NO320079B1

NO320079B1 - Testeapparat

Info

Publication number: NO320079B1
Application number: NO20013648A
Authority: NO
Inventors: Koyoshi Kondo
Original assignee: Tatsumi Corp
Priority date: 1999-12-02
Filing date: 2001-07-25
Publication date: 2005-10-17
Also published as: EP1156342A4; AU781869B2; EP1156342A1; ES2273712T3; BRPI0007931B1; CA2360817A1; US6653928B1; NO20013648L; DE60031095D1; CA2360817C; TW480341B; EP1156342B1; KR100516576B1; CN1339113A; ATE341765T1; NO20013648D0; KR20010101914A; RU2212040C2; HK1045731B; AU6315000A

Description

Testapparat

Den foreliggende oppfinnelsen angår et tørravkjølt lasttesteapparat for bruk ved elektrisk lasttesting av f.eks. en AC-generator, andre kraftforsyninger o.l..

Bakgrunn

I bygninger som krever energi, slik som fabrikker, varehus, datasentraler, sykehus og forretnings-bygntnger er det ønskelig at stabil energiforsyning kan opprettholdes ved strømbrudd. Av denne grunnen er en egen generator, slik som en AC-generator, fremskaffet for bygninger som krever slik energiforsyning, og ved et strømbrudd kjøres den egne generatoren umiddelbart for å levere energi til bygningene, slik at stabil energileveranse også skjer ved strømbrudd.

En slik egen generator kjøres ikke alltid, men er begrenset til bruk kun ved akutte strømbrudd, slik at det kreves at den kjøres sikkert i slike tilfeller. På grunn av dette, er det påkrevd å utføre periodiske last-tester for at den egne generatoren skal kunne kjøres normalt ved et akutt strømbrudd.

Den beste metoden for praktisk last-testing av egne generatorer er å kjøre den slik at den generer energi, og leverer denne energien til apparatene som i praksis bruker energi (elektriske apparater, slik som interiørbelysning og ventilasjon) i fabrikker eller forretningsbygg. Men dersom last-testingen tar lang tid og det er inngår tester av energiforsyningen med av/på-slåing flere titalls ganger og hurtigstignings-testing av energikapasiteten, er det vanskelig å utføre last-tester ved å anvende et apparat som i praksis krever energi (for eksempel et elektrisk apparat, slik som interiørbelysning og ventilasjon), og apparatet er ikke passende for testen.

Derfor er det praktisk om last-testen av egne generatorer er utført ved bruk av en last-test-resistor omfattende en Eastresistor med en kapasitet som passer generatorens kapasitet.

I det følgende er eksempler på konvensjonelle apparater for last-testing beskrevet. En trefaset AC-generator brukes som den ovenfor nevnte egne generatoren. Det er tre stasjonære, stjernekoblete resistorenheter i det tørravkjølte lasttesteapparatet, som er beskrevet i det offentlige japanske patentskriftet Hei 6-34725 eller Hei 7-43436, som brukes for å oppnå lasten tilsvarende R-fasen, S-fasen og T-fasen til den trefasete AC-generatoren.

I tillegg har hver av de stasjonære resistorenhetene en resistorsammenstilling omfattende flere stavformete resistorelementer, og lastkapasitet settes ved å kombinerer flertallet av resistorelementer.

Ved siden av apparatene frembrakt i disse publikasjonene, finnes det dessuten apparater som kan koble om den satte lastkapasiteten for last-testingen. Disse er for eksempel som frembrakt i det offentlige japanske patentskriftet Hei 9-15307, 9-15308,9-15309 o.l.. I apparatene frembrakt i disse publikasjonene, er et stort antall resistorsammenstillinger omfattende flere stavformete resistorelementer fremstilt, og det store antallet resistorsammenstillinger anbringes i det øvre og det nedre med flere trinn, slik at en resistorkrets dannes fra det store antallet resistorsammenstillinger. Ved å kombinere de flertrinnete resistorsammenstillingene, kan motstands verdien i last-resistorkretsen endres.

Videre er et resistorapparat for lasttesting frembrakt i f.eks. det offentlige japanske patentskriftet 2000-19231, hvor det er fremskaffet en valgs-anordning med bryter, for å velge den ovenfor nevnte motstandsverdien til lastresistoren.

Imidlertid er resistorapparatene for lasttesting av den trefasete AC-generatoren av stasjonær type, som er stasjonært anlagt i fabrikker, forretningsbygg, pumpestasjoner, sykehus o.l., og av bevegelig type, som er montert på kjøretøyer og som fraktes for bruk i bygninger som trenger lasttesten kun når det utføres last-testing. En bevegelig type last-testeapparat er f.eks. et tørravkjølt lasttesteapparat 3 montert på et lasteplan 2 på en lastebil 1, som vist i fig. SOA (det japanske patentskriftet Hei 9-15307).

Det tørravkjølte lasttesteapparatet 3 har ramma 4 festet til lasteplanet 2, og R-fasens, S-fasens og T-fasens resistorenheter 5, 6 og 7 nærliggende festet til ramma 4. Hver av resistorenhetene 5, 6 og 7 har samme konfigurasjon.

Hver av resistorenhetene 5, 6 og 7 har ei fundamentramme 10 anbrakt på ramma 4, en vibrasjonsisolerende gummi 11 anbrakt mellom ramma 4 og fundamentramma 10, og fastspenningsbolter 13 og 14, som er skrudd fast til ramma 4, fundamentramma 10, den vibrasjonsisolerende gummien 11 og en fastspenningsbolt 12, og begge ender av fastspenningsbolten 12, som vist i fig. 50B.

Videre omfatter hver av resistorenhetene 5, 6 og 7 ei elektrisk vifte 15 under fundamentramma 10 og ramma 4 og festet til ramma 4, isolatoren (isolasjonselementet) 16 festet til fundamentramma 10, huset 17 festet til isolatoren 16 og åpnet i den øvre og nedre enden av denne, og avtrekket 18, som leder avkjølende luft fra den elektriske vifta til huset 17. Som vist i fig. 51, har huset 17 en struktur, slik at sidebildets åpninger i ramma 18, med en sekskanta form med vinkler, er lukket med isolasjonsplatene 19a, 19b, 19c og 19d.

Hver av resistorenhetene 5, 6 og 7 har også resistorlegemer 20R, 20S og 20T anbrakt i huset 17. Resistorlegemene 20R, 20S og 20T har resistorsammenstillinger Ri, Si og Ti [i = 1,2,3 c n] anbrakt oppe og nede med flere trinn. Som vist i fig. 51 har resistorsammenstillingen Ri, Si og Ti flere stavformete resistorelementer (radiatorer) 21, som er anordnet side om side i planet og begge endene til disse holdes på isolasjonsplata, og en elektrisk ledende tilkoblingsdel 22, til hvilken flere resistorelementer 21 er seriekoblet.

Dessuten er resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti til resistorenhetene 5, 6 og 7, som vist i flg. 52 og 53, tilkoblet en hovedvakuumbryter (hoved-VCB) MB, som er en høyspenningsbryter gjennom separate vakuumbrytere (del-VCB) Bi [i = 1, 2, 3 c n], som er høyspenningsbrytere.

På en slik måte kan de flertrinnete resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti bli slått på/av med de separate vakuumbryterne (del-VCB) Bi, slik at en fin-introduserende last-test av den trefasete AC-generatoren 23 kan utføres.

Med en slik konfigurasjon er rekkefølgen ved utføringen av en tastintroduserende lasttest av den trefasete AC-generatoren 23 som følger.

Først startes kjøringen av den trefasete AC-generatoren 23, og så slås hoved-vakuumbryteren MB på (ON). Deretter slås enkelte av de tallrike separate kretsbryterne (del-VCB) Bi på. I dette tilfellet, slås f.eks. et fåtall av det store antallet separate vakuumbrytere (del-VCB) Bi på hvert tiende minutt, slik at lasten for energiforsyningskapasiteten til den trefasete AC-generatoren 23 blir 25% i de første ti minuttene, 50% i de neste ti minuttene, 75% i de neste ti minuttene og 100% i de neste ti minuttene. Ved slike forhåndsbestemte tidsintervaller tas dataene fra last-testen av den trefasete AC-generatoren 23 ved å endre lastforholdet for energiforsyningskapasiteten til den trefasete AC-generatoren 23, slik at den finintroduserende last-testen av den trefasete AC-generatoren utføres.

Siden de høyprisete vakuumbryterne (del-VCB) Bi er anordnet ved hver av resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti [i = 1, 2, 3 c n], forårsakes imidlertid en drastisk prisøkning på et tørravkjølt lasttesteapparat. I tilfelle hvor vakuumbrytere (VCB) Bi og resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti [i = 1, 2, 3 c n] er koblet til en kabel for å sikre potensial mellom poler og motstå spenning o.l., bør et disponibelt mellomrom W mellom koblingskabelen og vakumbryteren (VCB) Bi være mer enn 10 cm. Resultatet blir at resistorapparatet i seg selv blir veldig stort.

Formål

Formålet med foreliggende oppfinnelse er derfor å fremskaffe et tørravkjølt lasttesteapparat som kan finjustere motstandsverdien til lastresistoren for lasttesting, og hvor produksjonskostnader kan minkes.

Oppfinnelsen

For å oppnå formålet ovenfor, er et tørravkjølt lasttesteapparat i samsvar med det første aspektet til den foreliggende oppfinnelsen karakterisert ved at det omfatter flertrinns resistor-legemer for høyspennings lasttest med tallrike plateformete resistorsammenstillinger omfattende et stort antall langstrakte resistorelementer anordnet side om side i lagsammenstiIling med mellomrom, og serielt koblet til en ende av denne, hvor det store antallet resistorsammenstillinger er anordnet side om side med flere trinn med mellomrom for at de flate planene til disse blir parallelle, slik at tallrike resistorelement-kolonner, som er dannet med tilsvarende resistorelementer hos den flertrinnete resistorsammenstillingen, er fremskaffet; flere de første flertrinns bryterorganer, hvor en ende av disse er tilkoblet en ende på hver av resistorelementene hos resistorelement-kolonna for danning av bryterorgan-kolonner; et stort antall sammenstillings-koblende organer, som henholdsvis kobler den andre enden av de første bryterorganene til bryterorgan-kolonna; en høyspenningsbryter, som kobler et fåtall av nevnte antall sammenstillings-koblende organer til kraftforsyningen som testes.

Et andre aspekt ved foreliggende oppfinnelse er et tørravkjølt lasttesteapparat, karakterisert ved at en ende av det første bryterorganet er koblet til hver ende av minst et fåtall resistorelementer hos resistorelement-kolonnene for å danne bryterorgan-kolonnene.

Et tredje aspekt ved foreliggende oppfinnelse er et tørravkjølt lasttesteapparat, karakterisert ved at en ende av det første bryterorganet er koblet til hver ende av minst et fåtall resistorelementer hos resistorelement-kolonnene for å danne bryterorgan-kolonnene tilsvarende hver av de nevnte resistorelement-kolonnene.

Et fjerde aspekt ved foreliggende oppfinnelse er et tørravkjølt lasttesteapparat, karakterisert ved at det er fremskaffet et kortslutningsmiddel for selektiv kortslutning av det store antallet av sammenstillings-koblende organer med hverandre.

Et femte aspekt ved foreliggende oppfinnelse er et tørravkjølt lasttesteapparat, karakterisert ved at kortslutningsmidlet er et andre bryterorgan.

Et sjette aspekt ved foreliggende oppfinnelse er et tørravkjølt lasttesteapparat, karakterisert ved at bryterorganet omfatter et flertall stasjonære kontaktpar som første og andre stasjonære kontakter, flere bevegelige kontakter som bryter eller kobler de første og andre stasjonære kontaktparene hos hver av de stasjonære kontaktparene, og en drivanordning som samtidig driver de bevegelige kontaktene hos den første og andre stasjonære kontakten frem eller tilbake for å bryte eller koble de første og andre stasjonære kontaktene til hver av de stasjonære kontaktparene; og hvor de første stasjonære kontaktene og de andre stasjonære kontaktene er individuelt tilkoblet hverandre.

Et sjuende aspekt ved foreliggende oppfinnelse er et tørravkjølt lasttesteapparat, karakterisert ved at drivanordningen er flere magnetspoler hvis styring utføres av et styrepanel og en styrekrets.

Et åttende aspekt ved foreliggende oppfinnelse er et tørravkjølt lasttesteapparat, karakterisert ved at den første magnetspolen omfatter en spole og en aktuator drevet ved hjelp av magnetisk kraft fra spolen, og hvor magnetspolen er anbrakt hovedsakelig på den samme rette linja som driftsretningen til den bevegelige kontakten.

Et niende aspekt ved foreliggende oppfinnelse er et tørravkjølt lasttesteapparat, karakterisert ved at drivanordningen er en luftsylinder, hvis styring utføres av en luft-styrekrets.

Videre betyr det tørravkjølte lasttesteapparatet i samsvar med den følgende oppfinnelsen et tørravkjølt elektrisk lasttesteapparat. Det vil si at det tørravkjølte lasttesteapparatet ikke kjøler et varmegenererende resistorelement med vann, men kjøler det ned med tørr luft. I det følgende er dette betydningen av betegnelsen "det tørravkjølte lasttesteapparatet".

Eksempel

I det følgende er foreliggende oppfinnelse beskrevet med henvisning til tegningene, hvor:

Fig. IA er et planriss av en lastebil, hvor et tørravkjølt lasttesteapparat i samsvar med foreliggende oppfinnelse er montert, og fig. IB er et sideriss av fig. 1 A. Fig 2 er et skjematisk planriss som viser innsida av det tørravkjølte lasttesteapparatet vist i fig. IA og fig. IB; Fig. 3 er et skjematisk sideriss av det tørravkjølte lasttesteapparatet fra fig. 2 sett i retningen tit pila A; Fig. 4 er et skjematisk sideriss av det tørravkjølte lasttesteapparatet fra fig. 2 sett i retningen til pila B; Fig. S er et skjematisk, beskrivende riss som viser et eksempel på et tørravkjølt lasttesteapparat og en kraftforsyning som testes;

Fig. 6 er et perspektivriss, hvor en del av fig. 3 er forstørret og sett på skrå.

Fig. 7A er et sideriss av resistorenheten, hvor en del av den elektriske vifta i fig. 3 og 4 kan sees, og fig. 7B er et beskrivende riss av isolasjonsplata i fig. 7A; Fig. 8 er et forstørret snittriss som viser forholdet mellom resistorenheten og bryterelementet i fig. VA; ; Fig. 9A er et riss hvor en del av resistorelementet vist i fig. 8 er åpnet og vist i detalj, Fig. 9B er et riss som viser en forstørret holdestruktur for en ende av resistorelementet i fig. 9A, og fig. 9C er et riss som viser et annet eksempel på en holdestruktur for en ende av resistorelementet i fig. 9A; Fig. 10 er et kretsdiagram for det tørravkjølte lasttesteapparatet i fig. 1 - 8; Fig. 11 er et delvis forstørret riss av fig. 10; Fig. 12 er et riss som viser et arrangementsforhold mellom bryterorganet og det sammenstillings-koblende organet sett i retningen til pila A i fig. 2; Fig. 13 er et riss som viser et arrangementsforhold mellom bryterorganet og det sammenstillings-koblende organet sett i retningen til pila B i fig. 2; Fig. 14 er et riss som viser et forhold mellom resistorsammenstillingen og organet som kortslutter resistorelementet i resistorsammenstillingen i fig. 10; Fig. 15 er et delvis forstørret riss som viser et forhold mellom resistorsammenstillingen og bryterorganet i fig. 14; Fig. 16 er et riss av bryterorganet i fig. 15 forfra; Fig. 17 er et planriss av bryterorganet i fig. 16 underfra; Fig. 18 er et tverrsnitt av bryterorganet i fig. 16 i lengderetning; Fig. 19 er et riss som forklarer virkemåten til bryterorganet i fig. 18; Fig. 20 er et planriss av boksen til kontaktholderen i bryterorganet i fig. 16; Fig. 21 er et sideriss av magnetspolen i fig. 18 fra venstre; Fig. 22 er et planriss av fig. 21; Fig. 23 er et kretsdiagram for styring av bryterorganet vist i fig. 16; Fig. 24 er et styringskrets-diagram for bryterorganet i fig. 15; Fig. 25 er et riss som viser et eksempel på en kontakt hos resistorelementene til resistorsammenstillingen vist i fig. 14; Fig. 26 er et delvis forstørret riss av fig. 25; Fig. 27 er et riss av motstandsverdien til resistorsammenstillingen med tilkoblingen i fig. 25; Fig. 28 er et skjematisk riss som viser et annet eksempel på en tilkobling av resistorelementene i resistorsammenstillingen vist i fig. 14; Fig. 29 er et delvis forstørret riss av fig. 28; Fig. 30 er et riss av motstandsverdien til resistorsammenstillingen med tilkoblingen i fig. 28; Fig. 31 er et skjematisk riss som viser et annet eksempel på en tilkobling av resistorelementene i resistorsammenstillingen vist i fig. 14; Fig. 32 er et delvis forstørret riss av fig. 31; Fig. 33 er et riss av motstandsverdien til resistorsammenstillingen med tilkoblingen i fig. 31; Fig. 34 er et riss som viser et annet eksempel på en styrekrets til bryterorganet vist i fig. 15; Fig. 35 er et skjematisk kretsdiagram av et tørravkjølt lasttesteapparat i samsvar med en annen utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Fig. 36 er et delvis forstørret riss av fig. 34; Fig. 37 er et diagram over styrekretsen til bryterorganet i fig. 35; Fig 38 er et riss av motstandsverdien til resistorsammenstillingen med tilkoblingen i fig. 35; Fig. 39 er et planriss som viser et annet eksempel på bryterorganet vist i fig. 16 - 18; Fig. 40 er et bunn-planriss av bryterorganet i fig. 39; Fig. 41 er et planriss som viser et annet eksempel på bryterorganene vist i fig. 16 - 18; Fig. 42 er et diagram over luftstyre-kretsen til bryterorganet i fig. 41; Fig. 43 er et riss av et annet tørravkjølt lasttesteapparat; Fig. 44 er et sideriss av fig. 43 fra høyre; Fig. 45A er et sideriss som viser et tørravkjølt lasttesteapparat av den fjerde utførelsesformen, hvor en del er brutt opp, og fig. 45B er et sideriss som viser et modifisert eksempel på fig. 45A hvor en del av denne er brutt opp; Fig. 46 er et sideriss fra høyre av det tørravkjølte lasttesteapparatet i fig. 45A; Fig. 47 er et planriss av fig. 46; Fig. 48A er et riss som skjematisk viser et eksempel på en tilkobling av resistorenheter i den foreliggende oppfinnelsen, og fig. 48B er et riss som viser en tilkoblingstilstand hos resistorenhetene i fig. 48A; Fig. 49 er et planriss som viser et annet eksempel på en lastebil hvor et tørravkjølt lasttesteapparat i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er montert; Fig. 50 er et sideriss av en lastebil hvor et konvensjonelt tørravkjølt lasttesteapparat er montert, og et sideriss av en resistorenhet hvor en del av den elektriske vifta i fig. 50A er vist; Fig. 51 er et riss av resistorsammenstillinga i fig. 50;

Fig. 52 er et riss som viser et eksempel på en tilkobling av resistorsammenstillinga i fig. 50; og

Fig. 53 er et kretsdiagram av resistorsammenstillinga i fig. 52.

Første utførelsesform

I det følgende vit den første utførelsesformen av oppfinnelsen bli beskrevet med henvisning til fig. 1 -34.

Det tørravkjølte lasttesteapparatet av bevegelig type omfatter en lastebil 30 og et tørravkjølt lasttesteapparat (apparat for testing av elektrisk last) 40. Lastebilen 30 omfatter et lasteplan 31, og en boks 32 fremskaffet på lasteplanet 31. Et lastkammer 33 er fremskaffet i boksen 32. Videre er et tørravkjølt lasttesteapparat 40 anbrakt i lastkammeret 33.

Som vist i fig. 1B, 2, 3 og 4 omfatter det tørravkjølte lasttesteapparatet en ramme 41 fremskaffet inne i lastkammeret 33, og R-fasens, S-fasens og T-fasens resistorenheter 42, 43 og 44 nærliggende anbrakt på ramma 41 foran og bak på dette (fig. IA, 5 og 6). Hver av resistorenhetene 42, 43 og 44 har samme konfigurasjon.

Som vist i fig. 7A omfatter hver av resistorenhetene 42,43 og 44 ei fundamentramme 45 anbrakt på ramma 41, en vibrasjonsisolerende gummi 46 anbrakt mellom ramma 41 og fundamentramma 45, med varmebestandige og isolerende egenskaper, plater 47 festet ("baking fixed") ved både den øvre og nedre enden av den vibrasjonsisolerende gummien 46, fastspenningsbolter 48 fullstendig fremskaffet med platene 47 og som henholdsvis stikker gjennom ramma 41 og fundamentramma 45, og festemuttere 49 henholdsvis skrudd fast til begge ender av fastspenningsboltene 48.

Videre omfatter hver av resistorenhetene 42, 43 og 44 ei elektrisk vifte 50 anbrakt under fundamentramma 45 og ramma 41, festet til ramma 41, en isolator (isolasjonsorgan) 51 festet tit fundamentramma 45, et hus 52, åpen i den øvre og nedre enden, festet til isolatoren 51 (fig. 6), et isolasjonsavtrekk 53, som leder kjølende vind fra den elektriske vifta 50 til huset 52. Som vist i fig. 8, har huset 52 en struktur slik at sidevendte åpninger av ei ramme 54, med en sekskantet form dannet med vinkler, er lukket med lukkeplater for sideåpningene, slik som isolasjonsplater 55a, 55b, 55c og 55d laget av varmebestandig materiale av epoxy-type. Isolasjonsplatene 55a, 55b, 55c og 55d (fig. 6) er festet på ramma 54 med en festeanordning 56, slik som bolt, mutter o.l. Videre kan lukke-platene for sideåpningene 55b og 55d o.l. erstattes med materialer som er varmemotstandige og ubrennbare, og som ikke nødvendigvis er dielektriske materialer. F.eks. kan ei aluminiumsplate eller jernplate brukes som materiale.

På isolasjonsplatene 55a og 55c er et tallrikt antall festeåpnings-kolonner Hi [i= 1, 2, 3 c n] dannet oppe og nede med flere trinn med likt mellomrom, som vist i fig. 7B. Festeåpnings-kolonnene Hi dannet med et stort antall festeåpninger hj [i= 1, 2, 3 c m] som er anbrakt horisontalt med likt mellomrom. I dette eksemplet er festeåpnings-kolonnene Hi fremskaffet med tjueto kolonner (i = n 22), festeåpningene hj er fremskaffet med seksten kolonner (j= m = 16). Videre er festeåpningene ikke begrenset til å være henholdsvis 20 og 16 kolonner. Videre er festeåpningen hj til den øvre og nedre festeåpnings-kolonna Hi anbrakt ulikt hverandre, flyttet halvt mellomrom horisontalt.

Hver av resistorenhetene 42, 43 og 44 omfatter resistorlegemer 57R, 57S og 57T anbrakt inne i huset 52, som vist i fig. 2, 5 og 7A. Resistorlegemene 57R, 57S og 57T omfatter tallrike plateformete resistorsammenstillinger Ri, Si og Ti [i = 1, 2, 3 c n] som tilsvarer festeåpnings-kolonna Hi og er anbrakt oppe og nede med flere trinn (fig. 10 og 11). Siden festeåpnings-kolonna Hi er tjueto kolonner i dette eksemplet er også resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti fremskaffet med tjueto trinn tilsvarende festeåpnings-kolonna Hi. Videre illustrerer fig. 11 et tilkoblingsforhold for alle resistorsammenstillinger Ri, Si og Ti, hvor henvisntngstaltene for letthets skyld kun er med for de store delene i tegningen. Videre, siden konfigurasjonen til resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti i fig. 10 er den samme, er de felles delene til resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti forstørret og vist i fig. 11, og henvisningstall som ikke er i fig. 10, er med i fig. 11.

Som vist i fig. 8 omfatter resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti flere stavformete resistorelementer (varmere) rj [j = 1, 2, 3 c m], som er anordnet side om side i lagsammenstilling (plan form), hvor begge ender holdes ved isolasjonsplata, og elektrisk ledende koblingsdeler 58aj og 58bj-1 U = 1, 2, 3 c m/2], hvor det nærliggende flertallet av resistorelementer (varmere) rj er seriekoblet ved enden. Flertallet av resistorelementer (varmere) rj er arrangert tilsvarende festeåpningene hj slik at antallet av dem er seksten, tilsvarende festeåpningene hj, i dette eksemplet. Som nevnt over, siden festeåpningene hj til festeåpnings-kolonna Hi er anbrakt til å være skiftet horisontalt med et halvt mellomrom, er resistorelementene rj, som er festet til festeåpningene hj i den øvre og nedre festeåpnings-kolonna hj, anbrakt til å bli skiftet horisontalt med et halvt mellomrom slik at de langsgående resistorelementene rj er arrangert i sikksakk. Med dette vil den kjølende lufta, blåst fra den elektriske vifta 50 fra den nedre sida av isolasjonsplatene 55a, 55b og 55c, effektivt nå resistorelementene rj festet til festeåpningen hj til den øvre og nedre festeåpnings-kolonna hi, slik at alle resistorelementene rj til festeåpnings-kolonna Hi kjøles effektivt.

Videre danner hver av de elektrisk ledende koblingsdelene 58aj hos de flertrinnete resistorsammenstillingene RI til Rn koblingsdel-kolonner i en vertikal linje, og hver av de elektrisk ledende koblingsdelene 58bj-l hos de flertrinnete resistorsammenstillingene RI til Rn danner koblingsdel-kolonner i en vertikal linje, og hver av resistorelementene (varmerne) rj hos de flertrinnete resistorsammenstillingene RI til Rn danner resistorelement-kolonner arrangert vertikalt.

Som vist i fig. 9A og 9B omfatter resistorelementene rj et sylinderlegeme 59 laget av et metall med høy termisk ledeevne eller rustfritt stål o.l., ei kjøleribbe 60 festet til den ytre flata av sylinderlegemet 59, stavformete elektroder 61, hvis ene ende er stukket konsentrisk inn i begge ender av sylinderlegemet 59, og isolatorer 62 festet integrert og konsentrisk ved den ytre flata til den midtre delen av de stavformete elektrodene 61. Isolatoren 62 består av en dielektrisk isolator laget av keramikk o.l., og et ringformet spor 62a er dannet for å forhindre støv i å feste seg til den ytre flaten.

Videre omfatter resistorelementene rj en resistorleder (varmeleder av NiCr-tråd) 63, som er anbrakt i midten av sylinderlegemet 59 og hvor begge endene er koblet til de stavformete elektrodene 61, dielektriske materialer (isolasjonselementer) 64 av magnesium o.l. fylt i rommet mellom den indre flata til sylinderlegemet 59, en ende av de stavformete elektrodene 61 og resistorlederen 63 og festemutterne 65 og 65a, skrudd til ved den andre enden av den stavformete elektroden 61.

Videre strammes den elektrisk ledende koblingsdelen 58 mellom festemutteren 65 og 65a, slik at den festes fast til resistorelementet rj.

Som vist i fig. 9A og fig. 9B er også et ringformet eller sylindrisk varmebestandig kalfatrings-materiale (varmebestandig tetningsmateriale) 64a tilpasset mellom enden på sylinderlegemet 59 og den stavformete elektroden 61, og presset med isolasjonslegemet 62, slik at den varme lufta ikke kan komme nær isolasjonslegemet 64 med det varmebestandige kalfatringsmaterialet 64a. For å motstå høyt trykk er lengden til isolasjonslegemet 62 f.eks. satt til omtrent 10 mm eller mer, slik at tilstrekkelige isolasjonsavstander er sikret mellom den elektrisk ledende koblingsdelen 58 og sylinderlegemet 59.

Et isolasjonselement 66, som er varmebestandig og elastisk, er festet i nærheten av begge endene av sylinderlegemet 59. Isolasjonslegemet 66 er laget av silisiumgummi (syntetisk harpiks) som er varmebestandig, elastisk o.l. Videre er en ringformet skruegjenge 66a festet ved den midtre delen av isolasjonselementet 66.

Resistorelementene (varmerne) rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti er anbrakt tilsvarende festeåpningene hj til festeåpnings-kolonna Hi, som nevnt over. Videre er resistorelementene (varmerne) festet på isolasjonsplatene 55a og 55c med isolasjonslegemene 66 i begge endesidene av denne tilpasset inn i festeåpningene 55a og 55c opptatt inn i de ringformete fordypningene 66a hos isolasjonslegemene 66.

Sylinderlegemet 59 holdes på isolasjonsplata 55a og 55c med isolasjonslegemet 66, som er varmebestandig og elastisk, slik at vibrasjonsinnvirkningen ved kjøring av lastebilen til enhver til overføres tii resistorelementene rj, for med dette å unngå at resistorelementene rj blir ødelagt av vibrasjonsinnvirkningen. Videre er isolasjonsplatene 55a og 55c, som bærer resistorelementene rj, laget av epoksyharpiks-grupper av relativt varmebestandige materiale, men isolasjonslegemet 66 er laget av silisiumgummi (syntetisk harpiks), som er varmebestandig o.l., slik at varmen til resistorelementene rj ikke kan overføres direkte til isolasjonsplatene SSa og SSc, for med dette å øke holdbarheten til isolasjonsplatene 5 Sa og 5 Sc.

Også isolasjonslegemet 66 er i dette eksemplet laget av silisiumgummi (syntetisk harpiks), som er varmebestandig og elastisk, men den foreliggende oppfinnelsen er ikke nødvendigvis begrenset til dette. Det vil si at i tilfellet hvor det tørravkjølte lasttesteapparatet 40 er montert på en lastebil, og skal brukes når lastebilen ikke beveger seg, er isolasjonselementet 66 laget av en dielektrisk isolator 66' av keramikk, som vist i fig. 9C, slik at isolasjonsplatene 55a og 55c o.l. kan holdes til isolasjonslegemet 66'.

Som vist i fig. 1, 2 og 8, omfatter videre det tørravkjølte lasttesteapparatet 40 isolasjonsplater 67 og 68, anbrakt ved posisjonen mellom resistorenhetene 42,43 og 44 i en tilstand, slik at det er avdelt ved resistorenhetene 42, 43 og 44 (fig. 3,4 og 6). Isolasjonsplatene 67 og 68 er utstrakt i retningen til arrangementet av resistorenheter 42, 43 og 44, og har en størrelse som gjør at de dekker sidene til resistorenhetene 42, 43 og 44. De nedre endene av isolasjonsplatene 67 og 68 er festet til ramma 41 med et festemiddel (ikke vist), slik som skrue, mutter o.l.

På overflata 67a og 68a av isolasjonsplatene 67 og 68, på den motsatte sida av sida til resistorenhetene 42, 43 og 44, som vist i fig. 2, er ei første bryterorgan-kolonne SWai og SWbi [i = 1, 2 3, c n] anbrakt med flere trinn tilsvarende resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti (fig. 3, 4,12, 13 og 14).

Hver av de første bryterorgan-kolonnene SWai og SWbi omfatter et første bryterorgan SWaij og SWbij U = 1, 2 3 c m/2], hvis antall er halvparten av resistorelementene (varmerne) rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti. De første bryterorganene SWaij og SWbij har en normalt åpnet kontakt, og er henholdsvis festet til isolasjonsplatene 67 og 68.

De første bryterorganene SWaij og SWbij har konfigurasjon slik som vist i fig. 16 til 23. Det vil si at de første bryterorganene SWaij og SWbij har en boks 69. Boksen 69 har en kontaktboks (delboks) 70 av dielektrisk materiale, slik som Teflon o.l. som motstår høy spenning, og en magnetspole-boks (delboks) 71 av dielektrisk materiale, slik som Teflon o.l. som motstår høy spenning, og disse er løsbart koblet til hverandre. To sett med stasjonære kontaktpar omfattende første og andre stasjonære kontaktpar Pa og Pb er fremskaffet i kontaktboksen 70, som vist i fig. 20. Videre er de stasjonære kontaktene Pa anordnet side om side i kontaktboksen 70, og de stasjonære kontaktene Pb er anordnet side om side på den andre sida av kontaktboksen 70.

Videre er det ved posisjonen mellom de stasjonære kontaktene Pa, og de stasjonære kontaktene

Pb, anbrakt en kontaktholder 72, omfattende et dielektrisk materiale av syntetisk harpiks o.l. som kan beveges i parallell med retningen til arrangementet ved de stasjonære kontaktene Pa. Den bevegelige kontaktholderen 72 er fjærpåvirket på en side av lengderetningen (venstre i fig. 18 - 20) ved hjelp av

ei fjær 73.

Som vist i fig. 18 og 19 er slisser 72a for kontaktenes bevegelse dannet ved kontaktholderen 72, og fremspringene 72b og 72b som holder fjæra er dannet på en side av endeveggen av slissene 72a. Disse slissene 72a er gjennomboret horisontalt, og med mellomrom i lengderetningen. I fremspringene 72b er en ende av fjærene 74 opptatt, og i den andre enden av fjærene 74 er fremspringene 75, som er fremskaffet på midten av en plateformet bevegelig kontakt M, opptatt. Fjærene 74 presser de bevegelige kontaktene M tett inntil endeveggen av slissene 72a.

Begge endene av den bevegelige kontakten M er motsatt av de stasjonære kontaktene Pa og Pb.

Dessuten er begge endene av den bevegelige kontakten M avdelt fra de stasjonære kontaktene Pa og Pb med ei fjær kraft fra fjæra 73, slik at kontaktene Pa og Pb normalt er åpne kontakter. Dessuten er de stasjonære kontaktene Pa koblet til en terminalplate 77. Med en slik konfigurasjon kan kontaktene Pa og P i stor grad motstå høy spenning.

Ei fundamentplate 78a laget av Teflon o.l., som kan motstå høy spenning, er fremskaffet i åpningsdelen på magnetspoleboksen 71, og fundamentplata 78a isolerer rommet inne i boksen 71 og rommet i boksen 72 mot høy spenning. Ei holderamme 78 for magnetspolen, festet på fundamentplata 78a, er festet til magnetspoleboksen 71, og en magnetspole S er som en drivanordning festet til holderamma 78.

Magnetspolen S omfatter en jemkjerne 79, festet tit holderamma 78 som strekker seg parallelt med kontaktholderen 72, en spole (en magnetspole) SO viklet på jernkjernen 79, ei bevegelig jernplate 81 holdt ved holderamma 78 og dreid for å bevege seg frem og tilbake i forhold til jernkjernen 79, og ei isolert opptaksplate 81a laget et materiale, slik som Teflon som motstår høy spenning, og som er festet til den bevegelige jernplata 81. Den isolerte opptaksplata 81a stikker videre ut til den nedre sida av den bevegelige jernplata 81, slik at den fremre enden (nedre enden) til den isolerte opptaksplata 81a opptas i utsparingsdelen 72b hos kontaktholderen 72. Videre er en elektrisk styrekrets 84 koblet til spolen 80 gjennom lederne 82 og 83.

Lederne 82 og 83 er trukket ut fra magnetspoleboksen 71 i sidekanten vekk fra kontaktdelen 70. Med dette er lederne 82 og 83 plassert vekk fra de stasjonære kontaktene Pa og Pb eller de bevegelige kontaktene M, for med dette å forbedre evnen til å motstå spenningsoverslag mellom lederne 82 og 83 og de stasjonære kontaktene Pa og Pb eller den bevegelige kontakten M.

Dersom spolen 80 videre er elektrisk forbundet med den elektriske styrekretsen 84, tiltrekkes den bevegelige jernplata 81 til jernkjernen 79 med magnetisk kraft, og festes magnetisk til jernkjernen 79 slik at magnetspolen S kommer i driftstilstand (ON). Med denne tiltrekkende bevegelsen beveger dessuten den isolerte opptaktplata 81a, som beveger seg sammen med den bevegelige jernplata 81, kontaktholderen 72 på høyre side i fig. 18- 20 ved å motstå fjærkrafta fra fjæra 73. Med dette er den bevegelige kontakten M festet til de stasjonære kontaktene Pa og Pb, og de stasjonære kontaktene Pa

og Pb kan kortsluttes.

Videre er en ende (stasjonær kontakt Pa) hos det første bryterorganet SWaij koblet til hver av de elektrisk ledende koblingsdelene 58aj, en ende (stasjonær kontakt Pa) hos det første bryterorganet SWbij er tilkoblet hver av de elektrisk ledende koblingsdelene 58bj-l.

Videre er en ende (stasjonær kontakt Pb) hos det første bryterorganet SWai hos de tallrike resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, anbrakt i det øvre og nedre med flere trinn, koblet til hver av de sammenstillings-koblende organene Caj [j = 1, 2, 3 c m/2]. Likeledes er den andre enden (stasjonær kontakt Pb) hos det første bryterorganet SWbi hos de tallrike resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, anbrakt i det øvre og nedre med flere trinn, koblet til hver av de sammenstillings-koblende organene Cbj [j = 1, 2, 3 c m/2]. Videre er enden E av resistorelementet rm hos de tallrike resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, hvortil de elektriske koblingsdelene ikke er festet, koblet til de sammenstillings-koblende organene Cb(m/2)+l.

Tilkoblingsforholdet for resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti er den samme som vist i fig. 14. Siden fig. 14 samtidig viser resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, er kun nødvendige henvisningstall satt på og beskrevet for enkelthets skyld i fig. 14, og den detaljerte beskrivelsen er gjort i fig. 15. I fig. 14 og 15 er visningen av isolasjonsplatene 67 og 68 i fig. 8 utelatt for å forenkle beskrivelsen.

De sammenstillings-koblende organene Cb(m/2)+l hos resistorsammenstillingen Ri er koblet til en kontakt 86R1 hos hoved-vakumbryteren (VCB) 86 via en leder 85R, de sammenstillings-koblende organene Cb(m/2)+l hos resistorsammenstillingen Si er koblet til en kontakt 86S1 hos hoved-vakuumbryteren (VCB) 86, som er en høyspenningsbryter, via en leder 85S, og de sammenstillings-koblende organene Cb(m/2)+l hos resistorsammenstillingen Ti er koblet til en kontakt 86T1 hos hoved-vakumbryteren (VCB) 86 via en leder 85T. Kontaktene 86 R2, 86 S2 og 86 T2 hos vakuum-kretsbryteren (VCB) 86 er koblet til kontaktene 88R, 88S og 88T på Ri-, Si- og Ti-fasene på den trefasete AC-generatoren 88 gjennom lederne 87R, 87S og 87T.

Som nevnt over, ved å fremskaffe bryterorganene SWaij og SWbij, og de sammenstillings-koblende organene Caj, Cbj og Cb(m/2)+l, trengs ikke den konvensjonelle strukturen ved at ON/OFF må utføres ved hvert trinn av resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti med vakuumbryteren (VCB), og vakuumbryteren (VCB) er tilstrekkelig til kun å være hoved-vakuumbryteren 86.

Det tørravkjølte lasttesteapparatet 40 omfatter et kortslutningsmiddel for kortslutning av enkelte resistorelementer rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti. Kortslutningsledere 89,90, og tre ledende plater (elektrisk ledende koblingsorgan) 91 og tre sammenkoblete, ledende plater 92 forberedes som kortslutningsmiddel.

Som vist i fig. 24 er videre en lavspenningsbryter for (avspennings lasttest 93, en høyspennings-bryter for høyspennings lasttest 94 og en høyspenningsbryter for høyspennings lasttest 95 koblet til den ovenfor nevnte elektriske styrekretsen 84, og videre er en kraftforsyning 96 tilkoblet ved en kraftforsyningsbryter 97. Videre er den elektriske vifta 50 drevet og styrt av den elektriske styrekretsen 84.

I det følgende vil driften til det tørravkjølte lasttesteapparatet 40, med denne konfigurasjonen, bli beskrevet.

Med denne konfigurasjonen forflyttes det tørravkjølte lasttesteapparatet 40 med en lastebil 30 til stedet hvor lasttesten utføres. I dette eksemplet er stedet en plass hvor den trefasete AC-generatoren 88 er fremskaffet som et elektrisk instrument som skal utsettes for lasttesting.

Som nevnt over har dessuten resistorlegemene 57R, 57S og 57T, som er fremskaffet i hver av resistorenhetene 42, 43 og 44 i dette eksemplet, tjueto trinn i den plateformete resistorsammenstillingen Ri, Si og Ti. Det er fremskaffet seksten stavformete resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti.

Ved siden av dette er det åtte bryterorganer SWaij og SWbij hos de over nevnte bryterorgan-kolonnene SWij og SWbi. Følgelig er spolen 80, som er magnetspole-legemet til bryterorganet SWaij, tilsvarende det vist i Sl til S8 i fig. 24, og spolen 80, som er magnetspole-legemet til bryterorganet SWbij, tilsvarende det vist i S9 til Sl 6, og et eksempel på en lasttest vil bli beskrevet i det følgende.

Siden den trefasete AC-generatoren 88 i dette eksemplet er brukt som et elektrisk instrument utsatt for lasttesting, vil tilfellet bli beskrevet hvor for den trefasete AC-generatoren 88, som er koblet til resistorlegemene 57R, 57S og 57T hos det tørravkjølte lasttesteapparatet 40 som vist i fig. 5, bli beskrevet.

(1). Lavspennings lasttest.

I tilfelle det skal utføres f.eks. en 400V lavspennings lasttest, blir de sammenstillings-koblende organene Cbl til Cb(m/2)+l hos resistorlegemet 57R kortsluttet som vist i fig. 25 og 26 med ei ledende plate 91, de sammenstillings-koblende organene Cbl til Cb(m/2)+l hos resistorlegemet 57S blir kortsluttet med ei ledende plate 91 og de sammenstillings-koblende organene Cbl til Cb(m/2)+l hos resistorlegemet 57T blir kortsluttet med ei ledende plate 91.

Med dette kobles resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti til R-, S- og T-fasen hos den trefasete AC-generatoren 88 gjennom de elektrisk ledende koblingsdelene 58bl til 58b(m/2), alle bryterorganene SWbij til bryterorgan-kolonna SWbi til SWbn, de sammenstillings-koblende organene Cbl til Cb(m/2)+l hos resistorlegemene 57R, 57S og 57T, den ledende plata 91, lederne 85R, 85S og 85T og vakuumbryteren 86.

På den andre sida er de sammenstillings-koblende organene Cal til Cam/2 hos resistorlegemet 57R kortsluttet med den ledende plata 92, de sammenstillings-koblende organene Cal til Cam/2 hos resistorlegemet 57S er kortsluttet med den ledende plata 92 og de sammenstillings-koblende organene Cal til Cam/2 hos resistorlegemet S7T er kortsluttet med den ledende plata 92. Med dette er resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, som danner resistorlegemene 57R, 57S og 57T, koblet til et nøytralpunkt med spenning på OV gjennom de elektrisk ledende koblingsdelene 58al til 58a(m/2), de sammenstillings-koblende organene Cal til Ca(m/2)+l hos resistorlegemene 57R, 57S og 57T, alle bryterorganene SWaij til bryterorgan-kolonna SWai til SWan og den ledende plata 92.

I denne tilstanden er alle de seksten resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti parallellkoblet, som vist i fig. 27. Dessuten er resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti (det vil si resistorlegemene 57R, 57S og 57T som har en lav motstandsverdi), hvor alle resistorelementene rj er tilkoblet i parallell for å redusere lastmotstandsverdien, koblet til R-, S- og T-fasen hos den trefasete AC-generatoren 88.

I en slik tilkobling drives den trefasete AC-generatoren 88 mens kraftforsyningsbryteren 97 er slått på (ON), slik at den elektriske styrekretsen er operativ.

Etter dette slås lavspenningsbryteren 93 på (ON). Ved å slå lavspenningsbryteren på (ON), slår den elektriske styrekretsen 84 først på (ON) hoved-vakuumbryteren 86, og så lar den alle spolene 80 (Sl til Sl6) hos bryterorganene SWaij og SWbij bli ledende, slik at alle bryterorganene SWaij og SWbij slås på (ON).

Med dette overføres strømmen og spenningen fra den trefasete generatoren 88 til resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, og lasttesten startes. Med dette leder resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, slik at resistorelementene rj genererer varme.

Ved dette tidspunktet lar den elektriske styrekretsen 84 hver at de elektriske viftene 50 hos resistorenhetene 42, 43 og 44 drives, slik at avkjølende luft fra hver av de elektriske viftene 50 blåses på huset 52 til resistorenhetene 42,43 og 44. Videre absorberer den avkjølende lufta varmen som genereres i resistorelementene rj hos resistorenhetene 42,43 og 44, og når den strømmer rundt kjøle-ribba 60 avkjøles resistorelementene rj, og så ventileres lufta ut fra et utløp (ikke vist) i boksen 32, som danner lastkammeret 33.

Selv i dette tilfellet er bryterorganene SWaij og SWbij på hvert trinn ON/OFF-styrt, slik at last-testen utføres ved å endre lastmotstandsverdien, som belastes den trefasete AC-generatoren 88 fra resistorlegemene 57R, 57S og 57T, ved forhåndsbestemte tidspunkter, f.eks. i trinn på 25%, 50%, 75% og 100%. Siden den plateformete resistorsammenstillingen Ri, Si og Ti i dette eksemplet er fremskaffet med tjueto trinn, kan forholdet mellom lastmotstandsverdiene som belastes den trefasete AC-generatoren 88 innstilles mer nøyaktig. F.eks. kan lasttesten utføres ved 5% eller 10%.

(2). 3300V Høyspennings lasttest

I tilfelle f.eks. en 3300V høyspennings lasttest skal utføres, så kobles det sammenstillings-koblende organet Cb5 hos resistorlegemet 57R til det sammenstillings-koblende organet Cb5 hos resistorlegemet S7S og kortsluttes med ledningen 89 som vist i fig. 28, og det sammenstillings-koblende organet Cb5 hos resistorlegemet 57S og det sammenstillings-koblende organet Cb5 hos resistorlegemet 57T kobles sammen og kortsluttes med ledningen 89. Videre kobles det sammenstillings-koblende organet Cbl og Cb(m/2)+l til hver av resistorlegemene 57R, 57S og 57T sammen og kortsluttes med ledningene 90 (fig. 29).

I denne tilstanden vist i fig. 30, er to resistorlegemer 8r, som har verdien til de 8 resistorelementene rj, som er halvparten av hver av de seksten resistorelementene rj hos hver av resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, parallellkoblet, og en endeside av de parallellkoblete resistor-legemene er tilkoblet nøytralpunktet med spenning på 0V gjennom bryterorganet SWbi5 og ledningene 89.

Videre er hver av de sammenstillings-koblende organene Cbl og Cb(m/2)+l hos resistorlegemet 57R, 57S og 57T koblet til R, S og T-fasen på den trefasete AC-generatoren 88 gjennom ledningene 90, lederne 85R, 85S og 85T og vakuumbryteren 86.

Følgelig kobles resistorsammenstillingen Ri, Si og Ti (det vil si resistorlegemene 57R, 57S og 57T med en middels motstands verd i) sammen med resistorlegemene 8r, som er parallellkoblet slik at de har et middets nivå på motstandsverdien, til R-, S- og T-fasen på den trefasete AC-generatoren 88.

I en slik tilkobling drives den trefasete AC-generatoren 88 mens kraftforsyningsbryteren 97 er slått på (ON), slik at den elektriske styrekretsen er operativ. Etter dette slås høyspenningsbryteren 94 på

(ON). Ved å slå høyspenningsbryteren på (ON), slår den elektriske styrekretsen 84 først på (ON) hoved-vakuumbryteren 86, og så lar den alle spolene 80 (Sl og S5) hos bryterorganene SWbil og SWbi5 bli ledende, slik at alle bryterorganene SWbil og SWbiS slås på (ON). Med dette overføres strømmen og spenningen fra den trefasete generatoren 88 til resistorelementene 8r hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, og lasttesten startes. Med dette leder hver av resistorelementene rj som omfatter 8r hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, slik at resistorelementene rj genererer varme.

Ved dette tidspunktet tar den elektriske styrekretsen 84 hver at de elektriske viftene 50 hos resistorenhetene 42, 43 og 44 drives, slik at avkjølende luft fra hver av de elektriske viftene 50 blåses på huset 52 til resistorenhetene 42, 43 og 44. Videre absorberer den avkjølende lufta varmen som genereres i resistorelementene rj hos resistorenhetene 42,43 og 44, og når den strømmer rundt kjøleribba 60 avkjøles resistorelementene rj, og så ventileres lufta ut fra et utløp (ikke vist) i boksen 32 som danner lastkammeret 33.

Selv i dette tilfellet er bryterorganene SWaij og SWbij på hvert trinn ON/OFF-styrt, slik at lasttesten utføres ved å endre lastmotstandsverdien, som belastes den trefasete AC-generatoren 88 fra resistorlegemene 57R, 57S og 57T, ved forhåndsbestemte tidspunkter, f.eks. i trinn på 25%, 50%, 75% og 100%. Siden den plateformete resistorsammenstillingen Ri, Si og Ti i dette eksemplet er fremskaffet med tjueto trinn, kan forholdet mellom lastmotstandsverdiene som belastes den trefasete AC-generatoren 88 innstilles mer nøyaktig. F.eks. kan lasttesten utføres ved 5% eller 10%.

(3). 6600V Høyspennings lasttest

I tilfelle f.eks. en 6600V høyspennings lasttest skal utføres, som vist i fig. 31, er de sammenstillings-koblende organene Cbl og resistorlegemene 57R, 57S og 57T koblet sammen og henholdsvis kortsluttet av ledningene 89 (fig 32). Med dette er hver av resistorelementene ri 6 hos hver av resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti koblet til nøytralpunktet med spenning på 0V gjennom bryterorganene SWbi6 og ledningene 89.

Videre er hver av de sammenstillings-koblende organene Cb(m/2)+l hos resistorlegemene 57R, 57S og 57T, koblet til R-, S- og T-fasen til den trefasete AC-generatoren 88 gjennom lederne 90, lederne 85R, 85S og 85T og vakuumbryteren 86.

I denne tilstanden vist i fig. 33, er alle resistorelementene rj av de seksten resistorelementene rj hos hver av resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti koblet i serie, slik at motstandsverdien er en høy motstandsverdi.

Følgelig er resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, som har en høy motstandsverdi, hvor alle resistorelementene rj er koblet serielt (det vil si at resistorlegemene 57R, 57S og 57T har høy motstandsverdi), tilkoblet R-, S- og T-fasen på den trefasete AC-generatoren 88.

I en slik tilkobling drives den trefasete AC-generatoren 88 mens kraftforsyningsbryteren 97 er slått på (ON), slik at den elektriske styrekretsen er operativ. Etter dette slås høyspenningsbryteren 95 på

(ON). Ved å slå høyspenningsbryteren på (ON), slår den elektriske styrekretsen 84 først på (ON) hoved-vakuumbryteren 86, og så lar den alle spolene 80 (Sl) hos bryterorganet SWbil ledende, slik at bryterorganet SWbil slås på (ON). Med dette overføres strømmen og spenningen fra den trefasete generatoren 88 til resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, slik at resistorelementene rj genererer varme.

Ved dette tidspunktet lar den elektriske styrekretsen 84 hver at de elektriske viftene 50 hos resistorenhetene 42, 43 og 44 drives, slik at avkjølende luft fra hver av de elektriske viftene 50 blåses på huset 52 til resistorenhetene 42, 43 og 44. Videre absorberer den avkjølende lufta varmen som genereres i resistorelementene rj hos resistorenhetene 42, 43 og 44, og når den strømmer rundt kjøleribba 60 avkjøles resistorelementene rj, og så ventileres lufta ut fra et utløp (ikke vist) i boksen 32 som danner lastkammeret 33.

Videre, når lavspenningsbryteren for lavspennings lasttest 93, høyspenningsbryteren for høyspennings lasttest 94 og høyspenningsbryteren for høyspennings lasttest 95 er på (ON), utføres en slik lasttest automatisk av den elektriske styrekretsen 84 i samsvar med et program for lasttest. Programmet kan være tidligere lagret i et ikke vist lagringsmiddel, som en ROM eller liknende i den elektriske styrekretsen 84, eller det kan være tatt opp på et opptaksmedium, slik som en harddisk eller liknende, slik at det kan leses inn i CPU'en (ikke vist) i den elektriske styrekretsen 84 når lasttesten skal begynne.

Modifikasjoner

I eksemplet over, når lavspenningsbryteren for lavspennings lasttest 93, høyspenningsbryteren for høyspennings lasttest 94 og høyspenningsbryteren for høyspennings lasttest 95 er på (ON), utføres lasttesting i samsvar med et program, men den foreliggende oppfinnelse er ikke nødvendigvis begrenset til dette. For eksempel, som vist i fig. 34, er det fremskaffet brytere for å betjene ON/OFF SW1 til SW16 for hvert trinn hos bryterorganet SWaij og SWbij, tilsvarende spolene 80 hos bryterorganet SWaij vist i Sl til S8 og spolene 80 hos bryterorganet SWbij vist i S9 til Sl 6, og kan styres til å bli elektrisk ledende ved hjelp av spolene 80 vist i Sl til Sl6 henholdsvis ved bryterne SW1 til SW16. Videre kan vakuumbryteren 86 betjenes til å være ON/OFF med bryteren 98.

I eksemplet over er bryterorganene SWaij, SWbij koblet til alle de elektriske ledende koblingsdelene 58al til 58a(m/2) og 58al til 58a(m/2) (koblet til enden av resistorelementene rj) hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, men den foreliggende oppfinnelsen er ikke nødvendigvis begrenset til dette. I dette eksemplet kan konfigurasjonen fremskaffes, slik at bryterorganer kun er fremskaffet for Cbl, Cb5, Cb(m/2)+l (Cb9 fordi m=16).

Andre utførelsesform

I den første utførelsesformen av oppfinnelsen, før lavspennings lasttest, 3300V høyspennings lasttest eller 6600V høyspennings lasttest utføres, kortsluttes noen resistorelementer rj hos resistorsammenstillingen Ri, Si og Ti manuelt ved bruk av ledninger 89 og 90, de ledende platene 91 og 92 o.l., men den foreliggende oppfinnelsen er ikke nødvendigvis begrenset til dette.

For eksempel, som vist i fig. 35, er de tre ledende platene (kortslutningsmidlene) 92 fremskaffet, som er serielt koblet med ledninger (kortslutningesmidler) 99, hvor hver av de ledende platene 92 er koblet til de sammenstillings-koblende organene Caj hos resistorlegemene 57R, 57S og 57T gjennom de andre bryterorganer SWcj [j= 1, 2, 3 c m/2], som er kortslutningsmidler, og de tre ledende platene 91 er koblet til de sammenstillings-koblende organene Cbj hos resistorlegemene 57R, S7S og S7T gjennom de andre bryterorganer SWcj [j= 1, 2, 3 c m/2], som er kortslutningsmidler (fig. 36). Videre brukes en magnetbryter som bryterorganer SWcj og SWdj, som har samme konfigurasjon (konfigurasjonen i fig. 16 til 23) som de første bryterorganene SWaij og SWbij. Ved siden av dette fremskaffes kolonnene med de første bryterorganene SWaij og SWbij til hver av resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti med flere trinn. Hvis de imidlertid er i stand til å kortslutte det sammenstillings-koblende organet Caj eller det sammenstillings-koblende organet Cbj, er selv en kolonne tilstrekkelig for de andre bryterorganene SWcj og SWdj.

Videre kobles de sammenstillings-koblende organene Cbl hos resistorlegemene 57R, 57S og 57T for å være i stand til å bli kortsluttet med hverandre med en vakuumbryter (VCB) 100, som er en høyspenningsbryter, de sammenstillings-koblende organene Cbs hos resistorlegemene 57R, 57S og 57T kobles sammen for å være i stand til å bli kortsluttet med hverandre med en vakuumbryter (VCB) 101, som er en høyspenningsbryter, og de sammenstillings-koblende organene Cbl og Cb(m/2)+l [siden m/2 = 8 i dette eksemplet blir Cb(m/2)+l=9] hos resistorlegemene 57R, 57S og 57T kobles sammen med vakuumbryteren (VCB) 102, som er en høyspenningsbryter.

Videre, dersom spolene 80 hos det andre bryterorganet SWcj er Sl 7 til S24 og spolene 80 hos det andre bryterorganet SWdj er S24 til S32, styres driften av magnetspolene Sl 7 til S32 av den elektriske styrekretsen 84, som vist i fig. 37. De samme delene som i fig. 24 er gitt de samme henvisningstall, og en beskrivelse av disse utelates.

(1) Lavspennings lasttest

Ved utføring av f.eks. en 400V lavspennings lasttest betjenes først den trefasete AC-generatoren 88, mens kraftforsyningsbryteren 97 er slått på (ON), slik at den elektriske styrekretsen 84 er operativ.

Etter dette slås lavspenningsbryteren 93 på (ON). Ved å slå lavspenningsbryteren på (ON), slår den elektriske styrekretsen 84 først på (ON) hoved-vakuumbryteren 86, og så lar den alle spolene 80 (Sl til S8) hos bryterorganene SWaij hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti bli ledende, slik at alle bryterorganene SWaij og SWbij slås på (ON), og i tillegg lar den alle spolene 80 (Sl7 til S24) hos bryterorganene SWcj hos resistorsammenstillingen Ri, Si og Ti bli ledende, slik at alle bryterorganene SWcj slås på (ON).

Med dette kobles resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, som danner resistorlegemene 57R, 57S og 57T, til et nøytralpunkt med spenning på 0V gjennom de elektrisk ledende koblingsdelene 58al til 58a(m/2), alle bryterorganene SWail til SWai(m/2), de sammenstillings-koblende organene Cal til Cam/2, bryterorganene SWcl til SWcm/2 og den ledende plata 92.

Ved siden av dette lar den elektriske styrekretsen 84 alle spolene 80 (S9 til Sl6) hos bryterorganet SWbij hos resistorsammenstillingene Ri, Si og T bli ledende, slik at alle bryterorganer SWbij slås på, og så lar den alle spolene 80 (S25 til S32) hos bryterorganene SWdj hos resistorsammenstillingene 57R, 57S og 57T bli ledende, slik at alle bryterorganer SWdj slås på (ON).

Med dette kobles resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti til R-, S- og T-fasen hos den trefasete AC-generatoren 88 gjennom de elektrisk ledende koblingsdelene 58bl til 58b(m/2), alle bryterorganene SWbij (SWbjl til SWbi(m/2)) til bryterorgan-kolonneme SWbi til SWbn, de sammenstillings-koblende organene Cbl til Cb(m/2)+l hos resistorlegemene 57R, 57S og 57T, bryterorganene SWdl til SWd(m/2)+l, den ledende plata 91, lederne 85R, 85S og 85T og vakuumbryteren 86.

I denne tilstanden vist i fig. 27, er alle de seksten resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti parallellkoblet. Dessuten er resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti

(dvs resistorlegemene 57R, 57S og 57T som har en lav motstandsverdi), hvor alle resistorelementene rj er parallellkoblet for å redusere lastmotstandsverdien, koblet til R-, S- og T-fasen hos den trefasete AC-generatoren 88. Med dette overføres strømmen og spenningen fra den trefasete generatoren 88 til resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, og lasttesten startes. Med dette leder resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, slik at resistorelementene rj genererer varme.

(2) 3300V Høyspennings lasttest

I tilfelle f.eks. en 3300V høyspennings lasttest skal utføres, betjenes først den trefasete AC-generatoren 88, mens kraftforsyningsbryteren 97 er slått på (ON), slik at den elektriske styrekretsen 84 er operativ.

Etter dette slås lavspenningsbryteren 94 på (ON). Ved å slå lavspenningsbryteren på (ON), slår den elektriske styrekretsen 84 først på (ON) hoved-vakuumbryteren 86 og vakuumbryteren 101, og så lar den spolen 80 (S5) hos bryterorganene SWbij hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti bli ledende, slik at alle bryterorganene SWaij og SWbij slås på (ON), og i tillegg leder alle spolene 80 (Sl7 til S24) hos bryterorganene SWcj hos resistorsammenstillingen Ri, Si og Ti bli ledende, slik at alle bryterorganene SWcj slås på (ON). Med dette kobles resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, som danner resistorlegemene 57R, 57S og 57T, til nøytralpunktet hvor spenningen er 0V gjennom den elektrisk ledende koblingsdelen 58b5, bryterorganet SWbiS, det sammenstillings-koblende organet Cb5, og vakuumbryteren 101.

I denne tilstanden vist i fig. 30, er to resistorlegemer 8r, som har verdien til de åtte resistorelementene rj, som er halvparten av hver av de seksten resistorelementene rj hos hver av resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, parallellkoblet, og en endeside av de seriekoblete resistorlegemene 8r er tilkoblet nøytralpunktet med spenning på 0V gjennom bryterorganet 58b5, bryterorganet SWbi5, det sammenstillings-koblende organet Cb5, og vakuumbryteren 101.

Ved siden av dette lar den elektriske styrekretsen 84 vakuumbryteren 102 være på (ON) og så lar den spolen 80 (S9) til bryterorganene SWbij hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti bli ledende, slik at bryterorganet SWbil hos hver av resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti slås på (ON).

Med dette kobles resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti til R-, S- og T-fasen hos den trefasete AC-generatoren 88 gjennom de elektrisk ledende koblingsdelene 58bl til 58b(m/2), alle bryterorganene SWbij til bryterorgan-kolonna SWbi til SWbn, de sammenstillings-koblende organene Cbl til Cb(m/2)+l (=Cb9) hos resistorlegemene 57R, 57S og 57T, vakuumbryteren 102, den ledende plata 91, lederne 8SR, 85S og 85T og vakuumbryteren 86.

Med dette overføres strømmen og spenningen fra den trefasete generatoren 88 til resistorelementene 8r hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, og lasttesten startes. Med dette leder hver av resistorelementene rj som omfatter resistorelementene 8r, slik at resistorelementene rj genererer varme.

(3). 6600V Høyspennings lasttest

I tilfelle f.eks. en 6600V høyspennings lasttest skal utføres, betjenes først den trefasete AC-generatoren 88, mens kraftforsyningsbryteren 97 er slått på (ON), slik at den elektriske styrekretsen 84 er operativ.

Etter dette slås lavspenningsbryteren 95 på (ON). Ved å slå lavspenningsbryteren på (ON), slår den elektriske styrekretsen 84 først på (ON) hoved-vakuumbryteren 86 og vakumbryteren 100, og så lar den spolen 80 (Sl) hos bryterorganene SWbij hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti bli ledende, slik at bryterorganet SWbil slås på (ON).

Med dette kobles resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, som danner resistorlegemene 57R, 57S og 57T, til et nøytralpunkt med spenning på 0V gjennom den elektrisk ledende koblingsdelen 58bl, bryterorganet SWbil det sammenstillings-koblende organet Cbl, og vakuumbryteren 100.

Med en slik betjening av den elektriske styrekretsen 84 overføres strømmen og spenningen fra den trefasete generatoren 88 til resistorelementene rj hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, slik at resistorelementene rj genererer varme.

Ved dette tidspunktet lar den elektriske styrekretsen 84 hver at de elektriske viftene 50 hos resistorenhetene 42, 43 og 44 drives, slik at avkjølende luft fra hver av de elektriske viftene 50 blåses på huset 52 til resistorenhetene 42, 43 og 44. Videre absorberer den avkjølende lufta varmen som genereres i resistorelementene rj hos resistorenhetene 42,43 og 44, og når den strømmer rundt kjøleribba 60 avkjøles resistorelementene rj, og så ventileres lufta ut fra et utløp (ikke vist) i boksen 32 som danner lastkammeret 33.

Selv i dette tilfellet er bryterorganene SWaij og SWbij på hvert trinn ON/OFF-styrt, slik at lasttesten utføres ved å endre lastmotstandsverdien, som belastes den trefasete AC-generatoren 88 fra resistorlegemene 57R, 57S og 57T, ved forhåndsbestemte tidspunkter, f.eks. i trinn på 25%, 50%, 75% og 100%. Siden den plateformete resistorsammenstillingen Ri, Si og Ti i dette eksemplet er fremskaffet med tjueto trinn, kan forholdet mellom lastmotstandsverdiene som belastes den trefasete

AC-generatoren 88 innstilles mer nøyaktig. F.eks. kan lasttesten utføres ved 5% eller 10%.

På denne måten betjener den elektriske styrekretsen 84 kun lavspenningsbryteren 93, høyspenningsbryteren 94 og høyspenningsbryteren 95 til å være på (ON), slik at motstandsverdien til resistorsammenstillingen Ri, Si og Ti hos resistorlegemene 57R, 57S og 57T automatisk settes, for med dette å utføre en lasttest automatisk. Med dette kan brytingen ved kompleks bryting utføres enkelt, raskt og optimalt (nøyaktig). Videre, i samsvar med dette eksemplet, er det unødvendig å fremskaffe en vakuumbryter til hver av de flertrinnete (tjueto trinn i dette eksemplet) resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti, som danner hver av resistorlegemene 57R, 57S og 57T, og vakuumbryterne øker med kun tre av 100,101 og 102, slik at selv ved automatisering, behøver ikke anlegget forstørres og kostnadene øke.

I den andre utførelsesformen, når lavspenningsbryteren for lavspennings lasttest 93, høyspenningsbryteren for høyspennings lasttest 94, og høyspenningsbryteren for høyspennings lasttest 95 betjenes til å være på (ON), utføres lasttestingen i samsvar med programmet, men den foreliggende oppfinnelse er ikke nødvendigvis begrenset til dette. For eksempel, som vist i fig. 38, er bryterne for betjening av ON/OFF SW1 til SW16 for hvert trinn fremskaffet hos bryterorganene SWaij og SWbij, svarende til spolene 80 hos bryterorganet SWaij vist i Sl til S8 og spolene 80 hos bryterorganet SWbij vist i S9 til Sl6, og koblingen med spolene 80 vist i Sl til S16 styres henholdsvis av bryterne SWI til SW16. Videre kan vakuumbryteren 86 betjenes til å være ON/OFF med bryterne 98, 98a, 98b og 98c.

Videre trengs ikke nødvendigvis vakuumbryteren 102. Det vil si at når høyspenningsbryteren 94 betjenes til å være på (ON), dersom den elektriske styrekretsen 84 betjener bryterorganene SWdl og SWd(m/2)+l (=SWd9) til å være på (ON), kan vakuumbryteren 102 utelates. Selv ved å være automatisert kan kostnadene i dette tilfellet ytterligere reduseres, og en mindre størrelse kan oppnås siden antallet vakuumbrytere kan reduseres med én i forhold til eksemplet over.

I de ovenfor nevnte første og andre utførelsesformer av oppfinnelsen er bryterorganene SWaij og SWbi og bryterorganenen SWcj og SWdj o.l. anordnet side om side med magnetspolen S og holderen 72, som holder den bevegelige kontakten M, men den foreliggende oppfinnelsen er ikke

nødvendigvis begrenset til dette.

F.eks. som vist i fig. 39, kan det være fremskaffet en konfigurasjon slik at magnetspolen S har ei bevegelig jernplate (aktuator) 81, drevet med magnetisk kraft fra spolen 80, en festedel 70a for magnetspolen er fremskaffet til kontaktboksen 70, og magnetspolen S er i det vesentlige anbrakt på den samme rette linja som driftsretningen til den bevegelige kontakten M for kontaktholderen 72 og festet til holdedelen 70a (fig. 40). I dette tilfellet er de stasjonære kontaktene Pl og P2 og spolen 80 avdelt med en avstand, slik at utladning ikke oppstår. Videre er lederne 84 hos magnetspolen S anordnet ved endesidene et stykke vekk fra de stasjonære kontaktene Pl og P2. Med dette kan utladning mellom lederne 82 og 83 og de stasjonære kontaktene Pl og P2 unngås.

Det er i dette tilfellet dannet en liten åpning 72c i kontaktholderen 72 ved framsida av magnetspolen S, og den bevegelige jernplata 81 er opptalt i den lille åpningen 72c. Dersom spolen 80 er elektrisk ledende, og magnetisk kraft genereres i jernkjernen 79, trekkes den bevegelige jernplata 81 inn i jernkjernen 79 med magnetisk kraft, slik at kontaktholderen 72 beveges til høyre side i fig. 39, de bevegelige kontakten M slår på (ON) de stasjonære kontaktene PA og de stasjonære kontaktene Pb lik den ovenfor nevnte første utførelsesform av oppfinnelsen. En flens F er som vist fremskaffet ved en del mellom boksen 70 hos kontaktholderen 72 og magnetspolen S, slik at isolasjon mellom magnetspolen S og kontaktene M, Pa og Pb kan sikres bedre. Kontaktholderen 72 er laget av Teflon o.l., slik at den kan motstå høy spenning. Dette punktet kan tilpasses tit begge eksemplene over og eksemplet under.

Selv om et eksempel er vist i de ovenfor nevnte første og andre utførelsesformer av oppfinnelsen, på at bryterorganene SWaij og SWbij og bryterorganene SWcj og SWdj o.l. er av magnetisk type ved bruk av magnetspolen S, er ikke den foreliggende oppfinnelsen begrenset til dette.

F.eks. kan bryterorganene SWaij og SWbij og bryterorganene SWcj og SWdj være en luftbryter, slik som vist i fig. 41.

I dette modifiserte eksemplet er luftsylinderen 200 fremskaffet som en driftsanordning, istedenfor magnetspolen S hos bryterorganene SWaij og SWbij og bryterorganene SWcj og SWdj.

Som vist i fig. 42 omfatter luftsylinderen 200 et sylinderlegeme 201, et stempel 202 anbrakt i sylinderlegemet 201 og ei stempelstang 203 integrert med stemplet 202. Stemplet 203 er serielt opptatt i kontaktholderen 72. Sylinderlegemet 201 avdeles av stemplet 202 i luftkamre A og B, og portene 201a og 201b er åpninger til hver av luftkamrene A og B. Porten 201b er åpen mot atmosfæren. Luftsylinderen 200 er tilpasset til å bli styrt av luftstyrekretsen AC.

Luftstyrekretsen AC omfatter en luftkompressor 204, en lufttank 205 og en elektromagnetisk ventil 206. Videre er luftkompressoren 204 koblet til porten 201a hos luftsylinderen 200 gjennom lufttanken 205 og den elektromagnetiske ventilen 206, og en elektromagnetisk ventil 208 og en trykksensor 209 er koblet til et rør 207 som forbinder den elektriske ventilen 206 med porten 201a. Den elektriske ventilen 208 lar luftkammeret A være åpent mot atmosfæren under betjeningen. Et trykkpåvisningsignal fra trykksensoren 209 gis videre som input til et aritmetisk styrekrets 210, og luftkompressoren 204 og de elektromagnetiske ventilene 206 og 208 styres av den aritmetiske styrekretsen 210.

Med en slik konfigurasjon betjener den aritmetiske styrekretsen 210 luftkompressoren 204 til å lagre komprimert luft i lufttanken 205. Dersom trykket fra trykksensoren 211 blir en forhåndsbestemt verdi, stoppes driften av luftkompressoren 204.

Den aritmetiske styrekretsen 210 betjener og styrer videre den elektriske ventilen 206 til å være åpen ved betjening av de ovenfor nevnte bryterne 94,95 og 96 o.l. Med dette ledes den komprimerte lufta fra lufttanken 205 til luftkammeret A hos sylinderlegemet 201 gjennom røret 207. Den komprimerte lufta beveger stempelet 202 i retning høyre mot fjærkrafta til fjæra 73 vist i fig. 18 og 19, og presser den bevegelige kontakten M, slik at det oppnås kontakt med de to stasjonære kontaktene Pl og P2. Når trykkpåvisningssignalet fra en trykksensor 209 er mer enn en forhåndsbestemt verdi og endringen i trykkpåvisningssignalet er konstant, lar den aritmetiske styrekretsen 210 den elektromagnetiske ventilen 206 bli lukket. Når lasttestens bryterorganer SWaij og SWbij, bryterorganene SWcj og SWdj o.l. er brukt i lasttesten, og dersom trykket fra trykksensoren 208 er mer enn en forhåndsbestemt verdi, lar den aritmetiske styrekretsen 210 den elektromagnetiske ventilen 206 være åpen, og mater den komprimerte lufta til luftkammeret A igjen.

Når lasttesten er avsluttet lar den aritmetiske styrekretsen 201 den elektriske ventilen 208 være åpen, og luftkammeret A være åpen mot atmosfæren. Med dette beveges kontaktholderen 72, stempelstanga 203 og stemplet 202 med fjærkraft fra fjæra 73 i retning venstre i fig. 42, lufta i luftkammeret A slippes ut i atmosfæren gjennom den elektromagnetiske ventilen 208, og den bevegelige kontakten M separeres fra de stasjonære kontaktene Pl og P2.

Med en slik luftsylinder 200 som driftsanordning for bryterorganene SWaij og SWbij og bryterorganene SWcj og SWdj o.l. istedenfor magnetspolen S, kan bryterorganene SWaij og SWbij og bryterorganene SWcj og SWdj bli brukt i en mer stabil tilstand.

Tredje utføre Isesform

Et eksempel på et tørravkjølt lasttesteapparat for en trefaset AC-generator er vist i de ovenfor nevnte eksempler, men den foreliggende oppfinnelsen er ikke nødvendigvis begrenset til disse. F.eks. er kun én av resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti hos resistorlegemene 57R, 57S og 57T brukt som et enkeltlegeme og så kan den elektriske lasttesten utføres for en generator, batteri o.l.

Fjerde utførelsesform

Videre er konfigurasjonen anordnet slik at resistorenhetene 42, 43 og 44, som er anordnet separat side om side, og resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti hos resistorlegemene 57R, 57S og 57T er anordnet henholdsvis til hver av resistorenhetene 42, 43 og 44, men den foreliggende oppfinnelsen er ikke nødvendigvis begrenset til dette.

F.eks. i tilfelle hvor spenningen hos kraftforsyningen under test er en høyspenning og relativt lav, er antallet trinn hos resistorsammenstillingen Ri, Si og Ti er tilpasset til å være lite, f.eks. to eller tre trinn. De separat fremstilte resistorenhetene 42,43 og 44 kan sammenstilles i øvre og nedre sider som vist i fig. 43 og 44, slik at de danner et tørravkjølt lasttesteapparat 300. Selv om antallet trinn hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti i fig. 43 og 44 for enkelthets skyld er ett, er det i praksis to eller tre trinn.

I dette tilfellet, siden hver av resistorenhetene 42,43 og 44 har boksformete rammer 301 laget av metall, må isolasjonsorganet 302 anbringes mellom resistorenhetene 42,43 og 44, og det trengs isolasjonsavstand mellom ramma 301 og resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti. Av dette følger at mellomrommet mellom resistorlegemene 57R, 57S og 57T er forstørret, slik at høyden på det tørravkjølte lasttesteapparatet ser ut til å bli høyere, noe som ikke er ønskelig.

Derfor er det som vist i fig 45A, 46 og 47, også ønskelig med et tørravkjølt lasttesteapparat 400, hvor kun resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti hos resistorlegemene 57R, 57S og 57T er sammenstilt. Det tørravkjølte lasttesteapparatet 400 omfatter ei ramme 401 av metall (f.eks. jern) med form som en terning (boksform), hvor fire av sidene og toppen og bunnen er åpne, og isolasjonsplater 402 til 405 lukker åpningene mot sidene av ramma 401. Resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti hos resistorlegemene 57R, 57S og 57T, som er anbrakt toppen og bunnen, dekker over og fester isolasjonsplatene 402 og 404.

Siden antallet rammer 401 i dette tilfellet er én, kan mellomrommene mellom resistorlegemene 57R, 57S og 57T være smalere enn de i fig. 43 og 44. Som et resultat kan høyden hos det tørr-avkjølte lasttesteapparatet 400 være mindre enn hos det tørravkjølte lasttesteapparatet 300. Selv om antallet trinn hos resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti i tegningene er ett i dette eksemplet, er det i praksis to eller tre trinn.

Det kan også være fremskaffet en konfigurasjon hvor isolasjonsplatene 403 og 404 er fraskilt fra sida av ramma 401, to motsatte sider plassert mellom isolasjonsplatene 402 og 404 hos ramma 401 er åpnet, den elektriske vifta 50 er festet til ei side av åpningen som vist i fig. 45 B, og de øvre og nedre åpninger i ramma 401 er lukket. I dette tilfellet flyter avkjølende vind fra den elektriske vifta 50 fra åpningene av ei side i ramma 401 inn i ramma 401 som vist med ei pil 401a, avkjøler de indre resistorelementene, og slipper så ut fra åpningene på den andre sida. Med en slik konfigurasjon kan høyden til det tørravkjølte lasttesteapparatet 400 være enda mindre, slik at det tørravkjølte lasttesteapparatet 400 kan monteres på en enda mindre lastebil. Avhengig av etableringsstedene, kan det også enkelt fremskaffes på steder, hvis høyde ikke kan bli målt. Dessuten er den elektriske vifta 50 festet til ramma 401, og avkjølende vind generert av den elektriske vifta 50 flyter fra åpningen i sida på ramma 401 inn i ramma 401 gjennom isolasjonsavtrekket 53, som vist med pila 401a.

Eksemplet over viser at R-fasens resistorenhet 42, S-fasens resistorenhet 43 og T-fasens resistorenhet 44 er anordnet en og en, men den foreliggende oppfinnelsen er ikke begrenset til dette. F.eks. er resistorelementene rj hos resistorenhetene 42, 43 og 44 koblet serielt for 6600V som vist i fig. 31 - 33, de serielt koblete resistorenhetene 42, 43 og 44 er fremskaffet med to sett som vist i fig. 48A og hver av de to settene med resistorenheter 42, hver av de to settene med resistorenheter 43 og hver av de to settene med resistorenheter 44 er serielt koblet, slik som vist i fig. 48B, for med dette å utføre en lasttest på 13200V. I koblingseksemplet øker antallet resistorenheter 42, 43 og 44 som et eksempel, slik at spenningen tilgjengelig for lasttesten kan settes til å være høy.

I den første utførelsen av oppfinnelsen er det tørravkjølte lasttesteapparatet 40, hvori resistorenhetene 42, 43 og 44 er fremskaffet, montert på en lastebil 30, og etter at det tørravkjølte lasttesteapparatet 40 er transportert til stedet hvor lasttesten utføres og lasttesten utføres med det tørravkjølte lasttesteapparatet 40 montert på kjøretøyet 30. Den foreliggende oppfinnelsen er ikke begrenset til dette.

F.eks. som vist i fig. 49 er resistorenhetene 42, 43 og 44 tilsvarende R-fasen, S-fasen og T-fasen

løsbart montert på en bærer på lastebilen 30. Videre transporteres resistorenhetene 42, 43 og 44 med lastebilen 30 til stedet hvor den elektriske lasttesten skal utføres, og løsnes og lastes av fra lastebilen på stedet. Etter dette er resistorenhetene 42, 43 og 44 på stedet med den samme konfigurasjonen som i den første utførelsesformen av oppfinnelsen, og så startes den elektriske lasttesten på generatoren

o.l. Selv om hver og en av resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti for enkelthets skyld er vist i fig. 45 til 47, er de i praksis utstyrt med flere trinn. I tillegg, selv om 58j, Caj, Cbj o.l. i den første utførelses-formen er sammenstilt med resistorsammenstillingene Ri, Si og Ti i likhet med den første utførelses-formen, er illustrasjoner av disse utelatt for å gjøre tegningene enklere i dette eksemplet.

Følgelig behøver ikke lastebilen 30 være lokalisert på stedet under lasttesten, og den kan da brukes til å transportere andre resistorenheter 42,43 og 44 til andre steder eller til å samle inn resistorenheter 42,43 og 44 fra andre steder. Som et resultat kan lastebilen brukes på en nyttig og effektiv måte.

Som nevnt over, siden det er fremskaffet en innretning i samsvar med det første aspektet til den foreliggende oppfinnelsen slik at det tørravkjølte lasttesteapparatet omfatter flertrinns resistorlegemer for høyspennings lasttest med tallrike plateformete resistorsammenstillinger omfattende av et stort antall av langstrakte resistorsammentstiflinger anordnet side om side i lagsammenstilling med mellomrom og seriekoblet ved en ende av disse, hvor de tallrike resistorsammenstillingene er anordnet side om side med flere trinn med mellomrom i rekkefølge, slik at de flate planene hos disse blir parallelle, slik at et stort antall av resistorelement-kolonner, som er dannet med tilsvarende nevnte resistorelementer hos de flertrinnete resistorsammenstillingene er fremskaffet, en ende av disse er koblet til en ende av hver av de nevnte resistorelementer hos resistorelement-kolonnene for å danne bryterorgankolonner, et stort antall av sammenstillings-koblende organer henholdsvis koble de andre endene hos det første bryterorganet til nevnte bryterorgan-kolonne til hverandre; og en høyspenningsbryter kobler et fåtall av nevnte store antall av felles sammenstillingskonduktive organer til en kraftforsyning som testes, apparatet er kompakt og motstandsverdien hos lastresistoren hos lasttesting kan settes nøyaktig, og i tillegg kan kostnaden for produksjon av apparatet senkes.

Siden det er fremskaffet en innretning i samsvar med det andre aspektet til den foreliggende oppfinnelsen ved at en ende av det første bryterorganet er koblet til hver av endene til minst et fåtall av resistorelementer hos resistorelement-kolonna for å danne bryterorgan-kolonna, kan antallet deler minimeres så mye som det behøves.

Siden det er fremskaffet en innretning i samsvar med det tredje aspektet til den foreliggende oppfinnelsen ved at en ende av det første bryterorganet er koblet til hver ende av alle de nevnte resistorelementer hos resistorelement-kolonna for å danne bryterorgan-kolonner tilsvarende hver av resistorelement-kolonnene, kan motstandsverdien til resistorsammenstillingen innstilles mer nøyaktig ved å kortslutte det store antallet av sammenstillings-koblende organer.

Siden det er fremskaffet en innretning i tillegg til det første aspektet i samsvar med det fjerde aspektet til den foreliggende oppfinnelsen ved at et kortslutningsmiddel for selektiv kortslutning av det store antallet av sammenstillings-koblende organer med hverandre er anordnet, kan motstandsverdien til resistorsammenstillingen innstilles mer nøyaktig ved å kortslutte det store antallet av sammenstillings-koblende organer.

Siden det er fremskaffet en innretning i tillegg til det fjerde aspektet i samsvar med det fjerde aspektet til den foreliggende oppfinnelsen ved at nevnte kortslutningsmiddel er et andre bryterorgan, kan kombinasjonen av resistorsammenstillinger som kortsluttes enkelt og hurtig velges ved hjelp av ON/OFF-manipulering av de første og andre bryterorganene.

Siden det er fremskaffet en innretning i tillegg til det femte aspektet i samsvar med det sjette aspektet til den foreliggende oppfinnelsen ved at bryterorganet omfatter ett sett av flere stasjonære kontaktpar som første og andre stasjonære kontakter, flere bevegelige kontakter som avbryter eller kobler de første og andre stasjonære kontaktpar, og en drivanordning som driver de bevegelige kontaktene til den første og andre stasjonære kontakten samtidig frem eller tilbake til å avbryte eller å tilkoble de første og andre stasjonære kontaktene til hver av de stasjonære kontaktparene; og hvor de første stasjonære kontaktene og de andre stasjonære kontaktene er individuelt tilkoblet hverandre, er strukturen til denne enkel og kan bli brukt til høyspenning.

Siden det er fremskaffet en innretning i tillegg til det sjuende aspektet i samsvar med det sjette aspektet ved den foreliggende oppfinnelsen, ved at drivanordningen er et flere av magnetspoler hvis styring utføres av et s ty repane I og en styrekrets, kan kombinasjonen av resistorsammenstillinger som kortsluttes velges enkelt, hurtig og automatisk ved hjelp av betjening av styrepanelet.

Siden det er fremskaffet en innretning i tillegg til det sjuende aspektet i samsvar med det åttende aspektet ved foreliggende oppfinnelse ved at magnetspolen omfatter en spole og en aktuator drevet ved hjelp av magnetisk kraft fra spolen, og ved at magnetspolen er anbrakt på hovedsakelig den samme rette linja som driftsretningen til den bevegelige kontakten, kan motstandsspenningen mellom spolen og de stasjonære kontaktene enkelt sikres.

Siden det er fremskaffet en innretning i tillegg til det sjette aspektet i samsvar med det niende aspektet ved foreliggende oppfinnelse, hvor drivanordningen er en luftsylinder hvis styring utføres av en luft-styrekrets, kan motstandsspenningen mellom den stasjonære kontakten og den andre delen enkelt sikres.

Selv om den foreliggende oppfinnelsen er beskrevet med henvisning til de vedlagte tegninger og med foretrukne utførelsesformer svarende til tegningen, er beskrivelsen i den foreliggende spesifikasjonen kun for å illustrere, og begrenser ikke den foreliggende oppfinnelsen.

En fagmann på området vil oppfatte at ulike modifikasjoner, tillegg og erstatninger er mulig uten å forlate oppfinnelsestanken hos den foreliggende oppfinnelsen. Oppfinnelsen begrenser seg derfor kun i samsvar med de vedlagte patentkravené og inkluderer de nevnte modifikasjoner, tillegg og erstatninger.

Claims

1. Tørravkjølt lasttesteapparat (40) for testing av en kraftforsyning, omfattende: flertrinns resistor-legemer (57R, 57S, 57T) for høyspennings lasttest, karakterisert ved at resistor-legemene ((57R, 57S, 57T)) har et stort antall plateformete resistorsammenstillinger (Ri, Si, Ti) omfattende et stort antall langstrakte resistorelementer (rj) hvilke er anordnet side om side i lagsammenstilling med et mellomrom mellom dem og er seriekoblet med hverandre ved ender til elementene, hvor det store antallet resistorsammenstillinger (Ri, Si, Ti) er anordnet side om side med flere trinn med mellomrom, slik at det dannes multi-resistorelement-kolonner, som er dannet med de tilsvarende resistorelementene til den flertrinns resistorsammenstillingen; flere flertrinns bryterorganer (SWaij, SWbij), hvor én ende av disse er tilkoblet én ende av hver av resistorelementene hos resistorelement-kolonna for å danne en bryterorgan-kolonne (SWaij, SWbij); et stort antall sammenstillings-koblende organer (Caj, Cbj), som henholdsvis kobler den andre enden av de første bryterorganene (SWaij, Swbij) til bryterorgan-kolonnene (SWai, SWbi) til hverandre; en høyspenningsbryter (86), som kobler et fåtall av det store antallet sammenstillings-koblende organer (Caj, Cbj) til en kraftforsyning som testes.

2. Tørravkjølt lasttesteapparat (40) i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at én ende av det første bryterorganet er koblet til hver av endene til minst et fåtall av resistorelementene (rj) hos resistorelement-kolonnene for å danne bryterorgan-kolonnene (SWai, SWbi).

3. Tørravkjølt lasttesteapparat (40) i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at én ende av det første bryterorganet er koblet til hver av endene til alle resistorelementene (rj) hos resistorelement-kolonnene for å danne bryterorgan-kolonner (SWai, SWbi) tilsvarende hver av resistorelement-kolonnene.

4. Tørravkjølt lasttesteapparat (40) i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at et kortslutningsmiddel (89, 90, 91, 92) er anordnet for selektiv kortslutning av det store antallet av sammenstillings-koblende organer (Caj, Cbj) med hverandre.

5. Tørravkjølt lasttesteapparat (40) i samsvar med patentkrav 4, karakterisert ved at kortslutningsmidlet er et andre bryterorgan.

6. Tørravkjølt lasttesteapparat (40) i samsvar med patentkrav 5, karakterisert ved at bryterorganet omfatter et sett med et flertall stasjonære kontaktpar (Pa, Pb) som omfatter første og andre stasjonære kontakter, flere bevegelige kontakter (M, M) som bryter eller kobler de første og andre stasjonære kontaktparene, og en drivanordning som samtidig driver de bevegelige kontaktene til den første og andre stasjonære kontakten frem eller tilbake for å bryte eller å koble de første og andre stasjonære kontaktene til hver av de stasjonære kontaktparene; og hvor de første stasjonære kontaktene og de andre stasjonære kontaktene er koblet individuelt til hverandre.

7. Tørravkjølt lasttesteapparat (40) i samsvar med patentkrav 6, karakterisert ved at drivanordningen er en magnetspole (S), hvilkens styring utføres av et sty repane I og en styrekrets (84).

8. Tørravkjølt lasttesteapparat (40) i samsvar med patentkrav 7, karakterisert ved at magnetspolene omfatter en spole (80) og en aktuator (81), drevet ved hjelp av magnetisk kraft fra spolen, og hvor magnetspolen hovedsakelig er anbrakt på den samme rette linja som driftsretningen til den bevegelige kontakten.

9. Tørravkjølt lasttesteapparat (40) i samsvar med patentkrav 6, karakterisert ved at drivanordningen er en luftsylinder (200), hvis styring utføres av en luft-styrekrets (AC).