NO314345B1

NO314345B1 - Innretning og plate til fremstilling av en stent samt jigg for sveising eller elektropolering av en stent

Info

Publication number: NO314345B1
Application number: NO19976076A
Authority: NO
Inventors: Jacob Richter
Original assignee: Medinol Ltd
Priority date: 1996-12-26
Filing date: 1997-12-23
Publication date: 2003-03-10
Also published as: AU4923997A; PL184956B1; IL187294A0; EE9700349A; NZ501876A; WO1998029025A3; AR010861A1; NO976076D0; EP0853927A3; DE69735841T2; US20040162605A1; US7208009B2; DE69735841D1; US6114049A; US5997703A; US6692522B1; CA2225764A1; CA2225764C; US6299755B1; AU5876298A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en innretning for fremstilling av en stent, en jigg for innretting, sveising og elektropolering av en stent og en plate for fremstilling av en stent.

Stenter er kjente i teknikken. De er typisk dannet av et sylindrisk metallnett som kan ekspandere når trykk anvendes innvendig. Alternativt kan de være dannet av metalltråd som er viklet til sylindrisk form.

Slik som beskrevet i US 4 776 337 (Palmaz) fremstilles den sylindriske metallnettform ved laserskjæring av et tynnvegget metallrør. Laseren skjærer bort alt bortsett fra linjene og krumningene av nettet.

Fremgangsmåten ifølge US 4 776 337 er anvendelig for forholdsvis store nettformer og for nett med linjer som er forholdsvis brede. For mer ømtålige og/eller innviklede formerer imidlertid laserens punktstørrelse altfor stor.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en stentfremstil-lingsmetode som kan fremstille stenter med forholdsvis innviklede og/eller ømtålige utforminger eller konstruksjoner.

Metoden innebærer at det først fremstilles en plan eller flat versjon av det ønskede stentmønster ut fra et stykke av tynn metallplate. Det flate mønster kan fremstilles ved hjelp av hvilken som helst passende teknikk, så som etsing av utformingen inn i metallplaten, eller ved skjæring med en meget fin laser dersom en sådan skulle bli kommersielt tilgjengelig, eller ved hjelp av hvilken som helst annen teknikk.

Så snart metallplaten er blitt utskåret, deformeres den for å bringe dens kanter til å møtes. For å frembringe en sylindrisk stent ut fra et flatt, stort sett rektangulært metall-mønster, rulles det flate metall inntil kantene møtes. De steder hvor kantene møtes, forenes med hverandre, f.eks. ved punktsveising. Etterpå poleres stenten, enten mekanisk eller elektrokjemisk.

Det er et formål med oppfinnelsen å frembringe en innretning for fremstilling av en stent, en jigg for innretting og sveising av en stent, en jigg for elektropolering av en rørformet stent og en plate for fremstilling av en stent som har et langsgående hulrom, dette oppnås med de i kravene anførte trekk.

Oppfinnelsen vil bli forstått og verdsatt mer fullstendig ut fra den etterfølgende, nærmere beskrivelse tatt i forbindelse med tegningene, der figur 1 viser en flytskjemaillustrasjon av stentfremstillingsmetoden ifølge oppfinnelsen, figur 2A, 2B og 2C viser illustrasjoner av tre alternative stentmønstre som skal etses, i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge figur 1, inni en flat metallplate, figur 3 viser en isometrisk illustrasjon av en stent som er i ferd med å deformeres, og som er nyttig for forståelse av fremgangsmåten ifølge figur 1, figur 4 viser en isometrisk illustrasjon av en stent som er dannet ut fra fremgangsmåten ifølge figur 1, figur 5A og 5B viser henholdsvis side- og topprissillustrasjoner av et forbindelsessted på stenten på figur 4, figur 6 viser en siderissillustrasjon av et forbindelsessted på stenten på figur 4 som er forbundet på nagleliknende måte, figur 7 viser et metallplatestykke med et antall mønstre som er dannet i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 8 viser et detaljert riss av ett av mønstrene som er vist på figur 7, figur 9 viser et detaljert riss av to inngrepsrenner (engagement troughs) som er vist på figur 8, figur 10 viser et detaljert riss av to imigrepsfremspring som er vist på figur 8, figur 11 viser inngrepsrennene og inngrepsfremspringene på figur 9 og 10 i den sammenkoplede stilling, figur 12 viser en sveisestreng som er praktisert i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 13 viser et detaljert riss av sveisestrengen som er vist på figur 12, figur 14 viser et detaljert riss av en celle av en stent som er dannet i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 15 viser et detaljert riss av en celle som er dannet i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 16 viser en celle av en stent som er dannet i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 17 viser et forstørret riss av cellen som er vist på figur 16, figur 18 viser et tverrsnittsriss av en langsgående del av en stent som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 19 viser et tverrsnittsriss av en stent som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 20 viser et perspektivriss av en stent som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 21 viser et tverrsnittsfrontriss av en uekspandert stent som er dannet i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 22 viser et tvemnittsfrontriss av stenten som er vist på figur 21, etterat den er blitt ekspandert, figur 23 viser et tverrsnittsfrontriss av en uekspandert stent som er dannet ved skjæring av et mønster i et rør, ogfigur 24 viser et tverrsnittsfront riss av stenten som er vist på figur 23, etter ekspansjon, figur 25 viser en innretning for konstruksjon av en stent som er fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 26 viser en innretning for konstruksjon av en stent som er fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 27 viser et forstørret riss av et parti av innretningen som er vist på figur 26, figur 28 viser inngrepspunkter som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 29 viser inngrepspunkter som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 30A til 301 viser sekvensen for fremstilling av en stent som benytter innretningen på figur 25 og 26, figur 31 viser detaljer ved et v-formet hakk og et mellomrom som er dannet i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 32 viser detaljer ved to bladdeformerende spisser som er dannet i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 33 viser en alternativ utførelse av inngrepspunkter som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 34 viser en alternativ utførelse av inngrepspunkter som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 35 viser en dor som benyttes i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 36 viser en doropptakende overflate som er dannet i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 37 viser en alternativ utførelse av en innretning som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 38 viser et grunnriss av figur 37, figur 39 viser en anordning for deformasjon av en stent som er fremstilt i overensstemmelse med utførelsen som er vist på figur 37 og 38, figur 40 viser et sideriss av deformasjonsanordningen som er vist på figur 39, figur 41 viser en stentinnrettende og stentsveisende jigg som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 42 viser en dorstøttearm, figur 43 viser et frontriss av jiggen som er vist på figur 41, figur 44 viser et grunnriss av jiggen som er vist på figur 43, figur 45 viser dorstøttearmen på figur 42 anbrakt på jiggen ifølge figur 41, figur 46 viser en holder for elektropolering av en stent, figur 47 viser holderen på figur 46 med stenten beveget i en lengderetning, figur 48 viser et stativ for elektropolering av en stent med materiale som skal ofres anbrakt ved endene, figur 49 viser en stent som fremdeles er festet til en metallplate for elektropolering ved fastgjøring av en elektrode til platen, og figur 50 viser et sideriss av figur 49 og viser stenten og det gjenværende parti av platen.

Det henvises nå til figur 1 som illustrerer stentfremstillingsmetoden ifølge oppfinnelsen, og til figur 2A, 2B, 2C, 3 og 4 som er nyttige for forståelse av metoden eller fremgangsmåten ifølge figur 1.

Ved stentfremstillingsmetoden ifølge oppfinnelsen utarbeider en stentkonstruktør først en tegning av det ønskede stentmønster i et flatt format (trinn 10).

Figur 2A, 2B og 2C illustrerer tre eksempler på stentmønsterutforminger. Mønsteret på figur 2A har to typer av seksjoner eller avsnitt 20 og 22. Hvert avsnitt 20 har to motstående, periodiske mønstre, og hvert avsnitt 22 har et antall forbindelseslinjer 24. Mønsteret på figur 2A kan dannes i hvilken som helst størrelse. En foretrukket størrelse er at hvert avsnitt 20 er mellom 1 og 6 mm bredt, og at hvert avsnitt 22 har forbindelseslinjer 24 som er 1-6 mm lange. Med slike størrelser kan mønsteret på figur 2A ikke skjæres ved benyttelse av et laserskjæresystem.

Mønsteret på figur 2B likner på mønsteret på figur 2 A ved at det også har avsnitt 20 med motstående, periodiske mønstre. Mønsteret på figur 2B har også forbindelsesavsnitt, merket 30 som har 2-form.

Mønsteret på figur 2C har ingen forbindelsesavsnitt. I stedet har det en rekke vekslende mønstre som er merket 32 og 34.

Mønstrene på figur 2A, 2B og 2C kan valgfritt også ha et antall små fremspring 38 som er nyttige ved forming av stenten, slik som beskrevet i det følgende.

Idet man vender tilbake til figur 1, skjæres stentmønsteret i trinn 12 inn i et flatt metallstykke ("(tynn) metallplate"). Metallet kan være hvilken som helst type av biokompatibelt materiale, så som rustfritt stål, eller et materiale som er plettert med et biokompatibelt materiale. Skjæreoperasjonen kan realiseres på hvilken som helst av en rekke måter, så som ved etsing, eller ved skjæring med et fint skjæreverktøy, eller ved skjæring med en meget fin laser dersom en sådan skulle bli kommersielt tilgjengelig.

Dersom trinn 12 realiseres ved etsing, er prosessen utformet for å skjære gjennom metallplaten. Denne prosess er kjent. Med henblikk på fullstendighet vil den imidlertid bli kort beskrevet i det følgende.

Tegningen av mønsteret reduseres og trykkes på en gjennomsiktig film. Da man ønsker å skjære fullstendig gjennom metallet, trykkes tegningen på to filmer som forenes med hverandre på noen få steder langs sine kanter. Metallplaten dekkes på begge sider med et lag av fotoresist og plasseres mellom de to gjennomsiktige, trykte filmer. Strukturen belyses på begge sider, hvilket bringer de partier av fotoresisten som mottar lyset (som er alle de tomme rom i mønsteret, så som mellomrom 26 på figur 2A) til å endre egenskaper.

Metallplaten plasseres i syre som tærer bort de partier av fotoresisten som endrer egenskaper. Metallplaten plasseres deretter i en etsende oppløsning som etser bort alt materiale på hvilket det ikke finnes noen fotoresistfjernende oppløsning som fjerner fotoresisten, og etterlater metallet med det ønskede stentmønster.

I trinn 14 deformeres metallmønsteret slik at dets langsider (merket 28 på figur 2A, 2B og 2C) bringes til å møte hverandre. Figur 3 illustrerer deformasjonsprosessen. For sylindriske stenter er deformasjonsprosessen en rulleprosess, som vist.

Dersom fremspringene 38 er blitt fremstilt, rager fremspringene 38 - etter deformasjon av metallmønsteret - innover kanten 28 til hvilken de ikke er festet. Dette er illustrert på figur 5A.

I trinn 16 forenes kantene 28 med hverandre ved hjelp av hvilken som helst passende prosess, så som punktsveising. Dersom fremspringene 38 ble dannet, forbindes fremspringene 38 med den motsatte kant 28, enten ved sveising, ved klebemiddel eller, som vist på figur 6, med et nagleliknende element 40. Figur 5B illustrerer forbindelsen av fremspringet med den motsatte kant 28. Da fremspringet 38 typisk er utformet for å strekke seg over bredden av én sløyfe 39, blir mønsteret tilnærmet bevart. Dette er vist på figur 5B.

Alternativt kan kantene 28 bringes sammen og forenes på de passende steder.

Figur 4 illustrerer en stent 31 som er dannet ved hjelp av prosessen ifølge trinnene 10-16 for mønsteret på figur 2A. Man legger merke til at en slik stent har forbindelsespunkter 32 som er dannet ved sammenføyningen av punktene 30.

Til slutt poleres stenten 31 for å fjerne eventuelt overskuddsmateriale som ikke er blitt skikkelig tjernet ved skjæreprosessen (trinn 12). Poleringen kan utføres mekanisk, ved gnidning av en polerstokk med diamantstøv på sin utside inne i stenten 31. Alternativt kan en elektropoleringsenhet benyttes. Figur 7 viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen ved hvilken et antall mønstre 120 er etset og skåret inn i metallplaten 21 slik som tidligere omtalt. Figur 8 viser et forstørret riss av ett av antallet av mønstre 120 som er vist på figur 7. Figur 9 viser et forstørret riss av et par 127 av antallet av inngrepstrau eller inngrepsrenner (engagement troughs) 128 og 129 som er vist på figur 8. Figur 10 viser et forstørret riss av et par 130 av antallet av inngrepsfremspring 131 og 132 som er vist på figur 8. Metallplaten 121 og hvert av mønstrene 120 har et antall innrettingsåpninger 122 og 122' som er tilpasset til å oppta kjedehjul (ikke vist) for nøyaktig bevegelse og opprettholdelse av den nøyaktige innretting av metallplaten 121 og mønstrene 120 under de forskjellige fremstillingstrinn. Hvert mønster 120 har en første langside 120 og en andre langside 124, en første kortside 125 og en andre kortside 126. Den første langside 123 har et antall par 127, 127 og 127" av inngrepsrenner 128 og 129 (vist mer detaljert på figur 9). Hvert par 127, 127' og 127" av inngrepsrenner har en første inngrepsrenne 128 og en andre inngrepsrenne 129. Den andre langside 124 har et antall par 130, 130' og 130" av inngrepsfremspring (vist mer detaljert på figur 10). Hvert par 130, 130' og 130" av inngrepsfremspring har et første inngrepsfremspring 131 og et andre inngrepsfremspring 132. Parene av inngrepsfremspring 130, 130' og 130" er anbrakt i det vesentlige overfor parene av inngrepsrenner 127,127' og 127".

Inngrepsrennene 128 og 129 er anbrakt og tilpasset til å oppta og danne inngrep med inngrepsfremspringene 131 og 132 slik at innretningen av stenten opprettholdes når mønsteret 120 deformeres og den flate metallplate rulles slik at den første langside 123 og den andre langside 124 møter hverandre for å danne et rør som vist på figur 19 og 20.

En bro 133 av materiale er anbrakt mellom hvert par 127, 127' og 127" av inngrepsrenner 128 og 129. Denne bro 133 bibringer ytterligere stabilitet og letter innretting under fremstilling og gir ytterligere styrke til sveisene av den ferdige stent, slik som omtalt nedenfor.

Etter at platen er blitt rullet til en rørformet stent og inngrepsrennene 128 og 129 har opptatt inngrepsfremspringene 131 og 132, benyttes en anordning (ikke vist) for å opprettholde innrettingen, og broen 133 avskjæres for å etterlate to i hovedsaken like deler. Broen 133 kan kuttes på mange forskjellige måter som er velkjente for fagfolk på området, men i en foretrukket utførelse benyttes imidlertid en laser. Inngrepsrennen 128 sveises til inngrepsfremspringet 131 og inngrepsrennen 129 sveises til inngrepsfremspringet 132 som vist på figur 12 og 13. Dette kan utføres på mange forskjellige måter som er velkjente for fagfolk på området, men i en foretrukket utførelse benyttes imidlertid et antall punktsveiser. I en særlig foretrukket utførelse benyttes ca. fem punktsveiser i hver sveisestreng, som vist på figur 12 og 13. Den varme som frembringes av sveisingen, smelter det avkuttede materiale i broen 133, og materialet trekkes mot inngrepsrennen 128 eller 129 til hvilken materialet fester seg og trekkes inn i sveiseområdet mellom inngrepsrennen og inngrepsfremspringet hvor det ytterligere bromateriale blir en del av og gir ytterligere styrke til sveisen. Stenten kan deretter gjøres ferdig slik som tidligere omtalt. Figur 13 viser et forstørret riss av sveiseområdet som er vist på figur 12. I en foretrukket utførelse er sveisestrengen forskjøvet fra det punkt hvor inngrepsrennen og inngrepsfremspringet kontakter hverandre. I en særlig foretrukket utførelse er sveisestrengen forskjøvet ca. 0,01 mm. Figur 14 viser et detaljert riss av det mønster som er vist på figur 8. Som vist på figur 14 og 20, kan den foreliggende oppfinnelse også beskrives som en utvidbar stent som avgrenser en langsgående åpning 80 med en lengdeakse eller -utstrekning 79 og en omkretsakse eller -utstrekning 105 som omfatter et antall fleksible, forbundne celler 50 hvor hver av de fleksible celler 50 har en første lengdeende 77 og en andre lengdeende 78. Hver celle 50 er også forsynt med en første lengdetopp (longitudinal apex) 100 som er anbrakt ved den første lengdeende 77, og en andre lengdetopp 104 som er anbrakt ved den andre lengdeende 78. Hver celle 50 omfatter også en første del 51 som har en langsgående komponent med en første ende 52 og en andre ende 53, en andre del 54 med en langsgående komponent som har en første ende 55 og en andre ende 56, en tredje del 57 med en langsgående komponent som har en første ende 58 og en andre ende 59, og en fjerde del 60 med en langsgående komponent som har en første ende 61 og en andre ende 62. Stenten omfatter også en første sløyfe 63 som danner en første vinkel 64 som er anbrakt mellom den første ende 52 av den første del 51 og den første ende 55 av den andre del 54. En andre sløyfe 65 som danner en andre vinkel 66 er anbrakt mellom den andre ende 59 av den tredje del 57 og den andre ende 62 av den fjerde del 60 og er anbrakt stort sett motsatt av den første sløyfe 63. En første fleksibel kompensasjonsdel eller et fleksibelt ledd 67 som har en første ende 68 og en andre ende 69, er anbrakt mellom den første del 51 og den tredje del 57, idet den første ende 68 av den første fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 67 står i forbindelse med den andre ende 53 av den første del 51, og den andre ende 69 av den første fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 67 står i forbindelse den første ende 58 av den tredje del 57. Den første ende 68 og den andre ende 69 er anbrakt i en variabel langsgående avstand 70 fra hverandre. En andre fleksibel kompensasjonsdel 71 som har en første ende 72 og en andre ende 73, er anbrakt mellom den andre del 54 og den fjerde del 60. Den første ende 72 av den andre fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 71 står i forbindelse med den andre ende 56 av den andre del 54, og den andre ende 73 av den andre fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 71 står i forbindelse med den første ende 61 av den fjerde del 60. Den første ende 72 og den andre ende 73 er anbrakt i en variabel langsgående avstand 74 fra hverandre. I en foretrukket utførelse er de første og andre fleksible kompensasjonsdeler eller fleksible ledd 67 og 71 bueformede. De første og andre fleksible kompensasjonsdeler eller fleksible ledd 67 og 71 er forskjellig utvidbare eller sammentrykkbare når stenten bøyes i en buet retning bort fra åpningens 80 lengdeakse 79 (vist på figur 20). Den første del 51, den andre del 54, den tredje del 57 og den fjerde del 60, den første sløyfe 63 og den andre sløyfe 65 og den første fleksible kompensasjonsdel eller fleksible ledd 67 og den andre fleksible kompensasjonsdel eller fleksible ledd 71 er anbrakt slik at når stenten utvides, øker avstanden mellom den første fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 67 og den andre fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 71, og den langsgående komponent av den første del 51, den andre del 54, den tredje del 57 og den fjerde del 60 avtar mens den første sløyfe 63 og den andre sløyfe 65 forblir stort sett overfor hverandre, endene 68 og 69 av den første fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 67 og endene 72 og 73 av den andre fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 71 åpner seg slik at den variable langsgående avstand 70 mellom den første ende 68 og den andre ende 69 av den første fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 67 øker, og slik at den variable langsgående avstand 74 mellom den første ende 72 og den andre ende 73 av den andre fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 71 øker. Dette kompenserer for reduksjonen av den langsgående komponent av den første del 51, den andre del 54, den tredje del 57 og den fjerde del 60, og reduserer i vesentlig grad forkortingen av stenten ved dennes utvidelse. Etter utvidelse bibringer den første fleksible kompensasjonsdel 67 og den andre fleksible kompensasjonsdel 71 understøttelse for det hulrom som behandles. Figur 15 viser dimensjonene av en særlig foretrukket utførelse av oppfinnelsen. Avbøyningspunktene, dvs. de første og andre sløyfer 63 og 65 og de første og andre kompensasjonsdeler 67 og 71, er gjort bredere enn de første, andre, tredje og fjerde deler 51,54, 57 og 60, slik at kraften fra avbøyningen fordeles over et videre område ved utvidelse av stenten. Avbøyningspunktene kan gjøres bredere enn de første, andre, tredje og fjerde deler i forskjellig grad, slik at avbøyningen vil opptre i de smaleste områder først på grunn av den reduserte motstand. I en foretrukket utførelse er de første og andre kompensasjonsdeler bredere enn de første, andre, tredje og fjerde deler, og de første og andre sløyfer er bredere enn de første og andre kompensasjonsdeler. Én av fordelene med å dimensjonere de første og andre sløyfer slik at de er bredere enn de første og andre kompensasjonsdeler, er at stenten i det vesentlige vil kompensere for forkorting når stenten utvides. I den utførelse som er vist på figur 15, har de første, andre, tredje og fjerde deler 51, 54, 57 og 60 en bredde på ca. 0,1 mm. De første og andre sløyfer 63 og 65 har en bredde på ca. 0,14 mm. De første og andre kompensasjonsdeler 67 og 71 har et fortykket parti 75 og 76 med en bredde på ca. 0,12 mm. I denne særlig foretrukne utførelse har således de første og andre sløyfer en bredde som er ca. 40% større, og de første og andre kompensasjonsdeler har en bredde som er ca. 20% større enn bredden av de første, andre, tredje og fjerde deler. Figur 16-20 viser detaljer ved en stent som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen.

Enda en annen fordel ved den foreliggende oppfinnelse er vist på figur 21-24. For klarhetens skyld er dimensjonene og graden av forskyvning av komponentene i de stenter som er vist på figur 21-24, med hensikt overdrevet.

Figur 21 viser et tverrsnitts-frontriss etter linjen A-A av den ikke-utvidede stent som er fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen og er vist på figur 20. Den ikke-utvidede stent 200 på figur 21 er vist anbrakt i hulrommet 202 i et blodkar 201 forut for utvidelse. Slik som tidligere omtalt, fremstilles denne stent ved først å skjære stentmønsteret inn i et flatt stykke av en metallplate og deretter rulle stentmaterialet til et rør for å danne den rørformede stent. Som vist på figur 21, har de første og andre fleksible kompensasjonsdeler 67 og 71 av den ikke-utvidede stent en tendens til å spre seg eller "bøye seg ut" ("flare out") i retning bort fra stentens lengdeakse eller hulrom. De fleksible kompensasjonsdeler 67 og 71 danner således ytre diametere som er større enn de ytre diametere som dannes av de gjenværende partier av stenten. Figur 22 viser stenten på figur 21 etterat den er blitt utvidet i hulrommet og mot den innvendige vegg av blodkaret. Som vist på figur 22, overfører blodkarets vegger, etter utvidelse av den ikke-utvidede stent mot veggen av blodkarene, en mekanisk kraft til de første og andre fleksible kompensasjonsdeler 67 og 71, og kompensasjonsdelene beveger seg mot stentens lengdeakse eller hulrom inntil de er i hovedsaken på linje med det gjenværende parti av stenten. Hulrommet i den utvidede stent er således i hovedsaken sirkulær betraktet i tverrsnitt, idet i hovedsaken ikke noe parti av den utvidede stent rager inn i hulrommet eller i retning mot den utvidede stents lengdeakse.

Figur 23 likner på figur 21, bortsett fra at mønsteret er blitt skåret i en rørformet del ved benyttelse av konvensjonelle metoder for fremstilling av stenter. Som vist på figur 23, bøyer de fleksible kompensasjonsdeler seg ikke ut og bort fra lengdeaksen av den ikke-utvidede stent 203. Ved utvidelse av den på figur 23 viste stent mot veggene av blodkaret 201 har de fleksible kompensasjonsdeler 67' og 71' en tendens til å spre seg eller "bue seg inn"

("flare in") og rage inn i hulrommet 204 i den utvidede stent 203.

Figur 24 viser stenten 203 på figur 23 etterat den er blitt utvidet i et hulrom 204 i et blodkar 201. De fleksible kompensasjonsdeler 67' og 71' ligger ikke på linje med de gjenværende partier av stenten og definerer en diameter som er mindre enn diameteren av de gjenværende partier av stenten. Disse fremspring inn i stentens hulrom skaper turbulens i et fluid som strømmer gjennom lengdeaksen av den utvidede stent og kan eventuelt resultere i klumpdannelse.

Den foreliggende oppfinnelse angår også en innretning for fremstilling av en stent, hvilken innretning omfatter en plattform, en dor og en anordning for deformasjon av en metallplate rundt doren.

Plattformen er innrettet til å oppta en flat, tynn metallplate som skal formes til en stent. I en foretrukket utførelse er den flate metallplate forsynt med en første ende, en andre ende som definerer en lengdeakse, en første hovedoverflate, en andre hovedoverflate, en første langside og en andre langside, idet de første og andre langsider er i hovedsaken parallelle med platens lengdeakse. Doren har en i hovedsaken sylindrisk, utvendig overflate og en første ende og en andre ende som definerer en lengdeakse. Doren er dimensjonert for å ha en tverrsnittsdiameter som er i hovedsaken lik eller mindre enn den innvendige diameter av en stent som skal fremstilles. En anordning for fastgjøring av doren mot en hovedoverflate av den flate metallplate er tilveiebrakt. En anordning for å deformere den flate metallplate rundt dorens utvendige overflate er også tilveiebrakt for å deformere den flate metallplate til en stort sett rørformet form som i det vesentlige svarer til dorens utvendige overflate. I en foretrukket utførelse er anordningen for deformasjon av platen tilpasset slik at den første langside og den andre langside forblir i hovedsaken parallelle med hverandre når den flate metallplate deformeres til rørform. En anordning, f.eks. et sveiseapparat, en laser, et klebemiddel eller en skrue fastgjør den første langside av platen til den andre langside av platen.

Ved drift av en foretrukket utførelse skjæres eller etses et antall stentmønstre inn i et flatt stykke av metall. Hvert av mønstrene har en første langside og en andre langside, idet den første langside har et antall par av inngrepspunkter og den andre langside har et antall par av inngrepspunkter. Antallet av par av inngrepspunkter er anbrakt i hovedsaken overfor hverandre og er dimensjonert og anbrakt for å kommunisere når mønsteret deformeres og rulles til en rørform. Hvert par av den første langsides inngrepspunkter har en bro som er anbrakt mellom hver første langsides inngrepspunkter som utgjør paret, idet broen har en bredde som er mindre enn bredden av de andre partier av stenten.

En dor er anbrakt mellom de første og andre langsider av platen. Doren har en i hovedsaken sylindrisk ytre fremgangsmåte og en lengdeakse som er i hovedsaken parallell med den første langside og den andre langside. Mønsteret deformeres til en rørform slik at det første langsidepar av inngrepspunkter kontakter det andre langsidepar av inngrepspunkter.

Broen avskjæres, og hvert av inngrepspunktene fastgjøres til det inngrepspunkt med hvilket det er i kontakt, for å danne den utvidbare stent.

Figur 25-28 viser en foretrukket utførelse av en innretning for fremstilling og en stent som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen. Innretningen omfatter et laserhus 300, en laser 301, et bevegelig bord og et antall stentfoldere 303 som er anbrakt på bordet. Laseren 301 er anbrakt i og selektivt bevegelig i huset 300. Det bevegelige bord 302 har en første ende 304 og en andre ende 305 og er tilpasset for selektiv bevegelse inn i og ut av laserhuset 300. Bordet 302 er tilpasset slik at når den første ende 304 av bordet er anbrakt inne i laserhuset 300, er den andre ende 305 av bordet anbrakt utenfor huset 300, og når den andre ende 305 av bordet 302 er anbrakt inne i laserhuset 300, er den første ende 304 av bordet anbrakt utenfor laserhuset 300.

Et antall stentfoldere 303 er anbrakt ved den første ende 304 av bordet, og et antall stentfoldere 303 er anbrakt ved den andre ende 305 av bordet 302. Som vist på figur 26 og 27, er hver av stentfolderne konstruert som følger: En basis 306 med en plattform 307 er tilpasset til å oppta en flat metallplate 120 som skal formes til en stent. Den flate metallplate 120 har en lengdeakse, en første hovedoverflate, en andre hovedoverflate, en første langside og en andre langside, idet de første og andre langsider er i hovedsaken parallelle med lengdeaksen. Platen har et antall innrettingsåpninger 122.

Et antall innrettingstapper 308 rager ut fra hver av plattformene. Tappene 308 er dimensjonert for å danne inngrep med innrettingsåpningene 122 og innrette platen på plattformen 307.

Det er anordnet en dor 309 som har en i hovedsaken sylindrisk ytre overflate 310 og har en første ende 311, en andre ende 312 og en lengdeakse 313 som vist på figur 35. Doren 309 er dimensjonert for å ha en tverrsnittsdiameter D som er i hovedsaken lik eller mindre enn den innvendige diameter av den stent som skal fremstilles. Plattformen 307 har en første konkav utsparing 314 som er tilpasset til å oppta den første ende 311 av doren, og en andre konkav utsparing 315 som er tilpasset til å oppta den andre ende 312 av doren 309 som vist på figur 36.

En hengselforbundet arm 376 er tilpasset for bevegelse i en første retning mot plattformen 307 og i en andre retning bort fra plattformen 307 for fastgjøring av doren 309 mot en hovedoverflate av den flate metallplate når denne er anbrakt på plattformen.

Hver stentfolder 303 har et første deformeringsblad 316 som har en første deformeringsbladspiss 316', et andre deformeringsblad 317 som har en andre deformeringsbladspiss 317', et tredje deformeringsblad 318 som har en tredje deformeringsbladspiss 318', et fjerde deformeringsblad 319 som har en fjerde deformeringsbladspiss 319', et femte deformeringsblad 320 som har en femte deformeringsbladspiss 320', og et sjette deformeringsblad 321 som har en sjette deformeringsbladspiss 321'. Bladene er anbrakt rundt den ytre overflate 310 av doren 309 og tilpasset til å deformere den flate metallplate mot dorens 309 ytre overflate 310 slik at den flate metallplate deformeres til en i hovedsaken rørformet form som i hovedsaken bøyer seg etter dorens 309 ytre overflate 310. Deformeringsbladene er anbrakt mellom den første ende 311 og den andre ende 312 av doren. Hvert av deformeringsbladene er innrettet for uavhengig og selektiv bevegelse i en første retning mot doren 309 og en andre retning bort fra doren, for å støte deformeringsbladspissene 316', 317', 318', 319', 320' og 321<*> selektivt mot doren eller mot et parti av platen som er anbrakt mellom doren og hver av deformeringsbladspissene. Hvert av deformeringsbladene er også tilpasset slik at den første langside og den andre langside av platen forblir i hovedsaken parallelle med hverandre når platen deformeres til den rørformede form. De tredje og de sjette deformeringsbladspisser 318' og 321' har et antall rundtaggede laseråpninger 322, som vist på figur 32, som er dimensjonert og anbrakt for å tillate de tredje og sjette deformeringsbladspisser å feste den første langside og den andre langside til den ytre overflate av doren mens laseren 301 skaffes tilgang til forutbestemte partier av den første langside og den andre langside av platen for å sveise den første langside til den andre langside.

En første motor 323 er koplet til det første deformeirngsblad, en andre motor 324 er koplet til det andre deformeirngsblad, en tredje motor 325 er koplet til det tredje deformeringsblad, en fjerde motor 326 er koplet til det fjerde deformeirngsblad, en femte motor 327 er koplet til det femte deformeirngsblad, og en sjette motor 328 er koplet til det sjette deformeringsblad. Hver av motorene er tilpasset for selektiv bevegelse av hvert av de deformeringsblad med hvilke den er tilkoplet, i en første retning mot doren og i en andre retning bort fra doren.

En datamaskin 329 styrer den sekvens i hvilken den første ende av bordet og den andre ende av bordet anbringes inne i laserhuset, den sekvens og den grad i hvilken hver av deformeringsbladspissene treffer doren eller et parti av platen som er anbrakt mellom doren og hver av deformeringsbladspissene, og sekvensen, mønsteret, beliggenheten og mengden av energi som laseren anvender på hver av de første og andre langsider av hver av de plater som anbringes på hver av antallet av stentfoldere.

Hver av bladdeformeirngsspissene har en lengde som er i hovedsaken lik de første og andre langsider av den flate metallplate, og i en foretrukket utførelse er bladdefor-meringsspissene konkave som vist på figur 27.

I en særlig foretrukket utførelse, som vist på figur 27, er den tredje deformeringsbladspiss i hovedsaken identisk med den sjette deformeringsbladspiss, den andre deformeringsbladspiss er i hovedsaken identisk med den femte deformeringsbladspiss, og den første deformeringsbladspiss er i hovedsaken identisk med den fjerde deformeringsbladspiss.

Under drift konstrueres den innretning som er vist på figur 25-27 og er omtalt i detalj ovenfor. Et antall stentmønstre skjæres inn i et flatt metallstykke, idet hvert av mønstrene har en første hovedoverflate og en andre hovedoverflate, en første langside og en andre langside. Den første langside og den andre langside forsynes med et antall par av inngrepspunkter 329, 330, 331 og 332, som vist på figur 28 og 29, hvor parene er anbrakt i hovedsaken overfor hverandre 05 er dimensjonert og anbrakt for å kommunisere når mønsteret deformeres og rulles til en rørformet form. Hvert par av den første langsides inngrepspunkter har en bro 333 som er anbrakt mellom hver første langsides inngrepspunkter 329 og 330 som utgjør paret. Broen 333 har fortrinnsvis en bredde som er mindre enn bredden av de andre partier av stenten. Platen forsynes også med et antall innrettingsåpninger 122 som er dimensjonert og anbrakt for å danne inngrep med innret-tingstappene 308 på basisen 306.

Platen anbringes på basisen slik at den første hovedoverflate av platen er i kontakt med basisen.

En dor 309 som har en i hovedsaken sylindrisk ytre overflate 310 og en lengdeakse 313, er anbrakt mot platens andre hovedoverflate mellom den første langside og den andre langside av platen, med lengdeaksen i hovedsaken parallell med den første langside og den andre langside, som vist på figur 30A.

Mønsteret deformeres til en rørform slik at det første langsidepar av inngrepspunkter kontakter det andre langsidepar av inngrepspunkter, som vist på figur 29.

Deformasjonstrinnet omfatter følgende trinn. Den sjette deformeringsbladmotor aktiveres slik at motoren beveger det sjette deformeringsblad i den første retning i en grad som er tilstrekkelig til at den sjette deformeringsbladspiss kontakter den ytre overflate av doren, slik at doren fastgjøres mot platen, som vist på figur 30B.

Den første deformeringsbladmotor aktiveres slik at motoren beveger det første deformeringsblad i den første retning i en grad som er tilstrekkelig til at den første deformeringsbladspiss kontakter den første hovedoverflate av platen og deformerer platen mot den ytre overflate av doren, som vist på figur 30C.

Den andre deformeringsbladmotor aktiveres deretter slik at motoren beveger det andre deformeringsblad i den første retning i en grad som er tilstrekkelig til at den andre deformeringsbladspiss kontakter den første hovedoverflate av platen og deformerer platen mot den ytre overflate av doren, som vist på figur 30D.

Den tredje deformeringsbladmotor aktiveres deretter slik at motoren beveger det andre deformeringsblad i den første retning i en grad som er tilstrekkelig til at den tredje deformeringsbladspiss kontakter den første hovedoverflate av platen og deformerer platen mot den ytre overflate av doren mens den sjette deformeringsbladmotor påvirkes slik at det sjette deformeringsblad beveger seg i den andre retning bort fra doren, som vist på figur 30E.

Den fjerde deformeringsbladmotor aktiveres deretter slik at motoren beveger det fjerde deformeringsblad i den første retning i en grad som er tilstrekkelig til at den fjerde deformeringsbladspiss kontakter den første hovedoverflate av platen og deformerer platen mot den ytre overflate av doren, som vist på figur 30F.

Den femte deformeringsbladmotor aktiveres deretter slik at motoren beveger det femte deformeringsblad i den første retning i en grad som er tilstrekkelig til at den femte deformeringsbladspiss kontakter den første hovedoverflate av platen og deformerer platen mot den ytre overflate av doren, som vist på figur 30G.

Den sjette deformeringsbladmotor aktiveres deretter slik at motoren beveger det sjette deformeringsblad i den første retning i en grad som er tilstrekkelig til at den sjette deformeringsbladspiss kontakter den første hovedoverflate av platen og deformerer platen mot den ytre overflate av doren, som vist på figur 30H.

De tredje og sjette deformeringsbladmotorer aktiveres deretter samtidig slik at de tredje og sjette deformeringsbladmotorer beveger de tredje og sjette deformeringsblad i den første retning i en grad som er tilstrekkelig til at de tredje og sjette deformeringsbladspisser kontakter den første hovedoverflate av platen og deformerer platen mot den ytre overflate av doren, som vist på figur 301.

Laseren benyttes til å kutte broen. Laseren benyttes deretter til å sveise hvert av inngrepspunktene til det inngrepspunkt med hvilket det er i kontakt, for å danne den utvidbare stent.

I en foretrukket utførelse har broen en bredde som er ca. 25% til ca. 50% av bredden av de andre partier av stenten, og i en særlig foretrukket utførelse har broen en bredde på ca. 40 /im.

Inngrepspunktene, som vist på figur 28 og 29, er dimensjonert og tilpasset til å bevege seg i en grad som er tilstrekkelig til å redusere sannsynligheten for at materialpåkjenning skal opptre under sveiseoppvarmings- og sveiseavkjølingssykluser.

Et V-formet hakk 334 kan være dannet mellom den første langside og den andre langside når stenten deformeres, for å sørge for en sterkere sveis, som vist på figur 31. Som vist på figur 31, kan dessuten et mellomrom 335 være tilveiebrakt mellom inngrepspunktene og den ytre overflate av doren 309 under defonneringstrinnet. Dette mellomrom 335 tilveiebringer et større område for sveismateriale, og styrker således sveisen og reduserer varmetap via doren under sveising, og reduserer således den energimengde som må innføres i sveisen.

Ytterligere sveisfyllmateriale 336 kan være tilveiebrakt på siden av hvert av inngrepspunktene i hovedsaken motsatt av broen, som vist på figur 33 og 34. Sveisfyllmaterialet 336 er dimensjonert og anbrakt slik at det ytterligere sveisfyllmateriale tillates å trekkes inn i sveisepunktet under sveising.

Etter at stenten er blitt deformert og inngrepspunktene har kontaktet hverandre, avkuttes broen ved benyttelse av laseren. De første og andre langsider forbindes deretter ved benyttelse av laseren for å danne en sveis som fortrinnsvis er bredere enn de andre partier av stenten. I en særlig foretrukket utførelse er sveisen ca. 20% bredere enn de andre partier av stenten og har en bredde på ca. 140 fim. Sveisen pålegges fortrinnsvis fra utsiden mot innsiden. Det benyttes fortrinnsvis et antall sveisestrenger, og i en særlig foretrukket ut-førelse benyttes to sveisestrenger. Sveisestrengen kan være forskjøvet fra det punkt hvor inngrepspunktene kontakter hverandre, og i en foretrukket utførelse er forskyvningen ca. 0,01 mm fra det punkt hvor inngrepspunktene kontakter hverandre.

Sveisen kan være en punktsveis, et antall punktsveiser, og i en foretrukket utførelse omfatter sveisen fem punktsveiser.

I en foretrukket utførelse skjæres mønsteret inn i platen ved benyttelse av multippel-opp-etsing og omfatter det trinn å inspisere begge sider av platen etter etsing og før platen anbringes på basisen. I en særlig foretrukket utførelse utføres inspeksjons trinnet ved benyttelse av et automatisert optisk inspeksjonsapparat.

I en særlig foretrukket utførelse er stentmønstrene tilpasset slik at i hovedsaken ikke noe parti av stenten rager inn i stentens langsgående hulrom eller utvidelsen av stenten mot den innvendige vegg av et blodkar. Stenten kan gjør ferdig ved elektropolering.

Figur 37-40 viser en annen utførelse av en innretning for fremstilling av en stent som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen.

En basis 401 har et plateopptakende område 402 og er tilpasset til å oppta en flat metallplate som skal formes til en stent. Det plateopptakende område 402 er også forsynt med et doropptakende spor 409. I en foretrukket utførelse har et flatt metallstykke en lengdeakse, en første hovedoverflate, en andre hovedoverflate, en første langside og en andre langside, idet de første og andre langsider er i hovedsaken parallelle med lengdeaksen. Det er tilveiebrakt en arm 403 som har en første ende 404 og en andre ende 405.

Armens første ende 404 er tilpasset til selektivt å holde en dor 406 som har en i hovedsaken sylindrisk ytre overflate. Armens andre ende 405 er hengselforbundet med basisen 401 og er tilpasset for bevegelse i en første retning mot basisen 401 og i en andre retning bort fra basisen 401 for å fastgjøre doren 406 mot en hovedoverflate av den flate metallplate. Doren 406 er dimensjonert for å ha en tverrsnittsdiameter som er i hovedsaken lik eller mindre enn den innvendige tverrsnittsdiameter av stenten som skal fremstilles.

En anordning 407 er tilveiebrakt for å deformere et flatt metallstykke mot og rundt den ytre overflate av doren, slik at den flate metallplate deformeres til en i hovedsaken rørformet form som føyer seg etter den ytre overflate av doren med den første langside og den andre langside i hovedsaken parallelle med hverandre. Figur 39 viser et grunnriss av én utførelse hvor den deformerende anordning 407 er en del som har en deformerende spiss 408 med en lengde som er i hovedsaken lik lengden av de første og andre langsider av metallplaten. I en foretrukket utførelse er den deformerende spiss konkav, som vist på figur 40.

Under drift anbringes en plate på det plateopptakende område 402. En dor 406 anbringes i den første ende 404 av armen 403, og armen 403 beveges i den første retning slik at doren er i kontakt med platen. Den deformerende anordning benyttes deretter til å deformere platen rundt doren slik som tidligere omtalt. Armen 403 beveges deretter i den andre retning, og doren 406 med platen viklet rundt denne beveges fra den første ende 404 av armen 403. De første og andre langsider forbindes deretter slik som tidligere omtalt, for å danne stenten. I en foretrukket utførelse blir doren med platen viklet rundt denne overført til den stentinnrettende og stentsveisende jigg som er vist på figur 41-45.

Den stentinnrettende og stentsveisende jigg som er vist på figur 41-45, omfatter en basis 500 med en første ende og en andre ende som har en første vegg 501 som har en første ende og en andre ende og en første hovedoverflate 502 og en andre hovedoverflate 503, og en andre vegg 504 som har en første ende og en andre ende og en første hovedoverflate 505 og en andre hovedoverflate 506. Den andre hovedoverflate 503 av den første vegg 501 og den første hovedoverflate 505 av den andre vegg 504 danner en langsgående, U-formet kanal 507 som har en lengdeakse i basisen 500. Den første vegg 501 har et antall slisser 508 som danner et antall første fastspenningspartier 509 som har en toppende 511 og en bunnende 512 og en første hovedoverflate 502 og en andre hovedoverflate 503. Hvert av de første fastspenningspartier 509 har en første konkav kanal 510 som er anbrakt ved toppenden 511 av den andre hovedoverflate 503 av det første fastspenningsparti 509, og en andre konkav kanal 513 som er anbrakt ved bunnenden 512 av den andre hovedoverflate 503 av det første fastspenningsparti 509. De første og andre konkave kanaler 510 og 513 er i hovedsaken parallelle med lengdeaksen av den U-formede kanal 507. Den andre hovedoverflate 503 av hvert av antallet av første fastspenningspartier 509 er også forsynt med en kompensasjonssliss 514 som er anbrakt mellom den første konkave kanal 510 og den andre konkave kanal 513 og som er i hovedsaken parallell med lengdeaksen av den U-formede kanal 507.

Et antall andre fastspenningspartier 515 er anbrakt i den U-formede kanal 507 mellom den andre hovedoverflate 503 av den første vegg 501 og den første hovedoverflate 505 av den andre vegg 504. Hvert av de andre fastspenningspartier 515 er anbrakt på linje med ett av de første fastspenningspartier 509. Hvert av de andre fastspenningspartier 515 har en toppende 516, en bunnende 517, en første hovedoverflate 518, en andre hovedoverflate 519, en første mindre overflate som er anbrakt ved toppenden, en andre mindre overflate som er anbrakt ved bunnenden, en tredje mindre overflate som er anbrakt mellom toppenden og bunnenden, og en fjerde mindre overflate som er anbrakt overfor den tredje mindre overflate mellom toppenden 516 og bunnenden 517. Hvert av de andre fastspenningspartier 515 har en første konkav kanal 510' som er anbrakt ved toppenden 516 av den første hovedoverflate 518 av det andre fastspenningsparti 515, og en andre konkav kanal 513' som er anbrakt ved bunnenden 517 av den første hovedoverflate 518 av det andre fastspenningsparti 515. De første og andre konkave kanaler 510' og 513' er i hovedsaken parallelle med lengdeaksen av den U-formede kanal 507.

En forspenningsanordning 523 er anbrakt mellom den første hovedoverflate 505 av den andre vegg 504 og den andre hovedoverflate 503 av hvert av de andre fastspenningspartier 509 for forspenning av den første hovedoverflate 518 av hvert av de andre fastspenningspartier 515 mot den andre hovedoverflate 503 av hvert av de første fastspenningspartier 509 som ligger på linje med hverandre.

En første dorstøttearm-innstillingstapp 524 rager ut fra den tredje mindre overflate 520, og en andre dorstøttearm-innstillingstapp 521 rager ut fra den fjerde mindre overflate av hvert av de andre fastspenningspartier 515. Dorstøttearm-innstillingstappene 524 og 521 er i hovedsaken parallelle med lengdeaksen av den U-formede kanal.

En forspenningsstyreanordning 522 styrer selektivt avstanden mellom den andre hovedoverflate 503 av hvert av de første fastspenningspartier 509 og den første hovedoverflate 518 av hvert av de andre fastspenningspartier 515.

En holdedor 523 er anbrakt i den andre konkave kanal 513 i den første vegg 501 og den andre konkave kanal 522 i hvert av de andre fastspenningspartier 515.

Som vist på figur 42, understøtter en dorstøttearm 534 stenten under innrettingen av den første langside av platen med den andre langside av platen. Armen 534 har et første dorstøttehakk S2S for understøttelse av den første ende av doren, og et andre dorstøttehakk 526 for understøttelse av den andre ende av doren. En første dorstøttearm-innstillingstapp-inngrepsflate 527 danner inngrep med den første dorstøttearm-innstillingstapp 524, og en andre dorstøttearm-innstillingstapp-inngrepsflate 528 danner inngrep med den andre dor-støttearm-innstillingstapp 521 når dorstøttearmen er anbrakt på den andre vegg 504.

Det vil innses at forskjellige elastiske materialer som er velkjente for fagfolk på området som passende for dette formål, kan benyttes, f.eks. en fjær, men i en særlig foretrukket utførelse er imidlertid det elastiske materiale gummi.

I en foretrukket utførelse er forspenningsstyreanordningen 522 en gjenget skrue som er anbrakt i hvert av de første fastspenningspartier 509, idet hver av skruene 522 står i forbindelse med den første hovedoverflate 502 av den andre hovedoverflate 503 av hvert av de første fastspenningspartier 509. Skruene 522 er selektivt bevegelige i retning mot og bort fra første hovedoverflate 518 av det andre fastspenningsparti 515, for selektivt å bevege det andre fastspenningspartier 515 i retning mot og bort fra de første fastspenningspartier 509 for selektivt å variere avstanden mellom den andre hovedoverflate 503 av hvert av de første fastspenningspartier 509 og den første hovedoverflate 518 av hvert av de andre fastspenningspartier 515.

Under drift fastgjøres doren med platen viklet rundt denne i det første konkave kanaler 510 og 521. Forspenningsstyreanordningen 522, f.eks. en skrue, justeres for å fastgjøre doren i de første konkave kanaler mens de første og andre langsider av platen tillates å justeres slik at kontaktpunktene innrettes etter ønske. I en foretrukket utførelse benyttes dorstøttearmen som er vist på figur 42, til å understøtte doren under innret-tingsoperasjonen. Som vist på figur 45, understøtter det første dorstøttehakk den første ende av doren, og det andre dorstøttehakk understøtter den andre ende av doren. Den første dor-støttearm-innstillingstapp-inngrepsflate 527 danner inngrep med den første dorstøttearm-innstillingstapp 524, og den andre dorstøttearm-irinstillingstapp-inngrepsflate 528 danner inngrep med den andre dorstøttearm-innstillingstapp 521 for å innrette dorstøttearmen 534 når den understøtter doren.

Figur 46-48 viser en jigg 612 for elektropolering av en rørformet stent, omfattende et stativ 600 som har en første ende 601 og en andre ende 602 og har et antall stent-elektropolerende holdere 603. Hver av holderne 603 har en basis 604 og en elektrisk ledende, første del 605 som har en første ende 606 forbundet med basisen 604 og en andre ende 607 tilpasset til selektivt å kontakte den utvendige overflate av den rørformede stent som skal elektropoleres uten å skade dens utvendige overflate. Holderne 603 er også forsynt med en elektrisk ikke-ledende, andre del 608 med en første ende 609 som er forbundet med basisen, og en andre ende 610 som er tilpasset til å anbringes selektivt inne i den langsgående boring i stenten uten å skade overflaten som avgrenser den langsgående boring, Den første del 605 og den andre del 608 er også tilpasset slik at de forspenner den andre dels 608 andre ende

610 mot den første dels 605 andre ende 607 i en grad som er tilstrekkelig til å fastgjøre stenten mellom de første og andre deler 605 og 608. Fordelen med en holder som er konstruert i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, er at den elektrisk ledende del 605 kontakter den utvendige overflate av stenten. Dette reduserer sannsynligheten for at undulasjoner og erosjonslinjer skal opptre på den overflate som avgrenser den langsgående boring. Disse erosjonslinjer forekommer hyppig i stenter som er elektropolert ved benyttelse av konvensjonelle holdere som plasserer den elektrisk ledende del mot den overflate som avgrenser den langsgående boring. Elektropolering av en stent med den foreliggende holder reduserer sannsynligheten for at det langsgående hulrom i stenten vil ha en uregelmessig overflate som kan resultere i turbulent fluidstrøm som eventuelt kan resultere i trombose eller blodplateoppsamling.

Ved en foretrukket elektropoleirngsmetode anbringes en stent på et stativ som er konstruert slik som foran omtalt. Metoden omfatter nedsenking av en stent i et elektropolerende bad og tilførsel av elektrisk strøm til den første del i en forutbestemt tidsperiode, og endring av det punkt hvor den andre ende av den første del kontakter den utvendige overflate av stenten, før utløpet av den forutbestemte tidsperiode. Endring av kontaktpunktet minimerer konsentrasjonen av undulasjoner eller erosjonslinjer i ethvert gitt punkt på stenten nær kontaktpunktet for den elektrisk ledende del. Kontaktpunktet kan endres ved å rotere stenten. I en særlig foretrukket utførelse endres kontaktpunktet ved å variere avstanden mellom stenten og basisen ved hjelp av langsgående bevegelse av stenten mot og bort fra basisen 604 som vist på figur 46 og 47. Kontaktpunktet endres ved omtrent midtpunktet av den forutbestemte tidsperiode. I en særlig foretrukket utførelse avbrytes behandlingen før utløpet av den forutbestemte tid, virkningen av elektropoleringen forut for avbrytelsestrinnet vurderes, og den gjenværende periode av den forutbestemte tid innstilles for å kompensere for eventuelle variasjoner i den materialmengde som virkelig ble fjernet før avbrytelsestrinnet. Behandlingen kan imidlertid avbrytes ved hvilket som helst tidspunkt, men avbrytelse ved omtrent midtpunktet av den forutbestemte tidsperiode foretrekkes.

Stykker av offermateriale 611 kan tilføyes ved den første ende 601 og den andre ende 602 av stativet 600 for å kompensere for det ytterligere materiale som normalt fjernes fra stentene som er anbrakt ved den første ende og den andre ende av stativet som vist på figur 48. Materialet utvelges og tilføyes i en mengde som er tilstrekkelig til i det vesentlige å utjevne den mengde ytterligere materiale som normalt fjernes fra stentene som er anbrakt ved de første og andre ender av stativet.

Ved enda en annen foretrukket metode for elektropolering av en stent fremstilles stenten slik som tidligere omtalt, men ved deformasjon av mønsteret til rørform slik at de første langsidepar av inngrepspunkter kontakter de andre langsidepar av inngrepspunkter, tillates et parti av stenten å forbli festet til materialplaten, som vist på figur 49 og 50 (som er et snitt A-A på figur 49). Deretter kuttes broen, inngrepspunktene forbindes for å danne stenten, stenten elektropoleres ved å tilkople en elektrode til platen, og deretter fjernes stenten fra platen. Dette reduserer sannsynligheten for skade på stenten på grunn av at den plate som stenten er festet til, er kasserbar. Denne metode tilveiebringer også en ytterligere fordel på grunn av at den kasserbare plate til hvilken stenten er festet, virker som offermateriale slik som foran omtalt.

Claims

1. innretning for fremstilling av en stent, karakterisert ved at den omfatter a) en basis (306) med en plattform (307) som er innrettet til å oppta en flat metallplate (120) som skal formes til en stent, idet den flate metallplate har en lengdeakse, en første hovedoverflate, en andre hovedoverflate, en første langside (123) og en andre langside (124), idet de første og andre langsider er i hovedsaken parallelle med stentens lengdeakse, b) en dor (309) som har en i hovedsaken sylindrisk ytre overflate (310) og har en første ende (311) og en andre ende (312) som danner en lengdeakse (313), idet doren er dimensjonert for å ha en tverrsnittsdiameter som er i hovedsaken lik eller mindre enn den innvendige diameter av stenten som skal fremstilles, c) en anordning (376) for fastgjøring av doren (309) mot en hovedoverflate av den flate metallplate (120), d) et antall deformerende blad (316,317,318, 319, 320, 321) som er anbrakt rundt dorens (309) omkrets for å deformere den flate metallplate (120) mot dorens ytre overflate (310) slik at den flate metallplate deformeres til en i hovedsaken rørformet form, idet bladene (316, 317, 318, 319, 320, 321) er anbrakt mellom den første ende (311) og den andre ende (312) av doren (309), idet hvert av deformeringsbladene (316, 317, 318, 319, 320, 321) er tilpasset for uavhengig og selektiv bevegelse i en første retning mot doren (309) og en andre retning bort fra doren slik at de selektivt støter mot doren eller mot et parti av platen som er anbrakt mellom doren og hvert av deformeringsbladene, idet hvert av deformeringsbladene videre er tilpasset slik at den første langside (123) og den andre langside (124) av platen (120) forblir i hovedsaken parallelle med hverandre når stenten deformeres til den rørformede form, e) en anordning (323, 324,325, 326, 327, 328) for selektivt å bevege hvert av deformeringsbladene (316, 317, 318, 319, 320, 321) i en første retning mot doren (309) og i en andre retning bort fra doren, og f) en anordning (301) for fastgjøring av den første langside (123) av platen (120) til den andre langside (124) av platen.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen (301) for fastgjøring av den første langside av platen (120) til den andre langside av platen er et sveiseapparat.

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at sveiseapparatet er en laser.

4. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at antallet av deformeringsblad (316, 317,318,319,320,321) omfatter seks blad.

5. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen (376) for fastgjøring av doren (309) er en hengselforbundet arm som er innrettet for bevegelse i en første retning mot plattformen (307) og i en andre retning bort fra plattformen.

6. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at basisen (306) har en første konkav utsparing for opptakelse av den første ende av doren (309), og en andre konkav utsparing for opptakelse av den andre ende av doren.

7. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen for selektiv bevegelse av hvert av deformeringsbladene er en elektrisk motor.

8. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en anordning for styring av rekkefølgen og den grad i hvilken hvert av bladene støter mot doren (309) eller et parti av platen (120) som er anbrakt mellom doren og hvert av deformeringsbladene.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at anordningen for styring er en datamaskin.

10. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en innrettingsanord-ning som er anbrakt på basisen og tilpasset til å danne inngrep med og innrette metallplaten.

11. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at antallet av deformeringsblad er tilpasset til å fastgjøre den første langside (123) og den andre langside (124) av platen (120) mot den ytre overflate av doren (309) samtidig som en laser tillates å kontakte den første langside (123) og den andre langside (124) for å fastgjøre den første langside til den andre langside.

12. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved at et antall av deformeringsbladene har et antall rundtaggede åpninger (322), idet åpningene er dimensjonert og anbrakt for å tillate antallet av blad å fastgjøre den første langside (123) og den andre langside (124) mot den ytre overflate av doren (309) mens laseren skaffes tilgang til forutbestemte partier av den første langside og den andre langside for å fastgjøre den første langside til den andre langside.

13. Jigg for innretting og sveising av en stent, karakterisert ved at den omfatter a) en basis (500) som har en første ende og en andre ende, en første vegg (501) som har en første ende og en andre ende og en første hovedoverflate (502) og en andre hovedoverflate (503), en andre vegg (504) som har en første ende og en andre ende og en første hovedoverflate (505) og en andre hovedoverflate (506), idet den andre hovedoverflate (503) av den første vegg (501) og den første hovedoverflate (505) av den andre vegg (504) avgrenser en langsgående, U-formet kanal (507) som har en lengdeakse i basisen (500), idet den første vegg (501) har et antall slisser som danner et antall første fastspenningspartier (509) med en toppende (511) og en bunnende (512) og en første hovedoverflate (502) og en andre hovedoverflate (503), idet hvert av de første fastspenningspartier (509) har en første konkav kanal (510) som er anbrakt ved toppenden (511) av den andre hovedoverflate (503) av det første fastspenningsparti (509), og en andre konkav kanal (513) som er anbrakt ved bunnenden (512) av den andre hovedoverflate (503) av det første fastspenningsparti (509), idet de første og andre konkave kanaler (510, 513) er i hovedsaken parallelle med lengdeaksen av den U-formede kanal (507), idet den første vegg (501) av hvert av antallet av første fastspenningspartier (S09) har en kompensasjonssliss (514) som er anbrakt mellom den første konkave kanal (510) og den andre konkave kanal (513), idet kompensasjonsslissen (514) er i hovedsaken parallell med den U-formede kanals (507) lengdeakse, b) et antall andre fastspenningspartier (515) som er anbrakt i den U-formede kanal (507) mellom den andre hovedoverflate (503) av den første vegg (501) og den første hovedoverflate (505) av den andre vegg (504), idet hvert av de andre fastspenningspartier (515) er anbrakt på linje med ett av de første fastspenningspartier (509), idet hvert av de andre fastspenningspartier (515) har en toppende (516), en bunnende (517), en første hovedoverflate (518), en andre hovedoverflate (519), en første mindre overflate som er anbrakt ved toppenden (516), en andre mindre overflate som er anbrakt ved bunnenden (517), en tredje mindre overflate (510) som er anbrakt mellom toppenden (516) og bunnenden (517), og en fjerde mindre overflate som er anbrakt overfor den tredje mindre overflate(520) mellom toppenden (516) og bunnenden (517) , idet hvert av de andre fastspenningspartier (515) har en første konkav kanal (510') som er anbrakt ved toppenden (516) av den første hovedoverflate (518) av det andre fastspenningsparti (515), og en andre konkav kanal (513') som er anbrakt ved bunnenden (517) av den første hovedoverflate (518) av det andre fastspenningsparti (515), idet de første og andre konkave kanaler (510', 513') er i hovedsaken parallelle med den U-formede kanals (507) lengdeakse, c) en forspenningsanordning (523) som er anbrakt mellom den første hovedoverflate (505) av den andre vegg (504) og den andre hovedoverflate (519) av hvert av antallet av andre fastspenningspartier (515), for forspenning av den første hovedoverflate (518) av hvert av de andre fastspenningspartier (515) mot den andre hovedoverflate (503) av hvert av de første fastspenningspartier (509) som ligger på linje med hverandre, d) en første dorstøttearm-innstillingstapp (524) som rager ut fra den tredje mindre overflate (520), og en andre dorstøttearm-innstillingstapp (521) som rager ut fra den fjerde mindre overflate av hvert av de andre fastspenningspartier (515), idet dorstøttearm-innstillingstappene (524, 521) er i hovedsaken parallelle med den U-formede kanals (507) lengdeakse, e) en forspenningsstyreanordning (522) for selektiv styring av avstanden mellom den andre hovedoverflate (503) av hvert av de første fastspenningspartier (509) og den første hovedoverflate (518) av hvert av de andre fastspenningspartier (515), f) en holdedor (555) som er anbrakt i den andre konkave kanal (513') i den første vegg (501) og den andre konkave kanal (513') i hvert av de andre fastspenningspartier (515), og g) en dorstøttearm (534) for understøttelse av stenten under innrettingen av den første langside (123) av platen (120) med den andre langside (124) av platen, idet armen (534) har et første dorstøttehakk (525) for understøt-telse av den første ende av doren (309), et andre dorstøttehakk (526) for understøttelse av den andre ende av doren, en første dorstøttearm-innstillingstapp-inngrepsflate (527) for inngrep med den første dorstøttearm-innstillingstapp (524), og en andre dorstøttearm-innstillingstapp-inngrepsflate (528) for inngrep med den andre dorstøttearm-innstillingstapp (521) når dorstøttearmen (534) er anbrakt på den andre vegg.

14. Jigg ifølge krav 13, karakterisert ved at forspenningsanordningen (523) er et elastisk materiale.

15. Jigg ifølge krav 14, karakterisert ved at det elastiske materiale (523) er gummi.

16. Jigg ifølge krav 14, karakterisert ved at det elastiske materiale (523) er en fjær.

17. Jigg ifølge krav 13, karakterisert ved at forspenningsstyreanordningen (522) er en gjenget skrue som er anbrakt i hvert av de første fastspenningspartier (509), idet hver av skruene (522) står i forbindelse med den første hovedoverflate (502) og den andre hovedoverflate (503) av hvert av de første fastspenningspartier (509) og er selektivt bevegelig i retning mot og bort fra den første hovedoverflate (518) av det andre fastspenningsparti (515) for selektivt å bevege det andre fastspenningsparti i retning mot og bort fira de første fastspenningspartier (509) for selektivt å variere avstanden mellom den andre hovedoverflate (503) av hvert av de første fastspenningspartier (509) og den første hovedoverflate (518) av hvert av de andre fastspenningspartier (515).

18. Jigg for elektropolering av en rørformet stent, karakterisert ved at den omfatter et stativ (600) som har en første ende (601) og en andre ende (602), idet stativet har et antall stent-elektropolerende holdere (603), idet hver av holderne har a) en basis (604), b) en elektrisk ledende, første del (605) med en første ende (606) som er koplet til basisen (604), og en andre ende (607) som er tilpasset til selektivt å kontakte den ytre overflate av den rørformede stent uten å skade den ytre overflate, c) en elektrisk ikke-ledende, andre del (608) med en første ende (609) som er koplet til basisen (604), og en andre ende (610) som er tilpasset til å anbringes selektivt inne i den langsgående boring i stenten uten å skade den langsgående boring, idet den første del (605) og den andre del (608) videre er tilpasset slik at de forspenner den andre ende (610) av den andre del (608) mot den andre ende (607) av den første del (605) i en grad som er tilstrekkelig til å fastgjøre stenten mellom de første og andre deler.

19. Plate for fremstilling av en stent som har et langsgående hulrom, karakterisert ved at den omfatter a) et flatt metallplatestykke (121) som har et antall stentmønstre (120), idet hvert av mønstrene (120) har en første langside (123) og en andre langside (124), idet den første langside (123) har et antall par av inngrepspunkter (127, 127', 127"), idet den andre langside (124) har et antall par av inngrepspunkter (130, 130', 130"), idet antallet av par av inngrepspunkter (127, 127', 127" og 130, 130', 130") er anbrakt i hovedsaken overfor hverandre, idet inngrepspunktene er dimensjonert og anbrakt for å kommunisere når mønsteret deformeres og rulles til en rørform, idet hvert par av den første langsides (123) inngrepspunkter (127,127', 127") har en bro (133) som er anbrakt mellom hver første langsides inngrepspunkter (128, 129) som utgjør paret, idet broen (133) har en bredde som er mindre enn bredden av de andre partier av stenten.

20. Plate ifølge krav 19, karakterisert ved at broen (133) har en bredde som er ca. 25 % til ca. 50 % av bredden av de andre partier av stenten.

21. Plate ifølge krav 19, karakterisert ved at broen (133) har en bredde på ca. 40 Hm.

22. Plate ifølge krav 19, karakterisert ved at inngrepspunktene (127, 127', 127" og 130,130', 130") er dimensjonert og tilpasset for å bevege seg i en grad som er tilstrekkelig til å redusere sannsynligheten for at materialpåkjenning skal opptre under sveiseoppvarmings- og sveiseavkjølingssykluser.

23. Plate ifølge krav 19, karakterisert ved at den omfatter ytterligere sveisfyllmateriale (336) på den side av hvert av inngrepspunktene som ligger i hovedsaken overfor broen (133), idet sveisfyllmaterialet (336) er dimensjonert og anbrakt slik at det ytterligere sveisfyllmateriale tillates å trekkes inn i sveisepunktet under sveising.

24. Plate ifølge krav 19, karakterisert ved at den omfatter et antall innrettingsåpninger (122,122') som er anbrakt i platen.

25. Plate ifølge krav 19, karakterisert ved at stentmønstrene (120) er slik tilpasset at i det vesentlige ikke noe parti av stenten rager inn i stentens langsgående hulrom (204) etter utvidelse av stenten mot innerveggen av et blodkar (210).