NO761194L - - Google Patents

Description

Fargefilm med bedret sjiktsmittevirkning.

Oppfinnelsen angår fargefilm som gir bilder med bedret sjiktsmitte-virkning, særlig i diapositiver (farge-omvendingsfilm, omvendes fra et negativt fargebilde til en positiv transparent) .

I Vanlig diapositiv film består typisk av et fotografisk bæremateriale belagt med en sølvhalogenidemulsjon som er sensitivert overfor rødt lys og som et cyanblått farge-

bilde kan dannes i. På det rødt sensitiverte sølvhalogeni-emulsjonssjiktet befinner det seg et sølvhalogenid-emulsjonssjikt som er sensitivert for grønt lys og som et magenta-fargebilde kan dannes i. På det grøntsensitiverte sølvhalogenid-emuls jonss j iktet ligger et sølvhalogenidemulsjonssjikt som er sensitivert for blått lys og som et gult fargebilde kan dannes i. Siden sølvhalogenidsjiktene som er sensitivert for rødt og grønt lys har en opprinnelig sensitivitet for blått lys og siden man vil at bare det gule fargesjiktet skal gjengi blått lys som er opptatt under eksponeringen er det vanlig praksis å innkople et gult filtersjikt,som f.eks. et sjikt av gult fargestoff eller Carey Lea sølvsjikt mellom det blått sensitiverte gule sjiktet og det grønt sensitiverte sjikt. I noen filmer dannes ett eller flere av de forskjellig sensitiverte sølvhalo-genidemuls joner som to eller flere separate sjikt med ulik hastighet. Det er også vanlig praksis å innkople et gelatin-mellomsjikt mellom det rødt sensitiverte og det grønt sensitiverte sølvhalogenidemulsjonssjikt for å skille disse i belegget.

Vanlig diapositivfilm blir først eksponert billedvis for et flerfarget objekt og derpå fremkalt i sort/hvitt-fremkaller. Ved tidligere kjent teknikk inneholder denne fremkaller et sølvhalogenid-oppløsningsmiddel blant annet, som skal befordre nevnte billedsmittevirkninger. Når diapositivfilmen inneholder fargekoplere følges sort/hvittfremkallingen av sløring enten kjemisk eller ved samtidig eksponering av alt gjenværende sølv-halogenid i alle sjiktene.Derpå foregår fargefremkalling. Sølv som dannes ved eksponering og ved fremkalling fjernes slik at man får at flerfarget positivbilde. Når det fotografiske materiale ikke i utgangspunktet inneholder fargekoplere, kan hvert lag, i stedet for samtidig eksponering av alle sjiktene, gjøres fremkallbare separat ved monokromatisk..:eksponering og derpå farge-fremkalles i nærvær av en egnet fargekopler som inneholdes i fremkalleren for det aktuelle sjikt.

Når det gjelder diapositiv film av flerfargeobjekter, har man funnet at fargebildet i et individuelt sjikt ikke alltid svarte til det som kunne forutsettes ved monokromatisk eksponering av det samme sjiktet. Forskjellene mellom fargesjiktbild-ene som ble dannet ved monokromatisk eksponering og ved polykromatisk eksponering kalles i foreliggende sammenheng "sjiktsmitteeffekt" (interimage effects). Sjiktsmitteeffekten er vanligvis gunstig og fører f.eks. til forbedret fargegjengivelse, men kan være uheldig i enkelte tilfelle.

Sjiktsmittevirkninger er omtalt i litteraturen, f.eks.

av Hanson og Horton, Jpurnal of the Optical Society of America, bind 42 nr. 9, sidene 663-669.

Billedsmittevirkninger karakteriseres på grunnlag av størrelsen som kontrast, hastighet, skarphet og fargeforurens-ning.

En kvantitativ metode ved måling av sjiktsmitteeffekten er å sammenlikne Dalog E kurvene for sjiktbildene som dannes ved polykromatisk og monokromatisk eksponering (anvendt her i betyd-ningen blått, grønt eller rødt) av to identiske diapositivfilm-prøver. I en diapositiv film hvor gunstige sjiktsmittevirkninger finnes, vil Delog E kurvene etterhvert skille seg ut fra en felles eller nær felles skulder, idet tettheten for kurven som dannes ved monokromatisk eksponering faller hurtigere enn den tilsvarende kurven som dannes ved polykromatisk eksponering.

For et gitt eksponeringsnivå mellom tå (nederste del) og skulder (øverste del) for den monokromatiske Delog E kurven dannes et tettere fargebilde ved polykromatiskeeksponering som et resul-tat av gunstige sjiktsmittevirkninger.

Dette er vist grafisk på fig. 1 på tegningene hvor D log E kurven som fås ved et sjikt av diapositiv film som er be-lyst monokromatisk,sammenliknes med D log E kurven som fås etter polykromatisk eksponering. Man vil se at det fås et tettere bilde med gunstig sjiktsmittevirkning enn uten denne virkning for en gitt eksponering mellom tå og skulder for hver kurve.

En enklere metode for kvantitativ bedømmelse av sjiktsmittevirkninger er å eksponere jevnt en prøve av diapositiv film for lys innenfor den tredjedel av det synlige spektrum som emulsjonssjiktet eller -sjiktene som undersøkes antas å gjengi for,og eksponere de andre emulsjonssjikt gjennom trinnkiler (svertningskiler) med lys i de to resterende tredjedeler av spektret. Hvis man f.eks. vil iaktta sjiktsmittevirkninger i det grønnsensitiverte sjikt av filmen gir man det grøntsensitiverte sjiktet en total og jevn eksponering med grønt lys innenfor det midtre område av karakteristikken,og en trinnkile-eksponering med blått og rødt lys gis til det blåttsensitiverte og/eller rødtsensitiverte sjikt respektivt. Uten sjiktsmittevirkningc vil den jevnt grønne eksponering danne et magentabilde med jevn tetthet uavhengig av eksponeringsgraden for de andre sjiktene med rødt og blått lys. Hvis det på den annen side forekommer gunstige sjiktsmittevirkninger, vil magentabilde-tettheten øke i forhold til eksponeringen i det blå^- og rødtsensitiverte sjikt. En vanlig metode til å måle sjiktsmittevirkninger ved denne metoden er å eksponere filmen for bare to av det synlige spekrets tre tredjedeler, en filmprøve jevnt og en annen gjennom en svertningskile. På denne måten kan man finne sammenheng mellom bidraget til sjiktsmittevirkningen som observeres i ett sjikt eller flere sjikt som reagerer på en tredjedel av spektret og trinnkile-eksponeringene for hver av de to resterende tredjedeler. For å bestemme forholdet mellom sjiktsmittevirkningen og eksponeringsgraden for det grøntsensitiverte sjiktet kan ovenstående fremgangsmåte gjentas med forskjellige, jevnt belyste grønteksponeringer. Således kan man finne sjiktsmittevirkningens avhengighet av både eksponeringsgraden for det aktuelle sjikt og eksponeringsgraden av andre billedsjikt i filmen.

Ovenstående fremgangsmåte for å finne sjiktsmittevirkningen er vist grafisk på fig. 2 og 3. På fig. 2 ser man D log E kurven for cyansjiktet som er eksponert gjennom en trinnkile. Tettheten som dannes i magentasjiktet som samtidig ble gitt en jevn eksponering, gjengis med den horisontale kurve. Bemerk at magentasjiktets tetthet er oppsatt som funksjon av log-eksponering av cyansjiktet. I dette tilfellet påvirkes tettheten av magentasjiktet ikke av varierende eksponeringsgrad i cyansjiktet og ingen sjiktsmittevirkning kan påvises. På fig. 3 gjentas ovenfor beskrevne metode, men med en diapositiv film som har gunstig sjiktsmittevirkning i magentasjiktet. I dette tilfellet vil man se at magentasjiktets tetthet øker som funksjon av eksponeringen som cynasjiktet mottar, hvilket viser den gunstige sjiktsmitte-virkning. De resterende figurer 4-8 illustrerer resultater av de følgende eksempler.

En kjent og gunstig sjiktsmittevirkning som fremkommer ved fremkalling av fargebilder ved omvendingsfremkalling av vanlige fargefilmer opptrer når minst ett av billedsjiktene inneholder en sølvhalogenjodid-emulsjon og sort/hvittfremkalling foretas i nærvær av sølvhalogenid-oppløsningsmiddel. En mekanisme for oppnåelse av den ønskede sjiktsmittevirkning er som følger: Ved sort/hvitt-fremkallingen blir all eksponert sølv-halogenid i et sjikt hvor den gunstige sjiktsmittevirkning skal dannes, i det følgende betegnet "påvirket sjikt", kjemisk fremkalt til sølv. I de senere trinn av kjemisk fremkalling eller etter kjemisk fremkalling kan fysikalsk fremkalling av ikke ekponerte sølvhalogenidkorn til kjemisk fremkalte kjerner finne sted. Hvis imidlertid et nabos jikt, i det følgende kalt "påvirkr. ningssjikt", inneholder en halogenidjodidemulsjon, undertrykkes den fysikalske fremkalling av ueksponerte sølvhalogenidkorn i det påvirkede sjikt som en funksjon av jodidioner som diffunderer fra påvirkningssjiktets fremkallingsområder. Ved undertrykkelse av sølvhalogenidfremkallingen under sort/hvittfremkallingen blir det tilbake mer sølvhalogenid i det påvirkede sjiktet som skal fremkalles og som vil gi fargesjikt under fargefremkallingen. Hvis derfor en jevn totaleksponering påsettes det påvirkede sjikt, og en trinnkileeksponering påføres på ett eller flere av påvirk-ningssj iktene er resultatet at etter omvendings-fremkallingen oppviser det påvirkede fargesjiktet øket tetthet i direkte avhengighet av påvirkningssjiktenes billedeksponering.

Mens sjiktsmittevirkninger er beskrevet på basis av fargebilde-tettheter (svertningsgrad), kan sjiktsmittevirkninger også beskrives på grunnlag av sølvtetthet (sølv-svertning) som dannes ved billedvis eksponering og fremkalling.

Selv om sjiktsmittevirkninger observeres i form av farge-sjiktbilder er de i virkeligheten en funksjon av sølvhalo-genidemuls jons-eksponering og -fremkalling heller enn avhengig av de anvendte fargestoffer. Det vil derfor være klart^tat sj ikt-smittevirkninger som opptrer også i sort/hvitt-filmer med to eller flere sølvhalogenidemulsjonssjikt med forskjellige spek-tralfølsomhet selv om sjiktsmittevirkninger i praksis normalt bare har interesse i forbindelse med fargefilm.

Ovennevnte sjiktsmittevirkning ved diapositiv film

er mer utpreget når det påvirkede sjikt er gitt relativt sterk eksponering, f.eks. med jevnt grønt lys på det grønt sensitiverte sjikt som beskrevet ovenfor. Når det påvirkede sjikt har fått lite eller ingen eksponering,vil det imidlertid dannes liten eller ingen sjiktsmittevirkning ved undertrykkelse av den fysikalske fremkalling siden ingen kjemisk fremkalte sølvkjerner er tilgjengelige som sentra for fysikalsk fremkalling.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer flersjikt fargefilm som har forbedret fargegjengivelse ved øking av visse sjiktsmittevirkninger selv når det påvirkede sjikt er gitt liten eller ingen eksponering. Foreliggende oppfinnelse muliggjør derfor fremstilling av bedre balanserte nøytrale bilder og mer mettede og virkelighetsnære fargebilder.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes fotografisk film som består av et bærelag som er forsynt med minst to hydrofile kolloidholdige lysfølsomme sølvhalogenidsjikt som hovedsakelig er følsomme for forskjellige tredjedeler av det synlige spektrum og plasert slik at det kan opptre jodidionevandring mellom sjiktene under fremkalling, hvor minst ett av sjiktene inneholder lysfølsomme sølvhalogenjodidkorn og minst ett av de andre sjikt innholder overflateslørede sølvhalogenid-korn som er spontant fremkallbare uavhengig av lyseksponering.

Det foreliggende filmmateriale er fortrinnsvis av en type som kan fremkalles til et diapositiv.

Fortrinnsvis inneholder filmen ytterligere en fargekopler i minst ett av sjiktene, fortrinnsvis i minst ett av de andre nevnte emulsjonssjikt.

DEt er.kjent på området at fotografiske filmer ved lengre tids lagring kan utvikle en tilbøyelighet til kraftig sløring. Antislørmidler som er innarbeidet enten i filmen selv eller i fremkallingsblandingen vil kunne regulere visse begyn-nende sløringstendenser. En liknende tilbøyelighet til sløring kan dannes når en film overbehandles, det vil si oppvarmes under kjemisk sensitivering forbi det punkt som gir høyest mulige fotografiske hastigheter. Selv om filmer som har en slik slør-ingstendens ofte løst omtales som "sløret" eller "spontant fremkallbare" må huske at selv ueksponerte, uslørede sølvhalogenid-korn er spontant fremkallbare hvis de etterlates i en fotografisk fremkaller tilstrekkelig lenge. Filmer som fremkalles etter lang-varig lagring i fravær av antislørmidler samt oversensitiverte fotografiske filmer skiller seg fra uslørede, ueksponerte filmer med hensyn på sløringsegenskaper bare ved at det kreves noe redusert fremkallingstid til å gi en bestemt minstetetthett (svertning). Disse filmer vil når de anbringes i en fremkaller, ikke umiddelbart gi minste-tettheten, men heller vil minste-tettheten øke gradvis som funksjon av tiden. Denne oppførsel står i direkte kontrast til forholdet for slørede sølvhalogenidkorn som benyttes i foreliggende sammenheng og som er sløret ved lyseksponering eller som er kjemisk sløret ved bruk av kjemiske slørings- eller kjerneblandingsmidler. Utviklingshastigheten for både maksimaleksponerte og kjernedannede sølvhalogenidkorn er meget rask om ikke øyeblikkelig. En meget høy prosentdel av den maksimale tetthet som kan oppstå ved disse korn dannes etter frem-kallingstider som ikke engang vil begynne å avdekke forhøyede minimaltetthetnivåer i oversensitiverte eller overlagrede fotografiske filmer.

Filmer i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter minst ett påvirket sjikt, det vil si et sølvhalogenid-emulsjonssjikt hvor det kan oppnås en gunstig sjiktsmitteeffekt og minst ett påvirkningssjikt som består av et jodiJLon-avgivende sjikt i form av sølvhalogenjodid-emulsjonssjikt. Påvirkningssjiktet kan være et vanlig sølvhalogenidsjikt som brukes som fargebilled-dannende sjikt i fotografisk positivmateriale. Påvirkningssjiktet består av sølvhalogenidkorn som vil kunne danne et latent bilde ved billedeksponering, slørederjkorn og et hydrofilt kolloid. Sølvhalogenidet kan være et vanlig fotografisk sølvhalogenid somsølyk-lori.d, sølvbromid, sølvbromjodid, sølvklorbromid, sølv-klorjodid, sølvklorbromid eller blanding av disse. Sølvhalogenid-korn som danner latente bilder ved eksponering er naturligvis negativt arbeide siden fremkalling av det latente billedområde ved eksponering gir et negativ av eksponeringsobjektet.

Sølvhalogenidkornene av påvirkningssjiktet dispergeres

i et hydrofilt kolloid bæremedium. Eksempler på hydrofile kollo-ide bæremedia som kan brukes alene og i kombinasjon er både naturlige stoffer som proteiner, f.eks. gelatin eller gelatin-derivater, cellulosederivater, polysakkarider som dekstran og gummi arabicum; samt syntetiske polymere, f.eks. vannoppløselige polyvinylforbindelser som polyvinylpyrrolidon og akrylamidpoly-mere.

Andre syntetiske polymere som kan benyttes i kombinasjon med hydrofile kolloider er stoffer som dispergerte vinyl-forbindelser i lateksform,og særlig slike som øker filmenes dimensjonsstabilitet. Typiske syntetiske polymere er beskrevet i U.S. patent 3.142.568, 3.193.386, 3.062.674, 3.220.814, 3.287.289 og 3.411.911. Andre basismaterialer er vannuopp-løselige polymere av alkylakrylater og metakrylater, akrylsyre, sulfoalkylakrylater eller -metakrylater, slike som har tverr-bindingspunkter som letter herding i henhold til U.S. patent 3.488.708 og filmer med repeterende sulfobetainenheter som beskrevet i canadisk patent nr. 774.054.

I tillegg til latente billeddannende sølvhalogenidkorn og et hydrofilt kolloid inneholder hvert påvirkningssjikt dess-uten, dispergert blant de billeddannende sølvhalogenidkorn inne i hydrofilkolloidet, overflateslørende sølvhalogenidkorn som kan fremkalles spontant uavhengig av billedvis eksponering av filmen som om de var eksponert for billedbestråling for dannelse av maksimal tetthet i sjiktet. Slørkornenes overflate kan dannes ved ganske enkelt å sløre overflaten av en del av billedsjikt-kornene ved lyseksponering eller ved hjelp av kjemisk sløring eller med k j ernedannere. Ved overf later-sløring av sølvhalogenid-korn som til å begynne med er i stand til å danne et latent overflatebilde er evnen hos disse korn til å danne et latent eksponeringsbilde effektivt ødelagt for praktiske formål. Disse overflateslørende sølvhalogenidkorn kan.fremkalles spontant uavhengig av om de på forhånd er eksponert billedvis og må blant annet holdes adskilt fra overflateslørede innerbilde^sølvhalo^ genidkorn som fremkalles bare hvis de ikke eksponeres og indre slørede sølvhalogenidkorn som ikke fremkalles i en overflate-fremkaller, men danner negative bilder når de fremkalles med en indre fremkaller.

De overflateslørende sølvhalogenidkorn må skilles fra overlagrede eller oversensitiverte sølvhalogenidkorn som bare viser en tilbøyelighet mot sløring med økende fremkallingssider. Dé overflateslørede sølvhalogenidkorn er spontant fremkallbare

i slik grad at de ikke med hensyn på fremkallingshastighet kan skilles fra latente billeddannende sølvhalogenidkorn som er gjort fremkallbare ved billedvis eksponering.

De overflateslørede sølvhalogenidkorn kan ha en hvilken som helst vanlig fotografis størrelsesfordeling eller krystall-form. I en foretrukken form har de overflateslørede sølvhalogenid-korn en middeldiameter som ikke er større enn for de latente billeddannende sølvhalogenidkorn som de er forbundet med. Vanligvis er det en fordel å bruke relativt finfordelte overflateslør-ede sølvhalogenidkorn siden finere korn skaffer flere kjerne-punkter for fysikalsk fremkalling med mindre mengder sølv. Det er en fordel å benytte overflateslørede sølvhalogenidkorn i på-virkningss j iktene som har en midlere diameter på under 0,4 mikron. Videre er det en fordel å benytte overflateslørede sølvhalogenid-korn som har jevn partikkelstørrelse, det vil si som skiller seg med hensyn på middeldiamter med mindre enn 50%. I mange tilfelle kan egnede slørede sølvhalogenidkorn fremstilles ved enkelt å sløre overflatelatente billeddannende sølvhalogenidkorn som inneholdes i en del av sølvhalogenidkornene som skal brukes for billeddanning. Den slørede del av emulsjonen kan så blandes med den resterende ikke-slørede del av emulsjonen for å gi det ønskede mengdeforhold av slørede sølvhalogenidkorn.

Mens virkningen av de overf lateslørede sølv.-ehalogenid-korn i påvirkningssjiktet varierer med størrelsen av de valgte sølvhalogenidkornene vil man generelt få gunstige sjiktsmittevirkninger med et innhold på helt ned til 0,05% overflateslørede sølvhalogenidkorn basert på totalvekten av sølvhalogenid i på-virkningss jiktet. Etterhvert som konsentrasjonen av overflate-slørede sølvhalogenidkorn økes, øker den gunstige sjiktsmitte-virkning inntil man når at nivå hvor mere overflateslørede sølv- halogeni.dko.rn ikke produserer tilsvarendeøkning i sjiktsmittevirkningen. Vi antar at det er aktuelt med tilsetning av fra 0,0 5 til 50 vekt-% overflateslørede sølvhalogenidkorn basert på den samlede vekt av sølvhalogenid i påvirkningssjiktet, og for de fleste formål foretrekkes fra 0,1 til 25% overflateslørede sølv-halogenidkorn i påvirkningssjiktet. Fra I 1-10 og fortrinnsvis 0.5 til 10% overflateslørede sølvhalogenidkorn i påvirknihgs-sjiktet gir vanligvis optimal økning av sjiktsmittevirkningen.

I tillegg til minst ett påvirket sjikt som skal motta nevnte gunstige sjiktsmittevirkning inneholder de fotografiske materialer ifølge foreliggende oppfinnelse i tillegg minst ett påvirkningssjikt. Påvirkningssjiktet kan ha form av et hvilket som helst vanlig billeddannende sjikt som benyttes til reverser-ingsmåterialer og inneholder sølvhalogenidkorn. Betegnelsen "sølvhalogenjodid" benyttes med det innhold som er kjent for fagfolk, som f.eks. beskrevet i U.S. patent nr. 3.536.486 og 3.737.317 som er nevnt tidligere. Det vil si at uttrykket "sølv-halogenjodid" betegner sølvhalogenidkorn som inneholder en blanding av jodid og minst ett annet fotografisk egnet halogenid. Sølvhalogenjodidet omfatter sølvklorjodid, sølvbromjodid og sølvklorbromjodid. Med fordel innholder sølvhalogenjodid fra 1-10 molprosent og fortrinnsvis 2-8 molprosent jodid.

For å være effektiv for dannelse av den ønskede gunstige sjiktsmittevirkning må påvirkningssjiktet og det påvirkede sjikt være anordnet slik i det fotografiske materiale at det muliggjør jodidiohe-vandring mellom disse sjikt under fremkalling. I enkel form kan påvirkningssjiktet og det påvirkede sjiktet belegges inntil hverandre. For å være sikker på at påvirkningssjiktet og det påvirkede sjikt holder seg separat er det i mange tilfelle gunstig å pålegge et mellomsjikt, f.eks. et vanlig hydrofilkollid-sjikt mellom disse nabosjikt. I ennu en utførelse kan påvirkningssjiktet og det påvirkede sjikt separeres med et filtersjikt som f.eks. et gult filtersjikt for blått lys innleiret mellom det blå følsomme og grønnfølsomme sjikt. I enkelte tilfelle kan en tydelig gunstig sjiktsmittevirkning oppnås selv om påvirkningssjiktet og det påvirkede sjikt er separert med ennu et billedsjikt. Således kan påvirknings- og det påvirkede sjikt separeres med ett sjikt eller flere sjikt forutsatt at disse sjikt er valgt slik at de muliggjør jodidionevandring. Typisk vil ett eller flere sjikt som skiller påvirkningssjiktet og det påvirkede sjikt være hydrofile kolloidsjikt hvor det hydrofile kolloid er av en type som ovenfor er beskrevet. I en spesielt foretrukken form befinner påvirkningssjiktet og det påvirkede sjikt (eller flere) seg i direkte kontakt eller er separert med høyst ett vanlig gelatin mellomsjikt eller gult filtersjikt.

Selv om det ikke er krevet for utførelse av foreliggende oppfinnelse er det en fordel å innarbeide et reduksjonsmiddel i mellomsjiktene eller billedsjiktene. Dette kan skje som beskrevet i U.S. patent 2.937.086 som er nevnt ovenfor, som beskriver innføring av reduksjonsmiddel i billedsjiktet, eller U.S. patent 2.336.327 som beskriver innarbeiding av et reduksjonsmiddel i mellomsjiktene. Reduksjonsmidlet er nyttig for å av-skjære oksydert fremkaller som ellers ville vandre mellom de billeddannende fargesjikt. De foretrukne reduksjonsmidler et aminofenoler og dihydroksybenzener, særlig dihydroksybenzener som har minst en alkylsubstituent (fortrinnsvis to) med en karbon-kjede på minst 5 C-atomer, typisk fra 5-15 C-atomer. Eksempler på egnede aminofenoler og dihydroksydbenzener er:

(1) 2,5-dimetyl-4-Y~fenylpropylaminofenol,

(2) amylhydrokinon,

(3) laurylhydrokinon,

(4) heptylhydrokinon,

(5) diamylhydrokinon,

(6) dioktylhydrokinon,

(7) 2,5-dihydroksydfenyl og

(8) 2,5-dihydroksy-4'-amyldi-fenyl.

Reduksjonsmidlet kan finnes i en hvilken som helst ønsket konsentrasjon som er effektiv til å hindre vandring av oksy-

dert fremkaller, typisk 20 til 3000 mg/m 2, og fortrinnsvis 30

til 1500 mg/m<2>.

I henhold til en foretrukken utførelse av oppfinnelsen inneholder filmen tre separate billeddannende sjikt som hvert er følsomt for en separat tredjedel av den synlige spektrum. Ett av de:a billeddannende sjikt inneholder en blå-følsom halogenidemul-sjon. I foreliggende betydning vil henvisning til blå-følsom eller blå-sensitivert sølvhalogenidemulsjon angi at disse er be-regnet hovedsakelig til å oppta lys som er avgitt ved eksponering med bølgelengde under 500 nm. Blå-følsomme emulsjoner kan spektralsensitiveres slik at de absorberer en del lys under 500 nm. De to gjenværende billedsjikt inneholder grønn- og rød-spektralsensitivert sølvhalogenidemulsjon, respektivt. Grønn-

og rød-spektralsensitiverte emulsjoner har en opprinnelig føl-somhet for blått lys, men befinner seg vanligvis under et gult filtersjikt for å hindre eksponering med blått lys og vil derfor ikke reagere på blått lys ved eksponering. Grønt-følsomme emulsjoner er hovedsakelig følsomme for lys i området 500-600 nm. Slike emulsjoner er ofte følsomme for en del lys utenfor dette område. På liknenden måte er rødt-sensitiverte emulsjoner slike som hovedsakelig er følsomme for lys over 600 nm. Rødt-sensitiverte emulsjoner er også ofte følsomme for en del lys utenfor området. Hvilken som helst av de blått-, blått- eller rødt-sensitiverte emulsjonssjiktene kan være påvirkede sjikt og hvilket som helst av de resterende billedsjiktene kan være påvirkningssjikt. I en foretrukken form vil alle blå-, grønn- og rød-sensitiverte emulsjonssjikt være både påvirknings- og påvirkede sjikt. I mange praktiske utførelser er det særlig gunstig at det grønn-følsomme emulsjonssjiktet er et påvirket sjikt siden gunstige sjiktsmittevirkninger er oftest ønsket i dette sjikt for å gi et tiltalende fotografisk bilde.

Bortsett fra ovenstående forhold kan de andre trekk hos filmer i henhold til oppfinnelsen være av kjent type. En form for fotografisk materiale som foreliggende oppfinnelse kan an-vendes på omfatter flere sjikt anordnet i følgende rekkefølge:

I. Fotografisk bæremateriale

Eksempler på gode fotografiske bærematerialer er cellu-loseacetat og polyetylentereftalet samt fotografiske papirfilmer, særlig papir som er delvis acetylert eller belagt med et barium-oksyd og/eller alfa-olefinpolymer, f.eks. polyetylen.

II. Heftesjikt

For å lette belegning på det fotografiske bæremateriale er det en fordel å benytte et heftesjikt som gelatin eller annet vanlig undersjikt.

III. Rødt- sensitivert sølvhalogenidemulsjonssjikt

Minst ett sjikt med rødt-sensitivert sølvhalogenidemul-sjon benyttes. Minst en fargekopler for cyan (blå-grønn) benyttes, f.eks. som beskrevet i ett av følgende U.S. patenter 4

2.423 ,730; .2,706.684;. 2.725.292; 2.772.161; 2.772.162; 2.801.171;

2.895.826; 2.908.573; 2.920.961; 2.976.146; 3.002.836; 3.034.892;

3.148.062; 3.214.437; 3.227.554; 3.253.924; 3.311.476; 3.419.390;

3.458.315 og 3.476.563.

IV. Mellomsjikt

Minst ett hydrofilt kollid mellomsjikt, fortrinnsvis et gelatinmellomsjikt som inneholder et reduksjonsmiddel, f.eks. aminofenol eller et alkylsubstituert hydro-skinon, er tilveie-brakt. I en spesiell form kan mellomsjiktetii tillegg inne-holde kolloidalsølv for ytterligere å øke den gunstige sjiktsmittevirkning. I dette tilfelle kan mellomsjiktet være et vanlig Carey Lea sølv-gulfiltersjikt.

V. Grønn- sensitivert sølvhalogenidemulsjonssjikt

Det benyttes minst ett sjikt av grønn-sensitivert sølv-halogenidemuls jon. Minst en purpur-fargekopler (magenta-rødt) inneholdes i sjiktet, f.eks. ett av purpur-fargekoplerne som er nevnt i følgende U.S. patenter: 2.725.292; 2.772.161; 2.895.826;

2.908.573; 2.920.961; 2.933.391; 2.983.608; 3.005.712; 3.006.759;

3.062.653; 3.148.062; 3.152.896; 3.214.437; 3.227.554; 3.253.924;

3.311.476; 3.419.391; 3.432.521; og 3.519.429.

VI. Gul- filtersjikt

Et gulfiltersjikt innlegges for absorpsjon av blått lys.

Gul-filtersjiktet kan ha en hvilken som helst egnet form, f.eks. et gelatingult kolloidalt sølvsjikt (det vil si et Carey Lea sølvsjikt) eller et gelatinsjikt som inneholder gult fargestoff. I en foretrukken form er gul-filtersjiktet identisk med kolloi-dal sølvsjiktet i mellomsjikt IV, og inneholder et reduksjonsmiddel som et aminofenol eller alkylsubstituert hydrokinon.

VII. Blå- sensitivert sølvhalogenidemulsjonssjikt

Minst ett lag av blå-sensitivert sølvhalogenidemulsjon pålegges, fortrinnsvis inneholdende blå-sensitiverende forbindelse. Minst en gul fargekopler tilsettes, f.eks. en av de gul-fargekoplerne som er angitt i ett av følgende patenter: 2.875.057;

2.895.826; 2.908.573; 2.920.961; 3.148.062; 3.227.554; 3.253.924;

3.265.506; 3.277.155; ' 3.369.895; 3.384.657; 3.408.194; 3.415.652;

og 3.447.928.

VIII. Dekksjikt

Minst ett dekksjikt pålegges. Et slikt sjikt er vanligvis gjennomsiktige gelatinsjikt og inneholder kjente tilset-ninger for å øke fasthet, håndteringsegenskaper og fotogra-

fiske egenskaper.

I en spesielt foretrukken utførelse finnes hvert av ovennevnte grønt-sensitiverte og blått-sensitiverte halogen-emulsjons-enheter som to separate sjikt- Disse sjikt har fortrinnsvis forskjellig fotografisk hastighet og det langsomste sjiktet ligger nærmest bæresjiktet. Det hurtigste sjiktet ligger over det langsommere og kan være adskilt fra det langsomme sjiktet med hydrofilt kolloid mellomsjikt. Det ene eller begge sjiktene i hvert sjiktpar kan være påvirkede sjikt i henhold til oppfinnelsen. Når bare ett sjikt i hvert sjiktpar er et påvirket sjikt, er det en fordel at det langsomste sjikt er det påvirkede sjikt.

Det er særlig foretrukket at de latentbilled-dannede sølvhalogenidkorn i påvirkede sjikt, f.eks. hvert av de ovennevnte rødt-sensitiverte, grønt-sensitiverte og blått-sensitiverte halogenjodid-emulsjonsjikt er beskyttet mot sløring og mot tap av sensitivitet under lagring. Siden de overflateslørede sølvhalogenidsjiktene i de påvirkede sjikt kan sløres ved eksponering eller kjemisk sløring før blanding med latentbilled-dannende sølvhalogenidkorn, er nærvær av antislørmidler og over-flateslørede sølvhalogenidkorn i et enkelt emulskonssjikt ikke uforenélig. Vanlige antislørmidler og stabiliseringsmidler tilsettes fortrinnsvis til emulsjonssjiktene for dette formål. Eksempler på egnede antislørmidler og stabilisatorer som brukes alene eller i kombinasjon er:a)tiazoliumsalter som beskrevet i U.S. patent 2.131.038 og 2.694.716, b) azaidener beskrevet i

U.S. patent 2.886.437 og U.S. patent 2.444.605, c) kvikksølv-salter beskrevet i U.S. patent 2.728.663, d) urazoler beskrevet i U.S. patent 3.287.135, e) sulfokatekoler beskrevet i U.S. patent 3.236.652, f) oksymer beskrevet i britisk patent 623.448,

g).nitron, h) nitroindazoler, i) merkaptotetrazoler beskrevet i U.S. patent 2.403.923, 3.266.897 og 3.397.987, j) flerverdige

metallsalter beskrevet i U.S. patent 2.839.405, k) tiuronium-salter beskrevet i U.S. patent 3.220.839 og 1) palladium, pla-tina- og gull-salter beskrevet i U.S. patent 2.566.263 og 2.597.915

En alternativ foretrukket form for xdiapositiv film

i henhold til oppfinnelsen er av samme type som ovenfor bortsett fra at fargekoplerne er utelatt fra sølvhalogenidemulsjons-sjiktene.

Innføring av forslørede sølvhalogenidkorn i henhold til oppfinnelsen i omvendingsfilm eller diapositivfilm krever ingen forandring av kjente metoder for fremkalling av slike fi.lmer. Det er gunstig å fjerne alt sølv før man ser farge-sjiktene som er dannet ved eksponering og fremkalling, og dette skjer enkelt under bleking av det fremkalte sølvet i sølvhalo-genidemuls jonss j iktene . Eksempler på foretrukket fremkalling for diapositivfilm er beskrevet i The British Journal of Photography Annual (1973), side 208-210, som er den samme som Ektachrome E4-metoden (Ektachrome er varemerke). I henhold til denne metode inneholder første fremkaller (sort/hvitt) blant annet 1,3 g/l natriumtiocyanat som er oppløsningsmiddel for sølv-halogenid.

Eksempel

En kontroll-fargefilm inneholdende flere selektivt sensitiverte, fotografiske sølvhalogenidsjikt ble fremstilt. Filmen besto av en transparent bærefilm med følgende belegg i angitt rekkefølge:

(1) rødt-sensitivert dobbeltsjikt inneholdende:

(a) finkornet, rødt-sensitivert gelatin-sølv-bromjodidemulsjon (4,5 mgAG/dm 2), inneholdende en cyan-dannende fenolkopler dispergert i vanlig kopler-bæremedium. (b) en grovere og hurtigere rød-sensitivert gelatin-sølvbromjodidemulsjon (7,4 mgAg/dm 2) inneholdende cyan-dannende fenolisk fargekopler dispergert i vanlige oppløsnings-midler; (2) gelatin-mellomsjikt;

(3) grønn-sensitivert dobbeltsjikt bestående av:

(a) finkornet grønn-sensitivert gelatin-sølv-bromjodidemuls jon (4,5 mgAg/dm<2>) inneholdende purpur(magenta)-dannende pyrazolon-kopler dispergert i vanlig kopler-oppløsningsmiddel, (b) en grovkornet, hurtigere grønn-sensitivert gelatin-sølvbromjodidemulsjon (8,1 mgAg/dm 2), inneholdende purpur-dannende pyrazolon-

kopler dispergert i vanlig oppløsningsmiddel, (4) gulfiltersjikt bestående av Carey Lea-sølv dispergert i gelatin,

(5) blå-sensitivert dobbeltsjikt bestående av:

(a) finkornet, blå-sensitivert gelatin-sølvbrom-Dodidemulsjon (5,7 mgAg/dm 2) inneholdende en gulfargedannende, åpenkjedet ketometylenkopler dispergert i vanlig kopleroppløsnings-middel, (b) en mer grovkornet og hurtigere blå-sensitivert gelatin-sølvbromjodidemulsjon (8,9 mgAg/dm 2) inneholdende en gul-fargedannende åpenkjedet ketometylenkopler dispergert i vanlig oppløs-ningsmiddel og

(6) gelatin-dekksjikt.

Fargefilmen beskrevet ovenfor hadde vanlig sammensetning i sin helhet og dannet sammenlikningsgrunnlag. Filmen kalles i det følgende sammenlikningsfilm. Det ble fremstilt en annen fargefilm identisk med sammenlikningsfilmen,bortsett fra inn-føring av slørede sølv-bromjodidkorn i det grønn-sensitiverte og hurtigere emulsjonssjikt. Dette ble oppnådd ved kjemisk sløring av sølvhalogenidkornene i en del av den grønn-sensitiverte, langsommere emulsjon og blanding av emulsjonene inneholdende sløret og usløret sølvhalogenidkorn til en beleggtett-het på 0,6 5 mg sløret sølv/dm 2. Man laget en tredje fargefilm på samme måte bortsett fra at det langsommere grønn-sensitiverte emulsjonssjiktet ble modifisert ved å innføre slørede sølv-brom-jodidkorn, i stedet for i den hurtige sjikt.

For å bedømme sjiktsmittevirkninger som oppnås ble prøver av hver film gitt rød og blå eksponering gjennom en trinnkile med 21 like tetthetstrinn som strakk seg fra 0 tetthet ved trinn 1 til en tetthet på 3,0 ved trinn 21, og en jevnt grønn blitzeksponering idet separate prøver fikk forskjellige styrker av den jevnt grønne blitzeksponering, inklusive ingen eksponering i det hele tatt. De eksponerte prøver ble fremkalt med vanlig omvending-fargefremkaller i likhet med Ekttachrome E4- prosessen som beskrevet i. The British Journal of Photography Annual som ovenfor nevnt. De sensitometriske resultater av de fremkalte prøver ble oppsatt som sensitometerkurver av den type som er vist på fig. 2 og 3 på tegningene. Filmene hadde en ASA-hastighet på ca. 50. Fig. 4 viser følsomhetskurven som oppnås med sammen-likningsf ilmen. Fig. 4 viser at det ikke er oppnådd noen sjiktsmittevirkning i fravær av blitzeksponering av det grønn-sensitiverte sjikt. Når en jevn blitzeksponering av det grønn-sensitiverte sjikt er gjort, fikk man en gunstig sjiktsmitte-virkning som vist ved den stigende helling av purpur-kurven, med økende eksponering av det blått-sensitiverte og grønn-sensitiverte sjikt. Fig. 5 illustrerer følsomhetskurvene som er oppnådd ved å eksponere filmen inneholdende slørede sølvhalogenidkorn i det hurtige grønn-sensitiverte laget. Selv om sammenliknbare gunstige sjiktsmittevirkninger oppnås ved høy, jevn blitzeksponering er det klart at gunstigere sjiktsmittevirkninger oppnås i henhold til oppfinnelsen ved lavere grader av grønn-sensitivert sjikteksponering. Fig. 6 viser sensitometerkurver ved eksponering av filmen inneholdende slørede sølvhalogenidkorn i det langsomme grønn-sensitiverte sjikt. Det er tydelig at en mye gunstigere sjiktsmittevirkning er oppnådd ved alle nivåer av sjikteksponering enn på fig. 4 og 5. Fig. 7 sammenlikner direkte følsomhetskurvene som er oppnådd ved grønn-eksponering av sammenlikningsprøven og filmen i henhold til oppfinnelsen som inneholder slørede sølvhalogenid-korn i det langsomme grønn-sensitiverte sjikt.

Man antar at de gunstige sjiktsmittevirkninger som oppnås i det langsomme og det hurtige sensitiverte sjikt bør være kumulative. Således vil man anta at innføring av slørede sølv-halogenidkorn i begge de grønn-sensitiverte sjikt i ovenstående filmer vil gi en større gunstig sjiktsmittevirkning enn de enkelte sjiktsmittevirkninger som iakttas. De kumulative (samlede) gunstige sjiktsmittevirkninger som vil ventes basert på de beregnede verdier fra fig. 5 og 6, er oppsatt i den total-sensiténvetriskei? kurve på fig. 8.

Ved å se på sensi.tometerkurven på fig. 4-8 er det klart at tilsetning av sløredée sølvhalogenidkorn i de påvirkede sjikt (i dette tilfelle det grønn-sensitiverte sjikt) har nedsatt den maksimale purpur-tetthet som kan dannes i de deler av filmenssom mottar liten blått- og grønt-eksponering. Ved fremstilling av en god diapositiv film vil det i de fleste tilfelle være ønsket å motvirke denne reduksjon av den maksimale purpur-tetthet ganske enkélt ved å øke noe den mengden usløret sølvhalogenidemulsjon som er innlagt i de grønn-følsomme sjiktene inneholdende slørede sølvhalogenidkorn. Dette vil resultere i en forskyvning oppover av purpur-fargekurven som vist på figurene,og muliggjøre fullstendig realisering av de gunstige sjiktsmittevirkninger som oppfinnelsen har mulighet for. En slik justering av mengden av sølvhalogenidkorn ligger naturligvis innenfor fagfolks kompetanse.

Claims (24)

1. Fotografisk film inneholdende et bærelag forsynt med minst to hydrofile kolloid-holdige lysfølsomme sølvhalogenid-emuls jonss j ikt , som er hovedfølsomme for forskjellige tredjedeler av det synlige spektrum og anordnet slik at jodidionevandring muliggjøres mellom sjiktene under fremkalling, og hvor minst ett av sjiktene inneholder lysfølsomme sølvhalogenid-korn, karakterisert ved at minst ett av de andre sjiktene inneholder overflateslørede sølvhalogenidkorn som er spontant fremkallbare uavhengig av lyseksponering.

2. Film som angitt i krav 1, karakterisert v e d at den kan fremkalles til et omvendingsbilde (diapositiv).

3. Film som angitt i krav 1 eller 2, som i minst ett sjikt inneholder en fotografisk fargekopler.

4. Film som angitt i krav 3, karakterisert v e d at den fotografiske fargekopler finnes i minst ett av de andre emulsjonssjikt.

5. Film som angitt i krav 4, karakterisert v e d at ett av nevnte emulsjonssjikt inneholder en purpur-dannende fargekopler.

6. Film som angitt i ett av kravene 1-5, karakterisert ved at det ene emulsjonssjikt og det andre smul-sjonssjikt ligger inntil hverandre uten noe lysfølsomt emulsjonssjikt mellom.

7. Film som angitt i krav 6, karakterisert v e d at de to emulsjonssjikt er preparert med et hydrofilt kolloid mellomsjikt.

8. Film som angitt i ett av kravene 1-7, karakterisert ved at nevnte andre emulsjonssjikt inneholder fra 0,05-50% overflatesløret sølvhalogenidkorn basert på den samlede vekt av sølvhalogenidsjiktet.

9. Film som angitt i ett eller flere av kravene 1-8, karakterisert ved at nevnte andre emulsjonssjikt inneholder fra 0,1-25% av overflatesløret sølvahlogenidkorn basert på den samlede vekt av sølvhalogenid i sjiktet.

10. Film som angitt i ett eller flere av kravene 1-9, karakterisert ved at nevnte andre emulsjonssjikt inneholder fra 0,5-10% overflateslørede sølvhaholgenidkorn basert på den samlede^ vekt av sølvhalogenidsjiktet.

11. Film som angitt i ett eller flere av kravene 1-10, karakterisert ved at hvert lysfølsomt sølvhalo-genidemuls jonss jikt inneholder sølvhalogenjodid.

12. Film som angitt i ett eller flere av kravene 1-11, karakterisert ved at hvert lysfølsomt sølvhalo-genidemuls jonss j ikt inneholder sølvbromjodid.

13. Film som angitt i ett eller flere av kravene 1-12, inneholdende tre sølvhalogenjodidemulsjonssjikt følsomme for blått, grønt og rødt lys, respektivt, anbrakt slik at de mulig-gjør jodidion-vandring mellom sjiktene ved fremkalling, hvorav minst ett av emulsjonssjiktene inneholder overflateslørede sølv-halogenidkorn .

14. Film som angitt i krav 13, karakterisert v e d at det blått-, grønn- og rødt-følsomme emulsjonssjikt inneholder fargekoplere for gult, purpur og cyan, respektivt.

15. Film som angitt i ett eller flere av kravene 1-14, karakterisert ved at de overflateslørede sølv-halogenidkorn ikke er større enn de lysfølsomme sølvhalogenid-korn som de er blandet med.

16. Film som angitt i ett eller flere av kravene 12-15 og bestående av: et fotografisk bæremateriale som er påført i angitt rekkefølge, et langsommere rød-følsomt (negativt arbeidende) gelatin- sø lvbrom j odl.d-emuls j onss. j ikt / et hurtigere rød-følsomt (negativt arbeidende) gelatin-sølvbromjodid-emulsjonssj ikt, et gelatin-mellomsjikt, et langsommere grønn-følsomt (negativt arbeidende) geiatin-sølvbromjodid-emulsjonssj ikt, et hurtigere grønn-følsomt (negativt arbeidende) gelatin-sølvbromjodid-emulsjonssj ikt, et gelatin-mellomsjikt som inneholder et filter for blått lys, et langsommere blå-følsomt (negativt arbeidende) gelatin-sølvbromjodidemuls jonss j ikt , en hurtigere blå-følsom (negativt arbeidende) gelatin-sølvbromjodidemuls jon .

17. Film som angitt i krav 16, karakterisert v e d at de overflateslørede sølvhalogenidkorn er anordnet i det langsomme grønnfølsomme emulsjonssjikt.

18. Film som angitt i krav 16 og 17, karakterisert ved at de overflateslørede sølvhalogenidkorn er anordnet i både det langsomme og det hurtige grønnsensitiverte emulsjonssj ikt.

19. Film som angitt i ett eller flere av kravene 1-18, karakterisert ved at emulsjonssjiktet eller -sjiktene som inneholder de overflateslørede halogenidkorn også inneholder et anti-slørmiddel.

20. Film som angitt i krav 1, i det vesentlige som beskrevet i eksemplene.

21. Fremgangsmåte for fremstilling av et fotografisk fargebilde, som består i billedvis eksponering av et fotografisk filmmateriale i henhold til ett eller flere av kravene 1-20, og fremkalling av den ekspqnerte film ved hjelp av fremkallings-trinn som omfatter fargefremkalling, bleking og fiksering.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at fremkallingstrinnene omfatter en første sort/ hvitt fremkalling, en andre (omvendings-) fargefremkalling, bleking og fiksering.

23. Fremgangsmåte som angitt•i krav 21 eller 22, karakterisert ved at bleke- og fikseringstrinnet kombineres i et blekefiks-trinn.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 21 i det vesentlige som beskrevet i eksemplene.