NO327244B1 - Fremgangsmate og anordning til slakting av fisk, saerlig hvitfisk - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning til slakting av fisk, særlig av hvitfisk, omfattende minst ett fiskeopptak til posisjonering og opptakelse av fisk, et strupeapparat til gjennomskjæring av strupen som en forberedelse for svelgsnittet, et svelgapparat til fullstendig gjennomskjæring av svelget, et slakteapparat til åpning av bukhulen, et tarmskilleapparat til løsning av innvollene fra bukhulen og en rundtløpende fiskeopptakstrommel, hvormed fiskene kan bli beveget til de enkelte bearbeidelsesstasjoner, idet fiskeopptakstrommelen som er drevet intermitterende, er dreibar om en horisontal akse.

Videre angår oppfinnelsen en fremgangsmåte til slakting av fisk, særlig av hvitfisk, omfattende de trinn å legge fiskene inn i fiskeopptak av en fiskeopptakstrommel, og kverke eller skjære strupen over på fiskene som en forberedelse for svelgsnittet ved hjelp av et strupeapparat, å gjennomskjære svelget med et svelgapparat, å åpne bukhulen med et slakteapparat, å løsne innvollene med et tarmskilleapparat, idet fiskene med fiskeopptaktrommelen, som dreier seg om en horisontal akse slik at fiskene blir beveget på en hovedsakelig vertikal sirkelbane, etter hverandre og intermitterende blir beveget til den enkelte bearbeidelsesstasjoner.

Ved anordninger og fremgangsmåter av den kjente type blir fiskene etter et manuelt strupesnitt lagt inn in fiskeopptakene av fiskeopptaktrommelen og kontinuerlig beveget forbi de enkelte arbeidsstasjoner som befinner seg i området for sirkelbanen av trommelen. Det forekommer at fisker blir innlagt i de kjente anordninger uten at strupen har blitt skåret over. Fiskeopptaktrommelen er dreibar om en vertikal akse, slik at fiskene blir innlagt i fiskeopptakene med hodet vendende oppad (altså i vertikal stilling og med halen vendende nedad og beveget i en hovedsakelig horisontal sirkelbane.

Ved anordninger av den nevnte type er det av spesiell betydning at på den ene side møtes de ergonometriske betingelser for betjeningspersonen i henhold til krav, og

på den annen side at fiskene som ikke har blitt hodekappet, blir åpnet i området for gjellehulen uten at kragebenene og kragbenspissene av den aktuelle fisk blir skadet, bukhulen blir åpnet med et midtsnitt og innvollene blir fjernet uskadet fra bukhulen. Etter valg og avhengig av fiskerasen, fiskestørrelsen og andre betingelser som definerer fisketilstanden, skal slaktesnittet bli utført i retningen mot halen til anus eller forbi denne. Fiskekroppene, fiskehodene og innvollene skal kunne bli ført bort adskilt fra hverandre. Videre er det ønsket at anordningen kan bli benyttet universalt, f. eks. til slakting og/eller hodekapping med eller uten forutgående avskjæring av strupen.

Alle kjente anordninger og fremgangsmåter er imidlertid beheftet med den ulempe at de har en ugunstig ergonomi for betjeningspersonen, særlig i lys av at anordningene blir benyttet hovedsakelig om bord på fangstskip/trålere, som delvis har en dekkshøyde på maksimalt 2 meter. Ved de kjente anordninger må betjeningspersonen på grunn av anordningen av fisketrommelen bøye seg over anordningen, noe som ved de dårlige plassforhold er mulig bare med stor vanskelighet. Videre må betjeningspersonen utøve et løftearbeid på grunn av posisjonen av fiskene i fiskeopptaket, noe som i løpet av dagen/arbeidsskiftet representerer en enorm kroppslig belastning på grunn av den store vekt. Videre er snittresultatene ikke tilfredsstillende med de kjente anordninger og fremgangsmåter, særlig hva forberedelsen av fiskene for viderebearbeidelse som saltfisk angår. En ytterligere ulempe er at innvollene blir ødelagt med de kjente anordninger respektive ved de kjente fremgangsmåter, slik at de ikke lenger kan bli utnyttet respektive fisken respektive bukhulen blir infisert med bakterier eller lignende. Ved at fiskene blir transportert og bearbeidet idet de er innrettet vertikalt, er det ikke anordnet noen hodestøtte, noe som fører til uenhetlige og udefinerte snitt fordi hodet er bevegelig under hele bearbeidelsen. Dette fører for øvrig også til at hodet ikke kan bli ført bort på et hvilket som helst sted på grunn av den manglende fastholdelse. Den kontinuerlige transport av fiskene ved den enkelte bearbeidelsesstasjoner fører også til at snittresultatene delvis er utilfredsstillende fordi en definert eller fastlagt bearbeidelse er meget vanskelig respektive krever en meget kostbar konstruksjon for et objekt som beveger seg. I det tilfelle at fisken blir innlagt i fiskeopptakene uten at strupen har blitt skåret over, skjærer svelgapparatet strupen, membranen og svelget under ett. Dette fører imidlertid til et snitt som skader kragebenene og hvis snittføring ikke er fastlagt. Videre er det ved en fremgangsmåte uten et på forhånd utført strupesnitt ikke sikret at membranen blir adskilt fra innvollene på sikker måte.

Fra GB 1 048 149 er det kjent en anordning til transport av fisker til forskjellige bearbeidelsesstasjoner, hvor fiskene er dreibare om en horisontal akse. Transporten er intermitterende på den måte at fiskene befinner seg i ro under bearbeidelsen ved de aktuelle bearbeidelsesstasjoner. Derved blir det unngått vesentlige av de ovennevnte ulemper. Imidlertid har anordningen ifølge GB 1 048 149 en kroppsklemme som griper fisken bare ved siden. Hodet av fisken er bevegelig under hele bearbeidelsen, slik at dette fører til uenhetlige og udefinerte eller ikke fastlagte snitt særlig ved fisker med ulik størrelse. Videre transporteres fiskene i disses svømmeretning, noe som vanskeliggjør bearbeidelsen i de enkelte bearbeidelsesstasjoner.

Hensikten med oppfinnelsen er således å foreslå en anordning og en fremgangsmåte hvormed det er sikret en forenklet håndtering under slaktingen, særlig av hvitfisk i et størrelsesområde på mellom 35 cm og 90 cm, og hvormed slakteresultatet samtidig blir bedret.

Denne hensikt blir oppnådd ved en anordning av den innledningsvis nevnte type ved at fiskene er bevegelige på tvers av sin lengdeakse langs en hovedsakelig vertikal sirkelbane, idet fiskeopptakene omfatter brystfinneopptak til posisjonering og en kroppsklemme til fastholdelse av fiskekroppene og i tillegg til hvert fiskeopptak er forsynt med et hodeanlegg eller hodestøtte med hodeklemme, idet den fjærbelastede hodestøtte er svingbar om et dreiepunkt. Gjennom utførelsen av anordningen ifølge oppfinnelsen, er det på den ene side sikret at ergonometriske aspekter ble bedret og at håndteringen dermed har blitt vesentlig forenklet, fordi innleggingen av fiskene i opptaktrommelen er lettet og fiskene således kan bli innlagt i fiskeopptakene uten vesentlig løftearbeid. Gjennom den horisontale akse av fiskeopptaktrommelen er det også sikret en kompakt konstruksjon, noe som muliggjør særlig innbygging i trange rom. På den annen side muliggjør den intermitterende drift av fiskeopptaktrommelen en meget nøyaktig bearbeidelse av fiskene, da disse er i ro ved den egentlige bearbeidelse. Kvaliteten av bearbeidelsen, særlig snittkvaliteten, blir derved bedret avgjørende. I tillegg til fiskeopptaket for kroppen, er det anordnet et hodeanlegg eller en hodestøtte. Derved er fisken understøttet under hele bearbeidelsen over hele flaten, noe som fører en bedret og forenklet posisjonering av fiskene. Den bedrede posisjonering sikrer en optimert og repeterbar snittføring med bedre snittresultater. Ved at hodestøtten er tildannet bevegelig, er bearbeidelsen av fiskene sikret i et forstørret lengdeområde, fortrinnsvis i et område på mellom 35 cm og 90 cm, da hodestøtten kan unnvike avhengig av fiskestørrelsen. I tillegg til hodestøtten er det også anordnet en hodeklemme. Denne klemme gjør det mulig at hodet ved hver bearbeidelsesposisjon har en fastlagt stilling og er fastholdt, noe som fører til en bedre snittkvalitet. Gjennom den separate klemming av kroppen på den ene side og hodet på den annen side, kan det videre fås en avgivelse av de aktuelle fastholdte deler ved ulike posisjoner.

Spesielt fordelaktig er den utførelsesform hvor slakteapparatet omfatter en sirkelkniv i tillegg til slaktesigden. Derved blir det sikret at bukveggen blir fullstendig skåret under slaktesnittet uavhengig av fiskestørrelsen, slik at det fås et sentralt og rett snitt som er nødvendig f. eks. for fremstilling av saltfisk.

Spesielt fordelaktig er det at slaktesigden er tildannet todelt og består av en hoveddel og en spissdel. Derved blir det på spesielt effektiv måte sikret at ytre påvirkninger som påvirker slaktesigden, så som akselerasjon gjennom bølgebevegelse av et skip, ikke har noen innflytelse på arbeidsmåten respektive på arbeidsresultatet, da føringen av slaktesigden fås ved hjelp av hoveddelen, mens utsvingningen av slaktesigden på spissdelen er begrenset. For dette formål er minst spissdelen av slaktesigden fjærbelastet og svingbar respektive utsvingbar om et dreiepunkt. Den ytterligere frihetsgrad av slaktesigden gjør denne derfor uømfintlig mot ytre forstyrrelser. Med andre ord er den bevegelige masse som eksempelvis blir utsatt for en akselerasjon, redusert vesentlig.

Den ovennevnte hensikt blir oppnådd gjennom en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte type ved at fiskene blir transportert på tvers av sin lengdeakse, posisjonert ved hjelp av sine brystfinner, fastholdt i området for kroppen og i tillegg blir støttet ved hodet i fiskeopptakene av fiskeopptaktrommelen, idet hodet blir fastholdt på en hodestøtte. Derved fås det en forenklet håndtering fordi fiskeopptakene er lettere tilgjengelige for innlegning og løftearbeidet har blitt klart redusert. Videre er posisjoneringen av fastholdelsen vesentlig bedret, særlig gjennom fastholdelsen av kroppen og hodet, slik at en nøyaktig bearbeidelse er sikret ved hver bearbeidelsesstasjon og for fisker i et ulikt størrelsesområde.

Ifølge en fordelaktig fremgangsmåte blir hodet og steget mellom kragebensspissene og forbindelsespunktet for gjellene trykket ned før strupesnittet, slik at huden blir spent i området for kragebensspissene. Gjennom strammingen blir det oppnådd at strupeapparatet kan skjære lettere og renere gjennom huden. For det annet angriper strupeapparatet med sirkelkniven tilnærmet vinkelrett på forbindelsessteget, hvorved det blir garantert en sikker adskillelse.

Ytterligere fortrukne utførelsesformer og fremgangsmåter fremgår av de uselvstendige krav og beskrivelsen. Utvalgte utførelsesformer og fremgangsmåter skal bli beskrevet under henvisning til tegningen.

Fig. 1 er et frontriss av en anordning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et grunnriss av et parti av anordningen ifølge fig. 1.

Fig. 3 er et i større målestokk riss av et parti av anordningen, nemlig strupeapparatet i sin utgangsstilling før det første snitt av en fisk, sett av betj eningspersonen. Fig. 4 er et riss av strupeapparatet ifølge fig. 3 i sin bearbeidelsesstilling, idet hodet av fisken er klemt. Fig. 5 er et riss av et ytterligere parti av anordningen, nemlig føringen mellom

strupeapparatet og svelgeapparatet i en ubelastet stilling.

Fig. 6 er et riss som viser føringen ifølge fig. 5 i en belastet stilling, nemlig i en

stilling hvori føringen har blitt svingt oppad på grunn av fisken.

Fig. 7 er et riss i større målestokk av et ytterligere parti av anordningen, nemlig svelgapparatet i sin utgangsstilling før svelgsnittet, sett fra betj eningspersonen. Fig. 8 er et riss av svelgapparatet ifølge fig. 7 i sin bearbeidelsesstilling, hvori

hodet av fisken er klemt.

Fig. 9 er et riss i større målestokk av et ytterligere parti av anordningen, nemlig hodekappeapparatet i sin bearbeidelsesstilling, sett mot betjeningspersonen. Fig. 10 er et riss i større målestokk av et ytterligere parti av anordningen, nemlig slakteapparatet i en stilling kort tid etter inndykkingen i den åpnede bukhule, sett i den samme retning som ved fig. 9. Fig.l 1 er et riss av slakteapparatet ifølge fig. 10 i en neste bearbeidelsesstilling. Fig. 12 er et snitt av slakteapparatet ifølge fig. 10 i en neste bearbeidelsesstilling. Fig. 13 er et riss av slakteapparatet ifølge fig. 10 i en neste bearbeidelsesstilling. Fig. 14 er et riss i større målestokk av et ytterligere parti av anordningen, nemlig

tarmskilleapparatet sett i den samme retning som ved fig. 9.

Fig. 15 er et frontriss av tarmskilleapparatet ifølge fig. 14.

Fig. 16 viser et parti en fisk under kverkeforløpet, sett fra siden.

Fig. 17 viser et riss i større målestokk av en ytterligere utførelsesform for slakteapparatet i en stilling umiddelbart etter inndykkingen i den åpnede bukhule, i synsretningen ifølge fig. 9. Fig. 18 er et riss av slakteapparatet ifølge fig. 17 i en neste bearbeidelsesstilling. Fig. 19 er et riss av slakteapparatet ifølge fig. 17 i en neste bearbeidelsesstilling. Fig. 20 er et riss av slakteapparatet ifølge fig. 17 i en neste bearbeidelsesstilling.

Anordningen 10 som er vist på figurene 1-15, respektive 17 - 20 er innrettet til slakting av fisk, særlig av hvitfisk og fortrinnsvis i et størrelsesområde på mellom 35 cm og 90 cm.

Anordningen 10 omfatter flere fiskeopptak 11 til innlegging av fiskene. Fiskeopptakene 11 er anordnet sirkelformet og danner en rundtløpende drevet fiskeopptaktrommel 12. Med fiskeopptaktrommelen 12 kan fiskene bli beveget til de enkelte bearbeidelsesstasjoner av anordningen 10.1 transportretningen av fiskeopptaktrommelen 12 befinner det seg etter en stasjon til innlegging av fiskene i fiskeopptakene 11 i området for en produktføring, et strupeapparat 13 til gjennomskjæring av strupen som en forberedelse for svelgsnittet. Etter strupeapparatet 13 følger et svelgapparat 14 til gjennomskjæring av svelget. Mellom strupeapparat 13 og svelgapparatet 14 er det anordnet føringer 15 (se særlig figurene 5 og 6). I det viste utførelseseksempel er det bak svelgapparatet 14 anordnet et hodekappeapparat 16 til adskillelse av hodet fra kroppen. Hodeapparatet 16 kan imidlertid bli koblet bort respektive bygget ut, slik at det kan bli slaktet og/eller hodekappet med anordningen 10. Til hodekappeapparatet 16 er det tilsluttet et slakteapparat 17 til åpning av bukhulen. Som en siste arbeidsstasjon før avgivelse av fisken til en produktfjerneinnretning 18, er det anordnet et tarmskilleapparat 19 til fullstendig løsning av innvollene fra bukhulen.

I utførelseseksemplet ifølge fig. 1 er åtte fiskeopptak 11 jevnt fordelt på en

sirkelformet bane av fiskeopptaktrommelen 12. Fiskeopptaktrommelen 12 er dreibar om en horisontal aksel 20 på en slik måte at fisk kan bli beveget på en hovedsakelig vertikal sirkelbane. En annen trommel 21 er likeledes anordnet på akselen 20, men i avstand fra fiskeopptaktrommelen 12. På trommelen 21 er det anordnet hodestøtter 22 som hver korresponderer med et fiskeopptak 11, slik at det i den foretrukne utførelsesform likeledes er anordnet åtte hodestøtter 22. Gjennom anordningen av fiskeopptaktrommelen 12 så vel som trommelen 21 på den samme aksel 20, dreier tromlene 12 og 21 seg synkront. Fiskeopptaktrommelen 12 og dermed også trommelen 21 er drevet intermitterende. Derved blir det sikret at det ved fastlagte eller definerte posisjoner fås en stillstand fortrinnsvis i området for de enkelte arbeidsstasjoner.

Hvert fiskeopptak 11 har et sikringselement 23 som består av et brystfinneopptak 24 og en kroppsklemme 25. Brystfinneopptakene 24 er anordnet parvis, nemlig på hver side av en fisk som skal bli lagt inn, og har midler hvormed fisken kan bli forhåndsposisjonert i fiskeopptaket 11 i lengderetningen. Hodestøttene 22 som er anordnet på en fast eller stasjonær verktøy stender-stativ 26, er anbrakt korresponderende med fiskeopptakene 11 i retningen for bearbeidelsesstasjonene. Hodestøttene 22 er svingbare om et dreiepunkt 27 på en slik måte at de kan bli beveget nedad fra en øvre anslagsposisjon. Alternativt kan hodestøttene 22 bli beveget på en lineær bane. Videre er hodestøttene 22 fjærbelastet på en slik måte at de er tildannet fjærende ettergivende, slik at de fra den nedad utsvingte stilling på ny kan bli beveget til den øvre utgangsstilling, nemlig mot et anslag. Hver hodestøtte 22 er tilordnet en hodeklemme 28 som innklemmer hodet sandwichlignende mellom seg og hodestøtten 22.1 det viste utførelseseksempel er hodeklemmen 28 kurvestyrt. Andre styringer er imidlertid også mulige. Den nøyaktige funksjonsmåte av hodeklemmen 28 skal bli forklart nærmere i forbindelse med fremgangsmåtebeskrivelsen.

Kroppsklemmen 25 består hovedsakelig av en dreiebakkeforing -eller hylster, nemlig av to sidebakker som griper fisken ved siden, og en ryggstøtte. Ved rotasjon av fiskeopptaktrommelen 12 i retningen for strupeapparatet 13, beveger sidebakkene seg mot hverandre og klemmer fisken. Ryggstøtten blir tvangsstyrt gjennom sidebakkene på en slik måte at den blir hevet ved sammentrykningen av sidebakkene. Fortrinnsvis har sidebakkene på sine innersider som vender mot fisken, holdeelementer eller lignende til sikker fastholdelse av fisken i fiskeopptakene 11.

Strupeapparatet 13 omfatter en sirkelkniv 29 og en knivavskjerming eller -deksel 30 som stemmer overens med eller korresponderer med sirkelkniven 29. Det samlede strupeapparat 13 kan bli beveget på en sirkelbane 60. Denne sirkelbane 60 har blitt fastlagt eksperimentelt på en slik måte at sirkelbanen 60 skaffer en optimert bane for ulike fiskestørrelser. Svingebevegelsen av strupeapparatet 13 fås i den foretrukne utførelsesform via et parallellogram. Det kan imidlertid i stedet bli benyttet andre vanlige svinge- og drivinnretninger. Strupeapparatet 13 er fastmontert på verktøystativet 26.1 sin hvilestilling befinner strupeapparatet 13 seg utenfor transport- og funksjonsområdet for fiskene. Ved hjelp av egnede styremidler kan strupeapparatet 13 bli beveget i sirkelbanen på fiskeopptaktrommelen 12. Knivdekslet 30 er anordnet under sirkelkniven 29, dvs. på den side som vender mot fisken. I snittposisjonen er knivdekslet 30 og sirkelkniven 29 anordnet i en spiss vinkel i forhold til akselen 20 og dermed til fiskene.

Føringene 15 som er anordnet mellom strupeapparatet 13 og svelgapparatet 14, og som er innrettet til føring og/eller utsvingning av kragebenene før svelgapparatet 14 blir nådd, er tildannet i det minste todelt og består av et fast respektive stivt element 31 og et bevegelig element 32. Det stive element 31 er dannet av et enkelt blikk og er innrettet til inngrep i det på forhånd utførte strupesnitt. Elementet 31 er anordnet så dypt at det ligger an umiddelbart på fiskenes krageben, hvorved det ved posisjoneringen av elementet 31 utgås fra den minste fisk som skal bli bearbeidet. Til det stive element 31 er det bevegelige element 32 tilsluttet sømløst, slik at det er sikret en gjennomgående føring av fiskene. Det bevegelige element 32 er tildannet L-formet, hvorved et ben 33 på buksiden ligger an mot fisken og et ytterligere ben 34 dekker kragebenspissen 35. Kragebenspissen 35 blir følgelig holdt i den renne eller det rom som er dannet av benene 33, 34. Lengden av benet 34 er i det viste utførelseseksempel bare på mellom 15 mm og 20 mm. Også andre lengder er mulig. Det må bare bli sikret at benet 34 ikke dekker bukrommet slik at svelgkniven kan bli beveget til den ønskede posisjon. Lengden av benet 34 retter seg følgelig igjen etter den minste fisk som skal bli bearbeidet. Det bevegelige element 32 kan bli svingt om et dreiepunkt og er fjærbelastet, slik at det kan bli beveget oppad av kragebenene.

Svelgapparatet 14 omfatter en sirkelkniv 37 og en knivavdekning eller -deksel 38 som er tildannet tilsvarende eller korresponderende med sirkelkniven 27. Svelgapparatet er likeledes festet til verktøystativet 26 og kan bli beveget på en eksperimentelt fastlagt sirkelbane (61) fra en hvileposisjon til en arbeidsposisjon. Ved hjelp av svelgapparatet 14, kan det bli utøvet det samme trykk mot kragebenene som tidligere ved hjelp av de fleksible elementer 32 og ved hjelp av knivdekslet 38. Derved er det sikret at kragebenene blir holdt bort fra snittområdet, slik at det ikke blir skadet.

Hodekappeapparatet 16 er festet til verktøystativet 26. Hodekappeapparatet 16 selv er anordnet stasjonært og har en roterende drevet sirkelkniv 39. Til sirkelkniven 39 er det tilordnet en tilsvarende eller korresponderende knivavdekning eller -deksel 40 som griper inn i svelgsnittet. Derved blir adskillelsen av hodet og kroppen av fisken sikret.

Slakteapparatet 17 som omfatter en slaktesigd 41, er anordnet etter hodekappeapparatet 16 sett i transportretningen. Slaktesigden 41 har på sin innerside 42 et skjær eller en egg 43 som løper til området for sigdspissen 44. Området for sigdspissen 44 er imidlertid selv tildannet butt. I det viste utførelseseksempel er sigdspissen 44 forsynt med en kule 45. Sigdspissen 44 kan imidlertid være tildannet butt på annen måte. Eggen 43 er på hver side forsynt med en knivavdekning eller -deksel 46, 47 idet knivdekslene 46, 47 er fjærbelastet. I utgangsposisjonen, dvs. i ubelastet tilstand, dekker knivdekslene 46, 47 eggen 43. Gjennom trykk mot knivdekslene 46, 47, f. eks. gjennom bukhuden av fisken, kan knivdekslene 46, 47 bli beveget oppad, slik at eggen 43 rager ut fra knivdekslene 46, 47.1 en utførelsesform (ikke vist) har slaktesigden 41 på sine yttersider såkalte bortbringere eller fjernere. Fjernerne er tildannet kamlignende og sikrer at innvollene 67 blir løsnet fullstendig fra bukhulen, f. eks. når innvollene 67 fremdeles er forbundet med fisken via sammenvokste partier, slik at de står i forbindelse med fiskekroppen bare via tarmen i området for anus.

Slaktesigden 41 er tildannet bevegelig og anordnet slik at den kan dreie rundt et dreiepunkt 48. Videre er slaktesigden 41 fjærbelastet. Dreiepunktet 48 av slaktesigden 41 befinner seg i området for en svingeinnretning eller svingeelement eller vippe 49 som likeledes er svingbar om et dreiepunkt 50. Derved er det sikret en overlagret bevegelse av slaktesigden 41, nemlig en bevegelse på en sirkelbane og/eller en lineær bevegelse fordi hele vippen 49 løfter seg respektive svinger om dreiepunktet 50 når slaktesigden 41 blir hindret i å rotere på grunn av en motstand. Dette fører da til en lineær bevegelse av sigdspissen 44.

Ved en ytterligere utførelsesform for slaktesigden 41, er det i området for sigdspissen 44, nemlig bak kulen 45, anordnet en skjæremiddel 62, hvormed forbindelsen mellom tarmen og anus kan bli brutt. For dette formål er skjæremidlet 62 tildannet sirkelformet i likhet med en hullsag, et rundtjern eller lignende, hvorved skjæremidlet 62 respektive skjæreplanet løper hovedsakelig vinkelrett på slaktesigden 41.

En ytterligere utførelsesform for slakteapparatet 17 skal bli beskrevet nærmere under henvisning til figurene 17 til 20.

Slakteapparatet 17 består i denne utførelsesform hovedsakelig av en slaktesigd 70 og en sirkelkniv 71. Slaktesigden 70 har på sin innerside et skjær eller en egg 72 som løper nesten til området for sigdspissen 74. Imidlertid er området for sigdspissen 74 selv tildannet butt. Eggen 73 er på begge sider forsynt med en fjærbelastet knivavdekning eller -deksel 75.

Slaktesigden 70 er tildannet todelt og har en første såkalt fast hoveddel 76 og en bevegelig spissdel 77. Spissdelen 77 er tildannet slik at den kan svinge om et dreiepunkt 78, slik at den radius som er dannet av eggen 73 tilnærmet kan "åpne seg" under belastning. Slaktesigden 70 er samlet tildannet bevegelig og er anordnet drei- respektive svingbart om et dreiepunkt 79. Dreiepunktet 79 befinner seg i området for en svingeinnretning eller vippe 80, som likeledes er tildannet svingbar om et dreiepunkt 81. Vippen 80 blir prinsipielt holdt i en nedre posisjon (se f. eks. fig. 17) ved hjelp av en fjær 82, idet fjærkraften blir utøvet mot vippen 80 i urviserretningen om dreiepunktet 81.

På den aksel 83 hvorpå slaktesigden 70 er anordnet, befinner det seg videre en kurveskive 84 og en svingearm 85. Ved anordningen på den samme aksel 83 løper slaktesigden 70, kurveskiven 84 og svingarmen 85 synkront i en definert eller fastlagt stilling i forhold til hverandre om dreiepunktet 79. Sirkelkniven 71 er anordnet på den frie ende av svingarmen 85 og kan bli drevet roterende ved hjelp av drivmidler (ikke vist). Svingarmen 85 respektive sirkelkniven 71 er anordnet i forhold til slaktesigden 70 på en slik måte at sirkelkniven 71 befinner seg tilnærmet i området for hoveddelen 76 av slaktesigden 70. Kurveskiven 84 løper på en rulle 86 som er anordnet stasjonært f. eks. på maskinrammen. Formen av kurveskiven er tilpasset den minste fisk som skal bearbeides og kan bli utskiftet etter behov. Kurveskiven 84 på den ene side og rullen 86 på den annen side har alltid kontakt med hverandre, i det minste når 70 befinner seg i fiskekroppen. Denne kontakt som på den ene side sikrer en nøyaktig føring av slaktesigden 70 og på den annen side bringer stabilitet til hele slakteapparatet 17, blir oppnådd gjennom fjæren 82, som ved hjelp av fjærkraften stadig søker å trekke vippen 80 og dermed også kurveskiven 84 nedad på rullen 86. Dersom det inntreffer en utsvingning av slaktesigden 70, f. eks. når det mot slaktesigden utøves en motstand ved at den treffer bukveggen, blir bare spissdelen 77 svingt om dreiepunktet 78, mens hoveddelen 76 fortsatt blir ført langs kurveskiven 84. Den ytterligere frihetsgrad av slaktesigden 70 er derfor fastlagt på et høye avgrenset område, slik at den fritt bevegelige masse er meget liten og således er uømfintlig overfor ytre, forstyrrende påvirkninger.

Den bevegelige spissdel 77 av slaktesigden 70 har en hevarm 87 som er forbundet med hoveddelen 76 via en fjær 89. Ved hjelp av fjæren 89 blir spissdelen 77 via hevarmen 87 prinsipielt holdt i den posisjon er vist på fig. 17.1 denne posisjon beskriver eggen 73 tilnærmet en radius. Ved belastning av sigdspissen 74 mot urviserretningen (i forhold til dreipunktet 78) blir fjæren strukket mens radiusen "åpner seg". Straks belastningen blir redusert, søker fjæren 89 igjen å trekke spissdelen 77 til sin opprinnelige stilling. En ytterligere fjær 88 er spent mellom hevarmen 87 og knivdekslet 75 i et såkalt "lukket" system. Fjæren 88 bevirker at knivdekslet 75 ved utsvingning av spissdelen 77 løper synkront, dvs. parallelt, med denne respektive beveger seg med denne. Først når belastningen påvirker knivdekslet 75, f. eks. ved begynnelsen av slaktesnittet, blir fjæren 88 spent. Straks belastningen blir redusert, trekker fjæren 88 knivdekslet 75 på ny foran eggen 73.

Slaktesigden 70 i likhet med slaktesigden 41 kan i området for sigdspissen 74 være forsynt med et uytterligere skjæremiddel 90 til avskjæring av forbindelsen mellom tarmen og anus. Den butte sigdspiss 74 kan også være tildannet med en kule 91 eller være tildannet butt på annen måte.

Ved den nederste posisjon av fiskeopptaktrommelen 12, er det anordnet midler til fjerning av innvollene, nemlig tarmskilleapparatet 19. Tarmskilleapparatet 19 omfatter dreibare klaffer, såkalte padleblad 51.1 det viste utførelseseksempel er det anordnet to padleblad 51 som er forskjøvet 180° innbyrdes og er dreibar om en aksel 52. Det kan også bli benyttet et annet antall av padleblad 51 som er jevnt fordelt om aksen 52.1 tillegg er det anordnet en motstøtte eller -stykke 53 på en slik måte at innvollene kan bli klemt mellom et padleblad 51 og motstøtten 53. Motstøtten 53 er magnet- og fjærbelastet. Via fjær- og/eller magnetkraften kan klemmekraften mellom padlebladene 51 på den ene side og motstøttene 53 på den annen side bli innstilt.

I det følgende skal virkemåter/respektive fremgangsmåteforløpet for en fiskeslakting med den ovennevnte anordning bli beskrevet nærmere.

Fiskene blir transportert på en produkttilførselsinnretning 63 i området for anordningen 10. En betjeningsperson tar fiskene enkeltvis fra produkttilførselsinnretningen 63 og legger hver fisk enkeltvis i de fiskeopptak 11 av fiskeopptaktrommelen 12 som er anordnet for dette formål. I innleggingsposisjonen vender fiskeopptakene 11 med sin innlegningsåpning hovedsakelig i retningen mot betjeningspersonen. Fisken blir innlagt i det stillestående og åpnede fiskeopptak 11 av fiskeopptaktrommelen 12 med ryggen foran og hodet mot høyre, sett fra betjeningspersonen. Ved innleggningen blir fisken med de sideveis utstående brystfinner 64 trykket i haleretningen mot anslag, de såkalte brystfinnestøtter 24, slik at fisken blir posisjonert i sin lengderetning. Under innleggingen av fisken er kroppsklemmen 25 åpnet maksimalt. Det betyr at sidebakkene på den ene side og ryggstøtten på den annen side befinner seg i sin videste stilling. Fisken blir således holdt bare av brystfinneopptakene 24 og samtidig ligger hodet av fisken løst uten ytterligere klemming på hodestøtten 22.

Under kjøring av fiskeopptaktrommelen 12 til strupeposisjonen hvor fisken er rettet med sin buk tilnærmet vinkelrett oppad, beveger sidebakkene av kroppsklemmen 25 seg mot hverandre. Gjennom bevegelsen av sidebakkene blir ryggstøtten tvangsmessig løftet. Gjennom denne synkroniserte bevegelse av sidebakkene på den ene side og ryggstøtten på den annen side, befinner midtbenene av fisken seg på tilnærmet den samme høyde uavhengig av fiskestørrelsen. Sidebakkene beveger seg mot hverandre inntil fisken er fast innspent.

Straks fiskeopptaktrommelen 12 har nådd bearbeidelsesposisjonen, blir den stående, slik at strupesnittet kan bli utført på den stillestående fisk. For dette formål kjører strupeapparatet 13 respektive sirkelkniven 29 med knivdekslet 30 ned. Derved beveger strupeapparatet 13 seg på en eksperimentelt fastlagt sirkelbane 60, idet sirkelbanen 60 har blitt valgt på en slik måte at fisker med ulik størrelse, fortrinnsvis i et størrelsesområde på mellom 35 cm og 90 cm, kan bli bearbeidet uten maskinomstilling respektive fornyet forberedelse. Under følging av sirkelbanen 60 treffer knivdekslet 30 først fisken og trykker hodet av fisken om den faststående kant av ryggstøtten. Hodestøtten 22 som er tildannet fjærende, gir etter og blir likeledes trykket nedad. Knivdekslet 30 griper følgelig fisken utenfra og ved forbindelsessteget 65 mellom kragebenspissen 35 og forbindelsespunktet 66 for gjellene (se fig. 16). Derved blir huden foran kragebenspissen 35, altså det område som vender mot sirkelkniven 29, spent slik at strupesnittet kan bli utført uten at kragebenspissen 35 blir skadet og uten at det fås gjellerester på kragebenet. Under strupesnittet blir gjellebuen vist bort av knivdekslet 30, dvs. holdt utenfor snitt-respektive funksjonsområdet for sirkelkniven 29.

Gjennom fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen søker strupeapparatet 13 respektive sirkelkniven 29 det optimale punkt for strupesnittet idet det blir optimert for et fiskelengdeområde på mellom 35 cm og 90 cm. Straks sirkelkniven 29 som treffer den spente hud tilnærmet i en rett vinkel, har skåret fisken, slår hodeklemmen 28 nedad og klemmer hodet mellom hodestøtten 22 og hodeklemmen 28.1 tillegg til fastholdelsen som er betinget gjennom formen av hodestøtten 22 og kroppsklemmen 28, fås det en innretting/posisjonering av hodet.

Strupesnittet respektive dybden av strupesnittet er likt idet det er definert eller fastlagt og uavhengig av fiskestørrelsen. Snittdybden blir fastlagt, basert på den minste fisk som skal bli bearbeidet. Det betyr med andre ord at jo større fisken er, desto dypere er kjeglesnittet. Den sirkelbane 60 som strupeapparatet 13 og dermed sirkelkniven 29 beveger seg på, befinner seg på så stor avstand fra kragebensspissen 35 som mulig. Dette medfører den fordel at de toleranser som kragebenene har i sin lengde, også innenfor et fiskestørrelsesområde, ikke behøver å bli tatt hensyn til respektive alle toleranser ligger foran sirkelbanen 60, slik at det er sikkert at kragebensspissen 35 ikke blir skadet.

Etter strupesnittet kjører strupeapparatet 13 tilbake til sin opprinnelige stilling hvori fisken er frigjort. Først da roterer fiskeopptaktrommelen 12 tilnærmet 45° til den neste bearbeidelsesposisjon. Under bevegelsen av fiskeopptaktrommelen 12 til området for svelgapparatet 14, griper føringen 15, først det faste element 31 og deretter det bevegelige element 32, inn i strupesnittet. Derved blir kragebensspissene 35 brakt fra hverandre og trykket i haleretningen respektive fra sin opprinnelige posisjon, hvorved posisjonen av fisken selv forblir uendret på grunn av kroppsklemmen 25.

Kragebenene blir bare innrettet respektive forposisjonert med det faste, stive element 31. Det bevegelige, dreibart opplagrede element 32 sikrer at fisker av ulik størrelse og dermed ulikt posisjonerte krageben respektive -spisser 35 blir brakt til en definert eller fastlagt stilling. Samtidig må det imidlertid bli sikret at området mellom kragebensspissene 35 og midtbenene forblir fritt i størst mulig grad, dvs. ikke trykket ned på grunn av føringen 15 respektive benet 34 av det bevegelige element 32. Da kragebenet respektive kragebensspissen 35 svinger det bevegelige element 32 oppad, forblir snittområdet for svelgsnittet tilstrekkelig fritt. Med andre ord medbringer kragebenet det bevegelige element 32, slik at elementet 32 ved en stor fisk blir svingt lenger oppad enn ved en liten fisk. Viktig er imidlertid at elementet 32 for det første beskytter kragebensspissen 35 og for det annet holder snittområdet fritt. Derved blir det sikret at sirkelkniven 37 når den membran som er sammenvokst med leveren, fordi dersom denne membran ikke kan bli løsnet fra fiskekroppen, blir også den senere fjerning av innvollene vanskelig.

Straks fiskeopptaktrommelen 12 står i hvilestillingen, kjører svelgapparatet 14 på en sirkelbane 61 som likeledes er eksperimentelt fastlagt. Derved kjører sirkelkniven 37 som er dekket av knivdekslet 38, mot kragebenet, slik at knivdekslet 38 kjører hardt på og langs kragebenet. Sirkelkniven 37 med knivdekslet 38 dykker derved umiddelbart under det bevegelige element 32 respektive under benet 34 i området mellom kragebenene og midtbenene. Gjennom dette snitt blir først membranen skåret og deretter svelget. For å sikre at svelget også blir skåret fullstendig, blir svelgapparatet 14 stående i det nederste punkt av sirkelbanen 61, hvorved fiskeopptakstrommelen 12 blir beveget til den neste bearbeidelsesstilling. Stillstandsposisjonen av svelgapparatet 14 i det dypeste punkt er forskjøvet litt sideveis i forhold til fiskens midtakse. I denne posisjon bak midtbenene i transportretningen, står svelgapparatet 14 stille i det dypeste punkt av sirkelbanen 61, men med roterende sirkelkniv 37. Ved bevegelsen av fisken gjennom den stående, men roterende sirkelkniv 37, fås en tilnærmet lineær snittføring, slik at svelget også blir gjennomskåret i randområdene. Før den etterfølgende fisk når svelgapparatet 14, blir dette på ny beveget til sin opprinnelige posisjon utenfor transport- respektive funksjonsområdet av fiskeopptakstrommelen 12.

Med bevegelsen av fisken i fiskeopptaktrommelen 12 fra svelgapparatet 14 til hodekappeapparatet 16 begynner hodekappingen av fisken. For dette formål griper en føring inn i planet for svelgsnittet. Denne føring går over i knivdekslet 40 av sirkelkniven 39 som overtar den videre føring. Under bevegelsen av fisken gjennom den stående, men roterende sirkelkniv 39, blir hodet fullstendig adskilt fra kroppen, og før fiskeopptaktrommelen 12 har nådd den neste stillstandsposisjon ved slakteapparatet 17. Ved at hodet så vel som kroppen er fastholdt, slik at en forskyvning av en av delene ikke er mulig, fås en definert eller fastlagt snittføring. Etter avskjæringen kan hodet bli ført bort gjennom åpningen av hodeklemmen 28 til en hvilken som helst stilling. Under den systembetingede stillstandsfase (intermitterende bevegelse) av fiskeopptaktrommelen 12 i området for sirkelkniven 39, roterer denne funksjonsløst i det allerede utførte hodekappesnitt.

Kjøringen av fiskeopptaktrommelen fra hodekappeapparatet 16 til slakteapparatet 17 skjer likeledes funksjonsløst. Under slaktingen av fisken i området for slakteapparatet 17, står fiskeopptaktrommelen 12 stille. Straks stillstandsposisjonen har blitt nådd, igjen tilnærmet 45° forskjøvet i forhold til hodekappeposisjonen, griper slaktesigden 41 med sin sigdspiss 44 fra hodesiden inn i den åpnede bukhule mellom kragebenene. Straks sigdspissen 44 har dykket inn i bukhulen, senker hele slaktesigden 41 seg på en slik måte at sigdspissen 44 ligger på innersiden av bukveggen av fisken. På grunn av den allerede ovenfor beskrevne anordning av slaktesigden 41, beveger denne seg ved dreining først i lengderetningen, dvs. i haleretningen for fisken. Herunder beveger hele svingeinnretningen eller vippen 49 seg mot urviseren om dreiepunktet 50. Rotasjonsbevegelsen av slaktesigden 41 blir altså gjennom hevingen av denne omvandlet til en lineær bevegelse i det minste i området for sigdspissen 44. Herunder har ikke den kurveskive hvormed slaktesigden 41 prinsipielt blir ført lenger en korresponderende eller forbindende rolle, slik at slaktesigden 41 respektive hele slakteapparatet 17 inkludert vippen 49 i det minste tidvis er fritt bevegelig under den lineære bevegelse av sigdspissen 44. Jo større den fisk som skal bearbeides er, jo større er utsvingningen av slaktesigden 41.

Sigdspissen 44 glir på/så å si avføler bukveggen i retningen mot anusåpningen. Straks kulen 45 på sigdspissen 44 når anus, støter slaktesigden 41 innenfra og utad gjennom bukveggen respektive anus. Gjennom den fortsatte dreining av slaktesigden 41 begynner eggen 43 på innersiden 42 av slaktesigden 41 å skjære opp bukveggen fra anus i retningen mot hodet. I det tilfelle ytterligere midler er anordnet umiddelbart bak kulen 45, blir først forbindelseselementet mellom tarmen og anus avskåret før det egentlige buksnitt, slik at forbindelsen mellom tarmen og fiskekroppen blir brutt.

Imidlertid blir den umiddelbare skjæring av bukveggen hindret først gjennom de sidedeksler 46, 47 som er anordnet på begge sider av eggen 43. Eggen 43 blir først frigitt når bukhuden har svingt de fjærbelastede og svingbare knivdeksler 46, 47 oppad. Bukhuden blir spent gjennom trykket av knivdekslene 46, 47 mot bukhuden. Videre fører dette trykk til en sentrering av fiskene og særlig av bukveggen, slik at slaktesnittet fås sentralt respektive symmetrisk. Deretter faller innvollene 67 av sin egen tyngde ut av den åpnede bukhule. Dersom innvollene 67 f. eks. på grunn av sammenvokste partier forblir i bukhulen, sørger fjernere på yttersiden av slaktesigden 41 for at innvollene 67 kan bli brakt ut gjennom den åpnede bukvegg.

Ved de utførelsesformer for slakteapparatet 17 som er vist på figurene 17 til 20, griper slaktesigden 70 med sin sigdspiss 74 fra hodesiden inn i den åpnede bukhule mellom kragebenene. Ved rotasjon av slaktesigden 70 om dreiepunktet 79 i urviserretningen, blir sigdspissen 74 senket og kommer til anlegg mot innersiden av bukveggen av fisken. Det punkt hvor sigdspissen 74 treffer bukveggen er fastlagt av kurveformen av kurveskiven 84.1 et hvert tilfelle er det sikret at sigdspissen 74 kommer til anlegg på bukveggen foran anus respektive anusåpningen. Etter at sigdspissen 74 har kommet til anlegg, beveger slaktesigden 70 seg videre om dreiepunktet 79, mens sigdspissen 74 blir beveget hovedsakelig lineært. Motstanden av bukveggen bevirker en omvandling av rotasjon til lineær bevegelse. I denne utførelsesform svinger imidlertid ikke hele vippen eller svingeinnretningen 80 om dreiepunktet 81, men bare spissdelen 77 om dreiepunktet 78. Frihetsgraden av slaktesigden 70 begrenser seg altså bare til et fastlagt område. Med andre ord betyr det at bare spissdelen 77 av slaktesigden 70 blir svingt ut om dreiepunktet 78 avhengig av fiskestørrelsen, mens hoveddelen 46 videre utfører en fastlagt rotasjonsbevegelse langs kurveskiven 84.

Straks belastningen mot spissdelen 77 blir redusert, enten fordi sigdspissen 74 trer gjennom anus eller sigdspissen 74 støter gjennom bukveggen bak anus (og det mottrykk som har blitt skaffet gjennom bukveggen bortfaller), bevirker fjæren 89 at spissdelen 77 blir beveget tilbake til sin utgangsposisjon. I det tilfelle at slaktesigden 70 først trer ut fra bukveggen bak anus, f. eks. ved sjølaks med stabil bukhud, er det anordnet et anslag 92 som begrenser utsvingningen av spissdelen 77, dvs. "åpningen" av radien, idet hevarmen 87 støter mot anslaget 92. Straks spissdelen slår mot anslaget 92, følger sigdspissen 77 igjen rotasjonsbevegelsen av hoveddelen 76. Posisjonen respektive utformingen av anslaget 92 avhenger av den ønskede uttredningsposisjon av slaktesigden 70 og er variabel. Anslaget 42 sikrer at slaktesigden 70 i et hvert tilfelle trer ut av bukveggen.

Ved en fortsatt dreining av slaktesigden 70, begynner eggen 73 innenfra og utad å

skjære opp bukveggen bakfra i retningen mot hodet. Imidlertid blir den umiddelbare skjæring av bukveggen hindret av knivdekslene 75 som er anordnet på begge sider. Eggen 73 blir først frigjort når bukveggen har svingt de fjærbelastede og svingbare knivdeksler 75 oppad. Derved blir fjæren 88 spent. De virkninger som har blitt forårsaket av knivdekslene 75, ble nevnt allerede i forbindelse med den første utførelsesform av slakteapparatet 17. Etter buksnittet og når trykket mot knivaddekningen 75 har blitt redusert, bevirker fjæren 88 at knivavdekningen 75 på ny blir trukket nedad, dvs. foran eggen 73.

Gjennom den fortløpende dreining av slaktesigden 70 om dreiepunktet 79, kommer sluttelig bare sirkelkniven 71 i inngrep og åpner bukveggen fullstendig avhengig av størrelsen av den fisk som skal bearbeides. Ved mindre fisker, blir bukveggen fullstendig gjennomskåret respektive åpnet prinsipielt allerede ved hjelp av eggen 73. Ved større fisker kan det mellom anus og åpningen av bukveggen forbli et lite steg, som da pålitelig kan bli avskåret ved hjelp av sirkelkniven 71, slik at de innvoller som fortsatt befinner seg i bukhulen, kan henge ned fra fiskekroppen.

Kjøring av fiskeopptaktrommelen 12 fra slakteapparatet 17 til det tilnærmet 45° forskjøvne tarmskilleapparat 19 inntreffer funksjonsløst. I området for tarmskilleapparatet 19 står fisken da horisontalt og med åpnet bukhule og nedad vendende.

Padleblad 51 som er anordnet under fiskeopptaktrommelen 12, roterer omløpende. Padlebladene 51 griper de nedhengende innvoller 67 og klemmer disse mellom seg og motstøtten 53. For dette formål er motstøtten 53 magnetpåvirket. Dette betyr at klemmekraften avtar med økende avstand mellom padlebladet 51 og motstøtten 53, inntil den opphører å virke fullstendig etter en fastlagt avstand. Derved blir det sikret at fremmedlegemer som blir innklemt mellom padlebladet 51 og motstøtten 53, ikke fører til en maskinskade respektive til en forstyrrelse. I tillegg er motstøtten 53 fjærbelastet, idet fjærkraften bare blir benyttet til å trekke tilbake motstøtten 53 til den egenlige klemmeposisjon dersom magnetkraften blir overvunnet.

Gjennom dreiebevegelsen av padlebladene 51 kombinert med klemmingen blir innvollene 67 som er forbundet med kroppen bare via tarmen ved anus, trukket som en blokk ut av bukhulen. Disse innvoller 67 som har blitt løst fra bukhulen ved hjelp av trekkraft, blir samlet i en beholder og ført bort. Ved dreiningen av fiskeopptaktrommelen 12 til den neste posisjon, åpner kroppsklemmen 25 seg, slik at kroppene blir frigjort og faller ut av fiskeopptaket 11. Kroppene blir deretter oppsamlet og ført bort.

Videre er det mulig å utelate enkelte fremgangsmåtetrinn, særlig hodekappingen,

f. eks. utbygning av enkelte apparater, så som hodekappeapparatet 16. Også strupe skjæringen kan bli utelatt ved utbygning av strupeapparatet 13. Fremgangsmåten respektive de enkelte fremgangsmåtetrinn retter seg etter de ønskede krav. Prinsipielt blir fiskene bearbeidet ved de enkelte bearbeidelsesstasjoner parallelt, slik at stillstandstidene ved de enkelte bearbeidelsesstasjoner kan bli utnyttet særlig effektivt.

Claims (62)

1. Anordning til slakting av fisk, særlig av hvitfisk, omfattende minst ett fiskeopptak (11) til posisjonering og opptagelse av fisk, et strupeapparat (13) til gjennomskjæring av strupen som forberedelse for svelgsnittet, et svelgapparat (14) til fullstendig gjennomskjæring av svelget, et slakteappararat (17) til åpning av bukhulen, et tarmskilleapparat (19) løsning av innvollene fra bukhulen og en rundtløpende fiskeopptaktrommel (12), hvormed fiskene kan bli beveget til de enkelte bearbeidelsesstasjoner, idet fiskeopptaktrommelen (12), som blir drevet intermitterende, er dreibar om en horisontal akse (20), karakterisert ved at fiskene kan bli beveget på tvers av sin lengdeakse på en hovedsakelig vertikal sirkelbane, idet fiskeopptakene (11) omfatter brystfinneopptak (24) til posisjonering og en kroppsklemme (25) til fastholdelse av fiskekroppene og det i tillegg til hvert fiskeopptak (11) er anordnet en hodestøtte (22) med hodeklemme (28), idet den fjærbelastede hodestøtte (22) er svingbar om et dreiepunkt (27).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det i tillegg er anordnet et hodekappeapparat (16) til adskillelse av hodet fra kroppen.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hodestøtten (22) er tildannet bevegelig.

4. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hodeklemmen (28) er kurvestyrt.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at hodeklemmen (28) er fjærbelastet og svingbar om et dreiepunkt.

6. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at strupeapparatet (13) omfatter en sirkelkniv (29) med korresponderende knivavdekning eller -deksel (30).

7. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at strupeapparatet (13) respektive sirkelkniven (29) er bevegelig på en sirkelbane (60).

8. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det mellom strupeapparatet (13) og svelgapparatet (14) er anordnet midler til posisjonering av kragebenene.

9. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at svelgapparatet (14) omfatter en sirkelkniv (37) med korresponderende knivavdekning eller -deksel (38).

10. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at svelgapparatet (14) respektive sirkelkniven (37) er bevegelige på en sirkelbane (61).

11. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at kragebenene kan bli posisjonert ved hjelp av svelgapparatet (14) respektive en føring (15) umiddelbart foran svelgapparatet (14).

12. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at hodekappeapparatet (16) omfatter en stasjonær sirkelkniv (39) med et knivdeksel (40).

13. Anordning ifølge krav 12, karakterisert ved at sirkelkniven (39) er drevet roterende.

14. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at slakteapparatet (17) omfatter en slaktesigd (41,70).

15. Anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at slaktesigden (41, 70) på sin sigdspiss (44, 74) er tildannet butt, særlig kuleformet.

16. Anordning ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at slaktesigden (41,70) på sin innerside (42,72) er tildannet skarpkantet, idet eggen (43,73) er dekket av en knivavdekning eller -deksel (75;46,47).

17. Anordning ifølge krav 16, karakterisert ved at knivdekslet (75;46,47) er fjærbelastet.

18. Anordning ifølge krav 16 eller 17, karakterisert ved at fjærdekslet (75;46,47) er anordnet på begge sider av eggen (43,73).

19. Anordning ifølge et av kravene 14 - 18, karakterisert ved at slaktesigden (41,70) på sine yttersider har fj erneinnretninger.

20. Anordning ifølge krav 15, karakterisert ved at det i området bak sigdspissen (44,74) er anordnet ytterligere skjæremidler (62,90).

21. Anordning ifølge et av kravene 14 - 20, karakterisert ved at slaktesigden (41,70) er tildannet bevegelig på en slik måte at den er senkbar.

22. Anordning ifølge et av kravene 14-21, karakterisert ved at slaktesigden (41,70) i tillegg er tildannet dreibar om dreiepunktet (48,79).

23. Anordning ifølge et av kravene 14 - 22, karakterisert ved at slaktesigden (41,70) er anordnet på en svingeinnretning eller vippe (49,80), idet vippen (49,80) er svingbar om et dreiepunkt (50,81).

24. Anordning ifølge et av kravene 14 - 23, karakterisert ved at slakteapparatet (17) i tillegg til slaktesigden (70) omfatter en sirkelkniv (71).

25. Anordning ifølge et av kravene 14-24, karakterisert ved at slaktesigden (70) er tildannet todelt og består av en hoveddel (76) og en spissdel (77).

26. Anordning ifølge et av kravene 14-25, karakterisert ved at slaktesigden (70) er anordnet på en aksel (83).

27. Anordning ifølge krav 26, karakterisert ved at det på akselen (83) i tillegg er anordnet en kurveskive (84) og en svingarm (85).

28. Anordning ifølge krav 27, karakterisert ved at det korresponderende eller i forbindelse med kurveskiven (84) er anordnet en rulle (86) hvorpå kurveskiven (84) kan rulle, idet rullen (86) er anordnet stasjonær.

29. Anordning ifølge krav 27 eller 28, karakterisert ved at slaktesigden (70) ved rotasjonsbevegelsen følger en fast kurve tilsvarende kurveskiven (84).

30. Anordning ifølge et av kravene 25 - 29, karakterisert ved at minst spissdelen (77) av slaktesigden (70) er fjærbelastet og er svingbar respektive utsvingbar om et dreiepunkt (78).

31. Anordning ifølge et av kravene 25 -30, karakterisert ved at spissdelen (77) har et anslag (92).

32. Anordning ifølge krav 31, karakterisert ved at spissdelen (77) har en hevarm (87) som samvirker med anslaget (92).

33. Anordning ifølge et av kravene 27 - 32, karakterisert ved at sirkelkniven 71 er anordnet på den frie ende av svingarmen (85).

34. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det ved den nederste posisjon av fiskeopptaktrommelen (12) nemlig i transportretningen bak slakteapparatet (17), er anordnet midler til fjerning av innvollene (67).

35. Anordning ifølge krav 34, karakterisert ved at midlene omfatter bevegelige klaffer og en motstøtte (53).

36. Anordning ifølge krav (35), karakterisert ved at motstøtten (53) er magnet- og fjærbelastet.

37. Fremgangsmåte til slakting av fisk, særlig av hvitfisk, omfattende de trinn - å legge fisken inn i fiskeopptak (11) av en fiskeopptaktrommel (12), - å kappe strupen av fisk som en forberedelse til svelgsnittet ved hjelp av et strupeapparat (13), - å gjennomskjære svelget fullstendig med et svelgapparat (14), - å åpne bukhulen med et slakteapparat (17), - å løsne innvollene med et tarmskilleapparat (19), - idet fiskene med fiskeopptaktrommelen (12), som dreier seg om en horisontal akse (20), slik at fiskene blir beveget på en hovedsakelig vertikal sirkelbane, - og blir beveget etter hverandre og intermitterende ved de enkelte bearbeidelses stasjoner, karakterisert ved at fiskene - transporteres på tvers av sin lengdeakse, - posisjoneres ved hjelp av sine brystfinner, - fikseres i området for kroppene og - i tillegg avstøttes ved hodet i fiskeopptakene (11) av fiskeopptaktrommelen, idet - hodet fastholdes på en hodestøtte (22).

38. Fremgangsmåte ifølge krav 37, karakterisert ved at strupesnittet utføres utenfra på en slik måte at strupeapparatet angriper fisken utenfra.

39. Fremgangsmåte ifølge krav 37 eller 38, karakterisert ved at hodet og steget (65) mellom kragebenspissen (38) og forbindelsespunktet (66) for gjellene trykkes nedad før strupesnittet, slik at huden spennes i området for kragebenspissen (35).

40. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 37 - 39, karakterisert ved at strupeapparatet (13) etter strupesnittet kjøres til sin utgangsposisjon, slik at fiskeopptaktrommelen (12) kan beveges videre.

41. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 37 - 40, karakterisert ved at det i strupesnittet griper inn en føring (15) som trykker kragebenene til en fastlagt posisjon under bevegelsen av fisken fra strupeapparatet (13) til svelgeapparatet (14).

42. Fremgangsmåte ifølge kravene 37 - 41, karakterisert ved at svelgapparatet (14), idet det følger en sirkelbane (61), først skiller membranen mellom kragebenene og deretter skjærer svelget.

43. Fremgangsmåte ifølge et kravene 37-42, karakterisert ved at svelgapparatet (14) blir værende i en nedre posisjon av sirkelbanen (61) mens fiskeopptaktrommelen (12) beveger seg videre i retningen mot et hodekappeapparat (16).

44. Fremgangsmåte ifølge et kravene 37 - 42, karakterisert ved at svelgapparatet (14) beveges til sin opprinnelige posisjon før den neste fisk når svelgskjæringen.

45. Fremgangsmåte ifølge et kravene 37 - 44, karakterisert ved at fiskene hodekappes etter gjennomskjæringen av svelget med hodekappeapparatet (16).

46. Fremgangsmåte ifølge krav 45, karakterisert ved at en føring griper inn i svelgsnittet under bevegelsen av fisken fra svelgapparatet (14) til hodekappeapparatet 16.

47. Fremgangsmåte ifølge krav 45 eller 46, karakterisert ved at fisken for hodekapping beveges gjennom en stasjonær anordnet, roterende sirkelkniv (39).

48. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 37 - 47, karakterisert ved at bukhulen åpnes ved hjelp av en slaktesigd (41,70), idet snittet blir utført innenfra og utad.

49. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 37 - 48, karakterisert ved at åpningen av bukhulen utføres bakfra, dvs. fra halen og fremover, dvs. i retningen mot hodet.

50. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 37 - 49, karakterisert ved at slaktesigden (41,70) fra hodesiden bringes inn i bukhulen som har blitt åpnet mellom kragebenene.

51. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 37 - 50, karakterisert ved at slaktesigden (41,70) senkes etter innbringingen i bukhulen, slik at den ligger an mot innersiden av bukhuden.

52. Fremgangsmåte ifølge krav 51, karakterisert ved at slaktesigden (41,70) under fortsatt rotasjon beveges i det minste delvis hovedsakelig lineært.

53. Fremgangsmåte ifølge krav 52, karakterisert ved at slaktesigden (70) svinges ut bare i området for sigdespissen (74).

54. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 37 - 53, karakterisert ved at slaktesigden (41,70) med sin sigdspiss (44,74) foran beveges i retningen mot anus respektive forbi denne i haleretningen.

55. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 37 - 54, karakterisert ved at slaktesigden (41,70) i området for anus respektive bak denne støter igjennom bukhuden innenfra og utad.

56. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 37 -55, karakterisert ved at slaktesigden (41,70) ved fortsatt rotasjon skjærer opp bukveggen.

57. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 37 - 56, karakterisert ved at bukhuden endelig skilles eller skjæres i området for åpningen av bukhulen ved hjelp av en sirkelkniv (71).

58. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 37 - 57, karakterisert ved at innvollene (67) fjernes etter gjennomskjæringen av bukhuden på en slik måte at de fremdeles er forbundet med fisken bare via tarmen i området for anus.

59. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 37 - 58, karakterisert ved at innvollene (67) løsnes fra fiskekroppen samlet som en blokk.

60. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 37 - 59, karakterisert ved at innvollene (67) klemmes og avrives gjennom en trekkbevegelse/trekkraft.

61. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 37-60, karakterisert ved at hodet og/eller fiskekroppen kan føres bort ved en hvilken som helst posisjon av fiskeopptaktrommelen (12).

62. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 37-61, karakterisert ved at fiskene bearbeides parallelt på de respektive bearbeidelsesstasjoner (13,14,16,17,19).