NO304187B1 - Fremstilling av dimere gallesyrederivater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en analogifremgangsmåte for fremstilling av dimere gallesyrederivater.

Gallesyrer har en viktig fysiologisk funksjon ved fett-fordøyelsen, for eksempel som kofaktorer for de pankreatiske lipaser og som naturlige detergenter for oppløseliggjøring av fetter og fettoppløselige vitaminer. Som sluttprodukt for kolesterolstoffskifte syntetiseres de i leveren, lagres i galleblæren og avgis fra denne ved kontraksjon til tynntarmen der de utfolder sin fysiologiske virkning. Mesteparten av de sezernerte gallesyrer vinnes tilbake via det enterohepatiske kretsløp. Ved kommer via mesenterialvenene i tynntarmen og portåresystemet igjen tilbake til leveren. Ved tilbake-sorpsjon i tarmen spiller både aktive og passive transport-prosesser en rolle. Hovedmengden av gallesyren tilbake-sorberes ved enden av tynntarmen, det terminale ileum, ved et spesifikt Na<+->avhengig transportsystem°og kommer sammen med mesenterialveneblodet tilbake til leveren via portåren for fra levercellene på ny å sezerneres til cellen. I det enterohepatiske kretsløp opptrer gallesyrene både som frie syrer, men også i form av glycerol- og taurinkonjugater.

Ikke-resorberbare, ikke-oppløselige, basiske, fornettede polymerer har i sin lang vært benyttet for binding av gallesyrer og benyttes på grunn av disse egenskaper terapeutisk. Som terapiobjekt ansees alle sykdommer der det opptrer en hemming av gallesyretilbakesorpsjonen i tarmen, spesielt i tynntarmen. For eksempel behandles kollogen diarrhoe efter ileumreseksjon, men også forhøyet kolesterol-blodspeil, på denne måte.

Når det gjelder forhøyet kolesterol-blodspeil, kan man ved inngrep 1 det enterohgpatiske kretsløp oppnå en senkning av dette speil. Ved senkning av det i det enterohepatiske kretsløp foreliggende gållesyrenivå tvinger man frem den tilsvarende nysyntese av gallesyrer fra kolesterol i leveren. For å dekke kolesterolbehovet i leveren gripes det tilbake til det i blodkretsløpet foreliggende LDL-kolesterol (low density lipoprotein), hvorved de hepatiske LDL-reseptorer kommer til virkning i forhøyet antall. Den således oppnådde akselerasjon av LDL-katabolismen utvirker seg ved en reduksjon av det aterogene kolesterol innhold i blodet. Til nu var disse polymere, uoppløselige ionebytteharpikser (i det følgende kalt "resiner") den eneste mulighet til å påvirke det enterohepatiske kretsløp med henblikk på forhøyet gallesyreutskilling og den derav følgende senkning av kolesterolnivået.

Derved er for de som legemiddel anvendte "resiner", for eksempel kolestyramin (inneholder kvaternære ammoniumgrupper) eller kolestipol (inneholder sekundære henholdsvis tertiære aminogrupper) den hensiktsmessige dagsdosis meget høy. Den utgjør for eksempel for kolestyramin 12 til 24 g med daglig høyeste dose på 32 g, mens 15 til 30 g er den anbefalte kolestipoldose. Ved siden av den høye dosering vanskeliggjør smak og lukt produktenes administrering.

De kjente bivirkninger for resinene går tilbake til manglende selektivitet (for eksempel avitaminoser) som også må tas hensyn til ved dosering av samtidig gitte medikamenter, men også på gallesyreutarming som fremtvinger forskjellige gastrointestinale forstyrrelser (obstipasjon, steatorrhoe) i varierende grad. For begge preparater er det beskrevet en terapeutisk betydning ved kombinasjon med andre hypolipi-demisk virkende farmaka som fibrater, HMG-CoA-reduktase-inhibitorer, probucol (se for eksempel M.N. Cayen i "Pharmac. Ther.", 29, 187 (1985 og "8th International Symposium on Atheroscierosis", Roma, 9.-13. oktober 1988, abstracts sidene 544, 608, 710), hvorved de oppnådde virkninger også muliggjør terapi av alvorlig hyperlipidemi. Derfor synes det av betydning, ved dette gitte virkningsprinsipp å finne egnede stoffer uten manglende til de i dag anvendte preparater. Følgende karakteristika for de nevnte preparater og spesielt for kolestipol, synes forbedringstrengende: De høye daglige doser som er å føre tilbake på en relativt lav bindingsgrad ved nøytral pH-verdi i isotone medier og ved den (partielle) nyfrisetting av de adsorberte gallesyrer.

Den kvalitative forskyvning av gallesyresammensetningen i gallen med avtagende tendens for kenodesoksykolsyre og den dermed sammenhengende tiltagende fare for kolelitiase.

Mangelen på en dempende virkning på kolesterolstoffskifte

for tarmbakteriene.

- De4for høye bindingsgrader for vitaminer og farmaka gjør det eventuelt nødvendig med et substitusjonsbehov for disse stoffer og også for blodspeilkontroller.

Ved binding av gallesyrene til resinene allerede i tolvfingertarmen og den øvre tynntarm står gallesyren kun til disposisjon i utilstrekkelig mengde for fordøying av fett slik at det opptrer fettfordøyelsesforstyrrelser.

Administreringsformen er til nu å anse som utilstrekkelig.

Det har derfor vært en oppgave å finne et legemiddel som er i stand til å redusere det aterogene kolesterol innhold i blodet henholdsvis å påvirke det neteropatiske kretsløp med henblikk på forhøyet gallesyreseparering og derav følgende reduksjon av kolesterolspeilet, som imidlertid ikke oppviser manglende ved de til nu anvendte resiner.

Overraskende er det nu funnet at gallesyrederivater med den generelle formel

der.

Gl og G2 er gallesyrerester henholdsvis modifiserte gallesyrerester i form av de frie syrer, estrene eller amidene, saltformene henholdsvis de på alkohol-gruppen derivatiserte former og

X er en brogruppe eller en enkel kovalent binding, der

Gl og G2 vilkårlig kan være forbundet over X.

De beskrevne forbindelser i henhold til den generelle formel I har en høy affinitet til spesifikke gallesyretransportsystemer i tynntarmen og hemmer gallesyreresorpsjonen på konsentrasjonsavhengig og kompetitiv måte.

Videre blir disse forbindelser selv ikke resorbert og kommer derved ikke inn i blodkretsløpet. Ved anvendelse av dette nye virkestoffprinsipp kan nu på meget mere spesifikk og effektiv måte det enterohepatiske kretsløp for gallesyrene avbrytes og man kan med høyere effektivitet gripe inn i det enterohepatiske kretsløp enn det resinene til nu tillot.

Ved anvendelsen av de ifølge oppfinnelsen fremstilte forbindelser som arbeider efter det beskrevne nye virke-prinsipp, kan de oppførte mangler ved de kommersielt tilgjengelige, i det enterohepatiske kretsløp inngripende resiner, helt unngås. Ved reversibel inhibering av gallesyre tilbakeresorpsjonen i tynntarmen reduserer man på vesentlig mer effektiv måte den i det enterohepatiske kretsløp foreliggende gallesyrekonsentrasjon slik at det skjer en senkning av kolesterolspeilet i serum. Avitaminoser er like lite å forvente ved anvendelse av de fremstilte forbindelser som påvirkning av resorpsjonen til andre legemidler eller også den negative virkning på tarmfloraen. Videre observerer man ikke de kjente bivirkninger (obstipasjon, steatorrhoe), det vil si at f ettfordøyelsen ikke påvirkes ugunstig. På grunn av den høye affinitet hos de fremstilte forbindelser mot høyspesifikke galletransportsystemer i tynntarmen er det tilstrekkelig med langt lavere dagsdoser enn resindosene slik at akseptansen for slike legemidler hos lege og pasient og pasientens compliance er meget høy.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse fremstilling av forbindelser med den generelle formel I

der Gl er en forbindelse med den generelle formel II

der

Y har en fri valens for binding av gruppen X eller har følgende betydning

-OL, -NHL, -NL2,

en over aminogruppen bundet aminosyre eller aminosulfon-syre som for eksempel

og deres (C^_^)-alkylestre og alkali- og jordalkali-salter, og -OKa^ hvorved Ka betyr et kation som et alkali- eller jordalkalikation, eller også et kvaternaert ammoniumion, og hvorved L betyr

H, en mettet eller umettet, eventuelt forgrenet 1Q-alkylrest, en C3_g-cykloalkylrest, en fenylrest som eventuelt er substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, C^_^-alkyl eller C1_^-alkoksy, en benzylrest som eventuelt er substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, C1_^-alkyl eller C1_4~alkoksy, og

R<6>betyr

metyl, isopropyl, isobutyl, 2-butyl, benzyl, 4-hydroksy-benzyl, hydroksymetyl, hydroksyetyl, H3CSCH2CH2-,

HO2CCH2"", HO^CCB^CH^-•

R<1>betyr en fri valens for binding av gruppen X eller H, en mettet eller umettet, eventuelt forgrenet C^_^g-alkylrest, en C3_g-cykloalkylrest, en fenylrest som eventuelt er substituert med F, Cl, Br, C^_^-alkyl eller alkoksy, -NH3<+>, -0P03",

en benzylrest som er usubstituert i kjernen eller substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, C^_4~alkyl, C1_4~alkoksy, -NH3<+>, -0P03~ eller fenyl, som i sin tur kan være substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, C1_4-alkyl, C1_4-alkoksy, -NH3<+>, -OPO3<->,

en bifenylmetylrest som eventuelt kan være substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, C^^-alkyl, C1_4~alkoksy,

-NH3<+>, -OPO3-,

en trifenylmetylrest som eventuelt kan være substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, C1_4~alkyl, C^_4~alkoksy, -NH3<+>, -OPO3<->,

en 1- eller 2-naftylmetylrest som eventuelt er substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, C^^-alkyl, C-j_4-alkoksy, -NH3<+>, -0P03~,

en 9-fluorenylrest som eventuelt kan være substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, C1_4~alkyl, C^_4~alkoksy,

en rest

hvorved L har den ovenfor angitte betydning,

R<2>til R<5>, hvorvedR2 og R<3>henholdsvis R<4>og R<5>sammen betyr oksygenatomet i en karbonylgruppe, enkeltvis og uavhengig av hverandre betyr H, OT, -ST, -NHT,

hvorved L har den ovenfor angitte betydning og T har betydningen av L eller en fri valens for binding av gruppen X,

med den forutsetning at det kun utgår en fri valens for binding av gruppen X fra Gl,

X betyr en enkeltbinding eller en gruppe med den generelle

formel (III)

hvorved

A er en rett eller forgrenet, mettet eller umettet alkylenkjede og kjeden eventuelt kan være avbrutt av -0-,

-S- eller arylen, spesielt fenylen, hvorved bindingen skjer over

og kjeden til sammen omfatter 2 til 12 og fortrinnsvis 2 til 6 kjedeledd,

B betyr en rett eller forgrene±, mettet eller umettet alkylenkjede og kjeden eventuelt er avbrutt av -0-, -S-eller arylen, spesielt fenylen, hvorved bindingen skjer over og kjeden til sammen har 2 til 18 og fortrinnsvis 2 til 126 kjedeledd,

Li, L2og L3er like eller forskjellige og har betydningen av

L samt

g er 0 til 5,

r er 0 eller 1,

s er 0 eller 1 og

t er 0 eller 1, og

G2 betyr en forbindelse med den generelle formel (IV)

der

Y og R<1>har den under Gl angitte betydning samt

R<7>tilR10, hvorvedR7 og R<8>henholdsvis R<9>ogR10 sammen betyr oksygen i en karbonylgruppe, enkeltvis og uavhengig

av hverandre betyr

.hvorved L og T har den under Gl angitte betydning, likeledes med den begrensning at det fra G2 totalt kun går ut en fri valens for binding av gruppen X.

Spesielt foretrukket er det å fremstille forbindelser der forbindelsen av restene Gl skjer gjennom restene G24 i ring D over X til en av posisjonene C3 i ring A, C7 i ring B, eller C12 i ring C i resten G2.

Forbindelsene med den generelle formel 1 kan fremstilles ved at man: a) for fremstilling av forbindelser der X betyr en enkeltbinding, omsetter egnet, reaksjonsdyktige former av Gl som definert ovenfor med G2 som definert ovenfor i henhold til i og for seg kjente metoder, eller b) for fremstilling av forbindelser der X har formel III som definert ovenfor, a) omsetter reaksjonsdyktige former av Gl-X der Gl er som definert ovenfor, med G2 som definert ovenfor;

eller

e) omsetter reaksjonsdyktige former av G2-X der G2 er som definert ovenfor, med Gl som definert ovenfor,

i henhold til i og for seg kjente metoder, eller

c) fremstiller forbindelser med den generelle formel (I) (G1-X-G2) fra Gl-Xl og G2 der Gl og G2 er som definert

ovenfor, i henhold til kjente metoder eller fra Gl-Xl og G2-X2 er X oppstår fra XI og X2 ved dannelse av en kovalent binding, spesielt innenfor en kondensasjons-eller substitusjonsreaksjon.

a) X = enkeltbinding.

Gallesyrene Gl anvendes enten i fri form eller i

beskyttet form. Efter forbindelsen med G2 som likeledes foreligger i fri eller beskyttet form, skjer eventuelt avspaltningen av beskyt tel sesgruppene og omdanningen av C24~karboksylfunksjonen til et ovenfor nevnt derivat. Som beskyttelsesgrupper for alkoholgruppene egner seg hensiktsmessig formyl, acetyl, tetrahydropyranyl eller t-

butyldimetylsilyl. Som beskyttelsesgrupper for C24~karboksylgruppen kommer forskjellige alkyl- eller benzylestre i betraktning, imidlertid også for eksempel ortoestre.

For eksempel reagerer gallesyre fortrinnsvis i posisjon 3, men også i posisjon 7 med aktiverte former av karboksylsyrer som syreklorider eller blandede anhydrider under tilsetning av baser som trialkylamin, pyridin, men også NaOH ved romtemperatur i egnede oppløsningsmidler som tetrahydrofuran, metylenklorid eller eddikester, men også dimetylformamid (DMF) eller dimetoksyetan (DME).

De forskjellige isomerer kan for eksempel separeres kromatografi sk.

Ved anvendelse av egnede beskyttelsesgrupper kan reaksjonen gjennomføres selektivt. Analogt kan de forskjellige aminogallesyrer overføres til de tilsvarende amider. Også her kan reaksjonen gjennomføres enten med beskyttede eller fri gallesyrer.

Analogt kan ytterligere forbindelser som fremstilles ifølge oppfinnelsen forbindes i henhold til kjente standardmetoder.

b) X = en brogruppe.

De under a) angitte metoder anvendes også for å gjennom-føre sammenføyningen Gl-X med G2 henholdsvis Gl med X-G2. Hensiktsmessig anvender man også her gallesyredelen enten i beskyttet eller ubeskyttet form.

En foretrukket fremstillingsmetode består i å omsette reaksjonsdyktige former av Gl med reaksjonsdyktige former X-G2. Eventuelt følger efter sammenføyningen, en avspaltning av beskyt tel sesgruppene og en omdanning av C24~karboksyl til derivater.

Fremstillingen av reaksjonsdyktige gallesyrebyggestener X-G er illustrert i formelskjemaene 1-4 med kolsyre som eksempel (for eksempel r=o).

Fremstilling av reaksjonsdyktige gallesyrebyggestener X-G2 med kolsyre som eksempel, skjema 1-4

Utbyttingen av 3 OH-gruppene med dioler H0(CH2)n0H skjer ved omsetning av de tilsvarende mesylater med de tilsvarende dioler som fortrinnsvis anvendes i overskudd, under tilsetning av baser som pyridin, lutidin, men også trietylamin. De primære OH-grupper i forbindelsene VI og XIII kan omsettes videre i henhold til standardmetoder. Således kan for eksempel XIII ved hjelp av oksydasjonsmidler overføres til den tilsvarende karboksylsyre XXII (med R(ll) lik THP), fortrinnsvis med krom(VI )reagenser eller forskjellige kaliumpermanganatsystemer. Tilsvarende egner seg også andre beskyttelsesgrupper.

Forbindelsene XG2 (IX, XV, XVII eller XXI) kan kun omsettes direkte med Gl henholdsvis dennes derivater eller efter overføring til X2-G2 med et tilsvarende modifisert Gl-Xl til en forbindelse i henhold til den generelle formel I (G1-X-G2 ).

Det sistnevnte tilfellet er beskrevet i del c).

c) For fremstilling av en forbindelse av typen X2-G2 omsettes her som i eksemplet en av forbindelsene IX, XV,

XVII eller XXI med reaksjonsdyktige former av karboksylsyrer, for eksempel blandede anhydrider, syreklorider eller for eksempel i tilfellet g=2 med ravsyreanhydrid, i et egnet oppløsningsmiddel som diklormetan, toluen eller pyridin og i nærvær av trietylamin ved — 20° C til romtemperatur, til karboksylsyrer XXIII.

R(12) = H, THP, t-BuMe2Si, acetyl, benzyl, benzyloksykarbonyl

(Z)

Forbindelsen (XXIII) kan nu i sin tur omsettes med forbindelser IX, XV, XVII eller XXI (her: typen Gl-Xl) til forbindelser med den generelle formel I, der S=0 (her forbindelse XXIV).

Skal man fremstille forbindelser med den generelle formel I der s=l, omsetter man for eksempel forbindelser med den generelle formel II med forbindelser hvorved A, L-L og L2har den ovenfor angitte betydning, i tilfellet esteren (det vil si er en esterfunksjon) blir denne omsatt direkte med i tilfellet fri syre

må denne først omsettes til reaksjonsdyktige syrederivater, for eksempel blandede anhydrider eller syreklorider. De på denne måte oppnådde forbindelser av typen Gl-Xl overføres nu ved hjelp av forbindelser av G2-X2 til forbindelser av typen G1-X-G2.

Det ovenfor sagte om fremstillingen av forbindelsene av typen G1-X-G2 der forbindelsene for de to gallesyrer Gl og G2 skjer over de angjeldende A-ringer, gjelder også i tilsvarende, for fagmannen kjente tilpassede metoder for forbindelser A-D, A-B, A-G samt D-D, B-B, C-C, B-D, B-C, C-D.

Substituentene til gallesyren Gl henholdsvis G2, R<1>til R<10>, kan innføres både før forbindelsen mellom Gl og G2 via X eller derefter. En efter forbindelsen med Gl og G2 gjennom-ført innføring av substituenter er kun da mulig, når de tilsvarende substituenter ikke selv deltar i brodannelsen mellom Gl henholdsvis G2 og X. Fortrinnsvis foretar man derfor substitueringen før den egentlige sammenføynings-reaksjon mellom Gl og G2 via X.

Forbindelsen som fremstilles ifølge oppfinnelsen finner anvendelse ved fremstilling av legemidler.

For dette formål anvendes forbindelsene med den generelle formel I oppløst eller suspendert i farmakologisk godtagbare organiske oppløsningsmidler som en- eller flerverdige alkoholer, for eksempel etanol eller glycerol, i triacetin, oljer som solsikkeolje, levertran, etre som dietylenglykol-dimetyleter eller også polyetre som for eksempel polyetylen-glykol, eller også i nærvær av andre farmakologisk godtagbare polymerbærere som for eksempel polyvinylpyrrolidon, eller andre farmasøytisk godtagbare tilsetningsstoffer som stivelse, cyklodekstrin eller polysakkarider. Videre kan man administrere oppfinnelsens forbindelser i kombinasjon med andre legemidler.

Forbindelsene med formel I administreres i forskjellige doseringsformer, fortrinnsvis oralt i form av tabletter, kapsler eller væsker. Den daglige dose ligger alt efter kroppsvekt og konstitusjon hos pasienten, i området 3 mg til 50Q0 mg, fortrinnsvis dog i dosisområdet 10 til 1000 mg.

De farmakologiske data omfatter en prøveserie hvori inter-aksjonen for oppfinnelsens forbindelser med det intestinale gallesyretransportsystem i den terminale tynntarm ble undersøkt: 1. Preparering av børstesømmembranvesikler fra lleum hos

kaniner.

Preparering av børstesømmembranvesikler fra tarmcellene til tynntarmen skjedde ved den såkalte Mg<2+->precipiteringsmetode. New Zealand-hannkaniner med kroppsvekt 2-2,5 kg ble avlivet ved intravenøs injeksjon av 0,5 ml av en vandig oppløsning av 2,5 mg tetrakain HC1 , 100 T 61® og 25 mg mebezoniumjodid. Tynntarmen ble fjernet og vasket med iskold fysiologisk koksaltoppløsning. De terminale 7/10 av tynntarmen (målt i oral rektal-retning, det vil si det terminale ileum, som inneholder det aktive Na<+->avhengige gallesyretransportsystem) ble anvendt for preparering av børstesømmembranvesikkelen. Tarmen ble frosset inn i plastposer under nitrogen ved —80"C. For preparering av membranvesikkelen tinte man opp de innfrosne tarmer ved 30°C i vannbad. Mukosa ble skavet av og suspendert i 60 ml iskold 12 mM tris/HCl-buffer (pH 7,l)/300 mM manitt, 5 mM EGTA/10 mg/l fenylmetylsulfonylflorid/1 mg/l trypsin-inhibitor v. soyabønner (32 (L7mg/0,5 mg/l trypsin-inhibitor v. kveglunge (193 U/mg/5 mg~l bacitracin. Efter fortynning til 300 ml iskoldt, destillert vann homogeniserte man det hele med en Oltraturrax (18 staver, 5KA Werk Staufen, BRD) i 3 minutter ved —75Sé maks. ydelse under isavkjøling. Efter tilsetning av 3 ml IM MgCl2~oppløsning (sluttkonsentrasjon 10 mM) lot man det hele stå nøyaktig 1 minutt ved 0°C. Ved tilsetning av Mg<2+>aggregerer cellemembranene og precipiterer med unntak av børstesømmembranene. Efter 15 minutters sentrifugering ved 3000 x g (5000 omdr./min., SS-34-rotor) blir bunnfallet kassert og supernatanten som inneholder børstesømmembranene sentrifugerte 30 minutter ved 267 000 x g (15 000 omdr./min., SS-34-rotor). Supernatanten ble kassert og bunnfallet rehomogenisert i 60 ml 12 mM tris/HCl-buf fer (pH 7,l)/60 mM manitt, 5 mM EGTA med en Potter Elvehjem-homogenisator (Braun, Melsungen, 900 omdr./min, 10 slag). Efter tilsetning av 0,1 ml IM MgCl2- oppløsning og 15 minutters inkuberingstid ved 0°C, sentrifugerte man på ny i 15 minutter 3000 x g. Supernatanten ble derefter sentrifugert nok en gang i 30 minutter ved 46 000 x g (15 000 omdr./min., SS-34-rotor). Bunnfallet ble tatt opp i 30 ml 10 mM tr is/hepes-buf f er (pH 7,4 )/300 mM manitt og resuspendert ved 20 slag i en Potter Elvehjem-homogenisator ved 1000 omdr./min på homogen måte. Efter 30 minutters sentrifugering ved 48 000 x g (20 000 omdr./min., SS-34-rotor) ble bunnfallet tatt opp i 0,5 til 2 ml tris/- hepes-buffer (pH 7,4)/280 mM manitt (sluttkonsentrasjon 20 mg/ml) og resuspendert ved hjelp av tuberkulinsprøyte med en nål nr. 27. Vesiklene ble så anvendt umiddelbart efter preparering for transportundersøkelser eller oppbevart ved 196°C i 4 mg porsjoner i flytende nitrogen.

2. Hemming av det Xa+- avhengige ("3 El tautrokolat- opptak i

børstesømmembranvesikler fra ileum.

Opptaket av substrater i børstesømmembranvesikler ble bestemt ved hjelp av den såkalte membranfiltreringsteknikk. 10 pl av vesikkelsuspensjonen (100 pg protein) ble pipettert som dråpe på veggen av et polystyreninkuberingsrør (11 x 70 mm) som inneholdt inkuberingsmediet med de tilsvarende ligander (90 pl). Inkuberingsmediet inneholdt 0,75 pl = 0,75 -pCi [<3>H(G)]. Taurokolat (spesifikk aktivitet: 2,1 Ci/mMol),/0,5 pl 10 mM taurokolat/8,75 pl natrium-transport-buffer (10 mM tris/- hepes, (pH 7,4)/100 mM manitt/100 mM NaCl) (Na-T-P) henholdsvis 8,75 pl kalium-transport-buffer (10 mM tris/hepes (pH 7,4)/100 mM manitt/100 mM KC1) (K-T-P) og 80 pl av den angjeldende inhibitoroppløsning, oppløst i Na-T-buffer henholdsvis K-T-buffer, alt efter forsøket. Inkuberingsmediet ble filtrert gjennom et polyvinylidenfluorid-membranf ilter (STHV LO 4NS, 0,45 pm, 4 mm 0, Millipore, Eschborn, BRD). Ved blanding av vesikkelen med inkuberingsmediet startet man transportmål ingen. Konsentrasjonen av taurokolat i inkuba-sjonssatsen utgjorde 50 pM. Efter den ønskede inkuberingstid (vanligvis 1 minutt) stanset man transporten ved tilsetning av 1 ml iskold stoppoppløsning (10 mM tris/hepes, (pH

c u

7,4)/150 mM KC1). Den oppnådde blanding ble øyeblikkelig sugd av ved et vakuum på 25 til 35 mbar via et membranfi 1 ter av cellulosenitrat (ME 25, 0,45 pm, 25 mm diameter, Schleicher & Schuell, Dassell, BRD). Filteret ble eftervasket med 5 ml iskold stoppoppløsning.

For måling av opptaket av radioaktivt merket taurokolat ble membranfilteret oppløst med 4 ml av scintillatoren Ouickszint 361 (Zinsser Analytisk GmbH, Frankfurt, BRD) og radio-aktiviteten målt ved yæskescintillasjonsmåling i et måle-apparat TriCard 2500 (Canberra, Packard GmbH, Frankfurt, BRD). De målte verdier oppnådde man efter justering av apparatet ved hjelp av standardprøver og efter korrektur for eventuelt tilstedeværende kjemiluminescens som dpm (dekompo-neringer pr. minutt).

Kontrollverdiene ble angitt i Na-T-P henholdsvis K-T-P. Differansen mellom opptaket i Na-T-P og K-T-P ga den Na<+->avhengige transportandel. Som IC5g-Na<+>betegnet man den konsentrasjon av inhibitor som ved den Na<+->avhengige transportandel var hemmet med 50^, beregnet på kontrollen; det samme gjelder for angivelsen av IC25- og ICyg-verdiene. Resultatene er angitt i tabell 60.

De følgende eksempler skal beskrive oppfinnelsen uten å begrense den.

EKSEMPEL 1

16,9 g (40 mmol) kolsyremetylester ble oppløst i 120 ml N-etyldiisopropylamln, dertil det ble satt 11,9 g (48 mmol) dif enylmetylbromid og det hele ble omrørt i 4 timer ved 100°C. For opparbeiding ble det tilsatt 250 g is/20 ml svovelsyre efter avkjøling og det hele ble ekstrahert tre ganger med etylacetat. De forenede organiske faser ble tørket over magnesiumsulfat og dampet inn.

Kromatografi på silikagel (n-heptanretylacetat 3:1) ga 11,8 g (20 mmol, 5096) "Eksempel 1"

<C>38<H>52°5(588) MS (FAB, 3-NBA/LiCl: 595 (mLi<+>)

Analogt eksempel 1 oppnådde man eksemplene i tabellene 1 til 4 .

300 g (0,71 mol) kolsyremetylester ble omrørt med 2,5 1 1,3-diaminopropan i 5 timer under tilbakeløp.

For opparbeiding ble det hele dampet inn, det ble tilsatt 2 1 isvann og omrørt intens i en time. Resten ble suget av og tørket en dag i et vakuumtørkeskap ved 75°C.

Utbytte: 306 g (0,65 mol, 92%)

C27<H>46N2°4(464). MS(FAB, 3-NBA/LiCl): 471 (M+Li<+>)

Analogt eksempel 37 oppnådde man eksemplene i tabellene 5 til 8.

Analogt eksemplene 1 tabellen 5 til 8 oppnås eksemplene i tabellene 9 til 12. EKSEMPEL 128

Til 100 g (0,245 mol) kolsyre i 500 ml pyridin dryppes det ved 0°C til 23,1 ml (0,294 mol) metansulfonsyreklorid. Man omrører i 30 minutter ved 0°C og 2 timer ved romtemperatur. Blandingen helles på 3000 ml vann/400 ml konsentrert H2SO4og ekstraheres tre ganger med eddikester. De forenede organiske faser tørkes med MgS04og dampes inn. Kromatografi på silikagel med eddikester:cykloheksan:H0Ac 5:5:1 ga kvantitativt eksempel 128. For preparative formål var en ytterligere rensing ikke nødvendig.

EKSEMPEL 129

a) 119 g (0,245 mol) "Eksempel 128" ble oppvarmet i 500 ml etylenglykol/100 ml pyridin i 2 timer til 100°C.

Blandingen ble helt på 1500 ml vann/100 ml konsentrert H2SO4og ekstrahert tre ganger med eddikester. De forenede organiske faser ble tørket over MgS04og dampet inn.

b) For forestring ble resten oppløst i 1100 ml metanolisk HC1 (fremstilt ved tildrypping av 100 ml acetylklorid til

1000 ml metanol) og omrørt over natten ved romtemperatur. Oppløsningen ble helt i 2000 ml vann og ekstrahert tre ganger med eter. De forenede organiske faser ble vasket med mettet, vandig NaHC03-oppløsning og tørket over MgS04. Avdamping av oppløsningsmidlet og flashkromatogra-fering på silikagel med eddikester og derefter eddikester :MeOH 10:1 ga 37,1 g (0,08 mol, 33*) "Eksempel 129". C27<H>46°6(466), MS (FAB, 3-NBA/LiJ): 473 (M<+>Li<+>)

Produktet inneholdt opptil 10* 3a-isomer som eventuelt kan separeres ved tilsvarende derivatisering.

Analogt eksempel 129 ble forbindelsene i tabell 13 fremstilt.

(Ved siden av mindre andeler av cx-isomeren oppnådde man overveiende e-isomeren. )

EKSEMPEL 137

Til 37,1 g (0,08 mol) av "Eksempel 129" i 150 ml pyridin ble det ved 0°C dryppet til 6,6 mol (0,084 mol metansulfonsyreklorid. Det hele ble omrørt i 15 minutter ved 0°C og en time ved romtemperatur. Re ak s;] on sb land i ngen ble helt på 500 ml vann og ekstrahert tre ganger med eddikester. Tørking av de forenede faser over MgS04, avtrekking av oppløsningsmidlet og kromatografi over silikagel med eddikester:cykloheksan 3:1 ga 37,7 g (0,07 mol, 87*) mesylat "Eksempel 137".

<C>28H48°8S (544), MS (FAB, 3-NBA/LiJ): 551 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 138

37,7 g (0,07 mol) mesylat "Eksempel 137" ble omrørt med 4,95 g (0,076 mol) natriumazid i 150 ml tørr DMF i 2 timer ved 70"C. Reaksjonsblandingen ble helt på vann og ekstrahert tre ganger med eddikester. De forenede organiske faser ble tørket over MgS04og dampet inn. Resten ble tatt opp med toluen og dette toluen trukket av igjen i en rotasjonsfordamper (to ganger). Utbytte 34,5 g "Eksempel 138" (kvantitativt). Azidet ble omsatt umiddelbart uten ytterligere rensing til det neste trinn. EKSEMPEL 139

31,1 g (0,063 mol) av "Eksempel 138" ble hydrert i 500 ml eddikester med 20 g Pd/C (10~) ved romtemperatur og normaltrykk. Katalysatoren ble filtrert av og filtratet dampet inn. Kromatografi på silikagel med eddikester:metanol:NEt35:1:1 ga 21,0 g (0,46 mol, 71*) amin "Eksempel 139",<C>27<H>47<N>05(465); MS (FAB, 3-NBA/LiJ), 472 ((M+L1<+>).

Analogt eksemplene 137-139 fremstilte man forbindelsene i tabell 14.

Analogt kolsyren omsatte man andre gallesyrer tilsvarende eksemplene 128-146 og oppnådde forbindelser tilsvarende

tabellene 15 til 17.

a) fra desoksykolsyre:

b) fra kenodesoksykolsyre: c) fra litokolsyre: EKSEMPEL 165

Eksempel 124 (X: g = 2 og n = 2)

2,0 g (4,3 mmol) av "Eksempel 139" ble omrørt i 25 ml THF/5 ml trietylamin med 430 mg (4,3 mmol ravsyreanhydr id i 30 minutter ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble helt på 2N HC1 og ekstrahert tre ganger med eddikester. Tørking av de forenede organiske faser over MgS04og avtrekking av oppløs-ningsmidlet 2,4 g (4,2 mmol, 98*) "Eksempel 165"

<C>31H51N08(565); MS (FAB, 3-NBA/LiJ): 578 (M+2Li<+->H)

Likeledes fremstilte man forbindelsen der i resten X q = 0, 1, 3 og 5 og n = 3 til 18 SiH.

EKSEMPEL 166

i

42,2 g (0,1 mol) kolsyremetylester, 300 ml (1,8 mol) N-etyldiisopropylamin og 10 ml (0,12 mol) allylbromid ble oppvarmet i 8 timer under tilbakeløp. Efter hver times

reaksjonstid ble det tilsatt ytterligere 5 ml allylbromid » (DG-kontroll, cykloheksan:eddikester = 1:1). Reaksjonsblandingen ble helt på 400 ml konsentrert H2SO4/2OOO ml vann og ekstrahert tre ganger med eddikester. De forenede

organiske faser ble vasket en gang med hver av IN HC1, vann og mettet NaHCC^-oppløsning. Tørking over MgSC<4, avtrekking av oppløsningsmidlet og kromatografi av resten over silikagel med n-heptan:eddikester 4:1 -> 3:1 - 2:1 ga 21,91 g (0,047 mol, 47*) "Eksempel 166".

<C>28<H>46°5(462), MS (FAB, 3-NBA/LiCl): 469 ((M+Li<+>)

EKSEMPEL 167

(1) Fremstilling av teksylboran:

Under argonatmosfaere ble det ved 0°C til 85 ml 1 molar BH3TEF-oppløsning (THF) dryppet 85 ml 1 molar 2,3-dimetylbutenoppløsning (THF). Det hele ble omrørt ved 0'C.

(2) Hydrofobering:

Til den under (1) fremstilte oppløsning ble det ved 0°C dryppet 8,6 g (18,59 mmol) olefin "Eksempel 166" i 25 ml THF. Efter 3 timer ved 0"C lot man det hele oppvarmes til romtemperatur (DG-kontroll). Efter 16 timer ved romtemperatur dryppet man til nyfremstilt teksylboranoppløsning (THF). Det hele ble nok en gang omrørt ved romtemperatur. Efter at utgangsmaterialet ikke lenger ikke påvises, ble reaksjonsblandingen forsiktig, under argonatmosfaere og intens omrøring, overført til vandig natronlut (en ekvivalent NaOH pr. ekvivalent boran). Derefter ble 30

*—ig hydrogenperoksyd dryppet til under isavkjøling (2 ekvivalenter pr. 1 ekvivalent boran). Efter 20 minutter ved 0"C oppvarmet man i 30 minutter til 50 "C. For å forbedre fasesepareringen satte man til mettet koksalt-oppløsning. Den vandige fase ble ekstrahert to ganger med

etylacetat og de forenede organiske faser ble vasket to ganger med mettet natriumbisulfittoppløsning og derefter en gang med natriumkloridoppløsning. Tørking over MgS04, avtrekking av oppløsningsmidlet og kromatografi over silikagel med etylacetat -♦ etylacetat:MeOH 20:1, ga 5,0 g (10,4 mmol, 56*) "Eksempel 167".

Rf (etylacetat): 0,18

C28<H>46°6(480); MS (FAB, 3-NBA/LiCl): 487 (M+L1<+>)

I tillegg oppnådde man 1 g av den sekundære alkohol;

Rf (etylacetat): 0,27

EKSEMPEL 168

Analogt med eksemplene 137-146 oppnådde man fra eksempel 167 "Eksempel 168".

(X-G med a-konfigurasjon på 3-C)

C28H40N05(479); MS (FAB, 3-NBA/Lil): 486 (M+Li<+>)

Forbindelsene ifølge eksempel 168 ble derefter overført til sitt dikarboksylsyremonoamid i henhold til eksempel 165.

SLUTTPRODUKTER:

EKSEMPEL 169 Trinn a)

Man gikk ut fra 565 mg (1 mmol) "Eksempel 165" oppløst i 20 ml tetrahydrofuran og 5 ml trietylamin og dertil ble det ved 0°C sprøytet 96 pl (1 mmol) klormaursyreetylester. Det hele ble omrørt i 15 minutter ved 0'C hvorefter det ble tilsatt 630 mg (1 mmol) fast "Eksempel 39". Det hele ble omrørt i 5 timer ved romtemperatur. Reaksjonsoppløsningen ble heftig hvirvlet i 10 minutter med 10 ml 1 molar saltsyre og derefter ekstrahert tre ganger med eddikester. De forenede organiske faser ble vasket med mettet vandig NaHCC^-oppløsning og tørket over MgSO/j.

Avdamping av oppløsningsmidlet og flashkromatografi over silikagel med eddikester:etanol 3:1 ga 765 mg (0,65 mmol, 65*) "Eksempel 169".

C71<H>107N3°11U177)» MS (FAB, 3-NBA/LiC): 1184 M+L1<+>)

EKSEMPEL 170

Trinn b) Forsepning.

707 mg (0,6 mmol) "Eksempel 169" ble omrørt i 1V4 time ved romtemperatur med 10 ml etanol og 5 ml 1 molar natronlut, derefter hvirvlet intenst i 10 minutter med 10 g natriumdihydrogenfosfat og ekstrahert tre ganger med eddikester:etanol 3:1. De forenede organiske faser ble tørket over MgSC>4.

Avdamping av oppløsningsmidlet, gnidning med n-heptan og avsuging ga 665 mg (0,57 mmol, 95*) "Eksempel 170". C70<H>105<N>3°11(1163). MS (FAB, 3-NBA/LiCl): 1170, (M+Li<+>)

Analogt eksemplene 169 og 170 oppnådde man forbindelsene i tabell 18.

Analogt eksemplene 169 og 170 oppnådde man fra eksempel 151 forbindelsene i tabell 19. Analogt eksemplene 169 og 170 oppnådde man fra eksempel 116 forbindelsene i tabell 20.

Analogt eksemplene 169 og 170 oppnådde man forbindelsene i tabell 23. Analogt eksemplene 169 og 170 oppnådde man forbindelsene i tabell 24. Analogt eksemplene 169 og 170 oppnådde man forbindelsene i tabell 26.

Analogt eksemplene 169 og 170 oppnådde man forbindelsene i tabell 27. Analogt eksemplene 169 og 170 oppnådde man forbindelsene i tabell 28.

Analogt eksemplene 169 og 170 oppnådde man forbindelsene i tabell 29.

Analogt eksemplene 169 og 170 oppnådde man forbindelsene i tabell 30.

Analogt eksemplene 169 og 170 oppnådde man forbindelsene i tabell 31. Analogt eksemplene 169 og 170 oppnådde man forbindelsene i tabell 32.

Analogt eksemplene 169 og 170 oppnådde man forbindelsene i tabell 33.

EKSEMPEL 330 10 g (17 mmol) "Eksempel 1" ble oppløst i 10 ml etanol, 50 ml 1 molar natronlut ble tilsatt og det hele ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur, derefter omrørt intenst i 15 minutter med 100 g natriumdihydrogenfosfat og ekstrahert tre ganger med eddikester:etanol 5:1. De forenede organiske faser ble tørket over MgS04.

Avdamping av oppløsningsmidlet, gnidning med diisopropyleter og avsuging ga 9,08 g (15,8 mmol, 93*) "Eksempel 330"<C>37<H>50°5(<57>4), MS (FAB, 2-NBA/LiCl): 581 (M+L1<+>)

Analogt eksempel 330 oppnådde man eksemplene i tabellen 34 til 37.

EKSEMPEL 366 Trinn a)

Til 574 mg (1 mmol) "Eksempel 330" oppløst i 20 ml tetrahydrofuran og 5 ml trietylamin, ble det ved 0°C sprøytet til 108 pl (1,1 mmol) klormaursyreetylester. Det hele ble omrørt i 15 minutter ved 0°C, hvorefter det ble tilsatt 465 mg (1 mmol) "Eksempel 139" i fast tilstand.

Det hele ble omrørt i 4 timer ved romtemperatur.

Reaksjonsblandingen ble slynget i 10 minutter med 10 ml 1 molar saltsyre, derefter ekstrahert tre ganger med eddikester. De forenede organiske faser ble vasket med mettet vandig NaHCC<3-oppløsning og tørket over MgSC>4.

Avdamping av oppløsningsmidlet og flashkromatografi over silikagel med eddikester: etanol 9:1 ga 755 mg (0,74 mmol, 74*) "Eksempel 366"

<C>64Hg5N09(1021); MS (FAB, 3-NBA/LiCl): 1028 (M+L1<+>)

Trinn b) Forsepning

EKSEMPEL 367

715 mg (0,7 mmol) "Eksempel 366" ble omrørt med 10 ml etanol og 5 ml 1 molar natronlut i Vå time ved romtemperatur, derefter hvirvlet 10 minutter intenst med 10 g natriumdihydrogenfosfat og så ekstrahert tre ganger med eddikester :etanol 3:1. De forenede organiske faser ble tørket over MgS04.

Avdamping av oppløsningsmidlet, gnidning med diisopropyleter og avsuging ga 670 mg (0,67 mmol, 95*) "Eksempel 367". C63E93N09(10°7). MS (FAB, 3-NBA/LiCl): 1014 (M+LI<+>)

Analogt eksemplene 325 og 326 oppnådde man forbindelsene fra tabell 35.

1024 mg (1,1 mmol) "Eksempel 328" ble oppløst i 5 ml etanol, 200 mg 10 *-ig palladium-på-trekull ble tilsatt og det hele ble rystet i en time ved romtemperatur under hydrogen-atmosfære.

For opparbeiding ble katalysatoren filtrert av og filtratet dampet inn. Kromatografi over silikagel med etylacetat:etanol 1:1 ga 780 mg (0,92 mmol, 84*"] "Eksempel 490".

C50H83N09(841), MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 848 (M+Li<+>)

Analogt eksemplene 366 og 367 oppnådde man forbindelsene i eksempel 38. Analogt eksemplene 366, 367 og 368 oppnådde man forbindelsene i tabell 39.

Analogt eksemplene 366, 367 og 368 oppnådde man forbindelsene i tabell 40.

Analogt eksemplene 366, 367 og 368 oppnådde man forbindelsene i tabell 41

Analogt eksemplene 366, 367 og 368 oppnådde man forbindelsene i tabell 42. Analogt eksemplene 366, 367 og 368 oppnådde man forbindelsene i tabell 43.

Analogt eksemplene 366, 367 og 368 oppnådde man forbindelsene i tabell 44.

Analogt eksemplene 366, 367 og 368 oppnådde man forbindelsene i tabell 45.

Analogt eksemplene 366, 367 og 368 oppnådde man forbindelsene i tabell 46. Analogt eksemplene 366, 367 og 368 oppnådde man forbindelsene i tabell 47.

Analogt eksemplene 366, 367 og 368 oppnådde man forbindelsene i tabell 48.

Analogt eksemplene 366, 367 og 368 oppnådde man forbindelsene i tabell 49.

Analogt eksemplene 366, 367 og 368 oppnådde man forbindelsene i tabell 50. Analogt eksemplene 366, 367 og 368 oppnådde man forbindelsene i tabell 51.

Analogt eksemplene 366, 367 og 368 oppnådde man forbindelsene i tabell 52.

Analogt eksemplene 366, 367 og 368 oppnådde man forbindelsene i tabell 53.

EKSEMPEL 527

Man gikk ut fra 116 mg (0,1 mmol) "Eksempel 170" i 5 ml tetrahydrofuran, 28,2 pl (0,2 mmol) trietylamin ble sprøytet til, det hele avkjølt til 0"C, hvorefter 14,5 pl (0,15 mmol) klormaursyreetylester ble sprøytet til, det hele omrørt i 15 minutter ved romtemperatur, hvorefter 44 mg (0,35 mmol) taurin, oppløst i 3 ml 0,1 molar natronlut ble dryppet til, det hele omrørt i en time ved romtemperatur, slynget i 10 minutter med 10 g natriumdihydrogenfosfat og ekstrahert tre ganger med etylacetat:etanol 4:1. De forenede organiske faser ble tørket over MgS04og dampet inn.

Kromatografi over silikagel med etylacetat:etanol 3:2 ga 76 mg (0,06 mmol, 60*) "Eksempel 527".

<C>72<H>110N4S013(1270), MS (FAB, 3-NBA/Lii); 1277 (M+L1<+>)

Analogt eksempel 527 ble eksemplene i tabellene 18 til 33 overført til taurinkonjugater.

EKESEMPEL 528

Man gikk ut fra 116 mg (0,1 mmol) "Eksempel 170" i 5 ml tetrahydrofuran, 28,2 pl (0,2 mmol) trietylamin ble sprøytet til, det hele avkjølt til CC, hvorefter 14,5 pl (0,15 mmol) klormaursyreetylester ble sprøytet til, det hele omrørt i 15 minutter ved romtemperatur, hvorefter 26,5 mg (0,35 mmol) glycin oppløst i 3 ml 0,1 molar natronlut ble dryppet til. Man omrørte så i en time ved romtemperatur, slynget i 10 minutter med 10 g natriumdihydrogenfosfat og ekstraherte tre ganger med etylacetat:etanol 4:1. De forenede organiske faser ble tørket over MgS04og dampet inn. Kromatografi over silikagel med etylacetat:etanol 3:2 ga 74 mg (0,0606 mmol, 60,6*) "Eksempel 528".

C72<H>110N4°12(1220), MS (FAB, 3-NBA/Lil); 1227 (M+L1<+>)

Analogt eksempel 528 ble eksemplene i tabellene 18 til 33 overført til glycinkonjugater.

EKSEMPEL 529

Man gikk ut fra 202 mg (0,2 mmol) "Eksempel 367" i 10 ml tetrahydrofuran, sprøytet til 56,5 pl (0,4 mmol) trietylamin, avkjølte til 0"C, sprøytet til 29 pl (0,3 mmol) klormaursyreetylester, omrørte i 15 minutter ved romtemperatur, og dryppet derefter til 88 mg (0,7 mmol) taurin, oppløst i 6 ml 0,1 molar natronlut. Man omrørte i en time ved romtemperatur, slynget i 10 minutter med 20 g natriumdihydrogenfosfat og ekstraherte tre ganger med etylacetat:etanol 4:1. De forenede organiske faser ble tørket over MgS04og dampet inn. Kromatografi .over silikagel med etylacetat:etanol 3:2 ga 194 mg (0,17 mmol, 87*) "Eksempel 529".

C65<H>98N2011S (1114), MS (FAB, 3-NBA/Lil); 1121 (M+L1<+>)

Analogt eksempel 529 ble eksemplene 1 tabellene 18 til 33 overført til taurinkonjugater.

EKSEMPEL 530

Man gikk ut fra 202 mg (0,2 mmol) "Eksempel 367" i 10 ml tetrahydrofuran, sprøytet til 56,5 pl (0,4 mmol) trietylamin, avkjølte til 0°C, sprøytet til 29 pl (0,3 mmol) klormaursyreetylester, omrørte i 15 minutter ved romtemperatur, og dryppet derefter til 53 mg (0,7 mmol) glycin, oppløst i 6 ml 0,1 molar natronlut. Man omrørte i en time ved romtemperatur, slynget med 20 g natriumdihydrogenfosfat i 10 minutter og ekstraherte tre ganger med etylacetat-.etanol 4:1. De forenede organiske faser ble tørket over MgS04og dampet inn. Kromatografi over silikagel med etylacetat:etanol 3:2 ga 181 mg (0,17 mmol, 85*) "Eksempel 530".

C65H96<N>2°10(1064), MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 1071 (M+L1<+>)

Analogt eksempel 530 ble eksemplene 1 tabellene 18 til 33 overført til glycinkonjugater.

EKSEMPEL 531

Man gikk ut fra 565 mg (1 mmol) "Eksempel 165", oppløst i 20 ml tetrahydrofuran og 5 ml trietylamin, og derefter ble 96 pl (1 mmol) klormaursyreetylester sprøytet til ved 0°C. Det hele ble omrørt i 15 minutter ved 0°C. Derefter ble det dråpevis tilsatt 465 mg (1 mmol) "Eksempel 139", oppløst i 10 ml tetrahydrofuran. Det hele ble omrørt i lVi time ved romtemperatur. Reaksjonsoppløsningen ble helt på 1 molar saltsyre og så ekstrahert tre ganger med eddikester. De forenede organiske faser ble vasket med mettet NaHCC^-oppløsning og tørket over MgS04. Avdamping av oppløsningsmidlet og flashkromatografi på silikagel med eddikester:metanol 5:1 ga 608 mg (0,601 mmol, 60,1*) "Eksempel 531".

C56<H>96<N>2012(1012), MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 1019 (M+L1<+>)

EKSEMPEL 532

Trinn b)

300 mg (0,296 mmol) "Eksempel 531" ble oppløst i 10 ml etanol og 3 ml 1 molar natronlut ble tilsatt, det hele omrørt i 24 timer ved romtemperatur, slynget i 15 minutter intenst med 6 g natriumdihydrogenfosfat og ekstrahert tre ganger med eddikester:etanol 4:1. De forenede organiske faser ble tørket over MgS04- Avdamping av oppløsningsmidlet, gnidning med diisopropyleter og avsuging ga 268 mg (0,272 mmol, 92*) "Eksempel 532".

C56<H>92<N>2012(984), MS (FAB, 3NB/L1C1); 991 (M+L1<+>)

Analogt eksemplene 531 og 532 oppnådde man eksemplene i tabell 54.

Analogt eksemplene 531 og 532 oppnådde man eksemplene i tabell 55.

Analogt eksemplene 531 og 532 oppnådde man eksemplene 1 tabell 56.

Analogt eksemplene 531 og 532 oppnådde man eksemplene i tabell 57.

For ytterligere variasjon av gruppen X ble følgende forbindelser fremstilt (L = H). Tabell 59 viser forbindelsene fra tabell 58, der i tillegg , L2og L3er variert.

Tabell 60 viser IC5Q- og ICsg-Na-verdiene for enkelte dimere gallesyrer: EKSEMPEL 565

50 g (123 mmol) desoksykolsyremetylester ble oppløst I 300 ml

pyridin og avkjølt til 5°C. Under omrøring ble 15 (193 mmol) metansulfonylklorid dryppet til og derefter ble det hele omrørt i 12 timer ved romtemperatur. Man helte det hele på vann og ekstraherte med eddikester. Efter tørking og inndamping av den organiske fase, kromatogragerte man på silikagel med eddikester som elueringsmiddel.

Utbytte 29,5 g (49*) "Eksempel 565".

C26<H>44°6S (484), MS (FAB, 3-NBA/LiCl): 491 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 566

28,0 g (57,8 mmol) "Eksempel 565" ble omrørt i 350 ml DMF i nærvær av 7,5 g (115 mmol) natriumazid i VA time ved 130° C.

Man helte det hele på vann og ekstraherte med eddikester.<1>Efter tørking og inndamping av den organiske fase, filtrerte man over silikagel med cykloheksan:eddikester 1:1.

Utbytte 18,5 g (74*) "Eksempel 566".

C25<H>41N3°3(431), MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 438 (M+Li<+>).

5

EKSEMPEL 567

5,0 g (11,6 mmol) "Eksempel 566" ble hydrert i 150 ml eddikester i nærvær av 0,5 g Pd/C (10*) ved romtemperatur og normaltrykk. Katalysatoren ble filtrert av og det hele ble dampet inn. Kromatografi over silikagel med metanol og så metanol:trietylamin 98:2 ga 3,1 g (66*) "Eksempel 567".

C25H43N03(405), MS (FAB, 3-NBA/LiCl): 412 (M+Li<+>).

Analogt eksemplene 565 til 567 oppnådde man eksemplene 568 og 569. EKSEMPEL 570

Til en av 5,75 g (0,25 mol) natrium og 400 ml metanol tilberedt oppløsning ble det satt 14,4 g (28,4 mmol) 3a,7<p->diacetoksy-kolansyremetylester i 100 ml metanol og det hele omrørt ved romtemperatur. Efter 15 minutter satte man til natriumdihydrogenfosfatoppløsning og det hele ble ekstrahert flere ganger med eddikester. Tørking og inndamping av den organiske fase ga 1,18 g (90*) "Eksempel 570" som ble omsatt videre uten ytterligere rensing.

C27<H>44NO5, MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 455 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 571

Analogt eksemplene 565 og 566 oppnådde man fra eksempel 570 "Eksempel 571".

C27<H>43<N>304(473), MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 480 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 572

5,7 g (12,0 mmol) "Eksempel 571" ble oppvarmet i 300 ml 2M natriummetylatoppløsning i metanol i en time under til-bakeløp. Opparbeidingen skjedde som i eksempel 570. Kromatografi over silikagel med cykloheksan:eddikester 1:1 ga 4,3 g (83*) "Eksempel 572".

C25<H>41N3°3(431). MS (FAB'3-NBA/LiCl); 438 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 573

Analogt eksempel 567 fremstilte man fra eksempel 572 "Eksempel 573".

<C>25H43NO3(405, MS (FAB, 3-NBA/LiCl), 412 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 574

1,0 g (2,45 mmol) kolsyre, 1,03 g (2,45 mmol) 3B-amino-7a,12a-dihydroksykolansyremetylester og 550 mg (4,07 mmol) hydroksybenzotriazol ble omrørt i 40 ml THF i 20 minutter ved romtemperatur. Efter avkjøling til 0°C ble det dryppet til 610 mg (2,96 mmol) dicykloheksylkarbodiimid i 10 ml THF og det hele ble omrørt videre i 12 timer ved romtemperatur. Man filtrerte fra faststoffet, dampet inn oppløsningsmidlet og kromatograferte resten over silikagel med CHCI3-.metanol 9:1.

Utbytte 1,2 g (60*) "Eksempel 574".

C4gH81N08(811), MS (FAB, 3-NBA/LiCl) : 818 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 575

530 mg (0,65 mmol) eksempel 574 ble omrørt i 10 ml etanol og 2 ml IM natriumhydroksydoppløsning i 18 timer ved romtemperatur. Efter tilsetning av vann ble alkoholen destillert av. Den vandige oppløsning ble surgjort med 1,3 ml 2M HC1. Bunnfallet ble sugd av og tørket og man oppnådde 510 mg (98*) "Eksempel 575".

<C>48H79N08(797), MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 804 (M+L1<+>).

Analogt eksemplene 574 og 575 oppnådde man eksemplene i tabell 61.

113

Analogt eksemplene 574 og 575 oppnådde man eksemplene i tabell 62.

Analogt eksemplene 574 og 575 oppnådde man eksemplene i tabell 63.

Analogt eksemplene 574 og 575 oppnådde man eksemplene i tabell 64.

Til en oppløsning av 15,0 g (31,5 mmol) 3p<->(2-azidoetoksy)-.7a-hydroksykolansyremetylester i 150 ml pyridin ble det ved 0"C dryppet til 25 ml (0,32 mol) metansulfonsyreklorid. Efter 3 timer ved romtemperatur helte man det hele på is og ekstraherte med eddikester. Efter tørking og inndamping av den organiske fase kromatograferte man over silikagel med cykloheksan:eddikester 2:1. Man oppnådde 13,8 g (79*) "Eksempel 600".

C28<H>47N3°6S (553), MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 560 (M+L1<+>).

EKSEMPEL 601

16,8 g (237 mmol) K02og 7,2 g (2,72 mmol) 18-krone-6 ble omrørt i 300 ml DMSO i 15 minutter ved romtemperatur. Ved 0°C ble 13,0 g (23,5 mmol) Eksempel 600 i 50 ml DMSO dryppet til. Efter ltø time ved romtemperatur avkjølte man igjen til 0"C, tilsatte langsomt mettet NaCl-oppløsning og surgjorde det hele med 2N HC1. Efter flere gangers ekstrahering med eddikester ble de organiske faser tørket og dampet inn. Råproduktet ble forestret i en av 130 ml metanol og 13 ml acetylklorid fremstilt oppløsning. Efter opparbeiding ble råproduktet kromatografert over silikagel med cyklo-heksan :eddikester.

Utbytte: 5,65 g (51*) "Eksempel 601".

C27H45N3°4(475), MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 482 (M+L1<+>).

EKSEMPEL 602

Analogt eksempel 567 fremstilte man fra eksempel 601 "Eksempel 602".

<C>27<H>47N04(449), MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 456 (M+L1<+>).

Analogt eksemplene 600 til 602 fremstilte man eksemplene i tabell 66. EKSEMPEL 610

Fra 1,21 g (2,69 mmol) Eksempel 602 og 1,0 g (2,45 mmol) kolsyre fremstilte man med 0,55 g (4,07 mmol) hydroksybenzotriazol og 0,61 g (2,96 mmol) dicyklokarbodiimid i henhold til den i eksempel 574 beskrevne metode 1,7 g (82*) "Eksempel 610" .

<C>51H85N08(839), MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 836 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 611

1,5 g (1,79 mmol) Eksempel 610 ble forsepet 1 henhold til den i eksempel 575 beskrevne metode til 1,14 g (77*) "Eksempel 611" .

<C>50<H>83N03(825), MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 832 (M+L1<+>).

Analogt eksemplene 610 og 611 fremstilte man eksemplene i tabell 67.

Analogt eksemplene 610 og 611 oppnådde man eksemplene 1 tabell 68.

Analogt- eksemplene 610 og 611 oppnådde man eksemplene i tabell 69. Analogt eksemplene 610 og 611 oppnådde man eksemplene i tabell 70.

Analogt eksemplene 610 og 611 oppnådde man eksemplene 1 tabell 71.

EKSEMPEL 661

Til 200 mg (0,25 mmol) Eksempel 575 og 0,052 ml (0,38 mmol) trietylamin i 30 ml THF ble det ved 0°C dryppet til klormaursyreetylester. Efter 15 minutter ved 0'c ble det dryppet til en oppløsning av 66 mg (0,88 mmol) glycin i 7,55 ml 0,1M NaOH og det hele ble omrørt i ytterligere 5 timer ved romtemperatur. Man tilsatte mettet natriumdihydrogen-f osf atoppløsning og ekstraherte tre ganger med THF. Efter tørking og inndamping av den organiske fase ble resten kromatografert over silikagel med CHCI3imetanolreddiksyre 16:4:1.

Utbytte 180 mg (94*) "Eksempel 661".

<C>50H82<N>2°9(854); MS (FAB, 3-NBA/LiCl): 861 (M+L1<+>)

Analogt eksempel 661 ble eksemplene i tabellene 61 - 71 overført til de tilsvarende glycinderivater.

EKSEMPEL 662

Til 300 mg (0,38 mmol) Eksempel 611 og 0,19 ml (1,38 mmol) trietylamin i 50 ml THF ble det ved 0°C dryppet til klormaursyreetylester. Efter 15 minutter ved 0°C tilsatte man en oppløsning av 300 mg (2,4 mmol) taurin i 12 ml IM NaOH. Efter 24 timer ved romtemperatur ble det hele opparbeidet som beskrevet i eksempel 661. Man oppnådde 200 mg (59*) "Eksempel 662" .

C52H88N2010S (932); MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 939 (M+Li<+>)

Analogt eksempel 662 ble eksemplene i tabellene 61 - 71 overført til de tilsvarende taurinderivater.

EKSEMPEL 663

1,0 g (1,84 mmol) Eksempel 137, 170 mg (0,91 mmol) 4,4'-dihydroksybifenyl og 400 mg (2,9 mmol) kaliumkarbonat ble omrørt i 20 ml DMSO 1 5 timer ved 60 °C. Man tilsatte vann og ekstraherte med eddikester. Efter tørking og inndamping av den organiske fase ble resten kromatografert over silikagel med cykloheksan:eddikester 1:4.

Utbytte 340 mg (34*) "Eksempel 663".

C66H98°12(1082); MS (FAB, 3-NBA/LiCl): 1089 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 664

Eksempel 663 ble forsepet til "Eksempel 664" i henhold til den i eksempel 663 beskrevne metode.

C64H94°12(1054); MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 1061 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 665

530 mg (1,16 mmol) 3-amino-7ot, 12a-dihydroksykolansyremetyl-esterhydroklorid, 600 mg (1,19 mmol) 7a,12a-diacetoksy-3-ketokolansyreroetylester og 180 mg (2,86 mmol) natriumcyanoborhydrid ble omrørt i 30 ml absolutt metanol i 24 timer ved romtemperatur. Man helte på vann, bragte pH-verdien til 9 med 0,1M NaOH og ekstraherte med eddikester. De organiske faser ble tørket og dampet inn. Kromatografl over silikagel med cykloheksan:eddikester:trietylamin 50:50:2 ga 360 mg (34*) "Eksempel 665".

C54H87N010(909): MS (FAB, 4-NBA/LiCl): 916 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 666

200 mg (0,22 mmol) Eksempel 665 ble oppvarmet i 5 ml etanol/10 ml 5M NaOH i 3 timer under tilbakeløp. Derefter ble alkoholen dampet inn, det hele surgjort med IM HC1 og det oppnådde bunnfall suget av og tørket. Man oppnådde 170 mg (97*) "Eksempel 666".

<C>4qH7gN08(797); MS (FAB, 3-NBA/LiCl ) ; 804 (M+L1<+>).

EKSEMPEL 667

1,0 g (1,98 mmol) 7a,12a-diacetoksy-3-ketokolansyremetyl-ester, 130 mg (0,98 mmol) 1,2-diaminoetan-dihydroklorid og 300 mg (4,8 mmol) natriumcyanoborhydrid ble omsatt ved den i eksempel 665 beskrevne metode. Man oppnådde 740 mg (71*) "Eksempel 667".

C58HqiN012(993); MS (FAB, 3-NBA/LiCl ); 1000 (M+L1<+>).

EKSEMPEL 668

200 mg (1,93 mmol) Eksempel 667 ble beskrevet som i eksempel 666. Man oppnådde 140 mg (86*) "Eksempel 668".

C50<H>84N2°8(84°); MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 847 (M+Li<+>).

Analogt eksemplene 667 og 668 oppnådde man eksemplene i tabell 72.

Eks. X MS (FAB, 3-NBA/LiCl eller LiJ)

669 -(CH2)3- C51<H>86N208(854); 861 (M+L1<+>) 670 -(CH2)6- C54<H>92<N>208(896); 903 (M+L1<+>) 671 -(CH2)12- C60<E>104N2O8(980); 987 (M+L1<+>) 672 -(C<H>2)2-0-(CH2)2- C52<H>88N209(884); 891 (M+L1<+>)

EKSEMPEL 673

4,0 g (9,8 mmol) kolsyre, 1,0 g (5 mmol) 1,12-diaminododecan og 2,46 g (10 mmol) 2-etoksy-l-etoksykarbonyl-l,2-dihydro-kinolin ble oppvarmet i 3 timer i 80 ml toluen under tilbakeløp. Oppløsningsmidlet ble dampet inn og resten kromatografert over silikagel med kloroformrmetanol 6:1.

Utbytte 3,0 g (63*) "Eksempel 673".

C60<H>104N2°2(980); MS (FAB, 3-NBA/LiCl); 987 (M+L1<+>)

Analogt eksempel 673 oppnådde man eksemplene i tabell 73.

EKSEMPEL 678

2,2 g (0,055 mol) 60 *-ig natriumhydridsuspensjon ble under argon satt til 150 ml tørr metanol. Dertil ble det dråpevis og under avkjøling satt 9 ml (0,055 mol) cyanmetanfosfonsyre-dietylester i 50 ml metanol. Efter en time ved romtemperatur tilsatte man 20,7 g (0,05 mol) 678 A i 300 ml metanol og det hele ble omrørt under DC-kontroll i 1-2 timer. Blandingen ble dampet inn kold og så fordelt mellom vann og diklormetan. Éfter separering ekstraherte man med diklormetan, vasket den organiske fase, tørket det hele og dampet inn. Resten ble renset ved kromatografi over S102-

Utbytte 17,5 g (82*) 678; MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 434 (M+L1<+>)

EKSEMPEL 679

Analogt eksempel 678 fra 679 A.

Utbytte 49*

MS(FAB , 3-NBA, LiCl); 434 (M+L1<+>)

Man oppnår efter kromatografi 1 43 *-ig utbytte en dobbelt-bindingsisomert produkt 679 B med samme molekylvekt og som så ved den nedenfor beskrevne hydrering førte til det samme produkt som 679.

EKSEMPEL 680

15 g (0,035 mol) Eksempel 678 ble opplest i 500 ml metanol og det hele ble hydrert under tilsetning av 5 g 10 *—ig palladium-kull ved romtemperatur i en rystegås. Man separerte katalysatoren, dampet inn og kromatograferte resten på SiC<2. Utbytte. 13,7 g (91*) 680 (3a-isomer efter analyse av 684).

MS (FAB, 3-NBA, LiCl); 436 (M+L1<+>).

EKSEMPEL 681

Analogt 680 fra 679.

Ltbytte 85*

MS (FAB, 3-NBA, LiCl); 436 (M+Li<+>)

(3a-isomer efter angivelse av 685)

EKSEMPEL 682

12 g (0,028 mol 680 ble oppløst i 300 ml metanol og hydrert under tilsetning av 30 ml konsentrert ammoniakkoppløsning og 3,5 g 5* rhodium på AI2O3ved 20 bar og romtemperatur i 24 timer. Efter separering av katalysatoren, inndamping og kromatografi av resten over Si02oppnådde man 682.

Utbytte 9,8 g (81*)

MS (FAB, 3-NBA, LiCl); 440 (M+L1<+>), 434 (M+H<+>) (3a-isomer efter analyse a<y>684).

EKSEMPEL 683

Analogt 682 fra 681.

Utbytte 6,1 g (67*)

MS (FAB, 3-NBA, LiCl); 440 (M+Li<+>) 434 (M+H<+>) (3a-isomer efter analyse av 685).

EKSEMPEL 684

15 g (0,035 mol) 678 ble oppløst i 50 ml metanol og hydrert under tilsetning av 50 ml konsentrert ammoniakkoppløsning og 4 g 5* rhodium på AI2O3ved 25 bar og romtemperatur i 24 timer. Efter opparbeiding som ved 682 oppnådde man et råprodukt som ble renset ved kromatografi på S102med diklormetancmetanol:konsentrert ammoniakkoppløsning 100:15:5. Man oppnådde 6,4 g (42*) mindre polart 3P-684 og 4,2 g (27,6*) polart 3a-684.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 440 (M+Li<+>), 424 (M+H<+>).

Tynnsjiktkromatografisk sammenligning med 682 ga identitet med 3a-684 og forskjell til 3P-684.

EKSEMPEL 685

Analogt 684 fra 679.

Utbytte 35* (mindre polart) 3P-685 og 29* (polart) 3a-685.

DC-sammenligning med 684 ga identitet med 3a-685.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl); 440 (M+L1<+>), 434 (M+H<+>).

EKSEMPEL 686

899,4 mg (2 mmol) amin 678 ble oppløst i 15 ml dioksan:vann 2:1 og under iskjøling ble det tilsatt 5 ml IN NaOH. Dertil satte man ved 0°C 480 mg (2,2 mmol) pyrokolensyre-di-tert-butylester og det hele ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur. Efter ferdig omsetning ble dioksan fjernet under vakuum, den vandige fase oversjiktet med eddikester og det hele surgjort under isavkjøling med fortynnet KHSO4-OPPI0S-ning til pH 2..Det hele ble ekstrahert nøytralt, tørket, dampet inn og resten renset ved kroinatografi over S102-Utbytte 792 mg (72*) Eksempel 686.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl); 556 (M+L1<+>).

EKSEMPEL 687

2,75 g (5 mmol) 686 ble oppløst i 20 ml metanol og omrørt med 2 ml 2N NaOH over natten ved romtemperatur. Det hele ble fortynnet med vann, metanolen fjernet under vakuum og det hele surgjort ved dråpevis tilsetning av KHSO^oppløsning til bunnfallsdannelse. Det hele ble sugd av og resten filtrert over Si02-

Utbytte 1,79 g (67*) 687; MS (FAB, 3-NBA, LiCl); 543 (M+L1<+>).

EKSEMPEL 688

1,35 g (3 mmol) 686 A ble oppløst i 50 ml eddikester og det ble tilsatt 0,5 ml trietylamin. Dertil ble det satt 0,85 g 1,2-dihydro-2-etoksykinolin-1-karboksylsyreetylester (EEDQ) og 1,6 g (3 mmol) 687 og det hele ble omrørt i 4-5 timer under tilbakeløp. Efter ferdig reaksjon fortynnet man eddikester, vasket med mettet kaliumhydrogensulfatoppløsning og vann, tørket, dampet inn og kromatograferte resten over Si02.

Utbytte 2,46 g (85*) 688.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl); 974 (M+L1<+>).

EKSEMPEL 689

2 g (2,07 mmol) 688 forsepes i 20 ml metanol med 2 ml 2N NaOE som beskrevet under 687.

Utbytte 1,86 g (84*) 689.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 960 (M+Li<+>)

Analogt reaksjonsfølgen 686 A -+ 686 -♦ 687 -♦ 688 -» 689 fremstilles følgende eksempler:

EKSEMPEL 690 fra 682

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 944 (M+LI<+>)

EKSEMPEL 691 fra 683

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 944 (M+L1<+>)

EKSEMPEL 692

30 g (0,067 mol) 692 A oppløses ill metanol og hydreres analogt eksempel 684. Den kromatografiske separering av råproduktet gir ved siden av hovedproduktene 1,28 g (4,3*) 692.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 889 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 693

1,2 g (1,36 mmol) 692 oppløses i 10 ml metanol og forsepes med 1 ml 2N NaOH ved omrøring over natten. Man fortynner med vann, fjerner metanol under vakuum og feller ut produktet ved tilsetning av 2N HC1. Råproduktet renses ved søylefiltrering. Utbytte 0,96 g (83*) 693.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 861 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 694

449 (1 mmol) 686 A oppløses i 15 ml tørr metanol. Dertil settes 420 mg (1 mmol) 694 A og 80 mg (1,3 mmol) natriumcyanoborhydrid og man omrører over natten ved romtemperatur. Derefter dampes inn, resten fordeles mellom vann og diklormetan og resten av den organiske fase renses ved kromatografi oy-er S102-

Utbytte: 450 mg (53*) 694.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 861 (M+L1<+>).

EKSEMPEL 695

200 mg (0,23 mmol) 694 oppløses i 5 ml metanol og forsepes med 0,5 ml 2N NaOH som beskrevet under 693.

Utbytte: 180 mg (95*) 695.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 823 (M+Li<+>), 827 (M+H<+>).

EKSEMPEL 696

4,49 mg (1 mmol) 686 A settes det i 30 ml tørr eddikester 0,15 ml trietylamin, 273 mg (1,1 mol) EEDQ og 408 mg (1 mmol) kolsyre og det hele oppvarmes i 4 timer til tilbakeløp. Efter ferdig omsetning fortynner man med ca. 100 ml eddikester, vaskes med KHSO^oppløsning og renser resten av den organiske fase ved kromatografi.

Utbytte: 597 mg (71*) 696.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 847 (M+L1<+>).

EKSEMPEL 697

500 mg (0,6 mmol) 696 forsepes i 15 ml etanol med 1,5 ml 2N NaOH som beskrevet under 693.

Utbytte: 452 mg (91*) 697.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 833 (M+L1<+>).

EKSEMPEL 698

413 mg (0,5 mmol) 697 oppløses i 3-5 ml tørr metanol og dertil settes en ekvivalent av en IM oppløsning av NaOH i metanol. Ved tilsetning av tørr eter felles natriumsaltet 698 ut som så suges av og tørkes.

Utbytte: 390 mg (92*) 698

MS (FAB, 3-NBA): 849 (M+H<+>).

Analogt reaksjonsfølgen 686 A -» 696 -♦ 697 fremstilles følgende eksempelstoffer (699 til 713).

EKSEMPEL 704

fra kenodesoksykolsyre + 682

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 801 (M+L1<+>).

EKSEMPEL 705

fra ursodesoksykolsyre + 683.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 801 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 706

fra ursodesoksykolsyre + 682

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 801 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 711

fra kolsyre + 3P-684.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 817 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 712

fra kolsyre + 3P-685.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 817 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 713

fra ursodesoksykolsyre + 3P-685. MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 801 (M+L1<+>). EKSEMPEL 714

446 mg (1 mmol) 714 A forsepes i 40 ml etanol med 2 ml halvkonsentrert natronlut ved omrøring over natten. Man fortynner med vann, fjerner etanol under vakuum og feller ut 714 ved surgjøring med fortynnet saltsyre. Produktet suges av, vaskes med vann og tørkes.

Utbytte: 420 mg (97*).

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 438 (M+L1<+>).

EKSEMPEL 715

449 mg (1 mmol) 686 A oppløses i 30 ml tørr THF og dertil settes 0,14 ml trietylamin og 1,1 mol EEDO. Dertil settes 432 mg (1 mmol) 714 og det hele oppvarmes i 6 timer til tilbake-løp. Efter ferdig reaksjon suges det hele av, tas opp med eddikester og vaskes med KHSO^oppløsning og vann. Resten fra den organiske fase renses kromatografisk. Man oppnår 587 mg (68*) 715.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 870 (M+L1<+>).

EKSEMPEL 716a

2 g (2,3 mol) 715 hydreres i 50 ml metanol og 5 ml konsentrert NE^-oppløsning med 0,3 g 5 *-ig rhodium på AI2O3ved 20 bar og romtemperatur i 24 timer. Man suger av katalysatoren, damper inn og renser resten kromatografisk.

Utbytte: 1,5 g (75*) 716.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 874 (M+L1<+>).

EKSEMPEL 716b

688 -» 716

484 mg (0,5 mmol) 688 settes til en under avkjøling fremstilt blanding av 25 ml metanol i 1,5 ml acetylklorid og omrøres ved romtemperatur i 2 timer (reaksjonskontroller ved tynnsjiktskromatografi (DC)). Efter ferdig reaksjon nøytrali-seres det hele med konsentrert NB^-oppløsning, dampes inn under vakuum hvorefter resten renses kromatografisk over Si02. Man oppnår 247 mg (58*) 716 i henhold til DC og MS identisk med den under a) fremstilte substans.

EKSEMPEL 717

1,2 g (1,38 mmol) 716 oppløses i 20 ml metanol og forsepes med 2 ml halvkonsentrert natronlut under omrøring over natten. Man fortynner med vann, fjerner metanolen under vakuum og feller ut aminosyre 717 ved forsiktig surgjøring. Bunnfallet suges av, vaskes med vann og tørkes.

Utbytte: 1,1 (93*).

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 860 (M+L1<+>).

Analogt reaksjonsfølgen (714 A) -♦ 714 -♦ 715 716 -♦ 717 fremstilles følgende eksempelsubstanser (718 - 725).

EKSEMPEL 724

432 mg (0,5 mmol) 715 forsepes 1 15 ml metanol med 1,5 ml 12N NaOH som under 717.

Utbytte: 318 mg (75*) 724.

MS (FAB, 3-NBA, L1C1): 856 (M+L1<+>).

Analogt reaksjonsfølgen 714 -» 715 -> 724 fremstilles følgende eksempelsubstanser (725 - 729). EKSEMPEL 730

2,1 g (4 mmol) 730 A oppvarmes i 50 ml tørr THF med 0,6 ml trietylamin, 1,1 g (4,4 mmol) EEDQ og 1,64 g (4 mmol) kolsyre I 8 timer under tilbakeløp. Efter ferdig reaksjon dampes det hele inn, tas opp med eddikester hvorefter oppløsningen vaskes med KHSO^oppløsning og vann og resten av den organiske fase renses kromatografisk.

Utbytte: 2,48 g (68*) 730.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 919 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 731

2 g (2,2 mmol) 730 forsepes i 30 ml metanol med 3 ml 2N NaOH som beskrevet under 724.

Utbytte: 168 g (85*) 731.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 905 (M+L1<+>).

Analogt reaksjonsfølgen 730 A -» 730 - > 731 fremstilles følgen eksempelsubstanser (732 - 734).

EKSEMPEL 735

3,1 g (7,4 mmol 735 A blir det 1 30 ml isopropanol under tilbakeløp satt en oppløsning av 2,33 g hydroksylamin-hydroklorid og 4,57 g natriumacetat i 10 ml vann og det hele

1DB

oppvarmes under tilbakeløp i 4 timer. Efter ferdig reaksjon tilsettes vann, isopropanol fjernes delvis under vakuum og det hele rystes ut med mye diklormetan. Resten av den organiske fase renses kromatografisk.

Utbytte: 2,7 g (84*) 735.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 442 (M+L1<+>), 436 (M+H<+>).

EKSEMPEL 736

2 g (4,6 mmol) 735 hydreres i 50 ml metanol med 200 mg 10

*—ig palladium-på-trekull ved 20 bar H2og romtemperatur i 24 timer. Man separerer fra katalysatoren, damper inn og renser resten kromatografisk.

Utbytte: 1,56 g (80*) 736.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 428 (M+Li<+>), 422 (M+H<+>).

736 er i henhold til DC (Si02; diklormetan:metanol konsentrert NH3~oppløsning 100:15:5) ikke identisk med det 33-isomere amin.

EKSEMPEL 737

842 mg (2 mmol) oppvarmes i 50 ml tørr THF med 0,15 ml trietylamin, 2,2 mmol EEDQ og 820 mg (2 mmol) kolsyre i 6 timer under tilbakeløp. Man damper det hele inn, tar opp i

eddikester og ryster ut med KHSC^-oppløsning og vann og renser resten av den organiske fase kromatograf!sk.

Utbytte: 926 mg (57*).

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 819 (M+Li<+>).

EKSEMPEL 738

200 mg (0,25 mmol) 737 forsepes i 15 ml metanol med 1,5 ml halvkonsentrert NaOH som beskrevet under 724.

Utbytte: 162 mg (82*) 738.

MS (FAB, 3-NBA): 798,6 (M+H<+>).

Analogt reaksjonsfølgen 735 A -> 735 -» 736 - 737 738 fremstilles følgende eksempelsubstanser. EKSEMPEL 743 Til 1 g kolsyre (2,45 mmol) settes i 15 ml tørr THF ved 0°C 4 ekvivalenter trifluoreddiksyreanhydrid og det hele omrøres i 2 timer ved romtemperatur. Under isavkjøling tilsettes så 1,04 g (2,01 mmol) kolsyrebenzylester i THF og det hele omrøres ved romtemperatur over natten. Under isavkjøling tilsettes ca. 2,5 ml konsentrert NH3~oppløsning og det hele omrøres flere timer under DC-kontroll. Efter ferdig reaksjon dampes det hele sterkt inn koldt og resten fordeles mellom mye eter og NaHC03-oppløsning. Den organiske fase vaskes med NaHC03-oppløsning og vann, dampes inn og resten renses kromatograf i sk.

Utbytte: 1,14 g (64*) 743.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 896 (M+H<+>).

EKSEMPEL 744

1 g (1,12 mmol) 743 hydreres 1 10 ml THF med 200 mg 10 *-ig palladium-på-trekull i en rystegås ved romtemperatur. Efter ferdig reaksjon separeres katalysatoren fra, det hele dampes inn og resten renses kromatografisk.

Utbytte: 828 mg (92*) 744.

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 806 (M+L1<+>).

Analogt reaksjonsfølgen 743 A -» 743 -♦ 744 fremstilles følgende eksempelsubstanser (745 - 747).

EKSEMPEL 747

MS (FAB, 3-NBA, LiCl): 806 (M+Li<+>)

fra 3-P-OH-kolsyrebenzylester + kolsyre.

EKSEMPEL 748

826 mg (1 mmol) 707 og 1,4 mmol EEDQ oppløses i 8 ml tørr renset dimetylformamid hvorefter 0,18 ml trietylamin og 140 mg (1 mmol) taurin tilsettes. Oppløsningen oppvarmes i 15 minutter til 90°C. Efter avkjøling tilsettes 40 ml tørr eter. Produktfellingen kompletteres ved henstand over natten i kjøleskap. Oppløsningen dekanteres, bunnfallet vaskes med eter, suges av og tørkes i luft. Produktet oppløses i 5 ml 0,2N metanolisk NaOH, til oppløsningen settes 40 ml tørr eter og det hele omrøres i en time under isavkjøling. Det dannede bunnfall suges av og tørkes i eksikator. Ytterligere rensing skjer ved reversfasekromatografi .

Utbytte: 806 mg (84*) 748.

MS (FAB, 3-NBA): 956 (M+H<+>).

Analogt reaksjonsfølgen 707 748 fremstilles følgende eksempelsubstanser.

Claims (2)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av dimere gallesyrederivater med den generelle formel I:

der Gl er en forbindelse med den generelle formel (II)

der Y har en fri valens for binding av gruppen X eller har følgende betydning -OL, -NHL, -NL2, en over aminogruppen bundet aminosyre eller aminosulfon-syre som for eksempel

og deres (C^_4)-alkylestre og alkali- og jordalkali-salter, og -OKa> hvorved Ka betyr et kation som et alkali- eller jordalkalikation, eller også et kvaternaert ammoniumion, og hvorved L betyr H, en mettet eller umettet, eventuelt forgrenet ^^.^q"alkylrest, en C3_g-cykloalkylrest, en fenylrest som eventuelt er substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, C1_4-alkyl eller C1_4~alkoksy, en benzylrest som eventuelt er substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, C^_4~alkyl eller C^_4~alkoksy, og R<6>betyr metyl, isopropyl, isobutyl, 2-butyl, benzyl, 4-hydroksy-benzyl, hydroksymetyl, hydroksyetyl, H3CSCH2CH2-, H02CCH2-, H02CCH2CH2-. R<*>betyr en fri valens for binding av gruppen X eller H, en mettet eller umettet, eventuelt forgrenet C^^-alkylrest, en C3_g-cykloalkylrest, en fenylrest som eventuelt er substituert med F, Cl, Br, C1_4~alkyl eller C1-4-alkoksy, -NE3<+>, -0P03", en benzylrest som er usubstituert i kjernen eller substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, C1_4~alkyl, C1_4-alkoksy, -NH3<+>, -0PC>3~ eller fenyl, som i sin tur kan være substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, C1_4-alkyl, C^-alkoksy, -NB3<+>, -0P03", en bifenylmetylrest som eventuelt kan være substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, C1_4~alkyl, C1_4~alkoksy, -NH3<+>, -OPO3-, en trifenylmetylrest som eventuelt kan være substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, C1_4-alkyl, ci— ±~ alkoksy, -NH3<+>, -0P03~, en 1- eller 2-naftylmetylrest som eventuelt er substituert en til tre ganger med F, Cl, Br,<C>1_4~alkyl, c1_4_ alkoksy, -NH3<+>, -0P03<_>, en 9-fluorenylrest som eventuelt kan være substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, C1_4-alkyl, C1_4~alkoksy, en rest

hvorved L har den ovenfor angitte betydning, R<2>til R^, hvorved R<2>og R<3>henholdsvis R<4>og R^ sammen betyr oksygenatomet i en karbonylgruppe, enkeltvis og uavhengig av hverandre betyr H, OT, -ST, -KHT,

hvorved L har den ovenfor angitte betydning og T har betydningen av L eller en fri valens for binding av gruppen X, med den forutsetning at det kun utgår en fri valens for binding av gruppen X fra Gl, X betyr en enkeltbinding eller en gruppe med den generelle formel (III)

hvorved A er en rett eller forgrenet, mettet eller umettet alkylenkjede og kjeden eventuelt kan være avbrutt av -0-, -S- eller arylen, spesielt fenylen, hvorved bindingen skjer over

og kjeden til sammen omfatter 2 til 12 og fortrinnsvis 2 til 6 kjedeledd, B betyr en rett eller forgrenet, mettet eller umettet alkylenkjede og kjeden eventuelt er avbrutt av -0-, -S- eller arylen, spesielt fenylen, hvorved bindingen skjer over

og kjeden til sammen har 2 til 18 og fortrinnsvis 2 til 126 kjedeledd, Li, L2og L3er like eller forskjellige og har betydningen av L samt g er 0 til 5, r er 0 eller 1, s er 0 eller 1 og t er 0 eller 1, og G2 betyr en forbindelse med den generelle formel (IV)

der Y og R<1>har den under Gl angitte betydning samtR<7>tilR10, hvorvedR7 og R<8>henholdsvis R<9>ogR10 sammen betyr oksygen i en karbonylgruppe, enkeltvis og uavhengig av hverandre betyr

hvorved L og T har den under Gl angitte betydning, likeledes med den begrensning at det fra G2 totalt kun går ut en fri valens for binding av gruppen X,karakterisert vedat man a) for fremstilling av forbindelser der X betyr en enkeltbinding, omsetter egnet, reaksjonsdyktige former av Gl som definert ovenfor med G2 som definert ovenfor i henhold til i og for seg kjente metoder, eller b) for fremstilling av forbindelser der X har formel III som definert ovenfor, a) omsetter reaksjonsdyktige former av Gl-X der Gl er som definert ovenfor, med G2 som definert ovenfor; eller e) omsetter reaksjonsdyktige former av G2-X der G2 er som definert ovenfor, med Gl som definert ovenfor, i henhold til i og for seg kjente metoder, eller c) fremstiller forbindelser med den generelle formel (I) (G1-X-G2) fra Gl-Xl og G2 der Gl og G2 er som definert ovenfor, i henhold til kjente metoder eller fra Gl-Xl og G2-X2 er X oppstår fra XI og X2 ved dannelse av en kovalent binding, spesielt innenfor en kondensasjons-eller substitusjonsreaksjon.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av forbindelser med den generelle formel (I) der forbindelsen av restene Gl skjer gjennom restene C24 i ring D over X til en av posisjonene C3 i ring A, C7 i ring B eller C12 i ring C i resten G2,karakterisert vedat man går ut fra de tilsvarende utgangsmaterialer.