NO323892B1

NO323892B1 - Tienotriazolodiazepinforbindelser og medikamenter omfattende disse

Info

Publication number: NO323892B1
Application number: NO19991191A
Authority: NO
Inventors: Hiroyuki Sueoka; Haruhito Kobayashi; Syuji Ehara; Hirotsugu Komatsu
Original assignee: Mitsubishi Pharma Corp
Priority date: 1996-09-13
Filing date: 1999-03-11
Publication date: 2007-07-16
Also published as: DE69717160T2; DE69717160D1; EP0989131A4; KR100338144B1; AU3786097A; WO1998011111A1; NO991191D0; JP3094453B2; ATE227727T1; KR20000036057A; DK0989131T3; ES2182108T3; EP0989131A1; AU716490B2; CN1109037C; CA2265645A1; NO991191L; CN1237180A; CA2265645C; EP0989131B1

Abstract

Det er beskrevet tienotriazolodiazepinforbindelsen av formelen (1) hvor i hvert symbol er som definert i beskrivelsen, farmasøytisk godtagbare salter herav eller hydrater herav og farmasøytiske midler inneholdene denne forbindelse, et farmasøytisk godtagbart salt herav eller et hydrat herav. Et farmasøytisk middel inneholdene forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse er egnet som terapeutisk middel, preventiv medikament eller medikament til hindring av tilbakefall ved inflammasjonstannsykdommer forårsaket av celleadhesjon, slik som ulserøs kolitt og Crohnssykdom. Ytterligere kan forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes til profylakse og behandling av utilstrekkelig vene og venøs ulkus eller opprettholde bedring av begge. Videre så langt som den lave toksisitet av forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse er blitt avprøvd ved eksperimenter anvendene dyr, er forbindelsen egnet som et særlig sikkert farmasøytisk produkt.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye tienotriazolodiazepinforbindelser som har sterk inhiberende effekt på celleadhesjon og som er egnet som et terapeutisk medikament mot inflarnmasjontarmsykdommer slik som ulcerøs kolitt, Crohns sykdom og lignende og medikamenter omfattende disse forbindelser.

Internasjonal publikasjon nr. WO 89/05812 og JP ikke gransket patentpublikasjon nr. 223290/1991 beskriver tienodiazepinforbindelser med CCK antagonistisk virkning eller gastrin antagonistisk virkning; internasjonal publikasjon nr. WO 93/07129 beskriver en tienotriazolodiazepinforbindelse egnet som et terapeutisk middel til osteoporose; og internasjonale publikasjoner nr. WO 93/12177, WO94/06082 og WO 94/22872 beskriver tienotriazolodiazepinforbindelser med inhiberende virkning på celleadhesjon.

JP ikke gransket patentpublikasjon nr. 243691/1990 beskriver en tienotriazolodiazepinforbindelse med blodplateaktiverende faktor (PAF) inhiberende virkning. Forbindelsene beskrevet i eksemplene har enten en substituent på den andre posisjon på tiofen eller cykloalkan dannet av den 2-posisjon og 3-posisjon i kombinasjon, og fenyl med klor på ortoposisjonen (2-posisjon), dvs. 2-klorfenyl på 4-posisjonen. 6-posisjonen derpå er substituert med metyl, hydroksyl, karboksylalkyl, hydroksyalkyl, alkoksykarbonyl, alkoksykarbonylalkyl, morfolinkarbonyletyl og lignende. Av disse er forbindelsen fra eksempel 8 med strukturen av formelen (A) kjent som en forbindelse med amid på 6-posisjonen.

Ved forskjellige inflammasjoner og allergiske sykdommer er infiltrering av såkalte inflammasjonsceller (leukosytter i bred forstand) slik som polymorfonukleær leukosytter, makrofager og lymfosytter dypt involvert i symptomene på sykdommene. De aktuelle fremskritt innen molekulærbiologi har gjort det mulig å identifisere molekylene involvert i adhesjonen og deres funksjonelle signifikans, fenomenet med leukosyttadhesjon via bestemte adhesjonsmolekyler uttrykt på vaskulære endotelcelle og adhesjonsmolekyler på leukosytter som spesifikt binder med omtalte molekyler, etterfulgt av infiltrasjon av leukosytter inn i inflammasjonsceller er blitt oppklart.

I forbindelse med sykdommer, er fremmet uttrykning av ICAM-1 (intercellulære adhesjonsmolekyler-1) og E-selektin i inflammasjonsposisjoner ved autoimmune sykdommer, slik som inflammasjonshudsykdommer (f.eks. kontakt dermatitt, lettere erupsjoner forårsaket av fotofølsomhet og så videre) og kronisk reumatoidartritt blitt rapportert og deltagelse av VCAM-1 (vaskulær celleadhesjonsmolekyler-1), ICAM-1 og Mac-1 i ved astma er blitt foreslått. Det er også blitt rapportert at celleadhesjon via ICAM-1 spiller en viktig rolle ved avvisning av transplantat etter organtransplantasjonen, og at adhesjonsmolekyler er involvert i tumor metastase. Aktuelle studier har i økende grad avslørt at celleadhesjonsmolekyler slik som Mac-1, E-selektin, VCAM-1 og lignende er dypt involvert i begynnelsen og utviklingen av ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, neftritt også videre. Videre er celleadhesjonsmolekylet kjent for å være dypt involvert i dannelsen og utviklingen av aretrosklerose, iskemi-reperfusjonsskade, septisk sjokk og så videre.

Under disse omstendigheter forventes en forbindelse med en inhiberende virkning på celleadhesjon å være et fortreffelig antiinflammasjonsmedikament eller antiallergimedikament. F.eks. lærer Proe. Nati, Acad. Sei. U.S.A., kap. 88, s 355-359

(1991) at N-(fluorenyl-9-metoksykarbonyl)aminosyrer undertrykker reaksjoner i forskjellige dyre inflammasjonermodeller ved inhibering av adhesjon av leukosytter, og et utdrag fra American Federation for Clinical Research Annual Meeting, 6 Mai, 1991, lærer at den samme serie av forbindelser inhiberer leukosyttadhesjon til vaskulære endotelceller, ved inhibering av uttrykkelse av adhesjonsmolekyler (DC 18 og lignende) på leukosytter. Som diskutert forventes forbindelser med inhiberende virkning på celleadhesjon å være egnede som farmasøytiske midler til hindringen og behandlingen av de ovenfor nevnte sykdommer og forstyrrelser.

Imidlertid er de forbindelser beskrevet i forskjellig kjent litteratur omfattende de nevnt ovenfor ikke tilstrekkelig til å yte tilstrekkelig inhiberende virkning på celleadhesjon og utviklingen av en forbindelse med celleadhesjonsinhiberende virkning ønskes.

Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom er kroniske sykdommer som er vanskelig å behandle og som det ikke eksisterer en fullstendig kurering for. Til behandling av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, er steriodmidler blitt anvendt slik som prednisolon, 5-aminosalisylsyre (5-ASA), salazosulfapyridin (SASP) og lignende. Disse stereoidmidler forårsaker ofte bivirkninger slik som månefjes, hyperglykemi, øket urinvolum, inhibering av adrenal korteksfunksjon og lignende, og andre medikamenter medfører terapeutiske effekter som ikke nødvendigvis er tilstrekkelig. Derfor er det et sterkt behov for et terapeutisk middel til erstatning av disse medikamenter.

Kjent har vært antiallergimidler og antiinflammasjonsmidler som er basert på PAF antagonistvirkning, terapeutisk middel til pankreatitt og gastrisk inhiberende medikament basert på CCK antagonistisk virkning og gastrin antagonistvirkning, og terapeutiske midler mot inflammasjon, allergisk sykdom og autoimmunsykdom som er basert på celleadhesjon inhiberende virkning og lignende fra de før nevnte publikasjonene, men et terapeutisk middel mot ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom basert på en celleadhesjonsinhiberende virkning har ikke vært kjent.

Oppfinnerne til foreliggende oppfinnelse har søkt etter en substans med en sterk celleadhesjonsinhiberende virkning med det formål å utvikle et terapeutisk middel til

inflammasjonstarmsykdommer slik som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, og har funnet at en optisk aktiv forbindelse av formelen (1), et farmasøytisk godtagbart salt derav eller et hydrat derav inhiberer sterkt uttrykningen av Mac-1 (CD1 lb), VCAM-1 og E-selektin som er adhesjonsmolekyler ansvarlig for sykdomsstadiet av en inflammasjonstarmsykdom og undertrykker signifikant vektøkningen av tarmen forårsaket av angrepet av kolitt i eksperimenter anvendende dyrekolittmodell, hvilket resulterte i fullførelsen av foreliggende oppfinnelse.

Følgelig medfører foreliggende oppfinnelse følgende:

1. En tienotriazolodiazepinforbindelse av formelen (1)

hvori

X er en halogen;

R<1> er en alkyl med 1 til 4 karbonatomer;

R<2> er en alkyl med 1 til 4 karbonatomer;

a er et heltall fra 1 til 4; og

R<3> er en alkyl med 1 til 4 karbonatomer, en hydroksyalkyl med 1 til 4 karbonatomer,

en alkoksy med 1 til 4 karbonatomer, en fenyl eventuelt substituert med en eller to halogen, alkyl med 1 til 4 karbonatomer, hydroksy, hydroksyalkyl med 1 til 4 karbonatomer, amino eller nitro; eller heteroaryl valgt blant pyridyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, tionyl og furyl, hvor heteroarylen eventuelt er substituert med 1 eller 2 halogen, alkyl med 1 til 4 karbonatomer, hydroksy, amino, nitro og alkoksy med 1 til 4 karbonatomer,

et farmasøytisk godtagbart salt derav eller et hydrat derav.

2. Tienotriazolodiazepinforbindelsen av 1 ovenfor, hvor i formlen (1), X er klor og R<1 >og R<2> begge er metyl, et farmasøytisk godtagbart salt derav eller et hydrat derav. 3. Tienotriazolodiazepinforbindelsen av 1 eller 2 ovenfor, hvor i formlen (1), a er 1, et farmasøytisk godtagbart salt derav eller et hydrat derav. 4. Tienotriazolodiazepinforbindelsen av 1 ovenfor hvor forbindelsen av formlen (1) er (S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-fJ[l,2,4]tirazolo[4,3-a][l,4]di 6-yl]-N-(4-hydroksyfenyl)acetamid, et farmasøytisk godtagbart salt derav eller et hydrat derav. 5. (S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tienol[3,2-f][l,2,4]triazolo[4,3-a] [ 1,4] diazepin-6-yl] -N-(4-hydroksyfenyl)acetamiddihydrat. 6. Et medikament omfattende en tienotriazolodiazepinforbindelse av formlen (1)

hvori

X er en halogen;

R<1> er en alkyl med 1 til 4 karbonatomer;

R<2> er en alkyl med 1 til 4 karbonatomer;

a er et helt tall fra 1 til 4; og

en alkoksy med 1 til 4 karbonatomer, fenyl eventuelt substituert med en eller to halogen, alkyl med 1 til 4 karbonatomer, hydroksy, hydroksyalkyl med 1 til 4 karbonatomer, amino eller nitro; eller heteroaryl valgt blant pyridyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, tionyl og furyl, hvor heteroarylen eventuelt er substituert med 1 eller 2 halogen, alkyl med 1 til 4 karbonatomer, hydroksy, amino, nitro og alkoksy med 1 til 4 karbonatomer,

et farmasøytisk godtagbart salt derav eller et hydrat derav.

7. Medikamentet av 6 ovenfor, omfattende en tienotriazolodiazepinforbindelse av formlen (1), hvor i X er klor og R<1> og R<2> er begge metyl, et farmasøytisk salt derav eller et hydrat derav. 8. Medikamentet fra 6 eller 7 ovenfor, omfattende en tienotriazolodiazepinforbindelse av formlen (1), hvor i a er 1, et farmasøytisk akseptabelt salt derav eller et hydrat derav. 9. Medikamentet fra 6 ovenfor, hvor i forbindelsen av formlen (1) er (S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tien^ hydroksyfenyl)acetamid. 10. Medikamentet fra 6 ovenfor, hvilket er et terapeutisk middel til en inflammasjonstarmsykdom. 11. Medikamentet fra 6 ovenfor, hvilket er et terapeutisk middel for en ulcerøs kolitt. 12. Medikamentet fra 6 ovenfor, hvilket er et terapeutisk middel for Crohns sykdom. 13. Et medikament omfattende (S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-f]

[ 1,2,4]triazolo[4,3-a] [ 1,4]diazepin-6-yl]-N-(4-hydroksyfenyl)acetamiddihydrat.

14. Medikamentet fra 13 ovenfor, hvilket er et terapeutisk middel for en inflammasj onstarmsykdom. 15. Medikamentet fra 13 ovenfor, hvilket er et terapeutisk middel for en ulcerøs kolitt. 16. Medikamentet fra 13 ovenfor, hvilket er et terapeutisk middel for Crohns sykdom. Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse er karakterisert ved en substituent med en amidbinding som er vist ved formelen

på 6-posisjonen, som i formelen (1) og den spesifikke konfigurasjon (S konfigurasjon) av substituenten. Foruten dette er kombinasjonen av 2-, 3- og 9-posisjonene værende alkyl slik som metyl og 4-posisj onene værende 4-halogenfenyl med halogen i paraposisjon viktig. Gjenstanden for foreliggende oppfinnelse er første blitt oppnådd ved en tienotriazolodiazepinforbindelse med denne kombinasjon av 2-, 3-, 4-, 6- og 9-posisjonene.

I formlen (1), betyr hvert symbol følgende.

Halogen som X er klor, brom, fluor eller jod, hvor klor er foretrukket. Alkylen med 1 til 4 karbonatomer som R<1>, R<2> og R<3> er metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, sec-butyl eller tert-butyl, hvor metyl er foretrukket. Hydroksyalkyl med 1 til 4 karbonatomer ved R<3> er hydrokymetyl, 2-hyroksyetyl, 1-hydroksyetyl, 3-hydroksypropyl, 4-hydroksybutyl og lignende. Alkoksy med 1 til 4 karbonatomer ved R<3> er metoksy, etoksy, n-propoksy, isopropoksy, n-butoksy, isobutoksy og lignende. Fenyl som eventuelt har en substituent som R3 er fenyl enventuelt med som substituent en eller to halogener (f.eks. klor, brom, fluor og lignende), alkyl med 1 til 4 karbonatomer (f.eks. metyl, etyl og lignende), hydroksy, hydroksyalkyl med 1 til 4 karbonatomer (f.eks. hydroksymetyl, hydroksyetyl og lignende), amino og nitro og er eksemplifisert ved 4-hydroksyfenyl, 4-aminofenyl, 3-klorfenyl og lignende. Heteroaryl som eventuelt har en substituent som R3 er pyridyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, tienyl, furyl og lignende, som kan ha som en substituent 1 eller 2 halogen (f.eks. klor, brom, fluor og lignende), alkyl med 1 til 4 karbonatomer (f.eks. metyl, etyl og lignende), hydroksy, amino, nitro og alkoksy med 1 til 4 karbonatomer (f.eks. metoksy, etoksy og lignende), og er eksemplifisert ved 3-pyridyl, 2-metoksy-3-pyridyl, 4-metoksy-3-pyridyl, l,2,3,4-tetrahydro-2-oksokinolin-6-yl og lignende.

De farmasøytiske godtagbare saltene av forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse er f.eks. syreaddisjonssalter med uorganisk syre (f.eks. saltsyre, bromsyre, svovelsyre, fosforsyre og salpetersyre) eller organisk syre (f.eks. eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, melkesyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, maleinsyre, fumarsyre, metansulfonsyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre og askorbinsyre), og salter med uorganisk base (f.eks. natriumhydroksyd, kaliurnhydroksyd, kalsiumhydroksyd, magnesiumhydroksyd, sinkhydroksyd, ammoniumhydroksyd og lignende), organisk base (f.eks. metyleamin, dietylamin, trietylamin, dicykloheksylamin, trietyanolamin, etylendiamin, trishydroksymetylaminometan, kinin, guanidin, cinkonin og lignende) eller aminosyre (f.eks. lysin, ornitin, arginin, alanin og lignende). Sett ut fra gjenstanden for foreliggende oppfinnelse er disse salter fortrinnsvis ikke toksiske. Ytterligere er hydrater (f.eks. monohydrat, dihydrat og lignende) og andre oppløsninger også omfattet.

Forbindelsen av formelen (1) er fortrinnsvis (S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-tirmetyl-6H-tieno[3,2-f][ 1,2,4]triazolo[4,3-a][ 1,4]diazepin-6-yl]-N-(4-hydroksyfenyl)acetamid av den følgende formelen, og et dihydrat derav er mest foretrukket med hensyn til stabilitet. Forbindelsen av formelen (1) av foreliggende oppfinnelse kan oppnås ved å reagere en forbindelse av formelen (2) med en forbindelse av formelen (3) som er vist i den følgende reaksjonsligning,

hvori hvert symbol er som definert ovenfor.

Reaksjonen blir utført i et egnet løsemiddel som ikke inhiberer reaksjonen, slik som et organisk løsemiddel (f.eks. tetrahydrofuran, dietyleter, diisopropyleter, dioksan, diklormetan, kloroform, karbontetraklorid, dikloretan, etylacetat, benzen, toluen, xylen, dimetylformamid, dimetylacetamid og dimetylsulfoksid) under tilstedeværelse når nødvendig av en base, et tionylhalegonid, et halegonid av en organisk syre eller et kondensasjonsmiddel ved en temperatur fra -60°C til kokepunktet til løsemidlet. Eksempler på basen som anvendes om nødvendig omfatter alkalimetallhydroksyder slik som natriumhydroksyd og kaliumhydroksyd, alkalimetallkarbonater slik som natriumkarbonat og kaliumkarbonat, alkalimetallhydrogenkarbonater slik som natriumhydrogenkarbonat og kaliumhydrogenkarbonat, alkalimetallhydrider slik som natriumhydrid, alkalimetallalkoksyder slik som natriummetaoksyd og kaliumtert-butoksyd og organiske baser slik som trietylamin, pyridin, pikolin og N-metylmorfolin. Et alkalimetallhydroksyd, en alkalimetallkarbonat eller en alkalimetallhydrogenkarbonat kan anvendes i de to faser i den ovenfor nevnte organiske løsemiddel og vann, anvende hvor nødvendig en faseoverføringskatalysator slik som tetrabutylarnminoumbromid og benzyltrietylammoniumjodid. Tionylhalegonid er eksemplifisert ved tionylklorid og tionylbromid. Halogeniden av organiske syrer danner fortrinnsvis en blandet syre anhydrid sammen med karboksylsyren av formlen (2) og er eksemplifisert ved etylklorformat, isobutylklorformat og pivaloylklorid. Kondensasjonsmidlet er fortrinnsvis blitt anvendt til amidsyntese, og er eksemplifisert ved dicykloheksylkarbodiimid (DCC), N-etyl-N'-(dimetylaminopropyl) karbodiimidhydroksyklorid (WSC), difenylfosforylazid (DPPA), N-metyl-2-klorpyridimumj odid, benzotriazol-1 -yl-oksy-tris(dimetylamino)-fosfoniumheksafluorfosfat (Bop reagent), 2-klor-l,3-dimetylimidazoliumklorid (DMC) og molekylsil.

Forbindelsene (1) ifølge foreliggende oppfinnelse oppnådd slik kan bli adskilt og renset fra reaksjonsblandingene ved fremgangsmåter kjent innenfor kjent teknologi, slik som rekrystallisasjon og kolonnekromatografi.

Forbindelsene av formlen (1) blir behandlet med uorganisk syre (f.eks. saltsyre, bromsyre, svovelsyre, fosforsyre og salpetersyre), organisk syre (f.eks. eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, melkesyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, maleinsyre, fumarsyre, metansulfonsyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre og askorbinsyre), uorganisk base (f.eks. natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, kalsiumhydroksyd, magnesiumhydroksyd, sinkhydroksyd og ammoniumhydroksyd), organiske baser (f.eks. metylenamin, dietylamin, trietylemain, dicykloheksylamin, trietanolamin, etylaendiamin, trishydroksymetylaminometan, kinin, guanidin og cinkonin) eller aminosyre (f.eks. lysin, ornitin, argignin og alanin) for å oppnå salter ved en konvensjonell fremgangsmåte.

En forbindelse av formlen (2) kan oppnås som følger. En forbindelse av formel (4)

hvori hvert symbol er som definert ovenfor, bli omsatt med dialkylkarbonat slik som dietylkarbonat og dimetylkarbonat under tilstedeværelse av en base slik som natriumetylat, natriummetylat, natriumhydrid, kaliumtert-butoksyd, litiumdiisopropylamid og butyllitium for å introdusere alkoksykarbonyl slik som etoksykarbonyl og metoksykarbonyl til 6-posisjonen og omsettes med en halogenester av formlen (5) hvori Q er et halogen slik som klor og brom og R4 er en alkyl slik som metyl og etyl for å oppnå en forbindelse av formelen (6) hvor i R<5> er en alkyl slik som metyl og etyl og de andre symboler er som definert ovenfor. En forbindelse av formelen (6) blir utsatt for hydrolyse i vann eller et blandingsløsemiddel av vann og et egnet løsemiddel (f.eks. metanol, etanol, tetrahydrofuran og dioksan) under tilstedeværelse av en base slik som litiumhydroksyd, natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, natriumkarbonat, kaliumkarbonat, natriumhydrogenkarbonat og bariumhydroksyd ved en temperatur fra 0°C til kokepunktet til løsemidlet som anvendes, for ytterligere å dekarboksylere ved å gjøre reaksjonssystemet surt anvendes en syre slik som saltsyre, svovelsyre, eddiksyre, bromsyre, trifluoreddiksyre og trefluormetansulfonsyre, hvorved en forbindelse av formelen (7)

hvori hvert symbol er som definert ovenfor oppnås.

Ut fra forbindelsen av formelen (6), kan en forbindelse av formelen (8) hvori hvert symbol er som definert ovenfor oppnås, som er en intermediær forbindelse av formelen (7) avhengig av betingelsene for hydrolysen.

Forbindelsen av formelen (7) kan direkte oppnås ved å reagere forbindelsen av formlen (4) med en forbindelse av formelen (5) i et inert løsemiddel slik som tetrahydrofuran, dioksan, dietyleter, benzen, toluen og dimetylformamid under tilstedeværelse av en base (f.eks. natriumhydrid, kaliumtert-butoksyd, litiumdiisopropylamid og butyllitium) ved en temperatur fra -50°C til 0°C og underkaste den oppnådde forbindelsen for hydrolyse.

Optisk aktive forbindelse av formlen (7) kan bli oppnådd f.eks. ved de følgende fremgangsmåter.

Fremgangsmåte (A):

En forbindelse av formlen (7) eller (8) blir omdannet til et diastereomersalt med en optisk aktiv amin og oppløst ved krystallisasjon eller rekrystallisasjon.

Eksempler på de optisk aktive aminer som danner saltet omfatter (IR,2S)-(-)-2-amino-1,2-difenyletanol, (lS,2R)-(+)-2-amino-l,2-difenyletanol, D-(-)-arginin, L-(+)-arginin, brusin, cinkonin, cinkonidin, (+)-dehydroabietylamin, L-(+)-lysin, (R)-(+)-l-(l-naftyl) etylamin, (S)-(-)-l-(l-naftyl)etylamin, (R)-(+)-l-fenetylamin, (S)-(-)-l-fenetylamin, kinin og stryknin), og krystallisasjon blir utført i et løsemiddel slik som metanol, etanol, 1-propanol, 2-propanol, aceton, etylacetat og acetonitril. Den således oppnådde optiske aktive forbindelse av formlen (8) blir utsatt for hydrolyse i vann eller et blandingsløsemiddel av vann og et egnet løsemiddel (f.eks. metanol, etanol, tetrahydrofuran og dioksan) under tilstedeværelse av en base slik som litiumhydroksyd, natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, natriumkarbonat, kaliumkarbonat, natriumhydrogenkarbonat og bariumhydroksyd ved en temperatur fra 0°C til kokepunktet til løsemidlet som anvendes og utsettes ytterligere for dekarboksylering anvende en syre slik som saltsyre, svovelsyre, bromsyre, sitronsyre, eddiksyre, trifluoreddiksyre og trifluormetansulfonsyre, hvor ved en optisk aktiv forbindelse av formlen (7) kan oppnås.

Fremgangsmåte (B):

Forbindelsen av formlen (7) eller (8) blir omdannet til en diastereomerester med en optisk aktiv alkohol og oppløst.

Forbindelsen av formlen (7) eller (8) blir forestret med en optisk aktiv alkohol slik som (R)-(-)-3-butanol, (S)-(+)-2-butanol, (+)-mentol, (-)-mentol, (R)-(+)-l-fenyletanol og (S)-(-)-l-fenyletanol ved en konvensjonell fremgangsmåte, renset ved kolonnekromatografi, rekrystallisasjon og lignende, og underkastes for hydrolyse i vann eller et blandingsløsemiddel av vann og et egnet løsemiddel (f.eks. metanol, etanol, tetrahydrofuran og dioksan) under tilstedeværelse av en base slik som litiumhydroksyd, natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, natriumkarbonat, kaliumkarbonat, natriumhydrogenkarbonat og bariumhydroksyd ved en temperatur fra 0°C til kokepunktet til løsemidlet som anvendes. I tilfellet av forbindelsen av formlen (8), utsettes forbindelsen ytterligere for dekarboksylering anvendene en syre slik som saltsyre, svovelsyre, bromsyre, sitronsyre, eddiksyre, trifluoreddiksyre og trifluormetansulfonsyre, hvor ved en optisk aktiv forbindelse av formlen (7) blir oppnådd.

Fremgangsmåte (C):

En forbindelse av formlen (6), (7) eller (8) blir omdannet til et diastereomersalt med en optisk aktiv sulfonsyre og renses ved krystallisasjon eller rekrystallisasjon.

Eksempler på optisk aktive sulfonsyrer til å danne saltet omfatter (+)-10-kamforsulfonsyre, (-)-lO-kaforsulfonsyre, (+)-3-bromkamfor-8-sulfonsyre og (-)-3-bromkamfor-8-sulfonsyre. Krystallisasjonen utføres i et løsemiddel slik som metanol, etanol, 1-propanol, 2-propanol, aceton, etylacetat og acetonitril. Den derved oppnådde optiske aktive forbindelse av formlen (6) eller (8) blir underkastet hydrolyse i vann eller et blandingsløsemiddel av vann og et egnet løsemiddel (f.eks. metanol, etanol, tetrahydrofuran og dioksan) under tilstedeværelse av en base slik som litiumhydroksyd, natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, natriumkarbonat, kaliumkarbonat, natriumhydrogenkarbonat og bariumhydroksyd ved en temperatur fra 0°C til kokepunktet til løsemidlet som anvendes, og utsettes ytterligere for dekarboksylering anvendene en syre slik som saltsyre, svovelsyre, bromsyre, sitronsyre, eddiksyre, trifluoreddiksyre og trifluormetansulfonsyre, hvorved en optisk aktiv forbindelse av formlen (7) kan oppnås.

Den ovenfor nevnte forbindelsen av formlen (4) blir syntetisert som i det følgende.

En forbindelse av formelen (10)

hvori hvert symbol er som definert ovenfor, som oppnås anvendende en forbindelse av formelen (9) hvori hvert symbol er som definert ovenfor, ved fremgangsmåten beskrevet i JP ikke gransket patent publikasjonsnr. 79185/1989 og 156982/1989, og en forbindelse av formelen (11)

omsettes, hvorved en forbindelsen av formelen (4) blir produsert.

Alternativt kan en forbindelse av formelen (12)

hvori hvert symbol er som definert ovenfor, som er oppnådd ved å omsette en forbindelse av formelen (10) med et hydrasinhydrat, omsettes med eddiksyre av formelen (13) et reaktivt derivat derav eller en forbindelse av formelen (14)

hvori R<6> er en alkyl slik som metyl og etyl, hvorved en forbindelse av formelen (4) blir produsert.

Reaksjonen mellom forbindelsen av formelen (10) og forbindelsen av formelen (11) foregår generelt i et for reaksjonen inert løsemiddel (f.eks. benzen, toluen, xylen, tetrahydrofuran, dioksan og et blandingsløsemiddel herav), under tilstedeværelse av en organisk syre (f.eks. eddiksyre og propionsyre), en uorganisk syre (f.eks. saltsyre og svovelsyre) eller silikagel ved en temperatur fra romtemperatur til tilbakeløpstemperaturen for det anvendte løsemidlet, i 30 minutter til 5 timer. Reaksjonen mellom forbindelsen av formelen (10) og hydrasinhydratet foregår vanligvis i et for reaksjonen inert løsemiddel (f.eks. metanol, etanol, propanol, isopropylalkohol og butanol) ved 0-40°C i omkring 5 minutter til 3 timer.

Reaksjonen mellom forbindelsen av formelen (12) og forbindelsen av formelen (13), dens reaktive derivater eller forbindelsen av formelen (14) foregår i et løsemiddel som er inert til reaksjonen (f.eks. benzen, toluen, xylen, tetrahydrofuran, dioksan og et blandingsløsemiddel derav), under tilstedeværelse av en organisk syre (feks. eddiksyre og propionsyre), en uorganisk syre (f.eks. saltsyre og svovelsyre) eller silikagel ved en temperatur fra romtemperatur til tilbakeløpstemperaturen for det anvendte løsemidlet, i 30 minutter til 6 timer anvendende en Dean-Stark felle hvor tilfellet krever dette.

Forbindelsen av formelen (1) ifølge foreliggende oppfinnelse oppnådd som ovenfor og et farmasøytisk middel inneholdende den samme er egnet som et terapeutisk middel, et preventivt medikament eller tilbakefallspreventivt medikament for inflammasjonstarmsykdommer forårsaket av celleadhesjon, slik som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, i pattedyr omfattende menneske, ape, ku, hest, hund, katt, kanin, rotte og lignende. Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes til profylakse og behandling av utilstrekkelig vene og venøs ulcus eller opprettholdt bedring av begge.

Når forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes som et farmasøytisk middel, er forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse blandet med farmasøytisk godtagbare bærestoffer (f.eks. tilsetningsstoffer, bindemidler, oppløsningsforbedrende midler, forbedringsmidler, smak og lukt forbedringsmidler, emulgatorer, fortynningsmidler og oppløsningsmidler) for å oppnå en farmasøytisk sammensetning eller et farmasøytisk preparat (f.eks. tabletter, piller, kapsler, granulater, pulvere, siruper, emulsjoner, eliksirer, suspensjoner, løsninger, injeksjoner, transfusjoner og suppositorier) som kan bli administrert oralt eller parenteralt til pasienter.

Den farmasøytiske sammensetning kan være formulert i et farmasøytisk preparat ved en konvensjonell fremgangsmåte. I den foreliggende spesifikasjon, betyr parenteral subkutan injeksjon, intravenøs injeksjon, intramuskulær injeksjon, intraperitonell injeksjon, transfusjon og lignende. Et preparat til injeksjons slik som sterilt vann og oljesuspensjoner til injeksjon kan fremstilles ved en fremgangsmåte kjent innenfor området anvendende et egnet dispergeringsmiddel, fuktemiddel og suspenderingsmiddel. Det sterile preparat til injeksjon kan være en steril injekterbar løsning (f.eks. vandig løsning) eller suspensjon i et fortynningsmiddel eller løsemiddel som ikke er toksisk og parenteralt administrerbart. Eksempler på egnede vehikler og løsemidler omfatter vann, Ringerløsning, isotonisk saltlake og lignende. Videre kan steril ikke skadelig olje generelt anvendes som et løsemiddel eller et suspensjonsmiddel. En hvilken som helst ikke skadelig olje eller en syre kan anvendes til dette og eksempler herpå omfatter naturlige, syntetiske eller semisyntetisk lipid olje eller fettsyre og naturlig, syntetisk eller semisyntetisk mono-, di- eller triglycerider.

Et suppositorium for rektal administrering kan fremstilles etter blanding av medikamentet med en egnet ikke irriterende vehikkel, slik som kakaosmør og polyetylenglykoler, som er faste ved normal temperatur og flytende ved en temperatur i tarmen og som smelter i rektum og frigir medikamentet.

Faststoffdoseformen til oral administrering kan f.eks. være pulver, granulat, tablett, pille eller kapsel nevnt ovenfor. I disse doseformer, kan den aktive forbindelse være blandet med minst et additiv, slik som sukrose, laktose, cellulosesukker, mannitol, maltotol, dekstran, stivelser, agar, alginater, kitiner, kitosaner, pektiner, tragakantgummi, gummi arabikum, gelatiner, kollagener, kasein, albumin, syntetisk eller semisyntetiske polymerer og glyceroler. Et produkt med en slik doseform kan ytterligere som vanlig inneholde forskjellige additiver, slik som inerte fortynnere, smøremidler slik som magnesiumstearat, konserveringsmidler slik som natrium p-hydroksybenzoat og sorbinsyrer, antioksydanter slik som askorbinsyre, a-tokoferol og cystein, nedbrytningsmidler, bindemidler, fortykningsmidler, bufferer, søtningsmidler, smaksstoffer, parfymer og lignende. Tabletter og piller kan ytterligere være enteralt belagte.

Flytende preparater til oral administrering er eksemplifisert ved farmasøytisk godtagbare emulsjon, sirup, eliksir, suspensjon, løsning og lignende, som kan inneholde et inert fortynningsmiddel vanligvis anvendt innenfor dette området slik som vann.

Dosen blir bestemt med hensyn til alder, kropsvekt, almen helsetilstand, kjønn, diett, administrasjonstidspunk, administrasjonsvei, ekstresjonshastighet, kombinasjon av medikamenter, sykdomstilstand som behandles på det tidspunkt til pasienten og andre faktorer. Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse, et farmasøytisk godtagbart salt derav og et hydrat derav har lav toksisitet og kan anvendes sikkert. Den daglige dose, som blir tildelt for å endre ifølge betingelsene og kroppsvekten av pasienten, typen av forbindelsen, administrasjonsveien og lignende er omkring 0,1-500 mg/pasient/dag til subkutan, intravenøs, intramuskulær eller intrarektal administrering og omkring 0,5-1000 mg/pasient/dag ved oral administrering.

Foreliggende oppfinnelse er beskrevet i flere detaljer i det følgende med referanse til utgangsmaterialet fremstillingseksempler, eksempler, formuleringseksempler og eksperimentelle eksempler.

Utgangsmateriale fremstillingseksempel 1

4- klorfenylcyanometylketon, morfolin og etylmetylketon ble oppløst i etanol og svovel ble slemmet opp heri. Suspensjonen ble oppvarmet med tilbakeløp i 10 timer. Etter fullføring av reaksjonen ble løsemidlet fordampet ved redusert trykk og resten ble oppløst i kloroform. Blandingen ble vasket med vann og tørket over vannfri magnesiumsulfat. Kloracetylklorid ble tilsatt dråpevis og blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 1 time. Etter fullføringen av reaksjonen ble den resulterende blanding vasket med mettet vandig oppløsning av natriumhydrogenkarbonat og tørket over vannfri magnesiumsulfat og løsemidlet ble fordampet under redusert trykk. Metanol ble tilsatt til resten og krystallisert for å oppnå N-(2-(3-(4-klorbenzyl)-4,5-dimetyl)tienyl) kloracetatmid. Denne forbindelse ble oppløst i tetrahydrofuran og natriumjodid ble oppslemmet heri. Suspensjonen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til -50°C med tørr is-aceton og flytende ammoniakk ble tilsatt etterfulgt av omrøring. Etter fullføring av reaksjonen, ble løsemidlet fordampet ved redusert trykk og resten ble oppløst i etylacetat. Etter vasking med vann, ble blandingen tørket over vannfri magnesiumsulfat og løsemidlet ble fordampet ved

redusert trykk. Resten ble oppløst i isopropylalkohol og eddiksyre ble tilsatt. Blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 5 timer. Løsemidlet ble fordampet ved redusert trykk og resten ble oppløst i kloroform. Blandingen ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat og tørket over vannfri magnesiumsulfat. Løsemidlet ble fordampet ved redusert trykk og krystallisasjon fra etylacetat medførte 5-(4-klorfenyl)-6,7-dimetyl-1,2-dihydro-3H-tieno[2,3-e] [ 1,4]diazepin-2-one.

5- (4-klorfenyl)-6,7-dimetyl-1,2-dihydro-3H-tieno[2,3-e][ 1,4]diazepin-2-one ble oppløst i kloroform og difosforpentasulfid ble tilsatt under omrøring. Blandingen ble oppvarmet

ved tilbakeløp i 3 timer. Etter fullføringen av reaksjonen ble reaksjonsblandingen nøytralisert med en mettet vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat, vasket med vann og tørket over vannfri magnesiumsulfat. Løsemidlet ble fordampet ved redusert trykk og resten ble oppslemmet i metanol. Til suspensjonen ble det tilsatt 100% hydrazinhydrat under avkjøling og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Etter fullføring av reaksjonen ble utfelte krystaller oppsamlet ved filtrering for å oppnå 5-(4-klorfenyl)-6,7-dimetyl-1,2-dihydro-3H-tieno[2,3-e] [ 1,4]diazepin-2-hydrazon, smeltepunkt 226°C (nedbrytning). Denne forbindelse ble oppslemmet i toluen og trietylortoacetat ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved 80°C i 4 timer. Etter fullføring av reaksjonen ble løsemidlet fordampet ved redusert trykk og oppnådde rå krystaller ble rekrystallisert fra etylacetat for å oppnå 4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-f][l,2,4]triazol[4,3-a][l,4]diazepin, smeltepunkt mindre enn 250°C.

'H-NMR (CDCI3, ppm) 8: 1,64 (s, 3H), 2,39 (s, 3H), 2,63 (s, 3H),

4,06 (d, 1H, J=12Hz), 5,06 (d, 1H, J=12Hz), 7,22-7,44 (m, 4H)

Utgangsmateriale fremstillingseksempel 2

4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-f] [ 1,2,4]triazolo[4,3-a] [ 1,4]diazepin (50 g) ble oppløst i dietylkarbonat (500 ml) i en nitrogenstrøm og 60% natriurnhydrid ble tilsatt ved romtemperatur under omrøring. Etter oppvarming ved tilbakeløp i 2 timer, ble reaksjonsblandingen avkjølt med isvann og etylbromacetat (20 ml) ble tilsatt. Etter omrøring ved romtemperatur i 4 timer ble reaksjonsblandingen helt ned i kald 5% vandig løsning av eddiksyre og ekstrahert med kloroform. Etter vasking med vann, ble ekstraktet tørket over vannfri magnesiumsulfat og filtrert. Filtratet ble konsentrert ved redusert trykk og resten ble underkastet silikagelkolonnekromatografi. Fraksjonen

inneholdende den ønskede forbindelse ble konsentrert ved redusert trykk og oppnådde krystaller (95 g) ble oppslemmet i etanol (910 ml). Suspensjonen ble omrørt ved 5°C ved isavkjøling og IN vandig løsning av natriumhydroksyd (570 ml) ble tilsatt. Etter omrøring ved romtemperatur i 7 timer, ble den resulterte blanding nøytralisert med eddiksyre (90 ml) og konsentrert ved redusert trykk. De oppnådde rå krystaller ble rekrystallisert fra et blandingsløsemiddel av etanol (400 ml) - vann (250 ml) for å oppnå 71 g(±)-[4-(4-klorfenyl)-6-etoksykarbonyl-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-fJ[l,2,4] triazolo[4,3-a][l,4]diazepin-6-yl]eddiksyre, smeltepunkt 198-202°C.

Utgangsmateriale fremstillingseksempel 3

Etanol (500 ml) ble tilsatt til (±)-[4-(4-klorfenyl)-6-etoksykarbonyl-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-f][l,2,4]triazolo[4,3-a][l,4]diazepin-6-yl]eddiksyre (43 g) og blandingen ble omrørt ved romtemperatur. 2N natriumhydroksyd (182 ml) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved 50°C natten igjennom. Etter fullføringen av reaksjonen ble etanol fordampet og resten ble justert til pH 4-5 med eddiksyre. Derpå, ble den resulterende blanding omrørt ved 60°C i 30 minutter og avkjølt til romtemperatur. Blandingen ble ekstrahert med kloroform og det organiske sjikt ble vasket med mettet saltlake. Sjiktet ble tørket over vannfri magnesiumsulfat og konsentrert ved redusert trykk. De oppnådde krystaller ble rekrystallisert fra kloroform-metanol for å oppnå 20 g (±)-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-fJ[l,2,4]triazolo[4,3-a][l,4]diazepin-6-yl]eddiksyre, smeltepunkt 287-290°C.

Utgangsmateriale fremstillingseksempel 4

(±)-[4-(4-klorfenyl)-6-etoksykarbonyl-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-q [ 1,2,4]triazolo[4,3-a][l,4]diazepin-6-yl]eddiksyre (82 g) og cinkonidin (50 g) ble grundig oppløst i metanol (1 1) og løsemidlet ble fordampet for å oppnå et amorft produkt. Etylacetat (980 ml) ble tilsatt og det amorfe produkt ble oppløst på lignende måte. Blandingen fikk lov å stå natten igjennom ved romtemperatur og en salt utfelling ble fjernet ved sugefiltrering. Løsemidlet ble fordampet fra filtratet (76% ee) ved redusert trykk og kloroform (500 ml) ble tilsatt til resten. Blandingen ble vasket 2 ganger med 10% saltsyre og det organiske sjikt ble tørket med vannfri magnesiumsulfat og konsentrert ved redusert trykk. Etylacetat (3720 ml) ble tilsatt til resten (62 g) og resten ble fullstendig oppløst. Den oppnådde blanding fikk lov å stå natten gjennom ved romtemperatur og en racemisk utfelling ble fjernet ved sugefiltrering. Løsemidlet ble fordampet ved redusert trykk fra filtratet og etanol (500 ml) ble tilsatt til resten (43 g) (94% ee). En 2N vandig løsning (182 ml) natriumhydroksyd ble tilsatt ved romtemperatur under omrøring og blandingen ble omrørt ved 50°C natten gjennom. Etter fullføring av reaksjonen, ble etanol fordampet og den resulterende blanding ble justert til pH 4 med eddiksyre. Blandingen ble omrørt ved 60°C i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med kloroform og det organiske sjikt ble vasket med mettet saltlake og tørket over vannfri magnesiumsulfat. Deretter ble sjiktet konsentrert ved redusert trykk, etanol (1920 ml) ble tilsatt til resten (32 g) (92% ee) og blandingen ble omrørt. Det racemiske uoppløselige materialet ble fjernet ved filtrering med sug og løsemidlet ble fordampet ved redusert trykk fra filtratet. Resten ble krystallisert fra kloroform for å oppnå en S-isomer[(S)-[4<4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-i][l,2,4]tirazol[4,3-a][l,4]diazepin-6-yl]eddiksyre (20 g), smeltepunkt 167-169°C som hvite pulverkrystaller (>99% ee). En R-isomer [(R)- [4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-

tieno[3,2-f][l ,2,4]triazol[4,3-a][l,4]diazepin-6-yl]eddiksyre, smeltepunkt 166-170°C, ble oppnådd ved på tilsvarende måte å behandle de utfelte krystallene med et dikonidinsalt.

Optisk renhet (ee) ble bestemt ved HLPC under de følgende betingelser:

Bestemmelsesbetingelser:

kolonne anvendt • • • Ultron ES-OVM (analytisk kolonne)

mobil fase

1/15 vandig kaliumdihydrogenfosfat løsning:

1/15 vandig dinatriurnhydrogenfosfatløsning:

acetonitril = 335:500:120

strømningshastighet • • • 1 ml/minutt

oppholdstid • • • omkring 4,5 minutter (S-isomer)

omkring 5,5 minutter (R-isomer)

Eksempel 1

(S)- [4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-fJ[l,2,4]triazolo[4,3-a][ 1,4]diazepin-6-yl]eddiksyre (3,0 g) og trietylamin (1,2 ml) ble tilsatt et blandingsløsemiddel av dimetylformamid (30 ml) og tetrahydrofuran (15 ml). Blandingen ble avkjølt til -10°C og pivaloylklorid (1,0 ml) ble tilsatt dråpevis ved omtalte temperatur. 30 minutter senere ble en løsning av 4-aminofenyl (0,99 g) i dimetylformamid (20 ml) tilsatt dråpevis ved omtalte temperatur og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 7,5 timer. Etter

fullføringen av reaksjonen ble tetrahydrofuran fordampet og mettet saltlake (200 ml) ble tilsatt. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat og det organiske sjikt ble vasket med mettet saltlake, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og konsentrert ved redusert trykk. Resten ble renset ved silikagelkolonnekromatografi (etylacetat:metanol = 10:1) og krystallisert fra isopropylalkohol for å oppnå 620 mg (S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-fJ[l,2,4]triazolo[4,3-a][l,4]diazepin-6-yl]-N-(4-hydroksyfeny acetamid som svake lyserøde pulverkrystaller, smeltepunkt 250-220°C.

Eksempel 2

(S)- [4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-f][l,2,4]triazolo[4,3-a][l,4]diazepin-6-yl]-N-(4-hydroksyfenyl)acetamid (5 g) ble oppløst i etanol (25 ml) og vann (25 ml) ble tilsatt porsjonsvis under oppvarming til 50°C. De utfelte krystaller ble oppsamlet ved filtrering for å oppnå 4,8 g (S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-fj [ 1,2,4]triazolo[4,3-a] [ 1 )4]diazepin-6-yl]-N-(4-hydrokyfenyl)acetamiddihydrat, smeltepunkt 231,4°C.

[a]D25 = -19,2° (1% metanol)

Eksempel 3

(S)- [4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trim yl]eddiksyre (7,0 g) og trietylamin (2,73 ml) ble tilsatt til et blandingsløsemiddel av

dimetylformamid (70 ml) og tetrahydrofuran (30 ml). Blandingen ble avkjølt til -5°C og pivaloylklorid (2,38 ml) ble tilsatt dråpevis ved omtalte temperatur. Ti minutter senere ble en oppløsning av metylamin (0,69 g) i dimetylformamid (5 ml) tilsatt dråpevis ved omtalte temperatur, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Vann ble tilsatt til reaksjonsblandingen og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Den ekstraherte væske ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsemidlet ble fordampet og resten ble rekrystallisert fra vann//metanol for å oppnå 2,29 g (S)- [4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-fJ[l,2,4]triazolo[4,3-a][l,4]diazepin-6-yl]-N-metylacetamid V* krystallvann, smeltepunkt 143-145°.

[<x]D<26> = +18,4° (c = 1, metanol)

Eksempel 4

(S)-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-f] [ 1,2,4]triazolo[4,3-a] [1,4]diazepin-6-yl]eddiksyre (7,0 g) og trietylamin (2,73 ml) ble tilsatt til et blandingsløsemiddel av

dimetylformamid (70 ml) og tetrahydrofuran (30 ml). Blandingen ble avkjølt til -5°C og pivaloylklorid (2,38 ml) ble dråpevis tilsatt ved omtalte temperatur. Ti minutter senere ble en løsning av etanolamin (1,17 g) i tetrahydrofuran (10 ml) tilsatt dråpevis ved omtalte temperatur og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Vann ble tilsatt til reaksjonsblandingen og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Den ekstraherte væske ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsemidlet ble fordampet og resten ble renset ved kolonnekromatografi (kloroform:metanol = 50:1) og rekrystallisert fra etylacetat for å oppnå 2,29 g (S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-f] [1,2,4]triazolo[4,3-a] [ 1,4]diazepin-6-yl]-N-(2-hydroksyetyl)acetamid Va krystallvann, smeltepunkt 254-255°C.

[<x]D<26> = +24,9° (c = 1, metanol)

Eksempel 5

(S)-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-f][l,2,4]tri yl]eddiksyre (3,0 g), trietylamin (1,56 ml) og p-fenylendiamin (0,97 g) ble oppløst i dimetylformamid (30 ml). Benzotriazol-l-yl-oksy-tris(dimetylamin) fosfoniumheksafluorfosfat (3,6 g) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 12 timer. Etter fullføring av reaksjonen ble det tilsatt vann (200 ml) og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Den ekstraherte væske ble vasket med mettet saltlake og tørket over vannfri magnesiumsulfat. Etter at løsemidlet ble fordampet ved redusert trykk, ble resten utsatt for silikagelkolonnekromatografi og oppnådde krystaller ble rekrystallisert fra toluen for å opp 0,56 g (S)-N-(4-aminofenyl-2-[2-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-fJ[ 1,2,4]triazolo[4,3-a][ 1,4]diazepin-6-yl]eddiksyre, smeltepunkt 169-173°C.

Eksempel 6

(S)-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-fl [ 1,2,4]triazolo[4,3-a][l,4]diazepin-6-yl]eddiksyre (2,64 g) ble oppløst i dimetylformamid (30 ml). Blandingen ble avkjølt i et isbad og 1-hydroksybenzotriazol (1,08 g), N-dimetylaminopropyl-N'-etylkarbodiimidhydroklorid (1,51 g) og trietylamin (1,08 ml) ble tilsatt i rekkefølge hvilket ble etterfulgt av omrøring. Fem minutter senere ble 3-aminopyridin (0,66 g) tilsatt til reaksjonsblandingen og blandingen ble omrørt ved romtemperatur natten gjennom. Reaksjonsblandingen ble helt ned i vann og de oppnådde krystallene ble renset ved kolonnekromatografl (klororform:metanol = 15:1). Krystallene ble omdannet til hydroklorid med etanol/saltsyre i etylacetat og rekrystallisert fra etanol/etylacetat for å oppnå 0,88 g (S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-f][l,2,4]triazolo[4,3-a][l,4]diazepin-6-yl]-N-(3-pyridyl)acetamidhydroklorid, smpeltepunkt 198-201°C.

[a]D<25> = -22,6° (c = 1, metanol)

De følgende forbindelser ble produsert på lignende måte som i eksemplene ovenfor.

Eksempel 7

(S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-f][l,2,4]triazolo[4,3-a][l,^ 6-yl]-N-(2-metoksy-3-pyridyl)acetamid

'H-NMR 270 MHz (CDCI3) 5: 1,69 (s, 3H), 2,41 (s, 3H), 2,68 (s, 3H),

3,66 (m, 2H), 4,00 (s, 1H), 4,65 (t, H), 6,88 (dd, 1H),

7,39 (dd, 4H), 7,85 (dd, 1H), 8,60 (dd, 1H), 8,67 (br.s, 1H)

Eksempel 8

(S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6M 6-yl]-N-(4-metoksy-3-pyridyl)acetamid, smpeltepunkt 281-283°C.

Eksempel 9

(S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimety^ 6-yl]-N-metoksyacetamid Vi krystallvann, smeltepunkt 230-231°C.

[cc]d<26> = +13,7° (c = 1,0, metanol)

Formuleringseksempel 1

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse (0,5 del), laktose (25 deler), krystallinsk cellulose (35 deler) og maisstivelse (3 deler) ble grundig blandet og eltet godt med et bindemiddel fremstilt ut fra maisstivelse (2 deler). Det eltede produkt ble ført gjennom en 16-meshsikt, tørket i en ovn ved 50°C og ført gjennom en 24-meshsikt. Det eltede produkt oppnådd herved, ble eltet godt med maisstivelse (8 deler), krystallinsk cellulose (11 deler) og talkum (9 deler), presset tabletter inneholdene 0,5 mg av det aktive stoff per tablett. De oppnådde tablettene kan anvendes med enteral belegging for å oppnå enteral belagte tabletter, som kan bli ytterligere bearbeidet til sukkerbelagte tabletter.

Formuleringseksempel 2

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse (1 del) og laktose (90 deler) ble grundig blandet og eltet godt med et bindemiddel fremstilt ut fra en egnet mengde av metylcellulose. Det eltede produkt ble ført gjennom en 16-meshsikte og tørket i en ovn ved 50°C. Det tørkede granulat ble presset til å passere gjennom en 32-meshsikte og blandet godt med en passende mengde silisiumdioksid for å oppnå et 1% pulver.

Den farmakologiske virkning av forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse ble vist i det følgende. I eksperimentene ble (S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-f] [ 1,2,4]triazolo[4,3-a] [ 1,4]diazepin-6-yl]-N-(4-hydroksyfenyl)acetamid (heretter referert til som forbindelse 1) og (S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-f] [ 1,2,4]triazolo[4,3-a] [ 1,4]diazepin-6-yl]-N-(4-hydroksyfenyl)acetamiddihydrat (heretter referert til som forbindelse 2) anvendt som testforbindelser. Som en kontrollforbindelse i eksperiment 1 og eksperiment 2, ble forbindelsen av formelen (A) fra eksempel 8 i JP ikke gransket patentpublikasjon nr. 243691/1990, dvs. [5-(2-klorfenyl)-7-(morfolinkarbonyletyl)-10-metyl-3,4-dihydro-2H,7H-cyklopenta[4,5]tieno [3,2-fJ[l,2,4]triazolo[4,3-a][l,4]diazepin, heretter referert til som sammenligningsforbindelse] anvendt.

Eksperiment 1: Effekt på CD1 lb ekspresjon av human histiocytisk leukemi cellelinje U937

Effekten på ekspresjonen av CD1 lb antigen, som utgjør a kjeden av Mac-1, som er et av adhesjonsmolekylene uttrykt på overflaten av leukosyttceller ble undersøkt. U937 celler ble suspendert i RPMI1640 medium inneholdene 20% kalvefosterserum, anbragt med forbol 12,13-dibutyrat (PDB, 10 ng/ml) og testforbindelsen på 96-brønn filtreringsplater (30000 celler/brønn) og dyrket i 3 dager ved 37°C i 5% C02. Etter vasking av cellene en gang med RPMI1640 medium, ble rotte antihuman CD1 lb monoklonal antistoff (2 ug/ml) tilsatt og platene ble stående i 1 time med isavkjøling. Cellene ble vasket to ganger og det ble tilsatt peroskydase-konjugert antirotteimmunoglobulin antistoff (1 ug/ml). Cellene ble stående i 1 time under isavkjøling. Cellene ble vasket 3 ganger og peroksydasesubstrat (o-fenylendiamin) til farging ble tilsatt. Platene ble stående i 15 minutter ved romtemperatur og absorbansen ved 490 nm ble målt med en 96-brønn mikroplateleser, hvilket ble anvendt som en indikator for CD1 lb antigen uttrykning.

Tabell 1 viser IC50 verdier (uM) oppnådd ved beregning av % inhibering når absorbansen med eller uten tilsetning av PDB henholdsvis ble tatt som 100% og 0%.

Som vist i tabell 1 ble forbindelse 2 klarert til inhibering av CD1 lb uttrykning på U937 celler. På den annen side, viste sammenligningsforbindelsen en aktivitet på ikke mer enn 1/100 av aktiviteten av forbindelse 2.

Eksperiment 2: Inhiberende virkning på uttrykning av VCAM-1 og E-selektin i humane umbilikal veneavledet endotelceller (HUVEC).

HUVEC ble oppslemmet i 199 medium inneholdene 20% kalvefosterserum, 20 ug/ml endotelcellevekstfaktor avledet fra kveghjerne og 100 ug/ml heparin, ble påført i 96-brønn mikrokulturplater belagt med kollagen og dyrket ved 37°C i 5% CO2. Da cellene var vokst til sammenflytning, mottok cellene tumornekrosefaktor a (20 U/ml for VCAM-1 uttrykningsinduksjon, 100 U/ml for E-selektin uttrykningsinduksjon) og testforbindelsen, som ble etterfulgt av ytterligere dyrking i 5 timer. Cellen ble vasket en gang med 199 medium og muse antihuman VCAM-1 monoklonal antistoff (2 ug/ml) eller rotte anti-human E-selektin monoklonal antistoff (2 ug/ml) ble tilsatt. Cellene ble stående i 1 time ved romtemperatur. Cellene ble vasket 2 ganger og peroksydasekonjugert antimusimmunoglobulin antistoff eller antirotteimmunoglobulin antistoff ble tilsatt. Cellene ble stående i 1 time ved romtemperatur. Cellene ble vasket 3 ganger og 2,2'-azino-bis(3-etylbenzotiazolin-6-sulfonsyre) som et peroksydasesubstrat ble tilsatt. Platene ble stående i 15 minutter ved romtemperatur og absorbansen ved 405 n/490 nm ble målt med en 96-brønn mikroplateleser, som ble anvendt som en indikator for VCAM-1 eller E-selektin uttrykning.

Tabell 2 viser IC50 verdier (uM) oppnådd ved beregning av % inhibering når absorbansen med eller uten tilsetning av tumomekrosefaktor a henholdsvis ble tatt som 100% og 0%.

Som vist ovenfor i tabell 2, ble forbindelse 2 klarert til inhibering av ekspresjon av VACM-1 og E-selektin på HUVEC. På den annen side, var den inhiberende virkning på VCAM-1 uttrykning av sammenligningsforbindelsen ikke mer enn 1/90 av den av forbindelse 2 og E-selektin uttrykningsinhiberende virkning var ikke mer enn 1/130 av aktiviteten av forbindelse 2.

Eksperiment 3: Effekt på tioglykollat (TG) mediumindusert infiltrasjon av leukosytter

En (1) ml av TG medium ble injektert inn i peritoneal hulrommet hos BALB/c mus, og på dag 4 ble leukosytter som var infiltrert i det peritoneale hulrom oppsamlet med 3 ml fosfatbuffersaltløsning inneholdene 0,02 % EDTA. Leukosyttkonsentrasjonen (celler/ml) ble bestemt anvendene en automatisk blodcelleteller. Det totale antall av infiltrerte leukosytter (X) ble beregnet ut fra konsentrasjonen av leukosytter (A celler/ml) ved den følgende formel:

under omtalelse av de infiltrerte leukosytter var homogen flytende i de gjenvunnende væsker.

Testforbindelser ble oppslemmet i 0,5% hydroksypropylmetylcellulose (metolose) og administrert p.o. (0,1 ml/10 g kroppsvekt) på dagene 0 til 3 etter injeksjon av TG medium.

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse inhiberer TG mediumindusert infiltrasjon av leukosytter i en doseavhengig måte og undertrykker infiltrasjonen av leukosytter in i inflammasjonsposisjoner ved inhibering av celleadhesjon også in vivo.

Eksperiment 4: Effekt på lipopolysakkarid (LPS)-indusert adhesjon av leukosytter

Det har blitt rapportert at administreringen av LPS til mus, et adhesjonsmolekyl, induserer Mac-1-avhengig leukosyttadhesjon, leukosyttene infiltrerende inn i lunger, lever også videre og som et resultat herav reduseres antallet av periferal blodleukosytter (Morisaki et al., Clin. Immunol. Immunopathol., 61, 365-375,1991). Effekten på LPS-indusert leukosyttadhesjon ble undersøkt ved å ta reduksjonen av periferal blodleukosytter som en indikator for leukosyttadhesjon.

LPS løsning (50 ng/ml i saltløsning, 0,5 ml/mus) ble injektert inn i peritoneell hulrommet av BALB/c mus. Seks timer etter LPS injeksjonen, ble antallet av periferal blodleukosytter talt ved en automatisk blodcelleteller. Testforbindelser ble oppslemmet i 0,5% hydroksypropylmetylcellulose (metolose) og administrert p.o. (0,1 ml/10 g kroppsvekt) fra 4 dager før LPS injeksjon til dagen for LPS injeksjon.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse inhiberer reduksjonen av leukosytter forårsaket av LPS indusert adhesjon av leukosytter på en doseavhengig måte og inhiberer celleadhesjon også in vivo.

Eksperiment 5: Effekt på trinitrobenzensulfonsyre (TNBS)-indusert kolitt hos rotte

Kolitt ble indusert ved intraintestinal injeksjon av TNBS løsning (60 mg/ml i 50%

EtOH, 500 ul) til SD rotter. Syv dager senere, ble rottene underkastet obduksjon og tykktarm (8 cm fra anus) ble skåret ut og veiet. Myeloperoksydase (MPO) aktivitet i tarmvevet ble målt og tatt som indikator for infiltrert leukosytttall. Dvs., tarmen ble homogenisert og en syklus av frysning-tining av vevet ble gjentatt 3 ganger. Supernatantet oppnådd ved sentrifugering ble analysert for MPO aktivitet anvendene peroksydasesubstrat (o-fenylendiamin). MPO enhet i supernatantet ble beregnet med den kommersielle MPO som en standard. Økningen i tarmvekt og økningen i MPO aktivitet bestemt som ovenfor ble tatt som indikatorer på graden av kolitt. Testforbindelsen ble oppslemmet i 0,5% hydroksypropylmetylcellulose (metolose) løsning og administrert p.o. (0,4 ml/100 mg) eller «intraintestinal» (0,2 ml/rotte) i 5 dager begynnende på dagen for TNBS injeksjon. Resultatene av tarmvekt og MPO aktivitet er vist i det følgende.

(1) Virkning av forbindelse 1 ved «intratestinal» administrering

(2) Virkning av forbindelse 2 ved «intraintestinal» administrering (3) Virkning av forbindelse 2 ved oral administrering

Som vist i tabellene ovenfor inhiberer forbindelse 1 og forbindelse 2 signifikant økningen i tarmvekten og leukosyttinfiltrasjonen forårsaket av angrepet av kolitt på rottene, hvilket antyder egnetheten av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse som terapautisk eller profylaktisk medikament ved inflammasjonstarmsykdommer (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom) også hos mennesker.

Eksperiment 6: Virkning på karrageenan-indusert kolitt hos kaniner

En blandet emulsjon av 1% A,-nedbrutt karrageenan og Freunds komplette adjuvans ble injektert subkutant til kaniner på sensibilisering. Begynnende fra 7<nde> dag (dag 0) fra sensibiliseringen, ble A,-nedbrutt karrageenan (250-1000 mg/dag/kanin) tvangsadministrert oralt i 8 uker for å indusere kolitt. Den neste dag (dag 56) etter avslutning av X-nedbrutt karrageenan inntak, ble kaninene underkastet obduksjon og forstyrrelse i tykktarmen ble merket anvendene abnormal observasjon av mukosal epiteli vevsprøven, nivå infiltrasjon av inflammasjonsceller og lignende som indiser. Testforbindelsene (10 mg/kg) ble administrert etter hverandre fra dag 0 i 8 uker. Resultatene er vist i det følgende.

Eksperiment 7: Toksisitetstest

Forbindelse 2 ble gjentagende ganger administrert oralt til hunnrotter i 10 dager. Ingen tilfelle av død ble observert ved dosen på 300 mg/kg. Ytterligere ble ingen abnormaliteter funnet i almen tilstand, kropsvekt, inntak av føde, hematologiske tester, biokjemiske tester, urinanalyser, vekt av organer eller biopsy.

Som det er åpenbart ut fra de eksperimentelle eksempler beskrevet ovenfor, har forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse (1) inhiberende virkning på leukosyttadhesjon til human umbilikal veneavledet endotelceller (HUVEC) ved inhibering av CD1 lb uttrykningen på leukosytter, (2) inhiberende virkning på VCAM-1 og E-selektin uttykningen på HUVEC, og (3) inhiberende virkning på leukosyttinifltrasjonen in vivo. Disse effekter antyder at forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse er egnet som et preventivt eller terapeutisk medikament til forskjellige sykdommer i hvilken celleadhesjon er involvert i angrepet og utviklingen herav. Faktisk er signifikant undertrykning av inflammasjon blitt demonstrert i eksperimentene anvendene kolittmodell dyr. Forbindelsen av formelen (1) ifølge foreliggende oppfinnelse oppnådd som ovenfor og et farmasøytisk middel inneholdene den samme er egnet som et terapeutisk middel, et preventivt medikament eller et tilbakefallshindrende medikament til inflammasjonstarmsykdommer forårsaket av celleadhesjon, slik som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, hos pattedyr omfattende menneske, ape, ku, hest, hund, katt, kanin, rotte og lignende. Ytterligere kan forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes til profylakse og behandling av utilstrekkelig vene og venøs ulkus eller opprettholdelse av bedring av begge.

Videre så langt som den lave toksisitet av forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse er blitt bekreftet ved eksperimenter anvendende dyr, er forbindelsen egnet som et særdeles sikkert farmasøytisk produkt.

Claims

1. Tienotriazolodiazepinforbindelse, karakterisert ved formelen (1) hvori X er et halogen; R<1> er en alkyl med 1 til 4 karbonatomer R<2> er en alkyl med 1 til 4 karbonatomer a er et heltall fra 1 til 4; og R<3> er en alkyl med 1 til 4 karbonatomer, en hydroksyalkyl med 1 til 4 karbonatomer, en alkoksy med 1 til 4 karbonatomer, fenyl eventuelt substituert med en eller to halogen, alkyl med 1 til 4 karbonatomer, hydroksy, hydroksyalkyl med 1 til 4 karbonatomer, amino eller nitro; eller heteroaryl valgt blant pyridyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, tionyl og furyl, hvor heteroarylen eventuelt er substituert med 1 eller 2 halogen, alkyl med 1 til 4 karbonatomer, hydroksy, amino, nitro og alkoksy med 1 til 4 karbonatomer, et farmasøytisk godtagbart salt derav eller et hydrat derav.

2. Tienotriazolodiazepinforbindelsen ifølge krav 1, karakterisert ved at i formelen (1) er X en klor og R<1> og R<2> er begge metyl, et farmasøytisk godtagbart salt derav eller et hydrat derav.

3. Tienotriazolodiazepinforbindelsen ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at i formelen (1) er a 1, et farmasøytisk godtagbart salt derav eller et hydrat derav.

4. Tienotriazolodiazepinforbindelsen ifølge krav 1, karakterisert v e d at forbindelsen av formelen (1) er (S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-fJ [ 1,2,4]tirazolo[4,3-a] [1,4]diazepin-6-yl]-N-(4-hydroksyfenyl)acetamid, et farmasøytisk godtagbart salt derav eller et hydrat derav.

5. Forbindelse ifølge krav 4, karakterisert ved å være (S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-tTimetyl-6H-tieno[3,2-f][l,2,4]triazolo[4,3-a][l,4]diazepin-6-yl]-N-(4-hydroksyfenyl)acetamiddihydrat.

6. Medikament, karakterisert ved å omfatte en tienotriazolodiazepinforbindelse av formelen (1) hvori X er en halogen; R<1> er en alkyl med 1 til 4 karbonatomer; R<2> er en alkyl med 1 til 4 karbonatomer; a er et heltall fra 1 til 4; og R<3> er en alkyl med 1 til 4 karbonatomer, en hydroksyalkyl med 1 til 4 karbonatomer, en alkoksy med 1 til 4 karbonatomer, fenyl eventuelt substituert med en eller to halogen, alkyl med 1 til 4 karbonatomer, hydroksy, hydroksyalkyl med 1 til 4 karbonatomer, amino eller nitro; eller heteroaryl valgt blant pyridyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, tionyl og furyl, hvor heteroarylen eventuelt er substituert med 1 eller 2 halogen, alkyl med 1 til 4 karbonatomer, hydroksy, amino, nitro og alkoksy med 1 til 4 karbonatomer, et farmasøytisk godtagbart salt derav eller et hydrat derav.

7. Medikamentet ifølge krav 6, karakterisert ved å omfatte en tienotriazolodiazepinforbindelse av formelen (1), hvor i X er klor og R<1> og R<2> er begge metyl, et farmasøytisk godtagbart salt derav eller et hydrat derav.

8. Medikamentet ifølge krav 6 eller krav 7, karakterisert v e d å omfatte en tienotriazolodiazepinforbindelse av formelen (1) hvor i a er 1, et farmasøytisk godtagbart salt derav eller et hydrat derav.

9. Medikamentet ifølge krav 6, karakterisert ved at forbindelsen av formelen (1) er (S)-2-[4-(4-klorfenyl)-2,3,9-trimetyl-6H-tieno[3,2-f] [ 1,2,4]triazolo[4,3-a] [1,4]diazepin-6-yl]-N-(4-hydroksyfenyl)acetamid.

10. Medikamentet ifølge krav 6, karakterisert ved at det er et terapeutisk middel mot en inflammatorisk tarmsykdom.

11. Medikamentet ifølge krav 6, karakterisert ved å være et terapeutisk middel med ulcerøs kolitt.

12. Medikamentet ifølge krav 6, karakterisert ved å være et terapeutisk middel mot Crohns sykdom.

13. Medikament, karakterisert ved å omfatte (S)-2-[4-(4-klorfenyO^.S.Q-trimetyl-eH-tienotS^-fJf 1,2,4]triazolo[4,3-a] [ 1,4]diazepin-6-yl]-N-(4-hydroksyfenyl)acetamiddihydrat.

14. Medikamentet ifølge krav 13, karakterisert ved at det er et terapeutisk middel mot inflammatorisk tarmsykdom.

15. Medikamentet ifølge krav 13, karakterisert ved å være et terapeutisk middel mot ulcerøs kolitt.

16. Medikamentet ifølge krav 13, karakterisert ved å være et terapeutisk middel mot Crohns sykdom.