NO311217B1 - Oksazolinforbindelser - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører oksazalin-forbindelser.

Taxaner er diterpenforbindelser som finner anvendelse

innen farmasien. Eksempelvis har taxol, et taxan med struk-

turen: ^

hvor Ph er fenyl, Ac er acetyl og Bz er benzoyl, vært funnet å være et effektivt middel mot kreft. Naturlig forekommende taxaner slik som taxol finnes i plantematerialer, og har vært isolert derfra. I plantematerialer kan slike taxaner imidlertid foreligge i forholdsvis små mengder, slik at eksempelvis i tilfellet med taxol kan det være nødvendig med store antall av de langsomt voksende barlindtrær som utgjør en kilde for forbindelsen. Fagfolk har derfor fortsatt å

lete etter syntetiske, inklusive halvsyntetiske, ruter for fremstilling av taxaner slik som taxol og analoger derav, så

vel som ruter for fremstilling av mellomprodukter som be-

nyttes ved fremstillingen av disse forbindelser.

Det beskrives til fremstilling av nye sidekjedeholdige taxaner, en ny allmenn fremgangsmåte som omfatter de følgende, trinn (a) til (e) :

(a) Fremstilling av en oksazolinforbindelse av den følgende formel I eller et salt derav:

hvor

R<1> er R<5>, R<7->0-, R<7->S-, eller (R<5>)(R<6>)N-,

R<2> er R7-0-, R<7->S-, eller (R<5>)(R6)N-,

R<3> og R<4> uavhengig av hverandre er R<5>, R<5->0-C(0)-, eller (R5)(R6)N-C(0)-,

r<5> og r<6> uavhengig av hverandre er hydrogen, alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, aryl eller en heteroring, og

R<7> er alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, aryl eller en heteroring,

(b) konvertering av oksazolinet av formel I eller saltet derav til et oksazolin av formel II eller et salt derav: hvor R<1>, R<3> og R<4> er som definert i det foregående. (c) Oksazolinet av formel II eller salter derav sammen-koples med et taxan som har en hydroksylgruppe direkte forbundet med dets C-13, eller et salt derav, til dannelse av et oksazolin-sidekjedeholdig taxan av den følgende formel III eller et salt derav: hvor R<1>, R<3> og R<4> er som definert i det foregående, og T er en taxanenhet, fortrinnsvis en forbindelse av formel IX, som er forblindet direkte til enhetens C-13, (d) oksazolin-sidekjedeholdig taxan av formelen III eller saltet derav kontaktes med en vandig syre som er i stand til å åpne oksazolinringen i forbindelsen av formel III eller et salt derav til dannelse av et sidekjedeholdig taxan av den følgende formel X eller et salt derav: hvor R<1>, R<3>, R<4> og T er som definert i det foregående, og syresaltet ved amingruppen i formelen X dannes ved kontakt med den ringåpnende syre, og (e) det sidekjedeholdige taxan av formelen X eller et salt derav kontaktes med en base til dannelse av et sidekjedeholdig taxan av den følgende formel IV eller et salt derav:

hvor R<1>, R<3>, R<4> og T er som definert i det foregående.

Det beskrives dessuten de individuelle fremgangsmåter for hvert av trinnene (a) til (e) , idet disse er nye fremgangsmåter, og de nye forbindelser av formlene I, II, III, IV, IX og X, samt salter og hydrater derav som beskrevet i det følgende. Dessuten inkluderes nye forløper-medikamenter (prodrugs) av disse forbindelser.

Den foreliggende oppfinnelse skal videre beskrives som følger.

Betegnelsene "alkyl" eller "alk", alene eller som del av en annen gruppe, betegner eventuelt substituerte, uforgrenede og forgrenede mettede hydrokarbongrupper, fortrinnsvis med 1-10 karbonatomer i normalkjeden, aller helst lavere alkylgrupper. Eksempelvise usubstituerte slike grupper er metyl, etyl, propyl, isopropyl, n-butyl, tert-butyl, isobutyl, pentyl, heksyl, isoheksyl, heptyl, 4,4-dimetylpentyl, oktyl, 2,2,4-trimetylpentyl, nonyl, dekyl, undekyl, dodekyl og lignende. Eksempelvise substituenter kan inkludere én eller flere av de følgende grupper: Halogen, alkoksy, alkyltio, alkenyl, alkynyl, aryl (eksempelvis til dannelse av en benzylgruppe), cykloalkyl, cykloalkenyl, hydroksy eller beskyttet hydroksy, karboksyl (-COOH), alkyloksykarbonyl, alkylkarbonyloksy, alkylkarbonyl, karbamoyl.

(NH2-CO-), substituert karbamoyl-[(R<5>)(R<6>)N-CO-, hvor R<5 >eller R<6> er som definert i det foregående, bortsett fra at i det minste én av R<5> eller R<6> ikke er hydrogen], amino (-NH2), heteroring, mono- eller dialkylamino eller tiol

(-SH).

Ved anvendelse heri betegner uttrykkene "lavere alk" eller "lavere alkyl" slike eventuelt substituerte grupper som beskrevet" i det foregående for alkyl med 1-4 karbon - atomer i normal kjeden.

Betegnelsene "alkoksy" eller alkyltio" betegner en alkylgruppe som beskrevet i det foregående og som henholdsvis er tilknyttet ved hjelp av en oksygenlenke (-0-) eller en svovellenke (-S-) . Ved anvendelse heri betegner uttrykket "alkyloksykarbonyl" en alkoksygruppe som er tilknyttet ved hjelp av en karbonylgruppe. Ved anvendelse heri betegner uttrykket " alkylkarbonyl" en alkylgruppe som er tilknyttet ved hjelp av en karbonyl gruppe. Ved anvendelse heri betegner uttrykket "alkylkarbonyloksy" en alkylgruppe som er tilknyttet en karbonylgruppe som, i sin tur, er tilknyttet ved hjelp av en oksygenlenke. Uttrykkene "monoalkylamino" eller "dialkylamino" betegner en aminogruppe som henholdsvis er substituert med én eller to alkylgrupper som beskrevet i det foregående.

Ved anvendelse heri betegner uttrykket "alkenyl", alene eller som del av en annen gruppe, eventuelt substituerte, uforgrenede og forgrenede hydrokarbongrupper med i det minste én dobbeltbinding karbon til karbon i kjeden, og fortrinnsvis med 2-10 karboner i normalkjeden. Eksempelvise usubstituerte slike grupper inkluderer etenyl, propenyl, isobutenyl, butenyl, pentenyl, heksenyl, heptenyl, oktenyl, nonenyl, dekenyl og lignende. Eksempelvise substituenter kan inkludere én eller flere av de følgende grupper: Halogen, alkoksy, alkyltio, alkyl, alkynyl, aryl, cykloalkyl, cykloalkenyl, hydroksy eller beskyttet hydroksy, karboksyl (-COOH), alkyloksykarbonyl, alkylkarbonyloksy, alkylkarbonyl, karbamoyl {NH2-CO-) , substituert karbamoyl [(R<5>) (R<6>)N-CO-, hvor R<5> og R<6> er som definert i det foregående, bortsett fra at i det minste én av R<5> eller R<6> ikke er hydrogen, amino (-NH2), heterocyklo, mono- eller dialkylamino, eller tiol (-SH)'.

Ved anvendelse heri betegner uttrykket "alkynyl", alene eller som en del av en annen gruppe, eventuelt substituerte, uforgrenede og forgrenede hydrokarbongrupper som inneholder i det minste én trippelbinding karbon til karbon i kjeden, og som fortrinnsvis har 2-10 karboner i normalkjeden. Eksempelvise usubstituerte slike grupper inkluderer etynyl, propynyl, butynyl, pentynyl, heksynyl, heptynyl, oktynyl, nonynyl, dekynyl og lignende. Eksempelvise substituenter kan inkludere én eller flere av de følgende grupper: Halogen, alkoksy, alkyltio, alkyl, alkenyl, aryl, cykloalkyl, cykloalkenyl, hydroksy eller beskyttet hydroksy, karboksyl (-COOH), alkyloksykarbonyl, alkylkarbonyloksy, alkylkarbonyl, karbamoyl (NH2-CO-), substituert karbamoyl [(R5)(R<6>)N-CO-, hvor R<5> eller R<6> er som definert i det foregående, bortsett fra at i det minste én av R^ eller R<6> ikke er hydrogen], amino (-NH2), heterocyklo, mono- eller di-alkylamino eller tiol (-SH).

Ved anvendelse heri betegner uttrykket "cykloalkyl", alene eller som en del av en annen gruppe, eventuelt substituerte, mettede, cykliske hydrokarbon-ringsystemer, fortrinnsvis med 1-3 ringer og 3-7 karboner pr. ring. Eksempelvise usubstituerte slike grupper inkluderer cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cykloheptyl, cyklo-oktyl, cyklodekyl, cyklododekyl og adamantyl. Eksempelvise substituenter inkluderer én eller flere alkylgrupper som beskrevet i det foregående, eller én eller flere grupper i det foregående betegnet som alkylsubstituenter.

Ved anvendelse heri betegner uttrykket "cykloalkenyl", alene eller som en del av en annen gruppe, slike eventuelt substituerte grupper som beskrevet i det foregående for cykloalkyl, med ytterligere i det minste én dobbeltbinding karbon til karbon, idet det dannes en delvis umettet ring.

Ved anvendelse heri betegner uttrykkene "ar" eller "aryl", alene eller som en del av en annen gruppe, eventuelt substituerte, homocykliske, aromatiske grupper, fortrinnsvis med 1 eller 2 ringer og 6 - 12 ringatomer. Eksempelvise umettede slike grupper inkluderer fenyl, bifenyl og naftyl. Eksempelvise substituenter inkluderer én eller flere, fortrinnsvis tre eller færre, nitrogrupper, alkylgrupper som beskrevet i det foregående eller grupper i det foregående beskrevet som alkylsubstituenter.

Ved anvendelse heri betegner uttrykkene "heteroring" eller "heterocyklisk", alene eller som en del av en annen gruppe,^eventuelt substituerte, fullt mettede eller umettede, aromatiske eller ikke-aromatiske cykliske grupper med i det minste ett heteroatom i minst én ring, fortrinnsvis monocykliske eller bicykliske grupper med 5 eller 6 atomer i hver ring. Den heterocykliske gruppe kan eksempelvis ha 1 eller 2 oksygenatomer, 1 eller 2 svovelatomer og/eller 1-4 nitrogenatomer i ringen. Hver heterocyklisk gruppe kan være forbundet ved hjelp av ethvert karbon eller heteroatom i ringsystemet. Eksempelvise heterocykliske grupper inkluderer de følgende: Tienyl, furyl, pyrrolyl, pyridyl, imidazolyl, pyrrolidinyl, piperidinyl, azepinyl, indolyl, isoindolyl, kinolinyl, isokinolinyl, benzotiazolyl, benzoksazolyl, benzimidazolyl, benzoksadiazolyl og benzofurazanyl. Eksempelvise substituenter inkluderer én eller flere alkylgrupper som beskrevet i det foregående, eller én eller flere grupper i det foregående beskrevet som alkylsubstituenter. Videre inkluderes mindre heteroringer, slik som epoksider og aziridiner.

Ved anvendelse heri betegner uttrykkene "halogen", "halo" eller "hal", alene eller som en del av en annen gruppe, klor, brom, fluor og jod.

Ved anvendelse heri betegner uttrykket "taxanenhet" en-heter som inneholder kjernestrukturen:

idet kjernestrukturen kan være substituert og kan inneholde etylenisk umettethet i ringsystemet.

Ved anvendelse heri kan uttrykket "taxan" betegne forbindelser som inneholder en taxanenhet som beskrevet i det foregående.

Ved anvendelse heri betegner uttrykket "hydroksy (eller hydroksyl) -beskyttende gruppe" enhver gruppe som er i stand til å beskytte en fri hydroksylgruppe som, etter den reaksjon for hvilken den er benyttet, kan fjernes uten at resten av molekylet ødelegges. Slike grupper og, disses synteser kan finnes i "Protective Groups in Organic Synthesis" av T.W. Greene, John Wiley and Sons, 1991, eller Fieser & Fieser. Eksempelvise hydroksylbeskyttende grupper inkluderer metoksymetyl, 1-etoksyetyl, 1-metoksy-l-metyletyl, benzyl-oksymetyl, (fi>-trimetylsilyletoksy)metyl, tetrahydropyranyl, 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, tert-butyl(difenyl)silyl, trialkylsilyl, triklormetoksykarbonyl og 2,2,2-trikloretoksy-metyl.

Uttrykket "salt" inkluderer sure og/eller basiske salter som dannes av uorganiske og/eller organiske syrer og baser. Eksempelvise sure salter inkluderer salter som. dannes av mineralsyrer slik som HC1, H2SO4 eller HNO3, eller karboksylsyrer slik som trifluoreddiksyre eller eddiksyre. Eksempelvise basiske salter inkluderer salter som dannes av aminer slik som trietylamin, diisopropyletylamin, eller pyridin eller aminosyrer slik som arginin, eller guanidin. Salter av hydroksylgrupper, slik som metall (eksempelvis alkali eller jordalkalimetall) -alkoksider, betraktes også som salter her. Metallalkoksidsalter kan eksempelvis dannes ved å kontakte en hydroksyl-gruppe med et metalliseringsmiddel.

Henvisning til en forbindelse som benyttes i eller fremstilles ved fremgangsmåtene ifølge den foreliggende oppfinnelse inkluderer salter og hydrater derav, om annet ikke er vist.

Fremstilling av oksazolinforbindelser av formel I og salter derav

Det beskrives nye fremgangsmåter til fremstilling av oksazolinforbindelser av formel I og salter derav. Nærmere bestemt er dehydrerings-, forflytnings- og utskiftingsfrem-gangsmåtene beskrevet i det følgende.

Videre beskrives også nye oksazolinforbindelser av formelen I og salter derav, inklusive alle stereoisomerer derav, enten i det vesentlige frie for andre stereoisomerer, eller i blanding med andre utvalgte, eller alle andre stereoisomerer, med de forutsetninger at når Ri er fenyl og én av R<3> eller R<4> er hydrogen, (i) er R<2> ikke metoksy når den andre av R<3> eller R<4> er pentadekyl, benzyl eller metoksykarbonyl, eller (ii) er R<2> ikke etoksy når den andre av R<3> eller R<4> er etoksykarbonyl; når R^ er metyl og én av R<3> eller R<4> er hydrogen, er R<2> ikke 8-fenylmentyloksy når den andre av R<3> eller R<4> er 2-metylpropyl, og når R^ er acetylmetyl og R<3> og R<4> er hydrogen, er R<2> ikke etoksy eller NH2•

Oksazoliner av formelen Ia og salter derav som beskrives i det følgende foretrekkes, særskilt forbindelser av formelen Ia med de substituenter som er frembrakt i det følgende avsnitt som bærer tittelen "Foretrukne forbindelser" .

Dehydreringsfremgangsmåten

Oksazolinforbindelser av formelen I eller salter derav kan fremstilles ved en dehydreringsfremgangsmåte som omfatter trinnet å sette en forbindelse av den følgende formel V eller et salt derav:

hvor R<1>, R<2>, R<3> og R<4> er som definert i det foregående,i kontakt med en syre som er i stand til å bevirke dehydrering av forbindelsen av formel V eller et salt derav til dannelse av en forbindelse av formelen I eller et salt derav.

Utgangsstoffene av formel V og salter derav kan fremstilles ved prosedyrer som beskrevet i US-patentsøknad 07/975.453; Ojima et al., J. Org. Chem., 56, 1681-1683

(1991); Georg et al., Tetrahedron Lett., 32, 3151-3154

(1991); Denis et al., J. Org. Chem. ,-51, 46-50. (1986); Corey et al., Tetrahedron Lett., 32, 2857-2860 (1991); Deng et al., ff. Org. Chem., 57, 4320-4323 (1992); Ojima et al., Tetrahedron, 48, 6985-7012 (1992); Commercon et al., Tett. Lett., 33, 5185-5188 (1992); Denis et al., J. Org. Chem., 56(24), 6939-6942 (1991) (eksempelvis fulgt av forestring og syrebehandling), og Denis et al., J. Org. Chem., 55, 1957-1959 (1990), som alle medtas heri under henvisning.

Enhver syre som er i stand til å bevirke dehydrering kan benyttes i dehydreringsfremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse. Eksempelvise syrer inkluderer sulfon-syrer slik som pyridin-para-toluensyre, para-toluensulfon-syre, kamf er sul f onsyre og metansulf onsyre, karboksyl syrer slik som trifluoereddiksyre eller eddiksyre, eller mineralsyrer slik som.HCl, H2SO4 eller HNO3. Molforholdene syre: forbindelse av formel V er fortrinnsvis ca. 1:100 til 1:1.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis ved en temperatur på ca. 0°C til 200°C, og ved et trykk på ca. 1 til 5 atmos-færer. Reaksjonen utføres fortrinnsvis under en atmosfære av inert gass slik som argon.

Det benyttes fortrinnsvis inerte, organiske løsnings-midler slik som toluen, tetrahydrofuran, acetonitril, benzen eller xylen. Den løsningsmiddel-mengde som benyttes frembringer fortrinnsvis en innlasting av utgangsstoffet av formel V på ca. 2,5 vekt%, basert på den kombinerte vekt av løsningsmiddel og forbindelse av formel V.

Forbindelsenes av formel V oksazolring nummereres heri som følger:

Med hensyn til karbonatomene i 4- og 5-stillingen kan oksazolinforbindelsene av formel I eksistere som fire stereoisomerer Ia, Ib, Ic og Id som følger:

Forbindelsene av formel V kan eksistere som fire stereoisomerer, med hensyn til karbonatomene i de tilsvarende- posisjoner. Disse stereoisomerer er de følgende forbindelser Va, Vb, Vc og Vd:

En ønsket stereoisomer av forbindelsen av formel I kan eksempelvis fremstilles ved den foreliggende dehydreringsfremgangsmåte ved å benytte den egnede stereoisomer av utgangs sto f f et av formel V. Dermed vil det å benytte en forbindelse Va frembringe en forbindelse Ia, det å benytte en forbindelse Vb vil frembringe en forbindelse Ib, det å benytte en forbindelse Vc vil frembringe en forbindelse Ic, og det å benytte en forbindelse Vd vil frembringe en forbindelse Id. Det foretrekkes å benytte en enkelt stereoisomer av utgangsstoffet V i den foreliggende dehydreringsfremgangsmåte, selv om stereoisomere blandinger også kan benyttes. Anvendelse av en forbindelse Va til frembringelse av en forbindelse Ia, spesielt til fremstilling av en forbindelse Ia med de substituenter som er frembrakt i avsnittet i det følgende med tittelen "Foretrukne forbindelser" er spesielt foretrukne.

Forflytningsfremgangsmåten

Oxazolinforbindelser av formel I eller salter derav kan også fremstilles ved en forflytningsfremgangsmåte, som omfatter trinnet med å kontakte en forbindelse av formelen V eller et salt derav, i nærvær av en base, med et aktive-ringsmiddel som er i stand til å aktivere hydroksylgruppen på forbindelsen av formel V eller et salt derav for å tillate intramolekylær forflytning og dannelse av en forbindelse av formel I eller et salt derav, med den forutsetning at når R^- er fenyl og én av R<3> eller R<4> er hydrogen, (i) er R<2> ikke etoksy når den andre av R<3> eller R<4> er etoksykarbonyl, eller (ii) er R<2> ikke metoksy når den andre av R<3 >eller R4 er benzyl.

Enhver forbindelse som er i stand til å aktivere hydroksylgruppen på forbindelsen av formelen V og bevirke intramolekylær forflytning kan benyttes som aktiverings-midlet i forflytningsfremgangsmåten som beskrives. Eksempelvise aktiveringsmidler inkluderer sulfonylhalider slik som alkylsulfonylhalider (eksempelvis metylsulfonylklorid), eller arylsulfonylhalider (eksempelvis benzensulfonylklorid eller para-toluensulfonylklorid) , fosforoksyklorid (POCI3), fosforpentaklorid (PCI5), eller tionylklorid (SOCI2)• Molforholdene aktiveringsmiddel:forbindelse av formel V er fortrinnsvis ca. 1:1 til 2:1.

Aktivering av hydroksylgruppen av en forbindelse av formel V eller et salt derav kan frembringe et nytt mellomprodukt av formelen VI eller et salt derav:

hvor Ri, R2, R 3 og R<4> er som definert i det foregående, og L er en forlatende gruppe slik som alkylsulfonyloksy (eksempelvis metylsulfonyloksy), arylsulfonyloksy (eksempelvis benzensulfonyloksy eller para-toluensulfonyloksy), klor, eller en fosforoksygruppe (PO2- eller P0-). Det beskrives forbindelser av formelen VI og salter derav, inklusive alle stereoisomerer derav, enten i det vesentlige frie for øvrige stereoisomerer, eller i blanding med andre utvalgte, eller alle andre stereoisomerer, med den forutsetning at når Ri er fenyl, R<2> er metoksy og én av R<3> eller R<4> er hydrogen og den andre er benzyl, er L ikke klor.

Baser som kan benyttes inkluderer organiske baser slik som aminer (eksempelvis pyridin, trietylamin, diisopropyletylamin, lutidin eller 1,8-diazabicyklo[5,4,0]undek-7-en) eller litiumheksametyldisilazid, eller uorganiske baser slik som alkalimetallkarbonater (eksempelvis kalium-karbonat). Molforholdene base:forbindelse av formel V er fortrinnsvis større enn ca. 2:1.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis ved en temperatur på ca. -20°C til 100°C, spesielt 0°C, og ved et trykk på ca. 1 atmosfære. Reaksjonen utføres fortrinnsvis under en atmosfære av inert gass slik som argon.

Det benyttes fortrinnsvis inerte organiske løsnings-midler slik som kloroform, metylenklorid, toluen, tetrahydrofuran, acetonitril eller, aller helst, basiske organiske løsningsmidler som er i stand til å fungere både som løsningsmiddel og som base for den foreliggende metode, slik som pyridin, trietylamin eller lutidin. Den mengde løsningsmiddel som benyttes frembringer fortrinnsvis en innlasting av utgangsforbindelsen av formelen V på ca. 10 vekt%, basert på den kombinerte vekt av løsningsmiddel og forbindelse av formel V.

En ønsket stereoisomer av forbindelsen av formel I kan eksempelvis fremstilles ved den foreliggende f orf lytnings-fremgangsmåte ved å benytte den egnede stereoisomer av ut-gangsf orbindelsen av formel V. Dermed vil det å benytte en forbindelse Va frembringe en forbindelse Ic, det å benytte en forbindelse Vb vil frembringe en forbindelse Ib, det å benytte en forbindelse Vc vil frembringe en forbindelse Ia, og det å benytte en forbindelse Vd vil frembringe en forbindelse id. Det foretrekkes å benytte en enkelt stereoisomer av utgangsstof f et V i den foreliggende f orf lytnings-fremgangsmåte, selv om stereoisomere blandinger også kan benyttes. Anvendelse av en forbindelse Vc til dannelse av en forbindelse Ia, spesielt til fremstilling av en forbindelse Ia med de substituenter som er fremlagt i avsnittet i det følgende med tittelen "Foretrukne forbindelser", foretrekkes spesielt.

Utskiftinasfremaanasmåte

Oxazolinforbindelser av formel I hvor R<1> er R<1>' som definert i det følgende eller salter derav kan også fremstilles ved en utskiftingsmetode som omfatter trinnet med å kontakte en forbindelse av den følgende formel VII eller et salt derav: hvor R<2>, R<3> og R<4> er som definert i det foregående, med en forbindelse av den følgende formel VIII eller et salt derav:

hvor R<1>' og E uavhengig av hverandre er alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, aryl eller en heteroring, med de forutsetninger at når E er etyl, én av R<3 >eller R<4> er hydrogen, og (i) R<1>' er fenyl, er R<2> ikke metoksy når den andre av R<3> eller R<4> er metoksykarbonyl, og R<2> er ikke etoksy når den andre av R<3> eller R<4> er etoksykarbonyl, og (ii) R<1>' er metyl, er R<2> ikke 8-fenyImetyloksy når den andre av R<3> eller R<4> er 2-metylpropyl.

Når begge utgangsstoffene VII og VIII samtidig benyttes >som sure salter ved henholdsvis NH2- og HN-gruppene, kan en aminbase, slik som ammoniakk eller en organisk aminbase, benyttes til å danne henholdsvis en fri NH2 - og/eller HN-gruppe for å muliggjøre et effektivt reaksjons-f or løp'. Enhver aminbase som er i stand til å danne fri(e) NH2- og/eller HN-gruppe(r) kan benyttes deri. Tertiære aminbaser som trietylamin, diisopropyletylamin, lutidin, pyridin eller 1,8-diazabicyklo[5,4,0]undek-7-en foretrekkes. Molforholdene aminbase: forbindelse av formel VII er fortrinnsvis ca. 1:1 til 10:1.

Utgangs forbindelsene av formel VII og salter derav kan fremstilles ved fremgangsmåter slik som beskrevet i US-patentsøknad 07/975.453; Commercon et al., Tetrahedron Lett., 33(36), 5185-5188 (1992); Corey et al., Tetrahedron Lett., 32, 2857-2860 (1991); 0jima et al., Tetrahedron, 48, 6985-7012 (1992), og Ojima et al., Tetrahedron Lett. 33, 5737- 5740 (1992), som alle medtas heri under henvisning. Utgangsforbindelsene av formel VIII og salter derav lean fremstilles ved fremgangsmåter som beskrevet i Kimball et al., Org. Synth. Coll., bd. II, s. 284 (1943). Det å an-vende sure salter av forbindelser av formel VIII, eksempelvis salter som er dannet med karboksyl-, sulfon- eller mineralsyrer, benyttes fortrinnsvis som utgangsmaterialer, idet slike forbindelser er relativt stabile og lett hånd-terbare . De førnevnte salter kan nøytraliseres med kontakt med den base som benyttes i henhold til den foregående diskusjon. Molforholdene forbindelse av formel VIII:forbindelse av formel VII er fortrinnsvis ca. 1:1 til 2:1.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis ved en temperatur på ca. 0°C til 100°C, og ved et trykk på ca. 1 atmosfære. Reaksjonen utføres fortrinnsvis under en inert atmosfære, slik som argon eller nitrogen.

Det benyttes fortrinnsvis inerte, organiske løsnings-midler slik som toluen, tetrahydrofuran, diklormetan, 1,2-dikloretan eller kloroform. Den mengde løsningsmiddel som benyttes frembringer fortrinnsvis en innlasting av utgangsstoffet av formel VII på ca. 6 vekt%, basert på den kombinerte vekt av løsningsmiddel og forbindelse av formel VII.

Forbindelsene av formel VII kan, på samme måte som forbindelsene av formel V, eksistere som fire stereoisomerer med hensyn på karbonatomene i de tilsvarende stillinger. Disse stereoisomerer er de følgende forbindelser Vila, VIIb, VIIc og Vlld:

En ønsket stereoisomer av forbindelsen av formel I kan eksempelvis fremstilles ved den foreliggende utskiftingsmetode ved å benytte den egnede stereoisomer av utgangsfor-binde lisen av formel VII. Dermed vil det å benytte en forbindelse Vila frembringe en forbindelse Ia, det å benytte en forbindelse VIIb vil frembringe en forbindelse Id, det å benytte en forbindelse VIIc vil frembringe en forbindelse Ic, og det å benytte en forbindelse VTId vil frembringe en forbindelse Ib. Det foretrekkes å benytte en enkelt stereoisomer av utgangsstoffet VII i den foreliggende ut-skiftingsfremgangsmåte, selv om stereoisomere blandinger også kan benyttes. Det å benytte en forbindelse Vila til å fremstille en forbindelse Ia, spesielt for å fremstille en forbindelse Ia med de substituenter som er fremlagt i avsnittet i det følgende med tittelen "Foretrukne forbindelser", foretrekkes spesielt.

Fremstj11ina av oksazolinforbindelser av formelen II oa salter- rte-rav

Oksazolinforbindelser av formel II og salter derav kan fremstilles fra oksazolinforbindelser av formel I og salter derav ved å konvertere gruppen -C(0)-R<2> til gruppen -C(0)-OH.

Ethvert middel som kan utføre den førnevnte konvertering kan benyttes. Når eksempelvis R<2> er alkoksy slik som metoksy eller etoksy, kan forbindelsen av formel I eller et salt derav dealkyleres til dannelse av en forbindelse av formel II ved anvendelse av et egnet nukleofilt middel, slik som alkali- eller jordalkalimetall-saltene av metantiol. Alternativt kan det benyttes hydrogenering, eksempelvis for å konvertere grupper slik som benzyloksy-karbonyl til karboksyl, ved anvendelse av et hydrogene-ringsmiddel, eksempelvis hydrogen, og en hydrogenerings-katalysator slik som palladium.

Fortrinnsvis utføres konverteringen av gruppen -C(0)-R<2> til en karboksylgruppe ved hjelp av hydrolyse. Enhver forbindelse som er i stand til å bevirke hydrolyse kan benyttes deri som hydrolysemidlet. Eksempelvise hydrolyse-midler inkluderer vandige baser slik hydroksidene (eksempelvis metallhydroksider slik som bariumhydroksid, eller fortrinnsvis alkalimetallhydroksider slik som litium-, natrium- eller kaliumhydroksid). Molforholdene base:forbindelse av formel I er fortrinnsvis ca. 1:1 til 3:1. Molforholdene vann:forbindelse av formel I er fortrinnsvis ca. 1:1 til 100:1.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis ved en temperatur på ca. -20°C til 100°C, og ved et trykk på ca. 1 atmosfære. Hydroksidsaponifisering av forbindelser av formel I eller salter derav hvor R<2> er -N(R^)(r<6>) utføres fortrinnsvis ved det førnevnte temperaturområdes høyere temperaturer, eller ved temperaturer som nærmer seg tilbakeløpstemperaturen for det væskeformede medium som benyttes. Reaksjonen utføres fortrinnsvis under en atmosfære av nitrogen, argon eller luft.

Løsningsmidler kan utvelges fra uorganiske og organiske væsker slik som vann, alkoholer, toluen, tetrahydrofuran, dioksan, acetonitril eller dimetylformamid, eller blandinger derav. En blanding av vann og en organisk væske slik som tetrahydrofuran benyttes fortrinnsvis som løs-ningsmiddel. Den mengde løsningsmiddel som benyttes frembringer fortrinnsvis en innlasting av utgangsforbindelsen av formel I på ca. 7 vekt%, basert på den kombinerte vekt av løsningsmiddel og forbindelse av formel I.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører nye forbindelser av formelen II og salter derav, inklusive alle stereoisomerer derav, enten i det vesentlige frie for andre stereoisomerer, eller i blanding med andre utvalgte, eller alle andre stereoisomerer, med den forutsetning at når R^ er fenyl og én av R<3> eller R<4> er hydrogen, er den andre av R<3> eller R<4> ikke COOH. På samme måte som med oksazolinene av formelen I kan oksazolinene av formel II eksistere som fire stereoisomerer med hensyn til karbonatomene i 4- og 5-stillingen. Disse stereoisomerer er de følgende forbindelser Ila, Ilb, lic og Ild:

Oksazoliner av formel Ila og salter derav foretrekkes, spesielt forbindelser av formel IIA med de substituenter som er fremlagt i det avsnitt i det følgende som bærer tittelen "Foretrukne forbindelser".

Den romlige konfigurasjon av utgangsstoffet av formel I eller et salt derav kan i fremgangsmåten beholdes og/eller inverteres. Dermed kan eksempelvis hydrolyse av en forbindelse av formel I med substituenter som befinner seg i cisrstilling i forhold til hverandre i 4- og 5-stillingene hydrolyseres til frembringelse av en forbindelse av formelen II med den tilsvarende cis-konfigurasjon, en forbindelse av formelen II med den tilsvarende trans-konfigu-ras jon hvor karboksylsubstituenten i 5-stillingen inverteres i forhold til utgangsstoffet, eller en blanding av de førnevnte cis- og trans-forbindelser. Baser som, når de benyttes til hydrolyse, deprotoniserer det karbonatom til hvilket gruppen -C(0)-r<2> er bundet, og som deretter reprotoniserer det førnevnte karbon fra ringsystemets motsatte side, resulterer i invertering av stereokonfigurasjon. Eksempelvise slike baser inkluderer de som er beskrevet i det foregående eller alkalimetallkarbonater slik som kaliumkarbonater, aminbaser, eller metall, slik som alkali- eller jordalkalimetall, alkoksider, hvorav sistnevnte kan dannes forut for tilsats dertil, eller in situ (eksempelvis ved tilsats av et metalliseringsmiddel slik som n-butyllitium sammen med et alkanol slik som etanol).

Når stereokonfigurasjonen inverteres i løpet av den foreliggende fremgangsmåte som diskutert i det foregående, kan en forbindelse av formelen I med en invertert stereo-konf iguras jon i forhold til utgangsforbindelsen av formelen I dannes som et mellomprodukt (dvs. epimerisering). Når således f.eks. utgangsstoffet av formel I har substituenter i 4- og 5-stillingene og disse befinner seg i cis-stilling i forhold til hverandre, kan den tilsvarende trans-forbindelse av formelen I hvor 5-stillingens substituent -C(0)-r<2> er invertert i forhold til utgangsstoffet, dannes som et mellomprodukt under hydrolysereaksjonen.

Kopling til fremstilling av oksazolin- sidekjedeholdige taxaner av formelen III og salter derav

Et sidekjedeholdig taxan av formelen III eller et salt derav kan fremstilles ved en fremgangsmåte som omfatter trinnet med å kontakte en oksazolinforbindelse av formelen II eller et salt derav, med et taxan som har en hydroksyl-gruppe direkte bundet til sitt C-13, eller et salt derav, i nærvær av et koplingsmiddel. Det foretrekkes å benytte oksazoliner av formelen Ila eller salter derav i den foreliggende fremgangsmåte, spesielt forbindelser av formelen Ila med de substituenter som er fremlagt i avsnittet i det følgende med tittelen "Foretrukne forbindelser".

Taxaner er forbindelser som inneholder kjernestrukturen: idet kjernestrukturen kan være substituert og kan inneholde etylenisk umettethet i sitt ringsystem, som beskrevet i det foregående. Ethvert taxan med en hydroksylgruppe som er direkte forbundet med dets C-13, eller et salt derav (slik som et metallalkoksidsalt i C-13-hydroksylgruppen) kan benyttes ifølge fremgangsmåten. Taxan-utgangsstoffet som benyttes i fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse kan være en forbindelse som beskrevet i EP-publikasjon 400.971, som medtas heri under henvisning, eller kan være en forbindelse som inneholder en taxanenhet som beskrevet i, og som fremstilles ved prosedyrer som er beskrevet i eller er analoge til de som er fremlagt i US-patentsøknad 07/907.261 eller i OS-patentsøknad 07/981.151, som begge medtas heri under henvisning. Eksempler på slike taxaner inkluderer de med den følgende formel IX:

hvor

R<8> er hydrogen, hydroksyl, R<1>4-0-, R15-C(0)-0-, eller R<15->0-C(0)-0-,

R<9> er hydrogen, hydroksyl, fluor, R<14->0-, R1<5->C(0)-0-, eller R<15->0-C(0)-0-,

rIO Qg r<11> uavhengig av hverandre er hydrogen, alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, R<16->0-, aryl eller en heteroring,

R<i4> er en hydroksylbeskyttende gruppe, og

R<l5> er hydrogen, alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, aryl eller en heteroring,

R16 er alkyl,

eller salter derav.

Alle stereokonfigurasjoner for de uspesifiserte kirale sentra i forbindelsen av formel IX kan vurderes for anvendelse i koplingsfremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse. Anvendelsen av en enkelt stereoisomer foretrekkes, selv om blandinger derav kan benyttes. 7-Trialkylsilyl-baccatin III-forbindelser er én av de forbindelser som med fordel benyttes som utgangsstoffet for formel IX. Mest fordelaktig er 7-trimetylsilyl-baccatin III eller 7-trietylsilylbaccatin III.

En annen serie forbindelser som er foretrukne ut-gangsstoffer av formel IX er forbindelser hvori R<8> er 0C(0)CH3, R<9> er hydroksyl eller en hydroksylbeskyttende gruppe,, eksempelvis O-trimetylsilyl eller O-trietylsilyl, R^<O> er som i det foregående, bortsett fra metyl, og R^- er aryl, eksempelvis benzyl. De sistnevnte forbindelser betraktes som nye, sammen med fremgangsmåtene for deres fremstilling som fremsettes i det følgende. De av de oven-nevnte forbindelser som spesielt foretrekkes er de hvori R <10> er cykloalkyl eller OR16.

Forbindelsene i det foregående fremstilles ved det følgende generelle reaksjonsskjema:

Trinn F

Baccatin III beskyttes i punktene C-7 og C-13 ved omsetning med et egnet middel, slik som et halotrialky-silan, eksempelvis trimetyl- eller trietyl-, 2,2,2-trikloretyl-klorformat eller karbobenzyloksy. Ethvert inert organisk løsningsmiddel hvori baccatin III er løselig kan benyttes, eksempelvis THF, DMF, MeCl2 og dioksan. Reaksjonen utføres i nærvær av en tertiær aminbase, slik som pyridin eller imidazol. Reaksjonstemperaturen kan variere fra -30°C til romtemperatur, idet C-7-substitusjon fortrinnsvis opptrer ved -30°C til 0°C, og C-13 ved 0°C til romtemperatur. Den beskyttende gruppes reaktantkonsentrasjon foreligger fortrinnsvis i molart overskudd (1-10) til effektuering av både C-7- og C-13-substitusjon.

Trinn G

Mellomproduktet XI beskyttes i det følgende i C-l-hydroksy ved omsetning med et trimetylsilan eller fortrinnsvis et dimetylsilan, eksempelvis triklormetylsilan eller fortrinnsvis klordimetylsilan i eksempelvis DMF, THF, dioksan eller diverse etere. På samme måte som i trinn F utføres reaksjonen fortrinnsvis i nærvær av en tertiær aminbase, slik som imidazol eller pyridin. Temperaturområdet kan spenne fra -30°C til romtemperatur, idet ca. 0°C foretrekkes.

Trinn H

.(A) Mellomproduktet XII reduseres i det følgende i C-4 til hydroksy ved omsetning med et egnet reduksjonsmiddel slik som Red-Al eller litiumaluminiumhydrid. Reduksjons-midlet foreligger vanligvis i molart overskudd (1-5 ekvivalenter) . Reaksjonsløsningsmidlet kan være THF, dioksan eller diverse egnede etere, og reaksjonstemperaturen kan spenne fra -30°C til 0°C, hvor ca. 0°C foretrekkes-.

(B) Mellomproduktet XIII av (A) hvori C-4 er hydroksy konverteres til den egnede C-4-substituent ved omsetning

med det egnede acylklorid-syreanhydrid eller blandet anhydrid, eksempelvis akryloylklorid, benzoylklorid, cykloal-kylkarbonylklorid, alkylklorformat, i nærvær av et alkali-metall (Li, Na eller K) -anion av en sekundær aminbase. Reaksjonsløsningsmidlene inkluderer THF, dioksan, etc. Temperaturområdet kan være -30°C til romtemperatur, idet ca. 0°C foretrekkes.

Trinn I

(A) Mellomproduktet XIII fra trinn H (B) avbeskyttes deretter ved omsetning med pyridinfluorid (vandig hydrogen-fluorid i pyridin) i acetonitril, fulgt av tetrabutyl-ammoniumfluorid i THF eller cesiumfluorid i THF. Deretter fortynnes blandingen i en alkohol, den vaskes med mild organisk eller uorganisk syre og isoleres. (B) Deretter kan den C-7-hydroksybeskyttende gruppe innføres i XIV slik som i trinn F, fulgt av

reaksjonsparametere som fremmer C-7-substitusjonen i det foregående.

Deretter kan den egnede sidekjede innføres i C-13 ved å følge den nye prosess som kunngjøres heri eller alternativt via Holton-metodologi som kunngjort i US-patenter 5.227.400, 5.175.315 og 5.229.526, som medtas heri under henvisning.

Som nye sluttprodukter foreligger derfor forbindelser av formelen

hvor

R<1> er R<5>, R7-0-, R<7->S- eller (R<5>)(R6)N-,

R<3> og R<3> uavhengig av hverandre er R^, r<5->o-C(0)-, eller (R5)(R6)N-C(0)-,

r5 og r6 uavhengig av hverandre er hydrogen, alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, aryl eller en heteroring, og

R<7> er alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl,

aryl eller en heteroring, og

T er

R<8> er hydrogen, hydroksyl, R<14->0-, R15-C-(0)-0-, eller

R15-C~C (0) -0-,

R<9> er hydrogen, hydroksyl, fluor, R<14->0-, R<15->C(0)-0-eller R<15->0-C(0)-0-,

R<1>^ og R<11> uavhengig av hverandre er hydrogen, alkyl,

alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, R<16>—0-aryl eller en heteroring,

R<14> er en hydroksylbeskyttende gruppe, og

R<15> er hydrogen, alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl,

cykloalkenyl, aryl eller en heteroring,

r<16> er alkyl med den forutsetning at R<*>^ ikke er metyl, eller salter eller hydrater derav.

Foretrukne forbindelser

Blant de nye forbindelser av formel IV foretrekkes spesielt de forbindelser hvori R1{^ er cykloalkyl eller OR1**. Mest foretrukket blant de nye forbindelser av formel IV er forbindelser hvor R<10> er cykloalkyl, R<1> er aryl, fortrinnsvis fenyl, eller alkoksy, fortrinnsvis tert-butyloksyl, R<3> er aryl, fortrinnsvis fenyl, heteroring, fortrinnsvis 2- eller 3-furanyl eller tienyl, isobutenyl, 2-propenyl, isopropyl eller (C^^CH-, R<4> er hydrogen, R<8 >er fortrinnsvis hydroksyl eller alkylkarbonyloksy, eksempelvis acetyloksy, R<9> er hydroksy og R<11> er aryl, fortrinnsvis fenyl.

Enhver forbindelse som er i stand til å bevirke forestring av hydroksylgruppen C-13, eller et salt derav, av utgangstaxanet ved hjelp av karboksylgruppen av oksazolinet av formel II eller et salt derav, kan benyttes som koplingsmidlet ifølge fremgangsmåten. Eksempler på koplingsmidler inkluderer de forbindelser som danner en aktivert oksazolinester (eksempelvis 1-hydroksybenzotriazol eller N-hydroksysuksinimid) eller anhydrid (eksempelvis et syreklorid slik som pivaloylklorid eller bis(2-okso-3-oksalidinyl)-fosfinsyre ved kontakt med oksazolinet av formel II, spesielt koplingsmidlet som omfatter en forbindelse slik som et karbodiimid, eksempelvis dicykloheksylkarbodiimid (DCC), 1,3-diisopropylkarbodiimid (DIC), eller 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid), bis(2-okso-3-oksazolidinyl)lfosforsyre-klorid), karbonyldiimidazol (CDI), pivaloylklorid eller

2,4,6-triklorbenzoylklorid, hvori de førnevnte forbindelser fortrinnsvis benyttes sammen med en forbindelse slik som 1-hydroksybenzotriazol (HOBt) eller N-hydroksysuksinimid (HO-Su), eller et amin slik som trietylamin, pyridin eller

pyridin som i 4-stillingen er substituert med -N(R^^) (R^-7), hvor R<l6> og R^-7 uavhengig av hverandre utvelges fra alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl eller en heteroring [til dannelse av en forbindelse slik som 4-dimetyl-aminopyridin (DMAP) ] , eller hvor R^-6 og R^-7 sammen med det nitrogenatom til hvilket de er bundet, danner en heterocyklisk gruppe (til dannelse av en forbindelse slik som 4-morfolinpyridin eller 4-pyrrolidinpyridin). Molforholdene koplingsmiddel:utgangstaxan er fortrinnsvis ca. 1:1 til 2:1. Molforholdene oksazolin av formel II:utgangstaxan er fortrinnsvis ca. 1:1 til 2:1.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis ved en temperatur på ca. 0°C til 14 0°C, og ved et trykk på ca. 1 atmosfære. Reaksjonen utføres fortrinnsvis under en atmosfære av inert gass slik som argon.

Det benyttes fortrinnsvis løsningsmidler som er inerte organiske væsker, slik som toluen, acetonitril, 1,2-dikloretan, kloroform, tetrahydrofuran, pyridin, metylenklorid eller dimetylformamid. Den mengde løsnings-middel som benyttes frembringer fortrinnsvis en innlasting av utgangstaxan på ca. 20 vekt%, basert på den kombinerte vekt av løsningsmiddel og taxanforbindelse.

Stereokonfigurasjonen av utgangsoksazolinets substituenter i 4- og 5-stillingene kan beholdes og/eller inverteres i det koplede produkt av formel III, eksempelvis vurderes epimerisering fra cis til trans når 5-stillingens substituent har blitt invertert i forhold til utgangsmaterialet.

Det beskrives også nye oksazolin-sidekjedeholdige taxaner av formelen III og salter derav, inklusive alle stereoisomerer derav, enten i det vesentlige fri for andre stereoisomerer, eller i blanding med andre utvalgte, eller alle øvrige stereoisomerer.

Ringåpning til dannelse av taxaner av formelen X

og salter derav

Et sidekjedeholdig taxan av formelen X eller et salt derav kan fremstilles fra et oksazolin-sidekjedeholdig taxan "av formelen III eller et salt derav, ved en fremgangsmåte som omfatter trinnet med å sette et taxan av formelen III eller et salt derav i forbindelse med en vandig syre som er i stand til å åpne ringen på den oksazolingruppe som er forbundet ved hjelp av C-13 av taxanforbindelsens taxanenhet til dannelse av nevnte forbindelse av formelen X eller et salt derav.

Enhver vandig syre som er i stand til å bevirke den førnevnte ringåpning kan benyttes i fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse. Eksempler på ringåpnende syrer inkluderer karboksylsyrer, slik som eddiksyre eller trifluoreddiksyre, eller fortrinnsvis mineralsyrer, slik som saltsyre, hydrofluorsyre eller svovelsyre, i vann. Molforholdene ringåpnende syre:forbindelse av formel III er fortrinnsvis ca. 1:1 til 10:1. Molforholdene vann forbindelse av formel III er .fortrinnsvis ca. 1:1 til 100:1'.

Ringåpningsreaksjonen utføres fortrinnsvis ved en temperatur på ca. -20°C til 40°C, og ved et trykk på ca. 1 atmosfære. Reaksjonen utføres fortrinnsvis under en atmosfære av~nitrogen, argon eller luft.

Det benyttes fortrinnsvis løsningsmidler som er inerte organiske væsker, alene eller i blanding med vann, altså slike som tetrahydrofuran, alkoholer (fortrinnsvis lavere alkanoler slik som metanol), dioksan, toluen, acetonitril eller blandinger derav. Den mengde løsningsmiddel som benyttes frembringer fortrinnsvis en innlasting av utgangsforbindelsen av formelen III på ca. 5 vekt%, basert på den kombinerte vekt av løsningsmiddel og forbindelse av formel

III.

En foretrukken utførelsesform omfatter dessuten trinnet med avbeskyttelse av én eller flere grupper, særskilt til frigjøring av hydroksylgrupper, på taxan-enheten til fremstilling av taxaner av formelen X. Avbeskyttelse kan eksempelvis utføres forut for, eller etter, eller samtidig med den førnevnte fremgangsmåte til ringåpning, ved anvendelse av et avbeskyttelsesmiddel. Enhver forbindelse som er i stand til å avbeskytte kan benyttes som avbeskyttelsesmiddel. Eksempelvis kan syrer slik som hydrofluorsyre eller vandige protiske syrer, eller tetraalkylammoniumfluorider slik som tetra-n-butylammonium-fluorid, benyttes til fjerning av beskyttende syregrupper. Benzylbeskyttende grupper kan fjernes ved.hydrogenering. Trikloretoksykarbonylbeskyttende grupper fjernes ved kontakt med sink, og acetal- eller ketalbeskyttende grupper kan fjernes ved å benytte protiske syrer eller Lewis-syrer.

En foretrukken utførelsesform ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter samtidig ringåpning og avbeskyttelse av én eller flere hydroksylgrupper på taxanets ringstruktur, særlig i C-7. En spesielt foretrukken utfør-elsesform omfatter trinnet med samtidig ringåpning og avbeskyttelse ved anvendelse av en syre (eksempelvis en mineralsyre slik som saltsyre), som er i stand til å bevirke begge reaksjoner. Altså kan eksempelvis anvendelse av en syre under reaksjonsbetingelser som beskrevet i det foregående for ringåpning, tillate samtidig ringåpning og avbeskyttelse av syrekløvbare hydroksylbeskyttende grupper i C-7, slik som trialkylsilyl (eksempelvis trimetylsilyl eller trietylsilyl) .

Det beskrives også nye mellomprodukter av formelen X og salter derav som dannes under ringåpning og, eventuelt avbeskyttelse, inklusive alle stereoisomerer derav, enten i det vesentlige fri for øvrige stereoisomerer, eller i blanding med andre utvalgte, eller alle andre stereoisomerer .

Kontakt med base til dannelse av taxaner av formelen IV

og salter derav

Behandling av en forbindelse av formelen X eller salter derav med en base frembringer en forbindelse av formelen IV eller et salt derav. Enhver base som tillater migrering av acylgruppen -C(0)-R<l> til amingruppen -NH2, hvilket bevirker dannelsen av en forbindelse av formelen IV eller et salt derav, kan benyttes i fremgangsmåten. Eksempler på baser inkluderer alkalimetallbikarbonater slik som natriumbikarbonat eller kaliumbikarbonat. Molforholdene base:forbindelse av formel X er fortrinnsvis ca. 1:1 til 5:1.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis ved en temperatur på ca. -20°C til 80°C, og ved et trykk på 1 atmosfære. Reaksjonen utføres fortrinnsvis under en atmosfære av argon, nitrogen eller luft.

De løsningsmidler som fortrinnsvis benyttes er

inerte organiske væsker slik som tetrahydrofuran, alkoholer (fortrinnsvis lavere alkanoler slik som metanol), toluen, acetonitril, dioksan, eller blandinger derav, alene eller i blanding med vann. Den mengde løsningsmiddel som benyttes frembringer fortrinnsvis en innlasting av

forbindelsen av formel X på ca. 1' til 5 vekt%, basert på den kombinerte vekt av løsningsmiddel og forbindelse av formel X.

Avbeskyttelse av beskyttede grupper kan utføres samtidig med, eller etter anvendelsen av en base, selv om avbeskyttelse forut for kontakt med en base, spesielt samtidig med ringåpning, fortrinnsvis benyttes, som beskrevet i det foregående.

Separering

Produktene av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse kan isoleres og renses, eksempelvis ved fremgangsmåter slik som ekstraksjon, destillasjon, krystallisasjon og kolonnekromatografi.

Sidekjedeholdige taxanprodukter

De sidekjedeholdige taxaner av formelen IV og salter derav som fremstilles ved fremgangsmåtene som beskrives er i seg selv farmakologisk aktive, eller er forbindelser som kan konverteres til farmakologisk aktive produkter. Farmakologisk aktive taxaner slik som taxol kan benyttes som antitumor-midler til behandling av pasienter som lider av kreftformer slik som bryst-, ovarium-, kolon- eller lungekreft, melanom eller leukemi. Anvendbarheten av slike sidekjedeholdige taxaner har vært beskrevet, eksempelvis i EP-patentskrift 400.971, US-patenter 4.876.399, 4.857.653, 4.814.470, 4.924.012, 4.924.011, US-patentsøknader

07/907.261 og 07/981.151, som alle medtas heri under henvisning .

Taxoter, med den i det følgende viste struktur, eller spesielt taxol, med den struktur som er vist i det foregående, fremstilles fortrinnsvis endelig som de sidekjedeholdige taxaner av formelen IV:

Solvater, slik som hydrater, av reaktanter eller produkter kan benyttes eller fremstilles ettersom det passer i enhver av fremgangsmåtene som beskrives.

Også vannløselige forløper-medikamentformer av forbindelsene av formel IV beskrives. Slike forløper-medikamentf ormer av forbindelsene av formel IV produseres i sidekjedens C-7 eller C-10 og/eller i 2<1->stillingen ved å innføre en fosfonoksygruppe av den generelle formel

hvor m er 0 eller et heltall fra 1 til og med 6. De nye forløpermedikamenter har formelen

hvor

R<1> er R<5>, R<7->0-, R<7->S- eller (R<5>)(R<6>)N-,

r<3> og r<3> uavhengig av hverandre er R^, r<5->o-C(0)-, eller (R5)(R6)N-C(0)-,

r5 og r<6> uavhengig av hverandre er hydrogen, alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, aryl eller en heteroring, og

R<7> er alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl,

aryl eller en heteroring, og

T er

hvor

R<8> er hydrogen, hydroksyl, R<14->0-, R15-C(0)-0-, R15-0-C(0)-0- eller -OCH2(OCH2)m0P(0)(0H)2,

RIO og rH uavhengig av hverandre er hydrogen, alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, R^^-0-, aryl eller en heteroring,

R20 er hydrogen, -0CH2(0CH2)m0P(0)(0H)2, -0C(0)R21 eller -0C(0)0R<21> hvor R<21> er Ci-Cg-alkyl, eventuelt substituert med 1-6 halogenatomer, C^- Cq cykloalkyl, C2-Cg alkenyl eller et radikal av formelen

hvori D er en binding eller C^-Cg alkyl, og Ra, R<b> og R<c >uavhengig av hverandre er hydrogen, amino, C^-Cg mono-eller di-alkylamino, halogen, Cx~Cg alkyl eller C^-Cg alkoksy,

r<!4> er en hydroksybeskyttende gruppe,

R<16> er alkyl,

R<3>^ er hydrogen, hydroksy, fluor,

-OCH2 (OCH^.mOP (0) (OH) 2 eller -OC(0)0R21, hvori R<21> er som i det foregående.

R<1>^ er hydrogen, alkyl,, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, aryl eller en heteroring,

m er 0 eller et heltall fra 1 til og med 6, med den forutsetning at i det minste én av R<8>, R<2>^ og R<3>^ er

-OCH2(0C<H>2)m0P(0)(0H)2 og R<10> ikke er metyl,

og basesalter av f osf onoksygruppen derav.

Foretrukne forbindelser av formelen IV inkluderer de hvori R<10> er cykloalkyl eller OME eller OEt; R<1> er aryl, fortrinnsvis fenyl, eller alkoksy, fortrinnsvis tert-butyloksy; R<3> er aryl, fortrinnsvis fenyl, eller en heteroring, fortrinnsvis furyl eller tienyl, eller alkenyl, fortrinnsvis propenyl eller isobutenyl; R4 er hydrogen; R<8> er hydroksy eller alkylkarbonyloksy, fortrinnsvis acetyloksy; R<11> er aryl, fortrinnsvis fenyl; R^<:0> er -OCH2(0CH2)m0P(0)(0H)2 eller-OC(0)0R<21> hvori R<21> er etyl eller N-propyl; R<30> er -0CH2 (0CH2)m0P (0) (OH) 2 og m er 0 eller 1.

Fosfonoksygruppen innføres normalt etter syntesen av endeproduktene av formel IV ved å følge prosedjfrer som er fremlagt i US-patentsøknad 08/108.015, som medtas heri under henvisning.

Ved frembringelse av de nye forløpermedikamenter i det foregående dannes forskjellige nye mellomprodukter når de reaksjonsbetingeiser som er fremlagt generelt i US-patentsøknad 08/108.015 følges. Forbindelser av formelen IV benyttes som utgangsmaterialer hvori uønskede hydroksygrupper har blitt blokkert. Den på egnet måte beskyttede forbindelse av formel IV, hvori reaktive hydroksygrupper foreligger, enten 12'- eller 7- eller 10-stillingene eller i multiple stillinger, forbindes først til en tilsvarende metyltiometyleter[-OCK2 (OCH2)mSCH3] . Deretter, avhengig av verdien på m, kan eteren forbindes med en beskyttet fosfonoksymetyleter ved et utvalg trinn som fremlagt i den ovenstående US-patentsøknad. Den/de fosfonoksy-beskyttende gruppe(r) og de hydroksybeskyttende grupper kan deretter fjernes ved konvensjonelle teknikker.

Den frie syre kan deretter konverteres til det ønskede basesalt, ved konvensjonelle teknikker som involverer at den frie syre kontaktes med en metallbase eller med et amin. Egnede metallbaser inkluderer hydroksider, karbonater og bikarbonater av natrium, kalium, litium, kalsium, barium, magnesium, sink og aluminium. Egnede aminer inkluderer trietylamin, ammoniakk, lysin, arginin, N-metylglukamin, etanolamin, prokain, benzatin, dibenzylamin, trometamin (TRIS), klorprokain, kolin, dietanolamin, trietanolamin og lignende. Basesaltene kan renses ytterligere ved kromatografi fulgt av frysetørring eller krystal-lisering.

Forløpermedikamentene kan administreres enten oralt eller parenteralt ved å følge anvisningen i den ovenstående patentsøknad (08/108.015). Forbindelsene av formel IV og IV er nye antitumor-midler som fremviser in vitro cytotoksisk aktivitet overfor humane kolonkarcinom-celle-linjer HCT-116 og HCT-116/VM46, samt M109 lungekarcinom.

Den foreliggende oppfinnelse beskrives ytterligere ved de følgende eksempler som utelukkende er illustrerende, og som ikke på noen måte er ment å skulle begrense rekkevidden ifølge de foreliggende krav.

Eksempel 1

Fremstilling av ( 4S- trans)- 4, 5- dihydro- 2, 4- difenyl- 5- oksa-zolkarboksylsyre, etylester

(2R, 3S)-N-benzoyl-3-fenylisoserinetylester (0,104 g, 0,332 mmol) ble tilsatt til en ovnstørket 10 ml kolbe, renset med argon, og suspendert i toluen (5,0 ml). Pyridin-para-toluensulfonsyre (PPTS) (42 mg, 0,167 mmol) ble tilsatt. Etter omrøring ved romtemperatur i ca. 1 time ble blandingen oppvarmet til tilbakeløpskjøling. En klar homogen løsning fremkom ved oppvarming. Etter ca. 1 times oppvarming ble reaksjonsblandingen blakk. TLC (tynnsjiktskro-matografi) etter 16,5 timers oppvarming viste at reaksjonen var fullstendig [1:1 etylacetat (EtOAa):heksan, PMA (fosfomolybdensyre)/ etanol, ultrafiolett (U.V.)].

Reaksjonblandingen ble fortynnet med 10 ml kloroform, vasket med 5 ml mettet vandig NaHCC>3, tørket over Na2SC>4, filtrert, og konsentrert for å gi 97,8 mg gulaktig olje (utbytte = 100%). <*>H NMR-spektret viste at tittelens trans-oksazolinprodukt hadde fremkommet med bare små («5%) urenheter, hvorav ingen var det tilsvarende cis-oksazolin.

Eksempel 2

Fremstilling av ( 4S- trans)- 4, 5- dihydro- 2, 4- difenyl- 5- oksa-zolkarboksylsyre, etylester

(2S,3S)-N-benzoyl-3-fenylisoserinetylester (0,100 g, 0,319 mmol) ble tilsatt til en flammetørket, argonrenset 5 ml kolbe, oppløst i pyridin (1,0 ml) og avkjølt til 0°C. Metylsulfonylklorid (38 mg, 0,335 mmol) ble tilsatt dråpevis, og den gulaktig løsning ble omrørt ved 0°C i 1 3/4 time, og deretter oppvarmet til romtemperatur. Tynnsjikts-kromatografi (TLC) etter l*s time ved romtemperatur viste at reaksjonen var fullstendig (1:1 etylacetat:heksan, PMA/etanol, U.V.).

Den heterogene blanding ble fortynnet med 5 ml etylacetat og vasket med 1/3 mettet vandig CUSO4 (10 ml). Den vandige fraksjon ble ekstrahert med 2 x 5 ml etylacetat. De kombinerte organiske fraksjoner ble vasket med 5 ml mettet vandig NaCl, tørket over Na2SC>4, filtrert, og konsentrert for å gi 0,12 g gulaktig olje.

Tittelproduktet ble renset ved silikagel-kromatografi (kolonne: 20 mm d x 50 mm 1) med 1:1.etylacetat:heksan for å gi 92,6 mg gulaktig olje (utbytte = 98,3%). <I>ji NMR-spektret og massespektra viste at tittelens trans-oksazolinprodukt var fremkommet.

Spesifikke rotasjoner: (c = 0,1, CHCI3), [a]o = +15,6°, [a] 578 = +16,3°, [a]546 = +18,7°, [a]436 = <+>33,1°.

Utgangsstoffet (2S,3S)-N-benzoyl-3-fenylisoserin-etylester ble fremstilt som følger i et separat eksperiment : I en 500 ml kolbe som inneholdt en løsning av (4S-cis)-4,5-dihydro-2,4-difenyl-5-oksazolkarboksylsyre, etylester (0,79 g, -2,67 mmol) i metanol (MeOH) (57'ml) ved 0°C ble.det tilsatt IN HC1 (57 ml) under omrøring i løpet av et tidsrom på 10 minutter. I løpet av HCl-tilsatsen ble det dannet et utfall som ble oppløst i løpet av tilsatsen av tetrahydrofuran (THF) . THF (57 ml) ble deretter tilsatt til den klare løsning, og den resulterende blanding omrørt ved 0°C i 2 timer og 15 minutter. Løsningens pH ble justert til 9,0 med mettet NaHC03 (120 ml), og deretter ble blandingen tillatt å omrøres.ved romtemperatur i 18 timer.

(Reaksjonen ble overvåket ved TLC (silikagel) ved anvendelse av 4:6 EtOAc:heksan som elueringsmiddel, Rf for ut-gangsmafeerialet = 0,71, Rf for produktet = 0,42, UV-visualisering).

Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc (200 ml), og det vandige lag ble separert og ekstrahert med EtOAc (100 ml x 1). Den kombinerte EtOAc-løsning ble deretter vasket med saltvann (150 ml x 1), tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert for å gi ubearbeidet (2S,3S)-N-benzoyl-3-fenylisoserinetylester i form av et fast stoff (0,810 g). Det ble oppløst i varm MeOH (15 ml) og satt til henstand ved romtemperatur i 30 minutter og deretter ved 4°C i 1 time. Det faste stoff ble filtrert, vasket med kald MeOH (2 ml) og tørket under vakuum for å gi 0,4 3 g (2S,3S)-N-benzoyl-3-fenylisoserinetylester som det første utbytte. Et andre utbytte (0,24 g) fremkom også som i det foregående for å gi totalt 0,67 g (80%) (2S,3S)-N-benzoyl-3-fenylisoserinetylester.

Hvitt fast stoff: Smeltepunkt = 160 - 161°C.

Optisk rotasjon [a]D = -40,3° (c 1, CHCI3).

Elementæranalyse for C18H19NO4'0,03H2O

Beregnet (%): C: 68,86, H: 6,12, N: 4,46, H20: 0,20 Funnet (%) : C: 68,99, H: 6,07, N: 4,60, H20: 0,20

Eksempel 3

Fremstilling av ( 4S- trans)- og ( 4S- cis)- 4, 5- dihydro- 2, 4-difenyl- 5- oksazolkarboksylsyre, etylestere

(2S,3S)-N-benzoyl-3-fenylisoserinetylester (66,8 mg, 0,213 mmol)~ble tilsatt til en ovnstørket 10 ml kolbe, renset med argon og suspendert i toluen (4,0 ml). Pyridin-para-toluensulfonsyre (49 mg, 0,195 mmol) ble tilsatt. Kolben ble utstyrt med en Dean-Stark-felle (fylt med .4 Å molekylær sil). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til til-bakeløpskjøling (mesteparten av det faste ble oppløst under oppvarming). TLC etter 5 timer viste at reaksjonen var nesten fullstendig (1:1 EtOAc:heksaner, PMA/EtOH,

U.V.).

Tilbakeløpskjølingen ble tillatt å fortsette over natten. Etter 22 timers oppvarming ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur. Noe oljeaktig stoff falt ut av løsningen. Denne olje størknet ved ytterligere avkjøling til romtemperatur. Det faste stoff ble ikke merkbart opp-løst ved tilsats av -5 ml EtOAc. -3 ml CHCI3 ble tilsatt til oppløsning av alt fast materiale. TLC viste intet utgangsmateriale.

Løsningen ble deretter vasket med 5 ml mettet vandig NaHC03, tørket over Na2S04,' filtrert og konsentrert for å gi 64,3 mg delvis krystallisert gul olje. ^H og 13C NMR-spektra viste tittelens cis-oksazolinprodukt: tittelens trans-oksazolinprodukt: urenhet i et -5:spor:l forhold. Tittelens trans-oksazolinprodukt ble tilskrevet en spormengde av (2R, 3S)-N-benzoyl-3-fenylisoserinetylester som forelå i utgangsmaterialet. Produktet ble kromatografert på silikagel med 1:1 EtOAc/heksan 2:1 EtOAc/heksan, (Rf = 0,57 (1:1 EtOAc:heksaner) for å gi 49,3 mg oljeaktig, gulaktig, fast stoff, utbytte = 78,4%. <1>H NMR-spektret viste tittelens cis- og trans-oksazolinprodukter i et forhold på omtrent 10:1 (cis:trans).

Eksempel 4

Fremstillin<g> av ( 4S- trans)- oa 4, 5- dihydro- 2, 4- difenvl- 5-oksazolkarboksvlsvre, metvlester

(a) Benzenkarboksimidsvre, etvlester, hvdroklorid

Benzonitril (30,3 g, 294 mmol) og et-an ol (14,2 g, 308 mmol) ble tilsatt til en flammetørket, argonrenset 10 0 ml kolbe og avkjølt til 0°C. HC1 ble boblet gjennom den omrørte løsning i 20 minutter, og på dette tidspunkt viste tara at 17,5 g HC1 hadde blitt tilsatt. HCl-tilsats ble avsluttet og den klare løsning ble omrørt ved 0°C. Et utfall begynte å dannes etter ca. 1 time.

Etter omrøring ved 0°C i ca. 2^ time ble den heterogene blanding overført til et 4°C kaldt rom. Etter 3^ dag ved 4°C ble den faste masse knust og triturert med 150 ml kald 4°C dietyleter. Blandingen ble tillatt å stå ved 4°C i 6 timer. Blandingen ble vakuumfiltrert og hurtig vasket med 2 x 100 kald dietyleter og tørket under høy-vakuum (0,5 mm Hg i 17 timer) for å gi 51,6 g (94,5%) hvitt frittstrømmende pulver av tittelproduktet.

(b) ( 4S- »trans) - 4., 5- dihvdro- 2 , 4- dif enyl- 5- oksazolkarbok-svlsvre, metvlester

(2R, 3S) -3-f enylisoserinmetylester-hydrokloridsalt (5,76 g, 24,9 mmol) ble oppløst, i 1,2-dikloretan (75 ml) . Trietylamin (2,77 g, 27,3 mmol) ble tilsatt og.den resulterende blanding ble omrørt i 15 minutter før tilsats av det benzimidat som ble fremstilt i trinn (a) i det foregående (4,62 g, 24,9 mmol) i én porsjon. Blandingen ble omrørt i 10 minutter, deretter oppvarmet til tilbakeløps-kjøling. TLC etter 4^ time tilbakeiøpskjøling viste at reaksjonen var fullstendig. (1:1 acetat/heksan, PMA/etanol, U.V.).

Reaks jonsblandingen ble fortynnet med 150 ml dilclor-metan og 150 ml 10% K2CO3 og rystet. Lagene ble separert, og den vandige fraksjon ble ekstrahert med 3 x 50 ml CH2CI2• De kombinerte organiske'fraksjoner ble vasket med 50 ml mettet vandig NaCl, tørket over Na2SOA, filtrert og konsentrert for å gi en gul olje som ble renset på en silikagelkolonne (tørt volum - 750 ml; pakket kolonne: 100 mm d x 110 mm 1) med 1:2 etylacetat:heksan for å gi 6,05 g av tittelproduktet i form av en meget svakt farget olje som størknet under henstand ved romtemperatur. Utbytte = . 86,4%.

Eksempel 5

Fremstilling av ( 4S- cis)- 4, 5- dihydro- 2, 4- difenyl- 5- oksa-zolkarboksylsyre, etylester

I en 100 ml kolbe som inneholdt en løsning av (2R,3S)-N-benzoyl-3-fenylisoserinetylester (2,00 g, 6,38 mmol) i pyridin (20 ml) ved 0°C ble det dråpevis tilsatt metansulfonylklorid (0,52 ml, 6,70 mmol) i løpet av et tidsrom på 2 minutter. Løsningen ble omrørt ved 0 til 4°C i 90 minutter og deretter ved 65-70°C i 18 timer. (Reaksjonen ble overvåket med TLC ved anvendelse av 1:2 EtOAc:-toluen som elueringsmiddel, Rf for utgangsmaterialet = 0,42, Rf for mesylatet = 0,48 og Rf for tittelens cis-oksazolinprodukt = 0,78, UV-visualisering).

Reaksjonen ble avkjølt til romtemperatur og fortynnet med EtOAc (80 ml) og 1/3 mettet CuS04-løsning (80 ml)

(1/3 mettet CuS04-løsning ble fremstilt ved å fortynne mettet CuS04~løsning til 1/3 av dens opprinnelige konsentrasjon) . Det vandige lag ble separert og ekstrahert med EtAOc (40 ml x 1). Den kombinerte EtOAc-løsning ble deretter vasket med saltvann (80 ml x 1), tørket over Na2S04, filtrert, konsentrert og azeotropert med heptan (20 ml x 2) for å gi ubearbeidet tittelens cis-oksazolinprodukt i form av et fast stoff (1,88 g). Dette ble oppløst i varm EtOAc (8 ml) og deretter ble heksan (4 ml) tilsatt. Kry-stallisasjonsblandingen ble satt til side ved romtemperatur i 20 minutter og deretter ved 4°C i 30 minutter. Det

faste stoff ble filtrert, vasket med kald 10% EtOAc i heksan og lufttørket for å gi 1,34 g (71,3%) av tittelens cis-oksazolinprodukt med et smeltepunkt på 135°C.

Optisk rotasjon [a]D = -9,25° (c 1,0, CHC13).

Eksempel 6

Fremstilling av ( 4S- trans)- 4, 5- dihydro- 2, 4- difenyl- 5- oksa-zolkarboksylsyre

(4S-trans)-4,5-dihydro-2,4-difenyl-5-oksazolkarbok-sylsyre, etylester (92 mg, 0,311 mmol) ble overført til en ca. 3,5 ml skål og oppløst i tetrahydrofuran (THF) (0,8 ml). LiOH (vandig, IN, 0,343 mmol) ble tilsatt dråpevis og den resulterende tofasige blanding ble kraftig omrørt ved romtemperatur. Innen 5 minutter ble det oppnådd en homogen løsning. TLC etter 45 minutter viste intet utgangsmateriale [1:1 etylacetat (EtOAc)/heksan, PMA/etanol (EtOH), U.V.].

Løsningen ble avkjølt til 0°C og ytterligere fortynnet med 2,0 ml THF. Reaksjonen ble stoppet med 0,34 ml 1H HC1 (1,1 ekvivalent). Etter oppvarming til romtemperatur ble løsningen fortynnet med 5 ml EtOAc og 5 ml H2O og rystet. Lagene ble separert. Den vandige fraksjon ble ekstrahert med 3 x 5 ml EtOAc. (Etter ekstraksjoner, vandig fraksjon pH ~6). De kombinerte organiske fraksjoner ble tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert for å gi 72,1 mg hvitt, fast stoff. Utbytte = 87%. 1h og 13C NMR-spektra og massespektra viste tittelproduktet med et smeltepunkt på 201 - 20-3°C.

Optisk rotasjon: [a]D = +25,6°, [a]578 = +26,9°, [a]546 = +30,7°, [a]436 = +53,8° [c = 1,0 CHC13: CH3OH (1:1)].

Eksempel 7

Fremstilling av ( 4S- trans)- 4, 5- dihydro- 2, 4- difenyl- 5- oksa-zolkarboksylsyre

(4S-trans)-4,5-dihydro-2,4-difenyl-5-oksazolkarboksyl-syre, metylester (0,509 g, 1,81 mmol) ble tilsatt til en 10 ml kolbe og oppløst i tetrahydrofuran (THF) (4,7 ml). Litiumhydroksid (IN i H2O, 2,0 ml, 1,99 mmol.) ble tilsatt dråpevis. Den tofasige blanding ble kraftig omrørt. Innen 2 minutter etter fullføring av litiumhydroksid-tilsatsen ble det oppnådd en klar løsning. TLC etter 15 minutter viste at reaksjonen var fullstendig (1:1 etylacetat:heksan, PMA/etanol).

Reaksjonblandingen ble ytterligere fortynnet med 10 ml THF, og den resulterende blakke løsning ble avkjølt til 0°C. Reaksjonen ble stoppet ved dråpevis tilsats av 2,0 ml IN vandig HC1. Løsningen ble ytterligere fortynnet med 20 ml etylacetat og 15 ml vann og rystet. Lagene ble separert, og den vandige fraksjon ble ekstrahert med 3 x 10 ml etylacetat (pH i det vandige sjikt etter ekstraksjoner var omtrent 6). De kombinerte organiske fraksjoner ble tørket over Na2SC>4, filtrert og konsentrert. Det oppnådde konsen-trat var løselig i en blanding av benzen og metanol, og mindre løselig i metanol, CHCI3, etylacetat eller en blanding av disse. Konsentratet ble tørket i høyvakuum over natten for å gi 0,448 g av tittelproduktet i form av et hvitt, fast stoff. (Utbytte = 93%).

Smeltepunkt = 201 - 203°C.

Optisk rotasjon: [a]Q = +25,6°, [<a>]578 = +26,9°, [a]54g = +30,7°, [a]436 = +53,8° [c = 1,0 CHC13:CH30H (1:1)].

Eksempel 8

Fremstilling av ( 4S- trans)- 4, 5- dihydro- 2, 4- difenyl- 5- oksa-zolkarboksylsyre

Etanol (0,1 ml) ble blandet med tetrahydrofuran (1,0 ml), og blandingen ble avkjølt til -78°C. n-Butyllitium (n-BuLi) (2,12M, 0,050 ml) ble tilsatt dråpevis, og blandingen ble oppvarmet til 0°C. Fast (4S-cis)-4,5-dihydro-2,4-difenyl-5-oksazolkarboksylsyre, etylester med struk-

tur :

(20 mg, 0,0678 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time (en mindre mengde vann var til stede). En blanding av utgangsmaterialet cis-oksazolinetylester og den tilsvarende trans-oksazolinetylester

(inversjon i 5-stillingen) ble observert ved TLC (meget liten hydrolyse ble bemerket på dette punkt). Reaksjonsblandingen ble omrørt i nok 1 time og deretter etterlatt på isbad over natten (0°C til romtemperatur). Etter 18 timer viste TLC for det meste tittelens trans-syreprodukt og et spor av utgangsmaterialet cis-ester [løsningsmiddel-systemer heksan:EtOAc 2:1 (spor av cis-ester) og EtOAc:aceton :H20:MeOH 7:1:1:1 (tittelprodukt)].

Reaksjonen ble stoppet med fosfat (ph = 4,3) -buffer, og ekstrahert-med etylacetat (5 x 10 ml). Det organiske lag ble tørket og løsningsmidlet fjernet for å gi ~ 17 mg (93%) av tittelproduktet. (NMR viste tittelens trans-syreprodukt) . Smeltepunkt = 135°C.

Optisk rotasjon: [a] = -92,5°, (c = 1,0 CHCI3).

Eksempel 9

Fremstillin<g> av ( 4S- trans)- oa ( 4S- cis)- 4, 5- dihvdro- 2f4-dif envl- 5- ojcsazolkarbolcsvlsvrer

(4S-cis)-4,5-dihydro-2,4-difenyl-5-oksazolkarboksyl-syre, etylester (202 mg, 0,6890 mmol) ble oppløst i tetrahydrofuran (1,5 ml) og litiumhydroksid (IN vandig, 0,718 ml) ble tilsatt dråpevis. En heterogen løsning ble observert. Reaks jonsblandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur, og etter dette tidsrom var løsningen klar.

[TLC (etylacetat:heksan, 1:1) viste en liten mengde utgangsmateriale. TLC (etylacetat:metanol:vann:aceton 7:l:l:l) viste tittelens cis- og trans-oksazolinprodukter] .

IN HC1 (0,718 ml) ble tilsatt, fulgt av mettet NaCl (omtrent 10 ml) og etylacetat (omtrent 10 ml). Vannlaget ble vasket 5 ganger med etylacetat (omtrent 10 ml), og H2O-laget som hadde en pH på -5,5 ble ytterligere surgjort til pH 3,4, og ekstrahert med omtrent 10 ml EtOAc. De kombinerte organiske lag ble tørket over MgS04 og filtrert. Etylacetatet ble avdampet under redusert trykk for å gi 183 mg (100%) av en blanding av tittelens cis- og trans-produkter (3:1, cis: trans ved ^H NMR-spektrum).

Eksempel 10

Fremstilling av 7- trietylsilyl- 13-[[( 4S- trans)- 4, 5- dihydro-2, 4- difenyl- 5- oksazolyl]- karbonyl]- baccatin III

(a) 7- Trietylsilyl- baccatin III

(i) [ 2aR-( 2aa, 4fi, 4afi, 6fi, 9a, 11R, 12a, 12aa, 12ba)]- benzosyre, 12b- acetyloksy- 2a, 3, 4, 4a, 5, 6, 9, 10, 11, 12, 12a,-12b- dodekahydro- 6, 9, ll- trihydroksy- 4a, 8, 13, 13- tetra- metyl- 5- okso- 4[( trietylsilyl) oksy]- 7, Il- metan- lH-cyklodeka-[ 3, 4] benz[ 1, 2- b] okset- 12- ylester

10-Desacetylbaccatin III (27,4 g, 50,3 mmol, inneholdende H2O: 1,57%, CH3OH: 1,6%, etylacetat: 0,09%, og heksan: 0,03%), og 4-dimetylaminopyridin (2,62 g, 21,4

mmol, vekt% H20 [Karl Fisher ("K.F.") = 0,09] ble tilsatt til en flammetørket, argonrenset 1-liters, 3-halset kolbe (utstyrt med en mekanisk rører og et digitalt termometer), og ble oppløst i tørr dimetylformamid [122 ml, vekt% H2O

(K.F.) = <t0,01]. Metylenklorid [256 ml, vekt% H20 (K.F.) =

<0,01] ble tilsatt (reaksjonsløsningens temperatur steg fra 23°C til 25°C i løpet av tilsatsen av metylenklorid), og den resulterende homogene løsning ble avkjølt til -50°C.

Trietylamin [16 ml, 120 mmol, vekt% H20 (K.F.) = 0,8] ble tilsatt dråpevis i løpet av 3 minutter og den resulterende løsning ble omrørt ved -50°C i 5 minutter før den dråpevise tilsats av ren trietylsilylklorid (18,6 ml, 111 mmol). Tilsatsen av trietylsilylklorid ble utført i løpet av et tidsrom på 10 minutter, hvorunder reaksjons-blandingens temperatur ikke steg over -50°C. Reaksjonsblandingen ble meget blakk i løpet av tilsatsen av trietylsilylklorid.

Den resulterende blanding ble omrørt ved ca. -5 0°C i 1 time og ble deretter tillatt, å stå (uten omrøring) i en -48°C fryser i 22 timer. (Et separat eksperiment viste at omrøring av reaks jonsblandingen ved -4 8°C i 8 timer resulterte i -60% konvertering) . Blandingen ble deretter fjernet fra fryseren og oppvarmet til ca. -10°C. TLC-analyse av blandingen (løsningsmiddel: etylacetat, farging: fosfo-molybdensyre/etanol) viste fravær av utgangsmaterialet og viste en enkelt flekk for produktet (Rf = 0,60) . Den kalde blanding ble kombinert med EtOAc (11) og vasket med H20 (890 ml).

Det resulterende vandige lag ble separert og ekstrahert med EtOAc (250 ml) . De kombinerte organiske lag ble vasket med 5,7% vandig NaH2P04 (2 x 250 ml, målt pH for 5,7% vandig NaH2P04 = 4,30 ±0,05, målt pH for de kombinerte NaH2P04-utvaskinger = 5,75 ±0,05), halvmettet vandig NaCl (250 ml) , mettet vandig NaCl (250 ml) , tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert på en rotasjonsinndaniper (Alle konsentrasjoner på dette eksempels rotasjonsinndamper ble utført med en vannbadstemperatur på 35°C) .

Det resulterende halvfaste materiale ble ytterligere tørket ved eksponering overfor høyvakuum (-1 mm Hg i 20 minutter) for å gi 41,5 g av et hvitt, fast stoff. Det ubearbeidede produkt ble deretter oppløst i CH2CI2 (400 ml) (oppvarming i et 35°C vannbad ble benyttet, til oppløs-ning av det faste stoff), og den resulterende løsnings volum ble redusert til -150 ml på en rotasjonsinndamper. Krystallisasjonen startet straks, og blandingen ble tillatt å stå ved romtemperatur i 1 time. Heksaner (100 ml) ble tilsatt og blandingen ble svunget forsiktig. Blandingen ble tillatt å stå i et 4°C kaldt rom i 16,5 timer. Det faste stoff ble filtrert, vasket med 1:9 CH2Cl2/heksaner (3 x 250 ml) på et sugefilter, og tørket, under høy-vakuum (-0,2 mm Hg i 42 timer) for å gi 26,1 g (79%) av tittelproduktet i form av et hvitt pulver. Moderluten ble konsentrert på en rotasjonsinndamper, og inndampingsresten ble krystallisert fra CH2Cl2 for a ^i 4,5 0 (14%) av tittelproduktet i form av hvite krystaller. Omkrystallisa-sjonen ble utført på samme måte som med det første pro-duktutbyttet: Det faste stoff ble oppløst i CH2C12 (1O0 ml) uten oppvarming, og den resulterende løsnings volum ble redusert til -7 ml på en rotas jons inndamper. Krystallisasjon begynte innen 5 minutter. Blandingen ble tillatt å stå ved romtemperatur i 1 time, deretter i et 4°C kaldt rom i 42 timer. Krystallene ble filtrert, vasket med 1:9 CH2C12/heksaner (3 x 50 ml) på et sugefilter, og tørket under høyvakuum (-0,2 mm Hg i 18 timer) . Dette utbyttes NMR-spektrum var identisk til det første produktutbyttes

■^H NMR-spektrum. Det kombinerte utbytte for de to utbytter var 93% (ukorrigert).

Elementæranalyse for C^<H>^<q>O^qSI

Beregnet (%): C: 63,80, H: 7,65, KF(H20): 0,00 Funnet (%) : C: 63, 43, H: 7,66, KF(H20) : 0,00

Smeltepunkt: 239-242°C (dekomponering) .

22

Optisk rotasjon: [a] D : -53,6° (siiikagel, EtOAa). Visualisert ved fosfomolybdensyre/etanol.

(ii) T2aR- ( 2aa, 45, 4afi, 65, 9a, 1115, 12a, 12aa, 12ba) 1 - 6. 12b-bis ( acetvloksv) - 12- ( benzovloksv) - 2a, 3, 4; 4a, 5, 6, 9, - 10 , 11, 12 , 12a, 12b- dodekahvd. ro- 9 , ll- dihvdroksv- 4a, 8 , -

13, 13- tetrametvl- 4- r( trietvlsilvl) oksvl- 7, ll- metan- lK- cvklodeka- r3, 41benz f 1, 2- bl- okset- 5- on-( 7- trietvlsilvl- baccatin III)

Tittelproduktet fra trinn (i) i det foregående (21,4 g, 32,4 mmol) ble tilsatt til en flammetørket, argonrenset 1-liters, 3-halset kolbe .(utstyrt med en mekanisk rører og et digitalt termometer) og oppløst i THF (350 ml, nylig destillert fra natrium/benzofenon). Den resulterende løs-ning ble avkjølt til -70°C. En løsning av n-butyllitium (n-BuLi) (14,6 ml av en 2,56 M løsning i heksaner, 37,3 mmol, titrert i triplikat med difenyleddiksyre i THF ved 0°C) ble tilsatt dråpevis i løpet av et tidsrom på 23 minutter. Reaksjonstemperaturen steg ikke over -68°C i løpet av tilsatsen. Fast stoff ble dannet ved tilsats av n-BuLi og syntes ikke å oppløses ved -70°C. Den resulterende blanding ble omrørt ved -70°C i 20 minutter og ble deretter oppvarmet til -4 8°C. En klar homogen løsning fremkom ved oppvarming til -48°C.

Etter omrøring ved -4 8°C i 1/2 time ble eddiksyre-anhydrid [4,6 ml, 49 mmol, destillert (137 - 138°C, 1 atmosfære) under er. atmosfære av argon før bruk] tilsatt dråpevis i løpet av 7 minutter. Reaksjonstemperaturea steg ikke over -45°C i løpet av tilsatsen. Den resulterende løsning ble omrørt ved -48°C i 20 minutter og-deretter ved 0°C i 1 time. Løsningen ble fortynnet med etylacetat (350 ml), vasket med mettet, vandig NH4C1 (250 ml), og lagene ble separert. Det vandige lag ble ekstrahert med etylacetat (200 ml). De kombinerte organiske lag ble vasket med mettet vandig NaCl, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert på en rotasjonsinndamper. (All konsentrering på rotasjonsinndamperen i dette eksempel ble utført med en vannbadtemperatur på 35°C). Eksponering av det halvfaste stoff overfor høyvakuum (-1,5 mm Hg i 1/2 time) ga 24,7 g av et hvitt, fast stoff.

Det ubearbeidede produkt ble oppløst i CH2C12 (300 ml) og den resulterende løsnings volum ble redusert til

-70 ml på en rotasjonsinndamper. Krystallisasjon begynte innen ett minutt. Blandingen ble tillatt å stå i romtemperatur i 45 minutter og deretter i et 4°C kaldt rom i 18 timer. Krystallene ble filtrert, vasket med 1:9 CH2C12/- heksaner (3 x 100 ml) på et sugefilter, og tørket under høyvakuum (-0,2 mm Hg i 19 timer) for å gi 20,9 g (92,0%)

av tittelproduktet i form av fine, hvite nåler. Moderluten ble konsentrert på en rotasjonsinndamper, og inndampingsresten ble krystallisert fra CH2Cl2/heksaner for å gi 0,82 g (3,6%) av tittelproduktet i form av små hvite krystaller .

Krystallisasjonen av moderluten ble utført som følger: Inndampingsresten ble oppløst i CH2Cl9 (10 ml) og den resulterende løsnings volum ble redusert til -5 ml på rotasjonsinndamperen. Etter henstand ved romtemperatur i 1/2 time hadde det ikke dannet seg noen krystaller. Heksaner (5 ml) ble tilsatt i 1 ml porsjoner og løsningen ble svunget. Noen få krystaller forelå på dette tidspunkt. Blandingen ble tillatt å stå ved romtemperatur i 1/2 time

(flere krystaller ble dannet) og deretter i et 4°C kaldt rom i 18 timer. Krystallene ble filtrert, vasket med 1:9

CH2CI2/heksaner på et sugefilter, og tørket under høy-vakuum (-0,15 mm Hg i 21 timer). Det kombinerte utbytte for de to innhøstinger var 95,6%.

Smeltepunkt = 218 - 219°C (dekomponering).

22

Optisk rotasjon: [a] D : -78,4° (c 1,0, CHCI3) ,

TLC: Rf=0,37 (silikagel, 1:9 aceton, CH2C12, visualisert ved fosfomolybdensyre/etanol.

(b) 7- Trietvlsilvl- 13- r f ( 4S- trans) - 4, 5- dihvdro- 2, 4- difenvl- 5- oksazoiyn- karbonyl1- baccatin III

7-Trietylsilyl-baccatin III, som ble fremstilt i trinn (a) i det foregående (0,209 g, 0,298 mmol), det oksazolin som ble fremstilt som eksemplets 6 tittelprodukt (80,2 mg, 0,300 mmol), dicykloheksylkarbodiimid (DCC) (84 mg, 0,407 mmol), og 4-dimetylaminopyridin (DMAP) (25 mg, 0,205 mmol) ble tilsatt til en ca. 3,5 ml skål (ovns-tørket), renset med argon og suspendert i toluen (1,0 ml) . Etter omrøring i 1 time ved romtemperatur, var noe av det faste stoff oppløst og blandingen hadde en gulaktig farge. Den heterogene blanding ble oppvarmet til 85°C. TLC ved 2^ time viste tilstedeværelsen av utgangsmaterialet (1:1

etylacetat/heksan, ?MA/etanol, U.V.). Oppvarming ved 85°C fortsatte. TLC ved 5 timer så i det vesentlige tilsvarende ut. Reaks jonsblandingen ble tillatt å omrøres ved romtemperatur over natten. Etter 14 timer ved romtemperatur for-

ble TLC det samme. Den heterogene blanding ble fortynnet med 1,0 ml etylacetat (noe utfall ble bemerket), og blandingen ble filtrert gjennom en Celite-pute. Celitet ble renset med 3 x 1 ml etylacetat, og filtratet ble konsentrert for å gi 0,349 g av et gulaktig, fast stoff. <1>h NMR-spektret viste at tittelproduktet og 7-trietylsilyl-baccatin III forelå i et forhold på hhv. 8:1. Noe 1,3-dicyklo-heksylurea (DCU) og et spor av enten utgangs-oksazolinet eller en forurensing ble også bemerket.

Blandingen ble delvis separert på silikagel (kolonne: 20 mm diameter x 90 mm lengde) med 1:2 etylacetat/- heksan til 1:1 etylacetat/heksan. Under kromatografi viste TLC-analyse en liten flekk med en noe lavere Rf enn det koblede tittelprodukt. De blandede fraksjoner av denne forurensing og det koblede produkt ble kombinert. Første flekk: Koblet tittelprodukt (0,267 g av et hvitaktig, fast stoff, utbytte = 94%). (<1>H NMR-spektret viste et forhold på omtrent 18:1 mellom det ønskede koplede produkt og den førnevnte forurensning. Den første flekk og de førnevnte dannede fraksjoner: 11,5 mg og en olje (^NMR-spektret viste et omtrent 2:1 forhold mellom det ønskede koblede produkt og en annen forurensning).

Smeltepunkt = 139 - 142°C.

Optisk rotasjon: [a]g = -49,5°, [a]57<g><=><->52,6°, [a]54<g><= >-63,5°, [a]436 = -157,0°, (c = 1,0, CHC13).

Eksempel 11

Fremstilling av 7- trietylsilyl 13-[[( 4S- trans)- 4, 5- dihydro-2, 4- difenyl- 5- oksazolyl]- karbonyl] baccatin III

(4S-Trans) -4,5-dihyciro-2, 4-dif enyl-5-oksazolkarbok-syisyre (96,0 mg, 0,359 mmol), 7-trietylsilylbaccatin III (0,252 g, 0,359 mmol) og 4-dimetylaminopyridin (DMAP) (30 mg, 0,24 6 mmol) ble tilsatt til en flammetørket ca. 3,5 ml-flaske, renset med argon - og suspendert i toluen (1,2 ml). Diisopropylkarbodiimid (DIC) (63 mg, 0,503 mmol) nie straks tilsatt, og den svakt gulaktig hydrogene blanding ble omrørt ved romtemperatur. Ettersom tiden fremskred, resulterte dette i en meget blakk gulaktig løsning. På dette punkt ble flasken forseglet og nedsenket i et 80°C oljebad. Etter 3 timer ved -80°C fremkom en mørkere orangeaktig løsning. Reaksjonsblandingen ble straks konsentrert. <1>H NMR-spektret viste -6:1 forhold mellom det ønskede koblede produkt og 7-trietylsilylbaccatin III. Produktet ble delvis renset ved silikagel-kromatografi med 1:3 EtOAc/heksan for å gi 0,30 0 g hvitaktig, fast stoff. TLC viste isolert produkt og diisopropylurea som biprodukt .

^"H NMR-spektret viste utelukkende det ønskede koblede produkt og en forurensning i forholdet -25:1, og diisopropylurea som biprodukt. Forholdet mellom ønsket koblet produkt og biproduktet diisopropylurea var -12:1.

Fra disse resultater var utbyttet av det ønskede koblede produkt -85%.

Smeltepunkt =139-142°C.

Optisk rotasjon: [a]D = -49,5°, [oc]578<=> -52, 6°, [a]546 <= >-63,5°, [a]436 = -157,0°, (c = 1,0, CHC13).

Eksempel 12

Fremstillin<g> av 7- trietvlsilvl 13- f r( 4S- trans)- 4, 5- dihvdro- 2, 5- difenvl- 5- oksazolvl1- karbonyl] baccatin III

7-Trietylsilylbaccatin III (forkortet som "A" i dette eksempel) og (4-S-trans)-4,5-dihydro-2,4-difenyl-5-oksazolkarboksylsyre (forkortet som "B" i dette eksempel) ble kontaktet under de betingelser som er fremlagt i den følgende tabell 1 til fremstilling av tittelforbindelsen.

Smeltepunkt = 139 - 142°C.

Optisk rotasjon: [a]D<=> -49,5°, [a]578 <=> -<5>2,6°, [a]546 <=>

-63,5°, [a]436 = -157,0°, (c = 1,0, CHC13). Forklaring til tabell 1 R2P0C1 = ~"

= bis (2-okso-3-oksazolidinyl)-fosfinklorid

DCC = dicykloheksylkarbodiimid

DMAP = 4-dimetylaminopyridin

DIC = diisopropylkarbodiimid

ArCOCl = 2,4,6-triklorbenzoylklorid =

CD1 = karbony Idi imidazol

tert-BuCOCl = pivaloylklorid

1,2-DCE = lf2-dikloretan

NEt3 = trietylamin

THF = tetrahydrofuran

PhCH3 = toluen

Eksempel 12a

Alle reagenser ble blandet sammen før tilsats av løsningsmidlet- 108% (90 mg) av tittelproduktet ble isolert ved kromatografi (inneholdende ca. 10% av en forurensning) . Utgangsstoffet A var ikke synlig ved NMR. (Kon-sentrasjonen av E i dette eksempel var 0,29M. Et separat eksperiment, hvori DCC (2 ekv.), DMAP (3,0 ekv.),

(DMAP-HC1 (2,0 ekv.) i CHC13 og. 1,0 ekv. B ble benyttet, viste at en molar konsentrasjon på 0,07M B ikke tillot

reaksjonen å fremskride hurtig nok til å observere hele dannelsen av tittelproduktet ved hjelp av NMR i løpet av 27 timer.

Eksempel 12b

Alle reagenser ble blandet sammen før tilsats av løsningsmidlet. Tittelproduktet fremkom i et forhold på ca. 9:1 til utgangsstoffet A (ved hjelp av NMR) . 87% (0,63 g) av tittelproduktet ble isolert ved kromatografi.

Eksempel 12c

Alle reagenser ble blandet sammen før tilsats av løsningsmidlet. Tittelproduktet fremkom i et forhold på ca. 1:1 til utgangsstof f et A (ved hjelp av NMR) . Intet ytterligere reaksjonsxorløp ble bemerket etter 1 time.

Eksempel 12d

Aktivert oksazolin B ble tillatt å dannes i løpet av 1 time (ved tilsats av R2P0C1 til utgangsstoff et B) før tilsats av utgangsstoffet A. Tittelproduktet fremkom i et forhold på ca. 1:6 til utgangsstoffet A (ved hjelp av NMR). Bare lite reaksjonsforløp ble bemerket etter 5 timer.

Eksempel 12e

CDI og utgangsstof f et B ble kontaktet i 1 time før tilsats av' utgangsstof f et A. DMAP ble tilsatt ved t = 4 timer. Et forhold på ca. 1:1:1 mellom tittelforbindelsen og utgangsmaterialet A og en forurensning fremkom (ved hjelp av NMR). Det ble bemerket at ingen reaksjon forekom etter tilsats av DMAP, og at overflødig oppvarming forår-saket noe dekomponering.

Eksempel 12f

ArCOCl ble tilsatt til slutt. Et forhold på ca. 1:1 mellom tittelproduktet og utgangsstoffet A ble oppnådd (ved hjelp av NMR). Intet ytterligere reaksjonsfprløp ble bemerket etter 1,5 timer.

Eksempel 12a

ArCOCl ble tilsatt til slutt. Et forhold på ca. 1:1 mellom tittelproduktet.og utgangsstoffet A ble oppnådd (ved hjelp av NMR). Intet ytterligere reaksjonsforløp ble bemerket etter 1 time.

Eksempel 12h

ArCOCl ble tilsatt til slutt. Et forhold på ca. 1:1 mellom tittelproduktet og utgangsstoffet A ble oppnådd (ved hjelp av NMR) . Intet ytterligere reaksjonsforløp ble bemerket etter 3,5 timer.

Eksempel 12i

Et blandet anhydrid ble laget ferdig 1 time i for-veien (ved tilsats av tert-BuCOCl til utgangsstof f et B) før tilsats av utgangsstoffet A. Et forhold på ca. 1:2 mellom tittelproduktet og utgangsstoffet A fremkom (ved hjelp av NMR) . Intet ytterligere reaksjonsforløp ble bemerket etter 2 timer.

Eksempel 12 i

Et blandet anhydrid ble gjort ferdig 1 time i for-veien (ved tilsats av tert-BuCOCl til utgangsstoffet B) før tilsats av utgangsstof fet A. Et forhold på ca. 3:1 mellom tittelproduktet og utgangsstoffet A fremkom (ved hjelp av NMR). Intet ytterligere reaksjonsforløp ble bemerket etter 1 time.

Eksempel 12k

Et blandet anhydrid ble gjort ferdig 1 time i for-veien (ved tilsats av tert-BuCOCl til utgangsstoffet B) før tilsats av utgangsstoffet A. DMAP ble tilsatt 1 time etter utgangsstoffet A. Et forhold på ca. 1:4 mellom tittelforbindelsen og utgangsstoffet A fremkom (ved hjelp av NMR) . Ingen reaksjon ble observert uten DMAP. Intet ytterligere reaksjonsforløp ble bemerket etter 2 timer etter DMAP-tilsats.

Eksempel 121

Et blandet anhydrid ble gjort ferdig 1 time i for-veien (ved tilsats av tert-BuCOCl til utgangsstoffet B) før tilsats av utgangsstoffet A. DMAP ble tilsatt etter 16 timer ved 55°C. Et forhold på ca. 1:6 mellom tittelproduktet og utgangsstof f et A fremkom (ved hjelp av NMR) . Ingen eller meget liten reaksjon ble observert før tilsats av

DMAP.

Eksempel 13

Fremstillin<g> av 7- trietvlsilvl- 13- f f( 4S- trans)- 4, 5- dihvdro- 2, 4- difenvl- 5- oksazolvl1- karbonyl 1 baccatin III

(4S-Trans) -4,5-dihydro-2, 4-difenyl-5-oksazolkarbok-sylsyre (65,0 mg, 0,243 mmol), 7-trietylsilyl-baccatin III (0,142 g, 0,203 mmol), DCC (75 mg, 256 mmol) og pyrroli-dinopyridin (38 mg, 256 mmol) ble tilsatt til en flamme-tørket ca. 3,5 ml flaske, renset med argon og delvis opp-løst i toluen (1,0 ml). Den resulterende gulaktige heterogene blanding ble omrørt ved romtemperatur. TLC ved 3 timer viste tilstedeværelsen av tittelproduktet (1:1 EtOAc:heksaner, PMA/EtOH, U.V.). (TLC ved 7 og 23 timer etter omrøring ved romtemperatur viste ingen ytterligere forandring).

Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat (1 ml), filtrert gjennom en ceiite-pute og konsentrert for å gi 0,275 g oljeaktig, gulaktig, fast stoff. NMR-spektret viste det ønskede koblede tittelprodukt og 7-trietylsilyl-baccatin III i et forhold på -8:1. Biproduktet N-acylurea av koblingsmidlet forelå også i omtrent samme mengde som 7-trietylsilyl-baccatin III.

Det faste stoff ble kromatografert på silikagel med 1:2 EtOAc/heksan for å gi 0,176 g av et hvitaktig, fast stoff. Utbytte -91%. <1>H NMR-spektret viste utelukkende det ønskede koblede produkt og N-acylurea i et forhold på -11:1.

Eksempel 14

Fremstillin<g> av 7- trietvlsilvl- 13- f F( 4S- trans)- 4, 5- dihvdro- 2, 4- dif envl- 5- oksazolvn - karbonyl 1 baccatin III

(4S-Trans) -4,5-dihydro-2, 4-dif enyl-5-oksazolkarbok-sylsyre (66,7 mg, 0,250 mmol), 7-trietylsilyl-baccatin III (0,146 g, 0,208 mmol), DCC (79 mg, 383 mmol) og 4-morfo-linpyridin (41 mg, 250 mmol) ble tilsatt til en flamme— tørket ca. 3,5 ml flaske, renset med argon, og delvis opp-løst i toluen (1 ml). Den resulterende gule, heterogene blanding ble omrørt ved romtemperatur. TLC ved 3 timer viste tilstedeværelsen av tittelproduktet (1:1 EtOAc:heksan, PMA/EtOH, U.V.) . (TLC ved 7 og 23 timer etter omrø-ring ved romtemperatur viste ingen ytterligere forandring) .

Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat (1 ml) , filtrert gjennom en Celite-pute og konsentrert fox å gi 0,280 g av et gulaktig, fast stoff. NMR-spektret viste det ønskede koblede tittelprodukt og intet 7-trietylsilyl-baccatin III (selv om et spor var synlig ved hjelp av TLC) . Biproduktet N-acylurea fra koblingsmidlet forelå også i et forhold'til tittelproduktet på -1:9.

Det faste stoff ble kromatografert på silikagel med 1:2 EtOAc/heksaner for å gi 0,196 g av et hvitt, fast stoff. <1>H NMR-spektret viste utelukkende det koblede tittelprodukt og N-acylurea i et forhold på ca. 15:1. Utbytte over 90%.

Smeltepunkt = 139 - 142°C.

Optisk rotasjon: [a]D = -49,5°, [a]57g <=> -<5>2,6°, [cc]546 <= >-63,5°, [<a>]436 = -157,0°, (c = 1,0, CHC13).

Eksempel 15

Fremstillin<g> av 7- trietvlsilvl- 13- r r( 4S- trans)- 4, 5- dihvdro- 2, 4- difenvl- S- oksazolvlI- karbonvllbaccatin III

og

7- Trietvlsilvl- 13- r f( 4S- cis)- 4. 5- dihvdro- 2, 4- difenvl- 5-oksazolvll- karbonvllbaccatin III

En blanding av tittelens cis- og trans-oksazolinprodukt er fra eksempel 9 i et forhold på 3:1 mellom cis:trans (100 mg) 7-trietylsilyl-baccatin III (219 mg, 0,3121 mmol), DCC (97 mg) og DMAP (23 mg) i toluen (0,9 ml) ble fremstilt. Etter 1 times oppvarming ved 80°C var en bety-delig andel av 7-trietylsilyl-baccatin III uomsatt. En annen blanding med DMAP (97 mg) og DCC (23 mg) ble tilsatt, og blandingen ble oppvarmet ved 80°C over natten. Små mengder av utgangsmaterialet ble observert ved TLC (heksan/EtOAc 2:1) .

Den reaksjonsbianding som fremkom ble fortynnet med metylenklorid (20 ml) , mettet natriumbikarbonat (10 ml, vandig) ble tilsatt og vannlaget ble ekstrahert med metylenklorid (2 x 10 ml), og de kombinerte organiske lag ble tørket over vannm MgS04 . Ved konsentrasjon in vacuo ble produktet renset på KPLC (heksan/etylacetat 4:1) for å gi en blanding av tittelproduktene som inneholdt dicyklo-heksylurea (DCU). Produktet hadde en vekt på 260 mg etter resuspendering i etylacetat og fjerning av noe DCU ved filtrering. En annen HPLC-rensing gav 117 mg av tittelens rene trans-produkt (40%) og 45 mg av en blanding [-2:1 tittelens trans-produkt: tittelens cis-produkt (15%)]. Blandingen ble renset med preparativ TLC (heksaner: etylacetat, 1:1) for å gi 11 mg av tittelens cis-produkt.

Eksempel 16

Fremstilling av taxol

Det koblede tittelprodukt som fremkom i eksempel 10 (0,102 g, 0,107 mmol) ble veiet inn i en 10 ml kolbe og oppløst i tetrahydrofuran (1,2 ml). Metanol ble deretter tilsatt (1,2 ml), og den homogene løsning ble avkjølt til 0°C. HC1 (vandig, IN, 0,59 ml, 0,59 mmol) ble tilsatt dråpevis og den klare homogene løsning ble omrørt ved 0°C. Etter 3 timer ved 0°C indikerte TLC (1:1 etylacetat:heksan, PMA/ etanol, U.V.) at utgangsmaterialet gjenstod, og den klare homogene løsning ble overført til et 4°C kaldt rom. Etter 18 timer ved 4°C viste TLC-analyse at reaksjonen i det vesentlige var fullstendig (1:1 etylacetat:-heksan, PMA/etanol, U.V.). Den følgende forbindelse fremkom:

Den klare homogene løsning ble oppvarmet til romtemperatur. 3,5 ml mettet vandig NaHCC>3 ble tilsatt (bobling ble bemerket) for å gi en heterogen blanding. Tilsats av 5 ml tetrahydrofuran ga ingen signifikant forbedring av løseligheten. Den heterogene blanding ble kraftig omrørt ved romtemperatur. Etter omrøring ved romtemperatur i 1 time foreiå fremdeles en heterogen blanding. Blandingen ble ytterligere fortynnet med 7 ml vann og 4 ml tetra-hydrof uran. Den resulterende klare homogene løsning ble omrørt ved romtemperatur.

TLC ved 2^ time etter NaHC03-tilsats viste utelukkende tilstedeværelsen av taxol (2:1 etylacetcit/heksan, PMA/etanol, U.V.). Reaksjonsblandingen ble fortynnet med 25 ml etylacetat og 25 ml vann og rystet. Lagene ble separert og den vandige fraksjon ble ekstrahert mesd 3 x 25 ml etylacetat. De kombinerte organiske fraksjoner ble tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert for å gi 104 mg svakt hvitaktig, glassaktig, fast stoff. ^H NMR-spektret viste taxol. Det faste stoff som fremkom ble renset ved kromatograf i på silikagel (kolonne: 20 mm diameter x 70 mm lengde) med 2:1 etylacetat/heksan til 4:1 etylacetat/heksan for å gi 79,0 mg av tittelproduktet i f ona av et hvitt, fast stoff. Utbytte = 8 6,4%.

Eksempel 17

Fremstillin<g> av 7, 13- bisTES- baccatin

Baccatin III (3,102 g, 5,290 mmol) ble oppløst i tørr DMF (21 ml) . Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt imidazol (1,80 g, 26,5 mmol), fulgt av TESC1 (4,45 ml, 26,5 mmol). Reaks jonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten og fortynnet med EtOAc (350 ml) , og vasket med vann (4 x 20 ml) og saltvann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert in vacuo, og inndampingsresten ble kromatografert (20% etylacetat i heksaner) for å gi 4,00 g (89,1%) av det ønskede produkt.

Eksempel 18

Fremstilling av l- DMS- 7, 13- TES- baccatin

7,13-TES-baccatin (2,877 g, 3,534 mmol) ble oppløst

i tørr DMF (17,7 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt imidazol (720,9 g, 10,60 mmol), fulgt av dimetyl-klorsilan 91,18 ml, 10,60 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved denne temperatur i 45 minutter, og deretter fortynnet med EtOAc (300 ml), og vasket med vann (4 x 20 ml). Den organiske fase ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (10% etylacetat i heksaner) for å gi 2,632 g (85,4%) av det ønskede produkt.

Eksempel 19

Fremstilling av 4- hydroksy- 7, 13- bisTES- l- DMS- baccatin

Det silylerte baccatinderivat fra eksempel 18 (815 mg, 0,935 mmol) ble oppløst i THF (15,6 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt Red-Al (0,910 ml, 60 vekt%, 4,675 mmol). Etter 40 minutter ble reaksjonen stoppet med mettet natriumtartratløsning (7 ml). Etter 5 minutter ble reaksjonsblandingen fortynnet med EtOAc (250 ml). Den organiske fase ble vasket med vann og saltvann og tørket. Det organiske lag ble deretter konsentrert in vacuo, inndampingsresten ble kromatografert (10-20% etylacetat i heksaner) for å gi 590 mg (76,0%) av den ønskede C4-hydroksylbaccatin-analog.

Eksempel 20

Fremstilling av C4- cvklopropvlester- 7, 13- bisTES- l- DMS-

baccatin

C4-hydroksylbaccatinderivatet fra eksempel 19 (196 mg, 0,236 mmol) ble oppløst i tørr THF (4,7 ml). Denne løsning ble ved 0°C behandlet med LHMDS (0,283 ml, 1 M, 0,283 mmol). Etter 30 minutter ved denne temperatur ble cyklopropankarbonylklorid (0,032 ml, 0,354 mmol) tilsatt. Reaks jonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time og deretter kvalt med mettet NH^Cl (3 ml) . Reaks jonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (100 ml) , og vasket med vann og saltvann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert in vacuo. Den resulterende inndarapingsrest ble kromatografert (10% etylacetat i heksaner) for å gi 137 mg (65%) av det ønskede produkt.

Eksempel 21

Fremstillin<g> av C4- cvklopropanester- baccatin

7,13-TES-l-DMS-4-cyklopropanbaccatin fra eksempel 20 (673 mg, 0,749 mmol) ble oppløst i tørr acetonitril (6 ml) og THF (2 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt pyridin (2,25 ml), fulgt av 48% HF-løsning (6,74 ml). Etter 30 minutter ved 0°C ble TBAF (2,25 ml, 1 M, 2,25 mmol) tilsatt. Ytterligere dose av TBAF ble tilsatt inntil utgangsmaterialet, slik det ble observert med TLC, var forbrukt. Reaks jonsblandingen ble konsentrert til en sirup, og deretter fortynnet med EtOAc (350 ml) og vasket med 1 N HC1, mettet NaHC03~løsning, saltvann og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatograf ert (60% etylacetat i heksaner) for å gi 366 mg (80%) av det ønskede produkt.

Eksempel 22

Fremstillin<g> av 7- TES- 4- cvklopropan- baccatin

4-Cyklopropanbaccatin fra eksempel 21 (46,6 mg,

0,076 mmol) ble oppløst i tørr DMF (1 ml). Til denne løs-ning ved. 0°C ble det tilsatt imidazol (20,7 mg, 0,305 mmol), fulgt av TESC1 (0,0512 ml, 0,305 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 30 minutter og fortynnet med EtOAc (50 ml). Reaksjonsblandingen ble vasket med vann og saltvann og tørket, hvoretter den ble konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (30-50% etylacetat i heksaner) for å gi 36 mg (65,1%) av det ønskede produkt.

Eksempel 23

Fremstilling av 2 ', 7- bisTES- 4- cyklopropan- paclitaksel

En THF-løsning (1 ml) av forbindelsen fra eksempel

22 (30,0 mg, 0,0413 mmol) ble avkjølt til -40°C og behandlet med LHMDS (0,062 ml, 0,062 mmol). Etter 5 minutter ble en THF-løsning (0,5 ml) av IS-laktam<*> (23,6 mg, 0,062 mmol) tilsatt. Reaksjonblandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time, og deretter kvalt med mettet NH4Cl-løsning (1 ml). Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (40 ml) og vasket med vann og saltvann. Den organiske fase ble tørket og konsentrert in vacuo, inndampingsresten ble kromatografert (20-30-60% etylacetat i heksaner) for å gi 24,5 mg (53,6%) av det ønskede produkt med 5,1 mg (17%) av utgangsmaterialet.

<*>Metoder for fremstilling av dette finnes i US-patent 5.175.316.

. Eksempel 24

Fremstilling av 4- cvklopro<p>anester av <p>aclitaksel

En acetonitril-løsning (0,5 ml) av produktet fra eksempel 23 (22,0 mg, 0,020 mmol) ble behandlet ved 0°C med pyridin (0,060 ml), fulgt av 48% HF-løsning (0,180 ml) . Reaks jonsblandingen ble holdt ved 5°C over natten og deretter fortynnet med EtOAc (30 ml) , og vasket med vann og saltvann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatograf ert (60% etylacetat i heksaner) for å gi 10,0 mg (57,2%) av det ønskede produkt.

<X>H NMR-spektrum (300 MHz, CDCI3) 5 (ppm) :

8,10-8,06 (m, 2H) , 7,76-7,26 (m, 13H), 7,04 (d, J=9,l Hz, 1H) , 6,27 (s, 1H) , 6,14 (m, 1H) , 5,82 (d, J=9,l Hz, 1H), 5,65 (d, J=6,9 Hz, 1H), 4,85 (m, 2H), 4,39 (m, 1H) , 4,19 (AB q, J=8,4 Hz, 2H) , 3,80 (d, J=6,9 Hz, 1H) , 3,59 (d, J=4,8 Hz, 1H) , 2,60-1,13 (m, 24H, inkl. singletter ved 2,23, 1,77, 1,66, 1,23, 1,14, 3H hver).

HRMS beregnet for C49<H5>4<N0>14 (MH<+>): 880,3544, funnet: 880,3523.

Eksempel 25

Fremstilling av 7, 13- TES- l- DMS- 4- cyklobutylester- baccatin

En THF-løsning (2,6 ml) av produktet fra eksempel 19 (113,6 mg, 0,137 mmol) ble behandlet ved 0°C med LHMDS (0,178 ml, 1 M, 0,178 mmol). Etter 30 minutter ved 0°C ble cyklobutylkarbonylklorid (24,4 mg, 0,206 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time og stoppet med mettet NH4Cl-løsning (2 ml). Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (75 ml), vasket med vann og saltvann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (10% etylacetat i heksaner) for å gi 80 mg (64,1%) av det ønskede produkt.

Eksempel 2 6

Fremstilling av 4- cyklobutylbaccatin

Til en acetonitril-løsning (3 ml) av forbindelsen fra eksempel 25 ved 0°C ble det tilsatt tørr pyridin (0,61 ml), fulgt av 48% HF (1,83 ml). Etter 1 time ved 0°C ble TBAF (0,61 ml, 1 M, 0,61 mmol) tilsatt. Ytterligere TBAF ble tilsatt inntil alt utgangsmaterialet var forbrukt. Løsningsmidlet ble deretter delvis fjernet, og inndampingsresten ble fortynnet med EtOAc (150 ml), og vasket med 1 N RC1 og mettet NaHC^-løsning. Det organiske lag ble deretter tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (60% etylacetat i heksaner) for å gi 95,6 mg (75%) av det ønskede produkt.

Eksempel 27

Fremstillin<g> av 7- TES— 4- cvklobutvlesterbaccatin

4-Cyklobutylbaccatin fra eksempel 26 (85 mg, 0,136 mmol) ble oppløst i tørr DMF (1,4 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt imidazol (36,9 mg, 0,543 mmol) og TESC1 (91,2 |il, 0,543 mmol). Reaks jonsblandingen ble fortynnet med EtOAc (75 ml) og vasket med vann og saltvann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert ln vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (40% etylacetat i heksaner) for å gi 74 mg (73,6%) av det ønskede produkt.

Eksempel 28

Fremstillin<g> av 2', 7- TES- 4- cyklobutvl- paclitaksel

7-TES-4-cyklobutylbaccatin fra eksempel 27 (41 mg, 0,055 mmol) ble oppløst i THF (1 ml). Denne løsning ble avkjølt til -40°C og behandlet med LHMDS (0,083 ml, 1 M, 0, 083 mmol), fulgt av en THF-løsning (0,5 ml) av Ji-laktamet fra eksempel 23 (31,7 mg, 0,083 mmol). Reaksjonblandingen ble holdt ved 0°C i 1 time og kvalt med NH4C1 (2 ml). Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (50 ml), og vasket med vann og saltvann. Det organiske lag ble deretter tørket og konsentrert in vacuo, og inndampingsresten ble kromatografert (20-30% etylacetat i heksaner) for å gi 56 mg (90,2%) av det ønskede produkt,

xx

Eksempel 29

Fremstilling av 4- cyklobutyl- paclitaksel

2',7-TES-4-cyklobutyltaxol fra eksempel 28 (47 mg, 0,042 mmol) ble oppløst i acetonitril (1 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt pyridin (0,125 ml), fulgt

av 48% HF (0,375 ml). Reaksjonsblandingen ble holdt ved 5°C over natten. Reaksjonsblandingen ble deretter fortynnet med EtOAc (50 ml), vasket med 1 N HCI, mettet NaHC03~løsning og saltvann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert in

vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (60% etylacetat i heksaner) for å gi 31,8 mg (84,9%) av det ønskede produkt.

<1>H NMR-spektrum (300 MHz, CDCI3) 5 (p<p>m):

8,15-8,12 (m, 2H) , 7,73-7, 26 (m, 13H) , 6,96 (d, J=9,0 Hz, 1H) , 6,26 (s, 1H) , 6,17 (m, 1H) , 5,80 (d, J=9,0 Hz, 1H) , 5,66 (d, J=7,l Hz, 1H) , 4,8~3 (m, 2H) , 4,41 (m, 1H), 4,26 (AB q, J=8,4 Hz, 2H), 3,78 (d, J=7,0 Hz, 1H), 3,57 (d, J=5,2 Hz, 1H), 3,42 (m, 1H), 2,61-1,14 (m, 25H, inkl. singletter ved 2,23, 1, 76, 1, 68, 1,23, 1,14, 3H hver) .

HEMS beregnet for C50H56NO14 (MH<+>): 894,3701, funnet: 894,3669.

Eksempel. 30

Fremstillin<g> av 7, 13- TES- l- DM5- 4- cvklopentvlester av baccatin

En THF-løsning (3,5 ml) av forbindelsen fra eksempel 19 (147 mg, 0,177 mmol) ble behandlet ved 0°C med LHMDS (0,230 ml, 1 M, 0,230 mmol). Etter 30 minutter ble cyklo-pentylkarbonylklorid (32,3 |il, 0,266 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved denne temperatur, og deretter kvalt med mettet NH^Cl-løsning. Reaks jonsblandingen ble ekstrahert og vasket og tørket, og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (10% etylacetat i heksaner) for å gi 90 mg (55%) av det ønskede produkt.

Eksempel 31

Fremstillin<g> av 4- cvklopentvlbaccatin

En acetonitril-løsning (1,6 ml) av produktet fra eksempel 30 (75 mg, 0,081 mmol) ble behandlet ved 0°C med pyridin (0,24 ml), fulgt av 48% HF (0,72 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time, og deretter ble TBAF (0,405 ml, IM, 0,405 mmol) tilsatt. Ytterligere 4 ekvivalenter reagens ble tilsatt etter 1 time, Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc (100 ml) , og vasket med 1 N HC1 og mettet NaHC^-løsning og saltvann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (50% etylacetat i heksaner) for å gi 44 mg (85%) av det ønskede produkt.

Eksempel 32

Fremstillin<g> av 7- TES- 4- cvklopentvlesterbacca. tin

4-Cyklopentylbaccatin (35 mg, 0, 055 mmol) ble opp-., løst i tørr DMF (1 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt imidazol (14,9 mg, 0,219 mmol), fulgt av TESCI (36,8 )il, 0,219 mmol). Reaks jonsblandingen ble omrørt ved

0°C i 30 minutter, og deretter fortynnet med EtOAc (50 ml). Det organiske lag ble vasket og tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (40% etylacetat i"heksaner) for å gi 31 mg (75%) av det" ønskede produkt.

Eksempel 33

Fremstillin<g> av 2 ', 7- TES- 4- cyklopentvlesterbaccatin

En THF-løsning (0,6 ml) av produktet fra eksempel 32 (24,5 mg, 0,0324 mmol) ble behandlet ved -40°C med LHMDS (0,049 ml, 1 M, 0,049 mmol), fulgt av en THF-løsning <0,3 ml) av J5-laktamet fra eksempel 23 (18,6 mg, 0, 049 mmol) . Reaks jonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time, og deretter kvalt med mettet NH4Cl-løsning. Reaks jonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (35 ml), og vasket og tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (20-30-50% etylacetat i heksaner) for å gi 15,5 mg (42%) av det ønskede produkt sammen med 7,8 mg (31,8%) av det uomsatte utgangsmateriale.

Eksempel 34

Fremstillin<g> av 4- cvklopentvlesterpaclitaksel

En acetonitril-løsning (0,3 ml) av produktet fra eksempel 33 (13 mg, 0,0115 mmol) ble behandlet ved 0°C med pyridin^ (0,035 ml), fulgt av 48% HF (0,103 ml). Reaksjonsblandingen ble holdt ved 5°C over natten. Reaksjonsblandingen ble deretter fortynnet med EtOAc (30 ml), og vasket med 1 N HC1, NaHC03 og saltvann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (50% etylacetat i heksaner) for å gi 7,3 mg (70,3%) av det ønskede produkt.

<!>h NMR-spektrum (300 MHz, CDCI3) d (ppm):

8,17-8,14 (m, 2H), 7,74-7,26 (m, 13H), 6,90 (d, J=8,9 Hz, 1H), 6,27 (s, 1H), 6,20 (m, 1H), 5,75 (d, J=8,9 Hz, 1H), 5,69 (d, J=7,0 Hz, 1H), 4,79 (m, 2H), 4,44 (m, 1H), 4,24 (AB q, J=8,4 Hz, 2H), 3,81 (d, J=7,0 Hz, 1H), 3,46 (d, J=4,7 Hz, 1H), 3,06 (m, 1H), 2,56-1,15 (m, 27H, inkl. singletter ved 2,24, 1,82, 1,68, 1,33, 1,15, 3H hver).

HRMS beregnet for C51H57N014Na (MNa<+>): 930,3677, funnet: 930,3714.

Eksempel 35

Fremstilling av 2', 7- silylert- 4- cyklopropantaxan med furyl-sidekjede

En THF-løsning (2 ml) av produktet fra eksempel 22 (75,8 mg, 0,104 mmol) ble behandlet ved -40°C med LHMDS (0,136 ml, 1 M, 0,136 mmol) og 13-laktam<*> (57,3 mg, 0,156 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time, og deretter stoppet med mettet NH4Cl-løsning (1 ml). Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc, vasket og tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (20% etylacetat i heksaner) for å gi 113 mg (100%) av det ønskede produkt.

A = Benzoyloksykarbonyl

B = 2-Furyl

D = Silylbeskyttende gruppe

<*> Fremgangsmåter for fremstilling av beta-laktamet i det ovenstående er beskrevet i US-patentsøknad 5.227.400.

Eksempel 36

Fremstilling av 4- cyklopropylestertaxan med furyl- sidekjede

En acetonitril-løsning av produktet fra eksempel 35 (2 ml) ble behandlet ved 0°C med pyridin (0,27 ml), fulgt av 48% HF (0,81 ml). Reaksjonsblandingen ble holdt ved 5°C for 3 timer, fortynnet med EtOAc (75 ml), vasket med 1 N HC1, mettet NaHC03~løsning, saltvann og tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (50-60% etylacetat i heksaner) for å gi 68 mg (88,2%) av det ønskede produkt.

<1->H NMR-spektrum (300 MHz, CDC13) d (ppm) :

8, 09-8,06 (m, 2H) , 7, 62-7, 37 (m, 3H) , 7,26 (s, 1H) , 6,37-6,30 (m, 3H), 6,19 (m, 1H), 5,65 (d, J=7,0 Hz, 1H), 5,37 (d, J=9,9 Hz, 1H), 5,23 (d, J=9,9 Hz, 1H), 4,82 (d, J=8,3 Hz, 1H), 4,76 (d, J=4,l Hz, 1H), 4,42 (m, 1H), 4,18 (AB q, J=8,4 Hz, 2H), 3,85 (d, J=6,9 Hi, 1H), 3,37 (d, J=5,4 Hz, 1H), 2,55-1,01 (m, 33H, inkl. singletter på 2,23, 1,90, 1,66, 1,26, 1,14, 3H hver, 1,33, 9H).

HRMS beregnet for C45H56N026 (MH<+>) 866,3599, funnet 866,3569.

Eksempel 37

Fremstilling av 2', 7- silylert- 4- cyklobutylestertaxan med furyl- sidekjede

En THF-løsning (0,8 ml) av produktet fra eksempel 22 ble behandlet ved -40°C med LHMDS (0,050 ml, 1 M, 0,050 mmol). Etter 2 minutter ble li-laktam fra eksempel 35 (18,2 mg, 0,050 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time, og stoppet med mettet NH4Cl-løsning. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert og vasket, tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (20% etylacetat i heksaner) for å gi 33,0 mg (89,4%) av det ønskede produkt.

Eksempel 38

Fremstillin<g> av 4- cyklobutvlestertaxan med furvl- sidekiede

En acetonitril-løsning (1 ml) av produktet fra eksempel 37 (30,0 mg, 0,027 mmol) ble behandlet ved 0°C

med pyridin (0,081 ml), fulgt av 48% HF (0,243 ml). Reaksjonsblandingen ble holdt ved 5°C over natten, og fortynnet med EtOAc (50 ml) , vasket med 1 N HC1, mettet NaHC03-løsning, og saltvann. Det organiske lag ble deretter tør-ket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatograf ert (60% etylacetat i heksaner) for å gi 22 mg (92,4%) av det ønskede produkt.

<X>H NMR-spektrum (300 HMz, CDC13) 5 (ppm) :

8,13-8,10 (m, 2H) , 7, 62-7, 45 (m, 3H) , 6, 42-6,38 (m, 2H) , 6,30 (s, 1H) , 6,19 (m, 1H) , 5,65 (d, J=7,l Hz, 1H) , 5,34 (d, J=9,6 Hz, 1H) , 5,18 (d, J=9,8 Hz, 1H) , 4,90 (d, J=7,7 Hz, 1H) , 4,73 (dd, J=2,0 Hz, J'=5,7 Hz, 1H), 4,45 (m, 1H) , 4,25 (AB q, J=8,4 Hz, 2H), 3,80 (d, J=7,0 Hz, 1H) , 3,50 (m, 1H), 3,27 (d, J=5,8 Hz, 1H) , 2,61-1,15 (m, 34H, inkl. singletter på 2,24, 1, 86, 1, 68, 1,26, 1, 15, 3H hver, 1,33, 9H) .

Eksempel 39

Fremstillin<g> av 1 , 13- TE5- l- DMS- 4- butvratbaccatin

C4-Hydroksylbaccatin-derivåtet fra eksempel 19 (181 mg, 0,218 mmol) ble oppløst i tørr THF (4,4 ml). Denne løsning ved 0°C ble behandlet med LHMDS (0,262 ml, 1 Mr 0,262 mmol). Etter 30 minutter ved denne temperatur ble butyrylklorid (0,034 ml, 0,33 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time og deretter kvalt med mettet NH4C1 (3 ml) . Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (100 ml) , og vasket med vann og saltvann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert ln vacuo. Den resulterende inndampingsrest ble kromatograf ert (10% etylacetat i heksaner) for å gi 138 mg (70,3%) av det ønskede produkt.

Eksempel 4 0

Fremstillin<g> av C4- butvrvlesterbaccatin

7,13-TES-l-DMS-4-butyratbaccatin fra eksempel 3 9 (527 mg, 0,586 mmol) ble oppløst i tørr acetonitril (19,5 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt pyridin

(1,95 ml), fulgt av 48% HF-løsning (5,86 ml) . Etter 30 minutter ved 0°C ble reaksjonsblandingen holdt ved 5°C

over natten. Deretter ble den fortynnet med EtOAc (400 ml) kog vasket med 1 N HC1, mettet NaHC^-løsning, saltvann og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert

(60% etylacetat i heksaner) for å gi 286 mg (80%) av det

ønskede produkt.

Eksempel 41

Fremstilling av 7- TES- 4- butyratbaccatin

4-Butyratbaccatin fra eksempel 40 (286 mg, 0,466 mmol) ble oppløst i tørr DMF (2,3 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt imidazol (127 mg, 1,86 mmol), fulgt av TESC1 (0,313 ml, 1,86 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 30 minutter og deretter fortynnet med EtOAc (100 ml). Reaksjonsblandingen ble vasket med vann og saltvann og tørket, deretter konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (30-50% etylacetat i heksaner) for å gi 283,3-mg (83,5%) av det ønskede produkt.

Eksempel 42

Fremstilling av 2', 7- bisTES- C4- butyratpaclitaksel

En THF (8,3 ml) -løsning av produktet fra eksempel 41

(300,6 mg, 0,413 mmol) ble avkjølt til -40°C og behandlet med LHMDS (0,619 ml, 0,619 mmol). Etter 5 minutter ble en THF (4,1 ml) av li-laktamet fra eksempel 23 (236 mg, 0,619 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time, og deretter stoppet med mettet NH4Cl-løsning

(3 ml). Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (150

ml) og vasket med vann og saltvann. Den organiske fase ble tørket og konsentrert in vacuo, inndampingsresten ble kromatograf ert (2 0-30-60% etylacetat i heksaner) for å gi 377 mg (82,3%.) av det ønskede produkt.

Eksempel 43

Fremstillin<g> av C4- butvratpaclitaksel

En acetonitril-løsning (15,3 ml) av produktet fra eksempel 42 (366 mg, 0,334 mmol) ble behandlet ved 0°C med pyridin'(0,926 ml), fulgt av 48% HF-løsning (2,78 ml). Reaksjonsblandingen ble holdt ved 5°C over natten og deretter fortynnet med EtOAc (200 ml), og vasket med vann og saltvann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert ln vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (60% etylacetat i heksaner) for å gi 274 mg (94,5%) av det ønskede produkt.

<1>H NMR-spektrum (300 MHz, CDC13) 5 (ppm) :

8,12-8,09 (m, 2H) , 7,71-7,32 (m, 13H) , 7,00 (d, J=8,9 Hz, 1H), 6,25 (s, 1H), 6,16 (m, 1H) , 5,73 (d, J=8,8 Hz, 1H) , 5,64 (d, J=7,0 Hz, 1H) , 4,85 (d, KJ=9,4 Hz, 1H), 4,76 (m, 1H) , 4,38 (m, 1H) , 4,20 (AB q, J=8,4 Hz, 2H) , 3,77 (d, J=6,9 Hz, 1H) , 3,70 (d, J=4,3 Hz, 1H), 2,66-0,85 (m, 26H, inkl. singletter ved 2, 20, 1, 76, 1, 65, 1, 21, 1, 11, 3K hver, triplett ved 0,88, 3H) .

Eksempel 44

Fremstilling av 7, 13- TES- l- DMS- 4- etylkarbonatbaccatin

En THF-løsning (5 ml) av produktet fra eksempel 19 (205 mg, 0,247 mmol) ble behandlet ved 0°C med LHMDS (0,296 ml, 1 M, 0,296 mmol). Etter 30 minutter ved 0°C ble etylklorformat (0,0354 ml, 0,370 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time og stoppet med mettet NH4Cl-løsning (3 ml). Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (100 ml), vasket med vann og saltvann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (10% etylacetat i heksaner) for å gi 155 mg (69,6%) av det ønskede produkt.

Eksempel 45

Fremstilling av C4- etylkarbonatbaccatin

Til en acetonitril-løsning (5,6 ml) av produktet fra eksempel 44 (152 mg, 0,169 mmol) ved 0°C ble det tilsatt tørr pyridin (0,56 ml), fulgt av 48% HF (1,69 ml). Etter 30 minutter ved 0°C ble reaksjonsblandingen holdt ved 5°C over natten. Deretter ble inndampingsresten fortynnet med EtOAc (150 ml), og vasket med 1 N HC1 og mettet NaHC03-løsning. Det organiske lag ble deretter tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (60% etylacetat i heksaner) for å gi 99 mg (95,4%) av det ønskede produkt.

Eksempel 4 6

Fremstilling av 7- TES- C- 4- etylkarbonatbaccati. n

4-Etylkarbonatbaccatin fra eksempel 45 (95 mg, 0,154 mmol) ble oppløst i tørr DMF (0,771 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt imidazol (42 mg, 0,617 mmol) og TESC1 (104 ml, 0,617 mmol). Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc (100 ml), og vasket med vann og saltvann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (40% etylacetat i heksaner) for å gi 95 mg (84,4%) av det ønskede produkt.

Eksempel 47

Fremstilling av 2 ' , 7- TES- C- 4- etylkarbonat- pa. clitaksel

7-TES-4-etylkarbonatbaccatin fra eksempel 46 (93,4 mg, 0,128 mmol) ble oppløst i THF (2,6 ml). Denne løsning ble avkjølt til -40°C og behandlet med LHMDS (0,192 ml, 1 M, 0,192 mmol), fulgt av en THF-løsning (1,3 ml) av li-laktamet fra eksempel 23 (73,1 mg, 0,192 mmol). Reaksjonsblandingen ble holdt ved 0°C i 1 time og stoppet med NH4CI

(3 ml). Reaks jonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (100 ml) , og vasket med vann og saltvann. Det organiske lag ble deretter"tørket og konsentrert ln vacuo, inndampingsresten ble kromatografert (20-30% etylacetat i heksaner) for å gi 118 mg (83,0%) av det ønskede produkt.

Eksempel 48

Fremstillin<g> av C- 4- etvlkarbonat- paclitaksel

2', 7-TES-4-etylkarbonattaxol fra eksempel 47 (114 mg, 0,103 mmol) ble oppløst i acetonitril (5,1 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt pyridin (0,285 ml), fulgt av 48% HF (0, 855 ml). Reaksjonsløsningen ble holdt ved 5°C over natten. Reaksjonsløsningen ble deretter fortynnet med EtOAc (100 ml), vasket med 1 N HC1, mettet NaHC03-løsning og saltvann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (60% etylacetat i heksaner) for å gi 75 mg (82,8%) av det ønskede produkt.

<1>H NMR-spektrum (300 MHz, CDC13) 5 (ppm) :

8, 09-8, 06 (m, 2H) , 7,75-7,24 (m, 13H) , 7,14 (d, J=9,0 Hz, 1H) , 6,24 (s, 1H) , 6,10 (m, 1H) , 5,79 (d, J=7,l Hz, 1H), 5,66 (d, J=6,9 Hz, 1H), 4,95 (d, J=8,2 Hz, 1H), 4,75 (m, 1H), 4,41-4,16 (m, 5H) , 3,89 (d, J=4,3 Hz, 1H) , 3,81 (d, J=6,9 Hz, 1H) , 2,56-1,11 (m, 23H, inkl. singletter ved 2,21, 1,75, 1,65, 1,18, 1,11, 3K hver, triplett ved 1,22, 3H) .

Eksempel 4 9

Fremstilling av 2', 7- silylert- C- 4- butyrattaxan med furyl-sidekjede

En THF-løsning (7,3 ml) 7-silyl-4-butyratbaccatin fra eksempel 41 (266 mg, 0,365 mmol) ble behandlet ved -40°C med LHMDS (0,548 ml, 1 M, 0,548 mmol). Etter 2 minutter ble en THF-løsning (3,6 ml) av Ib-laktamet fra eksempel 35 (201 mg, 0,548 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time, og stoppet med mettet NH4Cl-løsning. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert og vasket, tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (20% etylacetat i heksaner) for å gi 399,0 mg (99%) av det ønskede produkt.

Eksempel 50

Fremstilling av C- 4- butyrattaxan med furyl- sidekjede

En acetonitril-løsning (18,2 ml) av produktet fra eksempel 49 (399,0 mg, 0,364 mmol) ble behandlet ved 0°C med pyridin (0,01 ml), fulgt av 48% HF (3,03 ml). Reaksjonsblandingen ble holdt ved 5°C over natten, og fortynnet med EtOAc (200 ml), vasket med 1 N HC1, mettet NaHC03-løsning^og saltvann. Det organiske lag ble deretter tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (60% etylacetat i heksaner) for å gi 305 mg (96,5%) av det ønskede produkt.

<1->H NMR-spektrum (300 MHz, CDCI3) d (ppm) :

8,05-8,02 (m, 2H), 7,56-7,35 (m, 4H), 6,33-6,26 (m, 3H), 6,15 (m, 1H), 5,59 (d, J=7,0 Hz, 1H), 5,40 (d, J=9,7 Hz, 1H), 5,26 (d, J=9,7 Hz, 1H), 4,85 (d, J=9,5 Hz, 1H), 4,66 (m, 1H), 4,39 (m, 1H), 4,17 (AB q, J=8,4 Hz, 2H) , 3,76 (d, J=6,9 Hz, 1H), 3,64 (J=6,0 Hz, 1H), 2,65-0,91 (m, 35H, inkl. singletter ved 2,18, 1,82, 1,62, 1,21, 1,09, 3H hver, 1,28, 9H, triplett ved 0,94, 3H).

Eksempel 51

Fremstilling av 7, 13- bisTES- l- DMS- C- 4- metylkarbonat-baccatin

Forbindelsen fra eksempel 19 (118 mg, 0,150 mmol)

ble oppløst i THF (3 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt LHMDS (0,180 ml, 1 M, 0,180 mmol). Etter 30 minutter ble metylklorformat (0,174 ml, 0,225 mmol) tilsatt. Etter ytterligere 30 minutter ble reaksjonen stoppet med NH4CI. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (100 ml). Det organiske lag ble vasket med vann (10 ml x 2) og saltvann (10 ml). Den organiske fase ble deretter tørket

og konsentrert in- vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (5-10% EtOAc/heksaner) for å gi 104 mg (82,1%) av det ønskede produkt.

Eksempel 52

Fremstillin<g> av C- 4- metvlkarbonatbaccatin

Forbindelsen fra eksempel 51 (89,0 mg, 0,105 mmol) ble oppløst i CH3CN (3,5 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt pyridin (0,30 ml), fulgt av 48% HF (1,05 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 6 timer, deretter fortynnet med EtOAc (100 ml). Reaksjonsblandingen ble vasket med IN HC1 (10 ml), mettet NaHC03-løsning (10 ml x 3). Den organiske fase ble tørket og konsentrert ln vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (50% EtOAc/- heksaner) for å gi 70 mg (100%) av det ønskede produkt.

Eksempel 53

Fremstillin<g> av 7- TES- C- 4- metvlkarbonatbaccatin

Forbindelsen fra eksempel 52 (115,5 mg, 0,192 mmol) ble oppløst i DMF (0,960 ml) . Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt imidazol (52,2 mg, 0,767 mmol), fulgt av TESC1 (0,128 ml, 0,767 mmol). Etter 30 minutter ble reaksjonsblandingen fortynnet med EtOAc (100 ml) . Det organiske lag ble vasket med vann (10 ml x 2) og saltvann (10 ml) . Den organiske fase ble deretter tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatograf ert (40% EtOAc/heksaner) for å gi 133 mg (96,8%) av det ønskede produkt.

Eksemne! 54

Fremstillin<g> av 2 '- 7- silvlert C- 4- metvlkarbonattaxan med furvl- sidekiede

En THF-løsning (6,4 ml) av 7-silyl-4-metylkarbonat-baccatin fra eksempel 53 (227,8 mg, 0,318 mmol) ble behandlet ved -40°C med LHMDS (0,350 ml, 1 M, 0,350 mmol). Etter 2 minutter ble en THF-løsning (3, 6 ml) av JJ-laktamet fra eksempel 35 (140 mg, 0,382 mmol) tilsatt. Reaks jonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time, og kvalt med mettet NH4Cl-løsning. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert og vasket, tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (20% etylacetat i heksaner) for å gi 332,0.mg (96,3%) av det ønskede produkt.

Eksempel 55

Fremstillin<g> av C- 4- metvlkarbonattaxan med furvl- sidekiede

En acetonitril-løsning (15,3 ml) fra eksempel 54 (332, 0 mg, 0,307 mmol) ble behandlet ved 0°C med pyridin (1,7 ml), fulgt av 48% HF (5,1 ml). Reaksjonsblandingen ble holdt ved 5°C over natten, og fortynnet med EtOAc (200 ml) , vasket med 1 N HC1, mettet NaHCX^-løsnirig og saltvann. Det organiske lag ble deretter tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (60% etylacetat i heksaner) for å gi 260 mg (99,0%) av det ønskede produkt.

^■H NMR-spektrum (300 MHz, CDC13) 6 (ppm) :

8, 05-8, 02 (m, 2H) , 7,53-7,37 (m, 4H) , 6,29-6,15 (m, 4H) , 5,62 (d, J=6,9 Hz, 1H) , 5,40 (d, J=9,6 Hz, 1H) , 5,30 (d, J=9,6 Hz, 1H) , 4,91 (d, J=9,3 Hz, 1H) , 4,68 (m, 1H) , 4,34 (m, 1H), 4,16 (AB q, J=8,5 Hz, 2H) , 3,88 (s, 3H), 3,80 (d, J=8,9Hz, 1H) , 3,69 (d, J=5,5 Hz, 1H) , 2, 63-1, 08 (m, 28H, inkl. singletter ved 2, 18, 1, 85, 1,60, 1,20, 1, 08, 3H hver, 1,26, 9H) .

Eksempel 56

Fremstilling av 2' , 7- silvlert C- 4- metvlkarbonat- paclitaksel

Forbindelse fra eksempel 53 (113,3 mg, 0,158 mmol) ble oppløst i THF (3,16 ml). Til denne løsning ved -40°C ble det tilsatt LHMDS (0,237 ml, 1 M, 0,237 mmol), fulgt by B-laktamet fra eksempel 23 (90,43 mg, 0,237 mmol). Ved å følge den samme prosedyre som i det foregående, fremkom 159 mg (91,6%) av det ønskede produkt.

Eksempel 57

Fremstillin<g> av C- 4- metvlkarbonat- paclitaksel

Forbindelsen fra eksempel 56 (149 mg, 0,136 mmol) ble oppløst i CH3CN (6,8 ml) . Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt pyridin (0,377 ml), fulgt av 48% HF (1,132 ml) . Ved å følge den samme prosedyre som i det foregående, fremkom 103,4 mg (87,6%) av det ønskede produkt.

Eksempel 58

Fremstillin<g> av C- 4- cvklopropvlester- 7- TES- 13- oksavol— baccatin

Til en suspensjon av produktet fra eksempel 22 (72 mg, 0, 099 mmol) og av produktet fra eksempel 6 (29,4 mg, 0,110 mmol) i toluen (2 ml) ved romtemperatur ble det tilsatt DMAP (13,4 mg, 0,110). Etter 10 minutter ble DCC (22,6 mg, 0,110) tilsatt. Reaks jonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Reaks jonsblandingen ble deretter filtrert gjennom Celite, skylt med EtOAc. Det organiske lag ble konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (30% EtOAc/heksaner) for å gi det ønskede produkt (99 mg) i 100% utbytte.

^H NMR-spektrum (CDCI3) 5 (ppm):

8,27-8,24 (m, 2H) , 8, 03-7,26 (m, 13H) , 6,42 (s, 1H) , 6,08 (m, 1H) , 5,67 (d, J=7,0 Hz, 1H) , 5,60 (d, J=6,0 Hz, 1H), 4,92 (d, J=6,l Hz, 1H) , 4,87 (d, J=8,3 Hz, 1H) , 4,50 (dd, J=6,6Hz, J'=10,3 Hz, 1H), 4,16 (AB q, J=8,3 Hz, 2H), 3,85 (d, J=6,9 Hz, 1H), 2,56-0,52 (m, 39H, inkl. singletter ved 2,15, 2,02, 1,68> 1,20, 1,18, 3H hver, triplett ved 0,92,, 9H) .

HRMS beregnet for C55H6€N013Si (MH<+>): 976,4303, funnet: 976,4271.

Eksempel 59

Fremstillin<g> av C- 4- cvklopropvlester av <p>aclitaksel

Til en løsning av produktet fra eksempel 58 (83,4 mg, 0,084 mmol) i THF (0,8 ml) og metanol (0,8 ml) ved 0°C ble det tilsatt 1 N HC1 (0,42 ml). Reaksjonsblandingen ble holdt ved 4°C i 14 timer. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur og mettet NaHCC^-løsning (2,1 ml) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur 3 timer og deretter tømt over i H2O. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (4 x 20 ml) . De kombinerte organiske lag ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatograf ert (60% EtOAc/heksaner) for å gi det ønskede produkt (45 mg) i 60% utbytte.

Eksempel 60

I en ovnstørket, argonrenset 25 ml kolbe ble BMS-189892-01 (485 mg, 3,0 mmol) (fotnote 1) oppløst i tørr metanol (5,0 ml). Tii denne kolbe ble det tilsatt trimetylsiiylklorid (326 mg, 3,0 mmol) drå<p>evis via en injeksjonssprøyte ved 0°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 5 minutter og deretter ble isvannbadet fjernet. Reaksjonsblandingen ble ytterligere omrørt i 14 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble konsentrert in vacuo og tørket under høyvakuum for å gi 1 kvantitativt (691 mg, 100%) i form av et hvitt skum. 1. Chem. Abs.: 34408-064-33.

Eksempel 61

I en 25 ml kolbe ble 1 (691 mg, 3,0 mmol) fra det foregående oppløst i mettet NaHC03 (10 ml). Til denne løs-ning ble det tilsatt benzoylklorformat (512 mg, 3,0 mmol) ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 14 timer ved romtemperatur, og i løpet av dette tidsrom ble det dannet et hvitt utfall. Det hvite utfall ble filtrert fra og vasket med vann (2 x 5 ml) og heksan (2 x 5 ml) . Det faste stoff ble tørket under høyvakuum for å gi 2 i form av et hvitaktig fast stoff (745 mg, 8 6%) .

Eksempel 62

I en ovnstørket, argonrenset 25 ml kolbe som var utstyrt med en Dean-Stark-felle ble 2 (745 mg, 2,58 mmol) oppiøst i toluen (12 ml) og DMF (2,5 ml). PPTS (502 mg, 2,0 mmol) ble tilsatt til denne løsning. Reaksjonsblandingen ble op<p>varmet til tiibakeløpskjøling under omrøring i 28 timer. Blandingen-ble fortynnet med etylacetat (50 ml) og ble vasket med H2O (20 ml). Det vandige lag ble ekstrahert med etylacetat (50 ml). De kombinerte organiske fraksjoner ble tørket over MgS04, filtrert, og konsentrert in vacuo for å gi ubearbeidet 3 produkt (630 mg, 77%) i form av en mørk olje. Ubearbeidet 3 ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel, 2 x 12 cm, 10% etylacetat/heksan som elueringsmiddel) for å gi 3 i form av en tykk fargeløs olje (540 mg, 66%).

Eksempel 63

I en 25 ml kolbe ble 3 (540 mg, 2,1 mmol) oppløst i THF (6 ml) og H2O (3 ml). Til denne løsning ble det tilsatt fast LiOH (82 mg, 2,0 mmol) i én porsjon ved romtemperatur. Den resulterende blanding ble omrørt i 0,5 time ved romtemperatur. Reaksjonen ble stoppet med tilsats av HC1 (2,4 ml av en 1,0 N løsning) dråpevis ved romtemperatur. Deretter ble blandingen tømt over i H20 (10 ml), ekstrahert med CH2CI2 (4 x 15 ml), tørket over MgSC>4, filtrert og konsentrert in vacuo for å gi ubearbeidet 4 (420 mg, 82%) i form av en gul olje som ble benyttet direkte i det neste trinn uten ytterligere rensing.

Eksempel 64

I en ovnstørket, argonrenset 25 ml kolbe ble 4 (140 mg, 0, 54 mmol) BMS-184260-01 (346 mg, 0, 495 mmol) og N, N— dimetyl-aminopyridin (66 mg, 0,54 mmol) suspendert i toluen (10 ml) ved romtemperatur. Etterat suspensjonen var omrørt i 20 minutter ble 1,3-dicykloheksylkarbodiimid (DCC) (111 mg, 0,54 mmol) tilsatt i én porsjon og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Deretter ble N,N-dimetylaminopyridin (66 mg, 0,54 mmol) og 1,3-dicykloheksylkarbodiimid (DCC) (111 mg, 0,54 mmol) tilsatt til reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 14 timer. Blandingen ble tømt over i mettet NH4C1 (20 ml) og ekstrahert med etylacetat (100 ml). Den organiske ekstrakt ble filtrert gjennom Celite, og Celite-puten ble deretter skylt med etylacetat (4 x 50 ml). De kombinerte organiske lag ble tørket over MgS04, filtrert og konsentrert in vacuo for å gi ubearbeidet 5 (582 mg, 125%). Det ubearbeidede produkt ble renset ved kolonnekronratografi (silikagel, 2 x 12 cm, 5% etylacetat/heksan som elueringsmiddel) for å gi 5 (413 mg, 89%) i form av en fargeløs olje.

Eksempel 65

I en ovnstørket, argonrenset 25 ml kolbe ble 5 (92 mg, 0,094 mmol) oppløst i THF (2,0 ml) og metanol (2,0 ml) . Til denne kolbe ble det tilsatt vandig HC1 (0,5 ml av en 2,0 N-løsning) ved 0<6>C. Løsningen ble deretter plassert i et 6°C kaldt bad i 14 timer. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved romtemperatur, og til denne kolbe ble det tilsatt mettet NaHCC>3 (5,0 ml). Reaks jonsblandingen ble omrørt i 3 timer ved romtemperatur. Blandingen ble tømt over i H20 (10 ml) og ekstrahert■ med CH2C12 (4 x -20 ml) . De kombinerte organiske fraksjoner ble tørket over MgS04, filtrert, og konsentrert in vacuo for å gi ubearbeidet produkt (70 mg) i form av et hvitt, fast stoff. Til en varm løsning av det ubearbeidede produkt som var oppløst i CH3OH (3,0 ml), ble H20 (-1,0 ml) tilsatt inntil løsningen ble blakk. Løsningen ble avkjølt i et kjøleskap over natten. Det hvite, faste stoff ble filtrert fra ved anvendelse av et middels frittet glassfilter og tørket under høyvakuum for å gi sluttproduktet (51 mg, 64%) i form av et hvitt, fast stoff.

Eksemne! 66

Fremstillin<g> av C- 4- cvklopropvlester- 7- TES- baccatin med en C- 13-( oksavolvl- furvl) sidekiede

Til en toluen (2,5 ml) -suspensjon av produktet fra eksempel 22 (92,3 mg, 0,127 mmol) og av produktet fra eksempel 63 (36,0 mg, 0,140 mmol) ved romtemperatur ble det tilsatt DMAP (17,1 mg, 0,140 mmol). Etter 10 minutter ble DCC (28,8 mg, 0,140 mmol) også tilsatt. Etter 2 timer ved romtemperatur ble en andre dose reagenser tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur. Deretter ble denne reaksjonsblanding filtrert og renset med EtOAc. Det organiske ble lag ble konsentrert ia vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (30% EtOAc/heksaner) for å gi det ønskede produkt (125 mg) i 100% utbytte.

<X>H NMR-spektrum (CDC13) 5 (<pp>m):

8,20-7, 80 (m, 4H) , 7, 62-7,39 (m, 7H) , 6,38-(m, 3H) , 6,08 (m, 1H) , 5,67 (m, 2H) , 5,20 (d, J=5,9 Hz, 1H) , 5,20 (d, J=5,9 Hz, 1H) , 4,88 (d, J=9,2 Hz, 1H) , 4,49 (dd, J=6,6 Hz, J'=10,2 Hz, 1H) , 4,16 (AB q, J=8,4 Hz, 2H) , 3,86 (d, J=6,8 Hz, 1H) , 2,54-0,52 (m, 39H, inkl. singletter ved 2,14, 2,03, 1,67, 1,21, 1,15, 3H hver, triplett ved 0,91, 9H) .

HRMS beregnet for C53<H>64<N>014Si (MH<+>): 966,4096, funnet: 966,4134.

Eksempel 67

Fremstilling- av C- 4- cvkloproPvlestertaxan med en furvl— sidekiede

Forbindelsen fra eksempel 66 (69 mg, 0,0715 mmol) ble oppløst i THF (1,4 ml) og MeOH (1,4 ml) . Denne løsning ble deretter behandlet ved 0°C med IN HC1 (0,716 ml). Etter 17 timer ved 4 °C ble reaks jonsblandingen oppvarmet til romtemperatur og behandlet med mettet NaHC03-løsn±ng

(6,5 ml) . Etter 6 timer ved romtemperatur ble reaks jonsblandingen ekstrahert med EtOAc (4 x 20 ml) . De kombinerte organiske lag ble konsentrert in vacuo. Inndampingsresten-ble kromatografert (60% EtOAc/heksaner) for å gi ønsket . produkt (37,4 mg) i 60% utbytte.

<1>H NMR-spektrum (CDC13) 6 (ppm) :

8,12-8,09 (m, 2H) , 7,74-7,26 (m, 7H) , 6,85 (d, J=9,3 Hz, -1 H) , 6,39 (s, 2H) , 6,30 (s, 1H) , 6,20 (m, 1H) , 5,93 (d, J=9,3 Hz, 1H) , 5,67- (d, J=7,0 Hz,l H) , 4,88 (S, 1H) , 4,82 (d, J=7,7 Hz, 1H) , 4,42 (m,_ 1H) , 4,20 (AB -q, J=8,5 Hz, 2H), 3,85 (d, J=6,8 Hz, 1H) 2,54-0,88 (m, 24H, inkl. singletter ved 2,23, 1,88, 1, 67, 1,24, 1,14, 3H hver) .

HRMS beregnet for <C>47H52N015 (MH<+>): 870,3337, funnet: 870,3307.

Eksempel 68

Fremstillin<g> av C- 4- cvklopropvlester- 2' - etvlkarbonat

En diklormetanløsning (22,8 ml) av produktet fra eksempel 24 (1,333 g, 1,52 mmol) ved 0°C ble tilsatt EtPr2N (1,586 ml, 9,10 mmol), fulgt av EtOCOCl (0,87 ral, 9,10 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 6 timer. Deretter ble reaksjonsblandingen fortynnet med EtOAc (200 ml), vasket med vann (20 ml x 3) og saltvann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (50% EtOAc/heksaner) for å gi ønsket produkt (1,281 g) i 88,8% utbytte, sammen med 8 6 mg av utgangsmaterialet (6,5%).

<1>H NMR-spektrum (CDCI3) 5 (ppm):

8,12-8,10 (m, 2H) , 7, 76-7, 26 (m, 13H) , 6,90 (d, J=9,4 Hz, 1H) , 6,27 (m, 2H) , 6,01 (dd, J=2,l Hr, J'=9,3 Hz, 1H) , 5,68 (d, J=7,0 Hz, m 1H) , 5,55 (d, J=2,4 Hz, IK), 4,83 (d, J=8,2 Hz, 1H), 4,44 (m, 1H) , 4,23 (m, 4H) , 3,83 (d, J=7,0 Hz, 1H) , 2,53-0, 87 (m, 27H, inkl. singletter ved 2,22, 1,95, 1,87, 1,67, 1,2.6, 3H hver, triplett ved 1,32, 3H) .

HRMS beregnet for C52<H>58<N0>16 (MH<+>): 952,3756, funnet: 952,3726.

Eksempel 69

Fremstillin<g> av ' C- 4- cvklooropan- 2/- etvlkarbonat- 7- substituert forlø<p>er

2'-Etylkarbonatet fra eksempel 68 (53 mg, 0.056 mmol) ble oppløst i DMSO (0,5 ml), hvoretter Ac20 (0,5 ml) ble tilsatt. Reaks jonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 14 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med

EtOAc (50 ml), vasket med vann (5 ml x 3), mettet NaHC^-løsning og saltvann. Det organiske lag ble deretter tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (40% EtOAc/heksaner) for å gi 56,3 mg av det ønskede produkt i 100% utbytte.

<1>H NMR-spektrum (CDC13) 6 (ppm) :

8,10-8,07 (m, 2H) , 7,76-7,26 (m, 13H) , 6,90 (d, J=9,4 Hz, 1H), 6,56 (s, 1H) , 6,23 (m, 1H) , 6,03 (d, J=9,5 Hz, 1H), 5,70 (d, J=6,9 Hz, 1H), 5,58 (d, J=2,l Hz, 1H) , 4,84 (d, J=8,9 Hz, 1H) , 4,66 (S, 2H) , 4,21 (m, 5H), 3,91 (d, J=6,8 Hz, 1H), 2,80-0,87 (m, 30H, inkl. singletter ved 2,17, 2,12, 2,11, 1,75, 1,22, 1,20, 3H hver, triplett ved 1,32, 3H),

Eksempel 70

Fremstilling av C- 4- cvklopropan- 2/- etvlkarbonat- 7- fosfat-forløper

Til en diklormetanløsning (25,7 ml) av produktet fra eksempel 69 (1,30 g, 1,286 mmol) ble det tilsatt 4A-siler (1,30 g) , fulgt en THF-løsning (25,7 ml) av NIS (434 mg, 1, 929 mmol) og dibenzylfosfat (537 mg, 1,929 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer. Deretter ble reaksjonsblandingen filtrert gjennom Celite og skylt med EtOAc. Løsningsmidlet ble fjernet, og inndampingsresten ble oppløst i EtOAc (200 ml) , vasket med 1% NaHS03, saltvann, og tørket over MgS04. Den organiske fase ble konsentrert ln vacuo. Inndampingsresten ble kromatograf ert (50% EtOAc/heksaner) for å gi 1,278 g produkt i 80,1% utbytte.

<X>H NMR-spektrum (CDC113) S (ppm):

8,10-8,07 (m, 2H) , 7,76-7,26 (m, 23H) , 6,90 (d, J=9,4 Hz, 1H), 6,35 (s, 1H) , 6,23 (m, 1H) , 6,02 (d, J=9,5 Hz, 1H) , 5,68 (d, J=6,8 Hz, 1H) , 5,56 (s, 1H) , 5,40 (m, 1H) , 5,04 (m, 4H) , 4,75 (d, J=9,0 Hz, 1H) , 4,20 (m, 5H) , 3,89 (d, J=6,8 Hz, 1H) , 2, 78-0, 86 (m, 27H, inkl. singletter ved 2,18, 1,99, 1,67, 1,18, 1,05, 3H hver, triplett ved 1,31, 3H) .

Eksempel• 71

Fremstillin<g> av C- 4- cvklopropan- 2'- etvlkarbonat- 7- fosfat

Forbindelsen fra eksempel 70 (1,278 g, 1,03 mmol) ble oppløst i tørr EtOAc (41,2 ml). Til denne løsning ble det tilsatt katalysator Pd/C (438 mg, 10%, 0,412 mmol). Reaksjonsblandingen ble hydrogenert under 3,52 kg/cm<2> i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter filtrert og konsentrert in vacuo for å gi 1,08 g av det ubearbeidede produkt i 100% utbytte.

Det ubearbeidede produkt ble ført videre til neste trinn uten ytterligere karakterisering.

Eksempel 72

Fremstilling av C- 4- cvklopropan- 2'- etylkarbonat- 7- fosf at-tr ietanolaminsalt

Til en EtOAc-løsning (6,8 ml) av produktet fra eksempel 7.1 (1,08 g, 1,02 mmol) ble det tilsatt en 0,100M-løsning av trietanolamin (6,8 ml, 0,15 M) i EtOAc. Den resulterende blanding ble plassert i -20°C over natten. Blandingen ble deretter filtrert, det faste stoff ble vasket med avkjølt 10% EtOAc/heksan,og tørket under vakuum i 12 timer for å gi det ønskede forløper-medikament (1,00 g) i 81,2% utbytte. Sluttproduktets renhet ble (ved hjelp av HPLC) bestemt til å være >97% rent.

<X>H NMR-spektrum (CD3OD) 5 (ppm) :

8,10-8,07 (m, 2H) , 7, 80-7,26 (m, 14H) , 6,38 (s, 1H) , 6,07 (m, 1H) , 5,89 (d, J=5,2 Hz, 1H) , 5,63 (d, J=7,0 Hz, 1H), 5,55 (d, J=5,2 Hz, 1H), 5,22 (m, 1H) , 4,87 (m, 2H), 4,23 (m, 5H) , 3,88 (d, J=7,0 Hz, 1H), 3,80 (m, 6H) , 3,30 (m, 1H) , 3,18 (m, 6H) , 2, 97-0, 86 (m,

26H, inkl. singletter ved 2,15, 1,94, 1,69, 1,57, 1,13, 3H hver, triplett ved 1,30, 3H) .

HRMS beregnet for C53<H>61<N>02o<p> (MH<+>, M = syre) : 1062,3525, funnet: 1062,3550.

Eksempel 73

Fremstilling av 7- TE5- 13- TMS- baccatin

7-TES-baccatin fra eksempel 10 (1,895 g, 2,707 mmol) ble oppløst i tørr DMF (10,8 ml) . Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt imidazol (736,4 mg, 10,83 mmol), fulgt av TMSC1 (1,37 ml, 10,83 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved.0°C i 14 time. Reaksjonsblandingen ble deretter fortynnet med EtOAc (400 ml) , og vasket med vann (20 ml x 3) , saltvann (15 ml). Det organiske lag ble deretter tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (20% EtOAc/heksaner) for å gi 1,881 g (90%) ønsket produkt.

Eksempel 74

Fremstilling av 7- TES- 13- TMS- l- DMS- baccatin

7-TES-13-TMS-baccatin fra eksempel 73 (305 mg, 0,430 mmol) ble oppløst i tørr DMF (2 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt imidazol (87,6 mg, 1,289 mmol), fulgt av klordimetylsilan (122 mg, 1,289 mmol). Etter 1 time ble reaksjonsblandingen fortynnet med EtOAc (150 ml), vasket med vann (10 ml x 3) og saltvann (10 ml) . Det resulterende organiske lag ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatograf ert (10% EtOAc/heksaner) for å gi 305 mg (92,4%) av det ønskede produkt.

Eksempel 75

Fremstillin<g> av 7- TES- 13- ?MS- l- DMS- C- 4- hvdroksybaccat in l-DMS-7-TES-13-TMS-baccatin fra eksempel 74 ble opp-løst i tørr DMF (8 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt JRed-Al (0,314 ml, 60%, 1,61 mmol). Blandingen ble omrørt ved 0°C i 40 minutter, reaksjonen ble deretter kvalt med mettet løsning av natriumtartrat (1 ml) i 2 minutter. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (150 ml), vasket med vann (15 ml x 2) og saltvann (15 ml). Det organiske lag ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (10-20% EtOAc/heksaner) for å gi 143,8 mg (45,3%) ønsket produkt.

NMR-spektrum (300 MHz, CDCI3) d (ppm):

8,10-8,06 (m, 2H), 7,55-7,39 (m, 3H), 6,39 (s, 1H), 5,59 (d, J=5,5 Hz, 1H), 4,68 (dd, Jl=3,9 Hz, J2=9,6 Hz, 1H), 4,61 (m, 1H), 4,53 (m, 1H), 4,21 (AB q, J=7,8 Hz, 2H), 4,03 (dd, Jl=6,l Hz, J2=ll,6 Hz, 1H), 3,74 (s, 1H), 3,48 (d, J=5,7 Hz, 1H), 2,74-0,48 (m, 34H, inkl. singletter ved 2,15, 2,06, 1,54, 1,16, .0,92, 3H hver), 0,28 (s, 9H), -0,015 & -0,32 (du-bletter, 3H hver).

Eksempel 7 6

Fremstilling av 7- TES- 13- TMS- 1- DMS- C- 4-[ OC( 0) CH=CH?]-baccatin

Forbindelsen fra eksempel 75 (99 mg, 0,125 mmol) ble oppløst i tørr THF (2,5 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt LHMDS (0,150 ml, IM, 0,150 mmol). Etter 30 minutter ble det tilsatt akryloylklorid (0,0153 ml, 0,188 mmol). Etter ytterligere 30 minutter ble reaksjonen stoppet med mettet NH4Cl-løsning. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (100 ml), og vasket med vann (10 ml x 2) og saltvann (10 ml). Den organiske fase ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (5-10% EtOAc/heksaner) for å gi 57,5 mg (54,6%)_ønsket produkt.

Eksempel 77

Fremstilling av C-4-[0C (0)CH=CH2]-baccatin

.Forbindelsen fra eksempel 76 (105 mg, 0,125 mmol) ble oppløst i CH3CN (2,5 ml) . Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt pyridin (0,374 ml), fulgt av 4 8%. HF (1,12 ml). Reaksjonsblandingen ble holdt ved 4°C over natten. Reaksjonsblandingen ble deretter fortynnet med EtOAc (75 ml). Det organiske lag ble vasket med IN HC1 (5 ml), mettet NAHC03~løsning (5 ml x 3) og saltvann. Den organiske fase ble deretter tørket og konsentrert ln vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (60% EtOAc/heksaner) for å gi 60,6 mg (81,3%) ønsket produkt.

Eksempel 78

Fremstilling av 7-TES-C-4[OC(0)CH=CH2]-baccatin

Triolet fra eksempel 77 (60,0 mg, 0,100 mmol) ble oppløst i tørr THF (0,66 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt imidazol (27,2 mg, 0,400 mmol), fulgt av TESC1 (0,0672 ml, 0,400 mmol). Etter 30 minutter ble reaksjonsblandingen fortynnet med EtOAc (75 ml), vasket med vann (5 ml x 3) og saltvann. Det organiske lag ble deretter tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (40% EtOAc/heksaner) for å gi 56,0 mg (78,4%) ønsket produkt.

Eksempel 7 9

Fremstilling av 2', 7- bis- TES- 4[ OC( 0) CH=CHp]- paclitaksel

Baccatinet fra eksempel 78 (50 mg, 0,0702 mmol) ble oppløst i THF (1,4 ml). Til denne løsning ved -40°C ble det tilsatt LHMDS (0,0843 ml, IM, 0,0843 mmol), straks fulgt av en THF-løsning (0,7 ml) av li-laktamet fra eksempel 23 (49,1 mg, 0,105 mmol). Etter 2 minutter ved -40°C ble reaksjonsblandingen omrørt ved 0°C i 1 time. Reaksjonsblandingen ble deretter stoppet med mettet NH^jCl-løsning. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc, og vasket med vann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (20-30% EtOAc/heksaner) for å gi 66 mg (86%) av det ønskede produkt.

Eksempel 80

Fremstilling av C- 4[ OC( 0) CH=CH?]- paclitaksel

Forbindelsen fra eksempel 79 (46 mg, 0,0421 mmol) ble oppløst i CH3CN (0,85 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt pyridin (0,125 ml), fulgt av 48% HF (0,375 ml). Reaksjonsblandingen ble holdt ved 4°C over natten. Reaksjonsblandingen ble deretter fortynnet med EtOAc (40 ml), vasket IN HC1 (3 ml), mettet NaHC03~løsning (3 ml x 3). Det organiske lag ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (70% EtOAc/heksaner) for å gi 28 mg (76,9%) av det ønskede produkt.

Eksempel 81

Fremstilling av 7, 13- bis- TES- DMS- C- 4[ C( 0) CgHs]- baccatin

Forbindelsen fra eksempel 19 (279 mg, 0,336 mmol) ble oppløst i tørr THF (7 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt LHMDS (0,403 ml, IM, 0,403 mmol). Etter 3 minutter ble benzoylklorid (0,0585 ml, 0,504 mmol) tilsatt. Etter 30 minutter ble reaksjonen stoppet med mettet NH4Cl-løsning. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (150 ml). Det organiske lag bie vasket med vann og saltvann^, og tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (10% EtOAc/heksaner) for å gi 215,5 mg (66,6%) av det ønskede produkt.

Eksempel 82

Fremstillin<g> av C- 4- benzovlbaccatin

Forbindelsen fra eksempel 81 (161 mg, 0,172 mmol) ble oppløst i CH3CN. Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt pyridin (0,57 ml), fulgt av 48% HF (1,80 ml) . Etter 5 timer ved 4°C ble nok en dose reagens tilsatt. Reaksjonen ble holdt ved 4°C over natten. Reaksjonsblandingen ble deretter fortynnet med EtOAc (100 ml), og vasket med IN HC1 (5 ml), NaHC03 (5 ml x 3). Den organiske fase ble tørket og konsentrert in vacuo. Den inndampingsrest som således fremkom ble kromatografert (30-50% EtOAc/heksaner) for å gi 48 mg (43,0%) av det ønskede sluttprodukt.

Eksempel 83

Fremstillin<g> av 7- TES- C- 4- benzovlbaccatin

Triolet fra eksempel 82 (48,0 mg, 0,074 mmol) ble oppløst i DMF (0,40 ml). Til denne løsning ved 0°C ble det tilsatt-:imidazol (20,1 mg, 0, 296 mmol), fulgt av TESC1 (0, 0496 ml, 0,296 mmol) Etter 30 minutter ble reaksjons-blandingen fortynnet med EtOAc (45 ml), og vasket med vann (1 ml x 3) og saltvann. Den organiske fase ble tørket og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (40% EtOAc/heksaner) for å gi 48 mg (85,0%) av det ønskede sluttprodukt.

Eksempel 84

Fremstillin<g> av C- 4- benzovlpaclitaksel

Forbindelsen fra eksempel 83 (364,6 mg, 0,478 mmol) ble oppløst i THF (9,6 ml). Til denne løsning ved -40°C ble det tilsatt LHMDS (0,718 ml, IM, 0,718 mmol), fulgt av £>-laktamet fra eksempel 23 (273,5 mg, 0,718 mmol). Ved å følge den samme prosedyre som i de foregående eksempler, fremkom 415 mg (75,9%) av forbindelsen. Deretter kan den avbeskyttede paclitaksel-analog oppnås ved å oppløse den foregående forbindelse i CH^CN (16,5 ml) og ved 0°C å til-sette pyridin (0,36 ml), fulgt av 48% HF (3,0 ml). Ved å følge de trinn som er skissert i eksempel 80, oppnås paclitaksel-analogen i 315 mg (94,8% utbytte).

Eksempel 85

Fremstilling av 4-cyklobutantaksan med furvl-sidekiede

7-TES-4-cyklobutanbaccatin fra eksempel 27 (154 mg, 0,208 mmol) ble oppløst i tørr toluen (4 ml). Til denne løsning ved romtemperatur ble det tilsatt fri syre fra eksempel 63 (64,2 mg, 0,250 mmol) og DMAP (30,5 mg, 0,250 mmol). Etter 10 minutter ble DCC (51,4 mg, 0,250 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer, og på dette tidspunkt ble nok en dose DCC/DMAP tilsatt. Reaksjonsblandingen ble ytterligere omrørt i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter filtrert gjennom Celite, og "kaken" ble skylt med EtOAc. De kombinerte organiske lag ble konsentrert in vacuo, og inndampingsresten ble kromatografert (30-40% etylacetat i heksaner) for å gi 222 mg (100%) av det ønskede produkt.

En THF (2 ml) og MeOH-løsning (2 ml) løsning av (A)

(182 mg, 0,186 mmol) ble behandlet ved 0°C med 1 N HC1 (1,86 ml). Etter 1 time ved 0°C reaksjonen holdt ved 4°C over natten. Reaksjonsblandingen ble deretter behandlet med

mettet NaHC03 (9,6 ml).. Etter 5 timer ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen fortynnet med EtOAc (120 ml) , og vasket med vann (4 x 10 ml) . Det organiske lag ble deretter tørket med MgS04, og konsentrert in vacuo. Inndampingsresten ble kromatografert (40-60% etylacetat i heksaner) for å gi 77 mg (47%) av det ønskede produkt .

<1>H NMR-spektrum (CDCI3):

8,15-8,12 (m, 2H) , 7,73-7,35 (m 9H) , 6,87 (d, J=9,2 Hz, 1H), 6,44 (m, 2H) , 6,28 (s, 1H) , 6,20 (m, LH) , 5,89 (d, J=9,2 Hz, 1H) , 5,66 (d, J-7,1 Hz, 1H) , 4,90 (d, J=8,l Hz, 1H) , 4,85 (s, 1H), 4,44 (m, 1H) , 4,27 (AB q, J=8,4 Hz, 2H) , 3,80 (d, J=7,0 Hz, 1H) , 3,56 (m, 1H) , 2,61-0,92 (m, 25H, inkl. singletter ved 2,22, 1,83, 1,69, 1,23, 1,13, 3H hver).

<13>C NMR-spektrum (CDCI3):

203,6, 174,4, 172, 4, 171,2, 166,9, 166, 8, 150, 9, 142,5, 142,0, 133, 5, 133,3, 132, 9, 131, 9, 130, 1, 130,0, 129,7, 129,0, 128,5, 127,0, 110,8, 108,0,

84, 6, 80, 8, 78,9, 76, 4, 75, 4 75, 0, 72,5, 72, 0, 71, 3, 58,5, 50,1, 45, 6, 43, 1, 38, 8, 35, 6, 35,5, 26, 7, 25,3, 25,1, 21,9, 20,7, 18,2, 14, 6, 9,5.

HRMS beregnet for C48H54NOl5 (MH<+>): 884,3493, funnet: 884,3472.

Eksempel 8 6

Fremstillin<g> av oaclitaksel

Forbindelsen fra eksempel 10 (b) ble tilsatt til en 5 ml kolbe og-oppløst i THF. Det ble tilsatt metanol, og den svakt gulaktige, homogene løsning ble avkjølt til 0°C- Det ble tilsatt HC1, og den resulterende homogene løsning ble omrørt ved 0°C i 1/2 time og deretter overført til et 4°C kaldt rom. Etter 194 time fra tilsatsen av HC1 viste TLC intet utgangsmareriale. Reaks jonsløsningen ble tilsatt til en kolbe som inneholdt 200 ml halv-mettet løsning av NaCl. Den resulterende heterogene blanding ble omrørt ved romtemperatur i 45 minutter. Blandingen ble filtrert og det faste stoff ble vasket med 15 ml H 20 og lufttørret på den frittede trakt. Det hvite, faste stoff ble deretter vasket gjennom fritten ved oppløsning i THF over i en annen kolbe og konsentrert for å gi 0,169 g glassaktig fast stoff. Materialet ble overført til en flaske og oppløst i 1,0 ml THF. NEt3 (4 ekv., 0,63 mmol, 88 ml) ble tilsatt, og et utfall ble dannet. Den heterogene blanding ble omrørt ved romtemperatur. TLC viste at reaksjonen i det vesentlige var fullstendig etter 4,25 timer etter tilsatsen av NEt3. Blandingen ble fortynnet med 5 ml EtOAc og 5 ml H2O og rystet. Lagene ble skilt fra hverandre. Den vandige fraksjon ble ekstrahert to ganger med 5 ml EtOAc. De komhi-nerte organiske fraksjoner ble vasket med 5 ral HC1 (IN), 5 ml mettet vandig NaCl, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert for å gi 0,127 g av et hvitt, fast stoff (paclitaksel) med 93,9% utbytte.

Claims (4)

1. Oksazolinforbindelse karakterisert ved at den er av den følgende formel II eller et salt derav: hvor R<1> er R<5>, R<7->0-, R<7->S- eller (R<5>)(R6)N-, R<3> og R<4> uavhengig av hverandre er R^, r<5->o-C(0)-, eller (R<5>)(R<6>)N-C(0)-, r<5> og r<6> uavhengig av hverandre er hydrogen, alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, fenyl eller furyl, og R<7> er alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, fenyl eller furyl, med den forutsetning at når R^ er fenyl og én av R<3 >eller R^ er hydrogen, er den andre av R^ eller R^ ikke C00H.

2. Oksazolinforbindelse i samsvar med krav 1, karakterisert ved at R<3> er fenyl eller furyl og R^ er hydrogen.

3. Oksazolinforbindelse i samsvar med krav 2, karakterisert ved at R^ er fenyl eller tert-butyloksy og R<3> er fenyl eller furyl.

4. Oksazolinforbindelse i samsvar med krav 3, karakterisert ved at forbindelsen er (4S-trans)-4,5-dihydro-2,4-difenyl-5-oksazolkarboksylsyre eller (4S-cis)-4,5-dihydro-2,4-difenyl-5-oksazolkarboksylsyre.