NO336614B1

NO336614B1 - Tankdeksel som dekker en utragende del av en selvstendig kuleformet tank som er lastet inn på et skip og et skip

Info

Publication number: NO336614B1
Application number: NO20043975A
Authority: NO
Inventors: Hiroshi Shirakihara; Satoshi Miyazaki; Koichi Sato; Manabu Ichinose
Original assignee: Mitsubishi Heavy Ind Ltd
Priority date: 2003-09-24
Filing date: 2004-09-22
Publication date: 2015-10-12
Also published as: FI20041192A; NO20043975L; JP4119813B2; FI20041192A0; CN100577510C; KR20050030132A; KR100727328B1; US20050061222A1; FI123516B; CN1600637A; US7520232B2; JP2005096551A

Abstract

Tretthetsbestandigheten for et nedre endeparti av et halvkuleformet tankdeksel (20) som er forbundet med et øvre dekk (11) på et skipsskrog blir opprettholdt i tilstrekkelig grad til å forbedre tretthetslevetiden. I et tankdeksel (20) som dekker en oppragende del av en selvstendig kuleformet tank lastet inn på et skip og med et parti (22) ragende opp på oversiden av et øvre dekk på et skipsskrog, hvor et nedre endeparti (23A)som skal forbindes med det øvre dekk er forsynt med et forsterket parti (30) hvor forsterkninger er utført for forbedret styrkebestandighet. Dette forsterkede parti (30) utgjøres av en fortykket del med en tykkelse større enn tykkelsen av dekslets øvrige del. Det forsterkede parti (30) er påført på begge ender i en retning langs skrogets breddedimensjon.

Description

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

1. OPPFINNELSENS OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse gjelder et tankdeksel som dekker en uavhengig kuleformet tank som f.eks. er lastet inn på et skip, slik som et transportskip forflyt-endegjort naturgass (LNG-transportskip).

Denne søknad er basert på japansk patentsøknad nr. 2003-331478, hvis innhold herved tas inn som referanse.

2. BESKRIVELSE AV BESLEKTET TEKNIKK

US 4106423 A viser et tankdeksel som dekker en utragende del av en selvstendig kuleformet tank som er lastet inn på et skip, hvor en del av tanken rager opp på oversiden av et øvre dekk på skipsskroget. Tankdekslet har i sitt nedre endeparti, som skal sammenføyes med det øvre dekket, et rør som utgjør en ring.

I et skip av en slik art som et LNG-transportskip, slik som f.eks. vist i fig. 5, er selvstendige kuleformede tanker 15 som inneholder flytendegjort naturgass, lastet inn på en slik måte at flere av disse er anordnet langs lengderetningen av et skrog 10 (i retning fra venstre mot høyre i fig. 5), hvor tankene rager delvis opp over et øvre dekk 11 på skroget 10.

På et slikt skip, er den oppragende del av hver av de selvstendige kuleformede tanker 15 som rager opp over det øvre dekk 11 dekket med et tankdeksel 20 for å beskytte den selvstendige kuleformede tank 15 fra den ytre luft og sjøvann. Tankdekslet 20 utgjøres av et hult legeme som omfatter et tilnærmet halvkuleformet parti 21 og en tilnærmet sylinderformet del 22. Et nedre endeparti 23 av den tilnærmede sylinderformede del 22 (det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20) er forbundet med det øvre dekk 11 av skroget ved hjelp av sveising.

Hvis et vertikalt bøyemoment opptrer på skroget 10 på grunn av den belastning som påføres når skipet føres frem i bølger, så vil, slik som vist sett fra siden i fig. 6A, tankdekslet 20, hvis nedre endeparti 23 sveiset til det øvre dekk 11 av skroget 10 deformeres i motsatt retning i forhold til deformasjon av skroget 10, og en stor belastning vil derfor bli påført et nedre endeparti 23 av tankdekslet 20 på grunn av sammentrykning og strekning. Samtidig vil den tilnærmede sylinderformede del 22 motta en deformasjon på grunn av strekk-kraften av skrogets lengde-retning og en deformasjon forårsaket av en trykk-kraft i tverr-retningen (henvisning til planskissen i fig. 6B). Særlig i det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20 vil be lastning og den påtvungede deformasjon som opptrer i den fremre og bakre ende (begge endepartier i retningen langs lengderetningen av skroget 10, del A i fig. 5), samt venstre og høyre ytterender (begge endepartier i retning langs bredderetnin-gen av skroget 10, nemlig parti B i fig. 5) bli meget store.

Når f.eks. trykkbelastningen mot det øvre dekk 11 på skroget 10 og den deformasjon som påføres av trykk-kraft rettet innover (høyre side i fig. 7) opptrer i det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20, og da som vist i fig. 7, så vil det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20 deformeres slik at det bøyes ut mot innsiden av tankdekslet 20 (høyre side i fig. 7), og slik som angitt på høyre side av fig. 7, slik at den totale belastning som skriver seg fra den kombinerte aksiale påkjenning og bøye-påkjenningen vil virke på det nedre endeparti 23.

Da en slik påkjenning virker på det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20, vil det være meget viktig for skipet å opprettholde den tretthetsmotvirkende styrke i det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20.

I den japanske ugranskede patentsøknad, første publisering med nr.

Hei 1-164696, er det angitt en teknikk hvor en stor åpning utformes i et tversgående skott 12 av skroget 10, og som danner skille mellom rom som rommer de til-støtende selvstendige kuleformede tanker 15, slik at dette tversgående skott 12 danner en bøyelig struktur hvor de påkjenninger som virker på det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20 blir neddempet.

I forbindelse med denne teknikk, som da er angitt i japansk ugransket pat-entsøknad, første publiseringsnummer Hei 1-164696, og i det tilfelle fremre og bakre ende samt venstre og høyre sideparti av det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20 er utsatt for særlig kraftige belastninger, kan de påkjenninger som virker på fremre og bakre ende neddempes i tilstrekkelig grad da så vel fremre som bakre ende befinner seg på oversiden av det tversgående skott 12, som da utgjør en fleksibel struktur.

Den påkjenning som virker på venstre og høyre sideparti av det nedre endeparti 23 kan imidlertid ikke neddempes i tilstrekkelig grad, fordi endepartiene på venstre og høyre side befinner seg like over sideplaten 13, som da utgjør en stiv struktur. Ved den teknikk som er angitt i japansk ugransket patentsøknad, første publiseringsnummer Hei 1-164696, har det derfor vært vanskelig å tilfredsstille en høy standard med hensyn til tretthetsstyrke, slik det er blitt påkrevd i den senere tid.

KORT SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Foreliggende oppfinnelse tar i betraktning de ovenfor angitte problemer med det formål å frembringe et tankdeksel som i tilstrekkelig grad kan sikre den nødvendige tretthetsstyrke for det nedre endeparti som er forbundet med det øvre dekk av skroget, nemlig med å forbedre tretthetslevetiden, og oppfinnelsen gjelder også et skip som omfatter et slikt tankdeksel.

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved et tankdeksel som dekker en utragende del av en selvstendig kuleformet tank som er lastet inn på et skip hvor én del av tanken rager opp på oversiden av et øvre dekk på skipsskroget, idet et nedre endeparti som skal sammenføyes med det øvre dekk er utstyrt med et forsterket parti for å gi økt styrke, det forsterkede parti er anordnet på både en babord ende og en styrbord ende av tankdekslet, begge endene er plassert på det øvre dekk av skroget, tankdekslet er kjennetegnet ved at

nevnte forsterkede parti er et fortykket parti i nevnte nedre endeparti med en tykkelse større enn en tykkelse av et i periferisk retning tilstøtende parti, og

en fortykkelsesmidtlinje til nevnte fortykkede parti er forskjøvet mot den radiale innside av nevnte tankdeksel i forhold til en fortykkelsesmidtlinje til annet parti av tankdekslet som fortsetter oppover fra det fortykkede parti.

Videre oppnås målene ved skip, kjennetegnet ved at en selvstendig kuleformet tank som er lastet inn med et tankparti ragende opp på oversiden av et øvre dekk på skipsskroget har det angitte utragende parti over det øvre dekk tildekket med angitte tankdeksel i krav 1.

Det er omtalt et tankdeksel som dekker en utragende del av en selvstendig kuleformet tank som er lastet inn på et skip og som da har et parti som rager opp på oversiden av et øvre dekk på skroget, mens et nedre endeparti som skal forbindes med det øvre dekk er forsynt med en forsterket del som da er forsterket for å oppnå større styrke. På et skip befinner det seg en selvstendig kuleformet tank som er lastet inn med et parti ragende opp over et øvre dekk for et skrog, og denne tank har da den del som rager opp over det øvre dekk dekket med tankdekslet.

Da det forsterkede parti er anordnet for å danne det nedre endeparti av tankdekslet, hvor store belastninger opptrer på grunn av trykk- og strekkspenning, vil en påkjenning som virker på dette nedre endeparti neddempes i tilstrekkelig grad og tretthetsstyrken for dette nedre endeparti av tankdekslet kan da forbedres. Særlig i det tilfelle den forsterkede del utgjøres av en fortykket del av det nedre endeparti og med en tykkelse større enn tykkelsen av andre partier, så vil det på tross av denne enkle konstruksjon bli mulig å neddempe i tilstrekkelig grad den påkjenning som virker på det angitte nedre endeparti.

Videre forholder det seg slik at hvis det forsterkede parti anordnes på begge ytterender i en retning langs skrogets breddeutstrekning, vil det være mulig å neddempe den påkjenning som virker på det mest utsatte parti med hensyn til trett-hetspåkjenningsstyrke, slik at motstandsstyrken overfor tretthetspåkjenninger for det nedre endeparti av tankdekslet kan forbedres i vesentlig grad.

I det tilfelle hvor det forsterkede parti utgjøres av den fortykkede del, kan her en midtlinje i tykkelsesretningen av det fortykkede parti tvinges til awikning mot innsiden av tankdekslet og bort fra midtlinjen i tykkelsesretningen i det andre parti.

Ved en slik konstruksjon frembringes et ytterligere bøyemoment i motsatt retning i forhold til det normale bøyemoment når det nedre endeparti av tankdekslet bøyes mot innsiden av tankdekslet. I kraft av denne bøyningspåkjenning som skriver seg fra dette ytterligere bøyemoment vil således bøyningspåkjenningen som skriver seg fra det normale bøyemoment som virker på det nedre endeparti faktisk oppheves, slik at tretthetspåkjenningsmotstanden for det nedre endeparti av tankdekslet ytterligere kan forbedres.

KORT BESKRIVELSE AV DE FLERE FIGURER PÅ TEGNINGENE

Fig. 1 er en skisse, sett fra siden, og som viser et tankdeksel i henhold til en første utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 2A er en snittskisse som viser hoveddelene av tankdekslet i henhold til den første utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 2B er en perspektivskisse som viser en tilstand hvor en plate påføres og sveises til tankdekslet. Fig. 3 er en grafisk fremstilling som har sammenheng med tykkelsen av et fortykket parti. Fig. 4 er en snittskisse som viser hoveddelene av et tankdeksel i henhold til en andre utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 er et sideoppriss som viser en totaloversikt av et skips konstruksjon. Fig. 6A er et sideoppriss som viser en tilstand hvor et vertikalt bøyemoment opptrer i et skrog slik at skroget deformeres. Fig. 6B er en planskisse som viser tilstanden i det tilfelle et vertikalt bøye-moment opptrer i et skrog slik at skroget deformeres. Fig. 7 er en snittskisse som viser hovedpartiene av et vanlig tankdeksel.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Det følgende er en beskrivelse av en første utførelse av foreliggende oppfinnelse under henvisning til de vedføyde tegninger. De referansesymboler som anvendes for deler er de samme som de som er brukt i den ovenfor nevnte kjente teknikk, og beskrivelse av disse er derfor utelatt.

Et tankdeksel 20 i henhold til en første utførelse av foreliggende oppfinnelse, slik den er vist i fig. 1, er et hult legeme som omfatter et tilnærmet halvkuleformet parti 21 som befinner seg på oversiden og et tilnærmet sylinderformet parti 22 som befinner seg på undersiden. En kantparti 23A i et nedre endeparti 23 av den tilnærmede sylinderformede del 22 (det nedre endeparti 23 av tankdekslet

20), er forbundet med et øvre dekk 11 på et skrog 10 ved hjelp av sveising.

I venstre og høyre ytterende av tankdekslets midtlinje og på det nedre endeparti 23 av den tilnærmede sylinderformede del 22 som utgjør tankdekslet 20, hvilket vil si ved begge ytterender i retningen langs breddedimensjonen av skroget 10 på det nedre endeparti 23, er det henholdsvis anordnet fortykkede partier 30 som tjener som forsterkende partier som tjener som styrkeforsterkninger.

Som vist i fig. 2A og 2B, utgjør de fortykkede partier 30 en del av det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20 (inkludert kantpartiet 23A) med lokalt øket tykkelse. Disse partier har en tykkelse t (f.eks. t = 50 mm) som da er større enn tykkelsen t1 (f.eks. t1 = 20 mm) hvor de øvrige partier utenom disse fortykkede partier 30 (den tilnærmede sylinderformede del 22). Størrelsen av de fortykkede partier 30, i det tilfelle tankdekslet har en kuleform med diameter 20 m, er omkring en bredde på

5 m rundt omkretsen og med en høyde på omkring 500 mm.

For en detaljert beskrivelse, i forhold til den tilnærmede sylinderformede del med den tilnærmede konstante tykkelse t1 rundt hele omkretsen i rundtgående retning samt langs hele lengden i høyderetningen, er den fortykkede del 30 utført med en skjøt J anordnet ved det nedre endeparti 23, samt en plate 31 av forut fastlagt tykkelse lagt inn og sveiset under skjøten J (se fig. 2B). Denne plate 31 er sveiset fra innsiden og utsiden av dekslet 20 rundt hele periferien.

Videre er det slik at når den fortykkede del 30 betraktes i et snitt i tykkelsesretningen, så vil det som angitt i fig. 2A være en midtlinje P i fortykningens retning i den fortykkede del 30, samt en midtlinje P1 i fortykningens utstrekningsretning inne i det andre parti enn den fortykkede del 30 (nemlig den tilnærmede sylinderformede del 22 som fortsetter oppover fra det fortykkede parti 30) befinner seg da omtrent langs samme rette linje.

Platen 31 som er ført inn i det nedre endeparti 23 for det formål å danne det fortykkede parti 30 håret øvre endeparti med en avskrånet utside 31A som danner en skråflate. Tykkelsen av det parti som forbinder det fortykkede parti 30 med det tilnærmet sylinderformede parti 22 som fortsetter oppover fra det fortykkede parti 30 blir da gradvis redusert fra tykkelsen t for det fortykkede parti 30 til tykkelsen t1 for det andre parti med en tilnærmet konstant skråning.

I tankdekslet 20 i henhold til den første utførelse og med en slik konstruksjon, vil det på grunn av det vertikale bøyemoment som genereres i skroget 10 for-holde seg slik at hvis en belastning påtrykkes mot det øvre dekk (hul pil i fig. 2A) og en deformasjon frembringes av en trekk-kraft (tykk fylt pil i fig. 2A) mot innsiden (høyre side i fig. 2A) opptrer i forhold til venstre og høyre ytterende av det nedre endeparti 23 av dette tankdeksel 20, så vil det som vist i det midtre parti i fig. 2A, det fortykkede parti 30 som er opprettet på venstre og høyre side av tankdekslets midtlinje på det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20 deformeres slik at det vil bli utbøyd mot innsiden av tankdekslet 20 (ved høyre side i fig. 2A).

Her i denne første utførelse og slik som vist i det høyre sideparti av fig. 2A, vil den aksiale påkjenning og bøyningspåkjenningen virke på det fortykkede parti 30. Den aksiale påkjenning som virker på det fortykkede partiet 30 avtar imidlertid ved å øke tverrsnittsarealet for det fortykkede parti 30 og den bøyningspåkjenning som virker på det fortykkede parti 30 vil også avta ved økning snittmodulen for det fortykkede parti 30.

Den totale påkjenning som fremkommer ved kombinasjon av aksialspennin-gen og bøyningspåkjenningen vil da i høy grad bli redusert sammenlignet med det tilfelle hvor det ikke foreligger noen fortykket del 30. Følgelig vil det bli mulig å neddempe i tilstrekkelig grad den påkjenning som virker på et betydelig parti i betrakt ning av tretthetsmotstandsstyrken, hvilket vil si venstre og høyre sideender på det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20.

Følgelig kan tretthetsbestandigheten av det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20 forbedres effektivt, hvilket da fører til en bemerkelsesverdig forbedring av tretthetslivet for tankdekslet 20.

Her vil den ovenfor nevnte tykkelse t av den fortykkede del 30 bli betraktet. Som vist i den grafiske fremstilling i fig. 3, vil under den tilstand hvor graden av på-tvunget deformasjon som påføres det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20 være konstant, etter hvert som tykkelsen t av det fortykkede parti 30 øker vil også dets stivhet også øke. Den delte belastning som virker på det fortykkede parti blir derfor også økt. Hvis denne belastning som deles blir for høy, skjønt denne påkjenning vil avta i en viss liten grad fordi den verdi som utledes ved å dividere den delte belastning over tykkelsen t av det fortykkede parti faktisk er den påkjenning som virker på det fortykkede parti 30, så vil den totale balanse av den spenning som virker på det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20 i høy grad bli forstyrret, hvilket vil vekke bekymring om at den neddempende virkning på spenningen på grunn av at denne fortykkede del 30 er blitt svakere.

Med hensyn til tykkelsen t av det fortykkede parti 30, er det derfor fordelaktig å finne og hensiktsmessig innstille en slik optimalverdi slik at den dempende virkning på påkjenningsspenningen på grunn av dette fortykkede parti 30 blir mak-simal uten å forårsake en slik uønsket situasjon som angitt ovenfor.

Av samme grunn som angitt ovenfor forholder det seg videre slik at hvis høyden av det fortykkede parti 30 økes for meget (høyden av det fortykkede parti 30 forlenges f.eks. til det innsnevrede parti som utgjør kantlinjepartiet ved skjær-ingen mellom den tilnærmet sylinderformede del 22 og det tilnærmede halvkulefor-mede parti 21) eller hvis lengden i omkretsretningen av det fortykkede parti 30 (omkretsertningen av det tilnærmede sylinderformede parti 22) økes for meget, kan det faktisk tenkes at den neddempende virkning på spenningen forsvakes på grunn av dette fortykkede partiet 30. I forbindelse med høyden, samt lengden i omkretsretningen, vil det derfor være fordelaktig å finne og korrekt innstille opti-male verdier slik at den spenningsdempende virkning fra dette fortykkede partiet 30 inntar en maksimalverdi.

Det skal nå beskrives en andre utførelse av foreliggende oppfinnelse under henvisning til de vedføyde tegninger. De samme henvisningssymboler ble brukt for deler som tilsvarer delene i den ovenfor nevnte første utførelse, og nærmere beskrivelse av disse er utelatt.

I tankdekslet 20 i henhold til den andre utførelse, slik den er vist i fig. 4 ut-gjøres det fortykkede parti 30 av en plate 31 av forut bestemt tykkelse og som på-føres slik at den øker platetykkelsen bare på innsiden på venstre og høyre ytterende av det nedre endeparti 23 (se høyre side i fig. 4) med forhold til det tilnærmede sylinderformede parti med en tilnærmet konstant tykkelse t1 over hele omkretsen langs omkretsretningen samt langs hele lengdeutstrekningen i høyde-retningen.

Når videre det fortykkede parti 30 betraktes i et tverrsnitt i tykkelsesretningen, så vil som angitt i fig. 4 midtlinjen P i tykkelsens utstrekning for det fortykkede parti 30, samt i trinnet P1 i fortykningens utstrekningsretning i de øvrige partier bortsett fra det fortykkede parti 30 (nemlig det tilnærmede sylinderformede parti 22 som strekker seg videre oppover fra det fortykkede parti 30) befinner det seg da ikke omtrent på samme rette linje. I stedet avviker senterlinjen P i fortykningens utstrekningsretning for det fortykkede parti 30 i retning mot innsiden av tankdekslet 20 (høyre side i fig. 4) bort fra senterlinjen P1 i fortykningens utstrekningsretning i det øvrige parti.

I tankdekslet 20 i henhold til den andre utførelse vil det foreligge en slik konstruksjon at på grunn av det vertikale bøyemoment som frembringes i skroget 10 vil i det tilfelle en belastning virke sammentrykkende i retning mot det øvre dekk 11 (hul pil i fig. 4) og en deformasjon frembrakt av en trykk-kraft (tykk fylt pil i fig. 4) mot innsiden, høyre side i fig. 4) opptrer i forhold til venstre og høyre ytterende på det nedre endeparti 23 for dette tankdeksel 20, så vil, slik som vist i midtpartiet i fig. 4, det fortykkede parti 30 anordnet ved venstre og høyre ytterende av tankdekslets midtlinje deformeres på det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20 på en slik måte at det bøyes mot innsiden av tankdekslet 20 (høyre side i fig. 4).

Her i denne andre utførelse og da midtlinjen P i det fortykkede parti 30 er forskjøvet mot innsiden av tankdekslet 20, slik som beskrevet ovenfor, genereres da et ytterligere bøyningsmoment i motsatt retning i forhold til det normale bøye-moment når det fortykkede parti 30 avbøyes mot innsiden av tankdekslet 20. Som vist på høyre side i fig. 4 er derfor ikke bare den aksiale påkjenning og bøyepå-kjenningen av samme art som i den første utførelse, men det foreligger også en bøyningspåkjenning i en opphevende retning på grunn av det ovenfor nevnte ytterligere bøyemoment som virker på det fortykkede parti 30.

Den totale spenning ved kombinasjonen av aksial spenning, bøyepåkjen-ning og bøyningspåkjenningen i opphevningsretningen blir derfor i høy grad ned-satt sammenlignet med det tilfelle hvor det fortykkede parti 30 ikke foreligger. I til-legg blir det også mulig å redusere spesielt den spenning som virker på innsiden av det fortykkede parti 30, hvor da den aksiale spenning og bøyningspåkjenningen motvirkes av bøyningspåkjenningen i opphevningsretningen. Tretthetsbestandigheten for det nedre parti 23 av tankdekslet 20 kan følgelig forbedres ytterligere.

I de ovenfor nevnte respektive utførelser er det fortykkede parti 30 anordnet bare ved venstre og høyre ytterende av tankdekslets midtlinje i det nedre ende-partiet 23 av tankdekslet 20. Det fortykkede parti kan imidlertid også påføres de øvrige partier etter ønske. For eksempel i det tilfelle hvor det tversgående skott 12

i skroget 10 ikke utgjør en bøyelig struktur, så kan på lignende måte som ved venstre og høyre ytterende av det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20, den fortykkede del 30 være anordnet på frontenden og den bakre ende av tankdekslets midtlinje gjennom det nedre endeparti 23, som da er den vanskeligste del når det gjelder utmatningsbestandighet.

I de ovenfor nevnte respektive utførelser er videre den forsterkede del anordnet på det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20 faktisk det fortykkede parti 30. Dette parti er imidlertid ikke begrenset til en slik utførelse, og det kan f.eks. også anses å utgjøre en avstivning (ribbe) som det forsterkede parti, nemlig for det nedre endeparti 23 av tankdekslet 20.

Tankdekslet 20 i de ovenfor angitte respektive utførelser kan videre for det formål å tildekke en selvstendig kuleformet tank som er innlastet ikke bare på et LNG-forsyningsskip, men også på et slikt skip som et transportskip for DME (dimetyl-eter). Kort sammenfattet kan således foreliggende oppfinnelsesgjenstand utnyttes effektivt all den stund vedkommende skip er lastet med selvstendige kuleformede tanker.

Claims

1. Tankdeksel (20) som dekker en utragende del av en selvstendig kuleformet tank som er lastet inn på et skip hvor én del av tanken rager opp på oversiden av et øvre dekk (11) på skipsskroget, idet et nedre endeparti (23) som skal sammen-føyes med det øvre dekk (11) er utstyrt med et forsterket parti for å gi økt styrke, det forsterkede parti er anordnet på både en babord ende og en styrbord ende av tankdekslet (20), begge endene er plassert på det øvre dekk (11) av skroget, tankdekslet (20) er karakterisert vedat nevnte forsterkede parti er et fortykket parti (30) i nevnte nedre endeparti med en tykkelse større enn en tykkelse av et i periferisk retning tilstøtende parti, og en fortykkelsesmidtlinje (P) til nevnte fortykkede parti (30) er forskjøvet mot den radiale innside av nevnte tankdeksel (20) i forhold til en fortykkelsesmidtlinje (P1) til annet parti av tankdekslet (20) som fortsetter oppover fra det fortykkede parti (30).

2. Skip, karakterisert vedaten selvstendig kuleformet tank som er lastet inn med et tankparti ragende opp på oversiden av et øvre dekk (11) på skipsskroget har det angitte utragende parti over det øvre dekk (11) tildekket med angitte tankdeksel (20) i krav 1.