NO841586L

NO841586L - Kontinuerlig variabel kontaktlinse

Info

Publication number: NO841586L
Application number: NO841586A
Authority: NO
Inventors: Benjamin Nuchman; Sang Y Whang
Original assignee: Benjamin Nuchman; Sang Y Whang
Priority date: 1983-04-21
Filing date: 1984-04-18
Publication date: 1984-10-22
Also published as: KR840008712A; PT78469B; DK197384D0; AR241830A1; GR79924B; SE8402221D0; GB2139375B; PT78469A; ES8703203A1; BR8401853A; LU85332A1; NZ207878A; IL71608A; NL8401293A; JPS59208524A; FI841559A0; IT1199113B; PH20802A; GB8410358D0; DK197384A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår kontaktlinse og nærmere

bestemt kontinuerlig variable multifokale myke kontaktlinser egnet for å danne skarpe bilder av fjerntliggende gjenstander, mellomliggende gjenstander og nære gjenstander samtidig på netthinnen til en bærer, innenfor linser som kan bli anvendt for å korrigere for astigmatisme.

Der er store krav og interesser for å tilveiebringe en kontaktlinse som kan med hell bli anvendt for å se både på kort og lang avstand. For tiden finnes tre forsøk på å

løse dette problemet. Disse løsninger innbefatter bi-fokal kontaktlinsen for vekslende syn og bi-fokal kontaktlinsen for samtidig syn som omhyller både høyre øye/venstre øye-metoden og den blendede bi-fokale linsen.

Bi-fokal kontaktlinsen for vekslende syn har generelt to soner. Den første optiske sonen for å se gjenstand på kort avstand er i midten av linsen. Den optiske sonen for å betrakte nære gjeristander generelt omgir den første optiske sonen. Hver optisk sone er større enn den normale pupill-åpningen slik at bæreren må tilpasse posisjonen på tilpasse posisjonen på linsen riktig for riktig anvendelse. Det er vanskelig oppgave for pasienten å øve seg på å bevege de to optiske sonene når ønsket. Dette er spesielt tilfelle med store komfortable myke kontaktlinser som ikke beveges fritt for å koble fra de optiske soners posisjoner. Slike linser er således ikke fullstendig tilfredsstillende og overgangen mellom de to optiske sonene foran pupillen medfører ofte tilsløret syn.

Bi-fokale kontaktlinser av samtidig synstypen har fordelen

med muligheten for den menneskelige hjernen som kan selektivt velge et skarpt bilde når der er både skarpe og tilslørede bilder projisert på netthinnen samtidig. Denne muligheten til å velge det skarpe bildet fører til to trekk ved anvendelse av denne metoden. Ved det høyre-øye/venstre-øye metoden blir ett øye tilpasset fjernsynslinsen og dat andre øyet

tilpasset en nærsynslinse. Hjernen velger så synet på et øye av gangen. Siden kun ett øye blir anvendet ad gangen, mister bæreren følelsen av dybdesyn.

Den andre måten å anvende bi-fokal kontaktlinser av

samtidig synstypen, er blendet bi-fokal linse med en optisk sone mindre enn pupillåpningen. Dette er likt den vekslende linsen beskrevet ovenfor som har to optiske soner. Sonen for syn langt borte er i midten av linsen og gjort mindre enn normal pupillåpning for å sikre at begge optiske soner blir samtidig vist på pupillen. Overgangen fra en optisk sone til den andre blir blendet for å redusere den plutselige uregelmessigheten og det skarpe lyset bevirket ved en skarp overgang mellom sonene. På tross av at overgangen er blendet tilveiebringer den ikke en kontinuerlighet mellom de to synssonene. På enhver gjenstand i mellom den nære og fjerne sonen vil to bilder utenfor brennpunktet bli dannet på netthinnen som vil bevirke forvirring for bæreren.

Basert på ovenfor fremgår det at de tre måtene som er

forsøkt å tilvekebringe multi-fokal kontaktlinser har alvorlige problemer som er å føre tilbake på enhver bi-fokal linse.

På grunn av at linsen har to optiske soner, en for lesing

og en for fjernsyn, vil de fleste gjenstandene derimellom, slik som et instrument, panel til en bil, enten være tilsløret eller danne et dobbeltbilde som er ute av fokus.

Enhver ulempe til hver av disse metodene som er nevnt ovenfor, anvendt ved de mer komfortable myk-linsene er at det er svært vanskelig å korrigere for astigmatisme. Det er følgelig ønskelig å tilveiebringe forbedret kontinuerlig variable multi-fokale kontaktlinser som overvinner oven-nevnte ulempe.

Generelt sagt, i samsvar med foreliggende oppfinnelse er

det tilveiebragt en kontinuerlig varierende multi-fokal optisk energigradient som har en diameter mindre enn den

normale pupillåpning i midten av kontaktlinsen. Den ønskede synsavstandseffekten er ved midtområdet til linsen og effekten øker med den ønskede nærsynseffekten når diameteren til den normale pupillåpningen er omkring 5 til 7 mm i tilstanden for å danne skarpe bilder av fjerntliggende gjenstander, mellomliggende gjenstander og nære gjenstander samtidig på netthinnen til en bærer.

Ved den ikke-toriske linse, har linsen fullstendig rotasjonssymmetri. Ved en typisk linse for et øye som er nærsynt øker den største negative effekten på -3 til 5 diopter ved midten kontinuerlig til 0 ved 5 til 7 mm diameter og forblir ved 0 diopter ved kanten av den optiske sonen ved tilnærmet 9,7 mm i diameter. Den konkave overflaten til linsene er asfærisk og de andre overflatene kan være sfæriske, asfæriske eller toriske.

Myke linser er generelt preparert i den harde tilstanden før utvidelse slik at alle beregninger er utført ved anvendelse av dimensjoneringer i den tørre (eller harde) tilstanden unntatt for beregningen av optisk effekt. Optisk effekt for en utvidbar linse er beregnet i våt (eller myk) tilstand ved anvendelse av tørr tilstands-størrelsene multiplisert med egnede ekspansjonsfaktorer:

hvor: Exp er ekspansjonsfaktoren;

n er brytningsindeksen for materialet når våt;

t er linsens tykkelse;

r2' er krumningsradiusen på den konkave overflaten ved senteret, og

r.j er krumningsradiusen på den konvekse overflaten.

Linsene i samsvar med oppfinnelsen er preparert ved klemming av en emneknapp ved hjelp av en ball og kutting av emneknappen mens den er holdt sammentrykket og så frigjøring av knappen etter kuttingen og poleringen. Den kuttede polerte overlfaten er før frigjøringen kuleformet og etter frigjøringen blir den asfærisk. Graden av deformasjonen tilveiebragt av sammenpressingen blir målt ved hjelp av et mikrometer som angir forskyvningsstørrelsen.

En detaljert fremgangsmåte er beskrevet i U.S. Patent nr. 4.074.469.

Den konkave asfæriske overflaten frembragt ved denne metoden er til å begynne med kuleformet med tilnærmet 5 mm i diameter, (før ekspansjonen) og har en basisk radius på

r2'Den asfæriske kurven i midten har en steilere radius enn den basiske kurven r 2• Radiusen til denne kurven er steilest ved senteret og den er betegnet som^'. Forskjellen mellom r2■ og r2, kommer såvel som forskyvningsavstanden mellom den aktuelle kurven og den kuleformede kurven, og gradient diameter størrelsen er styrt av graden av sammenpressingen og størrelsen på sammenpressingskulens diameter og dybden på kuttet (eller den øvre tykkelse på kuttet). Snart r 2 og r 2 -. er bestemt blir tykkelsen på linsen t og den konvekse radiusen til buen r^

beregnet ved å anvende den ønskede optiske effekten med den toppunktede linsen og denønskede tykkelsen ved knute-punktet for den optiske sonen. De øvrige parametrene til linsene blirkonstruert ved hjelp av de konvensjonelle innretningene.

Siden linsen har rotasjonssymmetri, vil likevekteffekt-konturen være en sirkel. For et øye med astigmatisme,

vil en elliptisk kontur danne et skarpt bilde av en gjenstand på netthinnen så lenge som den nødvendige vertikale optiske effekten og horisontale optiske effekten er tilgjengelig på linsen innenfor den normale pupillåpningen, nemlig

innenfor omkring et 5 mm diameter område før utvidelse av linsen.

Det er følgelig et formål for oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret kontaktlinse.

Et annet formål for oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret kontinuerlig variabel multi-fokal kontaktlinse.

Det er videre et formål for oppfinnelsen å tilveiebringe kontinuerlig variabel multi-fokal kontaktlinse hvor konkav-overflaten er asfærisk.

Det er ytterligere formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en multi-fokal kontaktlinse som har en kontinuerlig variabel optisk sone ved midten av linsen med en diameter mindre enn den normale pupillåpning.

Et ytterligere formål av oppfinnelsen er å tilveiebringe fremgangsmåter for å danne en kontinuerlig variabel multi-fokal kontaktlinse.

Et ytterligere formål av oppfinnelsen er å tilveiebringe

en forbedret kontinuerlig variabel multi-fokal kontaktlinse som vil korrigere for astigmatisme.

Et ytterligere formål og fordel for oppfinnelsen skal beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Figur 1 viser et planriss av den optiske effekt-syns-gradienten til en myk kontaktlinse konstruert anordnet i samsvar oppfinnelsen; Figur 2 viser et tverrsnitt av en myk kontaktlinse av den vist på figur 1 før utvidelsen; Figur 3 og 3a viser tverrsnitt ved prosesstrinnene for å danne linsen på figurene 1 og 2; Figur 4 viser et tverrsnitt av en del av linsen i figurene 1 og 2 som viser de dimensjonsmessige forhold for konsesjon av linsen; Figur 5 viser et delvis tverrsnitt av periferidelen til linsen på figurene 1 og 2; Figur 6 viser et planriss av linsen på figur 1 som viser sirkulære formede bånd av den optiske sonen anvendt for avstandsbetraktning og nær betraktning ved linsen i figurene 1 og 2; Figur 7 viser et planriss av linsen på figur 6 som viser et bånd anvendt for avstandsbetraktning som korrigerer for astigmatisme. Figur 1 viser et planriss av en kontinuerlig varierende multi-fokal myk kontaktlinse i ekspandert fuktig tilstand eller en tilstand for bæring da preparert i samsvar med oppfinnelsen. Linsen har fullstendig rotasjonssymmetri med den største negative effekten på tilnærmet -4 diopter ved midten som øker til 0 diopter innenfor en sone som har en diameter på tilnærmet 6 mm. Linsen er linseformet med en fremste optisk sone på tilnærmet 9,7 mm i diameter. Den totale diameter på den ekspanderte linsen er tilnærmet 14,7 mm.

Linsen på figur 1 kan være dannet av ethvert i handelen tilgjengelig myk kontaktlinse materiale. De spesifikke linsene fremstilt i samsvar med oppfinnelsen og beskrevet her er f.eks. dannet av HEMA materiale, slik som hydroksyetyl metakrylat. Oppfinnelsen kan anvendes ved alle mykkontakt- linsematerialer av HEMA analoger, etylen glykol dimetakrylat (EGMA) eller dets analoger, polymetylakrylat (PMMA) eller dets analog, polyvinyl pyrrolidone (PVP) og liknende. Generelt svulmer disse myke linsematerialene og absorberer forskjellige mengder med vann avhengig av polymermaterialet. HEMA linse-emner er generelt tilgjengelig som svulmer

til et vanninnhold på 55%, 45% og 38%.

Ved henvisning til figur 2, er vist et tverrsnitt av

linsen vist på figur 2, i dens tørre tilstand før utvidelsen. Størrelsen på figur 2 er redusert med 17% for den vist på figur 1. Dette er på grunn av det faktum at konstruksjonen og fremstillingen av myke linser i samsvar med oppfinnelsen blir utført i hard tilstand før utvidelsen. Den følgende beskrivelsen blir således utført ved anvendelse av størrelsen i tørr tilstand med unntatt for beregning av optisk effekt. Den optiske effekten er beregnet for den fuktige tilstanden som anvender den tørre tilstands-størrelsen multiplisert med egnet ekspansjonsfaktor.

For HEMA materialet anvendt ved utført eksempelet, er ekspansjonsfaktoren 1,21 og den ekspanderte linsen inneholder omkring 45% vann Ekspansjonsfaktoren for linsemateriale som inneholder 35% vann, er 1,18 og 55% vann er 1,31.

Ved linsen vist på figur 2, er alle kurvene kuleformet med unntagelse av den innvendige konkave kurven som er asfærisk. Denne basekurven er hovedsakelig sfærisk fra til og med 5 mm diameter og utover og hvis basiske kurve har radius på r^-Dersom den innvendige basiskurven var sfærisk med samme

r: 2 radius ville den innvendige konkav-kurven følge den stiplede linjekurven i midten av linsen. Som vist på

figur 2 er kurven steilere i midten enn basiskurven • Radiusbuen".for den asfæriske kurven er steilest ved

midten og er betegnet som^1• Styringen av forskjellen mellom r2^og r21såvel som forskyvningsavstand mellom den aktuelle kurven (den heltrukne linjen) og den sfæriske kurven (den med stiplet linje) og hvorledes

gradienten i den ønskede diameteren skal fremstilles og representere et viktig trekk av oppfinnelsen. Den konkave overflaten til linsen er asfærisk, og den andre overflaten kan være asfærisk, sfærisk eller torisk. Utenfor det optiske senterområdet er den konkave overflaten av linsen hovedsakelig sfærisk.

Så snart størrelsen på r« og , er bestemt, blir

tykkelsen på linsen (t) og den konvekse kurven som har en radiusbue på r.-j beregnet for å anvende ønsket optisk effekt ved toppunktet til linsen og den ønskede tykkelsen ved forbindelsespunktet for den fremste optiske sonen

(AOZ) som nominelt er satt til 8 mm. Den mulige delen

av kurven er bestemt av konvensjonelle innretninger. Skråbredden og skrådiameteren er valgt valgfri basert

på erfaringer. Ved eksempelutførelse formen er skråbredden satt til 0,85 mm og skåradiusen er satt til 10,3 mm. Siden er hovedsakelig sfærisk ved 8 mm forbindelsespunktet kan buen for den perifere konvekse kurven beregnes

til en radius r , basert på konfeksjonsforbindelsespunktets

o x u

tykkelse og ønsket kanttykkelse på linsen,. For å tilveiebringe ønsket egenskaper for linsen, nemlig en samtidig multi-fokal kontaktlinse, hvor den optiske effektgradient fra den ønskede synsavstandeffekten ved senteret økes med omkring 3 til 5 diopter innenfor et område som har en diameter mindre enn den normale pupillåpningen. En normal pupillåpning er maksimumsåpningen i mørket og er generelt omkring 6 mm i diameter. Den optiske effekt-gradienten er følgelig dannet i et området av linsen med 4,5 mm og 5,5 mm i diameter i tørr tilstand.

Multi-fokal kontaktlinsen av den samtidige typen tilveiebringer gradvis varierende fokal effekt innenfor et sentralt område av en størrelse mindre enn den normale åpningen til brukerens pupill. På grunn av dette, danner det minst en del av linsen i det sentrale området et skarpt bilde av en fjerntliggende gjenstand på netthinnen mens en annen del av linsen danner et skarpt bilde av en nær gjenstand på netthinnen. Selv om sentermålet i linsen danner et tilsløret bilde av nærliggende gjenstand,

så lenge der er et skarpt bilde av den nære gjenstanden på netthinnen samtidig, bruker den menneskelige hjernen selektivt optisk skarpt bilde av den ønskede gjenstand.

Det er denne selektive effekten til den menneskelige hjernen, nemlig det å velge skarpt bilde, som muliggjør linsen ifølge foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en kontinuerlig variabel multi-fokal effekt.

De myke kontaktlinsene med konkav overflate som innbefatter en asfærisk kurve som tilveiebringer den optiske ef f ekt-gradienten innenfor pupillåpningen kan bli frembragt ved hjelp av anordning av fremgangsmpter som beskrevet i U.S. Patent nr. 4.074.469. Anordningen beskrevet her tilveiebringer for dannelse av asfærisk overflate ved den optiske linsen ved å forvrenge linseevnen på en forhåndsbestemt måte og danne sfæriske overflater i den forvrengte linseknapp. Den forvrengte linseknappen blir frigjort og den dannede konkave overflaten blir asfærisk.

Ifølge foreliggende fremgangsmåte blir en ikke-kuttet

emne linseknapp sammenpresset av en kule som har en radius R. Knappen blir så kuttet og polert mens den er fastholdt

i den sammenpressede posisjon og så frigjort. Forskyv-

ningen frembragt ved sammenpressingen blir målt ved hjelp av et mikrometer slik at det kan fortelles eksakt hvor mye for-skyvning som er tilført. Forskyvningene er nøyaktig de samme som forskyvningsavstanden mellom den asfæriske heltrukne linjen og den asfæriske stiplede linjen på

figur 2.

Den større deformasjonen blir gitt til linseemnet før kuttingen jo større optisk effektgradient i den endelige linsen. Til sine tider kan et tørt emne av myk linse materiale være for skjørt for å kunne sammenpresses til ønsket grad før den ødelegges. I dette tilfelle er det tilrådelig å kutte emnet på forhånd for å forhindre ødeleggelse. Det er ikke nødvendig å polere dette kuttet og forskyvningsstørrelsen bevirket ved sammenpressingen blir også målt ved hjelp at et mikrometer.

Figur 3 viser den relative posisjonen for en ball 11 som har en radius R og en ikke-kuttet linseevneknapp 12 for å bli bøyd når kulen 11 blir forskjøvet i retning av pilen. Et mikrometer 13 anbragt over det ikke-kuttede linseevne 12 blir anvendt for å bestemme forvridningen tilført linseevne 12. Figur 3a viser posisjonen til kulen 11,

en kuttet men ikke polert knapp 14 og et mikrometer 13. Detaljer ved konstruksjonen av anordning- egnet for å fastholde linseemne 12 og 14 og mikrometer 13 er beskrevet i detalj i det tidligere nevnte U.S. Patent.

Det er blitt funnet at for en gitt senterforskyvning (sammenpressing) til den endelige tykkelsen på kutte-knappen og størrelsen på radiusen til den sammenpressende kulen R endre størrelsen på linseområdet innenfor hvilket det optiske effektgradient kan forekomme. En steilere radius er for kulen 11 i et smalere område for de asfæriske sonene og en flatere radius R til kulene 11 i sitt brede område for de asfæriske sonene. Jo tynnere den endelig tykkelse på linsereknappen, jo smalere området for asfæriske sonen,

og jo tykkere den endelige tykkelsen på linseknappen jo bredere område for den asfæriske sonen. Som grad av sammenpressing gir likeledes et midre asfærisk område som medfører et større effektgradient eller en steiere asfærisk kurve x^ifor samme basiskurve r 2• Det motsatte er altså tilfelle.

Følgende utførelse-eksempel er en typisk kombinasjon av sammenpressing og kutting som medfører en linse som har følgende foretrukne resultater:

Typisk kombinasjon

Typiske resultater

Ovenfor nevnte resultater er typiske gjennomsnittstall

i samsvar med oppfinnelsen, og er kun vist som et eksempel på oppfinnelsen, og er således ikke ment å være som grensninger av oppfinnelsen. Disse resultatene er styrt av følgende forhold:

Det vil en en økning i Q øker GOZ, hr^og AP^ mens en økning av Tb og R øker GOZ, ved å redusere Ar~og AP .

^ W

Så snart en knapp er presset, kuttet og polert for de konkave overflatene (senterbasiske kurven og skråkurven) blir knappen frigjort og målinger bli utført. Følgende informasjon blir oppnådd ved knappen:

For å fullføre linsekonstruksjonen, blir følgende krav tilveiebragt eller kjent:

7. Effekten for linsen (når våt) ved

De øvrige ukjente parametre som skal bli beregnet er:

Med dette talleksemplet, blir flere parametre antatt å være ikke-variable og typiske verdier er tildelt for praktiske grunner. 1) Q = 0,025 mm

2) r£= variabel

<3>) r:2* = variabel

4) Tb = 1,8 mm

5) r^= 10,3 mm

6) POZ = 10,45 mm

7) Pr w = variabel

8) DL = 12,15 mm

9) AOZ = 8 mm

10) JTK = 0,o7 mm

11) ETK = 0,06 mm

12) n = 1,4325 13) Exp = 1,21

Ved å anvende de numeriske verdier (1) til (13) ovenfor, kan følgende likning bli skrevet:

for r^og r^ i i nun Omordning av likningen (1)

NB: r^, r^ii likningene (1), (2), og (3) er alle i mm.

For å få fram forbindelstykkelsen JTK = 0,0 7 mm, fra figur 4:

Løses med hensyn til t:

Løses med hensyn til t ved å anvende likningene (2) og (5):

ved å sette r^fra likning (2) inn i likning (5)

Løses med hensyn på t ut fra likning (7):

For et gitt sett med r2, r2, og Pw/Cp og K bli beregnet og t kan bli beregnet ved å bruke Cp og K. Så blir r^og Ø.J beregnet.

Eksempel: r0 = 6,94, r0 , - 6,44, PT7 = -3

Ved beregning av tykkelsen t er det ønskelig å opprettholde forbindelsestykkelsen til f.eks. 0,07 mm. For linser som er sterkt negative kan imidlertid beregningene gi for tynne linser eller en negativ tykkelse. For riktig konstruksjon blir en minimumstykkelse opprettholdt fortrinnsves f.eks. omkring 0,04 mm. I slike tilfeller må forbindelsestykkelsen være fast ved en verdi større enn 0,07 mm.

Ved kunnskap om r2og r^, POZ, DL AOZ ogETK og ved anvendelse av beregnet forbindelsestykkelse JTK (0,07 mm eller større)

kan den forreste perifere kurven r bli beregnet på en

r cxp ^ ^ konvensjonell måte. Når f.eks. r2= 6,94 mm, r2= 10,3 mm, POZ = 10,45 mm, DL = 12,15 mm, ETK = 0,06 mm, kan JTK bli gjort 0,07 mm så lenge som den forreste kurven r^er mindre

enn 7,03 mm. Dette gir r c xp verdien på 8,13 mm. For r-

^ cxp ^ 1 større enn 7,03 mm, øker JTK og ^ r avtar.

Følgende er et eksempel på beregningen av r med henvisning

c

til figur 5:

t er beregnet linsetykkelse i samsvar med likning (8).

For r2= 6,94 mm, r21= 6,44 mm og Pw= -3, anvendt ved eksemplet ovenfor, t = 0,085 mm som er større enn den praktiske minimumsverdien på 0,04 mm. Videre:

Dersom t er større enn 0,04 mm, er r alltid 8,13 mm.

exp

Dersom beregnet t = - 0,01 mm for eksempel: d3= 0,0857 + 0,04 - (-0,01) = 0,1357

som vil være den aktuelle JTK for å gjøre sentertykkelsen 0,04 mm.

I det tilfelle gjelder:

Likningene (3), (6), (8), (2), (9), (10), (11), (13), (14), (15), (16) og (17) kan bli løst ved hjelp av eller programmert inn i en programmerbar kalkulator eller datamaskin for å skrive ut:

t, r1 , 0., og r for et gitt sett med r9, r_ , og P .

De ovenfor viser detaljerte konstruksjoner av fremstillings-prosedyre for multi-fokale mykkontaktlinser av typen samtidige, som anvender pressing, kutting og poleringsmetoden. Så snart en linse er fremstilt på den måten kan linsen bli dublisert lett ved støping eller forming. En annen alternativ fremgangsmåte kan være å dublisere den asfæriske knappen ved støping og kutte den fremste delen i samsvar med en pasients synsforhold. Formålet med å lage en form er at et egnet metall isteden for plastlinsematerialet kan bli anvendt for å gjøre den 'positive fellingen i samsvar med oppfinnelsen.

Den samme teknikken kan bli anvendt for en hard kontaktlinse. Virkningen av den variable fokale lengden er imidlertid sterkt redusert ved en hard kontaktlinse på grunn av tåre-laget som dannes av hornhinnens midtdel og den asfæriske bakre overflate arbeider effektivt for å redusere den optiske styrke-gradienten. Hornhinnen er asfærisk, men har en tendens til å bli sfærisk i senteret og flater stort sett ut mot kantene. Dette er motsatt den asfæriske overflaten til linsen som er dannet ved sammenpressingsmetoden. Myke linser tilpasser seg imidlertid overflaten til hornhinnen slik at tårelaget kan neglisjeres. Dette betyr at når man bærer myke linser blir den bakre overflaten til linsene sfærisk (dersom hornhinnen er sfærisk), med den fremste overflaten av sfærisk og opprettholder det samme variable fokallengdeeffekt med den fremste overflaten av sfærisk og opprettholder den samme variable fokallengdeeffekten som linsen er konstruert for.

Figur 6 viser et sirkulært sjattert bånd i midten av linsen som kan representere båndet anvendt for avstandsbetraktning. Dette båndet har en styrke på omkring -3 diopter. Det

ytre sjatterte båndet kan være et anvendt for å se på nært hold å ha en styrke på -0,5 diopter.

Figur 7 viser samme linsen som på figur 6 med et elliptisk bånd i den optiske sonen til linsen som kan bli anvendt for avstandsbetraktning for å korrigere for astigmatisme.

Det viste eksemplet på figur 7 er for et øye med -2,5

diopter i den vertikale meridian og -3,5 diopter i den horisontale meridian. Så lenge som linsen er analytisk (kontinuerlig glatt seg variere) og styrkegradientområdet

er innenfor 6 mm diameter av pupillåpningen, har linsen den egenskapen at den har virkningen av en samtidig syns-multi-fokal effekt ved enden for å korrigere for astigmatisme. I tilfellet at større astigmatisme (større enn variasjonen av linsestyrken som kan korrigere), kan

den fremste overflaten bli gjort torisk med konvensjonell innretning anvendt for å korrigere astigmatismen til enhver mono-syns kontaktlinse. I en multi-fokal torisk linse, vil likevektstyrke-konturen ikke være konsentriske sirkler som vist på figur 1, men de vil være konsentriske ellipser.

Ved å tilveiebringe en myk kontaktlinse hvor de asfæriske egenskapene er konsentrert i senterdelen med linsen i et område generelt mindre enn den normale pupillåpningen, til-veiebringes følgelig en linse som har multi-fokale egenskaper samtidig. Ved tilveiebringelse av den ønskede avstandsyns-styrken ved senterområdet og styrkeøkningen ved et asfærisk område som har gradvis varierende optisk styrke innenfor den normale åpningen av pupillen, vil en del av linsen nær midtdelen danne et skarpt bilde av en fjerntliggende gjenstand på netthinnen og en annen del av linsen i den perifere delen vil danne et skarpt bilde av en nærliggende gjenstand. Selv om senterdelen til linsen danner et sløret bilde av den nærliggende gjenstanden vil den menneskelige hjernen så lenge som der finnes et skarpt bilde av gjenstanden på netthinnen samtidig selektivt ta ut det skarpe bildet av den ønskede gjenstanden. En linse egnet for å se på avstand,mellomliggende avstand og kort avstand er således lett tilveiebragt i samsvar med oppfinnelsen. Elliptiske bånd innenfor pupillåpningen tillater dannelsen av et skarpt bilde av et øye med astigmatisme. Den kontinuerlige variable multi-fokale kontaktlinsen kan bli frembragt ved forvrengning av linseemnet på en forhåndsbestemt måte og for å danne sfæriske overflater i det forvrengte emnet for å gi asfærisk område innenfor den normale pupillåpning.

Claims

1. Kontinuerlig variabel multi-fokal myk kontaktlinse egnet for å danne skarpe bilder av gjenstander langt borte, i mellomliggende avstand og i nær avstand samtidig på brukerens netthinne, innbefatter: et linselegeme som har en konkav overflate og en konveks overflate, idet linsen har en sentral sone med en kontinuerlig varierende optisk styrkegradient i den optiske sonen med det ønskede avstandssynsstyrken ved senterområdet til den optiske sonen og kontinuerlig økende til det ønskede nørsynstyrken innenfor et område som har en størrelse mindre enn det maksimale pupillåpningen til bæreren i mørket.

2. Kontaktlinser ifølge krav 1 karakterisert ved at den kontinuerlige, varierende optiske styrkegradient øker fra 3 til 5 diopter.

3. Kontaktlinser ifølge krav 1, karakterisert ved at diameteren på området med det kontinuerlig varierende optiske styrkegradienter er mindre enn omkring 5,4 til 6,7.

4. Kontaktlinser ifølge krav 1, karakterisert ved at den konkave overflaten til lisene er asfærisk.

5. Kontaktlinser ifølge krav 4, karakterisert ved at den øvrige overflaten i den optiske sonen er sfærisk.

6. Kontaktlinse ifølge krav 5, karakterisert ved at diameteren for området til den kontinuerlige varierende optiske styrkegradienten er mellom omkring 5,4 og 6,7 mm.

7. Kontaktlinse ifølge krav 6, karakterisert ved at den konkave overflaten til området avgis en kontinuerlig ... y varierende optisk styrkegradienten er hovedsakelig sfærisk.

8. Kontaktlinse ifølge krav 6, karakterisert ved at styrken på linsen ved senteret er i samsvar med formelen:

hvor den asfæriske buen ved senteret er betegnet r^ ', t er tykkelsen på linsen ved senter, radiusen av den fremste overflaten til optisk sone er r^ , Exp er ekspansjonsfaktoren for linsematerialet og n er brytningsindeksen for linsen når bæres og alle andre størrelser i tilstanden før ekspansjonen.

9. Kontaktlinse ifølge krav 8, karakterisert ved at tykkelsen på linsen ved senteret ikke er mindre enn omkring 0,04 mm.

10. Kontaktlinse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er dannet ved pressing av et linseemne ved å kontakte den første overflate med en kuleinnretning som har en sfærisk overflate med radius R for å bøye den motstående flaten til linseemnet, kutting og polering på den motsatte flaten til et ønsket konkav sfærisk form, styring av pressingen med bøyningsgraden av linseemnet og radiusen R til kuleinnretningen slik at ved frigjø ringen av linseemnet blir dannet en annen sfærisk konkav overflate som har en størrelse mindre enn den maksimale pupillåpningen til en bærer, og poleringen av den første overflaten for å danne en konveks overflate av linsen for å gi når våt og ekspandert kontaktlinse som har i seg en kontinuerlig variabel optisk styrkegradient med ønsket avstandssyn-grad ved senterområdet til linsen og økning til den ønskede nærsynsstyrke innenfor størrelsen på det maksimale pupillåpning.

11. Fremgangsmåte for å fremstille en kontinuerlig variabel multi-fokal myk kontaktlinse fra et linseemne som har to motsatte overflater, innbefatter: pressing av linseemnet ved å kontakte først en overflate med en kuleinnretning som har en sfærisk overflate med radiusen R for å bøye motsatt overflate for linseemnet; kutting og polering av den motsatte overflaten til en ønsket konkav sfærisk form; styring av pressingen ved størrelsen på avbøyningen på linseemnet og radiusen R for kuleinnretningen slik at ved frigjøring av linseemnet oppstår en asfærisk konkav overflate som har en størrelse mindre enn en maksimal pupill, ved åpningen til en bruker ved mørke etter utvidelsen av den ferdige linsen, og polering av den første overflaten for å danne en konveks overflate til linsen for å gi en kontaktlinse som når våt og ekspandert har en kontinuerlig variabel optisk styrkegradient med ønsket avsats-synsstyrke med senterområdet av linsen ogø kende til ønsket nærsynsstyrke innenfor størrelsen av maksimal pupillåpning til bæreren i mørke, hvorved linsen er egnet for å danne skarpe bilder av gjenstander langt borte, med mellomliggende avstand og nærliggende gjenstander samtidig på netthinnen til en bærer.

12. Fremgangsmåte for å fremstille en støpeform for å danne en myk kontaktlinse som har en kontinuerlig variabel optisk styrkegradient innenfor et område mindre enn den maksimale pupillåpningen til en bærer i mørket når linsen er gjort ferdig ekspanderte klar for bæring, innbefatter: pressing av et metallemne som har to motsatte plane overflater ved å kontakte den første overflaten med en kuleinnretning som har en sfærisk overflate med radius R for å bøye den motsatte flaten til metallemnet, kutting og polering av den motsatte flaten til metallemnet til en ønsket konkav form, styring av pressingen med bø yningsgraden til emnet og radiusen R for kuleinnretningen slik at ved frigjøring av metallemnet blir en asfærisk konkav overflate dannet, og dannelse av en støpeform fra den positive metall formen, hvorved en myk kontakt finnes i materialet i støpt form ved støping gir et linseemne som har en asfærisk konkav overflate innenfor et område mindre enn den maksimale pupill-åpningen til en bærer i mørket etter fullføring av myk-kontaktlinsen dannet fra linseemnet, hvorved den Ivorved en ferdig linse dannet av emnet er egnet for dannelse av skarpe bilder av fjerne gjenstander, mellomliggende gjenstander og nære gjenstander samtidig på netthinnen til en bærer.

13. Kontinuerlig variabel multi-fokal mykkontaktlinse egnet for dannelse av skarpe bilder av fjerntliggende gjenstander, mellomliggende gjenstander og nære gjenstander samtidig på netthinnen til bæreren, innbefatter: et linselegeme som har en konkav overflate og en konveks overflate, idet linsen har en sentral optisk sone med en kontinuerlig varierende optisk styrkegradient i den optiske sonen med ønsket avstandssynsstyrke i senterområdet til den optiske sonen og kontinuerlig tiltagende mot nærsyns-styrkegraden innenfor et område som har en diameter mindre enn 6 mm, idet den konkave overflaten er asfærisk med den optiske sonen og den konvekse overflaten i den optiske sonen er asfærisk, sfærisk eller torisk.