NO314083B1

NO314083B1 - Fluorescerende hvitemidler, fremgangsmåte for hvitgjöring av et substrat samt detergentsammensetning

Info

Publication number: NO314083B1
Application number: NO19994662A
Authority: NO
Inventors: Peter Rohringer; Georges Metzger; Dieter Reinehr
Original assignee: Ciba Sc Holding Ag
Priority date: 1997-03-25
Filing date: 1999-09-24
Publication date: 2003-01-27
Also published as: JP2001518919A; DE69825574T2; EP1123929A1; RU2198168C2; US20020017001A1; ATE244227T1; DE69816135T2; ES2226117T3; KR20010005671A; DE69816135D1; US6464735B2; BR9808058B1; EP0971905A1; BR9808058A; DE69825574D1; CN1251581A; NO994662L; US6458169B2; NO994662D0; US6210449B1

Description

Den foreliggende opprinnelsen angår nye forbindelser, særlig nye 4,4'-diaminostilben-2,2'-disulfonsyreforbindelser som er anvendelige som fluoriserende hvitemidler eller for inhibering («quenching») av effekten av anioniske fluoriserende hvitemidler på

substrater.

IWO 96/00221 er det beskrevet optiske blekemidler for tekstiler, papir, etc. De

fremlagte forbindelsene har formelen:

hvori Ra og Rb er like eller forskjellige og har hver formelen -NR-Rd hvori Rc er hydrogen; Ci-Ce alkyl som er valgfritt substituert med minst en av merkapto, Ci-Ce tioalkyl, OH og SO3M' hvori M' er hydrogen, et fargeløst kation eller et aminavledet kation; eller -R.(C02M')X hvori Re er en alifatisk del som har 1 - 6 karbonatomer, hvor valensene som ikke er bundet med gruppene CO2M' er bundet med minst et av hydrogen, merkapto, Ci-Cetioalkyl, OH og SO3M', hvori M' har den tidligere betydningen og x er heltall fra 1 til 4, forutsatt at når Ro er CrCgalkyl som er valgfritt substituert med minst en av merkapto, Ci-Cetioalkyl, OH og SO3M', der Rc er substituert med minst både OH og SO3M'; Rd er R-, hydrogen eller C3-Cealkyl, forutsatt at Ro og Rd kan ikke begge være hydrogen og at når av R- og Rd er hydrogen, kan ikke den andre være -(NHCH2C02H); eller Ro og R<j sammen med nitrogenatomet danner en ring som har bare fra 5 - 6 ledd, hvor ett av disse er heterocyklisk, hvor ringen er enkeltsubstituert med -COOM' eller -SO3M'; og hver Rf er uavhengig hydrogen, metyl, C1-C6 alkoksy eller halogen.

En ny klasse av 4,4'-diaminostilben-2,2'-disulfonsyreforbindelser er nå blitt oppdaget hvor de fleste har anvendelse som fluoriserende hvitemidler og har overlegne egenskaper med hensyn til forbindelsene fremlagt i WO 96/00221 og andre som har anvendelse ved inhibering (quenching) av effekten av anioniske fluoriserende hvitemidler på substrater.

Følgelig tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen nye forbindelser som har formelen:

hvori X er NH; M er hydrogen, et alkalimetallatom, ammonium eller et kation dannet fra et amin; hver Ri er NHCR(C02M)-R3, hvor R3 er H eller CHR4R5, hvor R4 og R5 uavhenig er H eller Ci-C4-alkyl, eventuelt substituert med C02M ; eller Ri er NR-(CH2)m-S03M eller NR-(CH2)m-OH, hvor R er H eller Ci-C3-alkyl og m = 1^*; n er 1 eller 2; og hver R2 er uavhengig hydrogen, S02NH-R hvori R har den tidligere angitte betydningen, S03M hvori M har den tidligere angitte betydningen eller, når n er 1, kan R2 også være CO-R* hvori Re er Ci-C3alkyl;

forutsatt at de forbindelser er ekskludert hvori

a) X er NH, n er 1 og R2 er SO3M hvori M har den tidligere angitte betydningen; eller b) X er NH, n er 2 og én R2 er S03M hvori M har den tidligere angitte betydningen og den andre R2 er hydrogen, metyl eller halogen; eller c) X er NH, n er 1, Ri er glycin og R2 er H; eller Ri representerer sarkosin eller etoksyglycin og R2 representerer hydrogen; eller

X er NH, n er 2, hver R2 er SO3M hvori M har den tidligere angitte betydningen og SO3M gruppene er i 2,5-posisjoner i fenylringen og Ri er D,L-alanin, L-valin, L-isoleucin, L-asparginsyre, L-glutaminsyre eller glycin.

Foretrukket er M hydrogen, Na, K, Ca, Mg, ammonium, mono-, di-, tri- eller tetra-Ci-C4alkylammonium, mono-, di- eller tri-Ci-CJiydroksyalkylammonium eller ammonium som er di- eller tri-substituert med en blanding av Ci-Gialkyl og C1-C4-hydroksyalkylgrupper. Foretrukket er hver M Na.

En halogensubstituent R2 kan være fluor, brom eller jod, men er foretrukket klor.

I forbindelsene med formel (1) er n foretrukket 1 og R2 er foretrukket hydrogen, metyl, klor, cyano, COOH, COO-metyl, CONH2, CONH-metyl, S02NH2, S02NH-metyl eller NH-COmetyl.

Foretrukket er hver av aminosyrerestene Ri de samme. Eksempler på foretrukne aminosyrerester R] inkluderer de som har formelen -NH-CH(C02H)-R3 hvori R3 er hydrogen eller en gruppe som har formelen -CHR4R5 hvori R4 og R5 uavhengig er hydrogen eller Cj-C4alkyl eventuelt substituert.

Spesifikke eksempler på aminosyrer fra hvilke slike foretrukne aminosyrerester Ri er avledet inkluderer glycin, alanin, sarkosin, serin, cystein, fenylalanin, tyrosin(4-hydroksyfenylalanin), diiodotyrosin, tryptofan(J3-indolylalanin), histidin ((fi-imidazolylalanin), a-aminosmørsyre, metionin, valin (a-aminoisovaleriansyre), norvalin, leucin (a-amino-n-kapronsyre), argjnin, ornitin (a, 6-diaminovaleriansyre), lysin (a, s-diaminokapronsyre), asparginsyre (aminoravsyre), glutaminsyre (o> aminoglutarsyre), threonin, hydroksyglutaminsyre og taurin såvel som blandinger og optiske isomerer derav. Av disse aminosyrene fra hvilke slike foretrukne aminosyrerester Ri er avledet, er sarkosin, taurin, glutaminsyre og asparginsyre særlig foretrukne.

Et ytterligere foretrukket eksempel på en aminosyre fra hvilken en aminosyrerest Ri kan avledes, er iminodieddiksyre.

Andre mindre foretrukne eksempler på aminosyrer fra hvilke aminosyrerester Ri kan avledes, inkluderer cystin, lantionin, prolin og hydroksyprolin.

I tillegg til de ovenfor nevnte foretrukne klassiske aminosyrene kan R\ også være resten til en aromatisk aminosyre slik som p-aminobenzosyre eller o-aminobenzosyre.

I forbindelsene med formel (1), når n er l og hver R2 er CO-R3 hvori R3 er CVCsalkyl eller fenyl, foretrukket metyl, er slike forbindelser ikke anvendelige som fluoriserende hvitemidler, i stedet er de anvendelige ved inhibering (quenching) av effekten av anioniske fluoriserende hvitemidler på substrater.

Forbindelsene med formel (1) kan fremstilles ved omsetning av, underkjente reaksjonsbetingelser, cyanurklorid, suksessivt, i en hvilken som helst ønsket sekvens, med hver av 4,4'-diamino-2,2'-stilben disulfonsyre, en aminogruppe i stand til å introdusere en gruppe

hvori R2 og n har de tidligere angitte betydninger, og en

forbindelse istand til å produsere en gruppe R], hvori Ri har den tidligere angitte betydningen.

Utgangsstoffene er kjente forbindelser som er lett tilgjengelige.

De fleste av forbindelsene med formel (1) er svært gode fluoriserende hvitemidler for substrater slik som tekstiler og, særlig, for papir.

Følgelig tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en fremgangsmåte for fluoriserende hvitgjøring av et substrat som innbefatter å bringe substratet i kontakt med en forbindelse som har formelen (IA):

hvori X er NH; M er hydrogen, et alkalimetallatom, ammonium eller et kation dannet fra et amin; hver Ri er NHCR(C02M)-R3, hvor R3 er H eller CHR4R5, hvor R4 og R5 uavhenig er H eller Ci-Gt-alkyl, eventuelt substituert med C02M ; eller Rj er NR-(CH2)m-S03M eller NR-(CH2VOH, hvor Rer H eller Ci-C3-alkyl og m = 1-4; n er 1 eller 2; og hver R'2 er uavhengig hydrogen, S02NH-R hvori R har den tidligere angitte betydningen, SO3M hvori M har den tidligere angitte betydningen;

forutsatt at de forbindelsene er ekskludert hvori X er NH, n er 2 og én R'2 er SO3M hvori M har den tidligere angitte betydningen, og den andre R2 er hydrogen, metyl eller halogen.

Når anvendt som den fluoriserende hvitgjøringen av papir, kan forbindelsen med formel (IA) ifølge oppfinnelsen påføres papirsubstratet i form av en papirbestryknings-sammensetning eller direkte i limpressen.

I et foretrukket aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en fremgangsmåte for fluoriserende hvitgjøring av en papiroverflate, som innbefatter å bringe papiroverflaten i kontakt med en bestrykningssammensetning som innbefatter et hvitt pigment; en bindingsdispersjon; valgfritt et vannløselig tilleggsbindemiddel; og tilstrekkelig av et fluoriserende hvitemiddel som har formelen (IA) ifølge den foreliggende oppfinnelsen, til å sikre at det behandlede papiret inneholder 0,01 til 1 vekt-% basert på det hvite pigmentet, av et fluoriserende hvitemiddel som har formelen

(IA).

Som den hvite pigmentkomponenten i papirbestrylmingssammensetoingen anvendt ifølge fremgangsmåten i den foreliggende oppfinnelsen, er uorganiske pigmenter foretrukne, f.eks. aluminium eller magnesiumsilikater, slik som «China clay» og kaolin og, videre, bariumsulfat, satinhvitt, titandioksid, kalsiumkarbonat (kalk) eller talkum; såvel som hvite organiske pigmenter.

Papirbestrykningssammensetninger anvendt i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan inneholde som bindemidler blant annet plastikkdispersjoner basert på kopolymerer av butadien/styren, akrylonitril/butadien/styren, akrylsyreestere, alcrylsyreestere/styren/akrylonitril, etylen/vinylklorid og etylen/vinylacetat; eller homopolymerer slik som polyvinylklorid, polyvinylenklorid, polyetylen og polyvinylacetat eller polyuretaner. Et foretrukket bindemiddel består av styren/butylakrylat eller styren/butadien/akrylsyrekopolymerer eller styren/butadiengummier. Andre polymerlatekser er beskrevet i for eksempel US patent-spesifikasjoner 3.265.654, 3.657.174,3.547.899 og 3.240.740.

Det valgfrie vannløselige beskyttende kolloidet kan være, f.eks. soyaprotein, kasein, karboksymetylcellulose, naturlig og modifisert stivelse, chitosan eller et derivat derav eller, særlig, polyvinylalkohol. Den foretrukne polyvinylalkoholbeskyttende kolloid-komponenten kan ha et bredt spekter av forsåpningsnivåer og molekylvekter; f.eks. et forsåpningsnivå som varierer fra 40 til 100; og en gjennomsnittlig molekylvekt som strekker seg fra 10.000 til 100.000.

Resepter på bestrykningssammensetninger for papir er beskrevet i f.eks. J.P. Casey «Pulp and Paper»; Chemistry and Chemical Technology, 2. utgave, Volum HI, sidene 1684-1649 og i «Pulp and Paper Manufacture»; 2. og 5. utgave, Volum n, side 497 (McGraw-Hill).

Papirbestrykningssammensetningene anvendt ifølge fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelsen inneholder foretrukket 10 til 70 vekt-% av et hvitt pigment. Bindemiddelet er foretrukket anvendt i en mengde som er tilstrekkelig til at

tørrstoffinnholdet i den polymere forbindelsen utgjør opptil 1 til 30 vekt-%, foretrukket 5 til 25 vekt-%, av det hvite pigmentet. Mengden av fluoriserende hvitemiddelpreparat anvendt ifølge oppfinnelsen, beregnes slik at det fluoriserte hvitemiddelet foretrukket er

til stede i en mengde på 0,01 til 1 vekt-%, mer foretrukket 0,05 til 1 vekt-%, og særlig 0,05 til 0,6 vekt-%, basert på det hvite pigmentet.

Papirbestrykningssammensetningen anvendt i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved å blande komponentene i en hvilken som helst ønsket sekvens ved temperaturer fra 10 til 100°C, foretrukket 20 til 80°C. Komponentene her kan også inkludere vanlige hjelpestoffer som kan tilsettes for å regulere de reologiske egenskapene, slik som viskositet og vannretensjonskapasitet, av bestrykningssammensetningene. Slike hjelpestoffer er f.eks. naturlige bindemidler, slik som stivelse, kasein, protein eller gelatin, celluloseetere, slik som karboksyalkylcellulose eller hydroksyalkylcellulose, algininsyre, alginater, polyetylenoksid eller polyetylenoksidalkyletere, kopolymerer av etylenoksid og propylenoksid, polyvinylalkohol, vann-løselige kondensasjonsprodukter av formaldehyd med urea eller melamin, polyfosfater eller polyakrylsyresalter.

Bestrykningssammensetningen anvendt ifølge fremgangsmåten i den foreliggende oppfinnelsen blir foretrukket anvendt for å produsere bestrøket papir eller skrivepapir, eller spesialpapir slik som kartong eller fotografisk papir.

Bestrylaiingssammensetningen anvendt ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan påføres substratet ved en hvilken som helst vanlig fremgangsmåte, f.eks. med et luftblad, et bestrykningsblad, en rulle, et doktorblad eller en stav, eller i limpressen, etter hvilken bestrykningene blir tørket ved papiroverflatetemperaturer i omradet fra 70 til 200°C, foretrukket 90 til 130°C, til et restfuktighetsinnhold på 3 - 8%, f.eks. med infrarøde tørkere og/eller varmlufrtørkere, sammenlignbare høye grader av hvithet oppnås på denne måten selv ved lave tørketemperaturer.

Ved anvendelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utmerker de oppnådde bestrykningene seg ved optimal fordeling av dispersjonsfluoresens hvitgjøreren over hele overflaten og ved et økt hvithetsnivå som oppnås på denne måten, ved en høy lysfasthet og ved hevede temperaturer (f.eks. stabilitet i 24 timer ved 60 - 100°C) og svært god tappefasthet for vann.

I et andre foretrukket aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en fremgangsmåte for fluoriserende hvitgjøring av en papiroverflate som innbefatter å bringe papiret i limpressen i kontakt med en vandig løsning som inneholder et lim, valgfritt et uorganisk eller organisk pigment og 0,1 til 20 g/l av et fluoriserende hvitemiddel som har formelen (IA). Foretrukket er limet stivelse, stivelsesderivat eller et syntetisk limemiddel, særlig en vannløselig kopolymer.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer også, som et tredje aspekt, en fremgangsmåte for forbedring av SPF til et tekstilfibermateriale, som innbefatter behandling av tekstilfibermateriale med 0,05 til 3,0 vekt-%, basert på vekten av tekstilfibermateriale, av en eller flere forbindelser som har formelen (IA) som tidligere definert.

Tekstilfibre behandlet ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan være naturlige eller syntetiske fibre eller blandinger derav. Eksempler på naturlige fibre inkluderer vegetabilske fibre slik som bomull, viskose, lin, rayon eller lerret, foretrukket bomull og animalske fibre slik som ull, mohair, cashmer, angora og silke, foretrukket ull, syntetiske fibre inkluderer polyester, polyamid og polyakrylonitrilfibre. Foretrukne tekstilfibre er bomull, polyamid og ullfibre.

Foretrukket har tekstilfibre behandlet i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen en tetthet på mindre enn 200 g/m<2> og har ikke tidligere blitt farget i dype nyanser.

Noen av forbindelsene med formel (IA) anvendt i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan være dårlig løselig i vann og trenger å bli påført i en dispergert form. For dette formålet kan de males med et passende dispergeringsmiddel, vanligvis ved anvendelse av kvartsballer og en rotor, ned til en partikkelstørrelse på 1 - 2 mikron.

Som dispergeringsmidler for forbindelser med formel (IA) som er dårlig løselige, kan det nevnes: syreestere og deres salter av alkylenoksidadukter, f.eks. syreestere og deres salter av et polyadukt med 4 til 40 mol etylenoksid med 1 mol av et fenol, eller fosforsyreestere av aduktet av 6 til 30 mol etylenoksid med 1 mol 4-nonylfenol, 1 mol dinonylfenol eller særlig med et 1 mol av forbindelser som er blitt

fremstilt ved addisjon av 1 til 3 mol styren til 1 mol fenol; polystyrensulfonater;

fettsyretaurider;

alkylerte difenyloksidmono- eller disulfonater;

sulfonater av polykarboksylsyreestere;

addisjonsprodukter av 1 til 60, foretrukket 2 til 30 mol etylenoksid og/eller propylenoksid på fettaminer, fettamider, fettsyrer eller fettalkoholer, som hver

har 8 til 22 karbonatomer, eller på tri- til heksavalente Cj-Cealkanoler, hvor addisjonsproduktene er blitt omdannet til en syreester med en organisk

dikarboksylsyre eller med en uorganisk polybasisk syre;

ligninsulfonater; og spesielt

formaldehydkondensasjonsprodukter, f.eks. kondensasjonsprodukter av ligninsulfonater

og/eller fenol og formaldehyd; kondensasjonsprodukter av formaldehyd med aromatiske sulfonsyrer, f.eks. kondensasjonsprodukter av ditolyletersulfonater og

formaldehyd; kondensasjonsprodukter av naftalensulfonsyre og/eller naftol-eller

naftylaminsulfonsyrer og formaldehyd; kondensasjonsprodukter av fenolsulfonsyrer og/eller sulfonert dihydroksydifenylsulfon og fenoler eller cresoler med formaldehyd og/eller urea; eller kondensasjonsprodukter av difenyloksid-disulfonsyrederivater med formaldehyd.

Avhengig av typen av forbindelse med formel (IA) som anvendes, kan det være fordelaktig å utføre behandlingen i et nøytralt, alkalisk eller surt bad. Fremgangsmåten blir vanligvis utført i temperaturområdet på fra 20 til 140°C, f.eks. ved eller nær ved kokepunktet til det vandige badet, f.eks. ca. 90°C.

Løsninger av forbindelsen med formel (IA), eller dens emulsjoner i organiske løsemidler kan også anvendes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. For eksempel kan den såkalte løsemiddelfargingen («pad thermofix application») eller utløpsfargingsrfemgangsmåter i fargemaskiner anvendes.

Hvis fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kombineres med en tekstilbehandling eller ferdiggjøringsfremgangsmåte, kan slik kombinert behandling fordelaktig utføres ved anvendelsen av hensiktsmessige stabile preparater som inneholder forbindelsen med formel (IA) i en konsentrasjon slik at den ønskede SPF forbedringen oppnås.

I visse tilfeller blir forbindelsen med formel (IA) gjort klar til bruk ved en etter-behandling. Denne kan innbefatte en kjemisk behandling slik som behandling med en syre, en termisk behandling eller en kombinert termisk/kjemisk behandling.

Det er ofte fordelaktig å anvende forbindelsen med formel (IA) sammenblandet med en tilleggsforbindelse eller fortynningsmiddel slik som vannfri natriumsulfat, natriumsulfat-dekahydrat, natriumklorid, natriumkarbonat, et alkalimetallfosfat slik som natrium- eller kaliumortofosfat, natrium- eller kaliumtripolyfosfat, eller et alkalimetallsilikat slik som natriumsilikat.

I tillegg til forbindelsen med formel (IA) kan en liten porsjon av ett eller flere adjuvanser også anvendes i fremgangsmåten i den foreliggende oppfinnelsen. Eksempler på adjuvanser inkluderer emulgeringsmidler, parfymer, fargemidler, opasitetsfremmere, ytterligere fluidiserende hvitemidler, bakterisider, ikke-ioniske surfaktanter, tøypleiemidler, særlig tøymykere, flekkfjemings- eller flekkavstøtende ingredienser eller vannmotstandsdyktige midler, anti-gelmidler slik som nitritter eller nitrater av alkalimetall, særlig natriumnitrat, og korrosjonsinhibitorer slik som natriumsilikat.

Mengden av hver av disse valgfrie adjuvansene bør ikke overstige 1%, og foretrukket variere mellom 0,01 og 1 vekt-% av den behandlede fiberen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen øker også brukstiden til en tekstilartikkel, i tillegg til at den den gir beskyttelse mot huden, ved behandling ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Spesielt kan rivstyrken og/eller lysfastheten av det behandlede tekstilfiber-materialet forbedres.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer et tekstiltøy fremstilt fra en fiber behandlet i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen såvel som en artikkel fremstilt fra nevnte tøy.

Slikt tekstiltøy og artikler fremstilt fra nevnte tøy, har typisk et SPF nivå på 20 og over mens f.eks. ubehandlet bomull vanligvis har et SPF nivå på fra 2 til 4.

Behandlingsmetoden ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan også utføres ved vasking av tekstilfibermaterialet med en detergent som inneholder minst én forbindelse med formel (IA), som derved gir en svært god solbeskyttelsesfaktor til fibermaterialet vasket på denne måten.

Således angår foreliggende oppfinnelse også en fremgangsmåte for økning av SPF nivået til et tekstilfibermateriale ifølge krav 6, kjennetegnet ved at den innbefatter vasking av tekstilfibermaterialet med en detergent som inneholder minst én forbindelse med formel (IA), hvorved dette bevirker en svært god solbeskyttelsesfaktor på fibermaterialet vasket på denne måten.

Detergentbehandlingen ifølge foreliggende oppfinnelse gjøres foretrukket ved vasking av tekstilfibermaterialet minst én gang med detergentsammensetningen ved en temperatur som strekker seg fra 10 til 100°C, særlig fra 15 til 60°C.

Detergentsammensetningen anvendt innbefatter foretrukket:

i) 5 - 90%, foretrukket 5 - 70% av en anionisk surfaktant og/eller en ikke-ionisk

surfuktant;

ii) 5 - 70%, foretrukket 5 - 40% av en bygger;

iii) 0 - 30%, foretrukket 1 -12% av et peroksid;

iv) 0 -10%, foretrukket 1 - 6% av en peroksidaktivator og/eller 0-1%, foretrukket

0,1 - 0,3% av en blekekatalysator;

v) 0,005 - 2%, foretrukket 0,01 -1% av minst én forbindelse med formel (IA); og vi) 0,005 - 10%, foretrukket 0,1 - 5% av ett eller flere hjelpestoffer, hver i forhold til

vekt, basert på totalvekten av detergenten.

Nevnte detergentsammensetninger er også nye og, som sådan danner et ytterligere aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen.

Detergenten kan formuleres som et fast stoff, som en vandig væske som innbefatter 5 - 50, foretrukket 10-35% vann eller som en ikke-vandig væskedetergent, som inneholder ikke mer enn 5, foretrukket 0,1 vekt-% vann, og basert på en suspensjon av en bygger i en ikke-ionisk surfaktant, som beskrevet i GB-A-2158454.

Den ikke-ioniske surfaktantkomponenten kan f.eks. være et sulfat, sulfonat eller karboksylatsurfaktant, eller en blanding av disse.

Foretrukne sulfater er alkylsulfater som har 12 - 22 karbonatomer i alkylradikalet, valgfritt i kombinasjon med alkyletoksysulfater som har 10-20 karbonatomer i alkylradikalet.

Foretrukne sulfonater inkluderer alkyhlbenzensulfonater som har 9-15 karbonatomer i alkylradikalet.

I hvert tilfelle er kationet foretrukket et alkalimetall, særlig natrium.

Foretrukne karboksylater er alkalimetall sarkosinater med formel R-CO(R<1>)CH2COOM<1 >hvori R er alkyl eller alkenyl som har 9-17 karbonatomer i alkylet eller alkenyl-radikalet, R<1> er C|-C4alkyl og M<1> er alkalimetall.

Den ikke-ioniske surfaktantkomponenten kan være f.eks. et kondensat av etylenoksid med et C9-C15 primært alkohol som har 3-8 mol etylenoksid pr. mol.

Byggerkomponenten kan være et alkalimetallfosfat, særlig et tripolyfosfat; et karbonat eller bikarbonat, særlig natriumsalter derav, et silikat eller disilikat; et aluminosilikat; et polykarboksylat; en polykarboksylsyre; et organisk fosfonat; eller et aminoalkylen poly(alkylenfosfonat); eller en blanding av disse.

Foretrukne silikater er krystallinske natriumsilikater i lag med formelen NaHSim02m+rpH20 eller Na2Sim02mH-pH20 hvori m er et tall fra 1,9 til 4 og p er 0 til 20.

Foretrukne aluminosilikater er de kommersielt tilgjengelige syntesematerialene betegnet som zeolitter A, B, X og HS, eller blandinger av disse, zeolitt A er foretrukket.

Foretrukne polykarboksylater inkluderer hydroksypolykarboksylater, særlig sitrater, polyakrylater og deres kopolymerer med maleinsyreanhydrid.

Foretrukne polykarboksylsyrer inkluderer nitrilotireddiksyre og etylendiamin tetra-eddiksyre.

Foretrukne organiske fosfonater eller aminoalkylenpoly (alkylenfosfonater) er alkalimetalletan 1-hydroksydifosfonater, nitrilo trimetylenfosfonater, etylendiamin tetrametylenfosfonater og dietylentriamin pentametylenfosfonater.

Eventuell peroksidkomponent kan være en hvilken som helst organisk eller uorganisk peroksidforbindelse, beskrevet i litteraturen eller tilgjengelig på markedet, som bleker tekstiler ved vanlige vasketemperaturer, f.eks. i området fra ca. 5°C til 90°C. Spesielt er organiske peroksider, f.eks. monoperoksider og polyperoksider som har alkylkjeder på minst 3, foretrukket 6 til 20 karbonater; spesielt diperoksydikarboksylater som har 6 til 12C atomer, slik som diperoksyperazelater, diperoksypersebacater, diperoksyftalater og/eller diperoksydodecandioater, særlig deres korresponderende frie syrer av interesse. Det er imidlertid foretrukket å anvende svært aktive uorganiske peroksider slik som persulfat, perborat og/eller perkarbonat. Det er selvfølgelig også mulig å anvende blandinger av organiske og uorganiske peroksider. Peroksidene, særlig de uorganiske peroksidene, blir foretrukket aktivert ved tilsetting av en aktivator slik som tetraacetyl-etylendiamin eller nonoyloksybenzensulfonat. Blekekatalysatorer som kan tilsettes inkluderer f.eks. enzymatiske peroksidforløpere og/eller metallkomplekser. Foretrukne metallkomplekser er mangan eller jernkomplekser slik som mangan eller jernftalocyaniner eller kompleksene beskrevet i EP-A-0509787.

Detergentene som anvendes vil vanligvis inneholde ett eller flere hjelpestoffer slik som smussuspenderingsmidler, f.eks. natriumkarboksymetylcellulose; salter for justering av pH, f.eks. alkali- eller jordalkalimetallsilikater; skumregulatorer, f.eks. såpe; salter for justering av spraytørking og granuleringsegenskaper, f.eks. natriumsulfat; parfymer; og også, hvis nødvendig, anti-statiske og mykemidler; slik som smektitt-leire; enzymer, slik som amylaser og proteaser; fotoblekemidler; pigmenter; og/eller sjatteringsmidler. Disse bestanddelene bør selvfølgelig være stabile overfor blekesystemet som anvendes.

Oppfinnelsen angår således også en fremgangsmåte for fluoriserende hvitgjøring av tekstilmaterialer eller papir, kjennetegnet ved at den innbefatter å bringe tekstil-materialene eller papiret i kontakt med minst én forbindelse med formel (1), som definert i krav 6.

I tillegg angår oppfinnelsen en tekstildetergent eller mykgjørende fargepleiesammensetning, kjennetegnet ved at de innbefatter en ikke-fluoirserende forbindelse med formel (IA).

Følgende eksempler illustrerer den foreliggende oppfinnelsen ytterligere. Deler og prosentangivelser vist deri er i forhold til vekt med mindre annet er angitt. Forbindelsen i Eksempel 9 er blitt beskrevet i Chem. Abstr.107:238581.

Eksempel 1

10 g av forbindelsen med formelen:

løses i en blanding av 70 ml metylcellosolve og 40 ml vann samtidig som blandingen varmes på et oljebad ved en temperatur på 120°C. 7,61 g D,L-glutamsyre tilsettes og blandingen røres ved denne temperaturen i 8 timer, og pH verdien for blandingen holdes ved 8 - 9 i løpet av denne tiden ved tilsetting av natriumkarbonat. Reaksjonen er ferdig etter 8 timer. Den frie syren presipiteres ved behandling av reaksjonsblandingen med 200 ml aceton og 13 ml konsentrert HC1. Presipitatet filtreres fra med sug og vaskes

med aceton og vann. Den vaskede filtkaken suspenderes i 200 ml vann, bringes i løsning ved tilsetting av tilstrekkelig 30% vandig natriumhydroksidløsning ved pH 8 og deretter konsentreres ved fordampning. Etter tørking er det igjen 10,0 g (64% teoretisk) av forbindelsen med formel (101).

Elementanalyse av forbindelsen som har formelen (101) og har den empiriske formelen C42H34N,2Oi4S2Na6 • 8H20 ■ 0,25NaCl • 0,7Na2CO3 gir: Krevet % C, 37,55; H, 3,69; N 12,31; S, 4,69; H20 10,54; Cf 0,65.

Funnet % C, 37,13; H, 3,55; N 12,57; S 4,34; H20 10,65; Cl* 0,66.

Utgangsstoffet med formel (100) oppnås på kjent måte ved først å omsette cyanurklorid med 4,4'-diamino-2,2"-stilbendisulfonsyre og deretter omsette reaksjonsproduktet oppnådd på denne måten med 1 mol anilin.

Eksempel 2

Ved anvendelse av fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 1 ble 10 g av forbindelsen

med formel (100) rørt med 6,92 g D-asparginsyre i 8 timer ved en oljebadtemperatur på 120°C. Etter 8 timer bekreftet HPLC analyse av reaksjonsblandingen at reaksjonen var fullstendig.

Etter opparbeiding av reaksjonsblandingen på samme måte som beskrevet i Eksempel 1, ble det oppnådd 10,0 g (71% teoretisk) av forbindelsen med formelen (102).

Elementanalyse av forbindelsen som har formelen (102) og som har den empiriske formelen

C4oH3oNi20i4S2Na6 ■ 8H20 • l,3NaCl gir:

Krevet % C, 36,28; H,3,50; N 12,69; S, 4,84; Cl" 3,48.

Funnet % C, 36,25; H, 3,59; N 12,54; S 4,76; Cl'3,48.

Eksempel 3

Ved anvendelse av fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 1, blir 10 g av forbindelsen med formelen omsatt med 5,38 g D,L-asparginsyre og reaksjonsproduktet opparbeides på analog måte. Etter tørking blir det oppnådd 4 g (36% teoretisk) av forbindelsen med formel (104) som et hvitt pulver.

Elementanalyse av forbindelsen som har formelen (104) og har den empiriske formelen C4oH32N120,4Na6 018S4- 12H20 gir: Krevet % C, 32,48; H,3,81; N 13,25; S, 8,67

Funnet % C, 32,30; H,3,67; N 13,07; S 8,10

Utgangsforbindelsen med formel (103) oppnås på kjent måte ved først å omsette cyanurklorid med 4,4'-diamino-2,2'-stilben disulfonsyre og deretter omsette reaksjonsproduktet oppnådd på denne måten med 1 mol 4-aminosulfonylanilin.

Forbindelsen med formel (104) ga svært god hvitnet og SPF verdier overfor bomull når det ble påført bomullen enten ved en vanlig metode med et langt behandlingsbad ved 100°C eller ved silkestoffbehandling ved 70°C.

Eksempel 4

A) 18,81 g cyanurklorid (98% renhet) løses i 95 ml aceton og helles over en 100 g løsning av is og vann. Etter 30 minutter tilsettes en løsning av 18,5 g av diaminostilben-di-sulfonsyre (100% renhet) dråpevis til 320 g av en blanding av is og vann ved en temperatur i området fra -5°C til 0°C. Til slutt i løpet av 15 minutter tilsettes 50 ml av en 1 molar natriumløsning dråpevis ved denne temperaturen og alt sammen røres i ytterligere 1 time. 13,5 g 4-aminoacetofenon tilsettes og blandingen varmes til 50°C i løpet av 90 minutter. I løpet av denne prosedyren blir pH til reaksjonsblandingen holdt ved 7-8 ved tilsetting av natriumkarbonat. For å gjøre reaksjonen fullstendig blir" acetonet destillert fra til temperaturen i reaksjonsblandingen har nådd 66°C. Precipitatet som felles ut filtreres varmt med sug, vaskes med fortynnet vandig natriumklorid (2%) og deretter med 300 ml kaldt vann. Etter tørking er det igjen 44,8 g (88% teoretisk) av forbindelsen med formelen

Elementanalyse av forbindelsen som har formelen (105) og har den empiriske formelen C36H26N,o08Cl2S2Na2 ■ 6,0H2O gir: Krevet % C, 42,57; H,3,77; N 13,79

Funnet % C, 42,59; H,3,85; N 13,74. B) 5 g av forbindelsen med formel (105) oppnådd i del A) suspenderes i 100 ml vann. 1,3 g taurin tilsettes og reaksjonsblandingen varmes til 90°C og pH holdes ved 9 - 10 ved anvendelse av natriumkarbonat. Reaktantene reagerer videre ved denne pH og temperatur i 15 timer. Til slutt konsentreres reaksjonsblandingen og forbindelsen (113) presipiterer med aceton. Etter filtrering med sug, vasking med aceton og tørking er det igjen 5,9 g (81% teoretisk) av forbindelsen (113).

Elementanalyse av forbindelsen som har formelen (106) og har den empiriske formelen

C4oH36Nl2Na40i4S4 ■ 0,66NaCl • 16H20 gir:

Krevet % C, 32,8; H,4,74; N 11,47; S,8,75; Cl 1,60; Na 7,32.

Funnet % C, 32,7; H, 4,7; N 11,5; S 9,1; Cl 1,6; Na 7,4.

Forbindelsen som har formelen (106) gir en signifikant reduksjon i hvitnet og fluoressens på forhåndsbleket papir behandlet med nevnte forbindelse.

Eksempel 5

Ved anvendelse av analog prosedyre med den som er beskrevet i Eksempel 4 ble forbindelse (107) fremstilt ved å omsette forbindelsen (105) med 0,9 g sarkosin i stedet for taurin. Reaksjonen er fullstendig etter 6 timer og utbytte av forbindelsen (107) er 93% avteoretisk.

Elementanalyse av forbindelsen som har formelen (107) og har den empiriske formelen C42H36N12 Na40i2S2 15H20 gir: Krevet % C, 38,02; H,5,01; N 12,66.

Funnet % C, 38,10; H,4,87; N 12,65.

Forbindelsen som har formelen (107) gir en signifikant reduksjon i hvithet og fluoressens på forhåndsbleket papir behandlet med nevnte forbindelse.

Eksempel 6

Ved anvendelse av en analog prosedyre med den som er beskrevet i Eksempel 4 ble forbindelse (108) fremstilt ved omsetting av forbindelsen (105) med N-metyl-etanolamin i stedet for taurin. Reaksjonen var fullstendig etter 6,4 timer og utbyttet av forbindelsen (108) ble 81% av teoretisk.

Materialet som ble analysert var delvis tilstede som N-metyl-etanolaminsaltet.

Elementanalyse av forbindelsen som har formelen (108) og har den empiriske formelen C42H42Ni2Na20ioS2 • 0,6 N-metyl-etanolamin. 5H2O gir: Krevet % C, 47,0; H, 5,02; N 15,78; S,5,73.

Funnet % C, 46,75; H,4,92; N 15,46; S 5,71.

Forbindelsen som har formelen (108) gir en signifikant reduksjon i hvithet og fluoressens på forhåndsbleket papir behandlet med nevnte forbindelse.

Eksempel 7

10 g av forbindelsen med formel (105) omsettes med 5,8 g L-glutansyre i en 6:9 blanding i forhold til vekt med vann og metylcellosolve ved 120°C i et oljebad, og pH holdes ved 8-9 ved tilsetting a natriumkarbonat. Etter 6 timer er reaksjonen fullstendig. Reaksjonsblandingen helles over i aceton surgjort med HC1, hvoretter

forbindelsen med formel (109) presipiterer som den frie syren. Etter filtrering med sug og vasking med aceton-vann, blir filterkaken omdannet til det korresponderende heksa-natriumsaltet ved tilsetting av den beregnede mengden av vandig natriumhydroksid og fordamping til tørrhet. Utbytte er 90% av teoretisk.

Elementanalyse av forbindelsen som har formelen (109) og har den empiriske formelen C46H38Ni2Na601oS2 • 0,3NaCl ■ 17H20 gir: Krevet % C, 35,9; H,4,71; N 10,92; S,4,16.

Funnet % C, 36,0; H,4,7; N 10,9; S 4,1.

Forbindelsen som har formelen (109) gir en signifikant reduksjon i hvithet og fluoressens på forhåndsbleket papir behandlet med nevnte forbindelse.

Eksempel 8

Forbindelsen med formel (110) oppnås i et utbytte på 87% av teoretisk ved anvendelse av fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 16, unntatt at L-glutaminsyre erstattes med iminodieddiksyre.

Elementanalyse av forbindelsen som har formelen (110) og har den empiriske formelen C44H34NI2Na60i6S2 • 0,8NaCl • 15H20 gir: Krevet % C, 35,1; H, 4,28; N 11,16; S, 4,26.

Funnet % C, 35,0; H, 4,3; N 11,2; S, 4,4.

Forbindelsen som har formelen (110) gir en signifikant reduksjon i hvitnet og fluoressens på forhåndsbleket papir behandlet med nevnte forbindelse.

Eksempel 9

3,88 g cyanurklorid løses i 50 ml aseton og løsningen helles over 20 g is. Deretter blir det til denne blandingen tilsatt i løpet av 2 timer ved 0°C en løsning bestående av 5,32 g anilin-2,5-disulfonsyre, løst i 30 ml isvann, og pH holdes ved 6 ved tilsetting av natriumkarbonat. Til reaksjonsblandingen oppnådd på denne måten blir det tilsatt dråpevis ved 30°C i løpet av 1 time, 3,7 g dinatriumsalt av 4,4'-diamino-2,2'-stilben disulfonsyre løst i 50 ml vann og pH holdes på 6,5 ved tilsetting av natriumkarbonat. Etter tilsetting av 5,29 g L-glutaminsyre blir pH justert til 8,5 og acetonet destilleres fra reaksjonsblandingen i løpet av 5 timer ved en badtemperatur på 95°C. Den frie syren som korresponderer til natriumsaltet med formel (111) presipiterer i aceton ved anvendelse av HC1 og den frie syren som oppnås på denne måten, filtreres fra med sug. Filterresiduet løses i 100 ml vann og løsningen justeres til pH 8,5. Etter fordampning og tørking er det igjen 17,5 g (67% teoretisk) av forbindelsen med formel (111).

Elementanalyse av forbindelsen som har formelen (111) og har den empiriske formelen C42H3oN,2Naio026S6 • 14,5NaCI • 18H20 gir: Krevet % C, 18,6; H, 2,45; N 6,2; S, 7,09; Cl 18,9; H20, 11,9.

Funnet % C, 18,6; H, 2,50; N 6,2; S 7,0; Cl 19,0; H20, 11,6.

Eksempel 10

På en analog måte som det som er beskrevet i Eksempel 9, men erstatting av L-glutaminsyre anvendt deri med ekvivalent mengde av D,L-asparginsyre, ble forbindelsen med formel (112) oppnådd i 70% utbytte.

Elementanalyse av forbindelsen som har formelen (112) og har den empiriske formelen C4oH26N,2Na,o026S6 - l,18NaCl - ISHjOgir: Krevet % C, 25,2; H, 3,27; N 8,81; S, 10,08.

Funnet % C, 25,2; H, 3,3; N 8,8; S 9,9.

Eksempel 11

På en analog måte med det som er beskrevet i Eksempel 9, men erstatting av L-glutaminsyre anvendt deri med ekvivalent mengde av iminodieddiksyre, ble forbindelsen med formel (113) oppnådd i 60% utbytte.

Elementanalyse av forbindelsen som har formelen (113) og har den empiriske formelen C4oH26N,2Naio026S6 ■ l,41NaCl • 24H20 gir:

Krevet % C, 23,7; H, 3,7; N 8,2; S, 9,1.

Funnet % C, 23,70; H, 3,68; N 8,29; S 9,48.

Eksemplene 12 til 16

En bestrykningssammensetning som har følgende sammensetning blir fremstilt:

40 deler China clay

60 deler kalsiumkarbonat

9 deler styren/butylgummilateks

0,2 deler polyvinylalkohol og

0,25 deler poly(akrylsyre)

pH verdien til bestrykningssammensetningen justeres til 9,5 ved tilsetning av nødvendig mengde NaOH.

Til separate deler av bestrykningssarnmensetningen blir 0,2% eller 0,4% (basert på totalvekten av China clay og kalsiumkarbonat) av fluoressens-hvitemiddelet (aktiv substans) som er er under testing tilsatt. Innholdet av tørr substans i bestrykningssarnmensetningen justeres til 60 vekt-% og hele løsningen blir rørt i 10 minutter. Et basispapir, som er uten tre og fluoressens-hvitemiddel, blir deretter belagt med bestrykningssanrmensetningen, ved anvendelse av laboratoriebladbelegger, med en bestrykningsvekt på 11 g/m<2>. Etter tørking ved anvendelse av IR stråling og varmluft, blir hvitheten (CIE-Whiteness målt med SCAN-P 66:93) og lyshet (ISO-Brightness målt med ISO 2470) til hver belagt papirprøve bestemt ved anvendelse av spektrofotometer. Fluoressensen til hver belagt papirprøve bestemmes fra forskjellen mellom de respektive hvitnet- og lyshetsverdiene målt med og uten UV i lyskilden.

Testfluoressens-hvitemiddel forbindelsene har formelen:

Testresultatene oppnådd ved anvendelse av forbindelser som har forskjellige substituenter R, er fremsatt i følgende Tabell 1.

Forbindelsen anvendt i Eksempel 13 er forbindelsen i Eksempel 2; forbindelsen anvendt i Eksempel 14 er forbindelsen i Eksempel 3; forbindelsen anvendt i Eksempel 15 er forbindelsen i Eksempel 10 og forbindelsen anvendt i Eksempel 16 er forbindelsen i Eksempel 11.

Resultatene i Tabell 1 viser at de belagte papirprøvene fremstilt ifølge oppfinnelsen har god hvitnet, lyshet og fluoressensegenskaper.

Eksempel 17

Ved anvendelse av fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 3, men ved anvendelse av 5 g utgangsforbindelse med formel (103) og omsetning av denne med 1,8 g 40% løsning sarcosin ble det oppnådd 1,9 g av forbindelsen med formelen (114).

Elementanalyse av forbindelsen som har formelen (11.4) og som har molekylformelen C38H34Ni4Na40]4S4 gir: Krevet % C, 33,8; H.4,18; N 14,52; S, 9,49.

Funnet% C, 33,8; H,4,13; N 14,33; S 9,1.

Eksemplene 18 og 19

Et standard (ECE) vaskepulver fremstilles fra følgende komponenter med angitte andeler (vekt-%):

8,0% natrium (Cii,s)alkylbenzensulfonat

2,9% talgalkohol-tetradecan-etylenglykoleter (14 mol EO)

3,5% natriumsepe

43,8% natriumtripolyfosfat

7,5% natriumsilikat

1,9% magnesiumsilikat

1,2% karboksymetylcellulose

0,2% EDTA

21,2% natriumsulfat

0 eller 0,2% forbindelse (102) og vann til 100%

En vaskevæske fremstilles ved løse 0,8 g av vaskepulveret ovenfor i 200 ml springvann. 5 g bomulls «renforce» tilsettes badet og vaskes ved 40°C i løpet av 15 minutter og deretter renses, spinntørkes og strykes ved 160°C. Denne vaskeprosedyren gjentas tre eller ti ganger.

Etter den tredje og tiende vasken blir hvitheten til de vaskede prøvene målt med et DCI/SF 500 spektrofotometer ifølge Ganz-fremgangsmåten. Ganz-fremgangsmåten er beskrevet i detalj i Ciba-Geigy Review 1973/1 og også i artikkelen «Whiteness Measurement», ISCC konferanse om fluoressens og kolometrien til fluoriserende materialer, Williamsburg, februar 1972, publisert i Journal of Color and Appearance, 1, nr. 5 (1972).

Solbeskyttelsesfaktoren (SPF) blir bestemt ved måling av UV-lys transmittert gjennom prøven ved anvendelse av et dobbeltrist spektrofotometer utstyrt med en Ulbricht skål. Beregning av SPF utføres som beskrevet av B.L. Diffey og J. Robson i J. Soc. Cosm. Chem. 40(1989), s. 130-131.

Resultatene som ble oppnådd er fremsatt i følgende Tabell 2:

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formelen: hvori X er NH; M er hydrogen, et alkalimetallatom, ammonium eller et kation dannet fra et amin; hver R| er NHCR(C02M)-R3, hvor R3 er H eller CHR4R5, hvor R4 og R5 uavhenig er H eller Ci-C4-alkyl, eventuelt substituert med CO2M ; eller R\ erNR-(CH2)m-S03M eller NR-(CH2)m-OH, hvor R er H eller d-C3-alkyl og m = 1-4; n er 1 eller 2; og hver R2 er uavhengig hydrogen, S02NH-R hvori R har den tidligere angitte betydningen, SO3M hvori M har den tidligere angitte betydningen eller, når n er 1, kan R2 også være CO-R§ hvori R^ er Ci-C3alkyl; forutsatt at de forbindelser er ekskludert hvori a) X er NH, n er 1 og R2 er S03M hvori M har den tidligere angitte betydningen; eller b) X er NH, n er 2 og én R2 er S03M hvori M har den tidligere angitte betydningen og den andre R2 er hydrogen, metyl eller halogen; eller c) X er NH, n er 1, Ri er glycin og R2 er H; eller Ri representerer sarkosin eller etoksyglycin og R2 representerer hydrogen; eller X er NH, n er 2, hver R2 er SO3M hvori M har den tidligere angitte betydningen og S03M gruppene er i 2,5-posisjoner i fenylringen og Ri er D,L-alanin, L-valin, L-isoleucin, L-asparginsyre, L-glutaminsyre eller glycin.

2. Fremgangsmåte for fluoriserende hvi tgj øring av et substrat, karakterisert ved at substratet bringes i kontakt med en forbindelse som har formelen (IA): hvori X er NH; M er hydrogen, et alkalimetallatom, ammonium eller et kation dannet fra et amin; hver R] er NHCR(C02M)-R3, hvor R3 er H eller CHR4R5, hvor R4 og R5 uavhenig er H eller Ci-CU-alkyl, eventuelt substituert med CO2M ; eller R] er NR-(CH2)m-S03M eller NR-(CH2)m-OH, hvor R er H eller Ci-C3-alkyl og m = 1-4; n er 1 eller 2; og hver R'2 er uavhengig hydrogen, S02NH-R hvori R har den tidligere angitte betydningen, SO3M hvori M har den tidligere angitte betydningen; forutsatt at de forbindelsene er ekskludert hvori X er NH, n er 2 og én R'2 er S03M hvori M har den tidligere angitte betydningen, og den andre R2 er hydrogen, metyl eller halogen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2 for fluoriserende hvitgjøring av en papiroverflate, karakterisert ved at den innbefatter å bringe papiroverflaten i kontakt med en bestrykningssammensetning som innbefatter et hvitt pigment; en bindemiddeldispersjon; valgfritt vannløselig ko-bindemiddel; og tilstrekkelig av et fluoriserende hvitemiddel som har formelen (IA) til å sikre at det behandlede papiret inneholder 0,01 til 1 vket-%, basert på vekten av pigmentet, av et fluoriserende hvitemiddel som har formelen (IA).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 for fluoriserende hvitgjøring av en papiroverflate, karakterisert ved at papiret bringes i kontakt i limpressen med en vandig løsning som inneholder et lim, valgfritt et uorganisk eller organisk pigment og 0,1 til 20 g/l av et fluoriserende hvitemiddel som har formelen (IA).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2 for fluoriserende hvitgjøring av papir, karakterisert ved tilsetting av det fluoriserende hvitemiddelet som har formelen (IA) til en vandig papirmasse i våtenden.

6. Fremgangsmåte for øking av SPF nivået til et tekstilfibermateriale, karakterisert ved at den innbefatter behandling av tekstilfibermateriale med 0,05 til 3,0 vekt-%, basert på vekten av tekstilfibermaterialet, av en eller flere forbindelser som har formelen (IA) som definert i krav 3.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det i tillegg til forbindelsen med formel (IA) også anvendes en mindre andel av ett eller flere adjuvanser.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at adjuvansene er emulgatorer, parfymer, blekemidler, enzymer, fargestoffer, opasitetsfremmere, optiske hvitemidler, bakteriosider, ikke-ioniske surfaktanter, tøypleieingredienser, anti-geleringsmidler eller korrosjonsinhibitorer.

9. Fremgangsmåte for økning av SPF nivået til et tekstilfibermateriale ifølge krav 6, karakterisert ved at den innbefatter vasking av tekstilfibermaterialet med en detergent som inneholder minst én forbindelse med formel (IA), hvorved dette bevirker en svært god solbeskyttelsesfaktor på fibermaterialet vasket på denne måten.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at detergentsammensetningen som anvendes innbefatter: i) 5 - 90% av en anionisk surfaktant og/eller en ikke-ionisk surfaktant; ii) 5 - 70% av en bygger; iii) 0 - 30% av et peroksid; iv) 0-10% av en peroksidaktivator og/eller 0 -1 % av en blekekatalysator; v) 0,005 - 2% av minst én forbindelse med formel (IA), som definert; og vi) 0,005 - 10% av ett eller flere hjelpestoffer, hver i forhold til vekt, basert på totalvekten av detergenten.

11. En detergentsammensetning, karakterisert ved at den innbefatter: i) 5 - 90% av en anionisk surfaktant og/eller en ikke-ionisk surfaktant; ii) 5 - 70% av en bygger; iii) 0 - 30% av et peroksid; iv) 0 -10% av en peroksidaktivator og/eller 0 -1% av en blekekatalysator; v) 0,005 - 2% av minst én forbindelse med formel (IA); som definert i krav 7; og vi) 0,005 - 10% av ett eller flere hjelpestoffer, hver i forhold til vekt, basert på totalvekten av detergenten.

12. Fremgangsmåte for fluoriserende hvitgjøring av tekstilmaterialer eller papir, karakterisert ved at den innbefatter å bringe tekstil-materialene eller papiret i kontakt med minst én forbindelse med formel (1), som definert i krav 6.

13. Tekstildetergent eller mykgj ørende fargepleiesammensetning, karakterisert ved at de innbefatter en ikke-fluoirserende forbindelse med formel (IA).