NO330772B1 - Oksa- og tiadiazoler og deres fremstilling, deres anvendelse for fremstilling av metalloproteinasehemmer-medikamenter, og sammensetninger inneholdende Oksa- og tiadiazolene - Google Patents

Description

MMP-9. Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen er derfor indikert for behandling av sykdommer som primært kontrolleres eller styres av MMP-9 og/eller MMP-12, da spesielt inflammatoriske tilstander så som multippel sklerose og fibrose.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer følgelig en forbindelse med formel (IA) eller (IB)

hvor

W representerer HO(C=0)-, HONH(C=0) eller H(C=0)N(OH)-;

X representerer -0-;

Ri representerer

hydrogen; -OH;

(Ci-C6)alkyl;

(Ci-C6)alkoksy;

(C2-C6)alkenyl;

R.2representerer en gruppe Rio-(ALK)m- hvor

Rio representerer hydrogen eller en d-C6 alkyl-, C2-C6alkenyl-, C3-C7sykoalkyl- eller fenyl, og hvor enhver av disse kan være usubstituert eller substituert med (Ci-Ci2)alkyl, (Ci-Ci2)alkoksy, halo (inkludert fluor, klor, brom og jod) eller trifluormetyl, og

ALK representerer et rett eller grenet divalent C1-C6alkylen- eller C2-C6alkenylen- og

m er 0 eller 1;

R3representerer C1-C6alkyl eller fenyl C1-C6alkyl;

R4representerer

Ci-C6alkyl,

C3-C7sykloalkyl,

C3-C7sykloalkyl(Ci-C6alkyl)-,

fenyl, eventuelt substituert med C1-C6alkyl

fenyl(CrC6 alkyl)-,

heteroaryl; eller

heteroaryl(Ci-C6alkyl)-;

der heteroaryl er valgt blant tienyl eller furyl,

og farmasøytisk akseptable salter, hydrater og solvater av disse forbindelsene.

Slik det brukes her, betyr begrepet "(Ci-C6)alkyl" en rett eller grenet alkylgruppe med fra 1 til 6 karbonatomer, for eksempel metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, sec-butyl, t-butyl, n-pentyl og n-heksyl.

Slik det brukes her, betyr begrepet "divalent (Ci-C6)alkylenradikal" en mettet hydrokarbonkjede med fra 1 til 6 karbonatomer og to umettede valenser.

Slik det brukes her, betyr begrepet "(C2-C6)alkenyl" en rett eller grenet alkenylgruppe med fra 2 til 6 karbonatomer med minst én dobbeltbinding med enten E eller Z stereokjemi når dette måtte være anvendbart. Begrepet innbefatter for eksempel vinyl, allyl, 1- og 2-butenyl og 2-metyl-2-propenyl.

Slik det brukes her, betyr begrepet "divalent (C2-C6)alkenylenradikal" en hydrokarbonkjede med fra 2 til 6 karbonatomer og minst én dobbeltbinding og to umettede valenser.

Slik det brukes her, betyr begrepet "C2-C6alkynyl" rette eller grenede hydrokarbongrupper med fra to til seks karbonatomer og i tillegg en trippelbinding. Begrepet innbefatter for eksempel etynyl, 1-propynyl, 1- og 2-butynyl, 2-metyl-2-propynyl, 2-pentynyl, 3-pentynyl, 4-pentynyl, 2-heksynyl, 3-heksynyl, 4-heksynyl og 5-heksynyl.

Slik det brukes her, betyr begrepet "divalent (C2-C6)alkynylenradikal" en hydrokarbonkjede med fra 2 til 6 karbonatomer og minst én trippelbinding og to umettede valenser.

Slik det brukes her, betyr begrepet "sykloalkyl" en mettet alisyklisk gruppe med fra 3 til 8 karbonatomer og innbefatter for eksempel syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl, sykloheksyl, sykloheptyl og syklooktyl.

Slik det brukes her, betyr begrepet "sykloalkenyl" en umettet alisyklisk gruppe med fra 3 til 8 karbonatomer og innbefatter for eksempel syklopropenyl, syklobutenyl, syklopentenyl, sykloheksenyl, sykloheptenyl og syklooktenyl. I forbindelse med sykloalkenylringer med fra 5 til 8 karbonatomer, så kan ringen inneholde mer enn en dobbeltbinding.

Slik det brukes her, betyr begrepet "aryl" en mono-, bi- eller trisyklisk karbosykliske aromatiske grupper og grupper som omfatter minst to kovalent forbundne monosykliske karbosykliske aromatiske grupper. Eksempler på slike grupper er fenyl, bifenyl og naftyl.

Slik det brukes her, innbefatter begrepene "heterosyklyl" eller "heterosyklisk" "heteroaryl" slik dette er definert i det etterfølgende, og spesielt en 5-8-leddet aromatisk eller ikke-aromatisk heterosyklisk ring som inneholder ett eller flere heteroatomer valgt fra S, N og O, og eventuelt kondensert til en benzyl eller andre heterosyklisk ring, og begrepet innbefatter for eksempel pyrrolyl-, furyl-, tienyl-, piperidinyl-, imidazolyl-, oksazolyl-, tiazolyl-, tiadiazolyl-, tiazepinyl-, pyrazolyl-, pyridinyl-, pyrrolidinyl-, pyrimidinyl-, morfolinyl-, piperazinyl-, indolyl- og benzimidazolylringer.

Slik det brukes her, refererer begrepet "heteroaryl" seg til en 5- eller 6-leddet aromatisk ring som inneholder ett eller flere heteroatomer og som eventuelt er kondensert til en benzyl- eller pyridylring; og til grupper som består av to kovalent forbundne 5- eller 6-leddede aromatiske ringer som hver inneholder ett eller flere heteroatomer; og til grupper som består av en monosyklisk karbosyklisk aromatisk gruppe kovalent forbundet til en 5- eller 6-leddet aromatisk ring inneholdende ett eller flere heteroatomer. Illustrerende eksempler på slike grupper er tienyl, furyl, pyrrolyl, imidazolyl, benzimidazolyl, tiazolyl, pyrazolyl, isoksazolyl, isotiazolyl, triazolyl, tiadiazolyl, oksadiazolyl, pyridinyl, pyridazinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, triazinyl, 4-([l,2,4]-tiadiazoly-4-yl)fenyl og 5-isoksazol-3-yltienyl.

Slik det brukes her, betyr begrepet "karbosyklyl" eller "karbosyklisk" en 5-8-leddet ring hvor alle ringatomene er karbonatomer.

Hvis intet annet er angitt i den sammenhengen hvor begrepet forekommer, så betyr begrepet "substituert" slik det anvendes på enhver gruppe her, at denne er substituert med opp til fire substituenter som uavhengig av hverandre kan være (Ci-C6)alkyl, fenyl, benzyl, (Ci-C6)alkoksy, fenoksy, hydroksy, merkapto, (Ci-C6)alkyltio, amino, halo (inkludert fluor, klor, brom og jod), trifluormetyl, cyano, nitro, okso, -COOH, -CONH2, -CORA, -COOR<A>, -NHCOR<A>, -CONHR<A>, -NHR<A>, -NR<A>R<B>eller -CONR<A>R<B>, hvor RA og R<B>uavhengig av hverandre er en (Ci-C6)alkylgruppe. I det tilfellet hvor "substituert" betyr substituert med benzyl, så kan fenylringen i denne i seg selv være substituert med enhver av de foregående gruppene, bortsett fra fenyl eller benzyl.

Slik det brukes her, betyr begrepene "sidekjede for en naturlig alfa-aminosyre" og "sidekjede for en ikke-naturlig alfa-aminosyre" gruppen Rx i henholdsvis en naturlig og ikke-naturlig aminosyre med formelen NH2-CH(R<x>)-COOH.

Eksempler på sidekjeder i naturlige alfa-aminosyrer innbefatter de som forefinnes i alanin, arginin, asparagin, aspartinsyre, cystein, cystin, glutaminsyre, histidin, 5-hydroksylysin, 4-hydroksyprolin, isoleukin, leukin, lysin, metionin, fenylalanin, prolin, serin, treonin, tryptofan, tyrosin, valin, a-aminoadipinsyre, a-amino-n-smørsyre, 3,4-dihydroksyfenylalanin, homoserin, a-metylserin, ornitin, pipekolinsyre og tyroksin.

I naturlige alfa-aminosidekjeder som inneholder funksjonelle substituenter, for eksempel amino-, karboksyl-, hydroksy-, merkapto-, guanidyl-, imidazolyl- eller indolylgrupper så som i arginin, lysin, glutaminsyre, aspartinsyre, tryptofan, histidin, serin, treonin, tyrosin og cystein, så kan slike funksjonelle substituenter eventuelt være beskyttede.

Hvis det i sidekjeder hos ikke-naturlige alfa-aminosyrer på lignende måte inneholder funksjonelle substituenter, for eksempel amino-, karboksyl-, hydroksy-, merkapto-, guanidyl-, imidazolyl- eller indolylgrupper, så kan slike funksjonelle substituenter være beskyttede.

Begrepet "beskyttet" når det brukes i forhold til en funksjonell substituent i en sidekjede i en naturlig eller ikke-naturlig alfa-aminosyre, betyr at et derivat av en slik substituent i alt vesentlig er ikke-funksjonell. En svært mye anvendt håndbok av T.W. Greene og P.G. Wuts "Protective Groups in Organic Synthesis", andre utgave, Wiley, New York, 1991, gir en oversikt over temaet. For eksempel kan karboksylgrupper foresteres (for eksempel som en C]-C6alkylester), aminogrupper kan omdannes til amider (for eksempel som et NHCOC1-C6alkylamid) eller karbamater (for eksempel son en NHC(=0)OCi-C6alkyl eller NHC(=0)OCH2Ph karbamat), hydroksylgrupper kan omdannes til etere (for eksempel OC1-C6alkyl eller 0(Ci-C6alkyl)fenyleter) eller estere (for eksempel som en OC(=0)Ci-C6alkylester), mens tiolgrupper kan omdannes til tioetere (for eksempel som en tert-butyl eller benzyltioeter) eller som tioestere (for eksempel som en SC(=0)Ci-C6alkyltioester).

Det er minst to virkelige eller mulige kirale sentra i forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen på grunn av nærværet av asymmetriske karbonatomer. Nærværet av flere asymmetriske karbonatomer gir opphav til et visst antall diastereoisomerer med R- eller S-stereokjemi i hvert kiralt sentrum. Oppfinnelsen innbefatter alle slike diastereoisomerer og blandinger av disse. For tiden er den foretrukne stereokonfigurasjonen R for det karbonatomet som bærer R2-gruppen, mens den er R også for det karbonatomet som bærer Ri-gruppen (når denne er asymmetrisk), mens den er S for det karbonatomet som bærer R3-gruppen (når denne er asymmetrisk).

For tiden foretrukne Ri-grupper innbefatter hydrogen, hydroksy, metoksy, n-propyl og allyl. Av disse er hydrogen, hydroksy, metoksy og allyl de mest foretrukne.

De for tiden foretrukne R.2-gruppene innbefatter benzyl, n-butyl, isobutyl, n-heksyl, etoksyfenylpropyl, fortrinnsvis 4-etoksyfenylpropyl og syklopentylmetyl. Av disse er isobutyl og etoksyfenylpropyl, spesielt 4-etoksyfenylpropyl, de for tiden mest foretrukne.

Gruppen

Eksempler på spesielle R3-grupper innbefatter benzyl, fenyl, sykloheksylmetyl, pyridin-3-ylmetyl, tert-butoksymetyl, isopropyl, isobutyl, sec-butyl, tert-butyl, 1-benzyltio-l-metyletyl, 1-metyltio-l-metyletyl og 1-merkapto-1-metyletyl.

De for tiden foretrukne R3-gruppene innbefatter fenyl, benzyl, tert-butoksymetyl, isopropyl, tert-butyl og isobutyl. Av disse er for tiden tert-butyl og benzyl mest foretrukket.

Gruppen R4

R4kan for eksempel være (Ci-Ce)alkyl så som metyl, etyl, n- eller isopropyl, prop-1-yl og tert-butyl; (C3-C7)sykloalkyl så som syklopropyl eller syklopentyl; fenyl; fenyl(Ci-C6alkyl)- så som benzyl; heteroaryl(Ci-C6alkyl)- så som tienylmetyl; monosyklisk heterosyklisk så som morfolino; eller monosyklisk heteroaryl så som tienyl eller furanyl. Enhver av de forannevnte gruppene kan eventuelt være substituert, for eksempel med metyl, trifluormetyl, hydroksy, merkapto, amino eller karboksy.

Som nevnt ovenfor, kan de foreliggende forbindelsene anvendes medisinsk enten for mennesker eller dyr, ettersom de er aktive som hemmere av MMP. I et annet aspekt angår således oppfinnelsen: Anvendelse av en forbindelse ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et medikament til behandling eller profylakse av sykdommer som er kontrollert eller styrt av MMP, der sykdommen er benresorpsjon, tumorvekst eller invasjon av sekundære metastaser; revmatisk artritt, septisk artritt, osteoartritt, periodontitt, gingivitt, korneal sårdannelse, nevroinflammatoriske sykdommer som for eksempel multippel sklerose; restenose; emfysem; fibrotisk sykdom som for eksempel leverfibrose og cystisk fibrose; kronisk obstruktiv lungesykdom; bronkitt; astma; autoimmun sykdom; avstøtning av transplanterte organer (for eksempel sykdommer i forbindelse med transplanterte organer og verten); cystisk fibrose; psoriasis; psoriatisk artritt; degenererende brusktap; inflammatoriske magetilstander som for eksempel Crohns sykdom, inflammatorisk tarmsykdom og ulcerativ kolitt; atopisk dermatitt; epidermolyse bullosa; epidermisk sårdannelse; en nevropati eller nefropati som for eksempel interstitial nefritt, glomerulonefritt og nyresvikt; okular inflammasjon; levercirrhose; Sjøgrens syndrom; eller en inflammatorisk tilstand i nervesystemet. Oppfinnelsen gjelder videre en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge oppfinnelsen hvor W er en hydroksaminsyregruppe HONH(C=0)-, kjennetegnet ved at en syre med den generelle formel (IIA) eller (IIB)

eller et aktivert derivat av disse, reageres med hydroksylamin, O-beskyttet hydroksylamin eller et N,0-dibeskyttet hydroksylamin, eller et salt av disse, og hvor X, Ri, R2, R3og R4er som definert i krav 1, bortsett fra at eventuelle substituenter i Ri, R2, R3og R4som er potensielt reaktive med hydroksylamin, O-beskyttet hydroksylamin eller N,0-dibeskyttet hydroksylamin eller deres salter, eventuelt i seg selv er beskyttet mot en slik reaksjon, og deretter fjerne eventuelle beskyttende grupper fra den resulterende hydroksaminsyregruppen og fra eventuelle beskyttede substituenter i R], R2, R3og R4.

Oppfinnelsen gjelder også en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge oppfinnelsen hvor W er en N-formylhydroksylaminogruppe H(C=0)NH(OH)-kjennetegnet ved å N-formylere den tilsvarende forbindelsen hvor W er -NH(OP), hvor P er en O-beskyttende gruppe, og deretter fjerne den O-beskyttende gruppen P.

Oppfinnelsen gjelder også en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1 hvor W er en karboksylsyregruppe -COOH, kjennetegnet ved å koble en syre med formel (III) eller et aktivert derivat av denne med et amin med formel (IVA) eller (IVB)

hvor X, Ri, R2, R3og R4er som definert i krav 1, bortsett fra at eventuelle substituenter i Ri, R2, R3og R4som er potensielt reaktive i koblingsreaksjonen, i seg selv kan være beskyttet fra en slik reaksjon, og Rn representerer en hydroksybeskyttende gruppe, og deretter fjerne den beskyttende gruppen Rnog eventuelle beskyttende grupper fra Ri, R2, R3og R4.

Et ytterligere aspekt av oppfinnelsen tilveiebringer en farmasøytisk eller veterinærmessig sammensetning som omfatter en forbindelse som hører til gruppen som definert ovenfor, med en farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.

Det er underforstått at det spesifikke dosenivået som vil kunne komme til anvendelse for en spesiell pasient vil være avhengig av en rekke faktorer så som aktiviteten til den spesifikke forbindelsen som anvendes, alder, kroppsvekt, generell helse, kjønn, diett, tid for administrering, administrasjonsvei, utskillelseshastighet, medikamentkombinasjon og graden av den spesielle sykdommen som underkastes terapi. Optimale dosenivåer og doseringsfrekvenser vil kunne bestemmes ved kliniske forsøk.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan anvendes for fremstilling av medikamenter for administrering på enhver måte som er i overensstemmelse med deres farmakokinetiske egenskaper. Oralt administrerbare sammensetninger vil være i form av tabletter, kapsler, pulvere, granulater, drops, flytende preparater eller gelpreparater, så som orale, topikale eller sterile parenterale løsninger eller suspensjoner. Tabletter og kapsler for oral administrering kan være i form av enhetsdoser og kan inneholde vanlig kjente fortynningsmidler så som bindemidler som for eksempel sirup, akasia, gelatin, sorbitol, tragakant eller polyvinylpyrrolidon; fyllstoffer som for eksempel laktose, sukker, maisstivelse, kalsiumfosfat, sorbitol eller glysin; tablettsmøremidler som for eksempel magnesiumstearat, talkum, polyetylenglykol eller silika; nedbrytningsmidler som for eksempel potetstivelse eller akseptable fuktemidler så som natriumlaurylsulfat. Tablettene kan belegges ved hjelp av fremgangsmåter som er velkjente innenfor den farmasøytiske industrien. Orale flytende preparater kan for eksempel være i form av vandige eller oljeholdige suspensjoner, løsninger, emulsjoner, siruper eller safter, eller kan være tilstede som et tørt produkt for rekonstituering med vann eller en annen egnet bærervæske før bruk. Slike flytende preparater kan inneholde vanlig kjente additiver så som suspenderingsmidler som for eksempel sorbitol, sirup, metylcellulose, glukosesirup, gelatinhydrogenerte spiselige fettyper; emulgeringsmidler som for eksempel lecitin, sorbitanmonooleat eller akasia; ikke-vandige bærervæsker (som for eksempel spiselige oljer) så som mandelolje, fraksjonert kokosolje, oljeaktige estere så som glyserin, propylenalkohol eller etylalkohol; konserveringsmidler som for eksempel metyl eller propyl-p-hydroksybenzoat eller sorbinsyre, og hvis det er ønskelig, vanlig kjente smaks- og fargemidler.

For topisk anvendelse på huden, kan medikamentet opparbeides som en krem, salve eller lignende. Krem- eller salvepreparater som kan brukes for medikamentet er vanlig kjente preparater, for eksempel slik det er beskrevet i standard farmasøytiske tekstbøker så som the British Pharmacopoeia.

For topisk anvendelse på øyet, kan medikamentet være opparbeidet i en løsning eller suspensjon i en egnet steril vandig eller ikke-vandig bærervæske. Additiver, for eksempel buffere så som natriummetabisulfitt eller dinatriumedeat; konserveringsmidler så som baktericidale eller fungicidale midler så som fenylkvikksølvacetat eller nitrav, benzalkoniumklorid eller klorheksidin og fortykningsmidler så som hypromellose, kan også inngå.

Den aktive bestanddelen kan også administreres parenteralt i et sterilt medium. Avhengig av bærervæsken og den konsentrasjonen som brukes, kan medikamentet eller den aktive forbindelsen enten suspenderes eller løses i bærervæsken. Med fordel kan det anvendes adjuvanser så som lokale bedøvende midler, konserveringsmidler og buffere være løst i bærervæsken.

Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen hvor W er en hy droksaminsy re gruppe HONH(C=0)-, kan fremstilles fra de tilsvarende forbindelser ifølge oppfinnelsen hvor W er en karboksylgruppe -COOH, eller fra de tilsvarende beskyttede hydroksaminsyrederivatene. Denne fremgangsmåten som utgjør et annet aspekt av oppfinnelsen omfatter å reagere en syre med den generelle formelen (IIA) eller (IIB) eller et aktivert derivat av disse, med hydroksylamin, O-beskyttet hydroksylamin eller et N,0-dibeskyttet hydroksylamin, eller et salt av disse hvor X, Ri, R2, R3og R4er som definert i forbindelse med den generelle formel (IA) eller (IB), bortsett fra at eventuelle substituenter i Ri, R2, R3og R4som er potensielt reaktive med hydroksylamin, O-beskyttet hydroksylamin eller det N,0-dibeskyttede hydroksylaminet eller deres salter, kan i seg selv være beskyttet mot en slik reaksjon, hvoretter eventuelle beskyttende grupper fjernes fra den resulterende hydroksaminsyregruppen og fra eventuelle andre beskyttede substituenter i R], R2, R3og R4.

Omdannelse av (HA) eller (IIB) til et aktivert derivat så som pentafluorfenyl, hydroksysuccinyl eller hydroksybenzotriazolylesteren kan utføres ved en reaksjon med en passende alkohol i nærværet av et dehydreringsmiddel, for eksempel disykloheksyldikarbodiimid (DCC), N,N-dimetylaminopropyl-N-etylkarbodiimid (EDC) eller 2-etoksy-l-etoksykarbonyl-l,2-dihydrokinolin (EEDQ).

De beskyttende gruppene som er nevnt ovenfor er velkjente som sådan, for eksempel fra forskjellige teknikker innen peptidkjemien. Aminogrupper blir ofte beskyttet av benzyloksykarbonyl, t-butoksykarbonyl eller acetylgrupper, eller i form av en ftalimidogruppe. Hydroksygrupper er ofte beskyttbare som lett spaltbare etere så som t-butyl- eller benzyleteren, eller som lett spaltbare estere så som acetatet. Karboksygrupper lar seg ofte beskytte som lett spaltbare estere så som t-butyl- eller benzylesteren.

Eksempler på O-beskyttede hydroksylaminer som kan brukes i fremgangsmåte (a) ovenfor innbefatter O-benzylhydroksylamin, O-4-metoksybenzylhydroksylamin, O-trimetylsilylhydroksylamin og O-tert-butoksykarbonylhydroksylamin.

Eksempler på 0,N-dibeskyttede hydroksylaminer som kan brukes i fremgangsmåte (a) ovenfor innbefatter N,0-bis(benzyl)hydroksylamin, N,0-bis(4-metoksybenzyl)hydroksylamin, N-tert-butoksykarbonyl-O-tert-butyldimetylsilylhydroksylamin, N-tert-butoksykarbonyl-O-tetrahydropyranylhydroksylamin og N,O-bis(tert-butoksykarbonyl)hydroksylamin.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen hvor W er en N-formy lhy droksy laminogruppe H(C=0)NH(OH)-, kan fremstilles ved en N-formylering av den tilsvarende O-beskyttede forbindelsen hvor W er -NH(OH), og deretter fjerne den O-beskyttende gruppen.

Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen hvor W er en karboksylsyregruppe -COOH, det vil si forbindelser med formel (HA) eller (IIB) ovenfor, kan fremstilles ved en fremgangsmåte som omfatter å koble en syre med formel (III) eller et aktivert derivat av denne

med et amin med formel (IVA) eller (IVB) r—\

hvor X, Ri, R2, R3og R4er som definert i forbindelse med de generelle formlene (IA) og (IB), bortsett fra at eventuelle substituenter i R], R2, R3og R4som potensielt er reaktive i koblingsreaksjonen, i seg selv kan være beskyttet mot en slik reaksjon, og Rnrepresenterer en hydroksybeskyttende gruppe, og deretter fjerne den beskyttende gruppen Rnog eventuelle beskyttende grupper fra Ri, R2, R3og R4.

Aktive derivater av syrer (III) innbefatter aktiverte estere så som pentafluorfenylesteren, syreanhydrider og syrehalogenider som for eksempel klorider. Egnede hydroksybeskyttende grupper kan velges fra de som er velkjente innenfor den organiske kjemien.

Forbindelsene med formel (IVA) og (IVB) kan fremstilles ved fremgangsmåter som er analoge til de generelle fremgangsmåtene for oksadiazolringdannelse som er illustrert i reaksjonsskjemaene 1 og 2 og i eksemplene 1 og 2 i det etterfølgende.

De følgende eksemplene beskriver fremstillingen av forbindelser som kan brukes i overensstemmelse med oppfinnelsen.

De følgende forkortelsene er brukt i eksemplene

DCM - diklormetan

DMF - N,N-dimetylformamid

HOBT - 1-hydroksybenzotriazol Pfp - pentafluorfenol

WSCDI - N-(3-dimetylaminopropyl)-N'-etylkarbodiimidhydroklorid HC1 - saltsyre

THF - tetrahydrofuran

TF A - trifluoreddiksyre P(0-Tol)3- tri-O-tolylfosfin AcOEt - etylacetat

CH3CN - acetonitril

Eksempel 1

3R-[2,2-dimetyl-lS-(5-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)propylkarbamoyl]-2S-hydroksy-5-metylheksanohydroksaminsyre

Reagenser og betingelser. A. HOBT, WSC, NH3, DMF, B. POCI3, pyridin. C. Vandig NH2OH, etanol, 70°C. D. RCOCI, DMAP, pyridin, DMF, 100°C. E. HBr/eddiksyre. F. Kiralt succinat, DMF. G. Vandig NH2OH, metanol. H. Pfp, WSC, DMF. I. 1 M HCI, THF.

Eksempel 1 ble fremstilt som angitt i reaksjonsskjema 1 ved å bruke de fremgangsmåter som er beskrevet nedenfor.

Trinn A. (1 S-karbamoyl-2,2-dimetylpropyl)karbaminsyrebenzylester N-benzyloksykarbonyl-L-terf-butylglysin (50 g, 189 mmol) ble løst i 500 ml DMF og avkjølt på et isvannsbad før tilsetning av HOBT (28,05 g, 208 mmol) og WSCDI

(39,8 g, 208 mmol). Reaksjonsblandingen ble rørt ved 0°C i 1 time før den ble tilsatt en 0,880 ammoniakkløsning (21 ml, 377 mmol). Blandingen ble hensatt for oppvarming til romtemperatur og rørt i 18 timer. DMF ble fjernet under redusert trykk, og resten ble delt mellom etylacetat og 1 M HC1. Det organiske laget ble utskilt og vasket med 1 M HC1, mettet vandig natriumbikarbonatløsning og saltløsning før det ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk, noe som ga (lS-karbamoyl-2,2-dimetylpropyl)-karbaminsyrebenzylester som et hvitt fast stoff (44,1 g, 89%).

1H-NMR; delta (CDC13), 7,32 (5H, m), 6,05 (1H, bs), 5,71 (1H, bs), 5,60 (1H, d, J = 6,5 Hz), 5,08 (2H, s), 4,01 (1H, d, J = 6,5 Hz) og 1,00 (9H, s).

LRMS: +ve ion 265 (M+H), 287 (M+Na).

Trinn B. (lS-cyano-2,2-dimetylpropyl)karbaminsyrebenzylester (lS-karbamoyl-2,2-dimetylpropyl)karbaminsyrebenzylester (44,1 g, 167 mmol) ble løst i vannfri pyridin (203 ml, 2,5 mol) i en inert atmosfære og så avkjølt i et isvannsbad. Fosforoksyklorid (21,8 ml, 234 mmol) ble langsomt tilsatt i løpet av 15 minutter, hvoretter reaksjonsblandingen ble rørt på isvannsbadet i 2 timer før oppvarming til romtemperatur og røring i 12 timer. Den ble så behandlet med 400 ml isvann og ekstrahert med 2 x 300 ml etylacetat. Det organiske laget ble utskilt og vasket med 1 M HC1, mettet vandig natriumbikarbonatløsning og saltløsning for tørking over magnesiumsulfat, filtrering og konsentrering under redusert trykk. Kolonnekromatografi på silikagel ved å bruke etylacetat/heksan som elueringsmiddel, førte til en isolering av det forønskede produktet som en oransje olje.

1H-NMR; delta (CDC13), 7,42 (5H, m), 5,28 (2H, m), 4,55 (2H, d, J = 6,5 Hz) og 1,11 (9H, s).

LRMS: +ve ion 269 (M+Na), 247,2 (M+H).

Trinn C. [lS-(N-hydroksykarbamimidoyl)-2,2-dimetylpropyl]-karbaminsyrebenzylester

(lS-cyano-2,2-dimetylpropyl)karbaminsyrebenzylester (37,60 g, 153 mmol) ble løst i 300 ml etanol og dråpevis behandlet med en 50% vandig hydroksylaminløsning (51 ml, 764 mmol). Reaksjonsblandingen ble oppvarming til koking under tilbakeløp og rørt i 3 timer. Den ble så avkjølt og konsentrert under redusert trykk, noe som ga det forønskede produktet som et hvitt skum/gummi (41,5 g, 97%).

1H-NMR; delta (CDC13), 7,32 (5H, m), 6,21 (1H, bs), 5,95 (1H, bs), 5,81 (1H, d, J = 6,4 Hz), 5,08 (2H, m), 4,79 (1H, m), 4,05 (1H, d, J = 6,5 Hz) og 0,95 (9H, s).

LRMS: +ve ion 279,8 (M+H).

Trinn D. [2,2-dimetyl-lS-(5-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)propyl]-karbaminsyrebenzylester

[lS-(N-hydroksykarbamimidoyl)-2,2-dimetylpropyl]karbaminsyrebenzylester (0,21 g, 0,75 mmol) ble løst i 5 ml DMF og behandlet med pyridin (0,1 ml, 1,28 mmol), benzoylklorid (0,13 ml, 1,1 mmol) og DMAP (katalytisk). Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 4 timer før den ble oppvarmet til 100°C og rørt ved denne temperaturen i 16 timer. Den ble så avkjølt til romtemperatur og konsentrert under

redusert trykk. Reaksjonsblandingen ble så fortynnet med etylacetat og vasket med 1 M HC1, en mettet vandig natriumbikarbonatløsning og saltløsning før tørking over magnesiumsulfat, filtrering og konsentrasjon under redusert trykk. Det forønskede produktet ble isolert som en oransje olje (0,22 g, 78%).

1H-NMR; delta (CDC13), 8,12 (2H, m), 7,55 (3H, m), 7,32 (5H, m), 5,55 (1H, d, J = 6,4 Hz), 5,12 (2H, m), 4,95 (1H, d, J = 6,5 Hz) og 1,10 (9H, s).

LRMS: +ve ion 366,2 (M+H), 388,2 (M+Na).

Trinn E. 2,2-dimetyl-1 S-(5-fenyl-[ 1,2,4]oksadiazol-3-yl)propylamin [2,2-dimetyl-lS-(5-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)propyl]karbaminsyrebenzylester (0,2 g, 0,5 mmol) ble behandlet med 48% hydrobromsyre i 10 ml eddiksyre. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 3 timer, ble så konsentrert under redusert trykk og delt mellom etylacetat og 1 M Na2C03. Det organiske laget ble ytterligere vasket med 1 M Na2CC>3og saltløsning for tørking over magnesiumsulfat, filtrering og konsentrering under redusert trykk. Produktet ble isolert som en gul olje (0,13 g, 98%).

LRMS: +ve ion 232 (M+H).

Trinn F. 2R-(2,2-dimetyl-5-okso-[l,3]dioksolan-4S-yl)-4-metylpentansyre [2,2-dimetyl-lS-(5-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)propyl]amid 2,2-dimetyl-lS-(5-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)propylamin (0,13 g, 0,6 mmol) ble løst i 5 ml DMF og avkjølt på et isvannsbad før tilsetning av 2R-(2,2-dimetyl-5S-okso-[l,3]dioksolan-4-yl)-4-metylpentansyrepentafluorfenylester (0,22 g, 0,6 mmol). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur og rørt i 15 timer. DMF ble fjernet under redusert trykk, hvoretter reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat og vasket med 1 M HC1, en mettet vandig natriumbikarbonatløsning og saltløsning før tørking over magnesiumsulfat, filtrering og konsentrasjon under redusert trykk. Kolonnekromatografi på silikagel ved å bruke etylacetat og heksan (1:1), ga det forønskede produktet som et hvitt fast stoff (0,16 g, 64%).

1H-NMR; delta (CDC13), 8,12 (2H, m), 7,55 (3H, m), 6,65 (1H, d, J = 6,4 Hz), 5,25 (1H, d, J = 6,5 Hz), 4,55 (1H, d, J = 5,9 Hz), 2,75 (1H, m), 1,64 (3H, s), 1,55 (3H, s), 1,04 (9H, s) og 0,88 (6H, m).

LRMS: +ve ion 444 (M+H).

Trinn G. 3R-[2,2-dimetyl-lS-(5-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)propylkarbamoyl]-2S-hydroksy-5-metylheksanhydroksaminsyre

2R-(2,2-dimetyl-5-okso-[l,3]dioksolan-4S-yl)-4-metylpentansyre [2,2-dimetyl-1S-(5-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)propyl]amid (0,05 g, 0,11 mmol) ble løst i 2 ml metanol og behandlet med 50% vandig hydroksylamin (0,04 ml, 0,5 mmol). Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer før den ble fordampet under redusert trykk. Reaksjonsproduktet ble utskilt med preparativ revers fase kromatografi, noe som ga det forønskede produktet som et hvitt fast stoff (0,02 g, 44%).

1H-NMR; delta (CD30D), 8,13 (2H, m), 7,65 (1H, m), 7,58 (2H, m), 5,14 (1H, s), 4,01 (1H, d, J = 7,1 Hz), 2,94 (1H, m), 1,60 (1H, m), 1,45 (1H, m), 1,16 (3H, s), 1,07 (9H, s), 0,89 (3H, d, J = 6,5 Hz) og 0,86 (3H, d, J = 6,6 Hz). 13 C-NMR; delta (CD30D), 177,1, 176,3, 172,0, 171,6, 134,6, 130,8, 129,4, 125,7, 73,7, 55,8, 49,6, 39,7, 36,2, 27,4, 27,2, 24,2 og 22,5.

LRMS: +ve ion 419 (M+H); -ve ion 417 (M-H).

Trinn H. 2R-(2,2-dimetyl-5-okso-[l,3]dioksolan-4S-yl)-4-metylpentansyre pentafluorfenylester

2R-(2,2-dimetyl-5-okso-[l,3]dioksolan-4S-yl)-4-metylpentansyre (fremstilt som beskrevet i WO 94/02447) (30 g, 130 mmol) ble løst i 300 ml etylacetat og behandlet med pentafluorfenyl (28,8 g, 156 mmol) og WSCDI (30 g, 156 mmol). Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 2 timer og så rørt ved romtemperatur i 12 timer. Den ble så vasket med 1 M Na2C03og saltløsning før tørking over magnesiumsulfat, filtrering og konsentrering under redusert trykk. Produktet ble omkrystallisert fra etylacetat/heksan, og dette ga det forønskede produktet som en enkel diastereomer (21,2 g, 42%).

1H-NMR; delta (CDC13), 4,55 (1H, d, J = 6,7 Hz), 3,31 (1H, m), 1,85 (3H, bm), 1,65 (3H, s), 1,58 (3H, s), 1,05 (3H, d, J = 6,5 Hz), 0,99 (3H, d, J = 6,5 Hz).

Diastereomeren 3R-[2,2-dimetyl-1 S-(5-fenyl-[ 1,2,4]oksadiazol-4-yl)propylkarbamoyl]-2R-hydroksy-5-metylheksanohydroksaminsyre ble også fremstilt

M+H = 420,0, M+Na = 441,5, M-H = 417,5.

Den tilsvarende karboksylsyren ble fremstilt som angitt i reaksjonsskjema 1 og ved å anvende den nedenfor angitte fremgangsmåten.

Trinn I. 3R-[lS-(5-furan-2-yl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-2 S -hy droksy- 5 -mety lheks ansy re

2R-(2,2-dimetyl-5S-okso-[l,3]dioksolan-4-yl)-4-metylpentansyre [2,2-dimetyl-1S-(5-furan-2-yl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)propyl]amid (0,05 g, 0,12 mmol) ble løst i 5 ml tetrahydrofuran og avkjølt til 4°C ved en samtidig tilsetning av 5 ml 1 M saltsyre. Løsningen ble hensatt for oppvarming til romtemperatur og så rørt i 18 timer. Størsteparten av løsemiddelet ble fjernet under redusert trykk før resten ble løst i høyvakuum, og dette ga et hvitt skum (0,045 g, ca kvantitativt utbytte).

1H-NMR; delta (CD30D), 7,88 (1H, s), 7,45 (1H, d, J = 3,6 Hz), 6,74 (1H, m), 5,15 (1H, s), 4,18 (2H, d, J = 6,4 Hz), 2,91 (1H, m), 1,65 (1H, m), 1,50 (1H, m), 1,31 (1H, m), 1,06 (9H, s), 0,88 (3H, d, J = 6,4 Hz) og 0,82 (3H, d, J = 6,5 Hz).

LRMS: -ve ion 392,2 (M-H).

Eksempel 2

3R-[2,2-dimetyl-lS-(3-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)propylkarbamoyl]-2S-hydroksy-5-metylheksanhydroksaminsyre

Eksempel 2 ble fremstilt som angitt i reaksjonsskjema 2, ved å bruke de fremgangsmåter som er beskrevet i det etterfølgende.

Trinn A. 2S-/er/-butoksykarbonylamino-3,3-dimetylsmørsyre benzotriazol-l-ylester En løsning av N-ter/-butoksykarbonyl-L-ter/-butylglysin (5 g, 21,6 mmol) i 80 ml etylacetat ble avkjølt på et isvannsbad. HOBT (3,22 g, 23,8 mmol) og WSCDI (4,56 g, 23,8 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 12 timer. Den ble så vasket med 1 M Na2C03og saltløsning før tørking over magnesiumsulfat, filtrering og konsentrering til et hvitt skum (5,74 g, 76%).

1H-NMR; delta (CDC13), 8,05 (1H, m), 7,65 (2H, m), 7,41 (1H, m), 5,10 (1H, d, J = 6,7 Hz), 4,45 (1H, d, J = 6,5 Hz), 1,55 (9H, s) og 1,21 (9H, s).

LRMS: +ve ion 349 (M+H).

Trinn B. [2,2-dimetyl-lS-(3-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)propyl]karbaminsyre tert-butylester

2S-/er/-butoksykarbonylamino-3,3-dimetylsmørsyre benzotriazol-l-ylester (3,71 g, 10,7 mmol) ble løst i 80 ml toluen og behandlet med N-hydroksybenzamidin (2,9 g, 21,3 mmol). Reaksjonsblandingen ble rørt ved 110°C i 18 timer, ble så konsentrert under redusert trykk og delt mellom etylacetat og 1 M Na2C03. Det organiske laget ble videre vasket med 1 M Na2CC>3og saltløsning før tørking over magnesiumsulfat, filtrering og konsentrasjon under redusert trykk. Kolonnekromatografi på silikagel ved å bruke etylacetat og heksan (1:4) som elueringsmiddel førte til isolering av det forønskede produktet (2,58 g, 73%).

1H-NMR; delta (CDC13), 8,10 (2H, m), 7,50 (3H, m), 5,30 (1H, bd), 4,95 (1H, d, J = 6,5 Hz), 1,44 (9H, s) og 1,03 (9H, s).

LRMS: +ve ion 354,2 (M+Na).

Trinn C. N-hydroksybenzamidin

Benzonitril (5 g, 48 mmol) ble løst i 100 ml etanol og behandlet med 50% vandig hydroksylamin (16 ml, 242 mmol). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet med koking under tilbakeløp i 3 timer før en konsentrasjon under redusert trykk ga et klart skum (4,5 g, 68%).

LRMS; +ve ion 137 (M+H).

Trinn D. 2,2-dimetyl-lS-(3-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)propylamin [2,2-dimetyl-lS-(3-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)propyl]karbaminsyre tert-butylester (1 g, 3,0 mmol) ble løst i 5 ml DCM og behandlet med 5 ml TF A. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 3 timer, konsentrert under redusert trykk og delt mellom etylacetat og 1 M Na2C03. Det organiske laget ble ytterligere vasket med 1 M Na2CC>3og saltløsning før tørking over magnesiumsulfat, filtrering og konsentrering under redusert trykk, noe som ga det forønskede produktet (0,65 g, 93%).

1H-NMR; delta (CD30H), 8,10 (2H, m), 7,55 (3H, m), 4,81 (1H, s), 1,44 (9H, s) og 1,19 (9H, s).

LRMS: +ve ion 232 (M+H).

Trinn E. 2R-(2,2-dimetyl-5-okso-[l,3]dioksolan-4S-yl)-4-metylpentansyre-[2,2-dimetyl-lS-(3-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)propyl]amid

2R-(2,2-dimetyl-5-okso-[l,3]dioksolan-4S-yl)4-metylpentansyre (0,27 g, 1,17 mmol) ble løst i 5 ml DMF og avkjølt på et isvannsbad før tilsetning av HOBT (0,17 g, 1,29 mmol) og WSCDI (0,25 g, 1,29 mmol). Reaksjonsblandingen ble rørt i 1 time ved 0°C før tilsetning av 2,2-dimetyl-lS-(3-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)propylamin (0,3 g, 1,29 mmol). Reaksjonsblandingen ble hensatt for oppvarming til romtemperatur og rørt i 18 timer. DMF ble fjernet under redusert trykk, og resten ble delt mellom etylacetat og 1 M HC1. Det organiske laget ble utskilt og vasket med 1 M HC1, mettet vandig natriumbikarbonatløsning og saltløsning før tørking over magnesiumsulfat, filtrering og konsentrering under redusert trykk. Kolonnekromatografi på silikagel ved å bruke etylacetat og heksan (1:4) som elueringsmiddel, førte til isolering av det forønskede produktet (0,26 g, 46%).

1H-NMR; delta (CD30H), 8,10 (2H, m), 7,50 (3H, m), 6,80 (1H, d, J = 9,3 Hz), 5,24 (1H, d, J = 9,3 Hz), 4,55 (1H, d, J = 5,1 Hz), 2,81 (1H, m), 1,63 (3H, s), 1,55 (3H, s), 0,92 (3H, d, J = 6,1 Hz) og 0,89 (3H, d, J = 6,2 Hz).

LRMS: +ve ion 444 (M+H).

Trinn F. 3R-[2,2-dimetyl-lS-(3-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)propylkarbamoyl]-2S-hydroksy-5-metylheksanhydroksaminsyre

2R-(2,2-dimetyl-5-okso-[l,3]dioksolan-4S-yl)-4-metylpentansyre [2,2-dimetyl-1S-(3-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)propyl]amid (0,26 g, 0,6 mmol) ble løst i 5 ml metanol og behandlet med 50% vandig hydroksylamin (0,2 ml, 2,95 mmol). Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 3 timer og så konsentrert under redusert trykk. Produktet ble omkrystallisert fra etylacetat/heksan, noe som ga det forønskede produktet (0,11 g, 41%).

1H-NMR; delta (CD30H), 8,06 (2H, m), 7,53 (3H, m), 5,21 (1H, s), 4,01 (1H, d, J = 7,5 Hz), 2,99 (1H, m), 1,60 (1H, m), 1,50 (1H, m), 1,15 (1H, m), 1,10 (9H, s), 0,92 (3H, d, J = 6,6 Hz) og 0,81 (3H, d, J = 6,5 Hz).

LRMS: +ve ion 419 (M+H); -ve ion 417 (M-l).

Eksempel 3:

2R-[3-(4-etoksyfenyl)propyl]-Ni-[lS-(5-tiofen-2-yl)-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimety lpropy 1] -3 S ,N4-dihydroksy succ inamid

Eksempel 3 ble fremstilt som angitt i reaksjonsskjema 3 ved å bruke de fremgangsmåtene som er beskrevet i det etterfølgende.

Trinn A: 2R-allyl-3S-hydroksyravsyre diisopropylester

En kald (-78°C) løsning av 2S-hydroksyravsyre diisopropylester (19,70 ml, 95 mmol) i 35 ml THF ble dråpevis tilsatt LiHMDS (200 ml, 0,2 mol, 2,1 ekvivalenter). Reaksjonsblandingen ble rørt ved -78°C i 2 timer og så ved -30°C i 30 minutter. Den ble så avkjølt til -78°C igjen, og dråpevis tilsatt allylbromid (12,36 ml, 0,14 mol, 1,5 ekvivalenter). Reaksjonsblandingen ble hensatt for oppvarming til romtemperatur over natten, hvoretter den ble helt over i 200 ml av en mettet NH4Cl/isløsning. Ekstraksjon med 3 x 200 ml etylacetat fulgt av en vasking med 50 ml vann og 50 ml saltløsning, ga en gul olje etter at løsemidlene var fjernet i vakuum. Rensing ved hjelp av flashkromatografi ga 2R-allyl-3S-hydroksyravsyre diisopropylester som en fargeløs olje (7,76 g, de = 80%, 40% utbytte).

1H-NMR; delta (CDC13), 5,77-5,88 (1H, m), 4,98-5,21 (4H, m), 4,22 (1H, brs), 3,18 (1H, bs), 2,87-2,94 (1H, m), 2,56-2,65 (1H, m), 2,40-2,48 (1H, m), 1,29 (6H, d, J = 6.3 Hz) og 1,22 (6H, d, J = 6,3 Hz).

LRMS: +ve ion 281 (M+Na).

Trinn B: 2R-[3-(4-etoksyfenyl)allyl]-3S-hydroksyravsyre diisopropylester

En løsning av 2R-allyl-3S-hydroksyravsyre diisopropylester (4,79 g, 18,5 mmol), 4-bromfenetol (3,19 ml, 22,2 mmol, 1,2 ekvivalenter) og NEt3(6,22 ml, 44,6 mmol, 2.4 ekvivalenter) i 40 ml CH3CN ble tilsatt en ultralydbehandlet (i 2 minutter) suspensjon av P(0-Tol)3(0,57 g, 2,22 mmol, 0,1 ekvivalent) og Pd(OAc)2(209 mg, 5%) i 5 ml CH3CN. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 2 timer, hvoretter CH3CN ble fjernet i vakuum. Råproduktet ble ekstrahert med 3 x 200 ml AcOEt, vasket med 50 ml vann og så med 50 ml saltløsning. En rensing ved hjelp av flashkromatografi ga den forønskede 2R-[3-(4-etoksyfenyl)allyl]-3S-hydroksyravsyre diisopropylesteren (5,92 g, 84% utbytte).

1H-NMR; delta (CDC13), 7,28 (2H, d, J = 8,8 Hz), 6,83 (2H, d, J = 8,8 Hz), 6,46 (1H, d, J = 15,7 Hz), 6,02-6,12 (1H, m), 4,98-5,13 (2H, m), 4,26 (1H, dd, J = 7,1, 3,0 Hz), 4,02 (2H, q, J = 7,0 Hz), 3,23 (1H, d, J = 7,1 Hz), 2,92-2,97 (1H, m), 2,68-2,79 (1H, m), 2,49-2,62 (1H, m), 1,41 (3H, t, J = 7,0 Hz) og 1,19-1,30 (12H, m).

LRMS: +ve ion 400 (M+Na).

Trinn C: 2R-[3-(4-etoksyfenyl)propyl]-3S-hydroksyravsyre diisopropylester

En løsning av 2R-[3-(4-etoksyfenyl)allyl]-3S-hydroksyravsyre diisopropylester (1,29 mg, 0,34 mmol) i 10 ml MeOH ble i en inert atmosfære tilsatt 13 mg 10% Pd/C. H2ble boblet gjennom den resulterende suspensjonen i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble så rørt i en H2-atmosfære i 16 timer. Pd/C ble frafiltrert, og løsemiddelet ble så fjernet under redusert trykk, noe som ga 2R-[3-(4-etoksyfenyl)propyl]-3S-hydroksyravsyre diisopropylester (115 mg, 88% utbytte).

1H-NMR; delta (CDC13), 7,08 (2H, d, J = 8,6 Hz), 6,81 (2H, d, J = 8,6 Hz), 4,97-5,14 (2H, m), 4,20 (1H, dd, J = 7,3, 3,5 Hz), 4,01 (2H, q, J = 7,0 Hz), 3,18 (1H, d, J = 7,3 Hz), 2,77-2,83 (1H, m), 2,55-2,62 (1H, m), 1,45-1,94 (4H, m), 1,40 (3H, t, J = 7.0 Hz) og 1,12-1,30 (12H, m).

LRMS: +ve ion 402,0 (M+Na).

Trinn D: 2R-[3-(4-etoksyfenyl)propyl]-3S-hydroksyravsyre

En løsning av 2R-[3-(4-etoksyfenyl)propyl]-3S-hydroksyravsyre diisopropylester (4,78 g, 12,6 mmol) i THF/vann (3:1, 120 ml) ble tilsatt NaOH (1,66 g, 41,5 mmol, 5,5 ekvivalenter). Reaksjonsblandingen ble så rørt i 16 timer ved romtemperatur. Den ble så konsentrert under redusert trykk og surgjort til pH = 3 ved å tilsette 1 N HC1. Hyroksydisyren ble ekstrahert med AcOEt. Det organiske laget ble tørket over MgSCu, hvoretter løsemiddelet ble fjernet under redusert trykk, og dette ga den forønskede 2R-[3-(4-etoksyfenyl)propyl]-3S-hydroksyravsyren (3,66 g, 85% utbytte).

1H-NMR; delta (CDC13), 7,07 (2H, d, J = 8,6 Hz), 6,79 (2H, d, J = 8,6 Hz), 4,23 (1H, d, J = 5,8 Hz), 3,98 (2H, q, J = 7,0 Hz), 2,76-2,81 (1H, m), 2,53-2,59 (2H, m), 1,55-1,72 (4H, m), 1,35 (3H, t, J = 7,0 Hz).

LRMS: +ve ion 319 (M+Na); -ve ion 295 (M-H).

Trinn E: 2R-(2,2-dimetyl-5-okso-[l,3]dioksolan-4S-yl)-5-(4-etoksyfenyl)pentansyre En løsning av 2R-[3-(4-etoksyfenyl)propyl]-3S-hydroksyravsyre (3,66 g, 12,3 mmol) i 50 ml aceton ble i en inert atmosfære tilsatt dimetoksypropan (2,58 ml, 21 mmol, 1,7 ekvivalenter) og kobberklorid (165 mg, 1,2 mmol, 0,1 ekvivalent). Reaksjonsblandingen ble så rørt ved romtemperatur i 16 timer. Løsemiddelet ble fjernet i vakuum, og dette ga 2R-(2,2-dimetyl-5-okso-[l,3]dioksolan-4S-yl)-5-(4-etoksyfenyl)pentansyre (4,03 g, 97% utbytte).

<!>H-NMR; delta (CDC13), 7,08 (2H, d, J = 8,5 Hz), 6,82 (2H, d, J = 8,5 Hz), 4,48 (1H, d, J = 4,8 Hz), 4,01 (2H, q, J = 7,0 Hz), 2,91-2,98 (1H, m), 2,54-2,64 (3H, m), 1,23-2,20 (4H, m), 1,58 (3H, s), 1,53 (3H, s) og 1,40 (3H, t, J = 7,0 Hz).

LRMS: +ve ion 359 (M+Na); -ve ion 335 (M-H).

Trinn F: 2R-(2,2-dimetyl-5-okso-[l,3]dioksolan-4S-yl)-5-(4-etoksyfenyl)pentansyre pentafluorfenylester

En kald (0°C) løsning av 2R-(2,2-dimetyl-5-okso-[l,3]dioksolan-4S-yl)-5-(4-etoksyfenyl)pentansyre (4,03 g, 12 mmol) og pentafluorfenyl (2,43 g, 13,2 mmol, 1.1 ekvivalenter) i 50 ml CH2C12ble tilsatt WSC (2,54 g, 13,2 mmol, 1,1 ekvivalenter). Reaksjonsblandingen ble hensatt for oppvarming til romtemperatur over natten. CH2CI2ble fjernet i vakuum, og den resulterende urene reaksjonsblandingen ble løst i 200 ml AcOEt. Det organiske laget ble vasket med 50 ml vann, 20 ml mettet NaHC03og til slutt med 20 ml saltløsning. Løsemiddelet ble fjernet under redusert trykk, og dette ga en olje som ble renset ved flashkromatografi, noe som ga den forventede 2R-(2,2-dimetyl-5-okso-[l,3]dioksolan-4S-yl)-5-(4-etoksyfenyl)pentansyre pentafluorfenylesteren (3,94 g, 65% utbytte).

1H-NMR; delta (CDC13), 7,09 (2H, d, J = 8,4 Hz), 6,83 (2H, d, J = 8,4 Hz), 4,56 (1H, d, J = 6,0 Hz), 4,01 (2H, q, J = 7,0 Hz), 3,20-3,28 (1H, m), 2,64 (2H, t, J = 7,6 Hz), 1,98-2,08 (2H, m), 1,70-1,86 (2H, m), 1,62 (3H, s), 1,57 (3H, s) og 1,40 (3H, t, J = 7,0 Hz).

Trinn G. 2R-[3-(4-etoksyfenyl)propyl]-N]-[lS-(5-tiofen-2-yl)-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropyl]-[l,3]dioksolan-4S-on

En løsning av 2R-(2,2-dimetyl-5-okso-[l,3]dioksolan-4S-yl)-5-(4-etoksyfenyl)pentansyre pentafluorfenylester (150 mg, 0,30 mmol) i 10 ml CH2CI2ble tilsatt 2,2-dimetyl-lS-(5-tiofen-2-yl)-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)propylamin (100 mg, 0,42 mmol, 1,4 ekvivalenter). Reaksjonsblandingen ble rørt i 16 timer, hvoretter løsemiddelet ble fjernet i vakuum. Råproduktet ble løst i 70 ml AcOEt og vasket med 10 ml vann, så med 10 ml Na2C03og til slutt med 10 ml saltløsning. Løsemiddelet ble tørket over MgS04og fjernet under redusert trykk, noe som ga det forønskede 2R-[3-(4-etoksyfenyl)propyl]-Ni-[lS-(5-tiofen-2-yl)-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropyl]-[l,3]dioksolan-4S-onet (82 mg, 33% urent).

1H-NMR; delta (CDC13), 7,88 (1H, m), 7,62 (1H, m), 7,20 (1H, m), 6,95 (2H, d, J = 8,4 Hz), 6,71 (2H, d, J = 8,4 Hz), 6,55 (1H, d, J = 9,7 Hz), 5,19 (1H, d, J = 9,7 Hz), 4,56 (1H, d, J = 6,4 Hz), 3,95 (2H, q, J = 7,0 Hz), 2,64 (3H, bm), 1,84 (2H, m), 1,70 (2H, m), 1,62 (3H, s), 1,54 (3H, s), 1,38 (3H, t, J = 6,9 Hz) og 1,02 (9H, s).

LRMS: +ve ion 556,0 (M+H).

Trinn H. 3R-[3-(4-etoksyfenyl)propyl]-N]-[lS-(5-tiofen-2-yl)-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropyl]-3S,N4-dihydroksysuccinamid

En løsning av 2R-[3-(4-etoksyfenyl)propyl]-N]-[lS-(5-tiofen-2-yl)-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropyl]-[l,3]dioksolan-4S-on (82 mg, 0,15 mmol) i 5 ml /-PrOH ble tilsatt en vandig løsning av hydroksylamin (50%, 48^1, 0,7 mmol, 5 ekvivalenter). Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 16 timer. Løsemiddelet ble fjernet under redusert trykk, og dette ga en olje som ble renset ved preparativ revers fasekromatografi, noe som ga det forønskede produktet (25,3 mg, 32%).

1H-NMR; delta (CD30H), 1H-NMR; delta (CD30H), 7,86 (2H, m), 7,25 (1H, dd, J = 3,8 Hz), 6,83 (2H, d, J = 8,6 Hz), 6,54 (2H, d, J = 8,6 Hz), 5,14 (1H, s), 4,03 (1H,

d, J = 7,6 Hz), 3,87 (2H, q, J = 6,96 Hz), 2,88 (1H, m), 2,45 (2H, bm), 1,53 (4H, bm), 1,33 (3H, t, J = 7,0 Hz) og 1,06 (9H, s).

LRMS: +ve ion 553,2 (M+Na); -ve ion 529,2 (M-H).

Forbindelsene fra eksemplene 4-17 ble fremstilt ved fremgangsmåten fra eksempel 1 ved parallell syntese ved å bruke det passende syrekloridet i trinn D. Produktene ble renset ved preparativ HPLC.

Eksempel 4

2S-hydroksy-3R-[lS-(5-isopropyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-5-metylheksanhydroksaminsyre

LRMS; +ve ion 407 (M+Na); -ve ion 383 (M-H).

Eksempel 5

2S-hydroksy-3R-[lS-(5-furan-2-yl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-5-metylheksanhydroksaminsyre

LRMS; +ve ion 431 (M+Na); -ve ion 407 (M-H).

Eksempel 6

2S-hydroksy-3R-[lS-(5-syklopentylmetyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-5-metylheksanhydroksaminsyre

LRMS; +ve ion 425 (M+H); -ve ion 423 (M-H).

Eksempel 7

2S-hydroksy-3R-[lS-(5-tiofen-2-ylmetyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetvloroovlkarbamovll-5-metvlheksanhvdroksaminsvre

LRMS; +ve ion 461 (M+Na); -ve ion 437 (M-H).

Eksempel 8

2S-hydroksy-3R-[lS-(5-etyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-5 -mety lheksanhy droksaminsyre

LRMS; +ve ion 393 (M+Na); -ve ion 369 (M-H).

Eksempel 9

2S-hydroksy-3R-[lS-(5-syklopentyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-5-metylheksanhydroksaminsyre

LRMS; +ve ion 411 (M+H); -ve ion 409 (M-H).

Eksempel 10

2S-hydroksy-3R-[lS-(5-benzyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-5-metylheksanhydroksaminsyre

LRMS; +ve ion 433 (M+H); -ve ion 431 (M-H).

Eksempel 11

2S-hydroksy-3R-[lS-(5-isobutyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-5-metylheksanhydroksaminsyre

LRMS; +ve ion 421 (M+Na); -ve ion 397 (M-H).

Eksempel 12

2S-hydroksy-3R-[l S-(5-ter/-butyl-[l ,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-5-metylheksanhydroksaminsyre

LRMS; +ve ion 421 (M+Na); -ve ion 397 (M-H).

Eksempel 13

2S-hydroksy-3R-[lS-(5-tiofen-2-yl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-5-metylheksanhydroksaminsyre

LRMS; +ve ion 425 (M+H); -ve ion 423 (M-H).

Diastereomeren 2R-hydroksy-3R-[lS-(5-tiofen-2-yl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-5-metylheksanhydroksaminsyre ble også fremstilt.

M+H = 425,1, M+Na = 447,1, M-H = 423,0.

Eksempel 14

2S-hydroksy-3R-[lS-(5-(2,2-dimetylpropyl)-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-5-metylheksanhydroksaminsyre

LRMS; +ve ion 435 (M+Na); -ve ion 411 (M-H).

Eksempel 15

2S-hydroksy-3R-[lS-(5-p-tolyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-5-metylheksanhydroksaminsyre

LRMS; +ve ion 433 (M+H); -ve ion 431 (M-H).

Eksempel 16

2S-hydroksy-3R-[lS-(5-syklopropyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-5-metylheksanhydroksaminsyre

LRMS; +ve ion 405 (M+Na); -ve ion 381 (M-H).

Eksempel 17

2S-hydroksy-3R-[lS-(5-metyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-5-metylheksanhydroksaminsyre

1H-NMR; delta (CH30D), 8,26 (1H, d, J = 9,4 Hz), 5,02 (1H, d, J = 9,5 Hz), 4,02 (1H, d, J = 6,4 Hz), 2,89 (1H, m), 2,57 (3H, s), 1,61 (1H, m), 1,44 (1H, m), 1,22 (1H, m), 1,00 (9H, s). 13 C-NMR; delta (CH30D), 178,6, 176,1, 171,9, 170,7, 73,5, 55,6, 49,5, 39,9, 36,2, 27,6, 26,6, 24,2, 22,7 og 12,4.

LRMS; +ve ion 379 (M+Na), -ve ion 355 (M-H).

Forbindelsene fra eksemplene 18 og 19 ble fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2, ved å bruke det passende nitrilet i trinn C og/eller den passende aminosyreresten i trinn A:

Eksempel 18 2S-hydroksy-3R-[lS-(3-isopropyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2- dimetylpropylkarbamoyl]-5-metylheksanhydroksaminsyre

1H-NMR; delta (CH30D), 5,12 (1H, s), 3,98 (1H, d, J = 7,5 Hz), 3,06 (1H, m), 2,92 (1H, m), 1,61 (1H, m), 1,43 (1H, m), 1,31 (6H, d, J = 6,9 Hz), 1,14 (1H, m), 1,03 (9H, s), 0,89 (3H, d, J = 6,7 Hz), 0,81 (3H, d, J = 6,8 Hz). 13 C-NMR; delta (CH30D), 179,7, 176,6, 176,5, 172,0, 73,7, 56,9, 49,2, 39,5, 36,5, 28,3, 27,3, 24,5, 22,3, 21,2 og 21,1.

LRMS; +ve ion 385 (M+H), -ve ion 383 (M-H).

Eksempel 19

2S,N]-dihydroksy-3R-isobutyl-N4-[2-metyl-lS-(3-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)propyl]succinamid

1H-NMR; delta (CH30D), 8,05 (2H, m), 7,52 (3H, m), 5,14 (1H, d, J = 7,2 Hz), 4,00 (1H, d, J = 7,7 Hz), 2,91 (1H, m), 2,36 (1H, m), 1,63 (1H, m), 1,54 (1H, m), 1,16 (1H, m), 1,09 (3H, d, J = 6,8 Hz), 1,00 (3H, d, J = 6,8 Hz), 0,95 (3H, d, H = 6,3 Hz), 0,84 (3H, d, J = 6,3 Hz). 13 C-NMR; delta (CH30D), 181,0, 176,8, 172,0, 169,9, 132,9, 130,5, 128,7, 128,4, 73,7, 54,3, 49,6, 39,5, 33,3, 27,2, 24,4, 22,5, 19,8 og 19,4.

LRMS; +ve ion 427 (M+Na), -ve ion 403 (M-H).

Forbindelsene fra eksemplene 20 til 23 ble fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2, ved å bruke det passende nitrilet i trinn C og/eller den passende aminosyreresten i trinn A. Syntesen for fremstilling av det passende kiralsuccinatet i trinn E, er detaljert beskrevet i WO 94/21625.

Eksempel 20

2S-allyl-5-metyl-3R-[2-fenyl-lS-(3-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)-etylkarbamoyl]heksanhydroksaminsyre

1H-NMR; delta (CH30D), 9,13 (1H, d, J = 8,26 Hz), 8,05 (2H, m), 7,55 (3H, m), 7,25 (5H, m), 5,66 (1H, m), 5,45 (1H, m), 4,90 (2H, m), 4,50 (1H, s), 3,51 (1H, dd, J = 13,92, 4,84 Hz), 3,17 (1H, dd, J = 13,92, 10,90 Hz), 2,50 (1H, m), 2,0 (2H, m), 1,50 (3H, m), 1,0 (3H, d, J = 6,5 Hz), 0,96 (3H, d, J = 6,6 Hz). 13 C-NMR; delta (CH30D), 181,0, 177,0, 172,7, 138,0, 136,5, 133, 130,8, 130,6, 130,5, 130,1, 128,7, 128,7, 117,7, 48,4, 48,3, 42,1, 39,5, 36,2, 27,1, 24,9 og 22,0. Eksempel 21 2S-allyl-5-metyl-3R-[2-fenyl-lS-(3-isopropyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)- etylkarbamoyl]heksanhydroksaminsyre

1H-NMR; delta (CH30D), 10,28 (1H, s), 8,64 (1H, d, J = 6,2 Hz), 8,64 (1H, br s), 7,25 (5H, m), 5,45 (2H, m), 4,51 (1H, m), 4,30 (2H, m), 3,15 (1H, m), 3,15 (1H, m), 2,85 (2H, m), 2,20 (2H, dt, J = 10,6, 3,1 Hz), 1,70 (2H, m), 1,25 (6H, d, J = 6,91 Hz), 0,70 (1H, m), 0,52 (3H, d, J = 6,4 Hz), 0,48 (3H, d, J = 6,4 Hz). 13 C-NMR; delta (CH30D), 179,0, 175,6, 175,5, 171,3, 136,6, 135,0, 129,2, 128,6, 127,3, 116,4, 48,7, 46,9, 40,6, 38,1, 34,8, 26,9, 25,6, 23,5, 20,7 og 19,9. Eksempel 22 2S-allyl-5-metyl-3R-[2-fenyl-lS-(3-metyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)- etylkarbamoyl]heksanhydroksaminsyre 1H-NMR; delta (CH30D), 8,98 (1H, d, J = 8,41 Hz), 7,27 (5H, m), 5,51 (2H, m), 4,85 (2H, m), 3,41 (1H, dd, J = 14,0, 5,0 Hz), 3,14 (1H, dd, J = 14,0, 10,97 Hz), 2,47 (1H, dt, J = 11,0, 3,25 Hz), 2,16 (3H, s), 2,00 (1H, dt, J = 11,40, 3,30 Hz), 1,80 (1H, m), 1,15 (1H, m), 0,98 (3H, d, J = 6,6 Hz), 0,92 (3H, d, J = 6,6 Hz). 13 C-NMR; delta (CH30D), 172,62, 168,27, 133,59, 1332,07, 126,34, 125,66, 124,28, 113,36, 45,19, 44,04, 43,95, 37,61, 35,15, 31,75, 22,72, 20,44, 17,59 og 7,36. Eksempel 23 2S-allyl-3R-[2,2-dimetyl-lS-(3-metyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)-propylkarbamoyl]-5- metylheksanhydroksaminsyre

1H-NMR; delta (CH30D), 8,81 (1H, d, J = 8,59 Hz), 7,65 (1H, m), 5,70 (1H, m), 5,15 (1H, d, J = 8,62 Hz), 4,95 (2H, m), 2,60 (1H, dt, J = 11,10, 3,16 Hz), 2,39 (3H, s), 1,38 (1H, dt, J = 13,10, 3,33 Hz), 1,31 (1H, m), 0,98 (1H, m), 0,98 (9H, s), 0,86 (3H, d, J = 6,6 Hz), 0,84 (3H, d, J = 6,6 Hz).

Forbindelsen fra eksempel 24 ble fremstilt ved fremgangsmåten fra eksempel 2. Syntesen av det passende kirale succinatet i trinn E, er detaljert beskrevet i WO 95/19956.

Eksempel 24

3R-[2,2-dimetyl-lS-(3-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)propylkarbamoyl]-5-metylheksanhydroksaminsyre

LRMS; +ve ion 403,5 (M+H), -ve ion 401,3 (M-H).

Forbindelsen fra eksempel 25 ble fremstilt fra fremgangsmåten fra eksempel 2, ved å bruke det passende nitrilet i trinn C og/eller den passende aminosyreresten i trinn A. Syntesen for det passende kiralsuccinatet i trinn E, er detaljert beskrevet i WO 97/02239.

Eksempel 25

2S-metoksy-5-metyl-3R-[lS-(3-metyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)-2-fenyletylkarbamoyl]heksanhydroksaminsyre

1H-NMR; delta (CH30D), 7,14 (5H, m), 5,34 (1H, m), 3,38 (1H, d, J = 9,68 Hz), 3,20 (2H, m), 3,02 (3H, s), 2,65 (1H, m), 2,22 (3H, s), 1,35 (2H, m), 0,90 (1H, m), 0,73 (3H, d, J = 6,55 Hz) og 0,70 (3H, d, J = 6,57 Hz).

Forbindelsene fra eksemplene 26 og 27 ble fremstilt ved fremgangsmåten fra eksempel 2. Syntesen av det passende kirale succinatet i trinn E, er detaljert beskrevet i WO 92/13831 ved å bruke fremgangsmåter som er analoge til de som er beskrevet i WO 95/32944.

Eksempel 26

3R- [2,2 -dimety 1-1 S-(3 -fenyl- [ 1,2,4] oksadiazol-5 -yl)propy lkarbamoy 1] -

heptadekansyre

1H-NMR; delta (CH30D), 8,05 (2H, m), 7,49 (3H, m), 5,22 (1H, s), 2,93 (1H, m), 2,65 (1H, dd, J = 9,8, 16,7 Hz), 2,38 (1H, dd, J = 4,6, 16,6 Hz), 1,52 (1H, m), 1,43 (1H, m), 1,26 (24H, m), 1,10 (9H, s) og 0,89 (3H, m).

LRMS; +ve ion 528,4 (M+H).

Eksempel 27

3R- [2,2 -dimety 1-1 S-(3 -fenyl- [ 1,2,4] oksadiazol-5 -yl)propy lkarbamoy 1] -

nonadekansyre

LRMS; +ve ion 556,2 (M+H).

Forbindelsen fra eksempel 28 ble fremstilt ved fremgangsmåten fra eksempel 1. Syntesen av det passende kirale succinatet i trinn H er detaljert beskrevet i WO 92/13831 ved å bruke fremgangsmåter som er analoge til de som er beskrevet i WO 95/32944.

Eksempel 28

6-(4-korfenyl)-3R-[2,2-dimetyl-lS-(5-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-propylkarbamoyl]heksansyre

1H-NMR; delta (CH30D), 8,07 (2H, m), 7,61 (3H, m), 6,93 (4H, m), 5,15 (1H, s), 2,94 (1H, m), 2,5 (4H, m), 1,5 (4H, m) og 1,07 (9H, s). 13 C-NMR; delta (CH30D) 178,0, 177,1, 142,6, 134,6, 132,7, 131,0, 130,8, 129,5, 129,4, 125,7, 55,7, 43,8, 39,0, 36,3, 36,1, 34,1, 30,3 og 27,4.

LRMS; +ve ion 506,2 (M+Na), -ve ion 482,4 (M-H).

Diastereomeren 6-(4-klorfenyl)-3R-[2,2-dimetyl-lR-(5-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)propylkarbamoyl]heksansyre ble også fremstilt

M+H = 485, M+Na = 507,2, M-H = 482,6.

Forbindelsene fra eksemplene 29 og 30 ble fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 1.

Eksempel 29

3R-[2,2-dimetyl-lS-(5-tiofen-2-yl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-propylkarbamoyl]-2S-hydroksy-5 -metylheksansyre

1H-NMR; delta (CH30D), 7,95 (1H, m), 7,87 (1H, d, J = 5,0 Hz), 7,28 (1H, m), 5,15 (1H, s), 4,18 (2H, d, J = 6,4 Hz), 2,94 (1H, m), 1,68 (1H, m), 1,48 (1H, m), 1,31 (1H, m), 1,06 (9H, s), 0,88 (3H, d, J = 6,4 Hz) og 0,82 (3H, d, J = 6,5 Hz).

LRMS; -ve ion 408,2 (M-H).

Eksempel 30

3R-[lS-(5-furan-2-yl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropylkarbamoyl]-2S-hydroksy-5-metylheksansyre

1H-NMR; delta (CH30D), 7,88 (1H, s), 7,45 (1H, d, J = 3,6 Hz), 6,74 (1H, m), 5,15 (1H, s), 4,18 (2H, d, J = 6,4 Hz), 2,91 (1H, m), 1,65 (1H, m), 1,50 (1H, m), 1,31 (1H, m), 1,06 (9H, s), 0,88 (3H, d, J = 6,4 Hz) og 0,82 (3H, d, J = 6,5 Hz).

LRMS; -ve ion 392,2 (M-H).

Forbindelsene fra eksemplene 31 og 32 ble fremstilt ved fremgangsmåten fra eksempel 2. Syntesen av det passende kiralsuccinatet i trinn E er detaljert beskrevet i WO 94/02446, ved å bruke et passende cinnamylbromid eller syklopentylmetyljodid i stedet for metyljodid, slik det er detaljert beskrevet i det forannevnte patentet.

Eksempel 31

N4-[2,2-dimetyl-lS-(3-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)propyl]-2S,Ni-dihydroksy-3R-(3-fenylallyl)succinamid

1H-NMR; delta (CH30D), 7,95 (2H, d, J = 7,2 Hz), 7,53 (1H, m), 7,48 (2H, m), 7,09 (2H, d, J = 6,4 Hz), 6,91 (3H, m), 6,31 (1H, d, J = 15,8 Hz), 6,04 (1H, m), 5,26 (1H, s), 4,14 (1H, d, J = 7,6 Hz), 3,02 (1H, m), 2,46 (1H, m), 2,37 (1H, m) og 1,07 (9H, s). 13 C-NMR; delta (CD30D), 179,8, 175,9, 172,0, 169,6, 138,8, 134,0, 132,8, 130,4, 129,7, 128,9, 128,4, 128,4, 127,3, 73,2, 56,5, 51,3, 36,8 og 34,0.

LRMS; +ve ion 501,2 (M+Na), -ve ion 477,4 (M-H).

Eksempel 32

2R-syklopentylmetyl-3S,N4-dihydroksy-Ni-[lS-(3-isopropyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)-2,2-dimetylpropyl]succinamid

1H-NMR; delta (CH30D), 5,13 (1H, s), 3,99 (1H, d, J = 7,7 Hz), 3,06 (1H, m), 2,87 (1H, m), 1,83 (1H, m), 1,72 (1H, m), 1,63-1,69 (6H, bm), 1,31 (6H, d, J = 6,9 Hz), 1,27 (1H, m), 1,03 (9H, s) og 1,02 (2H, m). 13 C-NMR; delta (CD30D), 179,6, 176,6, 176,5, 172,0, 73,6, 56,8, 50,8, 39,6, 36,7, 36,5, 34,7, 33,6, 28,3, 27,2, 26,5 og 21,2.

LRMS; +ve ion 411,2 (M+H), -ve ion 409,6 (M-H).

Forbindelsene fra eksemplene 33-35 ble fremstilt ved fremgangsmåten fra eksempel 3 ved å bruke det passende arylbromidet i trinn B.

Eksempel 33

2R-[3-(3,5-bis-trifluormetylfenyl)propyl]-Ni-[2,2-dimetyl-lS-(5-tiofen-2-yl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)propyl]-3S,N4-dihydroksysuccinamid

1H-NMR; delta (CH30D), 8,38 (1H, d, J = 9,4 Hz), 7,86 (1H, s), 7,75 (3H, bs), 7,4 (1H, d, J = 3,5 Hz), 6,7 (1H, m), 5,12 (1H, d, J = 9,4 Hz), 4,26 (1H, d, J = 4,0 Hz), 2,8 (3H, bm), 1,8 (4H, bm) og 1,0 (9H, s).

LRMS; +ve ion 623,2 (M+H), -ve ion 621,0 (M-H).

Eksempel 34

2R-[3-(3,5-bis-trifluormetylfenyl)propyl]-Ni-[lS-(5-furan-2-yl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropyl]-3S,N4-dihydroksysuccinamid

1H-NMR; delta (CH30D), 8,38 (1H, d, J = 9,4 Hz), 7,86 (1H, s), 7,75 (3H, bs), 7,4 (1H, d, J = 3,5 Hz), 6,7 (1H, m), 5,12 (1H, d, J = 9,4 Hz), 4,26 (1H, d, J = 4,0 Hz), 2,8 (3H, bm), 1,8 (4H, bm) og 1,0 (9H, s).

LRMS; +ve ion 629,4 (M+Na), -ve ion 605,4 (M-H).

Eksempel 35

2R-[3-(4-etoksyfenyl)propyl]-Ni-[lS-(5-furan-2-yl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)-2,2-dimetylpropyl]-3S,N4-dihydroksysuccinamid

1H-NMR; delta (CH30D), 7,86 (2H, m), 7,25 (1H, dd, J = 3,8 Hz), 6,83 (2H, d, J = 8,6 Hz), 6,54 (2H, d, J = 8,6 Hz), 5,14 (1H, s), 4,03 (1H, d, J = 7,6 Hz), 3,87 (2H, q, J = 6,96, 14,0 Hz), 2,88 (1H, m), 2,45 (2H, bm), 1,53 (4H, bm), 1,33 (3H, t, J = 7,0 Hz) og 1,06 (9H, s).

LRMS; +ve ion 515,2 (M+H), -ve ion 513,2 (M-H).

Forbindelsen fra eksempel 36 ble fremstilt ved fremgangsmåten fra eksempel 2. Syntesen av det passende kirale succinatet i trinn E er detaljert beskrevet i WO 01/10834.

Eksempel 36

3-syklopentyl-N-[2,2-dimetyl-lS-(3-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-5-yl)propyl]-2R-[(formylhydroksyamino)metyl]propionamid

1H-NMR; delta (CH30D), 8,26 (03 H, s), 8,05 (2H, d, J = 6,9 Hz), 7,84 (0,7H, s), 7,52 (3H, m), 5,20 (1H, m), 3,75 (1H, m), 3,63 (0,3H, dd, J = 13,9, 5,5 Hz), 3,43 (0,7H, dd, J = 14,2, 4,6 Hz), 3,18 (0,7H, m), 3,00 (0,3H, m), 1,92 (1H, m), 1,47 (8H, m), 1,10 (3H, s), 1,08 (6H, s) og 0,98 (2H, m). 13 C-NMR; delta (CH30D), 179,9, 176,9, 176,6, 169,3, 163,8, 159,2, 132,5, 130,0, 129,6, 128,9, 128,3, 127,9, 56,8, 56,7, 53,9, 50,3, 44,8, 44,6, 39,1, 38,9, 37,9, 37,7, 35,9, 35,8, 34,1, 33,4, 33,3, 26,9, 26,1 og 25,9.

LRMS; +ve ion 451 (M+Na), -ve ion 427 (M-H).

Forbindelsen fra eksempel 37 ble fremstilt ved fremgangsmåten fra eksempel 1. Syntesen av det passende kirale succinatet i trinn E er detaljert beskrevet i WO 01/10834.

Eksempel 37

3-syklopentyl-N-[2,2-dimetyl-lS-(5-fenyl-[l,2,4]oksadiazol-3-yl)propyl]-2R-[(formylhydroksyamino)metyl]propionamid

1H-NMR; delta (CH30D), 8,49 (0,6H, d, J = 8,7 Hz), 8,37 (0,4H, d, J = 8,1 Hz), 8,28 (0,4H, s), 8,14 (2H, m), 7,85 (0,6H, s), 7,65 (1H, m), 7,59 (2H, m), 4,81 (1H, s), 3,79 (1H, m), 3,63 (0,4H, m), 3,43 (0,6H, m), 3,13 (0,6H, m), 2,97 (0,4H, m), 1,55 (9H, m), 1,08 (3H, s), 1,07 (6H, s) og 1,04 (2H, m). 13 C-NMR; delta (CH30D), 176,6, 171,6, 164,2, 159,7, 134,6, 132,8, 130,8, 130,3, 129,4, 125,7, 69,5, 56,0, 54,3, 50,8, 45,4, 45,3, 40,6, 39,5, 38,3, 38,2, 35,9, 34,5, 33,8, 33,7, 32,0, 27,5, 26,4 og 26,3.

LRMS; +ve ion 429 (M+H).

Biologiske resultater

A. Enzymhemmingsprøver

Forbindelser ifølge oppfinnelsen ble undersøkt for å bedømme deres aktiviteter som hemmere av MMP9 og MMP 12.

MMP9- prøveprotokoll

Forbindelser ble testet for hemmende aktivitet mot 92 kDa gelatinase (MMP9) i en prøve ved å bruke et kumarinmerket peptidsubstrat (7-metoksykumarin-4-yl)acetyl-Pro-Leu-Gly-Leu-(3-[2,4-dinitrofenyl]-L-2,3-diaminopropionyl)-Ala-Arg-NH2(McaPLGLDpaAR) (Knight et al, FEBS Lett. 1992; 263-266).

Følgende stamløsninger ble fremstilt:

Prøvebuffer: 100 mM Tris-HCl pH 7,6 inneholdende 100 mM NaCl, 10 mM CaCliog 0,05% Brij 35

Substrat: 0,4 mM McaPLGLDpaAR (fra Bachem) (0,437 mg/ml) lagerløsning i 100%

DMSO (lagret ved -20°C). Fortynn til 8^M i prøvebuffer.

Enzym: Rekombinant human 92 kDa gelatinase (MMP-9; APMA (4-aminofenyl kvikksølvacetat)-aktivert hvis nødvendig), passende fortynnet i prøvebuffer.

Prøveforbindelsene ble ført fremstilt som en 10 mM forbindelsesløsning i 100% DMSO, fortynnet til 1 mM i 100% DMSO, og så seriefortynnet 3 ganger i 100% DMSO over kolonnene 1-10 i en 96-brønners mikrotitreringsplate. Prøvekonsentrasjonsområde, 100^M (kolonne 1) til 5,1 nM (kolonne 10).

Prøven ble utført i et totalt volum på 100^1 pr brønn i 96 brønners mikrotitreringsplater. Aktivert enzym (20^1) ble tilsatt brønnene fulgt av 20^1 av prøvebuffer. Passende konsentrasjoner av prøveforbindelsene løst i 10 fa,l DMSO ble tilsatt fulgt av 50^1 McaPLGLDpaAR (8^M, fremstilt ved fortynning av DMSO lagerløsning i prøvebuffer). For hver prøve ble ti konsentrasjoner av prøveforbindelsen undersøkt i to paralleller. Kontrollbrønnene manglet enten enzym eller prøveforbindelse. Reaksjonsblandingene ble innkubert ved 37°C i 2 timer. Fluorescensen ved 405 nm ble målt umiddelbart med et SLT Fluostar fluorometer (SLT Labinstruments GmbH, Grodig, Østerrike) ved å bruke 320 nm eksitering, uten å stoppe reaksjonen.

Effekten av prøveforbindelsen ble bestemt fra doseresponskurven utviklet ved hjelp av de 10 parallelle konsentrasjonene av hemmer. ICso-verdien (den konsentrasjonen av forbindelsen som var nødvendig for å gi 50% nedsettelse av enzymaktiviteten) ble oppnådd ved å tilpasse data til likningen / = a + ((b - a) / (1 + (c/X)<d>)). (Y = den hemming som ble oppnådd for en spesiell dose; X = er dosen i nM; a = minimum y eller null % hemming; b = maksimum y eller 100% hemming; c = IC50-verdien; og d = helningsgraden). Resultatet ble avrundet til et signifikant tall.

MMP 12- prøveprotokoll

Forbindelsene ble testet for hemmende aktivitet mot metalloelastase (MMP12) i en prøve ved å bruke et kumarinmerket peptidsubstrat, (7-metoksykumarin-4-yl)acetyl-Pro-Leu-Gly-Leu-(3-[2,4-dinitrofenyl]-L-2,3-diaminopropionyl)-Ala-Arg-NH2(McaPLGLDpaAR) (Knight et al, FEBS Lett. 1992; 263-266). Protokollen for denne prøven var den samme som beskrevet for MMP9-prøven ovenfor.

MMP 1 - prøveprotokoll

Forbindelsene ble testet for hemmende aktivitet mot collagenase (MMP1) i en prøve ved å bruke et kumarinmerket peptidsubstrat, (7-metoksykumarin-4-yi)acetyl-Pro-Leu-Gly-Leu-(3-[2,4-dinitrofenyl]-L-2,3-diaminopropionyl)-Ala-Arg-NH2(McaPLGLDpaAR) (Knight et al, FEBS Lett. 1992; 263-266). Protokollen for denne prøven var som beskrevet ovenfor for MMP9-prøven.

Resultater:

Nøkkel til biologiske data Område A <100nM

B 100- 1000 nM

C 1000 - 10000 nM

D > 10000 nM

Disse resultatene viser generelt at de undersøkte forbindelsene var aktive som hemmere av MMP12, og hvor visse eksempler også viste selektiv hemming av både MMP-9 og -12 i forhold til MMP-1.

B. CCU-indusert leverflbrosemodell

Karbontetraklorid (CCU) induserer leverfibrose ved intraperitoneal administrering (Bulbena O, Culat J, Bravo ML., Inflammation 1997 Oet; 21(5): 475-88). Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan bedømmes for sin evne til å hindre CCI4-indusert dannelse av fibrotisk vev.

Dyr

Sprague-Dawley hannrotter, 7 uker gamle, vekt ca 300 g fra Charles River/Iffa-Crédo, St-Germain/rArbresle, Frankrike.

Rottene ble akklimatisert i 5 dager før eksperimentene ble påbegynt, i luftkondisjonerte rom med 2 dyr pr bur. Temperatur: 22°C ± 2, relativ fuktighet: 55% + 10, lys: 12 timers syklus (7:00 til 19:00), bur: Makrolon<®->bur 42,5x26,6x15 cm som hvert var utstyrt med en foringsskål av rustfritt stål.

Undersøkelsen brukte de følgende gruppene på 8 dyr hver, slik det er angitt nedenfor.

Gruppe 1: "Skinn"-dyr som mottok CCU-bærervæske (i.p.) og en gang daglig, bærervæsken for prøveforbindelsen (s.c.)

Gruppe 2: Positiv kontrollgruppe som mottok CCU (i.p.) og en gang daglig, bærervæsken for prøveforbindelsen (s.c.)

Gruppe 3: Eksperimentgruppe som mottok CCI4(i.p.) og en gang daglig, 2 mg/kg s.c. av forbindelsen fra eksempel 13.

Gruppe 4: Eksperimentgruppe som mottok CCI4(i.p.) og en gang daglig, 10 mg/kg s.c. av forbindelsen fra eksempel 13.

Gruppe 5: Eksperimentgruppe som mottok CCI4(i.p.) og en gang daglig, 20 mg/kg s.c. av forbindelsen fra eksempel 13.

Rottene ble merket på halene. Merkene ble kontrollert og fornyet hvis dette var nødvendig, etter hver CCU-injeksjon.

Fremgangsmåte

CCI4(Prolabo) i olivenolje ble administrert hver 3. dag i tre uker ved en intraperitoneal injeksjon (0,25 ml CCU/kg kroppsvekt, fortynnet i olje 1:1 volum:volum i et totalt volum på 0,5 ml/kg kroppsvekt). Dyrene ble veid daglig. Hvis kroppsvekten sant med mer enn 10% av den opprinnelige vekten, ble dyrene tatt ut av undersøkelsen.

Bærervæsker og forbindelser som ble brukt er som følger:

• CCI4ble administrert i olivenolje (prolabo) i en 1:1 fortynning; • forbindelsen fra eksempel 13 ble suspendert i 0,25% Tween-80 og 0,25% karboksymetylcellulose i steril 0,9% NaCl. Løsningen ble holdt på 4°C under hele eksperimentet og brukt hver dag for å fremstille suspensjonene.

Forbindelsen fra eksempel 13 ble administrert daglig ved subkutan (s.c.) injeksjon i et volum på 5 ml/kg kroppsvekt. Gruppene 1 og 2 ble dosert s.c. med 5 ml/kg av bærervæsken. Nylig fremstilte løsninger ble brukt hver dag i eksperimentet. Administreringene ble utført hver dag på samme tidspunkt.

Behandlingen av gruppene i denne undersøkelsen ble startet for hvert dyr på det tidspunktet den første CCU-administreringen ble utført, og fortsatt i 21 påfølgende dager. Den siste administreringen av prøveforbindelsene eller bærervæsken ble gjort 1 dag før dyrene ble avlivet.

Resultater

16 av dyrene døde. Dato og antatt dødsårsak er angitt i tabell 1.

Serum enzymnivåer

Dyrene ble avlivet 21 dager etter den første CCU-administreringen ved isofuraninnhalering. Det ble tatt blodprøver individuelt fra hvert dyr på avlivningstidspunktet, det vil si en dag etter den siste administreringen av prøveforbindelsen eller bærervæsken. Blodet ble sentrifugert ved 4°C. Plasma ble forsiktig oppsamlet og delt i 3 fraksjoner. Nivåene av plasmaaspartataminotransferase (ASAT) og alaninaminotransferase (ALAT) ble målt for å bedømme levernekrose. Økende nivåer av ASAT og ALAT er assosiert med svekkelse av leveren. Midlere ASAT- og ALAT-nivåer for kontrolldyrene og de som var behandlet med forbindelsen fra eksempel 13 på tre forskjellige dosenivåer, er vist på figur 1 (Y-aksen er enheter av enzymaktivitet pr liter blod, IU/1). Subkutan behandling med forbindelsen fra eksempel 13 gir klart lavere nivåer av ASAT og ALAT sammenlignet med de dyrene som bare ble behandlet med bærervæsken. Dette viser at forbindelsen fra eksempel 13 har en beskyttende effekt på leveren.

Histologisk bedømmelse av leverfibrose

Leverfibrose ble undersøkt ved å målefibroseområdet i leveren ved å bruke mikrotomi. Resultatene er angitt som prosentvis areal som var fibrotisk.

Leveren ble fjernet og de tre lappene ble snittet, og prøvene ble tatt ut og enten fiksert i 10% formaldehyd eller frosset ved -80°C.

Leversnittene ble innleiret i parafinblokker. Snitting og farging med siriusrødt ble så utført. Kvantifisering av fibrosen i leveren ble utført på et minimum av 3 snitt tatt på forskjellige steder i leveren. Den kvantitative analysen ble utført ved å bruke en billedanalysator (Imstar), og dataprogrammet Morphostar.

Midlere prosenter av fibroseområdet i dyrenes levere i de forskjellige gruppene ble beregnet, og resultatene er vist på figur 2.

B. IL2-indusert peritoneal rekruttering av lymfocytter

Administrering av IL2 intraperitonealt frembringer en vandring av lymfocytter over i bukhulen. Dette er en modell for cellevandringen som skjer under inflammasjon.

Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen hemmer IL2-indusert lymfocyttrekruttering.

Protokoll

C3H/HEN-mus (Elevage Janvier, Frankrike) ble intraperitonealt injisert med IL2 (Sereno Pharmaceutical Research Institute, 20 ug/kg, i saltløsning).

Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen ble suspendert i 0,5% karboksymetylcellulose (CMC)/0,25% Tween-20 og administrert enten sc eller po (10 ml/kg) 15 minutter før administrering av IL2. 24 timer etter administrering av IL2, ble peritoneale hvite blodceller oppsamlet ved hjelp av 3 påfølgende vaskinger av bukhulen med 5 ml fosfatbufret saltløsning (PBS) - 1 mM EDTA (+4°C). Suspensjonen ble sentrifugert (1700 x 10 minutter ved +4°C), og den resulterende pellet ble suspendert i 1 ml PBS - 1 mM EDTA.

Lymfocyttene ble identifisert og telt ved hjelp av en Beckman/Coulter-teller.

Eksperimentoppsett:

Dyrene ble delt i 5 grupper som hver besto av 6 mus:

Gruppe 1: (basislinje) mottok 0,5% CMC/0,25% Tween-20 (bærervæske for forbindelsen ifølge oppfinnelsen) og saltløsning (bærervæske for IL2);

Gruppe 2: (kontroll IL2) mottok 0,5% CMC/0,25% Tween-20 og injeksjon av IL2;

Gruppe 3: Eksperimentgruppe (forbindelse ifølge oppfinnelsen dose 1) fikk en forbindelse ifølge oppfinnelsen og injeksjon av IL2;

Gruppe 4: Eksperimentgruppe (forbindelse ifølge oppfinnelsen dose 2) fikk en forbindelse ifølge oppfinnelsen og injeksjon av IL2;

Gruppe 5: Eksperimentgruppe (forbindelse ifølge oppfinnelsen dose 3) fikk en forbindelse ifølge oppfinnelsen og injeksjon av IL2;

Gruppe 6: Referansegruppe som mottok referanseforbindelsen deksametason og injeksjon av IL2.

Beregning

Hemming av lymfocyttrekruttering ble beregnet som følger:

Hvor Lyl = antall lymfocytter i gruppe 1 (E3/^l), Ly2 = antall lymfocytter i gruppe 2 (E3/^l), LyX = antall lymfocytter i gruppe X (3-5 ( E3/\ i\)).

Den dosen av forbindelsen ifølge oppfinnelsen som er nødvendig for å hemme lymfocyttrekruttering med 50% (ID50), ble beregnet ved å bruke en vanlig kurvetilpasningsmetode. Resultatene er angitt i tabell 1.

Claims (34)

1. Forbindelse, karakterisert vedformel (IA) eller (IB)

hvor W representerer HO(C=0)-, HONH(C=0) eller H(C=0)N(OH)-; X representerer -0-; Ri representerer hydrogen; -OH; (Cj-OOalkyl; (Ci-C6)alkoksy; (C2-C6)alkenyl; R2representerer en gruppe Rio-(ALK)m- hvor Rio representerer hydrogen eller en C1-C6alkyl-, C2-C6alkenyl-, C3-C7sykoalkyl- eller fenyl, og hvor enhver av disse kan være usubstituert eller substituert med (Ci-Ci2)alkyl, (Ci-Ci2)alkoksy, halo (inkludert fluor, klor, brom og jod) eller trifluormetyl, og ALK representerer et rett eller grenet divalent C1-C6alkylen- eller C2-C6alkenylen- og m er 0 eller 1; R3representerer C1-C6alkyl eller fenyl C1-C6alkyl; R4representerer Ci-C6alkyl, C3-C7sykloalkyl, C3-C7sykloalkyl(Ci-C6alkyl)-, fenyl, eventuelt substituert med C1-C6alkyl fenyl(Ci-C6alkyl)-, heteroaryl; eller heteroaryl(d-C6alkyl)-; der heteroaryl er valgt blant tienyl eller furyl, og farmasøytisk akseptable salter, hydrater og solvater av disse forbindelsene.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert vedat forbindelsen har formel (IA).

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert vedat forbindelsen har formel (IB).

4. Forbindelse ifølge ethvert av de foregående kravene, karakterisert vedat W er HONH(C=0)-.

5. Forbindelse ifølge ethvert av de foregående kravene, karakterisert vedat Ri er hydrogen, hydroksy, metyl, metoksy, etyl eller n-propyl.

6. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 4, karakterisert vedat R]er hydrogen, hydroksy, C2-C4alkenyl eller C1-C4alkoksy.

7. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 4, karakterisert vedat Ri er hydrogen, hydroksy, metoksy, n-propyl eller allyl.

8. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 7, karakterisert vedatR2er C1-C12alkyl, C3-C6alkenyl; (C3-C7) sykloalkyl(Ci-C6alkyl)-; fenyl(Ci-C6alkyl)-.

9. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 7, karakterisert vedat R2 er metyl, etyl, n- eller isopropyl, n-, iso- eller tert-butyl, n-pentyl, n-heksyl, sykloheksyletyl, syklopentylmetyl, 4-metylfenylpropyl, 4-metoksyfenylpropyl.

10. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 7, karakterisert vedatR2er C1-C4alkyl, 3-7-leddet sykloalkyl-Ci-C4alkyl-eller fenyl-Ci-C4alkyl.

11. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 7, karakterisert vedatR2er benzyl, n-butyl, isobutyl, n-heksyl, syklopentylmetyl, 4-etoksyfenylpropyl eller fenylpropyl.

12. Forbindelse ifølge ethvert av de foregående kravene, karakterisert vedat R3 er C1-C6 alkyl.

13. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 11, karakterisert vedat R3er benzyl, isopropyl, isobutyl, sec-butyl, tert-butyl.

14. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 11, karakterisert vedatR3er (Ci-C4)alkyl eller fenyl(Ci-C4)alkyl.

15. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 11, karakterisert vedat R3er benzyl, isopropyl, tert-butyl eller isobutyl.

16. Forbindelse ifølge ethvert av de foregående kravene, karakterisert vedatR4eventuelt er (Ci-C6)alkyl; (C3-C7) sykloalkyl; fenyl; heteroaryl, der heteroaryl er valgt blant tienyl eller furyl.

17. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 15, karakterisert vedatR4er C1-C4alkyl, fenyl, heteroaryl, 3-7-leddet sykloalkyl, fenyl-Ci-C4alkyl eller heteroaryl-Ci-C4alkyl, hvor heteroaryl er valgt fra tienyl eller furyl.

18. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert vedat R] er -OH; W er -(C=0)NHOH, X er -O- og R3 er tert-butyl.

19. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert vedat Ri er -OH; W er -(C=0)NHOH, X er -O-, R3 er tert-butyl og R2er Ci-C]2alkyl eller fenyl(Ci-C]2alkyl)-.

20. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert vedat R] er -OH; W er -(C=0)NHOH, X er -O-, R3 er tert-butyl og R2er fenylpropyl.

21. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert vedat R] er -OH; W er -(C=0)NHOH, X er -O-, R3 er tert-butyl og R4er grenet C1-C6alkyl, Q-C7 sykloalkyl, fenyl, heteroaryl, fenyl(Ci-C6alkyl)- eller heteroaryUXpCé alkyl)-, der heteroaryl er valgt blant tienyl eller furyl.

22. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert vedat R] er -OH; W er -(C=0)NHOH, X er -O-, R3 er tert-butyl, R2er etoksyfenylpropyl og R4er fenyl eller heteroaryl, der heteroaryl er valgt blant tienyl eller furyl.

23. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert vedat W er -(C=0)NHOH og X er -0-.

24. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert vedat W er -(C=0)NHOH, X er -O- og R3er tert-butyl.

25. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert vedat W er -(C=0)NHOH, X er -O- og Ri er -OH, Ci-C6 alkoksy eller C2-C6alkenyl.

26. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert vedat W er -(C=0)NHOH, X er-O-, Ri er -OH, Ci-C6alkoksy eller C2-C6alkenyl, R3er tert-butyl eller benzyl og R4er isopropyl.

27. Farmasøytisk eller veterinærmessig sammensetning, karakterisert vedå omfatte en forbindelse ifølge ethvert av de foregående kravene.

28. Anvendelse av en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 27 for fremstilling av et medikament til behandling eller profylakse av sykdommer som er kontrollert eller styrt av MMP, der sykdommen er benresorpsjon, tumorvekst eller invasjon av sekundære metastaser; revmatisk artritt, septisk artritt, osteoartritt, periodontitt, gingivitt, korneal sårdannelse, nevroinflammatoriske sykdommer som for eksempel multippel sklerose; restenose; emfysem; fibrotisk sykdom som for eksempel leverfibrose og cystisk fibrose; kronisk obstruktiv lungesykdom; bronkitt; astma; autoimmun sykdom; avstøtning av transplanterte organer (for eksempel sykdommer i forbindelse med transplanterte organer og verten); cystisk fibrose; psoriasis; psoriatisk artritt; degenererende brusktap; inflammatoriske magetilstander som for eksempel Crohns sykdom, inflammatorisk tarmsykdom og ulcerativ kolitt; atopisk dermatitt; epidermolyse bullosa; epidermisk sårdannelse; en nevropati eller nefropati som for eksempel interstitial nefritt, glomerulonefritt og nyresvikt; okular inflammasjon; levercirrhose; Sjøgrens syndrom; eller en inflammatorisk tilstand i nervesystemet.

29. Anvendelse ifølge krav 28, der medikamentet er en human eller veterinærmessig medisin.

30. Anvendelse ifølge krav 28 der sykdommen er multippel sklerose, emfysem, leverfibrose, cystisk fibrose, kronisk obstruktiv lungesykdom, Crohns sykdom, inflammatorisk tarmsykdom eller leversklerose.

31. Anvendelse ifølge krav 28 der sykdommen er hepatitt.

32. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1 hvor W er en hydroksaminsyregruppe HONH(C=0)-, karakterisert vedat en syre med den generelle formel (HA) eller (IIB) eller et aktivert derivat av disse, reageres med hydroksylamin, O-beskyttet hydroksylamin eller et N,0-dibeskyttet hydroksylamin, eller et salt av disse, og hvor X, Ri, R2, R3og R4er som definert i krav 1, bortsett fra at eventuelle substituenter i Ri, R2, R3og R4som er potensielt reaktive med hydroksylamin, O-beskyttet hydroksylamin eller N,0-dibeskyttet hydroksylamin eller deres salter, eventuelt i seg selv er beskyttet mot en slik reaksjon, og deretter fjerne eventuelle beskyttende grupper fra den resulterende hydroksaminsyregruppen og fra eventuelle beskyttede substituenter i Ri, R2, R3og R4.

33. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1 hvor W er en N-formylhydroksylaminogruppe H(C=0)NH(OH)-, karakterisert vedå N-formylere den tilsvarende forbindelsen hvor W er - NH(OP), hvor P er en O-beskyttende gruppe, og deretter fjerne den O-beskyttende gruppen P.

34. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1 hvor W er en karboksylsyregruppe -COOH, karakterisert vedå koble en syre med formel (III) eller et aktivert derivat av denne

med et amin med formel (IVA) eller (IVB) hvor X, Ri, R2, R3og R4er som definert i krav 1, bortsett fra at eventuelle substituenter i Ri, R2, R3og R4som er potensielt reaktive i koblingsreaksjonen, i seg selv kan være beskyttet fra en slik reaksjon, og Rnrepresenterer en hydroksybeskyttende gruppe, og deretter fjerne den beskyttende gruppen Rnog eventuelle beskyttende grupper fra Ri, R2, R3og R4.