NO145242B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk virksomme o-substituerte 7beta-acylamino-3-cefem-3-ol-4-karboksylsyre-forbindelser - Google Patents

Description

Oppfinnelsens gjenstand er en analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk virksomme O-substituerte 73-acylamino-3-cefem-3-ol-4-karboksylsyreforbindelser med formel:

hvori R a.betyr fenyl, hydroksyfenyl, 1,4-cykloheksadienyl eller tienyl, m betyr 0 eller 1, R, betyr hydrogen eller, hvis m betyr 0, også amino eller hydroksy, og R^ betyr alkyl med 1-4 C-atomer eller benzyl, eller salter av slike forbindelser med saltdannende grupper.

Disse nye i 3-O-stilling substituerte cefem-3-ol-forbindelser har et bredt antibakterielt virkningsspektrum og er anvendelig som terapeutisk resp. farmasøytiske midler for behandling av infeksjonssykdommer som frembringes ved gramnegative og grampositive baktier. For dette formål kan de enten administreres parenteralt eller oralt.

De nedenfor i detalj definerte cefalosporinderivater fremstilt ifølge oppfinnelsen adskiller seg fra de kjente cefalosporinderivater på fundamental måte ved at de i 3-stilling inneholder en O-alkylert gruppe. Hittil er det bare kjent cefalosporiner med eventuelt substituerte metylgruppe.r i 3-stilling som også kan anvendes oralt, som cephalexin [7-(D-a-fenylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-karboksylsyre]; sml. H. Flynn, Cephalosporins and Penicillins (1972, Academic Press, New York og London).

Gjennomførte forsøk har vist at forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen med hensyn til deres farmakologiske egenskaper, spesielt deres minimale hemme-konsentrasjon ved ekstremt lav toksisitet, er overlegen overfor de kjente forbindelser.

Fremstillingen ifølge oppfinnelsen av de nye forbindelser med formel I åpner nye områder i cefem-kjemien.

Salter er i første rekke metall- eller ammoniumsalter som alkalimetall- og jordalkalimetall-, f.eks. natrium-, magnesium- eller kalsiumsalter, samt ammoniumsalter med ammoniakk eller egnede organiske aminer, idet for saltdannelsen i første rekke kommer på tale alifatiske, cykloalifatiske, cykloalifatisk-alifatiske og aralifatiske primære, sekundære eller tertiære mono-, di- eller poly-aminer, samt heterocykliske baser, som laverealkylamino, f.eks. trietylamin, hydroksy -laverealkylaminer, f.eks. 2-hydroksyetylamin, bis-(2-hydroksyetyl)amin eller tri-(2-hydroksyetyl)-amin,basiske, alifatiske estere av karboksylsyrer, f.eks. 4-aminobenzosyre-2-dietylamino-etylester, laverealkylenaminer, f.eks. 1-etyl-piperidin, cykloalkyl-aminer, f.eks. bicykloheksylamin, eller benzylaminer,

f.eks. N,N<1->dibenzyl-etylendiamin, videre baser av pyridintypen, f.eks. pyridin, collidin eller kinolin. Forbindelser med formel I som har en basisk gruppe kan likeledes danne syreaddisjonssalter, f.eks. med uorganiske syrer,

som saltsyre, svovelsyre eller fosforsyre, eller med egnede organiske karboksyl- eller sulfonsyrer, f.eks. trifluoreddiksyre eller 4-metylfenylsulfonsyre. Forbindelser med formel I med en sur og en basisk gruppe kan også foreligge i form av indre salter, det vil si i zwitterionisk form.

De nye forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen har verdifulle farmakologiske egenskaper. Forbindelsene med formel I, eller salter av slike forbindelser med saltdannende grupper er ved parenteral og/eller oral administrering med liten toksisitet virksomme mot mikroorganismer som gram-positive bakterier, f.eks. Staphylococcus aureus, Streptococcus pyogenes og Diplococcus pneumoniae, (f.eks. på mus i doser på ca. 0,001 til ca. 0,02 g/kg s.c. eller p.o.) og gram-negative bakterier, f.eks. Escherichia coli, Salmonella typhimurium, Shigella flexneri, Klebsiella pnemoniae, Enterobacter cloacae., Proteus vulgaris, Proteus •

rettgeri og Proteus mirabilis, (f. eks. på mus i doser fra ca. 0,001 til cu. 0, 15 g/kg 's.c. eller- p.o.), og også

mot penicillin-resiatente bakterier. Disse nye forbindelser kan derfor anvendes i form av antibiotisk virksomme preparater til behandling av tilsvarende infeksjoner.

Oppfinnelsen vedrører i første rekke. 73(D -a-amino-a-R-acetylamino ) -3-mefkoksy-3-cef em-4--kar bok syl syrer,

og de indre salter herav, og fremfor alt 3-metoksy-76-(D-a-f enyl-glycyl-amino ) - 3-cef em-4--karboksyl syre og de indre salter herav. I de ovennevnte konsentrasjoner, spesielt ved oral administrering, har disse forbindelser utmerkede antibio-tiske egenskaper såvel mot gram-positive og spesielt mot gramnegative bakterier, og med liten toksisitet.

Således viser forbindelsene i in-vitro-prøver følgende hemmevirkninger, idet diameteren (i mm) av hemme-sonen på den infiserte agarplate som frembringes med 0,5 %- ig oppløsning av prøve stoffet, angis. Det angis data for 2 forsøk.

Sammeniigningsforsøk Undersøkte for bindel ser:_ ifølge foreliggende oppfinnelse

In vivo-prøve på mus ved en gangs eller to gangers peroral administrering av pr øve stoffet, første gang samtidig med infeksjonen. Den annen administrering' foregikk tre timer etter den første.

I prøvene ble det for fastslåelse av ED^q-verdien pr. forsøk anvendt forskjellige antall forsøks-dyr, for forbindelse A mellom 35 og 139 (gjennomsnittlig-vesentl ig over 50) og for forbindelse B mellom 60 og 230 (gjennomsnittlig ca. 100).

(1 x p.o.: en gang, behandling samtidig med infeksjon 2 x p.o.: to ganger, behandling samtidig med infeksjon og gjentatt behandling etter 3 timer.

Dataene viser at den nye forbindelse A er be-tydelig overlegen den som handelspreparat kjente forbindelse B (=Cephalexin) ved oral administrering overfor et antall mikroorganismer. Dette også under hensyntagen til de for denne administrer ing sf orm fastslåtte toksisitetsverdier:

Forbindelsene med formel I fåes på i og for seg kjent måte, idet i en 73-amino-3-cefem-4-karboksylsyre - forbindelse med formel:

hvori R2 betyr hydroksy, eller en rest som sammen med karbo-nylgruppeiringen -C(=0)- danner en beskyttet karboksylgruppe, eller et salt av en slik forbindelse, omsettes med en syre med formel R - (0) -CH-COOH, hvori eventuelt tilstedeværende am,

<R>b

funksjonelle grupper foreligger i fri eller beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig derivat herav, hvorpå eventuelle be skyttelsesgrupper avspaltes og,

hvis ønsket overføres en dannet forbindelse i et salt, eller et dannet salt overføres i den frie syre eller et annet salt og/eller hvis ønskelig oppdeles en dannet blanding av isomere forbindelser i de enkelte isomere.

I et utgangsmateriale med formelen II kan A

være hydroksy eller en foretret hydroksygruppe som sammen med -C (=0 )-gruppen danner en forestret karboksylgruppe som er spaltbar under milde betingelser, hvor eventuelt tilstedeværende funksjonelle grupper i en karboksylsyrebeskyttel-A o o A sesgruppe R^ kan beskyttes pa kjent mate. Gruppen R^ er f. eks. særlig en eventuelt halogensubstituert laverealkok-sygruppe som a-polyforgrenet laverealkoksy, f. eks. tert,-butylos&y, eller 2-halogen-laverealkoksy, hvor halogen f. eks. er klor, brom eller jod, i første rekke 2,2,2-trikloretoksy, 2-brometoksy eller 2-jodetoksy, eller.eventuelt substituert 1-fenyllaverealkoksygruppe, som inneholder laverealkoksy, f. eks. metoksy, eller nitro som substituenter,

f. eks. eventuelt substituert benzyloksy eller difenylmetoksy, f. eks. benzyloksy, 4-metoksybenzyloksy, i- nitrobenzyloksy, difenylmetoksy eller L, U1-dimetoksy-difenylmetoksy, videre en organisk silyloksy- eller stannyloksygruppe, som trilavere-alkylsilyloksy, f. eks. trimetylsilyloksy.

Acyleringen av en fri aminogruppe kan f. eks. utføres ved behandling med den fri syre eller med reak-sjonsdyktige syrederivater.

Dersom en fri syre blir anvendt til acylering, bruker man forøvrig egnede kondensasjonsmidler, som karbo-diimid, f. eks. N, N1 -d ietyl-, N, N' -d ipropyl -, N,N'-diisopropyl-, N,N1 -dicyklohexyl- eller N-etyl-N' -3-dimetylamino-propyl-kabrodiimid, egnede karbonylforbindelser, f. eks. karbon-yldiimidazol, eller isoksazo lift msalter, f. eks. N-etyl-5 -f enyl - i so ksa v, ol in ium - 3' -sul f on at og N - ter t. -bu tyl -5 -metyl - isoksazoliniumperklorat, eller en egnet acylaminoforbindelse, f. eks. 2-etoksy-1-etoksykarbonyl-1,2-dihydrokinolin.

Kondensasjonsreaksjonen ble fortrinnsvis utført

i et av de nedennevnte vannfrie reaksjonsmedier, f. eks. i metylenklorid, dimetylformamid eller acetonitril.

St amid-dannende, funksjonelt derivat av en syre er i første rekke et anhydrid av en slik type, inklusive, og fortrinnsvis, et blandet anhydrid. Blandede anhydrider er f. eks. dannet med uorganiske syrer, særlig med halogenvann-stoffsyrer, dvs. syrehalogenider, f. eks. syreklorider eller syrebromider, videre med nitrogenhydrogensyrer, dvs. syre-azider, med en fosforholdig syre, f.eks. fosforsyre eller fosfor-syrling( med en svovelholdig syre, f. eks. svovelsyre, eller med cyanhydrogensyre. Ytterligere blandede anhydrider er f. eks. de med organiske syrer, som organiske karboksyl syrer, som eventuelt substituerte laverealkankarboksylsyrer som er substituert med halogen som fluor eller klor, f. eks. pivalinsyre eller trikloreddiksyre, eller med halvestere, særlig laverealkylhalvestere av karbonsyre, som etyl- eller isobutylhalvestere av karbonsyre , eller med organiske, særlig alifatiske eller aromatiske sulfonsyrer,

f. eks. p-toluensulfon syre.

Videre kan man som acyleringsmiddel anvende indre anhydrider, som ketener, f. eks. diketen, isocyanat (dvs. indre anhydrider av karbaminsyreforbindelser) eller indre anhydrider av karboksylsyreforbindelser med karboksy-substituert hydroksy- eller aminogrupper, som mandel syre-0-kar - boksanhydrld eller anhydridet av 1-N-karboksyamino-cyklohek-sankarboksylsyre.

Andre syrederivater som er egnet til reaksjon

med den frie aminogruppen er aktiverte estere, vanligvis med eventuelt tilstedeværende funksjonelle grupper beskyttet som estere med vinylogene alkoholer (dvs. enoler), som vinylogen laverealkanoler, eller aryl-estere, fortrinnsvis en fenylester som er substituert f. eks. med nitro eller halogen, som klor, f. eks. pentaklorf enyl-, 4--nitr of enyl - eller 2, 4--dinitrofenylester, heteroaromatiske estere, som benztriazolester, eller diacyliminoester, som succinylimino-eller ftalyliminoester.

Ytterligere acyleringsderivater er f. eks. substituerte formiminoderivater, som substituerte N,N-dimetyl-klorformirninoderivater av syrer, eller N-substituterte N,N-diacylamin, som et N,N-diacylert anilin.

Acyleringen med et syrederivat( som et anhydrid

og særlig med et syrehalogenid, kan utføres i nærvær av et syrebindende middel, f. eks. en organisk base, som et organisk

amin, f. eks. et tertiært amin, som trilaverealkylamin, f. eks. trietylamin, N,N-dilaverealkyl-anilin, f. eks. N,N-dimetylanilin, eller en base av pyridintypen, f. eks. pyridin,

eller en uorganisk base, f. eks. et al kal ime tall - eller jordalkalimetallhydroksyd, -karbonat eller bikarbonat, f. eks. natrium-, kalium- eller kalsium-hydroksyd, -karbonat eller -bikarbonat, eller et oksiran, f. eks. et lavere 1,2-alkylenoksyd, so,m etylenoksyd eller propylenoksyd.

Den ovennevnte acyleringen kan finne sted i et vandig eller helst ikke-vandig oppløsningsmiddel eller blanding av oppløsningsmidler, f. eks. i et karboksyl syre-amid, som N,N-dilaverealkylamid, f. eks. dimetylformamid,

et halogenert hydrokarbon, f. eks. metylenklorid, karbontetraklorid eller klorbenzen, et keton, f.eks. aceton, en ester, f. eks. eddiksyreetylester, eller et nitril, f. eks. acetonitril, eller blandinger av disse, og, når dette er nødvendig, ved senkende eller hevede temperaturer og/eller i en inertgassatmosfære, f. eks. en nitrogenatmosfære.

I den ovennevnte N-acyleringsreaksjon går man ut fra forbindelser med formelen II, hvor R^ har den ovennevnte betydning, hvorved forbindelser med frie karboksyl-grupper med formelen - G( =0)- R^, hvor R ? er hydroksy, også

kan anvendes i form av salter, f. eks. ammoniumsalter, som trietylamin, eller i form av en forbindelse med en beskyttet karboksylgruppe gjennom omsetning med en egnet organisk fosforhalogenidforbindelse, som med et laverealkyl- eller laverealkoksy -fosfor-dihalogenid, som metylfosfordi klorid, etylf osf ordibromid eller metoksy -f o sf ordiklorid. I det tilveiebragte acyleringsprodukt kan en beskyttet karboksylgruppe frigjøres på kjent .måte, f. eks. som beskrevet nedenfor, deriblant også ved hydrolyse eller alkoholyse..

I fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse, kan om nødvendig, frie funksjonelle grupper i utgangsstof f ene beskyttes på i og for seg kjent måte, f,eks,kan fri*aminogrupper beskyttes ved acylering, tritylering eller silylering, frie hydroksygrupper f. eks. gjennom foretring eller forestring og karboksylgruppen f. eks. gjennom forestring, innbefattende silylering, og når reaksjonen er. til-endebragt, enten en keitvis- ell er sammen frigjøres på i og for seg kjent måte... Således, kan man beskytte aminogruppen i en acylrest f. eks. i form av en acylaminogruppe, f., eks.

som 2,2,2-trikloreto ksy kar bo ny lam ino - , 2 - bro me to ksy kar bo ny 1 - amino-, 4-metoksybenzyloksykarbonylamino-,■ dif e.nyl metoksy - karbonylamino- eller tert.-butyl-oksykarbonylaminogrupper,

i form av aryl- eller aryllaverealkyltioaminogrupper, f. eks. som en 2-nitrofenyltioaminogruppe, i form av arylsulfonyl-aminogrupper, f. eks. som en i-metylfenylsulfonylaminogruppe, eller i form av en 1-laverealkoksykarbonyl-2-propylidenamino-gruppe. Hydroksygrupper kan beskyttes i form av acyloksy-grupper, f. eks. som tert.-butyloksykarbonyloksy-, 2,2,2-trikloretoksykarbonyloksy- eller 2-brometoksykarbonyloksy-grupper. Deretter,eventuelt etter omvandling av beskyttelses-gruppen, f. eks. av en 2-brometoksykarbonylgruppe til en 2-jod-etoksy kar bonylgruppe, avspalte* be sky ttel se sgruppen på i og for seg kjent måte, f. eks. en 2, 2, 2-tri-kloretoksykar.bonyl - amino- eller 2-jodetoksykarbonylaminogruppe gjennom behandling med et egnet reduksjonsmiddel, som sink.i nærvær av vandig eddiksyre, en difenylmetoksykarbonylamino- eller tert,-butyl-oksykarbonylaminogruppe gjennom behandling med maursyre eller trifluoreddiksyre, en aryl- eller aryllaverealkyltioamino-gruppe gjennom behandling med en nukleofil reagens, som svovelsyre., en arylsulfonylaminogruppe ved hjelp av elektrolytisk reduksjon, en 1-laverealkoksykarbonyl-2-propylidenamino-gruppe gjennom behandling med vandig mineralsyre, en tert. - butyloksykarbonyloksygruppe gjennom behandling med. maursyre eller triflureddiksyre, og en 2, 2, 2-trikloretoksykarbonyloksy-gruppe gjennom behandling med et kjemisk reduksjonsmiddel, som sink i nærvær av vandig eddiksyre.

I en fremstilt forbindelse med en beskyttet og særlig forestret karboksylgruppe med formelen -C(=0)-R^ kan denne på kjent må° te og ifølge den art gruppen A har, over-føres i den frie karboksylgruppe. En karboksylgruppe som er forestret med en laverealkylrest, særlig metyl eller etyl, kan ved hydrolyse i svakt basisk miljø, f.eks. ved behandling med en vandig løsning av et alkalimetallhydroksyd eller jordalkalimetallhydroksyd eller jordalkalimetallkarbonat, f.eks. natriumhydroksyd eller kaliumhydroksyd, fortrinnsvis ved en pH-verdi på 9 til 10, og eventuelt i nærvær av en laverealkanol, overføres til en fri karboksylgruppe. En karboksylgruppe som er forestret med en egnet 2-halogen-laverealkylgruppe eller en arylkarbonylmetylgruppe, kan spaltes f.eks. ved behandling med et kjemisk reduksjonsmiddel som et metall, f .eks. sink eller et reduserende metall-salt, som et krom-II-salt, f.eks. krom-II-klorid, vanligvis i nærvær av et hydrogenavgivende stoff som sammen med metallet kan frembringe nascerende hydrogen, som en syre,

i første rekke eddik-, såvel som maursyre, eller en alkohol, hvortil man fortrinnsvis tilsetter vann. En karboksylgruppe som er forestret med en arylkarbonylmetylgruppe kan eventuelt spaltes ved behandling med en nukleofil, fortrinnsvis saltdannende reagens, som natriumtiofenolat eller natriumjodid. En karboksylgruppe som er forestret med en egnet arylmetylgruppe kan spaltes f.eks. ved bestråling, fortrinnsvis med ultrafiolett lys, f.eks. 290 my, når arylmetylgruppen er en benzylrest som er substituert f.eks. i 3-, 4- og/eller 5-stilling, f.eks. med laverealkoksy-og/eller nitrogrupper, eller med langbølget ultrafiolett lys, f.eks. over 290 my, når arylmetylgruppen er en benzylrest som er substituert f.eks. i 2-stilling med en nitro-gruppe. En karboksylgruppe som er forestret med en egnet substituert metylgruppe, som tert.-butyl eller difenylmetyl, kan spaltes ved behandling med et egnet surt middel som maursyre eller trifluoreddiksyre, eventuelt under tilførsel av en nukleofil forbindelse, som fenol eller anisol. En aktivert forestret karboksylgruppe, videre en karboksylgruppe som foreligger i anhydridform kan spaltes ved hydrolyse, f.eks. ved behandling med et surt eller svakt basisk vandig middel, som saltsyre eller vandig natrium-hydrogenkarbonat eller en vandig kaliumfosfatpuffer med pH

fra 7 til 9. En hydrogenolytisk spaltbar forestret karboksylgruppe kan spaltes ved hydrogenolyse, f. eks. ved behandling med hydrogen i nærvær av en edelmetallkatalysator,

f. eks. en palla-diumkataly sator.

En karboksylgruppe som f. eks. er beskyttet ved silylering eller stannylering,, kan frigjøres f. eks. ved behandling med vann eller alkohol.

Salter av forbindelser med formelen I kan fremstilles på i og for seg kjent måte. Således kan man danne salter f. eks. ved behandling med metallforbindelser, som alkalimetallsalter av egnede karboksyl syrer, f. eks. natriumsalt av a-etyl-kapronsyre, eller med ammoniakk eller et egnet organisk amin, hvorved man fortrinnsvis anvender støkio-metriske mengder eller bare et lite overskudd av det saltdannende middel. Syreaddisjonssalter av forbindelser med formel I hvor R^er en aminogruppe, tilveiebringer man på vanlig måte, f. eks. ved behandling med en syre eller en egnet anion-utbytningsreagens. Indre salter av forbindelsene med formelen I som inneholder en saltdannende aminogruppe og en fri karboksylgruppe, kan dannes f., eks. ved nøytralisering av saltene, som syreaddisjonssaltene, til det isoelektriske punkt, f. eks. med svake baser, eller ved behandling med flytende ioneutbytningsmidler.

Salter kan på kjent måte overføres i de frie forbindelser, metall- og ammoniumsalt f. eks. ved behandling med egnede syrer, og syreaddisjonssalter f. eks. ved behandling med et egnet basisk middel.

Tilveiebragte blandinger av isomerer kan ifølge

i og for seg kjente metoder skilles i de enkelte isomere, blandinger av diastereomere isomere f. eks. ved fraksjonert krystallisasjon, adsorpsjonskromatografi (kolonne- eller tynnsjiktskromatografi) eller andre egnede adskillelses-metoder. Tilveiebragte racemater kan skilles i sine antipoder på lignende måte, eventuelt etter innføring av egnede saltdannende grupper, f. eks. ved danning av en blanding av diastereoisomere salter med optisk aktive saltdannende midler.

adskilling av blandingen i de diastereoisomere salter og over-føring av de adskilte salter i de frie forbindelser, eller ved fraksjonert krystallisering fra optisk aktive løsningsmidler.

Utgangsstoffene med formel II kan tilveiebringes idet man overfører en cefem-3-on-forbindelse med formelen

hvori betyr en beskyttet karboksylgruppe,. eller en tilsvarende enol med en dobbeltbinding i 2,3- eller 3» bi-stilling, til et enolderivat med en foretret hydroksygruppe med formelen -0-R^ i. 3-stilling, hvori R^ har den under formel I angitte betydning og, hvis ønsket overfører den beskyttede karboksylgruppe med formelen - C{ =0)- R^ A i den tilveiebragte forbindelse med formel II i den.frie eller i en annen beskyttet karboksylgruppe.

Overføring av forbindelser med formelen III

til enolderivatene gjennomføres på kjente måter.

Fortrinnsvis anvender man som foretringsreagens den tilsvarende diazoforbindelse med formelen R^-Ng (IV),

f. eks. diazometan, diazoetan eller diazo-n-butan. Disse reagensene anvendes i nærvær av et egnet inert oppløsnings-middel, som et alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbon, som heksan, cykloheksan, benzen eller toluen, et halogenert alifatisk hydrokarbon, f. eks. metylenklorid, en laverealkanol, f. eks. metanol, etanol eller tert. - butanol, eller en eter, som en dil avereal kyleter, f. eks. dietyleter, eller en cyklisk eter, f. eks. tetrahydrofuran eller dioksan, eller en blanding av.løsningsmidler, og alt etter hvilken dia ::,oreagens som brukes under av-

kjøling, værelsestemperatur eller ved lett oppvarming, videre, om dette er nødvendig, anvendes et lukket kar og/eller en inertgass, f. eks. nitrogenatmosfære.

Videre kan man fremstille en enoleter med formelen II ved behandling med en reaktiv ester av en alkohol med formelen R^-OH (V). Egnede estere er i første rekke estere med sterke uorganiske eller organiske syrer, som mineral syrer, som halogenhydrogensyrer, s"om klorhydrogensyre, bromhydrogensyre eller jodhydrogensyre, videre svovelsyre eller halogen-svovel syre, f. eks. fluor-svovelsyre, eller sterke organiske sulfonsyrer, som lavere-alkansulfonsyrer, som eventuelt er substituert, f. eks.

med halogen, som fluor, eller aromatiske sulfonsyrer, som benzensulfonsyre , som eventuelt er substituert, f. eks.

med laverealkyl, som metyl, halogen, som bromf og/eller nitro, f. eks. metansulfonsyre, trifluormetansulfonsyre eller p-toluensulfonsyre. Disse reagensene, f. eks. di^etyl-sulfat, metyl-fluorsulfat eller trifluormetansulfon-syremetylester; blir vanligvis anvendt i nærvær av et løsningsmiddel, som et eventuelt halogenert, som klorert, alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbon,

f. eks. metylenklorid, en eter, som dioksah eller tetrahydrofuran, eller en laverealkanol, som metanol, eller en blanding av disse. Dessuten anvender man fortrinnsvis egnede kondensasjonsmidler, som al kalimetallkarbonater eller alkalimetallhydrogenkarbonater, f. eks. natrium-karbonat eller kaliumkarbonat eller kaliumhydrogenkarbo-

nat (vanligvis sammen med et sulfat), eller organiske baser, vanligvis sterisk hindrede, som "trilaverealkyl-aminer, f. eks. N,N-diisopropyl-N-etyl-amin, idet man arbeider under avkjøling, ved værelsestemperatur eller under oppvarming f. eks. ved temperaturer fra omtrent

-20° til 50°C og, nar dette er nødvendig, i et lukket kar og/eller i en inertgassatmo sfære., f. eks. nitrogen atmo sfære. Enoletere kan også fremstilles ved behandling med en forbindelse som på det samme karbonatom av alifatisk karakter inneholder to eller tre foretrede hydroksygrupper med formelen (VII), dvs. med et tilsvarende acetal eller med en tilsvarende ortoester i nærvær av et surt middel. Således kan man f. eks. anvende 2,2-dimetoksypropan, i nærvær av en sterk organisk sulfonsyre, som p-toluensulfonsyre, og et egnet oppløsningsmiddel, som en laverealkanol, f. eks. metanol, eller et dilaverealkyl- eller et lavere-alkylensulfoksyd, f. eks. dimetylsulfoksyd, eller ortomaursyre-ester, f. eks. ortomaursyre-trietylester, i nærvær av en sterk mineralsyre, f. eks. svovelsyre, eller en sterk organisk sulfonsyre, som p-toluensulfonsyre, og et egnet løsningsmiddel som en laverealkanol, f. eks. etanol, eller en eter, f. eks. dioksan, som foretrings-middel, og derved tilveiebringe forbindelser med formelen II, hvor R^ er f. eks. metyl( eventuelt etyl. Enoletere med formelen II kan også tilveiebringes når man behandler forbindelser med formelen III med tr i-R^-oksoniumsalter med formelen (R^)^O^ A® (VII), såvel som di-R^-0-karbeniumsalter med formelen (R,0)„CH 9 A 9 (VIII) eller di-R .,-haloniumsalter med formelen (L é)j hal ^ (IX), hvori A er anion til en syre og hal er et haloniumion, f. eks. et bromoniumion. Dot dreier seg dermed i første rekke om salter med. . komplekse, fluorholdige syrer, som tetraflurborater, heksafluorfosfater, heksafluorantimonater eller heksaklorantimonater. Slike reagenser er f. eks. trimetyloksonium- eller trietyloksoniumheksafluoranti-monat, -heksaklorantimonat, -heksaf1uorfosfat eller -tetrafluorborat, dimetoksykarbeniumheksafIuorfosfat eller dimetyl bro moniumheksaf1uorantimonat. Man anvender disse foretringsmidler fortrinnsvis i et inert

oppiøsningsmiddel, som en eter eller et halogenert hydrokarbon, f. eks. dietyleter. tetrahydrofuran eller metylenklorid, eller en blanding av disse, og om nød-vendig ' i nærvær av en base, som en organiske base,

f. eks. et, fortrinnsvis sterisk hindret,trilaverealkylamin, f. eks. N,N -diisopropyl-N-etyl-amin, og under avkjøling, ved værel se stemperatur eller under lett oppvarming, f. eks. ved fra -20°C til omtrent 50°C, og om nødvendig, i et lukket kar og/eller i et inertgassatmosfære, f. eks. nitrogenatmosfære.

Enoletert med . formelen II kan også fremstilles ved behandling av forbindelser med formelen III med en 3-substituert 1-R^-triazen-forbindelse (X)

(dvs. en forbindelse med formelen subst.-N=N-NH-R^),

hvor substituenten på 3. nitrogenatomet er en eventuelt substituert fenylrest, f. eks. laverealkylfenyl, som 4-metylfenyl. Slike triazenforbindelser er f. eks. 3- ( i -me ty lf enyl ) -1 -metyl -triazen, 3- (4--metylf enyl ) -1 - etyl-triazen, 3-( i-metylfenyl)-1-n-propyl-triazen eller 3-(4--metylf enyl )-1 -iso -propyl -triazen eller 3-{ U-metylfenyl)-1-benzyl-triazen. Disse reagensene blir vanligvis anvendt i nærvær av et inert oppløsnings-middel, som et eventuelt halogenert hydrokarbon eller eter, f. eks. benzen, eller blandinger av løsningsmidler og under avkjøling, ved værelsestemperatur og fortrinnsvis ved høyere temperaturer, f. eks. ved fra 20°C til omtrent 100°C, og når dette er nødvendig, i et lukket kar og/eller i en inertgassatmosfære, f. eks. en nitro-genatmo sfære.

I de ovennevnte foretringsreaksjoner kan

man alt etter utgangsmateriale og reaksjonsbetingelser tilveiebringe enhetlige forbindelser med formelen II

eller blandinger av disse med den korresponderende. 2-cefem-forbindelse. Således opptrer de sistenevnte f. eks. ved anvendelse av forbindelser med formelen III som er forurenset f. eks. med tungmetallforbindelser, som krom-

II-forbindelser, eller, om forbindelsene med formel II ikke

er blitt isolert under sin fremstilling fra forbindelser med formelen XIII, ved anvendelse av de korresponderende forurensede forbindelser med formelen XIII eller ved gjennom-føring av reaksjonen under basiske betingelser. I disse tilfeller fås en tiltagende andel av 2-cefem-forbindelsen. Tilveiebragte blandinger kan også skilles på i og for seg kjent måte, f. eks. ved hjelp av egnede skillemetoder,

f. eks. ved adsorpsjon og fraksjonert eluering, deri-

blant kromatografi (søylekromatografi, papirkromatografi eller platekromatografi) under anvendelse av egnede adsorp-sjonsmidler, som silikagel eller aluminiumoksyd, og eluerings-midler, videre ved hjelp av fraksjonert krystallisasjon, løsningsmiddelfordeling osv.

I et på denne måte tilveiebragt utgangsmateriale av formelen II, hvor gruppen med formelen - C{ =0)- R^ Å er en beskyttet karboksylgruppe og/eller aminogruppen er beskyttet, kan disse grupper overføres i den frie karboksylgruppe eller i en annen beskyttet karboksylgruppe, henholdsvis i den frie aminogruppen.

De i den ovennevnte fremgangsmåte for fremstilling av utgangsstoffer med formelen II anvendte forbindelser med formelen III kan f. eks. fremstilles idet man i en 3-cefem-forbindelse med formelen

hvor er hydrogen eller en aminobeskyttel sesgruppe, R^ er hydrogen eller fortrinn svis er en aminobe skyttelsesgruppe RA ^, og hvor «2 A fortrinnsvis er hydroksy, overfører acetyloksy-metylgruppen, f. eks. ved hydrolyse i svakt basisk medium, som med en vandig natriurahydroksydoppløsning ved pH 9-10, eller ved behandling med en egnet esterase, f. eks. et enzym

fra Rhizobium tritolii, Rhizobium; lupinii, Rhizobium japonicuni eller Bacillus subtilis til hydroksymetylgruppon, forestrer en fri karboksylgruppe på egnet måte, f.eks. ved behandling med en diazoforbindelse,som difenyldiazometan,

og omvandler hydroksyme tyl gruppen f. eks. ved behandling med et halogeneringsmiddel, som et kloreringsmiddel, f. eks. tionylklorid eller et joderingsmiddel, som N-metyl-N,N' - dicykloheksyl-karbodiimidiumjodid, i en halogenmetylgriipppe,

f. eks. en klormetylgruppe eller en jodmetylgruppe. En klormetylgruppe blir overført til metylengruppen enten direkte f. eks. ved behandling med en egnet krom-II-forbindelse, som et anorganisk eller organiske salt av denne, f. eks. krom-II-klorid eller krom-II-acetat i et egnet oppløsningsmiddel,

som dimetylsulfoksyd, eller /direkte over jodmetylgruppen

(som man kan danne f. eks. ved behandling av klormetyl-forbindelsen med et metalljodid, som natriumjodid i et egnet oppiøsningsmiddel, som aceton) ved behandling av en slik jod-metylforbindelse med et egnet reduksjonsmiddel, som sink i nærvær av eddiksyre. I en således tilveiebragt forbindelse med formelen

som også kan fåes fra forbindelser med formelen XII ved elektrokjemisk reduksjon eller ved reduks.jon med krom-II-salter eller aluminiumamalgam, blir metylengruppen, etter at aminogruppen i 7-stilling er frigjort fra en eventuelle be-skyttetelsesgrupper, oksydativt avbygget, og forbindelsen med formelen XIII blir overført i den ønskede forbindelse med formelen III.

I en forbindelse med formelen XIII kan en beskyttet aminogruppe i 7-stilling på i og for seg kjent måte overføres i en fri aminogruppe.

A ' b

En aminobeskyttelsesgruppe R^ henholdvis R^

f. eks. en lett avspaltbar acylgruppe, f. eks. en a-polyforgrenet laverealkoksykarbonylgruppe, som tert.-butyloksykarbonyl, kan avspaltes f. eks. ved behandling med trifluoreddiksyre, og en 2-halogen-1averealkoksykarbonylgruppe, som 2,2,2-trikloretoksykarbonyl eller 2-jodetoksykarbonyl, eller en fenacyloksykarbonylgruppe kan avspaltes f. eks. ved behandling med et egnet reduserende metall eller metallfor-bindelse, f. eks. sink, eller en krom-II-forbindelse, som kromklorid eller kromaeetat, fortrinnsvis i nærvær av et middel som sammen med metallet eller metallforbindelsen frembringer nascerende hydrogen, fortrinnsvis i nærvær av vannholdig eddiksyre.

Videre kan i en forbindelse med formelen XIII

hvor karboksylgruppen med formelen -C^Oj-R^ er en beskyttet karboksylgruppe, f. eks. beskyttet ved forestring, f. eks. ved omsetning med en egnet organisk halogensilisium- eller halogen-tinn-IV-forbindelse, som trimetylklorsilan eller tr i-n-butyl-tinn-klor id, en acylgruppe RA _1 eller Rb^, hvor eventuelt tilstedeværende frie funksjonelle grupper eventuelt er beskyttet, avspaltes ved behandling med et imid-halogeniddannende middel, omsetning av det tilveiebragte imidhalogenid med en alkohol og spaltning av den dannede iminoeter, hvorved en karboksylgruppe som er beskyttet f. eks. ved en organisk silylrest, allerede i løpet av reaksjonen kan frigjøres.

Imidhalogenid-dannende midler hvor halogen er bundet til et elektrofilt sentralatom, er fremfor alt syrehalogenider, som syre bromider og særlig syreklorider. Det er i første rekke syrehalogenider av uorganiske syrer, og fremfor alt av fosforholdige syrer, som fosforoksy-, fos-fortri- og særlig fosforpentahalogenider, f. eks. fosforoksyklorid, fosfortriklorid, og i første rekke fosforpentaklorid, videre pyrokatekyl-fosfortriklorid, såvel som syrehalogenider, og særlig syreklorider K av svovelholdige syrer eller av karboksylsyrer, som tionylklorid, fosgen eller oksalyl-

klorid.

Omsetningen med et av de nevnte imidhalogenid-dannende midler blir vanligvis foretatt i nærvær av en

egnet, særlig organisk base, i første rekke et tertiært amin, f.eks. et tertiært alifatisk mono- eller diamin, som et trilaverealkylamin, f.eks. trimetylamin, trietylamin

eller N,N-diisopropyl-N-etyl-amin, videre et N,rJ,N<*>,W-tetralaverealkyl-laverealkylendiamin, f.eks. N,N,N',N'-tetrametyl-1, 5-pentylen-dimain eller M ,N ,N 1 ,W '-tetrametyl-1,6-heksylendiamin, et mono- eller bicyklisk mono- eller diamin, som et N-substituert, f.eks. N-laverealkylert,

alkylenamin, azaalkylenamin eller oksaalkylenamin, f.eks. N-metyl-piperidin eller N-metyl-morfolin, videre 2,3,4,6,7,8-heksahydro-pyrrolot1,2-a]pyrimidin (diazabicyklononen; DBN),

eller et tertiært aromatisk amin som et dilaverealkyl-anilin, f.eks. NyN-dimetylanilin, eller i første rekke en tertiær heterocyklisk, mono- eller bicyklisk base, som kinolin eller isokinolin, og særlig pyridin, fortrinnsvis i nærvær av et oppløsningsmiddel, som et eventuelt halogenert, f.eks. klorert alifatisk eller aromatisk hydrokarbon, f.eks. metylenklorid. Derved kan man anvende omtrent ekvimolære mengder av det imidhalogenid-dannende middel og basen, den sistnevnte kan man også ha i over- eller underskudd, f.eks.

i fra 0,2 til 1 gang den ekvimolære mengde eller opp til 10

ganger denne mengden og særlig i fra 3 til 5 ganger overskudd.

Reaksjonen med det imidhalogenid-dannende middel

blir fortrinnsvis utført under avkjøling, f.eks. ved temperaturer fra -50°C til +10°C, men man kan også arbeide ved høyere temperaturer, f.eks. ved omkring 75 C dersom stabili-teten til utgangsstoffene og produktene tillater den høyere temperatur.

Imidhalogenidprodukte t som man forøvrig viderebearbeider uten isolering, blir omsatt til iminoeter med en alkohol fortrinnsvis i nærvær av en av de ovennevnte baser. Egnede alkoholer er f.eks. alifatiske, såvel som aralifatiske alkoholer, i første rekke eventuelt substituerte/ som halogenerte, f.eks. klorerte, laverealkanoler eller laverealkanoler med hydroksygrupper, f.eks. etanol, propanol eller butanol, og særlig metanol, videre 2-halogen-laverealkanoler, f.eks. 2,2,2,2-trikloretanol eller 2-brometanol, såvel som eventuelt substituerte fenyl-laverealkanoler, som benzylalkohol. Vanligvis anvender man et opptil 100 ganger overskudd av alkohol og arbeider fortrinnsvis under avkjøling, f.eks. ved temperaturer fra -50°C til 10°C.

Iminoeterproduktet kan med fordel underkastes spaltning uten forutgående isolering. Spaltningen av imino-eteren kan tilveiebringes ved behandling med en egnet hydrok-syforbindelse, fortrinnsvis ved hjelp av hydrolyse og videre ved hjelp av alkoholyse, ved den sistnevnte metode kan en anvendelse av et overskudd av alkohol direkte tilknyttes iminoeterdannelsen. Man anvender da fortrinnsvis vann eller en alkohol og særlig en laverealkanol, f.eks. metanol, eller en vandig blanding av et organisk oppløsningsmiddel, som en alkohol.

I en forbindelse med formelen XIII, hvor RA, og

Rb 1 danner en ftalimidogruppe sammen med nit■rogenatomet kan denne overføres i den frie aminogruppe, f.eks. gjennom hydrazinolyse, dvs. ved behandling av en slik forbindelse med hydrazin.

A

Enkelte acylrester R^ i en acylaminogruppe i en forbindelse med formelen XIII, som f.eks. 5-amino-5-karboksy-valerylresten, hvor karboksyl er beskyttet, f.eks. ved forestring, og særlig ved difenylmetyl, og/eller hvor aminogruppen er beskyttet f.eks. ved acylering og særlig med en acylrest av en organisk karboksy Isyre , som halogenlaverealka-noyl, som dikloracetyl eller ftaloyl, kan også avspaltes ved behandling med et nitroserende middel, som nitrosylklorid, med et karbocyklisk arendiazoniumsalt, som benzendiazonium-klorid, eller med et positivt halogenavgivende middel, som et U-halogen-amid eller N-halogen-imid, f.eks. N-bromsuccin-imid, fortrinnsvis i et egnet løsningsmiddel eller i en blanding av løsningsmidler, som maursyre sammen med et nitro- eller cyan-laverealkan og behandling av reaksjons-produktet med et hydroksydholdig middel, som vann eller en laverealkanol, f.eks. metanol, eller dersom aminogruppen i 5-amino-5-karboksy-valerylresten R, er usubstituert,oe karboksygruppen er beskyttet, f.eks. ved forestring, og R<1> fortrinnsvis er en acylrest, men kan også være et hydrogen, så kan avspaltningen skje ved henstand i et inert løsningsmiddel, som dioksan eller et halogenert alifatisk hydrokarbon som metylenklorid, og om nødvendig, opparbeidelse av den frie eller monoacylerte aminoforbindelse etter i og for seg kjente metoder.

En formylgruppe R^ kan også avspaltes ved behandling med et surt middel, f.eks. p-toluensulfonsyre eller klorhydrogensyre, et svakt basisk middel, f.eks. fortynnet ammoniakk, eller et dekarbonyleringsmiddel, f.eks. tris-(trifenylfosfin)-rodiumklorid.

En triarylmetylgruppe, som tritylgrupppen R^ kan avspaltes f.eks. ved behandling med et surt middel som en mineralsyre, f.eks. klorhydrogensyre.

Den oksydative avspaltning av metylengruppen i forbindelser med formelen XIII under dannelse av en okso-gruppe i 3-stilling i cefam-ringverket blir fortrinnsvis utført under dannelse av en ozonidforbindelse ved behandling med ozon. Man anvender da gunstigst ozon i nærvær av et løs-ningsmiddel, som en alkohol, f.eks. en laverealkanol, som metanol eller etanol, et keton, f.eks. et laverealkanon,

som aceton, et eventuelt halogenert alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbon, f.eks. et halogenlavere-alkan, som metylenklorid eller karbontetraklorid eller en oppløsningsmiddelblanding, deriblant en vandig blanding, og man arbeider under avkjøling eller ved lett oppvarming, f.eks. ved temperaturer fra -90°C til +4 0°C.

Et ozonid som er dannet som mellomprodukt spaltes reduktivt ved at man anvender katalytisk aktivert hydrogen, f.eks. hydrogen i nærvær av en tungmetallhydroge-neringskatalysator som en nikkelkatalysator, videre en palla-diumkatalysator, fortrinnsvis på et egnet bæremateriale, som kalsiumkarbonat eller kull, eller kjemiske reduksjonsmidler som reduserende tungmetaller, deriblant tungmetall-legeringer eller tungmetallamalgamer, som sink, i nærvær av en hydrogendonator, som en syre, f.eks. eddiksyre, eller en alkohol, f.eks. en laverealkanol, reduserende uorganiske salter, som alkalimetalljodider, f.eks. natriumjodid i nærvær av en hydrogendonator, som en syre, f.eks. eddiksyre, eller reduserende organiske forbindelser som maursyre, en reduserende sulfidforbindelse, som en dilaverealkylsulfid, f.eks. dimetylsulfid, en reduserende organisk fosforforbin-delse, som et fosfin, som kan inneholde substituerte alifatiske eller aromatiske hydrokarbonrester som substituenter, som trilaverealkyl-fosfin, f.eks. tri-n-butylfosfin, eller triarylfosfin, f.eks. trifenylfosfin, videre fosfiter, som kan inneholde substituerte alifatiske hydrokarbonrester som substituenter, som trilaverealkyl-fosfit, fortrinnsvis i form av korresponderende alkohol-adduktforbindelser, som trimetylfosfit, eller fosforsyrling-triamider, som eventuelt kan inneholde substituerte alifatiske hydrokarbonrester som substituenter, som heksalaverealkylfosforsyrlingtriamid, f.eks. heksametyl-fosforsyrl ingtriamid, den siste fortrinnsvis i form av et metanoladdukt, eller tetracyanetylen. Spaltningen av det vanligvis ikke isolerte ozonid utføres vanligvis under de betingelser man anvender under dettes fremstilling, dvs. i nærvær av et egnet oppløsningsmiddel eller blanding av oppløsningsmidler, såvel som under avkjøling eller lett oppvarming.

Alt etter gjennomføringen av oksydasjonsreak-sjonen får man en forbindelse med formelen III eller det korresponderende 1-oksyd eller en blanding av begge forbindelsene. En slik blanding kan spaltes i forbindelsen med formelen III og det korresponderende 1-oksyd f.eks. ved fraksjonert krystallisasjon eller ved kromatografi (f.eks. ved søylekromatografi eller tynnsjiktskromatografi).

I omvandlingen av forbindelsene med formelen

III til de enolderivater som brukes som utgangsstoffer trenges ikke hver enkel etter sin fremstilling bli isolert, man kan anvende dem fortrinnsvis i form av de urensede reak-sjonsblandinger etter fremstillingen av forbindelsene med formel III direkte til fremstillingen av de korresponderende enolder ivater.

Utgangsstoffene med formelen II kan også tilveiebringes ved at.man i en forbindelse med formelen

hvori R^ og R^ har den ovennevnte betydning, hvor Rg fotrinns-vis er en karboksybe skyttelsesgruppe, og R^ er en aminobeskyttelsesgruppe og R_ er hydrogen eller an acylrest, eller

A b

Rq og Rq sammen er en bivalent aminobeskyttelsesgruppe, fri-gjør aminogruppen i 7-stilling på kjent måte, f. eks. som beskrevet ovenfor.

Forbindelsene med formelen XIV kan f. eks. frembringes idet man overfører en cefem-3-on-forbindelse med

eller en korresponderende enol med en dobbeltbinding i 2, 1-eller 3, /i-stilling, i et enolderivat med gruppen -0-R^ i 3-stilling og, om man dette ønsker, omvandler beskyttet kar-boksygruppe med formelen -C(=0)-R2 A i en fri karboksylgruppe. Fremstillingen av enolderivater kan utføres etter de ovenfor beskrevne fremgangsmåter.

Utgangsstoffer med formelen II kan også fremstilles idet man isomeriserer en 2-cefem-forbindelse med formelen

i den korresponderende 3-cefem-forbindelse.

I en 2-cefemforbindelse med formelen XVI kan frie funksjonelle grupper forbigående beskyttes f.eks. som ovenfor angitt, idet man anvender en forbindelse med formelen XVI hvor gruppen -C(=0)-R2 er en fri eller beskyttet karboksylgruppe. En beskyttet karboksylgruppe kan også bli dannet i løpet av reaksjonen.

Således kan man isomerisere en 2-cefemforbindelse med formelen XVI idet man behandler den med et svakt basisk middel og fra den tilveiebragte likevektsblanding av 2- og 3-cefemforbindelser isolerer den ønskede 3-cefem-forbindelse.

Egnede isomeriseringsmidler er f.eks. organiske nitrogenholdige baser, som tertiære heterocykliske baser av aromatisk karakter, og i første rekke tertiære alifatiske, azacykloalifatiske eller aralifatiske baser, som N,N,N-tri-laverealkylaminer, f.eks. W,N,N-trimetylamin, U,N-dimetyl-N-etylamin, N,N,N-trietylamin eller N,N-diisopropyl-N-etylamin, N-laverealkyl-azacykloalkaner, f.eks. N-metyl-piperidin, eller W-fenyl-laverealkyl-N,N-dilaverealkylaminer, f.eks. IJ-benzyl-N, N-dimetylamin, såvel som blandinger av disse, som en blanding av en base av pyridintypen, f.eks. pyridin, og et N,N,M-trilaverealkylamin, f.eks. pyridin og trietylamin. Videre kan også uorganiske eller organiske salter av baser, særlig av middelssterke eller sterke baser med svake syrer, som alkalimetallsalter eller ammoniumsalter av laverealkankarboksylsyrer, f.eks. natriumacetat, trietyl-ammoniumacetat eller N-metyl-piperidinacetat, ^såvel som analoge baser eller blandinger av slike basiske midler anvendes.

Den ovennevnte isomerisering med basiske midler kan utføres f.eks. i nærvær av et derivat av en karboksylsyre, som egner seg for dannelse av et blandet anhydrid,

som et karboksylsyreanhydrid eller karboksylsyrehalogenid, f.eks. med pyridin i nærvær av eddiksyreanhydrid. Man arbeider da fortrinnsvis i vannfritt medium i nærvær eller

fravær av et oppløsningsmiddel som et eventuelt halogenert, f.eks. klorert, alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbon, eller en blanding av oppløsningsmidler, hvor de basene som anvendes som reaksjonsmiddel og som under reaksjonsbetingelsene er flytende, også kan tjene som opp-løsningsmiddel, og om nødvendig, under avkjøling eller oppvarming, fortrinnsvis i et temperaturområde fra ca. -30°C til +100°C, i en inertgass-atmosfære, f.eks. en nitrogenatmosfære og/eller i et lukket kar.

De således tilveiebragte 3-cefemforbindelser med formelen II lar seg på i og for seg kjent måte, f.eks. ved adsorpsjon og/eller krystallisasjon, skille fra eventuelt nærværende 2-cefemforbindelser med formelen XVI.

Isomeriseringen av 2-cefem-forbindelsene med formelen XVI kan eventuelt utføres idet man oksyderer disse i 1-stilling, skiller den tilveiebragte isomerblanding av 1-oksyder fra 3-cefem-forbindelsene med formelen II, og reduserer de på denne måten tilveiebragte 1-oksyder av den angjeldende 3-cefem-forbindelse med formelen II.

Som egnede oksydasjonsmidler for oksydasjon i 1-stilling av 2-cefemforbindelser kommer uorganiske persyrer som har et reduksjonspotensial på minst +1,5 volt og som består av ikke-metalliske elementer, organiske persyrer eller blandinger av hydrogenperoksyd og syrer, særlig organiske karboksylsyrer med en dissosiasjonskonstant på minst 10 på tale. Egnede uorganiske persyrer er perjod-syre og persvovelsyre. Organiske persyrer er passende per-karboksyl- og persulfonsyrer, som kan tilsettes som sådanne eller som kan dannes in situ ved anvendelse av minst en ekvivalent hydrokgenperoksyd og en ekvivalent karboksylsyre. Det er hensiktsmessig å anvende et stort overskudd av karboksylsyre når f.eks. eddiksyre blir anvendt som oppløs-ningsmiddel. Egnede persyrer er f.eks. permaursyre, per-eddiksyre, pertrifluoreddiksyre, permaleinsyre, perbenzo-syre, monoperftalsyre eller p-toluenpersulfonsyre.

Oksydasjonen kan eventuelt utføres under anvendelse av hydrogenperoksyd med katalytiske mengder av en syre med en dissosiasjonskonstant på minst 10 hvorved man kan anvende små konsentrasjoner, f.eks. 1-2% og mindre,

men også større mengder av syren. Derved avhenger blan-dingens virksomhet i første rekke av syrestyrken. Egnede blandinger er f.eks. blandinger av hydrogenperoksyd med eddiksyre, perklorsyre eller trifluoreddiksyre.

Den ovennevnte oksydasjon kan utføres i nærvær av egnede katalysatorer. Således kan f.eks. oksydasjon med perkarboksylsyrer katalyseres gjennom nærvær av en syre med en dissosias jonskonstant som er mindre enn 10 hvorved effektiviteten avhenger av styrken. Syrer som er egnet som katalysatorer er f.eks. eddiksyre, perklorsyre og trifluoreddiksyre. Vanligvis anvender man minst ekvimolære mengder av oksydasjonsmidlet og fortrinnsvis et mindre overskudd på omtrent 10 til 20%. Oksydasjonen blir utført under milde betingelser, f.eks. ved temperaturer fra -50°C til +100°C og fortrinnsvis fra -10°C til +40°C.

Oksydasjonen av 2-cefem-forbindelsene til 1-oksyder av den korresponderende 3-cefem-forbindelse kan også utføres" ved behandling med ozon, videre med organiske hypohalogenitforbindelser, som laverealkyl-hypokloriter, f.eks. tert.-butylhypoklorit, som man anvender i nærvær av et inert oppløsningsmiddel, som et eventuelt halogenert hydrokarbon, f.eks. metylenklorid, og ved temperaturer på

-10°C til +30°C, med perjodatforbindelser, som alkalimetall-perjodater, f.eks. kaliumperjodat, som man fortrinnsvis anvender i et vandig medium med en pll-verdi på omtrent 6 og med temperaturer fra -10°C til omtrent +30°C, med jod-benzendiklorid som man anvender i et vandig medium, fortrinnsvis i nærvær av en organisk base, f.eks. pyridin og under avkjøling, f.eks. ved temperaturer fra -20°C til omtrent 0°C, eller med et annet oksydasjonsmiddel som egner seg til omvandling av en tiogruppe til en sulfoksydgruppe. Reduksjonen av 1-oksyder av 3-cefem-forbindelser med formelen II kan utføres på i og for seg kjent måte gjennom behandling med et reduksjonsmiddel, og, om nødvendig, i nærvær av et aktiverende middel. Som reduksjonsmiddel kommer følgende i betraktning: katalytisk aktivert hydrogen, hvorved man anvender edelmetallkatalysatorer som inneholder palladium, platium eller rhodium, og som man tilfører sammen med et egnet bæremateriale, som kull eller bariumsulfat; reduserende tinn-, jern-, kopper- eller mangankationer som blir anvendt i form av passende forbindelser eller komplekser av uorganisk eller organisk art, f.eks. som tinn-II-klorid, -fluorid, -acetat eller -formiat, jern-II-klorid, -sulfat, -oksalat eller -succinat, kopper-I-klorid, -benzoat eller -oksyd, eller mangan-II-klorid, -sulfat, -acetat eller -oksyd, eller som komplekser, f.eks. med etylendiamintetra-eddiksyre eller nitrolotrieddiksyre, reduserende ditionit-, jod- eller jern-II-cyanid-anioner, som kan anvendes i form av passende uorganiske eller organiske salter, som alkalimetall- f.eks. natrium- eller kaliumditionit, natrium- eller kaliumjodid eller -jern-II-cyanid, eller i form av passende syrer, som jodhydrogensyre; reduserende trivalente uorganiske eller organiske fosforforbindelser, som fosfin, videre

ester, amider og halogenider av fosfinsyre, fosfonsyre eller fosforsyre, såvel som de tilsvarende fosfor-svovelforbindel-ser av disse fosforoksydforbindelsene, hvor organiske rester i første rekke er alifatiske, aromatiske eller aralifatiske rester, f.eks. eventuelt substituerte laverealkyl-, fenyl-eller fenyllaverealkylgrupper, som f.eks. trifenylfosfin, tri-n-butylfosfin, difenylfosfinsyremetylester, difenylklor-fosfin, fenyldiklorfosfin, benzenfosfonsyredimetylester, butanfosfonsyremetylester, fosforsyretrifenylester, fosfor-syretrimetylester, fosfortriklorid, fosfortribromid, etc.; reduserende halogensiian-forbindelser, som minst har et hydrogenatom bundet på silisiumatomet og som ytterligere har

halogen, som klor, brom eller jod, og også organiske rester, som alifatiske eller aromatiske grupper, f. eks. eventuelt substituerte laverealkylgrupper eller fenylgrupper, som sub-stitueate.'(f. eks. klorsilan, bromsilan, di- eller triklorsilan, di- eller tribromsilan, difenylklorsilan, dimetylklorsilan," reduserende kvaternære klormetylen -iminiumsalter, særlig -klorider eller -bromider, hvor iminiumgruppen er substituert med en bivalenteller to monovalende organiske rester, som eventuelt substituerte laverealkylen- eller laverealkylgrupper, som N-klormetylen-N,N-dietyliminiumklorid eller N-klormetylen-pyrrolidiniumklorid; og komplekse metall-hydrider, som natriumborhydrid, i nærvær av egnede akti-ver ingsmidler, som kobolt-II-klorid, såvel spm borandiklorid.

Som aktiverende midler som kan anvendes sammen

med de ovennevnte reduksjonsmidler som selv ikke har Lewis-syre-egenskaper, dvs. som i første rekke tilsettes sammen med ditionit-, jod- eller jern-II-cyanid- og de ikke-halogenholdige trivalente fosforreduksjonsmidler eller som anvendes ved den katalytiske reduksjon, er særlig organiske karbon- eller sulfonsyrehalogenider egnet, videre svovel-, fosfor- eller silisiumhalogenider med like store eller større hydrolyse-konstant av 2-orden enn benzoylklorid, f. eks. fosgen, oksalylklorid, eddiksyreklorid eller -bromid, klor-eddiksyreklorid, pivalinsyreklorid, 4--metoksybenzosyreklorid, 4-cyan-benzosyreklorid, p-toluensulfonsyreklorid, metansul-fonsyreklorid, tionylklorid, fosforoksyklorid, fosfortriklorid, fosfortribromid, fenyldiklorfosfin, benzenfosfon-syreklorid, dimetylklorsilan eller triklorsilan, videre egnede syreanhydrider, som trifluoreddiisjcyreanhydrid, eller cyklisk sultoner, som etansulton, 1, 3-propansulton, 1,4-butansulton eller 1,3-heksansulton.

Reduksjon blir fortrinnsvis utført i nærvær

av oppløsningsmidler eller blandinger av oppløsningsmidler, hvis utvalg i første rekke bestemmes av oppiøseligheten for utgangsstof f ene og valg av reduksjonsmiddel, således f., eks. laverealkankarboksylsyrer eller estere av disse, som eddiksyre og eddiksyreetylester, ved den katalytiske reduksjon,

og f.eks. eventuelt substituerte, som halogenerte eller nitrerte,alifatiske, cykloalifatiske, aromatiske eller aralifatiske hydrokarboner, f.eks. benzen, metylenklorid, kloroform eller nitrometan, egnede syrederivater, som laverealkankarbbksylsyreestere eller -nitriler, f.eks. eddiksyreetylester eller acetonitril, eller amider av uorganiske eller organiske syrer, f.eks. dimetylformamid eller heksametylfosforamid, eter, f.eks. dietyleter, tetrahydrofuran eller dioksan, ketoner, f.eks. aceton, eller sulfoner, og særlig alifatiske sulfoner, f.eks. dimetyl-

sulfon eller tetrametylensulfon, sammen med de kjemiske reduksjonsmidler, hvorved disse løsningsmidlene fortrinnsvis ikke inneholder vann. Man arbeider vanligvis ved tempera-

turer fra ca. -20°C til 100°C, mens anvendelsen av særlig reaksjonsvillige aktiveringsmidler gjør at reaksjonen kan gjennomføres ved lavere temperaturer.

De farmakologisk anvendbare forbindelser ifølge

den foreliggende oppfinnelse kan anvendes f.eks. til fremstilling av farmasøytiske preparater som inneholder en virk-

som mengde av den aktive substans, sammen med eller i blan-

ding med uorganiske eller organiske faste eller flytende, farmasøytisk anvendbare bærestoffer som egner seg til enteral eller parenteral tilførsel. De dannede farmasøytiske prepa-

rater, som kan inneholde ytterligere farmakologisk verdi-

fulle stoffer, om man ønsker dette, blir fremstilt på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av konvensjonelle blande-måter, granuleringsmåter, drageringsmåter, oppløsningsmåter eller lyofiliseringsmåter, og inneholder fra ca. 0,1% til 100%, og fortrinnsvis fra 1% til omtrent 50% av det aktive stoff, lyofilisater inneholder opptil 100% av det aktive stoff.

De følgende eksempler tjener som illustrasjoner

for oppfinnelsen, og temperaturene er angitt i Celsius-grader.

Eksempel 1

En suspensjon på 0,250 g 73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyredifenylmetylester i 25 ml metylenklorid og ved 0°C under en nitrogenatmosfære tilsettes 1 ml pyridin og 0,5 ml fenyleddiksyreklorid og omrøres i 30 minutter ved denne temperatur. Reaksjonsblandingen inndampes under redusert trykk, og residuet omrøres i løpet av 10 minutter med 20 ml av en l:l-blanding av dioksan og vann og fortynnes med metylenklorid. Den vandige fase blir adskilt og ekstrahert med metylenklorid. De forenede organiske faser blir vasket med en mettet vandig natriumhydrogen-karbonatoppløsning og en mettet vandig natriumkloridløsning, og tørket over natriumsulfat og inndampet under redusert trykk. Råproduktet renses ved hjelp av preparativ tynnsjiktskromatografi, og man anvender en l:l-blanding av toluen og eddiksyreetylester som oppløsningsmiddel. Den sone som er synlig under ultrafiolett lys med \ = 254 m (Rf ~ 0,35) elueres med en 4:l-blanding av aceton og metanol og gir 3-metoksy-7$-fenyl-acetylamino-3-cefem-4karboksylsyre-difenylmetylester; tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf ~ 0,37 (system: toluen/eddiksyreetylester 1:1); ultra-fiolettabsorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig etanol): xm=,~ = 258 mu (£ = 6340), Am=v = 264 mu (e = 6350) og

lua X lua. X

^skulder <=><2>81 mv~ ^£= -^600) J infrarødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): .karakteristiske bånd i 2,94 u, 3,02 u, 5,62 u, 5,83 u, 5,93 u, 6,26 u og 6,70 u.

Eksempel 2

En blanding av 0,06 g 3-metoksy-7B-fenylacetyl-amino-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester og 0,05 ml anisol og 1 ml trifluoreddiksyre blir hensatt i 5 minutter ved værelsestemperatur og deretter inndampet under redusert trykk. Residuet blir tatt opp to ganger i en l:l-blanding av kloroform og toluen og fordampet til tørrhet og kromato-grafert på 5 g silikagel (som inneholdt omtrent 5% vann). Den amorfe 3-metoksy-7 3_fenylacetylamino-3-cefem-4-karboksyl-

syre ble eluert med metylenklorid som inneholdt 3 0-50%

aceton og lyofilisert fra dioksan. Ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig etanol): A = 265 m

max

(e = 5800); infrarødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3,03 y, 5,60 y, 5,74 y, 5,92 y,

6,24 y og 6,67 y.

Eksempel 3

En oppløsning av 0,257 g D-a-tert.-butyl-oksy-karbonylamino—a-(2-tienyl)-eddiksyre i 25 ml metylenklorid og avkjølt til 0°C blir tilsatt 0,097 ml N-metyl-morfolin og 0,129 ml klormaursyre-isobutylester og omrørt i 3 0 minut-

ter under en nitrogenatmosfære, hvoretter oppløsningen ble avkjølt til -10°C og suksessivt behandlet med 0,300 g 73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester og 0,085 ml N-metyl-morfolin. Reaksjonsblandingen ble om-rørt ved -10°C i 30 minutter og ved 0°C i 30 minutter, til-

satt 20 ml vann, hvoretter pH-verdien ble innstilt på 7,9

ved tilsats av 40 %-ig vandig dikaliumhydrogenfosfatoppløs-

ning. Fasene ble skilt, den vandige oppløsning ekstrahert med metylenklorid, og de sammenslåtte organiske faser ble vasket med en mettet vandig natriumkloridoppløsning, der-

etter tørket over natriumsulfat og inndampet under redusert trykk. Den oljeaktige rest ble renset ved hjelp av prepara-

tiv sjiktkromatografi (silikagel; system: dietyletér; identifikasjon med ultrafiolett lys A = 254 my). Ved hjelp av tynnsjiktskromatografi ble så det enhetlige produkt av det amorfe 73-[D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-(2-tienyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyredifenylmetyl-

ester. Tynnsjiktskromatogram (silikagel: identifikasjon med ultrafiolett lys X = 254 my): Rf ~ 0,34 (system: dietyletér); [a]p° = + 26° ± 1° (c = 0,86 i kloroform); ultra-

fiolett absorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig etanol):

A maxv = 240 my (e = 12500) og 280 my (e = 6000); infrarødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,94 y, 5,62 y, 5,85 y, 6,26 y og 6,72 y.

Eksempel 4

En blanding av 0,200 g 73-[D-a-tert.-butyloksy-karbonylamino —a-(2-tienyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyredifenylmetylester, 0,5 ml anisol og 10 ml avkjølt trifluoreddiksyre blir omrørt i 15 minutter ved 0°C, deretter tilført.50 ml kald toluen og inndampet under redusert trykk. Residuet blir omrørt med dietyléter og det pulverformede bunnfall ble avfiltrert og tørket. Det på denne måte tilveiebragte salt av 7(3-[ D-a-amino-a-(2-tienyl) - acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre med trifluoreddiksyre ble oppløst i omtrent 6 ml vann, pH-verdien ble regulert til 1,5 ved tilsats av 2N saltsyre, og den vandige løsning ble vasket med 20 ml eddiksyreetylester og pH-verdien ble regulert til 5,0 ved dråpevis tilsats av en 20 %-ig oppløasning av trietylamin i metanol. Man fortynnet med 2 0 ml aceton og blandingen ble hensatt ved 0°C i 16 timer. Det fine, fargeløse og mikrokrystallinske pulver ble avfiltrert, vasket med aceton og tørket og gir 73-[D-a-amino-a-(2-tienyl)acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i form av det indre salt, smeltepunkt 14 0° (med spaltning), tynnsjiktskromatogram (silikagel; identifikasjon med jod):

Rf ~ 0,22 (system: n-butanol/eddiksyre/vann 67:10:23) og

Rf ~ 0,53 (system: isopropanol/maursyre/vann 77:4:19); ultrafiolett absorpsjonsspektrum: A = 235 mu ( z = 11400) og <*>skulder = 272 my (e = 6100) i 0,1N saltsyre, og \ max = 238 mu (e = 11800) og <A>skulder <=> 267 mu (e = 6500) i 0,1N vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning.

Eksempel 5

En oppløsning av 0,253 g D-a-tert.-butyl-oksy-karbonylamino— a-(1,4-cykloheksadienyl)-eddiksyre i 75 ml metylenklorid og avkjølt til 0° blir omrørt med 0,097 ml N-metyl-morfolin og 0,129 ml kloreddiksyre-isobutylester under en nitrogenatmosfære, deretter avkjølt til -10°C og suksessivt tilsatt-0,30 g 73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester og 0,085 N-metyl-morfolin. Reaksjonsblandingen blir omrørt i 30 minutter ved -10° og

i 30 minutter ved 0°, hvoretter den blir fortynnet med 30 ml vann, og pH-verdien blir regulert til 7,9 ved tilsats av 40 %-ig vandig dikaliumhydrogenfosfatoppløsning.

Fasene blir adskilt, den vandige oppløsningen ekstrahert med metylenklorid, hvoretter de forenede organiske opp-løsningene blir vasket med vandig natriumkloridoppløsning, tørket over'natriumsulfat og inndampet under redusert trykk. Residuet ble renset ved hjelp av preparativ sjiktkromatografi (silikagel; system: dietyleter; identifikasjon med ultrafiolett lys A = 254 mp; Rf ~ 0,39). 73-[D-ct-tert.butyl-oksykarbonylamino—a-(1,4-cykloheksadienyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester tilveiebringes som amorft produkt ved hjelp av tynnsjiktkromatogra-fi. Tynnsjiktkromatogram (silikagel; identifikasjon med dietyleter): Rf ~ 0,39 (system: dietyleter); [a^0 =

1° ± 1° (c = 0,745 i kloroform); ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig etano<l>)<:> ^ max = 263 mu (e = 6700) og ^skuider <=><2>80 mu (e = 6300); infrarødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,96 y,

5,64 y, 5,86 u, 5,90 y (skulder), 6,27 y og 6,73 y.

Dersom man i den ovennevnte fremgangsmåte anvender 0,09 g D-a-tert.-butyl-oksy karbonylamino—a-(1, 4-cykloheksadienyl)-eddiksyre, 0,038 ml N-metyl-morfolin og 0,052 ml klormaursyreisobutylester og omrører blandingen i 30 minutter ved -15° under en nitrogenatmosfære, tilsetter 0,125 g 73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenyl-metylester og 0,035 ml N-metyl-morfolin, omrører i 30 minutter ved -10° og i 30 minutter ved 0° og arbeider deretter som beskrevet foran, tilveiebringes-et råprodukt som kan renses ved hjelp av preparativ sjiktkromatbgrafi (silikagel; system: dietyleter; identifikasjon med ultrafiolett lys A = 254 y) . Med Rf ~ 0,51 tilveiebringes så 7[J-[D-a-tert.-butyloksy-karbonylamino—a- (1, 4-cykloheksadienyl) -acetyl-amino ]-3-metoksy-2-cefem-4a-karboksylsyre-difenylmetylester, smeltepunkt = 153-154° etter krystallisasjon fra en blanding av. metylenklorid og pentan. Tynnsjiktkromatogram (silikagel; identifikasjon med jod): Rf ~ 0,51 (system: dietyleter); [a]^° = +176° ± 1° (c = 0,541 i kloroform); ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i. 95 %-ig vandig etanol): Amax <=> 257 my (e = 3600); og infrarødt absorpsjonsspektrum

(i metylenklorid): karakteristiske bånd <y>ed 2,96 u, 5,64 u, 5,76 u, 5,92 u, 6,18 u og 6,75 u; og med Rf ~ 0,39 73-[D-a-tert .butyloksy karbonylamino —a- (1, 4-cykloheksadienyl )acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenyl-metylester som er identisk med det produkt som ble tilveiebragt med den ovennevnte fremgangsmåte.

Eksempel 6

En blanding av 0,200 g 73-[D-a-tert.butyloksy-karbonylamino —a-(1,4-cykloheksadienyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, 0,5 ml anisol og 10 ml på forhånd avkjølt trifluoreddiksyre omrøres i 15 minutter ved 0°C, tilsettes deretter 50 ml kald toluen og fordampes under redusert trykk. Residuet omrøres med dietyleter; og det pulverformede bunnfall avfUtreres og tørkes. Det på denne måte tilveiebragte salt av 73~[D-a-amino-a-(1,4-cykloheksadienyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre med trifluoreddiksyre oppløses i omtrent 6 ml vann, pH-verdien i oppløsningen reguleres til 1,5 ved tilsats av 2N saltsyre, og den vandige oppløsningen vaskes med 2 0 ml eddiksyreetylester, hvoretter pH-verdien reguleres til 5,0 ved dråpevis tilsats av en 20 %-ig opp-løsning av trietylamin i metanol. Oppløsningen fortynnes med 2 0 ml aceton og 10 ml dietyleter og hensettes i 16 timer ved 0°C. Det dannede bunnfall avfiltreres, vaskes med aceton og dietyleter og tørkes. 73-[D-a-amino-a-(1,4-cykloheksadienyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre tilveiebringes i form av et indre salt, smeltepunkt 170° (under spaltning) tynnsjiktkromatogram (silikagel; identifikasjon med jod): Rf ~ 0,26 (system: n-butanol/ eddiksyre/vann 67:10:23) og Rf ~ 0,58 (system: isopropanol/ maursyre/vann 77:4:19); ultrafiolett absorpsjonsspektrum: A rn 3. x <=> 267 mu (i: = 6100) i 0, IN saltsyre, og A ro a. x= 268 mu (e = 6600) i C,IN vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning.

Eksempel 7

En oppløsning av 0,353 g D-a-tert.-butyloksy-karbonylamino—a-(4-hydroksy-fenyl)-eddiksyre i 100 ml metylenklorid som er avkjølt til 0°C, omrøres i 30 minutter med 0,132 ml N-metylmorfolin og 0,180 ml klormaursyre-isobutylester i en nitrogenatmosfære, avkjøles deretter til -10°C

og tilsettes suksessivt 0,400 g 73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester og 0,110 ml N-metyl-morfolin. Reaksjonsblandingen omrøres i 30 minutter ved

-10° og i 30 minutter ved 0°, tilsettes 30 ml vann, hvoretter pH-verdien reguleres til 7,9 ved tilsats av 40 %-ig vandig dikaliumhydrogenfosfatoppløsning. Fasene adskilles, den vandige oppløsning ekstraheres med metylenklorid, og de sammenslåtte organiske oppløsninger vaskes med en mettet vandig natriumkloridoppløsning, tørkes over natrium-sulf at og fordampes under redusert trykk. Residuet renses med preparativ sjiktkromatografi (silikagel; system: toluen/ eddiksyreetylester 1:1; identifikasjon med ultrafiolett lys X = 254 my; Rf ~ 0,32). Dette gir den tynnsjiktkromatografiske enhetlige 7B-[D-a-tert.-butyloksy'karbonylamino-a-(4-hydroksyfenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester. Tynnsjiktkromatogram (silikagel; identifikasjon med jod): Rf ~ 0,35 (system: toluen/eddiksyreetylester 1:1); [a]<20> -1° ± 1° (c = 0,566 i kloroform); ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig etanol): *max = 276 my ^e = 740°)' infrarødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,83 y, 2,96 y, 5,64 y, 5,86 y, 5,91y (skulder), 6,23 y, 6,28 y, 6,65 y og 6,72 y.

Eksempel 8

En blanding av 0,095 g 7 3-[D-tert.-butyloksy-karbonylamino —o- (4-hydroksy-f enyl) -acetylamino ]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyredifenylmetylester, 0,25 ml anisol og 5 ml på forhånd avkjølt trifluoreddiksyre omrøres i 15 minutter ved 0°, tilsettes 50 ml kald toluen og inndampes under redusert trykk. Residuet omrøres med dietyleter, og det pulverformede bunnfall avfiltreres og tørkes. Det på denne måten tilveiebragte salt av 73-[D-a-amino-a-(4-hydroksyfenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre med trifluoreddiksyre oppløses i omtrent 5 ml vann, pH-verdien i oppløsningen reguleres til 1,5 ved tilsats av 2N saltsyre, den vandige oppløsning vaskes med 20 ml eddiksyreetylester og dens pH-verdi reguleres til 5,0 ved dråpevis tilsats av en 2 0 %-ig oppløsning av trietylamin-metanol, hvoretter det dannes et fargeløst bunnfall. Man fortynner med 8 ml aceton og blandingen hensettes ved 0° i 16 timer. Bunnfallet avfiltreres, vaskes med aceton og dietyleter og tørkes under redusert trykk. 73-[D-a-amino-a-(4-hydroksyfenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre tilveiebringes i form av det indre salt, smeltepunkt 180°

(under spaltning) Tynnsjiktkromatogram (silikagel; identifikasjon med jod): Rf ~ 0,24 (system: n-butanol/eddiksyre/ vann 67:10:23) og Rf ~ 0,57 (system: isopropanol/maursyre/ vann 77:4:19); ultrafiolett absorpsjonsspektrum; A =

Ula. X

228 my (e = 12000) og 271 my (e = 6800) i 0,1N saltsyre og A = 227 my (e = 10500) og A , ,, <=><2>62 my (s = 8000)

max 3 skulder

i 0,1N vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning.

Eksempel 9

73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre kan ifølge oppfinnelsen acyleres og overføres i de tilsvarende 73-Ac-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyrene, hvor Ac er en acylrest ifølge krav 1.

Variant A: 0,5 mmol av en syre (AcOH) oppløses i 10 ml absolutt metylklorid under tilførsel av 0,070 ml (0,5 mmol) trietylamin [standardløsning: 28,0 ml (200 mmol), trietylamin fortynnet til 100 ml med metylenklorid]. Til oppløsningen som er avkjølt til -15° tilsettes 0,0565 ml (0,5 mmol) trikloreddiksyreklorid i 0,2 ml metylenklorid [standardløsning 22,6 ml (200 mmol) trikloreddiksyreklorid, fortynnet til 100 ml med metylenklorid] og omrøres i 30 minutter ved -15°C. Oppløsningen av- det blandede anhydrid [Ac-O-C(=0)-CCl-j] tilsettes en findispergert oppslemming av 0,057 g (0,25 mmol) 73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre som er avkjølt til -15°, og 0,070 ml (0,5 mmol) trietylamin i 5 ml metylenklorid og vibreres i 30 minutter ved -15° og i 30 minutter ved 2 0° i et ultralydbad. Den vanligvis brune reaksjonsløsning inndampes under redusert trykk og det tilveiebragte residuum fordeles mellom 10 ml 10 %-ig vandig dikaliumhydrogenfosfatoppløsning (pH 8,9) og 5 ml eddiksyreetylester. Den vandige fase reguleres til pH 2,6 med 20 %-iig vandig fosforsyre og ekstraheres flere ganger med eddiksyreetylester. Eddiksyreetylesterekstraktet (30-50 ml) vaskes med vann, tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Residuet kromatograferes preparativt i et egnet oppløsningsmiddel i 2-5 timer på en silikagel-sjiktplate. Etter at platen er tørket ved værelsestemperatur i en nitrogenatmosfære fjernes den silikagelsone som absorberer ultrafiolett lys (X = 254 my) mekanisk fra platen og ekstraheres tre ganger med fra 10 til 2 0 ml etanol eller metanol. Etter inndampning av eks-traktene under redusert trykk tilveiebringes 7B-acyl-amino-3- metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre som et beige eller nesten fargeløst residuum.

Dersom sjiktplaten fremviser mer enn en sone som absorberer ultrafiolett lys, behandles de enkelte soner hver for seg som beskrevet foran. En prøve på materiale for de forskjellige sonene testes i en platediffusjonstest mot Staphylococcus aureus. Materialet fra den mikrobiologisk mest aktive sone underkastes ytterligere preparativ sjikt- , deling hvorved det kromatografisk enhetlige produkt kan isoleres.

Variant B: 0,2 mmol av natriumsaltet av en syre [AcONa] i 5 ml absolutt dimetylformamid tilsettes 0,2 mmol trikloracetylklorid som ved variant A og omsettes med en oppløsning av 6,2 mmol 73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre og 0,2 mmol trietylamin i 2 ml dimetylformamid som i variant A.

Variant C; En blanding av 0,25 mmol av et syreklorid [AcCl] i 4 ml metylenklorid tilsettes til en opp-løsning av 0, 058 g (0,25 mmol) 73-amiino-3-metoksy-3-cefem-4- karboksylsyre og 0,070 ml (0,5 mmol) trietylamin i 5 ml metylenklorid som er avkjølt til -15° og omsettes og behandles deretter som i variant A.

I de ovennevnte varianter A, B og C kan man istedenfor trietylamin anvende trimetylklorsilan i nærvær av pyridin.

Eksempel 10

Dersom man i eksempel 9, variant C anvender fenyloksyacetylklorid som acylerende utgangsmateriale, tilveiebringes 3-metoksy-7 6-fenyloksyacetyl-amino-3-cefem-4-karboksylsyre, som i tynnsjiktkromatogram {silikagel;

system: n-butanol/eddiksyre/vann 75:7,5:21) viser en Rf-

verdi på 0,3-0,4. Ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig etano<l>)<:> X max= 266 mu; infrarødt absorpsjonsspektrum (i mineralolje): karakteristiske bånd ved 5,66 y.

Eksempel 11

Dersom man i eksempel 9, variant C, anvender 2-tienyl-acetyl-klorid som acylerende utgangsmaterial, tilveiebringes 3-metoksy-73-(2-tienyl)-acetylamino-3-cefem-4-karboksylsyre, som i tynnsjiktkromatogram (silikagel;

..system: n-butanol/pyridin/eddiksyre/vann 38:24:8:30) viser

en Rf-verdi på 0,5-0,6. Ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig etanol): X ved 235 og 264 my.

rn 3.x

Eksempel 12

Dersom man i fremgangsmåten fra eksempel 9, variant A, anvender D-a-tert.-butyloksykarbonylamino—a-(3-tienyl)-eddiksyre som acyleringsmiddel, så tilveiebringes 73-[D-a-tert. -butyloksy karbonylamino —a- ( 3-tienyl) -acetyl-amino ]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester. Tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf ~ 0,3-0,4 (system: dietyleter); ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig etanol): A md x= 238 my og 276 my. Ved behandling av esteren med trifluoreddiksyre og anisol, fulgt av regu-

lering av pH-verdien av en vandig oppløsning av det derved tilveiebragte trifluoreddiksyreaddisjonssalt av 73-[D-a-amino-a-(3-tienyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre tilveiebringes den frie 73-[D-a-amino-a-(3-tienyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre. Tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf ~ 0,2-0,3 (system:, n-butanol/eddiksyre/vann 67:10:23); ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 0,IN saltsyre): X = 235 my og 270 my.

Eksempel 13

En suspensjon av 1 g (3.75 mmol) 73-amino-3-metoksy-cef-3-em-4-karboksylsyre-hydroklorid i 20 ml tørr metylenklorid blandes ved værelsestemperatur under nitrogenatmosfære med 1,65 ml bis-(trimetylsilyl)-acetamid. Etter 40 minutter avkjøles den klare oppløsning til 0°C og blandes med 900 mg (4.37 mmol) fast D-a-f enyj^cLoridhydroklorid. 5 minutter senere tilsettes 0,7 ml (10 mmol ),'propylenoksyd. Suspensjonen omrøres deretter i en time ved 0°C under nitrogenatmosfære, blandes derpå med 0,5 ml metanol, og 73-(D-a-fenyl-glycylamino)-3-metoksy-cef-3-em-4-karboksylsyre-hydroklorid faller ut i krystallinsk form. Hydrokloridet f raf Utreres, oppløses i 9 ml vann og opp-løsningen innstilles på pH 4.6 med 1N natronlut. Det'utfelte dihydrat av det indre salt av 73-(D-a-fenylglycyl - amino)-3-metoksy-cef-3-em-4-karboksylsyre frafiltreres, vaskes med aceton og dietyleter og tørkes, smeltepunkt 174-176°C (under spaltning), faj^ ° = +132° (c = 0,714,

i 0, 1N saltsyre), tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf-verdi 0,18 (system: n-butanol/eddiksyre/vann 67:10:23). UV - spektrum (i 0,1N vandig natriumbikarbonatoppløsning) A^ax = 269 u (e = 7000). IR-spektrum (i mineralolje): karakteristiske bånd ved 5, 72, 5, 94, 6,23 og 6,60u-

Eksempel 14

Analogt eksempel 5 blir det når det gås ut fra D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyleddiksyre og 76-amino-3-benzyloksy-3-cefem-4-karboksylsyredifenylmetyl - ester dannet 3-benzyloksy-73-(D-a-tert. -butyloksykarbonyl - amino-a-fenylacetylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre-difenyl-metylester, av amorf karakter, tynnsjiktkromatogram (silikagel, utvikling med jod): Rf ~ 0,34 (system: toulen/eddiksyreetylester 3:1), /Vd° = +7°'+ 1° (c = 0,97 i kloroform), ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 95 %- ig vandig etanol): Amax = 258 m] J ( e = 680°)'°= 264 mp (e = 6800) og A =

280 mu (e = 6300), infrarødt absorpsjonsspektrum (i' metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,96 u, 5,63 u, 5,88 Ut 6,26 u og 6,72 p? som kan overføres i 3-benzyloksy--

33-(D-a-fenyl-glycylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre:

En blanding av 4,6 g 3-benzyloksy-73~(D-a-tert .-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, 10 ml anisol og 100 ml trifluoreddiksyre omrøres i 15 minutter ved 0°C og fortynnes deretter med 250 ml avkjølt toluen, fordampes under redusert trykk, hvoretter residuet fordampes under høyvakuum. Produktet utrøres med dietyleter og derved tilveiebringes det pulverformede trifluoracetat av 3-benzyloksy-73-(D-a-fenylglycylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre, som avfUtreres og oppløses i en 9:l-blanding av vann og metanol. pH-verdien innstilles på 1,7 ved hjelp av 2N vandig saltsyre, oppløs-ningen vaskes to ganger med 30 ml eddiksyreetylester (de organiske vaskeløsninger kastes), hvoretter pH-verdien i den vandige fase reguleres til 5 ved tilsats av en 10 %-ig oppløsning av trietylamin i metanol. Oppløsningen inndampes under redusert trykk, residuet tilsettes en blanding av aceton og dietyleter, filtreres og det pulverformede produkt vaskes med aceton og dietyleter. Derved tilveiebringes 3- benzyloksy-73-(D-a-fenyl-glycylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre i zwitterionisk form, tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf = 0,17 (system: eddiksyreetylester/pyridin/eddiksyre/vann 62:21:6:11); ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 0,1N vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsni<ng>)<:> X ItlcLX = 266 my (e = 6500),

Eksempel 15

En oppløsning av 0,100 g 73-(D-a-tert.-butyl-oksykarbonylamino-a-f enyl-acetylamino) -3-rmetoksy-3-cef em-4- karboksylsyre-difenylmetylester i 0,5 ml metylenklorid tilsettes 0,09 ml anisol og 0,100 ml trifluoreddiksyre, omrøres i 10 minutter ved 0°C og fortynnes deretter med 20 ml av en l:l-blanding av dietyleter og pentan. Det finfor-delte bunnfallet avfUtreres, vaskes med en blanding av dietyleter og pentan og tørkes under redusert trykk. Man tilveiebringer derved 73-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i form av et fargeløst pulver, tynnsjiktkromatogram (silikagel: identifikasjon med jod): Rf ~ 0,64 (system: n-butanol/ eddiksyre/vann 67:10:23); ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig etanol): A = 264 mu (e = 4100); infra-rnsx

rødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3,00 u, 5,64 u, 5,92 u, 6,25 u og 6,72 u. Behandles 73-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenylacetylamino)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-4-nitro-benzylester med hydrogen i nærvær av en palladium-på-kull-katalysator eller 73-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-2,2,2-trikloretylesteren med sink i nærvær av 90 %-ig vandig eddiksyre, tilveiebringes 73-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenylacetyl-amino) -3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre, som er identisk med det ovennevnte produkt.

Eksempel 16

pH-verdien av en oppløsning av 0,092 g 73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i 2 ml aceton, 0,8 ml vann og 1,2 ml av en 0,5 molar vandig dikaliumhydrogenfosfatopp-løsning reguleres til 7,5 ved ytterligere tilsats av dikalium-hydrogenf osf at , blandingen avkjøles til 0° og tilsettes 0,142 g av det indre anhydrid av 0-karboksy—D-mandelsyre under kontroll av pH-verdien. Etter at reaksjonen har fått gå i 30 minutter ved 0°, fjernes acetonen ved redusert trykk, den vandige oppløsning overhelles eddiksyreetylester og innstilles på en pH på omtrent 2,5 ved hjelp av 5-molar vandig fosforsyre. Den vandige fasen adskilles og ekstraheres med eddiksyreetylester. De sammenslåtte organiske oppløsningene vaskes to ganger med en mettet vandig natrium-kloridoppløsning, tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Residuet kromatograferes på 5 g silikagel, overskuddet av mandelsyre utvaskes med metylenklorid som inneholder 10-15% eddiksyremetylester og 73-(D-a-hydroksy-a-fenyl-acetylamino)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre elueres med metylenklorid som inneholder 20-30% eddiksyremetylester. Den tynnsjiktkromatografisk enhetlige forbindelse lyofiliseres fra dioksan, tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf ~ 0,35 (system: n-butanol/pyridin/eddiksyre/

vann 40:24:6:30), ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig etanol): X ■max ~ 265 mu; infrarødt absorpsjonsspektrum (i mineralolje): karakteristiske bånd ved 5,66 u.

Eksempel 17

En suspensjon av 1,91 g (5 mmol) 70-amino-3-metoksy-cef-3-em-4-karboksylsyre-hydroklorid-dioksanat (93 %-ig ifølge UV-spektrum) i 50 ml absolutt metylenklorid blandes under omrøring ved værelsestemperatur i en nitrogenatmosfære med 2,6 ml (10,5 mmol) bis-(trimetylsilyl)-acet-amid. Etter 3/4 time setter man til den klare gule og til 0°C avkjølte oppløsning 885 mg (5,5 mmol) 2-tienyleddiksyre-klorid. For nøytralisering av dannet klorhydrogen setter man etter ca. 5 minutter 0,5 ml propylenoksyd til reaksjonsblandingen og lar det viderereagere i 45 minutter ved 0°C. Reaksjonsblandingen fortynnes med 150 ml etylacetat, vaskes med mettet natriumkloridoppløsning (3 x 50 ml), tørkes (Na^SO^) og inndampes på rotasjonsfordamper. Kromatografisk rensning (kiselgel; elueringsmiddel: metylenklorid-eddikester 1:2 og eddikester) av dette råprodukt gir et fargeløst skum, som krystalliserer fra etylacetat/dietyleter 2:1 og gir fargeløse krystaller av 3-metoksy-73-(tienyl-2)-acetamido-cef-3-em-4-karboksylsyre med smeltepunkt 164-165°C. IR-spektrum (nujol): bånd ved 3280, 1765, 1652, 1625, 1550 cm"<1>; UV-spektrum (finsprit): X rnsx= 237 og 265 mu (e max = 12600); [cx] = +126 ± 1° (c = 0,950, dioksan).

Eksempel 18

En oppløsning av 1910 mg (5 mmol) 73-amino-3-metoksy-cef-3-em-4-karboksylsyre-hydroklorid-dioksanat (93 %-ig ifølge UV-spektrum) i 25 ml aceton og 10 ml vann innstilles under omrøring ved 0°C med ca. 25 ml av en 1,5 molar dikaliumhydrogenfosfatoppløsning på pH 7,5. Dertil setter man 1780 mg (10 mmol) D-mandelsyre-O-karboksy-anhydrid. pK-verdien holdes ved tilsetning av 0,5 molar dikaliumhydrogenfosfatoppløsning på 7,5. Etter k time tilsetter man 890 mg (5 mmol) D-mandelsyre-O-karboksy-anhydrid, idet pH-verdien med 0,5 molar dikaliumhydrogen-

fosfatoppløsning holdes på 7,5.

Etter ca. 15 minutter befris den gule oppløsning i vakuum ved værelsestemperatur for aceton, den vandige fase oversiktes med etylacetat og innstilles under god omrøring ved 0°C med ca. 4 0 %-ig fosforsyre på pH 2,5.

Etter adskillelse av den organiske fase ekstraheres igjen med etylacetat. De forenede, organiske faser vaskes med mettet natriumkloridoppløsning, tørkes over magnesiumsulfat og befris i vakuum ved værelsestemperatur for oppløsnings-middel. Det gule residuum oppløses i litt etylacetat .og bringes ved tilsetning av eter til krystallisering og gir etter filtrering og tørkning 73-(D-a-hydroksy-fenylacet-amido)-3-metoksy-cef-3-em-4-karboksylsyre i form av beige krystaller av smeltepunkt 157-160°C under spaltning; IR-spektrum (nujol): bånd ved 3380, 1790, 1725, 165Q, 1602, 1535 cm ^; UV-spektrum (finsprit): ^ max <=><2>65 my (e max = 6300); [a]Q = +48 ± 1° (c = 1,078; dioksan).

Eksempel 19

En suspensjon av 30,64 g (0,2 mol) D-a-amino-a-(1,4-cykloheksadienyl)-eddiksyre i 600 ml metylenklorid av-kjøles under en strøm av argon til 6°C, hvorpå det innføres hydrogenklorid i ca. 30 minutter inntil blandingen er mettet. Fosforpentaklorid (62,4 g, 0,3 mol) tilsettes i to porsjoner. Blandingen omrøres i 2 timer ved 6-8°C. Den fargeløse ut-felling frafiltreres under nitrogen og utelukkelse av fuktighet, vaskes med metylenklorid og tørkes i 18 timer ved 0) 05

Q,

mm Hg ved værelsestemperatur for å gi D-a-amino-oc-r (1, 4-cykloheksadienyl)-acetylklorid-hydroklorid i form av farge-løse krystaller.

En suspensjon av 37,3 g (0,1 mol) 73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-hydroklorid — dioksanat i 500 ml metylenklorid omrøres i 15 minutter ved værelsestemperatur under argonatmosfære og behandles med 57,2 ml (0,23 mol) bis-(trimetylsilyl)-acetamid. Etter 45 minutter avkjøles den svakt gule, svakt uklare oppløsning til 0°C og behandles i løpet av 10 minutter med 31,2 g (0,15 mol) D-a-amino-a-(1,4-cykloheksadienyl)-acetylklorid-hydroklorid. 30 minutter deretter tilsettes 15 ml (ca. 0,21 mol) propylenoksyd og blandingen omrøres ytterligere en time ved 0°C: En av-

kjølt blanding av 20 ml absolutt metanol i 200 ml metylenklorid tilsettes i løpet av 30 minutter etter ytterligere 30 minutter frafiltreres utfellingen under utelukkelse av fuktighet, vaskes med metylenklorid og tørkes under ned-

satt trykk ved værelsestemperatur. De dannede hygroskopiske krystaller av hydrokloridet av 73-[D-a-amino-a-(1,4-cykloheksadienyl )-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre omrøres i 200 ml isvann og den melkeaktige oppløsning behandles med 66 ml kald 2N natriumhydroksydoppløsning inntil nådd pH 3,5. Oppløsningen klargjøres ved filtrering gjennom diatomejord, vaskes med isvann, avkjøles til 0°C og behandles med 2 0 ml 2H .natriumhydroksydoppløsning inntil nådd pH 5,7.

Ny filtrering gjennom en glassfilterfritte resulterer i en klar oppløsning som behandles med aceton (800 ml) ved 0°C. Krystallene f raf Utreres, vaskes med aceton:vann (2:1), aceton og dietyleter og tørkes i 20 timer ved værelsestemperatur og 0,05 mm Hg og gir 73-[D-a-amino-a-(1,4-cykloheksadienyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-dihydrat;

[a] u '= +87 1° (c = 1,093; 0,1N HC1); UV-spektrum: A rria.x 268 mu { £ = 6700) i 0,1N <HC1;> A = 269 mu (e = 7100) i

ITlaX

0,1N NaHC03-oppløsning.

Eksempel 20

En oppløsning dannet ved å blande 18,25 ml (0,02 ml) av en 1,1 molar metanolisk oppløsning av natriummetoksyd og 2 0 ml absolutt metanol behandles ved værelsestemperatur under nitrogen og utelukkelse av fuktighet med 3,06 g (0,02 mmol) D-a-amino-a-1,4-cykloheksadienyl-eddiksyre og 10 minutter senere med 2,6 ml (0,024 mol) metylacetoacetat. Blandingen tilbakeløpskokes i en time og fordampes deretter under vakuum. Residuet behandles tre ganger med toluen og fordampes igjen for å fjerne resten av metanol. Det skumaktige residuum oppløses i ca. 50 ml metylenklorid, filtreres igjen, fordampes og tørkes i 18 timer ved 0,01 mm Hg og værelsestemperatur for å gi et svakt gult pulver av D-a-(1-metoksy-kroton-3-ylamino)-a-1,4-cykloheksadienyl-eddiksyre-natrium-

salt, smeltepunkt 241-244°C under spaltning.

En oppløsning av 1,97 g (7,2 mmol) av det dannede natriumsalt i 40 ml acetonitril avkjøles til -10°C

og behandles med en katalytisk mengde av N,N-dimetylbenzyl-amin og 0,95 ml (7,2 mmol) klormaursyre-isobutylester under argonatmosfære. Blandingen omrøres i 25 minutter og behandles ved -10°C med en.oppløsning av 73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-trimetylsilylester, oppnådd ved omrøring i 6 0 minutter ved værelsestemperatur av en suspensjon av 2,29 g (6 mmol) 73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-hydroklorid-dioksanat i 60 ml metylenklorid sammen med 3,1 ml (12,6 mmol) bis-(trimetylsilyl)-acetamid. Reaksjonsblandingen omrøres i to timer ved 0°C og oppløsnings-midlene fordampes under vakuum. Det oljeaktige residuum oppløses i 60 ml acetonitril:vann 2:1, surgjøres med 3,5 ml 2N saltsyre til pH 1,0 og omrøres i 2 timer ved 0°C. Etter tilsetning av IN natriumhydroksydoppløsning til pH 3,5 fordampes oppløsningen, residuet oppløses i 16 ml vann og ekstraheres med etylacetat. Den vandige fase avkjøles til 0°C, ; behandles med 2N natriumhydroksydoppløsning til pH 5,7- og behandles med. 40 ml aceton. Krystallene f raf Utreres,

vaskes med aceton:vann 2:1, aceton og dietyleter og tørkes

i 18 timer ved 0,05 mm Hg for å gi 73-[D-a-amino-a-(1,4-cykloheksadienyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-monohydrat; UV-spektrum ^max: 267 my (e = 6300)

0,1N HC1.

Eksempel 21 p -nitrobenzyl-7-/N-(t-butyloksykarbonyl)-D-fenylglycylaminq/- 3-me to ksy - 3-c ef em- Å.-kar bo ksy lat.

En blanding av 365 mg p-nitrobenzyl-7'-amino-3-metoksy-3-cef em-4.-karboksylat , 256 mg N-(t-butyloksykarbonyl)-D-a-f enylglycin og 273 ml N-etoksykarbonyl-2-etoksy-1,3-dihydrokinon i 20 ml THF og 10'ml aceton omrøres ved værelsestemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen fordampes for å fjerne fuktighet og- residuet oppløses i en' blanding av vann og etylacetat.'. Etylacetatlaget- ble adskilt og vasket med 5-%. bydroklorsyre. og vann og tørket. Det tørkede lag ble deretter fordampet til tørrhet og produktet oppnådd krystallinsk ved triturering av residuet med dietyleter.

Elementæranalyse for C20H39N4°4<S:>

Teoretisk: C 56,18%, H 5,05%, N 9,36%

Funnet : C 55,95%, H 5,16%>. N.9,30%.

IR (nujol): absorpsjonstopper ved 3,01 (amid

NH) , 5,67, 5,84, 5, 90 og 6,06 (karbonyl) mp.

NMR (CDC13): signaler ved 8,60 (s, 9H, t-butyl), 6,75 (s, 2H, C2H2), 6,23 (s, 3H, C3 metoksy), 5,20-3,90

(m, 5H, CgH, sidekjede CH2, ester CH3 og C2H), 2,80-1,70

(m, 9H, aromatisk H) tau.

Eksempel 22

7-(D-fenylglycylamino)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre.

En oppløsning av 600 mg p-nitrobenzyl-7-[N-(t-but-oksykarbonyl)-D-a-fenylglycylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylat (fremstilt som omtalt i eksempel 21) i 25 ml THF og 6 0 ml metanol inneholdende 3 dråper IN hydroklorsyre ble hydrogenert ved værelsestemperatur under 3, 5 atm. hydrogen-trykk i 3 timer i nærvær av 600 mg forredusert 5% palladium-på-kull.

Katalysatoren ble frafiltrert og vasket med THF. Filtratet og vaskevannet ble kombinert og fordampet til tørrhet i vakuum. Residuet ble oppløst i en blanding av vann og etylacetat og oppløsningen ble avkjølt i et is-vannbad. Den kalde oppløsnings pH ble justert til pH 2,5

og etylacetatlaget adskilt. Etylacetatlaget ble vasket, tørket og fordampet til tørrhet for å gi 7-[N-(t-butyloksykarbonyl)-D-a-fenylglycylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre som et svakt, gult amoft stoff.

Karboksylsyreproduktet ble oppløst i 5 ml acetonitril og det ble tilsatt 380 mg p-toluensulfonsyre-monohydrat til oppløsningen. Blandingen ble hensatt ved værelsestemperatur i 3 timer. Deretter ble det tilsatt 1 ml vann til blandingen og pH ble justert til pH 4,5 med trietylamin.

Ved avkjøling falt det ut 7-(D-a-fenylglycyl-amino )-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre som et krystallinsk

faststoff.

Eksempel 2 3

Analogt eksempel 5 vil man av D-a-tert.-butyl-oksykarbonylamino-a-f enyleddiksyre og 73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyredifenylmetylester få 3-metoksy-73~(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino) -3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester lyofilisert fra benzen, tynnsjiktkromatogram (silikagel, identifikasjon med jod) Rf 0,31, (system: toluen/eddiksyreetylester 3:1); ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig etanol): > av<=> 252 mp (e = 5100) og 257 my (e = 5100), infrarødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,94 y, 5,58 y, 5,64 y (skulder), 5,81 y (skulder), 5,88 y og 6,68 y.

Eksempel 24

Man tilsetter 256,3 g 3-metoksy-73-(D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-fenyl-acetylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester til en blanding av 250 ml anisol i 1200 ml metylenklorid og behandler blandingen ved 0° med 1200 ml trifluoreddiksyre som er avkjølt til;0°. Reaksjonsblandingen hensettes i 30 minutter ved 0°, hvoretter den fortynnes i løpet av 15 minutter med 12000 ml av en l:l-blanding av dietyleter og petroleter som er av-kjølt til 0°. Det utfelte trifluoreddiksyresalt av 3- metoksy-73-(D-a-fenyl-glycylamino)-3-cefem-4-karboksylsyre avfUtreres, vaskes med dietyleter, tørkes under redusert trykk og oppløses i 1900 ml vann. For å fjerne de gul-fargede forurensninger, vaskes oppløsningen med 900 ml eddiksyreetylester, de organiske vaskevæsker kastes, og den vandige oppløsning (pH ~ 1,5) innstilles på en pH lik 4,5 med en 20 %-ig oppløsning av trietylamin i metanol. Det indre salt av 3-metoksy-73-(D-a-fenyl-glycylamino)-3-cefem-4- karboksylsyre utkrystalliseres som dihydrat i form av . fargeløse prismer og ^ >lir etter tilsats av 1800 ml aceton og omrøring i 2 timer avfiltrert, smeltepunkt 175-177°C (under spaltning) [a]<20> = +138° ±1° (c = 1 i 0,1N saltsyre); ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 0,1N vandig natrium-hydrogenkarbonatoppløsning): ^ max <=><2>65 mu (e = 6500); infrarødt absorpsjonsspektrum (i mineralolje): bånd ved 2,72 y, 2,87 u, 3,14 y, 3,65 y, 5,68 y, 5,90 y, 6,18 y, 6,27 y, 6,37 y, 6,56 u, 6,92 y, 7,16 y, 7,58 y, 7,74 y, 7,80 y, 8,12 y, 8,30 y, 8,43 y, 8,52 y, 8,65 y, 8,95 y, 9,36 y, 9,55 y, 9,70 y, 10,02 y, 10,38 y, 10,77 y, 11,70 y, 12,01 y, 12,15 y, 12,48 y, 12,60 y, 12,87 y, 13,45 y og 14,30 y; mikroanalyse (ClgH1705N3S • 2H20; molekylvekt: 399,42): beregnet: C 48,11%, H 5,30%, W 10,52% og S 8,03%;

funnet: C 47,86%, H 5,27%, N 10,47% og S 8,00%.

De utgangsmaterialer som er anvendt i de ovennevnte eksempler kan f.eks. fremstilles på følgende måte: A: En oppløsning av 11,82 g av det rå natriumsaltet av 3-hydroksymetyl-73-fenylacetylamino-3cefem-4-karboksylsyre (fremstilt gjennom enzymatisk desacetylering av natriumsaltet av 3-acetyloksymetyl-73-fenylacetylamino-3-cefem-4-karboksylsyre ved hjelp av et egnet enzymekstrakt av Bacillus subtilis, stammen ATCC 6633, og etterfølgende lyofilisering av reaksjonsoppløsningen) i 200 ml vann overhelles 4 00 ml eddiksyreetylester og surgjøres til en pH-verdi på 2 med konsentrert vandig fosforsyre. Den vandige fasen adskilles og ekstraheres to ganger med 150 ml eddiksyreetylester. De sammenslåtte organiske ekstrakter vaskes to ganger med 50 ml vann og tørkes over magnesiumsulfat og reduseres til 400 ml. Oppløsningen tilsettes overskudd av difenyldiazometan, hensettes i 3 timer ved værelsestemperatur, hvoretter det kornaktige krystallinske bunnfall frafiltreres. Filtratet reduseres til 200 ml, tilsettes cykloheksan under oppvarming og hensettes etter avkjøling til værelsestemperatur i noen tid ved 4°. Bunnfallet avfiltreres og omkrystalliseres fra en blanding av aceton og cykloheksan, og den på denne måten tilveiebragte 3-hydroksymetyl-73-fenylacetylamino-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester smelter ved 176-176,5° (ukorr.); ta]<20><=><->6°± 1°

(c = 1,231% i kloroform); tynnsjiktkromatogram (silikagel); påvisning med joddamp eller ultrafiolett lys A _ 54 mu)»

Rf ~ 0,42 (system: kloroform/aceton 4:1), Rf = 0,43 (system: toluen/aceton 2:1) og Rf = 0,41 (system: metylenklorid/ aceton 6:1).

1,03 g 3-hydroksymetyl-73-fenylacetyl-amino-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester og 1,05 g N-metyl-N,N'-dicykloheksylkarbodiimidiumjodid i nitrogenatmosfære oppløses i 25 ml absolutt tetrahydrofuran og oppvarmes til 35°C i en time. Deretter tilsettes ytterligere 1,05 g N-metyl-N,N'-dicykloheksyl-karbodiimidiumjodid i 15 ml absolutt tetrahydrofuran og det hele hensettes i 17 timer ved værelsestemperatur og under nitrogenatmosfære. Oppløs-ningsmidlet fjernes fra reaksjonsblandingen på en rotasjonsfordamper under redusert trykk. Residuet tas opp i metylenklorid og filtreres gjennom en søyle av 50 g silikagel (tilsats av 10% destillert vann), det vaskes med 4 porsjoner på 100 ml metylenklorid.' Eluatet reduseres til et lite volum og kromatograferes på en silikagelsøyle (90 g, des-aktivert ved tilsats av 10% destillert vann. Med totalt 900 ml av en 3:7-blanding av toluen og metylenklorid blir upolare forurensninger eluert. Eluering med 2 porsjoner på 200 ml metylenklorid gir 3-jodmetyl-7fJ-fenylacetyl- - amino-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, og den tynnsjiktkromatografiske enhetlige fraksjon lyofiliseres fra benzen. Infrarødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3,00 u, 5,62 u, 5,82 u, 5,95 u, 6,70 iJ, 7,32 og 8,16 p.

Den ovenfor anvendte joderingsreagens kan fremstilles på følgende måte: I en 25 0 ml rundkolbe med magnetrører, tilbake-løpskjøler og tilkoplet nitrogenballong oppløses 42 g friskt destillert N,N<1->dicykloheksylkarbodiimid i 90 ml metyljodid i nitrogenatmosfæré ved værelsestemperatur, hvoretter den fargeløse reaksjonsblanding omrøres i 72 timer ved en badtemperatur på 70°C. Etter at reaksjonstiden er ute blir overskuddet av metyljodid fradestillert den rød-brune oppløsningen under redusert trykk og den seigtflyt-ende, rødbrune resten oppløst i 150 ml absolutt toluen ved 4 0°. Den spontant utkrystalliserende krystallmasse som kommer til syne i løpet av få timer, skilles fra moderluten ved hjelp av en glassfilternutsj som er tilkoplet en nitrogensylinder og under fravær av luft, reaksjonskaret spyles tre ganger med 25 ml absolutt, iskald toluen og den samme toluen anvendes for å vaske den lett gulaktige krystallmassen på glassfilternutsjen fargeløs. Etter 20 timers tørking ved 0,1 mm Hg og værelsestemperatur tilveiebringes N-metyl-N,N<1->dicykloheksylkarbodiimidiumjodid i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 111-113°; infrarødt absorpsjonsspektrum (i kloroform): karakteristiske bånd ved 4,72 y og 6,00 y.

En oppløsning av 0,400 g 3-jodmetyl-73-fenyl-acetyl-amino-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 15 ml 90 %-ig vandig eddiksyre avkjøles på et isbad til 0°, og tilsettes under god omrøring porsjonsvis 2,0 g sink-støv. Etter 30 minutters reaksjonstid ved 0° avfiltreres den ureagerte sink ved hjelp av en filternutsj, det fra-filtrerte stoff suspenderes flere ganger i frisk metylenklorid og filtreres på nytt. De sammenslåtte filtrater konsentreres under redusert trykk, tilsettes absolutt toluen og inndampes under redusert trykk til tørrhet. Residuet tas under god opprøring opp i 50 ml metylenklorid, og 3 0 ml av en 0,5 molar vandig dikaliumhydrogenfosfatopp-løsning, vannfasen adskilles, vaskes to ganger med 30 ml metylenklorid og kastes. De organiske ekstrakter vaskes flere ganger med en mettet vandig natriumkloridoppløsning, tørkes over magnesiumsulfat og inndampes under redusert trykk. Residuet kromatograferes på en søyle med 22 g silikagel (tilsats av 10% vann). 3-metylen-73-fenyl-acetyl-amino-cefem-4a-karboksylsyre-difenylmetylester elueres med metylenklorid og metylenklorid som inneholder 2% eddiksyremetylester og utkrystalliseres av en blanding av metylenklorid og heksan, smeltepunkt 144-147°; [a]^ = -18° ± 1°

(c = 0,715 i kloroform); ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig etanol): A = 254 my = 1540) og

rn 3. x

260 my (e = 1550); infrarødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,94 y, 5,65 y, 5,75 y,

En oppløsning av 2,0 g 3-metylen-73~fenylacetyl-amino-cefem-4a-karboksylsyre-difenylmetylester i 80 ml absolutt metylenklorid ved -15° tilsettes 3,2 ml absolutt pyridin og 32 ml av en 8 %-ig oppløsning av fosforpentaklorid i metylenklorid og omrøres i en time i nitrogen-atmosf ære ved en temperatur som ligger mellom -10° og -5°. Reaksjonsblandingen avkjøles derpå til -25°, tilsettes 25 ml absolutt metanol og omrøres i en time ved -10°C og deretter i 1% time ved værelsestemperatur. Deretter tilsettes 80 ml av en 0,5 molar vandig oppløsning av kaliumdihydrogenfosfat, pH innstilles på 2 ved hjelp av en 20 %-ig vandig forsforsyre, hvoretter blandingen omrøres i 30 minutter ved værelsestemperatur.

Den organiske fase adskilles, den vandige fasen ekstraheres to ganger med 150 ml metylenklorid, og de organiske oppløsninger blir slått sammen, tørket over natrium-sulf at og inndampet. Det oljeaktige residuet tas opp i 25 ml eddiksyreetylester og tilsettes ved 0° en oppløsning av 1,14 g 4-metylfenylsulfonsyre-monohydrat i 25 ml eddiksyreetylester. Et voluminøst bunnfall utfelles, frafiltreres, vaskes med kald eddiksyreetylester og dietylester, tørkes og utkrystalliseres av en blanding av metylenklorid og dietyleter. 4-metylfenylsulfonat av 73-amino-3-metylen-cefem-4a-karboksylsyre-difenylmetylester tilveiebringes i form av fargeløse nåler, smeltepunkt 153-155°; [aJD = -14° ± 1°

(c = 0,97 i metanol); ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i etanol): A = 257u ( e 1500); infrarødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3,5 y, 5,60 y, 5,73 y, 8,50 y, 9,68 y og 9,92 y.

En strøm av oksygen og ozon (som inneholder 0,35 mmol ozon pr. minutt) ledes gjennom en oppløsning av 0,553

g av 4-metylfenylsulfonatet av 73-amino-3-metylen-cefem-4a-karboksylsyredifenylmetylenester i 50 ml metanol ved -60° og i løpet av 4 minutter. Etter ytterligere 5 minutter tilsettes den svakt blå fargede oppløsning 0,3 ml dimetylsulfid. Blandingen omrøres i 15 minutter ved -70°,

en time ved -12° og en time på isbad, hvoretter den inn-

dampes. Residuet tas opp i en liten mengde metylenklorid, tilsettes dietyleter til den blir uklar og hensettes. Det mikrokrystallinske, rødfargede pulverformede bunnfall avfiltreres og gir 4-metylfenylsulfonat av 73-amino-cefem-3-on-4a-karboksylsyre-difenylmetylester, som hovedsakelig foreligger i enolformen som 4-metylfenylsulfonat av 73-amino-3-cefem-3-ol-4-karboksylsyredifenylmetylester, smeltepunkt 143-145° (under spaltning); tynnsjiktkromatogram (silikagel) Rf ~ 0,28 (system: eddiksyreetylester/pyridin/vann 85:10:5); ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i etanol): ^ maK = 262 mp (e = 3050) og 282 mp (e = 3020); infrarødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 5,58 p, 5,77p (skulder), 6,02 p og 6,22 p.

En oppløsning av 0,50 g av 4-metylfenylsulfonatet av 73-amino-cefem-3-on-4a-karboksylsyre-difenylmetylester som vanligvis foreligger i enolform, dvs. som 4-metylfenylsulfonat av 73-amino-3-cefem-3-ol-4-karboksylsyredifenylmetylester, i 25 ml metanol tilsettes en oppløsning av diazometan i dietyleter ved 0° til man får en varig gulfarging. Reaksjonsblandingen omrøres i 10 minutter på isbad og inndampes deretter. Residuet kromatograferes på silikagel.

Med en 2:l-blanding av toluen og eddiksyreetylester elueres den oljeaktige 73-dimetylamino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyredifenylmetylester, tynnsjiktkromatogram (silikagel; utvikling med joddamp): Rf ~ 0,39 (system: eddiksyreetylester) ; ultrafiolett absorpsjonsspr ektrum (i etanol): X max<= >265 u ( e = 6100); infrarødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3,33 u, 5,63 p, 5,81 u og 6,23 lu

Videre eluering med eddiksyremetylester gir olje-aktig 78-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksyl syre-difenylmetyl - ester, tynnsjiktkromatogram (silikagel, utvikling med joddamp): Rf ~ 0,20 (system : eddiksyreetylester), ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i etanol): A - 265 (e-5900): infrarødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 2,98 u, 3,33 u, 5,62 u, 5,81 p og 6,24 p.

I stedet for diazometan kan man anvende dimetyl-sulfat i nærvær av vannfri kaliumkarbonat, 1-metyl - 3-(4-metyl-fenyl)triazen, trimetyloksonium-tetrafluorborat i nærvær av diisopropyl-etyl-amin, eller trifluormetansulfonsyre-metylester i nærvær av diisopropyletylamin for å tilveiebringe den ønskede 76-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester.

Dersom man anvender diazo-n-butan, l-etyl-3-(4-metylfenyl)-triazen henholdsvis l-benzyl-3-(4-metylfenyl)-triazen, så får man på lignende måte 73-amino-3-n-butyloksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, 73-amino-3-etyloksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester henholdsvis 73-amino-3-benzyloksy-3-cefem-4-karboksylsyre-dif enylmetylester.

B: En oppløsning av 0,514 g 3-metoksy-7B~fenyl-acetyl-amino-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 30 ml metylenklorid avkjøles til -10° og tilsettes 0,8 ml absolutt pyridin og 8,0 ml av en 8 %-ig oppløsning av fosforpentaklorid i metylenklorid. Reaksjonsblandingen omrøres i en time ved -10° til -5°, hvoretter den avkjøles til -3 0° og tilsettes 5 ml metanol. Blandingen omrøres i en time ved -10° til -5°, en time ved 0° og en time ved værelsestemperatur. En 0,5 molar vandig kaliumhydrogen-fosfatoppløsning tilsettes, blandingen omrøres ved pH 2,4

i 30 minutter, fortynnes med metylenklorid, vannfasen adskilles og ekstraheres med metylenklorid. De sammenslåtte organiske faser vaskes med en mettet oppløsning av natriumklorid, tørkes over natriumsulfat og inndampes ved redusert trykk. Residuet tas opp i dietyleter og hensettes i 16 timer ved 0°, bunnfallet frafiltreres, vaskes med dietyleter og tørkes. 73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester tilveiebringes som et blekbeige pulver, tynnsjiktkromatogram (silikagel; utvikling med joddamp): Rf ~ 0,17 (system: eddiksyreetylester); ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig etanol): X = 258 mu (e = 5250). og 264 my (e = 5300), og *skulder = 290 my (e = 5200); infrarødt absorpsjonsspektrum (i dioksan): karakteristiske bånd ved 2,87 y (bredt), 5,62 y, 5,85 y og 6,26 y.

G: En oppløsning av 50 g av natriumsaltet av cefalosporin C i 1500 ml 10 %-ig vandig dikaliumhydrogen-fosfat fortynnes med 1200 ml aceton og tilsettes 21 g benzoylklorid ved 0°. Blandingen omrøres i 30 minutter ved 0° og i 45 minutter ved 20°, hvoretter pH holdes konstant på 8,5 ved tilsats av en 50 %-ig vandig trikalium-fosfatoppløsning. Blandingen reduseres under redusert trykk til sitt halve volum, vaskes med eddiksyreetylester, surgjøres til pH 2,0 med 20 %-ig vandig fosforsyre og ekstraheres med eddiksyreetylester. Den organiske fase tørkes og inndampes under redusert trykk, hvoretter residuet omkrystalliseres fra aceton og gir N-benzoyl-cefalosporin C, smeltepunkt 117-119°; tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf = 0,37 (system: n-butanol/eddiksyre/vann 75:7,5: 21) og Rf : 0,08 (system: eddiksyreetylester/pyridin/eddiksyre/vann 62:21:6:11).

En oppløsning av 4,7 g N-benzoyl-cefalosporin C

i 85 ml 0,5 molar vandig dikaliumhydrogenfosfatoppløsning og 9 ml dimetylformamid omrøres sammen med 4,7 g aluminiumamalgam i løpet av 45 minutter ved pH 6,0 og 45°, hvorunder pH holdes konstant ved tilsats av 20 %-ig vandig fosforsyre. 100 ml is tilsettes, kald eddiksyretylester overhelles og pH innstilles på 2,0 ved hjelp av konsentrert fosforsyre. Blandingen mettes med natriumklorid, det organiske sjikt adskilles, og vannfasen vaskes to ganger med eddiksyreetylester. De sammenslåtte organiske ekstrakter som vaskes med mettet vandig natriumkloridoppløsning og tørkes over natriumsulfat, gir ved inndampning under redusert trykk et residuum som krystalliserer fra eddiksyreetylester. Man fortynner langsomt med 15 ml av en 2:3-blanding av eddiksyreetylester og heksan, filtrerer etter 2 timers henstand ved -5° og får etter krystallisasjon fra en l:4-blanding av eddiksyreetylester og dietyleter 73-(5-benzoylamino-5-karboksy-valery-amino)-3-metylen-cefem-4a-karboksylsyre, smeltepunkt 82-89°

(med oppløsning); tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf = 0,53 (system: n-butanol/eddiksyre/vann 75:7,5:21) og Rf = 0,08 (system: eddiksyreetylester/pyridin/eddiksyre/vann

62:21:6:11).

Det ovenfor anvendte aluminiumamalgam kan fremstilles på følgende måte: en blanding av 3,3 g aluminium-spon og 100 ml 50 %-ig vandig natriumhydroksydoppløsning ristes i 3 0 sekunder og etter dekantering av den overstående væske vaskes det tre ganger med 300 ml vann. Residuet behandles i løpet av 3 minutter med 130 ml av en 0,3 %-ig vandig kvikksølv-II-klorid-oppløsning og vaskes tre ganger med 300 ml vann. Hele behandlingen gjentas en gang og aluminiumamalgamet vaskes endelig tre ganger med tetrahydrofuran. For å overføre produktet i reaksjonskaret, anvendes 15 ml eddiksyreetylester.

En oppløsning av 2,3 g 70-(5-benzoylamino-5-karboksyvaleryl-amino)-3-metylen-cefem-4a-karboksylsyre i 25 ml dioksan tilsettes i løpet av 10 minutter dråpevis en oppløsning av 2,5 g difenyldiazometan i 10 ml n-pentan. Reaksjonsblandingen omrøres i 30 minutter ved værelsestemperatur, spalter den overskytende difenyldiazometan ved tilsats av noen dråper eddiksyre (iseddik), hvoretter oppløs-ningen inndampes under redusert trykk. Residuet kromatograferes på 80 g silikagel og 73-(5-benzoylamino-5-difenyl-metoksykarbonyl-valeryl-amino)-3-metylen-cefem-4a-karboksylsyre-difenyl-metylester elueres med en 3:l-blanding av toluen og eddiksyreetylester og krystalliserer fra en blanding av eddiksyremetylester og cykloheksan, smeltepunkt 180-181°; tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf 0,24 (system: toluen/eddiksyreetylester 2:1); ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig etanol): ingen karakteristiske bånd; infrarødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 5,66 u, 5,76 u, 5,95 y, 6,03 y, 6,64 y og 6,70 p.

En oppløsning av 1,59 g 73-(5-benzoylamino-5-difenyl-metoksykarbonyl-valeryl-amino)-3-metylen-cefem-4a-karboksylsyre-difenylmetylester i 150 ml metylenklorid avkjøles til -70°O og behandles under kraftig omrøring i løpet av 12 minutter og 43 sekunder med én blanding av ozon og oksygen som inneholder 0,2 mmol ozon pr. minutt, og deretter med 1 ml dimetylsulfid. Blandingen omrøres i 5 minutter ved -7 0° og i 3 0 minutter ved værelsestemperatur, hvoretter den blir inndampet under redusert trykk. Residuet, som inneholder 73-(5-benzoyl-amino-5-difenyl-metoksykarbo-nyl-valeryl-amino)-cefem-3-on-4a-karboksylsyre-difenyl-metylester, oppløses i 40 ml metanol, avkjøles i et isbad og tilsettes en oppløsning av diazometan i dietyleter inntil det oppstår en varig gulfarging. Reaksjonsblandingen inndampes under redusert trykk og residuet kromatograferes på 100 g silikagel. 73-(5-benzoylamino-5-difenyl-metoksykarbonyl-valeryl-amino)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester elueres med en l:l-blanding av toluen og eddiksyreetylester og tilveiebringes som amorft produkt, tynnsjiktkromatogram (silikagel) Rf =0,45 (system: toluen/ eddiksyreetylester 1:1) ; ultrafiolett absorpsjonsspektrum

(i 95 %-ig vandig etano<l>)<:><A>skulder <=><2>58 mp (e = .7450),

264 mp (e = 7050) og 268 mp (e = 670.0); infrarødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 5,65 p, 5,78' p, 6,03 p. og 6,64 u.

En oppløsning av 0,263 g 73-(5-benzoylamino-5-difenylmetoksykarbonyl-valeryl-amino)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 13 ml metylenklorid av-kjøles til -10° og tilsettes en oppløsning av 0,132 ml pyridin og 3,52 ml av en 8 %-ig oppløsning av fosforpentaklorid i metylenklorid.. Blandingen omrøres i en time ved

-10°, avkjøles deretter til -30°, tilsettes raskt 2,2 ml metanol som er avkjølt til -30° og omrøres i 30 minutter ved 10° og videre i 30 minutter ved -5°. Deretter tilsettes reaksjonsblandingen 6,5 ml av en 0,5 molar vandig oppløsning av kaliumdihydrogenfosfat, omrøres i 5 minutter ved værelsestemperatur, hvoretter fasene deles. Vannfasen vaskes med metylenklorid, de sammenslåtte metylenklorid-fasene vaskes med konsentrert vandig natriumkloridoppløs-ning, tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Residuet oppløses i metanol og oppløsningen tilsettes dietyleter til svak uklarhet. På, denne måten tilveiebringes 73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyredifenyl-

metylester som et amorft bunnfall, tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf = 0,17 (system: eddiksyreetylester; utvikling med jod): ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig ^ etanol): X max = 258 mu (e = 5700); infrarødt adsorp-sjonsspektrum (i dioksan): karakteristiske bånd ved 2,87 u, 5,62 u, 5,85 u og 6,26 y.

D: En suspensjon av 1,65 g 7B-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester og 2 ml anisol tilsettes 20 ml avkjølt trifluoreddiksyre og omrøres i 15 minutter på isbad. Blandingen fortynnes med 100 ml kald toluen, hvoretter den inndampes ved redusert trykk. Det mørkt brune residuum tørkes under høyvakuum og tilsettes dietyleter, bunnfallet avfUtreres, vaskes med aceton og dietyleter og tørkes. Det på denne måten tilveiebragte salt av 7|}-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre og triflupreddik-syren oppløses i 10 ml vann, den vandige oppløsning vaskes to ganger med 10 ml eddiksyreetylester, og bringes til en pH på 4,5 ved tilsats av en 10 %-ig oppløsning av trietylamin i metanol. Oppløsningen fortynnes med 10 ml aceton, hvoretter den omrøres i en time ved 0°. Bunnfallet fra-fUtreres, vaskes med en l:2-blanding av aceton og dietyleter og etter tørking ved høyvakuum tilveiebringes 70-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i form av det indre salt, tynnsjiktkromatogram (silikagel): Rf~ 0,16 (system: n-butanol/ eddiksyre/vann 67:10:23); ultrafiolett absorpsjonsspektrum

(i 0,1N saltsy<re>)<:><Xm>=„ <=> 261 mu' (e = 5400).

max

I en 73-amina-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre som er fremstilt etter de ovennevnte fremgangsmåter kan man ved behandling med trimetylklorsilan omvandle karboksylgruppen og, ved anvendelse av et overskudd av silylerings-midler, også omvandle aminogruppen i en av en trimetylsilyl-gruppe beskyttet karboksylgruppe og eventuelt på samme måte beskyttet aminogruppe, og i den trimetylsilylerte 73-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre acylere aminogruppen ved behandling med fenylacetylklorid; man får etter vanlig opparbeidelse i nærvær av vann 3-metoksy-73~fenylacetylamino-3-cefem-4-karboksylsyre.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk virksomme O-substituerte 73-acylamino-3-cefem-3-ol-4-karboksylsyreforbindelser med formel:

   hvori R cl betyr fenyl, hydroksyfenyl, 1,4-cyklohexadienyl eller tienyl, m betyr 0 eller 1, R^ betyr hydrogen, eller hvis m betyr 0, også amino eller hydroksy, og R^ betyr alkyl med 1-4 C-atomer eller benzyl, eller salter av slike forbindelser med saltdannende grupper, karakterisert ved at en cefem-3-forbindelse med formel:

   hvori R2 betyr hydroksy, eller en rest som sammen med karbonyl-grupperingen -C(=0)- danner en beskyttet karboksylgruppe,eller et salt av en slik forbindelse, omsettes med en syre med formel R -(O) -CH-COOH , hvori eventuelt tilstedeværende funksjonelle

   am,

   <R>b

   grupper foreligger i fri eller beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig derivat herav, hvorpå eventuelle beskyttelses-1 grupper avspaltes og

   hvis ønsket overføres en dannet forbindelse i et salt, eller et dannet salt overføres i den fri forbindelse eller et annet salt og/eller hvis ønsket oppdeles en dannet blanding av isomere forbindelser i de enkelte ipomeve.