NO324049B1

NO324049B1 - Benzimidazol-derivater, anvendelse av disse for fremstilling av terapeutisk middel for behandling av sykdommer samt farmasoytiske preparater omfattende slike

Info

Publication number: NO324049B1
Application number: NO20023415A
Authority: NO
Inventors: Yoshiyuki Matsumoto; Naoki Tsuchiya; Hiroshi Saitou; Tsuyoshi Mizuno
Original assignee: Teijin Ltd
Priority date: 2000-01-17
Filing date: 2002-07-16
Publication date: 2007-08-06
Also published as: AU2005200172A1; NO20023415D0; AU777813B2; HK1050009A1; IL150565A0; KR100763779B1; CN1680339A; PT1249450E; NZ520028A; NO20023415L; SI1249450T1; DE60130865D1; CZ301504B6; CN100415723C; ATE375156T1; CN1418211A; KR20020065929A; CN1198819C; ES2295128T3; RU2263674C2

Description

BESKRIVELSE

BENZIMIDAZOL- DERIVAT

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse angår et benzimidazolderivat og mer spesielt et benzimidazolderivat anvendelig som en inhibitor for human-chymase-aktivitet.

Kjent teknikk

Chymase er en nøytral protease til stede i mastcelle-granuler og er sterkt involvert i forskjellige biologiske reaksjoner mastceller deltar i. For eksempel er chymase rapportert å ha forskjellige virkninger, omfattende promosjon av degranulering fra mastceller, aktivering av Interleukin-ip (1L-1P), aktivering av matriksprotease, dekomponering av fibronektin og type IV kollagen, promosjon av frigjøring av transformingsvekstfaktor-p (TGF-P), aktivering av substans P og vasoaktivt intestinalt polypeptid (VIP), omdannelse fra angiotensin I (Ang I) til angiotensin II (Ang II) og omdannelse av endotelin.

På basis av det ovenfornevnte blir inhibitorer av nevnte chymase-aktivitet betraktet å være lovende som preventive og/eller terapeutiske midler mot respirasjonssykdommer så som bronkial astma, inflammatoriske og allergiske sykdommer så som allergisk rhinitt, atopisk dermatitt og urtikaria, kardiovaskulære sykdommer så som sclerodannende vaskulære lesjoner, vasokonstriksjon, perifere kretsløpsforstyrrelser, nyre-svikt og hjerte-svikt og metabolske ben- og brusk- sykdommer så som revmatoid artritt og osteoartritt.

Selv om kjente eksempler på chymase-aktivitetsinhibitorer i kjent teknikk omfatter et triazin-derivat (Japansk Patent Publikasjon Nr. 8-208654), hydantoin- derivat (Japansk

Patent Publikasjon Nr. 9-31061), imidazolidin-derivat (Internasjonal Publikasjon Nr. WO96/04248), kinazolinderivat (Internasjonal Publikasjon Nr. W097/11941), heterocyklisk amid-derivat (Internasjonal Patent Publikasjon Nr. W096/33974), cefam-forbindelse (Japansk Patent Publikasjon Nr. 10-087493), fenolderivat (Japansk Publikasjon Nr. 10-087567), heterocyklisk amidforbindelse (Internasjonal Publikasjon Nr. W098/18794), acetoamid-derivat (Internasjonal Publikasjon Nr. WO98/09949), heterocyklisk amidforbindelse (Japansk Publikasjon Nr. 10-007661), syreanhydrid-derivat (Japansk Patent Publikasjon Nr. 11-049739), heterocyklisk amidforbindelse (Internasjonal Publikasjon Nr. W099/32459) og acetoamid-derivat (Internasjonal Publikasjon Nr. W099/41277), er disse forbindelser og forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse fullstendig strukturelt forskjellige.

Chymase-inhibitorforbindelsene beskrevet så langt har manglet anvendelighet som et resultat av å ha utilstrekkelig aktivitet eller være strukturelt ustabile. Imidlertid har forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse ekstremt høy aktivitet og viser overlegen kinetikk i blodet, hvilket gjør den meget anvendelig som et medikament.

På den annen side er et eksempel på en teknologi beslektet med forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse beskrevet i beskrivelsen til US-patent nr. 5124336. Et benzimidazolderivat er beskrevet i nevnte beskrivelse som en forbindelse som har thromboksan-reseptorantagonistisk aktivitet. Imidlertid er forbindelsen beskrevet i nevnte beskrivelse ikke beskrevet å ha en heteroarylgruppe substituert i benzimidazol-skjelettet, og det er heller ingen beskrivelse av human chymase- aktivitet av nevnte forbindelse. I tillegg, selv om en benzimidazol-forbindelse også er beskrevet som et antitumor-middel i Japansk Patent Publikasjon Nr. 01-265089, er det ikke nevnt noe om human-chymase-hemmende aktivitet.

Beskrivelse av foreliggende oppfinnelse

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny forbindelse som er kan være en human-chymase-aktivitet-inhibitor som kan anvendes klinisk.

Som et resultat av vedværende og seriøs forskning for å oppnå hensikten ovenfor, fant oppfinnerne i foreliggende oppfinnelse et benzimidazolderivat eller dets medisinsk akseptable salt, representert ved den følgende formel (1), som har en struktur som er fullstendig forskjellig fra kjente forbindelser, derved hvilket fører til realisering av foreliggende oppfinnelse:

hvor, R<1> og R<2> kan være like eller forskjellige og hver uavhengig representerer et hydrogenatom, et halogenatom, en cyanogruppe, en alkylgruppe som har 1-4 karbonatomer, en alkoksygruppe som har 1-4 karbonatomer;

A representerer en usubstituert, lineær alkylengruppe som har 2-4 karbonatomer;

E representerer en -COOH gruppe;

G representerer en CH2 gruppe;

M representerer -S -;

J representerer en substituert benzotienyl gruppe; substituenten som nevnte benzotienyl gruppe kan ha er valgt fra et halogenatom, en lineær eller forgrenet alkylgruppe som har 1-6 karbonatomer og en trihalogenmetylgruppe; og én eller flere av disse substitutenter kan være substituert i eventuelle stillinger på ringen; og

X representerer en -CH= gruppe.

Beste utførelsesform av oppfinnelsen

Substituentene i forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse representert ved formelen ovenfor (1) er som angitt nedenfor.

R<1> og R2 kan være like eller forskjellige og hver uavhengig representerer et. hydrogenatom, et halogenatom, en cyanogruppe, en alkyl gruppe som har 1-4 karbonatomer og en alkoksygruppe som har 1-4 karbonatomer.

Spesifikke eksempler på alkylgruppene som har 1-4 karbonatomer som R<1> og R<2 >omfatter en metylgruppe, en etylgruppe, en n- eller i-propylgruppe og en n-, i-, s- eller t-butyl gruppe. Et foretrukket eksempel er en metylgruppe. Spesifikke eksempler på alkoksygrupper som har 1-4 karbonatomer omfatter en metoksygruppe, en etoksygruppe, en n- eller i-propoksygruppe og en n-, i-, s- eller t-butoksygruppe.

Foretrukne eksempler på R<1> og R<2> omfatter et hydrogenatom, et halogenatom, en cyanogruppe, en alkylgruppe som har 1-4 karbonatomer og en alkoksygruppe som har 1-4 karbonatomer. Mer foretrukne eksempler omfatter et hydrogenatom, et kloratom, et fluoratom, metylgruppe, en metoksygruppe og en etoksygruppe, mens spesielt foretrukne eksempler omfatter et hydrogenatom, en metylgruppe og en metoksygruppe.

A representerer en usubstituert, lineær alkylengruppe som har 2-4 karbonatomer. Eksempler på den usubstituerte, lineære alkylengruppe som har 2-4 karbonatomer omfatter en metylengruppe, en etylengruppe, en n- eller i-propylengruppe, en n-, i- eller t-butylengruppe. Mer foretrukne eksempler omfatter en etylengruppe, en n-propylengruppe og en n- eller t-butylengruppe. Enda mer foretrukne eksempler omfatter en n-propylengruppe. Spesielt er A fortrinnsvis -CH2CH2-, -CH2CH2CH2-, og -CH2CH2CH2CH2-. Mer foretrukne eksempler er -CH2CH2- og -CH2CH2CH2-. Et spesielt foretrukket eksempel er

-CH2CH2CH2-,

E representerer en -COOH gruppe.

G representerer en -CH2- gruppe.

M representerer -S-.

J representerer en substituert benzotienylgruppe. Substituentgruppene som benzotienylgruppen kan ha, er valgt fra et halogenatom, en lineær eller forgrenet alkylgruppe som har 1-6 karbonatomer, og en trihalogenmetylgruppe. Én eller flere av disse substituentgrupper kan hver uavhengig være bundet til eventuelle stillinger i ringen.

Eksempler på halogenatomet er et fluoratom, et kloratom, et bromatom og et jodatom. Foretrukne eksempler er et fluoratom og et kloratom.

Spesifikke eksempler på de lineære eller forgrenede alkylgrupper som har 1-6 karbonatomer omfatter en metylgruppe, en etylgruppe, en n- eller i-propylgruppe og en n-, i-, s- eller t-butylgruppe, og foretrukne eksempler er en metylgruppe og en etylgruppe. Et mer foretrukket eksempel er en metylgruppe.

Spesifikke eksempler på trihalogenmetylgruppen omfatter en trifluormetylgruppe, en tribrommetylgruppe og en triklormetylgruppe.

X representerer en -CH= gruppe.

Foretrukne eksempler på forbindelsene representert ved formelen (1) ovenfor omfatter forskjellige grupper av forbindelser sammensatt ved å kombinere hver av gruppene tidligere beskrevet som foretrukne eksempler. Spesielt omfatter foretrukne eksempler på forbindelsene i tabellen forbindelse Nr. 54, 56, 58, 59, 63,152,154, 534, 536, 538,1112 og 1114.

Videre er Al t.o.m. A3 og Jl t.o.m. J32 i den følgende tabell grupper representert ved de følgende formler. I formlene er, selv om E, G, M, m og X er som definert ovenfor, de som er beskrevet nedenfor ved anvendelse av representative eksempler, nemlig, E er COOH, G er CH2, M er S (m er 0) eller en enkeltbinding (angitt med "-" i tabellen) og X er

-CH=. Syntesemetode (A)

hvor Z representerer et halogen eller en ammoniumgruppe, og R<1>, R<2>, R<3>, A, G, J og X er som definert ovenfor.

En ortofenylendiaminforbindelse (a2) blir oppnådd ved reduksjon av nitrogruppen i et 2-nitroanilinderivat (al). Etter omsetning av dette med CS2 og oppnåelse av forbindelse (a3), blir den omsatt med et halogenidesterderivat (a4) for å oppnå (a5) fulgt av videre omsetning med et halogenidderivat eller ammoniumsalt (a6) for å kunne oppnå forbindelsen (a7) ifølge foreliggende oppfinnelse. I tillegg kan et benzimidazolderivat (a8), hvor R er et hydrogenatom, oppnås ved hydrolysering av dette om nødvendig.

Reduksjon av nitrogruppen kan utføres i henhold til betingelsene for en vanlig katalytisk reduksjon ved omsetning med hydrogengass ved en temperatur på romtemperatur til 100°C i nærvær av en katalysator så som Pd-C under sure, nøytrale eller alkaliske betingelser. I tillegg kan dette også utføres ved en metode hvor behandlingen blir utført ved anvendelse av sink eller tinn under sure betingelser eller ved en metode som benytter sinkpulver under nøytrale eller alkaliske betingelser.

Reaksjonen mellom ortofenylendiaminderivat (a2) og CS2 kan utføres i henhold til metoden beskrevet i for eksempel The Journal of Organic Chemistry (J. Org. Chem.), 1954, bd. 19, sidene 631-637 (pyridinløsning) eller i The Journal of Medical Chemistry (J. Med. Chem.), 1993, bd. 36, sidene 1175-1187 (etanol- løsning).

Reaksjonen mellom tiobenzimidazolforbindelsen (a3) og halogenidesteren (a4) kan utføres ved røring ved en temperatur på 0°C-200°C i nærvær av en base så som NaH, Et3N, NaOH eller K2CO3 i henhold til betingelsene for en vanlig S-alkyleringsreaksjon.

Reaksjonen mellom tiobenzimidazolforbindelsen (a5) og halogenidderivatet eller ammoniumsaltet (a6) kan utføres med røring ved en temperatur på 0°C-200°C i nærvær av en base så som NaH, Et3N, NaOH, K2CO3 eller CS2CO3 i henhold til betingelsene for en vanlig N-alkylerings- eller N-acyleringsreaksjon.

En hydrolysemetode ved anvendelse av et alkali så som litiumhydroksyd eller en syre så som saltsyre eller trifluoreddiksyre blir fortrinnsvis anvendt for elimineringsreaksjonen av karboksybeskyttelsesgruppen R<3>. Syntesemetode (B)

Nærmere bestemt blir (bl) oppnådd ved beskyttelse av aminogruppen med 2-nitroanilinderivatet (al) med en egnet beskyttelsesgruppe L. Denne blir deretter omsatt med et halogenidderivat eller ammoniumsalt (a6) for å oppnå (b2), og (b3) blir oppnådd ved å fjerne beskyttelsesgruppen L. Et ortofenylendiaminderivat (b4) blir oppnådd ved reduksjon av nitrogruppen med (b3). Etter omsetning av dette med CS2 eller KSC(=S)Oet og oppnåelse av forbindelsen (b5) blir denne omsatt med et halogenidesterderivat (a4) for å kunne oppnå benzimidazolderivatet (a7) ifølge foreliggende oppfinnelse. I tillegg kan dette deretter hydrolyseres om nødvendig for å oppnå et benzimidazolderivat ifølge foreliggende oppfinnelse hvor R er et hydrogenatom.

Forbindelsen (b3) kan også oppnås direkte ved omsetning av et ubeskyttet halogenidderivat, ammoniumsalt (a6) eller aldehydderivat (b6) med 2-nitroanilinderivatet (al). Eksempler på beskyttelsesgruppen L omfatter en trifluoracetylgruppe, acetylgruppe, t-butoksykarbonylgruppe og benzylgruppe. Reaksjonen mellom 2-nitroanilinderivatet (al) og aldehydderivatet (b6) kan utføres ved en vanlig reduktiv aminering under temperaturbetingelser på 0°C-200°C i et løsningsmiddel så som etanol, metanol eller diklormetan ved anvendelse av en multippel hydrogenforbindelse så som LiAlHt, NaBH», NaBHbCN eller NABH(OAc)3 eller et reduksjonsmiddel så som diboran. I tillegg kan reaksjonen mellom ortofenylendiaminderivatet (b4) og CS2 utføres på samme måte som Syntese-metode (A), mens reaksjonen med KSC(=S)Oet kan utføres i henhold til metoden beskrevet i for eksempel Organic Synthesis (OS), 1963, bd. 4, sidene 569-570. Andre reaksjoner kan utføres på samme måte som Syntese-metode (A).

Benzimidazolderivatet (1) ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles i henhold til den følgende Syntese-metode (C) i tilfellet E er COOR3 (i dette tilfellet -COOH), M er S og G er en amidbinding:

Syntese-metode (C)

hvor Q representerer en metylengruppe, fenylengruppe, etc, Z representerer et halogen og R1, R2, R<3>, A, J og X er som definert ovenfor, forutsatt at R er en inaktiv beskyttelsesgruppe så som en metylgruppe eller etylgruppe under sure betingelser.

Nærmere bestemt blir forbindelse (c2) oppnådd ved omsetning av tiobenzimidazol-forbindelse (a5) med tert-butylesterhalogenidderivat (cl). Dette blir deretter hydrolysen under sure betingelser for å oppnå (c3). Dette blir deretter kondensert med aminderivatet (c4) for å kunne oppnå forbindelse (c5) ifølge foreliggende oppfinnelse. I tillegg kan dette hydrolyseres om nødvendig for å oppnå benzimidazolderivatet ifølge foreliggende oppfinnelse hvor R<3> er et hydrogenatom.

En typisk metode ved anvendelse av et kondenseringsmiddel blir anvendt ved betingelsene for kondensasjonsamidering. Eksempler på kondenseringsmidler er DCC,

DIPC, EDC=WSCI, WSCI-HC1, BOP og DPPA, og disse kan anvendes alene eller som en kombinasjon med HONSu, HOBt eller HOOBt. Reaksjonen blir utført under temperatur-betingeler på 0°C-200°C i et egnet løsningsmiddel så som THF, kloroform eller t-butanol. De andre reaksjoner kan utføres på samme måte som Syntese-metode (A).

Benzimidazolderivatet (1) ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles i henhold til den følgende Syntese-metode (D) i tilfellet E er COOR<3> (i dette tilfellet -COOH), M er S og G har en eter binding:

Syntese-metode (D)

hvor Z representerer et halogen og R<1>, R<2>, R<3>, A, J og X er som definert ovenfor.

Nærmere bestemt blir forbindelsen (d2) oppnådd ved omsetning avfor eksempel halogenidalkohol-derivatet (dl) med tiobenzimidazolforbindelsen (a5). Dette blir deretter omsatt med fenolderivatet (d3) for å oppnå forbindelsen (d4) ifølge foreliggende oppfinnelse. I tillegg kan enne hydrolyseres om nødvendig for å oppnå et benzimidazolderivat hvor R<3> er et hydrogenatom.

Foretringsreaksjonen blir utført ved en Mitsunobu-reaksjon og lignende reaksjoner under temperaturbetingelser på 0°C-200°C i et egnet løsningsmiddel så som N-metylmorfolin eller THF ved anvendelse av en fosfinforbindelse så som trifenylfosfin eller tributylfosfin og en azoforbindelse så som DEAD eller TMAD. De andre reaksjoner kan utføres på samme måte som Syntese-metode (A).

Benzimidazolderivatet (1) ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles i henhold til den følgende Syntese-metode (E) i tilfellet E er tetrazol-5-yl og M er S:

Syntese-metode (E)

hvor R<1>, R<2>, A, G, J og X er som definert ovenfor.

Nitrilformen (el) blir omdannet til tetrazolformen (e2) ved omsetning med forskjellige azidforbindelser. Eksempler på azidforbindelser omfatter trialkyltinn-azidforbindelser så som trimetyltinnazid, hydrazosyre og dens ammoniumsalter. Ved anvendelse av en organisk tinnazidforbindelse bør omtrent 1-4 mol anvendes i forhold til forbindelsen (el). I tillegg, ved anvendelse av hydrazosyre eller dens ammoniumsalter, bør 1-5 mol av natriumazid og ammoniumklorid eller tertiært amin så som trietylamin anvendes i forhold til forbindelsen (el). Hver reaksjon blir utført ved en temperatur på 0°C-200°C ved anvendelse av et løsningsmiddel så som toluen, benzen eller DMF.

Benzimidazolderivatet (1) ifølge foreliggende oppfinnelse kan produseres i henhold til den følgende Syntese-metode (F) i tilfellet M er SO eller SO2:

Syntese-metode (F)

hvor R1, R<2>, R<3>, A, G, J og X er som definert ovenfor.

Nærmere bestemt blir sulfoksydderivatet (a7) og/eller sulfonderivatet (f2) oppnådd ved omsetning av benzimidazolderivat (a7) med en peroksydforbindelse i et egnet løsningsmiddel. Eksempler på anvendte peroksydforbindelser omfatter perbenzosyre, m-klorperbenzosyre, pereddiksyre og hydrogenperoksyd, mens eksempler på anvendte løsningsmidler omfatter kloroform og diklormetan. Det er ingen spesielle restriksjoner på anvendelsesforholdet av forbindelsen (a7) og en peroksydforbindelse, og selv om forholdet hensiktsmessig bør velges over en bredt område, er det generelt foretrukket å anvende ca. 1,2 til 5 mol. Hver reaksjon blir normalt utført ved 0-50°C og fortrinnsvis fra 0°C til romtemperatur, og hver reaksjon er typisk ferdig på ca. 4-20 timer.

Benzimidazolderivatet (1) ifølge foreliggende oppfinnelse kan fresmtilles i henhold til den følgende Syntese-metode (G) i tilfellet M er en enkeltbinding:

Syntese-metode (G)

hvor X, A, G, J og R<3> er som definert ovenfor.

Nærmere bestemt kan benzimidazolderivatet (g2) ifølge foreliggende oppfinnelse oppnås ved omsetning av et kjent syrekloridderivat (gl) med en diamin- forbindelse (b4). I tillegg muliggjør hydrolysering av -COOR<3> i (g2) om nødvendig oppnåelse av benzimidazolderivatet (g3) hvor R<3> er et hydrogenatom.

Videre er cykliseringsreaksjonen er beskrevet i Journal of Medical Chemistry (J. Med. Chem.), 1993, bd. 36, sidene 1175-1187.

I tillegg kan Z-G-J beskrevet i Syntese-metoder (A) t.o.m. (F) syntetiseres ved henvisning til et stort antall av publikasjoner.

For eksempel kan et benzotiofenhalogenidderivat syntetiseres ved henvisning til den følgende litteratur og patentbeskrivelse.

JACS, 74,664, (1951); Patent US4282227

Disse forbindelser kan også syntetiseres ved henvisning til den følgende litteratur og patentbeskrivelser. Nærmere bestemt kan disse forbindelser syntetiseres ikke bare ved reaksjonene beskrevet i den følgende litteratur, men også ved å kombinere typiske reaksjoner så som oksydasjon-reduksjon eller OH-halogenering.

J Chem Soc, (1965), 774; Bull Chem Soc Jpn (1968), 41, 2215: Japansk Patent Publikasjon Nr. 10-298180; Sulfur Reports, (1999), bd. 22, M7; J Chem Soc comm.,

(1988), 888: J. Heterocyclic Chem., 19, 859, (1982); Synthetic Communication, (1991), 21.959: Tetrahedron Letters, (1992), bd. 33, Nr. 49, 7499: Synthetic Communication,

(1993), 23(6), 743; Japansk Patent Publikasjon Nr. 2000-239270; J. Med. Chem., (1985), 28, 1896; Arch Pharm, (1975), 308,7, 513; Khim Gerotsikl Soedin, (1973), 8, 1026: Bull. Chem. Soc. Jpn., (1997), 70, 891; J. Chem. Soc. Perkinl, (1973), 750; J. Chem. Soc.

Chem. Comm., (1974), 849; J. Chem. Soc. Comm. (1972), 83

Spesielt kan hydroksymetylformen i stilling 3 i benzotiofen syntetiseres lett ved henvisning til J. Chem. Soc. Chem. Comm., (1974), 849.

Med hensyn til jodider kan Cl- og Br-formen kan oppnås ved halogen- utveksling med Nal og så videre.

I tillegg kan det kvaternære ammoniumsaltderivat av benzotiofen syntetiseres ved omsetning av et egnet amin så som dimetylamin med det tidligere nevnte benzotiofenhalogenidderivat. I tillegg kan det også syntetiseres på den følgende måte:

Syntese-metode (H)

hvor R representerer én eller flere substituenter i ovennevnte J, antallet substituenter er valgfritt og substituentene kan være uavhengige substituenter.

Nærmere bestemt blir det cykliske benzotiofenderivat (h3) oppnådd ved omdannelse av aminogruppen i 2-nitroanilinderivatet (hl) til en cyanoform (h2) og omsetning derav med etyl-2-merkaptoacetat. Videre blir karboksylsyren (h5) oppnådd ved cyanering av aminogruppen til en cyanoform (h4) fulgt av ester- hydrolyse. Karboksylsyren blir deretter dekarboksylert for å oppnå (h6). Videre blir cyanogruppen blir redusert for omdannelse til en aminoform (h7) fulgt av N-dimetylering for å oppnå

(h8) og deretter fulgt av N-metylering for å oppnå det kvaternære salt (h9).

Cyanering av aminogruppen i 2-nitroanilinderivatet (hl) ved omdannelse av aminogruppen til diazonium ved anvendelse av for eksempel saltsyre eller natriumsulfitt og deretter videre omsetning derav med kobber(I)klorid og kaliumcyanid for omdannelse til cyanoformen.

Reaksjonen fra cyanoformen (h2) til benzotiofenderivatet (h3) kan utføres for å oppnå det cykliske benzotiofenderivat (h3) ved oppvarming med etyl-2-merkaptoacetat i et egnet løsningsmiddel så som DMF i nærvær av et egnet basisk reagens ved henvisning til metoden beskrevet i for eksempel Synthetic Communication, 23(6), 743- 748 (1993); eller Farmaco, Ed. Sei., 43, 1165 (1988).

Med hensyn til cyaneringen av (h3) kan (h3) omdannes til cyanoformen (h4) ved omsetning av kobbercyanid og t-butyl-sulfitt i et egnet løsningsmiddel så som DMSO under egnete temperaturbetingelser.

Esterhydrolyse kan utføres ved rutinemessig anvendte metoder. For eksempel kan karboksylsyren (h5) oppnås ved esterhydrolyse i et egnet løsningsmiddel så som THF-MeOH i nærvær av et egnet basisk reagens så som natriumhydroksyd.

Karboksylsyredekarboksyleringsreaksjonen kan utføres ved oppvarming i et egnet løsningsmiddel så som et kinolinløsningsmiddel i nærvær av en kobber- katalysator.

Reduksjon av cyanogruppen til en aminogruppe kan utføres for å oppnå aminoformen ved for eksempel reduksjon i et egnet løsningsmiddel så som Et20-THF under egnete temperaturbetingelser ved anvendelse av et egnet reduksjonsmiddel så som litiumaluminiumhydrid.

Metylering av aminogruppen kan utføres ved oppvarming i for eksempel maursyre eller vandig formalinløsning.

Omdannelse av aminogruppen til et kvaternært salt kan utføres ved for eksempel omsetning med metyljodid i etanol løsningsmiddel.

Indol-kvaternært aminsaltderivat kan syntetiseres i henhold til for eksempel den følgende metode:

Syntese-metode (K)

hvor R representerer én eller flere substituenter i ovennevnte J, idet antallet substituenter er valgfritt og substituentene kan være uavhengige substituenter.

Nærmere bestemt blir nitroformen (kl) omdannet til et enamin (k2) ved enaminering fulgt av omdannelse av til indolformen (k3) ved indolcyklisering i henhold til metoden til Reissert. Videre blir den 3<dje> stilling dimetylaminometyl- formen (k5) oppnådd i henhold til Mannich-reaksjonen etter N-dimetyleiing, og dette følges av N-metylering for å oppnå det kvaternære aminsaltet (k6).

Enamineringsreaksjonen kan utføres ved for eksempel oppvarming av O-nitrotoluenderivatet (kl) med N,N-dimetylformamid-dimetylacetal og pyrrolidin i et egnet løsningsmiddel så som DMF.

Indolcykliseringsreaksjonen kan utføres ved omsetning ved romtemperatur uner anvendelse av hydrogengass i nærvær av Raney-nikkel i et egnet løsningsmiddel så som toluen.

N-metylering kan utføres ved for eksempel oppvarming i DMF som løsningsmiddel ved anvendelse av t-butoksykalium eller dimetyloksalat.

Tredje stilling dimetylaminometylering kan utføres ved for eksempel ved anvendelse av Mannich-reaksjonen og omsetning ved romtemperatur i et dioksan-eddiksyreløsningsmiddel ved anvendelse av vandig formalinløsning eller vandig dimetylaminløsning.

I tillegg kan indolderivatet syntetiseres ved henvisning til litteraturen Heterocyclics, bd. 22, Nr. 1.195. (1984).

Videre kan benzotiofen-, indol- og andre heterocykliske halogenider og kvaternære salter syntetiseres ved henvisning til andre referanser i litteraturen så som Heterocyclic Compound Chemistry, (Kondansha Scientific, H. Yamanaka, ed.).

Benzimidazolderivater ifølge foreliggende oppfinnelse kan også omdannes til et medisinsk akseptabelt, ikke-toksisk salt om nødvendig. Eksempler på slike salter omfatter salter av alkalimetallioner så som Na<+> og K<+>, jordalkalimetallioner så som Mg<2+>ogCa<2+>og metallioner så som Al<3+> og Zn<2+>, så vel som salter av organiske baser så som ammoniakk, trietylamin, etylendiamin, propandiamin, pyrrolidin, piperidin, piperazin, pyridin, lysin, cholin, etanolamin, N,N-dimetyletanolamin, 4-hydroksypiperidin, glucosamin og N-metylglucamin. Spesielt er salter av Na<+>, K<+>, Ca<2+>, lysin, cholin, N,N-dimetyletanolamin og N-metylglucamin foretrukne.

Benzimidazolderivater ifølge foreliggende oppfinnelse hemmer sterkt human-chymase-aktivitet. Mer spesifikt er IC50 1000 nM eller mindre, fortrinnsvis 0,01 nM eller mer til mindre enn 1000 nM og mer foretrukket 0,05 nM eller mer til mindre enn 500 nM. Benzimidazolderivatet ifølge foreliggende oppfinnelse som har slik overlegen human-chymase-hemmende aktivitet kan anvendes for fremstilling av et preventivt middel og/eller terapeutisk middel som er klinisk anvendelig for forskjellige sykdommer.

Benzimidazolderivater ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres oralt eller ikke-oralt som et farmasøytisk preparat sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer ved å formulere nevnte farmasøytiske preparat i forskjellige medikamentformer. Eksempler på ikke-oral administrering omfatter intravenøs, subkutan, intramuskulær, transkutan, rektal, nasal og intraokulær administrering.

Eksempler på medikamentformer av nevnte farmasøytiske preparat omfatter

tabletter, piller, granuler, pulvere, væsker, suspensjoner, siruper og kapsler i tilfellet orale preparater.

Her kan for metoden for formulering av tabletter tabletter dannes ved en vanlig metode ved anvendelse av en farmasøytisk akseptabel bærer så som en konstituent, bindemiddel eller sprengningsmiddel. Piller, granuler og pulvere kan dannes ved en vanlig metode ved anvendelse av en konstituent og så videre på samme måte som tabletter. Væsker, suspensjoner og siruper kan dannes i henhold til en vanlig metode ved anvendelse av glyserolestere, alkoholer, vann eller vegetabilsk olje. Kapsler kan dannes ved fylling av granuler, pulvere eller væsker og så videre i kapsler laget av gelatin og så videre.

JJcke-orale preparater kan administreres i form av et injeksjonspreparat i tilfellet administrering ved intravenøs, subkutan eller intramuskulær administrering. Eksempler på injeksjonspreparater omfatter det tilfellet hvor et benzimidazolderivat av den foreliggende oppfinnelse blir oppløst i en vann-oppløselig væske så som fysiologisk saltvann eller det tilfellet hvor det blir oppløst i en ikke-vandig væske sammensatt av en organisk ester så som en vegetabilsk olje.

I tilfellet perkutan administrering kan en medikamentform så som en salve eller krem anvendes. Salver kan dannes ved blanding av et benzosyrederivat med en olje eller vaselin og så videre, mens kremer kan dannes ved blanding av et benzosyrederivat med en emulgator.

I tilfellet rektal administrering kan administrering utføres i form av et suppositorium ved anvendelse av myke gelatinkapsler og så videre.

I tilfellet nasal administrering kan et preparat anvendes som er sammensatt av en væske eller et pulverpreparat. Eksempler på baser for flytende preparater som anvendes omfatter vann, saltvann, fosfatbuffer og acetatbuffer og kan også inneholde overflateaktivt middel, antioksydant, stabilisator, konserveringsmiddel eller fortykningsmiddel. Eksempler på baser for pulverformige preparater omfatter fuktighetsabsorberende baser så som vann-oppløselige polyakrylater, cellulose-lavere-alkyletere, polyetylenglykol-polyvinylpyrrolidon, amylose og pluran eller vann-uoppløselige baser så som celluloser, stivelser, proteiner, gummier og kryssbundet vinylpolymerer, selv om vann-oppløselige baser er foretrukne. I tillegg kan disse også anvendes som en blanding. Videre kan antioksydant, fargemiddel, konserveringsmiddel, antiseptisk eller polysaprobt middel settes til de pulverformige preparater. Nevnte flytende preparater og pulverformige preparater kan administreres ved anvendelse av en spray og så videre.

I tilfellet intraokulær administrering kan en vandig eller ikke-vandig øye- vask anvendes. Vandige øye-vasker kan anvende sterilt renset vann eller fysiologisk saltvann som løsningsmiddel. I tilfellet anvendelse av bare sterilt renset vann som løsningsmidlet kan det anvendes i form av en vandig oppslemmet øyevask ved tilsetning av overflateaktivt middel, polymert fortykningsmiddel og så videre. I tillegg kan det også anvendes i form av en oppløselig øyevask ved tilsetning av et solubiliseirngsmiddel så som et ikke-ionisk overflateaktivt middel. JJcke-vandige øye-vasker kan anvende et ikke-vandig løsnings-middel for injeksjon av løsningsmidlet og også kan anvendes i form av en ikke-vandig oppslemmet øye-vask.

Eksempler på medikamentformer som blir anvendt i tilfellet administrering til øyet som er forskjellig fra en øye-vask omfatter oftalmiske salver, appliserte væsker, spray-preparater og innskudd.

I tillegg blir i tilfellet innhalering gjennom nesen eller munnen benzimidazolderivatet ifølge foreliggende oppfinnelse innhalert ved anvendelse av for eksempel en aerosolspray for innhalering ved kombinasjon med en typisk farmasøytisk anvendt konstituent i form av en løsning eller suspensjon. I tillegg kan benzimidazolderivatet ifølge foreliggende oppfinnelse administreres i form av et tørt pulver ved anvendelse av en inhalator i direkte kontakt med lungene.

Farmasøytisk akseptable bærere så som isotoniske midler, konserveringsmidler, antiseptika, fuktemidler, buffere, emulgeringsmidler, dispergeringsmidler og stabiliserings-midler kan settes til disse forskjellige preparater om nødvendig.

I tillegg kan disse forskjellige preparater steriliseres ved å utføre en behandling så som blanding med et desinfeksjonsmiddel, filtering ved anvendelse av en bakterie-oppfangende filter, oppvarming eller bestråling om nødvendig. Alternativt kan et sterilt fast preparat fresmtilles og anvendes etter oppløsning av eller oppslemming i en egnet steril væske umiddelbart før anvendelse.

Selv om dosen av benzimidazolderivater varierer i henhold til typen sykdom, administreringsveien og symptomene, alderen, kjønnet og kroppsvekten, etc. til pasienten, er den typisk 1-500 mg/dag/person og fortrinnsvis 10-300 mg/dag/person i tilfellet oral administrering og 0,1-100 mg/dag/person og fortrinnsvis 0,3-30 mg/dag/person ved ikke-oral administrering så som intravenøs, subkutan, intramuskulær, perkutan, rektal, nasal, intraokulær eller inhaleringsadministrering.

I tillegg kan benzimidazolderivater anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse som et preventivt middel og administreres i henhold til tidligere kjente metoder i henhold til hvert symptom.

Eksempler på målsykdommer for det preventive middel og/eller terapeutiske middel av foreliggende oppfinnelse omfatter respiratoriske sykdommer så som bronkial-astma, inflammatoriske og allergiske sykdommer så som allergisk rhinitt, atopisk dermatitt og urtikaria, kardiovaskulære sykdommer så som vaskulær sclerose-lesjoner, vasokonstriksjon, perifere kretsløpsforstyrrelser, nyre-svikt og hjerte-svikt og metabolske ben- og brusk-sykdommer så som revmatoid artritt og osteoartritt.

Eksempler

. Det følgende tilveiebringer en detaljert forklaring av foreliggende oppfinnelse i henhold til dens mellomprodukteksempler, eksempler og test-eksempler.

[Mellomproduktekserripel 1]

Fremstilling av 5. 6- dimetvlbenzimidazol- 2- tiol

40 ml (0,66 mmol) karbondisulfid ble satt til en pyridinløsning (40 ml) av 4,5 g (33 mmol) 5,6-dimetylortofenylendiamin. Etter røring av den resulterende løsning i 18 timer under tilbakeløpsbehandling med oppvarming ble vann tilsatt fulgt av ekstraksjon med etylacetat. Etter tørking av etylacetat-fasen med vannfritt magnesiumsulfat ble den inndampet under redusert trykk og tørket i 6 timer ved 80°C under redusert trykk for å oppnå 4,1 g av den tilsiktete forbindelsen (utbytte: 70%).

'H-NMR (270 MHz, DMSO-d<6>) (ppm): 12,30 (br.lH), 6,91 (s,2H), 2,21 (s,6H)

[Mellomprodukteksempel 2]

Fremstilling av 4-( 5. 6- dimetylbenzimidazol- 2- vltio') butansvre- etylester.

35 |il (0,25 mmol) trietylamin og 36 (il (0,25 mmol) 4-brombutansyre-etylester ble satt til 36 mg (0,20 mmol) av 5,6-dimetylbenzimidazol-2-tiol. Etter røring av den resulterende løsning i 12 timer ved 80°C ble vann tilsatt fulgt av ekstraksjon med dietyleter. Etter tørking av dietyleterfasen med vannfritt magnesiumsulfat, ble den inndampet, og residuet ble renset ved silikagel- kolonnekromatografi (heksametylacetat = 4:1) for å oppnå 54 mg den tilsiktete forbindelse (utbytte: 92%). Bekreftelse på forbindelsen ble utført ved identifisering av den med molekylvekten ved anvendelse av

LC-MS.

Beregnet verdi M = 292,12, Målt verdi (M+H)<+> = 293,40

[Mellomprodukteksempel 3]

De følgende forbindelser ble syntetisert i henhold til samme metode som Mellomprodukteksempel 2. Bekreftelse på forbindelsene ble utført ved identifisering av dem med molekyl vekten ved anvendelse av LC-MS.

4- fbenzimidazol- 2- vltio') butansvre- etylester

Beregnet verdi M = 264,09, Målt verdi (M+H)<+> = 293,40

4-( 5. 6- difluorbenzimidazol- 2- yltio') butansvre- etvlester

Beregnet verdi M = 300,07, Målt verdi (M+H)<+> = 301,3

[Mellomprodukteksempel 4]

Fremstilling av 3- brommetvl- 5- metvlbenzorbltiofen

Trinn 1

Fremstilling av 3- hydroksvmetvl- p- nitrotoluen

5,02 g (27,7 mmol) 5-metyl-2-nitrobenzosyre ble oppløst i 20 ml THF fulgt av drypping i 11,1 ml 10,2 M boran-dimetylsulfid-kompleks og oppvarming ved 80°C. Etter 1,5 timer ble 30 ml 1 M saltsyre dryppet til denne reaksjonsblandingen under avkjøling

med is og røring. Blandingen ble deretter inndampet under redusert trykk for å oppnå 100 ml av den vandige fasen fulgt av ekstraksjon med etylacetat (100 ml x 2). Etter vasking av etylacetat-fasen med mettet saltvann ble den organiske fasen tørket med magnesiumsulfat fulgt av inndamping under redusert trykk og tørking for å oppnå 3,91 g av den tilsiktete forbindelsen (utbytte: 85%).

Trinn 2

Fremstilling av 3- formyl- p- nitrotoluen

5,5 ml (63,2 mmol) oksalylklorid ble satt til 50 ml diklormetan og avkjølt til -60°C. Etter 20 minutter ble 9,13 ml (138,6 mmol) DMSO tilsatt og rørt ved -60°C fulgt 15 minutter senere ved tilsetning av 3,91 g (23,3 mmol) 3-hydroksymetyl-p-nitrotoluen oppnådd i Trinn 1 ved -60°C og røring. Etter 30 minutter ble 45 ml trietylamin dryppet til

ved -60°C og deretter returnert til romtemperatur. Etter inndamping under redusert trykk ble 0,1 M saltsyre satt til residuet fulgt av ekstraksjon med etylacetat (150 ml x 2). Den organiske fasen ble deretter tørket med magnesiumsulfat og inndampet under redusert trykk for å oppnå 5,02 g av den tilsiktete forbindelsen (urenset utbytte: 130%).

Trinn 3

Fremstilling av 2- karboksvetvl- 5- metvlbenzorbltiofen

5,02 g (63,2 mmol) av 3-formyl-p-nitrotoluenet oppnådd i Trinn 2 ble oppløst i 50 ml DMF fulgt av tilsetning av 3,06 ml (28,1 mmol) etyl-merkaptoacetat og 4,85 g (35,1 mmol) kaliumkarbonat og røring ved 50°C. Etter 9,5 timer ble temperaturen hevet til 80°C fulgt av ytterligere oppvarming i 100 minutter. Etter fullføring av reaksjonen ble 250 ml vann satt til reaksjonsløsningen fulgt av ekstraksjon med etylacetat (100 ml x 3) og tørking med magnesiumsulfat. Etter inndanping av løsningsmidlet under redusert trykk ble residuet renset ved silikagel- kolonnekromatografi (heksametylacetat = 8:1) fulgt av i tillegg rensning med silikagelkolonnekromatografi (heksan:etylacetat = 10:1) for å oppnå 2,48 g (11,2 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte: 48%).

<J>H-NMR (400 MHz, CDC13) (ppm): 7,98 (s,lH), 7,73 (d,lH,J=8,28 Hz), 7,65 (s.lH), 7,27 (d,lH,J=8,32 Hz), 4,39 (q,2H), 2,47 (s,3H), 1,41 (s,3H)

Trinn 4

Fremstilling av 2- karboksv- 5- metvlbenzorb1tiofen

30 ml av en løsning av metanol, THF og 2 M vandig natriumhydroksyd-løsning

(1:1:1) ble satt til 2,17 g (9,87 mmol) av 2-karboksyetyl-5-metylbenzo[b]tiofenet oppnådd i Trinn 3 og tilbakeløpskokt. Etter 20 minutter ble løsningen nøytralisert med syre fulgt av inndamping under redusert trykk og utvinning av fellingen. Denne ble deretter vasket med 50 ml vann og tørket for å oppnå 2,03 g (10,5 mmol) av den tilsiktete forbindelse (urenset utbytte: 107%).

<*>H-NMR (400 MHz, CDC13) (ppm): 7,94 (s.lH), 7,74 (d,lH,J=8,56 Hz), 7,69 (s,lH), 7,27 (d,lH,J=8,30 Hz), 2,47 (s,3H)

Trinn 5

Fremstilling av 5- metvlbenzorbltiofen

2,03 g (9,87 mmol) av 2-karboksy-5-metylbenzo[b]tiofenet oppnådd i Trinn 4 ble oppløst i 10 ml kinolin fulgt av tilsetning av 799,2 mg kobberpulver og oppvarming til 190°C. Etter 100 minutter ble løsningen avkjølt fulgt av tilsetning av 40 ml 0,5 M saltsyre og ekstraksjon med etylacetat (40 ml x 2). Den organiske fasen ble vasket med 40 ml vann og deretter tørket med magnesiumsulfat. Etter inndamping av løsningsmidlet under redusert trykk ble resten renset ved silikagel- kolonnekromatografi (heksan:etylacetat = 20:1) for å oppnå 1,41 g (9,51 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte av de to trinn fra Trinn 4: 96%).

<J>H-NMR (270 MHz, CDC13) (ppm): 7,76 (d,lH,J=8,24 Hz), 7,62 (s,lH), 7,40 (d,lH,J=5,44 Hz), 7,24 (m.lH), 7,17 (d,lH,J=8,24 Hz), 2,47 (s,3H)

Trinn 6

Fremstilling av 3- klormetvlkarbonvl- 5- metylbenzorbltiofen

10 ml diklormetan ble satt til 1,33 g (9,97 mmol) aluminiumtriklorid fulgt av kjøling til -65°C med tørris og aceton. Etter 10 minutter 1,12 ml (10,0 mmol) ble trikloracetylklorid dryppet til. Etter ytterligere 20 minutter ble 10 ml diklormetan-løsning inneholdende 1,41 g (9,51 mmol) av 5-metylbenzo[b]tiofenet oppnådd i Trinn 5 ble dryppet til og deretter rørt ved omtrent -65°C. Etter 1 time og 40 minutter ble temperaturen hevet til -40°C. Etter ytterligere 1 time og 10 minutter ble temperaturen hevet til 0°C. Etter 1 time og 40 minutter til ble 10 ml 1 M saltsyre tilsatt og rørt. Etter tilsetning av 20 ml vann til reaksjonsblandingen, fjerning av diklormetanfasen ved en væskesepareirngsmetode og deretter i tillegg ekstraksjon av den vandige fasen med etylacetat, ble den vandige fasen kombinert med diklormetan-fasen og deretter inndampet under redusert trykk. 3,2 g av det resulterende residuet ble renset ved silikagelkolonnekromatografi (silikagel: 120 g, heksan) for å oppnå 686,7 mg (2,34 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte: 24%).

<X>H-NMR (400 MHz, CDC13) (ppm): 8,89 (s.lH), 8,51 (s,lH), 7,78 (d,lH,J=8,28 Hz), 7,30 (d,lH,J=8,32 Hz), 2,53 (s,3H)

Trinn 7

Fremstilling av 3- karboksv- 5- metvlbenzofb1tiofen

686,7 mg (2,34 mmol) av 3-klormetylkarbonyl-5-metylbenzo[b]tiofenet oppnådd i Trinn 6 ble oppløst i 2,0 ml THF og 3,0 ml MeOH fulgt av tilsetning av 2 ml 2 M vandig natriumhydroksyd-løsning og røring ved romtemperatur. Etter 2 timer og 45 minutter ble 5 ml 2 M vandig natriumhydroksyd-løsning tilsatt fulgt av oppvarming til 60°C. Etter avkjøling 30 minutter og deretter tilsetning av 10 ml 2 M saltsyre og 30 ml vann ble løsningen ekstrahert med etylacetat fulgt av inndamping under redusert trykk og tørking for å oppnå 438,9 mg (2,28 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte: 97%).

<!>H-NMR (400 MHz, CDCI3) (ppm): 8,44 (s,lH), 8,36 (s.lH), 7,74 (d,lH,J=8,04 Hz), 7,22 (d,lH,J=8,28 Hz), 2,50 (s,3H)

Trinn 8

Fremstilling av 3- hydroksvmetvl- 5- metvlbenzorbltiofen

438,9 mg (2,28 mmol) av 3-karboksy-5-metylbenzo[b]tiofenet oppnådd i Trinn 7 ble oppløst i 5 ml THF fulgt av tilsetning av BH3«THF kompleks-løsning og røring ved romtemperatur. Etter 1 time og 15 minutter ble 4 ml 2 M saltsyre tilsatt og rørt fulgt av tilsetning av 50 ml etylacetat. Den organiske fasen ble vasket med 30 ml vann og tørket med magnesiumsulfat fulgt av inndamping under redusert trykk. Det resulterende residuet ble renset med Biotage (heksan:etylacetat = 4:1) for å oppnå 347,6 mg (1,95 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte: 86%).

<1>H-NMR (400 MHz, CDCI3) (ppm): 7,74 (d,lH,J=8,04 Hz), 7,65 (s,lH), 7,34 (s,lH), 7,19 (d,lH,J=8,28 Hz), 4,89 (s,2H), 2,48 (s,3H)

Trinn 9

Fremstilling av 3- brommetvl- 5- metvlbenzorb1tiofen

326 mg (1,83 mmol) av 3-hydroksymetyl-5-metylbenzo[b]tiofenet oppnådd i Trinn 8 ble oppløst i 10 ml diklormetan fulgt av tilsetning av 0,262 ml fosfor- tribromid og røring ved romtemperatur. Etter 30 minutter ble 30 ml vann le tilsatt fulgt av røring i 10 minutter og ekstraksjon med diklormetan (30 ml x 2). Den organiske fasen ble deretter inndampet under redusert trykk og tørket for å oppnå 397,5 mg (1,65 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte: 90%).

<J>H-NMR (270 MHz, CDC13) (ppm): 7,74-7,67 (m,2H), 7,46 (s,lH), 7,22

(d, 1 H,J=8,24 Hz), 4,74 (s,2H), 2,51 (s,3H)

[Mellomprodukteksempel 5]

Fremstilling av (( 4- metvlbenzorbltiofen- 3- y]) metvl) trimetvlammoniumiodid Trinn 1

Fremstilling av 2- cyano- 3- nitrotoluen

76,07 g (500 mmol) 2-amino-3-nitrotoluen ble satt til 100 g (990 mmol) 36% saltsyre og 500 g is fulgt av kraftig røring ved 0°C. 80 ml av en vandig løsning inneholdende 37,95 g (550 mmol) natriumnitritt ble deretter langsomt dryppet til mens temperaturen ble holdt på 0-5°C. Etter fullføring av tildryppingen ble 100 ml toluen tilsatt fulgt av røring i 30 minutter ved 0°C. Reaksjonsløsningen ble plassert i et is-NaCl-bad fulgt av langsom tilsetning av natriumbikarbonat under kraftig røring for å nøytralisere pH til ca. 6 (diazoniumsaltløsning (1)).

En vandig løsning (550 ml) inneholdende 260,5 g (4000 mmol) kaliumcyanid ble langsomt satt ved 0°C til en vandig løsning (650 ml) inneholdende 99,0 g (1000 mmol) kobber(I)-klorid fulgt av røring i 90 minutter og deretter tilsetning av 200 ml etylacetat. Diazoniumsaltløsningen (1) fremstilt ovenfor ble deretter dryppet til denne løsningen i løpet av 30 minutter mens temperaturen ble holdt på 0-5 °C. Løsningen ble rørt i 12 timer i et isbad og deretter oppvarmet til romtemperatur. Etter ekstraksjon av reaksjonsløsningen med etylacetat og vasking av den organiske fasen med vann ble den tørket med magnesiumsulfat fulgt av inndamping løsningsmidlet under redusert trykk. Residuet ble deretter renset ved silikagel kolonnekromatografi (heksan:etylacetat = 20:1-»10:1-»7:1->5:1-»3:1) for å oppnå 58,63 g (362 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte: 72%).

<*>H-NMR (270 MHz, CDC13) (ppm): 7,68 (2H,m), 8,13 (lH,m), 2,715 (3H,s) Trinn 2

Fremstilling av 3- amino- 2- etoksvkarbonvl- 4- metvlbenzorb1tiofen

En DMF-løsning (250 ml) inneholdende 58,63 g (362 mmol) av 2-cyano-3-nitrotoluenet oppnådd i Trinn 1,47,5 g (395 mmol) ety]-2-merkaptoacetat og 57,5 g (416 mmol) kaliumkarbonat ble rørt i 12 timer ved 100°C. Reaksjonsløsningen ble deretter inndampet som den var under redusert trykk for å fjerne DMF i en viss grad. Vann ble tilsatt for å oppløse uorganiske substanser fulgt av ekstraksjon med etylacetat. Etter vasking av den organiske fasen med vann ble den tørket med magnesiumsulfat fulgt av inndamping av løsningsmidlet under redusert trykk. Residuet ble deretter renset ved silikagelkolonnekromatografi (heksametylacetat = 10:1) for å oppnå 62,86 g (267 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte: 74%).

<*>H-NMR (270 MHz, CDC13) (ppm): 7,54 (d.lH,), 7,29 (t,lH), 7,03 (d.lH), 6,28 (s,2H), 4,35 (q,2H), 2,82 (s,3H), 1,39 (t,3H)

Trinn 3

Fremstilling av 3- cvano- 2- etoksvkarbonvl- 4- metylbenzorbltiofen

Etter å ha brakt reaksjonsblandingen under nitrogen ble 82,0 g (795 mmol) t-butyl-nitritt og 30,9 g (345 mmol) kobbercyanid satt til 250 ml DMSO og oppløst ved røring i 30 minutter ved 55°C. Videre ble en DMSO-løsning (100 ml) inneholdende 62,2 g (265 mmol) av 3-amino-2-etoksykarbonyl-4-metylbenzo[b]tiofenet oppnådd i Trinn 2 dryppet til i løpet av 2 timer mens temperaturen ble holdt på 55°C. Etter oppvarming av reaksjonsløsningen til 60°C og røring i 140 minutter ble den avkjølt til 0°C fulgt av langsom tilsetning av vann og røring i 1 time ved 0°C. Reaksjonsløsningen ble deretter filtrert med Celite for å fjerne urenheter og etter ekstraksjon med diklormetan og vasking av den organiske fasen med vann ble den tørket med magnesiumsulfat fulgt av inndamping av løsningsmidlet under redusert trykk. Residuet ble deretter renset ved silikagelkolonnekromatografi (heksan:etylacetat = 20:1—>15:1—» 10:1) for å oppnå 15,59 g (63,6 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte: 24%).

<*>H-NMR (270 MHz, CDC13) (ppm): 7,73 (d,lH), 7,44 (t,lH), 7,30 (d.lH), 4,50 (q,2H), 2,95 (s,3H), 1,47 (t,3H)

Trinn 4

Fremstilling av 3- cvano- 4- metvlbenzorbltiofen

15,59 g (63,6 mmol) av 3-cyano-2-etoksykarbonyl-4-metylbenzo[b]tiofenet oppnådd i Trinn 3 ble oppløst i en blanding av metanol (150 ml), THF (150 ml) og vann (150 ml) fulgt av tilsetning av 30 ml 5 M vandig natriumhydroksyd-løsning og røring i 2 timer ved romtemperatur. Etter inndamping av løsningsmidlet under redusert trykk ble pH senket til 4 ved tilsetning av 1 M saltsyre og etter ekstraksjon med etylacetat og vasking av den organiske fasen med vann ble den tørket med magnesiumsulfat. Løsningsmidlet ble

deretter inndampet under redusert trykk for å oppnå 3-cyano-2-karboksy-4-metylbenzo[b]-tiofen. Dette og 1,27 g (20 mmol) kobberpulver ble satt til 18 ml kinolin fulgt av røring i 2 timer ved 150°C. Etter avkjøling av reaksjonsløsningen ble den filtrert med Celite, og pH i filtratet ble senket til 3 ved tilsetning av saltsyre for overføring av kinolinet som løsnings-midlet til den vandige fasen fulgt av ekstraksjon med etylacetat. Etter vasking av den organiske fasen med vann ble den tørket med magnesiumsulfat, og løsningsmidlet ble inndampet under redusert trykk. Residuet ble deretter renset ved silikagelkolonnekromatografi (heksametylacetat = 20:1) for å oppnå 9,10 g (52,6 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte av de to trinn: 83%).

<*>H-NMR (270 MHz, CDCI3) (ppm): 8,15 (s.lH), 7,74 (d.lH), 7,36 (t,lH), 7,25 (d,lH), 2,91 (s,3H)

Trinn 5

Fremstilling av S- frN. N- dimetvlamino^ metvlM- metvlbenzorbltiofen

Etter tildrypping av en dietyleter- (20 ml) og THF- (20 ml) løsning inneholdende

9,10 g (52,6 mmol) av 3-cyano-4-metylbenzo[b]tiofenet oppnådd i Trinn 4 til 50 ml av en dietyletersuspensjon av 2,0 g (53 mmol) litiumaluminiumhydrid i løpet av 15 minutter ved 0°C ble løsningen rørt i 30 minutter ved romtemperatur. Etter fullføring av reaksjonen ble overskudd av LAH i reaksjonsløsningen behandlet med saltsyre fulgt av tilsetning av vandig natriumhydroksyd-løsning til å gjøre den alkalisk. Etter metting av den vandige fasen med kaliumkarbonat, ekstraksjon med diklormetan og vasking av den organiske fasen med vann ble den tørket med magnesiumsulfat. Løsningsmidlet ble deretter inndampet under redusert trykk for å oppnå 3-aminometyl-4-metylbenzo[b]tiofen. 11,5 (250 mmol) maursyre og 10,0 g (123 mmol) 37% vandig formaldehyd-løsning ble i rekkefølge satt til dette fulgt av røring i 5 timer ved 80°C. Etter fullføring av reaksjonen, etter tilsetning av vandig saltsyreløsning til reaksjonsløsningen, ble den inndampet under redusert trykk for å fjerne maursyren og formaldehydet. Vandig natriumhydroksyd-løsning ble deretter satt til for å gjøre løsningen alkalisk fulgt av ekstraksjon med diklormetan. Etter vasking av den organiske fasen med vann ble den tørket med magnesiumsulfat, og løsningsmidlet ble inndampet under redusert trykk. Residuet ble deretter renset ved silikagel kolonnekromatografi (heksametylacetat = 10:1) for å oppnå 2,61 g (12,8 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte av de to trinn: 24%). Bekreftelse av forbindelsen ble utført ved identifisering med ^-NMR.

<*>H-NMR (270 MHz, CDC13) (ppm): 7,66 (s.lH), 7,26-7,09 (m,3H), 3,65 (s,2H), 2,85 (s,3H), 2,27 (s,6H)

Trinn 6

Fremstilling av (( 4- metvlbenzorbltiofen- 3- vl) metvDtrimetvlammoniumjodid

3,69 g (26 mmol) metyljodid ble satt til 20 ml en etanol løsning inneholdende 2,61 g (12,8 mmol) av 3-((N,N-dimetylamino)metyl)-4-metylbenzo[b]tiofenet oppnådd i Trinn 5 fulgt av røring i 18 timer ved romtemperatur. Da dette resulterer i en hvit suspensjon, ble den etter utfiltering av overskudd av metyljodid og løsningsmiddel, vasket med etanol (10 ml x 2) og dietyleter (10 ml x 3) for å oppnå 3,08 g (8,88 mmol) av den tilsiktete forbindelse i form av et hvitt, fast stoff (utbytte: 69%).

<*>H-NMR (270 MHz, DMSO)(ppm): 8,19 (s.lH), 7,93 (d.lH), 7,36-7,25 (m,2H), 4,91 (s,2H), 3,05 (s,9H), 2,77 (s,3H)

[Mellomprodukteksempel 6]

Fremstilling (( 1, 4- dimetvlindol- 3- vl) metvl) metvlammoniumjodid

Trinn 1

Fremstilling av 4- metylindol

30,5 g (256 mmol) N,N-dimetylformamidedimetylacetal og 10,9 g (153 mmol) pyrrolidin ble satt til 150 ml av en N,N-dimetylformamid-løsning inneholdende 19,4 g (128 mmol) 2,3-dimetylnitrobenzen. Etter røring av den resulterende løsning i 72 timer ved 120°C ble den inndampet som den var. 100 ml toluen ble satt til den resulterende brune oljeaktige substans fulgt av tilsetning av 11 g Raney-nikkel (50%, vandig oppslemning, pH > 9) og røring. Det innvendige av reaksjonskaret ble fylt med hydrogengass fulgt av røring i 20 timer ved romtemperatur i en hydrogengassatmosfære. Etter filtering av reaksjonsløsningen med Celite ble filtratet inndampet for å oppnå 30 g av en sort løsning. Dette ble deretter renset ved silikagelkolonnekromatografi (heksan:etylacetat = 10:1) for å oppnå 11,33 g (86 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte av de to trinn: 67%). Bekreftelse på forbindelsen ble utført ved identifisering med anvendelse av <1>H-NMR.

<*>H-NMR (270 MHz, CDC13) (ppm): 7,28-7,07 (m,3H), 6,93 (m.lH), 6,57 (m,lH), 2,57 (s,3H)

Trinn 2

Fremstilling av 1. 4- dimetylindol

12,7 g (134 mmol) t-butoksykalium og 80 ml N,N-dimetylformamid ble satt til et forut tørket reaksjonskar. 8,9 g (67,9 mmol) av 4-metylindolet oppnådd i Trinn 1 ble tilsatt fulgt av røring i 35 minutter ved romtemperatur. 15,8 g (134 mmol) dimetyloksalat ble satt til dette fulgt av røring i 5 timer og 30 minutter ved 120°C. Etter inndamping under redusert trykk ble 200 ml vann tilsatt fulgt av behandling med 1 M saltsyre for å gjøre det surt (pH = 3) fulgt av ekstraksjon med etylacetat (200 ml x 2) og tørking med vannfritt magnesiumsulfat. Etter avdestillering av løsningsmidlet under redusert trykk ble den renset ved silikagelkolonnekromatografi (heksan:etylacetat = 5:1) for å oppnå 9,24 g (53 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte: 94%). Bekreftelse på forbindelsen ble utført ved identifisering med anvendelse av ^-NMR.

<*>H-NMR (270 MHz, CDC13) (ppm): 7,25-7,09 (m,2H), 7,03 (m,lH), 6,90 (m,lH), 6,49 (m,lH), 3,78 (s,3H), 2,55 (s,3H)

Trinn 3

Fremstilling av 1. 4- dimetyl- 3-( N. N- dimetvlaminometvl) indol

5,9 ml (72,0 mmol) 37% vandig formaldehyd-løsning og 7,08 ml (78 mmol) 50% vandig dimetylamin-løsning ble sekvensielt satt til et blandet system inneholdende 25 ml hver av 1,4-dioksan og eddiksyre. Etter avkjøling til romtemperatur, da denne reaksjonen er eksoterm, ble 10 ml av en 1,4-dioksan- løsning inneholdende 9,24 g (63,6 mmol) av 1,4-dimetylindolet oppnådd i Trinn 2 tilsatt fulgt av røring i 2 timer ved romtemperatur. Reaksjonsløsningen ble deretter inndampet som den var. 5 M vandig natriumhydroksyd-løsning ble deretter satt til residuet for å gjøre det alkalisk (pH = 12) og bringe det til et totalvolum på 100 ml fulgt av ekstraksjon med etylacetat (100 ml x 2). Den organiske fasen ble deretter tørket med vannfritt magnesiumsulfat og inndampet under redusert trykk

for å oppnå 12,93 g (63,9 mmol) av den tilsiktete forbindelse (urenset utbytte: 100,4%). Bekreftelse på forbindelsen ble utført ved identifisering med anvendelse av ^-NMR.

<X>H-NMR (270 MHz, CDC13) (ppm): 7,15-7,06 (m,2H), 6,91 (m,lH), 6,85 (m,lH), 3,71 (s,3H), 3,59 (s,2H), 2,74 (s,3H), 2,27 (s,6H)

Trinn 4

Fremstilling av (( 1. 4- dimetylindol- 3- vDmetyl) trimetvlammoniumiodid

12,93 g (63,6 mmol) 1,4-dimetyl-3-(N,N-dimetylaminometyl)indolet oppnådd i Trinn 3 ble oppløst i 60 ml etanol fulgt av tilsetning av 4,36 ml (70 mmol) metyljodid. Et hvitt presipitat ble dannet etter røring i 2 timer ved romtemperatur. Dette ble deretter filtrert, vasket to ganger med 10 ml etanol og tørket i vakuum for å oppnå 16,66 g (48,4 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte av de to trinn: 76%). Bekreftelse på forbindelsen ble utført ved identifisering med anvendelse av <1>H-NMR.

'H-NMR (270 MHz, DMSO) (ppm): 7,65 (s,lH), 7,36 (d.lH), 7,13 (t,lH), 6,91 (d,lH), 4,74 (s,2H), 3,82 (s,3H), 3,01 (s,9H), 2,65 (s,3H)

[Mellomprodukteksempel 7]

Fremstilling av 4-( 5- metoksvbenzimidazol- 2- yltio) butansvre- ester-hydrogenbromidsalt

6,48 g (33,2 mmol) 4-brombutansyre-etylester ble satt til 10 ml av en etanol-løsning inneholdende 5,0 g (27,7 mmol) 5-metoksybenzimidazol-2-tiol fulgt av røring i 1 time ved 80°C og tilsetning av 90 ml etylacetat. Reaksjonsløsningen ble ført tilbake til romtemperatur og de dannet krystaller ble filtrert fra fulgt av tørking for å oppnå 9,34 g av den tilsiktete forbindelsen (utbytte: 90%).

<*>H-NMR (270 MHz, CDC13) (ppm): 7,65 (d,lH,J=8,91 Hz), 7,24 (s.lH), 7,00 (dd,lH,J=2,43, 8,91 Hz), 4,21 (q,2H,J=7,29 Hz), 3,83 (s,3H), 3,74 (m,2H), 2,61 (m,2H), 2,10 (m,2H), 1,30 (t,3H,J=7,29 Hz)

[Referanseeksempel A-I]

Fremstilling av forbindelse Nr. 39

480 mg (2,49 mmol) og 10 ml tetrahydrofuran ble satt til et forut tørket reaksjonskar. 505 mg (1,91 mmol) av 4-(benzimidazol-2yltio)butansyre-etylesteren oppnådd i Mellomprodukteksempel 3 og 724 mg (2,10 mmol) ((l,4-dimetylindol-3-yl)metyl)trimetylammoniumjodid ble tilsatt fulgt av røring i 6 timer ved 80°C. Etter filtering av løsningen ved å føre den gjennom Celite ble den inndampet under redusert trykk. Residuet ble deretter renset ved silikagelkolonnekromatografi (diklormetan: etyl acetat = 8:1) for å oppnå 540 mg (1,28 mmol) 4-(l-((l,4-dimetylindol-3-yl)metyl)benzimidazol-2-yltio)butansyre-etylester (utbytte: 67%).

2,0 ml av en 2M vandig natriumhydroksyd-løsning ble deretter satt til 6 ml av en metanol-løsning inneholdende 540 mg (1,28 mmol) av den resulterende 4-(l-((l ,4-dimetylindol-3-yl)metyl)benzimidazol-2-yltio)butansyre-etylester. Etter røring i 16 timer ved romtemperatur ble 6 M saltsyre tilsatt for å stoppe reaksjonen. Løsningsmidlet ble fjernet til en viss grad ved inndamping under redusert trykk fulgt av ekstraksjon med etylacetat. Etter vasking av etylacetat-fasen med mettet saltvann, ble den tørket med

vannfritt magnesiumsulfat. Etter avdestillering av løsningsmidlet under redusert trykk ble det renset ved silikagelkolonnekromatografi (diklormetammetanol = 8:1) for å oppnå 502 mg (1,28 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte: 100%). Bekreftelse på forbindelsen ble utført ved identifisering av dens molekylvekt ved anvendelse av LC-MS.

Beregnet verdi M = 393,15, Målt verdi (M+H)<+> = 394,2

[Eksempel 2]

De følgende forbindelser og forbindelsene i den følgende tabell ble syntetisert i henhold til samme metode som refranseeksempel A-I ved anvendelse av forbindelsene angitt i Mellomprodukteksempel 2 eller 3 så vel som forskjellige kvaternære ammoniumsalter eller halogenidderivater syntetisert med referanse til Mellomprodukteksempler 4-6 og andre referanser beskrevet i teksten. Bekreftelse på forbindelsene ble utført ved identifisering av deres molekylvekter ved anvendelse av LC-MS. Imidlertid ble noen av forbindelsene syntetisert ved anvendelse av betingelser som avvek noe fra dem i refranseeksempel A-I, omfattende betingelser så som anvendelse av DMF og så videre som løsningsmiddel og anvendelse av kaliumkarbonat som base i koblingen, anvendelse av THF og EtOH som løsningsmiddel ved hydrolyse og anvendelse av en temperatur på romtemperatur til 50°C.

I tillegg ble de følgende forbindelser lignende syntetisert.

4- d-( 4- metvl- 7- klorbenzorb1tiofen- 3- yl') metyl') benzimidazol- 2- vltio') smørsvre

( Forbindelse Nr. 1154)

Utbytte: 15% (to trinn med N-alkylering og esterhydrolyse)

Beregnet verdi M = 430,06, Målt verdi (M+H)<+> = 431,2

<*>H-NMR (270 MHz, DMSO-d6) (ppm): 12,17 (br.lH), 7,63 (d,lH,J=7,83 Hz), 7,47-7,40 (m,2H), 7,26 (d,lH,J=8,10 Hz), 7,22-7,11 (m,2H), 6,46 (s,lH), 5,86 (s,2H), 3,34 (t,2H,J=7,29 Hz), 2,84 (s,3H), 2,34 (t,2H,J=7,29 Hz), 1,94 (m,2H)

4-( l-( 4- metvl- 7- brombenzorblthifen- 3- vl) metyl) benzoimidazol- 2- vltio) smørsvre

( Forbindelse Nr. 1155)

Utbytte: 56% (to trinn med N-alkylering og esterhydrolyse)

Beregnet verdi M = 474,01, Målt verdi (M+H)+ = 477,0

<1>H-NMR (270 MHz, DMSO-d6) (ppm): 12,18 (br.lH), 7,63 (d,lH,J=7,56 Hz), 7,53 (d,lH,J=7,56 Hz), 7,46 (d,lH,J=7,56 Hz), 7,22-7,11 (m,3H), 6,46 (s,lH), 5,85 (s,2H), 3,34 (t,2H,J=7,29 Hz), 2,83 (s,3H), 2,34 (t,2H,J=7,29 Hz), 1,97 (m,2H)

[Referanseeksempel A-3]

Fremstilling av forbindelse Nr. 148

Trinn 1

Fremstilling av (( benzotiofen- 3- yl) metyl)( 4- metoksv- 2- nitrofenyl) amin

740 mg (2,8 mmol) 4-metoksy-2-nitrotrifluoranilid ble oppløst i 5 ml dimetylformamid fulgt av sekvensiell tilsetning av 503 mg (3,64 mmol) kaliumkarbonat og 773 mg (3,4 mmol) 3-brommetylbenzotiofen og oppvarming til 100°C. Etter 12 timer ble 5 ml 5 M vandig natriumhydroksyd-løsning tilsatt og tilbakeløpskokt som det var i 1 time. Etter 15 minutter ble løsningen avkjølt til romtemperatur fulgt av tilsetning av 10 ml vann og ekstraksjon med kloroform. Etter vasking av den organiske fasen to ganger med 25 ml mettet saltvann og tørking med magnesiumsulfat ble den inndampet og tørket under redusert trykk. Residuet ble deretter renset ved silikagelkolonnekromatografi (heksan:etylacetat = 60:1) for å oppnå 400 mg ((benzotiofen-3-yl)metyl)(4-metoksy-2-nitrofeny])amin i form av et oransje pulver (utbytte: 44%).

Trinn 2

Fremstilling av 1 -(( benzotiofen- 3- vl) metvl)- 5- metoksvbenzoimidazol- 2- tiol

4 ml etanol og 4 ml 1,4-dioksan ble satt til 400 mg (1,23 mmol) ((benzotiofen-3-yl)metyl)(4-metoksy-2-nitrofenyl)amin fulgt av tilsetning av 0,34 ml 5 M vandig natriumhydroksyd-løsning og tilbakeløpsbehandling under oppvarming. Etter 15 minutter ble reaksjonsløsningen fjernet fra oljebadet fulgt av trinnvis tilsetning av 320 mg (4,9 mmol) sinkpulver. Reaksjonsløsningen ble igjen tilbakeløpskokt under oppvarming i 1 time. Etter avkjøling til romtemperatur ble sinken ble filtrert fra, og filtratet ble inndampet under redusert trykk fulgt av ekstraksjon med kloroform. Den organiske fasen ble vasket to ganger med 5 ml mettet saltvann fulgt av tørking med magnesiumsulfat, inndamping under redusert trykk og tørking for å oppnå 309 mg av en brun olje.

Videre ble den resulterende brun olje oppløst i 10 ml etanol fulgt av tilsetning av 2,5 ml (42 mmol) karbondisulfid og tilbakeløpsbehandling. Etter 12 timer ble reaksjons-løsningen brakt tilbake til romtemperatur og inndampet under redusert trykk fulgt av tilsetning av 2 ml etanol og bestråling med ultralydbølger for å bryte oppe i fine fragmenter som ble deretter filtrert. Det resulterende pulver ble vasket to ganger med 2 ml etanol og deretter tørket for å oppnå 120 mg (0,37 mmol) l-((benzotiofen-3-yl)metyl)-5-metoksy-benzimidazol-2-tiol (utbytte av de to trinn: 30%).

Trinn 3

Fremstilling av 4-( l -(( benzotiofen- 3- vl) metyl)- 5- metoksvbenzimidazol- 2-vltio) butansvre- etvlester

101 mg (0,30 mmol) l-((benzotiofen-3-yl)metyl)-5-metoksybenzimidazol-2-tiol ble oppløst i 2 ml dimetylformamid fulgt av tilsetning av 62 mg (0,45 mmol) kaliumkarbonat og 53 mg (0,40 mmol) 4-brombutansyre-etylester og oppvarming til 80°C. Etter 12 timer ble reaksjonsløsningen inndampet under redusert trykk og ekstrahert med dietyleter fulgt av vasking to ganger med 10 ml mettet saltvann og tørking med magnesiumsulfat. Løsningsmidlet ble deretter inndampet under redusert trykk, og residuet ble renset ved silikagel kolonnekromatografi (heksametylacetat = 1:1) for å oppnå 60 mg (0,136 mmol) 4-(l-((benzotiofen-3-yl)metyl)-5-metoksybenzimidazol-2-yltio)butansyre-etylester (utbytte: 45%).

Trinn 4

Fremstilling av 4-( l -(( benzotiofen- 3- vl) metyl)- 5- metoksvbenzimidazol- 2-yltio) smørsvre

60 mg (0,136 mmol) 4-(l-((benzotiofen-3-yl)metyl)-5-metoksybenzimidazol-2-yltio)butansyre-etylester ble oppløst i 2 ml metanol fulgt av tilsetning av 0,5 ml 4 M vandig natriumhydroksyd-løsning. Etter røring i 3 timer ved 50°C ble 6 M saltsyre tilsatt for å stoppe reaksjonen fulgt av inndamping under redusert trykk og ekstraksjon med kloroform. Etter vasking av den organiske fasen med mettet saltvann ble den tørket med vannfritt magnesiumsulfat. Løsningsmidlet ble inndampet under redusert trykk og residuet ble renset ved silikagel- kolonnekromatografi (etylacetat) for å oppnå 20 mg (0,048 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte: 36%). Bekreftelse på forbindelsen ble utført ved identifisering av molekylvekten ved anvendelse av LC-MS.

Beregnet verdi M = 412,09, Målt verdi (M+H)<+> = 413,1

[Referanseeksempel A-4]

Fremstilling av forbindelse Nr. 135

Den tilsiktete forbindelse ble oppnådd i henhold til samme metode som i referanseeksempel A-3.

Imidlertid ble ((l,4-dimetylindol-3-yl)metyl) trimetylammoniumjodid anvendt i reaksjonen tilsvarende Trinn 1.

Bekreftelse på forbindelsen ble utført ved identifisering av molekylvekten ved anvendelse av LC-MS.

Beregnet verdi M = 423,16, Målt verdi (M+H)<+> = 424,3

Fremstilling av forbindelse Nr. 137

Den tilsiktete forbindelse ble oppnådd i henhold til samme metode som referanseeksempel A-3.

Imidlertid ble ((1 -metyl-4-klorindol-3-yl)metyl) trimetylammoniumjodid anvendt i reaksjonen tilsvarende Trinn 1.

Beregnet verdi M = 443,11, Målt verdi (M+H)<+> = 444,3

[Referanseeksempel A-5]

Fremstilling av forbindelse Nr. 244

Den tilsiktete forbindelse ble oppnådd ved anvendelse av samme metode som for referanseeksempel A-3. Imidlertid ble 4-cyano-2-nitrotrifluoracetonitril anvendt som reagens tilsvarende Trinn 1. I tillegg ble trinnet hvor 2-nitroanilinderivatet blir redusert til et ortofenylendiaminderivat og trinnet hvor dette blir cyklisert til et benzimidazol-2-tiol-derivat utført ved anvendelse av metodene beskrevet nedenfor. 10 ml etanol ble satt til 1,1 g (3,56 mmol) ((3-benzotiofenyl)metyl)(4-cyano-2-nitrofenyl)amin fulgt av tilsetning av 2,4 g (17,8 mmol) kaliumkarbonat. Etter replacing reaksjonsblandingen med nitrogen, 220 mg 10% palladium-karbon ble tilsatt fulgt av å sette reaksjonsblandingen under hydrogen og oppvarming til 60°C.

Etter 4 timer og 30 minutter ble ytterligere 220 mg 10% palladium-karbon tilsatt fulgt av å sette reaksjonsblandingen under hydrogen og oppvarming til 60°C. 5 timer og 10 minutter etter starten av reaksjonen ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur. Reaksjonsløsningen ble deretter filtrert med Celite og inndampet under redusert trykk for å oppnå 0,93 g av et flytende residue. Videre ble 0,93 g (2,63 mmol) ((2-benzotiofenyl)-metyl)(2-amino-4-metylfenyl)amin oppløst i 10 ml etanol og 2 ml vann fulgt av tilbakeløpsbehandling etter tilsetning av 2,1 g (13,3 mmol) kaliumetylxantat. Etter 11 timer ble 12,5 ml 40% vandig eddiksyreløsning dryppet til. Etter avkjøling til romtemperatur og inndamping under redusert trykk ble residuet renset ved silikagelkolonnekromatografi (heksan:aceton = 2:1) for å oppnå 491,7 mg l-((2-benzotiofenyl)metyl)-6-cyanobenzimidazol-2-tiol (utbytte av de to trinn: 43%). Bekreftelse på forbindelse no. 244 ble utført ved identifisering av molekylvekten ved anvendelse av <*>H-NMR og LC-MS.

Beregnet verdi M = 407,08, Målt verdi (M+H)<+> = 408,2

<1>H-NMR (400 MHz, CDC13) (ppm): 7,94 (s,lH), 7,76 (dd.lH), 7,52 (dd.lH), 7,42 (m,3H), 7,31 (d,lH), 7,00 (s,lH), 5,56 (s,2H), 3,35 (t,2H), 2,47 (t,2H), 2,15 (p,2H)

[Referanseeksempel A-6]

De følgende mål forbindelser ble oppnådd ved anvendelse av samme metode som for referanseeksempel A-5.

Fremstilling av forbindelse Nr. 340

4-metyl-2-nitrotrifluoracetoanilid ble anvendt som reagenset tilsvarende til Trinn 1.

Bekreftelse av forbindelse no. 340 ble utført ved identifisering fra molekylvekten ved anvendelse av LC-MS.

Beregnet verdi M = 396,10, Målt verdi (M+H)<+> = 397,0

Fremstilling av forbindelse Nr. 436

5-metyl-2-nitrotrifluoracetoanilid ble anvendt som reagens tilsvarende til Trinn 1.

Bekreftelse på forbindelse no. 436 ble utført ved identifisering av molekylvekten ved anvendelse av LC-MS.

Beregnet verdi M = 396,10, Målt verdi (M+H)<+> = 397,0

[Referanseeksempel A-7]

Fremstilling av forbindelse Nr. 34

Trinn 1

Fremstilling av ( n- metvlindol- 3- vl) metvl)( 2- aminofenvOamin

829 mg (6 mmol) 2-nitroanilin og 1242 mg (7,8 mmol) 1-metylindol karboksy-aldehyd ble oppløst i 20 ml tetrahydrofuran fulgt av sekvensielle tilsetning av 200 |il eddiksyre og 5087 mg (24 mmol) NaBH(OAc)3 og røring natten over ved romtemperatur. Etter tilsetning av mettet vandig natriumbikarbonat-løsning, ekstraksjon med etylacetat og tørking med vannfritt magnesiumsulfat, ble løsningsmidlet avdestillert, og residuet ble renset ved silikagelkolonnekromatografi (heksan:etylacetat = 95:5) for å oppnå 264 mg ((l-metylindol-3-yl)metyl)(2-nitrofenyl)amin (utbytte: 18%). 264 mg (0,939 mmol) ((1-metylindol-3-yl)metyl)(2-nitrofenyl)amin ble deretter oppløst i 10 ml etanol fulgt av tilsetning av 50 mg (0,047 mmol) 10% Pd-C og røring i 6 timer ved romtemperatur i en hydrogenatmosfære. Etter fullføring av reaksjonen blePd-C filtrert fra, og løsningsmidlet ble avdestillert under redusert trykk for å oppnå 212 mg ((l-metylindol-3-yl)metyl)(2-aminofenyl)amin (utbytte: 90%).

Trinn 2

Fremstilling av l-(( l- metvlindol- 3- yl) metvl) benzimidazol- 2- tiol

212 mg (0,845 mmol) ((l-metylindol-3-yl)metyl)(2-aminofenyl)amin ble oppløst i 1 ml pyridin fulgt av tilsetning av 1 ml (16,9 mmol) karbondisulfid og tilbakeløps-behandling i 1 time i en nitrogen-atmosfære. Løsningsmidlet ble avdestillert fulgt av rensning ved silikagelkolonnekromatografi (heksametylacetat = 2:1) for å oppnå 96 mg 1-((l-metylindol-3-yl)metyl)benzimidazol-2-tiol (utbytte: 39%).

Trinn 3

Fremstilling av 4-( l-(( l - metvlindol- 3- vl) metvl) benzimidazol- 2- vltio) smørsvre

12 mg (0,342 mmol) natriumhydrid og 2 ml tetrahydrofuran ble satt til et forut tørket reaksjonskar. 50 mg (0,171 mmol) l-((l-mety]indol-3-yl)metyl)benzimidazol-2-tiol og 34 jllI (0,23 mmol) 4-brombutansyre-etylester ble deretter satt til reaksjonskaret fulgt av røring i 40 minutter ved 60°C. Vann ble deretter tilsatt fulgt av ekstraksjon med etylacetat. Etter tørking av etylacetat-fasen med vannfritt magnesiumsulfat ble reaksjonsløsningen inndampet under redusert trykk, og det resulterende residuet ble renset ved silikagelkolonnekromatografi (heksan: etyl acetat = 3:1) for å oppnå 4-(l-((l-metylindol-3-yl)metyl)(benzimidazol-2-yltio)butansyre-etylester. Videre ble 0,25 ml 4 M vandig litiumhydroksyd-løsning satt til 1 ml tetrahydrofuran inneholdende denne 4-(l-((l-metylindol-3-yl)metyl)(benzimidazol-2-yltio)butansyre-etylesteren og 0,5 ml metanol. Etter røring av natten over ved romtemperatur ble 6 M saltsyre tilsatt for å stoppe reaksjonen fulgt av ekstraksjon med etylacetat. Etter vasking av etylacetat-fasen med mettet saltvann ble den tørket med vannfritt magnesiumsulfat. Løsningsmidlet ble deretter avdestillert under redusert trykk for å oppnå 16 mg (0,042 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte: 25%).

Beregnet verdi M = 379,14, Målt verdi (M+H)<+> = 380,2

[Referanseeksempel A-8]

Fremstilling av 5-( l-(( l . 4- dimetvlindol- 3- yl)- metyl) benzimidazol- 2- vll- pentansvre Trinn 1

Fremstilling av 5-( benzimidazol- 2- yl) pentansvre- etylester

696 (il (5,0 mmol) trietylamin og 893 mg (5,0 mmol) metyladipoklorid ble dryppet til 10 ml av en kloroformløsning inneholdende 540 mg (5,0 mmol) ortofenylendiamin fulgt av røring i 12 timer ved romtemperatur. 20 ml etanol og 4 ml konsentrert saltsyre ble deretter tilsatt fulgt av røring i 10 timer under oppvarming og tilbakeløpsbehandling. Reaksjonsløsningen ble deretter nøytralisert ved anvendelse av 5 M vandig natrium-hydroksydløsning fulgt av ekstraksjon med etylacetat. Etter vasking med vann og inndamping under redusert trykk ble residuet renset ved silikagelkolonnekromatografi (bare etylacetat) for å oppnå 359 mg 5-(benzimidazol-2-yl)pentansyre-etylester (utbytte: 30%).

Trinn 2

Fremstilling av 5-( l -(( 1 , 4- dimetvlindol- 3- vl) metvl) benzimidazol- 2- vl) pentansvre

42 mg (0,3 mmol) kaliumkarbonat og 103 mg (0,3 mmol) ((1,4-dimetylindol-3-yl)metyl)trimetylammoniumjodid ble satt til 2 ml DMF-løsning inneholdende 50 mg (0,2 mmol) av den resulterende 5-(benzimidazol-2-yl)pentansyre-etylester fulgt av røring i 2 timer ved 120°C. Den resulterende løsning ble ekstrahert med diklormetan, vasket med vann og inndampet, fulgt av rensning av residuet ved kolonnekromatografi (heksametylacetat = 1:2). 5 ml etanol og 0,5 ml 4 M vandig natriumhydroksyd-løsning ble deretter satt til dette fulgt av røring i 10 timer ved 50°C og deretter tilsetning av 6 M saltsyre for å stoppe reaksjonen. Løsningen ble ekstrahert med kloroform og etter vasking med vann og inndamping under redusert trykk ble residuet renset ved silikagelkolonnekromatografi (kloroform:metanol = 10:1) for å oppnå 35 mg av den tilsiktete forbindelse (utbytte av de to trinn: 47%). Bekreftelse på forbindelsen ble utført ved identifisering av molekylvekten ved anvendelse av LC-MS.

Beregnet verdi M = 375,19, Målt verdi (M+H)<+> = 376,5

[Referanseeksempel A-9]

Fremstilling av natriumsaltet av Forbindelse Nr. 519

11,9 ml (1,19 mmol) 0,1 M vandig natriumhydroksyd-løsning ble satt til 100 ml av en vandig løsning inneholdende 503 mg (1,19 mmol) av forbindelsen ovenfor no. 519 fulgt av røring ved romtemperatur. Deretter ble reaksjonsløsningen frysetørket for å oppnå 470 mg (1,05 mmol) av natriumsaltet (utbytte: 89%).

<*>H-NMR (400 MHz, DMSO-d6) (ppm): 7,37 (s,lH), 7,19 (d,lH,J=8,24 Hz), 7,09-7,01 (m,2H), 6,80 (d,lH,J=7,09 Hz), 6,32 (s.lH), 5,66 (s,2H), 3,59 (s,3H), 3,26 (m,2H), 2.66 (s,3H), 2,27 (s,3H), 2,21 (s,3H), 1,95 (m,2H), 1,81 (m,2H)

[Referanseeksempel A-10]

Forbindelsene angitt nedenfor ble syntetisert ved anvendelse av de respektive tilsvarende substrater i henhold til samme metode som i referanseeksempel A-9.

Natriumsalt av Forbindelse Nr. 39

<*>H-NMR (270 MHz, DMSO-d6) (ppm): 7,57 (d,lH,J= Hz), 7,28 (d,lH,J=7 Hz), 7,20 (d,lH,J=8 Hz), 7,15-7,00 (m,3H), 6,77 (d,lH,J=7 Hz), 6,47 (s,lH), 5,69 (s,2H), 3,60 (s,3H), 3,31 (t,2H,J=7 Hz), 2,61 (s,3H), 1,99 (t,2H,J=7 Hz), 1,84 (p,2H,J=7 Hz)

Natriumsalt av Forbindelse Nr. 52

<1>H-NMR (400 MHz, DMSO-d6) (ppm): 7,97 (d,lH), 7,91 (d,lH,J=6,76 Hz), 7,57 (d,lH,J=7,75 Hz), 7,44-7,38 (m,3H), 7,30 (s,lH), 7,12 (m,2H), 5,63 (s,2H), 3,33 (m,2H), 2,03 (m,2H), 1,87 (m,2H)

Natriumsalt av Forbindelse Nr. 135

<1>H-NMR (400 MHz, DMSO-d6) (ppm): 7,21-7,00 (m,4H), 6,79 (d,lH,J=7,29 Hz), 6.67 (dd,lH,J=2,43,8,91 Hz), 6,51 (s,lH), 5,65 (s,2H), 3,75 (s,3H), 3,62 (s,3H), 3,31 (m,2H), 2,59 (s,3H), 1,95 (m,2H), 1,82 (m,2H)

Natriumsalt av Forbindelse Nr. 532

<*>H-NMR (400 MHz, DMSO-d6) (ppm): 7,98 (d,lH,J=7,42 Hz), 7,90 (d,lH,J=6,43 Hz), 7,44-7,39 (m,2H), 7,35 (s.lH), 7,18 (m,2H), 5,57 (s,2H), 3,28 (m,2H), 2,26 (s,3H), 2,23 (s,3H), 1,99 (m,2H), 1,84 (m,2H)

[Referanseeksempel A-10]

Fremstilling av 4-( 1 -(( 4- metvlbenzotiofen- 3- vl) metvl)- 5- metoksvbenzimidazol- 2-yltio) butansyre- etylester og 4-( l -(( 4- metylbenzotiofen- 3- vl) metvl)- 6-metoksvbenzimidazol- 2- vltio) butansvre- etvlester

539 mg (1,44 mmol) 4-(5-metoksybenzimidazol-2-yltio)butansyre-etylester ble oppslemmet i 4 ml toluen fulgt av tilsetning av 616 (il (3,60 mmol) diisopropyletylamin og 384 mg (1,59 mmol) 4-metyl-3-(brommetyl)benzo[b]tiofen og oppvarming ved 100°C. Etter reaksjon natten over ble mettet natriumbikarbonat-løsning tilsatt fulgt av ekstraksjon med etylacetat. Den organiske fasen ble vasket med vann fulgt av tørking med

magnesiumsulfat og inndamping av løsningsmidlet under redusert trykk. Det resulterende residuet ble renset ved silikagel kolonnekromatografi (heksan: etyl acetat = 4:1) for å oppnå 114 mg 4-(l-((4-metylbenzotiofen-3-yl)metyl)-5-metoksybenzimidazol-2-yltio)butansyre-etylester (utbytte: 17%) og 68 mg 4-(l-((4-metylbenzotiofen-3-yl)metyl)-6-metoksy-benzimidazol-2-yltio)butansyre-etylester (utbytte: 10%).

4-( l-(( 4- metvlbenzotiofen- 3- vl) metvlV5- metoksvbenzimidazol- 2- vltio') butansvre-etvlester

*H-NMR (270 MHz, CDC13) (ppm): 7,71 (d,lH,J=7,56 Hz), 7,62 (d,lH,J=8,64 Hz), 7,30-7,18 (m,2H), 6,87 (dd,lH,J=2,43,8,64 Hz), 6,61 (d,lH,J=2,43 Hz), 6,42 (s.lH), 5,74 (s,2H), 4,10 (q,2H,J=7,29 Hz), 3,75 (s,3H), 3,38 (t,2H,J=7,29 Hz), 2,89 (s,3H), 2,45 (t,2H,J=7,29 Hz), 2,11 (m,2H), 1,23 (t,3H,J=7,29 Hz)

4-( l-(( 4- metylbenzotiofen- 3- vnmetvlV6- metoksvbenzimidazol- 2- yltio') butansvre-etvlester

<1>H-NMR (270 MHz, CDC13) (ppm): 7,70 (d,lH,J=8,10 Hz), 7,29-7,17 (m,3H), 7,02 (d,lH,J=8,91 Hz), 6,80 (dd,lH,J=2,43, 8,91 Hz), 6,40 (s.lH), 5,74 (s,2H), 4,11 (q,2H,J=7,29 Hz), 3,87 (s,3H), 3,42 (t,2H,J=7,02 Hz), 2,88 (s,3H), 2,46 (t,2H,J=7,29 Hz), 2,10 (m,2H), 1,23 (t,3H,J=7,29 Hz)

[Referanseeksempel A-ll]

De følgende forbindelser ble oppnådd i henhold til samme metode som for referanseeksempel A-10.

4-( l-(( 5- metvlbenzotiofen- 3- vl) metvlV5- metoksvbenzimidazol- 2- vltio) butansvre-etvlester

(Utbytte: 24%)

<]>H-NMR (270 MHz, CDCI3) (ppm): 7,76 (d,lH,J=8,10 Hz), 7,62 (s.lH), 7,58 (d,lH,J=8,64 Hz), 7,25 (1H), 6,84 (dd,lH,J=2,43, 8,91 Hz), 6,81 (s,lH), 6,65 (d,lH,J=2,l6 Hz), 5,47 (s,2H), 4,11 (q,2H,J=7,02 Hz), 3,74 (s,3H), 3,39 (t,2H,J=7,02 Hz), 2,51 (s,3H), 2,47 (t,2H,J=7,56 Hz), 2,11 (m,2H), 1,24 (t,3H,J=7,02 Hz)

4-( l-(( 5- metylbenzotiofen- 3- yl) metvn- 6- metoksvbenzimidazol- 2- vltio') butansvre-etvl ester

(Utbytte: 18%)

<*>H-NMR (270 MHz, CDCI3) (ppm): 7,75 (d,lH,J=8,10 Hz), 7,60 (s.lH), 7,26-7,22 (m,2H), 7,04 (d,lH,J=8,91 Hz), 6,83 (s,lH), 6,78 (dd,lH,J=2,43, 8,91 Hz), 5,47 (s,2H), 4,12 (q,2H,J=7,02 Hz), 3,84 (s,3H), 3,43 (t,2H,J=7,29 Hz), 2,50 (s,3H), 2,48 (t,2H,J=7,29 Hz), 2,12 (m,2H), 1,24 (t,3H,J=7,02 Hz)

[Eksempel 12]

Fremstilling av 4-( l -(( 4- metvlbenzotiofen- 3- vl) metvl)- 5- metoksvbenzimidazol- 2-vltio) smørsyre ( Forbindelse Nr. 1541

84,7 mg (0,186 mmol) av 4-(l-((4-metylbenzotiofen- 3-yl)metyl)-5-metoksybenz-imidazol-2-yltio)butansyre-etylesteren oppnådd i referanseeksempel A-10 ble oppløst i et

blandet løsningsmiddel av 1 ml THF og 1 ml etanol fulgt av tilsetning av 1 ml 1 M vandig natriumhydroksyd-løsning og røring i 1 time ved 40°C. Etter fullføring av reaksjonen ble 1,5 ml 1 M saltsyre tilsatt fulgt av røring i 30 minutter ved romtemperatur. Det resulterende utfelte stoff ble filtrert, vasket med vann, vasket med etanol og deretter tørket for å oppnå 54,9 mg av den tilsiktete forbindelse (utbytte: 69%).

LC-MS:

Beregnet verdi M = 426,11, Målt verdi (M+H)<+> = 427,2

<1>H-NMR (270 MHz, DMSO-d6) (ppm): 7,80 (d,lH,J=7,29 Hz), 7,60 (d,lH,J=8,91 Hz), 7,31-7,20 (m,3H), 6,95 (dd,lH,J=2,16, 8,91 Hz), 6,53 (s,lH), 5,94 (s,2H), 3,73 (s,3H), 3,37 (t,2H,J=7,29 Hz), 2,86 (s,3H), 2,34 (t,2H,J=7,29 Hz), 1,90 (m,2H)

[Eksempel 13]

De følgende forbindelser ble syntetisert i henhold til samme metode som i Eksempel 12.

4-( l-(( 4- metv1benzotiofen- 3- v]) metvl')- 6- metoksvbenzimidazol- 2- vltio') smørsvre

( Forbindelse Nr. 1114)

Utbytte: 60%

LC-MS:

Beregnet verdi M = 426,11, Målt verdi (M+H)<+> = 427,2

<1>H-NMR (270 MHz, DMSO-d6) (ppm): 7,78 (d,lH,J=7,83 Hz), 7,52 (d,lH,J=8,91 Hz), 7,34-7,17 (m,3H), 6,77 (dd,lH,J=2,34,8,91 Hz), 6,37 (s,lH), 5,83 (s,2H), 3,78 (s,3H), 3,32 (t,2H,J=7,29 Hz), 2,82 (s,3H), 2,34 (t,2H,J=7,56 Hz), 1,93 (m,2H)

I dette tilfellet ble imidlertid 1 M saltsyre tilsatt etter fullføring av reaksjonen fulgt av ekstraksjon med kloroform og vasking med vann. Tørking ble deretter utført med magnesiumsulfat fulgt av inndamping av løsningsmidlet under redusert trykk og tørking for å oppnå den tilsiktete forbindelse.

4-( l-(( 5- metvlbenzotiofen- 3- vl) metvl)- 5- metoksvbenzimidazol- 2- vltio) smørsvre

( Forbindelse Nr. 152)

Utbytte: 63%

LC-MS:

Beregnet verdi M = 426,11, Målt verdi (M+H)<+> = 426,8

<*>H-NMR (270 MHz, DMSO-d6) (ppm): 7,88 (d,lH,J=8,64 Hz), 7,76 (s,lH), 7,58 (d,lH,J=8,64 Hz), 7,28-7,24 (m,3H), 6,94 (dd,lH,J=2,16, 8,64 Hz), 5,72 (s,2H), 3,74 (s,3H), 3,40 (t,2H,J=7,29 Hz), 2,42 (s,3H), 2,36 (t,2H,J=7,29 Hz), 1,92 (m,2H)

4-( l-(( 5- metvlbenzotiofen- 3- vl) metvlV6- metoksvbenzimidazol- 2- vItio) srnørsvre

( Forbindelse Nr. 1112)

Utbytte: 79%

LC-MS:

Beregnet verdi M = 426,11, Målt verdi (M+H)<+> = 427,0

<*>H-NMR (270 MHz, DMSO-d6) (ppm): 7,87 (d,lHJ=8,10 Hz), 7,71 (s,lH), 7,47 (d,lH,J=8,91 Hz), 7,24 (m,2H), 7,17 (d,lH,J=2,16 Hz), 6,84 (dd.lH), 5,64 (s,2H), 3,77 (s,3H), 3,38 (t,2H,J=7,02 Hz), 2,41 (s,3H), 2,37 (t,2H,J=7,56 Hz), 1,95 (m,2H)

[Referanseeksempel A-14]

Fremstilling av HC1 Salt av Forbindelse Nr. 532

1,5 ml 4 M saltsyre/dioksan-løsning ble satt til 50 mg (0,122 mmol) av forbindelse no. 532 fulgt av røring ved 100°C. Etter fullføring av reaksjonen ble reaksjonsløsningen inndampet under redusert trykk for å oppnå 53 mg (1,05 mmol) av den tilsiktete forbindelse (utbytte: 97%).

<*>H-NMR (270 MHz, DMSO-d6) (ppm): 8,00 (m,lH), 7,89 (m,lH), 7,52 (m,2H), 7,45-7,42 (m,2H), 7,32 (s.lH), 5,78 (s,2H), 3,48 (t,2H,J=7,42 Hz), 2,37 (m,2H), 2,34 (s,3H), 2,30 (s,3H), 1,92 (t,2H,J=7,09 Hz)

[Eksempel 15]

Fremstilling av HCl- salt av Forbindelse Nr. 56

Den tilsiktete forbindelse ble oppnådd i henhold til samme metode som i referanseeksempel A-14.

<*>H-NMR (270 MHz, DMSO-d6) (ppm): 7,87 (d,lH,J=8,08 Hz), 7,74 (s.lH), 7,66 (d,lH,J=6,76 Hz), 7,58 (d,lH,J=8,74 Hz), 7,26 (m,4H), 5,70 (s,2H), 3,45 (t,2H,J=7,26 Hz), 2,42 (s,3H), 2,39 (t,2H,J=7,26 Hz), 1,98 (m,2H)

[Eksempel 16]

Fremstilling av rekombinant human- mastcelle- chvmase

Rekombinant human-mastcelle-chymase ble fremstilt i henhold til rapporten til Urata, et al. (Journal of Biological Chemistry, bd. 266, s. 17173 (1991)). Nærmere bestemt ble human-mastcelle-chymase renset ved heparin-sepharose (Pharmacia) fra en kultur-supernatant av insektceller (Th5) infisert med rekombinant baculovirus inneholdende cDNA som koder for human-mastcelle-chymase. Videre ble etter aktivering i henhold til rapporten til Murakami, et al. (Journal of Biological Chemistry, bd. 270, s. 2218 (1995)), human-mastcelle-chymasen ble renset med heparin sepharose for å oppnå aktiv human-mastcelle-chymase.

[Eksempel 17]

Måling av hemning av enz<y>maktivitet av rekombinant human- mastcelle- chvmase

Etter tilsetning av 2 ul DMSO-løsning inneholdende en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse til 50 ul Buffer A (0,5-3,0 M NaCl, 50 mM Tris-HCl, pH 8,0) inneholdende 1 -5 ng av den aktive human-mastcelle-chymase oppnådd i Eksempel 16, ble 50 ul Buffer A inneholdende 0,5 mM succinyl-alanyl-histidyl-prolyl-fenylalanylparanitro-anilid (Bacchem) som substrat tilsatt og fikk reagere i 5 minutter ved romtemperatur. Endringene over tid i absorbans ved 405 nm ble målt for å undersøke hemningsaktivitet.

Som resultat ble forbindelse nr. 56,58,59,63,154,534,536,538,1112 og 1114 observert å vise hemningsaktivitet på IC50 = 1 nM til mindre enn 10 nM, mens forbindelse nr. 54 og 152 ble observert å vise hemningsaktivitet på IC50 = 10 nM til 100 nM.

Som det er vist ovenfor viser benzimidazolderivatene ifølge foreliggende oppfinnelse kraftig chymase- hemningsaktivitet. Således ble benzimidazolderivatene ifølge foreliggende oppfinnelse klart vist å være human-chymase-aktivitetsinhibitorer som kan være brukes klinisk for anvendelse ved forebygging og/eller behandling av forskjellige sykdommer som involverer human-chymase.

[Eksempel 20]

In vitro metabolismetest ved anvendelse av levermikrosomer ( Ms) Målemetode:

<*> Reaksjonsløsningsammensetning og reaksjonsbetingelser

Den metabolske hastighet ble bestemt ut fra reduksjonen i mengdeen av den uendrete form på enhver reaksjonstid og reaksjonstiden basert på tilegning av en verdi på 100% til mengden av den uendrete form ved den innledende konsentrasjon (reaksjonstid: 0 minutter) og den metabolske hastigheten på tidspunktet da den metabolske hastighet nådde et maksimum ble evaluert som MR-verdien.

MR = (substratkonsentrasjon på reaksjonstid: 0 min. -

substratkonsentrasjon etter reaksjon) -r reaksjons-

tid -f- proteinkonsentrasjon (nmol/min./mg protein)

Disse metoder ble anvendt for å oppnå måleresultatene angitt nedenfor.

I henhold til resultatene ovenfor er forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelsen en gruppe metabolsk stabile forbindelser. Gruppen av forbindelser hvor A er -CH2CH2CH2- ble funnet å være en gruppe spesielt metabolsk stabile forbindelser.

Industriell anvendelighet

Benzimidazolderivatene ifølge foreliggende oppfinnelse eller deres medisinsk akseptable salter viser kraftig human-chymase-hemmende aktivitet. Således kan de nevnte benzimidazolderivater eller deres medisinsk akseptable salter anvendes ved fremstilling av preventive og/eller terapeutiske midler som kan anvendes klinisk som human- chymase-inhibitorer for inflammatoriske sykdommer, allergiske sykdommer, respiratoriske sykdommer, kardiovaskulære sykdommer eller metabolske ben- og brusk-sykdommer.

Claims

1. Benzimidazolderivat eller dets medisinsk akseptable salt representert ved den følgende formel (1): hvor R<1> og R<2> kan være like eller forskjellige og hver uavhengig representerer et hydrogenatom, halogenatom, cyanogruppe, alkylgruppe som har 1-4 karbonatomer eller alkoksygruppe som har 1 -4 karbonatomer; A representerer en usubstituert, lineær alkylengruppe som har 2-4 karbonatomer; E representerer en -COOH gruppe; G representerer en CH2 gruppe; M representerer -S -; J representerer en substituert bezotienyl gruppe; substituenten som nevnte benzotienylgruppe kan ha, er valgt fra et halogenatom, en lineær eller forgrenet alkylgruppe som har 1-6 karbonatomer og en trihalogenmetylgruppe; og én eller flere av disse substituenter kan sitte på hvilke som helst stillinger i ringen; og X representerer en (-CH=).

2. Benzimidazolderivat eller dets medisinsk akseptable salt ifølge krav 1, representert ved den følgende formel:

3. Benzimidazolderivat eller dets medisinsk akseptable salt ifølge krav 1, representert ved den følgende formel:

4. Anvendelse av minst ett benzimidazolderivat eller dets medisinsk akseptable salt ifølge krav 1, som sin aktiv bestanddel, for fremstilling av et terapeutisk middel mot inflammatoriske sykdomer, allergiske sykdomer, respiratoriske sykdomer, kardiovaskulære sykdomer eller metabolske ben- eller brusk-sykdomer, primært forårsaket av forekomst av human-chymase-aktivitet.

5. Farmasøytisk preparat omfattende minst ett benzimidazol eller dets medisinsk akseptable salt ifølge krav 1 og en farmasøytisk akseptabel bærer.