NO318442B1 - Aseptisk grensesnittgruppe for prosesser - Google Patents

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Den foreliggende beskrivelse angår generelt en serie med ventiler for rutestyring av to eller flere fluider gjennom et rørsystem mens fluidene holdes isolert fra hverandre. Beskrivelsen angår mer bestemt et system for rutestyring av en pasteurisert, aseptisk, eller nesten aseptisk vare (for eksempel melk eller annen matvare) fra en kilde til en pakkefyllemaskin og for periodisk rutestyring av minst et fluidum for rengjøring på stedet fra en kilde til rørsystemet og pakningsfyllemaskinen.

Aseptisk (eller sanitær eller steril) pakking av melk, andre matvarer og andre produkter som krever at matvaren i utgangspunktet må være sterilisert eller på annen måte behandlet for eksempel ved pasteurisering. Deretter, gjennom pakkeoperasjonen må matvaren holdes sanitær. Foranstaltningen må treffes for å sikre at matvaren ikke blir forurenset med rengjøringsfluider, smøremidler, omgivende luft eller usterile saker. Hvis matvaren ikke er aseptisk (for eksempel er korrekt håndtert vanlig pasteurisert melk ikke aseptisk), må det treffes strenge foranstaltninger for å unngå inneslutning av matvaren i kroker, lommer, lukkede ender eller mekanismer siden innesluttet matvare som ikke er aseptisk kan bidra til å understøtte mikrobiologisk vekst og kan danne ufyselige klumper eller partikler. Maskiner for dette må utformes for å forenkle regelmessig inspeksjon av alle mekanismer som kan slites og dermed inneslutte matvaren eller utsette denne for forurensninger. Siden stans av disse maskiner i enhver lenger periode i alminnelighet går utover den sanitære tilstand for matvaren, må, hver gang en pakkemaskin stanses i en viss tid, maskinen rengjøres og gjøres sanitær før produksjonen kan gjenopptas.

Industrien har utviklet fremgangsmåter for å holde pakkemaskiner i sanitær tilstand samtidig med at behovet for demontering ved rengjøring reduseres minst mulig. For eksempel har regjeringen i USA og meieri-industrien samarbeidet for å komme frem til standarder for å holde permanent installerte røropplegg i anlegg for behandling av melk og lignende i sanitær tilstand ved rengjøring-på-stedet (CD?) eller mekanisk rengjøring. Se 3A Accepted Practices For Permanently Installed Product And Solution Pipelines And Cleaning Systems Used In Milk And Milk Product Processing Plants, Number 605-04, DAIRY, FOOD AND ENVIRONMENTAL SANITATION, utgave 12, nr. 2 (februar 1992). Ved rengjøring-på-stedet (ClP)-rengjøring blir fordelingsmekanismen for melk rengjort og gjort sanitært utelukkende ved sirkulasjon av rengjøringsvæsker eller sanitærvæsker (som for eksempel vann, såpeoppløsninger, sure eller kaustiske oppløsninger, andre kjemikalier eller damp) gjennom røropplegget etter behov. Utstyr som tilfredsstiller 3A standarden er meget ønskelig siden det på en effektiv måte kan benyttes, rengjøres og holdes sanitært selv om pasteurisert melk som behandles ikke er asepteisk og forblir bedervelig.

Steng-og-tapp-ventilanordninger som også kalles "lekkasjedetektor"-ventiler er blitt benyttet for å sikre at to prosesstrømmer som for eksempel et sanitært produkt og et rengjøringsfluidum som skal strømme avvekslende gjennom samme røropplegg ikke blandes hverken under normal drift eller på grunn av lekkasje eller annen svikt i en enkel ventil. Det finnes to ventiler i serie i en steng-og tappventil. Innløpsventilen er plassert ved innløpet til ventilkammeret og er normalt lukket for å stenge strømmen av et av fluidene inn i kammeret. Utløpeventilen er plassert ved utløpet fra ventilkammeret og er normalt lukket for å stanse strømmen (vanligvis utilsiktet tilbakestrøm) for det andre av fluidene inn i ventilkammeret. En normalt åpen drenering i ventilkammeret som også har ventil forenkler påvisning av lekkasje. For eksempel kan dreneringsrøret som forlater ventilen være gjennomsiktig slik at enhver lekkasje inn i dreneringen kan observeres. Denne ventilanordning er krevet av 3A standarden, som i tillegg krever at dreneringsledningen må ha samme diameter som den minste av de innløpsledninger som fører til ventilen.

Flere problemer må løses før 3A-standarden kan tilfredsstilles. Utstyret må være i stand til å rutestyre rengjøringsfluider og fluider som skaper sanitære forhold og rutestyring av produktet gjennom de samme ledninger på forskjellige tidspunkter, uten at det oppstår kontakt eller bare en enkel ventiladskiHelse mellom tilførselen av matvare og ethvert annet fluidum.

Selv om adskillelse av to fluider med et enkelt ventilsete er tillatt med den standard som benyttes som for eksempel som når fluidene er et aseptisk produkt og damp, er slik enventils adskillelse ofte uønsket av andre årsaker. Hvis for eksempel damp er på den annen side av en ventil og aseptisk melk er på den annen side, kan varme fra dampen koke melken og etterlate en fast avleiring eller rest på ventilen eller i tilstøtende rør.

Et særlig problem med å tilfredsstille 3A-standarden forekommer ved store pakkeoperasjoner der flere høyhastighets-pakkestasjoner mates fra en prosessledning. Denne situasjon er vanlig fordi en pakkeoperasjon i alminnelighet er langsommere, mer komplisert mekanisk og mindre kontinuerlige enn de forutgående prosessoperasjoner (som for eksempel pasteurisering eller annen sanitisering av melk). Av forskjellige årsaker må en av pakkemaskinene stanses mens driften av andre fortsetter, for eksempel for ettersyn eller reparasjon. Behandlingsanlegget for matvaren må rengjøres på nytt, steriliseres på nytt og deretter startes opp igjen når det gjelder maskinen som settes i stand, så snart som mulig for at den igjen skal komme i drift, uten avbrytelse av pakkingen med de gjenværende maskiner.

En serie med pakkemaskiner kan utformes slik at de kan stenges av på forskjellige tidspunkter slik at de gjenværende maskiner fortsetter å arbeide mens maskinene blir ettersett etter tur.

For å muliggjøre adskilt rengjøring og sanitisering av en maskin mens andre fortsetter å pakke matvarer fra samme tilførsel, må maskinprodusentene sørge for et spesielt grensesnitt eller en spesiell forbindelse mellom tilførselsledningen for matvare til hver pakkemaskin.

Meget av det tidligere utviklede sanitære eller aseptiske pakkeutstyr tilfredsstiller ikke 3A-standarden og blir dermed uønsket kostnadskrevende og vanskelig å bruke og holde ved like.

En annen vanskelighet med eksisterende grensesnitt er at det foreligger flere forskjellige standarder for sanitisering ved forskjellige materialer, så som aseptiske standarder, nesten aseptiske standarder, og 3A-standarder for pasteurisert melk. Det ville være ønskelig å ha pakke- eller annet maskineri som kan settes i drift under forskjellige standarder. Uheldigvis er en stor del av eller alt utstyr som er tilgjengelig idag beregnet på å arbeide under en bestemt standard og må bygges om hvis det skal arbeide under en annen standard.

KORT OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Den maskin som her beskrives er et grensesnitt mellom et tilførselskar for et sanitært produkt, en eller flere produktutmatende maskiner og et tilførselskar for en rengjøringsvæske. Grensesnittet omfatter et produktinnløp, et produktutløp ved utmatningsmaskin og et innløp for rengjøringsvæske.

Produktinnløpet kan være koblet til et tilførselskar for sanitært produkt for å motta en tilførsel av dette sanitære produkt. Maskinens produktutmatningsutløp kan kobles til produktutmatningsmaskinen. Innløpet for rengjøringsvæske kan være koblet til tilførselskaret for rengjøringsvæske for rengjøring av grensesnittets rørgang.

I en variant har grensesnittet første og andre væsketilførselsventiler som ligger i avstand fra hverandre, anordnet i serie mellom rengjøringsvæskens innløp og maskinens produktutmatningsutløp. Rørgangen mellom de to ventiler kan dreneres og eventuelt fylles med damp eller annet sanitiserende fluidum for å danne en barriere mellom oppstrømsiden av rengjøringsfluidet for en ventil og det sanitære produkt som befinner seg på nedsiden av den andre ventil som ligger i ruten til pakkemaskinen.

I en annen variant har grensesnittet en tilførselsventil for produkt, en dreneringsisolerende ventil, en drenering mellom disse to ventiler og selv regulert av en dreneringsventil og en tilførselsventil for rengjøringsvæske.

Produkttilførselsventilen har et innløp som normalt står i forbindelse med produktinnløpet og -utløpet. Dreneringsventilen har et innløp som står i forbindelse med utløpet fra produkttilførselsventilen og utløpet som står i forbindelse med dreneringen. Den dreneringsisolerende ventil har et innløp som står i forbindelse med utløpet fra produkttilførselsventilen og et utløp som står i forbindelse med maskinens produktutmatende utløp. Tilførselsventilen for rengjøringsvæske har et innløp som står i forbindelse med et forråd av rengjøringsvæske og et utløp som er plassert mellom og står i forbindelse med utløpet fra den dreneringsisolerende ventil og maskinens produktutmatningsventil.

Det foreliggende grensesnitt har flere ønskelig trekk. For eksempel kan ventilene anordnes og betjenes for å gi minst en enkel ventilisolasjon til enhver tid mellom behandlingsanleggets ledning for rengjøringsfluidum og maskinens rengjøringsfluidum. Ventilene kan anordnes slik at det kommer minst to ventiler i serie mellom ledningene som inneholder en matvare som skal pakkes og maskinens rengjøringsfluidum, med en åpen drenering mellom de to ventiler.

Som et annet ønskelig trekk, kan en dampfylt buffer - to ventiler med mellomliggende dampisoiasjon ~ anordnes mellom et hvilket som helst annet fluidum og produktet når produktet strømmer til pakkemaskinen. Trykket på dampen i bufferen kan eventuelt være noe større enn trykket på rengjøringsfluidet og noe mindre enn trykket på produktet. Enhver lekkasje i rengjøringsvæskens ventil vil føre til en overstrøm av damp fra bufferen i stedet for en innstrømning av rengjøringsvæske til bufferen. Enhver lekkasje i produktventilen vil føre til en strøm av produktet inn i dampbufferen i stedet for strøm av andre ting fra dampbufferen til produkttilførselen.

En annen fordel ved den foreliggende maskin er at den er meget anvendbar og kan tilfredsstille enten de aseptiske behandlingsstandarder som krever dampbuffere eller 3A-standarden som krever "steng-og-tapp"-ventilanordningene med drenering, alt etter hva operatøren velger.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Figur 1 viser skjematisk produksjon av en matvare og et pakkeanlegg som mater fire pakkemaskiner fra en enkel prosessledning via fire grensesnitt. Hvert grensesnitt knytter prosessledningen til en av pakkemaskinene og dens rengjøringsfluidum og damptilførsler. Figur 2 viser mer detaljert og skjematisk et av grensesnittene på figur 1 sett fra siden. Figur 3 svarer til figur 2 og viser ventestillingene og de fluider som finnes i grensesnittet der grensesnittet er i en første tilstand. Figur viser det samme som figur 2, men med ventilstillingene og fluidene som finnes i grensesnittet i en andre tilstand av dette. Figur 5 viser svarende til figur 2, ventilstillingene og de fluider som finnes i grensesnittet der dette er en tredje tilstand. Figur 6 svarer til figur 2, men viser ventilstillingen og de fluider som finnes i grensesnittet i en fjerde tilstand av dette. Figur 7 svarer til figur 2, men viser ventilstillingen i de fluider som finnes i grensesnittet i en femte tilstand av dette. Figur 8 svarer til figur 2, men viser ventilstillingen i de fluider som finnes i grensesnittet i en sjette tilstand av dette. Figur 9 svarer til figur 2, men viser ventilstillingen i de fluider som finnes i grensesnittet i en syvende tilstand. Figur 10 svarer til figur 2, men viser ventilstillingen i de fluider som finnes i grensesnittet i en åttende tilstand. Figur 11 svarer til figur 2, men viser ventilstillingen i de fluider som finnes i grensesnittet i en niende tilstand. Figur 12 svarer til figur 2, men viser ventilstillingen og de fluider som finnes i grensesnittet i en tiende tilstand. Figur 13 svarer til figur 9, men viser en annen utførelse av grensesnittet i dets syvende tilstand. Figur 14 viser i perspektiv en utførelse av figur 13 med ventilmembraner, deler og drivanordninger fjernet for å vise orienteringen av den innvendige struktur.

Figur 15 viser utførelsen på figur 14 sett nedenfra med ventilene ferdig montert.

Figur 16 viser anordningen av ventilene 80, 82 og 92 for seg selv svarende til figur 14, modifisert for ytterligere sammenbygning av disse. Den innvendige struktur er vist med stiplede linjer. Figur 17 viser anordningen på figur 16 sett bakfra. Den innvendige struktur er vist med stiplede linjer. Figur 18 er et snitt tatt etter snittlinjen 18-18 på figur 16, men modifisert med tilføyelse av ventilens membrandel i dens lukkede stilling.

Figur 19 er et snitt tatt etter snittlinjen 19-19 på figur 16.

Like henvisningstall på de forskjellige figurer angir like eller samsvarende deler.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Selv om oppfinnelsen vil bli beskrevet i tilknytning til en eller flere foretrukne utførelsesformer, må det være klart at oppfinnelsen ikke er begrenset til disse utførelser. Tvert imot, innbefatter oppfinnelsen alle alternativer, modifikasjoner og ekvivalenter som kan komme innenfor den ånd og det omfang som finnes i de vedføyede krav.

Uttrykket "sanitær" som her benyttes har vid betydning i forbindelse med materialet som er sanitært, nesten aseptisk eller aseptisk hvis ikke beskrivelsen angir en tydelig forskjell. Uttrykket "matvare" benyttes som et ikke-eksklusivt eksempel på varer som tilberedes eller pakkes under sanitære forhold. Den foreliggende anordning er også egnet til behandling av farmasøytiske preparater som kan tas gjennom munnen eller ikke gis gjennom munnen, eller et hvilket som helst annet materiale som er forgjengelig eller kan føre til vanskeligheter i produksjonen hvis det tillates å samle seg i anordningen eller understøtte mikrobiologisk vekst.

Figur 1 viser omgivelsene ved det foreliggende grensesnitt. Produktanlegget 31 kan være en hvilken som helst kilde til materiale eller varer som skal pakkes eller mates ut på annen måte. For eksempel kan anlegget 31 være et steriliseringsanlegg til produksjon av en flytende matvare som melk som mennesker skal benytte. Produktet som skal pakkes forlater produktanlegget 31 via et tilførselskar eller en prosessledning 33 som mater flere (her fire) produktutmatende maskiner 35, 37, 39 og 41. Eventuelt gjenværende produkt som er egnet til bruk, kan resirkuleres til produktanlegget 31 via resirkleringsledningen 43. De produktutmatende maskiner 35,37,39 og 41 kan ha en rekke forskjellige former å utføre og en rekke forskjellige funksjoner. Et eksempel på maskintype som her er vist er en pakkemaskin som skal dele en produktstrøm i små avdelte pakninger.

Hver av de viste pakkemaskiner 35,37, 49 og 51 (henholdsvis betegnet som 45,47, 49 og 51) for en eller flere rengjøringsvæsker, så vel som en uavhengig kilde (henholdsvis angitt som 53, 55, 57 og 59) for en eller flere steriliseringsfluider. Antallet, valget og egenskapene ved disse rengjørings- og steriliseringsfluider er ikke kritisk. Et av fluidene er imidlertid fortrinnsvis damp i en utførelse.

De fire grensesnitt 61, 63, 65 og 67 er grenledninger som er grensesnitt mellom eller kobler prosessledningen 33 og maskinene 35,37,39 og 41 for å fordele produktet. Grensesnittene 61,63,65 og 67 er også koblet til kildene 45,47,49,51, 53, 55, 57 og 59 til rengjørings- og steriliseringsfluider og kobler disse fluidumkilder til pakkemaskinene 35,37,39 og 41 når det er nødvendig å rengjøre og sterilisere grensesnittene og pakkemaskinene.

Produktanlegget 31 på figur 1 har også sin egen kilde 69 til rengjøringsfluidum og kilde 71 for steriliseirngsfluidum som benyttes til rengjøring og sterilisering av prosessledningen 33.

Et typisk krav for drift av anordningen på figur 1 er at anleggets rengjørings- og steriliseirngsfluider ikke må komme i kontakt med maskinens rengjørings- og steriliseirngsfluider på noe som helst tidspunkt. Disse respektive fluider er alltid adskilt med en rekke av minst to ventiler i den foreliggende pakkeledning for matvarer. Dessuten er matvaren eller andre produkter og rengjøringsvæsker alltid adskilt med en rekke på minst to ventiler i den foreliggende pakkeledning. Allikevel må enhver del av systemet som er i kontakt med produktet på et hvilket som helst tidspunkt, først rengjøres og gjøres sanitært ved kontakt med rengjøringsfluidene.

I denne utførelse har hvert grensesnitt 61,63,65 og 67 en rekke ventiler som er best vist på senere figurer og som kan betjenes for å skape en bevegelig alltid tilstedeværende buffer mellom matvaren, maskinens rengjøringsfluider og fluider som gjør maskinen sanitær og tilsvarende fluider i prosessledningen. Det skulle være klart at enhver enkelt pakkemaskin som er vist på figur 1 kan tas ut av tjeneste, rengjøres og steriliseres og på nytt settes i drift uten at dette innvirker på strømmen gjennom prosessledningen 33 eller de andre maskiner og uten kompromisser når det gjelder integriteten i produktet noe sted i systemet. En nøkkel til denne omfattende anvendelse av dette system er konstruksjonen av grensesnittene 61, 63, 65 og 67.

Figur 2 viser sett fra siden mer detaljert og skjematisk grensesnittet 61 mellom prosessledningen 33, pakkemaskinen 35 og tilførslene 45 og 53 for rengjøringsfluidum og damp. Det illustrerte grensesnitt 61 har ti ventiler, beregnet med henvisningstallene 80-98. Ventilene 80, 82, 84,86, 88 og 90 er selvdrenerende, avstengende membranventiler for matvarer som er innrettet til å føre eller inneholde flytende matvarer og rengjøringsvæsker og til i det minste å inneholde damp ved steril i seirngstrykk og temperaturer.

Ventilene 92 og 96 er dampinnløpsventiler og ventilene 94 og 98 er damp/kondensatdrenerende ventiler som begrenser dampstrømmen ved utløpet og drenerer kondensat.

Slik det her benyttes, særlig for ventilene 80-90, er "innløp" eller "utløp" omfattende og ikke bokstavelig ment, særlig fordi fluider strømmer i begge retninger gjennom mange av ventilene i grensesnittet 61 på forskjellige tidspunkter. For oversiktens skyld, er de sider av ventilene 80,82, 84 og 86 der matvare som strømmer i prosessledningen 33 normalt kommer inn angitt som innløpene til disse ventiler, mens de sider av ventilene 88 og 90 der rengjøringsfluidum som flyter fra kilden 45 normalt kommer inn, er angitt som innløp for disse ventiler. Også "oppstrøms" og "nedstrøms" er til enhver tid angitt i forhold til strømmen av et bestemt fluidum. Forskjellige fluider, eller til og med et bestemt fluidum, flyter på forskjellige tidspunkter i motsatte retninger. Videre er en struktur som er "innrettet til å kommunisere" eller "for kommunisering" med en annen definert i denne beskrivelse og i kravene som er struktur som kan kommunisere med den andre under forutsetning av at ventilene mellom disse er åpne. Innføring av en ytterligere ventil, et ytterligere kar, en tank etc. mellom de to strukturer hindrer ikke disse i å være "innrettet til å kommunisere" eller "for kommunisering" som angitt her. Videre angir den foreliggende beskrivelse "minst en" av mange strukturer hvorav bare en er vist i særlige utførelser som beskrives og er vist på tegningene. To, trer, fire eller flere av disse strukturer anbragt i serie eller parallelt er det særlig tenkt på som alternative utførelser.

Det vises igjen til figur 2 der grensesnittet 61 har minst et produktinnløp 100 som er innrettet til å kommunisere med minst et tilførselskar for matvare (her anleggets prosessledning 33) for å motta minst en tilførsel av matvaren. Ventilen 30 er minst en produkttilførselsventil som har minst et innløp 102 for kommunikasjon med produktinnløpet og minst et utløp 104 for kommunikasjon med utløpet 106 i produktutmatningsmaskinen. Produktinnløpet 102 er fortrinnsvis skråttstilt tilstrekkelig mot prosessledningen 33 for å drenere hele sitt innhold i prosessledningen 33 når ventilen 80 er lukket.

Ventilen 82 er minst en dreneringsventil med minst et innløp 108 som forbindelse med utløpet fra produkttilførselsventilen 80 og minst et utløp 110 som forbindelse med dreneringen 112, her via en dreneringsledning 114. Ventilen 84 er en annen dreneringsledningsventil som står i serie med ventilen 82 og har minst et innløp 116 som forbindelse med dreneringsledningen 114 og minst et utløp 118 som forbindelse med dreneringen 112. Et isolasjonsrom dannes mellom ventilene 82 og 84.

Ventilen 86 er minst en isolasjonsventil som har minst et innløp 120 som forbindelse med utløpet 104 ved produkttilførselsventilen 80 og minst et utløp 122 som forbindelse med utløpet 106 i produktutmatningsmaskinen. T-røret 124 danner et åpent felles rom mellom ventilene 80, 82 og 86. Grenene på T-røret 124 kan være skråttstilt mot deres overgang tilstrekkelig til å drenere hele innholdene til innløpet 108 for ventilen 82 når ventilene 82 og 84 er åpne, slik at T-røret 124 kan dreneres fullstendig når de ikke er i bruk. For å bli kompakt, kan T-røret 124 forkortes slik at det bare danner overgangen mellom ventilutløpet 104 og ventilinnløpene 108 og 120.

Albuen 126 har et første løp 128 som strekker seg skrått bort fra utløpet 122 og et andre løp 130 som står i forbindelse med det første løp 128 og utløpet 106 ved produktutmatningsmaskinen. Dette er også en selvdrenerende konstruksjon.

Det andre løp 130 har et innløp eller en gren 132 for tilførsel av rengjøringsvæske fra

kilden 45 til grensesnittet 61 og i denne utførelse pakkemaskinen 35. Adskilte tilførsler av rengjøringsvæske kunne også tilføres til grensesnittet 61 og maskinen 35 ved hjelp av en annen utforming. Grenen 132 har et utløp som er dannet av utløpet 134 for minst en første tilførselsventil 88 for rengjøringsvæske, som forbindelse med utløpet 106 ved produktutmatningsmaskinen. Ventilen 88 har også minst et innløp 136.

Grenen 132 har også minst en andre tilførselsventil 90 for rengjøringsvæske med minst et innløp 138 med forbindelse til kilden 45 for rengjøringsvæske og minst et utløp 140 med forbindelse til innløpet 136 for den første ventil 88 for tilførsel av rengjøringsvæske.

Ventilene 92 og 96 er dampinnløpsventiler med innløp 141 og 142 som med passende rør er forbundet med dampkilden 53. Utløpene 143 og 144 fra ventilene 92 og 96 har forbindelse med dreneringsledningen 114, resp. grenledningen 132. Ventilene 94 og 98 er dampdreneringsventiler med innløp 145 og 146 som har forbindelse til dreneringsledningen 114 og grenledningen 132. Utløpene 147 og 148 på ventilene 94 og 98 har forbindelse med kondensatdreneringen 149.

Det vises nå til figurene 3-12 som gjengir grensesnittet på figur 2 i forskjellige driftstilstander.

Figur 3 viser det samme som figur 2 med ventestillinger og fluider som finnes i grensesnittet i "Stilling 1". Disse og andre posisjonsnummere angir ikke det foregående eller en sekvens av operasjoner, men er bare forskjellige betegnelser for de forskjellige tilstander i grensesnittet 61.

I stilling 1 som er vist på figur 3 er ventilene 82,92 og 94 åpne og ventilene 80, 84, 86, 88,90,96 og 98 er stengt. Grenen 132 og albuen 126 er tomme. T-røret 124 mellom ventilene 80, 84 og 86 er fylt med damp som kommer inn ved ventilen 92, mens kondensat dreneres ved ventilen 94. I Stilling 1 finnes det intet produkt i prosessledningen 33, pakkemaskinen 35 står stille og prosessledningen 33 er isolert fra kilden 35 til rengjøringsvæske og pakkemaskinen 35 med en dampbuffer mellom to lukkede ventiler (80 og 86) i serie. Den venstre enden av grenen 132 kan eventuelt være åpen mot omgivende luft i Stilling 1. Stilling 1 kan benyttes for eksempel når prosessledningen 33 og pakkemaskinene 35-41 er stanset og rengjort, men det er ønskelig å opprettholde en steril buffer mellom enhver kilde til utvendig luft og prosessledningen 33. Figur 4 viser ventilstillingene og fluidene som finnes i grensesnittet i stilling 2. På figur 4 er ventilene 82, 88, 90, 92 og 94 åpne og ventilene 80, 84, 86, 96,98 er stengt. Grenen 132 og albuen 126 er fylt med rengjøringsvæske fra kilden 45. Rengjøringsvæske strømmer også gjennom produktutmatningsmaskinens utløp 106 for å rengjøre pakkemaskinen 35. T-røret 124 mellom ventilene 80, 84 og 96 er fylt med damp som kommer inn ved ventilen 92, mens kondensat dreneres ved ventil 94. I stilling 2 ligger produktet i prosessledningen 33. Stilling 2 benyttes til rengjøring av pakningsmaskinen 35, mens de to ventiler (86 og 80) står i serie og en steril dampbuffer ligger mellom rengjøringsvæsken og produktet i prosessledningen 33. Det vises til figur 1 der maskinen 35 kan rengjøres mens maskinene 37,39 og 41 pakker produktet fra prosessledningen 33. Figur 4 kan godtas for aseptisk pakking, særlig når produktet er slik at dampbufferen i T-røret 124 ikke vil koke innholdet i prosessledningen 33 ved ventilen 80. Figur 5 svarer til figur 2, men viser ventilstillingene og fluider som finnes i grensesnittet i Stilling 3. På figur 5 er ventilene 80, 86,92,94, 96, 98 åpne og ventilene 82, 84, 88 og 90 er stengt. Den del av grenen 132 som ligger til venstre for ventilen 90 er tom, mens resten av grenen 132 er fylt med damp som komme rinn ved ventilen 96, mens kondensat dreneres ved ventilen 98. En åpen bane fra prosessledningen 33 gjennom albuen 126 muliggjør en kontinuerlig strøm av produktet til maskinen 35 for pakking. Dreneringsledningen 114 er fylt med damp som kommer inn ved ventilen 92 mens kondensat dreneres ved ventilen 94. Denne oppstilling er nyttig for å føre produktet til maskinen 35 mens det opprettholdes en dampbarriére mellom den tomme del av grenledningen 132 og produktet i albuen 126 og en ytterligere dampbarriére mellom dreneringen 112 og produktet i ledningen mellom ventilene 80 og 86. Også dette er et aseptisk grensesnitt i motsetning til et 3A-grensesnitt som ikke lar damp og produktet støte sammen ved en enkel ventil.

Oppstillingen på figur 5 kan også benyttes når damp er en uønsket buffer, for eksempel når produktet over en enkel ventil blir påvirket av damp til uønsket koking (for eksempel eggprodukter som blir harde og danner avleiringer når de varmes opp). Dampen kan byttes ut med sterilisert luft. Denne utveksling kan gjøres for eksempel ved å stenge dampkilden 53 med ventilene 92 og 96 for deretter å fylle opp dampledningene med sterilisert luft. Denne steriliserte luft kan så innføres gjennom ventilene 92 og 96 og virke som en buffer. Den steriliserte luft kan være tilstrekkelig kjølig eller overføre varme tilstrekkelig langsomt til å unngå koking av produktet når det passerer ventilen 82 på sin vei mot pakkemaskinen 35.

Stilling 3 er hensiktsmessig også for et annet formål. Det er vanlig at anleggets prosessledning 33 rengjøres og steriliseres regelmessig ved bruk av kilden 69 til rengjøringsvæske for anlegget og anleggets kilde for steriliseirngsfiuidum 71 (vist på figur 1). Under visse forhold kan operatøren ønske å sterilisere en eller alle maskinene 35, 37, 39 og 41 samtidig med sterilisering av prosessledningen 33 ved bruk av rengjørende eller desinfiserende kjemikalier for anlegget fra kildene 69 og 71. Dette gjøres med de samme ventilinnstillinger, men ved kjøring av rengjørings- eller steriliseringsfiuidum fra prosessledningen 33 gjennom ventilene 80 og 86, albuen 126 og produktutmatningsmaskinens utløp 106 inn i, i det minste, maskinen 35 og eventuelt alle maskinene. Denne prosedyre kan være hensiktsmessig for eksempel når hele systemet starter opp for dagen. Allikevel slik det skulle fremgå, er det ikke nødvendig å bruke anleggets tilførsel av damp eller kjemikalier for å sterilisere maskinene 35-41. Dette er bare en ytterligere valgmulighet som maskinens operatør har med det foreliggende grensesnitt 61.

Figur 6 svarer til figur 2, men viser ventilstillinger og fluider som finnes i grensesnittet i stilling 4. På figur 6 er, på samme måte som på figur 4, ventilene 82,88,90, 92 og 94 åpne og ventilene 80, 84, 86,96 og 98 er stengt. Grenen 132 og albuen 126 er tomme og kan få tilgang til omgivende luft. T-røret 124 mellom ventilene 80, 84 og 86 er fylt med damp som kommer inn ved ventilen 92, mens kondensat dreneres ved ventilen 94.

I Stilling 4 finnes produktet i prosessledningen 33. Denne anordning kan benyttes for å legge en dampbuffer og to ventiler i serie (80 og 86 eller 80 og 84) mellom produktet i prosessledningen 33 og dreneringen 112 eller den tomme albue 126. Oppstillingen på figur 6 gir en høy grad av beskyttelse for produktet i prosessledningen 33, mens en enkel pakkemaskin 35 ikke er i drift.

Figur 7 svarer til figur 2, men viser ventilstillingene og de fluider som finnes i grensesnittet i Stilling 5. På figur 7 er ventilene 82, 86, 88, 92, 94, 96 og 98 åpne, og ventilene 80, 84 og 90 er stengt. Grenen 132 er tom og kan inneholde luft utenfra til venstre for ventilen 90. Resten av grenen 132, albuen 126 og T-røret 124 mellom ventilene 80, 84 og 86 er fylt med damp som kommer inn ved ventilene 92 og 96, mens kondensat dreneres ved ventilene 94 og 98. Damp strømmer også gjennom produktutmatningsmaskinens utløp 106 til maskinen 35. Hele fyllesystemet mellom ventilene 80 og 90 blir dermed gjort sanitært. Samtidig kan i Stilling 5 produktet ligge i prosessledningen 33. Figur 8 svarer til figur 2, men viser ventilstillingen og de fluider som finnes i grensesnittt i Stilling 6. På figur 8 er ventilene 82,86, 88 og 90 åpne og ventilene 80, 84,92,94,96 og 98 er stengt. Grenen 132, albuen 126 og T-røret 124 mellom ventilene 80, 84 og 86 er fylt med maskinens rengjøringsvæske fra kilden 45. I Stilling 6 ligger det ikke et produkt i prosessledningen 33. Figur 9 svarer til figur 2, men viser ventilstillingen og de fluider som finnes i grensesnittet i Stilling 7. Stilling 7 er en ny mulighet ved denne maskin som ikke deles av tidligere kjente aseptiske pakkemaskiner som ikke tilfredsstiller 3A-standarden.

På figur 9 er ventilene 82, 84, 88 og 90 åpne og ventilene 80, 86, 92, 94,96 og 98 er stengt. Grenen 132 og albuen 126 er fylt med rengjøringsvæske fra kilden 45 og mater rengjørings væsken gjennom produktutmatningsmaskinens utløp 106 til pakkemaskinen 35 og rengjør dermed denne. T-røret 124 mellom ventilene 80, 84 og 86 er tomt og dreneringen 112 mellom ventilene 80 og 86 er åpen, slik at enhver lekkasje ved ventilene 80 og 86 hurtig viser seg. I stilling 7 ligger produktet i prosessledningen 33.

Oppstillingen på figur 9 tilfredsstiller kravene ved 3A standarden for en åpen drenering mellom to ventiler i serie, der disse skiller rengjøringsfluider i en del av utstyret fra produktet i en annen del av utstyret.

Figur 10 svarer til figur 2, men viser ventilstillinger og fluider som finnes i grensesnittet i Stilling 8. PÅ figur 10 er ventilene 80, 82,84, 88 og 90 åpne og ventilene 86,92, 94, 96 og 98 er stengt. Ved en driftsmåte er grenen 132 og albuen 126 fylt med maskinens rengjøringsvæske fra kilden 45 og denne væske blir også ledet gjennom produktutmatningsmaskinens utløp 106 for å gjøre rent maskinen 35. Samtidig er T-røret 124 mellom ventilene 80, 84 og 86 fylt med anleggets rengjøringsfluidum fra en av kildene 69 og 71 og dette fluidum ledes via prosessledningen 33 gjennom ventilen 80.

Ved bruk av driftsmåten på figur 10, blir setet og andre aktive deler i ventilen 80 på en effektiv måte rengjort med strømmende rengjøringsfluidum gjennom ventilen 80. Allikevel dannes det en barriére (ventilen 86 som er stengt) mellom anleggets rengjøringskjemikalier og maskinens 35 rengjøringskjemikalier. Denne barriére kan være en enkel barriére siden 3A-kravet om to ventiler i serie med en åpen drenering mellom dem bare gjelder isolasjon av produktet fra andre fluider. Ennu en fordel som er vist på figur 10 er at maskinens rengjøringsvæske til venstre for ventilen 86 kan dreneres fullstendig gjennom produktutmatningsmaskinens utløp 106, mens anleggets rengjøringsvæske til høyre for ventilen 86 kan dreneres fullstendig gjennom dreneringen 112, uten at disse to rengjøringsfluider noen gang kommer i kontakt med hverandre.

I den andre driftsmåte med ventilene stilt som vist på figur 10, ligger fluidene til høyre for ventilen 86 som i den første driftsmåte for å rengjøre ventilsetet og deler i ventilen 80, men maskinens rengjøringsfluidum dreneres fra den del av utstyret som ligger til venstre for ventilen 86. Ved en påtenkt fremgangsmåte kan maskinen 65 rengjøres med grensesnittventilene i stilling 7 (figur 9) med de to ventiler og en åpen drenering mellom dem i T-røret 124, Maskinen kan rengjøres med væske fra tilførselen 45. Deretter blir maskinens rengjøringsvæske drenert fra grenen 132 og albuen 146 gjennom utløpet 106 og etterlater seg intet rengjøringsfluidum i utstyret til venstre for ventilen 86 på figur 10. Sluttelig blir ventilene 80 og 84 åpnet og T-røret 124 rengjort etter at det ikke finnes noen rengjøringsvæske til venstre for ventilen 86.

I denne andre driftsmåte, etter at grenen 132 og albuen 126 er drenert, står det minst to ventiler i serie tilbake mellom de respektive rengjøringsfluider for maskinen 35 og prosessledningen 33, noe som gir en ekstra sikring for at et rengjøringsfluidum ikke vil forurense eller reagere med det andre. Sterke kjemikalier som kan reagere med hverandre blir noen ganger benyttet i de respektive deler av maskinen 35 og prosessledningen 33. For eksempel kan sterk syre benyttes i en og en sterk kaustisk base benyttes i den andre. Dette kan lett foregå hvis fyllingen av maskiner som 35 utføres slik produsentene anviser, mens anlegget drives etter anvisninger fra en annen person eller et annet selskap. Hvis disse to kjemikalier utilsiktet møter hverandre i noen særlig mengde, kan en uønsket reaksjon oppstå. Det foreliggende system gir bedre mulighet for å unngå dette.

Figur 11 svarer til figur 2, men viser ventilstillingene og de fluider som finnes i grensesnittet i Stilling 9. PÅ figur 11 er ventilene 80, 82, 84,88, 96 og 98 åpne og ventilene 86,90,92 og 94 er lukket. Den del av grenen 132 som ligger til venstre for ventilen 90 er tom, eller kan stå i forbindelse med den omgivende luft. Den del av grenen 132 som ligger til høyre for ventilen 90 og albuen 126 er fylt med damp som kommer inn ved ventilen 96, mens kondensat dreneres ved ventilen 98. Damp blir også matet via produktutmatningsmaskinens utløp 106 for å sterilisere maskinen 35. T-røret

124 mellom ventilene 80,84 og 86 er fylt med anleggets rengjøringsfluidum som føres fra prosessledningen 33 gjennom ventilen 80 og gjennom den åpne drenering 112.

Figur 11 viser muligheten for dampsterilisering av maskinen 35, mens rengjørings av prosessledningen 33 og ventilen 80 med et annet rengjøringsfluidum foregår. Også her står minst to ventiler i serie (her 86 og 90) mellom rengjøringsvæsken for maskinen 35 og prosessledningen 33, noe som gir ekstra sikring mot at en rengjøringsvæske forurenser eller reagerer med den andre. Figur 12 svarer til figur 2, men viser ventestillinger og fluider som finnes i grensesnittet i Stilling 10. På figur 12 er ventilene 82, 84 88, 96 og 98 åpne og ventilene 80, 86,90, 92 og 94 er stengt. Den del av grenen 132 som ligger til venstre for ventilen 90 er tom eller kan stå i forbindelse med den omgivende luft. Den del av grenen 132 som ligger til høyre for ventilen 90 og albuen 126 er fylt med damp som kommer inn ved ventilen 96, mens kondensat blir drenert med ventilen 98. Damp blir også matet via produktutmatningsmaskinens utløp 106 for å sterilisere maskinen 35. T-røret 124 mellom ventilene 80, 84 og 86 er tomt og dreneringsventilene 82 og 84 er åpne, mens det ligger produkt i prosessledningen 33. Oppstillingen på figur 12 tilfredsstiller kravene i 3A standarden og med åpen drenering mellom to ventiler i serie som adskillelse mellom rengjøringsfluider i en del av utstyret fra produktet i en annen del av utstyret. Alle deler av utstyret er også selvdrenerende for å unngå dammer av rengjøringsfluidum eller av produktet og dermed for å unngå senere at fluidum fra dammene blandes med annet fluidum. Figurene 13 og 14 viser en annen anordning av rørene i grensesnittet, her betegnet som grensesnitt 150. På figur 13 er grensesnittet 150 stilt i stilling 7, svarende til figur 9. Hovedforskjellen i konstruksjonen av utførelsen på figurene 13 og 14 og på figur 9, er at hele grenen 132 er vertikal og er ført sammen med det hovedsaklig horisontale første løp 128 i stedet for det vertikale andre løp 130 av albuen 126.

Fordelen med denne forskjell kan vises ved å sammenligne strømmen av rengjøringsvæske i figurene 9 og 13. I begge tilfeller blir rengjøringsvæske pumpet fra kilden 45 gjennom ventilene 90 og 88 og maskinen 35. I grensesnittet 61 på figur 9 må imidlertid rengjøringsvæske også komme inn i albuen 126 som med denne ventiloppstilling er en forholdsvis lang og har en død ende. På figur 13 ligger albuen 126 i strømningslinjen for både rengjøringsvæske som innføres fra grenen 132 og for produkt som innføres fra prosessledningen 33 med en annen ventiloppstilling.

Det vises nå til figurene 14 og 15 som gjengir mer praktiske detaljer ved konstruksjonen av utførelsen på figur 13. Figur 14 viser sammensetning av flere ventilhus. Dette ikke bare sparer plass og vekt, men forbedrer drenering fra det indre av ventilene og reduserer lengden på passasjene mellom ventilene som kan være kjent som blindganger fordi de representerer området der materialet som flyter kan stagnere. Mer bestemt er ventilene 80 og 82; 84 og 94; og 86, 88 og 98 integrert. De respektive ventiler er altså orientert slik at en vil drenere riktig, noe som er årsaken til at husene til ventilene 80 og 82 eller ventilene 86 og 88 er skråttstilt i forhold til hverandre.

Figur 15 viser utførelsen på figur 14 sett nedenfra. Med ventilene ferdig montert med sine drivanordninger — som for eksempel drivanordning 152 for ventilen 80 — på plass. Drivanordningene for ventilene kan være vanlige.

Forskjellige typer ventiler kan benyttes innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse. De viste ventiler er membranventiler som er egnet for føring av meieriprodukter i rør. Delene av hver ventil 80 - 96 er best vist på figur 18 som er et snitt gjennom ventilen 80. Ventilhuset 154 er en maskineri, støpt eller på annen måte formet blokk av rustfritt stål eller annet egnet materiale. Ventilhuset 154 har et innløp 156, en utløpspassasje 157 som ender i et utløp 158 og en membranåpning 159. I denne utførelse er innløpet 156 og utløpet 158 i det minste delvis i flukt med hverandre. Innløpet 156 og utløpet 158 er adskilt med en overløpskant 160 med et sete 162 som vender mot membranåpningen 159. Et membran 164 som her er laget av en elastomerisk polymer dekker og lukker åpningen 159 og er i et stykke med en ventildel 166. Membranet 164 avbøyes perpendikulært på sitt plan med ventilens drivanordning (ikke vist) for å bringe ventildelen 166 inn til eller ut av anlegg mot setet 162, for på denne måte etter valg å lukke eller åpne ventilen 80.

Det vises nå til figurene 16 -19, der ventilen 82 deler ventilhuset 154 med ventilene 80 og 92. Ventilen 82 har en innløpspassasje 157 som også er utløpspassasje for ventilen 80. Ventilen 82 har en utløpspassasje 170 som avsluttes i et utløp 172, en membranåpning 174 og en overløpskant 176 med et sete 178. Membranet og ventildelen for ventilen 82 er ikke vist på figurene 16 og 19, men tilsvarer delene 164 og 166 for ventilen 80.

Som best vist på figur 19, har overløpskanten 176 en innløpsflate 180 som også danner en del av utløpspassasjen 157. Innløpsflaten er formet og plassert slik at den blir selvdrenerende over setet 178 for overløpskanten 176 når ventilen 182 er åpnet. Ventilene 180 og 182 er orientert i rett vinkel for å gjøre det lettere å bygge dem sammen til en selvdrenerende enhet uten blindganger. Utløpet 172 åpner ut i dreneringsledningen 114 som beskrevet tidligere i forbindelse med figur 2 og andre.

Figur 19 viser også best dampinnløpsventilen 92 som også er en membranventil utformet i ventilhuset 154. Ventilen 92 har en innløpspassasje 182, en overløpskant 184, et sete 186, en membranåpning 188 og en utløpspassasje 190 som er analoge med de tilsvarende deler av ventilene 80 og 82. Innløpspassasjen 182 er forbundet med dampkilden 53 (se figur 2). Utløpspassasjen 190 åpner ut i utløpspassasjen 170 for ventilen 82. Utløpspassasjen 190 er utformet og plassert for å være selvdrenerende ut i utløpspassasjen 170. Også her er membranet og ventildelen lik de som finnes i ventilen 80, med unntak av at hvis steriliseringsfluid eller damp eller annet fluidum med høy temperatur eller høyt trykk, må membranet og ventildelen for dampinnløpsventilen 92 være varmebestandig og kjemisk motstandsdyktig. De nødvendige membranmaterialer er kjent og lett tilgjengelige for fagfolk på området.

Det er således beskrevet grensesnitt som har flere ønskelig trekk. Ventilene kan anordnes og betjenes for å gi minst en ventils-isolasjon til enhver tid mellom rengjøringsfluidum for anleggets prosessledning og maskinens rengjøringsfluidum. Ventilene kan innrettets for å danne minst to ventiler i serie mellom ledningene som inneholder en matvare som skal pakkes og maskinens rengjøringsfluid med en åpen drenering mellom de to ventiler slik det kreves av 3A-standarden. Som et alternativ kan en dampfylt buffer legges mellom et hvilket som helst annet fluidum og produktet når produktet føres til pakkemaskinen. Maskinen er derfor meget anvendelig og kan tilfredsstille enten aseptiske behandlingsstandarder som krever dampbuffere eller 3A-standarden som krever "steng-og-tapp"-ventilanordninger med dreneringer, noe som operatøren kan velge.

Claims (19)

1. Grensesnitt (61, 63,65,67) mellom minst et sanitært produkttilførselskar (33), en produktutmatningsmaskin (35, 37, 39,41) og et kar (45, 47,49, 51) for tilførsel av rengjøringsvæske, karakterisert ved at grensesnittet (61, 63, 65, 67)omfatter: A. Minst et produktinnløp (100) som er innrettet for tilkobling til minst et kar (33) for tilførsel av et sanitært produkt for å motta en levering av det sanitære produkt; B. minst et utløp (106) for en produktutmatningsmaskin, innrettet for tilkobling til minst en produktutmatningsmaskin; C. minst et rengjøringsvæskeinnløp (132) beregnet for tilkobling til minst et kar for tilførsel av rengjøringsvæske for rengjøring av grensesnittet (61, 63,65,67); D. minst en første ventil (88) for tilførsel av rengjøringsvæske, med minst et innløp (136) og minst et utløp (134), der utløpet (134) er beregnet på forbindelse med produktutmatnings-maskinens utløp (106) og E. minst en andre ventil (90) for tilførsel av rengjøringsvæske med minst et innløp (138) som er beregnet på forbindelse med rengjøringsvæskeinnløpet (132) og minst et utløp (140) som er beregnet for forbindelse med innløpet (136) til den første ventil (88) for tilførsel av rengjøringsvæske.

2. Grensesnitt som angitt i krav 1, karakterisert ved at det videre omfatter minst en produkttilførselsventil (80) som har minst et innløp (102) beregnet for forbindelse med produktinnløpet (100) og minst et utløp (104) som er innrettet for forbindelse med produktutmatningsmaskinens utløp (106).

3. Grensesnitt som angitt i krav 2, karakterisert ved at det videre omfatter en isolasjonsventil (86) som har minst et innløp (120) beregnet for forbindelse med utløpet fra produkttilførselsventilen (80) og minst et utløp (104) som er beregnet for forbindelse med produktutmatningsmaskinens utløp (106).

4. Grensesnitt som angitt i krav 3, karakterisert ved at minst et innløp (120) på isolasjonsventilen (86) og minst et utløp (104) på produkttilførselsventilen (80) skaper minst et rom (124) mellom isolasjonsventilen (86) og minst et utløp på produkttilførselsventilen (80).

5. Grensesnitt som angitt i krav 4, karakterisert ved at det videre omfatter minst et dampinnløp (141) og minst et damputløp (143) beregnet for forbindelse med minst et rom mellom isolasjonsventilen (86) og minst et utløp for produkttilførselsventilen (80) for å danne en dampbuffer mellom isolasjonsventilen (86) og minst et utløp på produkttilførselsventilen (80).

6. Grensesnitt som angitt i krav 4, karakterisert ved at det videre omfatter minst en drenering (112) som har forbindelse med minst et rom (124) mellom isolasjonsventilen (86)og minst et utløp på produkttilførselsventilen (80).

7. Grensesnitt som angitt i krav 6, karakterisert ved at det videre omfatter minst et dampinnløp (141) og minst et damputløp (143) beregnet for forbindelse med minst et rom mellom isolasjonsventilen (86) og minst et utløp i produkttilførselsventilen (80) for å danne en dampbuffer mellom isolasjonsventilen (86) og minst et utløp i produkttilførselsventilen (80).

8. Grensesnitt som angitt i krav 6, karakterisert ved at det omfatter minst en dreneringsledning (114) som strekker seg fra dreneringen (112) til minst et av rommene (124) mellom isolasjonsventilen (86) og minst et utløp på produkttilførselsventilen (80).

9. Grensesnitt som angitt i krav 8, karakterisert ved at det finnes minst en dreneringsventil (82) i dreneringsledningen (114).

10. Grensesnitt som angitt i krav 8, karakterisert ved at det omfatter minst første og andre dreneringsventiler (82,84) i serie i dreneringsledningen (114), der delen av dreneringsledningen (114) mellom dreneringsventilene (82) danner et isolasjonsrom.

11. Grensesnitt som angitt i krav 10, karakterisert ved at det videre omfatter et dampinnløp (141) og minst et damputløp (143) som er beregnet for forbindelse med isolasjonsrommet til frembringelse av en dampbuffer mellom de første og andre dreneringsventiler (82, 84) som står i avstand fra hverandre.

12. Grensesnitt som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter minst en drenering (112) som er anbragt mellom og er beregnet på forbindelse med minst et produktinnløp (100) og minst et utløp (106) på produktutmatningsmaskinen.

13. Grensesnitt som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst et utløp (134) på den første ventil (88) for rengjøringsvæsketilførselen og minst et innløp (138) på den andre ventil (90) for rengjøringsvæsketilførselen danner minst et rom (132) mellom de første og andre ventiler (88,90) for rengjøringsvæsketilførselen.

14. Grensesnitt som angitt i krav 13, karakterisert ved at det omfatter minst et dampinnløp (142) og minst et damputløp (144) som er beregnet for forbindelse med rommet (132) for å danne en dampbuffer mellom de første og andre ventiler (88, 90) for rengjøringsvæsketilførsel.

15. Grensesnitt som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver del er selvdrenerende.

16. Grensesnitt (61,63,65,67) mellom minst et sanitært produkttilførselskar (33), minst en produktutmatningsmaskin (35,37, 39,41) og minst et tilførselskar (45, 47,49, 51) for rengjøringsvæske, karakterisert ved at det omfatter: A. minst et produktinnløp (100) som er beregnet for forbindelse til det sanitære produkt-tilførselskar (33) for å motta minst en tilførsel av det sanitære produkt; B. minst et produktutmatningsmaskinutløp (106) som er beregnet for forbindelse med produktutmatningsmaskinen (35, 37, 39,41); C. minst et rengjøringsvæskeinnløp (132) som er beregnet for forbindelse med karet (45, 47,49, 51) for tilførsel av rengjøringsvæske for rengjøring av grensesnittet (61, 63, 65, 69); D. minst en drenering (112); E. minst en produkttilførselsventil (80) med minst et innløp (102) beregnet for forbindelse med produktinnløpet (100) og minst et utløp (104); F. minst en dreneringsventil (82) med minst et innløp (108) beregnet for forbindelse med utløpet fra produkttilførselsventilen (80) og minst et utløp (110) beregnet for forbindelse med dreneringen (112); G. minst en dreneringsisolasjonsventil (86) med minst et innløp (120) beregnet for forbindelse med utløpet fra produkttilførselsventilen (80) og minst et utløp (132) beregnet for forbindelse med produktutmatningsventilens utløp (106); og H. minst en ventil (88) for tilførsel av rengjøringsvæske med minst et innløp (136) beregnet for forbindelse med det minst ene innløp (132) for rengjøringsvæske og med minst et utløp (134) beregnet for forbindelse mellom minst det ene utløp for dreneringsisolasjonsventilen (86) og minst et utløp (106) ved produktutmatningsmaskinen (35, 37, 33,41).

17. Grensesnitt som angitt i krav 16, karakterisert ved at det videre omfatter en andre dreneringsventil (84) i serie med og i avstand fra den første dreneringsventil (82), der rommet mellom dreneringsventilene (84, 82) danner et isolasjonsrom.

18. Grensesnitt som angitt i krav 17, karakterisert ved at det omfatter minst et dampinnløp (141) og minst et damputløp (143) beregnet for forbindelse med isolasjonsrommet for å danne en dampbuffer mellom de første og andre dreneringsventiler (84, 82) som står i avstand fra hverandre.

19. Grensesnitt som angitt i krav 16, karakterisert ved at hver del er selvdrenerende.