NO310521B1 - Takskyveport med et portblad omfattende flere lameller sammenkoblet i rekkefölge i bevegelsesretningen - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en takskyveport med et portblad omfattende flere lameller som er sammenkoblet i rekkefølge i bevegelsesretningen, og som føres av lateralt monterte ruller i primære laterale løpeskinner i en stort sett vertikal løpeskinne og en bueformet løpeskinne forbundet med en horisontal løpeskinne-retning. Bortsett fra den øverste lamellen som er øverst i den lukkede stilling og som i denne stilling har sine ruller i overkantpartiet innplassert i sekundærløpeskinner som, unntatt en seksjon løpeskinner som er vendt mot portåpningen og eventuelt en forsenket løpeskinne som deretter er bøyd, er anordnet parallelt og ovenfor de motvendte horisontale seksjoner av de primære løpeskinner. Takskyveporten omfatter videre en tyngdeutligningsinnretning i form av tilnærmelsesvis horisontalt forløpende skruestrekkfjærer som i en ende er fastgjort til et bygningsparti som er vendt fra portåpningen og i den annen ende, nært portåpningen, er forbundet med omlederruller, hvor snorer som i en ende fastholdes stasjonært, er ført rundt rullene til forankringspunkter på begge sider i den nedre kantsone av den nederste lamellen i lukketiIstanden.

Takskyveporter foretrekkes ofte fremfor porter som er bevegelig over hodehøyde fordi disse, med hensyn på sitt plassbehov ved overgang mellom lukkestilling og åpen stilling, ikke krever nevneverdig plass innvendig i bygningen, og stiller mindre krav til nødvendig fallhøyde ovenfor portåpningen som skal stenges, enn en rulleport, men er mer plasskrevende enn en vippe- eller svingport, fordi sistnevnte behøver plass innenfor og eventuelt også utenfor portåpningen mellom sine ytterstillinger.

For å kunne klare seg med en lav fallhøyde, er det tidligere gjort bruk av såkalte dobbeltstyreskinner for

rullene på den øverste lamell i lukkestillingen, som strekker seg ovenfor de horisontale partier av styreskinnene for de øvrige lamellruller, eller er integrert med disse til et nedsenket endeparti som er vendt mot portåpningen. Såfremt det ovenfor dette endeparti er anordnet en tyngdeutlig-ningsaksel, spares riktignok plass grunnet dobbelskinne-føringens forløp, men likevel er plassbehovet ovenfor port-åpningsoverkanten fremdeles relativt stort.

Det har derfor vært foreslått at det, i stedet for en torsjonsfjæraksel bak portåpningsfallsonen, skal anvendes strekkfjærinnretninger, enten ovenfor som ifølge CH-PS 343 624 eller nedenfor som ifølge US 2 271 309, den horisontale styreskinneseksjon, hvorved kravet til takplass i bygningen, særlig i garasjer, øker eller sideplassen nedenfor i horisontale styreskinneseksjoner begrenses.

Oppfinnelsen har som formål å frembringe en takskyveport av ovennevnte type med størst mulig rombesparelse og minst mulig krav til fallhøyder og med fritt rom på sidene under de horisontale styreskinneseksjoner som strekker seg inn i bygningen.

Ifølge oppfinnelsen er dette oppnådd, ifølge krav 1, ved at det ved hvert av de innbyrdes fravendte yttersidepartier av de horisontale løpeskinneseksjoner er anordnet en eller flere stort sett innbyrdes parallelle skruefjærenheter under hverandre, og ved at fjærenhetene eller en del av disse består av minst to koaksialt anordnete skruefjærer hvis respektive innerfjærer har en vindingsytterdiameter som er mindre enn vindingsinnerdiameteren av den respektive ytterfjær, og hvorav den ene fjær er venstreviklet og den annen fjær er høyreviklet, sett i samme fjærakselretning, slik at de to fjærers vindinger krysser hverandre.

Foretrukne utførelser av foreliggende oppfinnelse er angitt i de uselvstendige kravene 2 til 9.

Grunnet den konsekvente plassering av fjærene ved skinneyttersidene og fremfor alt den innbyrdes plassering av flere adskilte og parallelle fjærenheter i overensstem-melse med større kraftbehov, oppnås at rommet ovenfor og nedenfor de horisontale løpeskinneseksjoner holdes klart av tyngdeutligningsinnretningen, slik at kravet til plass mot taket ovenfor disse løpeskinneseks joner bestemmes av over-kanten av den øverste lamell i lukkestillingen langs dettes bevegelsesbane, mens rommet nedenfor disse styreskinneseksjoner bevares fritt i stor grad. Fordi fjærenhetene er anordnet på siden av de horisontale styreskinneseksjoner, er behovet for innmonteringsplass relativt lite.

I særlig foretrukne versjoner er som nevnt fjærinnret-ningene eller en del av disse tilvirket av minst to koaksialt anordnete skruefjærer, hvorav innerfjæren har en mindre vindingsytterdiameter enn ytterfjærens vindingsinnerdiameter. Ved slike koaksialt anordnete fjærer med innbyrdes motvendte vindinger, kan vindingene komme i inngrep med hverandre og av den grunn er det nødvendig med spesielle avstander eller fjærføringer. Ifølge et spesielt særtrekk ved disse versjoner er de innbyrdes koaksiale fjærers vindinger viklet hver sin vei i en fjærakselretning, slik at de ytre og de indre fjærvindinger krysser hverandre, hvorved det oppnås at vindingene på den ene fjær ikke kan komme i inngrep i mellomrommene mellom to vindinger på den annen fjær. Fjærene kan derfor anordnes med relativt liten avstand mellom sine vindinger. Det er derved særlig fordelaktig at fjærene av sikkerhetsgrunner tjener gjensidig som oppfangerelementer for fragmenter, f.eks. utsvingene deler av den annen fjær ved fjærbrudd, og det behøves derfor ingen spesielle elementer, så som gjennom-løpende snorer, ytre teleskophylstre eller lignende, for å unngå risiko ved fjærbrudd.

En annen fordel med hensyn på f jærspenningen ved denne plassbesparende montering av to eller endog flere skruefjærer koaksialt inne i eller omsluttende hverandre, er innstillingen av en bestemt fjær karakteristikk for en fjærenhet eller summen av fjærenheter på hver side av port-bladføringen, grunnet muligheten for plassering av flere svakere fjærer på lite rom hvorved det, ved valg av fjær-stål, oppnås en mulighet for innvirkning på hele kraft-fjærkarakteristikken, og dessuten at enkeltfjærer av forskjellig karakteristikk kan sammenføyes og følgelig paral-lells j altes.

Innstillingen av den riktig fjærkraft i snorene i anpasning til portbladtyngdenes etc, kan også gjennomføres på fordelaktig måte dersom den bygningsforankrete ende av fjærenhetene kan innstilles forskjellig i fjærakselretningen, f.eks. ved opphengning av en fjærholder i en utstanset hullrekke som kan være opprettet i den tilhørende horisontale løpeskinneseksjon. En annen eventuell regulerings-mulighet kan oppnås ved en også foretrukket og enkel, lengdevarierbar innstilling av den stasjonære holder for den ene snorende i form av en åpningsrekke for innføring av en holder, særlig av en type for kompensering av lengdefor-skjellen mellom parallelle snorer med henblikk på identisk lastfordeling. Dermed kan ikke bare fjærbelastningen innstilles men det kan også, særlig ved monteringen, oppnås en tilnærmelse til de angjeldende gitte snorlengder og for-øvrig en sporing av aldringstegn.

Det kan prinsipielt anvendes skruestrekkfjærer av type med krokoppheng, og det foretrekkes fjærer med butte ender som samvirker med holderelementer, som beskrevet i EP 0 2 88 061 Bl.

Den førnevnte enkle sikring av tyngdeutligningsinnretningen mot farer på grunn av fjærbrudd er i motsvarighet til det ytterligere sikkerhetssærtrekk, nemlig snortrek-kene, hvorigjennom fjærendene ved portbladsidene forbindes med underkanten av den nederste lamell, og som hvert for seg er i form av et dobbeltsnortrekk av to adskilte, parallelt forløpende og belastede enkeltsnorer som begge er ført rundt motsvarende, adskilte lederruller i styreskinnens overgangssone og i omledingssonen ved fjærangrepspunktet. I et særlig foretrukket tilfelle opprettholdes uforandret strekkspenning i disse snorer ved at de i en av sine fel-lesender er fastgjort til en tyngdeutligningsinnretning som fremfor alt opptar eventuelle lengdeforskjeller mellom de to snorer under drift, slikt at begge snorer belastes jevnt. En slik tyngdeutligningsinnretning kan helt enkelt være i form av en vippe som er svingbart om en aksel hvor det, sett i snorretningen,- er anordnet festepunkter som opptar endene av snorene som strekker seg på begge sider av akselen. Egnet for dette formål er fastgjøring ved inngrep mellom en fortykket snorende i inngrep med en opphengskon-struksjon, i likhet med et Bouwdentrekk. Festeorganene med de innførte snorender er derved, sett foran akselen, fortrinnsvis plassert i snorlengderetningen slik at, ved lengdeforskjell mellom de to snorer med derav følgende dreiebevegelse av vippen, blir den mulig totale dreinings-vinkel grunnet snorspenningsforskjellen motsvarende større enn om festeorganene befinner seg i samme nivå som akselen i forhold til snorspenner eller, sett fra snorene, fremdeles er beliggende foran akselen.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende i tilknytning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss som illustrerer innersiden av et takskyveportblad med løpeskinneanordning og antydet

tyngdeutligningsinnretning.

Fig. 2 viser, at delvis i snitt, et sideriss og et oversideplanriss av den horisontale og forsenkede eller bueformede del av løpeskinneanordningen, sett fra portbladet. Fig. 3 viser en oversikt over forskjellige utførelsesformer av en eller flere parallellkoplede fjærenheter, hver omfattende to koaksiale fjærer, samt et skjematisk delsnitt av denne fjæranordning. Fig. 4 viser et forstørret side-delriss og et oversideplanriss, dels i snitt, av en av versjonene ifølge fig. 3. Fig. 5 viser forstørrede enkeltperspektivriss av delpartier ifølge fig. 1.

Takskyveporten som er skjematisk vist i fig. 1, omfatter et portblad som er sammensatt av en rekke lameller 10 hvorav den øverste lamell 10' og det nederste 10'' i lukkestilling adskiller seg fra de øvrige lameller. Bortsett fra den øverste lamell 10' styres de øvrige lameller på kjent måte på begge sider av portbladet ved hjelp av ruller 11 i såkalte første løpeskinner, hver med en horisontal seksjon 12, en bueformet seksjon 12' og en vertikal seksjon, mens den øverste lamell 10' opptas med ruller 11 på begge sider av dets overkantsone 13 i sekundære løpeskin-ner, hver med en horisontal seksjon 14, en seksjon 14' som heller nedad mot portåpningen, og går over i en vinkelformet seksjon 14<1>'.

Denne utførelsesform med sekundærløpeskinner er også bekjent. Porten er utstyrt med en tyngdeutligningsinnretning 15, bestående av skruestrekkfjærer med samordnede snortrekk, likeledes prinsipielt kjent, slik at hver horisontal løpeskinneseksjon opptar en skruestrekkfjær, parallelt med seksjonen, som er fastgjort på bygnings innersiden og forbundet med en omlederrulle som er vendt mot portbladet, idet det rundt rullen er ført en snor hvis ene ende er fastgjort til underkanten av den nederste lamell og den annen ende er stasjonært forbundet, nærmere bestemt, med rammefaste deler. Det fremgår av det viste eksempel at en strekkfjærinnretning er slik anordnet ved hver av de innbyrdes fravendte snorspenn ved de horisontale løpeskinne-seks joner 12 og 14, at denne skruestrekkfjærinnretning praktisk talt ikke opptar plass ovenfor og nedenfor de til-knyttede løpeskinner. Skruestrekkfjærinnretningenes plassbehov i sideretning er lite, fordi de består av skruestrekkf jærinnretninger 16 hvorav flere, alt etter kraft-behovet eller portbladtyngden og med henblikk på fall-forebygging i tilfelle fjærbrudd, er anordnet fortrinnsvis innbyrdes parallelt forløpende. Hver fjærenhet består derved av to enkelt-skruestrekkfjærer som er anordnet koaksialt innenfor eller utenfor hverandre, hvor innerfjæren 17 og den tilhørende ytterfjær 18 er viklet i hver sin dreie-retning, sett i fjærakselretningen, slik at de to fjærers vindinger, sett i vertikalretning, krysser hverandre i spiss vinkel, som tydeligere vist i fig. 3 og 4.

I enkelte strekkfjærinnretninger, hver bestående av en eller flere parallellkoplede fjærenheter 16, for hver horisontal løpeskinneseksjon er fastgjort i det bygningsstasjo-nære område, nemlig i det endeparti av de horisontale løpe-skinner 12, 14 som er vendt fra portåpningen - fig. 5 - og er i sammensløpende ved portåpningssiden i form av et rullerpar 25 eller en rulle med to parallelle føringsriller med to omførte snorer 21 som parallellforløpende er fastgjort i samme ender praktisk talt til de samme innretnin-ger, til et felles av kjent konstruksjon i underkanten 23 av den nederste lamell 10'<1> i lukkestillingen og stasjonært i endepartiet nærmest portåpningen av de horisontale løpe-skinner 12, 14. Hver av snorene er derved ført om en om-styringsrulle 24 mellom omlederrulleparet 25, for kompensering av fastgjøringspunktets stillingsforandring, under portbladsbevegelsen, i forhold til fjærenhetenes ufor-andrete lengdeakselretning.

Den romlige plasseringen av fjærenhetene 16 i forhold til de horisontale løpeskinneseksjoner 12, 14 fremgår av fig. 2, hvor fjærenhetene av to og to aksialt anordnete skruefjærer med motsatte viklingsretninger, og føringsfor-løpet for de to parallelle snorer for hver fjærinnretning er vist. Disse figurer, med siderisset i midten, viser skjematisk formgivingen eller den romlige tilknytning mellom de horisontale løpeskinneseksjoner 14 og 15 og en skruestrekkfjærinnretning av to samordnede fjærinnretninger 16 ordnet under hverandre. Den avbildingsplass grunnet siderissavbruddet i det horisontale løpeskinneområdet viser et snitt vinkelrett mot løpeskinnelengderetningen. Videre viser siderisset i fig. 2 at det i endepartiet av den horisontale løpeskinneseksjon 14 i bygningen er anordnet en utstanset hullrekke 40 for samvirking med ankeret 37 i enden av fjærinnretningen 16 i bygningen, som nærmere beskrevet i tilknytning til fig. 5.

Oversiktrisset av enkeltdeler i fig. 3 viser tre ut-førelsesformer av strekkfjærinnretninger som er anordnet ved sidepartiene av de horisontale løpeskinneseksjoner 12 og 14, og i forskjellige versjoner, nemlig med en eneste fjærenhet 16, med to og tre parallellanordnete fjærenheter 16 som består av to koaksialt monterte fjærer 17 og 18 hvis langsgående midtparti er vist forkortet. Den angjeldende utførelsesform med en, to eller 3 fjærenheter er til begge sider forbundet med bærere 3 0 med rulleholdere 35, 36 og anker 37 med vinger 38, 39, som er anpasset til antallet anordnete fjærenheter 16 ved et motsvarende antall gripeelementer 31, 31' og 31<1>', slik det uten videre fremgår av figuren. De forskjellige versjoner som er vist i sideriss, er også gjengitt i tilsvarende overside-planriss. Sammen-koplingen mellom gripeelementene og fjærene i fjærenhetene er nærmere beskrevet i tilknytning til fig. 4.

Fig. 3 viser nederst et lengdedelsnitt av en fjærenhet med to koaksiale fjærer, nemlig en innerfjær 17 som omslut-tes av en ytterfjær 18. Som antydet, er de to fjærer 17 og 18 viklet i hver sin retning i en og samme fjærakselretning 29, hvorved de to fjærers 17 og 18 fjærvindinger 20 krysser hverandre i spiss vinkel. Innerfjæren 17 har en ytterdia-meter Da som er mindre enn innerdiameter Di av ytterf jæren 18. Fjærene kan derved beveges uavhengig av hverandre, uten at den ene fjærs vindingsseksjoner bringes i inngrep i mel-lomrom i den annen fjærs nærmestliggende vindingsseksjoner, selv om diameterdifferansen Di - Da kan være liten. For å

minske friksjonsslitasjen mellom nærmestliggende partier av fjærvindingene 20, kan det i disse seksjoner være anordnet en lavf riks jons-skjerm, f .eks. ved bruk av en omramning eller hylster med gropformet tverrsnitt og av friksjonsbe-standig plastmateriale, som er begrenset til vindingenes nabosoner.

Eksempelet i fig. 4 viser endepartiet av en skruestrekkf jærinnretning med tre fjærenheter 16 som gjennom en sammenførende bærer 3 0 er forbundet med det respektive omlederrullerpar 25. Den flateformede bærer 30 er utstyrt med tre gripeelementer 31, 31' og 31' 1 som er vendt mot f jærenhetene og som er beliggende i et plan og hver for seg innbefatter en smalere holderseksjon 32 og mellom denne og bæreren 30 en bredere holderseksjon 33. Som det fremgår både av siderisset og av overside-planrisset i fig. 4 er ytterfjæren 18 i den angjeldende viste fjærenhet 16 som har større diameter enn innerfjæren 17, innskjøvet nær bæreren på den bredere holderseksjon 33 slik at mothakeformede fremspring 34 på den påskjøvne vindelseksjon 19 griper inn bak holderseksjonens flanker 47 og dermed riktignok kan på-skyves men er sikret mot avtrekking. På samme måte er in-nerf jæren 17 med den mindre diameter innskjøvet og fastgjort på det tilhørende holderelements lengre utadragende og smalere holderseksjon 32, hvorved sideformen av de innbyrdes 180° dreiede fremspring 34 og fordypninger 48 på de to seksjoner 32 og 33 viser, at ytterfjæren 18 og innerfjæren 17 er viklet i hver sin retning.

Ved det bærerparti som er vendt fra gripeelementene 31, er det av et vangelager integrert med bæreren 3 0 og en kontralagerdel 36 anordnet en rulleholder 35, hvor kontra-delen er opphengt i bæreren 3 0 som vist, og de to deler 3 5 og 36 er sammenføyd med en hulnagle som samtidig danner akselen for omlederrullen i form av omlederrulleparet 25.

Fig. 5 viser en rekke forstørrede detaljer fra fig. 1, nemlig i fig. 5a utformingen av den lengdevariable fast-gj øring til bygningssiden av en skruestrekkf jærinnretning

av en eller flere parallelle fjærenheter 16, symbolsk vist med en fjær, hvis ende mot bygnings innersiden er forbundet med et anker 37 som vist i fig. 3. Ankeret 37 kan innføres valgfritt i et av hullene i en utstanset hullrekke 4 0 og med en vinge 3 9 som rager utad i fjærretningen og som, ved innføring i et stansehull under påvirkning av fjæren 16, omgriper sideveggen av den horisontale løpeskinneseks jon 14. En vinge 38 som er motsatt rettet i forhold til vingen

39, er forsynt med en utboring som flukter med en utboring som opptar den første vinge 39, etter at den første vinge 38 er bragt i stilling. Gjennom denne utboring og gjennom utboringen vingen 3 8 innføres en låsebolt, slik det fremgår av fig. 5a, 5b og 5c. Ved å håndteres på den beskrevne måte danner ankeret 3 7 en opphengsbøyle 46.

Fig. 5d viser den stasjonære forankring av port-åpningsside-endene av de to parallelle snorer 21 for hver portbladside. De fortykkede snorender 44 opptas i oppheng 43, fortrinnsvis av type som Bouwdenlås, hvori de fastholdes av kraften fra fjærenhetene som virker mot den til-hørende omlederrulle 25. Disse forankringsorganer i form av oppheng er anordnet på en vippe 41 som er svingbar om en aksel 42, slik at lengdeforskjeller mellom de to snorer 21 utjevnes ved svinging av vippen, med derav følgende ens-artet belastningsfordeling. Med henblikk på større utlig-ningsmulighet er forankringsorganene 43 på begge sider av akselen 42 anordnet i større avstand fra omlederrulleparet 25 enn akselen 42. Med tanke på en lengdevariabel utforming av den stasjonære holder kan vippen 41 innføres valgfritt i en av åpningene i en åpningsrekke 45 som strekker seg i lengderetningen for løpeskinneseksjonen 14, slik at fjær-kraften som skal innstilles, kan justeres i anpasning til gitte snorlengder og en aldringsavhengig endring av disse verdier.

De øvrige figurer 5e og 5f viser plasseringen av de løkkeformede andre ender av snorene 21 i et forankrings-punkt 22 i underkanten 23 av den nederste lamell 10<1>', samt stillingen og virkemåten av omrettingsrullen 24 i det byg-ningsnære parti av løpeskinneseksjonen 14 eller 14'.

BETEGN ELSESLISTE

10, 10', 10' 1 Portblad med øverste og nederste lamell 11 Ruller

12, 12', 12'' Primærløpeskinner, horisontal, bueformet,

vertikal seksjon

13 Overkantparti av den øverste lamell 14, 14', 14'' Sekundærløpeskinner, horisontal,

nedadhellende, vinkelformet seksjon 15 Tyngdeutligningsinnretning

16 Skruestrekkfjærenhet = fjærenhet

17 Innerfjær

18 Ytterfjær

19 Påskjøvet vindingsparti

2 0 Fj ærvinding

21 Snorer

22 Forankringspunkter

23 Nedre kantsone av den nederste lamell

24 Omrettingsruller

25 Omlederrullepar

2 6 Stasjonær snorholder

27 Sidepartier av de horisontale løpeskinneseksj oner 2 8 Bygningssideforankring av fjærenhetene

2 9 Fjæraksel

3 0 Bærer

31, 31', 31'' Gripeelementer

32 Gripeseksjoner - smalere

33 Gripeseksjoner - bredere

34 Fremspring

3 5 Rulleholder

3 6 Rulleholder - motstykke

3 7 Anker

3 8 Lengre vinge

3 9 Kortere vinge

4 0 Stansehullrekke

41 Vippe

42 Aksel

43 Forankringsutforminger = opphengsutforminger

44 Fortykkete snorender

45 Åpningsrekke

46 Opphengsbøyle

4 7 Flanker

4 8 Fordypninger

Di Vindingsinnerdiameter

Da Vindingsytterdiameter

Claims (9)

1. Takskyveport med et portblad omfattende flere lameller (10, 10', 10'') som er sammenkoblet i rekkefølge i bevegelsesretningen, og som føres av lateralt monterte ruller (11) i primære laterale løpeskinner (12, 12', 12<11>) i en stort sett vertikal løpeskinne (12'') og en bueformet løpeskinne (12') forbundet med en horisontal løpeskinne (12) - retning, bortsett fra den øverste lamellen (10') som er øverst i den lukkede stilling og som i denne stilling har sine ruller (11) i overkantpartiet (13) innplassert i sekundærløpeskinner (14, 14', 14'') som, unntatt en seksjon løpeskinner (14'') som er vendt mot portåpningen og eventuelt en forsenket løpeskinne (14') som deretter er bøyd, er anordnet parallelt og ovenfor de motvendte horisontale seksjoner (12) av de primære løpeskinner (12, 12', 1211), og med en tyngdeutligningsinnretning (15) i form av tilnærmelsesvis horisontalt forløpende skruestrekkf jærer som i en ende er fastgjort til et bygningsparti som er vendt fra portåpningen (28) og i den annen ende, nært portåpningen, er forbundet med omlederruller (25) , hvor snorer (21) som i en ende fastholdes stasjonært (26) , er ført rundt rullene til forankringspunkter (22) på begge sider i den nedre kantsone (23) av den nederste lamellen (10'') i lukketilstanden, karakterisert ved at det ved hvert av de innbyrdes fravendte yttersidepartier (27) av de horisontale løpeskinneseksjoner (12, 14) er anordnet i en eller flere stort sett innbyrdes parallelle skruefjærenheter (16) under hverandre, og ved at fjærenhetene (16) eller en del av disse består av minst to koaksialt anordnete skruefjærer (17, 18) hvis respektive innerfjærer (17) har en vindingsytterdiameter (Da) som er mindre enn vindingsinnerdiameteren (Di) av den respektive ytterf jaer (18) , og hvorav den ene fjær er venstreviklet og den annen fjær er høyre-viklet, sett i samme fjærakselretning, slik at de to fjærers (17, 18) vindinger (20) krysser hverandre.

2. Port i samsvar med krav 1, karakterisert ved at i hvert fall fjærenes (17, 18) innbyrdes motvendte vindingsoverflater er av lavfriksjons-art.

3. Port i samsvar med krav 2, karakterisert ved at fjærvindingene (2 0) er belagt med et plastmateriale.

4. Port i samsvar krav 2 eller 3, karakterisert ved at endene av de to koaksiale fjærer (17, 18) som danner den ene fjærenhet (16), er avsluttet i hvert fall i en felles ende i skruevindingen og er innskjøvet på et felles gripeelement (31) som omfatter en første, smalere gripeseksjon (32) som er vendt mot fjærene for opptaking av den respektive innerfjær (17) og går over i en bredere gripeseksjon (33) som er vendt fra innerfjæren, for opptaking av den respektive ytterfjær (18) hvor gripeseksjonsflankene (47) er forsynt med mothakeformede fremspring (34) som omgriper fjærenes (17, 18) vindinger (19) og sikrer disse mot avtrekking, og hvor det på en felles bærer (30) er anordnet gripeelementer (31, 31', 31") i et antall tilsvarende antallet fjærenheter (16) som skal tilkoples.

5. Port i samsvar med krav 4, karakterisert ved at den del av gripe-elementet (31, 31', 31'') som er vendt fra gripeseksjonene (32, 33), er utformet som en rulleholder (35) for omlederrullen (25) eller som et anker (37) for fastgjøring til den tilhørende løpeskinne (12) .

6. Port i samsvar med et av kravene 1 - 5, karakterisert ved at omlederrullene (2 5) er konstruert som rullerpar som opptar hver sin av to parallellforløpende snorer (21) som, parallellbelastet av i hvert fall en fjærenhet (16) som virker mot rulleparet (25) , fester en felles ende, fortrinnsvis med de stasjonært (26) fastholdte snorender, til en snorspennings-ut-ligningsinnretning (41).

7. Port i samsvar med krav 6, karakterisert ved at utligningsinnretnin-gen er konstruert som en vippe (41) som er svingbart opp-lagret om en stasjonært fastholdt aksel (42) i et midtparti som er vendt mot omlederrulleparet (25), og som på hver side av akselen omfatter et festepunkt for hver av snor-endene, fortrinnsvis av form som et oppheng (43) i likhet med en Bowden trekkforankring for en fortykket snorende (44), særlig i større avstand fra omlederrulleparet (25) enn akselen (42).

8. Port i samsvar med et av kravene 1 - 7, karakterisert ved at den stasjonære snorendeforankring (2 6) er anordnet lengdeforanderlig i den aksiale retningen til fjæren, særlig ved den respektive tilhørende løpeskinne (14), fortrinnsvis i form av en utstanset hullrekke (40) som strekker seg i skinnelengderetningen, eventuelt for valgfri fastgjøring av akselen (42) på vippen (41).

9. Port i samsvar med et av kravene 1 - 8, karakterisert ved at fjærenhetenes (25) bygningsside-forankring (28) er lengdeforanderlig i den aksiale retningen til fjæren, særlig ved den respektive tilhørende løpeskinne (14), fortrinnsvis ved hjelp av en åpningsrekke (45) som strekker seg i skinnelengderetningen og hvori et anker (37) på fjærsiden kan innføres valgfritt og, foretrukket, med to klaffer (38, 3 9) som strekker seg fra hverandre i fjærakselretningen og hvorav den som er vendt fra fjærenheten (16) er lengre enn den annen og/eller den som er vendt fra fjærenheten (16) er forsynt med en utboring.