelte isomere.

I et utgangsmateriale med formel II kan R„ Avære

A

foretret hydroksygruppe R2 som sammen med -C(=0)-gruppen danner en forestret karboksylgruppe som under milde betingelser er spaltbar, hvor eventuelt tilstedeværende funksjonelle grupper i en karboksylbeskyttelsesgruppe R2 på i og for seg kjent måte, f.eks. som ovenfor angitt, kan være beskyttet. En gruppe R2 er f.eks. særlig en eventuelt halogen-substituert laverealkoksygruppe såsom en a-poly-forgrenet laverealkoksy, f.eks. tert.-butyloksy, eller 2-halogen-laverealkoksy, hvor halogen er f.eks. klor, brom eller jod, i første rekke 2,2,2-trikloretoksy, 2-brometoksy eller 2-jodetoksy, eller en eventuelt substituert 1-fenyl-laverealkoksygruppe som inneholder laverealkoksy, f.eks. metoksy, eller nitro som eventuelle substituenter, f.eks. eventuelt substituert benzyloksy eller difenylmetoksy, f. eks. benzyloksy, 4-metoksybenzyloksy, 4-nitrobenzyloksy, difenylmetoksy eller 4,4'-dimetoksydifenylmetoksy, videre

en organisk silyloksygruppe eller stannyloksygruppe såsom trilaverealkylsilyloksy, f.eks. trimetylsilyloksy. I et utgangsmateriale med formel II kan en i resten RQ eventuelt tilstedeværende fri hydroksy-gruppe være beskyttet på

i og for seg kjent måte.

Cefam-3-on-utgangssstoffer med formel II kan foreligge i ketoform og/eller i enolform. Vanligv-is blir utgangsstoffene med formel II overført fra enolformen til enolderivater med formel I, idet utgangsstoffene kan anvendes i ren form eller som en urenset reaksjonsblanding. a) Anvender man som fore tringsmiddel en diazoforbindelse med formelen R^-^ (III) f.eks. diazometan, diazoetan eller diazo-n-butan, kan reagensene anvendes i nærvær av et egnet inert oppløsningsmiddel såsom et alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbon såsom heksan, cykloheksan, benzen eller toluol, et halogenert alifatisk hydrokarbon, f.eks. metylenklorid, en laverealkanol, f.eks. metanol, etanol eller tert.-butanol, eller en eter såsom en dilaverealkyleter, f.eks. dietyleter, eller en cyklisk eter f.eks. tetrahydrofuran eller dioksan, eller en blanding av løsningsmidler og alt etter hvilken diazoreagens som anvendes, under avkjøling, ved værelsetemperatur eller under lett oppvarming, videre, om dette er nødvendig, i et lukket kar og/eller i en inert gassatmosfære f.eks. en nitrogenatmosfære. b) Reaksjonsdyktige estere av en alkohol med formelen R3~0H (IV) er i første rekke estere av sterke uorganiske eller organiske syrer såsom mineralsyrer f.eks. halogenvannstoffsyrer, såsom klorvannstoffsyre, brom-vannstoffsyre eller jodvannstoffsyre, videre svovelsyre eller halogen-svovelsyrer f.eks. fluorsvovelsyre, eller sterke organiske sulfonsyrer såsom laverealkansulfonsyrer som eventuelt er substituert f.eks. med halogen, såsom flu-or, eller aromatiske sulfonsyrer såsom f.eks. benzensulfon-syrer som eventuelt er substituert f.eks. med laverealkyl, brom og/eller nitro, f.eks. metansulfonsyre, trifluormetansulfonsyre eller p-toluolsulfonsyre. Disse reagensene, f. eks. dimetyl sulfat, metylf luor.sulf at eller trifluormetan-sulfonsyremetylester, anvendes vanligvis i nærvær av et løsningsmiddel, såsom et eventuelt halogenert, f. eks. klorert, alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbon f. eks. metylenklorid, en eter såsom dioksan eller tetrahydrofuran, eller en laverealkanol såsom metanol eller en blanding av disse. Man anvender da fortrinnsvis egnede kondensasjonsmidler såsom alkalimetallkarbonater eller -hydrogenkarbonater f. eks. natrium- eller kaliumkarbonat eller -hydrogenkarbonat (eventuelt sammen med et sulfat), eller organiske baser såsom sterisk hindrede trilaverealkylaminer, f. eks. N,N-diisopropyl-N-etyl-amin, idet man arbeider under avkjøling, ved værelse stemperatur eller under oppvarming, f. eks. ved temperaturer fra -20°C til 50°C, og om dette er■nødvendig, i et lukket kar og/eller i en inertgassatmosfære f. eks. en nitrogenatmosfære. c) Enoleteren med formel I kan videre fremstilles ved å behandle utgangsstoffer med formel II med tri-Ro-oksoniumsalter med formel (RJ,0 A (VI), såkalte Meerwein-salter hvor A 9 er anionet til en syre. Det dreier seg f. eks. om salter med komplekse, fluorholdige syrer såsom de korresponderende tetraf 1 uorborater, heksafluorfosfat.er, heksaf1uorantimonater eller heksaklorantimonater. Slike reagenser er f. eks. trimetyloksonium- eller trietylokso-niumheksaf1uoran timon at, -heksakl orantimonat, -heksaf1uor-fosfat eller -tetraf1uorborat. Man anvender disse for-etringsmidler fortrinnsvis i et inert oppiøsningsmiddel såsom en eter eller et halogenert hydrokarbon. f. eks. dietyl-et.er, tetrahydrofurnn eller metylenklorid, eller en blanding av disse, om nødvendig i nærvær av en base såsom en organisk base, f. eks. N,N-di isopropyl-N-etyl-amin, og under avkjøling, ved værelsestemperatur eller under lett oppvarming,"f. eks. fra -20°C til Hl°C, og o:n nødvendig i et lukket kar og/eller i en inertgassatmosfære f. eks. en nitrogenatmosfære.

d) Enoleteren med formel I kan også fremstilles ved behandling av utgangsstoffer med formel II med en 3-substituert 1-R^-triazenforbindelse (IX) (dvs. en forbindelse med formelen subst. -N=N-NH-R ^) hvor substituenten på 3- nitrogenatomet er en organgisk rest som er bundet over et karbonatom fortrinnsvis en karbocyklisk arylrest såsom en eventuelt substituert fenylrest f. eks. 1averealkylfenyl såsom 4- met<y>lfen<y>l. Slike triazenforbindelser er 3-( i -metylfenyl)-1-metyl-triazen, 3-(4-metyl-fenyl )-1-etyl-triazen, 3-(4-metylf enyl ) - 1-n-propyl-triazen eller 3-(4--metylf enyl) - 1-isopropyl-triazen, eller

3-(^-metylfenyl)-1-benzyl-triazen. Disse reagensene anvendes forøvrig i nærvær av et inert oppiøsningsmiddel som et eventuelt halogenert hydrokarbon eller etere, benzen eller oppløsningsmiddelblandinger, og under avkjøling, ved værelsestemperatur, men fortrinnsvis ved oppvarming, f. eks. fra 20°C til omtrent 100°C, og om nødvendig i et lukket kar og/eller i en inertgassatmosfære f. eks. nitrogenatmosfære.

I de ovennevnte foretringsreaksjoner kan man

alt etter utgangsmateriale og reaksjonsbetingelser få produkter av forbindelser med formel I eller blandinger med de korresponderende 2-cefemforbindelser. Således opptrer de sistnevnte f. eks. ved anvendelse av utgangsmaterialer med formel II som er forurenset ved tungmetallforbindelser såsom krom-II-forbindelse, eller hvis utgangsmaterialet med formel II ved sin fremstilling fra forbindelser med formel XII ikke blir isolert, ved anvendelse av forurensede forbindelser med formel XII, eller ved gjennomføring av reaksjonen under basiske betingelser. I disse tilfeller fåes en økende andel av 2-cefem-forbindelser. Tilveiebragte blandinger kan på i og for seg kjent måte adskilles/ f. eks. ved adsorpsjon og fraksjonert eluering, deriblant kromatografi

(søylekromatografi, papirkromatografi eller platekromatografi)

under anvendelse av egnede adsorbsjonsmidler, såsom silikagel eller aluminiumoksyd, og elueringsmidler, videre gjennom fraksjonert krystallisasjon, 1øsningsmiddelfordeling osv.

I fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse kan, om nødvendig, frie funksjonelle grupper i utgangsstoffene som ikke deltar i reaksjonen, f. eks. en fri aminogruppe, beskyttes, f. eks. gjennom acylering, trityler-ing eller silylering, frie hydroksy-grupper kan beskyttes gjennom foretring eller forestring og frie karboksylgrupper beskyttes f. eks. gjennom forestring eller silylering på i

og for seg kjent måte. I en etterfølgende reaksjon frigjøres gruppene på i og for seg kjent måte, enkeltvis eller samlet. Således kan man beskytte en aminogruppe i form av en acyl aminogruppe/ f. eks. som en 2,2,2-trikloretoksykarbonylaminogruppe, 2-brometoksykarbonylaminogruppe, 2-me-toksybenzyloksykarbonylaminogruppe, difenylmetoksykarbonyl - aminogruppe eller tert.-butyloksykarbonylaminogruppe, i form av aryl- eller aryllaverealkyltioaminogrupper, f. eks. som en 2-nitrofenyltioaminogruppe, i form av arylsulfonyl - aminogrupper, f. eks. som en 4--metylf enyl sulf onylamino - gruppe, eller i form av 1-laverealkoksykarbonyl-2-propyli-denaminogrupper. Hydroksygrupper kan beskyttes i form av acyl-oksygrupper, f. eks. som en tert.-butyloksykarbonyloksy-gruppe, 2,2,2-trikloretoksykarbonyloksygruppe eller 2-brom-etoksykarbonyloksygruppe. Deretter, eventuelt etter omvandling av be skyttel sesgruppe, f. eks. en 2-brometoksykarbonylgruppe i en 2-jodetoksykarbonylgruppe, avspaltes beskyttelses-gruppene på i og for seg kjent måte etter arten av beskyttel-se s^ruppene , en 2,2,2-trikloretoksykarbonylaminogruppe eller 2-jodetoksykarbonylaminogruppe ved behandling med et egnet reduksjonsmiddel såsom sink i nærvær av vandig eddiksyre,

en difenylmetoksykarbonylaminogruppe eller tert.-butyloksy-karbonylaminogruppe ved behandling med maursyre eller trifluoreddiksyre, en aryl- eller aryllaverealkyltioaminogruppe ved behandling med en nukleofil reagens såsom svovelsyre, en arylsulfonylaminogruppe ved hjelp av elektrolyttisk reduksjon, en 1 -laverealkoksykarbonyl -2 -

propylidenaminogruppe ved behandling med vandig mineralsyre,

en tert.-butyloksykarbonyloksyaruppe ved behandling med maursyre eller trifluoreddiksyre, °S en 2,2,2-trikloretoksykarbonyloksygruppe ved behandling med et kjemisk reduksjonsmiddel såsom sink i nærvær av vandig eddiksyre.

I en fremstilt forbindelse med en beskyttet,

A

særlig forestret karboksylgruppe med formelen -C(=0)-R2 kan denne på i og for seg kjent måte f.eks. etter arten av gruppen B.^ overføres i den frie karboksylgruppe. En karboksylgruppe som er forestret ved en egnet 2-halogenlaverealkyl-gruppe eller en arylkarbonylmetylgruppe kan f.eks. spaltes ved behandling med et kjemisk reduksjonsmiddel såsom et metall, f.eks. sink, eller et reduserende metallsalt som et krom-II-salt, f.eks. krom-II-klorid, eventuelt i nærvær av et hydro-genavgivende middel som sammen med metallet frembringer naserende hydrogen, såsom en syre, i første rekke eddiksyre såvel som maursyre, eller en alkohol hvorved man fortrinnsvis tilsetter vann. En karboksylgruppe som er forestret med en arylkarbonylmetylgruppe kan spaltes ved behandling med en nukleofil, fortrinnsvis saltdannende, reagens såsom natriumtiofenolat eller natriumjodid. En karboksylgruppe som er forestret med en egnet arylmetylgruppering, kan spaltes f.eks. ved bestråling, fortrinnsvis med ultrafiolett lys, f.eks. under 290 nyu når arylmetylgruppen er en benzylrest som f.eks. er substituert i 2-, 4- og/eller 5-stilling f.eks. med laverealkoksy- og/eller nitrogrupper, eller med langbølget ultrafiolett lys, f.eks. over 290 nyu når arylmetylgruppen er en benzylrest som er f.eks. substituert i 2-stilling med en nitrogruppe. En karboksylgruppe som er forestret med en egnet substituert metylgruppe, såsom tert.-butyl eller difenylmetyl, kan spaltes ved behandling med et egnet surt middel såsom maursyre eller trifluoreddiksyre, eventuelt under tilsetning av en nukleofil forbindelse, såsom fenol eller anisol. En aktivert forestret karboksylgruppe og videre en karboksylgruppe som foreligger i anhy-dridform kan spaltes ved hydrolyse f.eks. ved behandling med et surt eller svakt basisk vandig middel såsom saltsyre

eller vandig natriumhydrogenkarbonat eller en vandig kaliumfosfatpuffer med pH fra 7 til 9. En hydrogenolyttisk spaltbar forestret karboksylgruppe kan spaltes ved hydro-genolyse f.eks. ved behandling med hydrogen i nærvær av et. edelmetall f.eks. en palladiumkatalysator.

En karboksylgruppe som er beskyttet f.eks. ved silylering eller stannylering kan på lignende måte f.eks. ved behandling med vann eller en alkohol frigjøres.

Salter av forbindelsermed formel I kan på i og for seg kjent måte fremstilles. Således kan man danne salter f.eks. ved behandling med en metallforbindelse såsom alkalimetallsalter av egnede karboksylsyrer, f.eks. natriumsaltet av a-etyl-kapronsyre, eller med ammoniakk eller et egnet organisk amin, hvorved man anvender fortrinnsvis støkiometriske mengder eller bare et lite overskudd av det saltdannende middel. Syreaddisjonssalter av forbindelser med formel I hvor R^ er en aminogruppe tilveiebringes på tilsvarende måte f.eks. ved behandling med en syre eller

en egnet anionutbyttingsreagens. Indre salter av forbindelsene med formel I som inneholder en saltdannende aminogruppe og en fri karboksylgruppe kan f.eks. dannes ved nøy-tralisering av salter som syreaddisjonssalter til det iso-elektriske punkt, f.eks. med svake baser eller ved behandling med flytende ioneutbyttingsmidler.

Salter kan på tilsvarende måte overføres i de frie forbindelser, metall- og ammoniumsalter f.eks. ved behandling med egnede syrer og syreaddisjonssalter f.eks. ved behandling med et egnet basisk middel.

Blandinger av isomere kan på i og for seg kjent måte skilles i sine enkelte isomere. Blandinger av diastero-mere isomere f.eks. ved fraksjonert krystallisasjon, adsorp-sjonskromatografi (kolonne- eller tynnsjiktkromatografi) eller andre egnede atskillingsmetoder. Racemater kan skilles i sine antipoder på tilsvarende måtey eventuelt etter innføring av egnede saltdannende grupperinger, f.eks. ved danning av en blanding av diasteroisomere salter med optisk saltdannende midler, atskilling av blandingen i de diasteroisomere salter og overføring av de adskilte salter i de frie forbindelser, eller ved fraksjonert krystallisasjon fra optisk aktive oppløsningsmidler.

Utgangsstoffer som anvendes ifølge den foreliggende oppfinnelse med formelen II kan f.eks. fremstilles ved at man overfører acetyloksymetylgruppen i en cefemfor-bindelse med formelen

hvor R_ fortrinnsvis er hydroksy men også kan være en gruppe R^, til en hydroksymetylgruppe, f.eks.ved hydrolyse i svakt basisk medium, som i en vandig natriumhydroksyd-oppløsning ved pH 9-10, eller ved behandling med en egnet esterase, såsom et enzym av Rhizobium tritolii, Rhizobium lupinii, Rhizobium japonicum eller Bacillus subtilis, funksjonelt omdanner en fri karboksylgruppe med formel -C(=0)-R2 på egnet måte f.eks.forestrer ved behandling med en diazoforbindelse, såsom difenyldiazometan, og omvandler hydroksymetylgruppen f.eks. ved behandling med et halogener-ingsmiddel såsom et kloreringsmiddel, f.eks. tionylklorid , eller joderingsmiddel, såsom N-metyl-N,N'-dicyklohekyl-karbodiimidiumjodid, i en halogenmetylgruppe f.eks. en klormetylgruppe eller en jodmetylgruppe. En klormetylgruppe blir overført i metylengruppen enten direkte, f.eks. ved behandling med en egnet krom-II-forbindelse såsom et organisk eller uorganisk salt av denne f.eks. krom-II-klorid eller krom-II-acetat, i et egnet løsningsmiddel, eller indirekte over jodmetylgruppen (som man kan danne f.eks.

ved behandling av klormetylforbindelsen med et metalljodid,

såsom natriumjodid, i et egnet oppløsningsmiddel såsom aceton) ved behandling av en slik jodmetylforbindelse med et egnet reduksjonsmiddel såsom sink i nærvær av eddiksyre.. Metyleni-gruppen i en forbindelse med formelen

som også kan tilveiebringes av forbindelser med formel XI f. eks. ved elektrokjemisk reduksjon eller ved reduksjon med krom-II-salter eller aluminiurnamalgam, avbygges oksydativt.

Den oksydative avspaltning av metylengruppen i en forbindelse med formel XII under dannelse av en oksogruppe i 3-stilling på cefam-ringen utføres fortrinnsvis under dannelse av en ozonidforbindelse ved behandling med ozon.

Da anvender man fortrinnsvis ozon i nærvær av et oppløs-ningsmiddel såsom en alkohol, f. eks. en laverealkanol såsom metanol eller etanol, et keton, f. eks. et laverealkanon såsom aceton, et eventuelt halogenert, alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbon, f. eks. et halogenlaverealkan såsom me tyl en klorid eller karbontetraklorid, eller en oppi øsningsmiddelbland ing, deriblant en vandig blanding,såvel under avkjøling som under lett oppvarming dvs. ved temperaturer fra -90°C til U0°C.

Et osonid som er dannet som mellomprodukt, spaltet? reduktivt. Man kan anvende katalytisk aktivert hydrogen f. eks. hydrogen i nærvær av en tungmetallhydrerings-katalysator, såsom en nikkelkatalysator, videre en palladiumkatalysator, fortrinnsvis på et egnet bæremateriale såsom kalsiumkarbonat eller kull, eller kjemiske reduksjonsmidler såsom reduserende tungmetaller eller tungmetall-legeringer eller -amalgamer, f. eks. sink i nærvær av en hydrogendonator såsom en syre, f. eks. eddiksyre, eller en alkohol, f. eks. en. laverealkanol, reduserende uorganiske salter såsom alkalimetalljodider, f.eks. natriumjodid,i nærvær av en hydrogendonator såsom en syre, f.eks. eddiksyre, eller reduserende organiske forbindelser såsom maursyre, en reduserende sulfidforbindelse såsom et dilaverealkylsulfid, f.eks. dimetylsulfid, en reduserende organisk fosforfor-bindelse såsom et fosfin som eventuelt kan inneholde substituerte alifatiske eller aromatiske hydrokarbonrester som subs ti tuen ter, som trilaverealkyl-fosfin, f.eks. tri-n-butylfosfin eller triarylfosfin, f.eks. trifenylfosfin, videre fosfiter som eventuelt kan inneholde substituerte alifatiske hydrokarbonrester som substituenter, som trilaverealkyl-fosf it, vanligvis i form av passende alkoholaddukt-forbindelser, såsom trimetylfosfit, eller fosforsyrling-triamider som eventuelt kan inneholde substituerte alifatiske hydrokarbonrester som substituenter, såsom heksalaverealkyl-fosforsyrlingtriamid, f.eks. heksametylfosforsyrlingtriamid, den sistnevnte fortrinnsvis i form av et metanoladdukt, eller tetracyanetylen. Spaltningen av det vanligvis ikke isolerte ozonid følger vanligvis under de betingelser som man anvender til dets fremstilling, dvs. i nærvær av et egnet oppløsningsmiddel eller en oppløsningsmiddelblanding såvel som under avkjøling eller under oppvarming. Alt etter gjennomføringen av oksydasjonsreaksjonen tilveiebringes en forbindelse med formel II eller det korresponderende 1-oksyd eller en blanding av begge forbindelser. En slik blanding kan skilles i forbindelsen med formel II og det korresponderende 1-oksyd eller kan anvendes som sådan. En blanding av en forbindelse med formel II med det korresponderende 1-oksyd kan på vanlig måte f.eks. ved fraksjonert krystallisasjon eller ved kromatografi, f.eks. ved søyle-kromatografi, tynnsjiktkromatografi skilles i sine enkelte komponenter.

I omvandlingen av utgangsmaterialet med formel II til enolderivatene med formel I ifølge den foreliggende oppfinnelse, behøver utgangsstoffene med formel II ikke isoleres etter sin fremstilling, idet man kan anvende dem i form av den urensede reaksjonsblanding som er tilveiebragt etter fremstillingen av forbindelsene fra forbindelsen med formel

XII.

De farmakologisk anvendbare forbindelser av den foreliggende oppfinnelse kan anvendes f.eks. til fremstilling av farmasøytiske preparater hvor en virksom mengde av aktiv-substansen sammen med en blanding av uorganiske eller organiske, faste eller flytende, farmasøytisk anvendbare bære-stoffer egner seg til enteral eller parenteral tilførsel.

De følgende eksempler hvor også fremstilling

av utgangsmaterialer er beskrevet, tjener som illustrasjon for oppfinnelsen, og temperaturen er angitt i Celsiusgrader. Eksempel 1: En oppløsning av 1,0 g 3-metylen-7B-fenylacetyl-amino-cefam-4a-karboksylsyre-difenylmetylester i 250 ml metylenklorid ble behandlet ved -70°C i 8 1/2 minutt med en blanding av oksygen og ozon (0,265 mmol ozon/minutt) og reaksjonsblandingen ble tilsatt 1 ml dimetylsulfid. Blandingen ble omrørt i 30 minutter ved -70°C og i 1 1/2 time ved værelsetemperatur hvoretter den ble inndampet under redusert trykk til tørrhet. Residuet som inneholdt en blanding av 73-fenylacetylamino-cefam-3-on-4£-karbbksylsyre-difenyl-metylester og 76-fenylacetylamino-cefam-3-on-4£;-karboksylsyre-difenylmetylester-l-oksyd opptas i 50 ml metanol og tilsettes ved 0°C et overskudd av diazometan (i form av en oppløsning i dietyleter). Blandingen omrøres i 15 minutter ved 0°C og inndampes under redusert trykk til tørrhet. Residuet kromatograferes på 50 g silikagel. Ved eluering med en 4:l-blanding av toluol og eddiksyreetylester fås først 3-metoksy-76-fenylacetylamino-2-cefem-4a-karbpksylsyre-difenylmetylesteren med Rf = 0,57 (system: toluol/eddiksyre-etylester 1:1)4 smeltepunkt 174-177° etter krystallisering fra en blanding av metylenklorid og pentan; ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (en 95%-ig vandig etanol):X ^^g3 258 m^u (e=4000); infrarødtabsorbsjonsspektrum ( i metylenkorid): karakteristiske bånd ved 2,96^u, 5,63^,u, 5,74^u, 5,92^u, 6,15^u og 6,66 yu; fulgt av 3-metoksy-7B-fenylacetylamino-3-cefem-4-

karboksylsyre-difenylmetylester med Rf rj0, 31 (system: toluol/ eddiksyreetylester 1:1); ultrafiolettabsorbsjonsspektrum

(i 95%-ig vandig etano<l>)<:><X>maks = 258 iryu (e = 6340),

<X>maks = 264 V (G = "SO^og *skulder= 281 V (E = 560°)? infrarødtabsorbsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,94 ^u, 3,02/,u, 5,62 ^ u, 5,83^/U, 5,93^u, 6,26 yU og 6,70^u; og med eddiksyreetylester 3-metoksy-76~ fenylacetyl-amino-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester-1-oksyd med Rf = 0,31 (system: eddiksyreetylester); sm.p. 152-155° etter krystallisering fra en blanding av aceton og dietyleter; ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 95%-ig vandig etano<l>)<:><X>maks = 288 nyufe = 3610) og X skulder = 24 7 rryu; infrarødtabsorbsjonsspektrum ( i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,94^u, 5,59 ^u, 5,81^u, 5,95 ^u, 6,22 ,u og 6,61 ^u.

Utgangsmaterialet kan fremstilles på følgende måte: En oppløsning av 11,8 2 g av det urensede natrium-salt av 3-hydroksymetyl-73-fenylacetylamino-3-cefem-4-karboksylsyre (fremstilt ved enzymatisk deacetylering av natriumsaltet av 3-acetyloksymetyl-73-fenylacetylamino-3-cefem-4-karboksylsyre ved hjelp av et egnet enzymekstrakt fra Bacillus subtilis, stamme ATCC 6633 og etterfølgende lyofilisering av reaksjonsoppløsningen) i 200 ml vann ble overhelt 400 ml eddiksyreetylester og innstilt på en pH-verdi på 2 ved hjelp av konsentrert vandig fosforsyre.

Den vandige fasen ble atskilt og vasket to ganger med 150 ml eddiksyreetylester. De sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket fire, ganger med 50 ml vann hver gang og tørket over magnesiumsulfat, hvoretter de ble inndampet til omtrent 400 ml. Løsningen ble tilsatt et overskudd av difenyldiazometan, hensatt 3 timer ved værelsetemperatur hvoretter det kornete krystallinske bunnfall ble frafiltrert. Filtratet ble inndampet til 200 ml, tilsatt cykloheksan under oppvarming og etter avkjøling til værelsestemperatur hensatt ved 4°C. Bunnfallet ble frafiltrert og omkrystalli-sert fra en blanding av aceton og cykloheksan. Den på på denne måten tilveiebragte 3-hydroksymetyl-7B-fenylacetyl-amino-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester smelter ved 176,5°C; £~ a/ 20= -6° <±>1° (c = 1,231% i kloroform); tynnsjiktkromatogram (silikagel: påvisning med joddamp eller ultrafiolet t lys X254 m uj * Rf = 0,42 (system: kloroform/ aceton 4:1), Rf = 0,43 (Nystem: toluol/aceton 2:1) og Rf = 0,41 (system: metylenklorid/aceton 6:1)

1,03 g 3-hydroksymetyl-7B-fenylacetyl-amino-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester og 1,05 g N-metyl-N,N'-dicykIoheksylka>rbodiimidiumjodid oppløses i nitrogenatmosfære i 25 ml absolutt tetrahydrofuran og oppvarmes i 1 time ved 35°C. Deretter tilsettes ytterligere 1,05 g N-metyl-N,N'-dicykloheksyl-karbodiimidiumjodid i 15 ml absolutt tetrahydrofuran hvoretter blandingen hensettes i 17 timer ved værelsetemperatur under nitrogenatmosfære. Reaksjonsblandingen inndampes på en rotasjonsfordamper ved redusert trykk for å fjerne oppløsningsmidlet. Residuet tas opp i metylenklorid og filtreres gjennom en søyle på 50 g silikagel (tilsats av 10% destillert vann), det vaskes med 4 porsjoner på 10 ml metylenklorid. Eluatet reduseres til et lite volum og kromatograferes på en silikagelsøyle (90 g: desaktivert ved tilsats av 10% destillert vann). Upolare forurensninger elueres med en total tilsats på

900 ml av en 3:7-blanding av toluol og metylenklorid. Eluering med 2 porsjoner på hver 200 ml metylenklorid gir 3-jodmetyl-7B-fenylacetylamino-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester. De tynnsjiktkromatografiske enhetlige fraksjoner lyofiliseres fra benzen. Infrarødtabsorbsjons-spektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3,00^, 5,62yU, 5,82^u, 5,95^u, 6,70^u, 7,32/,uog 8,16yU.

Den ovenfor anvendte joderingsreagens kan fremstilles på følgende måte: I en 250 ml rundkolbe med magnetrører, tilbake-løpskjøler og nitrogentilførsel oppløses 42 g friskt destillert N,N1 - dicykloheksylkarbodiimid i 90 ml metyljodid i nitrogenatmosfære ved værelsetemperatur og den farveløse reaksjonsblandingen omrøres i 7 2 timer i en badtemperatur på 70°C. Etter at"reaksjonstiden er over avdestilleres overskudd av metyljodid under redusert trykk fra den rødbrune oppløsningen og den seigtflytende rødbrune resten oppløses i 150 ml absolutt toluol ved 40°. Den i løpet av ganske få timer spontant utkrystalliserende krystallmasse atskilles fra moderluten ved hjelp av en glassfilternutsch og nitrogentilgang uten tilgang på luft, hvoretter reaksjons-karet spyles tre ganger med 25 ml absolutt, iskald toluol og den samme toluolen anvendes til å vaske den svakt gule krystallmassen farveløs på glassfilternutschen. Etter 20 timer tørkning ved 0,1 mm Hg og værelsestemperatur tilveiebringes N-metyl-N,N<1->dicykloheksylkarbodiimidiumjodid i form av farveløse krystaller. Sm.p. 111-113°. Infrarødt-absorbs jonsspektrum (i kloroform): karakteristiske bånd ved 4,7 2 ^u og 6,00^u.

En oppløsning av 0,400 g 3-jodmetyl-76-fenylace-tylamino-3-cefem-4-karboksylsyre-difenyImetylester i 15 ml 90%-ig vandig eddiksyre avkjøles i isbad til 0°C og tilsettes under god omrøring porsjonsvis med 2,0 g sinkstøv. Etter 30 minutters reaksjonstid ved 0°C avfiltreres det ureagerte sinkstøv ved hjelp av en filternutsch, filterre-siduet suspenderes flere ganger i frisk metylenklorid og filtreres på ny. De samlede filtratene konsentreres under redusert trykk, tilsettes absolutt toluol og inndampes under redusert trykk til tørrhet. Residuet opptas under omrøring i 50 ml metylenklorid og 30 ml av en 0,5-molar vandig dikaliumhydrogenfosfatoppløsning, vannfasen atskilles, ekstraheres med 2 porsjoner på 30 ml metylenklorid og kastes. De organiske ekstrakter vaskes flere ganger med en mettet oppløsning av natriumklorid, tørkes over magnesiumsulfat og inndampes under redusert trykk. Residuet kromatograferes på en søyle med 22 g silikagel (tilsats av 10% vann). Man eluerer 3-metylen-73-fenyl-acetylamino-cefam-4a-karboksylsyre-difenyl-metylesteren med metylenklorid og metylenklorid som inneholder 2% eddiksyremetylester og krystalliserer fra en blanding av metylenklorid og heksan. Sm.p. 144-147°: a/ <20>= -18° - 1° (c = 0,715 i kloroform): ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 95%-ig vandig etanol): Xmax <=> 254 m/u (e = 154°) 0<3 260 nyu (e = 1550) : infrarødt-absorbsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,94 ^u, 5,65^u, 5,74 ^u, 5,94^u, 6,26^u og 6,67^.

Eksempel 2

En blanding av 0,06 g 3-metoksy-78-fenylacetyl-amino-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester og 0,05 ml anisol og 1 ml trifluoreddiksyre hensettes i 5 minutter ved værelsetemperatur og inndampes under redusert trykk. Residuet tas opp to ganger i en l:l-blanding av kloroform

og toluol og kromatograferes på 5 g silikagel (som inneholder omtrent 5% vann). Den amorfe 3-metoksy-7B-fenylacetylamino-3-cefem-4-karboksylsyre elueres med metylenklorid som inneholder 30-50% aceton og lyofiliseres fra dioksan. Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 95%-ig vandig etanol): ^rnaks = 26 5 nyu (e = 5800): infrarødtabsorbsjonsspektrum (i metylenklorid) karakteristiske bånd ved 3,03^,u, 5,60^u, 5,75^,u, 5,92^u, 6,24^u og 6,67^u.

Eksempel 3

I en oppløsning av 5,0 g 3-metylen-7B-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenylacetylamino)-cefam-4a-karboksylsyre-difenylmetylester i 500 ml metylenklorid og avkjølt til -70°C tilsettes under kraftig omrøring i løpet av 1 time en oksygen-ozon-strøm som inneholder 0,21 mmol ozon/min. Etter ytterligere 10 minutter tilsettes 3 ml dimetylsulfid til reaksjonsblandingen, som blir omrørt i 1 time ved -65°C og i løpet av 2 timer ved værelsetemperatur hvoretter blandingen blir inndampet under redusert trykk. Råproduktet som inneholder 7B-(D-a-tert.-butyloksykarbonyl-amino-a-fenyl-acetyl-amino)-cefam-3-on-4 e^-karboksylsyre-dif enylmetylester ble oppløst i 150 ml metanol og tilsatt en overskuddsmengde av en løsning av diazometan i dietyleter, omrørt i 15 minutter og inndampet. Det tilveiebringes et gulig skum som kromatograferes på 200 g silikagel. Den amorfe 3-metoksy-7B-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenylacetylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester elueres med en 3:1-blanding av toluol og eddiksyreetylester. Tynnsjiktkromatografi (silikagel): Rf = 0,22 (system: toluol/eddiksyre-etylester 3:1): infrarødtabsorbsjonsspektrum (i metylenklorid) karakteristiske bånd ved 2,94 ^.u, 5,62 ^u, 5,85^u, 6,23^u og 6,70 yU.

Utgangsmaterialet ble fremstilt, på følgende måte: En kromatografisøyle (tverrsnitt: 3 cm) fylles med 350 g sinkspon, som amalgameres i 10 minutter med en 0,1 molar løsning av kvikksølv-II-klorid i 0,1-n saltsyre og vaskes med meget vann og endelig med en liten mengde l-n saltsyre. En oppløsning av 55 g grønt krom-III-klorid-heksa-hydrat i 55 ml vann og 11 ml 2-n svovelsyre helles over reduksjonsrøret, og gjennornstrømningsmengden reguleres på en slik måte at en krom-II-kloridoppløsning av ren blå farve drypper ned i et reaksjonskar som er stilt under søylen og som befinner seg under en nitrogenatmosfære. Den blå krom-II-kloridoppløsning tilsettes deretter en oppløsning av 92 g natriumacetat i 180 ml luftfritt vann, hvorved løsningen rødfarves og finkrystallinsk krom-II-acetat utfelles. Etter avsluttet utfelling blir resten av opp-løsningen fjernet og krom-II-acetatet ble vasket to ganger med 250 ml luftfritt vann. Til det fuktige krom-II-acetat tilsettes en oppløsning av 10,0 g 3-acetyloksymetyl-7fHD-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenylacety1-amino)-3-cefem-4-karboksylsyre i 200 ml dimetylsulfoksyd hvoretter reaksjonsblandingen omrøres i 15 timer under en nitrogenatmosfære. Reaksjonsblandingen luftes i 30 minutter og etter tilsats av 1000 g av en polystyrolsulfonsyreionebytter i Na <ffi->form (Dowex 50 W) og 1000 ml vann omrørt i 1 time. Etter fjern-ing av ionebytteren innstilles pH-verdien i oppløsningen på 2 ved hjelp av 6-n saltsyre og vannfasen ekstraheres tre ganger med 2000 ml eddiksyre-etylester. De organiske ekstrakter vaskes en gang med 1000 ml av en mettet natrium-kloridoppløsning, tørkes over magnesiumsulfat og inndampes.

Det tilveiebragte råprodukt oppløses i 100 ml metanol og omrøres med en oppløsning av 6 g difenyldiazometan i 30 ml benzen i løpet av 1 time. Det tilveiebragte urensede produkt etter inndampingen kromatograferes på 500 g silikagel og 3 metylen-73-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenylacety1-amino)-cefam-4a-karboksylsyre-difenylmetylester elueres med en 4:l-blanding av petroleter og dietyleter. Etter krystallisering fra en blanding av metylendiklorid og heksan smelter produktet ved 156-158°. / a/ = -50 - 1°

(c = 0,713 kloroform): ultrafiolettabsorbsjonsspektrum i 95%-ig vandig etanol: X = 258 ,u (e= 990): infrarødtabsorb-

r ^ max /

sjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,94^u, 5,64/,u, 5,74^u, 5,88^u (skulder) og 6,71^u.

Eksempel 4

En blanding av 2,44 g 3-metoksy-7(3-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenylacety1-amino)-3-cefem-karboksylsyre-difenyl-metylester, 2,1 ml anisol og 41 ml trifluoreddiksyre hensettes for 5 minutter ved værelsetemperatur og inndampes deretter. Residuet tas opp i en 200 ml 3:1-blanding av toluol og kloroform, inndampes og tørkes ved høyvakuum. Det brune residuet tilsettes dietyleter, filtreres og tørkes. Det tilveiebragte, lys brune, pulverformede trifluoracetat av 3-metoksy-73-(D-a-fenylglycyl-amino)

-3-cefem-4-karboksylsyre oppløses i 5 ml metanol, 5 ml dietyleter og O,5 ml vann hvoretter pHverdien innstilles på 4

ved dråpevis tilsats av 3%-ig oppløsning av trietylamin i dietyleter hvoretter et brunlig, flokket bunnfall tilveiebringes. Ved ytterligere tilsats av dietyleter blir utfellingen fullstendig, utfellingen frafiltreres og omfelles tre ganger fra en blanding av metanol og dietyleter. Det amorfe, indre salt av 3-metoksy-7g-(D-a -fenylglycyl-amino)-3-cefem-4-karboksylsyre viser i tynnsjiktkromatogrammet (silikagel) en Rf-verdi på omtrent 0,14 (system: eddiksyre-etylester/n-butanol/pyridin/eddiksyre/vann 4 2:21:21:6:10).

Eksempel 5

En oppløsning av 25,7 g 3-metylen-78-(D-a-tert.-buty1-oksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-cefam-4-a-karboksylsyredifenyl-metylester i 2500 ml metylenklorid avkjøles til -60°C og behandles i 110 minutter med en strøm av en blanding av oksygen og ozon som inneholder 0,4 5 mmol ozon pr. minutt. Reaksjonsblandingen tilsettes 8 ml dimetylsulfid, omrøres i 1 time ved -70°C og to timer ved værelsetemperatur hvoretter den fordampes under redusert trykk. Residuet oppløses i 200 ml metanol og oppløsningen, som inneholder 76-(D-a-tert.-butyloksy-karbonylamino-a-fenyl-acetylamino) -cef am-3-on-4£;-karboksy sy re-di f enylmetylester tilsettes ved 0° med en oppløsning av diazometan i dietyleter til blek gulfarve. Etter omrøring i 15 minutter inndampes under redusert trykk og residuet kromatograferes på 1100 g silikagel. 3-metoksy-76~(D-a-tert.-butyloksy-karbonyl-amino-a-fenyl-acetylamino)-2-cefem-4a-karboksylsyre-difenylmetylester elueres med dietyleter og krystalliseres fra en blanding av metylenklorid og pentan. Sm.p. 166-168°. /~a7 <20>= + 178° - 1° (c = 0,771 i kloroform). Tynnsjiktkromatogram (silikagel: utvikling med jod): Rf^O^l (system: dietyleter). Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i etanol):

X = 257 m ,u (e = 3550). Infrarødtabsorbsjonsspektrum

ITlclX /

(i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,96^,u, 5,63^.u, 5,74^u, 5,85^u (skulder), 5,92 ^u, 6,16^u, 6,64^u (skulder) og 6,72 yU. Ved videre eluering med dietyleter tilveiebringes den amorfe 3-metoksy-76~(D-a-tert.-butyloksykarbonyl-amino-a-f enyl-acetylamino) -3-cefem-4-karboksylsyre-difenyl-metylester som lyofiliseres fra dioksan. Tynnsjiktskromatogram (silikagel: utvikling med jod): Rfrv/0,33 (system: dietyleter): /~ a/ jr°= 1° +1° (c = 0,98 i kloroform). UltrafiolettabsorbsjJ onsspektrum (i etano<l>) X max = 264 /,u

(e = 6300). Infrarødtabsorbsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,94 , 5,62^,u, 5,84yU, 5,88^u (skulder), 6,25^u og 6,71^u.

Eksempel 6

En blanding av 8,8 g 3-metoksy-7g-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, 8,6 ml anisol og 145 ml trifluoreddiksyre omrøres i 15 minutter ved 0°C, tilsettes 400 ml avkjølt toluol og inndampes under redusert trykk. Residuet tørkes under høyvakuum, tilsettes dietyleter og filtreres. Dette tilveiebringer trifluoracetat av 3-metoksy-76-(D-a- fenyl-glycylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre i pulvérform som oppløses i 20 ml vann. Man vasker to ganger med 25 ml eddiksyreetylester og pH-verdien innstilles på 5 med en 20%-ig trietylamino-oppløsning i metanol hvoretter det dannes en farveløs bunnfelling. Det omrøres i 1 time på isbad hvoretter 20 ml aceton tilsettes og blandingen hensettes i 16 timer ved 4°. Det farveløse bunnfallet avfiltreres, vaskes med aceton og dietyleter og tørkes under redusert trykk. Dette tilveiebringer et mikrokrystl-linsk pulver av 3-metoksy-73-(D-a-fenyl-glycylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre som et indre salt som foreligger i form av et hydrat. Sm.p. 174-176° (ved spaltning). / a/ D = + 149°

(c = 1,03 i 0,1-n saltsyre). Tynnsjiktskromatogram (silikagel: utvikling med jod): Rf^0,36 (system: n-butanol/ pyridin/eddiksyre/vann 40:24:6:30). Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 0,1-n vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning): A max = 267 /,u (e= 6200). Infrarødtabsorbsjonsspektrum (i mineralolje): karakteristiske bånd blant annet ved 5,72yU, 5,94^u, 6,23^u og 6,60^u.

Eksempel 7

En oppløsning av 0,050 g 73-fenylacetylamino-cefam-3-on-4g-karboksylsyre-difenylmetylester og 0,020 g 1 metyl-3-(4-metylfenyl)-triazen i 5 ml benzen kokes i

2 timer under tilbakeløp. Etter avkjøling inndampes blandingen under redusert trykk og residuet renses ved tynnsjiktskromatografi (silikagel: 1 x 20 cm: system: toluol/eddiksyreetylester 3:1). Den sone som er synlig under ultrafiolett lys (X = 254^u) (Rf.\'0,18) elueres med aceton som tilveiebringer 3-metoksy-76-fenylacetylamino-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester. Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i etanol): Xmax= 264 (e= 6300). Infrarødtabsorb-sjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,94yU, 5,63yU, 5,83^u, 5,94^u, 6,26^u og 6,68 ^ u.

Utgangsmaterialet fremstilles på følgende måte: En oppløsning av 0,50 g 3-metylen-78-fenyl-ace ty lamino-ce f am-4a-karboksylsyre-di f enylmetylester i 100 ml metanol behandles ved -70° i 6,5 minutter med en oksygen-ozon-strøm som inneholder 0,175 mmol/min. ozon. Reaksjonsblandingen tilsettes 0,5 ml dimetylsulfid og omrøres ved -70° i 1 time og deretter i 2 timer ved værelsetemperatur hvoretter blandingen inndampes til tørrhet. Residuet i metylenklorid kromatograferes på 15 g silikagel. Den amorfe 78-fenylacetylamino-cefam-3-on-4£;-karboksylsyre-difenylmetylesteren elueres med metylenklorid. Tynnsjiktskromatografi (silikagel): Rf<vO,47 (system: toluol/aceton/ metanol/eddiksyre 80:10:5:5): infrarødtabsorbsjonsspektrum

(i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,95^u, 5,61^,u, 5,77^u, 5,8 5^u, 5,95yU, 6,21^u og 6,87^,u. Forbindelsen utviser en positiv jern-III-klorid-reaksjon.

Eksempel 8

En oppløsning av 2,0 g 7B-fenylacetyl-amino-cefam-3-on-4£-karboksylsyredifenylmetylester i 75 ml etanol og avkjølt til 0° tilsettes med en overskuddsmengde av diazo-n-butan i dietyleter. Oppløsningen omrøres i 15 minutter ved 0° og inndampes deretter under redusert trykk. Det oljeaktige residuet renses ved hjelp av preparativ tynnsjiktskromatografi (silikagelplater, 6 x 100 cm: system: toluol/eddiksyreetylester 3:1). Det sjikt som er synlig under ultrafiolett lys (A= 254 nyu) fjernes og elueres med aceton. Denne sonen (Rf^O/33) tilveiebringer 3-n-butyloksy-7B-fenylacetylamino-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester som etter en utkrystallisering av en blanding av metylenklorid og dietyleter i form av farve-løse plater smelter ved 168-170°. p°= +55° - 1°

(c =0,38 i kloroform). Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum

(i 95%-ig vandig etanol) : X = 264 m,u (e = 7300) .

IU3.X /

Infrarødtabsorbsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,98^u, 5,62^u, 5,81^u, 5,92^, 6,25^u og 6,62^.

Eksempel 9

En blanding av 5 g 3-metylen-70-(D-a-tert.-bu-tyloksy-karbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-cefam-4a-karboksylsyre-difenylmetylester og 500 ml metylenklorid behandles ved -70° med 1,15 ekvivalenter ozon som beskrevet i de foregående eksempler, tilsettes deretter 2 ml dimetylsulfid omrøres i 1 time ved -70° og i 2 timer ved værelsetemperatur, hvoretter oppløsningen inndampes under redusert trykk. Residuet som inneholder 78-(D-a-tert.-butyloksykar-bonylamino-a-f enylacetylamino) -cefam-3-on-4£~karboksylsyre-difenylmetylester oppløses i 150 ml metanol og tilsettes ved 0° en oppløsning av diazo-n-butan i dietyleter til blek gulfarvning. Etter 15 minutter inndampes oppløsningen under redusert trykk og residuet renses ved preparativ sjiktkromatografi (silikagel 1,5 mm tykkelse: plater 16 x 100 cm, system: toluol/eddiksyreetylester 75:25). Den sone som er synlig under ultrafiolett lys med en Rf-verdi på 9,35 tilveiebringer 3-n-butyloksy-(D-a-tert.-butyloksy-karbonylamino-a-f enyl-acetylamino) -3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester som renses ved fornyet kromatografi på silikagel og lyofiliseres fra dioksan. /«_/ p°= + 11°

1° (c =0,98 i kloroform). Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum

(i 95%-ig vandig etanol) :X = 264 m ,u (e= 6100).

J ^ max /

Infrarødtabsorbsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,88^,u, 5,63^u, 5,84^u (skulder), 5,88^,u,

6,26^u og 6,71^u.

Eksempel 10

En blanding av 0,5 g 3-n-butyloksy-73~(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenylacetyl-amino)-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, 1 ml anisol og 15 ml trifluoreddiksyre hensettes i 15rminutter ved 0°C, fortynnes med 200 ml kald toluol og inndampes under redusert trykk. Residuet tas opp i dietyleter og det pulverformede farveløse residuum avfiltreres, vaskes med dietyleter og tørkes under høyvakuum. Dette tilveiebringer trifluoracetatsaltet av 3-n-butyloksy-76(D-a-fenyl-glycylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre som oppløses i 5 ml vann. Løsningen vaskes to ganger med 10 ml eddiksyreetylester og pH-verdien i den vandige fasen innstilles på 5 ved tilsats av en oppløsning av trietylamin i metanol. Oppløsningen inndampes under redusert trykk, residuet tas opp i en liten mengde aceton og fortynnes med dietyleter til uklarhet. 3-n-butyloksy-73~(D-a-fenylglycylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre som foreligger som et indre salt, tilveiebringes som et krystallinsk bunnfall og avfiltreres. Sm.p. 141-142°. Tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf^0,21 (system: eddiksyreetylester/pyridin/eddiksyre/vann 62:21:6:11). Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 0,1-n vandig natriumhydro-genkarbonatoppløsning):X max = 267 nyu (e = 7300).

Eksempel 11

En blanding av 0,02 g av det urensede 76-(D-a-tert . -butyloksykarbonylamino-a-f enyl-acetylamino) -cef am- 3-on-4£-karboksylsyre-difenylmetylester og 2 ml aceton tilsettes 0,1 ml dimetylsulfat og 0,005 g vannfri kaliumkarbonat og omrøres i 16 timer under en nitrogenatmosfære ved værelsetemperatur. Reaksjonsblandingen inndampes under redusert trykk, residuet tas opp i metylenklorid, vaskes med en mettet vandig natriumkloridoppløsning, tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Residuet renses ved preparativ sjiktkromatografi (silikagel). De to soner som er synlige under ultrafiolett lys (X = 254 nyu) isoleres. Man får med Rf^0,61 (silikagel, system: dietyleter) 3-metoksy-78-(D-a-tert.-butyloksykarbonyl-amino-a-fenyl-acetylamino-2-cefem-4a-karboksylsyre-difenylmetylester. Sm.p. 166-168°, etter omkrystallisering fra en blanding av metylenklorid og pentan, og med Rf^0,31 (silikagel, system: dietyleter) den amorfe 3-metoksy-7B-(D-a-tert. butyloksykarbonylamino-a-fenylacetylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre-difenyl-metylester.

Eksempel 12

En oppløsning av 8,2 g 78-(D-a-tert.-butyloksy-karbonylamino-a-f enyl-acetylamino) - 3-metylen-cefam-4a-karboksylsyre-difenylmetylester i 800 ml metylenklorid og avkjølt til -70° behandles i 34 minutter med en oksygeh-ozon-strøm (0,49 mmol ozon pr. minutt), tilsettes 3,5 ml dimetylsulfid og omrøres i 1 time ved -70°C og i 2 timer ved værelsetemperatur. Etter inndamping under redusert trykk blir det oljeaktige residuet som inneholder 78-(D-a- tert.-butyloksy-karbonylamino-a-f enyl-acetylamino) -cefam-3-on-4£;-karboksylsyre-difenylmetylester oppløst i 300 ml benzen, tilsatt 3,28 g l-etyl-3-(4-metylfenyl)-triazen og kokt i 1 time under tilbakeløp under nitrogenatmosfære og deretter inndampet under redusert trykk. Residuet kromatograferes på 360 g silikagel, den amorfe 3-etoksy-78~(D-a-tert.-butyloksy-karbonylamino-a-f enyl-acetylamino) -3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester elueres med en 4:l-blanding av toluol og eddiksyreetylester. Tynnsjiktkromatografi (silikagel): Rf ^0,28 (system: toluol/eddiksyreetylester 3:1). Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 95%-ig vandig etanol) :X IU3.X=

258 m,u (e = 7000) og X = 264 m ,u (e = 6900). Infrarødt-

/ IT13X /

absorbsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,96yU, 5,64^u, 5,90^,u, 6,28^u og 6,73^u.

Eksempel 13

En blanding av 2,70 g 3-etoksy-7B-(D-a-tert.-butyloksy-karbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-3-cefem-4-karboksylsyredifenylmetylester, 6,7 ml anisol og 67 ml maursyre omrøres i 1 time ved værelsetemperatur, fortynnes med 200 ml toluol, inndampes under redusert trykk hvoretter residuet tørkes under høyvakuum, tilsettes dietyleter og filtreres. Formiatet av 3-etoksy-78~(D-a-fenyl-glycylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre som tilveiebringes som et brunt pulver oppløses i 8 ml vann, hvoretter vannfasen gjøres sur med 2-n vandig klorvannstoffsyre, vaskes med 10 ml eddiksyreetylester, innstilles på en pH-verdi på 5 ved en 10%-

ig oppløsning av trietylamin i metanol og inndampes under redusert trykk. Residuet tas opp i en liten mengde metanol

og den amorfe svakt gule 3-etoksy-7B_(D-a-fenyl-glycylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre utfelles som et indre salt ved tilsats av metylenklorid og dietyleter. Tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf^'0,17 (system: eddiksyreetylester/pyridin/ eddiksyre/vann 62:21:6:11). Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 0,1-molar vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning): X= 263 nyu (e = 5500).

Eksempel 14

En oppløsning av 15 g 3-metylen-76-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-cefam-4a-karboksylsyre-difenylmetylester i 1500 ml metylenklorid behandles ved -65° i 6 2 minutter med en blanding av oksygen og ozon som inneholder 0,5 mmol ozon pr. minutt og tilsettes deretter ved -70° 8,7 ml dimetylsulfid. Blandingen omrøres i 1 time ved -70° og i 2 timer ved værelsetemperatur hvoretter den blir inndampet under redusert trykk. Residuet som inneholder den urensede 78-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino) -cefam-3-on-4? -karboksylsyre-difenylmetylesteren oppløses i 350 ml benzen og tilsettes 11 g l-benzyl-3-(4-metylfenyl)-triazen og kokes i 4 timer under tilbakeløp. Etter avkjøling tilsettes 100 ml 2-n vandig saltsyre og løs-ningen vaskes med en mettet oppløsning av natriumklorid,

den organiske øase tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Residuet kromatograferes på 6 50g silikagel, og den tynnsjiktkromatografisk enhetlige amorfe 3-benzyloksy-7B-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino) -3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylesteren elueres med toluol som inneholder 15% eddiksyreetylester. Tynnsjiktskromatogram (silikagel, utvikling med jod): Rf ^0,34 (system: toluol/eddiksyreetylester 3:1). / — a—/ 20=

+ 7°- 1° (c =0,97 i kloroform). Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 95%-ig vandig etanol) : X = 258 m,u (e = 2800)

nicix /

og 264 m.u 0e= 6800) og X , , , = 280 m ,u (e = 6300).

3 / ' n skulder /

Inf rarødtabsorbs jonsspektrum (i metylenklorid) :. karakteristiske bånd ved 2,96 yU, 5,63^u, 5,88yU, 6,26^u og 6,72 y\ i.

Eksempel 15

En blanding av 4,6 g 3-benzyloksy-73-(D-a-tert .-butyloksykarbonylamino-a-f enyl-acetylamino) -3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, 10 ml anisol og 100 ml trifluoreddiksyre omrøres i 15 minutter ved 0° og fortynnes med 2 50 ml avkjølt toluol hvoretter oppløsningen inndampes under redusert trykk, og residuet tørkes under høyvakuum. Produktet tilsettes dietyleter som tilveiebringer det pulverformede trifluoracetat av 3-benzyloksy-7 6-(D-a-fenyl-glycylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre som avfiltreres og oppløses i en 9:l-blanding av vann og metanol. pH-verdien innstilles på 1,7 ved hjelp av 2-n vandig saltsyre, løsningen vaskes to ganger med 30 ml eddiksyreetylester (de organiske vaskeoppløsninger kastes) hvoretter pH-verdien i vannfasen innstilles på 5 ved tilsats av en 10%-ig oppløsning av trietylamin i metanol. Løsningen inndampes under redusert trykk, residuet utrøres

i en blanding av aceton og dietyleter, filtreres og det pulverformede produkt vaskes med aceton og dietyleter. Dette tilveiebringer 3-benzyloksy-7B-(D-a-fenyl-glycylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre som zwitterjon. Tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf = 0,17 (system: eddiksyreetylester/pyridin/ eddiksyre/vann 62:21:6:11). Ultrafioletta-sorbsjons-spektrum (i 0,1-n vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning): X =266m.u(e = 6 500) .

max / 6500).

Eksempel 16

En oppløsning på 0,400 g 7B~(D-a-tert.-butyloksy-karbonylamino-a-f enyl-acetylamino) -3-metylen-cefam-4a-karboksylsyre-difenylmetylester i 40 ml metylenklorid som er av-kjølt til 0° behandles i 3,6 minutter med en ozon-oksygenblanding som inneholder 0,21 mmol ozon i minuttet, tilsettes 0,5 ml dimetylsulfid og inndampes under redusert trykk. Residuet som inneholder 73-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-f enyl-acetylamino) -cefam-3-on-4 £-karboksylsyre-difenyl-metylester oppløses i 10 ml metanol og tilsettes til svak gulfarving en oppløsning av diazometan i dietyleter. Oppløsningen inndampes under redusert trykk og residuet underkastes preparativ sjiktkromatografi (silikagel,system: toluol/eddiksyreetylester 1:1, identifikasjon med ultrafiolett lys A= 254). Dette tilveiebringer en blanding av 78-(D-aj_tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenylacetylamino)-3-metylencefam-4a-karboksylsyre-difenylmetylester og 7 6-(D-a- tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-3-metoksy-2-cefem-4a-karboksylsyre-difenylmetylester begge med en Rf-verdi på 0,55, 76-(D-a-tert.-butyloksykarbonyl-amino-a-fenyl-acetylamino)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-dif enylmetylester med en Rf-verdi på 0,4 5 og endelig en blanding av 76-(D-a-tert.-butyloksy-karbonylamino-a-fenyl-acetylamino) -3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenyImety1-ester-l|3-oksyd med en Rf-verdi på 0,17 og -la-oksyd med en Rf-verdi på 0,07.

Eksempel 17

En oppløsning av 0,61 g urenset 76-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-cefam-3-on-4£-karboksylsyre-difenylmetylester ( som man kan fremstille som angitt i eks 3) i 30 ml absolutt metylenklorid og avkjølt til -10° tilsettes 0,12 ml diisopropyl-etyl-amin og 0,192 g trimetyloksonium-tetrafluorborat og omrøres i 30 minutter under en nitrogenatmosfære ved -10°; derved oppløses oksoniumsaltet fullstendig. Reaksjonsblandingen helles over i en blanding av is og en mettet vandig natriumklorid-oppløsning, vannblandingen ekstraheres to ganger med 100 ml metylenklorid og de organiske fasene atskilles, tørkes over' natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Residuet renses ved preparativ sjiktkromatografi (silikagel, system: dietylester). Den tynnsjiktkromatografiske enhetlige sone som er synlig under ultrafiolett lys (A = 254 nyu) isoleres og tilsettes 20 ml dietyleter. Etter 16 timers omrøring tilveiebringes 76-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino) -3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester i finkrystallinsk form. Sm.p. 118-120°.

Eksempel 18

En oppløsning av 0,100 g urenset 78-(D-a-tert.-butyl-oksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-cefam-3-on-4£-karboksylsyre-difenylmetylester (som kan f.eks. fremstilles etter eks. 3) i 5 ml nitrometan tilsettes 0,03 ml diisopropyl-etyl-amin og en oppløsning av 0,036 g trimetyloksonium-tetrafluorborat i 0,5 ml nitrometan og blandingen omrøres i 30 minutter under en nitrogenatmosfære ved -10°. Reaksjonsblandingen bearbeides og det urene produktet renses ved hjelp av preparativ sjiktkromatografi. Dette tilveiebringer 76-(D-a-tert.-butyl-oksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, Sm.p. 118-120°.

Eksempel 19

En oppløsning av 0,1 g urenset 7 8-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-cefam-3-on-4£-karboksylsyre-difenylmetylester (som f.eks. kan fremstilles etter eks. 3) i 5 ml metylenklorid tilsettes 0,04 5 ml diisopropyl-etyl-amin og 0,03 ml trifluormetansulfonsyre-metylester og omrøres i 30 minutter under en nitrogenatmosfære ved værelsetemperatur. Reaksjonsblandingen bearbeides og renses ved preparativ sjiktkromatografi. Dette tilveiebringer 76-(D-a-tert.-bytyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino) -3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester. Sm.p. 118-120°C.

Istedenfor trifluormetansulfonsyre-metylester

kan man anvende fluorsulfonsyre-metylester som metylerings-middel.

Eksempel 20

En oppløsning av 0,100 g 78-(D-a-tert.-butylok-sykarbonylamino-a-f enyl-acetylamino) -3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 0,5 ml metylenklorid tilsettes 0,09 ml anisol og 0,100 ml trifluoreddiksyre og omrøres i 10 minutter ved 0° og fortynnes deretter med 20 ml av en l:l-blanding av dietyleter og pentan. Det fin-fordelte bunnfallet avfiltreres, vaskes med en blanding av dietyleter og pentan og tørkes under redusert trykk. Dette tilveiebringer 76-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino) -3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i form av et farveløst pulver. Tynnsjiktkromatogram (silikagel, identifikasjon med jod): Rf</v>O,64 (system: n-butanol/eddiksyre/ vann 67:10:23). Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 95%-ig vandig etanol): ^ max = 264 nyu (e= 4100). Infrarødtabsorb-sjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3,00u, 5,64 u, 5,92 u, 6,25 u og 6,72 u.

Behandler man 7 6-(D-a-tert.-butyloksykarbonyl-amino-a-f enyl-acetylamino) -3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-4-nitro-benzylester med hydrogen i nærvær av en palladium-på-kull-katalysator eller 76-(D-a-tert.-butyloksy-karbonylamino-a-f enyl-acetylamino) -3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-2,2,2-trikloretylester med sink i nærvær av 90%-ig vandig eddiksyre, tilveiebringes 76-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre som er identisk med det ovennevnte produkt.

EkFei^ el ?1.

Analogt eksemplene 1,12, 17 eller 19 kan man få den amorfe 76-/D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-(2-tienyl)-acetylamino/-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester. Tynnsjiktkromatogram (silikagel: identifikasjon med ultrafiolett lys X= 254 nyu) : Rf^O,34 (system: dietyleter). Z~a7<2>°= + 26° +1° (c = 0,86 i kloroform). Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 95%-ig vandig etanol) :\ =

max 240 nyu (e= 12 500) og 280 nyu (e = 6000). Infrarødt-absorbs jonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,94 u, 5,62 ^u, 5,85 ,u, 6,26^u og 6,72^,u.

Eksempel 2 2

En blanding av 0,200 g 78-/D-a-tert.-butyloksy-karbonylamino-Oi- (2-tienyl) -acetylamino/-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, 0,5 ml anisol og 10 ml avkjølt trifluoreddiksyre omrøres i 15 minutter ved 0°, tilsettes med 50 ml kald toluol og inndampes under redusert trykk. Residuet tilsettes dietyleter og det pulverformede bunnfall avfiltreres og tørkes. Det tilveiebragte salt av Tg-ZD-a-amino-a-(2-tienyl)-acetylamino/-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre med trifluoreddiksyre o<p>pløses i 6 ml vann, pH-verdien i oppløsningen innstilles på 1,5 ved tilsats av 2-n saltsyre og den vandige oppløsning vaskes med 20 ml eddiksyreetylester hvoretter pH-verdien innstilles på 5,0

ved dråpevis tilsats av en 20%-ig oppløsning av trietylamin i metanol. Man fortynner med 20 ml aceton og blandingen hensettes i 16 timer ved 0°. Det fine, farveløse og mikro-krystallinske pulver avfiltreres, vaskes med aceton og

tørkes og tilveiebringer 76-/D-a-amino-a-(2-tienyl)-acetyl-amino/-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i form av det

indre salt. Sm.p. 140° (under spaltning). Tynnsjiktkromatogram (silikagel, identifikasjon med jod): Rf<r>^O,22 (system: n-butanol/eddiksyre/vann 67:10:23) bg Rf<^0,53 (system: isopropanol/maursyre/vann 77:4:19). Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum: Xmax = 235 nyu (e= 11400) og Xskul<d>er =

272 m-u (e = 6100) i 0,1-n saltsyre og X = 238 m ,u

/ j r> max /

(e = 11800) og X skulder <=><2>67 nyu (e = 6500) i 0,1-n vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning.

Eksempel 23

En oppløsning av 615 mg 78-/D - a-tert.-butoksy-karbonylamino-a-(1,4-cykloheksadienyl)-acetylamino/-3-hydroksy-3- cefem-4£;-karboksylsyre-difenylmetylester i 12 ml metanol behandles ved 0°C med et overskudd av diazometan i dietyleter og omrøres i 30 minutter ved denne tempera-tur. Reaksjonsblandingen behandles med 1-2 ml eddiksyre og fordampes under nedsatt trykk. Residuet kromatograferes på en tykk silikagel plate med toluen/etylacetat 1:1. Eluering av sonen som er synlig ved UV-lys med 254 nm gir 7 8-/D-a-tert.-butoksykarbonylamino-a-(1,4-cykloheksadienyl)-acetylamino7~3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, som er rent ifølge tynnsjiktskromatografi,

som et amorft produkt:tynnsjiktkromatogram (silikagel; identifikasjon med dietyleter): Rf 0,39 (system: dietyleter), /~ l7u°= - 1° 1° ( c = 0,745 i kloroform); ultrafiolett-absorbs jonsspektrum (i 95%-vandig etanol) :X = 263 m ,u (e = 6.700) og ^ X skulder = 280 m /.u (e = 6.300); infrarødt-

absorbsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,96^u, 5,64^u, 5,86^u, 5,90^u (skulder) 6,27 yU og 6,7 3 yU.

Samme forbindelse fåes når man behandler 7g-^ D-

a -tert.-butoksykarbonylamino-ct- (1,4-c<y>kloheksadienyl)-acetylamino/-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester a) analogt eksempel 7 med l-metyl-3-(4-metylfenyl)-triazen,

b) analogt eksempel 11 med dimetylsulfat,

c) analogt eksempel 18 med trimetyloksonium-tetrafluorborat,

eller

d) analogt eksempel 19 med trifluormetansulfonsyre-metylester eller fluorsulfonsyremetylester.

Ovennevnte forbindelse kan videreforarbeides

som følger:

En blanding av 0,200 g 78-/D-a-tert.-butyloksy-karbonylamino-a-(1,4-cykloheksadienyl)-acetylamino/-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, 0,5 ml anisol og 10 ml avkjølt trifluoreddiksyre omrøres i 15 minutter ved 0°C, tilsettes 50 ml kald toluol og inndampes under redusert trykk. Residuet omrøres med dietyleter og det pulverformede bunnfall avfiltreres og tørkes. Det tilveiebragte salt av 76-/D-aamino-a-(1,4-cykloheksadienyl)-acetylamino/- 3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre med trifluoreddiksyre oppløses i 6 ml vann, pH-verdien i oppløsningen innstilles

på 1,5 ved tilsats av 2-n saltsyre og den vandige løsning vaskes med 20 ml eddiksyreetylester og pH-verdien innstilles på 5,0 ved dråpevis tilsats av en 20%-ig oppløsning av trietylamin i metanol. Man fortynner med 20 ml aceton og 10 ml dietyleter og hensetter blandingen i 16 timer ved 0°C. Det dannede bunnfall avfiltreres, vaskes med aceton og dietyleter og tørkes. Dette tilveiebringer 7B-/D -a-amino-a-(1,4-cykloheksadienyl)-acetylamino/-3-metoksy-3-céfam-4-karboksylsyre i form av det indre salt. Sm.p. 170° (med spaltning. Tynnsjiktkromatogram (silikagel, identifikasjon i

med jod): Rf V 0,26 (system: n-butanol/eddiksyre/vann 67:10:23) og Rf N 0,58(system: isopropanol/maursyre/vann 77:4:19). Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum: X max = 267 m /,u (e= 6100) i 0,1-n saltsyre og X = = 268 m,u (e = 6600) i 0,1-n vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning.

Eksempel ?A

Analogt eksemplene 1, 12, 17 eller. 19 kan føl-gende forbindelser fåes: 7 6-/D -a-tert .-butyloksykarbonylamino-a-'(4-hydroksy-fenyl)-acetylamino7-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-dif enylmetylester, tynnsjiktkromatogram (silikagel, identifikasjon med jod): Rf 0,35 (system: toluol/eddiksyre-etylester 1:1), /a_7 2° -1° <*> 1° (c = 0,566 i kloroform), ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 95%-ig vandig etanol): X max= 276 nyu (e= 7400), infrarødtabsorbsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,83^,u, 2,96^u,

5,64 yU, 5,86^u, 5,91 ^u (skulder), 6,23^,u, 6,28^u, 6,65^,u og 6,72^,u; omdannes på følgende måte i 78-/D-a-amino-a-(4-hydroksy-fenyl)-acetylamino7-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre: En blanding av 0,095 g 7B-/~~D-a-tertrbutyloksy-karbonylamino-a-*(4-hydroksy-fenyl) -acetylamino7-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, 0,25 ml anisol og 5 ml avkjølt trifluoreddiksyre omrøres i 15 minutter ve 0°, tilsettes 50 ml kald toluol og inndampes under redusert trykk. Residuet tas opp i dietyleter og det pulverformede bunnfall f raf Utreres og tørkes. Det tilveiebragte salt av 78-/D-a-amino-a-(4-hydroksy-fenyl)-acetylamino/-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre med trifluoreddiksyre opp-løses i 5 ml vann, pH-verdien i oppløsningen innstilles på I," ved tilsats av 2- n saltsyre og den vandige oppløsning vaskes med 20 ml eddiksyreetylester hvoretter pH-verdien innstilles på 5,0 ved dråpevis tilsats av en 20%-ig oppløs-ning av trietylamin i metanol hvorved det danner seg et farveløst bunnfall. Man fortynner med 8 ml aceton og lar blandingen stå i 16 timer ved 0°. Bunnfallet avfiltreres, vaskes med aceton og dietyleter og tørkes under redusert trykk. Dette tilveiebringer 7B-/D-a-amino-a-(4-hydroksy-

fenyl)-acetylamino7-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i form av sitt indre salt. Sm.p. = 180° (med spaltning). Tynnsjiktkromatogram (silikagel, identifikasjon med jod): Rf'<J>0,24 (system: n-butanol/eddiksyre/vann 67:10:23). og Rf^O, 57 (system: isopropanol/maursyre/vann 77:4:19). Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum: X max = 228 m/.u (e = 12000) og 271 m.u (e = 6800) i 0,1-n saltsyre og X = 227 m.u (e=

/ max /

10500) og ^gkui^gj. = 262 m/u (£ = 8000) i 0,1-n vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning; 7 8-/D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-(3-tienyl)-acetylamino/-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf 0,3 - 0,4 (system: dietyleter), ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 9 5%-ig vandig etanol) :X = 238 m,u og 276 m.u;

_ max / _ / 76-/D-a-amino-a-(3-tienyl)-acetylamino/-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre, tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf-^/0,2 - 0,3 (system: n-butanol/eddiksyre/

vann 67:10:23), ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 0,1-n saltsyre) : X = 235 m ,u og 270 m.u;

J max . / /

78-(D-a-hydroksy-a-fenyl-acetylamino)-3-metoksy-3- cefem-4-karboksylsyre som er lyofilisert fra dioksan, tynns jiktkromatogram (silikagel): Rf~0,35 (system: n-butanol/pyridin/eddiksyre/vann 40:24:6:30)^ ultrafiolett-absorbs jonsspektrum (i 95%-ig vandig etanol) :X max - ^'265 m/,u' ,■ infrarødtabsorbsjonsspektrum (i mineralolje): karakteristiske bånd ved 5,66 ^u.

Eksempel 25

256,3 g 3-metoksy-76-(D-a-tert.-butyloksykarbonyl-amino-a-f enyl-acetylamino) -3-cefem-4-karboksylsyre-difenyl-metylester tilsettes en blanding av 250 ml anisol i 1200 ml metylenklorid og behandles ved 0° med 1200 ml trifluoreddiksyre som på forhånd er avkjølt til 0°. Blandingen hensettes i 30 minutter ved 0° og fortynnes i løpet av 15 minutter med 12000 ml av en l:l-blanding av dietyleter og petroleter som på forhånd er avkjølt til 0°. Det utfelte trifluor-eddiksyresalt av 3-metoksy-7B-(D-a-fenylglycylamino)-3-cefem 4- karboksylsyre avfiltreres, vaskes med dietyleter, tørkes

under redusert trykk og oppløses i 1900 ml vann. For å fjerne gulfarvede forurensninger vaskes med 900 ml eddiksyre-etylester, den organiske vaskemengde kastes og den vandige løsning (pH vl,5) innstilles på pH 4,5 med en 20%-ig opp-løsning av trietylamin i metanol. Det indre salt av 3-metoksy-76-(D-a-fenyl-glycylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre utkrystalliseres som dihydrat i form av farveløse prismer og blir etter tilsats av 1800 ml aceton og omrøring i 2 timer 0°. 175-177° (med spaltning). L^^" = , + 138° +1° (c = 1 i 0,1-n saltsyre). Ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 0,1-n vandig natriumhydrogenkarbonatoppløs-ning): A max = 265 m/.u (e = 6500). Infrarødtabsorbsjonsspek-trum (i mineralolje): bånd ved 2,72u, 2,87p, 3,14y, 3,65 v 5,68y, 5,90y, 6,18u, 6,27u, 6,37u, 6,56u, 6,92u, 7,16u,

i 7,58y, 7,74y, 7,80y, 8,12y, 8,30y, 8,43y , 8,52y , 8,65y , 8,95 y, 9,36 y, 9,55y , 9,70y , 10,02y , 10,38y , 10,77y, ll,70y , 12,01 y, 12,15 y, 12,48 y, 12,60 y, 12,87 y, 13,45y og 14,30y .

Mikroanalyse (C^<H>^<O>^<S> . 2 H20; molekylvekt: 399,42):

i beregnet: C 48,11%, H 5,30% N 10,52% S 8,03%

funnet: C 47,86% H 5,27% N 10,47% S 8,00%.

Eksempel 26

En oppløsning av 1,5 g 3-metylen-7B-fenylacetylamino-cefam-4a-karboksylsyre-p-nitrobenzylester i 300 ml metylenklorid behandles ved -70° i 12 minutter med.:en oksygen-ozon-blanding (0,26 mmol ozon/minutt) og reaksjonsblandingen blandes med 1 ml dimetylsulfid. Man omrører i 30 minutter ved -70°C og i 2 timer ved værelsetemperatur og inndamper deretter under nedsatt trykk til tørrhet. Residuet, inneholdende 78-fenylacetylamino-cefam-3-on-4C -karboksylsyre-p-nitrobenzylester opptas i 50 ml metanol og blandes ved 0°C med et overskudd diazometan ( i form av en oppløsning i dietyleter). Man omrører 15 minutter ved 0°C og inndamper deretter under nedsatt trykk. Residuet kromatograferes på 50 g silikagel. Med toluen og økende mengder eddiksyreetylester eluerer man 3-metoksy-78~fenylacetylamino-3-cefem-4-karboksylsyre-p-nitrobenzylester med Rf^ 0,30 (system: toluen/eddiksyreetylester 1:1) ; ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 95%-ig vandig etanol): X max = 260 m/.u (e = 13.000); infrarødabsorbsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,94 y, 3,02 y, 5,62 y, 5,83 y, 5,93 y, 6,26 y og 6,70 y.

Eksempel 27

En oppløsning av 1,0 g 3-metylen-76-fenylacetylamino-cef am-4a-karboksylsyre-2 , 2 , 2-trikloretylester i 100 ml metylenklorid behandles ved -70° i 8 minutter med en oksygen-ozon-blanding (0,26 mmol ozon/minutt) og reaksjonsblandingen blandes med 1 ml dimetylsulfid. Man omrører i 30 minutter ved -70°C og i 2 timer ved værelsetemperatur og inndamper deretter under nedsatt trykk til tørrhet. Residuet, inneholdende 78-fenylacetylamino-cefam-3-on-4£-karboksylsyre-2,2,2-trikloretylester opptas i 50 ml metanol og blandes ved 0°C

med et overskudd diazometan (i form av en oppløsning i dietyleter) . Man omrører 15 minutter ved 0°C og inndamper deretter under nedsatt trykk. Residuet kromatograferes på 50 g silikagel. Man eluerer med blandinger av toluen og økende mengder eddiksyreetylester med 3-metoksy-7B-fenyl-acetylamino-3-cefem-4-karboksylsyre-2,2,2-trikloretylester med Rf^0,32 (system: toluen/eddiksyreetylester 1:1); ultrafiolettabsorbsjonsspektrum (i 95%-ig vandig etanol):

*m=~ = 258 m ,u (e = 6340); infrarødabsorbsjonsspektrum

rna X /

(i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,94 y, 3,02 y, 5,62 y, 5,83 y, 5,93 y, 6,26y og 6,70 y.

Eksempel 28

En til 0°C avkjølt oppløsning av 0,5 g 78-(D-a-tert . -butyloksykarbonylamino-a-f enyl-acetylamino) -3-metylen-cefam-4a-karboksylsyre-p-nitrobenzylester i 100 ml metylenklorid behandles i 4 minutter med en ozon-oksygenblanding inneholdende 0,21 mmol ozon pr. minutt, blandes deretter med 1 ml dimetylsulfid og inndampes deretter under nedsatt trykk. Residuet, inneholdende 78-(D-a-tert.-butyloksy-karbonylamino-a-f enylacetylamino) -cefam-3-on-4 5~karboksylsyre-n-nitrobenzylester, oppløses i 10 ml metanol og blandes til blivende gulfarve med en oppløsning av diazometan i dietyleter. Man inndamper under nedsatt trykk og underkaster residuet preparativ lagkromatografi (silikagel; system: toluen/eddiksyreetylester 1:1; identifikasjon med ultrafiolettlys X = 254). Man får således 76-(D-a-tert.-butyloksy-karbonylamino-a-f enyl-acetylamino) -3-metoksy-3-cef em-4 - karboksylsyre-p-nitrobenzylester med en Rf-verdi på 0,3 5.

Eksempel 29

En til 0°C avkjølt oppløsning av 0,50 g 76-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-3-metylen-cefam-4a-karboksylsyre-2,2,2-trikloretylester i 50 ml metylenklorid behandles i 4 minutter med en ozon-oksygenblanding, inneholdende 0,21 mmol ozon pr. minutt, deretter blandes med 0,5 ml dimetylsulfid og deretter inndampes under nedsatt trykk. Residuet, inneholdende 76-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenylacetylamino)-cefam-3-on-4£-karboksylsyre-2,2,2-trikloretylester, oppløses i 10 ml metanol og blandes til blivende gulfarve med en oppløsning av diazometan i dietyleter. Man inndamper under nedsatt trykk og underkaster residuet preparativ lagkromatografi (silikagel; system: toluen/eddiksyreetylester 1:1; identifikasjon med ultrafiolettlys X= 254).' Man får således 76-(D-a-tert. -butyloksykarbonylamino-a-f enyl-acetylamino) -3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-2,2,2-trikloretylester med en Rf-verdi på 0,40; UV-spektrum (i 95%-ig vandig etanol): X max = 257 (6000); (6000); IR-spektrum (CH2 _C12„): blant annet bånd ved 2,86; 5,62; 5,80; 5,85 og 6,26 y.

Eksempel 30

0,50 g 78-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino) -3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-2,2,2-triklor-etylester oppløst i 25 ml aceton.:iseddik-vann 1:3:1 omrøres i 1 time ved værelsetemperatur med 2 g sink-støv. Reaksjonsblandingen filtreres over "Celite", ettervaskes med aceton og filtratet inndampes i vakuum. Residuet opptas i eddik-ester og utrystes 3 ganger med vann, den organiske fase tørkes over natriumsulfat og inndampes. Kromatografi av råproduktet på 50 g silikagel, som desaktiveres ved tilsetning av 5% vann og eluering med CH2C12 + 5% aceton gir 0,34 g 76-(D-a-

tert --bu ty loksyk^.rbonylamino-a-f enylacetylamino) -3-me toksy-3-cefem-4-karboksylsyre, som digereres med eter til et farve-løst pulver. Produktet er identisk med det som fåes av difenylmetylesteren.

Eksempel 31

En oppløsning av 250 mg 73-(D-a-tert.-butoksy-karbonylamino-a-fenylacetylamino)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-p-nitrobenzylester i 2 ml av en 1:1 blanding, av metanol og tetrahydrofuran tilsettes.en suspensjon av 250 mg forhydrogenert 5%-ig palladium/kull-katalysator og hydrogeneres ved værelsetemperatur under normaltrykk i 3 timer. Katalysatoren frafiltreres, vaskes med samme opp-løsningsmiddelblanding og filtrater og vaskevæske inndampes i vakuum. Det dannede råprodukt oppløses i 10 ml metylenklorid og den frie syre ekstraheres med 2 x 10 ml 5%-ig vandig natriumbikarbonatoppløsning. Bikarbonatek-straktene nøytraliseres ved 0°C med fortynnet saltsyre og ekstraheres med 3 ganger 10 ml metylenklorid. Den organiske fase tørkes over natriumsulfat og residuet tritureres med dietyleter. Man får 7B-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-f enylacetylamino)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre, som er identisk med det fra difenylmetylesteren fremstilte produkt.

Claims (1)

1. J Analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk virksomme O-substituerte 73_acylamino-3-cefem-3-ol-4-karboksylsyreforbindelser med formel:

   hvori R cl betyr fenyl, hydroksyfenyl, 1,4-cyklohexadienyl eller tienyl, m betyr 0 eller 1, R^ betyr hydrogen, eller hvis m betyr 0, også amino eller hydroksy, og R3 betyr alkyl med 1-4 C-atomer eller benzyl, eller salter av slike forbindelser med saltdannende grupper, karakterisert ved at en cefam-3-on-forbindelse med formel: hvori R2 betyr en rest som sammen med karbonylgrupperingen -C(=0)- danner en beskyttet karboksylgruppe og hvori en eventuell hydroksygruppe i resten RQ og/eller en amino- eller hydroksygruppe Rtø eventuelt er beskyttet, eller en tilsvarende enolforbindelse, behandles a) med en diazoforbindelse med formel R3-N2 (III) eller b) med en reaksjonsdyktig ester av en alkohol med formel R3-OH (IV), eller c) . med et tri-R3-oksoniumsalt med formel

   (R3)30® A9 (VI)

   hvori A<®> betyr anion av en syre, eller d) med en 3-substituert 1-R^-triazenforbindelse IX,

   deretter avspaltes eventuelle be skyttelsesgrupper og hvis ønsket overføres en dannet forbindelse i et salt eller et dannet salt i en fri forbindelse og/eller hvis ønsket oppdeles en dannet blanding av isonrere forbindelser i de enkelte isomere.