NO310367B1 - Fremgangsmåte for behandling av et tekstilbasismateriale for termobindende fôr, basert på teksturerte tråder - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår tilveiebringelse av klesplagg med foring og særlig termobindende foring omfattende et tekstilbasismateriale med avsetninger av termosmeltbare polymerer på en av flatene. Oppfinnelsen angår mere spesielt en fremgangsmåte for behandling av et tekstilbasismateriale for termobindende foring og bestående av tråder som er teksturert, særlig ved hjelp av luftestråler.

Materialer for termobinding av for inkluderer både vevede og ikke-vevede tekstilbasis-materialer. De egentlige vevede materialer oppnås ved veving eller strikking av tråder mens non-woven-materiale oppnås ved fremtilling og etterfølgende konsolidering av en bane av tråder eller filamenter.

For å fremstille et tekstilbasismateriale for forformål har man allerede benyttet teksturerte, syntetiske tråder, oppnådd enten ved metoden som omfatter fiksert, falsk tvinning eller ved en luftstråletekstureringsteknikk.

I den spesielle teknikk som omfatter luftstråleteksturering blir en første tråd, kjent som "kjerne"tråd og en andre tråd, kjent som "effekt"tråd, bragt til samtidig penetrering inn i en tekstureringsdyse hvorved effekttråden mates inn hurtigere enn kjernetråden. Tekstureirngsdysen inkluderer et indre kammer som mates med en strøm av komprimert luft som er egnet for å opprette turbulens, noe som sammenfiltrer filamentene som utgjør kjernetråden og effekttråden på en slik måte at det dannes løkker av effekt-tråd-filamenter som er innskutt mellom og låst av filamentene av kjernetråd.

Bruken av denne teknikk for å fremstille et tekstilbasismateriale med god dekkevne, slik det kan oppnås ved hjelp av en non-woven-tekstil, og med god masse, er allerede kjent fra foreliggende søkeres EP 578.527.

Uheldigvis opptrer det en vanskelighet når man skal implementere termobindende for der de teksturerte tråder danner sløyfer som rager ut fra begge flater. Denne vanskelighet opptrer under de forskjellige operasjoner som foregår ved fremstilling av termobindende forstykker for fremstilling av de tilsvarende plagg. Disse operasjoner inkluderer særlig å presentere tekstilbasismaterialet i form av en stabel eller et "opplegg" som består i å legge på hverandre et antall sjikt bestående av tekstilbasismateriale for termobindende for, og så å kutte stabelen som er tildannet og kompaktert på denne måte for å oppnå et antall stykker av termobindende for med på forhånd bestemt form. Dette antall av stykker, fremdeles i form av en på hverandre lagt og kompaktert stabel, føres så frem til en etterfølgende fremstillingsstasjon der hvert termobindende forstykke individuelt hentes fra stabelen.

Som en generell regel blir den første opplegging av et bredt tekstilbasismateriale oppnådd ved å tildanne suksessive, på hverandre lagte folder. Denne teknikk betyr at det alltid er de samme flater som ligger flate-mot-flate i suksessive folder. Med andre ord er, i enhver gitt fold, den flate av tekstilbasismaterialet som omfatter den termosmeltbare polymeravsetning, vendt mot og derfor i kontakt med, den flate av den tilstøtende fold som på samme måte omfatter termosmeltbare polymeravsetning. Det samme gjelder de motsatte flater som på tilsvarende måte ligger mot hverandre og er i kontakt.

Foreliggende oppfinnere har observert at når termobindende for tildannes med et tekstilbasismateriale bestående av en vevet tekstil eller en strikking, og inkluderer syntetiske tråder som er teksturert, særlig ved hjelp av luftstråler for derved å danne løkker som rager ut fra topp-flaten med flekker av lim og også fra den motsatte bunnflate, kan det oppstå sammenlåsingsfenomener slik at når individuelle, termobindende forstykker hentes fra en stabel som er skåret opp, kan dette låsingsfenomen gjøre det. vanskelig å hente kun ett individuelt stykke fra stabelen.

Gjenstand for foreliggende søknad er å prøve å unngå disse låsingsfenomener når man henter individuelle deler for termobindende for fra en tilskåret stabel.

Dette oppnås ved en fremgangsmåte for behandling av et tekstilbasismateriale for termobindende for, hvilket materiale består av en vevet tekstil eller en strikking som inkluderer teksturerte, syntetiske tråder, særlig lufstråle teksturerte tråder, hvilke tråder danner løkker på en overside som skal motta flekker av lim, og på en motsatt underside.

Denne fremgangsmåte omfatter ved å underkaste tekstilbasismaterialet, før påføring av limflekkene, en glatting eller ekvivalent forbehandling på undersiden og å forbehandle oversiden for å redusere høyden av løkkene.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for behandling av et tekstilbasismateriale for termobindende for der materialet består av en vevet tekstil eller strikket materiale som inkluderer teksturerte, syntetiske tråder, særlig luftstråleteksturerte tråder, der trådene danner løkker på en overside som skal motta flekker av lim og på en motsatt underside, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den omfatter å underkaste tekstilbasismaterialet en glatting eller ekvivalent forbehandling av gjennomføre en ekvivalent forbehandling av undersiden og å forbehandle oversiden for å redusere høyden av løkkene.

Disse to forbehandlinger, gjennomført på begge sider av tekstilbasismaterialet, før påføring av avsetninger av termosmeltbar polymer, reduserer betydelig eller kan sågar eliminere sammenlåsingsfenomenene mellom motsatte flater av den tilkuttede stabel.

Den samme forbedring observeres når stabelen legges opp ved kun å legge på hverandre sjikt uten å danne folder slik at oversiden på ethvert gitt sjikt ligger an mot og i kontakt med undersiden av det tilstøtende sjikt. Fortrinnsvis er forbehandlingen for å redusere høyden av løkkene på oversiden en sviingsbehandling, det vil si behandling der oversiden underkastes innvirkning av en flamme som dannes fra en gassbrennerspalt som forløper på tvers av materialets bevegelsesretning.

Denne sviing gir et lokalt, termisk sjokk på denne oversiden som har virkningen av partielt å krympe løkkene som underkastes slik behandling.

I en annen utførelsesform står forbehandlingen for å redusere høyden av løkkene på oversiden i en varmebehandling ved bestråling eller ved kontakt.

Det vil være klart at arbeidsbetingelsene både hva angår sviingen og hva angår varme-behandlingen må bestemmes på en slik måte at man reduserer overflateløkkene på oversiden uten å risikere de andre ønskede egenskaper for tekstilbasismaterialet.

Glattingen eller den ekvivalente forbehandling av undersiden, det vil si den flate av tekstilbasismaterialet som ikke har noen avsetning av termosmeltbar polymer, tjener til å utvikle løkkene og å åpne de største løkker.

Fortrinnsvis består oppfinnelsens fremgangsmåte i å underkaste tekstilbasismaterialet først en glatting eller ekvivalent forbehandling av undersiden og derefter en sviingsforbehandling av oversiden.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til den følgende beskrivelse av en utførelsesform av fremgangsmåten for behandling av et tekstilbasismateriale for termobindende for bestående av tråder som er teksturert ved hjelp av luftstråler, med en glattingsforbehandling på den flaten som skal motta flekkene av termosmeltbar polymer og med en sviingsforbehandling av den andre flate, som vist i de ledsagende tegninger, der: figur 1 er et diagrammatisk riss gjennom en stabel bestående av på hverandre

lagte folder av et tekstilbasismateriale for termobindende for;

figur 2 er et tverrsnitt gjennom termobindende for som ennu ikke er underkastet

oppfinnelsens behandling;

figur 3 er et diagramatisk snitt av et tekstilbasismateriale hvis weft består av tråder som er teksturert med luftstråler hvorefter materialet er underkastet en

glattingsforbehandling på én side;

figur 4 er et diagrammatisk riss av tekstilbasismaterialet ifølge figur 3 efter at

sviingsforbehandlingen er gjennomført på den andre siden; og

figur 5 viser det termobindende for som oppnås ved avsetning av flekker av

termosmeltbar polymer på den svidde flate av tekstilbasismaterialet ifølge figur 4.

Når man fremstiller klesplagg blir forstykkene hentet av operatøren fra en stabel av på hverandre lagte deler, tilskåret til ønsket form. Stabelen oppnås i en forutgående operasjon fra et bredt formateriale som legges opp i form av suksessive, på hverandre lagte folder som vist i figur 1. For bedre forståelse er det vist gap eller åpninger mellom tilstøtende folder 1 men disse eksisterer selvfølgelig ikke i virkeligheten.

Fordi stabelen består av termobindende får har hver fold 1 flekker 3 av termosmeltbar polymer på en av sine flater la.

I det eksempel som er vist i figur 1 og fordi stabelen er bygget opp ved tildanning av suksessive folder, vil flaten la av en gitt fold 1 med flekkene 3 av polymer alltid vende mot og være i kontakt med den ekvivalente flate la av en tilstøtende fold, det vil si en flate som på samme måte har flekker 3 av polymer. Den samme betraktning gjør seg selvfølgelig gjeldende for den andre flate lb som ikke har flekker av polymer, hvilken

flate alltid vender mot og er i kontakt med den ekvivalente flate lb av en tilstøtende fold.

Når termobindende for fremstilles fra et tekstilbasismateriale som er en vevet tekstil eller en strikking tildannet ved bruk av teksturerte, syntetiske tråder, særlig ved bruk av tråder som er oppnådd ved luftstråleteksturering, har foreliggende søkere observert at det foreligger en risiko for at fordelene som utgjør den tilskårne stabel, festes til hverandre. Dette utgjør et betydlig problem når man fremstiller et klesplagg, hver gang en operatør må hente et forstykke fra stabelen. Stykket kan forbli delvis festet til det efterfølgende stykket, noe som betyr at operatøren må gjennomføre en ytterligere handling, noe som medfører ikke bare tidstap men også at stabelen vil presenteres galt ved neste operasjon når en del skal hentes.

Det antas at disse sammenheftings eller sammenlåsingsfenomener er analoge de som tilsiktet implementeres i selvfestende mekaniske lukkesystemer av den type som generelt er kjent under betegnelsen Velcro eller borrelås. I disse systemer oppnås en effektiv sammenlåsing mellom to mot hverandre vendte overflater hvorav den ene har elementer av typen kroker eller klør mens den andre har sammenfiltrede løkker slik at en sammenlåsing skjer ved at krokene eller klørne kommer i inngrep med løkkene. Foreliggende søkeres teori er at elementene ikke genuint er av krok- eller klotypen i foreliggende søknad men de består av løkker som rager ut fra overflaten av tekstilbasismaterialet fra de teksturerte, syntetiske tråder og de innfiltres med løkkene i sjiktet som er lagt på mens stabelen legges opp idet denne sammenfiltring ytterligere aksentueres under oppkuttingen eller tilskjæring av stabelen.

Figur 2 viser et termobindende for 4 bestående av en vevet tekstil eller en strikkevare der weften (den eneste del som er vist i figur 2) består av teksturerte, syntetiske tråder oppnådd ved luftstråleteksturering. Mere spesielt omfatter disse tråder 5 minst to multifilament-tråder 6,7, nemlig en første tråd kjent som "kjerne"tråd 6 og en andre tråd kjent som "effekftråd 7 og som danner projiserende løkker 8 som forløper langt bort fra kjernetråden 6 og som kan innfiltrere med filamentene som utgjør kjernetråden 6.

Toppflaten 4a i figur 2 av foret 4 har flekker 9 av termosmeltbar polymer.

Blant løkkene som dannes av effekttråden 7 kan man se løkker 10 som går lenger ut enn de andre fra flaten 4a som bærer flekker 9 av polymer, og også fra den andre flate 4b.

Foreliggende søkere har funnet at sammenfiltringsfenomenet mellom to tilstøtende stykker av for i den tilskårne stabel skyldes en sammenfiltring mellom løkkene 8 og særlig de mere prominente løkker 10 på de to mot hverandre vendte flater 4a og 4b som er i kontakt med hverandre, imidlertid utelukker dette ikke at nærværet av flekker 9 av termosmeltbar polymer også er en medvirkende faktor når det gjelder en sammenlåsing av to mot hverandre vendte flater 4a.

For å bøte på denne mangel blir, før avsetning av flekkene 9 av termosmeltbar polymer på flaten 4a, tekstilbasismaterialet 13 underkastet en første behandling som består i en glatting eller pussing av overflaten 4b som ikke skal motta flekker 9 av termosmeltbar polymer. En glatting, en operasjon kjent pr. se, består i å underkaste en tekstilgjenstand en mekanisk innvirkning av en grov overflate, for eksempel en pusseduk. Denne virkning bevirker en endring av gjenstandens overflatetilstand. Særlig og når gjenstanden inkluderer løkker som i foreliggende tilfelle, utvikler denne pussingen løkkene og kan gå så langt som til å åpne dem ved å frigi de frie ender av noen av løkkene fra å holdes låst i kjernetråden 6, og enkelte ganger å kutte dem. Som vist i figur 3 gir glattingen opphav til mere åpne løkker 8' og også sågar til frie ender 11.

Glattingsoperasjonen er fortrinnsvis tilstrekkelig effektiv til å sikre at flaten 4b som behandles på denne måte har en struktur som er nær den til en bane av stapelfibre. Den kan for eksempel gjennomføres på en glattemaskin som er konstruert for å behandle strikket tekstil og utstyrt med et antall sylindere og en spenningskontroll.

En flate 4b med denne konfigurasjon og presset mot en annen flate med den samme struktur, gir ikke lenger opphav til noen sammenlåsing på grunn av løkkesammenfiltring, noe som ellers kunne være en hindring under separering av to deler av for i en tilskåret stabel.

Denne første behandling av tekstilmaterialet 13 følges av en andre sviingsbehandling som gjennomføres på overflaten 4a som skal motta flekkene 9 av polymer. Sviingsteknikken er velkjent og består i å underkaste overflaten av tekstilgjenstanden innvirkning av en flamme mens gjenstanden passerer en stripe av gassbrennere. Konvensjonelt gjennom-føres denne operasjon for å fjerne overflatefluff som finnes på overflaten av tekstilen.

I det foreliggende tilfellet ligger den tilsiktede virkning av sviingen i å redusere høyden av løkkene som rager ut fra overflaten 4a av tekstilbasismaterialet 13, og særlig høyden av de mest prominente løkker 10. Sviingsparametrene, særlig fremføringshastigheten for gjenstanden, høyden og temperaturen av flammene, og så videre, justeres slik at i det minste de mest prominente løkker 10 kommer i kontakt med flammen og underkastes et termisk sjokk som er egnet for krymping. Som vist i figur 4 oppnås det således en flate 4a som er planere, mere regulær og mere enhetlig hva høyden angår. Sviingsoperasjonen vil ikke i vesentlig grad spolere tekstilbasismaterialets masse 13 og heller ikke ødelegges de øvrige karakteristika. Særlig er det viktig at det termiske sjokk på flaten 4a er tilstrekkelig overfladisk til å unngå noen vesentlig smelting av filamentene som utgjør løkkene 8 fordi en slik smelting vil gjøre tekstilbasismaterialet 13 stivere. Av denne grunn må sviingsinstallasjonen utstyres med midler for nøyaktig kontroll av flammetempera- turen og fortrinnsvis er bevegelseshastigheten for materialet under sviingen minst 80 m/min.

Når først begge behandlinger er gjennomført kan tekstilbasismaterialet som er forbehandlet på denne måte underkastes en konvensjonell operasjon med avsetning av flekker 9 av termosmeltbar polymer for derved å oppnå termobindende for 12 som vist i figur 5. Flekkene kan oppnås fra et pulver, fra en pasta eller kan også være tosjikts-flekker. I figur 5 ser man at flaten 12a har flekker 9 av termosmeltbar polymer og løkker 8" som er regulær og av enhetlig høyde, mens den andre flate 12b har større løkker 8' som på samme måte er regulære, og filamentene har frie ender 11.

Med denne struktur oppnås det tilsiktede resultat, det vil si ingen vesentlig låsing mellom mot hverandre vendte flater i kontakt av to suksessive deler av en tilskåret stabel, en låsing som ellers kunne gjøre det vanskelig å hente forstykker fra stabelen, og dette gjelder uansett hvorvidt de angjeldende flater er flater 12a med flekker 9 av polymer eller de andre flater 12b.

Foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til den ovenfor eksempelvis beskrevne implementering. Særlig kan glattings- eller pussebehandlingen erstattes med en ekvivalent behandling, for eksempel napping, det vil si mekanisk børsting av overflaten av materialet ved hjelp av sylindere som er dekket med krumme metallnåler. Videre kan sviingen erstattes av en ekvivalent behandling, særlig en varmebehandling, for eksempel ved hjelp av stråling eller ved kontakt.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er særlig fordelaktig når det gjelder termobinding av for av den type som er beskrevet i EP 578.527. Ikke desto mindre kan den også være fordelaktig for andre typer for bestående av teksturerte, syntetiske tråder og som lider av de ovenfor beskrevne sammenlåsingsfenomener.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for behandling av et tekstilbasismateriale for termobindende for der materialet består av en vevet tekstil eller strikket materiale som inkluderer teksturerte, syntetiske tråder, særlig luftstråleteksturerte tråder, der trådene danner løkker på en overside som skal motta flekker av lim og på en motsatt underside,karakterisert vedat den omfatter å underkaste tekstilbasismaterialet (13, 12) en glatting eller ekvivalent forbehandling av undersiden (12b), og å forbehandle oversiden (12a) for å redusere høyden av løkkene, hvorefter man påfører flekker av lim (9).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat forbehandlingen for reduksjon av høyden av løkkene på oversiden (12a) er en svibehandling.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat forbehandlingen for redusering av høyden av løkkene på oversiden (12) består i en varmebehandling ved stråling eller ved kontakt.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat den omfatter å underkaste tekstilbasismaterialet først en glatting eller ekvivalent forbehandling på undersiden (12b) og så en sviingsforbehandling på oversiden (12a).